PRIVAT HELSETJENESTE

Transkript

1 STATISTIKK FOR PRIVAT HELSETJENESTE

2 INNHOLD Syv år med privat helsetjeneste 3 Tilskuddsplikten for privat helsetjeneste 4 Mottatte saker 5 Alder og kjønn 6 Geografisk fordeling 7 Mottatte saker helsepersonellgrupper 8 Medhold og avslag 9 Medholdssakene 10 Avslagssakene 11 Avviste og henlagte saker 11 Vedtak helsepersonellgrupper 12 Tannleger 14 Kirurger 17 Plastikkirurgi 18 Ortopedisk kirurgi 19 Gastroenterologisk kirurgi 20 Øyespesialister 21 Øvrige legespesialister 22 Øvrige leger 23 Kiropraktor 23 Fysioterapeut 24 Årsak til svikt i behandlingen og svikt i diagnostikk 25 Erstatningsutbetalinger 27 Regnskap 28 2

3 SYV ÅR MED PRIVAT HELSETJENESTE Det er syv år siden Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fikk ansvaret med å behandle erstatningssaker for privat helsetjeneste. Bakgrunnen var å sikre at alle pasienter har den samme tryggheten ved en eventuell skade, uavhengig av om behandlingen har skjedd i privat eller offentlig helsetjeneste. Etter syv år har NPE: mottatt 3113 erstatningskrav fattet vedtak om medhold eller avslag i 2375 saker med en medholdsandel på 37 prosent avvist eller henlagt 307 erstatningskrav utbetalt 133 millioner kroner i erstatning I denne rapporten går vi nærmere inn på disse nøkkeltallene. Vi ønsker å gi et bilde av hvilke typer saker vi mottar og behandler, og hvorfor vi har konkludert med medhold i 37 prosent av erstatningskravene. Vi synes det er spesielt viktig å peke på årsaken til at det har vært svikt i behandlingen eller svikt i diagnostiseringen. Vi har tatt med anonymiserte eksempler for å gi et bedre bilde av sakene vi behandler og hvordan vi vurderer dem. Vi ønsker at sakene våre blir brukt i forbedringsarbeid ved systematisk gjennomgang og identifisering av potensielle forbedringsområder. Innen offentlig helsetjeneste er det satt i gang flere prosjekter, og privat helsetjeneste er hjertelig velkommen til å bruke data fra oss i slike analyser. De private helseaktørene dekker alle kostnadene NPE har med saksbehandlingen gjennom innbetaling av årlige tilskudd. Regnskapet finner du bakerst i denne rapporten. Dersom du har spørsmål til innholdet i rapporten, kan du kontakte seniorrådgiver Mette Willumstad Thomsen mwt@npe.no God lesing! Med vennlig hilsen Rolf Gunnar Jørstad direktør 3

4 TILSKUDDSPLIKTEN FOR PRIVAT HELSETJENESTE Alle virksomheter som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten skal betale tilskudd til NPE. Felles erstatningsordning for offentlig og privat helsetjeneste NPE behandler erstatningskrav fra alle pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Privat helsetjeneste ble inkludert i ordningen i Private aktører må betale årlige tilskudd Alle som tilbyr helsetjenester utenfor den offentlige helsetjenesten må betale årlig tilskudd til NPE. Det er derfor ikke lenger en plikt for helsepersonell å tegne egen forsikring for å dekke erstatningsansvar for behandlingsskader. Tilskuddene fra de private virksomhetene går til å behandle alle erstatningskravene knyttet til den private helsetjenesten og til å utbetale erstatninger. Dersom virksomheten ikke betaler tilskudd til NPE, kan NPE kreve å få tilbakebetalt erstatningen pasienter har fått utbetalt (regresskrav). Hvordan registrere virksomheten? Virksomheter registrerer og oppdaterer informasjon elektronisk via Altinn. Lenke og brukerveiledning for registreringen finnes på nettsidene våre, npe.no. Registrerte opplysninger videreføres automatisk hvert år, men endringer må meldes til NPE. Med endring mener vi for eksempel endring i kontaktopplysninger, antall årsverk eller type helsepersonell. Kollektivavtaler Medlemmer av en bransjeorganisasjon eller profesjonsforening som har kollektivavtale med NPE, skal ikke registrere seg. Informasjon om hvem som har kollektivavtaler finner du på nettsidene våre. Frister for registrering Oppstart av nye virksomheter skal meldes innen en uke etter oppstart av pasientbehandlingen. Melding om endring i virksomheten, for eksempel i antall og sammensetning av helsepersonellgrupper og årsverk, skal sendes NPE senest 1. februar. Dersom virksomheten ikke lenger tilbyr helsehjelp, må dette meldes skriftlig innen en måned etter at helsehjelpen har opphørt, per post eller e-post. 4

5 MOTTATTE SAKER Mottatte saker NPE har mottatt 3113 saker i løpet av de sju årene privat helsetjeneste har vært en del av pasientskadeordningen. Disse sakene utgjør ni prosent av den totale saksmengden, og andelen har steget fra sju prosent i 2009 til elleve prosent i Antall mottatte saker er mer enn doblet i løpet av disse sju årene. Økningen i saksmengden kan sannsynligvis forklares med økende kjennskap til erstatningsordningen

