Planprogram KU. Reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark. Juni Levanger kommune, Plan- og Utviklingskomiteen, i møte

Transkript

1 Reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Planprogram KU Juni 2008 Levanger kommune, Plan- og Utviklingskomiteen, i møte RG-PROSJEKT AS E-post: firmapost@rg-prosjekt.no Organisasjonsnr.: Dato

2 PLANPROGRAM Tittel: Levanger Næringsselskap AS Konsekvensutredning Reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Planprogram Forfatter(e): Øyvind Nybakken, Finn-Åge Søråsen, Håvar Brøndbo, Bjørn Risholt Prosjektansvarlig RG: Øyvind Nybakken Oppdragsgiver: Levanger Næringsselskap AS Sammendrag: RG-PROSJEKT AS E-post: Organisasjonsnr.: Rapport nr: 1 Dato: Ant. sider: 23 + vedlegg Prosjekt nr. RG: L07060 Det er stor knapphet på næringsareal, spesielt sør i Innherredsregionen. Levanger Næringsselskap AS vil med dette starte prosessen med å fremme forslag til reguleringsplan for Vassmarka, Åsen. Området ligger rett nord for Åsen sentrum i Levanger kommune, langs med E6. Formålet er å legge til rette for et næringsområde med tilhørende infrastruktur, samt et mindre boligområde som grenser opp i mot sørenden av næringsarealet. Planområdet på ca 540 daa har et samlet nærings-/ industriareal planlagt til ca 400 daa., inklusiv areal (115 daa) som er satt av til industriformål i kommunedelplanen for Åsen/ Åsenfjord, vedtatt av Levanger kommunestyre (jfr. også kommuneplanens arealplan fra år 2000). Levanger kommune vil være ansvarlig myndighet under den videre planbehandlingen. Opplegget for planarbeidet er tilpasset de nye bestemmelsene om konsekvensutredning for arealplaner, som trådte i kraft 1. april Hensikten med det foreliggende forslaget til planprogram er i første fase å avklare premisser for planarbeidet og kravene til konsekvensutredning, som vil ha fokus på 3 hovedtema: 1 Miljø 2 Naturressurser 3 Samfunn Stikkord: Reguleringsplan, Konsekvensutredning, Planprogram. Referanse: Nybakken Ø, 2008: Levanger Næringsselskap AS, Åsen Næringspark, Planprogram KU Reguleringsplan Kvalitetskontroll: Prosjektansvarlig Øyvind Nybakken (sign.) Kongens gt. 27, 7713 STEINKJER Telefon: Telefax: Bank: Okkenhaugv. 4, 7601 LEVANGER Telefon: Telefax: Bank Sidemannskontroll Finn-Åge Søråsen (sign.) Neptunveien 6, 7650 Verdal Telefon: Telefax: Bank:

3 Side 3 av 23 INNHOLD 1 INNLEDNING Bakgrunn Formål Forslagstiller / Tiltakshaver PLANPROGRAM I TRÅD MED FORSKRIFT OM KU Krav om melding og konsekvensutredning Hensikt og krav til plan- eller utredningsprogram Saksbehandling Planprosessen og fremdriftsplan INFORMASJON OG MEDVIRKNING Kunngjøring og høring Informasjonsmøter og kontakt med sektormyndigheter Arbeidsgruppe PLANOMRÅDE EKSISTERENDE PLANER Avgrensing av planområdet Eksisterende arealplaner BEHOV FOR INDUSTRI- OG NÆRINGSAREAL Status ledig næringsareal Rammebetingelser for utvikling av næringslivet regionen Hvorfor legges Vassmarka fram som et mulig nytt industriområde? BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Tomtens beskaffenhet Areal Grunnforhold Landskap, flora og fauna Områdets lokalisering Avstand Forurensning Reindriftsnæring Infrastruktur Atkomst for gods og personell Teknisk infrastruktur Planstatus Planstatus i kommune(del)plan Foreliggende reguleringsforhold på detaljnivå Nabo (Næring) Nabo (øvrige formål) Særinteresser... 19

4 Side 4 av 23 7 FOKUS PÅ BÆREKRAFTIG UTVIKLING, MILJØ OG KLIMA Bærekraftig utvikling Miljø og klima Nyskaping og utvikling FORSLAG TIL PLANPROGRAM Generelt Reguleringsplan og konsekvensutredning Planprogram: Utredningstema og problemstillinger i KU VEDLEGG... 23

5 Side 5 av 23 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Levanger kommune ønsker med dette å utarbeide reguleringsplan for etablering av industriområde i Vassmarka, Åsen. Det er videre planer om fortetting/utvidelse i eksisterende boligareal sør i planområdet. Dette vil også bli vurdert gjennom planarbeidene. Etter nærmere vurderinger er det valgt å begrense planområdet til kun å gjelde de arealene som er satt av til industriformål i kommunedelplanen for Åsen/Åsenfjord, vedtatt av Levanger kommunestyre i tillegg til en del omkringliggende arealer. Dette gjelder i første rekke arealer øst for Nordlandsbanen, en eiendom som grenser opp i mot sørenden av næringsarealet mellom E6 og jernbanen, samt noe areal nord i planområdet. Planavgrensning er vist i kap. 4. Eventuelle øvrige utvidelse av industriområdet vil bli behandlet gjennom arbeidene med revisjon av kommuneplanen 1.2 Formål Det er stor knapphet på næringsareal, spesielt sør i Innherredsregionen. Det er derfor en viktig prioritert oppgave å tilrettelegge nye næringsarealer for å dekke kommunens og markedets behov. Formålet er derfor å legge til rette for et næringsområde i Vassmarka med tilhørende infrastruktur samt et mindre område for boligformål i tilknytning til eksisterende bolig(er). Planområdet er ca 540 daa, men samlet nærings-/industriareal er planlagt til ca 400 daa. Området ligger rett nord for Åsen sentrum i Levanger kommune, langs E6 og jernbane.

6 Side 6 av 23 Opplegget for planarbeidet er tilpasset de nye bestemmelsene om konsekvensutredning for arealplaner, som trådte i kraft 1. april Det foreliggende forslaget til planprogram er første fase i dette arbeidet, hvor hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen. Hensikten med planprogrammet er å avklare premisser og vilkår for planarbeidet og kravene til konsekvensutredning. Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn, og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. 1.3 Forslagstiller / Tiltakshaver Levanger Næringsselskap AS vil med dette starte prosessen med å fremme forslag til reguleringsplan for Vassmarka, Åsen. Levanger kommune vil være ansvarlig myndighet under den videre planbehandlingen. 2 PLANPROGRAM I TRÅD MED FORSKRIFT OM KU 2.1 Krav om melding og konsekvensutredning Stortinget vedtok ny forskrift om konsekvensutredninger. Forskriften trådde i kraft , fra samme dag ble forskrift av opphevet. Vedtatte endringer i lov og forskrift impliserer at KU - prosessen integreres i den ordinære planprosessen for tiltak som avgjøres gjennom plan- og bygningsloven(pbl). I PBL kap. VII-a, 33-1 er virkeområde og formål definert; Bestemmelsene gjelder for planer etter plan- og bygningsloven som angitt i 16-2, og nærmere bestemte planer og tiltak etter annet lovverk som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. I PBL 16-2 Krav om konsekvensutredning for planer med vesentlige virkninger, heter det: For fylkesplaner og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging, samt for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, gjelder bestemmelsene om konsekvensutredning i kapittel VII-a i tillegg til saksbehandlingsbestemmelsene i 19-4, 20-5, og I forskriften 2 1 ste ledd bokstav d er det satt krav om KU i samband med utarbeiding av reguleringsplaner for tiltak nevnt i forskriftens vedlegg I; Vedlegg I slår fast at industri, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlig bygg og bygg till allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2 alltid skal konsekvensutredes. Forenklet kan man si at bruksareal omfatter a) arealet innenfor bygningens omsluttede vegger samt b) andel av fellesareal som tilhører bygningen men som ligger utenfor bygningens omsluttende vegger. Foreslått avgrensning for Vassmarka industriområde (planområdet) har et samlet areal på ca 540 daa. Min. og maks bebygd areal BYA ligger eksempelvis for ØRIN industriområde på %. 10 % BYA for Vassmarka representerer m 2.

7 Side 7 av 23 En kommende reguleringsplan Vassmarka tar ikke opp regulering av konkrete tiltak innen næring og industri, men faller bl.a. inn under 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4: Følgende planer og tiltak skal behandles etter forskriften kapittel III dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, jfr kriteriene i 4: 1 Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven dersom planen omfatter eller fastsetter rammer for senere vedtak om følgende tiltak eller virksomheter: a) nærings-, lager- og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål, med et bruksareal på mer enn m 2 Det vurderes at planen kan komme inn under følgende kriterier i 4; er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder (pkt b) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder.(pkt f) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning eller støy, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann og sedimenter, eller medfører risiko for alvorlige ulykker, stråling og ras- og flomsituasjoner(pkt g) De nye forskriftene innebærer at planprogram skal tas i bruk som virkemiddel for tidlig avklaring av rammer og premisser i planarbeidet. Ettersom konsekvensutredningen, både som prosess og med hensyn til krav om dokumentasjon, vil bli en integrert del i planprosessen, vil utredning av konsekvenser av planforslaget være en del av det samlede plandokumentet som følger selve planforslaget til offentlig ettersyn og behandling. Reguleringsplan som viser områder for utbyggingsformål, jfr. pbl 20-4, skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet må derfor utformes på en slik måte at det i etterkant kan bli tatt stilling til om planforslaget med konsekvensutredning er utformet i tråd med det vedtatte planprogrammet. Alle reguleringsplaner som omfatter tiltak som gir vesentlige konsekvenser for miljø, kulturminner, kulturmiljø, naturressurser eller samfunn, skal konsekvensvurderes og behandles av regionale myndigheter. For planer som ikke er i samsvar med kommuneplanen sendes varsel om planlegging og planforslag til regionale myndigheter (RM) for behandling. Varsel om planlegging ble annonsert/ sendt Hensikt og krav til plan- eller utredningsprogram Forskrift om konsekvensutredninger 5 har bestemmelser om at forslagstiller av plan som faller inn under forskriften (jf. forskriftens 2 bokstav d og 3, 1a), tidligst mulig under forberedelsen av planen, skal utarbeide et forslag til planprogram. Plan- eller utredningsprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Ved utforming av forslag til program skal det tas hensyn til

8 Side 8 av 23 relevante rammer og krav til innhold og utforming av planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Forslag til plan- eller utredningsprogram skal beskrive opplegg for informasjon og medvirkning spesielt i forhold til aktuelle sektormyndigheter samt grupper og interesser som antas å bli særlig berørt. Hensikten med planprogrammet er å definere omfanget av det aktuelle planarbeidet, og å sikre at alle aktuelle tiltak med relevans for planarbeidet tas med. Som en del av reguleringsplanen skal det i konsekvensutredningen beskrives og redegjøres for virkninger av planen på miljøet, naturressurser og samfunn. 2.3 Saksbehandling Forslag til plan- og utredningsprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen bør ikke være kortere enn 6 uker. For planer etter plan- og bygningsloven (forskriftens 2 bokstav d) skal høring og offentlig ettersyn av plan- og utredningsprogrammet normalt samordnes med oppstart eller kunngjøring av planarbeidet, jf PBL 27-1 nr 1 annet ledd, 20-5 første ledd og 19-4 første ledd. Varsling og kunngjøring av planoppstart vil skje samtidig med kunngjøring og høring av planprogram. Ansvarlig myndighet som er planmyndigheten etter plan- og bygningsloven, skal på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette, fastsette program for plan- og utredningsarbeidet. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Ved fastsetting kan planmyndigheten gi retningslinjer for planarbeidet, herunder krav om vurdering av relevante og realistiske alternativer som skal inngå i planarbeidet, jf 27-1, 20-1 og Levanger kommune er ansvarlig myndighet i denne saken. Programmet skal fastsettes innen rimelig tid, normalt senest innen 10 uker etter fristen for uttalelse til forslag til program. Fastsatt program skal stiles til forslagstiller eller søker og skal legges til grunn for videre arbeid med utforming av planforslag og konsekvensutredning. Kopi av fastsatt program skal sendes dem som har avgitt uttalelse til forslag til programmet. Merknader til planprogrammet for reguleringsplan Vassmarka må avgis innen fastsatt frist til ansvarlig myndighet som er Levanger kommune.

9 Side 9 av Planprosessen og fremdriftsplan Nedenfor oppsummeres prosessen med varsling med planprogram, selve planleggingen og vedtak. Varsling med planprogram krav til KU Prosess 1 Forhåndskonferanse Kommunen og tiltakshaver 2 Varsel og kunngjøring om regulering med forslag til planprogram 3 Høring av planprogram Allmennheten, interessenter og RM Høringsfrist 6 uker 4 Planprogram Vedtas av kommunens planutvalg Innhold / samarbeid med Regional myndighet(rm) Innhente informasjon, avklare KU og andre rammebetingelser. Avklare hvem som skal gjennomføre høringen av planprogrammet. Råd om hvem som skal varsles. Formål med reguleringen, god kartfesting, tidligere vedtatt arealbruk, vurdering av viktige følger for området, plandokumenter og vedtak som har betydning for saken. Forslag til gjennomføring av KU iht. forskrift. Skriftlig tilbakemelding fra RM. Innspill til omfang av KU og evt. konfliktområder. Kommunen ber evt. om møte dersom det er behov. Oppdateringer iht. innspill og avklaringer med RM og interessenter. Omfang av KU m/ temakart, beskrivelser og analyser er avklart. 5 Kunngjøring av planprogrammet Sendes RM og andre berørte. Planlegging Prosess 1 Planforslag med KU Tiltakshaver utarbeider planforslag 2 Planforslag 1.gangsvedtak i planutvalget 3 Offentlig ettersyn Minst 30 dager Innhold / samarbeid med Regional myndighet(rm) Forslag til plankart og reguleringsbestemmelser. Planbeskrivelse, evt. med KU. Kopi av varslingsannonse, adresseliste, innkomne merknader, evt. referat fra møter Planutvalget vedtar planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn, evt. med endringer. Kommunens vurderinger framgår av plansaken Ved mulig innsigelse skal RM snarest varsle kommunen og forhandlinger skal vurderes. Kommunen vurderer politisk deltakelse på et evt. forhandlingsmøte med RM Kommunen bearbeider planforslaget og legger det fram for 2. gangs behandling. Vedtak Prosess Innhold / samarbeid med Regional myndighet (RM) 1 Reguleringsplan Dersom vedtaket ikke har tatt hensyn til innsigelser må 2.gangs politisk kommunen be fylkesmannen om mekling behandling 2 Evt. mekling Forhandling om kompromiss 3 Reguleringsplan Dersom kommunestyrets vedtak gjøres i strid med evt. Vedtak i kommunestyret, evt. godkjenning i MD innsigelser, oversendes planen til MD for sluttbehandling. 4 Kunngjøring av planen Maks 3 uker etter vedtak Vedtak med rapportskjema sendes RM. Planen legges ut på kommunens nettsider samt kunngjøring i aviser.

10 Side 10 av 23 3 INFORMASJON OG MEDVIRKNING 3.1 Kunngjøring og høring Forslag til planprogram vil bli sendt ut på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og lagt ut til offentlig ettersyn. Det er foretatt kunngjøring av selve planarbeidet (januar 2008). I samsvar med anbefalingene i 6 i Forskrift om konsekvensutredninger vil det bli foretatt kunngjøring av planprogrammet for konsekvensutredningen. Kunngjøringen vil skje i 3 aviser (Levanger - Avisa, Trønder - Avisa og Adresseavisa) og på kommunens hjemmeside. Det vil bli fastsatt en rimelig frist på minst 6 uker for å komme med uttalelser til planprogrammet. Levanger kommune som ansvarlig myndighet og planmyndigheten etter plan- og bygningsloven, skal på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette, fastsette endelig program for planarbeidet. Det vil bli redegjort for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Programmet skal fastsettes innen rimelig tid, normalt senest innen 10 uker etter fristen for uttalelse til forslag til program. Kopi av fastsatt program skal sendes dem som har avgitt uttalelse til forslag til programmet. Reguleringsplan med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. 3.2 Informasjonsmøter og kontakt med sektormyndigheter Tidlig i planprosessen vil det bli tatt kontakt og eventuelt avholdt informasjonsmøter med sektormyndigheter som Reindriftsforvaltningen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Statens Vegvesen v/vegkontoret i Nord-Trøndelag og eventuelle andre. På disse møtene gis det en orientering om oppstart av selve planarbeidet og foreløpige forslag til arealbruk. I tillegg vil det bli holdt ett eller flere åpne møter hvor enkeltpersoner og organisasjoner kan komme med innspill under hele planprosessen. Forslag til reguleringsplan og tilhørende konsekvensutredning vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven og i forskrift om konsekvensutredninger.

11 Side 11 av Arbeidsgruppe Levanger Næringsselskap leder planarbeidet. I forbindelse med planarbeidet og konsekvensutredningen er det opprettet ei arbeidsgruppe med følgende representanter: Daglig leder Grete Ludvigsen, Levanger Næringsselskap AS, Næringssjef Levanger kommune Næringskonsulent John Helge Holmen, Levanger kommune Plansjef Johannes Bremer, Innherred Samkommune Siviling. Håvar Brøndbo, Siviling. Øyvind Nybakken, RG - prosjekt AS v/ Øyvind Nybakken er sekretariat for arbeidsgruppa. Håvar Brøndbo (RG - prosjekt) har ansvaret for selve reguleringsplanen. Arbeidsgruppa vil ha jevnlige møter etter behov under hele plan- og utredningsprosessen, og sikre at alle relevante forhold belyses. 4 PLANOMRÅDE EKSISTERENDE PLANER 4.1 Avgrensing av planområdet Figur: Planområde Vassmarka; Industri / Næring samt et mindre boligområde(se vedlegg) Planområdet vises innenfor det stiplede området, i dag hovedsak skog og utmark. En mindre del av planområdet lokalisert mellom E6 og jernbanen er i dag disponert til industriformål (jfr. kommunedelplan Åsen, 1991). Foreslått avgrensning omfatter også et større område sør/øst for jernbanen, til sammen ca 540 da.

12 Side 12 av 23 Mellom Hammervatnet i vest og planområdet går E6 nordover mot Skogn / Levanger sentrum og sørover mot Åsen (tettsted med god infrastruktur) og videre mot Stjørdal. Jernbanen (Trønderbanen / Nordlandsbanen) går midt gjennom planområdet. 4.2 Eksisterende arealplaner Kommunedelplan for Åsen (1991) Kommuneplanens arealdel vedtatt Kommuneplanens arealdel for Innherred Samkommune (Levanger og Verdal kommune) (pågående planarbeid) 5 BEHOV FOR INDUSTRI- OG NÆRINGSAREAL 5.1 Status ledig næringsareal Dokumenter - Strategisk næringsplan(2001) Horisont Årsrapport 2006 Næringsareal i kommunal eie Samlet oversikt for ledig areal ved utgangen av 2006 (Kilde: Levanger Næringsselskap AS) Sted Areal Merknad (daa) Moan 0 Siste tomt solgt i Moan er nå utsolgt. Gråmyra 0 Siste rest av arealene solgt i januar En videre utvidelse av Gråmyra er kun godkjent som industriområde under forutsetning av etablering av varmekraftverket på Fiborgtangen og fremføring av vannbåren energi. Heir (grunn privat eie) 21 Ledig for bygsling. Ytterligere 15 daa ledig medio 2008 Ytterøy 13 Vurderes utnyttet til fritidsbebyggelse, friluftsområde, båtplasser etc. Åsenfjord 11 Vurderes utnyttet til fritidsbebyggelse, friluftsområde, båtplasser etc. Rinnleiret I 18 Søkt omgjort til næring Landbruksareal Rinnleiret II. 45 Delvis bebygget. Ledig 30 daa. Rinnleiret RITEK as. (46) Kan fortettes Ledig areal 93 Sum ledig / bebygget 154 Privat / statlig eid Ca 20 Ledig næringsareal ved Hint / Røstad (forbeholdt høgskolerelatert virksomhet) og tidligere Frol vg. skole

13 Side 13 av 23 Innherredsregionen har spesielt for de siste 5-10 årene hatt en betydelig arealknapphet på ledige næringsarealer i regionen, spesielt sør i Innherredsregionen. 5.2 Rammebetingelser for utvikling av næringslivet regionen Levanger Næringsselskap AS skriver i sin årsrapport 2006 når det gjelder utvikling av nye næringsarealer..at man erfaringsmessig vet at næringsareal må ligge ferdig regulert og med infrastruktur på plass, om en skal være med i konkurransen om nyetableringer i regionen. Bedrifter etterspør en velutviklet infrastruktur, langsiktig forutsigbarhet og dynamikk samt kvalitet, estetikk og omdømme. Vassmarka industriområde / Åsen Næringspark vil kunne representere et slikt framtidig industriareal med strategisk beliggenhet av regional betydning. Ønsker vi å skape de arbeidsplassene og det økonomiske overskuddet som kan bidra til velferd i Levanger kommune og i vår region, så må vi ha fokus på; et velfungerende næringsliv med gode rammebetingelser, og en serviceinnstilt og effektiv offentlig sektor Et velfungerende næringsliv gir i seg selv attraktive rammer for videre næringsutvikling, og bidrar direkte til å nå målene om arbeid for alle. Å legge til rette riktig plasserte og egnede arealer for utvikling av næringslivet er en av flere gode rammebetingelser vi mener planområdet i Vassmarka representerer. 5.3 Hvorfor legges Vassmarka fram som et mulig nytt industriområde? Det er mange faktorer som ligger til grunn for at Vassmarka som industriområde legges fram: Videreutvikle Innherred som næringsregion Innherred, inkl. Stjørdal, fremstår med regional tyngde med ca innbyggere og ca arbeidsplasser. Fram til 2020 ventes dette i følge SSBs framskriving å øke med 2-3 %. Veksten avtar raskt fra sør til nord i regionen. Stor-Trondheim, med innbyggere og arbeidsplasser, vokser raskt. Grensen for aksept på bolig (dvs. pendling) har gradvis vokst seg utover fra Trondheim, og var for ca 2 år siden på Åsen. Åsen er allerede attraktiv for trondhjemmere når det gjelder boligkjøp. o Det er mangel på næringsarealer i sørdelen av regionen (Levanger kommune/ Innherred Samkommune) o Nærhet til Stjørdals- og Trondheimsregionen. Gunstig arealbruk, bruker ikke dyrket mark o Planområdet representerer stort sett skog og utmark o Landbruksdirektøren(Fylkesmannen) er positiv; planområdet som industriområde representerer store samfunnsinteresser - innstilt på at skogarealet tas inn i reguleringsplanen Vassmarka har en gunstig transportøkonomisk lokalisering o Nær jernbanen o Nær E6

14 Side 14 av 23 Nærhet til Skogn-terminalen v/ Norske Skog Skogn; Det er inngått samarbeid med North East Cargo Link som arbeider med logistikkløsninger i Sverige og Finland. Denne transportkorridoren med tilhørende transportløsninger har fått betegnelsen Midt-Link korridoren. Fordelene for næringslivet i regionen med Skogn-terminalen er bl.a.; Økt nærhet til markedene i Europa og verden for øvrig, reduserte totale transport- og distribusjonskostnader ved import / eksport (ca. 20 %) og større forutsigbarhet på varemottak og leveranser ved import / eksport. Totalt vil dette øke konkurranseevnen og verdiskapningen i hele Midt-Norden. Vassmarka som nytt industriområde vil kunne bli et godt tilbud overfor bedrifter/næringsliv i hele Midt-Norge. 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 6.1 Tomtens beskaffenhet Areal Vassmarka ligger på østsida av E6, ca 1,5 km nord for Åsen sentrum. Postnummer Planområdet ligger inntil E6 og med Trønderbanen/Nordlandsbanen i sørøstlig retning gjennom planområdet. Området er skogsmark. På deler av arealet er skogen snauhogd. Kommunedelplanen for Åsen (1991) og kommuneplanens arealdel (2000) har avsatt næringsareal på 115 daa. Fig: Kommunedelplan Åsen 1991; Avsatt 115 daa næringsareal Levanger Næringsselskap, kommunalt aksjeselskap, har siden kjøpt et areal på 127daa, inkl. arealet på 115 daa.

15 Side 15 av 23 Gjennom det kommende reguleringsplanarbeidet søker en å legge til rette for samlet næringsareal på ca 400 daa. Det er svært gode trafikkforhold i planområdet, med etablert planfritt kryss på E6 samt av- og påkjøring uten kryssing av kjørefelter på E6. Det er bygd ei rampe som går parallelt med E6 langs planområdet. Nødvendige avkjørsler til området bygges fra rampa. Påkjørselsramper og kryss med E6 er dimensjonert for store kjøretøyer. Det ligger en campingplass på motsatt side av E6, ca m fra området. Skjerming mot veger og bebyggelse kan utføres med beplanting, jordvoller, etc. avhengig av behov for skjerming og profilering mot E6. Området består av ubebygd skogsmark. En er ikke kjent med at det har vært bebyggelse på området, og det vurderes ingen fare for forurensinger på arealet. Planområdet vises bakenfor og til venstre for E Grunnforhold I følge kvartærgeologisk kart utarbeidet av NGU består massene mellom E6 og jernbanen av hav- og fjordavsetninger med varierende dybde. Lagtykkelsen avtar mot Nordlandsbanen, delvis fjell i dagen langs banen. Nordlandsbanen ser ut til å være fundamentert på fjell på hele strekningen gjennom planområdet.

16 Side 16 av 23 Langs E6 består grunnen av bløt siltig leire til stor dybde. I sørvestre del av området mindre dybde til fjell eller fast grunn. Dette basert på grunnundersøkelser langs E6 utført av statens vegvesen. Fundamenteringsforholdene nærmest E6 må karakteriseres som krevende, og det må her gjennomføres supplerende undersøkelser. Terrenget er slakt stigende fra eksisterende lokalveg i vest og ender mot en brattere fjellrygg langs jernbanen. Mot sør og nord faller terrenget av mot to bekkedaler. Tilrettelegging av planområdet vil kreve en god del terrengarbeider. Kartgrunnlaget i området er mangelfullt, og nøyaktige masseoverslag kan ikke legges fram på dette stadiet Landskap, flora og fauna Det meste av arealet vest for jernbanen er snauhogd skogsmark. Areal øst for jernbane er skogbevokst med yngre produktiv skog. Høg bonitet. Planområdet er en del av landskapsrommet og randsonen rundt Hammervatnet. Nordre del av Hammervatnet er vernet som naturreservat på grunn av områdets betydning for fugl. Registreringer av biologisk mangfold i planområdet viser at det er viktig som beiteområde for elg, samt at det er registrert forekomst av Dvergspett. Området er registrert som viltområde (elg/rådyr). Det er et elg/rådyrtrekk (viltovergang) som går over E6 og jernbanen. Etablering av industri i området vil endre dette. Det er vanskelig å si hvordan dette vil påvirke påkjørselsmønsteret i området uten å gå dypere inn i problemstillingen. Det vil sannsynligvis påvirke (redusere) antall påkjørsler i nevnte overgang, men det er vanskelig å forutse hvor forflytningen i stedet vil skje. Sannsynligvis nordover, nord/nordvest. Dette følges opp i konsekvensutredningen. I areal øst for jernbanen er det tidligere varslet om en hønsehauklokalitet. Denne ble ikke funnet i forbindelse med forundersøkelser for hogst. Følges opp i konsekvensutredningen. Grønn-, natur- og friluftsområder Området ligger i et område utenfor overordnet grønnstruktur eller aktivt friområde. Dyrka mark Tomteområdet ligger ikke på dyrket mark. Det er noe dyrkbart areal innenfor skogarealet øst for jernbanen. 6.2 Områdets lokalisering Avstand Avstanden fra Leangen i Trondheim er 55 km. Kjøretid fra Leangen er i overkant av 50 minutter. Reisetid med tog er etter NSBs rutetabell minutter på strekningen mellom Leangen og Åsen.

17 Side 17 av Forurensning Området har avrenning mot Hammervatnet, en stor innsjø som ligger vest for E6. Det går en bekk langs nordenden av området vest for jernbanen. Bekken har betydelig vannføring i flomperioder. Bekken er gjenlagt med rør, diameter 1.2 m, under den kommunale vegen og E6. For øvrig renner bekken åpent ut til Hammervatnet. Nordre del av området har avrenning mot bekken. Søndre del av området har fall mot et lite bekkefar som krysser den kommunale vegen og E6 ved sørenden. Det forutsettes at overflateavrenning på bebygd areal / tette flater samles opp og håndteres på forsvarlig måte. Det henvises til kap ovenfor. Det er ingen spesielt støyømfintlig bebyggelse i området. Hovedkildene til støy i området i dag er trafikkstøy fra E6 og Nordlandsbanen. Støyende innretninger er best egnet mot sørøst der det ikke finnes bebyggelse. Denne sida er godt skjermet av landskapet Reindriftsnæring Det er ingen reindriftsinteresser i det omsøkte området. 6.3 Infrastruktur Atkomst for gods og personell Området ligger inntil E6 og det er svært gode forhold for av- og påkjøring. Det er bygd et planfritt kryss ved området. Området er lokalisert i umiddelbar nærhet til av- og påkjøringene i det planfrie krysset med E6. Denne vegen går langs planområdet og noenlunde i nivå med arealet, og nødvendige avkjørsler kan enkelt etableres fra denne. Vegen har asfaltdekke og er dimensjonert for tungtransport med store kjøretøyer. Trønderbanen som går mellom Trondheim og Steinkjer kjører et tog for hver time i begge retninger fra tidlig morgen til utpå kvelden. Delvis 2 tog pr time på tidlig morgen og på ettermiddagen pga. stor pendlertrafikk. Nærmeste stoppested er Åsen stasjon, ca. 1,5 km fra planområdet. Tabellen under viser reisetider til Åsen stasjon fra et utvalg stasjoner i nærheten (hentet fra NSB rutetabell): Stasjon Reisetid Steinkjer min Verdal min Levanger min Stjørdal min Trondheim min

18 Side 18 av 23 Det går ekspressbuss på E6 mellom Namsos og Trondheim. 3 avganger daglig i begge retninger. Første buss sørgående passerer Åsen kl. 8. Første buss nordgående passerer Åsen kl. 9. Siste buss ca kl. 18. Trønderbilene har lokal rute fra Levanger via Åsen til Frosta. 5 biler daglig fra Levanger til Åsen. Ankomst Åsen mellom kl og biler daglig fra Åsen til Levanger i tidsrommet mellom kl til Etablering av sidespor fra jernbanen er mulig. Svært gode muligheter for eksponering mot hovedveg, E6. Området mellom jernbanen og E6 ligger litt høyere enn E6, området øst for jernbanen ligger litt høyere enn jernbanen Teknisk infrastruktur Levanger kommune har et grunnvannsanlegg som leverer vann av god drikkevannskvalitet til Åsen sentrum. Grunnvannsanlegg ligger i en stor grusforekomst i kort avstand fra innsjøen Hoklingen. Anlegget har en kapasitet på m 3 /døgn. Anlegget kan utbygges til dobbel kapasitet. Det er lagt 150 mm vannledning ned til Åsen sentrum. Levanger kommune kan levere tilstrekkelig med vann av drikkevannskvalitet. Levanger kommune har i dag kloakkanlegg som betjener Åsen sentrum, deler av Åsenfjorden og Hoplafjorden. Anlegget har overføringsledninger med pumpestasjoner og renseanlegg plassert ved Hopla og djuputslipp i Hoplafjorden. Levanger kommune vil legge til rette for å løse utfordringene for nytt industriområde knyttet til avløp. NTE Nett opplyser at eksisterende nett har tilstrekkelig kapasitet med behov eksempelvis kva. For senere utvidelse med behov for inntil kva vil det trolig være nødvendig å forsterke nettet. Dette vil gjelde ca. 5 km luftlinje til Åsen sentrum. NTE bredbånd AS har etablert fibernett i Åsen sentrum. Kan forlenges ned til industriområdet. Tilbyr høyhastighets bredbånd og telefontjenester. Legging av kabel sammen med f. eks vannledning vil gi reduserte anleggskostnader. Telenor kan levere høyhastighets bredbånd vederlagsfritt inn til tomtegrense. 6.4 Planstatus Planstatus i kommune(del)plan 115 daa av planområdet er i kommunedelplan for Åsenfjord av disponert til industriformål. Resterende område kan påregnes å bli omdisponert fra LNF til industri i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen.

19 Side 19 av Foreliggende reguleringsforhold på detaljnivå Levanger Næringsselskap AS har iverksatt arbeidet med å utarbeide en reguleringsplan for området (denne sak) Nabo (Næring) Området ligger mellom E6 og Trønderbanen/Nordlandsbanen. Grenser i nord mot landbruk. På motsatt side av jernbanen er det skog og landbruk. På andre siden av E6 er det landbruk samt en campingplass ca meter fra planområdet Nabo (øvrige formål) Mot sør ligger en fritidsbolig og en enebolig Særinteresser Hammervatnet er et viktig hekkeområde for flere fuglearter. 7 FOKUS PÅ BÆREKRAFTIG UTVIKLING, MILJØ OG KLIMA 7.1 Bærekraftig utvikling Reguleringsplanen og utbygging av industriområdet/næringsparken søkes sikret en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (jfr Brundtland-kommisjonen; Bærekraftig utvikling). Dette betyr at all virksomhet utøves i samsvar med prinsippene for en økonomisk, sosialt / kulturelt og økologisk bærekraftig utvikling. En overordnet målsetting er derfor å opparbeide og utvikle Vassmarka/Åsen Næringspark til et attraktivt industriområde med en miljømessig profil som ivaretar lokale verdier på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Det vil bli søkt å utarbeide et eget programområde for utvikling og konkretisering av en miljøprofil for Vassmarka/Åsen. Naturlige temaområder vil bl.a. være transport/logistikk, arealutnyttelse, grønnstruktur, materialvalg, nye ressursvennlige og rimelige løsninger innen teknologi, energi, enøk, avfallsminimering/ gjenvinning, prosessløsninger for innovasjon m.m. 7.2 Miljø og klima Det vil bli arbeidet målbevisst for å oppfylle Stortinget sine målsettinger om omlegging av energibruk og produksjon i tråd med energimeldingen. Kommunen vil legge til rette for en sikker og fleksibel energiforsyning basert på optimal utnyttelse av regionens energikilder med et minimum av forurensende utslipp og utslipp av klimagasser.

20 Side 20 av 23 Bruken av forurensende energi må begrenses. En større del av energien til oppvarming bør være fra fornybare energikilder og andre alternative energikilder som avfall og spillvarme. Dette vil bidra til en bærekraftig utvikling både miljømessig og økonomisk. Kommunen ønsker å legge til rette for at energiledelse og energiplanlegging innføres både blant kommunale og private byggforvalterne. I forhåndskonferanser etter plan- og bygningsloven skal utbyggere informeres om kommunen sine energimål, om hvordan man kan ta energihensyn og om aktuelle energiløsninger: - Etablere fjernvarmenett/nærvarmenett (vannbåren varme) i områder der det er tilstrekkelig varmegrunnlag - For nye utbyggingsområder bør det utredes minst ett alternativ utover oppvarming med elektrisk kraft - Anvendelse av bioenergi og varmepumper ved å legge forholdene til rette for prosjekter til oppvarming av boliger, næringsbygg, hytter mv For utbyggingsområder bør det som hovedregel legges til rette for bruk av vannbåren varme eventuelt i form av fjernvarme der dette er formålstjenlig. Bygninger og byggeområder bør plasseres slik at energiressursene utnyttes effektivt, og at det legges til rette for fleksible energiløsninger. All energibruk har en miljøbelastning, og Levanger kommune ønsker å legge to hovedprinsipper til grunn for energibruk: bruke minst mulig energi bruke lavest mulig energikvalitet (mindre el til oppvarming) Kommunen ønsker bl.a. å stimulere til miljøvennlige alternativer, også på energiløsninger. For å nå overordnede energimål og klimamål (energistrategi) må det bl.a. legges opp til å ivareta energihensyn i forbindelse med arealplanleggingen. Ved valg av energibærere er det viktig å skille mellom oppvarmingsbehov (60-80% til oppvarming) og behov for elektrisitet. Varme kan utvikles fra uttallige flere kilder (som ofte er billigere) enn elektrisitet. Et godt etablert energistyringssystem vil også gi et lavere energibruk og en bedre driftsøkonomi. Nye energikrav til nybygg er på plass fra 1. februar Dette innebærer en skjerping i forhold til dagens krav på ca 25 % når det gjelder energiforbruk. 7.3 Nyskaping og utvikling Strategisk plan 2007 fra Innherred Vekst AS har fokus på strategiske satsingsområder: 1. Nyskapende industri Med utgangspunkt i den kompetanse, arbeidskraft og infrastruktur som i sum utgjør industrimiljøet i Verdal og Levanger skal det utvikles en konkurransedyktig og fremtidsrettet industri gjennom kompetanse- og teknologibaserte produkter og tjenester.