Evaluering av Arena Beredskap Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Arena Beredskap Sluttevaluering av Arena-prosjekt"

Transkript

1 Evaluering av Arena Beredskap Sluttevaluering av Arena-prosjekt

2 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita Kristiansand Norge Telefon: (+47) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av Arena Beredskap Sluttevaluering av Arena-prosjekt Kunnskapsparken Bodø Prosjektperiode: Januar mars 2012 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: André Flatnes André Flatnes, Harald Furre og Tor Borgar Hansen Arena Beredskap ble etablert som et Arena-prosjekt i 2008, som klyngeorganisasjon for en komplett industriell klynge innenfor oljevernutstyr og beredskap. I denne rapporten evalueres resultatene av Arena Beredskap ut fra prosjektets egenformulerte målsetninger og målsetningene for Arena-programmet. Oxford Research AS 3

4 Forord Prosjektet Arena Beredskap blir gjennomført i perioden I henhold til programbeskrivelsen for Arenaprogrammet skal det gjennomføres en ekstern evaluering ved avslutningen av prosjekter. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å gi innspill til en eventuell videreføring av samarbeidsarenaen utenfor Arena-programmet, samt å bidra til læring på programnivå. Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon og regional utvikling. Denne evalueringen har vært gjennomført i perioden januar til mars Vår tilnærming har vært å benytte kvalitative og kvantitative metoder for å analysere Arena-prosjektets måloppnåelse og resultater. Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker André Flatnes, mens senioranalytiker Tor Borgar Hansen og administrerende direktør Harald Furre har bistått i og kvalitetssikret arbeidet. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med seniorrådgiver Rune Finsveen i Kunnskapsparken Bodø, som er prosjektleder for Arena Beredskap. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og alle som har respondert på det utsendte spørreskjemaet. Til sammen er det en lang rekke personer som har bidratt med informasjon og synspunkter som evalueringen bygger på. Kristiansand, mars 2012 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...7 Kapittel 2. Bakgrunn og metode Beskrivelse av Arena-programmet Arena-programmets målsetninger Evalueringens bakgrunn og formål Evalueringsmetode Litteraturstudie Intervjuer Spørreskjema Rapportens oppbygning Kapittel 3. Beskrivelse av Arena Beredskap Om Arena Beredskap Omstilling og utvidelse av prosjektet Formulerte målsetninger Gjennomførte aktiviteter Innovasjon Markeds- og rammebetingelser Kompetanseutvikling Internasjonalisering Nettverksbygging og synliggjøring Videreføring av samarbeidet Kapittel 4. Budskapet fra intervjuene Implementering av Arena Beredskap Klyngeutvikling Kritisk masse Møteplasser og nettverksbygging Tillitsfulle relasjoner Forankring Synliggjøring Prosjektorganisasjonen Satsingsområder Innovasjon Markeds- og rammebetingelser Kompetanseutvikling...22 Oxford Research AS 5

6 4.3.4 Internasjonalisering Videreføring av nettverket Kapittel 5. Medlemmenes vurdering av Arena Beredskap Måloppnåelse for Arena Beredskap Bedriftene/institusjonenes deltakelse i Arena Beredskap Prosjektledelsens funksjon Kapittel 6. Vurdering av Arena Beredskap Vurdering av grad av måloppnåelse Overordnet vurdering Tabelliste Tabell 1: Informanter Tabell 2: Medlemmer i Arena Beredskap Tabell 3: Aktiviteter i Arena Beredskap Tabell 4: Innovasjons- og kompetanseprosjekter initiert gjennom Arena Beredskap. Beløper i mill. kroner Tabell 5: Deltakelse i Arena Beredskap Tabell 6: Møteplasser i Arena Beredskap Tabell 7: Vurdering av grad av måloppnåelse for egenformulerte målsetninger Tabell 8: Vurdering av grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsetninger Figurliste Figur 1: Klynge, klyngeprosjekt og klyngetiltak... 9 Figur 2: Grad av måloppnåelse for egenformulerte målsetninger Figur 3: Grad av måloppnåelse for Arena-programmets målsetninger Figur 4: Utvikling av relasjoner Figur 5: Utvikling av kunnskap Figur 6: Viktigheten av Arena Beredskap for egen bedrift/institusjon Figur 7: Innfrielse av forventninger Figur 8: Nytte av Arena Beredskap Figur 9: Samarbeidsklima Figur 10: Forankring av deltakelse Figur 11: Prosjektledelsens rolleutøvelse Figur 12: Vurdering av prosjektledelsens funksjon Figur 13: Tilfredshet med prosjektledelsen Oxford Research AS

7 Kapittel 1. Sammendrag Om Arena Beredskap Arena Beredskap er et nettverkssamarbeid for bedrifter og institusjoner involvert i beredskap mot akutt forurensing. De deltakende aktørene representerer en industriell klynge innenfor oljevernutstyr og beredskap mot akutt forurensning. Om evalueringen I denne rapporten evalueres resultatene av Arena Beredskap ut fra prosjektets egenformulerte målsetninger og målsetningene for Arena-programmet. Data er innhentet gjennom dokumentstudier, intervjuer med sentrale aktører og en spørreundersøkelse til medlemsaktørene. Resultater av Arena Beredskap Arena Beredskap kan vise til stor grad av måloppnåelse for både de egenformulerte målsetningene og målsetningene for Arena-programmet. Arena Beredskap er preget av turbulensen som oppsto i det første driftsåret. I denne prosessen stoppet prosjektet opp og kom ikke virkelig i gang igjen før halvveis ut i den opprinnelige treårs-perioden for Arena-prosjektet. Evaluator mener det med hensikt kan skilles mellom disse to periodene i prosjektet. Arena Beredskap kan bokføre resultatene hva angår konkrete aktiviteter i form av for eksempel innovasjonsprosjekter, oljevernkurs og messedeltakelse i den tidlige fasen. Når det gjelder den klyngeutviklende funksjonen, som innebærer etablering av nettverk og tillitsfulle relasjoner, så begynte prosjektet i hovedsak denne prosessen på nytt med den nye medlemsporteføljen. Arena Beredskap har vært utløsende for gjennomføringen av flere innovasjonsprosjekter. Forstudier og forprosjekter støttet av Arena Beredskap er etablert gjennom prosjektinitieringsmøter i partnerskapet. Bredden i bedriftsporteføljen har gjort det utfordrende å etablere et innovasjonsprosjekt som hele Arena Beredskap kunne samle seg om. Næringen har en spesiell markedssituasjon, med kun to innkjøpere i det nasjonale markedet. Aktiviteten innenfor satsingsområdet er karakterisert av utfordringer ved å få kundene i tale og å få tydelige bestillinger og dermed skape forutsigbarhet for næringsaktiviteten. Innen kompetanseutvikling er det gjennomført kurs, bistand til sertifiseringer og støtte til etablering av et studium i Internasjonal beredskap. De aller fleste av partnerne i Arena Beredskap har i større eller mindre grad deltatt i aktivitetene under dette satsingsområdet. Aktiviteten innen satsingsområdet internasjonalisering inkluderer deltakelse på messer, gjennomføring av studieturer og gjennomføring av et hjemhentingsprosjekt. Prosjektet kan vise til gode resultater på dette feltet. Gjennom Arena Beredskap har bedriftene lyktes i å bli mer internasjonale. Møteplassene i prosjektet har vært tilfredsstillende i omfang og innhold. Prosjektet har medført etablering av bilaterale relasjoner mellom bedrifter. Mot slutten av prosjektperioden er det etablert et godt og tilfredsstillende tillitsnivå mellom medlemmene i partnerskapet, og det er oppslutning om ideen om at samarbeid er hensiktsmessig som utviklingsstrategi. Det har i prosjektet vært fokus på å involvere bedriftene og FoU-aktørene og forankre aktiviteten blant partnerne, men det er naturlig at aktivitetsnivået varierer noe mellom medlemmene. I sum er det et stort antall personer som har deltatt i innovasjonsprosjektene, på kurs, i sertifiseringer, etc. Arena Beredskap er generelt godt forankret i ledelsen i de deltakende bedriftene, men for enkelte bedrifter går ikke forankringen dypere i organisasjonene. Prosjektet har møtt utfordringer når det gjel-der å aktivisere FoU-aktører. Bedriftene profilerer seg i noen grad som medlemmer av Arena-prosjektet. Prosjektorganisasjonen, som omfatter styringsgruppen, prosjekteier og prosjektledelsen, har fungert godt. Styringsgruppen og prosjekteier har vært aktiv og styrende, og fungert som strategiske ressurser for prosjektet. Prosjektledelsen i Kunnskapsparken Bodø har ledet prosjektet på en kompetent måte. Mot slutten av 2011 og tidlig i 2012 har exit-strategi vært på agendaen både i styringsgruppen og på nettverkssamlinger. Bedriftene slutter opp om samarbeidet, de viser engasjement og de ønsker å videreføre samarbeidet i en eller annen form. Oxford Research AS 7

