Dysfagi hos barn. Del 1: Anamnese og klinisk vurdering. Legitimert logoped Malin Sinding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dysfagi hos barn. Del 1: Anamnese og klinisk vurdering. Legitimert logoped Malin Sinding"

Transkript

1 Dysfagi hos barn Del 1: Anamnese og klinisk vurdering Legitimert logoped Malin Sinding Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker

2 Hva er dysfagi, og hva er normal spiseutvikling hos barn? ICD-10 R13 Dysfagi R63.3 Vanskeligheter med inntak og tilførsel av mat R63.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med tilknytning til mat- og væskeinntak F98.2 Spiseforstyrrelse i barndommen Normal spiseutvikling og munnmotorisk funksjon

3 ICD-10, 10.revisjon 2015 Kapittel XVIII (R00-R99) Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted Merk: Dette kapitlet innbefatter symptomer, tegn og unormale resultater av kliniske eller andre undersøkelser, og ufullstendig angitte tilstander der det ikke foreligger en diagnose som kan klassifiseres annet sted. Symptomer som peker forholdsvis bestemt mot en gitt diagnose har fått tildelt en kategori i ett av de andre kapitlene i denne klassifikasjonen. Kategoriene i dette kapitlet inkluderer ubestemte tilstander og symptomer som peker omtrent like mye i retning av to eller flere sykdommer, eller to eller flere organsystemer, uten at det foreligger undersøkelser som gjør en endelig diagnose mulig. Praktisk talt alle kategorier i dette kapitlet kan gis tilføyelsen «INA» eller «av ukjent etiologi» eller «forbigående». R13 Dysfagi Svelgebesvær

4 Alder Konsistens Matvarer 0 måneder Flytende mat Morsmelk, ev. morsmelkerstatning 1 måned Flytende mat Tran, ev. annet vitamin D-tilskudd 6 måneder Fint moset mat Poteter, grønnsaker, etter hvert blandet med kjøtt/fisk, frukt, bær, grøt. Forsiktig og gradvis introduksjon av gluten (i bl.a. hvete og havre), gjerne i kombinasjon med andre kornslag. 6-9 måneder Økende grovhet på maten Som over. Etter hvert fullkornbrød i små biter. 9 til 12 måneder Grovt moset/ finkuttet mat Mat som krever litt tygging. Fullkornsbrød i noe større biter. Fra 10 måneders alder kan noe kumelk brukes i matlaging og noe yoghurt/ syrnet melk brukes. Fra 12 måneder Vanlig oppdelt mat Samme mat som familien, men uten for mye salt. Kumelk, magre typer anbefales. Ref: Riktig næring for små mager. Helsedirektoratet.no

5 Neuromotor development in an infant Age Oral sensorimotor function for feeding Oral structure 1st month 2nd month 3rd to 4th month 5th to 6th month (transition to feeding by spoon) 7th to 9th month (cup drinking) 10th to 12th month 13th to 18th month 19th to 24th month Suckling < latching. Incomplete lip closure Nasal respiration. Unable to release nipple Suckling with active lip movement > latching Range of movement for jaw. Lip closure improved. Introduction of spoon, but nipple feeds only. Dissociation of movements of lips ang tongue. Effective and voluntary control of mouth. Sucking, but suckling pattern prominent. Start of weaning. Gag refles on new textures. Tongue reversal after spoon removal. Coordinated lip, tongue and jaw movements. Movement of lateral tongue over solids. Gag reflex becomes protective. Self finger feeding. Start of chewing, control of sustained bite. Closes lips on spoon and uses them to remove food from the spoon All texture taken. Well-coordinated swallowing and breathing. Lateral tongue motion. Straw drinking. Swallows with lip closure. Up-down tongue movements precise. Rotary chewing. Independent feeding. Tongue fills oral cavity. Relatively small mandible No distinct oropharynx. Larynx high in neck Chin tuck does not occur until this time. Growth of neck. Larynx goes down in neck. Rhinopharynx closed during swallowing. Tongue posteriorization. Growth of vocal tract. Ref: Ekberg, O. Dysphagia (2012), s Adapted from Arvedson and Brodsky (2001).

6 Sammenfatning spiseutvikling/munnmotorikk I nyfødtperioden virker muskulaturen som en samlet enhet, og sug svelg - pust rytmen er dominerende. Fra ca 6 mnd begynner barn å bevege tungen sideveis dersom maten blir plassert i siden av munnen. Munnhulen vokser og tungen får større plass til å bevege seg. Fra ca 1 år kan tungen flytte en matklump med jevn bevegelse mens leppene er lukket. De fleste barn har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster i treårsalderen Koordinerte bevegelser ved suging, tygging og svelging er nødvendig for å unngå at mat feilsvelges. Respirasjon og spising! Hvis barnet må velge mellom å puste eller å spise.

7 Fysiologi Man beräknar att en normal individ sväljer c:a 600 gånger per dygn (350 gånger i vaket tillstånd varav 200 gånger under måltid och 50 under sömn). Munhåla och farynx består främst av muskulatur, närmare bestämt 28 pariga muskler samt m. cricopharyngeus. Ett flertal nerver är också involverade. Det finns fem motoriska kranialnerver av vikt för sväljning, nämligen 5, 7, 9, 10 och 12. Det finns fyra kranialnerver för viktig afferent information som smak, känsel, smärta och temperatur vilka är viktiga för sväljningen. Dessa kranialnerver är 5, 7, 9 och 10. Kranialnerv 5, trigeminus Kranialnerv 7, facialis Kranialnerv 9, nervus glossopharyngeus Kranialnerv 10, nervus vagus Kranialnerv 12, nervus hypoglossus Ref: Ekberg, Olle. Röntgendiagnostiska avdelningen, Universitetssjukhuset MAS, Malmö

8 Anatomiske forhold Arvedson, J. C. & Brodsky, L. (2002)

9 Tverrfaglighet! Brosjyrer: Fra ernæring gjennom sonde til spising Smelter på tunga Team: logoped, barnelege, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog, pedagog, sosionom, sykepleier (fysioterapeut, ergoterapeut ved behov)

10 Dysfagiutredning 1. Anamnese (varselstegn svelgvansker!) 2. Klinisk observasjon: måltidsobservasjon, spiseobservasjon, evt. vanntest 3. Instrumentell undersøkelse: VFSS eller FEES VFSS, røntgen svelgvideofluorskopi (svelgfilming), VideoFluoroscopic Swallow Study FEES: Fibreoptic Endoscopic Evaluation of Swallowing (ØNH-lege + logoped)

11 Pasienter som henvises Nevrologiske diagnoser, eks: SMA CP Downs syndrom husk stille aspirasjon Tumor Postoperative svelgvansker Sjeldne syndromer, eks: CHARGE, Apert Øsofagusatresi Lunge:, premature, BPD (Bronchopulmonal dysplasi), pulmonal hypertensjon Hjerte: medfødt hjertefeil

12 1. Anamnese varselstegn Spedbarn: vansker med koordinering sug/svelg/pust Hoste, kremt i måltider Hyppige luftveisinfeksjoner og/el pneumonier (Feber, luftveisproblematikk, sykehusinnleggelser) Surkling i måltider/etter måltid, surklete våt stemme etter svelging Rødme i ansikt, tårer i øyne Måltidene tar lang tid Trettbarhet i måltidet Manglende vektoppgang i kombinasjon med ytterligere varselstegn (voksne: vekttap) Diagnose (Down syndrom, SMA, CHARGE, CP), mistanke om aspirasjon inkl stille aspirasjon Hypotoni, motoriske vansker Sikling

13 2. Klinisk vurdering Måltidsobservasjon Oralmotorisk screening, NOT-S

14 Oralmotorisk testing, orofaciale test NOT - S - Nordisk Orofacialt Test Screening (2006) Bakke M., Bergendal B., McAllister A., Sjögreen L., Åsten P. ORIS - Munmotoriskt funktionsstatus (1996/2008) Holmberg E., Bergström A. SOMA - Schedule for Oral Motor Assessment (2007) Reilly S., Skuse D., Wolke D.

15 3. Instrumentell undersøkelse FEES Fibreoptic Endoscopic Evaluation of Swallowing (ØNH-lege + logoped) VFSS - røntgen svelgvideofluorskopi VideoFluoroscopic Swallow Study

16 Behandling, tiltak Kompensasjon, tilrettelegging, konsistenstilpasset mat Oralmotorisk trening/lek Spise- og drikkeredskaper Hjelpemidler, eks Chewy tube Se vedlegg, munnmotorisk lek Talk tools Forebyggende tiltak: oral helse, vann mellom måltider Videre utredning?

17 Tiltak spising/ernæring 1. Konsistenstilpasning. Utprøving av konsistenser. Se brosjyre Smelter på tunga. Ved behov bruk av grøtpulver eller fortykningsmiddel. 2. Vurdering av ernæringsvei: per os, behov for nesesonde eller gastrostomi? 3. Videre utredning.

18 Referanser Arvedson JC. & Brodsky L. Pediatric Swallowing and Feeding: Assessment and management. Second edition. Albany, NY: Singular publishing group, Arvedson, JC. Assessment of pediatric dysphagia and feeding disorders: Clinical and instrumental approaches. Developmental Disabilities Research Reviews; 2008, 14, Bakke M, Bergendal B, McAllister A, Sjögreen L, Åsten P. Development and evaluation of a comprehensive screening for orofacial dysfunction. Swed Dent J 2007;31: Casper, J. K. & Colton, R. H. Understanding voice problems. Baltimore, Maryland: Lippincott Williams & Wilkins, Ekberg, O. Dysphagia diagnosis and treatment. Berlin, Heidelberg: Springer, Hartelius L., Nettelbladt U, Hammarberg B. Logopedi. Lund: Studentlitteratur, Logemann J. Evaluation and treatment of swallowing disorders. Second edition. Austin, Texas: Pro-Ed, Svensson P. Dysfagi utredning och behandling vid sväljningssvårigheter. Lund: Studentlitteratur, Dysphagia Research Society American Speech-Language-Hearing Association Knappenforeningen Se del 2 for ytterligere referanser

Munnmotorikk og svelgfunksjon FRAMBU 21.08.15

Munnmotorikk og svelgfunksjon FRAMBU 21.08.15 Munnmotorikk og svelgfunksjon FRAMBU 21.08.15 Legitimert logoped Malin Sinding Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Spise- og ernæringsteamet Normalt, forsinket

Detaljer

Dysfagi hos barn. Malin Sinding Legitimert logoped. Del 2: Instrumentell undersøkelse VFSS, videofluoroskopi

Dysfagi hos barn. Malin Sinding Legitimert logoped. Del 2: Instrumentell undersøkelse VFSS, videofluoroskopi Dysfagi hos barn Del 2: Instrumentell undersøkelse VFSS, videofluoroskopi Malin Sinding Legitimert logoped DVD-opptak, videofluoroskopi Normal svelgfunksjon (1:4 år) R13 Dysfagi, utredning 1. Anamnese

Detaljer

Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?

Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Logoped MNLL Erik Reichmann, barnehab, Ahus i samarbeid med logoped MNLL Siw Torkelsen Definisjon på spisevansker

Detaljer

Fagkurs på Frambu. 29. april

Fagkurs på Frambu. 29. april Fagkurs på Frambu 29. april Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Munnmotorikk og munnmotorisk trening Lena Wik side 1 TAKO Besøksadresse: Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberggt.

Detaljer

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Dysfagi (spise-/svelgevansker) Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud

Detaljer

Dysfagi Spise- og svelgevansker

Dysfagi Spise- og svelgevansker (Stensvold & Utne, 2010). Dysfagi Spise- og svelgevansker 07.06.2016 Ved logoped Marthe Leirvik KFMR, Kysthospitalet Dysfagi ICD-10: R13: Dysfagi Svelgebesvær. Problemene kan skyldes skade i musklene og

Detaljer

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter

Detaljer

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling Innføring i oralmotorikk gjennom sikling PTØ-foreningen 2. april 2011 Pamela Åsten logoped Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Dagens program Spytt og sikling- hva er det? Undersøkelse av sikling Behandlingsalternativer

Detaljer

Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder

Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder Dr. med. Katharina Schmidt Lege i spesialisering SSHF, barnesenteret, Arendal Hva er spisevansker? Han er for tynn han spiser for

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet

Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Basiskurs 04.12.14 Spiseutvikling- går det av seg selv? Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker

Detaljer

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen DYSFAGI Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen 1. Pre-oral fase 2. Oral fase Normal svelgfunksjon Lydløs og smertefri. 1-2 sekunder. 3. Faryngeal

Detaljer

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et

Detaljer

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen? Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker

Detaljer

EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale

EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker OUS- Rikshospitalet Klassifikasjon av funksjonsnivå

Detaljer

MS og logopedi. Vanlige logopediske problemstillinger personer med multiple sklerose har innen svelg og kommunikasjon

MS og logopedi. Vanlige logopediske problemstillinger personer med multiple sklerose har innen svelg og kommunikasjon MS og logopedi Vanlige logopediske problemstillinger personer med multiple sklerose har innen svelg og kommunikasjon Av Hogne Jensen MNLL RNNK AS / Troms logopedtjeneste The only thing I like better than

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress

Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Tone Lise Åvitsland Seksjon for Barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus (nåværende arbeidssted: Bærum Sykehus)

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret? Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering

Detaljer

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM Teamet vårt består av: Spesialpedagog Logoped Ergoterapeut

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Spisevansker hos barn

Spisevansker hos barn Spisevansker hos barn Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering

Detaljer

EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON

EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON HENSIKT Hensikten med Klassifikasjonssystem for spise- og drikkefunksjon (EDACS) er å klassifisere

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger

Fagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Fagkurs på Frambu 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 29.april 2014 Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger

Detaljer

NORDLAND M S E PG UNIVERSITETET I. Logopedens møte med barn med spise - og svelgvansker. Masteroppgave i Logopedi 2013

NORDLAND M S E PG UNIVERSITETET I. Logopedens møte med barn med spise - og svelgvansker. Masteroppgave i Logopedi 2013 UNIVERSITETET I NORDLAND M S E PG Logopedens møte med barn med spise - og svelgvansker Masteroppgave i Logopedi 2013 PE 323 L, Kandidatnr. 64 KARI ELLINGSEN Sammendrag Logopedens møte med barn med spise

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

E- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF

E- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF E- læring Dysfagi Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF Kurset er utviklet i et samarbeide mellom Sunnaas sykehus HF og Akershus universitetssykehus. Fra Sunnaas;

Detaljer

Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 24.02.16 Agenda AT og ernæringsstatus hva vet vi? Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker

Detaljer

Basiskurs 21.08.15 Frambu

Basiskurs 21.08.15 Frambu Basiskurs 21.08.15 Frambu Spiseutvikling- går det av seg selv? Psykologspesialist Helle Schiørbeck Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI E N T E R A L E R N Æ R I N G Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI Dysfagi Definisjon Dysfagi betyr vanskeligheter med spising og svelging. Dysfagi er ingen sykdom, men en konsekvens

Detaljer

Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp

Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp Utfordringer når spiseutvikling ikke følger forventet forløp Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansetjenesten for barn med spise og ernæringsvansker OUS - Rikshospitalet Hva er vi opptatt av? To tanker

Detaljer

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.

Detaljer

Spiseproblemer hos barn/voksne med psykisk utviklingshemning

Spiseproblemer hos barn/voksne med psykisk utviklingshemning Spiseproblemer hos barn/voksne med psykisk utviklingshemning Jens E. Skår, cand. Psychol, atferdsviter Første gang presentert påp NAFO lokallag Rogaland temakveld13.5.2005 Spising er hos de fleste en automatisert

Detaljer

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn?

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? INFORMASJON Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? Vanlige spørsmål fra foreldre Etter å ha diskutert muligheten for sondeernæring med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog, har du

Detaljer

Dysfagi hos voksne. NLL Vinterkurs 2015. Irmeli K. Oraviita, logoped-mnll, Cand Phil

Dysfagi hos voksne. NLL Vinterkurs 2015. Irmeli K. Oraviita, logoped-mnll, Cand Phil Dysfagi hos voksne NLL Vinterkurs 2015 Irmeli K. Oraviita, logoped-mnll, Cand Phil 1 Dysfagi HVA ER DYSFAGI? ORAL, FARYGAL OG ØSOFAGAL DYSFAGI KARTLEGGING KLINISK VURDERING CASE MED VURDERING OG TILTAK

Detaljer

Spiseutviklinggår. Ålesund, 23. april 2010 Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansesenter for barn med spise og ernæringsvansker

Spiseutviklinggår. Ålesund, 23. april 2010 Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansesenter for barn med spise og ernæringsvansker Spiseutviklinggår det av seg selv? Ålesund, 23. april 2010 Spesialpsykolog Helle Schiørbeck Kompetansesenter for barn med spise og ernæringsvansker Fra ernæring gjennom sonde til spising Hvordan påvirkes

Detaljer

Langtidsoppfølging av norske barn med øsofagusatresi

Langtidsoppfølging av norske barn med øsofagusatresi Langtidsoppfølging av norske barn med øsofagusatresi Audun Mikkelsen Barnekirurgisk seksjon Avdeling for Gastro- og Barnekirurgi Oslo Universitetssykehus 2016 Klassifisering øsofagusatresi Epidemiologi

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu,

Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu, Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu, 29.09.16 Agenda Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker Konsistenstilpasning

Detaljer

Cornelia de Langes syndrom, Frambu 03. september Tenner og munnhule Tannpleier Anna H.H. Yttervoll Logoped Vesna Stoilkovic TAKO-senteret

Cornelia de Langes syndrom, Frambu 03. september Tenner og munnhule Tannpleier Anna H.H. Yttervoll Logoped Vesna Stoilkovic TAKO-senteret Cornelia de Langes syndrom Frambu 03. september 2014 Tenner og munnhule Tannpleier Anna H.H. Yttervoll Logoped Vesna Stoilkovic Cornelia de Langes syndrom 1. Orientering om Ved tannpleier Anna H.H. Yttervoll

Detaljer

Å spise sammen Den eldste og mest naturlige inkluderingsarena -en samling av materiell for god tilrettelegging av måltidet

Å spise sammen Den eldste og mest naturlige inkluderingsarena -en samling av materiell for god tilrettelegging av måltidet Å spise sammen Den eldste og mest naturlige inkluderingsarena -en samling av materiell for god tilrettelegging av måltidet Å spise sammen: Den eldste og mest naturlige inkluderingsarena En samling av materiell

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Spisevansker hos barn

Spisevansker hos barn Spisevansker hos barn Dr. med. Ingrid B. Helland Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker Barneavdeling for nevrofag Hvordan opptrer spisevansker? Barn som spiser

Detaljer

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) og Opplæringsenheten (OE) Åpen dag 27.10.2010 Logoped Anne Katherine Hvistendahl MNLL To selvstendig

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider

Detaljer

Smaken er som baken den er delt

Smaken er som baken den er delt Smaken er som baken den er delt Denne versjonen er uten bilder Rolv Lundheim DMMH Hva kan vi lære fra forskningen på utvikling av barns smakssans når det gjelder matglede i barnehagen? Smak og lukt Den

Detaljer

grøten Jernharde krav til Hvilken grøt skal man velge? Er

grøten Jernharde krav til Hvilken grøt skal man velge? Er Fram til de er 2 år har barn spesielt høy risiko for å få jernmangel, og det rammer én av ti. Det er avgjørende med nok jern og passe mengde gluten i kostholdet noe alle foreldre bør tenke på i valg av

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner

Detaljer

Mat med tilpasset konsistens

Mat med tilpasset konsistens Mat med tilpasset konsistens 12. Mat og drikke skal være tilpasset pasientens tygge- og svelgefunksjon slik at pasienten får dekket behovet for energi, næringsstoffer og væske. Målgruppe Pasienter med

Detaljer

Logopedi og MS. Logopedtjeneste. Arbeidsområder og vanlige problemstillinger i møte med multiple sklerose. Av Hogne Jensen Logoped MNLL

Logopedi og MS. Logopedtjeneste. Arbeidsområder og vanlige problemstillinger i møte med multiple sklerose. Av Hogne Jensen Logoped MNLL Logopedi og MS Arbeidsområder og vanlige problemstillinger i møte med multiple sklerose Av Hogne Jensen Logoped MNLL Litt om meg Hogne Jensen Logoped med utdanning fra Universitetet i ø og NTNU. Jobber

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Tannhelse hos alvorlig syke barn. Hvem er interessert i munnen min? Alvorlig syke barn. Samhandling. Hvordan prioritere de alvorligst syke barna?

Tannhelse hos alvorlig syke barn. Hvem er interessert i munnen min? Alvorlig syke barn. Samhandling. Hvordan prioritere de alvorligst syke barna? Tannhelse hos alvorlig syke barn Hvordan prioritere de alvorligst syke barna? Hilde Nordgarden og Nina Skogedal Lovisenberg Diakonale sykehus NFP 13.11.2009 side 1 side 2 Alvorlig syke barn Subjektivt

Detaljer

SPS-O4. Veiledning. Introduksjon. Veiledning. 1. Kjevemotorikk. Bakgrunn. Alternativer og videre utredning

SPS-O4. Veiledning. Introduksjon. Veiledning. 1. Kjevemotorikk. Bakgrunn. Alternativer og videre utredning Screening på sengekanten, oralmotorikk, versjon 4 SPS-O4 Veiledning Introduksjon v4.2, 11/2013 av logoped MNLL Martin Brierley Screening på sengekanten, oralmotorikk (SPS-O) er et hjelpemiddel for å screene

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Ernæring og måltid. Hos barn med spisevansker. Hanne R. Revheim, Klinisk ernæringsfysiolog Mette C. Hansen, Spesial ergoterapeut HABU

Ernæring og måltid. Hos barn med spisevansker. Hanne R. Revheim, Klinisk ernæringsfysiolog Mette C. Hansen, Spesial ergoterapeut HABU Ernæring og måltid Hos barn med spisevansker Hanne R. Revheim, Klinisk ernæringsfysiolog Mette C. Hansen, Spesial ergoterapeut HABU Tema 1. Spise- og ernæringsteamet på HABU 2. Ernæringsmessige tiltak

Detaljer

Hvorfor spiser ikke barnet mitt?

Hvorfor spiser ikke barnet mitt? TEMAARTIKKEL FRA FRAMBU Hvorfor spiser ikke barnet mitt? I denne artikkelen ser vi på mulige årsaker til at barn med sjeldne diagnoser får spiseproblemer og kommer med forslag til tiltak for å prøve å

Detaljer

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i

Detaljer

Oversikt over de vanligste spisevanskene knyttet til ASD og aktuelle intervensjoner overfor disse

Oversikt over de vanligste spisevanskene knyttet til ASD og aktuelle intervensjoner overfor disse Oversikt over de vanligste spisevanskene knyttet til ASD og aktuelle intervensjoner overfor disse Torunn Mayer og Alvdis Roulund Spisevansker hos barn Vansker med å spise eller drikke nok til å dekke næringsbehovet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder

Detaljer

Konsistensvurdering av utvalgte produkter fra Tine SA

Konsistensvurdering av utvalgte produkter fra Tine SA Prosjektrapport Konsistensvurdering av utvalgte produkter fra Tine SA Av logoped MNLL Martin Brierley, 2012. Vurderingskomité: Klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller, logoped Martin Brierley og logoped

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.

Detaljer

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn Matskolen Bakgrunn 1 Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UIT Styringsgruppe NAAF

Detaljer

Prader-Willi syndrom (PWS) og tannhelse

Prader-Willi syndrom (PWS) og tannhelse Prader-Willi syndrom (PWS) og tannhelse Rønnaug Sæves Lovisenberg Diakonale sykehus Oslo. Lillehammer 3 november 2011. side 1 PWS - historikk Beskrevet første gang i 1956 av Prader-Labhart- Willi Kasus-rapporter

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Småskrift nr. 36. Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x

Småskrift nr. 36. Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x Småskrift nr. 36 Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN 1501-973x Innhold INNHOLD... 2 FORORD... 3 HVORFOR SPISER IKKE BARNET

Detaljer

Hvordan bevare god kommunikasjon

Hvordan bevare god kommunikasjon Hvordan bevare god kommunikasjon Hva vet vi og hva kan vi gjøre for å hjelpe. 25.04.14 Grete Husby, logoped og omsorgsarbeider Hva kjennetegner talen? Ufrivillige bevegelser (chorea) Manglende koordinasjon

Detaljer

Når barn får anlagt gastrostomi

Når barn får anlagt gastrostomi BARNEKLINIKKEN Mars 2003 Barnenevrologisk seksjon KIRURGISK AVDELING Barnekirurgisk seksjon Når barn får anlagt gastrostomi Hva er gastrostomi? Gastrostomi er en kanal fra magesekken til hudens overflate,

Detaljer

Rapport Intensiv Fokusert Habilitering 2007 2008. Spiseutvikling hos barn med spisevegring. Trinn II

Rapport Intensiv Fokusert Habilitering 2007 2008. Spiseutvikling hos barn med spisevegring. Trinn II Rapport Intensiv Fokusert Habilitering 2007 2008 Spiseutvikling hos barn med spisevegring Trinn II Helse Stavanger Stavanger Universitetssjukehus Kvinne-Barneklinikk Barnehabilitering Østerlide Torunn

Detaljer

Utredning av dysfagi (spise-/svelgevansker); ikke bare en test for aspirasjon. Maribeth C Rivelsrud M.S. CCC SLP / Logoped MNLL

Utredning av dysfagi (spise-/svelgevansker); ikke bare en test for aspirasjon. Maribeth C Rivelsrud M.S. CCC SLP / Logoped MNLL Utredning av dysfagi (spise-/svelgevansker); ikke bare en test for aspirasjon 1 Maribeth C Rivelsrud M.S. CCC SLP / Logoped MNLL Eating and drinking is a highly complex, multi-system skill involving anatomic

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Utarbeidet av Egil Bakkeheim, Overlege Ph.D og Olav Trond Storrøsten, Seksjonsleder.

Utarbeidet av Egil Bakkeheim, Overlege Ph.D og Olav Trond Storrøsten, Seksjonsleder. Norsk senter for cystisk fibrose Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger Evaluering og oppfølging av individer som etter nyfødt-screening for cystisk fibrose har testet

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Ernæringsoppfølging av personer med mitokondriesykdom Frambu 09.03.16

Ernæringsoppfølging av personer med mitokondriesykdom Frambu 09.03.16 Ernæringsoppfølging av personer med mitokondriesykdom Frambu 09.03.16 Rina Lilje Klinisk ernæringsfysiolog Barne- og ungdomsklinikken Oslo universitetssykehus Barne- og ungdomsklinikken Mitokondriesykdommer

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Ernæring og helse for utviklingshemmede Innspill: Far og fagperson. Svein Olav Kolset Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Ernæring og helse for utviklingshemmede Innspill: Far og fagperson. Svein Olav Kolset Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Ernæring og helse for utviklingshemmede Innspill: Far og fagperson Svein Olav Kolset Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Første utgave 2007 Revidert andre utgave 2011 Engelsk utgave 2011

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Samspill og mestring i måltidene Frambu 29 april 2014

Samspill og mestring i måltidene Frambu 29 april 2014 Samspill og mestring i måltidene Spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen, Nasjonal kompetansetjeneste for barn med spise- og ernæringsvansker, OUS, Rikshospitalet Samspill og mestring i måltidene Måltidene,

Detaljer