6 ALDER OG KJØNN Kvinner utgjør 65 prosent av erstatningssøkerne, og menn 35 prosent. Til sammenlikning er kvinneandelen 54 prosent for de som søker erstatning innen offentlig helsetjeneste. Gjennomgang av sakene viser at kvinner er i flertall innen de største medisinske områdene. For odontologi utgjør kvinnene 66 prosent, og innen plastikkirurgi og kosmetisk behandling er andelen 87 prosent. Også innen øye sykdommer og svulster og kreftsykdommer, er kvinneandelen over 60 prosent. Menn er i flertall innen gruppa ortopedi med 53 prosent. Gjennomsnittsalderen for erstatningssøkerne er 44 år for kvinner, og 46 år for menn. Aldersspennet er fra 0 til 90 år. Kvinner Menn 6

7 GEOGRAFISK FORDELING Oversikt over hvor erstatningssøkerne bor, viser at alle fylker er representert. Tabellen viser at fylkesfordeling av meldte saker i stor grad henger sammen med antallet innbyggere i hvert fylke. Størst forskjell er det for Oslo, hvor andelen som har meldt en sak til NPE er seks prosentpoeng høyere enn befolkningsmengden skulle tilsi. Variasjonene kan sannsynligvis forklares med hvor stort det private behandlingstilbudet er i de enkelte fylkene. Fylke Antall Prosent Befolkning* Østfold % 6 % Akershus % 11 % Oslo % 12 % Hedmark % 4 % Oppland % 4 % Buskerud % 5 % Vestfold % 5 % Telemark 87 3 % 3 % Aust-Agder 36 1 % 2 % Vest-Agder % 3 % Rogaland % 9 % Hordaland % 10 % Sogn og Fjordane 34 1 % 2 % Møre og Romsdal % 5 % Sør-Trøndelag % 6 % Nord -Trøndelag 53 2 % 3 % Nordland % 5 % 59 av de innmeldte sakene til NPE står uten fylke. Disse er ikke med i tabellen. Befolkning* er hentet fra SSB, folkemengde i Troms 77 3 % 3 % Finnmark 20 1 % 1 % Totalt % 100 % 7

8 MOTTATTE SAKER HELSEPERSONELLGRUPPER Helsepersonellgrupper Antall Prosent Øvrige tannleger ,5 % Tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk samt tannleger som driver med implantat ,3 % Tannpleier 1 0,0 % Tanntekniker 5 0,2 % Kirurger ,0 % Øvrige legespesialister 237 7,3 % Øvrige leger 126 3,9 % Øyespesialister 196 6,0 % Optiker 29 0,9 % Hver enkelt innmeldt sak knyttes til en eller flere helsepersonellgrupper. Fordelingen for helsepersonellgrupper viser derfor et høyere antall enn antallet saker som er mottatt. Differansen er 148. Tannleger og tannlegespesialister utgjør 54 prosent av innmeldte helsepersonellgrupper. Kirurger er den neste største helsepersonellgruppa med 17 prosent. Øvrige legespesialister, øyespesialister og øvrige leger, utgjør henholdsvis sju, seks og fire prosent av helsepersonellgruppene. Ortoptist 2 0,1 % Kiropraktor 115 3,5 % Fysioterapeut 66 2,0 % Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste 42 1,3 % Sykepleier 22 0,7 % Psykolog 14 0,4 % Ortopediingeniør 9 0,3 % Ambulansearbeider 1 0,0 % Apotektekniker 7 0,2 % Provisorfarmasøyt 3 0,1 % Reseptarfarmasøyt 4 0,1 % Fotterapeut 2 0,1 % Hjelpepleier 2 0,1 % Jordmor 2 0,1 % Helsesekretær 1 0,0 % Klinisk ernæringsfysiolog 1 0,0 % Radiograf 1 0,0 % Uten helsepersonellgruppe 66 2,0 % Totalt % 8

9 MEDHOLD OG AVSLAG NPE har fattet vedtak om medhold og avslag i 2375 erstatningskrav. I alt 867 erstatnings søkere har fått medhold i kravet sitt, mens 1508 har fått avslag. 37 omgjøringer etter klage behandling er inkludert. Medholdsandelen for offentlig helsetjeneste var til sammenlikning 33 prosent i samme tids periode. 37 % 63 % Medhold Avslag 9

10 MEDHOLDSSAKENE Av de 867 medholdssakene, skyldes 76 prosent svikt i behandlingen. Innen offentlig helsetjeneste er andelen svikt i behandlingen en god del lavere med 51 prosent, mens svikt i diagnostikk og infeksjonssaker utgjør en større andel, henholdsvis 32 og 11 prosent. Årsaker til medhold Svikt i behandlingen: 76 % Svikt i diagnostikk: 14 % Smitte eller infeksjon: 6 % Informasjonssvikt: 3 % Annet: 1 % 10

11 AVSLAGSSAKENE Litt over halvparten av de 1508 avslagssakene er begrunnet med at det ikke har vært svikt i behandlingen. Det betyr at det er en sammenheng mellom behandlingen og skaden eller plagene, men at skaden ikke skyldes svikt. I 36 prosent av avslagssakene er begrunnelsen at det ikke er sammenheng mellom skaden og behandlingen. Skaden eller plagene skyldes da ofte selve grunnlidelsen eller forhold ved pasienten selv. I elleve prosent av avslagssakene har erstatningssøker klaget på feil eller forsinket diagnose, men NPE har konkludert med at det ikke har vært svikt i diagnostiseringen. Årsaker til avslag Ikke svikt i behandlingen: 51 % Ikke årsakssammenheng: 36 % Ikke svikt i diagnostikk: 11 % Annet: 2 % AVVISTE OG HENLAGTE SAKER I tillegg til de 2375 vedtakene om medhold eller avslag, er 307 erstatningskrav avsluttet uten at de medisinske forholdene er vurdert. Dette skyldes at erstatningssøkeren ikke har hatt et økonomisk tap på minst 5000 kroner, at kravet er foreldet, at saken har falt utenfor ordningen av andre grunner, eller at den er henlagt. At en sak blir henlagt skyldes vanligvis at erstatningssøkeren selv ikke ønsker videre behandling av saken. 11

12 VEDTAK HELSEPERSONELLGRUPPER Siden det kan være mer enn en innklaget helsepersonellgruppe per sak, blir antallet vedtak fordelt på helsepersonellgrupper høyere enn når vi kun fordeler på sakene. Forskjellen er 97 flere vedtak. Det kan for eksempel være innklaget både tannlegespesialist og øvrige tannleger i samme sak. Det kan også være to eller flere innklagede innen samme helsepersonellgruppe, for eksempel to tannleger som begge er tannlegespesialister. Helsepersonellgrupper Medhold Avslag Totalt Andel medhold Øvrige tannleger % Tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk samt tannleger som driver med implantat % Tannpleier % Tanntekniker % Kirurger % Øvrige legespesialister % Øvrige leger % Øyespesialister % Optiker % Ortoptist % Kiropraktor % Fysioterapeut % Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste % Sykepleier % Psykolog % Ortopediingeniør % Ambulansearbeider % Apotektekniker % Provisorfarmasøyt % Reseptarfarmasøyt % Fotterapeut % Hjelpepleier % Jordmor % Helsesekretær % Klinisk ernæringsfysiolog % Radiograf % Totalt % 12

13 Helsepersonellgrupper fordelt på medhold og avslag 54 prosent av vedtakene gjelder tannbehandling, mens kirurger står for 18 prosent av vedtakene. Øvrige legespesialister og øyespesialister utgjør begge sju prosent av vedtakene, mens øvrige leger utgjør fire prosent. Medholdsandelen varierer fra 44 prosent for øvrige tannleger til 24 prosent for øyespesialister. De øvrige helsepersonellgruppene er for små til å gå inn på medholdsandelen, men samlet sett er den på 19 prosent. Antall vedtak Øvrige tannleger Øvrige legespesialister Tannlegespesialister Kirurger Øvrige leger Øyespesialister Annet Medhold Avslag 13

14 Tannleger For de to helsepersonellgruppene tannlegespesialister og øvrige tannleger, er det totalt 1329 vedtak og en medholdandel på 41 prosent. Som vist i tabellen på side 12, er medholdandelen tolv prosentpoeng høyere for øvrige tannleger sammenliknet med tannlegespesialistene. I den videre gjennomgangen er de to helsepersonellgruppene slått sammen. Tabellen under viser årsakene til at erstatningssøkerne har fått tannbehandling. Diagnose Medhold Avslag Totalt Andel Medholdsandel Tannkaries % 48 % Sykdommer i pulpa og periapikalt vev % 39 % Andre forstyrrelser i tenner og støttevev % 49 % Gingivitt og periodontale sykdommer % 47 % Andre sykdommer i tennenes hardvev % 44 % Dentofaciale anomalier % 18 % Ikke-frambrutte og innkilte tenner % 29 % Annet % 16 % Totalt % 41 % Den neste tabellen viser type behandling som har vært utført. Gruppa «annet» dreier seg stort sett om diagnostisering av forskjellige tilstander, som for eksempel tannkjøttsykdom. Behandling Medhold Avslag Totalt Andel Medholdsandel Kroneterapi % 58 % Rotbehandling på tann % 46 % Innsetting av tannimplantat % 41 % Tannekstraksjon % 30 % Kirurgisk eksisjon av tann % 24 % Tannfylling med plastisk materiale % 29 % Annet % 29 % Totalt % 41 % Tabellene viser at sakene omhandler flere forskjellige tannlidelser og behandlingsformer. Medholdsandelen varierer mye ut fra type tannlidelse og hva slags behandling som har vært utført. De vanligste formene for skade er tap eller fraktur av tann eller implantat, smerter, infeksjon, nerveskade, eller at erstatningssøker er misfornøyd med det estetiske resultatet. 14

15 Årsak til medhold for tannlegesaker 10 % 2 % 88 % Nesten 90 prosent av medholds sakene skyldes svikt i behandlingen. Årsak til svikt i behandlingen framgår av figuren under. Svikt i behandling Svikt i diagnostikk Annet 13 3 % 8 2 % 11 2 % Antall medhold på grunn av svikt i behandlingen fordelt på grunnleggende årsaker til svikten 39 8 % Feil behandlingsteknikk/metode Mangelfull/manglende behandling/undersøkelse 44 9 % % Ikke grunnlag for behandlingen Mangelfull journalføring Feil utstyr eller feilplassering av utstyr % Mangelfull kontroll etter behandling Annet 15

16 Det viser seg at 43 prosent er begrunnet med feil behandlings teknikk/-metode og 33 prosent med mangelfull/manglende behandling/undersøkelse. I en del tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom disse to gruppene. Det betyr at tannlegebehandlingen ikke er utført godt nok. Typiske eksempler er ufullstendig rotfylling, dårlig kroneeller brotilpasning og mangelfull oppfølging gjennom flere år. I en del tilfeller har tannlegen ikke brukt kofferdam. Kofferdam er en plast som legges over tennene under tannbehandlingen for å skjerme tannen som behandles fra resten av munnhulen. I ni prosent av sakene er årsak til svikt i behandlingen begrunnet med at det ikke var grunnlag for behandlingen. I de fleste tilfellene er det snakk om unødvendig trekking av tenner. Åtte prosent av sakene har fått medhold på grunn av mangelfull journalføring. I disse sakene er det vanskelig å vite hva som har blitt utført av tannbehandling og hvordan dette har blitt gjort. Disse sakene blir vanligvis avgjort til fordel for erstatningssøker. Medhold som følge av svikt i diagnostikk er i de fleste tilfeller begrunnet med at funn ikke har blitt fulgt opp, eller at utredningen har vært mangelfull. Disse sakene dreier seg stort sett om forsinket diagnostisering av karies eller tannkjøttsykdom (periodontitt). Avslagene er begrunnet med at det ikke har vært svikt i behandlingen (53 %), at det ikke er sammenheng mellom plagene og tannbehandlingen (42 %) eller at det ikke har vært svikt i diagnostikk (5 %). Mann i 50-årene ble behandlet med rotfylling av tann 24 på grunn av brudd. To år senere ble tannen skadet på nytt. Røntgen viste at rotfyllingen ikke var utført godt nok. Tannen ble igjen rotfylt, og det ble satt på ny krone. NPEs vurdering: Det har vært svikt i behandlingen. Den første rotfyllingen var for kort, i tillegg til at en rotkanal var ubehandlet. Dette førte til at det måtte utføres ny rotfylling. Erstatningssøker har rett til erstatning. Kvinne i 70-årene oppsøkte tannlege på grunn av akutte smerter i en fortann. Det ble påvist infeksjon ved rotspissen. Hun ble henvist til spesialist for rotfylling. Det ble også påvist oppsmuldring av tannen i tannhalsområdet. Det ble konkludert med at tannen ikke kunne behandles, og den ble trukket. Erstatningssøker hevder at hun fikk mangelfull behandling, med behov for å trekke tannen. NPEs vurdering: Det er mest sannsynlig ikke årsakssammenheng mellom tannbehandlingen og tap av tannen. At tannen måtte trekkes, skyldes den opprinnelige infeksjonen og oppsmuldringen av tannen i tannhalsområdet. Erstatningssøker har ikke krav på erstatning. 16

17 Kirurger Plastikkirurgi utgjør 47 prosent av vedtakene innenfor helsepersonellgruppa kirurger. Ortopedi står for 35 prosent, mens gastroenterologisk kirurgi utgjør åtte prosent. De resterende ti prosent av vedtakene er spredt på elleve medisinske områder. Av de 166 medholdsvedtakene, er det kun elleve saker som ikke gjelder de tre største områdene Antall vedtak Plastikkirurgi Ortopedi Gastrokirurgi Annet Medhold Avslag 17

18 Plastikkirurgi Plastikkirurgi omfatter hovedsakelig brystkirurgi, ansiktsløftning eller annen behandling i ansiktet, bukplastikk, nesekirurgi, fettsuging og operasjon av overflødig hud på armer eller bein. Hovedårsaken til erstatningskravene er misnøye med det kosmetiske resultatet. Det er også en del klager på nerveskader, smerter og infeksjon. 75 prosent av medholdssakene er begrunnet med svikt i behandlingen. Årsaken til svikt er først og fremst at det er benyttet feil behandlingsteknikk eller metode, eller at journalføringen har vært mangelfull. De øvrige medholdssakene er begrunnet med infeksjon som ikke skyldes forhold ved pasienten selv eller informasjonssvikt. De fleste avslagssakene er begrunnet med at det ikke har vært svikt i behandlingen, og at plagene eller skaden som har oppstått er innenfor hva som må aksepteres. Type behandling Medhold Avslag Totalt Andel Brystkirurgi % Ansiktskirurgi/behandling % Bukplastikk % Nesekirurgi % Fettsuging % Annet % Operasjon av overflødig hud armer/bein % Totalt % Kvinne i 40-årene fikk utført bukplastikk med fettsuging. Det utviklet seg sår og vevsdød i operasjonsområdet, og hun er plaget med smerter på grunn av dette. NPEs vurdering: Det er ikke tilstrekkelig dokumentert at man har sikret god nok blodsirkulasjon i forbindelse med inngrepet. Det var flere risikofaktorer som gjorde at sikring av god blodsirkulasjon var ekstra viktig. Vevsdød og infeksjon skyldes mest sannsynlig dårlig sirkulasjon fordi det ble fjernet for mye vev, og hun har krav på erstatning for smerteplagene. Kvinne i 40-årene ble operert med innsetting av silikonproteser i brystene. Etter inngrepet har hun vært misfornøyd fordi hun mener at protesene er for små, og at brystene har blitt usymmetriske. Hun har senere fått satt inn større proteser. NPEs vurdering: Det har ikke vært svikt ved behandlingen. Resultatet er akseptabelt og innenfor hva man kan forvente. Hun har ikke krav på erstatning. 18

