PRAKTISKE RÅD OG VEILEDNING ved behandling med RoACTEMRA

Transkript

1 PRAKTISKE RÅD OG VEILEDNING ved behandling med RoACTEMRA

2 Innhold Indikasjoner 1 Indikasjoner 3 Dosejustering av IV RoACTEMRA for RA-pasienter ved unormale laboratorieprøver 4 Dosejustering av SC RoACTEMRA for RA-pasienter ved unormale laboratorieprøver 6 Fertilitet, graviditet og amming 8 Vaksinasjon 12 Kardiovaskulære hendelser 13 Lipider 14 Interaksjoner 15 Forsiktighetsregler 16 Bivirkninger 18 Felleskatalogtekst 20 Referanser 24 RoACTEMRA i kombinasjon med metotreksat er indisert til: behandling av alvorlig, aktiv og progressiv revmatoid artritt (RA) hos voksne som ikke tidligere er behandlet med metotreksat. behandling av moderat til alvorlig, aktiv RA hos voksne pasienter som enten ikke har respondert tilfredsstillende på eller som har vist intoleranse for tidligere terapi med ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD) eller tumornekrosefaktor (TNF)- antagonister. Hos disse pasientene kan RoACTEMRA gis som monoterapi ved intoleranse overfor metotreksat eller hvor fortsatt behandling med metotreksat ikke anses som egnet. Målt med røntgen, har RoACTEMRA vist å redusere raten av leddskadeprogresjon og å forbedre fysisk funksjon når det er gitt i kombinasjon med metotreksat. RoACTEMRA er indisert til: behandling av aktiv systemisk juvenil idiopatisk artritt (sjia) hos pasienter i alderen 2 år og eldre, som ikke har respondert adekvat på tidligere behandling med NSAIDs og systemiske kortikosteroider. RoACTEMRA kan brukes som monoterapi (ved intoleranse overfor metotreksat eller når behandling med metotreksat ikke er egnet) eller i kombinasjon med metotreksat. RoACTEMRA i kombinasjon med metotreksat er indisert til: behandling av polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (pjia; revmatoid faktor positiv eller negativ og utvidet oligoartritt) hos pasienter i alderen 2 år og eldre, som ikke har respondert adekvat på tidligere behandling med metotreksat. RoACTEMRA kan gis som monoterapi i tilfeller ved intoleranse overfor metotreksat eller når videre behandling med metotreksat ikke er egnet. 2 3

3 Dosejustering av IV RoACTEMRA for RA-pasienter ved unormale laboratorieprøver 2 Lavt absolutt nøytrofil-tall (ANC) Laboratorieverdi (celler x 10 9 /l) Tiltak ANC > 1 Oppretthold doseringen. ANC 0,5 til 1 Avbryt behandlingen med RoACTEMRA. Når ANC øker > 1 x 10 9 /l, gjenoppta RoACTEMRA-behandling med 4 mg/kg og øk til 8 mg/kg i henhold til klinikk. ANC < 0,5 Seponer RoACTEMRA. Unormale leverenzym-verdier Laboratorieverdi > 1 til 3 x øvre normalverdi (ULN) > 3 til 5 x ULN (bekreftet ved gjentatte prøver, se pkt. 4.4 i SPC) Tiltak > 5 x ULN Seponer RoACTEMRA. Juster dosen av samtidig metotreksat hvis nødvendig. Ved vedvarende forhøyede verdier innenfor dette området, reduser RoACTEMRA-dosen til 4 mg/kg eller avbryt RoACTEMRA til alaninamino-transferase (ALAT) eller aspartataminotransferase (ASAT) er normalisert. Start opp igjen behandlingen med 4 mg/kg eller 8 mg/kg i henhold til klinikk. Avbryt behandlingen med RoACTEMRA til < 3 x ULN og følg anbefalinger over for > 1 til 3 x ULN. Ved vedvarende forhøyede verdier > 3 x ULN, seponer RoACTEMRA. Lavt platetall Laboratorieverdi (celler x 10 3 /µl) 50 til 100 Tiltak < 50 Seponer RoACTEMRA. Se SPC ved spesielle populasjoner: Barn og ungdom: Eldre sjia-pasienter Nedsatt nyrefunksjon pjia-pasienter Nedsatt leverfunksjon Avbryt behandlingen med RoACTEMRA. Når platetallet > 100 x 10 3 /mikroliter, gjenoppta RoACTEMRA-behandling med 4 mg/kg og øk til 8 mg/kg i henhold til klinikk. 4 5

4 Dosejustering av SC RoACTEMRA for RA-pasienter ved unormale laboratorieprøver 3 Lavt absolutt nøytrofil-tall (ANC) Laboratorieverdi (celler x 10 9 /l) Tiltak ANC > 1 Oppretthold doseringen. ANC 0,5 til 1 Avbryt behandlingen med RoACTEMRA. Når ANC øker > 1 x 10 9 /l, gjenoppta RoACTEMRA-behandlingen annenhver uke og øk til injisering hver uke, dersom klinisk hensiktsmessig. ANC < 0,5 Seponer RoACTEMRA. Unormale leverenzym-verdier Laboratorieverdi > 1 til 3 x øvre normalverdi (ULN) Tiltak Juster dosen av samtidig DMRDs hvis nødvendig. Ved vedvarende forhøyede verdier innenfor dette området, reduser frekvensen av RoACTEMRA behandling til injeksjoner annenhver uke eller avbryt RoACTEMRA til alaninaminotransferase (ALAT) eller aspartataminotransferase (ASAT) er normalisert. Start opp igjen med injisering ukentlig eller annenhver uke, dersom klinisk hensiktsmessig. Lavt platetall Laboratorieverdi (celler x 10 3 /µl) 50 til 100 Tiltak Avbryt behandlingen med RoACTEMRA. Når platetallet > 100 x 10 3 /mikroliter, gjenoppta RoACTEMRA-behandlingen annenhver uke og øk til injisering hver uke, dersom klinisk hensiktsmessig. > 3 til 5 x ULN Avbryt behandlingen med RoACTEMRA til < 3 x ULN og følg anbefalinger over for > 1 til 3 x ULN. Ved vedvarende forhøyede verdier > 3 x ULN (bekreftet ved gjentatt testing, se pkt. 4.4 i SPC), seponer RoACTEMRA. < 50 Seponer RoACTEMRA. > 5 x ULN Seponer RoACTEMRA. Se SPC ved spesielle populasjoner: Eldre pasienter Nedsatt nyrefunksjon Nedsatt leverfunksjon Pediatriske pasienter 6 7

5 Fertilitet, graviditet og amming Fruktbare (fertile) kvinner må bruke sikker prevensjon under og opptil tre måneder etter behandlingen. Tilgjengelige ikke-kliniske data antyder ingen effekt av behandling med tocilizumab på fertilitet. 4,5 RoACTEMRA skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. 4,5 Amming avbrytes ved behandling med RoACTEMRA. Før amming starter, bør siste dose av RoACTEMRA gis minst tre måneder før. 4,5 Det er ukjent om RoACTEMRA skilles ut i morsmelk. Nytten av amming for barnet må vurderes opp mot nytten av behandling med RoACTEMRA for kvinnen. 4,5 Vurderingsmomenter for bruk av antirevmatiske medikamenter under graviditet csdmarder som er bevist forenlig med graviditet er hydroksyklorokin, klorokin, sulfasalazin, azatioprin, ciklosporin, takrolimus og kolkisin. Behandling med disse bør fortsette i svangerskapet for vedlikehold av remisjon eller for behandling ved oppbluss av sykdom. csdmardene metotreksat, mykofenolatmofetil og cyklofosfamid er teratogene og behandling bør avsluttes før graviditet. Ikke-selektive COX-hemmere (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, NSAIDs) og prednison bør vurderes for bruk under graviditet hvis det er nødvendig for å kontrollere aktive sykdomssymptomer. NSAIDs bør begrenses til de første og andre trimester. Ved alvorlig, terapiresistent sykdom hos den gravide, bør metylprednisolon pulsbehandling, intravenøs immunglobulin og bruk av cyklofosfamidin i andre og tredje trimester vurderes. Anbefalingsnivå B B B D EULAR-anbefalinger for bruk av antirevmatiske medikamenter før og under graviditet og amming 6 Overordnede prinsipper A B C D Familieplanlegging bør tas opp med pasienter i fertil alder og justering av behandling bør vurderes i forkant av planlagt graviditet. Behandling av pasienter med revmatiske lidelser før og under graviditet og amming, bør sikte mot å forhindre eller redusere sykdomsaktivitet hos moren og ikke utsette fosteret/barnet for skade. Risikoen for barnet ved medikamentell behandling bør vurderes opp mot den risikoen som en ubehandlet sykdom hos moren representerer for pasienten og fosteret/barnet. Beslutningen om medisinsk behandling under graviditet og amming bør være basert på en enighet mellom indremedisiner/revmatolog, gynekolog/fødselslege og pasienten, samt annet helsepersonell når dette er hensiktsmessig Bruk av csdmarder, tsdmarder og antiinflammatoriske legemidler uten tilstrekkelig dokumentasjon av bruk under graviditet bør unngås inntil ytterligere dokumentasjon foreligger. Dette gjelder leflunomid, mepacrine, tofacitinib og selektive COXII-hemmere. Blant bdmarder bør videreføring av tumor nekrose faktor (TNF)-hemmere i løpet av første del av svangerskapet vurderes. Etanercept og certolizumab kan vurderes for bruk i hele svangerskapet på grunn av lav grad av transplacental overgang. bdmardene rituximab, anakinra, tocilizumab, abatacept, belimumab og ustekinumab har begrenset dokumentasjon av sikker bruk under graviditet og bør erstattes av et annet medikament før unnfangelse. De bør kun brukes under graviditet når andre, graviditetskompatible medikamenter ikke kan kontrollere den gravides revmatiske sykdom. A. Bevisgrad I funn fra metaanalyser av randomiserte, kontrollerte studier eller fra minst en randomisert, kontrollert studie. B. Bevisgrad 2 funn fra minst en kontrollert studie uten randomisering eller fra minst en kvasieksperimentell studie, eller ekstrapolerte anbefalinger fra Bevisgrad 1 funn. C. Bevisgrad III funn fra deskriptive studier, som for eksempel komparative studier, korrelasjonsstudier eller case-kontrollerte studier, eller ekstrapolerte anbefalinger fra bevisgrad I eller II funn. D Bevisgrad IV funn fra ekspertkomite-rapporter eller vurderinger og/eller klinisk erfaring fra anerkjente autoriteter, eller ekstrapolerte anbefalinger fra bevisgrad II eller III funn. Konvensjonelle syntetiske DMARDer. Målrettede syntetiske DMARDer. Biologiske DMARDer. B-D B D 8 9

6 Vurderingsmomenter for bruk av antirevmatiske medikamenter under amming csdmarder og antiinflamatoriske medikamenter som er forenlig med brystmating bør vurderes videreført under amming, forutsatt at det ikke er forhold ved barnet som er kontraindisert. Dette gjelder hydroksyklorokin, klorokin, sulfasalazin, azatioprin, ciklosporin, takrolimus, kolkisin, prednison, immunoglobulin, ikke-selektive COX-hemmere og celekoksib. csdmarder, tsdmarder og antiinflamatoriske medikamenter og anti-inflammatoriske medisiner med ingen eller begrensede data om brystmating bør unngås under amming. Dette gjelder metotreksat, mykofenolatmofetil, cyklofosfamid, leflunomid, tofacitinib og cyklooksygenase II-hemmere annet enn celecoxib. Det er blitt vist lav grad av overføring til morsmelk for infliximab, adalimumab, etanercept og certolizumab. Videreføring av TNF-hemmere bør anses som forenlig med amming. Anbefalingsnivå D D D RELIS vurderinger omkring bruk av biologiske legemidler ved graviditet og amming 7 Basert på økende erfaringsgrunnlag synes ikke TNF-alfa-hemmere å være assosierte med negative svangerskapsutfall. Øvrige biologiske legemidler frarådes brukt under graviditet på grunn av manglende klinisk erfaring. Ubehandlet sykdom kan også utgjøre en risiko under graviditet, og det bør foretas en individuell vurdering av nytte og risiko ved behandling med biologiske legemidler. Det er foreløpig ikke holdepunkter for at fars bruk av biologiske legemidler på befruktningstids punktet er assosiert med negative svanger skapsutfall Det er motstridende informasjon om hvorvidt mors bruk av biologiske legemidler kan påvirke det diende barnet, men etter vurdering er ikke amming utelukket. 4 bdmarder uten data om amming som rituximab, anakinra, belimumab, ustekinumab, tocilizumab og abatacept bør unngås under amming dersom en annen behandling som kan kontrollere sykdommen er tilgjengelig. Basert på de farmakologiske egenskapene til DMARDer, bør amming ikke frarådes ved bruk av disse virkestoffene, hvis ingen andre alternativer er tilgjengelige. D A. Bevisgrad I funn fra metaanalyser av randomiserte, kontrollerte studier eller fra minst en randomisert, kontrollert studie. B. Bevisgrad 2 funn fra minst en kontrollert studie uten randomisering eller fra minst en kvasieksperimentell studie, eller ekstrapolerte anbefalinger fra Bevisgrad 1 funn. C. Bevisgrad III funn fra deskriptive studier, som for eksempel komparative studier, korrelasjonsstudier eller case-kontrollerte studier, eller ekstrapolerte anbefalinger fra bevisgrad I eller II funn. D Bevisgrad IV funn fra ekspertkomite-rapporter eller vurderinger og/eller klinisk erfaring fra anerkjente autoriteter, eller ekstrapolerte anbefalinger fra bevisgrad II eller III funn. Konvensjonelle syntetiske DMARDer. Målrettede syntetiske DMARDer. Biologiske DMARDer

7 Vaksinasjon Kardiovaskulære hendelser 10,11 Levende og svekkede levende vaksiner bør på det nåværende tidspunkt ikke gis samtidig med RoACTEMRA, da klinisk sikkerhet ikke er fastslått. 8 Det anbefales at alle pasienter, spesielt sjia-og pjiapasienter, er ajour med hensyn til all immunisering i samsvar med gjeldende retningslinjer for immunisering, før oppstart av RoACTEMRA-behandling. 8 Intervallet mellom levende vaksiner og oppstart av RoACTEMRA-behandling bør være i samsvar med gjeldende retningslinjer for vaksinering og immunsuppressive midler. 8 Pasienter med RA har økt risiko for kardiovaskulære sykdommer og risikofaktorer (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi) bør behandles i henhold til klinisk praksis. Kardiovaskulære risikofaktorer som økt blodtrykk og økt kolesterol må overvåkes hos pasienter som får RoAC- TEMRA. Folkehelseinstituttet anbefaler følgende omkring vaksinasjon ved revmatiske sykdommer 9 Alle ikke-levende vaksiner kan gis på vanlig måte. Influensavaksine og pneumokokkvaksine bør tilbys. Det anbefales å være tilbakeholdende med å gi levende vaksine når sykdommen er i aktiv fase, uavhengig av om pasienten bruker immunsupprimerende medikamenter. Levende vaksiner bør ikke gis før tidligst 6 uker etter avsluttet immunsuppresiv behandling. De fleste tilfeller av barneleddgikt går i remisjon. Levende vaksiner, som i barnevaksinasjonsprogrammet er MMR og BCG, kan derfor vanligvis gis på et senere tidspunkt. Hvis det er stor risiko for tuberkulosesmitte kan det likevel vurderes å vaksinere et barn i aktiv sykdomsfase. Avgjørelsen må tas i samråd med barnets behandlende lege. Barn som ikke har antistoffer mot vannkopper bør vaksineres hvis tilstanden tillater det. Pneumokokkvaksine bør tilbys, unntatt hvis den immunsupprimerende behandlingen antas å være kortvarig (inntil 6 måneder) For mer informasjon omkring vaksinasjon se Folkehelseinstituttets anbefalinger om vaksiner og vaksinasjon:

8 Lipider 12,13 Interaksjoner 14 Økning i lipidverdier inkludert totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglycerider har vært observert hos pasienter behandlet med tocilizumab. Hos flertallet av pasientene var det ikke tegn på økt forekomst av atherogenese, og pasienter med økt total kolesterol responderte på behandling med lipidsenkende legemidler. Lipidparametere i RoACTEMRA kliniske studier, RA pasienter RoACTEMRA IV: 24 % av pasientene fikk påvist vedvarende økning i total kolesterol 6,2 mmol/l 15 % av pasientene opplevde en vedvarende økning i LDL til 4,1 mmol/l. Forhøyede lipidparametre responderte på behandling med lipidsenkende legemidler. Hos sjia-, pjia- og RA-pasienter bør måling av lipidverdier gjøres fire til åtte uker etter at behandling med RoACTEMRA er startet. Pasienter bør behandles for hyperlipidemi i henhold til lokale kliniske retningslinjer. RoACTEMRA SC: 19 % av pasientene fikk en vedvarende økning i total kolesterol > 6,2 mmol/l (240 mg/dl) 9 % av pasientene opplevde en vedvarende økning i LDL til 4,1 mmol/l (160 mg/dl) Ekspresjon av hepatiske CYP450-enzymer hemmes av cytokiner, for eksempel IL-6, som stimulerer kronisk inflammasjon. Ekspresjon av CYP450 kan derfor reverseres når behandling med potent cytokinhemmende terapi, som tocilizumab, iverksettes. In vitro-studier med humane hepatocytter i kultur har vist at IL-6 forårsaket reduksjon av enzymene CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19 og CYP3A4. Tocilizumab normaliserer ekspresjonen av disse enzymene. Ved oppstart eller seponering av behandling med tocilizumab bør pasienter som tar legemidler som justeres individuelt, og som metaboliseres via CYP450 3A4, 1A2 eller 2C9, monitoreres da doseøkning kan bli nødvendig for å beholde terapeutisk effekt. På grunn av lang halveringstid (t 1/2) kan effekten av RoACTEMRA på CYP450-enzymaktiviteten vedvare i flere uker etter seponering

9 Forsiktighetsregler 15 Aktiv infeksjon RoACTEMRA-behandling skal ikke initieres hos pasienter med aktive infeksjoner. Dersom en pasient utvikler en alvorlig infeksjon bør behandling med RoACTEMRA avbrytes inntil infeksjonen er under kontroll. Det bør utvises forsiktighet ved vurdering av bruk av RoACTEMRA hos pasienter med residiverende eller kroniske infeksjoner i anamnesen eller underliggende tilstander som kan predisponere for infeksjoner. Tuberkulose RA-pasienter bør screenes for latent tuberkulose (TB) infeksjon før behandling med RoActemra startes. Viral reaktivering Viral reaktivering (f.eks. hepatitt B virus) er blitt rapportert ved biologisk terapi for RA. Komplikasjoner til divertikulitt RoActemra bør brukes med forsiktighet hos pasienter med intestinal ulcerasjon eller divertikulitt i anamnesen. Hypersensitivitetsreaksjoner Hvis en anafylaktisk reaksjon eller annen alvorlig hypersensitivitet/alvorlig infusjonsrelatert reaksjon inntreffer, skal behandling med RoACTEMRA stoppes umiddelbart og RoACTEMRA skal seponeres permanent. Aktiv leversykdom og nedsatt leverfunksjon Behandling med RoACTEMRA, spesielt ved samtidig bruk med metotreksat, kan være forbundet med forhøyede hepatiske transaminaser. ASAT/ALAT >1,5 av øvre normalområde Se avsnitt omkring dosejustering (side 4-7). Nøytrofile under 2 x 109/l Alvorlig nøytropeni kan være assosiert med økt risiko for alvorlige infeksjoner, selv om det hittil ikke har vært noen klar assosiasjon mellom nedgang i nøytrofiler og forekomst av alvorlige infeksjoner i kliniske studier med RoACTEMRA. Lipidverdier Se også avsnitt omkring lipider (side 14). Nevrologiske sykdommer Risiko for slik demyeliniserende sykdom ved bruk av RoACTEMRA er ukjent på det nåværende tidspunkt. Maligne lidelser Pasienter med RA har økt risiko for maligne lidelser. Immunmodulerende legemidler kan øke risikoen for malignitet. Vaksinasjon Se avsnitt om vaksinasjon (side 12). Kardiovaskulær risiko Se avsnitt om kardiovaskulære hendelser (side 13). Kombinasjon med TNF-antagonister Det anbefales ikke å bruke RoACTEMRA sammen med andre biologiske legemidler

10 Bivirkninger 16 De hyppigst rapporterte bivirkningene (forekom hos 5 % av pasientene behandlet med tocilizumab som monoterapi eller i kombinasjon med DMARDs) var øvre luftveisinfeksjoner, nasofaryngitt, hodepine, hypertensjon og økt ALAT. De mest alvorlige bivirkningene var alvorlige infeksjoner, komplikasjoner til divertikulitt, og overfølsomhetreaksjoner. Sammendrag av bivirkninger hos RA pasienter Organklassesystem Svært vanlige Vanlige Mindre vanlige Infeksiøse og parasittære sykdommer Øvre luftveisinfeksjoner Cellulitt, Pneumoni, Oral herpes simplex, Herpes zoster Divertikulitt Gastrointestinale sykdommer Abdominale smerter, Munnulcerasjon, Gastritt Stomatitt, Magesår Hud- og underhuds-sykdommer Nevrologiske sykdommer Undersøkelser Karsykdommer Sykdommer i blod og lymfatiske organer Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Øyesykdommer Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Sykdommer i nyre og urinveier Hyperkolesterolemi* Utslett, Pruritus, Urtikaria Hodepine, Svimmelhet Forhøyede hepatiske transaminaser, vektøkning, forhøyet total bilirubin * Hypertensjon Leukopeni, Nøytropeni Perifert ødem, Hypersensitivitets-reaksjoner Konjunktivitt Hoste, dyspné Hypertriglyseridemi Nefrolitt Endokrine sykdommer Hypotyreoidisme Sammendrag av bivirkninger som oppstod hos RA-pasienter som fikk tocilizumab som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat eller andre DMARDs i den dobbeltblinde kontrollperioden. Bivirkningene som er angitt i tabellen presentert etter organklassesystem og frekvenskategorier, definert etter følgende konvensjon: svært vanlige ( 1/10); vanlige ( 1/100 til < 1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til < 1/100), sjeldne ( 1/ til < 1/1000) eller svært sjeldne (< 1/10 000). Innenfor hver frekvensgruppe er bivirkningene presentert etter synkende alvorlighetsgrad. * Inkluderer økte verdier ved rutinemessige laboratoriekontroller (se tekst i SPC)

11 C RoActemra «Roche» Immunsuppressivt middel. ATC-nr.: L04A C07 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 162 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Tocilizumab 162 mg, L-histidin, L-histidinmonohydrokloridmonohydrat, L-arginin, L-argininhydroklorid, L-metionin, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker. KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Tocilizumab 20 mg, sukrose, polysorbat 80, dinatriumfosfatdodekahydrat, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, vann til injeksjonsvæsker. Indikasjoner: Injeksjonsvæske og konsentrat til infusjonsvæske: Behandling, i kombinasjon med metotreksat, av moderat til alvorlig, aktiv revmatoid artritt (RA) hos voksne pasienter som enten ikke har respondert tilfredsstillende på eller som har vist intoleranse for tidligere terapi med ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD) eller tumornekrosefaktor (TNF)-hemmere. Hos disse pasientene kan RoActemra gis som monoterapi ved intoleranse for metotreksat, eller hvor fortsatt behandling med metotreksat ikke anses som egnet. Målt med røntgen, har RoActemra vist å redusere raten av leddskadeprogresjon og å forbedre fysisk funksjon når det er gitt i kombinasjon med metotreksat. Konsentrat til infusjonsvæske: Behandling av alvorlig, aktiv og progressiv RA hos voksne som ikke tidligere er behandlet med metotreksat. Behandling av aktiv systemisk juvenil idiopatisk artritt (sjia) hos pasienter fra 2 år, som ikke har respondert adekvat på tidligere behandling med NSAID og systemiske kortikosteroider. RoActemra kan brukes som monoterapi (ved intoleranse for metotreksat eller når behandling med metotreksat ikke er egnet) eller i kombinasjon med metotreksat. Behandling, i kombinasjon med metotreksat, av aktiv polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (pjia) (revmatoid faktor positiv eller negativ og utvidet oligoartritt) hos pasienter 2 år, som ikke har respondert adekvat på tidligere behandling med metotreksat. RoActemra kan gis som monoterapi i tilfeller ved intoleranse for metotreksat eller når videre behand-ling med metotreksat ikke er egnet. Dosering: Behandling skal initieres av lege med erfaring i diagnostikk og behandling av RA, sjia eller pjia. Alle pasienter som behandles med RoActemra skal få utdelt pasientkort. Aktiv revmatoid artritt (RA): Injeksjonsvæske: Anbefalt dosering er 162 mg s.c. 1 gang hver uke. Ved overgang fra i.v. infusjonsvæske til s.c. injeksjonsvæske, skal pasienten administrere den første dosen av s.c. injeksjonsvæske under oppsyn av kvalifisert helsepersonell. Pasienten kan injisere RoActemra selv etter tilstrekkelig opplæring i injeksjonsteknikk, og dersom legen mener det er hensiktsmessig. Pasientens egnethet for s.c. bruk hjemme bør sjekkes, og pasienter bør instrueres til å informere helsepersonell dersom de opplever symptomer på en allergisk reaksjon, før administrering av neste dose. Pasienter bør oppsøke lege umiddelbart hvis de utvikler symptomer på alvorlige allergiske reaksjoner (se Forsiktighetsregler). Unormale leverenzymverdier (ASAT/ ALAT): Ved ASAT/ALAT >1-3 øvre normalverdi (ULN) justeres DMARD dosen hvis nødvendig. Ved vedvarende forhøyede verdier innenfor dette området, reduseres RoActemra-dosen til injeksjoner annenhver uke eller RoActemra seponeres inntil ASAT/ALAT er normalisert. Behandlingen gjenopptas deretter med injeksjoner ukentlig eller annenhver uke dersom klinisk hensiktsmessig. ASAT/ALAT >3-5 ULN: RoActemra seponeres inntil ASAT/ALAT <3 ULN, og anbefalinger for >1-3 ULN følges. Ved vedvarende forhøyede verdier >3 ULN, seponeres RoActemra. ASAT/ALAT >5 ULN: RoActemra seponeres. Lavt absolutt nøytrofiltall, ANC (celler 10 9 /liter): ANC >1: Ingen dosejustering nødvendig. ANC 0,5-1: RoActemra seponeres inntil ANC > /liter. Behandlingen gjenopptas deretter med injeksjoner annenhver uke, og økes til injeksjoner hver uke dersom klinisk hensiktsmessig. ANC <0,5: RoActemra seponeres. Lavt platetall (celler 10 3 /μl): Platetall : RoActemra seponeres inntil platetall > /μl. Behandlingen gjenopptas deretter med injeksjoner annenhver uke, og økes til injeksjoner hver uke dersom klinisk hensiktsmessig. Platetall <50: RoActemra seponeres. Konsentrat til infusjonsvæske: Anbefalt dosering er 8 mg/kg kroppsvekt gitt 1 gang hver 4. uke. For personer som veier >100 kg, anbefales ikke doser >800 mg pr. infusjon. Doser >1,2 g er ikke undersøkt. Unormale leverenzymverdier (ASAT/ALAT): Ved ASAT/ALAT >1-3 øvre normalverdi (ULN) justeres metotreksatdosen hvis nødvendig. Ved vedvarende forhøyede verdier innenfor dette området, reduseres RoActemra-dosen til 4 mg/ kg eller RoActemra seponeres inntil ASAT/ALAT er normalisert. Behandlingen gjenopptas deretter med 4 mg/kg eller 8 mg/kg iht. klinikk. ASAT/ALAT >3-5 ULN: RoActemra seponeres inntil ASAT/ALAT <3 ULN og anbefalinger for >1-3 ULN følges. Ved vedvarende forhøyede verdier >3 ULN, seponeres RoActemra. ASAT/ALAT >5 ULN: RoActemra seponeres. Lavt absolutt nøytrofiltall, ANC (celler 10 9 /liter): ANC >1: Ingen dosejustering nødvendig. ANC 0,5-1: RoActemra seponeres inntil ANC > /liter. Behandlingen gjenopptas deretter med 4 mg/kg og økes til 8 mg/kg iht. klinikk. ANC <0,5: RoActemra seponeres. Lavt platetall (celler 10 3 /μl): Platetall : RoActemra seponeres inntil platetall > /μl. Behandlingen gjenopptas deretter med 4 mg/kg og økes til 8 mg/kg iht. klinikk. Platetall <50: RoActemra seponeres. Systemisk juvenil idiopatisk artritt (sjia): Konsentrat til infusjonsvæske: Anbefalt dose er 8 mg/kg 1 gang annenhver uke til pasienter som veier 30 kg, eller 12 mg/ kg 1 gang annenhver uke til pasienter som veier <30 kg. Dosen bør beregnes ut i fra pasientens kroppsvekt ved hver administrering. Doseendring skal bare skje som følge av vedvarende endret kroppsvekt over tid. Tilgjengelige data tyder på klinisk forbedring innen 6 uker etter behandlingsstart. Fortsatt behandling bør revurderes nøye dersom bedring ikke vises i løpet av denne tiden. Seponering anbefales ved unormale laboratoriesvar som beskrevet nedenfor. Beslutningen om seponering bør baseres på klinisk vurdering av aktuell pasient. Dersom det er hensiktsmessig, bør dosen av samtidig administrert metotreksat og/eller andre legemidler justeres eller seponeres, og RoActemra-administreringen bør avbrytes inntil klinisk situasjon er vurdert. Dosereduksjon pga. unormale laboratoriesvar, er ikke undersøkt hos sjia-pasienter. Unormale leverenzymverdier (ASAT/ALAT): Ved ASAT/ALAT >1-3 øvre normalverdi (ULN) justeres metotreksatdosen hvis nødvendig. Ved vedvarende forhøyede verdier innenfor dette området, reduseres RoActemra-dosen inntil ASAT/ALAT er normalisert. ASAT/ALAT >3-5 ULN: Juster dosen av samtidig metotreksat hvis nødvendig. RoActemra seponeres inntil ASAT/ALAT <3 ULN og anbefalinger for >1-3 ULN følges. ASAT/ALAT >5 ULN: RoActemra seponeres. Lavt absolutt nøytrofiltall, ANC (celler 10 9 /liter): ANC >1: Ingen dosejustering nødvendig. ANC 0,5-1: RoActemra seponeres. Behandlingen gjenopptas når ANC øker til > /liter. ANC <0,5: RoActemra seponeres. Lavt platetall (celler 10 3 /µl): Platetall : Juster dosen av samtidig metotreksat hvis nødvendig. RoActemra seponeres inntil platetall > /µl. Platetall <50: RoActemra seponeres. Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (pjia): Konsentrat til infusjonsvæske: Anbefalt dose er 8 mg/kg hver 4. uke til pasienter som veier 30 kg, eller 10 mg/kg en gang hver 4. uke til pasienter som veier <30 kg. Dosen bør beregnes ut i fra pasientens kroppsvekt ved hver administrering. Doseendring skal bare skje som følge av vedvarende endret kroppsvekt over tid. Tilgjengelige data tyder på at klinisk bedring kan sees innen 12 uker etter behandlingsstart. Fortsatt behandling bør revurderes nøye dersom pasienten ikke viser bedring i løpet av denne tiden. Seponering anbefales ved unormale laboratoriesvar som beskrevet nedenfor. Dersom det er hensiktsmessig, bør dosen av samtidig administrert metotreksat og/eller andre legemidler justeres eller seponeres, og RoActemra-administreringen bør avbrytes inntil klinisk situasjon er vurdert. Det er mange komorbide tilstander som kan påvirke laboratorieverdiene ved pjia, og beslutningen om å seponere tocilizumab pga. unormale laboratoriesvar, bør være basert på klinisk vurdering av den enkelte pasient. Reduksjon av tocilizumabdosen pga. unormale laboratoriesvar, er ikke undersøkt ved pjia. Unormale leverenzymverdier (ASAT/ALAT): Ved ASAT/ALAT >1-3 øvre normalverdi (ULN) justeres metotreksatdosen hvis nødvendig. Ved vedvarende forhøyede verdier innenfor dette området, reduseres RoActemradosen inntil ASAT/ALAT er normalisert. ASAT/ALAT >3-5 ULN: Juster dosen av samtidig metotreksat hvis nødvendig. RoActemra seponeres inntil ASAT/ALAT <3 ULN og anbefalinger for >1-3 ULN følges. ASAT/ALAT >5 ULN: RoActemra seponeres. Lavt absolutt nøytrofiltall, ANC (celler 10 9 /liter): ANC >1: Ingen dosejustering nødvendig. ANC 0,5-1: RoActemra seponeres. Behandlingen gjenopptas når ANC øker til > /liter. ANC <0,5: RoActemra seponeres. Lavt platetall (celler 10 3 /µl): Platetall : Juster dosen av samtidig metotreksat hvis nødvendig. RoActemra seponeres inntil platetall > /µl. Platetall <50: RoActemra seponeres. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør monitoreres nøye ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt av injeksjonsvæske hos barn og ungdom <18 år er ikke fastslått. Sikkerhet og effekt av konsentrat til infusjonsvæske hos barn <2 år er ikke fastslått. Ingen data er tilgjengelige. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig. Tilberedning/ Håndtering: Konsentrat til infusjonsvæske: Steril, pyrogenfri natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml (0,9%) trekkes opp aseptisk fra en infusjonspose (100 ml pose for pasienter 30 kg og 50 ml pose for sjia/pjia-pasienter <30 kg), tilsv. det volumet av konsentratet som pasienten skal ha. Forskrevet mengde konsentrat (0,4 ml/kg for pasienter 30 kg, 0,6 ml/kg for sjia-pasienter <30 kg og 0,5 ml/kg for pjia-pasienter <30 kg) trekkes opp fra hetteglasset og overføres til infusjonsposen, som da får et bestemt sluttvolum. For pasienter 30 kg skal konsentratet fortynnes til et sluttvolum på 100 ml. For sjia/pjia-pasienter <30 kg skal konsentratet fortynnes til et sluttvolum på 50 ml. Oppløsningen blandes ved sakte å vende posen for å unngå skumdannelse. Tilberedes aseptisk. Administrering: Injeksjonsvæske: Det totale innholdet (0,9 ml) av ferdigfylt sprøyte administreres s.c. Anbefalte injeksjonssteder (mage, lår og overarm) skal roteres, og injeksjoner bør aldri gis i føflekker, arr, eller områder hvor huden er øm, har blåmerker, er rød, hard, eller ikke er intakt. Ferdigfylt sprøyte skal ikke ristes. Pakningsvedlegget inneholder instruksjoner. Konsentrat til infusjonsvæske: Ferdig tilberedt infusjonsvæske gis i.v. over 1 time. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Aktive, alvorlige infeksjoner. Forsiktighetsregler: Injeksjonsvæske og konsentrat til infusjonsvæske: Infeksjoner: Alvorlige og iblant dødelige infeksjoner er rapportert hos pasienter som får immunsuppressive legemidler. Behandling skal ikke initieres ved aktiv infeksjon. Dersom pasienten utvikler alvorlig infeksjon, bør RoActemra seponeres inntil infeksjonen er under kontroll. Det bør utvises forsiktighet ved vurdering av bruk hos pasienter med residiverende eller kroniske infeksjoner i anamnesen, eller underliggende tilstander (f.eks. divertikulitt, diabetes og interstitiell lungesykdom) som kan predisponere for infeksjoner. Overvåking for snarlig diagnostisering av alvorlige infeksjoner anbefales, da tegn og symptomer ved akutt inflammasjon kan reduseres i forbindelse med suppresjon av akuttfasereaksjonen. Effekten av RoActemra på C-reaktivt protein (CRP), nøytrofiler og infeksjonssymptomer skal vurderes når en pasient evalueres for mulig infeksjon. Pasienten skal rådes til å kontakte lege umiddelbart ved symptomer på infeksjon, for å sikre rask undersøkelse og adekvat behandling. Tuberkulose: Pasienten bør screenes for latent tuberkulose (TB) før behandling startes. Pasienter med latent TB bør behandles med standard antimykobakteriell terapi før RoActemra initieres. Viral reaktivering: Viral reaktivering (f.eks. hepatitt B-virus) er rapportert ved biologisk terapi for revmatoid artritt. I kliniske studier ble pasienter som testet positivt for hepatitt ekskludert. Komplikasjoner til divertikulitt: Bør brukes med forsiktighet ved intestinal ulcerasjon eller divertikulitt i anamnesen. Pasienter med symptomer på divertikulitt komplikasjoner, f.eks. abdominalsmerter, blødning og/eller uforklarlig endring i avføringsmønster med feber, skal undersøkes snarest med tanke på gastrointestinal perforasjon. Hypersensitivitetsreaksjoner: Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner er rapportert ved infusjon av RoActemra. Slike 20 21

12 reaksjoner kan være mer alvorlig og potensielt dødelige for pasienter som har opplevd hypersensitivitetsreaksjoner under tidligere infusjoner, selv om de har fått premedisinering med kortikosteroider og antihistaminer. Hvis en anafylaktisk reaksjon eller annen alvorlig hypersensitivitet/alvorlig infusjonsrelatert reaksjon inntreffer, skal behandling med RoActemra stoppes umiddelbart og seponeres permanent. Aktiv leversykdom og nedsatt leverfunksjon: Behandling med RoActemra, spesielt ved samtidig bruk med metotreksat, kan være forbundet med forhøyede hepatiske transaminaser. Det bør derfor utvises forsiktighet ved aktiv leversykdom eller nedsatt leverfunksjon. Økt hepatisk transaminase: Forbigående eller intermitterende mild til moderat økning av hepatiske transaminaser uten progresjon til leverskade er rapportert. Økt frekvens av forhøyede verdier ble observert når potensielt hepatotoksiske legemidler (f.eks. metotreksat) ble gitt i kombinasjon med RoActemra. Når klinisk indisert bør andre leverfunksjonstester, inkl. bilirubin, vurderes. Det bør utvises forsiktighet ved initiering av RoActemrabehandling ved ASAT/ALAT >1,5 ULN. Ved ASAT/ALAT >5 ULN anbefales ikke behandling. Hos RA-pasienter bør ASAT og ALAT måles hver uke i de første 6 behandlingsmånedene, deretter hver 12. uke. Ved ASAT/ALAT >3-5 ULN som bekreftes med gjentatte prøver, bør RoActemra seponeres. Hematologiske forandringer: Reduserte verdier for nøytrofile granulocytter og trombocytter er sett ved behandling med RoActemra 8 mg/kg i kombinasjon med metotreksat. Det kan være økt risiko for nøytropeni hos pasienter som tidligere er behandlet med en TNF-hemmer. For pasienter som ikke tidligere er behandlet med RoActemra er initiering ikke anbefalt ved absolutt nøytrofiltall (ANC) < /liter. Det bør utvises forsiktighet ved initiering av behandling ved lave trombocyttverdier (trombocyttall < /µl). Uavbrutt behandling frarådes ved ANC <0, /liter eller trombocyttall < /µl. Alvorlig nøytropeni kan være assosiert med økt risiko for alvorlige infeksjoner, selv om det hittil ikke har vært noen klar assosiasjon mellom nedgang i nøytrofiler og forekomst av alvorlige infeksjoner i kliniske studier. Hos RA-pasienter bør nøytrofile granulocytter og trombocytter monitoreres 4-8 uker etter behandlingsstart og deretter iht. standard klinisk praksis. Lipidverdier: Økning i lipidverdier inkl. totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider er observert. Hos flertallet av pasientene var det ikke tegn på økt forekomst av aterogenese, og pasienter med økt totalkolesterol responderte på behandling med lipidsenkende legemidler. Måling av lipidverdier bør gjøres 4-8 uker etter initiert RoActemra-behandling. Pasienter bør behandles for hyperlipidemi iht. lokale kliniske retningslinjer. Nevrologiske sykdommer: Behandlende lege bør være oppmerksom på symptomer på nyoppstått demyeliniserende sykdom i sentralnervesystemet. Risiko for demyeliniserende sykdom ved bruk av RoActemra er ukjent. Maligne lidelser: Pasienter med RA har økt risiko for maligne lidelser. Immunmodulerende legemidler kan øke risikoen for malignitet. Vaksinasjon: Levende og svekkede levende vaksiner bør ikke gis samtidig med RoActemra, da klinisk sikkerhet ikke er fastslått. Det anbefales at alle pasienter er à jour mht. all immunisering i samsvar med gjeldende retningslinjer for immunisering, før oppstart av RoActemra-behandling. Tidsintervallet mellom administrering av levende vaksiner og oppstart av RoActemra-behandling, bør være i samsvar med gjeldende retningslinjer for vaksinering og immunsuppressive midler. Kardiovaskulær risiko: Pasienter med RA har økt risiko for kardiovaskulære sykdommer og risikofaktorer (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi) bør behandles iht. klinisk praksis. Kombinasjon med TNF-hemmere: Ingen erfaring med bruk av RoActemra kombinert med TNF-hemmere eller annen biologisk behandling. Bruk av RoActemra sammen med andre biologiske legemidler anbefales ikke. Sporbarhet: For å forbedre sporbarhet av biologiske legemidler bør handelsnavnet for det administrerte produktet være tydelig registrert (eller oppgitt) i pasientens journal. Bilkjøring og betjening av maskiner: Pasienter med svimmelhet i forbindelse med behandlingen, skal rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner før svimmelheten har forsvunnet. Konsentrat til infusjonsvæske: Infeksjoner: Pasienter (også inkl. yngre barn med sjia eller pjia som ikke har evne til å kommunisere sine symptomer) og foreldre/foresatte av sjia- eller pjia-pasienter, skal rådes til å kontakte lege umiddelbart ved symptomer på infeksjon, for å sikre rask undersøkelse og adekvat behandling. Hypersensitivitetsreaksjoner: Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner kan være mer alvorlig og potensielt dødelige for pasienter som har opplevd hypersensitivitetsreaksjoner under tidligere infusjoner, selv om de har fått premedisinering med kortikosteroider og antihistaminer. Egnet anafylaksibehandling bør derfor være tilgjengelig. Økt hepatisk transaminase: Hos sjia- og pjia-pasienter bør ALAT- og ASAT-nivået måles på tidspunktet for 2. infusjon, og deretter iht. god klinisk praksis. Hematologiske forandringer: Hos sjia- og pjia-pasienter bør nøytrofile granulocytter og trombocytter monitoreres på tidspunktet for 2. infusjon, og deretter iht. god klinisk praksis. Natrium: Preparatet inneholder 1,17 mmol (26,55 mg) natrium pr. maks. dose på 1200 mg. Må tas i betraktning hos pasienter på kontrollert natriumdiett (saltfattig diett). Doser <1025 mg av dette legemidlet inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, dvs. så godt som natriumfritt. Makrofagaktivering-syndrom (MAS): Alvorlig, livstruende sykdom som kan utvikles hos sjia-pasienter. Det er ikke utført kliniske forsøk med pasienter med aktiv MAS. Interaksjoner: Ekspresjon av hepatiske CYP450-enzymer hemmes av cytokiner, f.eks. IL-6, som stimulerer kronisk inflammasjon. Enzymekspresjonen kan derfor normaliseres under behandling med potent cytokinhemmende terapi, som tocilizumab. IL-6 reduserer ekspresjon av CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19 og CYP3A4 in vitro. Tocilizumab normaliserer ekspresjonen av disse enzymene. Ved oppstart eller seponering av tocilizumabbehandling, bør pasienter som tar legemidler som justeres individuelt, og som metaboliseres via CYP3A4, CYP1A2, CYP2C9 eller CYP2C19, monitoreres da doseøkning kan bli nødvendig for å beholde terapeutisk effekt. Effekten av tocilizumab på CYP450-enzymaktiviteten kan vedvare i flere uker etter seponering, pga. lang halveringstid. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Kvinner i fertil alder må bruke adekvat prevensjon under og i opptil 3 måneder etter avsluttet behandling. Preparatet bør ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Ved ev. behandling må nytten av amming for barnet vurderes mot nytten av behandling for kvinnen. Fertilitet: Tilgjengelige data antyder ingen effekt på fertilitet. Bivirkninger: Hyppigst rapportert ved monoterapi eller i kombinasjon med DMARDs er øvre luftveisinfeksjoner, nasofaryngitt, hodepine, hypertensjon og forhøyet ALAT. RA-pasienter: Svært vanlige ( 1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, reduksjon i platetall. Gastrointestinale: Abdominal smerte, munnulcerasjon, gastritt. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Utslett, pruritus, urticaria. Immunsystemet: Utvikling av anti-tocilizumab-antistoffer. Infeksiøse: Cellulitt, pneumoni, oral herpes simplex, herpes zoster. Luftveier: Hoste, dyspné. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Undersøkelser: Forhøyede hepatiske transaminaser, vektøkning, forhøyet total bilirubin. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Reaksjoner på administreringsstedet, infusjonsrelaterte reaksjoner, perifert ødem, hypersensitivitetsreaksjoner. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Stomatitt, magesår. Infeksiøse: Divertikulitt. Nyre/urinveier: Nefrolitt. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Perforasjoner. Hud: Stevens-Johnsons syndrom. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. pjia-pasienter: Svært vanlige ( 1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon, nasofaryngitt. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré. Undersøkelser: Forhøyede hepatiske transaminaser, nedsatt antall nøytrofile. Øvrige: Infusjonsrelaterte reaksjoner. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Undersøkelser: Nedsatt antall blodplater, økt kolesterolnivå. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Utvikling av anti-tocilizumab-antistoffer. sjia-pasienter: Svært vanlige ( 1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon, nasofaryngitt. Undersøkelser: Nedsatt antall nøytrofile. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré. Immunsystemet: Utvikling av anti-tocilizumab-antistoffer. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Nedsatt antall blodplater, økt kolesterolnivå. Øvrige: Infusjonsrelaterte reaksjoner. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner, redusert IgG-nivå. Overdosering/Forgiftning: Se Giftinformasjonens anbefalinger L04A C07 på www. felleskatalogen.no. Egenskaper: Klassifisering: Human IgG 1 monoklonalt antistoff mot human interleukin-6 (IL-6)-reseptor. Produsert i kinesiske hamsterovarie (CHO)-celler ved rekombinant DNA-teknologi. Virkningsmekanisme: Bindes spesifikt til løselige og membranbundne IL-6-reseptorer (sil-6r og mil-6r) og inhiberer sil-6r- og mil- 6R-mediert signalisering. IL-6R er et pleiotropisk proinflammatorisk cytokin som bl.a. er medvirkende i patogenesen av inflammasjonssykdommer, osteoporose og neoplasi. Blokkering av IL6-reseptorer reduserer symptomene ved RA. Absorpsjon: I.v. bruk: RA-pasienter: Forventet gjennomsnittlig (± SD) AUC, C max og C min er hhv ± time µg/ml, 182 ± 50,4 µg/ml og 15,9 ± 13,1 µg/ml. Steady state for C max oppnås etter 1. administrering og etter hhv. 8 og 20 uker for AUC og C min. AUC, C max og C min øker med økt kroppsvekt. sjia-pasienter: Forventet gjennomsnittlig (± SD) AUC 2 uker, C max og C min er hhv ± 9960 µg time/ml, 245 ± 57,2 µg/ml og 57,5 ± 23,3 µg/ml. pjia-pasienter: For en dose på 8 mg/kg tocilizumab (pasienter med kroppsvekt 30 kg) gitt hver 4. uke: Forventet gjennomsnittlig (± SD) AUC 4 uker, C max og C min er hhv ± 8660 µg time/ ml, 182 ± 37 µg/ml og 7,49 ± 8,20 µg/ml. For en dose på 10 mg/kg tocilizumab (pasienter med kroppsvekt <30 kg) gitt hver 4. uke: Forventet gjennomsnittlig (± SD) AUC 4 uker, C max og C min er hhv ± 6100 µg time/ml, 175 ± 32 µg/ml og 2,35 ± 3,59 µg/ml. S.c. bruk: For 162 mg hver uke, er antatt gjennomsnittlig (± SD) steady state AUC uke 1, C min og C max hhv ± 3432 µg time/ml, 43 ± 19,8 µg / ml, og 49,8 ± 21 µg/ml. Steady state for AUC, C min og C max oppnås etter 12 uker. For 162 mg hver 2. uke er antatt gjennomsnittlig (± SD) steady state AUC uke 2, C min og C max hhv ± 2660 µg time/ml, 5,7 ± 6,8 µg/ml, og 13,2 ± 8,8 µg /ml. Steady state oppnås etter 12 uker for AUC og C min, og etter 10 uker for C max. T max er 2,8 dager og biotilgjengelighet er 79%. Fordeling: RA-pasienter: V d ved steady state 7,07 liter, hvorav 3,72 liter sentralt og 3,35 liter perifert. sjia-pasienter: Sentralt V d 35 ml/kg og perifert V d 60 ml/kg resulterende i et V d ved steady state på 95 ml/kg. pjia-pasienter: Sentralt V d 50 ml/kg og perifert V d 53 ml/kg resulterende i et V d ved steady state på 103 ml/kg. Halveringstid: I.v. bruk: Eliminasjonen er bifasisk. RApasienter: T 1/2 er konsentrasjonsavhengig og avtar med avtagende konsentrasjon innenfor et doseringsintervall fra 18-6 dager. Estimert lineær clearance: 9,5 ml/ time. sjia-pasienter: Estimert lineær clearance: 0,142 ml/time/kg. T 1/2 er opptil 23 dager for de 2 kroppsvektkategoriene ( 30 kg eller <30 kg) ved uke 12. pjiapasienter: Estimert lineær clearance: 0,146 ml/time/kg. T 1/2 er opptil 16 dager for de 2 kroppsvektkategoriene ( 30 kg eller <30 kg) ved steady state. S.c. bruk: T 1/2 er konsentrasjonsavhengig på opptil hhv. 12 dager for 162 mg hver uke og 5 dager for 162 mg annenhver uke. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8 C). Skal ikke fryses. Injeksjonsvæske: Beskyttes mot lys og fuktighet. Dersom den ferdigfylte sprøyten ikke brukes innen 5 minutter etter at hetten er fjernet, må den kastes. Konsentrat til infusjonsvæske: Beskyttes mot lys. Etter fortynning: Infusjonsoppløsningen bør brukes umiddelbart. Ferdig oppløsning er stabil i opptil 24 timer i kjøleskap (2-8 C). Pakninger og priser: Injeksjonsvæske: 4 0,9 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 12408,30. Konsentrat til infusjonsvæske: 4 ml (hettegl.) kr 1404, ml (hettegl.) kr 3415, ml (hettegl.) kr 6790,60. Sist endret:

13 Referanser (1) RoACTEMRA SPC, avsnitt 4.1, 2, sist oppdatert (2) RoACTEMRA SPC, avsnitt 4.2, 3-7, sist oppdatert (3) RoACTEMRA SPC, avsnitt 4.2, 32-33, sist oppdatert (4) RoACTEMRA SPC, Avsnitt 4.6, 11, sist oppdatert (5) RoACTEMRA pakningsvedlegg, 76, sist oppdatert (6) Götestam Skorpen C, Hoeltzenbein M, Tincani A et. al. e EULAR points to consider for use of antirheumatic drugs before pregnancy, and during pregnancy and lactation, Ann Rheum Dis 2016;0:1 16 (7) Widnes, S F & Erdal, H. Biologiske legemidler ved graviditet og amming. Publisert ( ) (8) RoACTEMRA SPC, avsnitt 4.4, 10 og 35, sist oppdatert (9) ( ) (10) RoACTEMRA SPC, avsnitt 4.4, , sist oppdatert (11) RoACTEMRA pakningsvedlegg, , sist oppdatert (12) RoACTEMRA SPC, avsnitt 4.4, , sist oppdatert (13) RoACTEMRA SPC, avsnitt 4.8, 14, 40, 41, sist oppdatert (14) RoACTEMRA SPC, avsnitt 4.5, , sist oppdatert (15) RoACTEMRA SPC, avsnitt 4.4., , sist oppdatert (16) RoACTEMRA SPC, avsnitt 4.8, , sist oppdatert

14 Roche Norge AS Brynsengfaret 6 B 0667 Oslo Sentralbord: pharma.norge@roche.com NO/RACTE/1604/0004a