-NYTT MEDLEMSBLAD FÖR FÖRENINGEN NORDISKA PAPPERSHISTORIKER. Redaktionens adress: Ing. Erik Witting, Torngatan 64, S-542oo MARIESTAD
|
|
- Ine Nordli
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 -NYTT MEDLEMSBLAD FÖR FÖRENINGEN NORDISKA PAPPERSHISTORIKER Ärg , Juni Nr 2. Redaktionens adress: Ing. Erik Witting, Torngatan 64, S-542oo MARIESTAD Da papiret fikk innpass i Sverige av HAAK01i M.FISKAA I tidlig mellomalder Tar pergament det eneste kjente skrivemateriale i de nordiske land, skj,nt papiret da både var kjent og ble l>rukt i Sydeuropa. En klar l>ekrefielse på denne påstand har vi i det hjertesukk den pavelige nuntius, Petrus Gervasi1, kom med i 1331, da han oppholdt seg i Lund for å saml.e inn Peterspengene fra de nordiske land. Han trengte et materiale til regnskapet og måtte kj,pe 12 pergamentskinn til dette bruk fordi det var umulig å skai"fe papir på stedet ("quia papirus in dicto regna non invenitur"). (1) På år senere endret dette forhold seg plutselig og definitivt. I perioden oppho1dt nemlig den svenske prelat, senere biskop Egis1 (ödgisl) seg ved kurien i Avignon. Han var der som utsending fra. den svensk-norske konge, Magnus Eriksson, som naerat sterke ~nsker om et godt forhold t1l pavestolen. I dette kirke~ige sentrum var papiret allerede velkjent, noe vi blant annet forstu av at "ypothecariua curie" Ademar Barrani badde dette produkt t11 sa1gs i sin handelsbod samman med kolonialvarer, speserier,.rosenvann og r~dt voks. Man har antatt at Egisl skaffet seg et parti av det nye, hvite og vakre skrivematerialet hos ham og tok det med seg da han i 1345 reiste ti1bake til Sverige for å overta bispestolen 1 Västerås. Da bispen forlot Avignon re1ste han fra en gjeld på floriner til 4 kjppmenn på stedet. De la sine krav på ham frem for pavesiolen, som dpmte Egisl til å betale gjelden. Paven anmodet bispen i strängnäs om å forkynne avgjprelseu for sin kollega i Västerås, som ~mgående underrettet sine embedsbrpdre om at kravet var uberettiget, ettersom han allerede hadde l>etalt gje1den. Denne korrespondansen, som omfattar 5 brev på papir, ble skrevet av presten :Borquardus Johannia, som var biskop Egisls sekretaer. Det kan neppe vaere tvil om at han tikk brevmaterialet i bispens kanselli. (2) Ernst Nygren: Huru papperet kom till Sverige (En bok om papper, Upps , s 118) Sv.Dipl. D.5. Sth 1853~3, nr 3955,4002,400},4009,4010
2 '1'0 år senere, i 1350, finner vi papiret på Gotland der borgermester og byråd i Visby benyttet det til en skrivelse man sendte til magistraten i ReTal. (3) Det påf,lgende år skrev uppsaladekan Sigfre.dus Rotgeri et innlegg på papir under et opphold i Lund mot kong Magnus Erikssons planer om ny erkebisp i Sverige. Det er verd å merke Beg at også ban badde oppholdt seg i Avignon, der ban sikkert hadde fått kjennskap til det nye skrivematerialet. Han netder for,vrig i sitt brev at privilegiene tor Uppsala domkirke var uin papiro registrata". (4) Dette t,r tyde på at man allerede omkring 1350 kjente til og brukte papir i erkebispens kanselli. Disse opplysningene viser a t det i fprate rekke var bjyere geistlige herrer soa introduserte det nye materialet i Sverige. }led full rett må vi derfor kunne hevde at det var biskop Egisl i Västerås som f,rst bragte papiret til Sverige og til Jorden fra kurien i ATignon og de:rmed f'remkalte en dyptgripende forand~ i gamle tilvante kulturf'or~old i nordisk mellomalder. Vi b,r også merke oss at en f'plge av at geistlige personer på den tid var kollbens kanalere var a t papiret tidlig kom i bruk ogsä i kongsgården i Jönköping. Vi bar betart et kongebrev derfra f'ra I l,pet av de f,lls'lgende Arene epredte så det ~e materialet Beg til en lang rekke sentra, til klostre og kirker i de områder Bom den gang Tar de viktigste i Sverige, det vii si Uppland nord f~r innsjpen Mälaren, Södermanland og Östergötland syd :ror denne sjpen samt til enkelte andre s'trpk mellom. östersj;jrysten og de store innsj.'ene Vättern og Vänern. Fra gammelt av hadde tyngden av landverts ferdsel og varetransport fulgt Eriksgatan fra Uppsala til Västerås, derf'ra over Mälaren til Strängnäs og videre mot syd til Norrköping, Linköping og forbi Vadstena kloster til Jönköping ved sydenden av Vättern. Derfra fortsatte vegen mot nordvest til bispesetet Skara i Västerg~tland og videre mot nordpst til Örebro-årboga-Västerås Uppsala. Pra Stockholm var det et STakere utbygd vegsamband mot sydvest til Strängnäs og Eriksgatan der, dessuten et annat mot nordvest til bispegården i Arnö og Eriksgatan på den kant. ut :fra de stedsilatil som vi f'inner på papirdiplomene i'ra kan vi slå :fast at de i'leste av brevene ble skrevet i stprre og noen mindre lokaliteter som la naer den gamle :ferdselsvegen. Dette tyder avgjort på at man badde stflrre muligh.et for A skaf':fe seg papir langs denne trai'ikkåren enn i mer avsides str;,k, bvor materialet dukket opp langt senere, således i Delsbo i Helsingl.and f'prst i 1398 og i Dalarne i begynnelsen av 1400-årene. (Kf'r. kartskisen. ) Ove~n :foran bygger på de kilder og data sam foreligger i de trykte svenske diplomatarier. Disse er bare f'prt opp Ul Fra denne eldste perioden i svensk papirhistorie bar man i alt bevart brev på pergament (94~ og 175 på papir (4%). Det vii si at det nye skrivematerialet tilsynelatende bare spillet en helt underordnet rolle enda. Men foruten dette brevmaterialet har.an også bevart en del ganske volumtnpse papirhåndskrii'ter som klart visar at det nye produkte t nok badde oppnådd en adskillig stjlrre an Telldel.se enn det i'oreliggende brevmateriale gir inntrykk av. Som eksempel på dette kan vi nevne et regnskapshei'te på papir som mecklenburgeren RaTen von Barnekow :fprte så tidlig som i over inntekter og utgii'ter han som panthaver badde av Nyköping slottslen. (5) Dette hef'tet er 2. (3) SV.Dipl. 6 nr Sth (4) Sv.Dipl. 6 nr Sth ( 5) E Nygren: Huru papperet kom till Sverige (En bok om papper. Uppe 1944, s 125.)
3 ,. N O a G E.-"\o~ :., r.., ".. '.. " Gotland Dansk \ i \., ~ "'(...~-...:.,...,~,.:.. " s y D S V E R I G E I M E L L O M A L D E R E H Papirfunn Eriksgatan. Markerer funnsteder for papir. Västerås ~V) funnet 7 papirbrev fra Vadstena. va~ n Stockholm (S " 11 " Arnö (A) n 6 n Linköping ~L) n " 13..., Strä.ngnäs St ) n 8 n II Uppsala (U) n II 5 n n n u Skara (Sk~ Delsbo (D " 1 " " 1398 h'a 47 andre steder n 112 II "
4 4. inn ~er~am~nt av spesiell int eresse fordi det mell om papirbladene er s~tt blad som forsterkning - en praksis som Tar velkjent ute ~ Europa ~ t~dl~g mellomalder og s om var 'Degrun.net 1 en viss fl'1kt for at det nye materialet ikke var holdbart nok. Vi neyder også et par andre eksempler på den relativt solide posisjon papiret badde i Sverige i 2. halvdel av 1300-årene. Ved Strängnäs domkapittel var kannik Johannes Swenonis i Arene opptatt med å skrive et "Breviarium" t i l bruk 1 byena domkirke. Det var en foliant på 257 papirblad (Cod&Upps. C.416 fol) - en papirmengde som STarer til 128 plane ark. Da han i 1387 ble viet til munk i Vadstena kloster som var äpnet 3 är tidli~re, tok han me~ seg denne foliant en og en prekei1s8dlli.ng (oo~.upps qv) som kan skrev ~ 1384 og som var på 32 papirblad, svarende t~l 8~ plane ark. Og her i klost eret skrev han en annan prekensamling (Ood.Upps. 333 qv), antakelig i 1388/ 90 på 300 papirblad i kvartformat, svarende til 75 plane ark. (6) Til sammen tredgte han 211 plane ark til disse skriftene - et ganske betydelig kvantum på et så tidlig tidspunkt i svensk papirhistorie. Det fallt tyde ~gvis a1lerede lett iallfall f or klostarfolk å skaffe seg det ~e materialet. Som nevnt ble papi ret tat t i bruk i kongens kanselli i 1353 og senere fulgte man denne pzaksis fra tid til annen under de skiftende konger. Av saerlig interesse er det dog at dronning Margrethe, som regjerende overhode for D~ mark, Norge og STerige, i 1397 innkalte fremtredende representanter fra hvert land til et _te i Kalmar by i anledning av hennes etterfp1ger, kollg Erik av POlIIIIlern' s kroning som hersker over de 3 riker. Da denne seremoni var avviklet med pomp og prakt la han fram for s~ormenne ne et utkast til en attale om et felles styresett for landene - i virkeli gheten en unionsforfatning. (7) Dette viktige aktst1k:ket ble nedtegdet på papir og beseglet på behprig mäte direkte på dokumentet - noe som var ganske enestående etter som man tidligare alltid skrev t raktater og offentlige avta l er på pergament med hengende segl. Dronningens interesse for det DYe skrivematerialet viste seg også senere, således i 1400 da Dun be~tt e t papir til Vadstene bys privilegier med hennes sigil tl'1kt noppa l'1ggi nn. (a) Da hun i 1403 lot skrive en kontrakt om giftermål mellom kong Erik av Pommern's speter og hertug Johan av Bayern, ble papir også benyttet. (a) Den praksis hud i nsistuerte på denne måten tyder avgjort på at hun ikke naeret noen nevdeverdig skepsi s til papirets holdbarhet. Hennes etterf,lger, kong Erik av Pommern, ~ samme praksis og lot sitt kanaeiii utferdige båd~ forordninger, meddelelser til kirker og klostre, samt andre offentlige skrivelser på papir. Av saerlig i nteresse er hans fredb-, vennskaps- og forbundstraktat ael lolll Sverige og Norge s om ble nedtegnet på papir i Skj,nt vi kan påvi.se en så klar forst åel se av papirets gode egenskaper fra kongers og administrasjoners Si de, naeret dog enkelte stadig visse tvi10m materialets holdbarhet til viktigere dokumenter. Tydeligst kom denne skepsis til ut-tr,rkk i en skrivelse f ra Vadstena kloster ti1 kongen i 1447, der man bad. 0lIl en kopi på pergament avet gavebrev han badde tilstillet klosteret på papir. ~il samme tid fant man de t npdvendig ä forsterke klosterets jordbok med pergamentblad innakutt mellom papirbladene. (6) A M.alin: Studier i Vadstena klosters bibliotek. (N.Tidskrl.;f.B.o.B. 13. Uppe. 1926, s 148.) (7) Repert.dipl.regni Danici me4iaevalis. R.I/2 nr Kbh (8) E N1gren, l.e. s. 124.
5 l perioden ble papi ret brukt ganske otte til geistlige saker. Man har bevart 11 slike dokument er og et t i lsvarende antall gavebrev på j or d gods for sjaelemesser tomten 3 "Skyddsbrev t i l klostre. I betraktning av den skepsis enkelte naeret om det nye materiales holdbarhet virker det overraskende at man allerede i papirets t idligste epoke i Sverige så seg tjent med å skrive et test amente og 3 brev me d i1lkn1tning til testamenter på papir. Det vanlige var enda at man nedtegnet slike viktige dokumenter på per~e nt. Det er ellers bemerkelsesverdig at vi st,ter på 14 domsakter på papir fra ovennevnte periode. En betydalig anvendelse tikk mat erialet også til brev om kj~p og salg og o arv og skifte av jor dgods. Man bar bevart 69 slike aktstyk:ker fra nevnte tid. I tillegg til de tte brevmaterialet har man også bevart minst 5 papirbåndskrifter fra tiden like!pr De fleste er prekensamlinger som ble skrevet i Sverige og nu beror i Uppsala universit etsbibliotek. De l~ p resenterer et betydelig papirkvantum tilsammen. Man har ogs! en samli ng svenske helgenlegender som ble nedtegnet av domprost Laurentius Odonis i Linköping på papir i begynnel sen av 140o-årene. Dette skrift omfatter 251 kvartsi der og eies nå av Säehsische Landesbibliothek i Dresden (Cod.A. 122 ). ( 9) Vi nevner agså at svenske munker 80m studerte i Prag mot slutten av 130o-årene ofte bragte med seg hjem omtangsr ike papirbind som de hadae erhvervet el ler skrevet under sine studier der. På denne måten ble det nye materialet også kjent ialltall innenfor kloster-kretser. (9) At papiret også ble benyttet til visse litteraere sysler viser et par Birgitta-autograter fra sluttningen av 1300-årene. (10) Det samme kan man også si om et bind "Poesi er" på 137 fo lioblad~ som ble skrevet i Askeby nonnekloster i Östergöt l and omkring (11) Da papiret var komme t i bruk i kongens kanselli og de sentrale administrative kontorer, fant det naturlig nok anart vegen ut til de sivile embedsmennene og lavere tjenestemenn omkring i landet. Det er for Bå vidt betegnende at en stor del av de eldste papirdokumentene fra denne perioden er skrevet av adelsmenn, godseiere, dommere her~_~s~'vd inger.j. _b~g e rme Btre og byråd. En h,6ytstående person som Sveriges rikeste mann, drot tseten Bo Jonsson Grip benytte t papir ganske ofte til sine skrivelser og det samme var tilfelle med er kebisp Birger GregersBOD, som både brukte det nye materialet selv og mottok papirbrev fra andre, deriblandt fra Kat arina Ulfsdotter da hun korresponderte med bam om kanoniseringen av hennes mor, den helige Birgitta. Det er også interessant å erfare at borger i Stockholm Jonis Kathamagher i 1386 benyttet papir til et brev og omkring 1400 stpter vi på det f~rste kjente privatbrev på det ~e materialet, idet Nils Bengtsson da henvendte seg til sin venn, prest en Claus Helsing i Uppsala med en bi nn om bans hjelp i en sak av rent privat karakter. Blevet ble brettet sammen så det fikk form aven konvolutt og mottakerena navn ble påfprt på utsiden av den lille pakken. (12) Ganske overraskende er det at man allerede på et så tidlig tidspunkt fant å kunde be~tte papi r for å nedtegne hvor de forskj ellige grensemerkene mellom Karelen og Russland var plasert. (13) 5. (9) ( 11) E Nygren, l.e (10) E Ms A.M.fol.191. Det Kgl.Bibl.Kbh. ( 13) L.e. nr 108. Nygren, l.e og 146. (12) Meddelanden från Svenska Riksarkivet III nr 103. Sth 1891.
6 Fra gammelt av presset man 2-3 likelydende brev- eller dokumenttekster inn på ett og samme per gamentblad, men med et visst mellomrum mellom dem. Med kniv eller saks delt e man så bladet t vers OTer i disse me l l omrummene enten etter en b~gelinje ell er en siksaklinje. På denne måten fikk man 2 eller 3 selvstendige og likelydende skrif tstykker som gjensidig var kopier av hverandre. For å kontrol l ere at de var det, kanskje lenge etterpå, sammenho1dt man kantene i det ene dokumentet med tilbv8.rende kant i det andre. Passet de n~yaktig sammen var de t te bevis f or at det var likelydende brev man badde for seg. Metoden b1e kalt "Chirographum" eller "Cbana partita" hvis begge kanter var siksakformet. (1 4) I 1311 benyttet erkebisp Bir ger Gregersson seg av aistnevnte me tode på en erklaeridg i 3 eksemplarer han l ot skrive om en del bp,ker ban innleverte i Arnö tirkes arkiv for oppbevaring. Så vidt vit es var det f~re te gang at "Charta partita" ble anvendt på et papirdokument i Sverige. Fra tiden etter 1420 har man bare spredte tilgjengelige opp1ysn~_ om diplomar i Sverige. Av den grunn tellet den kjente papirhistoriker Erns t Nygren opp pap~rev i Ri ksarkivet i stockholm, derav ca 1880 i det såkal te Sturearkiv som befinner seg der, samt 133 i Uppsala universitetsbi bliotek, 25 i JÖnköpings s t adsarkiv og 9 i S-t ora TUlla kir kearkiv, eller i alt papirdiplomer fra per i oden ( 15) Disse tallene taler sitt tydel ige språk am et sterkt oppsving av det nye skrivematerialet til brev og dokumenter mot sluttningen av mel lomalderen i Sverige.!nvendelse n av det t11tok så hurtig at vi med god grunn må kunne anta at pergamentet på det naermeste badde utspi llt sin rolle på dette området. Et klart 1nntrykk i denne retning får vi også av r iksforstander Svante Nilssons brevsaml.iil8 fra perioden Den ligger i Riksarkivet i St ockholm og inneholder 151 brev, derav 152 som er skrevet på papir. Samme f orhold viser også en annen samling i arkivet som omfatte r 44 brev, hvorav 37 er på papir. (16) Disse brevene er skrevet av f remstå.ende personer og blant dem finner vi en såkalt "Cedula" eller et D1he t sblad som i virkeligheten var tidens form for aviser. I denne siste fase av me1loma1deren fikk papiret en stadig bredere anvendelse, noe vi klart ser av at materialet ble benyt tet på flere og flere samfunnsområder i samtiden. Man har således bevart 49 regnskapshefter, 15 jo rdb~er, 24 kopib~er, 18 doms b~er, enke1t e inventarlister og andre llknende 0PPtegnelser. Alle dibse er skrevet på papir. Men foruten ti1 &like praktiske formål brukte man papir i stor utstrekning ogs! ti1 litteraere sysler, saer1ig i klostrene, htor man var sterkt opptatt med kopiering av eldre skrifter. Vi kan således nevne at av 13 alike pap1rhåndskrifter som nå eies av Uppsala universitetsbibliotek er en foliant på 96 blad~ 9 kvartbind på i alt blad og 3 oktavbind på 222 blad tilsammen. (17) Omregnet ti1 kvartformat representerer d1sse håndskriftene ca blad. Det tok lang tid å skriv e av slike v o lumi~ e e verker, saer1ig fordi arbeidet måtte utf~res nitid og n'yaktig. Det b1e derfor et naturlig ;nske saerlig blandt geistlige å g j~re bruk av andre og mindre t idkrevende metoder for mangfoldiggj~ring av skrifter. I tprste rekke var det b;'ker ti1 bruk under 6. Kulturhist.leksikon f.nord.middelalder II s.561. Oslo E Nygren, l.c ( 16) Arvid Siggessons brevväxling (Gamla A 14alin, l.e. s.130 ff. papper angående Mora socken. II s.9 ff. Västerås 1932.)
7 messene i kirkene man badde et sterkt behov for og det fallt derfor naturlig at man tidlig ble intereesert i mekanisk trykning av slike verker. Gutenbergs epokegj,rende oppfinnelse var jo enda den store nyhet for mange. Vi må tro at et slikt ~nske var fremherskende hos erkebiep Jacob Ulfsson da han i 1477 tok initiativet til et universitet i Uppsala. Noe av det fprste han gjorde da denne planen var realisert var jo å innkalle ltibeckeren, boktrykker Johann Snell, fra K~enhavn, hvor han hadde virket en kort tid. I 1483 kom han til Stockholm der han etter oppdrag av erkebispen trykte en "Dialogas creaturarum optime moralizatus" på papir. Skriftet inneholder 157 blad og er i kvartformat. Riksbibliotekar lsak Collijn underspkte papiret i publikasjonen og fant 15 forskjellige typer, hver med sitt individuelle vannmerke. (18) Et komplett eksemplar av skriftet, som eies av Uppsala universitetsbibliotek, inneholder 10 av disse papirsortene, mens andre bevarte eksemplarer av trykket viser varierende papirlyper med andre vannmerker. Dette forhold er et klart bevis for at boktrykker Snell ikke rådet over tilstrekkelig papir av S8JIIIIle sorl da han begynte trykningen, men matte skaffe nye forsyni..nger 15 ganger etter som arbeidet skred frem. I 1484 trykte Jacob Snell også et 'fmissale" for Uppsala erkestift. Dette synes dog å vaere trykt på pergament. Samme år trykte han imidlertid et avladsbrev, hvorav 2 varianter er bevart, den ene trykt på pergament og den andre på papir som viser et fransk vannmerke. (19) Av denne sistnevnte variant foreligger det 14 eksemplarer som Collijn fant i 1907 innlagt i permene på et 4-binds verk trykt i Strassburg i Sannsynligvis er disse papir-eksemplarene korrekturavtrykk av den satsen Bom Snell brukte for å trykke pergamentbrevet. Da Snell var ferdig med disse arbeidene forlot han Sverige, men i 1486 kom en annen boktrykker fra Ltibeck, nemlig Bartholomaeus Ghotan,som _også slo seg ned i Stockholm. (20) Alt i 1487 fullfprte han trykningen avet ''Missale Strengnense" på papir. Det inneholder 277 folioblad og ble trykt i 170 ekse~ plarer etter bestilling av bispen i Strängnäs. (21) Ved hjelp av disse tallene kan vi regne ut at hele opplaget krevet folioark i falset tilstand, hvilket svarer til plane ark eller vel 47 ris papir. Dette betydelige kvantum tyder avgjort på at det ikke lenger var noe problem for en boktrykker å skaffe seg tilstrekkelige mengder av det nye materialet i Sverige, iallfall ikke når han som Ghotan hadde gode forbindelser i Ltibeek som alt badde utviklet seg til hovedleverandpr av papir og bpker til Sverige og Danmark. I 1487 trykte Ghotan også et "Psalterium Upsalense" med 120 papirblad i folio~ormat. (22) De 12 eksempiarene man har bevart av dette skriftet representerer saledes folioblad eller 720 plane ark. 7. (18} 1_ Co!~ijn: K~t~J,.()g de_:r Inkunabeln de-r Kgl.Bibliothek in Stockholm. T I I,fl. 1 s. 19 f~ _±- W8.sB_e..rze.icllen. -Su-_ ) I Collijn: l.e ff. R Gardberg: Boktryeket i Finland. l, 0.12 ~T--Helsingf Sveriges bibliografi intill år I s.71 Uppe Sveriges bibliografi intill år l.e. s.18
8 I betraktning at de forholdsvis betydelige kvanta papir man faktisk kan påvise på svensk område fra sluttningen av 14OQ-årene, dels i diplomer, men saerlig i st~rre litteraere verker som enten er bygget opp heterogent eller sammensatt av flere enkeltskrif ter som er heftet ~en i bind, må vi kunne gå ut fra at det nye skrivematerialet definitivt badde slått gjennom i Sverige i begynnelsen av 1500-årene. Omkring 1525 var iallfall papirforbruket blitt så vidt stort at biskop Hans Brask da fant grunn til å anmode kannik Petrus Benedictus i Linköping om-- llpye å gi akt på papirm~er i Tyskland som han skulle bes~ke. Han ble også bedt om å få med seg hjem en papirsvenn som kunne reise en papir,mplle i Sverige. (23) Det foreligger ingen opplysning om at denne planen ble til virkelighet 8. (23) Lars Sjödin i "En bok om papper ft Upps. 1944, s.154.
9 9. Da papiret kom t il F1nnland Med freden 1 Nöteborg 1323 mellom kongen av Sverige og fyrsten av Novgorod ble landområdet nord for Finskebukten l agt under svensk herred~mme. ~stgrensen for dette området ble trukket fra Syste rbäck noen kilometer nord for Nevas munning mot nordvest over Nyalott-Kuopio til Pyhäjoki ved Den botniske bukt. Den geistlige administrasjon av området vest for denne grensen ble lagt under bispen i Åbo, mens den militaere og sivile administrasjon ble lagt under drott~en i Sverige som ut ~ve t sin makt og myndighet gjennom h~vedsmenn og fogder pa slottene i Åbo, Viborg og Raseborg. Tyngden av befolkningen, for det meste av svenek herkomst, bodde i et relativt smalt, oppdyrket belte langs kysten mot ~i nskebukten, ~stersj~en og Den botniske bukt. Inne i landet levet andre folkestammer spredt over store områder. Som påvist under avsnittet om Sverige var det hpyere geistlige herrer som mest aktivt innarbeidet det nye skrivematerialet der i den eldste papirhistoriske perioden. I Finnland som administrativt var naer knyttet til Sverige, ble det de sivile embeds- og tjenestemenn som f~rst tok papiret i bruk, mens geistligheten kom med langt senere. Papirets opptreden på finsk jord f~re gikk dessut e n adskillig hurtigere enn i moderlandet, blant anne t fordi forbruker ne av det hadde forholdsvis lett adgang til å skaffe materialet fra sine svenske overordnede og embedsbr~dre. I mindre utstrekning fikk de papiret fra sine forbindelser i Revalog Riga. Den eldste kjente papirforekomst på finsk område er et brev som fogden Gerike Skytte på Åbo slott sendte til borgermester og råd i Reval i september 1350 med anmodning om å beslaglegge et skip som tilh~rte kong Albrecht av Sverige. (24) Fra har man bevart 5 papirbrev, hvorav 3 er skrevet i kong Albrechts kanselli under hans op.phold i Åbo og 2 av h~vedsmannen på Åbo slott og hans kollega på Viborg slott. For ~vrig er det bevart et papirbrev fra 1370 og et annet fra 1374 foruten 3 brev fra årene Ett av disse sistnevnte brevene ble skrevet i Mäskälä i Tavastel and i 1384 av underlagmann Olof Pedersson, som avsa dom i en tvist om en gårdsveg. Dette brevet er et eksempel på ar-papiret allerede så tidlig ble benytte t ute på landsbygden i Finnland. (25) Fra har man i behold en hel bunke papirbrev - 12 i alt - som klart viser at det nye materialet da hadde vunnet fast fotfeste i landet. (26) H~vedBmann Tor Bonde på Raseborg slott, naer det sted hvor Helsingfors senere ble anlagt, skrev 5 av disse brevene. Han var av svensk stormannsaett og var tydeligvis fullt fortrolig me d det nye materialet da han ble h~vedsmann på Raseborg. Vi kjenner i a l t 17 brev som er skrevet av ham eller i hans kanselli på papir i per i oden F.M. (Finland~ Medeltidsurkunder) I nr 576. Helsi~gf F.M. I nr 919 (26) "F.M. I nr , 1038, 1043, ,
10 10. De n Pkende tendens i bruken av papir som vi kunde iaktta i 1390-årene gjorde seg også gjeldende i perioden Fra det f~rete lo-år av de t te t idsavsnitt har man bevart 2-5 papirbrev per år, fra 1410 har man 13 s l i ke bret og fra perioden har man regi strert 2-8 papirbrev per år. I 1420-årene fulgte så en meget sterk oppgang ide t man fra denne t i den har bevart 35 papirbrev i alt. Fra 70-årsperioden har man i behold 513 dipl.ome r i Finnland, 116 skrevet på pergament og 309 som nå bare er kjent i avskrift, slik at vi i alt kan regne med 425 brev på dette materialet fra denne perioden. Men i t i llegg kommer 88 diplomer 80m er skrevet på papir, derav 6 samtidige avskrifter. For å illust rere 4vordan papiret innarbeidet seg som underl ag for brev og dokumenter i denne eldste perioden av finsk papirbistorie, kan vi til sammenl ikning t a med en oversikt over anvendelsen av det ~e materialet til de samme f ormål i Sverige i 75-årsperioden : Sverige Finnl.a.nd Antall diplomer i alt %) Skrevet på pergament %) o%j % Sk~vet på papir 175 4%) 88 17% Tabellen er et resultat aven opptelling av diplomene henholdsvi s i Svenskt Diplomatar ium og i Pinlands Medeltidsurkunder fra de respektive t i ds rum. Den viser at i Sverige ble bare hvert 25 brev nedtegnet på papir mens noe naer hvert 5 diplom ble skrevet på dette materialet i Fi nnland, hvor papiret saledes i nnar bei det seg adskillig raskere til slike formål enn i moder landet. Forklaringen ligger ~,ret og fremst i a t det var ~vedsmenn og fogder på slott ene som brukte papiret i Finnland, folk eom vel i regelen eelv var l ese- og skri Tekyndige. De hadde _~k ofte også,vede kansell ist er til hjelp på sine embedskontorer. Men vi finner også en del papirdiplomer s om ble skrevet av borgermestre og byråd rundt om i landet, mens geistlighe t en bare er representert med et brev Bom biskop Björn i Åbo skrev i ovennevnte periode. Foruten domsbreve t fra Mäskälä i Tavaateland, nevnt ovenfor, st,ter vi i begynnelsen av årene på en hel del papirbrev som ble skrevet ute på landsbygden at off entlige tjenestemenn som nok bragte materialet med seg fra de administrative sentra. Vi nevne r et dokument Bom ridder Krister N~l1Bson skrev i landsbyen Säkäjärvi ved Viborgbukt!n i 141 0, 2 brev som fogden Mogens Djekn skrev samme år på Kastellholmen på Alandspyene og et brev fra ~ som ridder Tomas von V1tzen skrev samme år. Fra Hui t tula i Sääksmäki har man bevart et dokument om jo rdb ki~te skrevet av herredshivding Olof Broders son på papir i 1416 og fra Borgå foreligger et bre~ B~eve t på samme materiale av ridder Klas Fleming. Han benyttet agså pap1r t11 ~t brev han skrev i Runagård i Sag? sogn samme år. Vi tar e ~~videre med et pa p ~ rdokumen t som f ogd Valdemar Djekn skrev på Tavast ehus i 1420 angående et arveap'rsmål. ( 27) (27) F.M. II nr 1310,13 13,1331,1486,1519,1550,1646
11 11. Disse eksempiene viser klart nok a t det nye skrivematerialet alt t idlig på 1400-tallet var blitt kjent i F'innland og mer og mer fikk innpass i landdistr i ktene saerli g omkring de faste slottene.(kfr kartskissen.) Og omkring var det frem for alt den myndige og f remskrittsvennlige biskop Magnus Taste i Åbo som var foregangsmann på dette spesielie området sammen med slottaherrene Krister Niklisson og Karl Knutson Bonde, som senere ble konge av Sverige. Et sp,rsmäl som det kan vaere av interesse å fä belyst er hvor brevene havnet og hvem adreesatene var. En g j ennomgåelse av det foreliggende materialet viser at de all e r fleste papirbrevene ble sendt til andre land, således 57 til borgermeeter og råd i Reval, denne byen ved Finskebukten som Den tyske orden kj~pte av Danmark for Mark i 1; (28) Noen få brev ble sendt til de livlandeke byene, e t t til Narva, ett til Ltibeck og 2 til Novgorod. Denne forholdsvis omfattende korrespondansen på papir resulterte dog ikke i en tilsvarende bruk av det nye mat erialet til brev fra utlandet til Finnland. I hele perioden f i kk mottakere på finsk side bare 27 papirbrev fra andre land, f,rst og f remat fra byrådet i Reval, men også fra Ltibeck, Dorpat og Novgorod. Et annet sp,rsmål av interesae er hva brevene handiet om? Var det saker av liten be t ydning e l ler av stor rekkevidde? En underspkelse viste at de fleste brevene til Reval dreiet seg om embeds- og tjenestmessige henvendelser angående f rigivelse av varer og skip som myndighetene der hadde beslaglagt. I mange tilfelle g jaldt det klagemål over sjpr,veri langs de finske kystene, bl ant dem ogs~ over vitaliebr~drenes herjinger. Ofte gjalt henvendelsene finske borgeres tengsling i Reval mi s t enkt for ulovlig virksomhet. Ikke sjel den var de t pengesaker, sae r lig gjeldskrav, man drlftet i brevene. Brev og dokumenter angående i nnenrikske Bp~rsmål dreiet seg om enkelte jordnaere f orhold som j ordskifte og l i knende, foruten byborgeres klagemål over voldelige overfall på russiake k j ppmenn og forskjellige ~konom1 ske mialigheter. Vi nevner også at 2 brev på papir fra 1365 har karakter av privatbrev. Fra perioden bar man bevart 217 papirbrev som er skrevet 1 :F'innland, men bare 65 ori ginale pergementbrev foruten 159 avskrifter i registranter, kop1b~e r og kodekser. Disse må vi anta for de aller flestes vedkommende er kopier av pe r gamentbrev, slik at denne gruppen trolig representerer 224 diplome r i netnt e peri ode. Det vii da si at man i dette tidsrum benyttet omtrent like ofte papir som pergament til brev og dokumenter. I begynnel sen av årene inntrådte det en plutselig og sterk tilbakegang i bruken av det nye materialet i Finnland. Mens diplomene fra perioden viste ca 50% på papir og tilsvarende mange på pergament, utgjorde papirbrevene bare 2% i perioden og 7% i pericden , mens pergamentdiplomene da representerte 93% av alle bevarte brev og dokumenter. Denne sterke nedvurderingstendens av papiret holdt ved til omkring 1500, med en årlig variasjon fra 10 til 30 %per 10-år. Det vii neppe vaere mul ig å peke på de konkrete årsaker til dette sterke tilbakeslaget for papiret. Det var jo fremdeles de svenske hpvedsmenn og deres tjenestemenn omkri~g i landet som nyttat materialet mest, men etter hvert kom oga! bispen i Abo og saerl ig Nådendal kloster med i bildet. For klosteret kan vi nevne som en reell grunn til dets reserverte holdning overfor det nye materiale t at det stod i naer kontakt med Vadstena kloster i Sverige, hvor man (28) Svensk Uppslags bok. B.S sp.1020 Malmö 1964
Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
Detaljer: og betyr det samme. Begge er divisjonstegn. 1 pizza eller 1 : 4 = 4. 1 pizza : 4 = 1 teller brøkstrek 4 nevner
Kapittel BRØK pizza : pizza eller : teller brøkstrek nevner : og betyr det samme. Begge er divisjonstegn. Ofte bruker vi divisjonstegnet : når mange eller mye skal fordeles på et visst antall, og brøkstrek
DetaljerHøyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?
Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.
DetaljerFinn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.
Gruppe B Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: Det var in å drikke kaffe i Trondheim på 1700-tallet - men for vanlig folk var kaffedrikking forbudt. I dette
DetaljerBjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton
Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerSkoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5
Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerInnhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13
Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...
DetaljerFAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013
FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN 5.- 6. JUNI 201 3 A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 09. 0 0 1 0. 0 0 R E G I S TR E R I NG N o e å b i t e i 10. 0 0 1 0. 15 Å p n i ng
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE
Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik
DetaljerS T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.
S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,
DetaljerKNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G
KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD
Detaljersom for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere,
Konvensjon om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivilog handelsrettens område av 15. november 1965 (forkynningskonvensjonen) De stater som har undertegnet denne konvensjon,
DetaljerMerkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix
Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerOrdet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com
Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle
DetaljerSk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g
R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g K j ø r b ekk d a l en 12 D 220 / 211 m. fl R e g u l e r i n g s be s te mm e ls e r sist date r t 27.09.17. P l an k a r t sist
DetaljerRiksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet
Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003973 Innsendt 20.06.2014 09:20:24 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Norges eldste bevarte brev
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerBREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..
BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerDen hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.
Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for
DetaljerS T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L
K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerBrevet har vært beseglet. Det som trolig var kongeseglet, er forsvunnet, bare spaltene etter remmen viser hvor seglet har vært festet.
Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004169 Innsendt 20.06.2014 09:47:48 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Det eldste bevarte brevet
Detaljer2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e
DetaljerANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene
ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,
DetaljerEN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper
EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?
DetaljerNelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang
Nelly Sachs Dikt i utvalg gjendiktet av Astrid Nordang Om forfatteren: Nelly Sachs (1881 1970) var en tysk-jødisk poet og dramatiker som i sitt svenske eksil fra nazistenes Tyskland studerte kabbalaen
Detaljermystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
DetaljerHvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
DetaljerEn fotografisk reise
En fotografisk reise Sigbjørn Sigbjørnsen TAXI En fotografisk reise Lukketid: 20 år Jeg har fotografert nesten hele livet, mitt første speilreflekskamera fikk jeg da jeg var tretten år, og et par år senere
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
DetaljerDette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:
Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde
DetaljerWEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340
Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerPreken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund
Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er
DetaljerNår ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen
I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerI N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0
DetaljerIkke spis før treneren har satt seg til bords
Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.
DetaljerOrdinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste
1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og
DetaljerNyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror
Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:
DetaljerGud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!
34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerVELSIGNELSE AV HUS OG HJEM
KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerNORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD
NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107
Detaljer12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
DetaljerI N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E
I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.
Detaljer2. søndag i treenighetstiden 3. juni 2018 Konsmo kirke Galaterbrevet 3, 23 29
2. søndag i treenighetstiden 3. juni 2018 Konsmo kirke Galaterbrevet 3, 23 29 Mange mennesker har et prosjekt i livet. Det er noe som en må få gjennomført, må komme i mål med. Paulus, han som skrev disse
DetaljerOppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36
Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen
DetaljerDa dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.
Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
DetaljerJubileumskantate for Foetus Ex Ore III - Ølbryggervise Nostram benedictionem et maledictionem nostram. pp (Tutti) med øl! Vår. Moderato q.
TENOR 1 Andante (q.=52) Jubileumskantate or Foetus Ex Ore III - Ølbryggervise Nostram benedictionem et maledictionem nostram. Tekst: Roness/Gjerdsjø Musikk: Geir Døhlie Gjerdsjø TENOR 2 BASS 1 (Evt solo)
DetaljerEt TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?
Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.
DetaljerKartenSpiel ZahlenMonster: 6
KartenSpiel ZahlenMonster: 6 Karten mit beidseitigem Druck ausdrucken ausgedruckten Seite folieren Spielkarten ausschneiden ist es, so schnell wie möglich alle Spielkarten zu sammeln, aus der sich die
DetaljerKartenSpiel ZahlenMonster: 8
KartenSpiel ZahlenMonster: 8 Karten mit beidseitigem Druck ausdrucken ausgedruckten Seite folieren Spielkarten ausschneiden ist es, so schnell wie möglich alle Spielkarten zu sammeln, aus d4r sich die
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerBygningene. Innholdsfortegnelse
Bygningene Innholdsfortegnelse 1) Utstein kloster http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/utstein-kulturmiljo/bygningene/ Side 1 / 5 Bygningene Publisert 09.12.2014
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon
Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerHvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *
SKYSSTELL Skysstell er en ordning for persontransport i Norge som varte i mange hundre år, helt til jernbane og bil overtok for hester som framkomstmiddel. Det dreier seg om en ordning for å leie ut hester
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
Detaljerr r F r r pram de har tatt. yin -
j C c1 C j 0 C,, () c, 0 H 0 C 0 nj me du du du den et le 2 Sommenatt ved foden Dt maj7 G7sus4 G7 C m B1 9 Dt /Et E1 Dt fe, El 2Sopa 4 pam som de ha tatt. leg sta ved yin du i natt og en fi pam de ha tatt.
DetaljerInnledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23
Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske
DetaljerVi ber for hver søster og bror som må lide
Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul
DetaljerSangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013
Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner
DetaljerKatalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene
Katalog 75 J. C. C. Dahl To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Kjære bokvenn. Denne gang presenteres kun en utgivelse, nemlig J. C Dahls verk om norges stavkirker fra 1837, Denkmale einer
DetaljerInnhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.
Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»
DetaljerTor Fretheim. Leons hemmelighet
Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerHI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging
HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk
Detaljer5.4 Den estetiske dimensjonen
5.4 Den estetiske dimensjonen I et brev til sin elskerinne, Sophie Volland, skriver redaktøren av Encyclopedi, Denis Diderot (1713 1774): «Michelangelo søker etter hvilken form han skal gi kuppelen i St.
DetaljerEMIL MOESTUE AS. 50 dr som frimerketrykkeri
EMIL MOESTUE AS 50 dr som frimerketrykkeri Frimerket er i dag blitt en selvf01- gelighet i var hverdag. Vi bruker det til a forskuddsbetale Postverkets arbeid med var post, uten kanskje a tenke naermere
Detaljer1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser
Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål
DetaljerS.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse
S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og
DetaljerErnas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5
Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte
DetaljerSkattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET
Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerPreken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus
DetaljerLEKTION 12. Frohes Fest. 1 Weihnachtskarte. 2 Dezember in Deutschland. Oma und Opa. geht s? Hier bei uns haben wir viel.
LEKTION 12 Frohes Fest 1 Weihnachtskarte I dette julekortet mangler det noen ord. Kan du finne ut hvilke ord som skal stå hvor? Weihnachten, liebe, Schnee, wie, ich, Weihnachtsmann Oma und Opa. geht s?
DetaljerDie Auswertung Evaluering
November 2010 Die Auswertung Evaluering vorgelegt von neues handeln GmbH Köln/Berlin framlagt av neues handeln GmbH Köln/Berlin 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 91 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen
Detaljer2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge
Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.
DetaljerLes sammen Apg. 18. Les også sammen innledningen l temaet. Del med hverandre tanker fra denne teksten. Snakk gjerne sammen om følgende spørsmål:
L G. T 1 7 T 1 P : L, G! I Apg. 18 møter vi en skikkelig tøff dame. Priska nevnes sammen med sin mann, Akvila, slik skikken var, men flere steder står hennes navn først. For en nordmann i 2013 er de e
DetaljerVIKTIG MELDING TIL ALLE HYTTEEIERE:
VIKTIG MELDING TIL ALLE HYTTEEIERE: OM I 0M1E ØP 4- i SK KoR"T. "TOMTEKJØP " MED KJEMPEOPPSLUTNING. -Tiden er nu inne t i l å meddele medlemmene resultatet av sonderingene vedr. interessen for å kjøpe
DetaljerEksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 19.11.2013 FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Die Grimm-Märchen - mehr als 200 Jahre alt, in 160 Sprachen übersetzt und noch heute weltweit
DetaljerForfatterens forord til den norske utgaven
Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.
DetaljerBjørn Ingvaldsen. Far din
Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde
Detaljermed en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.
1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)
NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse
Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage
Detaljer1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
Detaljer