Å rsplan for Hol barnehage

Transkript

1 Å rsplan for Hol barnehage «Leik og læring hand i hand» Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune, og tidligere årsplaner og foreldreevalueringer for Hol barnehage 1

2 Innhold Innledning... 3 Pedagogisk plattform... 4 Barnesyn... 4 Hol i Hallingdal... 5 Språk og sosialt samspill... 6 Omsorg... 6 Vennskap... 8 Evaluering av arbeidet i barnehagen Årsplanarbeid... Feil! Bokmerke er ikke definert. Markering av høytider Navn og telefonliste Vedlegg:

3 Innledning Personalet i barnehagen er opptatt av å øke kompetansen ved å skaffe ny kunnskap, for å gjøre barnehagen til et interessant og inspirerende sted å være. De siste årene har vi hatt opplæring innen områdene språkutvikling, matematikk, overgangen fra barnehage til skole, barns psykiske helse. I samarbeid med barn og foreldre vil vi fortsette å utvikle barnehagen ved å ta bygda og nærmiljøet enda mer i bruk. Vi er opptatt av å bygge gode relasjoner mellom de ulike aktørene i barnehagen, og finne gode samarbeidsmetoder og arenaer. Vi er alle viktige personer i hverandres liv, og sammen skal vi gjøre barnehagen til et godt sted å være for alle. Hvert barn skal huske barnehagen med glede. For tida er vi inne i et samarbeid med foreldrene, Hol Turlag, Hol idrettslag, Holet og Moen grendeutvalg og Kongshaugen for å gjøre turområdet vårt enda bedre Et sentralt begrep som har betydning for oss er «barns medvirkning». Dette stiller store krav til oss voksne, vi må ta utgangspunkt i barnet, og observere og lytte, for å forstå, og deretter legge til rette for aktiviteter der barnet kan oppleve undring og mestring. Vi må hele tiden observere, gjennomføre og evaluere. Gjennom voksen deltagelse i leik og aktiviteter, styrker vi barnets sosiale, motoriske og språklige utvikling. Vi har sluttet oss til Manifest mot mobbing som sier at alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Dette har foreldreutvalget også tatt tak i og har laget seg rutiner for samarbeidet. Særlig samarbeidet utenom barnehagen, f.eks hvordan bursdagsfeiring skal organiseres. Barnehagen stiller lokaler til rådighet for aktiviteter i helger og ferier. Et annet begrep som er kommet inn i alle læringsinstitusjoner er danning: Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette (RPBH 2011: 15). Det er store oppgaver vi har, og vi prøver etter beste evne å fylle dem. Det er et klart mål for oss å reflektere sammen med barna, for at de skal lære seg å se andre perspektiver enn sitt eget i en sak. Dette er gode egenskaper både for barn og voksne. Å jobbe i barnehage er en livslang læring. Det gir oss utrolig mye. Hol barnehage, juni 2016 Inger Grostølen, styrer i Hol barnehage 3

4 Pedagogisk plattform Barn kan mer enn vi tror, de trenger vår tillit for å tørre å prøve ting. Vi legger til rette for at alle barn kan delta i alle aktiviteter. Vi vil være støttende i deres undring og utfordre barna på egne ønsker i forhold til kjønn og alder. Barnesyn Vi ser på barn som: Verdifulle, sosiale og kompetente mennesker som er aktive deltakere i egne liv. Barna tas med på råd og diskusjoner, de øver seg i refleksjon, samarbeid, konfliktløsning, og organisering av egen tid. nysgjerrig, skapende, fantaserende og undrende. likeverdige uavhengig av kjønn, sosial status og kulturell tilhørighet. en del av fellesskapet og miljøet rundt oss og at de har evnen til å ta del i og ta ansvar for dette. ivrige, lekende, tenkende, drømmende, hardt arbeidende, modige og lærevillige Som et resultat av vårt barnesyn vil vår voksenrolle være: å gi barna trygghet, trivsel og tilhørighet å oppmuntre, motivere og være positive å vise likeverd, respekt og toleranse for barn, foresatte og ansatte å sette pris på nysgjerrighet, fantasi og kreativitet, å gi barna det de har behov for ut ifra alder og forutsetninger å formidle tradisjoner og tradisjonsrikt handverk og samtidig være åpne for nye tanker og metoder å gi plikter og ansvar for å imøtekomme barnas behov for utfordringer å gi barna tid/ro til å tenke og drømme 4

5 Hol i Hallingdal «Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.» (Rammeplanen s 47). «Hol i Hallingdal» er vårt overordna tema. Vi vil være med å bygge opp identitet og tilhørighet til heimplassen. Innenfor dette temaet vil vi blant annet jobbe med: Naturen og kulturen Turer Hage til mage Lokal historie og kunst Lokale kunstnere Byggeskikk Arbeidsplasser Dialekt Musikk 5

6 Språk og sosialt samspill «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjon, som redskap for tenking og som uttrykk for tanker og følelser» (Rammeplan for barnehagen s 29). Språk og sosialt samspill griper inn i all aktivitet i barnehagen De senere årene har det blitt et økende fokus på hvor viktig språket er for barns sosiale utvikling. For å støtte og styrke språkutviklingen skal personalet: Bruke riktige ord og begreper i alle hverdagssituasjoner Gi barna kjennskap til nye begreper gjennom ulike aktiviteter Være aktivt lyttende når barna forteller historier. Lese og synge med barna Bruke mye rim, regler, sang og bevegelse Legge til rette for gode leikesituasjoner Bruke tegn til tale som språkstøtte Foreldrene bør: Lese for og sammen med barna Bruke hverdagssituasjoner til gode samtaler 6

7 Omsorg «Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet» (Rammeplanen s 23) Å la barnet være i fred, når det har behov for det Alle barn skal få oppleve trygghet og stabilitet i barnehagen. Tilby barna et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke. Når vi snakker om omsorg i barnehagen har det en vid betydning: Fysisk pleie: mat, påkledning, bleieskift, beskyttelse mot kulde, farer osv Følelsesmessig omsorg, som handler om at den voksne er lydhør overfor barnas signaler og at barna er elsket og akseptert som de er. Pedagogisk omsorg, som handler om at den voksne inviterer til deltagelse i felles aktiviteter, og motiverer til egenstyrt aktivitet og støtter barna i deres utvikling. 7

8 Vennskap «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap» (Barnehageloven 2). Barnehagen vil skape et miljø som legger vekt på respekt, likeverd, gjensidighet og anerkjennelse. For å få til dette skal vi blant annet: Legge vekt på vennskap og hva det betyr å være en god venn. Hjelpe det enkelte barn til å se verdier og egenskaper hos seg selv og andre. Alle har noe å bidra med for å skape et godt fellesskap. Ha en positiv holdning til alle mennesker Den voksne må være tilstede med hele seg og se hvert enkelt barn Motivere barnet til mestring Ta barnet på alvor, gi positive tilbakemeldinger Skape godt samspill Møte mennesker med respekt og engasjement 8

9 Leik og sosial kompetanse Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter (Barnehageloven 2) En avgjørende sosial kompetanse er å kunne delta i et fellesskap med andre barn i tidlig alder. Leken er et sentralt fellesskap. Hvilke kompetanser skal barnet lære? Evnen til å kommunisere ønsker og behov Argumentasjon og forhandling Initiativ og selvorganisering Stole på seg selv. Tørre å tre frem Kunne forstå andres behov og ønsker Kontrollere følelser. Barnet skal lære seg: Når man skal tre frem i fellesskapet, føre an. Når man skal trekke seg tilbake, lytte og la andre lede an. Leiken styrker: Kreativitet og abstrakt tenkning. Evnen til samarbeid og empati. Sosialt fellesskap/vennskap og gir glede. Evnen til fantasi Evnen til å uttrykke seg. Konsentrasjon og fordypelse. Motoriske ferdigheter. For å leke godt sammen skal man: Komme med ideer Forhandle og bli enige Være fleksibel og lytte Oppgi kontroll og ha kontroll Vente og gi plass til andre Ta hensyn og dele Konsentrere seg og følge en felles plan. Dagens tilgang på ressurser til leik (bøker, film, tv osv) har gjort det vanskeligere for barn å finne en felles plattform for leik. 9

10 Evaluering av arbeidet i barnehagen Vi evaluerer aktiviteter fortløpende, etter som vi ser hva barna deltar og engasjerer seg i. Etter hvert temaarbeid eller tradisjonsmarkering blir det også foretatt en evaluering i barnehagen. Foreldrenes tilbakemeldinger er viktige punkt å ta med og de inviteres til evalueringsmøte i april. Arbeidet med årsplanen er en kontinuerlig prosess, men det intensiveres hvert år utover våren. Til slutt blir årsplanen klargjort for å tas i bruk august ved nytt barnehageår. Vi gjennomfører en brukerundersøkelse fra «Bedre kommune» hvert andre år, dette er en elektronisk undersøkelse. Det andre året bruker vi en lokal undersøkelse. Etter undersøkelsene sammenfatter vi materialet, og tar opp temaer fra svarene på foreldremøte i april. Dette gjennomføres gjerne etter verdenskafè-modellen. Vi ønsker foreldres tilbakemeldinger, både i de daglige møtene og ved med formelle evalueringsmøter. Markering av høytider Vi markerer ulike høytider med forberedelser der barna deltar på ulike vis. På selve dagen har vi en samling med fortelling, bilder og sanger. Eller andre aktiviteter knytta til spesielle dager. Før jul og påske blir vi en invitert til en vandring i kirka for Smørbukkene, i kirkas regi, der de forteller litt om hvorfor vi feirer jul og påske. Bursdager feires med å lage krone, ha en samling og servere frukt, smoothie, eller fruktsalat. Foreldre sin mulighet til a pa virke a rsplanen: Komme med innspill pa foreldremøter, i foreldresamtaler. Send oss tanker og ideer. Delta pa foreldremøtene. Sende innspill til surepresentantene til møtet i juni der a rsplanen for neste a r fastsettes.. 10

11 Navn og telefonliste, Inger Grostølen, styrer, tlf: Smørbukk, tlf: Alv Stuestøl, pedagogisk leder, tlf: Arnhild Lillemoen Nedrestøl Stine Slåtto Marit Halstensgård Vedlegg: Planer for ulike tema Planer som er felles for alle barnehagene ligger også på kommunens hjemmeside under barn og familie/barnehager Askeladden, tlf: Kristin Hallingstad, pedagogisk leder, tlf: Hanne Christine Øvrejorde Aashild Moen Filip Marinchev Nam Mørk Veslefrikk, tlf: Malene G. Aasen, pedagogisk leder, tlf: Marte Lise Nässelqvist Liv Marit Stensvold Gry Anita Bergheim Gigernes Liv-Marit Kleven- permisjon til

12 Plan for tema «I Hol, i Hallingdal» Hva Hvordan Hvem Hvorfor Hva trenger vi Hol Tettsted og kommune Askeladden/Smørbukk Skape forståelse for Kart over kommunen, Kommunevåpen navnet og bildet vi ofte plakat med Gamlekjyrkja Tingstugu Kyrkjegarden Kjøkkenhage Besøke, se på, ta bilder, lage modell, tegne, skrive Vi følger prosessen med å sette i stand jorda, så og plante, luke og høste Alle Alle ser. Bli kjent med et flott kulturminne, hva er ei kirke, hvorfor har vi ei kirke Skape en forståelse for at maten får vi fra jorda. Bidra til et engasjement for å ta vare på miljøet kommunevåpen Fotoapparater Avtale med Marit Nerol Planter, frø Dialekt Jobber med ord og Alle Ta vare på dialekten uttrykk på halling Bli bevisst språket sitt Tradisjonsmat Lage noen enkle retter, Alle Bli kjent med smaker Oppskrifter Bevisste og engasjerte voksne Plan for arbeid med sosialt miljø Hva Hvordan Hvem Hvorfor Hva trenger vi Vennskapstema Samlinger med Alle Holdningsarbeid Hånddukker, kostymer, fortellinger, rollespill, Konfliktløsning Oppklare overensstemmelser i samarbeid med barna Alle Lære gode måter å samhandle på Gode konfliktløsingsmodeller Aktivt foreldresamarbeid Personal samarbeid Snakke med foreldre om hva som skjer i barnehagen Faglig diskusjon, omdømmebygging Personal og foreldre Personal Være sammen om oppdragelse til barnets beste Holdningsarbeid 12

13 Plan for språkarbeid Hva Hvordan Hvem Hvorfor Hva trenger vi Månedens ordbanktema Snakke, lese, spille spill, besøke biblioteket, tegn til tale Alle Sikre at alle barna har grunnleggende språkforståelse Temakasser, spill, puslespill, bøker Veslefrikk: bygge opp begreper Askeladden: fortsette oppbyggingen Plan for miljøfyrtårn Kildesortering Bilder på veggene, samlinger, ting å leke med, voksene som bruker riktig benevnelse La barna være med i daglig arbeid Bilder på veggene, samlinger, ting å leke med, voksene som bruker riktig benevnelse La barna være med i daglig arbeid alle Alle Gi barna innhold i begrepene Bidra til at barna for godt begrepsapparat og god språkforståelse Ordbilder, bøker, sanghefte, leker som understøtter/viser begrepet som introduseres. Hva Hvordan Hvem Hvorfor Hva trenger vi Sortere avfall, få barna Alle Bli gode miljøvernere Kasser/esker med på det Symboler Passe på å rydde etter oss når vi er på tur Ha bokser for plast, papir, metall og restavfall tilgjengelig på avdelingene og andre steder der det er behov, informere barna om hvordan de skal gjøre det Ha en søppelpose i sekken, plukke opp matpapir etc Alle Være miljøverner i praksis Alltid søppelpose i sekken 13

14 Plan for foreldresamarbeid Hva Når Ansvarlig Foreldremøter: Felles for alle foreldre, presentasjon av barnehagen og informasjon om saker som angår alle foreldre Foreldrerådsmøter: Felles for alle foreldre, ledes og drives av foreldrenes arbeidsutvalg. Foreldresamtaler: Med enkeltforeldre om saker som angår deres barn. Daglig kontakt: Informasjonsutveksling som er viktig å vite om det enkelte barn Samarbeidsutvalg (SU): Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ, bestående av representanter for foreldrene, og ansatte, barnehagens eier kan delta. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. FUB Organ for alle barnehagene i kommunen Består av en representant fra hvert su. Er høringsorgan for barnehagesaker i kommunen. Innen medio september: Informasjon og presentasjon Innen utgang april: evaluering Det første holdes i september, oftest før eller etter foreldremøte Oppstartsamtale umiddelbart etter at barnet har begynt i barnehagen 1. samtale før nyttår 2. samtale mars/april Forøvrig etter ønsker og behov. Ved ankomst i barnehagen og ved avskjed. Evt pr. telefon dersom det har skjedd ting som må informeres om. Før hvert møte i utvalg for kultur og levekår, etter at saker er kjent. Møteplan settes opp for året, møter kan avlyses om det ikke er kommet inn saker. Styrer, pedagogiske ledere Styrer innkaller til 1.møtet, senere leder FAU etter ønske eller behov. Pedagogisk leder Personale og foreldrene Samarbeidsutvalgets leder i samarbeid med møtesekretær(styrer) Alle medlemmene er ansvarlige for å melde inn saker. Valgt leder er ansvarlig og står for møteinnkalling Alle er ansvarlige for å melde inn saker. 14

15 Plan for samarbeid med andre instanser Hva Når Hvem deltar Hvordan brukes møtene PPT Primærkontakt Ca. 1 gang pr mnd. Ca. 1 time Primærkontakten Pedagogisk leder Styrer Eventuelt foreldre Saker kan bringes inn av foreldre eller barnehagen Drøfte utviklingsmessige variabler innen læring Ideer til hjelp i pedagogiske situasjoner Vurdere oppmelding Helsestasjonen Ca 2 g/semester ca 1 time Primærkontakten Pedagogisk leder Styrer Eventuelt foreldre Saker kan bringes inn av foreldre eller barnehagen Drøfte utviklingsmessige variabler med vekt på helse, syn, hørsel, Ideer til hjelp i pedagogiske situasjoner Vurdere oppmelding Barnevern Dersom det blir vurdert at de kan bidra med tiltak Foreldrene Pedagogisk leder eller styrer Kartlegge behov, foreslå tiltak Barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) Etter behov, når PPT og Helsestasjonen vurderer videre hjelp Foreldre Pedagogisk leder eller styrer. Kartlegge behov, foreslå tiltak etter observasjon og test 15

16 Plan for overgang barnehage skole Hva Hvordan Hvem Hvorfor Hva trenger vi Oppstarttur Hovet + Hol Møter i barnehagen, førskolegruppe Tur til Geiteryggen, Kittilsonhola Ca 1g/u Skolestarterne i Hovet og Hol, personale fra begge barnehager, evt foreldre som kjører. De voksne på Smørbukk veksler på å lede gruppa Barna skal vite om hverandre før skolestart Støtte sjølstendighetsutviklingen Styrke gruppefølelsen Guiden Bjørn, foreldrehjelp til kjøring Møter med barna fra Hovet Møter med Hallingskarvet skole Ca 5 møter gjennom året Smørbukk Barna skal vite om hverandre før skolestart Ca 4 møter gjennom Lærere og Gjøre overgangen til skola året, besøk på skola, barnehagepersonell så god som mulig. møte faddere, felles turer, leike på leikeplassen Overganger i barnehagen I forkant Underveis Etter overflytting Pedlederne avtaler besøksdager Mottaker orienterer seg om barnet og dets behov og interesser Mottaker orienterer sine medarbeidere om avtalen og fordeler oppgaver i forbindelse med besøk Ped.lederne avtaler behov for voksen fra barnets avdeling Ny avdeling inviterer barnet inn i aktiviteter, (kjent voksen holder seg litt i bakgrunnen) og med aktuelle barn fra ny avdeling Ny avdeling setter barnet inn i nye rutiner Siste besøksdag flytter barnet sine ting over til ny plass på ny avdeling Barnet går tilbake til gammel avdeling på besøk. Ped.ledere evaluerer overflyttingen. 16

17 Alle barnehagene må synliggjøre Den kulturelle skolesekken (barnehagesekken) i årsplanen Alder Tema Hvordan Hvorfor Økonomi 1 2 år Musikk Hver barnehage ansvar for eget opplegg. I tillegg skal vi prøve å få noen til å komme rundt i barnehagene med et egnet opplegg for denne aldersgruppen. 3 4 år Bibliotek, språk og tekst 3 4 år Kunstformidling, ulike billedformer og teknikker Besøke bibliotek i nærområdet, minimum 2 ganger i året. Bruke lokale kunstnere som for eksempel jobber med: glass, maleri, fotografi, keramikk, musikk, rosemaling ol. La barna bli kjent med musikkens gleder og mysterier i samspill med andre barn og voksne. Inspirere barna til å bli kjent med den eventyrlige verden bøkene kan ta dem med på. La de bli kjent med mystikken når bokstaver blir til ord, ord blir til setninger og setninger blir til en fortelling. Gi barna et innblikk i den kreative verden, hvor et penselstrøk kan bli til en frodig blomst, en leireklump blir til en perfekt kopp til å ha kakao i, 6 strenger på gitar kan bli til en morsom sang, og en tangent på et piano kan få hårene i nakken til å reise seg! Opplæring av eget personale. Reise- og vikarutgifter kan dekkes av DKS dersom vi bruker personale som vanligvis jobber i barnehagen eller andre plasser i kultur og oppvekst. Bruke bibliotekene i nærområdet. De gangene barnehagene som ligger i utkanten, er på Geilo i andre sammenhenger, bør de også prioritere en tur innom biblioteket der. Betaling til kunstner. Transport. 17

18 Alder Hva Hvordan 3-5 år Kinoforestilling Vi drar til Geilo kino og ser en kinoforestilling beregnet på denne aldersgruppen. 5 6 år. Lokal historie, den gang da. Lokale mattradisjoner Bruke lokalmiljøet for å bli kjent med de ulike mattradisjonene som finnes der. Her kan en kontakte bygdekvinnelagene, bruke resursene som finnes i barnehagene, kontakte nabokonen/-mannen ol. Bygdehistoriene: Hvilke historier har bygden der barnehagen ligger? Bilder fra gamledager (bruke bygdearkivet), kontakte folk i nærområdet som sitter med kunnskap ol. 5-6 Rikskonsertene Hol kommune abonnerer. Ansvarlig for den kulturelle barnehage sekken mottar tilbud om forestillinger og sender informasjon om dette ut til barnehagene Hvorfor Et morsomt og annerledes barnehagetilbud hvor barnehagebarna på tvers av barnehagene får en felles opplevelse. La barna bli kjent med kulturarven i nærmiljøet. Både mat og historier står sterkt i bygdesamfunnet, og dette bør barna få ta del i. La barna bli kjent med kulturarven gjennom sanser, opplevelser og i fellesskap med vennene sine. Ekstra spennende er det når fagfolk kommer inn i barnehagene og dele sine kunster med barna. Mystikk, sang, bevegelse. Økonomi Transport Transport. Kursing i fortellerkunst. Kurs om lokalkultur Kan dekkes av DKS. Hol kommune abonnerer sette opp to forestillinger. Skolestartere En felles tur for alle skolestarterne i kommunen til Kleivi. Planen er revidert av Katrine Torkelsen Busstransport belastes den kulturelle barnehagesekken. 18