Tilsynet med vedlikeholdsstyring, elektro og sikkerhetssystemer på Rowan Gorilla VI. Begrenset Fortrolig. Svein Harald Glette

Transkript

1 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med vedlikeholdsstyring, elektro og sikkerhetssystemer på Rowan Gorilla VI Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-F Deltakere i revisjonslaget Oppgaveleder Svein Harald Glette Kjell-Gunnar Dørum, Kjell Eriksen og Svein Harald Glette Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) førte tilsyn med elektro, sikkerhetssystemer og vedlikeholdsstyring på boreinnretningen Rowan Gorilla VI den og , mens innretningen lå på verksted i Dundee, Scotland. I tillegg ble det innen vedlikeholdsstyring avholdt et møte/telefonmøte i Ptils lokaler med representanter fra Rowan i Aberdeen og Houston Tilsynet ble gjennomført ved dokumentgjennomgang, samtaler og verifikasjoner om bord på innretningen. 2 Bakgrunn Tilsynet var knyttet til Rowans søknad om samsvarsuttalelse (SUT) for den flyttbare boreinnretningen Rowan Gorilla VI. Innretningen skal på kontrakt med BG Group som planlegger å benytte innretningen for boring på norsk kontinentalsokkel med oppstart i løpet av høsten Mål Målsettingen med oppgaven var å verifisere at styringsmessige og tekniske forhold innen utvalgte områder var i samsvar med norske regelverkskrav. 4 Resultat Tilsynet innen vedlikeholdsstyring begrenset seg til stikkprøvekontroll i selskapets vedlikeholdsstyringssystem SAP, og verifikasjoner på sikkerhetskritisk utstyr om bord på innretningen. Rowan hadde startet implementeringen av dette nye styringssystemet, men tilsynet avdekket at det fortsatt gjenstår en del arbeid før dette fullt ut er implementert og i henhold til regelverkets krav. Innen elektro og sikkerhetssystemer er det foreslått eller iverksatt tiltak for å korrigere de avvikene som tidligere ble avdekket på innretningen.

2 2 Ved gjennomgang av systemer som brannvann, brann- og gassdeteksjon og nødavstengning (ESD), ble det avdekket at eksisterende dokumentasjonen er mangelfull. Dette medførte blant annet at det ikke kunne dokumenteres at alle forhold som angår funksjon og kapasitet til blant annet brannslokkesystemer på helikopterdekket, er i henhold til kravene. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Vedlikeholdsstyring Klassifisering og merking Merkingen ( tag ) og klassifiseringen av systemer er fortsatt ikke i tråd med regelverkets krav. Jamfør vår rapport av , kapittel 5.2.2, og Det ble avdekket mangler ved merkingen og klassifiseringen: Det ble funnet eksempler på uoverensstemmelser/feil ved kritikalitetsvurderingen. Uoverensstemmelse mellom klassifiseringen i vedlikeholdsstyringssystemet og vedlikeholdsmanualen. Dette gjelder både ABC -indikatorer og kategoriseringer. Store deler av innretningens systemer og utstyr er ikke merket og ferdig klassifisert. Innretningen har minst tre ulike merkesystemer. Gammelt og nyinstallert utstyr manglet merking/tag. De ulike merkesystemene har ikke kryssreferanser fra det gamle (Maximo) og det nye (SAP) vedlikeholdsstyringssystemet. Klassifiseringen av utstyr i det nye systemet er ikke utført i henhold til den anbefalte normen i regelverket, NORSOK Z-008, revisjon 2, eller på en annen måte som er minst like god som eller bedre enn den. Store deler av sikkerhetskritisk og annet utstyr er ikke lagt inn i vedlikeholdsstyringssystemet. Verifiseringen viste følgende eksempler: Totalt antall tags på Rowan Gorilla VI var pr , hvorav 308 hadde kritikalitet 1 med indikatorene A og B. Erfaringsmessig vil denne typen innretning ha i størrelsesorden til tags. Utvalgt PSV var ikke sporbar i SAP. Skumkanonene på helikopterdekk var ikke merket eller sporbare på tag i SAP. Sikkerhetskritiske manometre med krav om rekalibrering manglet tag. Disse var heller ikke å spore i SAP. Antallet manometre kunne ikke dokumenteres i SAP. Ca utstyrsenheter ( Hazard Area Log ) var ikke innlagt i SAP. Dette gjaldt blant annet Ex-utstyr, ulike detektorer, PA-høytalere etc.

3 3 Manglende kryssreferanser i Maximo over i det nye SAP-systemet for eksempelvis Exutstyr. Gassdetektor, Life Raft Davit, Ex-utstyr/ koblingsbokser osv. var ikke merket i henhold til SAPs merkesystem. Aktivitetsforskriften 43 om klassifisering. Aktivitetsforskriften 44 om vedlikeholdsprogram. Rammeforskriften 18 om dokumentasjon. Innretningsforskriften 9 om anlegg, systemer og utstyr (merking) Vedlikeholdsprogram Manglende vedlikeholdsprogram. Ved stikkprøvekontroll ble det avdekket at det ikke var utarbeidet vedlikeholdsprogram for deler av det sikkerhetskritiske utstyret. Eksempler: Ex- koblingsbokser Life Raft Davit, Port side Aktivitetsforskriften 44 om vedlikeholdsprogram Historikk Manglende historikk innlagt i SAP. Rowans ledelse har besluttet at historikk fra det gamle systemet (Maximo) ikke skal overføres til det nye systemet (SAP), men være tilgjengelig. En del utstyr som er vedlikeholdt etter at det nye systemet ble igangsatt, mangler historikk. Eksempler: Ex- utstyr Refuel Station Aktivitetsforskriften, kapittel XI, om vedlikehold Styringssystem Mangler ved selskapets styringssystem knyttet til vedlikehold.

4 4 Ved gjennomgang av selskapets vedlikeholdsmanual, rev 2, ble det avdekket flere eksempler på at innhold og beskrivelser ikke gjenspeilet faktiske forhold i vedlikeholdsstyringssystemet SAP. I tillegg er denne manualen av meget generell karakter og har få referanser til underliggende selskapsprosedyrer knyttet til vedlikehold. Jamfør vår rapport av , kapittel Eksempel: Manglende preserveringsprosedyre Aktivitetsforskriften 22 om prosedyrer. Aktivitetsforskriften, kapittel XI, om vedlikehold. Styringsforskriften 5 om interne krav. Styringsforskriften 8 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier Vedlikeholdseffektivitet Manglende måling av vedlikeholdseffektivitet. Med bakgrunn i at en del utstyr ikke har unik merking pr utstyrsenhet og mangler merking, se kapittel 4.1.1, er Ptil usikker på om det er mulig å måle vedlikeholdseffektivitet. Under tilsynet fremkom det ikke opplysninger om at selskapet foretar denne type målinger. Aktivitetsforskriften 46 om vedlikeholdseffektivitet. Styringsforskriften 18 om innsamling, bearbeiding og bruk av data Opplæring Manglende opplæring i vedlikeholdsstyringssystemet SAP. Tilsendt opplæringsmatrise og annen korrespondanse viser at en del vedlikeholdspersonell som skal bruke SAP, ikke har nødvendig opplæring pr dags dato. Aktivitetsforskriften 19 om kompetanse 5.2 Elektro og sikkerhetssystemer Dokumentasjon generelt

5 5 Det er ikke utarbeidet systembeskrivelser og filosofier for viktige sikkerhetssystemer for å sikre at disse opereres på en forsvarlig måte i en nødssituasjon. Det er ikke utarbeidet systemtegninger for brannvannssystemet med tilhørende systembeskrivelse. Det ble opplyst at P&ID-er for systemet ikke eksisterer. Det foreligger ikke et dokument som angir brann/gass- og nødavstengningsfilosofien på innretningen. Det er imidlertid laget en beskrivelse for å ivareta de oppgraderingene som må gjøres for å oppfylle regelverkskravene. Det er uklart hvilken dokumentasjon som legges til grunn for å formidle informasjon til nyansatte om sikkerhetssystemenes virkemåte og funksjon. Dette gjelder eksempelvis kontrollromsoperatører og andre som skal operere systemene i en nødssituasjon. I forbindelse med håndtering av alarmer i kontrollrommet kunne det ikke vises til prosedyrer hvor det fremgikk hvordan operatøren skal håndtere de forskjellige alarmene. Det vises også til rapportens kapittel Rammeforskriften 18 om dokumentasjon. Styringsforskriften 2 om barrierer. Aktivitetsforskriften 22 om prosedyrer Brannslokkesystemer Kapasitet til brannslokkesystemene generelt Det kunne ikke fremlegges dokumentasjon som viser at alle brannslokkesystemene har kapasitet til å oppfylle kravene i regelverket. Det er foretatt endringer i noen av brannslokkesystemene uten at det under tilsynet kunne vises til dokumentasjon som viser at kapasiteten for systemene oppfyller kravene i regelverket. Dette gjelder blant annet for skumanlegget på helikopterdekket samt modifikasjoner i forbindelse med sementenheten. Det kunne ikke vises til at det er gjennomført hydrauliske beregninger eller at kapasiteten til pumper og rørsystemer på annen måte er verifisert, eksempelvis ved tester. I vibrasjonssikterommet var dyser skjult bak nytt utstyr, og det ble referert til at en omlegging av systemet var nødvendig. Det var uklart om det skulle installeres dyser for å dekke nederste nivået i rommet. Sjøfartsdirektoratets forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger kapittel II om brannslokning Brannbekjempelse på helikopterdekk

6 6 Det er ikke verifisert at alle andre krav i forbindelse med brannbekjempelse på helikopterdekk er ivaretatt. Skumkanonene på helikopterdekket er designet for å dekke et areal på 1.0xD, hvor D er den største lengde eller bredde av et helikopter inklusive rotorer når disse er i gang. Det fremgår ikke av mottatt informasjon at systemet vil kunne levere 5,5 liter skumoppløsning pr. min pr. m 2 for et areal 1,25xD. Skumtanken for helikopterdekket har en kapasitet på 200 gallon. Med antatt skumoppløsning på 3 % er det ikke dokumentert at denne tanken er tilstrekkelig stor for minimum 10 minutters drift av skumanlegget. Det er installert én pumpe for å forsyne brannvann/skum til systemene på helikopterdekk, og denne er forsynt fra nødtavle. Én pumpe er vurdert som tilstrekkelig for å oppfylle kravet i 38 punkt 8 når det gjelder antall pumpesystemer, men det er uklart om det er verifisert at denne pumpen kan levere 7 bar ved helikopterdekket når alle tre skumkanonene (oscillerende type), to hydranter og overrisling for helifuel enheten er i bruk samtidig. Det er uklart om det er benyttet skumkonsentrat av egnet type som er i samsvar med internasjonal anerkjent standard. Det kunne ikke dokumenteres at det var foretatt prøver av benyttet skumkonsentrat. Sjøfartsdirektoratets forskrift om helikopterdekk 38 om utstyr for brannbekjempelse Gassdeteksjon I forbindelse med gjennomføring av modifikasjoner bør plassering av gassdetektorer nøye vurderes slik at tiltenkte funksjoner ivaretas. Det var ikke installert gassdetektorer i forbrenningsluftinntaket til nødgenerator. Det ble opplyst at planen er å gjøre bruk av gassdetektoren for luftinntaket til rommet som var plassert 2-3 m unna. Det pågikk installasjonsarbeid i vibrasjonssikterommet, og det ble vist til planer for plassering av detektorer. Det var uklart i hvilken grad plasseringen av detektorene tar hensyn til de nye ventilasjonsforholdene i rommet. Sjøfartsdirektoratets forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger 25 om gassdeteksjon, punkt Nødbelysning

7 7 Nødlys var ikke alltid plassert på en måte som sikrer godt lys på plasser hvor det skal utføres viktige handlinger i nødssituasjoner. Det var tatt godt hensyn til evakuering ved installering av nødlys, men i mindre grad utførelse av viktige nødfunksjoner. Eksempler er nødbelysningen i lagerrom for betjening av skum-/delugesystemer samt i område for sementenhet og maskinrom for denne. Sjøfartsdirektoratets forskrift om bygging av flyttbare innretninger 12 om nødbelysning Skilting og merking av sikkerhetsutstyr En del viktig betjeningsutstyr var ikke merket med funksjonsbeskrivelser eller instrukser for operasjon. Det ble også registrert sikkerhetsskilting som var mangelfull. Under verifikasjonen ble det registrert en del manglende funksjonsmerking av viktige betjeningsknapper, brytere og ventiler. Eksempelvis gjelder dette manuelle ventiler for utløsning av skumsystem i chicken coop /lagerområde. Det ble opplyst at det var igangsatt en aktivitet for å kartlegge og rette opp feil og mangler ved skiltingen om bord. Innretningsforskriften 9 om anlegg, systemer og utstyr Innretningsforskriften 27 om sikkerhetsskilting Utkobling av tennkilder Det bør utarbeides en beskrivelse av alle nedstengningsfunksjoner, slik at alle er kjent med de barrierene som er etablert for å hindre at en gasslekkasje utvikler seg til en fare- og ulykkessituasjon. Ved et gassutslipp på innretningen blir potensielle elektriske tennkilder isolert enten ved manuell nedstengning eller ved at de mister hovedkraftforsyningen etter en automatisk nedstengning av hovedgeneratorene ved gassdeteksjon i ventilasjonsinntaket til generatorrommet. Det er ikke tilrettelagt for automatisk utkobling av sveisestikkontakter ved en potensiell gasslekkasje. Utkoblingen skjer manuelt ved sveisemaskin. Det ble etterlyst en filosofi som viser hvordan selskapet i en nødssituasjon håndterer gassfare på innretningen, og hvordan potensielle tennkilder kobles ut. Styringsforskriften 1 om risikoreduksjon Styringsforskriften 2 om barrierer.

8 Varsellys i kranhus/kranbommer Rødt varsellys i kranhus/kranbommer er ikke tilknyttet innretningens nødkraftkilde. Det ble opplyst at varsellys som var installert på kranene, var tilknyttet innretningens hovedkraftkilde. I forbindelse med pågående modifikasjonsarbeid ville det imidlertid bli vurdert om varsellysene kan tilknyttes UPS. Sjøfartsdirektoratets forskrift om helikopterdekk på flyttbare innretninger 27 om belysning. 6 Andre kommentarer Reservedelslager sto ulåst. Sveiseelektrodepakker vår åpnet og ble ikke oppbevart i varmeskap. 7 Deltagere fra Petroleumstilsynet Kjell-Gunnar Dørum - fagnettverk prosessintegritet - vedlikeholdsstyring Kjell Eriksen - fagnettverk prosessintegritet Svein Harald Glette - fagnettverk prosessintegritet (oppgaveleder) 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av tilsynet: Revidert SUT-søknad fra april Rapport datert etter tidligere gjennomført tilsyn innen vedlikeholdsstyring og sikkerhetssystemer. RGVI Fire and Gas Detection and ventilation System Shut Down Philosophy upgrades. Rowan Gorilla VI Fire Pump Philosophy. Maintenance Manual, Rev 2 av Diverse utskrifter fra SAP: Eq: , , vedlikeholdsprogram/historikk , overduelister pr , lister for Ex utstyr. Safety Relief Valve Report/ Test Certificate nr HS Work Orders Eq nr og SAP Training Matrix, pr Vedlegg A Oversikt over involvert personell.