8 Kapittel 2. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. Delmål Programmets engasjement i Arena-prosjekter skal resultere i: 1. Økt internt og eksternt samspill 2.1 Beskrivelse av Arena-programmet Arena-programmet tilbyr faglig og finansielle støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller kan representere mer umodne relasjoner mellom bedrifter og relaterte kunnskaps- og utviklingsaktører. Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke miljøenes evne til innovasjon, dette gjennom å etablere et sterkere og mer dynamisk samspill mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige aktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping. Samarbeidet skal være langsiktig og målrettet, men samtidig være bredt orientert mot å forsterke innovasjonssamarbeidet, den internasjonale orienteringen, tilgangen på kompetanse, nyetableringer, m.m. Arena-programmet støtter ordinært hovedprosjekter i en treårs periode, men kan forlenge perioden med ytterligere to år når det er særskilte grunner for det. Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Programmet godkjenner nye prosjekter med grunnlag i åpne utlysninger, faste utvelgelseskriterier og -prosedyrer. Programmet har en nær dialog med det regionale virkemiddelapparatet, som har ansvaret for å støtte utviklingen av nye prosjektinitiativ, gjennom forstudier og forprosjekter Arena-programmets målsetninger Arena-programmet har følgende hoved- og delmål, jf. programbeskrivelsen: Hovedmål Arena skal styrke regionale næringsmiljøers evne til innovasjon og verdiskaping gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det offentlige. 1 Programbeskrivelse for Arena-programmet, Faste, organiserte samarbeidsfora og møteplasser. Økt tillit og reduserte barrierer for samarbeid mellom deltakerne. Nye eller forsterkede relasjoner med eksterne aktører, nasjonalt og internasjonalt. 2. Mer innovative og samarbeidsorienterte bedrifter Samarbeidsgrupperinger med innovasjon som formål. Konkrete innovasjonsprosjekter basert på samarbeid mellom flere aktører. Deltakerbedrifter med høyere innovasjonsevne og -aktivitet. 3. Mer næringslivsorienterte FoU- og utdanningsmiljøer Økt engasjement fra FoU-miljøene i utviklingsprosesser og -prosjekter. Økt engasjement fra utdanningsinstitusjoner for å bidra til langsiktig tilgang på kvalifisert personell. Programmets samlede virksomhet skal i tillegg resultere i: 4. Økt forståelse i nærings- og kunnskapsmiljøer og hos offentlige utviklingsaktører for betydningen av langsiktig samarbeid Konkrete samarbeidsinitiativ og prosesser inspirert av erfaringer og arbeidsmetodikk fra Arenaprogrammet. 5. Økt kompetanse og engasjement fra policy- og virkemiddelaktørenes side Økt kunnskap om innretningen av offentlige stimuleringstiltak. Økt samspill mellom relaterte og komplementære offentlige virkemidler. Økt fokus på klyngeutvikling i innovasjons- og regionalpolitikken. 8 Oxford Research AS

9 2.2 Evalueringens bakgrunn og formål Arena Beredskap avsluttet i 2011 sin ordinære treårsperiode som Arena-prosjekt og i samsvar med programbeskrivelsen ønskes det nå utført en ekstern evaluering. Hensikten med evalueringen er å bidra til læring på prosjektnivå og programnivå. Evaluators konseptuelle forståelse av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt for: Aktiviteter i Arena Beredskap og dets hovedaktører (næringen, FoU, offentlig sektor) Prosesser som er blitt igangsatt av Arena Beredskap Resultatene som er oppnådd i Arena Beredskap Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut fra Arena Beredskaps egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet. I en sluttevaluering av et Arena-prosjekt er det hensiktsmessig å skille mellom klyngen som sådan, klyngeprosjektet og klyngetiltaket. Klyngen som sådan er konsentrasjonen av bedriftene og institusjonene i en bestemt næring eller verdikjede i et begrenset geografisk område. Det må være relasjoner og interaksjon mellom aktørene for at det skal være relevant å benytte klyngebetegnelsen. Klyngeprosjektet er de organiserte klyngeaktivitetene, og klyngetiltaket, i dette tilfellet Arena-programmet, er det offentlige virkemiddelet for å stimulere klyngeutvikling. I denne evalueringen er det effekten av klyngetiltaket som måles. Klyngetiltaket vil primært styrke klyngeprosjektet og gjøre den i stand til å iverksette flere og bedre aktiviteter for klyngen. Det er denne aktiviteten som kartlegges i evalueringen, og ikke aktivitetens videre effekt på verdiskapning. Klyngeprosjekter er gjerne blitt opprettet som en konsekvens av en innvilget søknad til Arena-programmet, slik at effekten av klyngetiltaket og klyngeprosjektet er identisk. I enkelte tilfeller har et operativt klyngeprosjekt mottatt støtte fra Arenaprogrammet. I slike tilfeller ønsker man kun å måle effekten av tiltaket, ikke prosjektets totale effekt, men dette er i praksis vanskelig. Reelt sett er det dermed effekten av klyngeprosjektet som måles i en sluttevaluering av et Arena-prosjekt. Klyngen påvirkes av klyngeprosjektet, men også av en rekke andre forhold slik som konjunkturutvikling, bedriftsspesifikke aktiviteter, etc., som ikke kan tilskrives klyngetiltaket. I evalueringen er det dermed sentralt å forsøke å isolere effekten av klyngetiltaket fra resultater og effekter som ikke kan tilskrives klyngetiltaket. Figuren under skisserer forholdet mellom klyngen som sådan, klyngeprosjektet og klyngetiltaket. Figur 1: Klynge, klyngeprosjekt og klyngetiltak Kilde: Oxford Research AS 2.3 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet seg en parallell utnyttelse av kvalitative og kvantitative tilnærminger. Dette innebærer at begge datatyper blir samlet inn og analysert, og dermed supplerer hverandre. De kvantitative dataene gir informasjon om fordelinger og sammenhenger i forhold til de fenomener som undersøkes, og de kvalitative dataene gir informasjon som utdyper og konkretiserer disse fenomenene. Totalt har dette bidratt til å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen Litteraturstudie Evaluator mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver. Dokumentene utgjorde grunnlaget for utarbeidelsen av intervjuguider og spørreskjema. Følgende dokumenter er gjennomgått av evaluator: Søknad til Arena-programmet (2008) Årsrapporter for Arena Beredskap ( ) Referater fra styremøter ( ) Arena Beredskaps nettside Videreføringssøknad (2011) Diverse presentasjoner og dokumenter produsert i prosjektet Oxford Research AS 9

10 2.3.2 Intervjuer Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i Arena Beredskap. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør 1 Rune Finsveen Kunnskapsparken Bodø 2 Svenn Are Jenssen Kunnskapsparken Bodø 3 Lars Øystein Widding Styringsgruppen Britt M. Limo Silje Rabben Stig Kristiansen Rune Finsveen Ørjan Robertsen 4 Stein Thorbjørnsen Norwegian Petro Services AS 5 John Barlindhaug Perpetuum AS 6 Oddvar Rundereim Seaworks AS 7 Silje Rabben Kaliber Industridesign AS 8 Anders Mjaaland Østbø AS 9 Stig Kristiansen Vakumkjempen Nord-Norge AS 10 Harald Karlstrøm Arctic Protection AS 11 Olav Småbakk Nofi Tromsø AS 12 Dmytro Yakovenko Nordområdesenteret, UiN 13 Trond Slettbakk Kunnskapsparken Nord 14 Eivind Sommerseth Norges forskningsråd 15 Bjarthe Vedvik Innovasjon Norge 16 Jon Kveine Innovasjon Norge Kilde: Oxford Research AS Rådata fra surveyen ble overlevert evaluator for fremstilling i rapporten. Informasjonen fra informantene er behandlet konfidensielt, og kun samlede resultater blir presentert i rapporten. Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt. I presentasjonen av dataene fra surveyen har vi holdt utenfor svarene i kategoriene vet ikke/ikke relevant, med mindre annet tydelig fremgår. Tabell 2: Medlemmer i Arena Beredskap Bedrift/Institusjon 1 Arctic Protection AS 2 CoastSaver AS 3 Chriship AS 4 Kaliber Industridesign AS 5 Kunnskapsparken Bodø 6 Kunnskapsparken Nord 7 Mercur Solutions AS 8 Nofi Tromsø AS 9 Nordnorsk Skipskonsult AS 10 Nordområdesenteret, UiN 11 Norut Narvik AS 12 Norwegian Petro Services AS 13 Perpetuum AS 14 Pronord AS 15 Seaworks AS 16 SINTEF 17 SpareBank 1 Nord-Norge Invest AS 18 Transportutvikling AS 19 Vakumkjempen Nord-Norge AS 20 Østbø AS Kilde: Arena Beredskap Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Vi benyttet oss av semi-strukturerte intervjuer, der temaene var fastlagt på forhånd, men der rekkefølgen ble bestemt underveis. På den måten var det mulig for intervjuer å følge informantens fortelling, og likevel sørge for å få den informasjonen som er nødvendig Spørreskjema Et spørreskjema ble utarbeidet av evaluator og sendt til medlemmene av Arena Beredskap. Listen med medlemmer og kontaktpersoner ble utarbeidet av prosjektlederen for Arena Beredskap, som også var ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av surveyen. Det var 20 mottakere av spørreskjemaet, hvorav 19 responderte. Dette gir en svarprosent på 95. Medlemmene av Arena Beredskap fremgår av tabell Rapportens oppbygning Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel 3-5, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 6. I kapittel 3 beskrives Arena Beredskaps bakgrunn, målsetninger og aktivitet basert på dokumenter produsert av prosjektledelsen selv. I kapittel 4 presenteres en syntese av synspunkter på Arena Beredskap som er fremkommet i de gjennomførte intervjuene. I kapittel 5 presenteres de involverte aktørenes synspunkter på nettverkssamarbeidet. Medlemmene ble bedt om å gi sin vurdering av nettverkets funksjon, måloppnåelse, egen deltakelse i prosjektet og prosjektledelsens funksjon. I kapittel 6 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet. Prosjektet blir vurdert ut fra egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet. 10 Oxford Research AS

11 Kapittel 3. Beskrivelse av Arena Beredskap I dette kapittelet gis det en beskrivelse av Arena Beredskap, inkludert prosjektets målsetninger og aktiviteter. Beskrivelsen bygger primært på skriftlige kilder utarbeidet av Arena Beredskap. 2 Prosjektets størrelse har i snitt vært ca. ni millioner kroner per driftsår. Av dette har mellom 40 og 50 prosent vært offentlig finansiert, mens det resterende har vært egeninnsats fra partnerskapet og private midler fra Oljeindustriens landsforening og KonKraft. 3.1 Om Arena Beredskap Arena Beredskaps tematiske fokus er beredskap mot akutt forurensing, og aktiviteten er innrettet mot innovasjon, kompetanseheving, markeds- og rammebetingelser og internasjonalisering. De deltakende aktørene representerer en industriell klynge innenfor oljevernutstyr og beredskap mot akutt forurensning. Oljevernberedskap er imidlertid ikke en tydelig avgrenset bransje, da mange aktører har deler av sin virksomhet rettet mot andre segmenter. Prosjektet ble tatt opp i Arena-programmet i juli 2008, og fikk i 2011 innvilget forlengelse av prosjektperioden til Prosjektet mottar i tillegg finansiering fra Innovasjon Norge Nordland og Oljeindustriens Landsforening (OLF). Medlemsmassen består i 2012 av 20 partnere. Blant disse er det 13 bedriftspartnere, tre FoU-institusjoner, to kunnskapsaktører og to finansaktører. Partnerskapet dekker utstyrsleverandører, teknologileverandører, avfallshåndtering, logistikkaktører og kompetanse-/tjenesteleverandører, i tillegg til FoU-miljøer. Partnerne er lokalisert i kystfylkene fra Hordaland til Finnmark. Medlemmene i Arena Beredskap har tilsluttet seg en partnerskapsavtale, og deltagelse er åpent for aktører med relevant bransjemessige og kompetansemessige aktivitetsområder. Kystverkets Beredskapsavdeling, KonKraft, Oljeindustriens landsforening og ulike oljeselskaper er i tett dialog med Arena Beredskap. Lofoten og Vesterålen Petro, en interesseorganisasjon for bedrifter, er formell prosjekteier på vegne av partnerskapet. Kunnskapsparken Bodø AS har ansvar for prosjektfasilitering. Arena Beredskap ledes av et styre valgt av partnerskapets medlemmer på generalforsamlingen. Prosjekteier, Norges forskningsråds regionale representant og Innovasjon Norge Nordland har observatørstatus i styringsgruppen. 3.2 Omstilling og utvidelse av prosjektet Imot slutten av 2010 og i begynnelsen av 2011 ble det i Arena Beredskap gjennomført en strategisk redefinering av prosjektet. Endringen hadde sin bakgrunn i en prosess for å utvide den kritiske massen i prosjektet gjennom rekruttering av nye medlemmer. Innovasjon Norge var pådrivere for en slik utvidelse, mens enkeltbedrifter var negative til å utvide partnerskapet. Utfallet av prosessen var at enkelte bedrifter valgte å terminere sin deltakelse i Arena Beredskap. Redefineringen av prosjektet medførte store endringer i styringsgruppen, der NorLense AS, som trakk seg fra partnerskapet, hadde hatt lederen. Det ble rekruttert en nøytral styringsgruppeleder fra NTNU. Arena Beredskap gir uttrykk for at man etter redefineringen av prosjektet, som innebar rekruttering av tolv nye bedrifter, har en tilfredsstillende base av aktive bedrifter. I løpet av andre driftsår gjennomførte prosjektet en strategiprosess, med revidering av målsetningene. Hovedårsaken for dette var en felles erkjennelse av at de definerte målene førte til ulike og til dels uklare oppfatninger om flere forhold; ambisjonsnivå, hvordan man skulle oppfattes eksternt, Arena Beredskaps rolle og funksjon, samt ansvarsfordelingen mellom partnerne og prosjektledelsen. Arena-programmets ledelse og Innovasjon Norge Nordland var involvert i prosessen. 3.3 Formulerte målsetninger Arena Beredskaps målstruktur består av visjon, hovedmål og fire delmål, etter at målsetningene ble reformulert og spisset i strategiprosessen i Særlig viktige dokumenter er Årsrapporter og søknader til Arena-programmet, samt prosjektets nettside. 3 Kilde: Årsrapport for 2010 Oxford Research AS 11

12 Visjon - Verdens beste beredskap Hovedmål Arena beredskap skal representere en komplett industriell klynge innenfor oljevernutstyr og beredskap. Klyngen skal for den enkelte partner representere en drivkraft for utvikling. Klyngen skal oppnå dette ved innovasjon og nyskaping i de enkelte bedriftsmiljøer, samspill omkring viktige felles løft, og introduksjon av klyngen i internasjonale markeder. Delmål Følgende delmål er formulert: Det er et mål å videreutvikle og forsterke Arena Beredskaps nettverkbase, møteplasser, kontakter og formidlingskanaler på en forpliktende, inkluderende og fellesnyttig måte. Arena Beredskap skal bidra til innovasjon og utvikling hos partnerbedrifter innenfor kompetanse, teknologi, produkter, tjenester og organisering som bidrar til å utvikle klyngens evne til å møte markedets og samfunnets behov for løsninger for offshore og kystnær beredskap. Arena beredskap skal bidra til raskere problemløsning og kortere utviklingsløp frem mot kommersialisering. Arena Beredskap skal bidra til økt samhandling mellom partnerne og FoU-miljøene, og bidra til den nasjonale FoU-strategien innenfor oljevern og beredskap. Arbeidet skal gi mer effektiv ressursutnyttelse. Klyngen skal gjennom Arena Beredskap utvikle en strategi for å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse til bedriftene i klyngen, samt markedsføre klyngens samlede ambisjon, kapasitet og posisjon nasjonalt og internasjonalt. 3.4 Gjennomførte aktiviteter Arena Beredskap har organisert arbeidet i fire satsingsområder: Innovasjon, markeds- og rammebetingelser, kompetanseutvikling og internasjonalisering. I tillegg er det gjennomført klyngeutviklende tiltak som etablering av møteplasser og profilering av nettverket Innovasjon Arena Beredskap bidrar til økt innovasjon innenfor oljevern og beredskap, blant annet ved finansiell og faglig støtte til etablering av utviklingsprosjekter. For å få økonomisk støtte fra Arena Beredskap må prosjektet ha aktiv deltagelse fra minst to partnerbedrifter. Prosjekter som involverer FoU-institusjoner og undervisningssektoren anses som særlig interessante. Flere innovasjonsprosjekter er igangsatt, men porteføljen er noe mindre enn forventet. Frem til nå har partnerne i Arena Beredskap igangsatt 15 prosjekter som har fått veiledning og finansiell støtte gjennom klyngen. En oversikt over antall innovasjonsprosjekter iverksatt som resultat av Arena Beredskap og antall bedrifter som deltar eller har deltatt i disse prosjektene fremgår av tabell 3. Tabell 3: Aktiviteter i Arena Beredskap Aktivitet Antall innovasjonsprosjekter iverksatt som resultat av Arena Antall bedrifter som deltar i disse prosjektene Kilde: Årsrapporter fra Arena Beredskap Totalt har prosjektporteføljen utløst eksterne FoUmidler på ca. 17 millioner kroner, av totale prosjektkostnader på ca. 40 millioner kroner. En oversikt over prosjektene, prosjektenes økonomiske ramme, utløste midler fra virkemiddelapparatet, deltakende aktører og Arena Beredskaps rolle i prosjektene fremgår av tabell 4. Den finansielle støtten bidrar til å utløse og forsterke utviklingsaktiviteter blant partnerne i klyngen, ofte i samarbeid med eksterne aktører. Faglig bistand kan være tilbud om kontaktnettverk og kompetanse om prosjektutvikling, som forstås som aktiviteter frem til et forprosjekt eller hovedprosjekt kan realiseres. Arena Beredskap oppfordrer særlig til etablering av felles prosjekter mellom aktører i klyngen, og spesielt prosjekter knyttet til teknologi- og tjenesteutvikling. 12 Oxford Research AS

13 Tabell 4: Innovasjons- og kompetanseprosjekter initiert gjennom Arena Beredskap. Beløper i mill. kroner. Prosjektnavn Utvikling av torv som absorpsjonsmiddel - fase 1 Øk. ramme Ekstern finansiering Ekstern finansiør/ordning 0,27 0,18 Kunnskapsfondet Nordland Aktører Andøytorv, Kunnskapsparken Bodø Konsept oljevernkatamaran 0,183 0 Grovfjord Båtbyggeri, SMV Hydraulic, NorLense, NorLense Beredskap, Mercur Maritime Nytt konsept for operativ bruk av fiskefartøy i kystnært oljevern Integrert verktøy for beredskapsanalyse Poseidon Tactical Coordination Centre (PTCC) Vacumkjempen/Kaliber Testing av MOSE LGF med kommando-, forsynings-, og sikkerhetsfunksjoner, samt støttefartøy for fiskeflåten, i både beredskaps- og akuttfase Internasjonalisering av sammensatte produktpakker fokus Brasil Utvikle eksisterende og nye kurspakker for IMOsertifisering Avfallslogistikk for kystnær beredskap Markedsmuligheter for ressursdimensjonering ved oljeutslipp Kompetanseutvikling innen beredskap mot akutt forurensing 0,193 0 NorLense Beredskap, SMV Hydraulic, Kystverket, NOFO/ ENI, NorLense, Nordland fylkesfiskarlag 0,16 0 Norwegian Petro Services, DNV, Arctic Protection, NorLense og Nofi 0,155 0 Poseidon, Norwegian Petro Services, Kystverket 0,19 0 Kaliber Industridesign, Vacumkjempen Nord- Norge 0,245 0 Arctic Protection, Norwegian Petro Services, Seaworks 0,197 0 NorLense, Mercur Maritime, SMV Hydraulic, Grovfjord Båtbyggeri, NorLense Beredskap 0,091 0 NorLense Beredskap, NorLense, SINTEF, Kystverket, IMO 0,4 0 Perpetuum, Norwegian Petro Services, Nofi, Seaworks 0,358 0 Norwegian Petro Services, Kunnskapsparken Nord 4,3 2,15 NFR (ARKTEK), NFK Ny lense ,2 7,594 NFR (PE- TROMAKS), NOFO, NFK, flere. Operativ treningssimulator for oljeoppsamling med lenser LGF med kommando-, forsynings-, og sikkerhetsfunksjoner 15,28 6,567 NFR (PE- TROMAKS, SkatteFUNN) 1,6 0,8 Innovasjon Norge (BUmidler) Totalt 39,822 17,291 Kilde: Arena Beredskap Alle partnervirksomhetene i Arena Beredskap NorLense, NTNU, Reninor Poseidon, SINTEF, NorLense, Nofi Seaworks, Arctic Protection, Norwegian Petro Services Arena Beredskaps rolle Forstudie. Oppfordring om initiativ. Forstudie. Delfinansiert gjennom prosjektmidlene i HP Forstudie. Delfinansiert gjennom prosjektmidlene i HP Forstudie. Delfinansiert gjennom prosjektmidlene i HP Forstudie. Delfinansiert gjennom prosjektmidlene i HP Forstudie. Delfinansiert gjennom prosjektmidlene i HP Forprosjekt. Delfinansiert gjennom prosjektmidlene i HP Forprosjekt. Delfinansiert gjennom prosjektmidlene i HP Forprosjekt. Delfinansiert gjennom prosjektmidlene i HP Forprosjekt. Delfinansiert gjennom prosjektmidlene i HP Forprosjekt. Delfinansiert gjennom prosjektmidlene i HP Strategisk satsingsområde som ble omsøkt ekstern finansiering Sterkt medvirkende til at prosjektet ble fullfinansiert og godkjent av oljeindustrien Bidro i utforming av søknader om delfinansiering Bidro til initiering av forprosjekt Oxford Research AS 13

14 Arena Beredskap har tilrettelagt for innovasjonsaktivitet blant partnerne, gjennom midler til forstudier og forprosjekter og ved å tilby prosjektkompetanse. Arena Beredskap har spilt en gradvis mindre rolle på dette feltet, hvilket skyldes at bedrifter gjennom Arena-prosjektet har oppnådd prosjektkompetanse, samt at begrenset etterspørsel i det norske markedet og for lite kapasitet i bedriftene har medført et lavere aktivitetsnivå enn hva som var målsettingen. En erfaring i prosjektet er at det har vist seg vanskeligere enn antatt å få bedriftene til å avsette tilstrekkelig kapasitet til å få en større andel prosjekter, noe som har sammenheng med usikkerhet rundt etterspørsel (i Norge spesielt). Dette har resultert i at man har igangsatt et arbeid for å bedre rammebetingelsene på lengre sikt. De tre store prosjektene, som alle mottar finansiering fra NFR, omfatter to eller flere partnerbedrifter, samt FoU og eksterne aktører. Arena Beredskap har vært en sterk drivkraft for å få etablert og gjennomført disse prosjektene, som har styrket samhandlingen med FoU-miljøene. De to største prosjektene i porteføljen mottar finansiering fra NFRs program PETROMAKS, som er rettet mot petroleumssektoren. Prosjektet «Operativ treningssimulator for oljeoppsamling med lenser» ble imidlertid terminert før ferdigstillelse. Prosjektet «Ny lense 2008» gjennomføres i perioden Et annet eksempel på økt samhandling med FoUsektoren var klyngens deltagelse i SINTEFs søknad om å bli et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Søknaden ble ikke godkjent, men har medført muligheter for videre samarbeid med SINTEF Markeds- og rammebetingelser Et bredere partnerskap har gitt økt fokus på hvilke muligheter og utfordringer klyngen står overfor, spesielt med hensyn til at rammebetingelsene i Norge må endres for at det kan bli en kontinuerlig etterspørsel og bedre grunnlag for næringsvirksomhet. Prosjektet har i forbindelse med nettverkssamlingene hatt besøk av Nordlandspolitikere, Oljeindustriens Landsforening (OLF), Statoil, Kystverket, NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap), etc Kompetanseutvikling Arena Beredskap har siden starten i 2008 arbeidet strategisk med kunnskaps- og kompetanseutvikling med og for partnerne. Den langsiktige strategien er å utvikle ny kompetanse på operativt og formelt nivå. I samarbeid med partnerne i prosjektet skal klyngen fremme den norske modellen som state-of-the-art innenfor feltet beredskap. ARKTEK-prosjekt innen kompetanseutvikling I 2009 oppnådde Arena Beredskap finansiering for prosjektet «Kompetanseutvikling innen beredskap mot akutt forurensing», gjennom Norges forskningsråds satsing ARKTEK. ARKTEK er et program for å utvikle samspillet mellom akademiske miljøer og næringsliv i Nord-Norge, innen arktisk teknologi. Prosjektet avsluttes våren Flere tiltak er gjennomført og planlagt gjennom prosjektet, etter følgende kategorisering: Praktisk/operativ kompetanse, formalkompetanse/sertifisering, FoU, workshops/møteplasser, internasjonalisering og annen relevant aktivitet. ARKTEK-prosjektet er svært aktivitetsbasert, hvilket bidrar til å fremme kunnskapsutvikling og samarbeid mellom aktørene. Læringstiltakene foregår blant alle ansatte i organisasjonen. Denne arbeidsformen krever mye av hver enkelt, men støttet av en stram organisering og fasilitering gjennom klyngeformen, styrker dette hver enkelt bedrifts forutsetninger for å ta dette kompetanseløftet. ARKTEK-prosjektet har hatt fokus på å oppdatere kompetansebehov i klyngen etter at denne ble utvidet. Man har tilrettelagt og gjennomført flere kompetansehevende aktiviteter med relevans for klyngens bedrifter, som er med på å styrke deres mulighet for økt aktivitet innen feltet, herunder grunnleggende oljevernkurs i samarbeid med Norges brannskole, sertifiseringer og kurs i praktisk prosjektledelse. Det er også blitt avholdt en workshop med fokus på avfallshåndtering, som et utgangspunkt for å initiere nye delprosjekter med deltagelse fra partnerskapet. Etablering av utdanningstilbud ARKTEK-prosjektet omfatter også utredninger og forberedelser til hvordan høyere formell utdanning kan utvikles, og derigjennom bidra til å heve nivået for den norske beredskapsmodellen. Arbeidet innebærer å inngå samarbeidsavtaler med strategiske partnere, som eksempelvis Norges 14 Oxford Research AS

15 brannskole på Fjelldal. Høsten 2011 var det oppstart for bachelor i Internasjonal beredskap, som Norges brannskole har utviklet i samarbeid med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad. Arena Beredskap har vært involvert i en tidlig fase av utviklingen av studiet, med særlig fokus på tilgang på praktisk kompetanse fra klyngens kjernebedrifter. Det var flere søkere fra bedriftene i Arena Beredskap Internasjonalisering Hensikten med Arena Beredskaps internasjonale arbeid er å styrke partnernes konkurransekraft i det internasjonale markedet. Hovedstrategien er kompetanseutvikling, nettverksutvikling og kulturforståelse. Ved oppstarten av Arena-prosjektet hadde kun to av partnerbedriftene aktiviteter i utlandet, mens bortimot ti av bedriftene nå har eller planlegger slike aktiviteter. Den internasjonale aktiviteten i Arena Beredskap har tatt form av deltakelse på messer/konferanser i Norge og i utlandet, studieturer til utlandet og hjemhenting av markedskunnskap. Messedeltakelse, etc. Arena Beredskap har deltatt på følgende messer: Fellesstand på ONS (2008 og 2010) Deltakelse på Offshore Technology Conference (OTC) i Houston, USA (mai 2011) Deltakelse på International Oil Spill Conference (IOSC) i Portland, USA (mai 2011) Medreisende på PETRAD-delegasjon til Cuba (mai 2011) OTC og IOSC er de to viktigste konferansene/messene internasjonalt som har fokus på henholdsvis petroleum og oljevernberedskap. Arena Beredskap har hatt en felles stand på disse messene, og har også hatt en felles stand på ONS i 2008 og Majoriteten av partnerbedriftene var representert på de to studieturene. Hovedhensikten var å lære mer om disse markedene, knytte kontakter og vurdere muligheter. Som følge av Brasil-turen fikk Arena Beredskap gjenvisitt av brasiliansk fagpresse (juni 2010). Dette resulterte i en rekke publiserte fagartikler i brasiliansk presse. Det er igangsatt et arbeid for å forberede en studietur til Nordvest-Russland i 2012, ved at representanter fra bedriftene jobber med å utrede muligheter og innhold. Hjemhentingsprosjekt Arena Beredskap har hatt et nært samarbeid med Innovasjon Norges utekontorer, og fikk levert et hjemhentingsprosjekt i juni Det er gjennomført en markedsundersøkelse i 17 land/regioner, blant annet Indonesia, Brasil, USA og Canada, for å gi et konsistent grunnlag for den internasjonale aktiviteten. Rapporten ble utarbeidet av Innovasjon Norge, UK, på oppdrag fra klyngen. Det er indikasjoner på at norsk oljevernnæring har potensielle markeder i flere land. Arena Beredskap har god erfaring med å benytte Innovasjon Norges utekontorer i kombinasjon med bedriftenes egen internasjonale kompetanse i forbindelse med det internasjonale arbeidet Nettverksbygging og synliggjøring Summen av aktivitet i prosjektene har medført økt samarbeid mellom aktører i partnerskapet, og mellom partnere og eksterne aktører. Det er etablert relasjoner til FoU-aktører nasjonalt, men kun i liten grad internasjonalt. Tabell 5 gir en oversikt over antall deltakeraktører i Arena Beredskap, antall møteplasser, etc. Studieturer Arena Beredskap har gjennomført to studieturer: Studie-/markedstur til Brasil (mars 2010) Studie-/markedstur til USA (Florida, Louisiana og Texas) etter Macondo-ulykken (oktober 2010) Oxford Research AS 15

16 Tabell 5: Deltakelse i Arena Beredskap Deltakelse Antall kjerne /partnerbedrifter Antall FoU-miljøer som deltok aktivt Antall offentlige utviklingsaktører som deltok aktivt Antall deltakere i prosjektets styringsgruppe (ekskl. observatører) Antall bedriftsrepresentanter i styringsgruppen Antall faste møtesteder Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling (inkludert studietur, hjemhenting av kunnskap og markedsundersøkelser) Kilde: Årsrapporter fra Arena Beredskap Profilering Tabell 6: Møteplasser i Arena Beredskap Navn på møteplass Antall møter Antall deltagere (snitt) 1 Styringsgruppen Partnerskapsmøter/ generalforsamlinger 3 Messer/ konferanser Studieturer Workshops Kurs i egen regi 3 19 Kilde: Arena Beredskap 3.5 Videreføring av samarbeidet Arena Beredskap var ett av fire prosjekter som av Arena-programmet ble innvilget forlengelse av prosjektperioden i Forlengelsen for Arena Beredskap gjelder til ut året I søknaden ble følgende argumenter benyttet som grunnlag for forlengelse: Profilering av klyngen er ivaretatt gjennom deltagelse på messer og konferanser, med særskilt tilpasset kommunikasjonsmateriell. Nettsiden til prosjektet er benyttet aktivt til å formidle nyheter fra Arena Beredskap. Klyngen er i tillegg blitt profilert gjennom en rekke medieoppslag. Det foreligger en kommunikasjonsplattform, som er gjenstand for kontinuerlig revisjon. Omstillingen av prosjektet og utvidelsen av partnerskapet. Behov for å befeste det nye partnerskapet og etablere tillitsrelasjoner som er nødvendige for å kunne videreføre samarbeidet etter Arenaperioden. Endringer i klyngens rammebetingelser, i form av utvidede markedsmuligheter. Møteplasser De viktigste møteplassene i Arena Beredskap er styringsgruppen, partnerskapsmøter og messer/studieturer. Tabell 6 gir en oversikt over møteplassene i Arena-prosjektet, inkludert antall møter avholdt og gjennomsnittlig deltakerantall for de ulike typene møteplasser. Arena Beredskap har en målsetting om å etablere et «selvgående» og varig samarbeid etter programperiodens slutt. 16 Oxford Research AS

17 Kapittel 4. Budskapet fra intervjuene I dette kapittelet presenteres synspunkter på Arenaprosjektet fremkommet i de gjennomførte intervjuene. Intervjuene ble gjennomført basert på en mal utarbeidet av Oxford Research og de fleste informantene ga således uttrykk for synspunkter omkring de ulike punktene som omtales i det følgende. Budskapet fra intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research og representerer en syntese av de utsagn som ble gitt. 4.1 Implementering av Arena Beredskap Arena Beredskap har sitt tyngdepunkt og sin opprinnelse i Nordland. Næringssamarbeidet hadde sitt utgangspunkt i Fiskebøl i Vesterålen, hvor flere bedrifter med virksomhet innen segmentet oljevern er lokalisert. Oljevern var og er en nisje med et visst politisk fokus, og samarbeidsinitiativet ble løftet frem og bistått av bedriftsforeningen Lofoten og Vesterålen Petro, samt virkemiddelaktørene Innovasjon Norge og Forskningsrådets regionale apparat. Arena-programmet ble betraktet som et relevant verktøy for et sterkere bedriftssamarbeid innen oljevernberedskap. Det ble gjennomført en forstudie og et forprosjekt med finansiering fra Innovasjon Norge. I denne prosessen ble det arrangert en rekke samlinger, og ved avslutningen av forprosjektet besto bedriftsporteføljen av tolv bedrifter. På samlingene ble det blant annet diskutert på hvilke felter bedriftene kunne samarbeide. Forprosjektfasen ga en rekke konkrete resultater. Det ble initiert flere substansielle innovasjonsprosjekter (primært forprosjekter), og samarbeidskonseptet Arctic Protection ble etablert som en selvstendig bedrift eid av flere bransjeaktører. Arctic Protection, hvis forretningside var å levere integrerte tjenester innen oljevern, skulle også gi erfaringer om hvorvidt dette var en måte for bransjen å samarbeide på, og ville avdekke behov for innovasjon og kompetanseheving. En søknad om et Arena hovedprosjekt ble innvilget i Ved oppstarten av Arena Beredskap inkluderte prosjektet bedrifter fra Leknes i syd til Harstad i nord. NorLense, som hadde erfaring med virkemiddelapparatet, var en nøkkelbedrift og motor i den tidlige fasen, og utviste stort engasjement og aktivitet. Arena Beredskap ble etablert med en utilstrekkelig kritisk masse og fravær av en positiv holdning til samarbeid mellom konkurrenter. Etter oppstarten av prosjektet var Innovasjon Norge en pådriver for å utvide antall bedrifter i partnerskapet, slik at prosjektet da ville representere en komplett klynge innen oljevern og beredskap. Blant de opprinnelige medlemsbedriftene var det divergerende oppfatninger om hvorvidt en utvidelse av partnerskapet var ønskelig. Innovasjon Norge insisterte på at den kritiske massen ble utvidet, men møtte motstand blant eksisterende medlemmer i prosjektet som ikke ønsket å inkludere bedrifter som var i direkte konkurranse med dem selv. NorLense var tydelig på at en slik utvidelse av partnerskapet ikke var akseptabelt for dem, samtidig som Innovasjon Norge ikke ønsket at denne og andre bedrifter skulle trekke seg ut av partnerskapet. Innovasjon Norge og prosjekteier innså etter hvert at NorLense ikke ønsket å anvende Arena-prosjektet slik programmet tilsier. Det endte med at partnerskapet ble utvidet og at NorLense trakk seg ut av samarbeidet. Konflikten lammet prosjektet og påførte en forsinkelse på omtrent ett år, før saken løste seg ca. halvannet år ut i prosjektperioden. Arena Beredskap gjennomgikk da en krevende omstilling. Turbulensen resulterte i store endringer i partnerskapets sammensetning. Det geografiske nedslagsfeltet for prosjektet ble utvidet gjennom rekruttering av nye bedrifter, samtidig som andre bedrifter trakk seg ut av samarbeidet. Prosessen med en strategisk revisjon skapte nytt momentum og engasjement, og den eksisterende bedriftsporteføljen har et positivt syn på samarbeid mellom konkurrerende bedrifter. 4.2 Klyngeutvikling I Arena-prosjektet gjennomføres konkrete prosjekter og aktiviteter innenfor satsingsområdene, samtidig som en mer diffus forsterking av klyngen understøttes. Sentrale aspekter ved klyngestimulering er prosjektets kritiske masse, etablering av møteplasser og nettverksbygging, styrking av tillitsnivået, forankring av prosjektet og klyngesamarbeidet, synliggjøring av Oxford Research AS 17

18 prosjektet og bransjen og klyngefasilitatorens funksjon Kritisk masse Oljevernberedskapsbransjen kjennetegnes ved at den ikke er klart avgrenset og homogen. Bransjen inkluderer ulike typer bedrifter og institusjoner, og for de fleste bedriftene er aktivitet innen beredskap en liten andel av deres totale omsetning. Klyngen inkluderer noen få bedrifter innen operativt oljevern, men likevel få rene oljevernbedrifter. Arctic Protection er den eneste bedriften i Arena Beredskap som utelukkende er innrettet mot beredskapsmarkedet, mens samtlige øvrige bedrifter også har aktivitet på andre forretningsområder. Bedriftene har forventninger om at det kan bli et større marked innenfor beredskap, og forretningsområdet kan sies å være under utvikling. Det var rimelig å snakke om en klynge innen bransjen også før etableringen av Arena-prosjektet, ettersom det var og er omfattende bilaterale relasjoner mellom aktørene i bransjen. Arena Beredskap har et klart tyngdepunkt i Nordland (og Troms), men inkluderer også aktører utenfor det geografiske kjerneområdet. Flere informanter fremhever at det er uheldig at faglig dyktige aktører som NorLense står utenfor partnerskapet, og at sammenslutningen ville blitt styrket med NorLense som en aktiv deltaker. SINTEF, Universitetet i Nordland ved Nordområdesenteret og Norut Narvik er FoU-aktørene i Arenaprosjektet, som også omfatter kunnskapsaktørene Kunnskapsparken Bodø og Kunnskapsparken Nord. Inngripenen med SINTEF har primært vært i forbindelse med søknaden om et SFI innen oljevernberedskap, som ikke fikk godkjenning. Kunnskapsparken Nord har oljevern og oljevernberedskap som ett av sine satsingsområder. Kunnskapsparken deltar i Arena-prosjektet for å etablere relasjoner til bedrifter som kan bistås i sin utvikling. Partnerskapet inkluderer to finansaktører, som til nå ikke har bidratt med finansielle midler til partnerskapets aktiviteter. Offentlige aktører som Kystverket og Norges brannskole er integrert i aktiviteten i prosjektet. Det legges opp til å invitere nye bedrifter med i innsatsen i prosjektet, men ikke som partnere ettersom prosjektet går mot slutten Møteplasser og nettverksbygging Den sentrale møteplassen i Arena Beredskap, ved siden av styringsgruppen, har vært partnerskapsmøtene. Partnerskapsmøtene er samlinger for alle medlemmene av nettverket, og har vært arrangert tre til fire ganger per år. Nettverkssamlingene har gjerne gått over to dager, og har vært lagt til en rekke ulike lokasjoner. Temaer på møtene har vært strategier for prosjektet, hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, etc. I tillegg har man hatt ulike foredragsholdere. I 2011 har diskusjoner om rammebetingelser og markedet vært sentrale. Informantene fremholder at møteplassene i prosjektet er tilfredsstillende i omfang og innhold, og det er stort sett godt fremmøte på nettverkssamlingene. Ettersom de fleste partnerne kun har deler av sin virksomhet innenfor dette næringssegmentet er det særlig viktig med en arena som bidrar til å opprettholde fokuset på oljevernberedskap. Informantene trekker frem to faktorer som særlig viktige ved partnerskapsmøtene: Gjennom deltakelse på samlingene knyttes det kontakter til andre bedrifter og FoUaktører innen oljevernberedskapsbransjen og partnerne holder seg informert og oppdatert på utviklingstrekk i bransjen. Bedrifters deltakelse i nettverket er motivert av disse to ambisjonene, og ettersom møteplassen er funksjonell i forhold til disse to faktorene anses Arena Beredskap som et nyttig og vellykket prosjekt. Arena Beredskap har resultert i at de deltakende aktørene har styrket sitt kjennskap til hverandre. Bedriftene knytter kontakter og etablerer nettverk med potensielle samarbeidspartnere gjennom deltakelse i prosjektet. Prosjektet har medført etablering av bilaterale relasjoner mellom bedrifter, som gjerne først henvender seg til andre bedrifter i partnerskapet ved behov for å innhente ekstern kompetanse. Nettverksbyggingen har resultert i mange relasjoner som har medført kommersielle avtaler, som ikke ville blitt inngått uten Arena-prosjektet. Arena Beredskap anses av partnerne som et viktig forum for å holde seg informert og også diskutere sentrale problemstillinger for oljevernberedskapsnæringen. Arena-prosjektet har utgjort en god og unik møteplass for å diskutere faglige spørsmål Tillitsfulle relasjoner I prosessen med utvidelsen av partnerskapet ble det avdekket at det var manglende tillit mellom bedrif- 18 Oxford Research AS

19 ter, og man lyktes ikke i Arena Beredskap å etablere tilstrekkelig tillit mellom konkurrerende virksomheter i prosjektets tidlige fase. Dette medførte et tilbakeslag for prosjektet og behovet for å starte på nytt med en endret bedriftsportefølje og en strategisk revisjon. Mot slutten av prosjektperioden er det etablert et godt og tilfredsstillende tillitsnivå mellom medlemmene i partnerskapet. Samlinger og andre aktiviteter i regi av Arena Beredskap har styrket aktørenes kjennskap til hverandre, og tillitsnivået er hevet som en konsekvens av dette. Det er oppslutning om ideen om at samarbeid er hensiktsmessig, samtidig som partnere på enkelte felter er konkurrenter Forankring Det har i prosjektet vært fokus på å involvere bedriftene og FoU-aktørene og forankre aktiviteten blant partnerne, men det er naturlig at aktivitetsnivået varierer noe mellom medlemmene. I sum er det et stort antall personer som har deltatt i innovasjonsprosjektene, på kurs, i sertifiseringer, etc. Det har også vært god deltakelse på samlingene, og det kan ikke pekes på partnere som systematisk ikke deltar på samlingene. Det er stort sett lederne i bedriftene som har deltatt på samlingene. Prosjektledelsen har innrettet samlinger med hensikt å involvere partnerne i utviklingen av prosjektet. Gjennom for eksempel å benytte gruppearbeid som arbeidsform på samlinger har man forsøkt å involvere alle personene som har møtt opp. Videre er mange bedrifter og institusjoner særlig involvert gjennom å ha oppgaver i forbindelse med studieturer, samlinger, etc. Partnerskapet inkluderer bedrifter som ikke deltar aktivt i innovasjonsprosjekter og andre ressurskrevende aktiviteter, og som deltar i Arena-prosjektet primært for å holde seg oppdatert om hva som rører seg i bransjen. Disse bedriftene begrenser sin deltakelse til å være representert på samlinger og kurs. Flere av medlemsbedriftene er små og følgelig har de behov for å være svært kritiske til egen ressursbruk. Arena Beredskap er generelt godt forankret i ledelsen i de deltakende bedriftene, men for enkelte bedrifter går ikke forankringen dypere i organisasjonene. Prosjektet har møtt utfordringer når det gjelder å aktivisere FoU-aktører. Det har vært en utskiftning av FoU-medlemmene siden oppstarten, og informanter fremhever at man nå har med faglig relevante FoU-aktører. Nordområdesenteret er aktivt involvert i en markedskartlegging i Russland, og i tillegg har FoU-aktørene en rekke bilaterale relasjoner til bedrifter i Arena Beredskap Synliggjøring Det eksisterer en oppfatning i partnerskapet om at klyngen i fellesskap kan være mer synlig, og bedriftene profilerer seg i noen grad som medlemmer av Arena-prosjektet, blant annet ved å benytte Arena Beredskaps logo i profileringen av egen bedrift. Prosjektet profileres også av LoVe Petro og gjennom egen nettside. Prosjektet er godt kjent i virkemiddelapparatet og blant politiske aktører særlig i Nordland Prosjektorganisasjonen Informantene fremholder at styringsgruppen har fungert godt, og vært aktiv og styrende. Bedriftene i partnerskapet har hatt flertall i styringsgruppen, som har fungert som en strategisk ressurs for prosjektet. Styringsgruppen ble benyttet særlig aktivt av prosjektledelsen i den tidlige fasen, mens hyppigheten på styringsgruppemøtene er lavere utover i prosjektperioden. Styret har endret sammensetningen i løpet av prosjektperioden, og med unntak av ett styremedlem har hele styret blitt byttet ut siden oppstarten. Det har i prosjektet vært ønsket en rullering av styringsgruppemedlemmene for å involvere flere bedrifter i styringsgruppen, og man har ikke opplevd utfordringer knyttet til manglende kontinuitet. Etter turbulensen knyttet til utvidelsen av partnerskapet ble det hentet inn en nøytral styreleder fra NTNU. Styreleder har vært kompetent. Observatørene til styringsgruppen, fra virkemiddelapparatet og prosjekteier, har bidratt med kompetanse og informasjon og har vært nyttige å ha med i styringsgruppen. Man har vektlagt å ha stor åpenhet om innholdet og beslutninger på styringsgruppemøter, slik at alle i partnerskapet er informert. Informantene fremholder at også prosjektledelsen i Kunnskapsparken Bodø har fungert godt og har ledet prosjektet på en kompetent måte. Ulike personer i KPB har bidratt som ressurser i fasiliteringen av prosjektet. Funksjonen som prosjektleder utføres på oppdrag fra prosjekteier og partnerskapet, og krever Oxford Research AS 19

20 at partnerskapet er tilfreds med utøvelsen av funksjonen. Prosjekteier Lofoten og Vesterålen Petro er en interesseforening for næringslivsaktører innen sitt geografiske område, og beredskap er ikke en dominerende virksomhet for LoVe Petro. Lofoten og Vesterålen Petro er etablert som en forening, hvilket innebærer at det ikke betales moms på internfakturering. Dette har gitt prosjektet 2,5 millioner kroner ekstra i budsjett. 4.3 Satsingsområder Arena Beredskap har hatt fire satsingsområder: Innovasjon, markeds- og rammebetingelser, kompetanseutvikling og internasjonalisering Innovasjon Arena Beredskap har hatt innovasjon som et av sine satsingsområder. Prosjektet har vært utløsende for gjennomføringen av flere innovasjonsprosjekter, ved å skape en arena som kobler aktører og ved å sette fokus på innovasjon. Gjennom Arena Beredskap har bransjen ambisjon om å gjennomføre innovasjonsprosjekter, og man har vist at man kan samarbeide i prosjekter som mottar finansiering fra virkemiddelapparatet. Arena Beredskap har vært delaktig i etableringen av to prosjekter som mottar finansiering gjennom Norges forskningsråds program PETROMAKS, som retter seg mot oljesektoren. Det ene prosjektet ledes av NorLense og er i ferd med å avsluttes som en suksess. Prosjektet kan betraktes som et resultat av Arena Beredskap, blant annet ved at LoVe Petro bidro til å koble aktører, inkludert Statoil, i etableringen av konsortiet. Arena-prosjektets kan dermed vise til resultater innen produktutvikling (lense) som man ikke ville oppnådd uten samarbeid. Det andre prosjektet omhandler et simulatorprogram. Prosjektet ble etablert som et resultat av Arena-prosjektet, og ble også koblet til SkatteFUNN, men bedrifter i prosjektet maktet ikke de økonomiske forpliktelsene, og prosjektet ble terminert. Informanter fremholder at satsingsområdet innovasjon er det man har kommet kortest med i prosjektet, og at man ikke har lyktes i å etablere det antall prosjekter man ønsket. Det er ikke etablert innovasjonsprosjekter med deltakere fra en stor gruppe bedrifter fra partnerskapet og innovasjonsnivået i prosjektene har hatt karakter av å være inkrementell mer enn radikal. Kravet til prosjekter og konsortier som får støtte fra Arena Beredskap er at minst to bedrifter fra partnerskapet inngår. Bredden i bedriftsporteføljen (som inkluderer for eksempel lenseprodusenter og rederier) har gjort det utfordrende å etablere et innovasjonsprosjekt som hele Arena Beredskap kunne samle seg om. Informanter fremholder at prosjektene i porteføljen er mest nyttige for deltakerbedriftene i de respektive konsortiene, og i mindre grad for andre bedrifter i Arena Beredskap. Gjennom Arena Beredskap er det etablert en rekke forprosjekter og forstudier, men man har foreløpig ikke lyktes med å ta disse et skritt videre. Unntaket er prosjektet LGF, som gjennomføres som et hovedprosjekt i perioden , og som støttes av Innovasjon Norge gjennom ordningen bedriftsutviklingsmidler. Det oppleves generelt utfordrende å få finansiering på plass i prosjektene. Forstudier og forprosjekter støttet av Arena Beredskap er etablert gjennom prosjektinitieringsmøter i partnerskapet. Disse workshopene, der bedriftene også har lært om de øvrige bedriftenes kompetanse og utviklingsbehov, oppleves som nyttige. Innovasjonsprosjektene har hatt prosjektledere hentet fra bedriftene som deltar i konsortiene. Forstudiene og forprosjektene har gjerne vært finansiert med halvparten fra Arena Beredskap og halvparten fra bedriftene gjennom egeninnsats. Bedriftene som samarbeider i prosjekter har typisk hatt kjennskap til hverandre fra før Arena-prosjektet, men ikke tidligere samarbeidet like tett som nå. Informantene fremholder at innovasjonsprosjektene ikke ville blitt gjennomført uten Arena Beredskap. Gjennom Arena-prosjektet får man tilgang til en struktur for å etablere og delfinansiere samarbeidsprosjekter. Arena-prosjektet kan betraktes som en ressurs som bedriftene aktivt må anvende for å få utbytte av den. I tidlig fase hadde man egne idemøter, mens denne aktiviteten etterhvert ble et aspekt ved alle møter. Det er i den senere fasen av prosjektet ikke avholdt spesifikke og formelle møter for initiering av innovasjonsprosjekter. I Arena Beredskaps partnerskapsmøter i 2011 har det vært lite fokus på innovasjonsprosjekter. Dette skyldes at partnerne nå i sterkere grad har kjennskap til hverandre, og at prosjektledelsen har fått fullmakt til å bevilge beløp opp til hundre tusen kroner. Prosjektledelsen har utgjort en ressurs i utarbeidelsen av søknader om offentlig 20 Oxford Research AS

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE Nordnorsk Opplevelseskonferanse Harald Furre, 13. november 2012 Vi gjør en forskjell! Visjon «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé

Detaljer

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk www.mineralklyngenorge.no Hva er Mineralklynge Norge? Et klyngesamarbeid bestående av partnere fra næringsliv,

Detaljer

Bedriftsnettverk. Side 1

Bedriftsnettverk. Side 1 Bedriftsnettverk Side 1 Formålet med tjenesten er: Stimulere til økt innovasjon, vekst og internasjonalisering gjennom samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter Side 2 Foto: Terje Rakke, Innovasjon

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Espen

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom: Om Arena-programmet Mo i Rana 5. november 2013 Bjørn Kymre, Innovasjon Norge Et samarbeidsprosjekt mellom: Klynger: Legitimitet og forankring Tverrpolitisk oppslutning om klynger i nærings- og distriktspolitikken

Detaljer

Evaluering av MedITNor Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av MedITNor Sluttevaluering av Arena-prosjekt Evaluering av MedITNor Sluttevaluering av Arena-prosjekt Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no DANMARK Oxford Research A/S

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00 Utlysning 2016 Norwegian Innovation Clusters inviterer til forslag til nye klyngeprosjekter innenfor Arena og NCE og til forlengelse av pågående Arena-prosjekter Programmet Norwegian Innovation Clusters

Detaljer

Evaluering av Arena Magica. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Evaluering av Arena Magica. Sluttevaluering av Arena-prosjekt Evaluering av Arena Magica Sluttevaluering av Arena-prosjekt Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Litt om miljøet på Skogmo

Litt om miljøet på Skogmo Litt om miljøet på Skogmo Hva vi tenker Eksempler «Konklusjon» Skogmo Industripark Fakta Skogmo Industripark AS etablert i 2006 30 bedrifter Sterk vekst de senere årene Bygg og anlegg utgjør ca. 60% Tre

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARENA-STATUSEN FOR OLJE- OG GASSKLYNGE HELGELAND?

HVA INNEBÆRER ARENA-STATUSEN FOR OLJE- OG GASSKLYNGE HELGELAND? HVA INNEBÆRER ARENA-STATUSEN FOR OLJE- OG GASSKLYNGE HELGELAND? ARENA kick-off Brønnøysund 20.-21. oktober Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OGH og daglig leder Kunnskapsparken Helgeland NYE TIDER OG NYE

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet av 3 år Mål:

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Alle foto: Mye i media Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Høstmøte 2015 Nye metoder og teknologi til å møte bergindustriens utfordringer Rune Finsveen Prosjektleder Mineralklynge

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse Kortversjon, Narvik 8. februar 2011 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 MÅL, MÅLGRUPPER OG FORUTSETNINGER... 4 3 GJENNOMFØRING... 5 3.1 De tre hovedoppgavene... 6 3.1.1 Utvikling av

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Evaluering OTC 2014. Utdrag fra Quesback gjennomført kort tid etter delegasjonsreisen

Evaluering OTC 2014. Utdrag fra Quesback gjennomført kort tid etter delegasjonsreisen Evaluering OTC 2014 Utdrag fra Quesback gjennomført kort tid etter delegasjonsreisen 2. Hva var din målsetting med å delta på OTC? Svar 1. Bli kjent med og møte andre deltakarar frå GreaterStavanger 2.

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017 Fra GRO Helsenettverk til Samhandling i 2017 Handlingsplan 2015-2016 Overordnet ambisjon Helsenettverket GRO blir en Arenaklynge innenfor samhandling innen 2017 Myndighetene satser på næringsklynger som

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 21.01.2016 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Klyngeprogrammets formål og tilbud 3. Utlysningen for 2016: Krav og kriterier 4.

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer