Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Midtveisrapport for bluetooth gruppa i inf5261. Mili orucevic, Morten Bakken og Sander Johansen

Transkript

1 Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Midtveisrapport for bluetooth gruppa i inf5261 Mili orucevic, Morten Bakken og Sander Johansen 20. mars 2007

2 Innhold 1 Innledning Problemstilling Avgrensning Gruppesammensetning Noen scenario 3 3 Eksisterende teknologier relatert til distribuering av musikk og bluetooth Blip Systems Location Based Systems Distribuering av musikk Sikkerhet 5 5 Personvern 5 6 Teknologier/Platformer 5 7 Bluetooth Rekkevidde/strømforbruk Båndbredde Evaluering 7 9 Fremtidige Planer 7 2

3 1 Innledning Dette prosjektet tar for seg en ny og annerledes måte å distribuere musikk på. Nemmlig er det snakk om distrubuering av musikk over bluetooth. Vi ønsker å distribuere musikk fra en bluetooth-enhet som fungerer som en server, over til nærliggende mobil telefoner. Hovedidéen bygger på at brukeren kommer innenfor en sone som en bluetooth server dekker, da vil brukeren få forespørsel om å laste ned en liten java applikasjon. Etter brukeren har godtatt og startet applikasjonen vil han få opp en liste av sanger som finnes på denne serveren. Brukeren kan da lett velge mellom en hel rekke tilgjengelige sanger. Et klikk på sangen han ønsker, og den blir lastet ned til mobiltelefonen. 1.1 Problemstilling 1. Hvordan distribuere musikk til mobil telefon via bluetooth? 1.2 Avgrensning Vi har valgt å begrense oss til å distribuere mp3 lydfiler. I første omgang fokuserer vi på distribusjon av promotionalsnutter, men vil gjerne utvikle dette videre til å bli en fullverdig tjeneste der endebrukeren faktisk betaler for musikken de laster ned. Underveis i idemyldringsprossesen har vi kommet på en del gode ideer om hva vi kan formidle via bluetooth, men valget har falt på musikk, siden gruppen er sterkt opptatt av både musikk som en passiv lytter, og en aktiv musiker. Målgruppen som vi sikter til med denne ideen er først og fremst ungdom, som idag er utrolig opptatt og interresert i mobil markedet, og musikkbransjen. Man skal alltid ha det hippeste og kuleste, og denne tjenesten kan tilby nettopp det. 1.3 Gruppesammensetning Gruppen består av 3 medlemer som alle er masterstudenter, disse tre er Sander M. Johansen, Morten H. Bakken og Mili Orucevic. Vi kjenner alle hverandre ganske godt, og har ved flere anledninger samarbeidet både privat og på 3

4 universitetet. Etter bare positive erfaringer fra de tidligere prosjektene, ser vi ikke noe annet utfall i dette prosjektet heller. Kontakt informasjon: 1. Sander M. Johansen (sanderj AT ifi.uio.no) 2. Morten H. Bakken (mortehn AT ifi.uio.no) 3. Mili Orucevic (milio AT ifi.uio.no) 2 Noen scenario Nedenfor er det nevnt et par scenarioer som kan beskrive og gi litt innsyn i hvordan denne tjenesten kan bidra positivt i en persons hverdag. Et scenario kan være at man står og venter på bussen, man er kanskje tidlig ute eller man har mistet bussen slik at man har litt tid til overs, og alle de mp3 filene på mobilen har blitt kjedelige, siden man har hørt på dem dag inn og dag ut. Plutselig dukker det opp en liten forespørsel på mobilen, om å laste ned litt ny musikk. Siden man har lest i avisen og andre steder om denne tjenesten er man ikke i det minste skeptisk, og man tar den i bruk. Man ser over listen, og merker fort et par nye sanger man har lyst å laste ned og høre på, og bestemmer seg for å laste de over. Man gjør så det, litt magikk, og puffde er i musikk mappen på mobilen. Man setter dem på avspilling, etterfulgt av et bredt og fornøyd smil, og plutselig er bussen der. Et annet et kan være at man sitter alene på en café, og kjæresten eller vennene er sent ute. Man pleier som regel å ty til mobilen når man er litt é- nsom. Da tar man i bruk java-programmet, og sjekker ut listen over alle de nye og hippe sangene. Kanskje et par promo snutter som har kommet ut, der hvor artisten ikke har gitt ut albumet enda. Man tar og laster over par av sangene og underholder seg selv i de minuttene som man venter. En annen ting man kunne hatt på cafèene er, hvilken sang som spiller akkurat nå på cafèen. Mange cafèer har lav musikk i bakgrunnen, og man hører en låt som man finner ut at man liker, skrur på bluetoothen og får dette også sendt over med listen av sanger. Dette er selvfølgelig tilleggs ting man kan gjøre og utvide produktet med senere. Dette er et par av mange scenarioer, og man ser fort at denne lille tjenesten kan gjøre buss ventingen, eller annen venting, om til noe gøyalt, hvertfall få 4

5 tiden til å gå litt fortere. Man kunne selvsagt bruke dette til en milion andre ting, det er nok bare fantasien som setter grenser her. 3 Eksisterende teknologier relatert til distribuering av musikk og bluetooth 3.1 Blip Systems Dette produktet er nok det som kommer ut som den største konkurenten. Blip Systems har et produkt som baserer seg på bluetooth overføring. De har også utviklet en applikasjon som man har på mobilen slik at man via den kommuniserer med bluetooth sererne, såklat hot-spots. Blip Systems har satt ut over 400 hot-spots i København. De har litt forskjellige formål, noen er utplassert på shopping sentre der hvor de gir ut informasjon om forskjellige tilbud, andre er utplassert på museer, stor arrangemaner og det siste de har kommet med er mobile brosjyerer. Alt i alt er det mest markedings agendaer. 3.2 Location Based Systems Det finnes andre LBS (Location Based Systems) som er brukbare, men ingen av dem, i noen grad, tilbyr distribusjon av musikk eller bluetooth overføring, siden de er basert på andre teknologier, og omfatter andre interresseområder. 3.3 Distribuering av musikk Her finnes det en rekke forskjellige måte å få ut musikk til forbrukerne på, helt fra LP plater, kasetter, CDer bare for å nevne noen. I dag så er tidene forandret og man vil helst ha mange sanger tilgjengelig uten at man skal drive og skifte en CD f.eks. for å høre på en annen artist etc. Man vil ha enkelte sanger lett tilgjengelig, gjerne mikset spilleliste etter sitt eget behov. Med trådløs teknologi blir alt endel lettere. Vi har nettmusikk butikker som fungerer med mobiler. Noen av problemene er komplekse systemer, tiden det tar å laste ned en låt til mobilen og billig er det heller ikke. Ved hjelp av bluetooth teknologien blir tilgjengeligheten endel bedre. Når brukeren beveger seg inn i en bluetooth sone blir han nesten tvungettil å høre på en låt. På den måten vil 5

6 han bli mer opmerksom enn om det står en reklameplakat med en webadresse som brukeren ikke orker å gå inn på uansett. 4 Sikkerhet Det har vært lite fokus på sikkerhetsproblemer med bluetooth. Men som med alt annet eksisterer det såklart hull og sårbarheter som kan utnyttes av folk med onde hensikter. Det ligger blant annet eksempler ute på nettet for hvordan man kan lage ett såkalt DoS (denial of service) angrep rettet mot bluetooth enheter. Man gjør da en såkalt obex push i en evig løkke, rettet mot en eller flere spesifikke MAC addresser. Dette vil føre til at bluetooth enheten blir oversvømt med forespørsler om å ta imot en fil og han har ikke noe annet valg enn å skru enheten av og komme seg ut av rekkevidde for den enheten som sender ukontrollert. Det finnes også diverse buffer overflow sårbarheter med bluetooth. Det har bl.a vært mulig å sende en fil med navn over 255 byte, de overflødige bytene vil da overskrive visse registre i mottakeren. Med litt innblikk kan man da fort gjøre stor skade. Disse sårbarhetene vil sannsynligvis tettes igjen fortløpende med software oppdateringer. Alt i alt tror vi ikke at sikkerhet er noen stor utfordring når det gjelder bluetooth, siden all kommunikasjon med en bluetooth enhet krever at man oppholder seg svært nær den, noe som sannsynligvis vil avskrekke de fleste. Kjennskapen til de forskjellige svakhetene er generelt sett heller ikke så stor og utifra medieomtale virker det heller ikke som det er noe utbredt problem. 5 Personvern Kommunikasjonen mellom vår bluetooth enhet og brukere er i utgangspunktet anonym, men MAC addressene må utveksles. De kan i teorien brukes til å spore opp eieren av bluetooth enheten med den spesifikke MAC addressen. Det gjør jo at lagring av MAC addresser kan være et personvern problem, men med tanke på hvor mye som skal til for at man faktisk skal finne ut hvem eieren er så er det nok godt innenfor lovens rammeverk. Lagring av MAC addresser kan jo også 6

7 Figur 1: test brukes til en del nyttig funksjonalitet, f.eks å kunne skreddersy hva som tilbys den enkelte bruker utfra oppgitte preferanser og tidligere bruk. 6 Teknologier/Platformer Vi skal bruke en Nokia 770 internet tablet til å sende ut filer med obex protokollen over bluetooth. De fleste nye mobiler nå til dags har støtte for bluetooth/obex. Nokia 770 kjører debian linux med en armel prosessor. Debian er kjent for å ha et stort open source utvikler miljø, noe som har bidratt til nettstedet som spesifikt retter seg inn mot nokia sine debian linux mobile tablet s For å utvikle programmer mot Nokia 770 må man bruke et program kalt scratchbox. Scratchbox brukes til å krysskompilere programmer slik at man derretter kan overføre og kjøre programmene på nokia enheten. Ettersom Nokia 770 kjører debian med et fullt utstyrt pakke håndterings system kan man lage.deb pakker til enheten som er veldig lett å installere. Alt man trenger for å installere en pakke er å trykke på den i web browseren. Alternativt kan man også laste ned pakker via debian pakkesystemet. 7

8 # Maks strøm brukt Rekkevidde mw (20 dbm) 100 meter mw (4 dbm) 10 meter 3 1 mw (0 dbm) 1 meter Tabell 1: Bluetooth rekkevidde og strømforbruk 7 Bluetooth Bluetooth er en trådløs radio kommunikasjons protokoll som lar devicer kommunisere med hverandre. I tilkoblings prosessen vil klienten få beskjed om hvilkne bluetooth tjenester tjeneren har tilgjengelig. De forskjellige tjenestene gjør det mulig å feks koble til et trådløst håndsett til mobilen, eller sende en fil over nettverket. OBEX (som vi skal bruke) er en mye brukt slik tjeneste som tillater å motta/sende en fil over bluetooth. 7.1 Rekkevidde/strømforbruk En viktig ting man tok hensyn til ved design av bluetooth protokollen var strømforbruk og rekkevidde. Avhengig av hvor mye strøm enheten har råd til å bruke til kommunikasjonen, og hvor lang rekkevidde som er nødvendig, vil enheten ha en av tre forskjellige typer bluetooth mircochips: Enheter som er stasjonære og har tilgang til strøm hele tiden bruker klasse 1 microchips, mens relativt strømkrevende mobile enheter bruker klasse 2. Andre lavstrøms produkter bruker klasse Båndbredde De to mest brukte bluetooth versonene er 1.2 og den endel mer optimaliserte 2.0 versonen. Bluetooth verson 1.2 gir en teoretisk maks båndbredde på 721 kbps. Dette er i minste laget for å overføre lyd og bilde over bluetooth. Derfor ble verson 2.0 utviklet. Den gir tre ganger så høy båndbredde, opptil 2.1 Mbit/s. Bedre feilretting og strømsparing ble også lagt til i spesifikasjonen. 8

9 8 Evaluering For å evaluere prosjektet vil vi fokusere på å få testet det med reelle brukere. Når vi har en brukbar prototype oppe å gå, vil vi la ett utvalg mennesker prøve tjenesten. Når de har prøvd vil vi snakke med dem og evt. la de fylle ut ett spørreskjema. Slik kan vi få nyttige tilbakemeldinger på hva som er bra og hva som kan gjøres bedre. 9 Fremtidige Planer Mulighetene videre for dette prosjektet kan være flere. Bl.a kan det være aktuelt å lage en kommersiell løsning med en integrert betalingsløsning. Man kan da enten betale over mobilregning, med kredittkort, eller kanskje også med myntinnkast. Slik kan det bli aktuelt for plateselskaper eller andre aktører å ta i bruk løsningen. Det kan også være aktuelt å utvikle en java applikasjon som sendes til brukeren, slik at det blir mulig å ha en to veis kommunikasjon. Brukeren kan da gå gjennom en avansert katalog over forskjellige filer og velge de han vil ha. 9