µusic festiv l OFF ROAD.. september 2º #

Transkript

1 ultiµ oslo coπteµpo y µusic festiv l OFF ROAD.. september 2º #

2 2 1 Innhold 3 Leder 4 Kolofon 5 Alvin Lucier: Installasjon 6 Ensemble Modern spiller Frank Zappa 8 Ensemble Recherche 9 Ivo Dimchev: X-on 10 Det Norske Solistkor 11 Arne Nordheim: Installasjon 12 Christian Blom: Installasjon 13 Sven Lyder Kahrs 14 Kristin Norderval: Installasjon 17 Tora Augestad 18 Oslo Sinfonietta og Song Circus 19 György Ligeti: Le Grand Macabre 20 Camille Norment, Ole-Henrik Moe og Kari Rønnekleiv 21 Eugeniusz Rudnik 21 Arne Nordheim: Utstilling 22 Alvin Lucier 23 The Recycled Instruments Orchestra of Cateura og Barratt Dues Juniorensemble 24 Satyricon og Operakoret 25 Lunsjkonsert: Karstein Djupdal og Steve Reich 26 Kenneth Karlsson og Elisabeth Holmertz 27 Ultimas valgvake 28 Cikada Ensembe: Carola Bauckholt 29 Nadar Ensemble 30 KORK / Christian Wallumrød / Alvin Lucier 31 Transiteatret-Bergen og BIT20 Ensemble: Judasevangeliet av Tore Vagn Lid 32 Alvin Lucier og Ensemble neon 35 Odd Johan Fritzøe: Adventura Botanica 36 Harry Partch: Delusion of The Fury 37 Streifenjunko 38 Lunsjkonsert: Christine Sun Kim 39 Cikada Trio 40 Kim Hiorthøy og Lisa Östberg: You 41 Oslo-Filharmonien: Charles Ives, Frank Zappa og Lene Grenager 42 Jefta van Dinther: GRIND 43 Nils Bech 44 Øyvind Brandtsegg / Robert Willey: Conlon Nancarrow 45 Kjell Samkopf: Etyder for slagverk 46 Det Norske Kammerorkester med Martin Fröst 47 KORK og Oslo Domkor: Jesus' Blood Never Failed Me Yet 48 Open meeting: Gender equality in the field of music 49 Ultima Remake: Le Grand Macabre 50 Ultima Academy 52 Instrument Workshop 54 Programoversikt 58 Pedagogiske prosjekter 58 Arenaer 59 Billetter

3 2 Lede # OFF ROAD Foto: Erell Perrodo Jeg tilbrakte Norges nasjonaldag på søppelfyllinga Cateura i Paraguays hovedstad Asunción. Dette er hjemmet til ungdommene i The Recycled Instruments Orchestra of Cateura. For dem som bor her er å spille fiolin på fritiden langt fra opplagt, men like fullt har orkesteret med instrumenter av resirkulert søppel blitt en bærebjelke i samfunnet og en viktig del av manges liv. For meg sier dette mye om nødvendigheten av musikk, og om styrken i å tenke annerledes. Ultimafestivalen er et sted for anner ledes musikalske idéer, og årets tema retter oppmerksomheten mot folk som velger alternative veier for å finne nye musikalske uttrykk. I et individ ualisert og digitalisert samfunn der outsiderposisjonen er så ettertraktet at man snakker om kollektiv individ ualisme og subkultur som merkevare, er det interessant å se på denne rollen i musikkhistorisk sammenheng. I mange tilfeller fører dette oss til USA i forrige århundre der komponister som Harry Partch og Conlon Nancarrow, og senere Alvin Lucier, skapte sine svært originale verk i utkanten av både det amerikanske samfunnet og den sentraleuropeiske tradisjonen. Idéene bak musikken får et helt eget program under Ultima. Ultima Academy setter fokus på forholdet mellom teori og praksis i kunstmusikken, og er et tilbud til deg som er ekstra interessert. Vi synes det er viktig å spørre oss «hvorfor?». Hvorfor? Fordi det bringer musikken videre. Lars Petter Hagen, direktør og kunstnerisk leder for Ultimafestivalen

4 Alvin Lucie To sd g.ª. Kolofon Empty Vessels Alvin Lucie : Lydinst ll sjon Ultim Lanseringsprogram for Ultimafestivalen september 2013 Ultima Oslo Contemporary Music Festival Ansvarlig redaktør: Lars Petter Hagen Redaktør: Cathrine Nysæther Bidragsytere: Henrik Beck Thomas R. Berg Emil Bernhardt Karstein Djupdal Lars Mørch Finborud Tomas Bjerke Holen Mira Langeland Anne Hilde Neset Stine Sørlie Alf van der Hagen Ola Vikås Linda Våge Ando Woltmann Rob Young Maren Ørstavik Design: NODE Berlin Oslo Ultima Oslo Contemporary Music Festival Besøksadresse: Øvre Slottsgate Oslo E-post: info@ultima.no Nett: Trykk: TS Trykk Magasinet er utgitt med støtte fra Fritt Ord. H.K.H. Kronprins Haakon er Ultimafestivalens høye beskytter. Ultima er støttet av Kultur departementet og Oslo kommune. Finn oss p nett! Facebook: com/ultimaoslo P og m dgive e: Per Boye Hansen, Anne Hilde Neset og Thomas Schäfer Ultim s medlemme : BIT20 Ensemble Black Box Teater Den Norske Opera & Ballett Det Norske Kammerorkester Det Norske Solistkor Henie Onstad Kunstsenter Institutt for musikkvitenskap Kunsthøgskolen i Oslo NICEM Norges musikkhøgskole Norsk Komponistforening NOTAM NRK, Kringkastingsorkestret Ny Musikk Oslo Domkor Oslo-Filharmonien Oslo Sinfonietta og Cikada T kk: ANX/Atelier Nord Bekkelaget Renseanlegg Dansens Hus Det norske komponistfond Drivhuset Fagerborg Kirke Fond for lyd og bilde Fond for utøvende kunstnere Goethe-Institut Norge Grønland kirke Institusjonen Fritt Ord Kulturdepartementet Kulturhuset Kulturkirken Jakob Kunstnernes Hus Morgenbladet Music Norway Nasjonalbiblioteket Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nationaltheatret NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio) NODE Berlin Oslo Nordheimsenteret Norsk kulturfond Norsk kulturråd Norsk Teknisk Museum Oslo Domkirke Oslo kommune Oslo Konserthus Oslo kulturnatt Scandic Hotels Sentrum Scene Sparebankstiftelsen DNB Steinway Piano Gallery Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur Trefoldighetskirken Utenriksdepartementet Empty Vessels. Foto: Roman März & Singuhr Berlin 1999 Åtte glassbeholdere, vaser og andre kar med forskjellige former og størrelser står på en rekke, hver av dem er plassert på en pidestall. Mikrofoner er plassert i åpningen på beholderne og lyden som samles opp fra dem sendes til høyttalere som er plassert på pidestaller som står midt mot beholderne. Lyden fra høyttalerne lager akustisk resonans, og skaper resonnans inne i beholderne. Hver beholders form, i tillegg til publikum / menneskers tilstedeværelse i rommet, forårsaker korresponderende skiftninger i lydene. Linda Våge To sd g.ª. ALVIN LUCIER: Empty Vessels (1997) Lydinstallasjon Atelier Nord ANX $ $ Fri entré Utstillingen er åpen hver dag fra kl under Ultimafestivalen. Produsert av Atelier Nord. Alvin Lucie (f. ª# ) e en me ik nsk legende innen musikk og lydkunst som med sine kustiske ekspe imente på 60-t llet evolusjone te måten vi tenke musikk på. Ultima har i sam arbeid med nymusikk, Henie Onstad Kunstsenter og Atelier Nord invitert Lucier til Oslo. Alvin Lucier er for øvrig aktuell med følgende under Ultimafestivalen: 8.9. ALVIN LUCIER Henie Onstad Kunstsenter Music for solo performer Wave Songs (Sopran: Silje Aker Johnsen) Side: Intervju med Alvin Lucier hos Ny Musikk/ Ultima Academy KRINGKASTINGSORKESTRET Store Studio, Marienlyst Exploration of the House (Alvin Lucier) Side: ALVIN LUCIER OG MUSIKERE FRA ENSEMBLE NEON Fagerborg Kirke Silver Streetcar for the Orchestra, for solo triangle (Triangel: Håkon Stene) Two Circles (Ensemble neon) I am sitting in a room (Alvin Lucier) Side: 32

5 To sd g.ª. ^ Ensemble Mode n Åpningskonse t To sd g.ª. Absolutt f itt, bsolutt vi tuost Ensemble Mode n spille F nk Z pp Arne Nordheim og Frank Zappa i Los Angeles Foto Brynjulv Aartun / Aftenposten Det ble Frank Zappas siste konsertopptreden. Frankfurt, september Applausen ville ingen ende ta, den skal ha vart i over et kvarter. Zappa tok i mot, ikke som gitarist eller sanger, men som komponist og dirigent av konsertens siste nummer; den ekstatisk rytmiske (med den typisk vulgær-muntre Zappa-tittelen) G-Spot Tornado. Konserten er for eviget på platen The Yellow Shark, et høydepunkt og en svanesang i Zappas karriere. De fremragende tyske samtidsmusikerne i Ensemble Modern var utøverne, endelig var det kommet noen kompetente klassiske musikere som tok seg tid til å øve inn Zappas krevende komposisjoner og fremføre dem med virtuos dødsforakt. Ensemble Modern stilte med et utvidet orkester på 26 musikere: Fem treblåsere, syv messing, seks strykere, to pianister, tre strengeinstrumenter inkludert harpe, og tre slagverkere. Platen ble lansert i begynnelsen av november 1993, og ble dermed Zappas siste utgivelse i live. Halvannen måned senere var han død, etter tre års kreftsykdom. Zappa omtalte Ensemble Modern som «My last Band». Men de var på ingen måte hans første klassiske ensemble. Han tok med seg musikere fra London Philharmonic Orchestra opp på scenen så tidlig som i 1967, og i 1969 deltok 20 medlemmer fra Royal Philharmonic en konsert i London. Resultatet av det samarbeidet kan høres på sound tracket til den obskure filmen 200 Motes (1971). På Contempo-festivalen i Los Angeles i mai 1970 (der Pierre Boulez var kunstnerisk leder) opptrådte Zappa og hans band Mothers of Invention i tre timer sammen med LA Philharmonic og dirigenten Zubin Metha i en fullsatt basketball-arena foran mennesker. Det var på denne festivalen Arne Nordheim og Zappa møtte hverandre for første gang. Og det ble mer: Orchestral Favourites inneholdt symfonimusikk med The Abnuceals Emuukha Electric Symphony Orchestra (!) innspilt i LP-en ble først utgitt av Warner Brothers i 1979, uten Zappas godkjennelse var for øvrig Zappas mest kommersielle periode, det var året da singelen «Bobby Brown» lå ukesvis øverst på listene i Norge. Dobbeltalbumet Sheik Yerbouti solgte i bøtter og spann, og Frank Zappa ble kåret til Årets artist i VG. Omkring denne tiden avviste Zappa et tilbud fra Oslo-Filharmonien, han hevder i selvbiografien The Real Frank Zappa Book det var fordi han bare ble tilbudt to dagers prøvetid (i kapittelet med tittelen «Orchestral Stupidity»). Det sier noe om klimaet mellom Zappa og filharmonikerne når Olav Anton Thommessen på sin side hevder (i publikasjonen Zappa, Høvik odden 1994) at «Zappas holdning overfor seriøse, skolerte musikere var noe usikker og dette forklarer mye av hans arroganse da han forlangte seks ukers prøvetid med Filharmonien når vi sin tid tok kontakt med ham for mulige fremførelser av hans symfoniske musikk her i Oslo». I 1983 leder Kent Nagano 107 musikere i London Symphony Orchestra, først i en katastrofal konsert i Barbican-senteret, der flere av musikerne i følge Zappa drakk seg fulle i baren i pausen. Plateopptakene ble etterpå gjort i et tomt industrilokale, og var, stadig i følge Zappa, historiens første flerspors digitale opptak av et symfoniorkester. Det gjør dessverre ikke platen med LSO særlig mer minneverdig musikalsk sett. Det første høyde punktet i Zappas klassiske karriere kom i 1984, da Pierre Boulez og Ensemble Inter- Contemporain fremførte tre komposisjoner på platen The Perfect Stranger, som ble nominert til Grammy Awards for beste klassiske komposisjon. Produksjonen og den distinkte klangen i disse opptakene er bemerkelsesverdig gode i forhold til de andre klassiske prosjektene Zappa hadde lekt seg med inntil da. De fire siste sporene på The Perfect Stranger er fremført av Zappa med sin nye musikalske synthesizer, kalt synclavier. Komposisjonene Zappa laget for og med dette instrumentet (datamaskinen) ble regnet for umulig å spille for mennesker, ikke minst den vakre og vilt polyfone The Girl in the Magnesium Dress. Men det var før Ensemble Modern i 1992 kontaktet Zappa og ba om å få orkestrere og fremføre denne og andre låter skrevet for synclavier. Musikerne dro over til Zappa i LA for å øve i flere uker. De må ha funnet tonen, og man forstår at de har øvd knallhardt. Konsertene tilbake i Frankfurts Alte Oper ble en sensasjon. Alle visste at Zappa var svært syk, han maktet bare å gjennomføre to av de planlagte konsertene, de andre foregikk uten hans medvirkning. The Yellow Shark består både av nye komposisjoner skrevet spesielt for Ensemble Modern og av materiale fra plater som Uncle Meat og Jazz from Hell. I en avisanmeldelse november 1993 skrev Geir Johnson at musikken er «ulik all annen moderne musikk fordi den rett og slett er fri, skrevet rett fra levra, der arven fra Varese og Stravinsky er like selvfølgelig til stede som de siste tretti års rockhistorie.» Mine personlige favoritter på Yellow Shark foruten den forrykende G-Spot Tornado er den Stravinsky-lignende(?) Dog Breath Variations og den Boulez-aktige(?) The Girl in the Magnesium Dress. Ti år senere etter Yellow Shark kom Ensemble med oppfølgeren Greggery Peccary and Other Persuasions. Den består stort sett av orkestrerte komposisjoner som Zappa skrev for synclavier, de fleste fra platene Civilization Phaze III og Jazz From Hell. Greggery Peccary er en mer stringent produksjon, men også noe mindre løssluppen enn den magiske Yellow Shark. Personlige favoritter herfra er Revised Music for Low Budget Orchestra (der en vidunderlig bratsj-solo erstatter Zappas gitarsolo), den dansbare Beltaway Bandits, den atmosfæriske og ettertenksomme A Pig With Wings og den vilt polyrytmiske Put A Motor In Yourself. For å si det med enken Gail Zappa: «Presisjonen som dette er spilt med er både sjokkerende og delikat.» Ensemble Modern spiller i Oslo 2013 to sett, det første fra The Yellow Shark, det andre fra Greggery Peccary. Her får først salige Frank siste ord, i et sitat som bare mangler ett eneste ord: Humor. «Information is not knowledge. Knowledge is not wisdom. Wisdom is not truth. Truth is not beauty. Beauty is not love. Love is not music. Music is the best.» Alf van der Hagen To sd g.ª. ÅPNINGSKONSERT Ensemble Modern spiller Frank Zappa Sentrum Scene $ $ 350, / 250, Frank Zappa: The Yellow Shark Dog/Meat (Arr. Ali N. Askin) Outrage at Valdez The Girl in the Magnesium Dress (Arr. Ali N. Askin) Ruth is Sleeping (Arr. Ali N. Askin) Get Whitey G-Spot Tornado (Arr. Ali N. Askin) Frank Zappa: Greggery Peccary & Other Persuasions What Will Rumi Do? Night School (Transcript/Orch. Ali N. Askin) Revised Music for Low Budget Orchestra The Beltway Bandits (Transcript/Orch. Ali N. Askin) A Pig With Wings (Synclavier Transcription by Todd Yvega / Orch. Ali N. Askin) Put A Motor In Yourself (Transcript/Orch. Ali N. Askin) Moggio (Orch. Ali N. Askin)

6 F ed g ^.ª. Ensemble Reche che Ivo Dimchev ª F ed g ^.ª. P emie espesi listene Ensemble Reche che Pe ve st, bu lesk, eksp essivt Ivo Dimchev: X-on Tyske Ensemble Recherche byr på to urfremføringer i år. Den ene, skrevet av den norske komponisten Martin Rane Bauck, er passe revient, skrevet for ensemblet pluss et solotrekkspill. Stykket er en fortsettelse av samarbeidet med solist Grzegorz Miszczyszyn, som tidligere har resultert i solostykket The center cannot hold. Verket er én enkel linje som spenner over tjue minutter, eller snarere en meditasjon over musikalske hendelser som passerer forbi og kommer tilbake, i stadig nye varianter, før de glipper og forsvinner igjen. Det andre er skrevet av den bergensbaserte komponisten Alwynne Pritchard. Hun har lenge samarbeidet nært med Ensemble Recherche, og det nye stykket hennes heter Erika married the Eiffel Tower. Tittelen er inspirert av en tilstand som gjør at folk kan utvikle romantiske og seksuelle tilknytninger til objekter. Stykket ble til etter at hun hadde både arbeidet med, intervjuet og filmet ensemblet. Det handler om kroppen, om den samlingen av kropper som utgjør et ensemble, og tingene som de både individuelt og kollektivt har vært omgitt av som både syke og friske. I tillegg spiller de to klassikere. Durations I og IV av Morton Feldman er florlette, nærmest vektløse stykker, der tempo og rytme ikke er angitt og således overlatt til musikerne. Det gjør at hver fremførelse blir unik. Den andre klassikeren er Second String Trio av Cornelius Cardew, den svært radikale og politiske komponisten som ble skutt og drept i 1981, bare 45 år gammel. Thomas Berg F ed g ^.ª. ENSEMBLE RECHERCHE Norges musikkhøgskole, Lindemansalen $ $ Entré: 200, /150, Martin Rane Bauck: passe-revient (WP) Cornelius Cardew: 2nd string trio Morton Feldman: Durations I Morton Feldman: Durations IV Alwynne Pritchard: Erika married the Eiffel Tower (WP) Solist akkordeon: Grzegorz Miszczyszyn Den bulgarske koreografen og utøveren Ivo Dimchevs forestilling X-on bringer med seg rå fysikalitet, ekspressive gester, trashestetikk, perversjon, eksess, popkultur og opera. Med utgangspunkt i den østerrikske kunstneren Franz Wests ( ) såkalte «adaptiver» (Pass-stücke) portable skulpturer formet av billig rest materiale utforsker Dimchev relasjonen mellom objektet og den utøvende kroppen. I dette tilfellet tilhører kroppen Dimchevs alter ego; aldrende diva og drag queen Lili Handel. Kun iført parykk, pumps og perlet stringtruse poserer hun og bryter ut i plutselig sang, mens tre andre utøvere imiterer hennes bevegelser. Med sin muskuløse fysikk og distinkte falsettstemme demonstrerer Dimchev en scenisk tilstedeværelse få er forunt. En uttalt inspirasjon er det japanske danse teateret butoh, hvor hvit sminkede dansere utfører strengt kontrollerte kroppsbevegelser, og uttrykket strekker seg fra det meditativt sarte til det overdrevent groteske. I samspillet mellom Lili Handel, imitatorene og Wests skulpturer tematiseres ritual og identitet, original og kopi. Ivo Dimchev fullførte i 2009 sin utdannelse i performance og utøvende kunst ved Dasarts akademiet i Amsterdam. Nå arbeider han og driver sitt eget visningssted Volksroom i Brussel. Dimchev er også grunnlegger av Humarts Foundation i Bulgaria. Mira Langeland F ed g ^.ª. IVO DIMCHEV: X-ON Black Box Teater $ $ 265, / 180, / 100, Spilles 6.9. og 7.9. Av: Ivo Dimchev i samarbeid med Franz West Originalmusikk: Philipp Quehenberger & Ivo Dimchev Lysdesign: Giacomo Gorini Skulpturer og kunstnerisk råd: Franz West Medvirkende: Yen Yi-Tzu, Veronika Zott, Christian Bakalov & Ivo Dimchev Produksjon: Humarts Foundation Samproduksjon: Kaaitheater, Theater Fraskati, Impulstanz & Volksroom Produsert av Black Box Teater. Støttet av Norsk kulturråd og Komponistenes vederlagsfond. Alwynne Pritchard. Foto: Presse Fra Ivo Dimchevs X-on. Foto: Ivodimchev.com

7 F ed g ^.ª. º Det No ske Solistko A ne No dheim Lø d g.ª. Evighetens lidelse Det No ske Solistko Byens met fysikk A ne No dheim: D pen Den italienske komponisten Luigi Nonos ( ) sene verk fra første halvdel av 80-tallet utgjør et eget univers. Sentralt står den mytologiske skikkelsen Prometheus, en titan som opptrer i ulike sammenhenger, enten det er som skaper av mennesket, som den som redder ilden fra gudene, eller som bindeledd mellom guder og mennesker. Som bilde på en utopisk kraft for mennesket, og for Nono også knyttet til en politisk begrunnet visjon om en bedre fremtid, danner Prometheus-skikkelsen bakgrunnen for to sentrale verk fra denne perioden: I tillegg til gigantverket Prometeo, Tragedia dell ascolto fra 1985, kommer Io, frammento dal Prometeo fra 1981, som fremføres på denne konserten. Verket er for tre sopraner, kor, bassfløyte, kontrabassklarinett og live elektronikk, og innhelolder tekstfragmenter av blant andre Aiskylos, Hölderlin og Sapfo, sammensatt av Nonos venn, filosofen Massimo Cacciari. Felles for verkene fra Nonos sene periode er en intens undersøkelse av betingelsene for lytting; lyttingen er for Nono en nærmest erkjennelsesmessig tilgang til verden, en fundamental måte for mennesket å orientere seg, forstå seg selv og sine muligheter på. Mer konkret handler det om et materiale som seg på yttergrensen, ofte for det hørbare, men også hva gjelder instrumentenes register. Slik forsøker Nono å aktualisere selve lytteakten. Ved konserten medvirker også Nonos egen tekniker, Alvise Vidolin. Prometeo-verkene utgjør høydepunkt hos en av etterkrigsmodernismens mest særegne musikalske tenkere. Emil Bernhardt F ed g ^.ª. DET NORSKE SOLISTKOR Dirigent: Grete Pedersen Trefoldighetskirken $ $ 200, / 150, Luigi Nono: Io, frammento dal Prometeo Rolf Borch: Kontrabassklarinett Bjørnar Habbestad: Bassfløyte Alvise Vidolin: Elektronikk Produsert av Det Norske Solistkor. Arne Nordheims Dråpen. Foto: Bekkelaget vannrenseanlegg Luigi Nono. Foto: Graziano Arici «Langt der inne i fjellet bør vi arrangere et møte mellom teknologi og humanisme», sa Arne Nordheim før åpningen av Bekkelaget avløpsrenseanlegg i Anledningen var avduking av hans permanente lydinstallasjon, Dråpen. Inne i Ekebergfjellet befinner det altså seg et høyst usedvanlig kunstverk som, etter noen år borte fra programmet, på ny blir mulig å utforske under Ultima. Med 32 høyttalere, 2500 meter kabler og 12 klangprogrammer som organiseres på 500 millioner måter tar installasjonen i bruk et kjemisk system for å styre lydarbeidet digitalt. Systemet påvirkes av mengden av kloakk som strømmer inn i anlegget og velger klangmateriale og lydtetthet deretter. Lydene vil på den måten forandre seg fra minutt til minutt, fra dag til dag og fra år til år. Og aldri gjentas. Klangene følger et forhåndsprogrammert mønster gjennom de 32 høyttalerene, men blir underveis blandet med lyd en fra mekanikken i selve anlegget og prosessene som omgjør kloakk til rent vann. Det er med andre ord Oslo-borgernes daglige innsats som bestemmer hvordan lyd ene høres ut. Med Dråpen ønsket Nordheim å fortelle oss om de enorme volumene som lever et ukjent liv langt under Ekebergmassivene og gi oss en anelse om avstander. Verket har på den måten åpnet et utilgjengelig rom av byen og fylt det med nytt og menings fullt innhold. Ando Woltmann Lø d g.ª. ARNE NORDHEIM: Dråpen Installasjon Bekkelaget renseanlegg Lørdag og søndag $ $ Fri entré Gratis buss fra Kulturhuset på Youngstorget begge dager kl

8 Lø d g.ª. 2 Ch isti n Blom Sven Lyde K h s # Lø d g.ª. Cool kunst Ch isti n Blom I v defuglenes fotspo Sven Lyde K h s Den allsidige komponisten Christian Blom benytter seg av svært originale materialer i arbeidene sine. Som komponist med særskilte evner innenfor mekanikk har han mottatt strålende kritikker for sine bevegelige skulpturer og mekaniske finurligheter, bl.a. i New Scientist og The Wire. Under årets Ultima festival gir han begrepet «cool» et nytt innhold med sitt nye verk Isroser. En speilflate skal kjøles ned fra undersiden, slik at isrosene kan vokse på oversiden, forteller Blom, som er kunstnerisk stipendiat ved Norges musikkhøgskole. Etter hvert som tiden går vil rosemønsteret ligne en på musikalsk komposisjon. Temperaturen skal variere, slik at tempoet kan skrus opp og vi kan se og erfare hvordan de vokser. Den første skissen til verket er fem år gammel. Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg fikk idéen fra, men det er nærliggende å tro at det er noe jeg har sett om vinteren. Jeg har arbeidet i grensetraktene mellom musikk og visuell kunst i ti år nå, og tar gjerne utgangspunkt i musikalske former, sier han. Blom skal også vise verket Trio for dansende tråd, lyspære og klokke med demper under årets festival. Han beskriver det som «et skjørt instrument». Det utfører enkle bevegelser, og har en lyskilde og en lydkilde. Med disse enkle virkemidlene er målet å skape en enhetlig, transmedial komposisjon. En situasjon der lys, bevegelse og lyd er gjensidig avhengig av hverandre i en felles struktur. Trioen er en etyde i fokusert form, en transmedial etyde. Thomas Berg Lø d g.ª. SVEN LYDER KAHRS Kunstnernes hus $ $ Fri entré Sven Lyder Kahrs O ihr stimmen des Geschiks, ihr Wege des Wanderers (WP) Curlew (WP) Medvirkende: Kristine Tjøgersen: Bassklarinett Rolf Borch: Kontrabassklarinett Magnus Søderberg: Kontrabass Ole-Henrik Moe: Bratsj Kari Rønnekleiv: Fiolin Kaja Aadne Thoresen: Cello Lø d g.ª. Sven Lyder Kahrs. Foto: Guri Dahl Christian Blom installasjon. Foto Christianblom.com CHRISTIAN BLOM: Installasjoner Kunstnernes Hus (åpning) $ $ Fri entré Isroser (WP) Trio for dansende tråd, lyspære og klokke med demper (WP) Installasjonen er åpen fra I samarbeid med Kunstnernes Hus. Portrettkonserten viet komponisten Sven Lyder Kahrs byr på urframføringer av to svært ulike trioer. Ved dype klarinetter og kontrabass vil Kristine Tjøgersen, Rolf Borch og Magnus Søderberg ta for seg vandring og prosess, og forholdet mellom det åpne og det gitte. Tittelen O ihr stimmen des Geschicks, ihr Wege des Wanderers som er fra lyrikeren Hölderlin, spiller på at en vandrer må være åpen for det som finnes under veis, og at det er det som er vandringen for det en møter har sin egen retning, sin egen vei. I stryketrioen Curlew engelsk for vadefugltypen spover utforsker Kari Rønnekleiv, Ole-Henrik Moe og Kaja Aadne Thoresen strenge, men oppstykkede og sammensatte mønstre, som fuglenes bevegelser og sporene av dem i sanden. «Kanskje vi oppfatter disse som så betydningsfulle fordi de intuitivt minner oss om en type sammenhenger som omgir oss former og gester som gjentar seg og danner et hele, men så uregelmessig og fragmentert at vi ikke så lett ser det?», spør Kahrs, og presiserer at verket ikke er en beskrivelse av spover, men av slike strukturer som de får komponisten til å erkjenne. Sven Lyder Kahrs studerte med Brian Ferneyhough og Emmanuel Nunes. Han fikk Edvard prisen 2001 for Ein Hauch um Nichts med Arditti-kvartetten, og mottok i 2005 Arne Nordheims komponistpris. Konserten finner sted i anledning utstillings åpning en av Christian Bloms installasjoner. Stine Sørlie

9 K istin No de v l Lø d g.ª. 15 Pi no, pi no, pi nissimo... K istin No de v l Kristin Norderval. Foto Kaia Means Lydinstallasjonen til den norsk-amerikanske komponisten Kristin Norderval baserer seg på et historisk ladet argentinsk uttrykk: «El silencio es salud» stillhet er helse. Verket utforsker temaet taushet, særlig i forbindelse med statens terrorisme under det argentinske diktaturet ( ), men også mer generelt med hensyn til aktuelle hendelser i nåtiden. Gjennom delvis dissekerte, kasserbare pianoer skaper Norderval bilder av kropper, kister og fangeceller, samtidig som hun lar pianoene bringe fram erindringer om tidligere tilværelse. Lydopptak av piano strenger som blir skrapt på og satt i sving på forskjellige måter veksles med stemmene til argentinere fra intervjuopptak familiemedlemmer av de som forsvant under diktaturet, samt torturofre som har overlevd. Blant disse er den kjente menneskerettsaktivisten Patricia Isasa, som ble bortført da hun var 16 år. Vi opplever også Nordervals egne improvisasjoner framført i ESMA i Buenos Aires, den tidligere fangeleiren som nå er et nasjonalt minnesmerke. Mens «piano» antyder stillhet i notespråket, blir pianoene i installasjonen på en ironisk måte fysiske talerør for det uuttalte. Nordervals CD Aural Histories (2012) ble trukket frem av Alex Ross, den anerkjente musikkskribenten i magasinet The New Yorker, i hans liste over de viktigste utgivelsene i Norderval vil selv gi uannonserte live-performancer på installasjonen i løpet av festivalen. Produsert i samarbeid med NOTAM. Anne Hilde Neset Lø d g.ª. KRISTIN NORDERVAL: piano, piano, pianissimo Installasjon Kunstnernes hus (åpning) $ $ Fri entré Installasjonen vil bli stående fra Åpen fra kl Produsert av NOTAM i samarbeid med Kunstnernes Hus. Støttet av Norsk Komponistforening, Den argentinske ambassade, og APDH Oslo.

10 16 Lø d g.ª. Foto: Erell Perrodo Dødelig g lsk p To Augest d To Augest d Tora Augestad. Foto: Thomas Olsen Galskap og død trenger på ulike måter gjennom i sangene som fremføres på denne konserten. Spennet er stort, nærmest dramatisk, idet den norske mezzosopranen Tora Augestad sammen med pianist Trygve Brøske beveger seg fra Robert Schumanns Abendlied, via Alban Bergs Vier Lieder og sanger av den jødiske komponisten Viktor Ullmann, til et nyskrevet verk av den sveitsiske komponisten Beat Furrer (f. 1954). Furrer, som nå er bosatt i Østerrike, er utover å være en av Europas mest sentrale samtidskomponister, også kjent som grunnlegger og dirigent for Klangforum Wien. Han har arbeidet tett med Augestad ved flere produksjoner. De fem sangene som er samlet under tittelen Canti della tenebra, er skrevet til Augestad, og blir urfremført på denne konserten. Tekstene er skrevet av den italienske dikteren Dino Campana, som slet med psykisk sykdom store deler av livet. Augestad har gjennom de siste årene markert seg på flere store scener i Europa. Fra sin base i Berlin, og med blikk for musikkteater, har hun i tillegg til prosjekter med blant andre jazzkabaret-gruppa Music for a While, også samarbeidet tett med flere personligheter innen feltet, deriblant stjerneregissøren Christoph Marthaler. Emil Bernhardt Lø d g.ª. TORA AUGESTAD Nasjonalgalleriet $ $ Entré: 150, / 100, Tora Augestad: Sopran Trygve Brøske: Klaver Alban Berg: Vier Lieder Opus 2 Dem Schwerz sein recht (tekst av Friedrich Hebbel), Schlafend trägt man mich in mein Heimatland (2-4, Tekst av Alfred Mombert), Nun ich der Riesen Stärksten überwand, Warm die Lüfte Victor Ullmann: Claire Venus from Six sonnets de Louize Labane Beat Furrer: Canti della tenebra (WP) Fem Lieder for Mezzosopran og klaver, tekst av Dino Campana: Sul torrento notturno, Viaggio a Monteviedo, Il canto della tenebra, Corsa infrenabile, La Chimera Robert Schumann: Abendlied, Opus 85, nr 12 Viktor Ullmann: Die arme Seele I samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

11 Lø d g.ª. 8 Ruben Sve e Gje tsen og Oslo Sinfoniett Gyö gi Ligeti ª Lø d g.ª. Vi tuos v engning, mik oskopiske om Oslo Sinfoniett, Song Ci cus og elekt onikk Døden p Oslo S Gyö gy Ligeti : Le G nd M c b e Ruben Sverre Gjertsen. Foto: bek.no Etter en framføring av Mauricio Kagels antiopera Staatstheater, konkluderte György Ligeti med at det ikke lengre var mulig å skrive antioperaer. Le Grand Macabre (skrevet mellom 1974 og 1977) var Ligetis eneste opera, hans «anti- anti-opera» som tar for seg både de operatiske og anti-operatiske tradisjonene. Den har blitt stående sentralt i den betydningsfulle komponistens karriere og regnes som en av de viktigste operaene i det 20. århundret. Stykkets hovedtema er døden, i form av karakteren Nekrotzars rundreise i et samfunn på randen av apokalypsen. Som et avvæpnende, magisk middel er latteren det eneste som kan lure menneskets dødsangst. I en skyskraper- by oversvømt av uteliggere og søppel møter han blant andre en alkoholiker og en astrolog. Sammen legger trioen ut på tur til Prins Go-Gos slott, et besøk som etterlater mange spørsmål. Er det verdens undergang eller simpelthen en farse som utspiller seg? Og hva sier stykket egentlig om vår egen samtid? Den spektakulære scenografien består i hovedsak av en gigantisk, deformert kvinnekropp som Ligetis groteske karakterer svermer og klamrer seg rundt. Tilskueren blir dessuten stadig minnet på at de overværer et teater. Ligeti utfordrer operaformens konvensjoner med både hånlig og insisterende mine, uten å egentlig ville bryte med dem. Fokus et ligger i dialogen med det tradisjonelle gjort på en ny måte. Gjenklanger og sitater fra komponister som Tippett, Stravinsky, Beethoven og Birtwistle blandes med parodier på jazz, kabaret og renessansemusikk. Orkesteret består av blant annet cembalo, klokker og fløyter, så vel som spisebestikk, en stekepanne og en plastand. Oppsetningen under Ultima er ved det spanske regikollektivet La Fura dels Baus, kjent for sine fantasifulle oppsetninger, originale sceniske virkemidler og utstrakte bruk av video. Gjennom en svært oppfinnsom og virtuos iscenesettelse kastes et nytt lys på verket, samtidig som den respektfullt gjenskaper både tekst og musikk. «Grotesk», «bissar» og «ekstravagant» er ord brukt av anmelderne i beskrivelsene av La Fura dels Baus oppsetning av Le Grand Macabre og forestillingen har høstet overveldende kritikker etter premieren i Brussel i Nå er endelig Oslo klar for en høyst besynderlig runddans med døden. Ando Woltmann Den norske komponisten Ruben Sverre Gjertsen (f. 1977) tar i bruk rom, elektronikk og ulike stemminger basert på overtoneintervaller og javanesisk pentatonikk i dette nye ensembleverket. Gjertsen har allerede gjort seg bemerket internasjonalt med flere større prestisjetunge oppdrag, blant annet med verket Circles som ble bestilt av Pierre Boulez og Luzern Festivalakademi i Han har også samarbeidet med ensembler som Ensemble Intercontemporain og Neue Vocalsolisten Stuttgart. Blant annet gjennom bruk av mikrotonalitet og ukonvensjonelle spilleteknikker, er Gjertsens verk preget av en virtuositet på mikroplan. Som lyttere blir vi ikke bare ledet inn i nye, ukjente klanglandskap, verkene vrenger også forventningene om hvordan instrumenter og ensembler kan låte. I tillegg utvider Gjertsen det akustiske instrumentariet gjennom raffinert bruk av rom, feltopptak, live elektronikk og surroundlyd. Gjertsen er for tiden kunststipendiat ved Griegakademiet i Bergen og arbeider med overgangen mellom instrumentalklang og hverdagslyd. Her har han overlappende interesser med tyskeren Carola Bauckholt, som blir presentert på konserten med Cikada Ensemble. Oslo Sinfonietta, Norges eldste samtidsmusikkensemble, ble dannet i Ensemblet er under ledelse av Christian Eggen. Ensemblet består av musikere og utøvere fra noen av landets beste orkestre. Denne kvelden fremfører de sammen med kammerensemblet Song Circus, som består av norske utøvere som kontinuerlig forsker på stemmelyd og improvisasjon. Emil Bernhardt Lø d g.ª. OSLO SINFONIETTA OG SONG CIRCUS Dansens Hus $ $ Entré: 200, / 150, Ruben Sverre Gjertsen: Landscape with figures II (WP) Produsert av Oslo Sinfonietta og Song Circus. I samarbeid med NOTAM og Dansens Hus. György Ligeti. Foto: H. J. Kropp Lø d g.ª. GYÖRGY LIGETI Le Grand Macabre Den Norske Opera & Ballett, hovedscenen $ $ , Produsert av DNO&B. Spilles i september og oktober. LE GRAND AFTERPARTY Etter forestillingen er det premierefest i foajéen, åpen for alle.

12 Sønd g.ª. 2º C mille No ment, Ole-Hen ik Moe, K i Rønnekleiv Eugeniusz Rudnik og A ne No dheim 2 Sønd g.ª. A ne No dheim Within The Toll C mille No ment, Ole-Hen ik Moe, K i Rønnekleiv Blipp! Bling! Memini tui: In memo y of A ne No dheim Ingen -isme fo meg, t kk! A ne No dheim i kunsten Som en del av Camille Norments lydinstallasjon Within the Toll i Henie Onstads skulpturpark, vil Ole Henrik-Moe og Kari Rønnekleiv fremføre en duett på fiolin spesialkomponert for Ultimafestivalen til ære for Arne Nordheim. Camille Norment benytter seg av bl.a. en ipad og annet softwareutstyr spesiallaget for dette arrangementet. Lydinstallasjonen er plassert i den delen av skulpturparken som er spesielt viet kjærligheten, livet og døden. Spennvidden i den menneskelige komedien er Camille Norment. Photo: Elisabeth Høiberg innkapslet inne i den kimende klokken, og har på samme måte inspirert temaer som kjærlighet, landskap og død innen Nordheims egen musikk. Nordheims tro på at «musikk lever i spennet mellom poesi og katastrofe» blir videreført av Moe, Rønnekleiv og Norment, og omgir lytteren i et dynamisk lydlandskap som blander seg med omgivelsene. Musikken er en hyllest til Nordheim, en av Norges største komponister, og hans temaer som ofte dreide seg om menneskelig erfaring. Lars Mørch Finborud Sønd g.ª. CAMILLE NORMENT, KARI RØNNEKLEIV OG OLE-HENRIK MOE Henie Onstad Kunstsenter $ $ Fri entré Arne Nordheim Within The Toll I samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter, Camille Norment Studio og NOTAM. Eugeniusz Rudnik og musiktekknolog Mats Claesson. Foto: Harald Herresthal Arne Nordheim, Warszawa, slutten av 1960-tallet. Med seg i Studio Eksperymentalne har han den polske komponisten, elektronikkingeniøren og lydteknikeren Eugeniusz Rudnik. Sammen lager de stykker som Colorazione, Solitaire og Poly-Poly. De holder også konserter i Polen og Frankrike. I dag er Rudnik åtti år gammel, og han kommer til Ultima og Henie Onstad Kunstsenter ikke bare for å snakke om samarbeidet med Nordheim, men også for å avspille noe av den musikken de festet på magnetbånd for snart femti år siden. I tillegg vil vi få høre et helt nytt, 15 minutter langt stykke han har kalt Hommage á Nordheim. Før han møtte Nordheim, hadde Rudnik allerede arbeidet med folk som Krzysztof Penderecki og Andrzej Dobrowolski, og begynt å lage sin egen musikk. Han debuterte med Kolaż i I motsetning til Nordheim, som også lagde musikk for mer tradisjonelle instrumenter, har Rudnik hele tiden holdt seg til elektronisk musikk. Tilnærmingen hans er teknikerens, det er lyd og klanger han er mest opptatt av, og en god del av verkene hans ligger nokså tett opptil den klangverdenen Nordheim er kjent for. Så da er spørsmålet: Hvem er påvirket av hvem? Thomas Berg Sønd g.ª. EUGENIUSZ RUDNIK Henie Onstad Kunstsenter $ $ 250, /150, (heldagsbillett på HOK) Memini tui In memory of Arne Nordheim Musikk av Eugeniusz Rudnik og Arne Nordheim. I samarbeid med HOK og Arne Nordheimsenteret ved Norges musikkhøgskole. Arne Nordheim. Foto: Henie Onstad Kunstsenter ARNE NORDHEIM I KUNSTEN Ingen -ismer for meg, takk! Utstilling Henie Onstad Kunstsenter $ $ 80, /60, Gratis for barn under 18 år Åpner 22. august. Står til 12. januar Nå kommer utstillingen som presenterer Arne Nordheims banebrytende arbeider også utenfor musikken. Gjennom et femti år langt tverrfaglig kunstnerskap vises for første gang Nordheims arbeider innen bl.a. fjernsynskunst, multimedia og lydinstallasjon. Den viser også hvordan Nordheims musikk har inspirert og blitt inspirert av billedkunsten. Lydkunstneren Helge Sten/ Deathprod har rekonstruert tre av hans lydinstallasjoner, og utstillingen følges av et konsertprogram med Nordheims musikk. Kurator: Lars Mørch Finborud. Produsert av HOK.

13 Sønd g.ª. 22 Alvin Lucie The Recycled Inst uments O chest of C teu og B tt Dues junio ensemble 2# Sønd g.ª. Den elekt oniske musikkens poet Alvin Lucie Musikk, t oss lt The Recycled Inst uments O chest of C teu Alvin Lucier (f. 1931) er en amerikansk legende innen musikk og lydkunst som med sine musikalske eksperimenter på 60-tallet revolusjonerte hvordan vi tenker lyd på. Nå kommer han til Ultima. Eksperimentalisten og minimalisten Lucier utforsker akustiske fenomener og auditiv persepsjon. Karakteristisk ved Luciers stykker er et nedstrippet og konsentrert formspråk, men som likevel har beholdt en åpent og uforutsigbart uttrykk. Ikke uten grunn ble han av komponisten Pauline Oliveros i sin tid omtalt som «den elektroniske musikkens poet». Music for Solo Performer var Luciers debutkomposisjon som ferdig utdannet komponist i 1965, og er en ekstraordinær oppvisning i bruk av ny teknologi og musikalsk oppfinnsomhet. Stykket består av en utøver (ofte Lucier selv) som sitter med EEG-utstyr Alvin Lucier. Foto: Michael Schroeater festet til hodet som igjen er koblet via ledninger til et oppsett av perkusjon spredt rundt i konsertlokalet. Når utøveren lukker øynene og faller i en meditativ tilstand generer dette en spesiell hjerneaktivitet som aktiverer eller spiller instrumentene. Stykket var det første som benyttet hjernebølger i en musikalsk sammenheng, ikke primært som en oppvisning i bevisst kontroll av instrumenter med tankens makt, men mer som en rå iscenesettelese av hjernebølgenes latente krefter. En annen innflytelsesrik Lucier-komposisjon er I Am Sitting In a Room fra I likhet med Music for Solo Performer er det en komposisjon for én utøver, som leser opp en tekst som blir tatt opp. Teksten er en beskrivelse av stykket og begynner med ordene «I am sitting in a room». Dette opptaket blir så spilt av og tatt opp igjen og igjen i det samme rommet, slik at det som først var et enkelt opptak av en tekstopplesning gradvis blir transformert av rommets akustikk, toner og klanger. Exploration of the House er et nyere stykke som følger i I Am Sitting In a Room sine fotspor. Den tar et for seg segmenter av Beethovens ouverture Die Weihe des Hauses (1822) (Innvielse av huset), arrangert for orkester, der lyden blir tatt opp og spilt av i samme rom flere ganger. Tomas Bjerke Holen Sønd g.ª. ALVIN LUCIER Henie Onstad Kunstsenter $ $ 250,-/150,- (heldagsbillett på HOK) Music for solo performer Wave Songs (Sopran: Silje Aker Johnsen) ALVIN LUCIER ER AKTUELL MED FØLGENDE UNDER ULTIMAFESTIVALEN: Empty Vessels Installasjon Atelier Nord, ANX 9.9. INTERVJU MED LUCIER / ULTIMA ACADEMY Ny Musikk KRINGKASTINGSORKESTRET Store Studio, Marienlyst Exploration of the House (Alvin Lucier) ALVIN LUCIER OG MUSIKERE FRA ENSEMBLE NEON Fagerborg Kirke Kl. 22 Silver Streetcar for the Orchestra for solo triangle (Solist: Håkon Stene) Two Circles (Ensemble neon) I am sitting in a room (Alvin Lucier) Ultima har i samarbeid med Ny Musikk, Henie Onstad Kunstsenter og Atelier Nord invitert Lucier til Oslo. Den tyske komponisten og kuratoren Hauke Harder har siden 1995 assistert Alvin Lucier ved hans installasjoner og opptredener. The Recycled Instruments Orchestra of Cateura. Foto: Landfill Orchestra/Hidden Village Films 1,5 tonn søppel gjennomgås daglig av de vel fem hundre gjenvinningsarbeiderne såkalte gancheros i den paraguayanske hovedstadsforstaden Cateura. Livet i småbyen er sentrert rundt søppelfyllingen den bokstavelig talt er bygd på. Det allestedsnærværende avfallet er ikke bare en hemsko for lokalsamfunnet i form av forurensing den sørger også for livets opphold for en del av stedets innbyggere. Å gjøre det beste ut av situasjonen og utnytte ressursene på best mulig måte var også idéen hos den musikkinteresserte miljøarbeideren Favio Chávez, som fant måter å omforme søppelet til fullt brukbare instrumenter. Han ga seg i kast med å omskolere lokale håndverkere til instrumentmakere, og å lære barn og unge å spille musikk på instrumenter som en gang har vært blikkbokser og ovnsdeler. Jazzmusiker og komponist Jon Balke har vært i Cateura og spesialkomponert et stykke for orkesteret. Reisen til Paraguay og møtet med ungdommene og deres familier i slummen rundt søppelfyllingen var en påminner både om hvordan et økonomisk system ligger som en tung masse som sementerer disse menneskenes liv, men samtidig om hvordan én idé kan forandre alt, og bryte gjennom den harske virkeligheten de har vokst opp i, sier Balke. Han beskriver prosjektet som både ærefullt og utfordrende: En ære fordi det ligger en sterk vilje og kreativ kraft koblet med et dypt humanistisk menneskesyn bak hele prosessen med å bygge opp dette orkesteret, og en nærmest mirakuløs kobling av briljant idé, gode instrumentmakere og en fantastisk ungdomsgjeng. En utfordring fordi man som komponist fort kan kludre det til for dem. Ny musikk vil være en utfordring for orkestret, og det er viktig at det lykkes, at musikken blir noe de kan bruke, som fører dem videre og gir dem glede å spille, og som forløser den kraften dette vitale orkesteret har. Historien om det spesielle orkestret har vakt oppsikt. Et amerikansk filmteam følger dem gjennom instrumentbygging, Sønd g.ª. THE RECYCLED INSTRUMENTS ORCHESTRA OF CATEURA OG BARRATT DUES JUNIORENSEMBLE Oslo Konserthus $ $ 200, / 150, / 100, Jon Balke: Alquimia (WP) Østen Mikal Ore: Melting (WP) Støttet av Norsk kulturråd og Music Norway. innsamling av midler, og reisen til Ultima og Oslo. Filmen Landfill Harmonic skal være ferdig høsten 2013, og setter søkelys på temaer som fattigdom, forurens ning og samtidens overflodssamfunn og nødvendigheten av musikk under alle forhold. Forfilmen har blitt en You- Tube-hit og er sett av over en million seere. I Oslo Konserthus møter de Barratt Dues Junior ensemble, som spiller et nytt verk av Østen Mikal Ore. Ola Vikås

14 Sønd g.ª. 2 S ty icon med Ope ko et K stein Djupd l / Steve Reich 2 M nd g ª.ª. S ty icon og Ope ko et Om t det pi no K stein Djupd l / Steve Reich Reverberations and reflections er Karstein Djupdals nyskrevne verk for seks pianoer. Verket blir fremført av musikere/studenter ved NMH, der Djupdal også er komposisjonsstudent. Han beskriver verket som «et kaleidoskop av lyder frambrakt av seks pianoer, der det klanglige og det romlige aspektet ved lyd utforskes». Stykket vil gi en akustisk 6-kanals surroundopplevelse. Modeller fra bruk innenfor elektronisk musikk av delay, reverb og spatialisering av lyd har blitt komponert inn i en ren akustisk situasjon. I tillegg fremføres det klassiske verket Six Pianos (1973) av Steve Reich. «Even when all the cards are on the table and everyone hears what is gradually happening in a musical process, there are still enough mysteries to satisfy all. These mysteries are the impersonal, unattended, psycho-acoustic by-products of the intended process. While performing and listening to gradual musical processes one can participate in a particular liberating and impersonal kind of ritual. Focusing in on the musical process makes possible that shift of attention away from he and she and you and me outwards towards it.» (Reich om stykket: Music as a Gradual Process) Karstein Djupdal M nd g ª.ª. LUNSJKONSERT Steinway Piano Gallery $ $ Fri entré Karstein Djupdal: Reverberations and reflections (WP) Steve Reich Six Pianos (1973) Utøvere: Sanae Yoshida, Anders Torberntsson, Dorina Komani, Alexander Hofstad Berby, Tuuli Lempa, Eirik Fosstveitt. Produsert i samarbeid med NMH og Steinway Piano Gallery. Satyricon. Foto: Presse Helt siden Deep Purple og Royal Philharmonic Orchestra slo sine krefter sammen i 1969, har heavy metal og klassisk musikk hatt en relasjon som ikke er til å overse. De mer ekstreme kolossene innenfor rocken har alltid vist en fasinasjon for dynamikken orkestral musikk er kjent for, som for eksempel Emerson, Lake & Palmers 1970s progressive versjon av Mussorgskys Pictures At An Exhibition og Coplands Fanfare for the Common Man. Metallica og San Francisco symfoniorkesters samarbeid om albumet S&M (Symphony & Metallica) var en enorm suksess, og Iron Maidens vidløftige scenedesign ville ikke hevet et øyenbryn ved Wagnerspillene i Bayreuth. Satyricons spesialkomponerte oratorie for svartmetall-band og Operakoret står altså i en tydelig musikalsk tradisjon. I en sjanger ikke veldig kjent for sin fleksibilitet har Satyr og Frost alltid søkt nye og overraskende former for å presentere musikken sin, og med dette ambisiøse prosjektet markerer de seg med et modent statement innen black metalen. Verket slippes samtidig med Satyricons første plateutgivelse på fem år, der Sivert Høyem fra Madrugada har lånt sin dystre røst. Norsk black metal har hatt sine symfoniske øyeblikk, så at store, episke konsepter med sans for menneskelig tragedie i dette tilfellet har Operahuset som destinasjon, er vel bare naturlig. Med Satyricons mørke, apokalyptiske uttrykk og voldsomme bølger fra operakorets sterke sangere, blir dette en konsert av episk, rebelsk og ekstravagant format. Rob Young Sønd g.ª. SATYRICON MED OPERAKORET Den Norske Opera & Ballett, hovedscenen Kl $ $ 520, /420, /340, Produsert av Den Norske Opera & Ballett. Six Pianos. Foto: Stanley Fefferman

15 M nd g ª.ª. 2^ Kenneth K lsson og Elis beth Holme tz Musik lsk v lgv ke 2 M nd g ª.ª. Song of pu e Nothingsness Kenneth K lsson og Elis beth Holme tz Hve g ng vi velges Ultim s v lgv ke En samtidsduo av rang er resultatet når den allsidige svenske sopranen Elisabeth Holmertz slår seg sammen med Cikada-ensemblets kunstneriske leder Kenneth Karlsson. Holmertz er bevandret i alt fra tidlig middelaldermusikk til eksperimentelt musikkteater, men jobber mest med tidligmusikk og samtidsmusikk. Musikken til den unge britiske komponisten Tansy Davies ligger et sted mellom avant-garde og eksperimentell rock, og hun har skrevet musikk for blant andre London Symphony Orchestra, for BBC Symphony Orchestra under Proms-konsertene i 2010 og for BIT20 Ensemble. Karlsson og Holmertz urfremfører Davies verk, titulert Song of pure Nothingness, samt ny musikk fra nederlandske Robert Zuidam og Ragnhild Berstad. Berstad, som fikk Arne Nordheims musikkpris i 2008, er blitt sammenlignet med John Cage, i sin omsorgsfullt lyttende tilnærming til lyder av alle slag. De siste årene har hun jobbet med glassinstrumenter som hennes Requiem for kor og glass som ble urfremført ved Oslo Internasjonale Kirkemusikk festival i Maren Ørstavik M nd g ª.ª. Elisabeth Holmertz. Photo: Per Buhre KENNETH KARLSSON OG ELISABETH HOLMERTZ Steinway Piano Gallery $ $ 200, / 150, Tansy Davies: Song of pure Nothingness (WP) Ragnhild Berstad go wo taite (WP) Georg Friedrich Haas wie stille brannte das licht Robert Zuidam Nytt verk (WP) Produsert i samarbeid med Steinway Piano Gallery. Støttet av Norsk kulturråd og Det norske komponistfond. Jon Løvøen. Foto: Bent René Synnevåg Musikk og politikk har lenge gått hånd i hånd. Ta for eksempel slavekoret i Verdis opera Nabucco fra 1841 intendert eller ikke, ble det sett som en oppfordring til italienerne om å kvitte seg med sine østerrikske og franske åk. Rights of a Woman fra 1795 er en tidlig feministisk sang, mens The Underground Railcar fra 1854 handler om en slave som flykter til Canada. Da Norge i rødt, hvitt og blått endelig kunne fremføres på Chat Noir i mai 1945, ble en mann i salen så eksaltert at han spiste programmet i ren glede. Stortingsvalget avholdes mens Ultima går av stabelen, og dette markeres med en musikalsk valgvake. Kulturhuset ligger ved føttene til Arbeiderpartiet på Youngstorget, og det vil bli spilt musikk av alle politiske avskygninger, fra arbeidersangene De e itjnå som kjem tå sæ sjøl med Vømmøl Spellemannslag, Gryr i Norden og Samholdssangen, til FrP-låten Fremtiden i dag med Christian Ingebrigtsen, via Young Høyre med Oral B. Rens stemmebåndene, og syng med. Programleder Jon Løvøen leder vaken i et forrykende talkshow med kveldsaktuelle gjester og relativt tung analyse. Hvordan velger politiske partier sin musikkprofil? Har de musikkutvalg? Hva sier egentlig tekstene? Det blir musikkpolitiske coverlåter, politiker-dj s, og valgvake på storskjerm. Velkommen til et tverrpolitisk langbord hvor det er sitteplass til alle uansett ståsted. Ultimas forrykende talkshow setter søkelys på noen av de mest uforglemmelige øyeblikkene i norsk musikk. Det meget kompetente panelet bestående av Atle Antonsen, Aslag Guttormsgaard, Kari Slaatsveen og Rolf-Erik Nystrøm drøfter, tolker og analyserer de politiske partienes musikkprofil og låtvalg i Stian Carstensens coverversjoner. Etter showet blir det tverrpolitisk vake med valgsendinger på storskjerm, politiker-djs, lapskaus og bar. Thomas Berg M nd g ª.ª. MUSIKALSK VALGVAKE Kulturhuset $ $ 100, Fri entré etter kl. 21 Aldersgrense: 20 år

16 Ti sd g º.ª. 2 Cik d Ensemble N d Ensemble 2ª Ti sd g º.ª. Hve d gspoesi Cik d Ensemble: C ol B uckholt Gene tion Kill N d Ensemble Carola Bauckholt (f. 1959) forbinder musikken og den tingbaserte, flyktige hverdagslyden gjennom en særlig følsomhet for overgangen mellom det tilfeldige og det organiserte. Med en sikker og umiskjennelig musikalitet tar hun hånd om de tilsynelatende ikkemusikalske lydene, plukker dem opp og henter dem inn i et kunstmusikalsk univers. Verket blir dermed stående i en mellomposisjon: Tilhører det den separate sfæren av musikkspesifkk klangproduksjon, eller omgivelsen, rommet og atmosfæren denne klangen produseres i? I tillegg til to strålende kammerverk, Lichtung for strykekvartett og Treibstoff for ensemble, begge fra 1995, inneholder konserten hele tre urfremføringer. Det er en begivenhet når Cikada Ensemble vier en helaften til Carola Bauckholt. Hun regnes av mange i dag som en av Tysklands mest interessante komponister. Med utgangspunkt i miljøet rundt Mauricio Kagel i Köln, har Bauckholt gjennom en lang rekke verk utforsket grenselandet mellom musikk og teater, instrumentalklanger og hverdagslyd. Her har hun vært en foregangsskikkelse og inspirert mange, bl.a. den norske komponisten Ruben Sverre Gjertsen. Sammen med sin mann, komponisten Caspar Johannes Walter, var hun også med på å danne det Köln-baserte Thürmchen Ensemble. Emil Bernhardt Ti sd g º.ª. CIKADA ENSEMBLE Akershus festning, Olav Vs hall $ $ 200, / 150, Carola Bauckholt: Song for ensemble (WP) Laufwerk for ensemble og lydbånd (WP) Ohne Worte zwei for cello, kontrabass klarinett & lydbånd (WP) Lichtung for strykekvartett Treibstoff for ensemble Gratis servering. Produsert av Cikada. Ti sd g º.ª. NADAR ENSEMBLE Kulturkirken Jakob $ $ 200, / 150, Ignas Krunglevicius: TWO REGIMES (WP) Alexander Schubert: Point Ones for sensor utvidet dirigent og ensemble Jorge Sánchez-Chiong: Used Redux (from Auto- Cine) for for sterket ensemble, lydbånd og video Matthias Kranebitter: Top 10 - Sanger for cello, keyboard og video Stefan Prins: Generation Kill for ensemble, spillkontrollere videoprojektor og live-elektronikk Scenograf: Marieke Berendsen. (Også ensemblets fiolinist) Video: Thomas Wagensommerer. Stefan Prins. Foto: Stefan Prins Carola Bauckholt. Foto: Regine Körner «The result was mindbending, and not in a druggy, blissed-out way. As the composer intended, it was disturbingly difficult to tell what was real and what was virtual». Alex Ross om Stefan Prins verk Generation Kill Det sjanger-og grenseoverskridende står sentralt når belgiske Nadar Ensemble byr på en multimedial konsertopplevelse av de sjeldne, med unge musikere og komponister i sentrum. Nadar var pseudonymet til den franske multikunstneren og eventyreren Gaspard-Félix Tournachon, og musikernes omfavnelse av flerfoldige kunstneriske uttrykk er i hans ånd. I verket Generation Kill av Stefan Prins flettes video- og musikalsk spill sammen på en måte som gjør at grensen mellom det virtuelle og det reelle utfordres. Samme fenomen finner vi i kveldens urframføring, signert Ignas Krunglevicius, litauisk komponist med base i Oslo. Hans tankevekkende verk TWO REGIMES for ensemble og video utforsker subkulturer på internett. I tyske Alexander Schuberts Point Ones er dirigenten utstyrt med sensorer, og leder slik både musikere og elektronikk på improvisatorisk vis. Jorge Sánchez-Chiong, opprinnelig fra Venezuela, forsøker også å fange den spontane vitaliteten i improvisasjon, mens østerrikske Matthias Kranebitter stiller spørsmål rundt tradisjon og komponistens rolle i sin meta-musikk. Stine Sørlie

17 Onsd g.ª. #º KORK/Ch isti n W llum ød/alvin Lucie To e V gn Lid # Onsd g.ª. N kjendisene d ømme igjen KORK: Ch isti n W llum ød og Alvin Lucie En nnen Jud s T nsite t et-be gen og BIT20 Ensemble: Jud sev ngeliet Sø gespill v To e V gn Lid Den anerkjente jazzpianisten, komponisten og ensemblelederen Christian Wallumrød fra Kongsberg har tidligere gjort seg bemerket med en rekke samarbeidsprosjekter, samt sitt eget ensemble. På årets Ultima stiller han med When celebrities dream of casual sleep (second try), hans første verk for orkester og en fellesbestilling for Ultima og AngelicA-festivalen i Bologna, der urfremførelsen fant sted i mai i år. Med Christian Wallumrød Ensemble har han utforsket jazz-sjangerens melodiøse ytterkanter, med impulser fra både folkemusikk, europeisk samtidsmusikk og minimalisme. I sitt nye stykke setter han seg selv på sidelinjen, og lar Kringkastingsorkesteret få utfolde seg på egen hånd. Wallumrød har delt opp Kringkastingsorkesteret i ulike grupperinger, som hver for seg jobber med ulike tempoer. Stykkets lydbilde tar utgangspunkt i orkesterets rikholdige pianissimopalett, noe som setter sitt helt distinkte preg på stykket, og det omfangsrike ensemblet behandles mer som et kammerorkester enn et symfoniorkester. Stykket fremstår som et saktegående maskineri, som ikke har som hovedmål å beskjeftige seg med store, dramatiske gester, men som heller endevender nærliggende klanger, forteller Wallumrød. Samme konsert inneholder også KORKs fremføring av Alvin Luciers Exploration of the House. Ola Vikås Onsd g.ª. KRINGKASTINGSORKESTRET Dirigent: Jonathan Stockhammer Store Studio, Marienlyst $ $ 200, / 150, Christian Wallumrød: When Celebrities Dream of Casual Sleep (second try) Alvin Lucier: Exploration of the House Tore Vagn Lid. Foto: Kilden For noen år siden leste komponisten Tore Vagn Lid om Judasevangeliet som ble funnet i ørkenen i Egypt på 70-tallet, og oversatt tidlig på 2000-tallet. Han brukte ikke lang tid på å forstå at det kunne danne grunnlaget for et musikkdramatisk stykke. Evangeliet rokker ved hele fundamentet for den kristne kulturarven vår. Det som skjedde i påsken snus på hodet, og den ondeste, bøddelen, blir helten. Judas fremstilles som den eneste som virkelig forsto hva Jesus mente. De inngår en avtale, og det slutter med at Judas overleverer Jesus til hans fiender fordi dette er nødvendig for frelsen, sier Lid. Det er et vakkert manu skript, preget av mange åpninger i teksten som gir muligheter for en dramatisk bearbeiding. Judasevangeliet er siste del av Lids sørgespilltrilogi. De to første var Straff fra i fjor og Kill them all! fra tidligere i år. Det er et forsøk på å finne en dramaturgisk spilleform som verken er opera eller teater. De to første hadde musikere, men flest skuespillere, mens Judasevangeliet har flest sangere, avslutter Lid. Thomas Berg Onsd g.ª. TRANSITEATRET-BERGEN OG BIT20 ENSEMBLE: Judasevangeliet Sørgespill av Tore Vagn Lid Den Norske Opera & Ballett, Scene $ $ 350, / 250, Regi, tekst og konsept: Tore Vagn Lid Medvirkende: Transiteatret-Bergen og BIT20 Ensemble Musikk: Glenn Erik Haugland og Tore Vagn Lid Scenografi: Kyrre Bjørkås Produsert av Transiteatret-Bergen og Tore Vagn Lid, i samarbeid med BIT20 Ensemble, Ultima og DNO&B. Spilles også og Produsert av KORK. Christian Wallumrød. Foto: Urban Willi / ECM Records

18 Onsd g.ª. #2 Alvin Lucie / Ensemble neon 33 I Am Sitting In Room Alvin Lucie En av Alvin Luciers mest innflytelsesrike og kjente komposisjoner er I Am Sitting In a Room fra I likhet med Music for Solo Performer er det en komposisjon for én utøver, som leser opp en tekst som blir tatt opp. Teksten er en beskrivelse av stykket og begynner med ordene «I am sitting in a room». Dette opptaket blir så spilt av og tatt opp igjen og igjen i det samme rommet, slik at det som først var et enkelt opptak av en tekstopplesning gradvis blir transformert av rommet det fremføres i sitt akustikk, toner og klanger. I tillegg skal to andre av Luciers stykker fremføres. Det ene er det minimalistiske verket Silver Streetcar for the Orchestra (tittel lånt fra Luis Buñuel), for triangel, der en triangel spilles fort og kontinuerlig i det 19 minutter lange partituret, mens musikere leker seg med alle de akustiske egenskapene ved instrumentet. Solist: Håkon Stene. Two Circles (2012) for fløyte, klarinett, fiolin, cello og piano. Stykket fremføres av musikere fra Ensemble neon, et norsk ensemble dannet i 2008 på med musikere og komponister fra miljøet omkring Norges Musikkhøgskole. Ensemblet er et resultat av en stor interesse for samtidsmusikk etter flere års virke og erfaring med feltet. I dag teller de til sammen ni musikere, to komponister og en dirigent. Tomas Bjerke Holen Se mer om Alvin Lucier på side 22 Onsd g.ª. ALVIN LUCIER OG MUSIKERE FRA ENSEMBLE NEON Fagerborg Kirke $ $ 200, / 150, Utøvere: Alvin Lucier, musikere fra Ensemble neon og Håkon Stene Silver Streetcar for the Orchestra, for solotriangel (Solist: Håkon Stene Two Circles (Ensemble neon) I Am Sitting In a Room (Alvin Lucier) I samarbeid med Ny Musikk. Alvin Lucier : I Am Sitting In a Room Foto: Fra Festival Internazionale di Musica Contemporanea 2012

19 34 Adventu Bot nic # To sd g 2.ª. Et bot nisk eventy Odd Joh n F itzøe: Adventu Bot nic Dansens Hus og Ultimafestivalen presenterer Odd Johan Fritzøes første helaften etter at han mottok kritikerprisen for Sne i Denne gang uten gnistrende kulde, men et mer tropisk dypdykk ned i naturens usynlige lover. For nesten 150 år siden slo Charles Darwin fast at det måtte finnes et insekt med lang nok sugesnabel til å pollinere den fantastiske stjerneorkidéen på Madagaskar selv om ingen noen sinne hadde sett et slikt insekt. Tredve år etter Darwins død ble den oppdaget haukemøllen, eller Xanthopam morganii praedicta, navngitt etter Darwins forutsigelser. Slik Darwin forsket på sam-evolusjon mellom planter og insekter, har Fritzøes ensemble latt seg inspirere av historiene i Darwins lære. Kvartetten SPUNK står for musikken, og til sammen har kunstnerteamet utviklet bevegelse, heftig støypoesi, lysskulpturer og dynamisk billedkunst. Odd Johan Fritzøe er utdannet ved Statens balletthøgskole i 1987, og er både danser og koreograf i Adventura Botanica. Fri-improkvartetten SPUNK består av Maja Ratkje, Hild Sofie Tafjord, Lene Grenager og Kristin Andersen, og lager musikk av akustiske instrumenter, elektronikk og romlige installasjoner. Forestillingen hadde førpremiere på Soddjazz i Nord-Trøndelag april 2013 Maren Ørstavik To sd g 2.ª. ODD JOHAN FRITZØE: Adventura Botanica Dansens Hus $ $ 280, / 190, Spilles også 13.9., og Dans og koreografi: Odd Johan Fritzøe Scenografi: Karl Hansen Musikk: SPUNK (Maja Ratkje, Hild Tafjord, Lene Grenager og Kristin Andersen) Konstruksjon/teknologi: Armin Bårdseth og Thom Johansen/NOTAM Foto/film: Odd Geir Sæter Kostyme: Svein Ove Kirkhorn Koreografiassistenter: Pernille Bønkan og Torunn Robstad Produsert av: Odd Johan Fritzøe Co-produsert av: Dansens Hus, Dans i Nord-Trøndelag og NOTAM. Støttet av Norsk kulturråd og Fond for utøvende kunstnere. Foto: Erell Perrodo Adventura Botanica. Foto: Dansens Hus

20 To sd g 2.ª. #^ H y P tch St eifenjunko # To sd g 2.ª. Use You Delusions H y P tch: Delusion of the Fu y Ensemble musikf b ik Omst eife e St eifenjunko Komponist, musikkteoretiker, instrumentmaker og levemann. Harry Partchs originalitet og kreative kraft har gjort ham til en inspirasjonskilde og legende langt utenfor samtidsmusikken. Partch var et unikum og en av det 20. århundrets mest emosjonelt kraftfulle komponister, like inspirert av gresk mytologi og antikk tenkning som av sine egne erfaringer som landstreifer. Musikkdramaer, dans/teater, spektakulære multimediaforestillinger, vokalmusikk og kammermusikk, alt i hovedsak fremført på selvbygde instrumenter, er arven etter Partchs lange, snirklete karriere. Allerede på 1930-tallet forkastet han den vestlige musikktradisjonen og introduserte sine egne musikalske teorier med røtter i afrikansk teater, kinesisk opera og japansk danseteater. Med en stemmeskala på hele 43 toner ble mikrotonaliteten hans varemerke og utgangspunktet for de over 25 instrumentene han spesialdesignet. Selv kalte han seg «a philosophic music-man seduced into carpentry», og mannens snekkerkunster har satt enorme avtrykk også langt inn i moderne popog klubbmusikk. Delusion of The Fury fra 1969 var hans siste verk, og inneholder alle hans mikrotonale og harmonisk utfordrende kjennetegn alt framført på et eget sett Harry Partch. Foto: William Gedney Collection, Duke University, David M. Rubenstein Rare Book and Manuscript Library instrumenter. Oppdelt som et danseteater i to sammenhengende akter har stykket av mange blitt kalt Partchs mest fullendte. Første akt bygger på et japansk eventyr fra 1100-tallet, mens akt to er en adapsjon av et farsepreget folkeeventyr fra Afrika. Stykket går fra å være en tragedie til komedie og er et rituelt uttrykk, både vokalt, instrumentalt og kroppslig, som omhandler det levendes forsoning med både liv og død. Delusion of The Fury svever et sted mellom drøm og galskap, og benytter seg av de fleste av teaterkunstens virkemidler i møtet med instrumentene, som selv spiller en viktig rolle i oppsetningen. Det er det tyske ensemblet musikfabrik, under ledelse av regissør og Ibsenprisvinner Heiner Goebbels, som har tatt på seg oppgaven å gjenskape stykket under Ultima, komplett med rekonstruerte instrumenter. Ensemblet fra Köln har for lengst rukket å bli verdenskjent for sin dedikasjon til kunstnerisk nyskapning. Delusion of The Fury av Harry Partch skulle i så måte passe perfekt. Ando Woltmann To sd g 2.ª. HARRY PARTCH: Delusion of The Fury Nationaltheatret $ $ 350, / 250, Fremføres av Ensemble musikfabrik Regi ved Heiner Goebbels I samarbeid med Nationaltheatret Produsert av Ruhrtriennale International Festival Of The Arts. I samarbeid med Ensemble musikfabrik og Holland Festival Støttet av Kulturstiftung des Bundes og Kunststiftung NRW. Streifenjunko. Foto: Henrik Beck Trompetist Eivind Lønn ing og saksofonist Espen Reinertsen utgjør den sjangeroverskridende duoen Streifenjunko, en duo der improvisasjon på mikronivå og utvidede spille teknikker står sentralt. Sammen har de reist over hele verden og spilt godt over 100 konserter de seneste årene, samt gitt ut to kritikerroste album. I 2009 kom debutalbumet No Longer Burning ut på det utmerkede, norske labelet Sofa en debut som fikk musikkjournalisten Peter Margasak i Chicago Reader til å entusiastisk uttale: «Trumpeter Eivind Lønning and reedist Espen Reinertsen, two young Norwegians performing as Streifenjunko, knocked me out with their unassuming debut album, delivering one of the most potent and original spins on free improvisation I ve heard in years.» I fjor kom oppfølgeren Sval Torv ut, og på ny var anmeldelsene panegyriske. Gjennom bruk av ulike klanger og stillhet som virke midler er det lett å la seg begeistre av Streifenjunkos svale minimalisme. Tidligere har Streifenjunko samarbeidet med navn som Christian Wallumrød, Sidsel Endresen, Toshi Nakamura, Jim Denley og videokunstneren Kjell Bjørgeengen. I dette verket spesiallaget for Ultima eksperimenterer Streifenjunko med grensene for samtidighet i improvisert musikk ved å ta i bruk nye metoder, og har utvidet duoen til kvartett for anledningen med vokalist Sofia Jernberg og pianist Christian Wallumrød, to svært spennende musikere som passer Streifenjunko som hånd i hanske. Anders Woltman To sd g 2.ª. STREIFENJUNKO Akershus slottskirke $ $ 200, / 150, Eivind Lønning: Trompet Espen Reinertsen: Saksofon Christian Wallumrød: Piano Sofia Jernberg: Vokal Støttet av Det norske komponistfond.