på Solvollen Sist helg arrangerte Volda Rideklubb stevne på selvlaget bane. Hestekreftene var til å ta og føle på. MIDTEN

Transkript

1 NA Full Næravisa gallopp på Solvollen Sist helg arrangerte Volda Rideklubb stevne på selvlaget bane. Hestekreftene var til å ta og føle på. MIDTEN Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 21 fredag 28. oktober Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Rådløst Praksisrot på Høgskulen Praksiskrøll på Høgskulen i Volda skaper mer arbeid for elever. Side 6 ungdomsråd i Volda Ingen vil hjem for en 50-lapp Ungdommer i Volda benytter seg ikke av tilbudet om å bli frakta trygt hjem for en 50-lapp. Side 5 Vestlendingar utset dekkskifte Det er på tide å skifte til vinterdekk. Fire av ti vestlendingar gjer dette fyrst når snøen kjem. Side 12 Volda vgs. klarer ikke stille med den Bjarte Øvregård (bildet), tidlegere ene representantet som trengs for at leder, mener det skyldes at ungdomsrådet ungdomsrådet kan starte opp. ikke blir tatt på alvor. Side 3 SPORT: Volda TI-Fotball kan rykke opp - Side 13

2 2 LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 28. oktober 2005 NA Næravisa Rådløs ungdom Det finnes per i dag ikke noe Ungdomsråd i Volda. Dette er konsekvensen av at ikke én eneste elev ved Volda Vgs. ønsker å fremme ungdommens sak i kommunen. Uten representant fra videregående, blir ikke Ungdomsrådet fulltallig og kan derfor ikke konstitueres. Manglende engasjement i én enkelt skole, fører altså til at ingen ungdommer får tale sin sak i Volda kommune. Hvorfor finner ikke videregåendeelevene det bryet verd? Skal vi tro elevrådslederen og fjorårets leder for Ungdomsrådet, gidder ikke elevene stille opp fordi rådet ikke blir tatt på alvor av kommunepolitikerne. De mener at Ungdomsrådet ikke har noen reell makt, og at ingen lytter til deres synspunkter. Det er definitivt et problem dersom de folkevalgte i kommunen undergraver Ungdomsrådet. Men ingenting bedres av at det ikke finnes et ungdomsråd overhode. Det er ungdommens ansvar å engasjere seg og skrike til politikerne hører etter. HF PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Illustrasjon: Kristoffer Drageset Anmarkrud Bredbånd til folket Mens ørstinger og vol- hånflirt. Såfremt kommu- umulig. Men nå skal det dinger flest tar bred- nene ikke hadde bidratt bli andre boller, skal vi tro bånd som en selvfølge, sit- med såkalte investerings- Stoltenberg og co. ter det mange rundt om i tilskudd, beløp som utkantstrøkene som ikke Telenor og utbyggerne For nå har stortingspolihar tatt steget opp. De har fastsetter med freidige kal- tikerne tilsynelatende nemlig ikke fått tilbudet. kulatortrykk. blitt sitt ansvar bevisst. På Volda og Ørsta går der- papiret, om ikke annet. imot med sikre steg mot Småkommunene er Regjeringen har lovet en full bredbåndsdekning. nemlig langt mindre distriktspolitisk snuopera- Bondevik2-regjeringen privilegerte enn Ørsta og sjon som skal sikre alle lovet full nasjonal dekning Volda, som etter utbygger- dette godet. Så vil det vise innen Stoltenberg nes målestokk har tilstrek- seg om fire år, om den lover det samme. Men de kelig med brukere. I en digitale allemannsretten, rød-grønne vil også reali- kommune i Sør-Trøndelag som Stoltenberg kaller det, sere utbygging av bred- krevde Telenor som største er blitt innført. De vil bli bånd i områder som ikke teleaktør i området, halv- konfrontert med sitt løfte. har kommersielt grunnlag annen million kroner av for det. Det vil si at statli- kommunen for å bygge ut ge midler skal finansiere sju telefonsentraler. utbyggingsprosjekter i Kommunen kunne selvfølområder hvor Telenor og gelig ikke imøtekomme andre storaktører ellers kravet, og kampen for full ville slått seg på låret, og bredbåndsdekning syntes ØYSTEIN EIAN Oystein.eian@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaktør: Håvard Fossum Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Roger Bredvik, Daniel Drageset, Øystein Eian, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Rebecca Shirin Jafari, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Kjartan Tresselt Melheim, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Sissel Iren Skjerdal, Ragnhild Elisabet Stenvaagnes, Kia Cecilie Wigdahl. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 28. oktober 2005 NYHENDE 3 Uten ungdomsråd Volda står uten ungdomsråd fordi Volda vgs. ennå ikke har klart å finne en representant til rådet. ELLINOR RØRVIK LOTHE Ellinor.Lothe@student.hivolda.no SISSEL IREN SKJERDAL Sissel.Skjerdal@student.hivolda.no Mandag forsøker elevrådet ved Volda vgs. for tredje gang å få noen til å ta vervet. - Manglende tiltro fra kommunepolitikerne er grunnen til at ingen vil inn i Volda Ungdomsråd, sier elevrådsleder ved Volda videregående skole, Yngve Øyehaug Opsvik. 19.september gikk fristen for å velge nye representanter ut. Ønsker holdningsendring Forrige leder for ungdomsrådet, Bjarte Øvregård (18), fikk følelsen av at flere kommunestyrepolitikere så på rådet som et nødvendig onde. Rådets medlemmer har talerett, men det er ingen politikere som har høreplikt, sier Øvregård. Han etterlyser mer støtte fra skolen i selve prosessen med valg av representanter, men råder også til en holdningsendring blant deler av kommunestyret. - I pausen på et kommunestyremøte overhørte jeg en kommunestyrerepresentant uttale at det hadde vært bedre å bruke penger på de eldre, enn at de unge jyplingene skal få sitte og føle seg viktige, sier Øvregård. Han mener dette illustrerer holdningen flere i kommunestyret har til ungdomsrådet. Ingen overholdt valgfristen Volda Ungdomsråds sekretær, May Lisbeth Lande, fortviler over at ingen av skolene har avholdt valg innen tidsfristen. Per i dag har alle skolene foruten Volda vgs. meldt inn sine representanter. Hun tror at en av grunnene til forsinkelsene kan være manglende prioritering fra skolenes side. Volda ungdomsråd: ble starta i mars 2003 består av 13 ungdommer bosatt i Volda, i alderen 13 til 19 år er høringsorgan i kommunale saker som vedkommer ungdom kan selv fremme saker som gjelder eller interesserer ungdom de fleste representantene skal velges inn fra skolene representantene er lønna med 143 kr i møtegodtgjørelse per møte Alle kommuner er pålagt å ha et ungdomsråd. Administrasjonen ved Volda vgs. har nå mottatt til sammen tre purringer per telefon fra ungdomsrådets sekretær. Ordføreren har i tillegg kommet med en muntlig forespørsel om snarlig løsning. Elevrådsleder Yngve Øyehaug Opsvik synes det er greit at elevrådet sitter med ansvar for gjennomføringen av valget, han synes ikke de har gitt for dårlig informasjon om ungdomsrådet til elevene. Han mener den manglende interessen heller skyldes at ungdom er lei av å ikke bli tatt på alvor. De vil ikke sitte i et råd som de føler mangler reell makt, tror Opsvik, selv tidligere representant i Ørsta ungdomsråd. Elevrådslederens oppfatning om at det er gitt tilstrekkelig informasjon deles ikke av alle elevene på skolen. Anahita Merhrsai (16) visste ikke at skolen etterlyser kandidater til rådet. Hun tror at dårlig informasjon kan være en årsak til at Volda vgs har hatt problem med å finne en represesntant til ungdomsrådet. - Jeg tror det er mange som ikke deltar fordi de ikke har fått nok informasjon, konkluderer hun. - Har vært skadelidende Gunnar Strøm, kommunestyrerepresentant for SV og varaordfører i Volda, synes det er synd om representantene i ungdomsrådet føler seg motarbeida. - Dette bør tas på alvor, sier Strøm. Han ser at det ikke er lagt godt nok til rette for ungdommenes arbeid, og at det ikke alltid er like lett å se at arbeidet de gjør får resultater. Volda ungdomsråd har nok vært skadelidende av at kulturetaten i kommunen har ligget med brukket rygg, hevder Strøm. Det er tydelig behov for en ressurs i sentraladministrasjonen i kommunen, som kan ta ansvar og bidra med visjonære tanker til rådet, fortsetter han. Strøm tilbakeviser likevel Øvregårds utsagn om høreplikt. - Jo, høreplikt har vi. Strøm presiserer at uten ungdomsrådet ville ikke ungdommen i Volda hatt de flotte klubblokalene i TeleBygget. SLITER: Elevrådsleder ved Volda videregående skole, Yngve Øyehaug Opsvik, har vanskeligheter med å skaffe skolens en representant til ungdomsrådet i Volda. (Foto: Øystein Eian) Fredric Holen Bjørdal, tror ungdomsrådene trenger oppmerksomhet. (Foto: Øystein Eian) Kjenner seg igjen Leder for Ørsta Ungdomsråd sier at heller ikke de ble tatt på alvor. Vi hadde tidligere også en følelse av at vi var til pynt. Brev og andre henvendelser vi gjorde til politikere i kommunen ble ofte ikke besvart. Dette forbedret seg imidlertid etter at rådet fikk formidla sin misnøye om dette gjennom Møre-Nytt for ca ett år siden, sier Fredric Holen Bjørdal. Lederen sier at folk flest har for liten kunnskap om rådet og arbeidet de gjør. Han håper dette vil forandre seg etter at de snart får distribuert ut en egenlaga brosjyre om rådet til skolene i Ørsta. Ørsta ungdomsråd består også av politikerrepresentant Anders Digernes, som deltar på alle rådets møter. Digernes sitter i kommunestyret i Ørsta. Uten han hadde vi ikke fått igjennom noen av sakene vi har tatt opp, hevder Bjørdal.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 28. oktober 2005 Budsjettene sprekker Både Volda og Ørsta kommune ligger an til å overskride budsjettrammene. ROGER BREVIK brevik@student.hivolda.no Verst er det i Volda som vil overskride budsjettet med 13,7 mill. Per 31. august lå Ørsta i minus med ca. 4.8 mill. Volda Tallene for Volda kommune bygger på beregninger som avdelingene selv har levert inn, og viser at nesten alle avdelinger regner med et merforbruk i år. Til sammen utgjør dette 7,3 millioner. Sammen med svikt i inntektene blir tallet så stort som 13,7 millioner. Økonomisjef Henrik Skovly i Volda kommune vil ikke kommentere hvilke konsekvenser dette vil få for driften av enhetene i kommunen. Men han sier at et eventuelt merforbruk per vil måtte dekkes inn på budsjettene for den enkelte enhet til neste år. Derfor blir hver enkelt enhet bedt om å gjøre alt for å komme i balanse til årsskiftet. Allerede i fjor da budsjettet ble vedtatt, var en klar over at det var stramt. To momenter som er viktig å være oppmerksom på i forhold til disse tallene. For det første er det i budsjettet regnet med et driftoverskudd på ca. 6 millioner. Det betyr dermed at ikke hele beløpet på 13,7 millioner er et rent underskudd. For det andre er det fortsatt noen måneder igjen der det kan skje endringer. Ørsta Også i Ørsta sliter kommunen med å holde budsjettet. Her er det helseog sosialsektoren som trekker ned. Ordfører Hans Olav Myklebust sier at han var fornøyd med at kommunen gikk i balanse i fjor, og han mener det er alvorlig dersom de ikke klarer holde budsjettet i år. Han legger vekt på at tjenestetilbudet må opprettholdes. Videre peker han på at Helse- og sosialsektoren, som er den sektoren som har hatt merforbruk i år, også har den største budsjettposten. Overskridelsene er derfor ikke så store i prosent. I sin gjennomgang av budsjetttallene la ikke økonomikonsulent Asbjørn Moltudal skjul på at situasjonen er vanskelig. Han uttalte blant annet at selv om regjeringen innfrir sine løfter til kommunene, vil dette bare være nok til å dekke inn nåværende drift. Trussel mot lokaldemokratiet? På spørsmål om de økonomiske vilkårene setter begrensninger for kommunestyrenes politiske virksomhet, svarer både ordfører Hans Olav Myklebust og økonomisjef Henrik Skovly bekreftende på dette. HAGEIDYLL: Asmund Arnesen Farstad og mamma Ingunn Arnesen gleder seg over å ha høns i hagen. (Foto: Kjartan T. Melheim) Ingen viruspanikk Innbyggerne i Ørsta og Volda virker lite bekymret over fugleinfluensaen. Apotekene har solgt minimalt av virusmedisinen Tamiflu. Ingunn Arnesen uroer seg ikke over å ha fjørfe trippende i hagen. RAGNHILD STENVAAGNES Ragnhild.Stenvaagnes@student.hiv olda.no Jeg er jo klar over faren ved fugleinfluensaen, men dette er ikke noe jeg tenker på nå. Matmor Arnesen har ingen betenkeligheter med å la hønene og hanen gå som de vil rundt huset. Vil ta ansvar Det ville vært forferdelig om Tøffe tider for legetjenesten I går skulle det avgjøres om legetjenesten i kommunen kan fortsette som før. HANNE LØVIK KIRKNES kirknes@student.hivolda.no KRYSSER FINGRENE: Kommuneoverlege Arne Gotteberg vil bevare legetjenesten. (Foto: Daniel Drageset) hønene vi har i hagen skulle forårsake at noen blir alvorlig syke. Vi tar selvfølgelig ansvar om forbudet for frittgående fjærfe kommer til Møre og Romsdal, sier Arnesen. Det vil trolig bety slakterkniven for hanen og de fem hønene. Trist om de må vekk Det ligger ingen økonomiske tap bak å miste den lille flokken vår, det er verre for de som har lagt mer Kommunelegene i Volda har hatt et vanskelig år bak seg, etter at kommunen i fjor høst innførte et spareprogram som tilsa at det skulle spares inn kroner på legetjenesten. Dersom dette skulle gjennomføres, vil hver lege få økt utgiftene med med kroner året. Dette ville i følge legene føre til at de tvinges til å starte en privat virksomhet i et billigere lokale enn legesenteret. Legene har nektet å gå med på kommunens krav, og saken har vært oppe i kommunestyret og formannskapet fem ganger bare i år. Kommuneoverlege Arne Gotteberg mener den nåværende ordningen gjør at legene kan fokusere på den faglige delen av arbeidet. En privatisert ordning vil føre til at legene må konsentrere seg mer om inntjening. Dersom det blir kutt er han også nødt til å vurdere sin stilling som kommuneoverlege etter å hatt stillingen i nærmere 25 år. Han har ikke nødvendigvis råd til jobbe for kommunen tre dager i uken. penger bak det. Men følelsesmessig vil det være et stort tap, sier barneskolelæreren. Spesielt tenker hun da på hanen. Den har vi hatt i syv år, og vi er blitt glad i å omgås den. At hanen er blitt like glad i å omgås mennesker, er hun ikke i tvil om. Populære hagedyr Sønnen Asmund (3) synes det er stor stas å ha høns i hagen. Han Tvistebehandling Administrasjonen hevder at legene har vist liten vilje til å imøtekomme kommunen, og politikerne har derfor tidligere foreslått at saken burde overføres til tvistebehandling. Dette vil føre til innleie av advokater og store ekstrakostnader for begge parter. Legene ved legesenteret har hele tiden vært klare på at de ikke ønsker noe forandring i den nåværende ordningen. De føler at den økonomiske fokuseringen har vært en stor belasting. Redusert tilbud - Alle de involverte vinner på den nåværende ordningen, mener Arne Gotteberg. Han hevder at dersom legetjenseten må privatiseres, kommer gode tilbud til å falle bort. Eksempelvis kan studentene nå få den hjelpen de trenger, selv om de ikke har fastlege i Volda. Store kostnader Legetjenesten i Volda ble organisert på et tidspunkt da det var mangel forteller at han er ansatt som eggplukker, og at han kan oppskrifta på pannekakerøre i hodet. Litt sukker, mel og melk. Og med litt hjelp fra mamma, skyter han selvfølgelig inn egg. Det er miljøskapende å ha de gående her, sier Ingunn Arnesen. Men selv om det ville vært trist, så tar de forhåndsreglene som måtte komme, sier hun og legger til eg er no gla i na hanefar, men eg får ikkje ta han med inn på soverommet! på leger. Og kommunen prioriterte da å få en stabil legetjeneste framfor å fokusere på det økonomiske. Kommuneadministrasjonen har regnet ut at alle legetjenesten koster kommunen kroner årlig. Dette mener legene er urealistisk og konstruert. Kommunestyret ytret tidligere i år at de ønsket legetjenesten skulle være selvfinansiert. Endelig avklaring Kommunestyremøte i går skulle avgjøre om legetjenesten kan fortsette. Forslaget fra formannskapet blir å bevare legetenesten som den er i tre år til. Da må vi begynne å forhandle igjen om to år, sier Arne Gotteberg. Han vil ha et litt lengre tidsperspektiv, og viser til det opprinnelige forslaget fra administrasjonen om seks år. Vi ønsker å bevare den nåværende legetjenesten, sier alle politikerne som Næravisa var i kontakt med før møtet i går. Men flere legger også til en bekymring for de høye utgiftene.

5 Næravisa - fredag 28. oktober 2005 NYHENDE 5 Hjem for en 50-lapp? Nei takk! Voldaungdommer bruker ikke tilbudet fra fylkeskommunen om å komme seg trygt hjem for femti kroner i helgene. Tilbudet er ikke tilpasset ungdommen, mener taxisjåfør Snorre Skogen. REBECCA SHIRIN JAFARI jafari@student.hivolda.no Med transporttilbudet Trygt heim for en 50-lapp, kan ungdom komme seg hjem fra fest i helgene for kun 50 kroner. Tilbudet har vært en suksess generelt i landet, men i Volda har ordninga vært en flopp. Siden ordningen kom i gang etter skolestart i høst, har Volda Taxisentral kun mottatt 8 henvendelser fra ungdom som vil fraktes trygt hjem. Store forskjeller Forskjellene i Møre og Romsdal fylke er store. I kommuner på Nordmøre har taxisentralene opptil 50 henvendelser på en helg. Men der går rutene klokka to på lørdager. Vi ser at ordningen er en suksess på steder der rutene går senere, sier Skogen. Ungdom bør få være med og bestemme tidspunkt selv, mener han Feil dag og feil tidspunkt, svarer taxisjåfør Snorre Skogen på spørs- mål om hva han tror er grunnen. Ingen vil hjem halv ett på en fredag! Innrømmer flopp Ansvarlig for ordningen i Møre og Romsdal fylke, Geir Olsen, innrømmer at tilbudet ikke har vært en suksess i Volda. Men han presiserer at det er Volda kommune som har hatt ansvaret for å samarbeide med ungdommen om å bestemme dag og tid. Likevel ser vi at ordningen noen steder ikke fungerer. Nye forsøk Fylkeskommunen har gjort nye grep for å få opp tallene. Denne helgen sendte vi ut SMS til ungdom i hele fylket som en påmin- TROR IKKE PÅ ORDNINGEN. - Ungdom må få være med å bestmenne, mener taxisjåfør Skogen. (FOTO: Rannveig Mølmen Nergården) HJEM FOR FEMTI KRONER?: Ungdommen i Volda benytter seg ikke av tilbudet om å komme seg trygt hjem for en billig penge. (Illustrasjon: Ragnhild Stenvaagnes) nelse om at tilbudet finnes. Vi har tro på denne måten å nå ut til ungdom på, mener Olsen. Dessverre ser det ut til at Olsens teori har slått feil, i hvert fall i Volda. Trass i SMS-oppfordring: Heller ikke denne helgen mottok Volda taxisentral henvendelser fra trengende ungdommer. Det ser ut til at ungdom i Volda mener de greier seg fint selv. Trygt heim for ein 50-lapp : Ordningen gjelder for ungdom under 25 år. Hjemkjøringen foregår med drosje. Turene blir kjørt som en rute fra faste steder og til fastsatte tider. Ungdommene må bestille taxi før klokka den kvelden ruta skal kjøres. Ordningen er et samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke, kommunene i fylket og Norges taxiforbund i Møre og Romsdal. Fylket har bevilget kroner til ordningen. Har aldri benyttet seg av tilbudet Haris Karahasan (17) og Olav Halse (18) har aldri brukt Trygt heim for ein 50-lapp. Halv ett er altfor tidlig, mener de. Haris Karahasan tror ikke det er behov for en slik ordning i Volda. De fleste blir kjørt hjem av venner, mener han. Haris mener også at valget av dag er feil. Det er flere som går ut på lørdager, mener Haris. Olav Halse er enig, men mener også at tilbudet er for lite fleksibelt. Man må bestille drosje før klokka ni. Da vet man jo ikke engang om man skal ut! FOR TIDLIG: Olav Halse og 0Haris Karahasan er ute lenger enn halv ett i helgene. (FOTO: Rannveig Mølmen Nergården) Guttene var blant dem som fikk SMS forrige helg fra fylkeskommu Det har blitt holdt foredrag på gerer det ikke, sier Olav. Guttene nen om å benytte seg av tilbudet. skolen, plakater er hengt opp og vi svarer sikkert på spørsmålet om Jeg tenkte ikke noe mer på det, og har fått buttons, smiler Haris. hva som må gjøres. Bytt tidsslettet meldingen, sier Haris. Men Verken Haris eller Olav kjenner punkt til tre på lørdager, så vil flere han mener likevel at informasjonen noen som har benyttet seg av tilbu bruke ordningen! om ordningen har vært bra. det. Bra tiltak, men i praksis fun

6 6 NYHENDE Næravisa - Fredag 28. oktober 2005 OPPGITTE: Allmennlærerstudenter ved Høgskulen i Volda er oppgitte over administrasjonen. F.v: Marianne Andal (44), Torill Norheim (23), Margareth Fløtre Denton (22) og Nicholas Denton(33). (Foto: Kia Cecilie Wigdahl) Praksisrot på høgskulen Lærerstudenter på Høgskulen i Volda på tredje året, og tilbringer den fire mindre arbeidsoppgaver eller ting det nylig vært et møte for alle fag- Det er definitivt blitt gjort en feil, uker lange praksisen sin på Øyra utsatt. - Likevel går undervisningen lærerne som er involvert i praksisen og mye av det bygger på misforståbarneskole i Volda. som normalt i de fleste fag, fortel- for allmennlærerstudentene. Her elser, sier han. Henriksen deltok - Dette er en feil som skolen har ler hun. Dette betyr at praksisstu- fokuserte de på å hjelpe enkeltstu- ikke i møtene med lærerutdanninger oppgitt. Løfter gjort, og som fører til problemer denter får en måneds ekstra arbeid i denter videre. en da praksisen ble bestemt, på for flere av elevene. Jeg har snak- høstsemesteret i forhold til elevene - Feilen ligger i fagmiljøet. Enkelte grunn av andre jobber for institutom praksis som en ket med mange som er fortvilet som ikke har praksis. Studentene i har ikke oppfattet vedtak som har tet. Han mener at han hadde for lite del av undervis- over situasjonen, sier Denton. en engelskklasse måtte skrive blitt gjort. Ideelt sett skal det jo kunnskap og innsikt i praksisdelen. under på et felles brev for å få ikke være undervisning under prak- Nå vet vi hva som har blitt gjort ningen blir ikke Dårlig kommunikasjon utsatt innleveringsoppgaver. Fløtre sisperioden, forklarer han. feil, og vil legge opp undervisning- Margareth Fløtre Denton er også Denton forteller videre at skolen Wangen poengterer at det er snakk en annerledes til neste år. Vi vedtok holdt. allmennlærerstudent på tredje året. tilbyr ekstra undervisning etter om et stort organ, og mange som forrige uke blant annet å tilby alter- Hun tror feilen ligger hos de fagan- praksisperioden for å ta igjen noe skal passe på ting på individnivå. nativ undervisning i praksisperio- KIA CECILIE WIGDAHL svarlige som har lagt opp timepla- av den tapte undervisningen. - Dette vil vi jobbe for å unngå den til neste år, forteller Henriksen. wigdahl@student.hivolda.no nen. - Men hele systemet skylder - I enkelte fag får vi beskjed om at neste år, sier Wangen. - Som student har vi veldig mye å på hverandre. Ballen kastes videre. vi bare må følge løpet, og at ingen- gjøre, påpeker Torill Norheim - Ifølge rammeplanen for allmenn- Kommunikasjonen i administrasjo- ting kan gjøres før til neste år, sier Annerledes neste år (23).Hun mener det for mange er lærerutdanningen skal praksisperi- nen er for dårlig, og vi må selv ta hun. umulig å ta igjen det tapte. Instituttleder for engelskinstituttet, oden være en integrert del av de initiativ for å få ordnet opp, sier Arild Henriksen, tar på seg ansvaobligatoriske fagene. Dette er ikke Fløtre Denton. Hvordan situasjonen Feil i fagmiljøet ret for problemer knyttet til eng tilfellet nå, sier Nicholas Denton blir taklet varierer fra fag til fag. Ifølge studieleder for allmennlærer- elskfaget. (33). Han er allmennlærerstudent I enkelte av disse får studentene utdanningen, Johann Wangen, har - Det er min oppgave å ordne dette. - Bredbåndsløftet blir innfridd Administrerende direktør Ivar Driveklepp i Tussa Telit AS tror Volda og Ørsta vil få full bredbåndsdekning innen ØYSTEIN EIAN Oystein.eian@student.hivolda.no - Det skal bli spennende å se om regjeringen innfrir løftet, men jeg ser ingen problemer med det for Volda og Ørsta sin del, sier Driveklepp til Næravisa. Ifølge Driveklepp har Volda kommune i dag 96 prosent bredbåndsdekning, fordelt på elleve telefonsentraler, mens nabo Ørsta har 94 prosent dekning, og 14 sentraler med bred- OPTIMISTISK: Ivar Driveklepp tror regjeringen vil innfri bredbåndsløftene sine. (Foto: Tussa) båndstilknytning. Ytterligere fire sentraler er planlagt utbygget i Ørsta i løpet av neste år. - Follestaddalen, Urke, Stamdal og Bjørke skal etter planen være bygget ut før utgangen av første kvartal i I Volda gjenstår det å koble opp Bjørkedal og Strømshamn sentraler, opplyser Driveklepp, som dermed tror den nye regjeringen vil innfri løftet om full bredbåndsdekning innen Krever ikke tilskudd Stoltenberg-regjeringen har også erklært at det ikke skal være urimelige geografiske prisforskjeller ved tilknytning til bredbåndsnett. Flere utbyggere krever investeringstilskudd fra kommunene i dag, hvis de vurderer kundegrunnlaget som for dårlig. Det er ikke tilfellet i Volda og Ørsta. - Vi har ikke krevd tilskudd. Vi skal kun sikre at 33 prosent av brukerne på hver sentral, kobler seg på, forklarer Ivar Driveklepp. Tussa og Telenor er de største bredbåndsleverandørene i Volda og Ørsta. Bygger skogsvei til kraftverket Byggingen av skogsvei i lia mellom Sundalselva og Haralddalselva i Volda, har begynt. Deler av veien vil gå langs rørtraseen til det planlagte kraftverket i Sundalen. - Veien vil hovedsakelig bli brukt til å transportere betong til kraftverket, opplyser skogbrukssjef Svein Havåg i Volda. Den forventede byggekostnaden er på kroner, da inkludert ei bru over Haraldvasselva. Veien vil dekke et estimert totalareal på 250 dekar.

7 Næravisa - fredag 28. oktober 2005 NYHENDE Optimisme i nynorskkrinsar: Forventar løyving 7 Det knyt seg store forventningar til den nye regjeringa i nynorskkrinsar. Ein ser at regjeringa signaliserar ein offensiv språkpolitikk, men er i tvil om ho held ord. BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD birthe.finstad@student.hivolda.no Det knyt seg stor spaning til det nye statsbudsjettet i språkmiljøet. Me forventar at dette skal innehalda ei løyving til nynorsk leksikon på internett, fortel Ottar Grepstad, direktør ved Nynorsk kultursentrum på Ivar Aasentunet. I erklæringa frå Soria Moria kom det fram at regjeringa vil finansiera dette innan dei neste fire åra. Både-òg Det skal òg mobiliserast til bruk av nynorsk i media, og dei krev at offentlege nettstadar skal overhalda mållova, noko Grepstad er godt nøgd med. Han set særleg lit til SV og Senterpartiet når det gjeld språkpolitikken. Arbeidarpartiet er meir usikre. Det er få i partiet som konsentrerar seg om språkpolitikk, og dei står ofte fram som delte i språkspørsmål, seier han. Men legg til at dei plar koma godt ut til slutt. Grepstad meinar òg det er uheldig at det i rådgjevingsapparatet rundt regjeringa er lite sosial og geografisk spreiing, og få nynorskbrukarar. Lite oppfølging - Den førre regjeringa gjorde òg gode ting for nynorsken, påpeikar Grepstad. Mellom anna oppretta dei eit nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, tilknytt Høgskulen i Volda. Dei fordelte i tillegg midlar til Blåmann Barnebokklubb, for bøker på nynorsk. Bondevik-regjeringa la i tillegg fram ei kulturmelding med eit godt språkkapittel, men løyvde ikkje nok pengar til å følgja det opp i praksis. Grepstad ser Høgre som problemet i den førre regjeringa, og håpar dette vil endra seg med dei raudgrøne i førarsetet. Nynorsk i framtida I går la Språkrådet fram ei utgreiing om norsk språkpolitikk. Denne har full jamstelling mellom bokmål og nynorsk som grunnprinsipp. Eit overordna mål er at både nynorsk og bokmål skal bli brukte på alle samfunnsområde. Det er første gong ein har utarbeidd ei slik utgreiing i Noreg, seier Grepstad, og legg til at politikarane bør ta denne til følgje når dei legg opp språkpolitikken for framtida. HÅP FOR FRAMTIDA: Ottar Grepstad er direktør for Nynorsk kultursentrum på Ivar Aasen-tunet, og forventar at regjeringa følgjer opp lovnadane frå Soria Moria. (Arkivfoto) Mållaget håpar på nynorsklyft Regjeringa har skjønt det i teorien, meinar nestleiar i Noregs Mållag, Eli Bjørhusdal. No håpar me det blir samsvar mellom liv og lære. Noregs Mållag, som fyller 100 år neste år, er godt nøgd med regjeringserklæringa. Dei ser det særleg som ein siger at regjeringa vil stimulera til auka bruk av nynorsk i media. Mållaget står bak ein kampanje for å få nynorsk inn i VG og Dagbladet. SPENT: Eli Bjørhusdal i Noregs Mållag håpar den nye regjeringa kjem målrørsla til gode. (Arkivfoto) Verkeleg jamstelling Mållaget har òg merka seg lovnaden om at regjeringa vil leggja fram ei sak i Stortinget om språk og makt. - Dette viser at regjeringa har skjønt at sjølv om dei to er likestilte, så har bokmål langt betre vilkår, fortel Bjørhusdal. Ho er skuffa over at regjeringa ikkje sa noko om sidemålet i erklæringa si, men håpar likevel dei raudgrøne vil retta opp dei feila ho meinar den førre regjeringa gjorde på dette område. Hundreårsjubilant Bjørhusdal er ikkje imponert over tidlegare finansministar Per Kristian Foss sitt forslag til statsbudsjett. Ho meinar løyvingane til Mållaget er ikkje tilstrekkelege. - Noregs Mållag er 100 år neste år, og me skal feira både oss sjølve og nynorsken så det susar, heile året til ende, erklærar ho. Difor håpar dei den nye finansministaren opnar pengesekken, og gjer ei slik feiring mogeleg. Mattilsynet får refs Bjørg Bjore, medlem av Dyrebeskyttelsen, kritiserte nylig Mattilsynet i et brev til tilsynets avdeling i Ålesund. Mistilliten gjelder en sak der en bonde fra Ørsta ble dømt for dyremishandling to ganger. Bjore skriver at hun følte sjokk og avsky over måten Mattilsynet hadde håndtert saken på. Bjore etterlyser den kontrollerende virksomheten og ber tilsynet skjerpe seg. I en kommentar til Næravisa sier Bjore at hun har til hensikt å gjøre Mattilsynet oppmerksom på at folk følger med. Anne Stine Foldal i Mattilsynet kommer med svar på tiltale: Vi kan ikke endre rettsvesenet. Da mannen ble dømt for dyremishandling den første gangen, ble han ikke fradømt retten til å ha dyr. Etter den første dommen ble det gjennomført inspeksjoner flere ganger av ulike instanser. Vi har ikke mulighet til å følge med døgnet rundt, i alle fjøs på ale nes.

8 8 REPORTASJE Næravisa - fredag 28. oktober 2005 Høye svev Da Volda rideklubb arrangerte stevne i helgen, trosset hestejentene kulden og ga alt. Og falt. Det er sol på Solvollen. Sol og frost. Janita? Er banen litt hard? roper Annika Brandal, kasserer i Volda rideklubb, og dommer for anledningen. I det lille inngjerdede området foran oss varmer Janita Sporstøl opp på hesten Lea Rolita. Det er søndag, stevnets første og siste dag. Vi manglet dommer til dressurridningen som skulle vært i går, så den ble avlyst, sier hun. I dag er det klart for sprangkonkurranse. Dette blir siste stevne i år, forteller Brandal. Det begynner å bli for kaldt. Kaldt betyr hardt. Jeg håper bare ingen faller. Solvollen ble laget på dugnad i fjor sommer, og siden har det vært stor interesse for banen. I mai arrangerte Volda rideklubb et stort stevne her, får jeg høre. Da var det hele femti deltakere. I dag er det bare tjueen. Noen har vært nødt til å trek ke seg på grunn av skade. Skader? Hest er farlig. Klokken er 12: Alvoret begynner. Første klasse ut er rekrutteringsklassen. Her gjelder det bare å ikke rive hindrene. Rekrutteringsklassen er for de yngre og uerfarne, sier Brandal som prøver å dømme mens hun prater med meg. Vær så god, ri! roper hun i speakeren, og første rytter skrider ut på banen. Ved sekretariatet og dommerpanelet, står jentene og fryser og noterer. Og kommenterer. - Hvordan kommer det til å gå med islandshesten? En brun hest med litt korte ben entrer banen. Nå er det Susanne Klungsøyr sin tur og hesten hun rir, islandshesten Gaski, er litt mindre enn de andre. Hopp! tenker jeg, men det er vel ikke helt Gaskis dag i dag, og til slutt er det Susanne som hopper, uten hesten. Det så ikke godt ut. Hestene er jo personligheter, forteller Ingvild Rydjord, som sitter i dagens sekretariat. Det er det som er så spennende og utfordrende med å drive med hest. Du kan aldri helt vite hvordan de er fra dag til dag. Susanne slo seg ikke så ille, konstaterer hun. Nå sitter femtenåringen på Gaski borte ved gjerdet og ser på de andre som fremdeles spretter rundt i den lille innhengningen. Det er hennes første stevne og hun har pyntet hesten fint med hvite strikker i manen. De ser ut til å være venner. - Islandshester har en litt annen gangart enn andre hester. Det kan gjøre det litt vanskeligere i sprang, forklarer hun. Det ble ingen sløyfe på Susanne og Gaski i dag. Det kommer hun sikkert til å få en annen gang. Det er jenter overalt her. Jeg finner dem i dommerpanelet, sekretariatet, på banen og ved kaffe- og kakeutsalget. Hvor er guttene? Ved sekretariatet får jeg bekreftet at det er få gutter som engasjerer seg i Volda Rideklubb. Til slutt peker de likevel ut en gutt i orange kjeledress og caps som står litt bortenfor. Per Ove Mundal står sammen med hesten Pokemann. Opp på sitter samboeren hans Liv Jorunn Nyhagen. Hestegutt? Neppe. Eg rir sjelden, eg blir så sår i ræva av å ri, flirer han mens han klapper Pokemann bestemt, men vennlig på nakken. - Men det er kjekke dyr. Mundal smiler. Han er faktisk den eneste gutten som er aktivt involvert i Volda rideklubb. Det var vel en av betingelsene for at vi skulle være sammen. At jeg skulle være med å ri. Han ser opp på samboeren. Snart er det hennes og Pokemann sin tur. Det er straks klart for neste klasse. Hindrene har blitt høyere og tidtakerne står klare. Nå blir det ridd på tid. Ved inngangen står Johanne Halse Ressem med Lita og tripper. Jeg er med for å delta, men det er klart det er gøy å vinne, innrømmer Johanne. Hun og Lita skal snart i ringen. Lillebroren hennes som også har funnet veien til stevnet i dag, bryter inn. Hun har vunnet de to stevnene hun har vært med på! Vinner hun i dag óg, vinner hun juniorcupen sammenlagt. Da får hun en stor pokal!, sier han henrykt. Jeg konsentrerer meg veldig når jeg er ute på banen, forteller Johanne. Men det hele er ganske fort over, da. Fort, ja. - Oi, mumler jentene borte ved sekretariatet når Lita og Johanne setter i gang. Det var mange krappe svinger. Det gispes. At hun tør, tenker jeg. Johanne rir raskest av dem alle. Og helt feilfritt. Nå blir det pokal på henne. Jeg har lyst til å komme til kretsmesterskapet neste år. Johanne er en jente med ambisjoner. Stevnet nærmer seg slutten og premiene fra loddtrekningen fordeles: Kattemat, hårprodukter og gavekort på lokalt spisested. Kasserer Brandal roper ut i speakeren at man kan begynne å rydde opp. Det er dette dugnadsånd dreier seg om. Hun synes det har vært et fint stevne, på tross av noen uhell - Vi hadde et par knall og fall, men det gikk jo heldigvis bra. Brandal begynner å legge sammen bordene. Neste stevne på Solvollen vil bli i april, kan hun fortelle meg. Når barfrosten har gitt seg. INGRID HAGERUP ingrid.hagerup@student.hivolda.no DUGNAD (venstre): Det kreves innsats også ved kaffe -og kakeutsalget. (Foto: Frøy Myrhol) SEIERSHOPPET (høyre) : Lita og Johanne Ressem rir seieren i mål. (Foto: Frøy Myrhol)

9 Næravisa - fredag 28. oktober 2005 REPORTASJE 9

10 10 FEATURE Næravisa - fredag 28. oktober 2005 Unngå haustdepresjon: Gå tur! Det er stor pågang ved rådgjevingstenesta for studentane om hausten, seier studentrådgjevar Ann-Iren Høgalmen ved Høgskulen i Volda. Ho meinar ein bør kome seg ut. SISSEL IREN SKJERDAL Ver ute, ta med vener og gå sissel.skjerdal@student.hivolda.no ein tur, foreslår Høgalmen. Rådgjevingstenesta delar ut kart I følgje Høgalmen kan det vere over Volda om nokon treng det. UT I NATUREN: - Ein gåtur gjer godt for kropp og sjel, seier studentrådgjevar Ann-Iren Høgalmen. fleire årsaker til at studentane er Høgalmen tipsar vidare om at (Foto: Håvard Fossum) meir deprimerte om hausten. ein bør samle positive opple Det er lengje sidan dei har vingar, til dømes konsertar eller for depresjonar om hausten, Ein gåtur om dagen kan verke er gratis, og at ho er open månvore heime, det er mørkt og utstillingar, som kan vege opp utover at dårleg ver gjerne gjer førebyggande, fortel Mjåset. dag, onsdag og torsdag frå kaldt i Volda, og eksamen for haustmørket. folk mindre aktive I tillegg kan tenes nærmar seg. Ho legg til at ein Når det er kaldt, mykje regn Gode råd er gratis ta nåast både på telefon og del studentar kan ha problem og dårleg ver, kan det føre til at Veret mindre viktig Rundt om på høgskulen ligg e-post. Du treng ikkje ha store med å finne seg til rette. ein ikkje gjer dei tinga ein elles informasjonskort om rådgje- problem for å nytte deg av Overpsykolog Finn Bjarne ville ha gjort. Folk blir sitjande vingstenesta. For dei som ikkje tilbodet. Mjåset ved Helse Sunnmøre formeir heime, seier Mjåset, og har kome over desse, kan Ann Her kan ein kome med abso- Mosjon motverkar tel at mosjon har dokumentert påpeikar at isolasjon har stor Iren Høgalmen opplyse at råd- lutt alt, avsluttar Høgalmen. Høgalmen tipsar studentar om god effekt på depresjonar. Han effekt på depresjonar. ta vare på kropp og helse. trur ikkje veret spelar noko rolle gjevingstenesta for studentane Tyngre om høsten MEDISINEN KLAR: Det er viktig å unne seg noe godt i høstmørket, mener lærerstudentene Birigitte Møgster (t.v.) og Marit Johanne Monseth (t.h.). (Foto: Rebecca Shirin Jafari) Alt blir verre om høsten, sier lærerstudentene Marit Johanne Monseth (23) og Birgitte Møgster (21). REBECCA SHIRIN JAFARI jafari@student.hivolda.no Birgitte Møgster svarer kontant på hva som er negativt med høsten. Stresset øker, det er mørkt og kaldt, huden blir tørr og det er snart eksamen, sier Birigtte. Men hun vil ikke kalle seg selv høstdeprimert. Jeg synes jo høsten er koselig også da, tilføyer hun. Marit Johanne er overbevist om at det er mangelen på lys som er årsaken. Det må jo være noe i uttrykket sola er kilden til alt liv, sier hun. Man får jo energi av sol og lys. Hun har medisinen klar når det gjelder hva man bør gjøre for å unngå høstdepresjoner. Unn deg noe godt sammen med noen andre og kom deg ut i naturen! Jentene er usikre om skolen har ordninger til studenter som sliter. Vi har jo helsesøster da, sier Birgitte. Kanskje har vi psykolog vi kan benytte oss av også? Marit Johanne mener det burde vært mer informasjon om rådgivingstjenester og psykolog til studentene. Da ville flere benyttet seg av dem, tror hun. - Mindre engasjement nå enn før Historiker Gunnar Ellingsen viser til historien når han etterlyser mer engasjement i dagens samfunn. ELLINOR RØRVIK LOTHE ellinor.lothe@student.hivolda.no Onsdag denne uka var det på dagen 100 år siden unionen med Sverige ble formelt oppløst. Ørsta sogelag markerte dette med Gunnar Ellingsens foredrag Ørsta og ørtsaværinger i Foredragsholderen savner litt av datidens engasjement i dagens samfunn. Sterk valgoppslutning Ved å trekke paralleller til dagens samfunn gjør Ellingsen historien nær og aktuell. I sitt foredrag forteller han om at ørstaværinger i det brede folkelag viste stor interesse og sterkt engasjement for hendelsene i Christiania. Dette gjorde seg utslag i blant annet høy oppslutningen til årets tre folkeavstemminger. Ørsta lå over landsgjennomsnittet i valgdeltakelse, og hakket foran Volda. Historieløse Fra folkefest i 1905, til at vi 100 år etter kun heiser flagget her i Ørsta, vitner om at mange i vår tid er historieløse, hevder Ellingsen. Vi verdsetter ikke det som ble gjort den dagen. Man løste faktisk en spent konflikt uten at et eneste skudd ble løsnet. Ellingsen mener dette viser at historie er viktig og aktuelt. Heller ikke i dag er frihet en selvsagt ting for alle, og holdningene i 1905 vitner om vilje til å bry seg om og kjempe for det man tror på, avslutter han. BEDRE FØR: Gunnar Ellingsen mener folk i Ørsta var mer engasjerte i 1905, enn nå, hundre år etter. (Foto: Øystein Eian)

11 Næravisa - fredag 28. oktober 2005 FEATURE 11 Leikens forkjempar Me har vore med Asbjørn Flemmen å leike. Voldamannen er hjerna bak prisbelønna leikeplassar og har sterke meiningar om barn og leik. EMBRIK RUDNINGEN rudninge@student.hivolda.no Asbjørn Flemmen pensjonerte seg for åtte år sidan, men han har berre så vidt tid til å møte oss på kontoret han framleis disponerar på Høgskulen i Volda. Han skal førebu eit foredrag til ein konferanse i Oslo. Kampsakene er uteareal på skulane og ekte leik. Me får høyre mykje om dei, mens me ventar på at me skal gå å leike. Ekte Leik Ekte leik konseptet kom til Flemmen tidleg på syttitalet. Han var suveren på ski, hadde ein sjuandeplass frå Holmenkollen, og halvanna år på Gymnastikkskulen i Oslo som teoretisk ballast. Men då han skulle undervise i skileik for dei fyrste førskulelærarstudentane i Volda, fekk han ei vekking: Det fortonte seg heilt meiningslaust for han å bruke tradisjonell skiinstruksjon. Den frustrasjonen ble starten på fenomenet Skileik. Han fann ut at lærarens rolle må vera å leggje forholda til rette for barna, slik at dei har alle moglegheiter til å utfordre basismotorikken utan å vera for bundne av reglar. standard for skulegardar, seier han. Skulegardane bør etter hans meining fyllast med innretningar laga slik at alle barna får til noko, men ingen alt. Det må finnast noko som barna kan strekkje seg etter. Norske skulemyndigheiter har hittil vore uinteressert i korleis skulegardane ser ut, meiner Flemmen. Det er bra at barn kranglar om leiken, seier den pensjonerte fyrsteamanuensisen. Når barn kranglar er det for å fastsetje reglar. Tilslutt vil ein av partane seie Ja vel då, og gje seg. Det er ein fantastisk måte å lære demokrati på. Tilfeldig På veg til leikeplassen fortel han at det eigentleg er tilfeldig at han har vorte forkjempar for leiken. I 1961 fekk unge og lovande Flemmen eit stipend frå Universitet i Denver, Colorado i USA. Der skulle han få studere kinesiologi, læra om muskelrørsler, gratis mot å konkurrera i hopp, kombinert og alpint. Han fekk samstundes jobb som gymnastikklærar på Lærarhøgskulen i Volda, og tok denne. Paradokset er at eg var i ferd med å studere det eg har kjempa med å nedprioritere i skuleverket seinare. av Øyra skule i Volda. Denne leikeplassen vart bygd av elevane hans, etter hans filosofi. Han er ikkje vanskeleg å be når me vil ha han til å turne for fotografen. Pensjonisten svingar seg i taua på Tarzan-vis og plutseleg heng han opp ned mellom to tau. Anlegget overgår det meste av andre leikeplassar både i storleik og i fantasi, og Flemmen er tydeleg fornøygd. Pass deg! seier han til fotografen og kjem susande. Leikeplassen eignar seg for alle. Óg dei litt eldre. LEIKEPLASSGURU: Asbjørn Flemmen forklarar moglegheitane på leikeplassen. (Foto: Øystein Eian) Skulegarden Høns, gris og storfe har dyrevernloven som fastset minsteareal, medan det ikkje finst nokon Leik Me kjem fram til forsøks og demonstrasjonsområdet til HVO, leikeplassen som er flittig brukt TURNAR: Asbjørn Flemmen er tidlegare krinsmeister i turn. (Foto: Øystein Eian) 31. oktober er det Allehelgensaftenen. I leikebutikkane i Volda og Ørsta er det ulike oppfatningar om både feiringa og salet av effekter. Moro eller butikk LIV JORUNN NYHAGEN over fem sider inne i katalogen nyhagl@student.hivolda.no kan ein boltre seg i falske vam- Anne Jorunn på Brio i Volda trur pyrtenner, leikeblod og skumle at det er populært å feire masker og kapper, frå størrelse Halloween sjølv i ei lita bygd fem år til vaksenstørrelse. som Volda og føler at salet fylgjer landsgjennomsnittet. Men Jentene vil vere hekser Kjell Erik frå Ringo i Ørsta er av Anne Jorunn fortel at salet er ei litt anna oppfatning. størt til skuleungdom og studen Vi har hatt lite sal av effektar tar. Det ho sel mest av er mastil no i år, det er ikkje det heilt ker og tilhøyrande sminke. store i Ørsta. Men andre stadar, Jentene vil oftast vere utkledkanskje spesielt på Austlandet, de som hekser, medan gutane er det ein populær tradisjon. Eg føretrekker å ikle seg trur heilt sikkert Halloween- Draculakapper og skremmande feiringa har kome for å bli. masker. Hennar inntrykk er at mange arrangerer temaparty og Ringo i Ørsta har i år valt å ta klassefestar. inn litt mindre effektar enn tidligare år, og prøvd å tone det litt For å teste emnekunnskapane ned. Dei har heller ikkje gitt ut til dei to intervjuobjekta, vart dei Halloweenkatalog i år. Det har bedt om å svare på følgjande derimot Brio i Volda gjort, og spørsmål: Veit du kor tradisjonen SKUMLE MASKER: Eit utval av det du kan risikere å møte på trappa di. (Foto: Liv Jorunn Nyhagen) med Halloween kjem frå? Halloweenfeiringa for fullt til gøymer ikkje unna effektar av Anne Jorunn svarar øyeblikkelig: Noreg for 3-4 år sidan. Den den grunn. USA. Det same gjorde Kjell gong kom det ein del klager frå Erik, men han retta seg sjølv i foreldre og eldre som syntest Ikkje butikkskapt same setninga: Irland sjølvsagt! innhaldet i reklamebrosjyrane, På spørsmål om dei trur 1 poeng til Ørsta. og dei store veggutstillingane Halloween vart innført til landet vart litt i skumlaste laget for små fordi forretningane ville utnytte Ingen av dei har eit spesielt for- barn. Men han opplyser at kla skikken økonomisk svarar hold til denne skikken, og bru- gene vart oversendt dei som begge nei. Dei meinar heller kar ikkje å feire den heime. Men produserer katalogane og i den har fylgt med folk som har dersom utkledde ungar ringer ettertid har dei blitt flinkare til å vore i Amerika på reise og innpå døra så får dei snop, lovar tone ned dei mest skremmande vandrarar. Kjente filmar, Tv-seribegge to. delane. ar og teikneseriar har også Anne Jorunn har også fått bidratt til å friste Nordmenn til å Skremmande katalogar enkelte klager, men ho brukar å rope trick or treat og springe I følgje Kjell Erik kom ta det opp med kundene, og rundt i natta iført varulvkostyme.

12 FORBRUKAR Næravisa - fredag 28. oktober Ventar i det lengste Fire av ti vestlendingar ventar heilt til snøen kjem før dei legg om til vinterdekk. Folk bør vere tidlegare ute, seier Ove Strand (43), marknadssjef i Volda Bil AS. RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN nergaard@student.hivolda.no MÅLFRID BORDVIK bordvik@student.hivolda.no Tips for dekkskift: Sjekk lufttrykket på dekka før du monterer dei Vinterdekk skal ha ei mønmeter. NAF tilrår 5 sterdjupne på minst 3 milli mm. Kontroller om dekka er slitte. Dei beste dekka skal alltid stå bak Ikkje lat dekka bytte plass diagonalt ved sesongskifte, men skift bak/framme Hugs å etterstramme mutterane på hjulet etter at du har køyrt nokre mil Den gjennomsnittlege levetida for eit vinterdekk er 3 år (Kjelde: Norstat, NAF) Ei ny undersøking utført av Norstat for forsikringsselskapet Vesta syner at vestlendingane er mellom dei som ventar lengst med å byte til vinterdekk. Berre ein av fem skiftar dekk før 1.november. Oppfordring Frå november er det lov å køyre med piggdekk i Sør-Noreg. Det er likevel ikkje forbode å skifte til piggdekk før, så lenge veret tilseier det. Dersom ein er avhengig av bil til dagleg, tilrår Strand å få på vinterdekka no. d Sjølv om vêrmeldinga ikkje varslar vintervêr, kan dette fort snu, understrekar han. Andre gjer jobben Når vestlendingane fyrst skiftar dekk, syner undersøkinga at fire av ti overlet arbeidet til andre. Dette stadfestar inntrykket Ove Strand har, som har merka stor pågang denne veka. Likevel er det fyrst når snøen kjem at det verkeleg blir hektisk. Når alle kjem samstundes, blir vi nøydd til å sei nei til nokon, fortel han. Tid og pengar At stadig fleire let verkstadar gjere jobben, trur Strand er ein kombinasjon av betre økonomi, dårleg tid og mangel på kompetanse. På dei nye bilane er dekkskiftet ofte meir komplisert, og Strand har difor forståing for at folk nyttar seg av verkstadar. I tillegg er det nok mange som kvir seg for å stå ute i kaldt og dårleg vêr, smiler marknadssjefen. LITT LEI: Bilmekanikar Lennart Egset (21) hjå Volda Bil AS har skifta 28 dekk allereie denne dagen (Foto: Målfrid Bordvik). SNART VINTER: - På tide å få på vinterdekka, tykkjer Ove Strand (43). (Foto: Målfrid Bordvik) Framleis sommardekk Helge B. Viddal (63) og Torbjørn Vassbotn (65) køyrer med vinterdekk fyrst når snøen har falt. Torbjørn Vassbotn er ein av dei mange vestlendingane som enno ikkje har lagt om til vinterdekk. Nei, det ventar eg med til snøen kjem. Då leverer eg bilen på verkstad og let andre gjere jobben for meg, seier han. Kameraten, Helge B. Viddal køyrer også på sommardekk. Når vinterveret kjem byter han ikkje dekk, men bil. Skal kjempe for to poeng Fire kamper og null poeng til tross, Ørsta/Volda-treneren tror på uttelling i hjemmekampen mot Vikhammer lørdag. KAMP KLAR: Ørsta/ Volda trener Gunnar Knutsen (Foto: Daniel Drageset) ROGER BREVIK roger.brevik@student.hivolda.no Ørsta/Volda har fått en tøff start i håndballens 2. divisjon. Likevel er det optimismen som råder. Jeg føler vi har spilt bedre enn det tabellen viser, sier trener Gunnar Knutsen. Han viser blant annet til den vanskelige bortekampen mot Rørvik, der det ble et knepent ettmålstap. Knutsen leder dessuten et svært ungt lag med en snittalder på ca 22 år, noe som nok har gitt utslag mot langt mer rutinerte lag. OPTIMISME: Full innsats på treningen til Ørsta/Volda (Foto: Daniel Drageset) SAMDE: Thorbjørn Vassbotn (t.v.) og Helge B. Viddal ventar i det lengste med å ta i bruk vinterdekka (Foto: Rannveig Mølmen Nergården). Eg har nemleg ein bil ståande Nei, det nyttar ikkje, humrar klar i garasjen med vinterdekka han, og gjer i staden sine eigne på. Den tek eg i bruk fyrst når vurderingar kvar morgon. snøen og isen ligg på vegane, fortel Viddal som slett ikkje stolar på vermeldinga. Når Helge B. Viddal fyrst må skifte dekk, overlet òg han job- ben til profesjonelle.

13 Næravisa - fredag 28. oktober 2005 SPORT 13 POSITIV: Voldatrener Jan Rune Teigen er positiv i forhold til Voldas kvaliksjanser mot Kristiansund. (Foto: Birthe Johanne F. Finstad) Avgjøres lørdag I morgen spilles siste serierunde i Tippeligaen. Da kan Volda Turnog Idrettsforening sitt førstelag i fotball være klar for kvalifisering til 2. divisjon mot Kristiansund BK. DANIEL DRAGESET daniel.drageset@student.hivolda.no Da Volda slo Skarbøvik 24.september trodde de fleste at Volda var klar for kvalifiseringsspill til andre divisjon. Aalesunds FKs imponerende sluttspurt i Tippeligaen har imidlertid utsatt Voldas skjebne. Usikre forberedelser Spillende trener i Volda, Jan Rune Teigen, innrømmer at dette har slitt på spillerne. - Usikkerheten om hvorvidt vi skal spille opprykkskamper eller ikke har vært en svært lite ideell situasjon for oss. Dette har gjort at motivasjonen blant spillerne har vært varierende og intensiteten på treningene litt dårlig, men denne uka har det tatt seg opp og jeg har sett tegn til forbedring. Det er også utfordrende for Kristiansund BK (KBK). Det er utfordrende både mentalt og fysisk for oss, sier KBKs trener Erik Brakstad. Brakstad forteller at Kristiansund ikke har noe kjennskap til Volda fordi de har innstilt seg på å møte AaFK 2. Stadionproblem? Det er ikke sikkert at Volda kan spille hjemme på Volda stadion i de eventuelle kvalikkampene. Jan Rune Teigen sier at banen kommer til å være spillbar med mindre det kommer frost. Det er langt fra en utenkelig situasjon. Dette medfører at Volda kan være nødt til å spille sin hjemmekamp i Sunnmørshallen i Ålesund. Eventuelt kan Volda spille på Color Line Stadion Ålesund. KBKs trener Erik Brakstad I STEGET: Damene i Volda/Ørsta er godt forberedt til lørdagens kamp. (Foto: Kjartan Tresselt Melheim) forteller at det er uaktuelt for dem å spille på deres naturgressbane Atlanten, og at de tar sats på å spille på en kunstgressbane. Har troa Dersom Volda spiller kvalik eller klarer å rykke opp til 2. divisjon, har Jan Rune Teigen god tro på at Volda skal klare å gjøre det bra. Jeg har troa på at vi kan slå Kristiansund. Jeg har studert laget og har en god formening om hvordan de spiller, men vi kommer til å kartlegge de nøyere før de eventuelle kampene. Teigen tror faktisk at Volda kan klare å holde seg i 2.divisjon dersom de rykker opp. Hvis vi skulle klare å rykke opp tror jeg vi skal klare å holde oss i divisjonen. Ved et opprykk vil vi få et tilsig av spillere fra andre klubber, som kan styrke laget umiddelbart. Teigen er derimot ikke fornøyd med toppfotballsatsingen i klubben, og forteller at Voldas økonomiske ressurser ikke er i nærheten av dem man har i Kristiansund. Dette må til skal vi klare å bli en stabil 2.divisjonsklubb, sier Teigen. Slik rykker Volda TI - Fotball opp Aalesunds FK (AaFK) sitt 2. lag vant sin avdeling i tredje divisjon, mens Volda kom på andreplass. Det må være to divisjoner mellom et førstelag som er i Tippeligen eller 1. divisjon og andrelaget deres. Derfor kan ikke AaFK2 rykke opp til 2. divisjon dersom AaFK1 rykker ned til 1. divisjon. Hvis AaFK havner på 12. plass vil det ikke bli avgjort om Volda skal spille kvalik før 12. november. VOLDA STADION: Dersom det blir frost kan man ikke spille på Volda stadion. (Foto: Daniel Drageset) Håper på målfest Lørdag møter Volda/Ørsta bunnlaget i Voldahallen Clausenengen/ Kristiansund i Volda/Ørstas damelag har fått en undervurdere motstanderen. Nilsen håndballens 3. svært god start på sesongen. Mot synes hun har et slagkraftig lag Clausenengen/Kristiansund hjem- med både veteraner og unge talent, divisjon for damer. me i Voldahallen må de finne seg i men avviser at laget har ambisjoner ROGER BREVIK brevik@student.hivolda.no om opprykk. Vi satser på en sik ker plass på øvre halvdel av tabellen. å være favoritter. Vi får satse på å vinne stort, sier Volda/Ørstas spillende trener, Camilla Nilsen, med et glimt i øyet. Men hun legger raskt til at det kan være farlig å

14 KULTUR Næravisa - fredag 28. oktober Kvinner & klær ransier Svanhild Myklebust. Passer disse skoene til det skjørtet? Tjue minutter før kic koff har modellene begynt å lete frem kveldens antrekk. Alt er lov Høstens moter er preget av maksimalisme, med etniske innslag, belter og klare farger. Alt er lov, og alt kan kombineres. Modell Liv kommer grasiøst inn i en glinsende regnjakke av gull. Du vil vises i denne, lover konferansieren. Det er også tid for antrekk til juleball, og modellen Jane Hustad er iført en drøm av en rosa gallakjole som høster mye beundring fra publikum. FRØY KATRINE MYRHOL Froy.Katrine.Myrhol@student.hivolda.no Fin i rosa Dette er damenes aften og ikke FEMINIMT: Liv Wiik viser stil Kakene skal deles ut, kaffen en mann er å se i lokalet. Loge (Foto: Sissel Skjerdal) skal drikkes og modellene skal 46 Symra i Odd Fellow har invi- en av høstmoter, der inntektene slappe av til neste økt. Jane tert til moteshow i Ørsta. Det er går til sosiale og humanitære Hustad er fornøyd med showet nemlig tid for den årlige visning- formål i Ørsta og Volda-området. så langt. Butikkene Miss B, Femina og Jeg følte meg spesielt fin i den rosa kjolen, sier hun. Med fem ganger ni antrekk har det vært hektisk og trangt inne på det lille prøverommet, men med litt smi dighet og samarbeid har de fått det til. Vienna Mote A/S bidrar med klær til visningen. Alle de fem modellene er medlemmer av logen og har gått visninger for den før, men enkelte har mer erfaring enn andre. Liv Wiik har vært fast ansatt som modell for Steen & Strøm i Oslo tidligere. I kveld handler det ikke om oss modellene, men om de veldedige formålene, sier hun og smiler. Belter et must Og så har hun et kjempebelte! Du store min tid, utbryter konfe ransier. Publikum følger med på en av de siste modellene som går denne kvelden. Hun har et stort metallbelte rundt hoftene. Belter er et must i høst for den som vil følge med i motebildet. Til slutt tar modellene iført farge rike antrekk en liten runde i lokalet, klappet frem av publikum. Neste show kommer til våren med nye muligheter til å Tid for show Lysekronene sender et varmt lys over midtgangen som er kveldens catwalk. Live pianomusikk fyller lokalet og kveldens første modeller gjør sin entre. Det går i jeans og strass, skjørt, sterke farger og chiffon. ALVEKJOLE: Det skal flagre i Det er detaljene som gjør et fornye garderoben. høst (Foto: Sissel Skjerdal) antrekk, forteller kveldens konfe- ROSA DRØM: Jane Hustad i ballkjole med rosanyanser (Foto: Sissel Skjerdal) Schizofrene fruer frå havet buskvekster rik tig, har drama for djupning valt ei anna ibsensk utfordring. Medan andre har nok med å stokke vokalane og konsonantane i Ibsens ripsbusker og andre KJARTAN T. MELHEIM leg nervøse, seier ho. Då sit det kjartan.melheim@student.hivolda.no nemleg ein sensor i salen. I andre etasje på Kaarstadbygget luktar det stramt av pudder og andre sminkeremediar. Dei sju jentene som skal dele på hovudrolla gjer seg klare til dyst. Det herskar ei optimistisk stem- ning i rommet. Latteren er laus og forventingane høge, men under overflata kan ein ane eit snev av nervøsitet som vert drukna i ein sky med hårspray. Camilla Olsen Moss har ei forklaring på dette. No er vi berre litt nervøse. I dag er det premiere, i morgon eksamensframsyning. Det er i morgon vi kjem til å vere skikke- Fru Elida Wangel Det å dele opp hovudrolla var eit demokratisk val. Det er viktig at alle får like store roller, samtidig som det gjev oss kunstnarisk fridom. No kan vi uttrykkje den indre monologen i stykket ved å la to Elida ar snakke saman, seier Camilla Olsen Moss. Havet Stykket handlar om dei vala me tek i livet og kva slags konse kvensar desse fører til. Fru Wangel var tidlegare forlova med den Fremmede. No må SPALTA PERSONLEGDOM: alle spelar den same rolla som fru Elida Wangel i Henrik Ibsen stykket Fruen fra havet. (Foto: Kia Cecilie Wigdahl) ho velje mellom ektemannen stundes laidback som i gardero- Doktor Wangel og eksforlove- ben. Premieren nærmar seg, ut den. Eit val som ikkje er enkelt, av høgtalarane kjem ein song og doktor Wangel vert uroa over av Michael Jackson. hennar mentale tilstand. Her Vi pleier å ha ein Michael spelar havet ei viktig rolle. Jackson song til oppvarming, i Havet står for personlegdo- fjor var det The Darkness. Vi må men til Elida. Vatnet kan vere bruke noko som kan løyse litt vakkert, stille og stormfullt, fortel opp, forklarar Linda Heany Liv Annbjørg Eidhamar. Røsvik, medan ho trippar rundt i ein slags dans. Rett før stykket Før premieren skal byrje, skrik nokon ut dei To av dei forventningsfulle skooppmanande orda. We can do Nede i salen er stemninga despelarane rett før premieren. akkurat like nervøs, men sam- it, just put your ass into it! (Foto: Kia Cecilie Wigdahl)

15 Næravisa - fredag 28. oktober 2005 KULTUR 15 The Bygdles suksessen held fram Kabareten The Bygdles har selt imponerande 500 billettar i ei bygd med 400 personar. LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@student.hivolda.no Fyrste framsyninga var ein knallsuksess, og dei bestemte seg tidleg for å lage ei oppsetning til. I morgon går The Bygdles av stabelen på Folkestad Kulturhus. Totalt vil nærare 500 personar frå Folkestad og dei nærliggande bygdene få med seg kabareten. The Bygdles er skrive av folkestadbygdingen Hans Morten Sundnes. Kabareten gir seg ut for å vere ei sann historie, og omhandlar det fiktive bandet The Bygdles frå Folkestad, som vart kjendisar i kjølvatnet av The Beatles- epidemien som herja landet på talet. Revyen er samansett av ei god blanding erfarne skodespelarar og amatørar, kan Hallvard Bjørneset fortelje. Han er ansvarleg for sal av billettar, samt medverkande i kabareten. Ronny Styr Lars Øyvind Mundal (17) er ein av dei glade amatørane som fekk rolle i stykket. Han spelar Ronny Styr, og er etter eige utsegn den av bandmedlemmane som lagar mest styr. Ronny er singel, trommis og hønebonde. På spørsmål om kvifor akkurat han vart valt ut, svarar Lars Øyvind at han ikkje veit. Kanskje fordi eg er så flink til å banne. Sannsynlegvis er det fordi dei som har laga kabareten kjenner meg, og eg er i rett alder for rolla. Det var ingen audition. Sjølv om Ronny Styr er både trommis og hønebonde, har han berre om lag 3 replikkar, som vert flittig repetert gjennom stykket og som neppe egnar seg på trykk. Lite øving Lars Øyvind har inga sceneerfaring frå før, anna enn juleskodespel på barneskulen. Før den fyrste oppsettinga øvde dei berre fem-seks helgar, og han må medgi at det har blitt endå Dritmorsomt færre øvingar før den kommande framsyninga. Likevel trur han det skal gå knirkefritt. Han lovar at publikum ikkje skal bli skuffa. Til ein framtidig kjendis er det eit spørsmål som pressar på: Vart denne guten meir populær blant damene etter sin skodespelardebut? Nei, seier Lars Øyvind, eg har dame og trivast med det. Har ikkje merka noko fan-post eller hylande fjortissar ved scenekanten, men kanskje etter neste framsyning? I Ørsta kulturhus var tre kvarter av onsdagskvelden satt av til uante mengder og utallige former for bæsj. RAGNHILD BAKKE ragnhild.bakke@student.hivolda.no Klokken 18 går startskuddet. Allerede en halv time før står forventningsfulle barn i alle trassaldre og tripper. Det er solgt over eksemplarer av barneboken som kveldens figurteaterforestilling er basert på. Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans, er tittelen på både boken og teaterstykket. Boken er skrevet av Werner Holzwarth, dramatisert av Riksteaterets Tine Thomassen og spilles i høst for fulle hus over hele Norge. - Det blir fullt, ja, kan kulturhusets daglige leder Bjørn Holum opplyse oss om idet vi entrer salen med det veldig rare i. Stykket er oppsatt kun denne ene kvelden i Ørsta. Merkelig morgenstund Den lille muldvarpen spretter opp av sengen og er lykkelig. Det varer ikke lenge. Ved inngangen til hjemmet sitt kommer det plutselig en stor lort fra oven. Til hysterisk latter fra den store, men likevel lille, forsamlingen, lander bæsjen på hodet til vår venn muldvarpen. Med bæsj på hodet er dagen ødelagt og den lille muldvarpen starter jakten på synderen. På sin lange vandring møter han en rekke eksentriske dyr. Forfengelige Fru Due, ei betatt fjellgeit og en fisoloferende gris er blant dyrene han møter. Ingen biologisk match En gal hest kommer også i muldvarpens søkelys. Hesten er stolt over hestepærene sine og at de blir brukt som gjødsel på roser. Som han selv sier det bæsjer han doser i poser til roser. Muldvarpen flykter når hesten prøver å prakke på ham en hestepære eller to. Harepus er også mistenkt. Han har slips og er ikke helt komfortabel med bæsjeanklagen. Etter en liten slosskamp, får muldvarpen han til å avgi en prøve. Haren setter seg i sin såkalte bæsjeposisjon og fyrer løs. Men det blir ingen match i det biologiske materialet nå heller. Fru Ku Fru Ku er stykkets desidert største skapning, og et høydepunkt på flere måter. For noen av de minste tilskuerne er det tryggest å krype opp på mammas fang når kua løfter den lille muldvarpen opp med sin store tunge. Vel nede på bakken igjen, og etter å ha sett Fru Ku tre av på naturens vegne, kan muldvar- pen opplyse publikum om at SKYLDIG?: Muldvarpen lurer på om det er Fru Ku som har bæsjet han er glad det ikke var kua på hodet hans. (Foto: Frøy Myrhol) som hadde bæsjet på hodet hans. Da ville han nemlig ha bæsjen han hele tiden har gått Godt gjort med lort druknet. med på hodet. Pølselignende i Flotte dyrehoder og dukker, kresnurrefasong er blant karakte- ative effekter og gode skuespil- Snurrefasong ristikkene. Gåten er løst da flu- lerprestasjoner, talte til noen av Etterhvert kommer den lille ene angir hunden som den skyl- stykkets mange fordeler. Om muldvarpen i snakk med to dige. Den lille muldvarpen man må sette fingeren på noe, fluer. De er eksperter på ernæ- avlegger den store, sovende er det enkelte gammelmodige ring og avføring, og undersøker hunden en visitt. Han får en uttrykk i sanger og replikker. straff som fortjent midt på Fynd og klem er neppe et FORNØYDE: Ingrid Brekke (3), hodet. uttrykk som gir særlig mening Malin Brekke Leikanger (5) og Forestillingen er over. Dyrene for de små. Liv Åse Brekke (5). - Det var og deres bakmenn og kvinner Men ordet bæsj forstår alle. Og aller morsomst da muldvarpen mottar en solid klappsalve. det kommer neppe til å gå inn i møtte harepusen, mente Liv Det virker ikke som publikum er glemmeordboken på en stund. Åse. (Foto: Frøy Myrhol) møkk lei.

16 16 SISTE Næravisa - fredag 28. oktober på gata Klokka stillast tilbake, kva brukar du den ekstra timen til? Tilbake i tid Siri-Ann Aurstad (28) Ha ha Det er det nok ikkje eg som avgjer. Skulle gjerne hatt litt fred og ro, men det blir vel barneaktivitet tenker eg. Viss det var fint vêr ville vi ha vore ute. Kristoffer Søvik (13) Då sit eg framfor dataen. Der gjer eg ikkje noko spesielt, berre sit og slappar av eigentleg. Torbjørg Humberset (77) Å, det er så mykje eg skulle ha gjort. Eg er pensjonist, men har aldri hatt det så travelt som no! Lea Magerøy (5) Då ville eg ha leika mor og far. Eller med lego. Og så ville eg ha reist på besøk til nokon frå barnehagen. Svart på kvitt: Det perfekte mord Det er en stormfull høstkveld og siste søndag i oktober. Du planlegger å ta rotta på noen, og får en særdeles lur idé. Hvorfor ikke utføre forbrytelsen mellom klokka to og tre VINTERTID: Leif Hogne Rygh minner alle voldinger og ørstinger på å stille klokka på søndag. Når klokken er tre om natta, skal du stille den til to. Her er Rygh med et ur som går helt tilbake til (Foto: Rannveig Mølmen Nergården) På søndag skal klokka stilles en time tilbake. Da er det høytid for urmaker Leif Hogne Rygh (62). MÅLFRID BORDVIK bordvik@student.hivolda.no RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN nergaard@student.hivolda.no To ganger i året stiller vi klokka. En time fram den siste søndagen i mars, og en tilbake den siste søndagen i oktober. De påfølgende dagene har Leif Hogne Rygh alltid vært tidlig på jobb. Særlig etter at digitalklokkene kom, har det blitt mye å henge fingrene i. Folk som hadde mistet bruksanvisningen kom fortvila inn i butikken. Da ble det mye ekstraservice, smiler den nylig pensjonerte urmakeren. Energivennlig De fleste av oss stiller klokka uten å tenke over det, men de færreste vet på natta? Når klokka blir tre skal jo alle stille den en time tilbake, og dermed kan du, innenfor dette tidsrommet, egentlig befinne deg på to steder til samme tid. Resultatet blir et glimrende alibi, og en gjeng forvirrede hvorfor. Tanken bak sommertid var at en skulle spare energi. Ved å framskynde dagen, kunne en vente en time med å bruke ekstra belysning og oppvarming. Det var rett og slett av praktiske grunner, forteller Rygh. Det er likevel ikke alle som synest ordningen er like praktisk. Særlig bøndene har alltid vært negative fordi brudd i rutinene skaper problemer. Det var Benjamin Franklin som kom med idéen om sommertid i 1784, og formidlet den gjennom uttalelsen tid er penger. I Norge ble ordningen første gang innført i 1916, men i løpet av århundret har det vært flere opphold. Siden 1996 har Norge fulgt EU sine sommertidsregler. Engasjert Leif Hogne Rygh vokste opp i en urmakerfamilie, og har alltid hatt en fascinasjon for tid. etterforskere. La oss si du hamrer løs på fienden et sted kvart over to, samtidig som du pusser tenner og leser en god bok på nøyaktig samme tid. Forskjellen er bare at den ene handlingen skjer i sommertid og den andre i vintertid. Tid er noe som gjennomsyrer alt vi gjør., sier Rygh. Han undrer seg derfor over hvorfor ikke flere er opptatt av tid. - Det er interessant hvordan forgjengerene våre utviklet metoder for å måle tida, forteller han. I dag omgir vi oss med mange klokker, og de fleste av oss stiller sjelden spørsmål om tidsbegrepet. Det er et spennende felt, mener Rygh. Mot sommeren Hver gang klokka skal stilles, lurer mange på om det er fram eller tilbake man skal skru. Har du en god huskeregel? Tenk at du alltid skal stille klokka mot sommeren. Det betyr at vi denne gangen stiller den en time tilbake, sier Rygh. Selv har han aldri glemt å flytte klokka, og mener at for en urmaker ville være det samme som å glemme 17.mai. Versjonen du forteller politiet er selvfølgelig den siste. Hvem kan tvile på deg? Ingen. For politiet blir det et skritt fram, et tilbake og like uforståelig. For deg er det helt perfekt - en times tid... På frifot