Med kunst som verktøy mot hiv og aids

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med kunst som verktøy mot hiv og aids"

Transkript

1 POSITIV Nr Kr. 39,-. Bjarne Melgård: Med kunst som verktøy mot hiv og aids Økende smittetall: En ny epidemi på gang? Ut av offerrollen Redd for å ha sex Møt Mr Condom Mindre smittefarlig? RETURUKE 34 INTERPRESS NORGE positiv NR foto ved richard kern

2 CARING FOR BODY AND MIND 43-KAL-MAR-11-THAU

3 SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids innhold: heteroepidemi Antall nye hivdiagnoser blant heteroseksuelle har gått oppover de siste årene, mens tallene blant menn som har sex med menn holder seg stabilt høye. Ser vi begynnelsen på en epidemi blant heteroseksuelle? ut å reise En leser skriver og spør i vår faste spalte om hvilke vaksiner en hivpositiv bør ta og hvilke som bør unngås. Lege Frank O Pettersen svarer på dette og andre spørsmål. ikke lenger smittefarlig FNs organ for forebygging av hiv og aids, Unaids, sier nå at effektiv behandling beskytter mot seksuell smitteoverføring av hiv. Dette fastslår de på grunnlag av undersøkelser. redd for sex En ung hivpositiv mann skriver og forteller at han har problemer med å få den opp når han skal ha sex. Sexolog Haakon Aars svarer i vår faste sexologsplate. MR Condom Han har fått æren av å redde 7,7 millioner mennesker fra å dø av aids. Thailandske Mechai Viravaidya har vært helseminister i sitt lands regjering og navnet hans er i hjemlandet synonymt med kondom. Ansatte som er syke jobber ikke, døde kunder handler ikke, slo han fast og fikk næringsllivet med seg til å dele ut kondomer og få folk til å bruke dem kunst mot hiv og aids På åttitallet svarte kunstverdenen på aidsepidemien med massiv mobilisering. Dagens manglende respons ønsker den norske kunstneren Bjarne Melgaard å gjøre noe med. ut av offerrollen Selvorganisert selvhjelp er å ta tilbake styringen i eget liv. Det handler om å mobilisere nok kunnskap, erfaringer og ressurser til selv å våge å ta i bruk det man faktisk har, sier Knut Laasbye og Eli Godager fra Norsk selvhjelpsforum. I samarbeid med HivNorge arrangerer de mestringsseminarer for hivpositive. POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs gate Oslo Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug Bidragsytere Evy-Aina Røe Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Haakon Aars Lars Helge Storberget Bente Bendiksen Trykk Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN FORMIGIVING: Concorde as positiv NR

4 AKTUELT Mens antall nye hivdiagnoser holder seg stabilt høyt blant menn som har sex med menn, har antallet nydiagnostiserte blant heterofile nesten doblet seg på ti år. Ser vi konturene av en hivepidemi blant heterofile her i landet? Økende smittetall blant h Positiv har spurt Arild Johan Myrberg, seniorrådgiver avdeling for grupperettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, om realitetene bak trusselbildet og hva som eventuelt kan gjøres. Hva skyldes den relativt store økningen i nydiagnostiserte blant heterofile smittet i Norge? Har man noen indikasjoner? Det er et sammensatt bilde. Vi ser en økning både blant dem med norsk bakgrunn og i enkelte migrantmiljøer. Det er dessverre et høyt smittepress i enkelte migrantmiljøer og forebyggingsinnsatsen må intensiveres og målrettes bedre i samarbeid med de enkelte gruppene. Tallene preges også av at det stadig er mange voksne menn som blir smittet på utenlandsreiser, og at noen av disse igjen smitter sine kvinnelige partnere hjemme. Det er vanskelig å beregne mørketall i befolkningen. Det europeiske overvåkingsorganet for smittsomme sykdommer (ECDC) anslår at mellom 20 og 30 prosent av alle hivpositive i Nord- og Mellom-Europa ikke kjenner til sin egen hivstatus dette er en populasjon som er i stor risiko for å smitte andre. Vi tror ikke mørketallene i Norge er like høye, men det å legge til rette for økt testaktivitet og bedre rammer rundt testingen, inkludert smitteoppsporing, er en særdeles viktig forebyggingsstrategi i tillegg til at det er avgjørende at de som får diagnosen kommer raskt i gang med oppfølging og behandling. Sier det faktum at det er en stor økning i nydiagnostiserte blant innvandrere som er smittet i Norge noe om innsatsen for å forebygge smitten i disse miljøene? Hva er utfordringene her? I den grad kunnskap alene beskytter mot hiv, så har vi fremdeles mye ugjort i å få frem relevant informasjon om hiv, særlig til de migrantgruppene som er sterkest berørt av hiv. Er dette et nivå på antallet nydiagnostiserte som vi må regne med å leve med, eller kan vi forvente at tallet kan gå noe ned? Hva slags tiltak må i så fall settes inn? Hva vil fungere? Vi har som mål å redusere nysmitte i årene framover. De universelle ordningene med lett tilgjengelige og gratis kondomer er ett tiltak. Økt testaktivitet for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner et annet. Likeså er vi opptatt av å bedre oppfølgingen av de som lever med hiv, det gjelder både møtene med helsetjenestene, Vi har fremdeles mye ugjort i å få frem relevant informasjon om hiv, sier spesialrådgiver Arild Johan Myrberg i Helsedirektoratet. mestringstiltak og psykososial oppfølging. I årsoppgjøret står det noe om at fortsatt lav trusseloppfatning i forhold til smitterisiko og lav kondombruk ved tilfeldig sex øker sårbarheten også for heteroseksuelle. Kan man forvente at smittetallene går opp, hva kan bør gjøres for å forhindre dette? Begge disse faktorene øker selvsagt potensiell sårbarhet også for hivsmitte. Men det gjelder like mye uansett seksuell orientering, alder, kjønn eller etnisk bakgrunn. Når det gjelder de yngste er det mye som gjøres for å styrke undervisnings og opplysningsbiten, blant annen i skolen. Handlings- og mestringskompetanse er et viktig stikkord her. Det er ikke tilstrekkelig at alle vet at kondom beskytter mot hiv hvis man ikke på forhånd har reflektert over risikobildet for en selv, hva man gjør og sier i kondomøyeblikket og har kondomer og foto: arne walderhaug 4 positiv NR

5 Økende heterosmitte Tallene for heteroseksuell smitte i Norge har gått drastisk opp de siste to årene [turkis tabell], mens tallene for smitte blant menn som har sex med menn [rosa tabell] har holdt seg stabilt høyt. Tall fra Folkehelseinstituttet viser også at i alt personer var blitt diagnostisert med hiv her i landet siden registreringen startet i Heteroseksuell smitte utgjør 51,6 prosent av smittetilfellene. eteroseksuelle lignende tilgjengelig der og da. Vi bør kunne finne tilbake til den respekten vi hadde for hiv på begynnelsen av nittitallet. Vi har latt det utvikle seg et kunnskaps- og informasjonsvakuum som vi kanskje ser resultatene av nå. Kanskje burde vi drøfte om det på nytt er tid for en omfattende informasjonskampanje rettet mot hele befolkningen slik at vi får ned smittetallene. Det vil også slå ut på de som tilhører de mest utsatte gruppene. Menn som har sex med menn utgjør fremdeles en utfordring: Smittetallene blant menn som har sex med menn (MSM) holder seg høye til tross for at vi ser en liten tilbakegang fra i fjor. Ifølge årsoppgjøret ble bare fem inntil da udiagnostiserte blant MSM funnet via smitteoppsporing, mens en mer enn dobbelt så stor gruppe ble oppdaget gjennom en generell helsesjekk/rutinesjekk for andre forhold. Hva sier det om mørketallene blant MSM og om smitteoppsporing som smittevern tiltak? Det er påfallende få MSM som blir diagnostisert som følge av smitteoppsporing. Det reflekterer nok flere ting. Blant annet at et stort flertall av de nydiagnostiserte oppgir at de ble smittet av en tilfeldig partner, men også at det er behov for å forbedre helsetjenestenes metodikk for smitteoppsporing: I tillegg er det avgjørende at MSM nettopp er nøye på å få inkludert test for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner regelmessig. Tekst: Olav André Manum Foruroligende tendenser Også generalsekretæren i HivNorge, Evy-Aina Røe, mener tallene for nydiagnostiserte hivpositive i 2010 gir grunn til bekymring. For tredje året på rad holder tallet på nysmittede menn som har sex med menn seg uforholdsmessig høyt, sier Røe, så høyt at myndighetene nå bør gå i seg selv og stille spørsmål om ikke strategien for forebygging i forhold til denne gruppen er mislykket. Her er det behov for å tenke nytt, slår Røe fast. Hun uttrykker også bekymring for utviklingen i den heterofile del av befolkningen. Hun mener det fremdeles er slik at heterofile ikke ser seg selv i risikosonen for hiv og at heterofile derfor er utrolig uforsiktige og slepphendte i forhold til bruk av kondom. Dette er forhold myndighetene ikke ser ut til å ha tatt innover seg, fortsetter Røe. Med de tallene vi nå ser er det grunn til å frykte at disse tallene eskalerer. Røe er også bekymret for at andelen nydiagnostiserte under 25 år øker. Og siden antallet hivpositive heterofile øker i Norge, blir flere samtidig utsatt for smitterisiko. Det burde få myndighetene til å reagere, mener hun, men konstaterer at lite eller ingenting skjer. Hun er imidlertid glad for at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet erkjenner at det også finnes foto: arne walderhaug mørketall i den heterofile del av befolkningen. Dessuten er det viktig å opplyse helsepersonell om disse tendensene slik at en hivtest av heterofile også blir en naturlig del av en utredning. Slik det nå er, hender det fortsatt at det ikke blir tatt hivtest av syke heterofile før det nesten er for sent, sier hun. I motsetning til andre områder hvor det drives forebygging, enten det handler om rus eller andre sykdommer, så fordeles oppgavene mellom staten og sivilt samfunn, ifølge Røe. I forhold til hiv og aids er disse oppgavene overlatt til sivilt samfunn alene. Når det er slik må myndighetene ta ansvar og sørge for at sivilt samfunn settes i stand til å gjøre jobben. Dette gjelder for eksempel arbeid i forhold til innvandrergrupper, mener Røe. Her er et langsiktig perspektiv absolutt nødvendig om vi skal lykkes i å drive effektiv forebygging. positiv NR

6 AKTUELT En amerikansk undersøkelse gjennomført på mer enn afrikanske par der den ene var hivpositiv og den andre ikke, gir uttrykk for at det er virusmengden i genitalsekretet som påvirker smittefare. Norske medisinere er uenige. Jo høyere virusmengde i kjønnssekretet, jo større risiko for å smitte partneren. Smitterisikoen fryktes å være uavhengig av virusmengden i blodet. Den amerikanske undersøkelsen konkluderer nemlig med at påvist virus i genitalsekret øker smittsomheten uavhengig av virusmengden i blod. Dersom dette viser seg å være riktig vil dette ha betydning for hvordan hivpositive behandles ettersom mye av dagens antiretrovirale behandling bygger på virusmengden i pasientenes blod. Etter dagens kunnskap vurderes smitterisikoen som tilnærmet lik null ved upåviselig virusmengde i blodet. Den amerikanske undersøkelsen antyder altså at virusmengden i sæd og vaginalsekret kan være viktigere enn først antatt og at behandlingen av hivpositive derfor må tilpasses dette. Norske medisinere mener det er all grunn til å være kritisk til undersøkelsen. De peker på at virusmengden i blod og kjønnssekret samvarierer. Høy virusmengde i kjønnssekret, tyder også på høye virusverdier i blodet. Smittefarlig eller ikke smittefarlig? Ingen ny informasjon Lege ved Oslo universitetssykehus og fast spaltist i Positiv, Frank Olav Pettersen, har lest artikkelen som rapporterer fra undersøkelsen og drøftet saken med sine kolleger. Han mener at artikkelen ikke gir noen ny, verdifull informasjon om betydningen av virus i genitalsekret. Konsekvensene av denne artikkelen vil bare være å innføre en ny og kostbar analyse som ennå ikke har bevist sin verdi, mener han. Han mener analysen har mange svakheter og at den ikke tilfører noen ny kunnskap om hvorfor virusmengden i genitalsekret skulle være viktigere enn virusmengden i blod i forhold hvor smittefarlig en pasient er. I realiteten har derfor analysen liten verdi og gir derfor heller ikke nye verdifulle innspill i forhold til hvordan hivsmitte kan forebygges, mener Pettersen. Man kommer ikke unna kondom eller effektiv antiretroviral behandling som forebyggende tiltak med dette, mener Pettersen. Hypotesen her er at jo mer virus i genitalsekret, jo større er risikoen for å smitte andre, sier Pettersen. Undersøkelsen viste at blant de parene der den ene var hivpositiv og den andre ikke, smittet 78 [av 2.500] sin faste partner. Hos alle dem som overførte hiv til sin partner ble det påvist høyere virusmengde i kjønnssekretet enn hos dem som ikke gjorde det. Forskerne hevder at smittsomheten så ut til å være uavhengig av virusmengden i blodet. Ifølge forskernes beregninger var risikoen for at den hivpositive partneren med høye virusverdier i kjønnssekretet skulle smitte sin partner dobbelt så stor som for en partner med lave virusverdier i kjønnssekretet. Gammelt nytt Dette høres ut som gammelt nytt, for det er kjent at smittsomhet øker med virusmengden i blod, og genitalsekret må reflektere sammensetningen i blod. Disse verdiene samvarierer på samme måte som blod og diabetes. Jo høyere blodsukker, jo større mulighet for diabetes og motsatt. Undersøkelsen slår samtidig fast at elleve personer som ikke hadde noen påviselig virusmengde smittet sin partner, det vil si mindre enn en prosent per år. Undersøkelsen sier ikke noe om virusmengden i blodet til disse hivpositive. Imidlertid var det bare én som ble smittet av en person uten påvisbart virus i blod. Det er nettopp mye her problemet ligger, sier Pettersen. Vi vet ikke noe om virusmengden i blodet til de som overførte hiv til sin partner. Om virusmengden i blod var påvisbar, men ikke i genitalsekret, ville man undervurdert smittesomheten til disse sju ved kun å måle virusmengde i genitalsekret. Det er verre å undervurdere enn å overvurdere smittsomheten, sett fra den hivnegatives ståsted, og det ville man, så vidt jeg kan se ut ifra opplyningene som foreligger, kun ha gjort i ett tilfelle hvis man baserte seg på virusmengde i blod. Ingen ny innsikt Det som hadde vært interessant i forhold til smittsomhet, var tilsvarende undersøkelser blant diskordante par med målinger av virusmengde i genitalsekret og i blod til en hivpositiv partner på vellykket behandling med antiretrovirale medisiner, synes Pettersen. Det har vært noe diskusjon om hvorvidt alle antiretrovirale midler virker like godt alle steder i kroppen, litt tilsvarende diskusjonen rundt mulig ulik effekt av antiretrovirale midler i hjernen. Konklusjonen må derfor bli at denne analysen ikke gir noen ny innsikt i forhold til smittsomhet og virusmengde i blod og genitalsekret. Det er heller ingen grunn til å endre på forståelsen av at vellykket antiretroviral behandling fortsatt er et godt smitteforebyggende tiltak i tillegg til å gi hivpositive et bedre og lengre liv. Tekst: Olav André Manum 6 positiv NR

7 LEGEMIDLER ERNÆRING SÅRPRODUKTER STOMI ALLERGI ASTMA DIABETES INKONTINENS HIV POSITIV? Hos MEDICUS PLESNER APOTEK møter du fagpersonell med spesial kompetanse. Vi har taushetsplikt og lover diskresjon. Legemidlene kan du hente i apoteket eller du kan få medisinene kostnadsfritt levert hjem til deg, i nøytrale esker. Legemidlene leveres med nøytrale budbiler, eller kan hentes på nærmeste postkontor. FRI FRAKT! Som kunde i vårt apotek får du fordelaktige priser i apotekets selvvalg. Du vil få en fast kontaktperson. Kom innom oss i Pilestredet eller ta kontakt med oss på telefon. Spør etter Valeria eller Yen. Bestilling og veiledning: Her finner du oss: MEDICUS PLESNER APOTEK Oslo Pilestredet 7 Lev godt i trygge hender. positiv NR

8 MOSAIKK Nedgang i antall nysmittede Mellom 2006 og 2011 har det årlige antallet nysmittede menn som har sex med men falt med nesten 31 prosent i San Francisco. Det betyr likevel ikke at katastrofen er over, man regner likevel med at nærmere 600 menn som har sex med menn, de fleste mellom 30 og 40 vil bli smittet av hiv i I tillegg vil omtrent femti msm-spørytebrukere også bli smitte. [The Body] Sex og rus Ungdom rundt 18 som tilhører en seksuell minoritet, bruker dobbelt så ofte rusmidler når de har sex enn heterofil ungdom. Det gjør disse ungdommene mer sårbare for hivsmitte. Dette slås fast i en amerikansk undersøkelse blant ungdom, rapportert i Center for Disease Control. [The Body] Den beste ideen? Finanskomiteen i Representantenes Hus i USA anbefalte i mars i år finansdepartementet å legge press på regjeringer som mottar bistand fra vesten slik at de forplikter seg til å respektere menneskerettighetene. Det kan bety en reduksjon av diskrimineringen av LHBT i enkelte land.[the Body] Jo senere, jo verre Jo senere en hivpositiv blir testet og får konstatert sin status, jo større er risikoen for at vedkommende skal bli syk, dø og smitte flere andre. Likevel blir halvparten av alle hivpositive i Danmark testet for sent, ifølge HivNorges danske søsterorganisasjon Hiv-Danmark. Og det verste er at halvparten av dem som testes for sent forteller at de ikke var klar over at det fantes god og livsforlengende behandling! Hiv-Danmark Dobbelt så mange I år er det tretti år siden de første rapportene om den nye mystiske sykdommen vi i dag kjenner som hiv ble oppdaget. Her i landet er det de siste 15 årene diagnostisert dobbelt så mange hivpositive som i epidemiens første 15 år ifølge tall fra Folkehelsa. Stjal kondomer Malaysisk politi har funnet igjen kondomer som ble stjålet på vei til Japan. Kondomene hadde en verdi på 1,5 millioner dollar, og tyvene hadde håpet å kunne selge dem. I stedet risikerer de ti år i fengsel. [POZ] Politiske kondomer En amerikansk gateselger ble i mars frikjent for å ha solgt kondomer uten konsesjon. På grunn av den grunnlovsfestede ytringsfriheten slår loven fast at aviser, politiske pamfletter og lignende kan omsettes uten at selgeren har lisens. Denne gateselgeren omgikk loven ved å politisere kondomene han solgte med politiske slagord med referanser til amerikansk politikk. Slagordene kunne også forstås i hivforebyggende sammenheng. Dermed kunne domstolen bruke retten til ytringsfrihet som grunnlag for å tillate kondomsalg uten lisens. [POZ] mener årsaken er at folk flest har den oppfatningen som var gjengs i epidemiens begynnelse nemlig at hiv var en dødsdom fremdeles sitter fast i befolkningen. Man har ikke lykkes i samme grad å spre opplysning om at hiv lar seg behandle effektivt. Ifølge den samme undersøkelsen tester 60 prosent av de hivpositive seg for sent fordi de frykter andre menneskers reaksjon på sin status mennesker lever med hiv i Danmark. Hvert år smittes mellom 250 og 300 nye i Danmark. 8 positiv NR

9 MOSAIKK ALLE ILLUSTRASJONSFOTO: crestock Radio Radio Radiolyttere i Botswana kunne i mars høre episode nummer av såpeoperaen Makabaneng en radioserie som har gått siden Poenget med såpen er å gi botswanerne en mulighet til å skaffe seg kunnskap om hiv og aids og hvordan det kan forebygges, samtidig som det gir dem et farlig diskusjonsgrunnlag for å snakke om temaet. Radio er et medium de fleste har tilgang til i Botswana. [The Body] Øker mest Filippinene er et av sju land hvor antallet hivsmittede fortsetter å øke. Antallet smittede har økt med 10 ganger på tre år, og ungdom mellom 12 og 24 år står for den største økninge. De utgjør nå 31 prosent av tilfellene. Smitten skjer gjennom ubeskyttet sex, og de alminneligste risikogruppene er mest utsatt: MSM og sexarbeidere. Filippinene hevdes å ha den laveste bruken av kondomer i hele Asia. [POZ] USA Bare 19 prosent av alle amerikanske hivpositive på behandling har en ikke-målbar virusmenge, ifølge magasinet POZ. Det betyr at risikoen for å smitte andre også er til stede for dem som får behandling. KAZAKSTAN Hester for helse I Kazakstan er det blodoverføringer og medisinsk behandling som er den viktigste årsaken til at hiv sprer seg i landet, hvor det til nå er registrert nærmere hivpositive. to tredeler skyldes blodoverføring eller lignende. [The Body] Kongeriket Lesotho er omkranset av Sør-Afrika på alle kanter. 80 prosent av landområdene ligger på over 1800 meter og omtrent en fjerdedel av befolkningen er hivpositive. Mange av dem bor isolert og i svært ugjestmilde strøk. Om vinteren blir flere måneder lang isolasjon et problem, hvordan skal hivpositive få hivmedisiner når man ikke kommer frem med verken bil, tog eller helikopter? Løsningen er å finne i kulturen: hester. Basothoene bruker hester i dagliglivet og hestene tar seg frem nesten overalt. Nå brukes de også til å sørge for at mennesker i isolerte strøk får medisinene de trenger. Dermed er de bedre sikret mot immunisering og langt bedre helse, ifølge The Body. INDIA Indiske forskere hevder at mer en 40 prosent av alle som sette på antiretroviral behandling dropper ut etter et par år. Myndighetene mener prosenten er mye lavere. [POZ] Barn født hivfrie av hivpositive mødre har fire ganger så høy risiko for å dø av andre infeksjonssykdommer i løpet av sitt første leveår sammenlignet med barn født av hivnegative mødre, melder The Body. positiv NR

10 MED KUNST SOM VERKTØY foto ved richard kern 10 positiv NR

11 Kunstneren Bjarne Melgaard: Ta aids tilbake! På åttitallet svarte kunstverdenen på utfordringen aids representerte med massiv mobilisering og synliggjøring. I dag mangler denne responsen, ikke bare fra kunstverdenen, men fra hele den vestlige verden. Hiv og aids har blitt de andres problem noe vi ikke lenger beskjeftiger oss med her i vesten. Pablo Fuentes, en av kuratorene ved Office of Contemporary Art i Oslo og en av dem som har hatt hovedansvaret for det norske bidraget til årets biennale i Venezia, er tydelig i sin uttalelse til Positiv: Det er nødvendig å ta aids tilbake og gjøre det til vestens problem igjen. Det bidro den kontroversielle norske kunstneren Bjarne Melgaard til i forkant av kunstbiennalen tidligere i sommer. På mange måter kan kunstmønstringen i Venezia og kunstverdenen stå som et eksempel på det Fuentes snakker om: Biennalen er en konservativ institusjon, den har en tendens til å trekke kunsten ut av hverdagen og henge den på veggen og unngå delikate eller kontroversielle temaer, hevder Fuentes. Han legger til: Kunstverdenen er et underlig sted. Den er konservativ, samtidig som alt er tillatt. Du kan si hva du vil, men du blir like raskt nøytralisert. Så når vi, av ulike praktiske årsaker, ville at det norske bidraget til årets biennale skulle vise eller bidra til kunstens relevans i samtiden, fant vi ut at hiv og aids er viktige temaer, som i vår tid er blitt usynliggjort, gjort til de andres problem. Kunstverdenen svarte på aidskrisen på 1980-tallet med massiv mobilisering, men etter hvert som tiden har gått, har hiv og aids blitt usynliggjort. Vi ønsket å bringe debatten om hiv og aids tilbake, trekke frem nye aspekter ved sykdommen og hvordan vi snakker om den frem i lyset og sette disse temaene under debatt ved hjelp av kunst. Aidskrisen er annerledes nå enn på åttitallet og trenger en ny type debatt og andre tilnærminger. Fuentes mener at Bjarne Melgaard var et naturlig valg i en slik sammenheng. Ikke bare er bildene og installasjonene hans direkte og konfronterende, kunsten hans blander det billedlige og det verbale og bildene inneholder direkte referanser fra diskursen omkring hiv og aids og kommenterer den både verbalt og billedlig. En annen premiss, forteller Fuentes, var at det norske bidraget på et eller annet vis skulle involvere lokalmiljøet i Venezia. Ikke bare positiv NR

12 MED KUNST SOM VERKTØY skulle det skape et svar på aidskrisen, det skulle også i størst mulig grad ha en varig effekt. Et kurs for studentene ved Fakultetet for design og kunst ved Università IUAV di Venezia ville bidra til å bevisstgjøre fremtidige kunstnere om aidskrisen og ha en varig effekt fordi studentene ville trekke ideene fra kurset inn i sin kunst og som en respons på sin situasjon, sin samtid og sin virkelighet. Det er ikke uten grunn at flere av studentene har brukt teoriene og kunnskapen som ble formidlet på kurset til å si noe for eksempel om katolisismen, hiv aids og Italia, sier Fuentes. Også i forbindelse med et slikt opplegg var Melgaard et naturlig valg. Vi må slutte å se på det å utsette seg for smitte som bare et uttrykk for dødsdrift... Han er en person som trekker mye oppmerksomhet og skaper overskrifter både i forhold til sin kunst og til dels om sin egen person og livsstil. Men langt viktigere har det vært at Melgaard er en person som har lest og reflektert mye rundt hiv og aids som utfordring for samfunnet, hivpositive og ikke minst i forhold til den homofrigjøringen som har kommet i stor grad i kjølvannet av hiv- og aidsepidemien. Bjarne Melgaard har derfor fungert som gjesteprofessor på universitetet i Venezia og har gjennomført et kurs med tolv studenter fra februar til midten av mai i år. Han har selv lagt opp kurset under navnet: Beyond Death: Viral Discontents and Contemporary Notions about 12 positiv NR

13 Bildet på side 12: Fra Beyond Death, kursmateriale. Side 13: Bjarne med studenter ved Iuav Universita di Venezia. Fotografier ved Miriam Haile. AIDS. Han har trukket inn ulike kunstnere, teoretikere og filosofer som på ulikt vis har arbeidet med samme tema. Ikke minst har filosofen Leo Bersani stått sentralt i opplegget, han har også deltatt i undervisningen i en uke. Dermed bruker Melgaard hiv og aids som en viktig brille for å undersøke hvilke utfordringer og forandringer verden i dag står overfor, spesielt i forhold til temaer som identitetsdannelse, bruken av vold og mulighetene for kollektiv handling/motstand. I en e-post til Positiv forteller Melgaard at andre kilder til refleksjon som er brukt på kurset er blant andre David Wojnarowicz, Martin Wong, Hervé Guibert, Guillaume Dustan og forfatteren James Robert Baker, for bare å nevne noen. På samme måte som spenningsfeltene mellom queerness, sosial aksept kontra sosial eksklusjon, vold, selvhat og individuell og kollektiv handling på mange måter har preget Melgaards kunst, har de samme temaene preget forelesningsrekken, forteller Fuentes. Noen av utfordringene som har vært drøftet har vært hvordan få synliggjort disse diskusjonene og problemene, hvordan få disse temaene til å manifestere seg i kunst, for det er tross alt kunst, ikke vitenskap dette har handlet om, fortsetter Fuentes. Melgaard har tatt utgangspunkt i queer theory og stilt spørsmål ved om ikke homofrigjøringen og mangelen på en voldelig respons både på undertrykkelsen av homofile og hivpositive, ikke må bære noe av ansvaret for at vi har fått destruktive motkulturer blant hivpositive i dag, fortsetter Fuentes og presiserer at dette er hans fortolkning før han legger til: Homofile blir fremdeles undertrykt og marginalisert i dagens vestlige samfunn. Men aldri på noe tidspunkt har dette ført til en voldelig reaksjon på linje med for eksempel Black Panthers reaksjon på undertrykkelsen av positiv NR

14 MED KUNST SOM VERKTØY 14 positiv NR

15 Bildet øverst på side 14: Uten tittel, 2010 Nederst: The Synthetic Slut: A novel by Bjarne Melgaard, 2010 Foto: Jason Mandella Bjarne Melgaard er født 9. september 1967 i Sydney, Australia. Han er utdannet ved Academy of Fine Arts i Warsawa, Statens Kunstakademi i Oslo, Rijksacademie, Amsterdam og Jan van Eyck Academie i Maastricht. Melgaard har hatt en rekke separatutstillinger, blant annet i Astrup Fearnley Museet for Moderne kunst i Oslo. Han regnes som en av Norges mest sentrale nålevende kunstnere. Verket «Confessions of a Recovering Minimalist» (1996) er kåret til et av Morgenbladets 12. viktigste norske kunstverk. Melgaard bor og arbeider i New York. foto: Miriam Haile afro-amerikanere i USA på 60- og 70-tallet. På samme måte har det vært med reaksjonene på hivepidemien. Stillheten,som etter hvert utviklet seg til å bli øredøvende og undertrykkende, har heller ikke avstedkommet noen voldelig reaksjon. Kanskje med unntak av Act-Up, fortsetter Fuentes. Act-Up var ingen stillferdig reaksjon, den var kollektiv og nærmet seg det voldelig. Og viktigst av alt, den førte til mer oppmerksomhet rundt hiv og aids, hivpositives levekår og mer midler til forskning. Etter hvert har også denne reaksjonen, dette opprøret forsvunnet, sier Fuentes. Jeg tolker Melgaard dit hen at han ønsker å utforske hvorfor det har blitt slik, og hva resultatene er av at volden har uteblitt, hva kunne volden ha gitt, og hva er omkostningene ved normaliseringen av homofiles liv? Selv sier Melgaard til Positiv at jeg tror ikke vold nødvendigvis løser noen problemer i seg selv, men tenker mer i retning av at vi må finne andre måter å leve som homofile på enn i en alminneliggjort homofil kopi av heterofil kultur, hvor homofile bare gjør det heterofile forventer av dem. Jeg tror mer på betydningen av den homofile outsiderens rolle. Det kan bety at homofile har gitt fra seg muligheten til frihet, muligheten til å være outsidere og et alternativ til heteronormativiteten. Det kan med andre ord settes spørsmålstegn ved om homofrigjøringen har vært en reell frigjøring, om den har åpnet opp for mer eller mindre mangfold, for eksempel. Man kan også spørre seg om denne frigjøringen kan være en medvirkende årsak til at det oppstår destruktive motkulturer, blant (hivpositive) homofile. Motkulturer hvor risikofylt seksualitet blir et uttrykk for en intimitet som er frarøvet oss, hvor det å våge å utsette seg for smitte blir et uttrykk for frihetslengsel og selvstendighet som aksepten av heteronormativiteten har tatt fra oss. Dette er baksiden av medaljen homofrigjøringen har ført med seg, mener Fuentes. Han mener det er nødvendig å stille disse spørsmålene og utforske mulige svaralternativ om vi skal komme videre i forståelsen av hiv og aids og hvordan viruset kan spre seg. Det er ikke bare slik at barebacking er et ønske om å dø, sier Melgaard om dette til Positiv, jeg tror mer på at det er slik at denne formen for risikosex er som Bersani hevder også er et uttrykk for en kollektiv, anonym intimitet, en frihet som synes å være det eneste vi har igjen i et samfunn hvor homofile mister mer og mer av sin egenart og frihet. Jeg mener det er enda mer stigma og skam knyttet til det å få hiv i dag enn tidligere, for nå skal du vite nok til å unngå smitten. Og likevel utsetter folk seg for denne smitten til tross for at det er dumt å ødelegge helsen sin for et eneste seksuelt møtes skyld. Dette fortsetter å skje uansett hvor mye informasjon som foreligger. Derfor må vi slutte å se på det å utsette seg for smitte som bare et uttrykk for dødsdrift. Vi er nødt til å begynne å stille nye spørsmål om hvordan samfunnet fungerer, og hvordan samfunnet og forholdene er med på å legge premissene for menneskelig oppførsel, fortsetter Melgaard. Det er nettopp disse spørsmålene Melgaard drøfter i noe av sin kunst og har drøftet i sin forelesningsrekke i Venezia, sier Pablo Fuentes. Forelesningsrekken ble avsluttet med en utstilling av studentenes arbeider sammen med noen arbeider av Bjarne Melgaard. Tekst: Olav André Manum positiv NR

16 PROFILEN MECHAI VIRAVAIDYA (70), KONDOMAKTIVIST 16 positiv NR

17 Mr. Condom Han har fått æren av å redde 7,7 millioner mennesker fra å dø av aids. Thailandske Mechai Viravaidya har vært helseminister i sitt lands regjering og navnet hans er i hjemlandet blitt synonymt med kondom. Ffoto: PORNCHAI KITTIWONGSAKUL/scanpix En avis brukte det opprinnelig som en fornærmelse på grunn av hans uredde forsvar ikke bare for kondomet, men for menneskelig seksualitet. Han begynte ikke som aids-aktivist og politiker. I stedet startet han tidlig på 70-tallet et arbeid for å redusere fattigdommen i Thailand. Da var det ikke fattigdomsreduserende tiltak han først og fremst grep fatt i, men familieplanlegging. I løpet av få år hadde han klart å skape gode nok levekår til at de fleste barn overlevde barndommen. Dermed gikk behovet for å føde barn ned og i løpet av få år gikk gjennomsnittlig antall barn per familie ned fra sju til 1,5 barn. Viravaidya så at færre barn var en nøkkel til å redusere fattigdommen. Han brukte aktivister, kvinner og kondomer som sentrale virkemidler i sin kampanje. Samtidig gjorde han det klart at han ikke hadde noe ønske om å moralisere over eller begrense folks seksualliv, bare redusere konsekvensene av det. For å bekjempe fattigdommen var familieplanlegging imidlertid ikke nok, og regjeringen i landet satte også en rekke ulike fattigdomsreduserende tiltak ut i livet. Så kom hivepidemien og truet med å legge Thailand øde, i hvert fall turistindustrien landet var så avhengig av. Viravaidya har selv uttalt at regjeringen i landet reagerte med frykt og fornektelse. De lukket øynene og lot som om det ikke var noen epidemi. Det fikk konsekvenser. Viravaidya hadde allerede begynt sin kampanje for å få alminnelige folk til å beskytte seg og ta i bruk kondomer. I 1991 ble han invitert inn i regjeringen i Thailand som helseminister. Fra da av kunne han erklære total krig mot viruset. Også her tok helseministeren i bruk svært utradisjonelle virkemidler. Han beskrev kondomer som våpen for massebeskyttelse og satte i gang en storstilet kampanje for å avmystifisere dem, få folk til å snakke om dem og først og fremst få folk til å ta dem i bruk for å hindre smittespredning. Han allierte seg i stor stil med kvinner og synliggjorde hvilke ressurser kvinnene var i kampen mot hiv, slik han hadde gjort i kampen mot fattigdom, men ingen, virkelig ingen slapp unna å måtte forholde seg til kondomer i det thailandske samfunnet. Han fikk med seg regjering, forretningsfolk, skoleverket, turistnæringen, religiøse ledere og ikke minst folk innenfor landets sexindustri. Ansatte som er syke, jobber ikke. Døde kunder handler ikke slo han for eksempel fast overfor næringslivet og anbefalte alle fra torgkoner og opp til toppene i næringslivet til å dele ut kondomer og overtale folk til å bruke dem. Han fikk hotellene til å legge kondomer i minibaren på hotellerommene, for som han sa, alkohol reduserer dømmekraften. Han manglet ikke ideer. Viravaidya overtalte for eksempel Bangkoks drosjesjåfører til å dele ut kondomer og brosjyrer om sikrere sex til sine passasjerer, særlig dem som skulle til byens redlight district. Det hendte vel at noen ba sjåføren om å snu, men sannsynligvis var det langt flere som praktiserte sikrere sex, sier han i dag. I en kampanje som ble kalt Cops and rubbers finne han trafikkpolitiet i Bangkok med på å dele ut kondomer til bilistene, og han har åpnet både restauranter og kaffebarer som er med på å holde bevisstheten om kondomer oppe. Kjeden av kaffebarer kalles Coffe and Condoms for som Viravaidya selv sier: Kaffekjeden Starbucks holder deg våken. Vi holder deg våken og i live! Restaurantkjeden går under navnet Cabbage and Condoms meningen er at kondomer skal bli like vanlige i thailandske husholdninger som kål. Viravaidya har fått buddhistmunker til å velsigne kondomer. Det får folk til å tro at sikrere sex er OK, hevder han. For som han sier: Kondomet er faktisk helt rent, om ikke tankene dine er skitne! Han har også delt ut kondomer for barn helt ned på barneskolenivå slik at disse beskyttelsesvåpnene også blir en helt selvfølgelig og ufarlig del av hverdagslivet også for den oppvoksende generasjon. At barn skulle la seg påvirke til å debutere alt for tidlig seksuelt fordi de får seksualopplysning og enkel tilgang på kondomer, blåser han av: Vi har alle kniver på kjøkkenet, men blir ikke drapsmenn av den grunn! sier han. Viravaidya har tenkt og handlet utradisjonelt. I dag er antallet nysmittede en tiendedel av det den var i Viravaidya får æren av å ha reddet 7,7 millioner liv ved å få dem til å unngå å bli smittet av aids. 90 prosent av alle som trenger hivbehandling får tilgang på medisiner, og dødstallene går hele tiden nedover. Thailand var også svært tidlig ute med å bryte med den farmasøytiske industrien og produsere effektive kopimedisiner for en brøkdel av prisen. Likevel er det grunn til bekymring. For i Thailand har regjeringen kuttet budsjettene til hivforebyggende arbeid med to tredjedeler. Den unge generasjonen er mindre bevisste på farene hiv representerer og smittetallene er på vei oppover. Situasjonen er i ferd med å utvikle seg så mye i negativ retning at Mr. Condom kanskje blir nødt til igjen å ta et tak for den hivforebyggende innsatsen i Thailand. Tekst: Olav André Manum positiv NR

18 BILDET Opprørspolitiet i Guatemala by klarerer en passasje for at visepresident Rafael Espada kan forlate kongressbygningen i februar Helsearbeidere har blokkert inngangen i protest mot at kongressen ikke har utbetalt 260 millioner kroner som er øremerket fra utenlandske donorer til å behandle malaria- og aidssyke. [Foto: Scanpix/REUTERS/Daniel LeClair]

19

20 SMS [ SPØRSMÅL MED SVAR] Vil reise utenlands Jeg er en hivpositiv mann i førtiårene som har tenkt meg på et lengre utenlandsopphold i Afrika og Asia. Jeg har hørt at det er enkelte vaksiner jeg må ta og enkelte jeg ikke må ta. Det er riktig som du har hørt, at noen vaksiner bør unngås hvis man har immunsvikt. Imidlertid har ikke en person som lever med hiv og som står på vellykket behandling, immunsvikt slik sett. De fleste vaksiner vil derfor være trygge å ta, også sannsynligvis de med levende, svekket virus eller bakterier som antigen. I praksis er dette imidlertid snakk om få vaksiner for reisende, og gul feber vaksine er nok den eneste aktuelle. Dette er en vaksine som anbefales ved reise til enkelte land i Afrika rundt ekvator og til Sør-Amerika, men det er meget sjelden at turister blir smittet av denne sykdommen. Du bør være trygg nok uten, men være påpasselig med å beskytte deg mot myggstikk med effektiv myggspray, tildekking med klær og sove under impregnert myggnett. Dette beskytter deg også mot malaria og andre myggbårne infeksjoner som det ikke finnes vaksine mot, for eksempel dengue feber som er mye vanligere enn gul feber. Hvis man av medisinske årsaker ikke bør ta gul feber-vaksinen, kan man få utstedt en såkalt waiver, dvs. legeerklæring på dette. Noen land i Asia vil kreve at man har tatt vaksinen hvis man reiser direkte fra de landene i Afrika eller Sør-Amerika der gul feber forekommer og til Asia, og hvordan de vil stille seg til en slik waiver er jeg litt usikker på. Da må du nok konsultere de enkelte lands ambassader, eller høre om vaksinasjonskontoret har hørt noe om hvordan det håndteres. Andre vaksiner med levende, svekket virus eller bakterie er MMR, BCG, poliovaksine i dråpeform og vannkoppe-vaksinen, men disse er i praksis mindre aktuelle som reisevaksiner. Det er flere aktuelle reisevaksiner å tenke på, men hvilke du bør ta avhenger av tidligere vaksinasjon og hva slags forhold du skal bo og leve under på reisen din. Vanlige reisevaksiner å ta er hepatitt A (og B) og påfyll mot difteri, stivkrampe og polio, eventuelt tyfoidfeber ved mer primitive leve- og boforhold og japansk hjernebetennelse (encefalitt) om man reiser til aktuelle områder i myggsesongen. Influensa- og lungebetennelses- (pneumokokk)vaksine bør du ha fått tilbud om allerede, men hvis ikke, bør du også ta disse. Detaljer rundt dette må du diskutere med den du oppsøker for å få gjennomført vaksinasjonene. Men husk å bestill deg time til det minst 4-6 uker før du skal reise slik at du får tid til eventuelle flere doser og til at de har fått begynt å virke. Effekten av vaksinene blir best om du har et rimelig høyt CD4-tall, og du er da også mindre utsatt for å pådra deg andre infeksjoner som finnes overalt man drar. illustrasjon: crestock illustrasjonfoto: scanstockphoto Tidlig testing Det oppfordres ofte til personer i såkalte risikogrupper å jevnlig ta en hivtest. Hva er den medisinske fordelen av å oppdage en hivinfeksjon på et tidlig stadium, selv om man eventuelt ikke trenger antiretroviral behandling før det har gått mange år? Fordelene og hensikten med regelmessig testing har to aspekter, individuelle og samfunnsmessige. For enkeltindividet er det en fordel å vite om sin hivstatus fordi man ikke vet hvor raskt infeksjonen vil utvikle seg. Det kan gå over mange år, men det behøver ikke gjøre det. Noen må starte med medisiner nærmest umiddelbart. Det har vist seg å være en fordel å ha startet med medisinsk behandling før man utvikler så alvorlig immunsvikt at man kan få aidsrelaterte sykdommer i tillegg. Dessuten er det en del andre helsemessige aspekter som det er greit å ha avklart og eventuelt behandlet før man starter med hivmedisiner. Man bør få sjekket om man har andre infeksjoner i tillegg, for eksempel hepatitt C, men også om man har hatt CMV og toksoplasmose. Behandlingstrengende hepatitt C bør behandles før man må starte med hivmedisiner. Det er dessuten et godt prinsipp å vite om sin status i forhold til å være bevisst sin seksualpraksis av hensyn til både faste og tilfeldige partnere. Det er vel ikke slik at det bare skal være den hivnegative sitt ansvar å beskytte seg? Fra et samfunnsmessig ståsted er det selvsagt viktig å begrense epidemien mest mulig av hensyn til de som ikke har hiv og av kostnadshensyn. De fleste som blir smittet av hiv, blir smittet av en som ikke kjenner sin egen status fordi man i de første ukene og månedene etter smitte, kanskje ikke har rukket å teste seg og i tillegg har høyere virusmengde i blodet enn senere i forløpet. 20 positiv NR

MED KUNST SOM VERKTØY

MED KUNST SOM VERKTØY MED KUNST SOM VERKTØY FOTO VED RICHARD KERN 10 POSITIV NR 2 2011 Kunstneren Bjarne Melgaard: Ta aids tilbake! På åttitallet svarte kunstverdenen på utfordringen aids representerte med massiv mobilisering

Detaljer

Med kunst som verktøy mot hiv og aids

Med kunst som verktøy mot hiv og aids POSITIV Nr. 2-2011 Kr. 39,-. Bjarne Melgård: Med kunst som verktøy mot hiv og aids Økende smittetall: En ny epidemi på gang? Ut av offerrollen Redd for å ha sex Møt Mr Condom Mindre smittefarlig? RETURUKE

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten

Detaljer

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018 I 2018 ble det meldt 191 hivsmittede i Norge mot 213 tilfeller i 2017 (se figur 1). Trenden med nedgang i meldte hivtilfeller fortsetter, særlig blant menn

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2016

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2016 Hivsituasjonen i per 31. desember 2016 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2016

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2017

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2017 Hivsituasjonen i per 31. desember 2017 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2017

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019 Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C Molde 29. mars 2019 Bakgrunn 2016: Nasjonal strategi mot virale hepatitter 2017: Hepatitt B vaksine del av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Du kan hjelpe deg selv.

Du kan hjelpe deg selv. Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert

Detaljer

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad «Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad Turid går gjennom skogen Turid er i midten av tjueårene og har Downs syndrom. På vei

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer