Nasjonalt folkehelseinstitutt. Prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Overvåkingsmal for sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalt folkehelseinstitutt. Prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Overvåkingsmal for sykehus"

Transkript

1 Prevalens av infeksjoner antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Overvåkingsmal for sykehus Mai 2010

2 Innhold 1 Forord Formål Endringer Om overvåkingen (del 1 2) Tidspunkt for prevalensundersøkelsene Pasienter som skal inkluderes i overvåkingen Del 1: Overvåking av helsetjenesteervervete infeksjoner Helsetjenesteervervete infeksjoner som det er obligatorisk å overvåke Helsetjenesteervervete infeksjoner som kan overvåkes i tillegg (frivillig) Gjennomføring av overvåkingen Definisjoner Spesialitetskoder Innlagte opererte pasienter Helsetjenesteervervet infeksjon Egne andres infeksjoner 6 5 Del 2: Overvåking av systemisk antibiotikabruk (frivillig) Gjennomføring av overvåkingen av systemisk antibiotikabruk Definisjoner Systemisk antibiotikabruk Variabler i overvåkingen av systemisk antibiotikabruk 8 6 Kvalitetssikring (del 1 2) Oppsummering rapportering til Folkehelseinstituttet (del 1 2) Konfidensialitet (del 1 2) Publisering (del 1 2) Bruk av resultatene (del 1 2)...12 Vedlegg Vedlegg 1 Spesialitetskoder...13 Vedlegg 2 Overvåking av helsetjenesteervervete infeksjoner - kortversjon av malen til bruk på avdelingene (PIAH del 1)...14 Vedlegg 3 Overvåking av antibiotikabruk - kortversjon av malen til bruk på avdelingene (PIAH del 2)...15 Vedlegg 4 Infeksjoner - registreringsskjema for bruk i avdelingene (PIAH del 1)...16 Vedlegg 5 Infeksjoner - summeringsskjema (PIAH del 1)...17 Vedlegg 6 Systemisk antibiotikabruk - registreringsskjema (PIAH del 2)...18 Vedlegg 7 Definisjonssett - helsetjenesteervervete infeksjoner (PIAH del 1)...19 Overvåkingsmal PIAH 2010

3 1 Forord Prevalensundersøkelser av helsetjenesteervervete infeksjoner har lang tradisjon i Norge. Som eneste land i verden har Norge siden 1995 hatt obligatorisk overvåking av infeksjoner i sykehus. Siden 2002 har en felles nasjonal mal for prevalensregistrering vært brukt. Prevalensmetoden har en rekke fordeler. Den er relativt lite arbeidskrevende egnet til å grovpeile egen institusjon for infeksjonsforekomst over tid. Man kan så utvide med variabler som er av interesse lokalt. Fokuset på helsetjenesteervervete infeksjoner som oppstår ved registreringen, er dessuten i seg selv et forebyggende tiltak. Likevel er prevalensen av infeksjoner som avdekkes for enkeltinstitusjoner lite egnet til å påvise reelle ulikheter mellom sykehus. Dette skyldes både lavt antall pasienter få forklaringsvariabler, dvs. mangel på data som kan korrigere for forhold som ellers skiller institusjonene. Prevalensregistreringen er nyttig lokalt ved å kunne vise mønstre slik som hvilke infeksjoner som hovedsakelig er et problem i avdelingene institusjonen. I tillegg gir registreringen en nasjonal oversikt over trender forekomst av helsetjenesteervervete infeksjoner. I Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten antibiotikaresistens ( ) er det satt som mål å etablere systemer for overvåking av antibiotika i sykehus å delta i europisk samarbeid på dette området. Som en følge av dette ble metoden for prevalensregistrering av systemisk antibiotikabruk i sykehus lansert for bruk fra mai Formålet er å skaffe et overordnet bilde av antibiotikaforbruk, spesielt med henblikk på feilbruk av antibiotika for dermed å kunne forebygge resistensutvikling. I strategiplanen fremholdes tilbakemelding til enkeltsykehusene om deres antibiotikabruk som viktigste delmål. Vi håper at vi så kan anvende resultatene til å se på antibiotikabruk på nasjonalt plan. Metoden er utviklet i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for rasjonell antibiotikabruk i tidligere Helse Øst RHF 1 smittevernpersonell på sykehus. Variablene er valgt for å gjøre det mulig for Folkehelseinstituttet å levere nasjonale data til det europeiske overvåkingssystemet European Surveillance of Antibiotic Consumption, Hospital Care Subproject (ESAC). Antibiotikaregistreringen er frivillig, men sykehusene oppfordres til å ta metoden i bruk. 1.1 Formål Formålet med prevalensundersøkelsene er å på en enkel måte få oversikt over infeksjonsforekomst (del 1) bruk av systemisk antibiotika (del 2) i de enkelte sykehusene nasjonalt. Resultatene kan brukes i vurderingen av smitteverntiltak for å bidra til rasjonell antibiotikabruk i institusjonen. Undersøkelsene setter fokus på infeksjonsforebygging i hele institusjonen. I tillegg er det viktig å skaffe et bilde av forbruk av antibiotika i sykehus i Norge, med henblikk på å forebygge feilbruk av antibiotika resistensutvikling. Registrering av data i vårt dataverktøy åpner for å kunne hente ut rapporter til dette formålet. 1 Takk til Jon Birger Haug Overvåkingsmal PIAH

4 2 Endringer I 2009 ble det gjort en del endringer presiseringer i malen på bakgrunn av evalueringen av prevalensovervåkingssystemet som ble foretatt i Videre ble prevalensundersøkelsen utvidet til å bestå av to deler: Del 1 omhandler registrering av helsetjenesteervervete infeksjoner er som tidligere obligatorisk å delta i. Del 2 tar for seg bruk av systemisk antibiotika er frivillig å delta i. I tillegg har vi gjort noen endringer i malen i 2010 på bakgrunn av erfaringer fra utprøvningen av 2009-malen. De viktigste endringene i malen foretatt i (utover utvidelsen med del 2) er listet opp her: Endringer i del 1 for registrering av helsetjenesteervervet infeksjoner Endring av definisjoner fra modifiserte til fullverdige Centers for Disease Control and Prevention (CDC)-definisjoner. Alle de tre typene postoperative sårinfeksjoner registreres (overflatisk, dyp organ/hulrom). Psykiatriske avdelinger skal ikke inkluderes i overvåkingen. Nytt kodeverk for spesialiteter benyttes (Vedlegg 1). Fritekst på avdeling/spesialitet er innført, slik at det er mulig å skrive inn navnet på avdeling (frivillig, kun til lokal bruk). Antibiotikabruk registreres nå kun i del 2. Det er mulighet for fire datainnleveringer til Folkehelseinstituttet per år. Det er mulig å legge inn overvåkingsdata for alle typer helsetjenesteervervete infeksjoner. Registrering av svarprosent på de respektive sykehusene er tatt ut. Men man skal fortsatt registrere de avdelingene som ikke er med i undersøkelsen. Endringer i del 2 for registrering av systemisk antibiotikabruk Vi regner nå så bruk av urinveisantiseptikumet Metenamin (Hiprex ) som systemisk antibiotikabruk. Indikasjon registreres nå for hvert forskrevne medikament Variabelen tidspunkt i behandlingsforløpet er tatt ut av registreringen I tillegg vil vi nevne en endring som høyst sannsynlig kommer snart: det vil bli innført et løpenummer i del 2 for å ha muligheten til å kvalitetssjekke dataene for hver enkelt pasient. Vi avventer en forskriftsendring for å få tillatelse til dette. Løpenummeret vil genereres i dataverktøyet. Overvåkingsmal PIAH

5 3 Om overvåkingen (del 1 2) Undersøkelsen består av to deler. Del 1 omfatter registrering av helsetjenesteervervete infeksjoner er obligatorisk. Del 2 omfatter bruk av systemisk antibiotika deltakelse er frivillig. Fra med 2008 ble det mulig å delta i fire prevalensundersøkelser i året. Resultatene fra de to obligatoriske undersøkelsene blir analysert nasjonalt offentliggjort. Resultatene fra de to frivillige tilleggsundersøkelsene vil være tilgjengelige for de deltagende sykehusene gjennom dataverktøyet Data om infeksjonstyper utover de som det er obligatorisk å registrere i del 1 data fra antibiotikaovervåkingen (del 2) kan kun registreres elektronisk. 3.1 Tidspunkt for prevalensundersøkelsene Datoene for prevalensundersøkelsene i påfølgende år offentliggjøres ca i uke 46 på Folkehelseinstituttets hjemmesider (www.fhi.no) på MSIS-rapport. De to obligatoriske undersøkelsene vil som regel gjennomføres i uke 22 48, med forbehold om tilpasning til helligdager o.l. De to frivillige tilleggsundersøkelsene vil som regel gjennomføres i uke Pasienter som skal inkluderes i overvåkingen Alle pasienter som er inneliggende klokka 08:00 på undersøkelsesdagen skal inkluderes, unntatt dagpasienter, pasienter på rusenheter ved psykiatriske avdelinger. Pasienter i permisjon fra sykehuset eller med opphold på pasienthotell tilknyttet sengeposter skal så registreres som inneliggende. Merk i tillegg følgende presiseringer: Pasienter som ligger på intensiv- oppvåkningsavdelinger registreres under spesialitetskodene Kirurgisk intensiv / overvåking eller Medisinsk intensiv / overvåking, ikke til spesialiteten(e) på de sengepostene de opprinnelig var tilknyttet. Ved barselposter registreres mor barn hver for seg. Pasienter med opphold på pasienthotell tilknyttet sengeposter registreres under spesialitetskoden på den avdelingen de er innskrevet på. Pasienter i permisjon registreres under spesialitetskoden på den avdelingen de er i permisjon fra. 4 Del 1: Overvåking av helsetjenesteervervete infeksjoner Alle somatiske sykehus skal delta i overvåking av de fire vanligste helsetjenesteervervete infeksjonene. Sykehusene er pålagt å levere prevalensdata som kvalitetsindikator til Helsedirektoratets Fritt sykehusvalg. Overvåkingsmal PIAH

6 For del 1 av undersøkelsen brukes skjemaene Infeksjoner - registreringsskjema for bruk i avdelingene (PIAH del 1) (Vedlegg 4) Infeksjoner - summeringsskjema (PIAH del 1) (Vedlegg 5). 4.1 Helsetjenesteervervete infeksjoner som det er obligatorisk å overvåke Følgende helsetjenesteervervete infeksjoner skal overvåkes symptomatisk urinveisinfeksjon nedre luftveisinfeksjon postoperativ sårinfeksjon (overflatiske dype sårinfeksjoner infeksjoner i organ/hulrom) blodbaneinfeksjon Tidligere prevalensundersøkelser har vist at disse fire infeksjonstypene utgjør mer enn 75 % av de helsetjenesteervervete infeksjonene. Overvåkingssystemet fokuserer derfor på disse infeksjonstypene. Definisjonene for disse fire infeksjonstypene finnes i Definisjonssett - helsetjenesteervervete infeksjoner (Vedlegg 7). 4.2 Helsetjenesteervervete infeksjoner som kan overvåkes i tillegg (frivillig) Følgende helsetjenesteervervete infeksjoner kan i tillegg registreres: infeksjon i ben ledd infeksjon i sentralnervesystemet infeksjon i hjerte/karsystemet infeksjon i øyet, øret, nesen, halsen eller munnen infeksjon i magetarmsystemet infeksjon i kjønnsorganene infeksjon i hud- bløtvev andre/disseminert infeksjon De fullstendige CDC-definisjonene på engelsk kan fås ved e-posthenvendelse til Det ligger så referanse til dem i Vedlegg 7 på 4.3 Gjennomføring av overvåkingen Fremgangsmåte ved registreringen: Alle sykehus skal gjennomføre del 1 av undersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres av lege/sykepleier på den enkelte post, eller av sykehusets smittevernpersonell. Alle avdelinger mottar malen med aktuelle registreringsskjemaer. Kortversjon av malen finnes i Vedlegg 2 Vedlegg 3. Malen kan lastes ned fra Registrer antall inneliggende pasienter som beskrevet i punkt 3.2. Registrer alle pasienter som etter 48 timers opphold i sykehuset har fått symptomer på symptomatisk urinveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, postoperativ sårinfeksjon /eller blodbaneinfeksjon eller som mottar antibiotika for en slik Overvåkingsmal PIAH

7 infeksjon. Det er nå så mulig å registrere andre infeksjonstyper i dataverktøyet til lokal bruk. Da må sykehuset selv utarbeide egnet papirskjema. Velg koder for spesialiteter i Vedlegg 1 bruk definisjoner for helsetjenesteervervete infeksjoner i Vedlegg 7. Legg data fra del 1 inn i databasen på eller send inn papirkopi. 4.4 Definisjoner Spesialitetskoder Klassifisering av spesialitetskoder gjøres i henhold til Spesialitetskoder (Vedlegg 1). Bruk underspesialitetskoder dersom alle pasientene på en avdeling faller inn under samme underspesialitetskode. Når pasienter i én avdeling faller innenfor ulike underspesialitetskoder er det to muligheter for infeksjonsregistreringen (del 1): Å registrere kun hovedspesialitetskoder (markert med uthevet skrift i skjemaet). Å registrere flere underspesialitetskoder på samme avdeling (bruk ett skjema for hver gruppe av pasienter med samme underspesialitetskode). Dersom en avdeling har pasienter som hører til ulike hovedspesialitetskoder registreres flere hovedspesialitetskoder på samme avdeling (bruk ett skjema for hver gruppe av pasienter med samme spesialitetskode). Kommentarfeltet i dataløsningen kan brukes for å beskrive hva som ble gjort, for å sikre kontinuitet ved senere undersøkelser Innlagte opererte pasienter Alle innlagte pasienter i avdelingen klokka 08:00 registreres, jamfør punkt 3.2. I tillegg registreres antall opererte pasienter i avdelingen. Opererte pasienter defineres som de som har gjennomgått et kirurgisk inngrep siste 30 dager (1 år hvis det er innsatt et fremmedlegeme) Helsetjenesteervervet infeksjon En helsetjenesteervervet infeksjon regnes som en infeksjon som oppstår under institusjonsoppholdet, der infeksjonen ikke var tilstede eller i inkubasjonsfasen da pasienten ble innlagt sykehuset. Inkubasjonstiden regnes til 48 timer. Så lenge en pasient på registreringstidspunktet fortsatt behandles med antibiotika for en infeksjon hvor symptomene har avtatt eller opphørt, skal det fortsatt registreres som en infeksjon. Merk at alle helsetjenesteervervete infeksjoner som oppstår etter et opphold ved en annen post, ved et annet sykehus/annen helseinstitusjon (jf punkt Egne andres infeksjoner) enn der pasienten ligger nå, skal telles med. Dersom pasienten er reinnlagt på grunn av en infeksjon som oppsto under forrige opphold, skal så denne infeksjonen telles med. Overvåkingsmal PIAH

8 Alle diagnoser skal være stilt av lege. Det er viktig at de vedlagte CDC-definisjonene benyttes (Vedlegg 7). Merk: Hvis en pasient har to eller flere helsetjenesteervervete infeksjoner skal hver infeksjon registreres for seg Egne andres infeksjoner Både helsetjenesteervervete infeksjoner som er oppstått under opphold på det aktuelle sykehus (registreres som egen ) helsetjenesteervervete infeksjoner som er oppstått på andre helseinstitusjoner sykehus (registreres som andres ), skal inkluderes i overvåkingen. Når flere sykehus med ulik gerafisk lokalisering er organisert sammen, skal de regnes som ulike sykehus. Overvåkingsmal PIAH

9 5 Del 2: Overvåking av systemisk antibiotikabruk (frivillig) Overvåking av systemisk antibiotikabruk kan gjennomføres i forbindelse med alle fire prevalensundersøkelser er frivillig. Dersom sykehusets størrelse tillater det bør all informasjon samles på én dag. For å sikre god datakvalitet er det en fordel at noen få dedikerte personer utfører registreringen i hele sykehuset fordelt over flere dager, fremfor at veldig mange personer involveres i registreringen for å få utført undersøkelsen samme dag. Det er derfor mulig å dele opp registreringen i de ulike avdelingene over tre dager (dvs. selve prevalensdagen (onsdagen), samt dagen før (tirsdagen) etter (torsdagen). Hvis registreringen deles opp, bør man ta for seg alle sengene tilhørende én administrativ enhet (f.eks. medisin, kirurgi) på samme dag. Dersom det er for ressurskrevende å registrere antibiotikabruk på hele sykehuset, kan man velge å kun registrere bruken på enkelte avdelinger. 5.1 Gjennomføring av overvåkingen av systemisk antibiotikabruk Undersøkelsen bør gjennomføres av farmasøyt, lege /eller smittevernpersonell. Flere sykehus har erfart at det er nyttig at farmasøyt smittevernpersonell gjennomfører registreringen sammen. Registrer alle pasienter som er inneliggende på avdelingen kl 08:00 dersom alle faller innunder samme spesialitet. Dersom ikke alle pasientene faller inn under samme spesialitet, registreres antall inneliggende pasienter separat for hver underspesialitetskode (jf Spesialitetskoder). Bruk ett skjema for hver pasientgruppe. Registrer alle pasienter som får systemisk antibiotika som angitt under punkt undersøkelsesdagen på skjemaet i Vedlegg 6, én pasient for hver linje. (Hvis én pasient får mer enn tre antibakterielle medikamenter kan det registreres over 2 linjer i skjemaet.) For profylakse registreres alle pasienter som har mottatt en eller flere doser systemisk antibiotika i løpet av siste døgnet før kl 08:00 på undersøkelsesdagen. For hvert forskrevne antibakterielle medikament registreres medikament, døgndose, administrasjonsmåte, klassifisering av indikasjon for antibiotikaforskrivningen. Når undersøkelsen er gjennomført legges data fra del 2 inn i databasen på (I dataløsningen legges eventuelle flere medikamenter på samme pasient ved å bla om til ny side ved å bruke knappen Nytt medikament samme pasient ) Legg spesielt merke til følgende: Hvis et antibakterielt medikament seponeres i løpet av prevalensdagen, registreres døgndose i selve kuren, selv om pasienten for eksempel kun fikk morgendosen på prevalensdagen. Hvis en pasient får flere systemiske antibiotika for samme indikasjon, registreres medikamentene hver for seg, men på samme linje i skjemaet (Vedlegg 6), (hvis Overvåkingsmal PIAH

10 pasienten ikke får mer enn 3 medikamenter). Samme indikasjon fylles da ut for hver forskrivning. Hvis en pasient får ett systemisk antibiotikum med den hensikt å behandle to samtidige infeksjoner registreres den infeksjonen som antibiotika primært er rettet mot, som indikasjon for antibiotikaforskrivningen Definisjoner Systemisk antibiotikabruk I undersøkelsens del 2 ønsker vi å få registrert bruk av systemisk antibiotika (profylaktisk terapeutisk) i sykehus nærmere spesifisert ved angitte antibakterielle midler midler mot soppinfeksjon: Alle typer antibiotika i følgende ATC-klasser J01 Antibakterielle midler til systemisk bruk J02 Antimykotika til systemisk bruk Følgende enkeltmedikamenter oppført under andre ATC-klasser A07 AA09 Vankomycin (Peroralt) - behandling av C. difficile, oppført under tarmantiseptika P01 AB01 Metronidazol (Peroralt rektalt) - mot anaerobe infeksjoner, oppført under antiparasitære midler J04 AB02 Rifampicin (Peroralt) - stafylokokkmiddel, oppført under antimykobakterielle midler Med systemisk antibiotika forstås antibiotika gitt peroralt (tabletter/kapsler, mikstur), intravenøst, eller som injeksjon. I tillegg har vi valgt å inkludere antibiotika gitt ved inhalasjon rektalt. Bruk av lokalt virkende antibiotika (kremer, øyedråper, vagitorier lignende) skal imidlertid IKKE registreres. I motsetning til ved tidligere prevalensundersøkelser, skal nå så bruk av urinveisantiseptikumet Metenamin (Hiprex ) registreres Variabler i overvåkingen av systemisk antibiotikabruk Medikament, døgndose administrasjonsmåte Registreres som i tabellen under Medikament Døgndose Administrasjonsmåte Oppgi produktnavn (for eksempel Ery-Max ) Oppgis i gram (g), milligram (mg), tablett (tbl)* eller millioner internasjonale enheter (mill. IE) *Brukes kun for kombinasjonspreparater som antall tabletter per døgn. Oral (O), intramuskulær (IM), intravenøs (IV), ved inhalasjon (Inhal), eller rektal (R). Overvåkingsmal PIAH

11 Klassifisering av antibiotikabehandling -profylakse For hver antibiotikaforskrivning, noteres en av kodene nedenfor (Samf, Hei, Kirpro1-3 eller Medpro1-3). Dersom man ikke kan klassifisere antibiotikabehandlingen eller -profylaksen etter disse kodene noteres Ukjent. Kode Samf Hei Kirpro1 Kirpro2 Kirpro3 Medpro1 Medpro2 Medpro3 Ukjent Beskrivelse Behandling for Samfunnservervet infeksjon (community acquired) Symptomer på infeksjonen som antibiotikabehandles startet <48 timer etter innleggelse i sykehus pasienten er ikke overført fra en annen helseinstitusjon Behandling for Helsetjenesteervervet infeksjon. Symptomer på infeksjonen som antibiotikabehandles startet >48 timer etter innleggelse i sykehus Kirurgisk profylakse: Gitt som en enkel dose Gitt flere ganger i løpet av ett døgn Gitt i mer enn ett døgn Medisinsk profylakse Gitt som en enkel dose Gitt flere ganger i løpet av ett døgn Gitt i mer enn ett døgn Antibiotikabehandling av Ukjent klassifisering Overvåkingsmal PIAH

12 Indikasjon for antibiotikabruk: infeksjonstype eller profylakse Når antibiotika gis som profylakse registres en av bokstavkodene (i uthevet skrift i listen nedenfor) avhengig av fokuset profylaksen rettes mot. Når antibiotika gis som behandling skal i tillegg aktuelt underpunkt (liten bokstav) angis, dvs. nærmere klassifisering av infeksjonstypen. Listen er basert på oversatt fra CDCs fullstendige definisjoner. UVI: Urinveisinfeksjon a. Symptomatisk urinveisinfeksjon b. Asymptomatisk bakteriuri c. Andre infeksjoner i urinveiene POSI: Postoperativ sårinfeksjon a. Overflatisk postoperativ sårinfeksjon b. Dyp postoperativ sårinfeksjon c. Postoperativ infeksjon i organ/hulrom BBI: Blodbaneinfeksjon a. Laboratoriebekreftet blodbaneinfeksjon-/sepsis b. Klinisk sepsis ORT: Infeksjon i ben ledd a. Osteomyelitt b. Ledd- eller bursainfeksjon c. Infeksjon i intervertebralskive CNS: Infeksjon i sentralnervesystemet a. Intrakranial infeksjon (hjerneabscess, subdural epidural infeksjon, encefalitt) b. Meningitt eller ventrikulitt c. Spinalabscess uten meningitt KVI: Infeksjon i hjerte/karsystemet a. Infeksjon i arterie eller vene b. Endokarditt c. Myokarditt eller perikarditt d. Mediastinitt ØØNH: Infeksjon i øyet, øret, nesen, halsen, eller munnen a. Konjunktivitt b. Andre øyeinfeksjoner c. Øreinfeksjon eller mastoiditt d. Infeksjon i munnhulen e. Sinusitt f. Øvre luftveisinfeksjon GI: Infeksjon i magetarmsystemet a. Gastroenteritt (unntatt Clostrifium difficile assosiert infeksjon) b. Gastroenteritt - Clostrifium difficile assosiert c. Infeksjoner i magetarmkanalen (unntatt gastroenteritt appendicitt) d. Hepatitt e. Annen intraabdominal infeksjon f. Nekrotiserende enterokolitt hos spedbarn NLVI: Nedre luftveisinfeksjon a. Pneumoni b. Bronkitt, tracheobronkitt, bronkiolitt eller tracheitt, uten tegn til pneumoni c. Andre infeksjoner nedre luftveier/lunger GEN: Infeksjon i kjønnsorganene a. Endometritt b. Infeksjon i episiotomi c. Infeksjon i vaginalstump d. Andre infeksjoner i kvinnelige eller mannlige kjønnsorganer HBI: Infeksjon i hud- bløtvev a. Hudinfeksjon b. Infeksjon i bløtvev c. Infeksjon i trykksår d. Infeksjon i brannsår e. Brystabscess eller mastitt f. Navleinfeksjon g. Pustulose hos spedbarn h. Infeksjon etter omskjæring av nyfødt DI: Disseminert infeksjon UKJ: Ukjent indikasjon Overvåkingsmal PIAH

13 6 Kvalitetssikring (del 1 2) Hvert enkelt sykehus har ansvar for å kvalitetssikre sine egne data. Lege, farmasøyt eller smittevernpersonell ved sykehuset bør vurdere resultatene fra undersøkelsen for å identifisere mulige infeksjonsproblemer /eller feilbruk av antibiotika. Vi anbefaler alle å ha undervisningsopplegg i praktisk gjennomføring av undersøkelsen, inkludert å sikre en enhetlig forståelse av definisjoner som benyttes i overvåkingen. Følgende kontroller bør som et minimum gjennomføres av smittevernpersonell: Sjekk at pasienter registrert med en helsetjenesteervervet infeksjon har vært innlagt i helseinstitusjonen i mer enn 48 timer. Kontroller at alle pasienter innlagt klokka 08:00 er inkludert. Vurder registrerte infeksjoner opp mot rapporter fra laboratoriet dokumentert klinisk informasjon. Hvis det er mange infeksjoner, kan det utføres stikkprøver. Or del 1 kontroller at alle utfylte avdelingsskjemaer (Vedlegg 4) er inkludert i utfyllingen av summeringsskjemaet (Vedlegg 5) Kontroller for liske feil i forhold til antibiotikabruk (for eksempel om det er oppgitt at pasienten står på profylakse mot en infeksjonstype hvor det normalt ikke gis profylaktisk antibiotika). Alle uklarheter i forbindelse med registreringen må diskuteres med aktuelle personer på avdelingen. 7 Oppsummering rapportering til Folkehelseinstituttet (del 1 2) Data fra hver avdeling registreres elektronisk, gjennom det elektroniske registreringsverktøyet som finnes på Resultatene går da direkte inn i databasen. Ved å benytte brukernavn passordet dere får oppgitt ved registrering, får dere tilgang til å legge inn egne resultater hente ut ulike rapporter diagrammer. Hvis enkelte avdelinger ikke gjennomførte registreringen skal dette bemerkes ved at en oppgir hvilke avdelinger som ikke deltok. 8 Konfidensialitet (del 1 2) Den nasjonale databasen inneholder anonyme opplysninger på aggregert (del 1) individnivå (del 2). Overvåkingsmal PIAH

14 9 Publisering (del 1 2) Nasjonale resultater blir publisert på på MSIS-rapport etter hver av de to nasjonale (obligatoriske) prevalensundersøkelsene. I tillegg legger Helsedirektoratet ut resultater i sitt kvalitetsindikatorsystem Fritt sykehusvalg, hvor resultater fra infeksjonsregistreringen (del 1) blir brukt som en av kvalitetsindikatorene publiseres på institusjonsnivå. Helsedirektoratet legger så ut mer detaljerte data fra prevalensundersøkelsene på sine nettsider dette beregnet på helsepersonell administrasjon. Kun resultater fra de to obligatoriske undersøkelsene vil bli publisert nasjonalt. Forskere kan søke om tilgang til data i databasen publisere artikler med resultater. 10 Bruk av resultatene (del 1 2) Ledelsen i det enkelte helseforetaket må sørge for at den enkelte avdeling får tilbakemelding om sine resultater med eventuelle anbefalinger om forbedringer. Infeksjonsproblemer antibiotikabruk som ikke er i tråd med anbefalinger bør følges opp med aktuelle tiltak. Folkehelseinstituttet vil publisere nasjonale rapporter om de fire obligatoriske infeksjonstypene for de to nasjonale undersøkelsene. Sykehusene kan selv hente ut rapporter om alle data de har registrert. Overvåkingsmal PIAH

15 Vedlegg 1 Spesialitetskoder Listen under er basert på Organisasjonskodeverket 2. Hovedspesialitet Kodeverk 8655: Helsehjelps-område S02 Underspesialitet Nærmere utdyping Kirurgi S0201 Generell kirurgi S0202 Barnekirurgi S0203 Endokrin kirurgi S0204 Gastroenterolisk kirurgi S0205 Karkirurgi S0206 Kjeve- ansiktskirurgi Inklusive munnhulesykdommer S0207 Nevrokirurgi S0208 Ortopedisk kirurgi Inklusiv håndkirurgi revmakirurgi S0209 Plastikkirurgi S0210 Thoraxkirurgi Inklusiv hjertekirurgi S0211 Uroli S03 Indremedisin S0301 Endokrinoli metabolisme S0302 Fordøyelsessykdommer S0303 Geriatri S0304 Hematoli (blodsykdommer) S0305 Infeksjonsmedisin S0306 Hjertesykdommer Inklusiv kardioli S0307 Lungesykdommer S0308 Nyresykdommer S0309 Dialyse S04 Fødselshjelp kvinnesykdommer S0401 Generell gynekoli S0402 Gynekolisk onkoli S0403 Obstetrikk Inklusiv barsel S05 Hud- veneriske sykdommer S06 Barnesykdommer Pediatri S0601 Nyfødtmedisin S0602 Barneintensiv S07 Nevroli S0701 Generell nevroli S0702 Cerebrovaskulære sykdommer Dvs slagenhet S0703 Epilepsi S09 Øre-nese-hals S10 Øyesykdommer S11 Onkoli S12 Revmatoli S16 Fysikalsk medisin/rehabilitering Kodeverk 8651: Akutt-, anestesi- intensivmedisin A02 K A03/A04 M A03/A04 A06 Observasjon Kirurgisk intensiv / overvåking Medisinsk intensiv / overvåking Akuttmottak I forhold til det opprinnelige organisasjonskodeverket, har vi fjernet noen underkategorier gitt nærmere utdyping av andre. Videre har vi slått sammen kodene for intensiv overvåking, så delt denne gruppen videre inn i én kirurgisk én medisinsk kategori. 2 Organisasjonskodeverk for spesialisthelsetjenester, tidligere OK-2007 før det BEK/Basiskodeverk, ligger til grunn for Register for enheter i spesialisthelsetjenesten, IR-RESH. Det er en nasjonal database i Norsk Helsenett, brukes så i Norsk pasientregister. Overvåkingsmal PIAH

16 Vedlegg 2 Overvåking av helsetjenesteervervete infeksjoner - kortversjon av malen til bruk på avdelingene (PIAH del 1) Ansvarlig ved denne avdelingen er:... Dato for prevalensregistreringen:... Ved spørsmål om undersøkelsen kontaktes smittevernansvarlig:. Ved deltagelse i PIAH del 1 om helsetjenesteervervete infeksjoner (obligatorisk) registres: Totalt antall inneliggende pasienter klokka 08:00. Totalt antall pasienter som har gjennomgått en operasjon de siste 30 dager (ett år hvis det er innsatt et fremmedlegeme). Alle pasienter med symptomatisk urinveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, postoperativ sårinfeksjon (overflatisk, dyp eller organ/hulrom infeksjon), eller blodbaneinfeksjon. Merk at kun infeksjoner som oppstår etter 48 timers innleggelse regnes som helsetjenesteervervet infeksjon. Pasienter med helsetjenesteervervete infeksjoner som har oppstått på andre helseinstitusjoner. Disse registreres som andres infeksjon. Vedlagte spesialitetskoder definisjoner benyttes. Når undersøkelsen er gjennomført, sendes data til den som organiserer undersøkelsen for hele sykehuset. Han/hun vil så kvalitetssjekke summere dataene før de oversendes til Folkehelseinstituttet. Presiseringer: Pasienter som ligger på intensiv- oppvåkningsavdelinger registreres som tilhørende disse spesialitetskodene, ikke til spesialitetskodene på de sengepostene de opprinnelig var tilknyttet. Pasienter med opphold på pasienthotell registreres som tilhørende spesialitetskoden på den avdelingen de er innskrevet på. Pasienter i permisjon registreres som tilhørende spesialitetskoden på den avdelingen de er i permisjon fra. Ved barselposter registreres mor barn hver for seg. Hvis en pasient har flere helsetjenesteervervete infeksjoner skal hver infeksjon registreres separat. Bruk underspesialitetskoder dersom pasienter på en avdeling faller inn under samme kode. Dersom en avdeling har pasienter som faller innenfor ulike underspesialitetskoder, bruk enten kun hovedspesialitetskode (uthevet i skjemaet) for hele avdelingen, eller angi underspesialitetskode for hver enkelt pasientgruppe (bruk da ett skjema for hver pasientgruppe). Dersom en avdeling har pasienter som hører til ulike hovedspesialitetskoder, angi hovedspesialitetskode for hver enkelt pasientgruppe (bruk da ett skjema for hver pasientgruppe). Aktuelle registreringsskjemaer for avdelingene samt øvrige vedlegg distribueres av den som organiserer undersøkelsen for hele sykehuset. Overvåkingsmal PIAH

17 Vedlegg 3 Overvåking av antibiotikabruk - kortversjon av malen til bruk på avdelingene (PIAH del 2) Ansvarlig ved denne avdelingen er: Dato for prevalensregistreringen: Ved spørsmål om undersøkelsen kontaktes smittevernansvarlig:.. Avdelinger i sykehus som så deltar i PIAH del 2 om antibiotikabruk registrerer: Registrer alle pasienter som er inneliggende på avdelingen kl 08:00 dersom alle faller innunder samme spesialitet. Dersom ikke alle pasientene faller inn under samme spesialitet, registreres antall inneliggende pasienter separat for hver underspesialitetskode (jf Spesialitetskoder). Bruk ett skjema for hver pasientgruppe. Registrer alle pasienter som får systemisk antibiotika som angitt under 5.2 undersøkelsesdagen på skjema i Vedlegg 6. For profylakse registreres alle pasienter som har mottatt en eller flere doser systemisk antibiotika i løpet av siste døgnet før kl 08:00 på undersøkelsesdagen. For hver behandling med systemisk antibiotika registreres medikament, døgndose, administrasjonsmåte, klassifisering av antibiotikabehandling profylakse indikasjon for antibiotikabruk. Presiseringer: Hvis en pasient får flere systemiske antibiotika for samme indikasjon, registreres medikamentene hver for seg, men på samme linje i skjemaet. Hvis en pasient får ett systemisk antibiotikum med den hensikt å behandle flere samtidige infeksjoner registreres den infeksjonen som antibiotika primært er rettet mot, som indikasjon for antibiotikabruken. Når undersøkelsen er gjennomført legges data fra del 2 inn i databasen på I dataverktøyet registreres hvert medikament på en egen side, bla om ved å klikke på ny pasient eller på nytt medikament denne pasienten. Aktuelt registreringsskjema distribueres av den som organiserer undersøkelsen for hele sykehuset. Overvåkingsmal PIAH

18 Vedlegg 4 Infeksjoner - registreringsskjema for bruk i avdelingene (PIAH del 1) Navn på avdeling Spesialitetskode Registreringsdato Ant.inneliggende pas. kl 08: Ant. opererte pasienter: Totalt antall infeksjoner: Fyll ut for pasienter med helsetjenesteervervet infeksjoner (hvis én pasient har flere helsetjenesteervervet infeksjoner samtidig skal hver infeksjon registreres separat). Skill mellom infeksjoner som har oppstått ved egen ved andres institusjon Pasientidentifikasjon Innlagt dato Symptomatisk urinveisinfeksjon Nedre luftveisinfeksjon Overflatisk postoperativ sårinfeksjon Dyp postoperativ sårinfeksjon Organ/hulrom infeksjon Infeksjon i blodbanen Egen Andres Egen Andres Egen Andres Egen Andres Egen Andres Egen Andres Bruk gjerne flere skjemaer. Returner skjemaet til avdeling for sykehushygiene eller til hygienesykepleier/smittevernkoordinerende lege. Ikke send det til Folkehelseinstituttet. Registrert av (lege) (sykepleier) Overvåkingsmal PIAH

19 Vedlegg 5 Infeksjoner - summeringsskjema (PIAH del 1) Fylles ut av smittevernpersonell Sykehus: Registreringsdato: Kontaktperson ved sykehuset: Avdelinger som ikke har deltatt: Skill mellom infeksjoner som skyldes er oppstått ved egen ved andres institusjon Spesialitetskode (se vedlagt kodeark) Antall innlagte pasienter klokka 08:00 Antall symptomatiske urinveisinfeksjoner Antall nedre luftveisinfeksjoner Antall overflatiske postoperative sårinfeksjoner Antall dype postoperative sårinfeksjoner Antall organ/hulrom infeksjoner Antall infeksjoner i blodbanen Antall opererte pasienter Egen Andres Egen Andres Egen Andres Egen Andres Egen Andres Egen Andres Sum for hele sykehuset Data leveres elektronisk ved å fylle ut det elektroniske skjemaet som finnes på Overvåkingsmal PIAH

20 Vedlegg 6 Systemisk antibiotikabruk - registreringsskjema (PIAH del 2) Navn på avdeling: Spesialitetskode: Registreringsdato: Antall inneliggende pasienter kl 08.00: Kontaktperson på avdelingen: Pasient-id Medikament 1 Adm. måte Døgndose Klassifisering Indikasjon Medikament 2 Adm. måte Døgndose Klassifisering Indikasjon Medikament 3 Adm. måte Døgndose Klassifisering Indikasjon Variabel Kommentar Pasient-id Navn eller fødselsnummer. Skal ikke registreres i dataverktøyet, men bes registrert lokalt på skjemaet for eventuell kvalitetssikring Medikament Oppgi produktnavn (for eksempel Ery-Max ) Døgndose Oppgis i gram (g), milligram (mg), tablett* (tbl) eller millioner internasjonale enheter (mill. IE) *Antall tabletter per døgn brukes kun for kombinasjonspreparater Adm.måte Oppgi hvordan antibiotika ble gitt: oralt (O), intramuskulært (IM), intravenøst (IV), ved inhalasjon (Inhal) eller rektalt (R) Klassifisering Samfunnservervet inf. (Samf), helsetjenesteervervet infeksjon (Hei), kirurgisk profylakse (Kirpro1, 2 eller 3), medisinsk profylakse (Medpr1, 2 eller 3) eller ukjent klassifisering (Ukjent) Indikasjon Oppgi infeksjonstype behandlingen eller profylaksen er rettet mot, ev ukjent (se kodeliste under pkt 5.2.2) Registrert av (lege) (sykepleier) (farmasøyt) Overvåkingsmal PIAH

Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, NOIS-PIAH. Nettundervisning våren 2015

Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, NOIS-PIAH. Nettundervisning våren 2015 Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, NOIS-PIAH Nettundervisning våren 2015 1 Bakgrunn PIAH nå inkludert i NOIS-registerforskrift Rundskriv fra Helsedirektoratet

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Registreringsmal for sykehjem

Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Registreringsmal for sykehjem Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Registreringsmal for sykehjem Innhold 1 Innledning... 1 2 Formål... 1 3 Undersøkelsestidspunkt...

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010 Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner Prevalensundersøkelser

Detaljer

Brukerveileding for bruk av system for registrering av prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helsetjenesten (PIAH)

Brukerveileding for bruk av system for registrering av prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helsetjenesten (PIAH) Brukerveileding for bruk av system for registrering av prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helsetjenesten (PIAH) INNHOLD: BESKRIVELSE AV SYSTEMET...2 Sikkerhetskrav og overføring av data...2

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2014 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalensundersøkelsene ble utført 26.11. 2008 på sykehus, og i uke 48 (24.-28. november) på helseinstitusjoner for eldre. Materialet som presenteres

Detaljer

NOIS-PIAH XML-import Filformat

NOIS-PIAH XML-import Filformat folkehelseinstitutt XML-import Filformat Forfatter: Roar Andersen Godkjent av: - 1 av 1 ENDRINGSOVERSIKT... 3 2 INTRODUKSJON... 4 2.1 IMPORTFILEN... 4 3 INFEKSJONSREGISTRERING FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN...

Detaljer

rapport 2004:1 Årsrapport 2003 om sykehusinfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner og sykehus

rapport 2004:1 Årsrapport 2003 om sykehusinfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner og sykehus rapport 2004:1 Årsrapport 2003 om sykehusinfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner og sykehus Rapport 2004:1 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Årsrapport 2003 om sykehusinfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Detaljer

Nasjonal overvåking av helsetjenesteervervete infeksjoner i norske sykehus

Nasjonal overvåking av helsetjenesteervervete infeksjoner i norske sykehus Nasjonal overvåking av helsetjenesteervervete infeksjoner i norske sykehus Hege Line Løwer Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Nasjonale systemer for overvåking

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Smittevernloven Veileder Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner Statens helsetilsyn og Folkehelsa IK-2556 Desember 1996

Smittevernloven Veileder Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner Statens helsetilsyn og Folkehelsa IK-2556 Desember 1996 Smittevernloven Veileder Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner Statens helsetilsyn og Folkehelsa IK-2556 Desember 1996 Saksområdet som dette rundskrivet handler om forvaltes av Sosial- og

Detaljer

If you can`t count it, it doesn`t count

If you can`t count it, it doesn`t count If you can`t count it, it doesn`t count Hvordan vi registrerer, kvalitetssikrer og bruker prevalensdata ved Sørlandet sykehus Grethe Ørnevik, Hygienesykepleier Siri Johanne Boye, Smittevernoverlege Nasjonal

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Bakgrunn... 1. Innlogging... 1. Brukere med tilgang... 3. Registrere infeksjoner... 4. Registrere antibiotika... 5. Registreringer...

Bakgrunn... 1. Innlogging... 1. Brukere med tilgang... 3. Registrere infeksjoner... 4. Registrere antibiotika... 5. Registreringer... INNHOLD Bakgrunn... 1 Innlogging... 1 Brukere med tilgang... 3 Registrere infeksjoner... 4 Registrere antibiotika... 5 Registreringer... 8 XML (for sykehus)... 9 Rapporter... 9 Validering/logiske kontroller...

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» Høstkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Detaljer

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011

Detaljer

Korleis fremme etterleving av NOISforskrifta. Smitteverndag i Bergen, Hordaland 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Korleis fremme etterleving av NOISforskrifta. Smitteverndag i Bergen, Hordaland 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Korleis fremme etterleving av NOISforskrifta i sjukeheim? Smitteverndag i Bergen, Hordaland 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant ramme- og lovverk 1996 Forskrift om smittevern

Detaljer

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring. Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest

Detaljer

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner»

PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» PIAHnett: «Implementering av NOIS-forskriften og presentasjon av prevalensundersøkelsen om helestjenesteassosierte infeksjoner» Høstkonferanse i Vestfold, november 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Bakgrunn... 1. Innlogging... 1. Brukere med tilgang... 3. Registrere infeksjoner... 4. Registrere antibiotika... 5. Registreringer...

Bakgrunn... 1. Innlogging... 1. Brukere med tilgang... 3. Registrere infeksjoner... 4. Registrere antibiotika... 5. Registreringer... INNHOLD Bakgrunn... 1 Innlogging... 1 Brukere med tilgang... 3 Registrere infeksjoner... 4 Registrere antibiotika... 5 Registreringer... 8 XML-import (for sykehus)... 9 Rapporter... 10 Eksport... 10 Validering/logiske

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner for eldre

Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner for eldre Overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner for eldre 3. mars 2010 Anja Ramberg Sæther og Hege Line Løwer Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Bakgrunn Kort om relevant lovverk

Detaljer

Del 1 - Generell informasjon

Del 1 - Generell informasjon Evaluering av NOIS Det overordnede målet med Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt har siden

Detaljer

NOIS-PIAH: kodeverk. Administrasjonsmåte. Aldersgruppe. Beskrivelse 1 PO 2 IM 3 Intravenøst 4 Inhalering 5 Rektalt 9 Ukjent

NOIS-PIAH: kodeverk. Administrasjonsmåte. Aldersgruppe. Beskrivelse 1 PO 2 IM 3 Intravenøst 4 Inhalering 5 Rektalt 9 Ukjent NOIS-PIAH: kodeverk Administrasjonsmåte 1 PO 2 IM 3 Intravenøst 4 Inhalering 5 Rektalt 9 Ukjent Aldersgruppe 1 0-4 2 5-9 3 10-19 4 20-29 5 30-39 6 40-49 7 50-59 8 60-69 9 70-79 10 80+ 99 Ukjent Indikasjon

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Helseregisterseminar Lysebu 8. november 2011 Bjørn G. Iversen, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Inndeling MSIS Meldingssystem for smittsomme

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk

Detaljer

Nosokomiale NLVI -forebygging. Ingrid Smith, overlege, 1.aman. Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen/ Institutt for indremedisin, UiB

Nosokomiale NLVI -forebygging. Ingrid Smith, overlege, 1.aman. Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen/ Institutt for indremedisin, UiB Nosokomiale NLVI -forebygging Ingrid Smith, overlege, 1.aman. Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen/ Institutt for indremedisin, UiB Definisjoner Epidemiologi Morbiditet Mortalitet Kostnad Risikofaktorer

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL)

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Leif Ivar Havelin Dekningsgradsanalyser for Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Analyse på: Hvor

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver

Detaljer

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 1 Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Brosjyre til pasienter/foreldre Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 2 Forstå

Detaljer

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon

Detaljer

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Årsrapport 2012 Overvåking av postoperative sårinfeksjoner ved Akershus universitetssykehus

Årsrapport 2012 Overvåking av postoperative sårinfeksjoner ved Akershus universitetssykehus Årsrapport 1 Overvåking av postoperative sårinfeksjoner ved Akershus universitetssykehus 1. Hovedbudskap Dette dokumentet omtaler overvåking av sykehusinfeksjoner ved Ahus og resultater for 1. Ved Ahus

Detaljer

Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Registreringsmal for sykehus

Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Registreringsmal for sykehus Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i helseinstitusjoner (PIAH) Registreringsmal for Innhold 1 Innledning... 1 2 Endringer i malen... 1 3 Formål... 1 4 Undersøkelsestidspunkt...

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi. Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem?

Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi. Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem? Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem? mette.walberg@vestreviken.no 14. oktober 2015 Find failures Find failures Vurdering av risiko

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013 Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013 1.0 Bakgrunn Helse Finnmarks kvalitetsstrategi skal gi økt fokus på kvalitet, og sikre detaljerte kvalitetsresultater til de ulike

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 10/5518 Styret har bedt

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell Retningslinjene er tverrfaglige og rettet mot helsepersonell på alle nivå i

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

KPU STHF. Sakspresentasjon 27.05.2014

KPU STHF. Sakspresentasjon 27.05.2014 KPU STHF Sakspresentasjon 27.05.2014 Saksliste 35/2014 Godkjenning av referat og saksliste 36/2014 Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe (3-3a) 37/2014 Pasientskader målt ved GTT (Global Trigger

Detaljer

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Hanne-Merete Eriksen Seniorrådgiver, Folkehelseinstiuttet Hva er NOIS? NOIS: Norsk overvåkingssystem for

Detaljer

1. Bakgrunn. 2. Premisser for forslaget. Vedlegg 1 til IK-44/89

1. Bakgrunn. 2. Premisser for forslaget. Vedlegg 1 til IK-44/89 Vedlegg 1 til IK-44/89 1.1. Nytt avdelingskodeverk Innholdsfortegnelse... I 1. Bakgrunn... 1 2. Premisser for forslaget... 1 3. Forslagets struktur... 2 4. Lokale koder... 4 5. Eksempler på "hyppig" forekommende

Detaljer

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende

Detaljer

Muligheter og begrensninger

Muligheter og begrensninger Offentlig helsestatistikk om ventetider og ventelister Muligheter og begrensninger Olav Valen Slåttebrekk 1 Hva måles i ventelistestatistikken? Øyeblikkstall Antall ventende på et tidspunkt Periodetall

Detaljer

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Håvard Dale Ortopedisk kirurg Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssykehus Infeksjoner etter hofteproteseoperasjoner

Detaljer

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS Audun Os lege/phd Lungemedisinsk avdeling, UUS auduos@ous-hf.no 2 Pleuravæske - Transudat eller Eksudat? Transudat: - trykkfiltrasjon over intakte kapillærvegger (VV svikt,

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Infeksjon og hofteproteser

Infeksjon og hofteproteser Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?

Detaljer

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern?

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Me-e Walberg, smi-evernoverlege Vestre Viken 6. november me-e.walberg@vestreviken.no Vestre Viken består av åtte klinikker (befolkning: 500.000 mennesker) Bærum sykehus

Detaljer

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette

Detaljer

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Kirurgiske og ortopediske avdelinger Andre norske sykehus SUS Organisering FFU en 50 % stilling Økonomi controllere Klinikker

Detaljer

Styresak 110-2015 NOIS-resultater 1. tertial 2015

Styresak 110-2015 NOIS-resultater 1. tertial 2015 Direktøren Styresak 110-2015 NOIS-resultater 1. tertial 2015 Saksbehandler: Børre Johnsen, Øystein R Johansen, Beate Sørslett Saksnr.: 2014/2701 Dato: 02.11.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Preliminære

Detaljer

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus? Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer