Kommunal Trafikksikkerhetsplan Nesodden kommune

Transkript

1 Kommunal Trafikksikkerhetsplan Nesodden kommune trafik1.giftrafik1.gif Teknisk Avdeling, Nesodden kommune,

2 Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse. 2. Innledning 3. Organisering av planarbeidet 4. Visjon og målsetning 4.1. Definisjoner 4.2. Målsettingsstruktur Visjon Hovedmål Delmål Krav til utforming av riks- og fylkesveger Krav til utforming av kommunale veger Drift og vedlikehold av kjøre- og gang- og sykkelveger Trafikkopplæring Sikring av barn i bil Skolevegen Sykling Fortau og gang- og sykkelveger Trafikkovervåkning og kontroller Finansiering 5. Dagens organisering av trafikksikkerhetsarbeidet. 6. Registreringer og problemanalyser 6.1. Registreringer Ulykker Krav fra vellene 6.2. Problemanalyse Riksveger Fylkesveger 6.3. Farlige skoleveger 7. Handlingsplan 7.1. Fysiske tiltak på riksveger 7.2. Fysiske tiltak på Fylkesveger 7.3. Fysiske tiltak på Kommunale veger 7.4. Langsiktige prosjekter 2

3 2. Innledning. Hvert år omkommer over 300 personer i trafikken i Norge. Ifølge offentlig ulykkesstatistikk og sykehusregistreringer skades ca i trafikken hvert år. Antall drepte i trafikken pr. kjørte km er de siste 30 årene redusert med 80 %. Til tross for dette, er ikke ulykkesstatistikken forenlig med ønsket utvikling. Trafikksikkerhetsarbeid kan derfor aldri undervurderes. På landsbasis skjer mesteparten av ulykkene på riksveger. Dette er som oftere store ulykker som både blir rapportert til politi og forsikringsselskap. Ut i fra politirapporter kan det virke som om ulykkestallene på kommunale veger er relativt små utenfor bykommunene. På disse vegstrekningene hvor kjøretøyene holder lav fart er små ulykker underrepresentert på alle målinger. For eksempel ulykker som innbefatter syklister. Hvis intet alvorlig skjer blir disse ulykkene sjeldent varslet til politi og forsikringsselskap. Dette gjør at tiltak på kommunale veger er viktige også utenfor bykommunene. Sikringen av barnas lekemiljø og skoleveg er også ofte knyttet til det kommunale vegnettet. _ Fig.1: Antall drepte og skadede på vegene i Norge basert på politirapporter fra Trafikksikkerhetsarbeidet er tverrfaglig og som omhandler mange sektorer. Derfor er det viktig med kommunale trafikksikkerhetsplaner som kan koordinere dette arbeidet på tvers av de forskjellige etatene. På fylkesnivå har dette vært gjort i lang tid. De fleste fylkene har virksomme trafikksikkerhetsplaner eller handlingsprogrammer for trafikksikkerhet. Den 27. februar 1996 vedtok Stortinget et vedtak som blant annet sier at " Stortinget ber regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner for trafikksikkerhet, blant annet ved å sette slike handlingsplaner som en forutsetning for å få midler til Aksjon Skoleveg ". Våren 1997 ble Stortingsmelding om Norsk Veg- og Vegtrafikkplan vedtatt. Der heter det at " tilskudd gjennom denne (budsjettposten = kap.1320 post 60 "Trafikksikkerhetstiltak", tidligere Aksjon Skoleveg) skal nyttes til å sikre barns skoleveg gjennom skoleveg gjennom fysiske tiltak i tilknytning til kommunale og fylkeskommunale veger. I tillegg kan midlene nyttes til å stimulere kommunene til å lage trafikksikkerhets / tiltaksplaner, og støtte til planlegging av enkeltprosjekt / tiltak. Tildeling av midler forutsetter at kommunene setter i gang arbeid med lokale trafikksikkerhets / tiltaksplaner " 3

4 3. Organisering av planarbeidet. Arbeidet med planen startet i Desember Politikere med Ordføreren i spissen ble informert om planarbeidet. Prosjektgruppa meldte tilbake til Teknikk- og miljøutvalget om prossessarbeidet under hele prosessen. Følgende forutsetninger ble gitt: Alle skoler og velforeninger blir informert om arbeidet. Disse vil gi tilbakemeldinger under planprosessen. Planen skal legges fram for Teknikk- og miljøutvalget i løpet av sommeren, for deretter å sendes ut til høring. Planen skal vedtas av kommunestyret i løpet av Planarbeidet skal organiseres slik at det gis en tverretatlig medvirkning. Prosjektgruppa utarbeider trafikksikkerhetsplan med følgende inndeling: Formulering av visjon og hovedmål. Registreringsarbeid Problemanalyse Formulering av delmål Forslag til tiltak Tiltaksprioritering Prosjektgruppe for Kommunal Trafikksikkerhetsplan Nesodden kommune 2000: Erik Michelsen Teknisk Avdeling Inger Steen Rye Bygnings- og reguleringsavdelingen Kari Solvik Skole- og oppvekstavdelingen Oddbjørn Lorvik Nesodden Lensmannskontor 4. Visjon og målsetting Definisjoner. Arealplan: Fartsgrense: Fortau: Plan for hvordan grunn i et nærmere avgrenset område skal utnyttes. Arealplaner viser hvordan hus, veger, skoler med mer skal ligge. De kan inneholde forslag til utbyggingsprogram og anslag for hva utbyggingen vil koste. Høyeste tillatte fart på en vegstrekning. Del av vegen som er forbeholdt gående. Vanligvis opphøyd og skilt 4

5 med kantstein. Kryss: Sted der veger møtes eller krysser hverandre med muligheter for utveksling av trafikk. Kryssregulering: Trafikkregulering i kryss. Det skilles mellom 1) Høyreregel, 2) Vikeplikt, 3) Stopplikt, 4) Rundkjøring, 5) Signalregulering. Personskade: Drept: Død innen 30 dager etter ulykken, Meget alvorlig skadd: Skade som en tid truer pasientens liv eller fører til varige mén. Alvorlig skadd: Større skader som ikke er livstruende. Lett skadd: Skader som ikke trenger sykehusinnleggelse, men som ikke er bagatellmessige. Registrert ulykkestall: Antall ulykker som faktisk har inntruffet i løpet av en bestemt periode og er kjent av myndighetene. Reguleringsplan: Plantype i bygningsloven. Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser fastsetter i detalj utnytting av grunn og bebyggelse i et område. Rundkjøring: Kryss hvor trafikken er enveisregulert mot urviseren rundt en sentralt plassert trafikkøy. Ulykke: En plutselig og uforutsett hendelse som resulterer i påvisbar skade. Årsdøgntrafikk: Det totalt antall kjøretøyer som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med Målsettingsstruktur. I arbeidet med trafikksikkerhetsplanen legges det opp til følgende målsettingsstruktur: Visjon Hovedmål Delmål Handlingsprogram Visjon. Visjonen er et enkeltstående mål langt fram i tid, "noe å se etter". Nullvisjonen er en trafikksikkerhetsmessig visjon på nasjonalt nivå. Den innebærer null drepte og null alvorlig skadede i trafikken. På Nesodden skjer det sjeldent dødsulykker eller ulykker med alvorlig skadede, dette innebærer at Nesodden kommune må grave dypere for å finne en visjon som viser hva vi kan se etter i et lengre perspektiv. I måldelen av kommuneplanen slås det fast at Nesodden skal være en god boog oppvekstkommune. Dette innbefatter blant annet arbeidet med trygge skoleveger og trygge oppvekstmiljøer hvor barn og unge ikke trenger å være avhengig av og/eller redde for bilisme. Det er viktig å stimulere barn og unge til å bevege seg utenom skoleruta. Det vil si at trygge samferdselsmuligheter for de yngre må prioriteres, også på tvers av boligområdene. 5

6 Med utgangspunkt i nullvisjonen og kommuneplanens visjonære mål har prosjektgruppa kommet fram til følgende visjon for trafikksikkerhetsplanen: "Det skal ikke forekomme dødsulykker eller ulykker med meget alvorlige personskader på vegene på Nesodden. Enhver som ferdes i trafikken skal til enhver tid føle seg trygg uansett framkomstmiddel." Hovedmål. Hovedmålet er et langsiktig mål som skal legge grunnlaget for at Nesodden kommune skal nærme seg visjonen. Prosjektgruppa har kommet fram til følgende hovedmål for trafikksikkerhetsplanen: "Det skal jobbes aktivt for at Nesodden kommune skal bli en trygg kommune å ferdes i, særlig på skolevegen. Det vil særlig bli lagt vekt på å utbygge gang- og sykkelvegnettet i sør." Delmål. I arbeidet med å nå hovedmålet, må det jobbes ut i fra ulike delmål for ulike innsatstyper. For følgende innsatsområder må det fastsettes delmål: Krav til utforming av riks- og fylkesveger. Krav til utforming av kommunale veger. Drift og vedlikehold av vegnettet. Trafikkopplæring. Sikring av barn i bil. Skolevegen. Sykling. Refleks. Fortau og gang- og sykkelveger. Trafikkovervåking og kontroller. Finansiering Krav til utforming av riks- og fylkesveger. Det bygges gang- og sykkelveger eller fortau langs alle vegene. Det bygges vegbelysningsanlegg langs vegene. Det bygges busslommer som ikke hindrer trafikken der bussen skal stopper. 6

7 Krav til utforming av kommunale veger. Enhver kommunal veg som bygges, eller privat veg som skal overtas av kommunen ved ferdigstillelse skal bygges etter Nesodden kommunes "Retningslinjer for planlegging, utførelse og kontroll av kommunaltekniske anlegg" Drift og vedlikehold av kjøre- og gang- og sykkelveger. Drift og vedlikehold skal gjennomføres slik at de til enhver tid er fremkommelige på en sikker måte. De dårligste vegene vil bli prioritert med tanke på drenering, masseutskifting og reasfaltering. Kommunale veger skal reasfalteres etter behov. Skilting skal foregå på en fornuftig måte, så "skiltjungler" ikke dukker opp i tettbebyggelsen. Frisiktsoner må bevares bedre enn i dag. Alle frisiktsonene skal opprettholdes etter krav satt i reguleringsplanen Trafikkopplæring Styrke trafikkopplæringen i skolene ved at skolene tar bedre tak i trafikkopplæringen og skaper samarbeid med politiet. Ta aktivt del i kampanjer iverksatt av Trygg Trafikk, Vegkontoret o.a Sikring av barn i bil. Politiet vil avholde jevnlige kontroller som retter seg mot sikring av barn i bil, spesielt i tilknytting til transport til / fra barnehage og fritidsaktiviteter Skolevegen. Sikre skolevegen. Videreutvikle følgevennordningen. Skille gående / syklende og bilister. Sikre av- og påstigningsforhold i forhold til skolene og sørge for at av- og påstigningen ikke kommer i konflikt med skolegården. Politiet vil gjennomføre adferdskontroller langs kommunens skoleveger i tilknytning til skolestart. Politiet vil gjennomføre sporadiske kontroller med prioritering av skolevegene i tillegg til ovennevnte tiltak. 7

8 Sykling. Videreutvikle sykkeldagene på skolene i samarbeid med foreldre, Vegkontoret og politiet. Arbeide for å øke bruken av sykkelhjelm blant barn og ungdom Fortau og gang- og sykkelveger. Bygge fortau og G/S-veger i henhold til fastsatte krav. Bygge fortau og G/S-veger i henhold til kommunens handlingsplaner og reguleringsplaner. Bygge en sammenhengende G/S-veg fra sør til nord i kommunen langs begge riksvegene Trafikkovervåkning og kontroller. Politiet vil gjennomføre både stasjonære og mobile kontroller med fokus på adferd, fartsovertredelser, kontroll av dokumenter og promillekjøringer Finansiering. Fysiske trafikksikringstiltak finansieres i dag av kommunens drifts- og investeringsbudsjett, samt ved statlige midler. Ved en vedtatt trafikksikkerhetsplan vil finansieringen via statlige tilskudd fremdeles bestå. Kommunen vil uansett i framtiden jobbe for trafikksikring ved at prosjekter finansieres av kommunen. I framtiden vil det også være nødvendig med flere budsjettposter som gjelder trafrikksikkerhetsarbeid. 8

9 5. Dagens organisering av trafikksikkerhetsarbeidet. Samferdselsdepartementet har i følge vegtrafikkloven et overordnet ansvar for det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. På fylkesnivå er dette arbeidet delegert til fylkeskommunen. Fylkeskommunen har oppnevnt et eget trafikksikkerhetsutvalg som benytter Statens Vegvesen som sekretariat. I Nesodden kommune er formannsskapet øverste vegmyndighet. Denne myndigheten er delegert ned til teknisk sjef og teknisk avdeling. Teknisk avdeling står for den fysiske tiltaksgjennomføringen. Dette innebærer skilting, hastighetsbegrensende tiltak, vegbelysningsanlegg og ordinært vegvedlikehold. Gjennomføring av prosjekter godkjennes av hovedutvalget for teknikk og miljø. Trafikksikkerhet blir tatt godt vare på i reguleringsplaner som vedtas. Dette skjer til tross for at Nesodden kommune før dette ikke har noen godkjent trafikksikkerhetsplan. Tiltak som anlegging av fortau, gang- og sykkelveger, kollektivtiltak og trafikksaneringer er laget ut i fra reguleringsplaner som er godkjent av kommunestyret etter regler som er nedfelt i plan- og bygningslovens paragrafer. Omtrent alle tiltak på og langs med riks- og fylkeskommunale veger utføres av Statens Vegvesen Akershus. Enten ved Vegkontoret eller ved Follo trafikkstasjon. Tiltak langs kommunale veger utføres av Nesodden kommune ved Teknisk avdeling. Tiltak langs velveger utføres av vellene selv. Kommunen kan i disse tilfellene være behjelpelig ved fysiske tiltak. Drift og vedlikehold på det kommunale vegnettet bekostes av kommunens driftsbudsjett. Drift, vedlikehold og andre tiltak av riks- og fylkesveger, samt gang- og sykkelveger bekostes av Statens Vegvesen Akershus. Nye prosjekter på kommunale veger samt grunnerverv for prosjekter langs fylkesveger bekostes av kommunens invisteringsbudsjett. Trafikksikringstiltak bekostes til dels av kommunens driftsbudsjett og til dels av statlige tilskudd. 6. Registreringer og problemanalyse Registreringer. Prosjektgruppa har brukt skademeldinger tilsendt fra forsikringsselskap og politirapporter for å kartlegge ulykkesbelastede strekninger. Dataene strakk seg fra , dvs. 5 år. Dataene gjelder for perioden De er sortert på riksveg- og fylkesvegstrekninger, samt ved kryss. Alle velforeningene og skolene på Nesodden har mottatt brev fra prosjektgruppa, der man ba om ønskede tiltak i nærmiljøene. Prosjektgruppa fikk inn nok svar til å danne seg et bilde av hva som ønskes rundt om på Nesodden Ulykker Ulykkene på Nesodden fordeler seg geografisk slik: Vegstrekning Veglengde ÅDT Antall ulykker Rv. 156 Tangenveien 2800 m

10 Rv. 156 Bergersletta 1800 m Rv. 156 Røerveien 2800 m Rv. 156 Jaerveien 1500 m Rv. 156 Hasleveien 2400 m Rv. 157 Vestveien 1200 m Rv. 157 Vardenbakken 1600 m Rv. 157 Tosletta 1800 m Rv. 157 Bleksliveien 3200 m Rv. 157 Hellaveien 2500 m Rv. 157 Svestadbakken 600 m Rv. 157 Sproveien / Lillerudveien 4400 m Rv. 157 Myklerudveien 3200 m Fv. 101 Blylagveien 2100 m Fv. 102 Drøbakveien 1800 m Fv. 103 Storerudveien 1400 m Fv. 104 Midtveien 4800 m Fv. 105 Fjellveien 1400 m Fv. 105 Kirkeveien 3400 m Fv. 106 Kapellveien 1000 m Fv. 107 Hellvikskogvei 900 m Fv. 107 Hellvikveien 1400 m Fv. 108 Flaskebekkveien 1200 m Fv. 108 Alværnveien 1200 m Kryss Granholtkrysset Skoklefaldkrysset Rv. 156 / Hellvikskogvei Berger Veiskille Kirkekrysset Jaerkrysset Flaskebekkrysset Alvernkrysset Fjellstrandkrysset Svestadkrysset Rv. 157 / Storerudveien Fagerstrandkrysset Fjellkrysset

11 Krav fra vellene. Krav fra ulike vel på Nesodden: Skokleheia Vel Statoilstasjonens plassering og utkjøring. Fortau fra Meheia til Statoil Fjerning av bilvrak Fotgjengerovergang ved Kiwi Bygging av flere innfartsparkeringer Fotoboks Biler kjører for fort i Kapellveien (Bør settes ned til 40 km/t.). Nordstrand Vel Trafikkspeil i Nordstrandveien Vegvedlikehold i Nordstrandveien Bjørnemyr Vel Fartsdump i Bjøremyrsvingen Vegvedlikehold Barn Leker Bevaring av frisiktsoner Blylaget Vel Koordinering av tiltak mellom Frogn kommune og Nesodden kommune. Atskillelse mellom fotgjengere og kjøretøy langs riksvegen og Blylagveien. 80-sone ned til 60 km/t. Blylagkrysset - Solbukta ned fra 50 til 30 km/t. Fartskontroller i området. Fartsdumper på begge sider av Blylagkrysset, og forbi "Feriekjøp" til Havstadtinn. Veglys fra Krystalldammen til Blylaget. Utbedring av Blylagkrysset. Bjørneskrenten Vel Utbedring av veger. 11

12 Dalbo Vel Overvannsutbedringer. Uoversiktlig inn mot Tiurveien Trasfikkspeil i aktuelle kryss Hellvikskog Vel Fortau i Hellvikskogveien. Øvre Torvvik Vel G/S-veg langs riksvegen. Vedlikehold av gangsti langs Kirkeveien fra Kirkekrysset til Løeshagaveien. Fotgjengerovergang ved Torvet. Nedsatt fartsgrense fra 60 til 50 fra Torvet til kirka. Flaskebekk Vel Barn Leker i Flaskebekkveien. Bomansvik Vel Skyting av fjellknaus ved avkjøring til Jaer gård. Skyting av fjellknaus i Bomannsvikveien. Autovern langs Perleveien ut mot fjorden. Alværn Vel Fortau / Gangveg langs Alværnveien ned til Gamle Alværnvei. Fysiske fartsdempende tiltak i Lindemannsvei, før krysset Tømmerbakkevei / Orholtet og i Orholtet. Sperring av nederste del av Lindemannsvei og omgjøring til gangveg ved ferdigstillelse av Gamle Alværnvei. Hasle / Fundingrudveien Vel Nedsettelse av fartsgrensa og forbikjøring forbudt i Haslekrysset. Innsnevring av vegbanen ved Haslekrysset. Innrykking av bussholdeplass ved Hasle gård. Oppbygging av Fundingrudveien inn mot riksvegen. Opprusting av Fundingrudveien Veglys i Fundingrudveien. Solåsen Vel Fartshumper i Furubakken og Solstubben. "Gjennomkjøring forbudt" mellom Solåsveien og Bergtunveien. Parkeringsforbud i nordlige del av Gamle Hellvikvei. Sikring av gangveg mellom Furubakken og Gamle Hellvikvei. 12

13 Berger Vel Skilting med "Skoleveg", fartsbegrensning, parkeringsforbud og speil i Bergerveien. Fotgjengerfelt over Hellvikveien 30 km/t fra Knuts Kolonial til Evenstuveien. Lyspunkt i krysset Hellvikveien Bergerveien. Utbedring av Bergerveien p.g.a. barnehagen. Fortau langs Bergerveien ned til Hakkespettlia. G/S-veg langs Hellvikveien fra Knuts Kolonial til Rv Busslomme i nordgående retning. Hellvik Vel Fartsdumper i Hellvikveien. Parkeringsforbud på Hellvikstrand. Fortau i Hellvikskogvei. Ellingstadåsen Vel G/S-veg fra bussholdeplassen ved Ellingstadåsen til G/S-vegen ved Ommen. Bjørnelia Vel Fartsbegrensende tiltak. Vegutbedringer i Bjørnelia. Bedre belysning i Steinveien og på Bjørnemyr generelt. Skogen Vest Parkering Forbudt i Vestoppfaret Speil ved uoversiktlige kryss i Skogveien Fjordvangen Vel Nedsatt fartsgrense fra 50 km/t til 30 km/t og fartsreduserende tiltak. Utvidelse av vegen samt kanalisering i krysset Fjordvangveien / Rv.156. Autovern i nedre del av Flateby Skogsvei. Fortau langs Fjordvangveien Problemanalyse Problemanalysen vil gi et bilde av hvilke registreringer som er innhentet, hvordan vegen betraktes som skoleveg og hvilke tiltak som bør vurderes Riksveger Oversikt over riksvegstrekninger i Nesodden kommune finnes i kapittel Alle strekningene er tatt med i den videre problemanalysen. 13

14 Rv. 156 Tangenveien. Vegen går fra Tangen Brygge til Skoklefaldkrysset. Vegstrekningen er 2800 meter lang. Sommeren 2000 startet arbeidet med å utbedre et at strekningens farlige kryss: Granholtkrysset. Dette krysset blir erstattet av en rundkjøring. Det er også planlagt at Skoklefaldkrysset skal erstattes av rundkjøring. Skoklefaldkrysset er et spesielt utsatt punkt for kollisjoner. Tangenveien har gang- og sykkelveg langs hele vegen. I kryss (Granholtkrysset og Skoklefaldkrysset) er det oppmerket fotgjengeroverganger. Oksvalkrysset er derfor strekningens eneste kryss uten tilrettelagte krysningspunkter. Riksvegen er også uoversiktlig i dette krysset. Teknisk avdeling har erfart at Oksvalkrysset er det punktet på strekningen som flest uroer seg over. Spesielt småbarnsforeldre. På grunn av at barna må krysse riksvegen for å komme til bussholdeplassen eller gang- og sykkelvegen. Det er utarbeidet en reguleringsplan for området hvor gang- og sykkelveg er tegnet inn på østsida av vegen. Denne vil føre fotgjengere fra Oksvalkrysset til gangbrua ved Munkefaret. Rv. 156 Bergersletta Bergersletta går fra Skoklefaldkrysset til Fjordvangen. Vegstrekningen er 1800 meter lang og oversiktlig. Det er opparbeidet gang- og sykkelveg langs hele strekningen og krysningspunktene er både oversiktlige og godt merket. Vegstrekningen er lite utsatt for ulykker, men er en populær fartsetappe. Rv. 156 Røerveien Røerveien går fra Fjordvangen til Kirkekrysset ved Nesodden kirke. Strekningen er pr. i dag uten gang- og sykkelveg bortsett fra 300 meter ved Solbergtoppen. Strekningen er belastet av ulykker. Dette skyldes først og fremst at bilister har stor fart. Busslommer er også en mangelvare. Bussen stopper ved to anledninger (Solbergtoppen og Røersvingen) på uoversiktlige strekninger. Dette kombinert med at bussen stopper midt i vegen, gjør at farlige situasjoner kan oppstå. Det er planlagt gang- og sykkelveg langs hele strekningen. I løpet av vil den første biten fra Torvet til Kirkekrysset stå ferdig. Den videre strekningen til Fjordvangen er prioritert fra kommunens side. Kirkekrysset vil også erstattes av rundkjøring. Fra beboernes side er det pekt på momenter i forhold til strekningen Torvet Kirka. Beboerne ønsker nedsatt fartsgrense fra 60 km/t til 50 km/t, merket fotgjengerovergang og gang- og sykkelveg. Også utbedring av bussholdeplassene har blitt nevnt. Rv. 156 Jaerveien Jaerveien går fra Kirkekrysset til Jaer Skole. Strekningen er 1500 meter lang. Også denne strekningen har vært belastet av ulykker, og også denne strekningen har bussholdeplasser uten tilrettelagt busslomme. Vegen er uten gang- og sykkelveg og brukes av mange barn til og fra skolen. 14

15 Det er planlagt gang- og sykkelveg langs hele strekningen. Dette tiltaket er prioritert fra kommunens side. I den forbindelse vil det også bli utført forbedringer med hensyn til kollektivtrafikken. Strekningen har en fartsgrense på 60 km/t, og plages ikke av stor fart på samme måte som Røerveien og Bergersletta. Kravet fra beboere er først og fremt gang- og sykkelveg. Rv. 156 Hasleveien Hasleveien er 2400 meter lang og går fra Jaer Skole til kommunegrensa ved Sagstuen. Vegen er oversiktlig og det er opparbeidet gang- og sykkelveg fra Jaer Skole til Krangeveien, en strekning på 700 meter. Det er planlagt gang- og sykkelveg langs hele strekningen. Haslekrysset er strekningens farligste punkt. Dette er krysset som forbinder riksvegen med Fundingrudveien og Bomannsvikveien. Krysset er planlagt utbedret for å bedre forholdene, men man har ennå ikke bestemt seg for hvordan dette skal gjøres. Beboerne i området ønsker først og fremst gang- og sykkelveg på strekningen. Også nedsatt fartsgrense fra 80 til 60 km/t er ønsket. Et alternativ til dette er flere fartskontroller. Beboerne er også opptatt av utbedring av Haslekrysset. Her må Fundingrudveien heves for å få en sikker adkomst til riksvegen. Rv. 157 Vestveien Vestveien er 1900 meter lang og strekker seg fra Granholtkrysset til Flaskebekkrysset. Vegen er sterkt ulykkesbelastet, men ulykkene er som regel små i omfang. Vegen går forbi Tangen Centrum, og dette gjør sitt til at både antall bilister og gående er stort. Vegen fra fortau / gangog sykkelveg langs hele strekningen, og krysningspunktene er både oversiktlige og godt merket. Flaskebekkrysset er en rundkjøring. Kravene fra beboerne i området går på ett spesielt tiltak. Det er bussholdeplassen ved Skogen. Dette er en bussholdeplass uten busslomme som gjør at bussen stopper midt i vegen. På grunn av at bussen korresponderer med båtene, er det stor trafikk når bussene går forbi Tangen Centrum (gjelder hele Nesodden), og dette gjør sitt til at det oppstår farlige situasjoner. Rv. 157 Vardenbakken Vardenbakken er 1600 meter lang og går fra Flaskebekkrysset til Bjørnemyr. Strekningen består av en lang bakke som kan skape farlige forhold, spesielt på vinterstid. Her er det gang- og sykkelveger langs hele strekningen. Vardenbakken har hatt få ulykker, men ulykkene har vært store. Det har stort sett vært snakk om utforkjøringer. 15

16 Beboerne i området har flere ganger spurt om merket fotgjengerovergang ved bussholdeplassen ved Skoklefaldtjernet. Kravet er tidligere blitt avvist fra Vegkontorets side. P.g.a. Vardenbakkens helning har man her valgt å dele gang- og sykkelvegen for gående og syklende. Syklende får stor fart nedover bakken, men oppmerking har forhindret de verste ulykkene. Rv. 157 Tosletta Tosletta er 1800 meter lang, og strekker seg fra Bjørnemyr til krysset ved Alværnveien. Vegen går gjennom tett bebyggelse og er skiltet med 50- og 60-soneskilt. Det er gang- og sykkelveg langs hele vegen, samt to underganger, en ved Bjørnemyr Skole og en ved Prix-butikken på Bjørnemyr. Dette er trolig det sikreste området langs riksveg 157. Rv. 157 Bleksliveien Bleksliveien går fra Alværn Skole til Fjellstrand. Dette er en strekning på 3200 meter. Bleksliveien er 80- og 60-sone og det er ingen gang- og sykkelveger eller fortau langs vegen. Det har de siste år vært relativt mange ulykker langs vegen, de fleste av disse har hatt sammenheng med stor fart. Det bor ikke mange langs vegen, men de siste årene har flere bosatt seg i Ellingstadområdet. Et felles krav for beboende langs 80-sonen er nedsatt fart, men kravet har ikke fått medhold fra Vegkontorets side. Dette er forståelig med tanke på antall avkjørsler. Skolebarna blir skysset til skolen i dette området. Beboerne ønsker også gang- og sykkelveg fra den eksisterende g/s-vegen ved Ommen til bussholdeplassen ved Ellingstadåsen. Det er planlagt gang- og sykkelveg langs strekningen, men den er prioritert etter gang- og sykkelvegene på østsida. Rv. 157 Hellaveien Hellaveien går fra Fjellstrand til Svestadbakken. Vegen er 2500 meter lang, og passerer tettsteder som Nordstrand og Dalbo. Det er ingen gang- og sykkelveg langs vegen. Beboerne i området har spurt om gang- og sykkelveg langs riksvegen, samt utbedringer av bussholdeplasser. Rv. 157 Svestadbakken Svestadbakken er 600 meter lang og på tross av den korte lengden, har det vært flere ulykker i bakken. Ulykkene skjer helst på vinterstid, og det er glatt vegbane samt stor fart i forhold til forholdene som hever statistikken. Det er som regel snakk om utforkjøringer. Mange må gå langs Svestadbakken for å komme til bussholdeplasser, og utviding av den øvre delen av vegbanen har gjort sitt til at det er god plass for gående i dag. De nedre 350 meterne har ingen plass for gående. Bussholdeplassene er dog for dårlige, og her trengs nye busslommer. Busslommer i Svestadbakken er prioritert i forhold til mindre kollektivtiltak fra kommunens side. 16

17 Svestadkrysset er også et farlig kryss. Dette krysset forbinder Svestadbakken, Sproveien og Svestadveien. Svestadveien gå ned til Svestad Marina som etter hvert er mye besøkt p.g.a. Svestad industriområde og småbåthavna. På kommuneplanens arealdel er det tegnet inn en ny trasé for Svestadbakken. Den nye traséen inneholder to tunneller. Dette vil bedre ulykkesstatistikken og skille gående og bilister. Den nye vegtraséen er ennå ikke regulert. Rv. 157 Sproveien / Lillerudveien Strekningen fra bunnen av Svestadbakken til Fagerstrand er på 4400 meter. Vegen er svingete og dette har bidratt til flere utforkjøringer. Vegen har langsgående fortau et lite stykke i forbindelse med bussholdeplassen ved Humlesekken. Også ved Spro har det blitt stilt krav fra beboerne om gang- og sykkelveg. Spro er etter hvert blitt et stort område med mye bebyggelse. P.g.a. utbygging av nytt boligfelt med innkjøring ca. 120 meter fra Skogheimkrysset bør denne strekningen (Skogheimkrysset Innkjøring nytt boligfelt) prioriteres opp som egen strekning i forhold til den øvrige strekningen fra Fjellstrand til Fagerstrand. 17

18 Fylkesveger Oversikt over fylkesvegstrekninger i Nesodden kommune finnes i kapittel Alle strekningene er tatt med i den videre problemanalysen. Fylkesveg 101 Blylagveien Blylagveien er 2100 meter lang, og går fra Jaer Skole til kommunegrensen. Blylagveien er skiltet til 60- og 80-sone og "deles" mellom Frogn og Nesodden kommune. Vegen er i god stand, men mangler skille for gående og kjørende. Beboerne i området ønsker en gang- og sykkelveg, dessuten står veglys høyt på ønskelista. I Blylagveien er det et kryss (Blylagkrysset) som forbinder Blylagveien med Bomannsvikveien. Dette krysset er det også ønskelig fra beboerne sin side at det blir gjort noe med. Blylagveien har ikke i dag den grad av trafikk som den hadde den gangen den var hovedinnfartsåre til Nesodden, men spesielt på sommeren er det en god del trafikk langs vegen. På grunn av umiddelbar nærhet til skolen har ikke elever som går langs Blylagveien krav på skoleskyss. Fylkesveg 102 Drøbakveien Drøbakveien er 1800 meter og går fra Fagerstrand til kommunegrensa til Frogn kommune i retning Drøbak. Drøbakveien har en langsgående gang- og sykkelveg fra Fagerstrand, ca. 500 meter lang. Det er 80-sone langs mesteparten av Drøbakveien. Det ble i forbindelse med Aksjon Skoleveg i 1998 anlagt belysning langs Drøbakveien. Senere har det også kommet spørsmål fra beboerne angående fartsgrensa. Vegen har som tidligere nevnt gang- og sykkelveg parallelt med vegen og sikten for krysninger er god. Fylkesveg 103 Storerudveien Storerudveien er 1400 meter lang og forbinder Fagerstrand med Sproveien. Det er få beboende langs vegen. Nesodden kommune har hørt at beboere langs Storerudveien ønsker vegbelysning. Fv. 104 Midtveien Midtveien er 4800 meter lang og forbinder Fagerstrand med Kirkeveien / Fjellveien. Vegen er tungt belastet av tungtrafikk p.g.a. Teigen Miljøstasjon, Nesodden pukkverk og diverse verksteder. Vegen har ingen adskilt gang- og sykkelveg. Fv. 105 Kirkeveien / Fjellveien Kirkeveien / Fjellveien er 4800 meter lang og går fra Nesodden kirke til Fjellstrand, dvs tvers over Nesodden. Vegen var helt til våren 1999 regulert med 60- og 80-grenser. Da ble beboere hørt og fartsgrensa 18

19 ble satt ned. Vegen innehar nå 50-soner og 60-soner. Vegen er uten gang- og sykkelveg, men strekket fra Løeshagaveien til Hagelundveien er utvidet og skiller kjøretøyer og myke trafikkanter. Nå har vegen også fått status som forkjørsveg, et viktig tiltak med tanke på alle småvegene som går ut fra fylkesvegen. Det har vært relativt mange ulykker på strekningen. Også Fjellkrysset som forbinder Kirkeveien, Fjellveien og Midtveien er belastet. Fv. 106 Kapellveien Kapellveien er 1000 meter lang og er det nærmeste man kommer en ulykkesstrekning på Nesodden. Det er registrert hele 18 ulykker på denne korte strekningen på de fem siste årene. Dette til tross for merkede fotgjengeroverganger og adskilte gang- og sykkelveger. Kapellveien ligger i skygge, noe som skaper glatte kjørebaner på vinterstid. Man skal heller ikke se bort i fra at bensinstasjonens plassering og utkjøringsforhold skaper farlige trafikksituasjoner. Langs Kapellveien har mange nye stikkveger kommet de siste årene, men nå som Kapellveien har fått status som forkjørsveg skulle ikke disse by på problemer. Beboerne langs Kapellveien har flere momenter å utsette på Kapellveien. Foruten fortau og fotgjengeroverganger sees det på farten i vegen. I dag er fartsgrensa i Kapellveien 50 km/t. Beboerne mener at denne overskrides stadig og ønsker farten satt ned, eventuelt å få satt opp automatiske trafikkontroller (Fotobokser). Fv. 107 Hellvikskogvei Hellvikskogveien er 900 meter lang. Vegen har gang- og sykkelveg på de første 100 meterne fra Nesodden Videregående Skole. Vegen er bred, men uoversiktlig da den innehar mange svinger og ligger i et kupert terreng. Over 250 barn krysser denne vegen hver da på veg til skolen. Nesodden kommune og Statens Vegvesen Akershus blir i løpet av 2000 ferdig med prosjekteringen av et fortau langs hele Hellvikskogvei. Dette vil bedre forholdene til gående og syklende. Samtidig vil bussholdeplasser bli flyttet slik at man unngår trafikkfarlige situasjoner ved forbikjøring av busser. Fv. 107 Hellvikveien Hellvikveien er 1400 meter lang og danner sammen med Hellvikskogvei en ringveg som forbinder beboere i Berger og Hellvikområdet til Rv

20 Hellvikveien ble i 1999 ferdigstilt med gang- og sykkelveg og utvidelse av vegen. Arbeidet ble gjennomført av Statens Vegvesen Akershus. Det er planer om å forlenge gang- og sykkelvegen opp til Rv Hellvikveien fortsetter som kommunal veg ned til Hellvik brygge. Denne delen av vegen er kommunal og har 30 km/t fartsgrense. Det ble i 2000 lagt fartsdumper langs denne vegen. Fv. 108 Flaskebekkveien Flaskebekkveien går fra Flaskebekkrysset til Flaskebekk brygge. Vegen er 1200 meter lang. Vegen er smal og uoversiktlig og innehar en 40 km/t fartsgrense. Langs denne vegen ferdes ikke mange biler. De fleste husene i området er sommerboliger og vegen brukes mye av gående. De gående har også flere alternativer i området da Flaskebekk er rikt utstyrt med stier og stikkveger. Flaskebekk Vel som representerer beboerne i området ønsker en bedre skiltplan for området som gjør bilister oppmerksomme på barna i området. Fv. 108 Alværnveien Alværnveien er 1200 meter lang og går fra Rv. 157 til Alvern brygge. Vegen har fartsgrense 40 km/t. Langs vegen ligger en barnehage og en ungdomsskole. Også Alværnområdet har de siste årene blitt kraftig utbygd. Vegen er smal når man kommer lengre ned mot Alvern brygge. Dette kan by på problemer p.g.a. stor trafikk mot småbåthavna, spesielt i helgene. P.g.a. kommunens renseanlegg er det også en del kjøring med større biler. Beboerne i Alvern ønsker fortau eller gang- og sykkelveg langs Alværnveien mot Gamle Alværnvei. 20

21 6.3. Farlige skoleveger Skoleskyssordningen fungerer bra på Nesodden. Men det er steder hvor skoleelever ikke har krav på skoleskyss p.g.a. at avstanden fra skolen til hjemmet ikke er lang nok. Noen av disse strekningene går langs trafikkerte riks- og fylkesveger uten adskilte gang- og sykkelveger. De mest prekære områdene i dette tilfellet er listet opp nedenfor: Tangen Skolekrets: Ingen barn i Tangen skolekrets har krav på skoleskyss. Gang- og sykkelvegnettet nord på Nesodden er dessuten i så bra stand at dette heller ikke trengs. Berger Skolekrets: Kun barn som bor helt nord på Ursvik og i den sørlige delen av Solbergtoppen og som sogner til Berger Skole har krav på skoleskyss. Også i denne skolekretsen er den godt utbygd gang- og sykkelvegnett langs riksvegen. I Hellvikveien er det utbygd gang- og sykkelveg fra Tittinn til Knuts kolonial. Herfra går det gangveg til Berger Skole. I Hellvikskogvei er det planlagt fortau med ferdigstillelse Bjørnemyr Skolekrets: Ingen elever har krav på skoleskyss. Gang- og sykkelvegnettet i kretsen er ferdig utbygd. 21

22 Fjellstrand Skolekrets: I Fjellstrand krets har kun elever som bor ved kretsskillet i Kirkeveien, i sørlige del av Midtveien (mot Svestad gård) og i del sørlige delen av kretsen som sogner til Rv.157 krav til skoleskyss. Dette betyr at flere elever langs Kirkeveien / Fjellveien og Rv.157 ikke får skoleskyss. Langs disse vegene er det ikke adskilt for gående og syklende. 22

23 Jaer Skolekrets: I Jaer krets er har også noen elever som bor langs Kirkeveien ikke krav til skoleskyss. Her er det dog tilrettelagt for gående langs den nederste delen av Kirkeveien (ned mot Nesodden kirke). Det er ikke gang- og sykkelveg fra Nesodden kirke til Jaer skole, men dette er prioritert av Nesodden kommune. I området sørover langs Rv.156 er det tilrettelagt med gang- og sykkelveg fra Jaer skole til Krangeveien. I området fra Krangeveien til Haslekrysset kan Krangeveien brukes av skolebarn. Her er det prioritert gang- og sykkelveg. Myklerud Skolekrets: På Fagerstrand er Rv.157 godt utbygd med gang- og sykkelveger. Også langs Drøbakveien er det gang- og sykkelveger. Agnorveien er ikke utbygd når det gjelder gang- og sykkelvei. 23

24 7. Handlingsplan Handlingsplanen er den delen av trafikksikkerhetsplanen som rulleres hvert år. Planen er delt inn i en kortsiktig og en langsiktig del. Den kortsiktige delen viser planlagt start, varighet og involverte etater ihht ledelse og kostnader. Alt arbeid og alle prosjekter som skal startes i løpet av de neste fire år ( ) er med i den kortsiktige delen. Det er viktig å påpeke at prosjekter som utføres av Statens Vegvesen Akershus (SVA) blir prioritert ut i fra prioriteringslister fra kommunen og ulykkestall. Derfor er ikke tidspunktene i handlingsprogrammet nøyaktige. Handlingsprogrammet virker derfor som en prioriteringsliste i forhold til SVA. Handlingsplanen er delt inn i følgende kategorier: Fysiske tiltak på riksveger. Fysiske tiltak på fylkesveger. Fysiske tiltak på kommunale veger Fysiske tiltak på riksveger Prosjekt L K L K L K L K G/S-veg Torvet Kirka / Rundkjøring Kirkekrysset Diverse mindre kollektivtiltak G/S-veg Jaer Skole Rud gård G/S-veg Rud gård Kirka SVA SV A SVA SV A SVA SV A SVA SV A SVA SVA SV A SVA SVA Innfartsparkering Fjordvangen SVA/N G/S-veg del av Lillerudveien Rundkjøring Skoklefaldkrysset Innfartsparkering Skoklefaldkrysset Forlengelse G/S-veg Gjøfjell Munkerud G/S-veg Torvet Fjordvangen Forkortelser: SVA Statens Vegvesen Akershus Nesodden kommune L Ledelse K Kostnader SVA SVA K P/ SVA P/ SVA SV A SV A/ SV A SV A SVA SVA SVA SVA SVA/ SVA SVA SVA SVA 24

25 7.2. Fysiske tiltak på Fylkesveger. Prosjekt L K L K L K L K Fortau Hellvikskogvei SVA/ G/S-veg (Forlengelse) Hellvikveien SVA SVA/ Vegbelysning i Storerudveien. SVA/ Diverse mindre kollektivtiltak SVA SVA/ SVA SVA/ SVA SVA/ 7.3. Fysiske tiltak Kommunale veger. Prosjekt L K L K L K L K Utvidelse av veg / fortau i Fjordvangveien. Belysning av snarveg ved Alværn Skole SVA/ Diverse vegutbedringer Diverse dreneringsutbedringer. Reasfaltering. Oppmerking av P-plasser Trafikksikkerhetstiltak* / SVA *) Trafikksikkerhetstiltak som skal søkes om via "Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak" blir med i handlingsprogrammet før arbeidet gjennomføres. Da det ikke er avgjort hvilke prosjekter som det skal søkes midler til de neste årene, er det nødvendig at handlingsprogrammet rulleres hvert år i forbindelse med søknader om "Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak". / SVA / SVA SVA/ SVA/ / SVA 25

26 7.4. Langsiktige prosjekter (I uprioritert rekkefølge) G/S-veger langs riksveger: Forlengelse av G/S-veg Haslekrysset Rud gård G/S-veg Alvern Skole Fjellstrand G/S-veg Haslekrysset Frogn grense G/S-veg Flaskebekk Tangen Centrum G/S-veger langs fylkesveger: G/S-veg Kirkeveien TS-tiltak langs riksveger: Utbedring av Oksvalkrysset Omlegging av Fagerstrandkrysset Utretting av skarp sving ved Sofienlund, Fjellstrand Utvidelse av Svestadbakken og opparbeidelse av frisiktsone i Svestadkrysset TS-tiltak langs fylkesveger: Utvidelse av vegskulder i Kirkeveien 26