Innhold. Forslag til Handlingsplan for boligpolitiske tiltak Versjon Arbeidsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Forslag til Handlingsplan for boligpolitiske tiltak 2014 2030. Versjon 24.02.14. Arbeidsdokument"

Transkript

1 Sortland kommune Boligpolitisk plan Kommunedelplan for Sortland sin boligpolitikk og boligsosiale handling Per Sture Pedersen

2 Forslag til Handlingsplan for boligpolitiske tiltak Versjon Arbeidsdokument Innhold 1 Innledning Mål og mandat Boligpolitiske føringer:...3 Nasjonale føringer....3 Lokale føringer...4 Ansvarsfordeling...5 Kommunens lovpålagte ansvar for vanskeligstilte...6 Relevante kommunale temaplaner som påvirker arbeidet med boligpolitisk plan:...6 Samhandlingsreformen...6 Arealplanlegging...7 Infrastruktur for boligbygging...7 Samarbeid og samordning med boligaktører...7 Kommunale utbyggingsarealer...7 Økonomiske virkemidler Bakgrunn for Sortland kommune sin boligpolitikk:...10 Folketallsprognosene fram mot 2030 viser iflg. SSB...12 BOLIGMASSE OG BEFOLKNING:...13 KOMMUNENS OG SORTLAND BOLIGSTIFTELSE SIN BOLIGMASSE...13 Boligmassens og beboernes tilstand: Den boligsosiale delen av planen: Sortland kommunes boligpolitiske ansvar: Boligpolitiske hovedmål for Sortland kommune: Mål og tiltak for ungdom Mål og tiltak for voksne Mål og tiltak for seniorer Sammendrag...28 Referanser...30 Vedlegg...30 Side 1 av 34

3 1 Innledning Sortland kommune sin rolle til nå, har i mange sammenhenger, tatt i mot innspill fra det private næringsliv vedrørende utbygninger. Sortland kommune har i mange år hatt en passiv rolle utvikling av konsepter innen boligbygging og boligpolitikk. Gjennom forenkling og en klarere boligpolitisk debatt, aktiv planlegging og økt samarbeid med næringslivet, økt internt samarbeid, kan kommunen bli en god premissleverandør og tilrettelegger for helhetlig boligpolitikk i Sortland. En god boligpolitikk griper inn i en rekke temaer og utfordringer som kommunen har. En god bolig er sentral for en god samfunnsutvikling på en rekke plan. En god boligpolitikk griper inn i næringsutvikling, omdømmeutvikling og merkevareledelse. Dette vil gjennomsyre alle kommunale planer og er med på å skape felles retning på samfunnsutviklingen i kommunen. En lønnsomhet, velferd, eller et verdigrunnlag i et samfunn styres av en rekke uhåndgripelige drivkrefter. Dette vil også styre lønnsomheten og utviklingen av næringslivet i kommunen. Alt dette henger sammen. Sortland er et regionsenter. De siste årene har det kanskje blitt bygget for lite egnede boliger for å møte eksakt etterspørsel på boliger. I dag etterspørres det mer leiligheter og mindre boenheter enn det som var tilfellet før. I tillegg til prisstigning som funksjon av økt etterspørsel, har endringer i bygningsmessige krav ført til høye byggekostnader 1. Det har det også kommet skjerpede krav fra finanstilsynet. I sum har dette ført til en økt inngangspris på markedet enn det som var vanlig før. Det oppstår større fare for flere vanskeligstilte på boligmarkedet. Det oppstår videre mekanismer som fører til at folk vil leie istedenfor å eie. Behovet for boliger av andre typer og størrelse endrer seg etter en rekke mekanismer i samfunnet, som antall medlemmer i familier, demografisk utvikling og befolkningssammensetning, inntekter mv. Sortland kommune gjør dette ut i fra en rekke forhold. Vi trenger tilrettelagte boliger som følge av et stadig økende press fra brukergrupper, også utenfra. For å lette på de økte barrierene, vil Sortland kommune i samarbeid med Husbanken analysere på de utfordringer som foreligger for en kommune i stadig voksende befolkningstall, og det å være et regionsenter mv. 2 Mål og mandat Sortland er regionsenteret i Vesterålen, og er trafikknutepunkt i regionen. Den stadig økende utviklingen av tettstedet ses gjennom utbygging av større boligområder, fortetting av eksisterende boligområder og nybygging i bykjernen, utfyllinger i sundet etc. Det er utarbeidet et forslag til sentrumsplan for Sortland (arealplan). Tall fra statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutvikling etter høy nasjonal vekst, tilsier at innbyggertallet i Sortland kommune skal øke med 1800 innbyggere frem til Det antas at 80 % av innbyggerne bosettes innenfor sentrumsplanområdet, og et gjennomsnitt på min. 2 personer pr. bolig, tilsvarer dette et behov på ca. 720 nye boenheter frem til Den 1. juli 2010 trådte Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) nye forskrift TEK 10 i kraft. Årsaken til innskjerpingen av regelverket er EUs direktiv 2010/31 om bygningers energiytelse. Målsetningen er at regelverket etter hvert skal føre til at våre bygninger kommer til å oppnå en energieffektivitet som gir oss NNE-bygninger, dvs. nesten nullenergibygninger. Neste innskjerping kommer trolig i 2015 og deretter i 2020, når vi må ha innført NNE-bygninger (http://www.dibk.no/). Side 2 av 34

4 Sortland kommune skal avsette tilstrekkelige arealer til boligformål med god kvalitet og en differensiert boligtype slik at antallet boenheter som bygges til enhver tid er tilpasset boligbehovet. Nye arealer til bolig er avsatt etter en helhetlig vurdering som legger hovedvekt på følgende kriterier: 1. Fortetting. Sortland skal vokse innover. 2. Nærhet til skole. Nye boligområder skal avsettes i nærhet til skole, slik at barn kan gå/sykle langs et trygt og effektivt gang- og sykkelveinett. 3. Teknisk infrastruktur. Eksisterende infrastruktur skal utnyttes på best mulig måte ved utlegging av nye boligområder. 4. Gode boligområder, krav til bomiljø. Ved avsetting av nye boligområder kreves et godt bomiljø. I vurdering av beliggenhet ses følgende på: nærhet til service, friområder, parker, lekeplasser, kollektivtrafikk og sentrum, lysforhold, solforhold, nærmiljø, nabokontakt. 5. Variert boligtype Boligtype. Det skal legges til rette slik at det kan tilbys tilstrekkelig med ulike boligtyper slik at flest mulig kommer inn i boligmarkedet. Dette er ikke nok og derfor er det viktig og også å se på de perifere områdene av kommunen, samt boligdynamikk som funksjon av inntekt i de forskjellige sammensetningene av befolkningen for å møte de utfordringene som vil komme. Det er en målsetning for Sortland kommune å bosette hele kommunen inklusive de perifere områdene. Det er en målsetning å drive næringsutvikling i næringsfattige områder for å kunne forsvare en tilrettelagt boligetablering i distriktene. Det er en målsetning å kunne gjøre sentrum mer attraktivt for næringsetablering utover videre utvikling av handelsstedet. Det er en målsetning at Sortland skal arbeide for og være aktiv i å demme opp for svikt i kapitalmarkedet når det gjelder boligutvikling og bygging. Sortland kommune må legge til rette for å kunne ha en variert boligsammensetning. Kommunen må arbeide med god integrering av ulike brukergrupper i boligområdene, slik at man får til et mangfoldig og godt naboskap. Kommunen skal bidra til at boliger er tilgjengelig for de fleste. Sortland kommune ønsker at det skal utformes en boligpolitisk plan som fanger opp de boligpolitiske utfordringene. Planen skal foreslå mål og strategier, samt handlinger som kan iverksettes for å få til en mer dynamisk og tilrettelagt byutvikling og boligutvikling i kommunen. Planen skal ta hensyn til innbyggernes nye behov og som samtidig ikke øker antallet av vanskeligstilte på boligmarkedet. Det vil videre bli utledet prosjektet leie til eie. Herunder å utvikle bruken av startlån i samarbeid med private institusjoner og låntakere. En samarbeidspakke. Utredningen om en kommunedelplan for spredtbygde strøk er startet. En må blant annet se nærmere på fradelingspolitikk. Det vil bli foretatt kompetanseutveksling med andre kommuner gjennom husbankens fokuskommuneprosjekt. 3 Boligpolitiske føringer: Nasjonale føringer. Etter 1945 og særlig på tallet har det vært en sterk satsing på at flest mulige skal kunne bo i eid bolig framfor å leie. Å leie har vært mye vanligere i for eksempel Sverige. I Norge gjenspeiler Side 3 av 34

5 skattesystemet; eiemodellen. Dette har fungert som et samspill mellom kommunene, private utbyggere, boligsamvirket, Husbanken og bankvesenet. I de siste år har det kommet krav som miljøhensyn og universell utforming. Det overordnete nasjonale målet er at alle skal få bo trygt og godt. En bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv. Det er viktig at alle har en bolig som tilfredsstiller deres behov. Regjeringen ønsker at flest mulig skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Dette skal oppnås gjennom følgende hovedmål: Å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Byggeprosessen skal være god og effektiv. Å Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. (regjeringen.no) Lokale føringer Det er lov om planlegging og byggesaksbehandling som skal ligge til grunn for kommunens boligplanlegging. Det er tydelig at en differensiert boligbygging må stå i forhold til befolkningsutviklingen. Befolkningen på og i Sortland stiger, men samtidig er det sånn at mange av de perifere områdene av kommunen går tilbake. Et hvert område og et område i vekst og utvikling påvirkes av en rekke faktorer som henger i sammen. En god og profesjonell bedriftsstruktur, med høy kompetanse, vil føre til krav til utvikling av boligmarkedet og infrastruktur. Dersom ikke kommunen er aktiv på tilrettelegging i et stort omfang vil privat næringsutvikling og kommunen trå i utakt når det gjelder samfunnsutvikling på et bredt plan. Det er viktig med samordnet miljø, areal og transportplanlegging i en region som Vesterålen i dette bildet. Et godt miljø og god næringsutvikling påvirkes som sagt av en god del kritiske variabler som må ligge i bunn for å få til vekst og økning i kvalitet i et samfunn. Dette begynner med utvikling av visjoner og målsetninger. Videre handler det også om å utvikle verdier og holdninger, som kultur og image, innen for blant annet boligområdet. Dette vil igjen føre til assosiasjon og omdømmeutvikling. Institusjoner, infrastruktur og verdier omkring etableringen er svært viktig både for bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Kommunen har et ansvar for å arbeide med tilrettelegging. Historisk har dette til nå dreid seg om arealplanlegging og utvikling av reguleringsplaner. Dette må fortsette, men kommunen må i tillegg arbeide med et større spekter innen definisjonen av tilrettelegging. Klarer man en god tilrettelegging på mange plan, så vil det for det private næringsliv, innen et mangfold av bransjer, bli mer attraktivt med tanke på å etablere seg her i kommunen. Sortland sentrum har hatt god vekst i de siste år. Samtidig har bygging av egnede boliger i stor grad stagnert av ulike årsaker. Det er vesentlig at man analyserer på disse årsakene. Det kan være årsaker som: En større økning i materialkostnader enn lønnsvekst. Større egenkapitalkrav fra bank og finansieringsinstitusjoner. For liten dynamikk i finansieringsprodukter. Side 4 av 34

6 For liten budsjetteringskompetanse generelt. Renten er i dag lav for å skape etterspørsel, som kan føre til en for stor gjeldsbelastning, dersom den øker. For liten differensiering i hustyper og boligløsninger. Endringer i markedsvariabler. Mangel på tilrettelagte tomter. En kommune som har hatt nedgang i boligbygging og samtidig vekst på andre plan vil få problemer, særlig i sentrum. Det har man sett i Sortland. Derfor har man problemstillinger for sentrum og man har utfordringer for de perifere områder. Det bør legges opp til et løp som favner både sentrum og periferi. Dette bør fanges opp en boligpolitisk handling. En slik handling er mye videre og dypere enn en boligsosial tilnærming som ofte kun fokuserer på de såkalte vanskeligstilte. Vi har prøvd å trekke opp noen boligpolitiske strategier som går lenger enn de som er skissert ovenfor. En må legge til rette for næringsutvikling basert på primærnæringer og servicenæringer, gjerne som biarbeidsinntekt i et større omfang i perifere områder. En må utvikle kommunesenteret utover det å være et handelssenter, utvikling av kunnskapsindustri, gjerne rettet mot oljebransjen, og utvikling av annen industri/aktivitet anses som viktig. En må arbeide for god infrastruktur, også bredband 2 for hele kommunen. En må lette og se på ordningene for å få overta brakk jord, herunder se på bo og driveplikt reglene og utvikle/tilpasse disse etter lokale forhold. En må sørge for gode transportordninger. En må sørge for gode og tilpassede fritidstilbud både i sentrum og i de perifere områdene Aktivisering av vanskeligstilte. Modernisering av eksisterende bygningsmasse. Bygging av nye og små rimelige hus, i universal utforming, som kan utvikles til større boliger på sikt, etter en god hus planlegging. Legge forholdene til rette for å unngå tilbakegang i perifere områder Ansvarsfordeling Staten setter sentrale mål og trekker opp hovedretningslinjene i boligpolitikken. Staten fastsetter lover og rammebetingelser. Den tilbyr finansierings og støtteordninger gjennom blant annet Husbanken som er en vesentlig aktør. Videre så stimulerer staten til forskning og informasjon. Kommunen legger til rette for lokale løsninger. Kommunen skal legge til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområder. Den har videre i følge lov ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. De private aktørene, herunder boligbyggerlag og samvirker står for prosjektering og oppføring av nye boliger. De forvalter, vedlikeholder og utbedrer store deler av boligmassen. 2 Det fins ikke noen standardisert definisjon av begrepet bredbånd, men de fleste er enige om at det kan forstås som en høyhastighets tilkobling til telenettet som tillater rask surfing på internett, IP-telefoni og sanntids overføring av lyd og bilder (web-radio og web-tv). I tillegg kan man også se for seg høykvalitets TV overført over bredbånd. I de aller fleste tilfeller er det snakk om en permanent tilkobling til nettet, uten oppringning eller tellerskritt.( Side 5 av 34

7 Kommunens lovpålagte ansvar for vanskeligstilte Det henvises til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det heter i paragraf 1: «Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.» Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lovens formål er særlig å: «Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig.» I lovens 3-7. Boliger til vanskeligstilte heter det: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Målgruppe i Sortland er jf vedtektene til Sortland boligstiftelse at stiftelsen har et særlig ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte, omsorgstrengende, samt ungdom i etablererfasen. Etter husbankens prioriterte mål handler boligsosialt arbeid ofte om å skape stabilitet for barn. Stabilitet for barn bør være det viktigste også for Sortland. En stabil og holdbar bolig er med å skape et godt fundament for en god oppvekst. Uten bolig vil utfordringer eskalere. Relevante kommunale temaplaner som påvirker arbeidet med boligpolitisk plan: 1. Pågående kommunedelplan oppvekstplan 2. Pågående kommunedelplan sentrumsplan. 3. Vedtatt rusmiddelpolitisk handlingsplan. 4. Pågående kommunedelplan for helse, omsorg og folkehelse 5. Trafikksikkerhet. 6. Strategisk IKT-plan for kommunikasjon og bredbånd. 7. Arealplan for Sortland kommune. 8. Næringsplan for Sortland kommune. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen vil med stor sannsynlighet medføre endrede forutsetninger for boligplanleggingen i kommunen. NOU 2011:15 legger noen føringer og fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO) ønsker nå å se på hvordan boligpolitikken kan ha betydning for samhandlingsreformen sin suksess i kommunene. De arbeider ut fra en hypotese om at boligpolitikken vil ha stor betydning for om kommunene klare å oppnå målene som er satt i Side 6 av 34

8 samhandlingsreformen. Bakgrunnen er at samhandlingsreformen stiller nye krav til kommunal tjenesteproduksjon. I Stortingsmelding nr 47 ( ) sies det at det skal legges vekt på hjemmebaserte og kommunale helsetjenester, at primærhelsetjenester og kommunale velferdstjenester skal videreutvikles. Boligen som ramme for tjenesteutførelse får dermed større betydning. Boligens standard, utforming, beliggenhet og ikke minst tilgjengelighet for ulike tjenesteformer vil dermed kunne tilskrives status som en avgjørende faktor bak samhandlingsreformens suksess. Rapporten var ferdigstilt i Arealplanlegging. Kommunen er planmyndighet og skal treffe prinsipielle og enkeltbeslutninger gjennom kommuneplan, kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Kommunen kan gjennom bestemmelser i reguleringsplan beslutte hvor og hvordan det skal bygges, stille krav til universell utforming, miljøkvaliteter, fleksibel energibruk, antall boliger, største og minste boligstørrelse osv. i et område. Gode inkluderende planprosesser er en nøkkel til gode plan og utbyggingsløsninger, levende lokalsamfunn og tilfredshet med ny i etablerte områder. Plan og bygningsloven sier følgende om utbygningsavtaler: «Paragraf Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan.» Infrastruktur for boligbygging Infrastruktur for boligbygging handler om tekniske systemer som vann, vei og kloakk, kabler, elektrisitet, fjernvarme, kommunikasjon, kollektivtrafikk m.m. Kommunen har også ansvar for sosial infrastruktur som skoler og barnehager, fellesarealer, friområder m.m. Gjennom plan og bygningsloven skal kommunen ivareta oppgaver knyttet til kvalitative forhold som universell utforming og miljøhensyn. Å skape et godt multinasjonalt miljø blir også viktig, da det må beregnes at Sortland sin befolkning blir å stige med innslag fra mennesker annet land enn Norge. Samarbeid og samordning med boligaktører Samarbeid og samhandling med boligaktører er en forutsetning for gjennomføring av den ønskede boligpolitikken. Kommunen er som sagt planmyndighet og regulerende myndighet. Kommunen kan også opptre som tilrettelegger og koordinerende organ i større utbyggingsprosjekter. Gjennom utbygningsavtaler vil kommunen regulere sitt samarbeid med private utbyggere. Kommunale utbyggingsarealer Tomte og eiendomspolitikken er viktige virkemidler i kommunens boligpolitikk. Sortland kommune har i de siste 20år ikke vært særlig aktiv på dette området. Kommunens rolle som aktiv og utviklende rolle når det gjelder kjøp og salg av tomter, vil i kombinasjon med ett tett samarbeid med utbyggere bidra til at boligbyggingen styres mer planmessig. I tillegg vil man kunne styre boligbygging i forhold til de konkrete boligbehov kommunen har. Kommunen har en rekke virkemidler som kan anvendes i et spleiselag mellom kommunen og det private. Det er tilgang på regulerte tomter utbygd eller ikke. Det er at kommunen kan bygge utleieboliger eller boliger som selges til selvkost. At kommunen kan leie ut gjennomgangsboliger gjerne i samarbeid med Sortland boligstiftelse. Side 7 av 34

9 At kommunen tar opp startlån og definerer spesifikt hva og hvem som kan få slik finansiering, dette i samfinansiering med bank. Kort sagt at kommunen er og fungerer som en premissleverandør og service institusjon. Det kan være at kommunen ikke bør drive subsidiert utleie av boliger til andre enn de som har et sosialt behov, da dette kan ødelegge en utbygging av utleieboliger. En må i så fall avgjøre hva sosialt behov er. Det er å forvente flere økonomiske vanskeligstilte som funksjon av tøffere krav fra finanstilsynet og banker når det gjelder egenkapital. Eller er dette bare en fordeling og annen form for risikospredning. Økonomiske virkemidler Først litt om risikobegrepet. I økonomisk teori betyr risiko og usikkerhet vanligvis ikke helt det samme. De aller fleste norske husholdninger eier sine egne boliger og boligen utgjør en stor del av folks formue. Bolig er en investering som er beheftet med en viss prisrisiko, men er dette problematisk for en husholdning som selv bor i boligen? Gjør risikoen for prisfall at boligeiere vegrer seg for å ta finansiell risiko? Sparing kan defineres som ikke konsumert inntekt, eller som endring i formue over tid. En form for sparing er med andre ord en økning av verdi over tid. Side 8 av 34

10 Husholdningers spareporteføljer har betydning for hvordan renteendringer påvirker sparing, ved at forskjellige elementer av formuen blir påvirket av renten på forskjellige måter. Med andre ord: Når renten er lav vil for eksempel boliger og aksjer vanligvis øke i pris og dermed bli mer attraktive, mens bankinnskudd får lavere avkastning. En svært viktig egenskap ved selveierboligen er at den kanskje ikke er anskaffet med tanke på avkastning eller senere salg, men for å gi husly. Verdiendringer på boligformuen får konsekvenser for framtidig konsum bare dersom boligen realiseres gjennom salg eller belåning. Boligen må kun betraktes som tilnærmet risikofri ved at den byttes, arves, eller blir betraktet som kjøp av framtidige boligtjenester til en kjent forhåndspris. Side 9 av 34

11 4 Bakgrunn for Sortland kommune sin boligpolitikk: FOLKETALL OG FOLKETALLSFRAMSKRIVNINGER Folketallsutvikling ulike aldersgrupper Prognose januar Side 10 av 34

12 FOLKETALLSUTVIKLING OG BOSETTINGSSTRUKTUR Folketallsutviklinga, befolknings- og bosettingsstrukturen er i de fleste sammenhenger sentral for kommunene. Utviklinga her vil være avgjørende for kommunen og kommunens befolkning på en rekke områder i framtida; nærings- og levekårsutvikling, kommunens muligheter til å gi lovpålagt og forventet tilbud av tjenester osv. Side 11 av 34

13 Tabellen viser: Folketallsutvikling i sentrum av Sortland kommune kontra den perifere delen av kommunen fra 1980 og framover. (År ) Endring Kommunen Sentrum Øvrige kommunen Trekk ved folketallsutviklinga på tallet viser Stabilt folketall og med god øking de siste årene. Folketallet pr var Nedgang i aldersgruppen 0-5 år med 80 personer Nedgang i aldersgruppen 6-12år med 67personer. Nedgang i aldersgruppen med 50 personer Nedgang i aldersgruppen 67-79år med 9 personer Øking i aldersgruppen år med 691 personer. Øking i aldersgruppa over 80år med 33 personer Sortland kommune har hatt netto utflytting til øvrige deler av landet. Tilflyttinga fra utlandet bidrar mye til folketallsøkinga. Tabellen nedenfor viser nettoinnvandringen i Sortland fra 1999 og tom Tabell: SSB Årstall Antall Folketallsprognosene fram mot 2030 viser iflg. SSB Øking fra 883personer (lavt alternativ) til personer basert på høyt vekstalternativ. Det er en alternativforskjell på 1803 personer. Sortland har tidligere perioder ligget opp mot høyt alternativ. Det forventes ingen øking i folketallet uten positiv netto innvandring. Folketallet som er over 67 år øker med mellom personer i kommunen, når en følger lavt og høyt alternativ. Med lav og høy vekst vil antall personer i yrkesaktiv alder øke moderat. I alderen mellom 20-66år vil økningen bli mellom Det store spriket er med på å beskrive usikkerhetskoeffisienten SSB opererer med. Uten netto innvandring er det å anta at yrkesaktiv befolkning vil synke en del i Sortland kommune, siden det er befolkningen mellom som øker mest innen den arbeidsføre delen. I intervallet fra lav til høy vekst vil barne- og ungdomsgruppa være omtrent like stor som nå i 2030 og dette er forbundet med store usikkerheter, men dersom kommunen ikke får netto innvandring vil antallet personer i alderen 0 19 år kunne synke med mellom 150 og 200 personer. I lavt alternativ vil Sortland kommune ha 163 personer færre personer i denne gruppen enn i dag. Med høyt alternativ vil kommunen få et barne og ungdomskull som er 671 personer fler enn i dag. Side 12 av 34

14 BOLIGMASSE OG BEFOLKNING: Basert på SSB`s befolkningsframskrivinger fram mot 2030 vil antall innbyggere i kommunen øke betydelig i aldersgruppene over 60 år. Videre vil kommunen være avhengig av tilflytting fra utlandet for å opprettholde folketallet under 60 år. Hoveddelen av endringer i bosettingsstrukturen innebærer stadig flere innbyggere i byområdet. Samtidig som folketallet synker i deler av kommunen kan det være vanskelig å finne bolig i de samme områdene. Basert på folketallsprognosene (og erfaringer fra landet som helhet) vil det i første rekke være arbeidsinnvandring som preger tilflyttinga, og da gjerne av personer som ikke ønsker å eie, eller har muligheter til å eie, i alle fall i en tidlig fase etter tilflyttinga. Særlig utenfor byområdet eller sentrumsområdet benyttes trolig mange boliger som fritidsbolig. Videre bygges nesten ikke eneboliger med utleie del i disse områdene. I byområdet er det de siste år bygd mange leiligheter. De leilighetene som er bygd kan neppe karakteriseres som sosial boligbygging. Disse kjøpes ofte av voksne veletablerte på boligmarkedet som ønsker å selge sine eneboliger for å flytte inn i en mer lettstelt leilighet. De frigjorte boligene i denne sammenheng spesielt i sentrum har ofte en høy prisklasse og kommer ikke de men lav inntekt til gode. I det siste ser vi at også leiligheter i større gårder har blitt for dyre, selv når man selger sin enebolig. Økningen i aldersgruppen over 60 år tilsier at behovet for tilrettelagte boliger og utbedringer/ tilpasninger i eksisterende boligmasse for å ivareta bevegelseshemmede m.v vil øke de kommende år. Disse forholdene vil ha betydning for etterspørselen av boliger, både m.h.t. type / boform og eie- eller leie av bolig.kommunens ansvar og oppgaver m.h.t. boligforsyning og bistand til bolig, herunder boligpolitiske tiltak, bør ta utgangspunkt i bl.a. foranstående. KOMMUNENS OG SORTLAND BOLIGSTIFTELSE SIN BOLIGMASSE Boliger som tildeles av pleie og omsorgstjenesten Boliger Sortland Sortland Boligstiftelse kommune Eldre (Lamarktunet) Psykisk utviklingshemmede 25 Psykiatri 6 (Røde kors) Totalt Det er knyttet ulikt omfang av pleie og omsorgstjenester til beboerne i boligene. For noen boliger er pleie og omsorgstjenester tilgjengelige hele døgnet, for andre boliger er det ikke mulig med et slikt omfang av tjenester. I alle boliger tildeles det pleie og omsorgstjenester etter søkers/ beboers behov. Institusjonsplasser: Kommunen drifter og fordeler pr : 98 institusjonsplasser Tabellen viser at det finnes 85 sykehjemsplasser i Sortland i Dette med en befolkning på 438 for klassen 80 år og oppover. Dette gir en dekningsgrad på 19 %. Holder man fast på dekningsgraden vil dette medføre 130 plasser i Side 13 av 34

15 Alder År Sykehjems Antall andel plasser eldre >80 år ,19 >80år ,19 Differanse omsorgsboliger ble omgjort fra omsorgsboliger til institusjon i løpet av Disse er dermed ikke med i denne oversikten. Boligmassens og beboernes tilstand: Vedlikeholdet av Sortland Boligstiftelse sine boliger er bra. Det ble overtatt et stort etterslep, men i løpet av 20 år har det blitt tatt igjen dette og standarden er bra. Husleien i Sortland Boligstiftelse sine boliger har til nå kun vært justert i hht SSB sin konsumprisindeks. Det vil si at husleien i gjennomsnitt har øket med ca 2-4 % pr år de siste 8-10 årene. Husleien har dekket nødvendig drift og vedlikehold av boligene. Husleien i stiftelsens gjennomgangsboliger ligger anslagsvis ca % under prisnivået i private utleieboliger. Derfor har husleien i utleieboligene til vanskeligstilte blitt omdefinert såkalt gjengs leie. Gjengs leie betyr gjennomsnittsleie, ikke markedsleie. Gjengs leie er et gjennomsnitt av leien i alle løpende leieforhold som gjelder lignende husrom på lignende vilkår. Man skal altså finne frem til et leiesnitt ut fra både nye leieavtaler og eldre leieavtaler i området. Sammenligningsgrunnlag er husrom med tilsvarende alder, størrelse, standard og beliggenhet, samt lignende avtalevilkår. Det føles riktigere å dekke prisen med økt inntekt og bevilgninger fra sosialbudsjettet enn å subsidiere flatt til alle brukere/leietakere hos stiftelsen. Det har ikke vært økning i husleierestansene siste år i Sortland Boligstiftelse. Gjennom tett og godt samarbeid mellom Sortland kommune og Sortland Boligstiftelse (i tillegg til NAV og Namsmannen) har vi lykkes med å redusere antall begjæringer og utkastelser vesentlig de senere år. Vi ser at det i de siste tre årene ( ) ikke har blitt gjennomført noen utkastelser av leietakere hos Sortland Boligstiftelse. For en del av leietakerne kan det være hensiktsmessig at strømutgifter inngår i husleia. 5 Den boligsosiale delen av planen: Boligens betydning som velferdsgode En lønnsomhet, en velferd, eller et verdigrunnlag i et samfunn styres av en rekke uhåndgripelige drivkrefter. Boligens betydning er et verdigrunnlag som er viktig for velferdsbegrepet i samfunnet vårt. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og i de sosiale relasjoner. Bolig er et av fundamentene i norsk velferdspolitikk, men det er dermed ikke sagt at det å eie er en rettighet. Boligpolitikken i Norge sine visjoner er alle skal kunne bo trygt og godt. Boligsosialt arbeid har stått sentralt i flere statlige satsinger de siste årene. Bolig er det fjerde element i bekjempelsen av fattigdom. De andre tre er arbeid, helse og utdanning. Status og utfordringer når det gjelder vanskeligstilte på boligmarkedet Side 14 av 34

16 Utviklingene i velferdsstatens tjenestetilbud tydeliggjør mer og mer boligpolitikken. Hjemmet og nærmiljøet vil fortsatt bli viktig som arena for offentlig omsorg for mange ulike brukergrupper. Helsefremmende tiltak, forebygging og rehabilitering vektlegges mer og mer. Myndighetene er opptatt av begrepet nevroteknologi for å kunne holde mennesker lengst mulig i egen bolig og i jobb. Dette er en form for tilretteleggingsteknologi. Det boligsosiale arbeidet må følge denne utviklingen. Behovet for sosiale boliger vil øke som en konsekvens av samhandlingsreformen. Behovet vil også øke i takt med befolkningsøkningen som kommer. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra å skaffe og tildele boliger, til tjenester for å mestre sin bo og livssituasjon. Alt fra tildeling av sosial støtte og tilskudd, til ombygging og tilrettelegging, samt nybygging av kommunale utleieboliger. Det må også arbeides med utfordringer relatert til nærmiljøet rundt slike boliger. At dette er en del av en differensiert boligbygging. Status og utfordringer når det gjelder vanskeligstilte på boligmarkedet Utviklingene i velferdsstatens tjenestetilbud tydeliggjør mer og mer boligpolitikken. Hjemmet og nærmiljøet vil fortsatt bli viktig som arena for offentlig omsorg for mange ulike brukergrupper. Jf det avd for psykisk helse trenger i kommunen, er det frittliggende små boenheter som ligger geografisk utover i kommunen for statusen i dag. Avdelingen arbeider allerede etter de prinsipper som kunngjøringen beskriver. Målgrupper for den boligsosiale delen av planen: Boligmarkedet fungerer tilfredstillende for mange. I de siste år kan antall vanskeligstilte ut fra en rekke kategorier og årsaker ha økt. Vi kan identifisere risikogrupper, men ikke på individnivå. Personer med rusavhengighet, psykiske lidelser, ulike funksjonshemmede, arbeidsinnvandrere, og flyktninger, samt økonomiske vanskeligstilte, har i mange tilfeller behov for bistand på mange og forskjellige områder for å kunne skaffe seg egen bolig. Staten setter sentrale mål og trekker opp hovedretningslinjene i boligpolitikken. Staten fastsetter lover og rammebetingelser. Den tilbyr finansierings og støtteordninger gjennom blant annet Husbanken som er en vesentlig aktør. Videre så stimulerer staten til forskning og informasjon. Kommunen legger til rette for lokale løsninger. Kommunens tjenesteproduksjon er det viktigste. Behov for bolig følges ofte av behov for tjenester for de mest vanskeligstilte. Ofte vil sentraliserte tjenester og boløsninger finne sted for å danne mest mulige kostnadseffektive og gode faglige miljøer på vegne av bruker og beboer. I tillegg skal kommunen legge til rette for bygging av nye boliger og nye boligområder, herunder fortettingsspørsmål i etablerte boligområder. De private aktørene, herunder boligbyggerlag og samvirker står ofte for prosjektering og oppføring av nye boliger. De forvalter, vedlikeholder og utbedrer store deler av boligmassen Hvem er boligsøkeren Vanskeligstilte på boligmarkedet Det finnes ingen klar definisjon på vanskeligstilte på boligmarkedet. I NOU 2011:15 ble følgende definisjon benyttet: Side 15 av 34

17 «Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.» En tilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor godt og trygt. Å bo godt innebærer at boligen er tilpasset husholdningens behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdningen har en stabil og forutsigbar tilknytningsforhold til boligen, og at husstanden har tilgang til egen fast bolig og ikke står i fare for å miste boligen. Personer og husstander som er uten bolig er å regne som bostedsløs. Begrepet bostedsløs ble i NIBRs bostedsløshetskartlegging i 2013 (NIBR rapport 2013:5) definert som følgende: «Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt.» Boligsøkeren i Sortland Det finnes ikke noe oversikt over boligsøkeren i Sortland eller grunner for at disse bor i boligstiftelsens enheter. Generelt kan man si at noen bor i gjennomgangsenhetene grunnet rus/psykiatri, at de har forhold med NAV økonomisk sosialhjelp etc. I Sortland er det få eller ingen som kan karakteriseres som bostedsløse. Boligstiftelsen forvalter utleie av boligenheter og forvalter ikke tjenester. Derfor blir det vanskelig å si noe nærmere om hvorfor folk har valgt å bo i stiftelsens enheter. Nye prosjekter I 2013 fullførte vi byggingen av 4 omsorgsboliger i Kong Øysteinsvei 23. Disse fire omsorgsboligene erstattet de to leilighetene som ble totalskadd i brann i Byggingen gikk etter planen, både kvalitetsmessig og økonomisk. Sortland Boligstiftelse inngikk i 2012 kontrakt med Blink Hus Nordteam AS med levering av åtte nye leiligheter (to 4-mannsboliger) i Lamarka. Begge byggene ble ferdigstilt i Sortland Boligstiftelse skal øke antall utleieboliger og vi er i ferd med å omregulere to eiendommer (Skogveien 9/11 og Sigerfjordveien 268/270) for å kunne føre opp flere leiligheter. Omregulering kan være en tidkrevende prosess, men vi håper dette er på plass i løpet av første halvår I 2014 kjøpes det også en god del brukte enheter fortrinnsvis i sentrum i Sortland. Boligstiftelsen arbeider også med flere andre fortettingsprosjekter der vi forsøker å utnytte egne tomter bedre. Noen leietakere blir tilbudt prosjektet leie til eie. Her prøver man å finne brukte boliger som er tilpasset kandidatfamiliens økonomi og som kan kjøpes på sikt. Sortland Boligstiftelse vedtok i 2013 å innføre «gjengs leie» i de fleste av våre gjennomgangsboliger. Vi ønsket å oppnå følgende med vedtaket: Større inntekter slik at vi kan være i stand til å realisere flere boliger Initiere at private utbyggere satser mer på utleieboliger Bidra til økt servicenivå for våre kunder Side 16 av 34

18 Å utvikle nye prosjekter slik at det blir flere utleieboliger er derfor svært viktig for Sortland Boligstiftelse. Prosedyre og tildeling Tildeling av boliger (eksklusive omsorgsboliger) I Sortland boligstiftelsen (SOBOS) sin boligportefølje er det nå ( ) totalt 306 boenheter som SOBOS eier selv eller som det foreligger forretningsføreravtale med. Av de 306 boenhetene er 110 vanlige gjennomgangsboliger. De øvrige 196 boenhetene er enten omsorgsboliger og/eller borettslagsboliger. I tillegg kommer omsorgsboliger på Troneshaugen i Sigerfjord som er en egen stiftelse. Boliger som tildeles av boligsosialt team Sortland Boligstiftelse hadde ved årsskiftet 110 gjennomgangsboliger der de aller fleste har en tidsbegrenset leiekontrakt på 5 år. Pr august 2014 er det kjøpt inn 11 boliger til, brukt eller nye, som skal nyttes som gjennomgangsboliger. De fleste velger å bo i boligene så lenge som mulig og søker om fornyelse av leiekontrakten når leieperioden utløper. Årsaken(e) kan være flere, men det antas at hovedårsaken er at leieprisen i stiftelsens boliger er lavere enn i det private markedet, samt at det kan være svært vanskelig å få tak i ledige bolig. Lav motivasjon ut fra disse forhold, og i tillegg, økte økonomiske krav, gjør vanskelig å komme inn i markedet. I all hovedsak bor det flyktninger og vanskeligstilte (pga rus, psykiatri, økonomi osv) i alle gjennomgangsboligene til stiftelsen. Boligsosialt team bestående av representanter fra Sortland Boligstiftelse, NAV, økonomisk sosialhjelp, flyktningkontoret, Sortland kommune ved Rus/Psykiatritjenesten, personal, helse, barnevern, omsorg og disponerer og tildeler følgende boliger: Boliger (boligene eies av Sortland Boligstiftelse ) SBS Flyktningeboliger 38 Sosialt vanskeligstilt 68 Kommunalt ansatte 0 Turnusleger/ turnusfysioterapeuter 1 Totalt 110 Det har vist seg vanskelig å utnytte kapasiteten i distriktene spesielt i forhold til den eldre brukergruppen med bistandsbehov, mens det er stor pågang etter boliger i sentrum av Sortland. Sortland boligstiftelse opplyser at i 2014 vil boligmassen øke med minimum 10 enheter, samt at det planlegges enda flere. I 2013 fikk SOBOS 86 søknader om bolig, noe som er en nedgang på ca 20 % fra foregående år. Det har vært en nedgang i antall søkere på over 30 % fra Det ble i alt foretatt tildelinger av 19 ledige boliger. Noen fikk flere tilbud om bolig (før de endelig takket ja eller nei). SOBOS har en del søkere Side 17 av 34

19 fra andre kommuner, men dersom søkere ellers stiller likt mht boligbehov, så prioriterer vi beboere i egen kommune. Antall søknader: År Antall Gjennomsnittsalderen på søkerne var 36 år (39 år i 2012). Antall oppsigelser: År Antall Som vi ser av tabellen har antall oppsigelser vært noenlunde stabilt de 3 siste årene. For disse årene er det korrigert for flyktningeboliger slik at sammenligningen med årene fra 2010 og tidligere ikke blir helt korrekt. Pr var det bosatt flyktninger i 37 av våre totalt 110 gjennomgangsboliger, en belegningsgrad på ca 34 %. 10 personer fikk tildelt bolig etter ønske fra NAV. For 2012 var det tilsvarende tallet 18. For øvrig er det verdt å merke seg at 32 av de 86 søkere (37 %) fikk tilbud om bolig. Antall oppsigelser har vært stabilt de siste tre år. Årsaken(e) til dette kan være sammensatt. Tidligere har vi opplevd at antall oppsigelser har sunket, men dette har nå stabilisert seg. Alle boligene tildeles på møter der personalsjef, NAV sin flyktningkoordinator og NAV sosial er innkalt. Etter ønske fra omsorg og rusavdeling, så innkalles også disse på tildelingsmøtene. I 2013 ble det sendt 11 begjæringer om utkastelse til Namsmannen. To av begjæringene medførte utkastelse. De tilsvarende tallene for 2012 var 13 begjæringer og ingen utkastelser. De siste årene har det blitt sendt færre og færre begjæringer de senere årene. Antall utkastelser har heldigvis også blitt minimert selv om det ble gjennomført to utkastelser i SOBOS har rutiner for hurtig purring og begjæringer når husleien ikke betales på forfall. På denne måten forhindrer vi at det oppstår store husleierestanser, noe som er positivt både når leieboer selv skal betale skyldig husleie og i de tilfellene NAV går inn og dekker gjelda. Sortland Boligstiftelse samarbeider godt med både Namsmannen, kommunen og NAV for å hindre utkastelser. Tildelingsrutiner Når det mottas en oppsigelse eller når det utstedes en oppsigelse og at det blir satt en utflytterdato kalles det inn til tildelingsmøter. Boligstiftelsen sender innkalling til: NAV økonomisk sosialhjelp NAV flyktning kontoret Sortland kommune personalavdeling Sortland kommune avdeling for psykisk helse Sortland kommune rus Side 18 av 34

20 Sortland kommune helse/barnevern Sortland kommune omsorg I møtet som avholdes ca 1 gang pr måned gjennomgås de forskjellige virkeområdenes ønsker. Disse rangeres og settes opp mot behovene til de øvrige søkere. Man ser på ev. vedlegg til søknader (legeerklæringer, meldinger fra helsesøster mm) og møtet utviser skjønn m.h.t hvem som har størst behov for den ledige boligen. Møtet setter også opp en prioriteringsliste, dersom det er mange søkere med stort behov. Det ses på beliggenhet, størrelse i forhold til søkers familie, familiens økonomi i forhold til husleie, bomiljø og fysiske begrensninger mv. Tildelingsmøtet innstiller og Sortland Boligstiftelse avgjør i siste instans. Det er sjelden det oppstår disens i disse sakene. Boligstiftelsen sender ut tildelingsprotokoll til alle overnevnte om hvem som har fått tildelt hvilken bolig. Det sendes ut tildelingsbrev med 1 ukers svarfrist. Vedkommende får mulighet til å se boligen før svarfristen går ut. Når tilbudet er akseptert sendes det ut leiekontrakt, husregler og faktura for 1 husleie. Innflytterdato og innflytterbefaring avtales. Dersom tilbudet avvises eller at det ikke kommer inn svar på tilbudet, tilbys neste kandidat på prioriteringslista 6. Sortland kommunes boligpolitiske ansvar: Kommunen legger til rette for lokale løsninger. Kommunen skal legge til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområder. Dette i samarbeid med utbyggere, banker, husbanken og andre aktører Kommunen bør påvirke boligutviklingen slik at det etableres boliger og bomiljøer som er tilpasset unge i etableringsfasen. I tillegg skal kommunen komme med gode forebyggende tiltak for vanskeligstilte. Slik at det utvikles en strategi for at boligens sentrale rolle blir i henhold til velferdsutviklingen og at de kan nyttiggjøre seg andre velferdsgoder som helse, utdanning og arbeid. Kommunal boligpolitikk fremstår som fragmentert og lite koordinert. Boligpolitiske virkemidler sees i liten grad i sammenheng med utbyggingspolitiske tiltak og boligsosiale tiltak iverksettes uavhengig av hverandre Kommunene legger i liten grad selv premissene for utforming av boligpolitikken. De fleste kommuner har redusert sitt direkte engasjement i boligforsyningen til et minimum Den kommunale boligpolitikken utøves ikke innenfor et relativt enhetlig offentlig forvaltningsapparat. I de fleste kommuner finnes det heller ikke noen samlet ledelse av boligpolitikken NIBR rapport (2002:5) Kommunal boligpolitikk, fragmentert og reaktiv Side 19 av 34

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Boligplan Berlevåg kommune

Boligplan Berlevåg kommune Boligplan Berlevåg kommune Oppdragsgiver: Rådmann Plan- og utviklingsavdelingen 2013-2016 2012 Boligplan Berlevåg kommune Innhold Boligplan Berlevåg kommune... 2 Bakgrunn... 3 Mål... 3 Mandat... 3 Overordnede

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Bolig for velferd «En særlig innsats for vanskeligstilte barnefamilier.» www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik 31.10.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Bolig sosial handlingsplan

Bolig sosial handlingsplan Bolig sosial handlingsplan Driftskomiteen 15.02.12 - Bolig sosial handlingsplan - Lars Kverkild 1 Målgrupper Personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig

Detaljer