19 Ortopedisk kirurgi Selv om de ortopediske inngrepene dekker et stor spekter av saker fra ryggkirurgi til operasjon av skjeve tær, utgjør forskjellige former for knekirurgi 32 prosent av sakene. Den største diagnosegruppa, kneleddlidelser, dreier seg stort sett om menisklidelser og instabilitet i kneet. Den totale medholdsandelen for de tre knegruppene er på 68 prosent. Flertallet av disse medholdssakene (65 prosent) er begrunnet med infeksjon som ikke skyldes forhold ved pasienten selv. De øvrige skyldes svikt i behandlingen eller svikt i diagnostikk. De vanligste skadene som det blir klaget på innen ortopedisk kirurgi er nedsatt funksjon, smerter, infeksjoner, nerveskader og forlenget behandlingsperiode. Årsak til avslag fordeler seg nesten likt mellom ikke svikt i behandlingen og ikke sammenheng mellom behandlingen og skaden. Diagnose Medhold Avslag Totalsum Kneleddlidelser Skade på ledd og leddbånd i kne Kneleddsartrose Hallux valgus Hofteleddsartrose Rygglidelse Skulderlidelse Andre leddtilstander Annet Totalt Kvinne i 20-årene ble operert på grunn av slitasjeskade på menisken i kneet. Etter inngrepet fikk hun smerter. Det ble påvist infeksjon, og hun ble behandlet med skylling av kneet og antibiotika. Det ble gjennomført ny operasjon med fjerning av deler av menisken. I etterkant har hun vært plaget med smerter. NPEs vurdering: Infeksjonen skyldes ikke forhold ved henne selv, men operasjonen. På grunn av infeksjonen måtte hun ha omfattende behandling. Resultatet ble dårligere og rehabiliteringstida ble forlenget. Hun har krav på erstatning. Kvinne i 40-årene ble operert for skjev stortå (hallux valgus). Etter inngrepet tok tilheling lang tid, og hun har vært plaget med smerter og dovning i foten. NPEs vurdering: Det har ikke vært svikt ved behandlingen. Plagene som har oppstått er kjente og sannsynligvis forbigående, og er innenfor hva som må aksepteres. 19

20 Gastroenterologisk kirurgi De fleste vedtakene innen gastroenterologisk kirurgi gjelder fedmekirurgi. Erstatningssøkerne har klaget på problemer med næringsopptak, magesmerter, tarmskjøtlekkasje, diaré, kvalme, hull på magesekk eller spiserør, psykiske plager og multiorgansvikt. Åtte av de ti sakene hvor det er gitt medhold er begrunnet med at det ikke var grunnlag for å utføre operasjonen. Hovedårsaken til denne konklusjonen er at kroppsmasseindeksen (BMI) ikke var høy nok. I noen tilfeller var ikke pasienten undersøkt grundig nok på forhånd. Brokksakene handler om mangelfull journalføring, operasjon på feil side, feil behandlingsteknikk ved skade på blodåre og feilplassering av nett. Alle sakene som har fått avslag er begrunnet med at det ikke var svikt i behandlingen, og at skadene eller plagene som følge av behandlingen er kjente komplikasjoner, som er innenfor hva som må aksepteres. Diagnose Medhold Avslag Totalt Fedme Brokk Forskjellige tarmlidelser Totalt Kvinne i 40-årene fikk utført gastric sleeve på grunn av overvekt. Etter operasjonen fikk hun magesmerter, og det ble påvist lekkasje fra tarmskjøten ut i bukhulen. Hun ble operert på nytt. NPEs vurdering: Det var ikke grunnlag for å utføre slankeoperasjonen siden kroppsmasseindeksen var langt lavere enn det som er anbefalt ved slike typer inngrep. Operasjonen førte til lekkasje i bukhulen, reoperasjon og langt sykehusopphold, og hun har krav på erstatning. Kvinne i 30-årene ble operert med gastric bypass på grunn av overvekt. Etter inngrepet fikk hun økende problemer med å svelge, og smerter ved inntak av mat og drikke. Hun ble operert på nytt med løsning av sammenvoksinger. NPEs vurdering: Det har ikke vært svikt ved behandlingen eller oppfølgingen. Plagene er innenfor hva som må aksepteres ved denne type kirurgi, og hun har ikke rett til erstatning. 20

21 Øyespesialister De aller fleste sakene dreier seg om øyekirurgi i form av laserbehandling ved nær- eller langsynthet, innsetting av linser eller grå stær-operasjoner. I tillegg er det noen saker om forsinket diagnostisering av forskjellige øyelidelser, for eksempel grønn stær eller netthinneløsning. De fleste klager på redusert syn eller øyeplager som følge av behandlingen. Illustrasjonen viser årsaken til at 42 erstatningssøkere har fått medhold i kravet sitt. Hvis NPE ikke mottar dokumentasjon fra behandlingsstedet, er det kun erstatningssøkers beskrivelse som blir lagt til grunn for vedtaket. Ved mangelfull journalføring, er det vanskelig å vite hvordan behandlingen har vært utført. Disse sakene blir vanligvis avgjort til fordel for erstatningssøkeren. Dersom årsaken til medhold skyldes mangelfull informasjon om komplikasjonsrisiko på forhånd, er det en forutsetning at pasienten ikke ville latt seg behandle hvis han eller hun hadde fått tilstrekkelig informasjon. Over 80 prosent av de 132 avslagene er begrunnet med at det ikke var svikt ved behandlingen, og at skadene eller plagene som har oppstått er kjente komplikasjoner som er innenfor hva som må aksepteres. De resterende sakene er hovedsakelig begrunnet med at det ikke er årsakssammenheng mellom behandlingen og plagene. Ikke mottatt dokumentasjon fra behandlingssted Mangelfull journalføring Ikke grunnlag for behandlingen Kommunikasjonssvikt/mangelfull informasjon 3 7 % 3 7 % 5 12 % % Infeksjon Mangelfull/manglende behandling/undersøkelse Annet 5 12 % 7 17 % 8 19 % Mann i 40-årene ble laseroperert på grunn av langsynthet. Det ble behov for reoperasjon på begge øynene. Etter inngrepene har han vært plaget med dobbeltsyn og samsynsproblemer. NPEs vurdering: Journalføringen er mangelfull. Det er ikke journalført hva slags informasjon pasienten fikk. Det er derfor usikkert om han ble informert om usikker effekt av laserbehandling hos sterkt overlangsynte. Han ville mest sannsynlig ikke latt seg operere hvis han var informert om dette på forhånd. Han har rett til erstatning som følge av synsplager etter operasjonene. Mann i 30-årene ble laseroperert for nærsynthet fordi han ønsket å slippe briller. Etter behandlingen har han vært plaget med smerter og tørre øyne. I tillegg må han fortsatt bruke briller. NPEs vurdering: Det har ikke vært svikt i behandlingen. Laserbehandlingen har vært utført i tråd med praksis. Plagene i etterkant av behandlingen er kjente følger som må aksepteres. Han har ikke krav på erstatning. 21

22 Øvrige legespesialister Saker innen denne helsepersonellgruppa er spredt på en rekke medisinske problemstillinger og områder. Det største området er svulster og kreftsykdommer med 38 prosent av vedakene. De aller fleste sakene omhandler diagnostisering av en rekke forskjellige kreftformer, men brystkreft skiller seg ut med langt flere saker enn de andre krefttypene. I medholdssakene er det konkludert med at funn ikke har vært fulgt opp/mangelfull utredning eller feiltolkning av prøvesvar. I avslagssakene er konklusjonen i de fleste tilfellene at det ikke har vært svikt i diagnostiseringen, eller at en eventuell forsinkelse ikke har hatt betydning for sykdomsforløpet, behandling eller prognose. Ortopedisakene dreier seg hovedsakelig om diagnostisering av forskjellige lidelser som menisk- og seneskader, bruddskader og rygglidelser. Nesten alle gynekologisakene omhandler problemstillinger i forbindelse med prevensjon eller assistert befruktning. Vedtak om kosmetisk behandling dreier seg i første rekke om laserbehandling. I sakene som har fått medhold, er det konkludert med for kraftig laserbehandling eller informasjonssvikt. 70 Antall vedtak Medhold Avslag 10 0 Svulster og kreftsykdommer Ortopedi Gynekologi Kosmetisk behandling Annet Kvinne i 30-årene ble henvist til ultralydinstitutt på grunn av kul i brystet. Hun ble informert om at hun skulle observere brystet en periode, og få utført biopsi hvis kulen ble større. Hun ble henvist til ny undersøkelse fem måneder senere fordi kulen hadde vokst. Det ble utført mammografi og biopsi som viste bryskreft med spredning til lymfeknuter. Hun har blitt operert med fjerning av brystet og lymfeknuter. Det er også utført cellegift- og strålebehandling. NPEs vurdering: Det skulle vært utført mammografi og vevsprøve ved første konsultasjon, siden det da var en følbar kul. Forsinkelsen på fem måneder har mest sannsynlig ført til spredning til lymfeknuter. Ved tidligere diagnose kunne hun unngått strålebehandling og lymfeknuteoperasjon i armhulen, og hun har rett til erstatning. Kvinne i 30-årene fikk utført mammografi ved privat røntgeninstitutt, som ble tolket som normal. To år senere ble hun henvist til ny mammografi på grunn av en kul i brystet. Ved undersøkelse ble det påvist endringer i brystet som tydet på ondartet sykdom. Det ble utført biopsi som bekreftet kreftdiagnosen. Hun ble operert med fjerning av brystet. NPEs vurdering: Det har ikke vært svikt i diagnostikken. Ved første undersøkelse var det ikke opplysninger om noen følbar kul i brystet. Siden mammografi ikke viste tegn til ondartet sykdom, var det ikke grunnlag for videre utredning, og hun har ikke krav på erstatning. 22

23 Øvrige leger Saker innen helsepersonellgruppa Øvrige leger, er spredt på en rekke medisinske områder, men flest er innen kosmetisk behandling, svulster og kreftsykdommer og ortopedi. Av de 29 sakene som har fått medhold, er halvparten kosmetisk behandling. De fleste gjelder rynkebehandling med Exopeel som har ført til pigmenttap, eller laserbehandling som har medført hudskade. I disse sakene er det konkludert med manglende informasjon om risiko ved behandlingen, eller at behandlingen ikke har blitt utført riktig. De øvrige medholdssakene gjelder forsinket diagnostisering av forskjellige typer lidelser eller feilmedisinering. Sakene som har fått avslag er stort sett begrunnet med at det ikke har vært svikt i diagnostiseringen eller at det ikke er sammenheng mellom plagene/skaden og diagnostiseringen/behandlingen. Kvinne i 20-årene ble behandlet med fettfrysing (kryolipolyse). Behandlingen førte til at hun fikk brannsår og skjemmende arr. NPEs vurdering: Behandlingen skulle ikke vært utført på hennes hudtype. I tillegg kan ikke behandlingen ut fra sluttresultatet ha vært utført i samsvar med god medisinsk praksis. Erstatningssøkeren har rett til erstatning. Kiropraktor De 84 kiropraktorsakene dreier seg hovedsakelig om behandling av plager i rygg eller nakke, men også andre lidelser som skulderplager og hodepine. Sakene handler om forverring av plager, at det har oppstått nye skader som følge av behandlingen, eller at det har vært forsinket diagnostisering av forskjellige tilstander. Så langt er det gitt medhold i 13 kiropraktorsaker. I disse sakene er det blant annet konkludert med manglende forundersøkelse, at NPE ikke har mottatt dokumentasjon fra behandlingsstedet, eller mangelfull oppfølging. Konsekvensene for erstatningssøkerne har vært til dels alvorlige med lammelser, nedsatt førlighet i hele kroppen, hjerneinfarkt og forverring av plager. Avslagssakene er i 60 prosent av tilfellene begrunnet med at det ikke er sannsynlig sammenheng mellom kiropraktorbehandlingen og erstatningssøkers plager/skade. De øvrige avslagene er stort sett begrunnet med at det ikke har vært svikt i behandlingen, og at erstatningssøkers plager er innenfor hva som må aksepteres. Mann i 20-årene ble henvist til kiropraktor på grunn av nakkeplager. Under behandlingen trakk kiropraktor kraftig i den ene armen. Dette førte til store smerter. MR-undersøkelse viste en seneskade med delvis avrivning av senefibrene i skulderen. Skulderplagene har vedvart. NPEs vurdering: På grunn av svært mangelfull journalføring, blir pasientens uttalelse lagt til grunn. Det er blant annet ikke dokumentert at han hadde skulderplager før behandlingen. Kiropraktorbehandlingen er mest sannsynlig den utløsende årsaken. 23

24 Fysioterapeut Helsepersonellgruppa fysioterapeuter omfatter også manuell terapeuter. De 51 vedtakene gjelder først og fremst behandling av nakke og rygg, men også skuldre, hofter og knær. Erstatningssøkerne har klaget på forverring av plager, at det har oppstått nye skader/plager eller forsinket diagnostisering av forskjellige tilstander. NPE har gitt medhold i ni saker. I tre av tilfellene var det ikke grunnlag for behandlingen som ble gitt, tre saker er om forsinket diagnose, i to tilfeller var det brukt feil type behandling og i det siste tilfellet var journalen mangelfull. Sakene som er avslått er i de fleste tilfellene begrunnet med at det ikke er sammenheng mellom behandlingen og det erstatningssøker klager på. Noen avslag er også begrunnet med at det ikke har vært svikt i diagnostiseringen. Kvinne i 40-årene fikk fysioterapi på grunn av smerter i hofta. Fysioterapeuten diagnostiserte bekkenleddsproblemer som følge av svangerskap. Smertene forverret seg etter behandling med mobilisering, stabilitetstrening, rolig styrketrening og tøyninger. Hun ble bedre da hun avsluttet behandlingen og startet med egentrening. NPEs vurdering: Journalen er mangelfull. Det er uklart om andre diagnoser har vært vurdert, eller om det var grunnlag for manipulering av bekkenleddene. Det burde vært stilt spørsmål ved om behandlingen var riktig siden hun stadig ble verre. Erstatningssøker har rett på erstatning. 24

25 ÅRSAK TIL SVIKT I BEHANDLING OG SVIKT I DIAGNOSTIKK Illustrasjonene viser en samlet oversikt over årsak til svikt i behandlingen og svikt i diagnostikk. Oversikten er preget av at 70 prosent av medholdssakene som følge av svikt i behandlingen, gjelder tannlegesaker. Årsak til svikt i behandling Antall vedtak Feil behandlingsteknikk/ metode Ikke grunnlag for operasjon/ behandling Feil utstyr eller feilplassering av utstyr Mangelfull/ manglende/ feil medisinering Kommunikasjonssvikt/ mangelfull informasjon Burde vært operert / operert tidligere Annet Mangelfull/ manglende behandling/ undersøkelse Mangelfull journalføring Mangelfull kontroll etter behandling Mangelfull sikring, overvåkning, tilsyn Ikke behandlet på riktig sted på kroppen Mangelfull kompetanse 25

26 Årsak til svikt i diagnostikk Funn ikke fulgt opp/mangelfull utredning Feiltolkning av prøvesvar/klinisk undersøkelse Feiltolkning av symptomer i akuttsituasjon Forlagt/oversett prøvesvar/henvisning Feil/feil utført undersøkelse/prøve Kommunikasjonssvikt 26

27 ERSTATNINGSUTBETALINGER Helsepersonellgruppe Utbetalt Prosent Øvrige tannleger ,42 % Tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk samt tannleger som driver med implantat ,50 % Tanntekniker ,04 % Kirurger ,34 % Øvrige legespesialister ,84 % Øvrige leger ,69 % Øyespesialister ,76 % Optiker ,83 % Kiropraktor ,21 % I perioden har NPE utbetalt nesten 133 millioner kroner i erstatning. Tabellen viser hvordan beløpene fordeler seg på helsepersonellgruppene. Så langt har 30 erstatningssøkere fått utbetalt erstatning på over en million kroner hver. Den høyeste utbetalingen er på i overkant av sju millioner. 18 av sakene gjelder forsinket diagnostisering av forskjellige sykdommer og lidelser, hovedsakelig kreft. Sju saker dreier seg om skader i forbindelse med kirurgiske inngrep, fire omhandler tannlegebehandling og en sak handler om kiropraktorbehandling. Gjennomsnittlig utbetaling i avsluttede saker er på kroner. Fysioterapeut ,90 % Alt helsepersonell i bedriftshelsetjeneste ,64 % Sykepleier ,56 % Hjelpepleier ,07 % Jordmor ,02 % Helsesekretær ,02 % Provisorfarmasøyt ,16 % Totalt % 27

28 REGNSKAP Privat helsetjeneste er en egen ordning som har et eget regnskap adskilt fra forvaltningen av offentlig helsetjeneste. Aktørene i privat helsetjeneste skal fullt ut dekke utgiftene knyttet til pasientskadesaker fra dette området. De har plikt til å betale tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til dekning av alle fremtidige utgifter knyttet til skader som måtte ha inntruffet i det aktuelle året. NPE administrerer tilskuddsordningen. Fondet finansierer utbetaling av erstatninger for pasientskader oppstått i privat helsetjeneste. Fondet dekker også driftsutgifter knyttet til saksbehandling i NPE, Pasientskadenemnda (PSN) og pasienters utgifter til advokater. For å sikre at hele ordningen finansieres av de private helseaktørene, vil det over tid være behov for å justere tilskuddssatsene. Tilskuddssatsene som ligger til grunn for regnskapet for 2015 ble fastsatt med virkning fra Nye tilskuddssatser er fastsatt med virkning fra Tilskuddene inntektsføres på fondet for privat helsetjeneste. Driftsutgiftene for privat helsetjeneste, inkludert dekning av advokatutgifter, bevilges teknisk over NPEs og PSNs ordinære driftsbudsjett og motsvares av en inntektsbevilgning på egen inntektspost. Inntektene dekkes inn ved utgiftsføring (belastning) på fondet for privat helsetjeneste. Tilskuddssatsene er fastsatt i forskrift. De beregnes blant annet ut fra skadehyppighet, skadeomfang og erstatnings utbetalinger innenfor ulike helsepersonellgrupper. Det kan gå flere år før alle skader inntruffet i et bestemt år er meldt og ferdig behandlet. Derfor er det nødvendig å ha et fond med tilstrekkelig kapital for å dekke framtidige forpliktelser. 28

29 FONDET Av tabellen nedenfor framgår faktiske inntekter og utgifter i fondet. Fond for pasientskadeordningen privat helsetjeneste resultatoppstilling i kroner Noter Inngående balanse INNTEKTER Tilskudd fra private helseaktører Renter Regress Endring kundefordringer Totale inntekter UTGIFTER 1 Erstatningsutbetalinger Driftsutgifter NPE Driftsutgifter PSN Erstatningsutbetalingene økte betydelig fra 2014 til Økningen skyldes flere faktorer. I 2015 var det utbetaling i flere saker og også flere store utbetalinger enn i I tillegg ble det foretatt en svært stor ut betaling i en enkeltsak. 2 Driftsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittspris for hvor mye det koster å behandle en sak. I tillegg påløper advokatutgifter. Ved en feil ble ikke NPEs driftsutgifter, inkludert advokatutgifter, knyttet til forvaltningen av privat helsetjeneste i 2015 belastet regnskapet for Utgiftene som beløper seg til 18,7 mill. kroner blir isteden belastet fondet i Reelt resultat i 2015 er derfor - 21 mill. kroner. 3 I 2014 og 2015 har erstatningsutbetalingene og driftsutgiftene vært betydelig høyere enn innbetalte tilskudd. Balansen på fondet har derfor utviklet seg negativt. Dersom man tar hensyn til manglende belastning av NPEs driftsutgifter, inkludert advokat utgifter, i 2015, jf. note 2, er reelt resultat i mill. kroner. Fordi erstatningsordningen for privat helsetjeneste skal være selvfinansierende, er det med virkning fra vedtatt å øke tilskuddssatsene. 2 Advokatutgifter Transaksjonskostnader 2 4 Leverandørgjeld innland Tap på fordring 253 Totale utgifter Utgående balanse Resultat

30 Tilmeldte årsverk Kollektivavtaler Virksomheter Totalt Fakturerte tilskudd Kollektivavtaler Virksomheter Totalt Tallene endrer seg stadig noe fordi vi fortløpende mottar inn- og utmeldinger og endringer i antall årsverk og helsepersonellgrupper, også for tidligere perioder. 30

31 Norsk pasientskadeerstatning Postboks 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo