Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har."

Transkript

1 Høyringsutkast Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har. Forvaltningsrevisjonsrapport 01/2012.

2 Innhold 0. Samandrag Innleiing Problemstilling Revisjonskriterium Metode Avgrensing Problemstilling 1: Kva utfordringar står Møre og Romsdal fylke overfor med omsyn til å rekruttere og behalde lærarar i den vidaregåande skolen? Behaldninga av lærarar i den vidaregåande skolen Rekruttrutteringa av lærarar Gjennomtrekk og avgang Oppsummering Problemstilling 2: Kva verkemiddel er sett i verk for å møte utfordringane med å rekruttere og behalde lærarane, og i kva grad har ein lukkast med desse verkemidla? Rekruttering: Kompetanseutvikling: Etter- og vidareutdanning og fagnettverka i dei vidaregåande skolene Kort om øvrige kompetanseutviklingstiltak: Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Karrierevegar og løn Livsfase og seniorar Vurdering Høyringsprosess Førebels konklusjon og anbefaling Litteratur: Revisjonskriterier

3 0. Samandrag Bakgrunnen for dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er at fylkeskommunen etter kvart har fått ein aldrande lærarstab, og at ein har merka auka rekrutteringsutfordringar. Føremålet med prosjektet er å få avdekka på kva måte utfordringane er møtt, og i kva grad ein har lukkast med verkemidla. Prosjektet har fått desse problemstillingane: Kva utfordringar står Møre og Romsdal fylkeskommune overfor med omsyn til å rekruttere og behalde lærarar i den vidaregåande skolen?, og Kva verkemiddel er sett i verk for å møte utfordringane med å rekruttere og behalde lærarane, og i kva grad har ein lukkast med desse virkemidla? I prosjektet har vi funnet at Møre og Romsdal fylkeskommune er av dei fylka som har hatt størst auke i andelen eldre lærarar, samstundes som fylket er av dei som har hatt størst nedgang i andelen yngre lærarar. Vi har og funne at dei eldste lærarane, dei over 65 år, har nær dobla sin andel, slik at fylkeskommunen står overfor ei stor generasjonsveksling samstundes som det for fleire lærargrupper er vanskeleg å rekruttere medarbeidarar. ¾ av rektorane har vanskar med å rekruttere lærarar, og det er spesielt innan yrkesfaga skolane slit med rekrutteringa, då m.a. TIP, elektrofag, byggfag og maritime fag. Vi finn og at det er utfordringar, både no, og spesielt framover, m.o.t. realfagslærarar, som t.d. har naudsynt kompetanse i fysikk og matematikk. Rekrutteringsvanskane har resultert i fleire vakansar, bruk av overtid, driftspersonale som underviser, auka bruk av lærarar utan godkjend utdanning og at skoletilbud har vorte lagt ned. Rekrutteringsvanskane medfører og at godt utdanna lærarar med hovudfag vert erstatta av lærarar med lågare utdanning. Fylkeskommunen har etablert fleire verkemiddel for å møte rekrutteringsutfordringane, m.a. eit nytt system og verktøy som grunnlag for rekruttering, introduksjonsprogram for nytilsette, trainee- og hospiteringsordning. Vidare har fylkeskommunen fleire kompetanseutviklingstiltak som t.d. 50/25/25-ordninga, fagnettverka, anna etterutdanning, interne kurs, leiarutviklingsprogram, mentorprogram og rettleiing for nytilsette. Eit av dei tilboda som retter seg mot flest lærarar, er fagnettverka. I kor stor grad ein lukkast med dette tiltaket avheng av kor ein organiserer dette slik at størst mogleg andel av lærarane tek del i dette tilbodet. Rettleiingsordning for nytilsette er viktig tilbod, både m.o.t. å rekruttere og behalde nytilsette lærarar, då m.o.t. at dette er ei gruppe med høgare turnover-potensiale enn eldre lærarar. Ein er ikkje kome i mål med ordninga, slik det er forutsett. Løn som verkemiddel for å rekruttere nyttast med forsiktighet, og det kan sjå ut til at bruken av løn knytes opp mot graden av rekrutteringsvanskar. Ein god livsfasepolitikk avheng av at det vert tilrettelagt individuelle ordningar.av svara revisjonen har fått frå rektorane i dette prosjektet, er det tilfelle der slike behov som vert melde ikkje kan imøtekomast. Revisjonen har ikkje data om kva behov som er meldt, men i verste høve kan dette føre nokre lærarar sluttar før dei har planlagt. Det kan og sjå ut for at rektorane opplever vanskar med å gje individuelle godar/tiltak til einskilde seniorar og ikkje til andre. Ein får då konfliktar i arbeidsmiljøet, slik at verknadsfulle tiltak kanskje ikkje vert sett i verk. Om det er mogleg å sjå dette i samanheng med dei behova rektorane svarar at dei ikkje kan imøtekome, kan resultatet vere at ein ikkje nyttar verkemiddelpakka for seniorar i ein slik grad som ein har mogleik for. Om dette er tilfelle, lukkast ein ikkje med livsfasepolitikken i den grad ein har mogleik for. På bakgrunn av konklusjonane som følgjer av denne rapporten, har revisjonen kome med anbefalingar til fylkeskommunen. 2

4 1. Innleiing I samband med val av prosjekt innan forvaltningsrevisjon i 2011, vart prosjektet Strategiar for å rekruttere lærarar, og behalde dei vi har etter vedtak i sak T-68/10, den , ført inn på liste over prioriterte prosjekt. Den konkrete bestillinga av prosjektet vart vedteke i kontrollutvalet i sak KO-35/11, den Bakgrunnen for prosjektet er at dei vidaregåande skolene i fylket etter kvart har fått ein aldrande lærarstab, samstundes som fylkeskommunen merkar ein aukande grad av konkurranse om å få rekruttert medarbeidarar til ledige kompetansearbeidsplassar. Denne utfordringa har krevd særskilte tiltak for å sikre at fylkeskommunen har fått den arbeidskrafta den har hatt trong om. Dette arbeidet har vore koordinert gjennom arbeidet med å utvikle ein heilskapleg arbeidsgivarpolitikk der m.a. rekrutterings- og livsfaseproblematikk har vore sentralt. Iverksettinga av den nye arbeidsgivarpolitikken er enno i ein tidleg fase, og revisjonen har derfor i dette forvaltningsrevisjonsprosjektet, teke omsyn til at element i arbeidsgivarpolitikken enno ikkje er sett i verk eller blitt utvikla i tilstrekkeleg grad til at ei evaluering allereie no blir meiningsfull. Føremålet med dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er å få avdekka på kva måte desse utfordringane er møtt, og i kva grad ein har lukkast med dei verkemidla som er sett i verk for å møte utfordringane. Det ligg og i mandatet frå kontrollutvalet at ein om mogleg skal sjå på erfaringar frå andre fylkeskommunar, kva tiltak dei har sett i verk, og kva dei ev. har lukkast med Problemstilling På bakgrunn av bestilling frå kontrollutvalet i sak Ko-35/11, den , har revisjonen fastsett desse problemstillingane for prosjektet: 1) Kva utfordringar står Møre og Romsdal fylkeskommune overfor med omsyn til å rekruttere og behalde lærarar i den vidaregåande skolen? 2) Kva verkemiddel er sett i verk for å møte utfordringane med å rekruttere og behalde lærarane, og i kva grad har ein lukkast med desse virkemidla? 1.2. Revisjonskriterium Med revisjonskriterium meiner ein krav eller standardar som resultata i prosjektet er vurderte opp i mot. Som eit utgangspunkt for revisjonskriterier har revisjonen i dette prosjektet nytta Arbeidsgivarpolitikk for framtida, som er vedteke den i fylkestinget, sak T-7/09 (U-43/09) A Møre og Romsdal fylke som regional utviklingsaktør Arbeidsgivarpolitikk for framtida. Dette dokumentet gir ei retning for kva verkemiddel fylkeskommunen nytter i arbeidet med å rekruttere og behalde lærarar i den vidaregåande skolen Metode Dette prosjektet er så langt som råd gjennomført i tråd med RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon, som er ein nasjonal standard for gjennomføringa av forvaltningsrevisjonsprosjekter. 3

5 For å gje svara på problemstillingane til dette prosjektet har fylkesrevisjonen henta inn data frå fleire ulike kjelder. Revisjonen har gjennomført intervju med assisterande utdanningssjef og kontorleiar ved utdanningsavdelinga, fleire rådgjevarar ved personalseksjonen, og tre representantar frå utdanningsforbundet. Det er og gjennomført intervju med rektorane ved Fagskolen i Ålesund, og Kristiansund-, Gjermundnes-, Rauma-, Romsdal-, Haram-, Atlanten-, og Fræna vidaregåande skole. Ved nokre av desse skolane var og assisterande rektor, avdelingsleiarar og/eller andre tilstade under intervjua. Alle intervjua er verifisert. Revisjonen har og sendt elektronisk spørjeskjema til alle rektorane ved dei vidaregåande skolane i fylket, då det er rektorane som er engasjert, og tek avgjersler med omsyn til arbeidet med å behalde og rekruttere lærarar på dei enkelte skolane. Svarprosent vart 87 %, noko revisjonen er nøgd med, m.o.t. representativiteten i undersøkinga. Revisjonen har og nytta data frå fylkeskommunens løns- og personalsystem. Grunnlaget er lønnskjøringane for oktober kvart år, for åra Det kan difor vere avvik mellom desse tala og anna statistikk, avhengig av m.a. stillingskodar ein legg i grunnlaget og kva tidspunkt ein har lagt til grunn. I tillegg til eigne data, har vi og nytta KOSTRA-tal. Dette for å gjere samanlikningar med andre fylker. Desse tala må tolkast med varsemd, men KOSTRArapporteringa har vore gjennomført over fleire år, så ein må kunne anta at kvaliteten på data har vorte betre over tid. I tillegg til dette har revisjonen gått gjennom ei stor mengd med dokumentasjon som er relevant for å belyse problemstillingane i dette prosjektet Avgrensing I dette prosjektet er det tale om å vurdere ein prosess som skal gå over fleire år, og som ikkje er avslutta. Det er eit stort dokumenttilfang, og det er mange partar involverte. Det er i ein slik gjennomgang uråd å få med seg alle deler og nyansar av arbeidsgivarpolitikken i fylkeskommunen, og samstundes få dette rimeleg kortfatta og oversikteleg. For å avgrense dette prosjektet har vi i denne rapporten m.a. ikkje kome nærare inn på arbeidet som fylkeskommunen har gjort innafor områda identitet og omdøme og arbeidsmiljø HMS. Det er område som revisjonen har utelatt i denne rapporten, men det er ikkje det same som at dette er område som vi har rekna som lite viktige. Vi har fokusert på at dei områda vi har vurdert har vore av betyding for å gje svar på våre problemstillingar. 4

6 2. Problemstilling 1: Kva utfordringar står Møre og Romsdal fylke overfor med omsyn til å rekruttere og behalde lærarar i den vidaregåande skolen? For å gje svara på denne problemstillinga har revisjonen m.a. sett nærare på behaldninga av lærarar; snittalder, aldersfordeling og utdanningsnivå. Vidare har revisjonen sett på tilgangen av lærarar; rekruttering til ledige stillingar og kort om avgangen av lærarar Behaldninga av lærarar i den vidaregåande skolen Gjennomsnittsalder for tilsette i den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal fylke har over tid auka. Tal viser at ein i 2007 hadde ein snittalder for lærarane på 49,7 år, og at dette talet i 2011 var kome opp i 50,4. Om ein ser på snittalderen fordelt på dei ulike skolene i fylket, jf. figuren nedanfor, ser vi at denne varierer, til dels betydeleg. Figur 1.1: Gjennomsnittsalder på dei tilsette på dei vidaregåande skolene i fylket i : 56,0 54,0 52,0 50,0 48,0 46,0 46,3 47,0 48,6 49,3 49,7 50,2 50,8 51,2 51,7 52,3 52,6 53,2 54,8 44,0 42,0 Tingvoll vgs Volda vgs Ulstein vgs Surnadal vgs Atlanten vgs Gjermundnes vgs Haram vgs UPA Sunndal vgs Fannefjord vgs Romsdal vgs Ålesund vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Herøy vgs Rauma vgs Kristiansund vgs Ørsta vgs Fræna vgs Molde vgs Fagskolen i Kristiansund Spjelkavik vgs Stranda vgs Sykkylven vgs Ørskog vgs Fagskolen i Ålesund Figur 1.1. viser eit stor spenn med omsyn til snittalder på dei tilsette ved skolene. Tingvoll, og Volda har ein snittalder på 46,3 år, medan vi i den andre enden finn skoler med ein snittalder på 53,2 for Sykkylven og 54,8 for Fagskolen i Ålesund. Snittalderen har i perioden auka ved alle skolene i fylkeskommunen, med unnatak for svak nedgang i skolane Gjermundnes, Rauma, Romsdal, Spjelkavik, Surnadal og Ulstein. Ein nøkkeltallsrapport frå KS i 2011 viser til at 48 % av lærarane i dei vidaregåande skolane i Noreg i 2010 var over 50 år. Denne rapporten seier samstundes at andelen lærarar over 50 år har gått ned i perioden , dette i motsetnad til kva som ofte kjem fram av den offentlege debatten. I Møre og Romsdal har imidlertid andelen lærarar over 50 år i den vidaregåande skolen auka, om enn noko svakt. I 2007 hadde 8 fylker like høg eller høgare del av sine lærarar over 50 år, medan i 2010 hadde Møre og Romsdal den høgaste andelen lærarar over 50 år. 1 Stillingskodane: 7952,7954,7960,7961,7962,7963,7965,7966,9951,9952,

7 Revisjonen har vidare sett nærare på KOSTRA-tal som kan seie oss noko om andelen lærarar i aldersgruppa 40 år og yngre, og dei i den eldste aldersgruppa; 60 år og eldre, jf. figur 1.2. nedanfor. Figur 1.2: Endring aldersgruppa 40 år og yngre, og aldersgruppa 60 år og eldre. Endring i prosentpoeng 40 år og yngre Endring i prosentpoeng 60 år og eldre 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 1,5 1,7 1,0 0,4 3,8 0,2 1,6 0,0 3,8 2,0 1,5 1,9 3,5 0,5 0,1 0,2 2,7 2,1 2,7 1,6 0,9 0,4 1,8 1,2 3,3 1,1 2,4 2,4 0,2 1,8 2,7 1,8 1,0 1,0 1,6 1,9 2,7 2,3 Østf Aker Oslo Hedm Oppl Busk Vest Tele AuAg VeAg Roga Hord Sogn Møre SørT Ntrø Nordl Trom Finn I 2007 hadde 9 fylker like liten eller mindre andel lærarar som var 40 år og yngre, medan det i 2010 berre var 2 fylker som hadde mindre andel lærarar i denne yngste aldersgruppa. I same periode har og andelen lærarar i den eldste gruppa, 60 år og eldre, auka i dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal. Dei fleste fylka har i 2010 like stor eller større andel lærarar over 60 år, men som vi ser av figuren over, så er Møre og Romsdal eit av dei fylka som i perioden har hatt størst auke i den eldste lærargruppa. Dette har skjedd samstundes som vårt fylke har vore eit av dei fylka med størst nedgang i andelen av den yngste lærargruppa. Ser vi på tala revisjonen har henta ut frå fylkeskommunen sitt personal- og lønssystem, ser vi at det i intervallet år har vore ein samla reduksjon i andelen på 1,9 prosentpoeng, noko som tilseier ein reduksjon på 8,9 %. Det har vore ei svak styrking innafor dette intervallet på gruppa år, medan gruppene år, år og år har hatt ei svak nedgang. Når det gjeld aldersintervallet år, har denne gruppa i perioden hatt ei auke på 1,8 prosentpoeng. Når det gjeld aldersintervallet 50 år og eldre, jf. det som er nemnt tidlegare, så har denne gruppa m.a.o. auka svakt. Gruppa 50 år og eldre utgjer i 2011 over 54 % av dei tilsette. Om vi imidlertid ser nærare på gruppa år og år har andelen gått ned i perioden, medan gruppa år og 65 år + har hatt ei auke. Nedgangen samla for gruppa år er på 5,1 prosentpoeng. Det er gruppa 60 år og eldre som har hatt auke i denne perioden, frå ein andel på 17 % til over 22 %, noko som er ei auke på ca. 30 %. Det ein kan merke seg, er at dei aller eldste, dei over 65 år har nær dobla sin andel i perioden Dei utgjer no over 5 % av dei tilsette i den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal fylkeskommune. 6

8 Denne utviklinga i alderssamansetninga i den vidaregåande skolen, gjer at vi har fått ein aldersfordeling på dei tilsette slik som i figur nedanfor. Figur 1.3: Talet på tilsette etter alder for åra 2007 og Av figur 1.3 ser vi at fordelinga av talet på tilsette etter alder er venstreskjeiv, både i 2007 og Fylket har mange lærarar i dei eldste kategoriane, og dette har forsterka seg dei siste åra fram mot Fylkeskommunen står no ovanfor ei generasjonsveksling i skolen ved at gruppa over 60 år utgjer over ein femtedel av dei tilsette og at fleire av desse kan gå av med AFP kva tid som helst. Dette gjer at ein vil få eit stort behov for nye lærarar i ein marknad der det allereie er vanskeleg å rekruttere Rekruttrutteringa av lærarar Ei generasjonsveksling skaper behov for fleire lærarar. Tilgangen til lærarar avhenger m.a. av rekrutteringa til lærarutdanningane, rekrutteringa til ledige lærarstillingar og ikkje minst avgangen frå yrket (Falch og strøm 2009). Når det gjeld rekrutteringa til lærarutdanninga, deltek fylkeskommunen i et partnarskap, kalla GNIST, saman med m.a. fylkesmannen, utdanningsforbundet og Høgskolen i Volda. I 2011 har denne partnarskapen hovudfokus på rekruttering av lærarar til 1.-7.trinn, dette gjeld og nasjonalt. Revisjonen vil ikkje gå nærare inn på rekrutteringa til lærarutdanninga i denne rapporten. Vi skal vidare i dette kapitlet sjå på rekrutteringa til ledige stillingar og kort om avgangen frå skolane. For å få fast tilsetting som lærar stilles krav om bestemte typar formell kompetanse. Formålet med dette er å sikre seg at utøvarane av yrket tilfredsstillar visse faglege og pedagogiske minstekrav. I Noreg er det i hovudsak seks godkjende inngangsportar til læraryrket (Hagen og Nyen 2009): Allmennlærarutdanning(fireårig generell høgskoleutdanning) Faglærarutdanning(tre- og fireårige fagutdanningar på høgskolenivå) Universitetsgrad på lågare og høgare nivå med eittårig pedagogisk påbygging) Førskolelærarutdanning med eittårig påbygging i skolepedagogikk Yrkesfaglærarutdanning(treårig høgskoleutdanning) Fagbrev eller svennebrev og to års yrkesteoretisk utdanning, minst fire års praksis og praktisk pedagogisk utdannning) Desse utdanningane kvalifiserer for arbeid som lærar i grunnskolen og/eller den vidaregåande skolen, nokon av utdanningane berre for visse klassetrinn, som t.d. førskolelærarutdanninga. 7

9 Når det gjeld rekrutteringa til ledige lærarstillingar har revisjonen gjennom spørjeundersøkinga funne at 21,1 % av rektorane meiner det er svært vanskeleg å rekruttere lærarar innafor eit eller fleire tilbod som deira skole har, medan 52,6 % meiner det er nokså vanskeleg; ¾ har ei eller anna form for vanskar med å rekruttere lærarar. Dette gjeld både skolene i byane og i distrikta. Tilbakemeldinga frå utdanningsforbundet er at problema med rekruttering er størst i distrikta, både ifht yrkesfaga og studiespesialisering. Det kan synast som at det spesielt er yrkesfaga skolene slit med å rekruttere kvalifiserte lærarar til. Av spørjeskjema kjem det fram at det er spesielt desse utdanningsprogramma/faga skolene, og fagskolane, har utfordringar med: Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Byggfag Maritime fag Også innan naturbruk, kjemiprosess og olje- og gass-relaterte fag har skolane vanskar med å rekruttere kvalifiserte lærarar. Ei skole opplyser og at dei har vanskar med å rekruttere til TAF(Tekniske allmenne fag). Fleire av rektorane opplyser i intervjua at det har vore utfordringar med å rekruttere lærarar, det er få søkjarar, og at denne utfordringa har vart over fleire år. Rektorane opplyser at arbeidsmarknaden er god for tida, og at skolane merkar konjunkturane godt. Lønnsforskjellen mellom industrien og den vidaregåande skolen er ei utfordring for skolane. Eit døme er ei skole som hadde to søkjarar til ei stilling innafor elektrofag. Lønnsgapet var for stort, og skolen fekk ikkje tilsett i stillinga. Ei anna skole opplyser at dei innafor elektrofag har lyst ut same stilling 5 gonger og ikkje fått søkjarar, eller kvalifiserte søkjarar. Rektor opplyser at kvar utlysing har kosta kr Det er imidlertid ikkje berre innan yrkesfaga skolene slit med rekrutteringa. Av spørjeskjema ser vi at det og kan vere utfordringar med rekrutteringa til: Språkfaga på studiespesialiserande, nokon har spesifisert dette til engelsk og spansk Realfag, spesielt fysikk og matematikk Norskfaget Når det gjeld norskfaget opplyser til dømes ein av rektorane til revisjonen at ein ved siste utlysing hadde berre tre søkjarar, og at alle var ukvalifiserte. Fleire opplyser at dei innan realfaga har utfordringar med å rekruttere kvalifiserte lærarar, dette mellom anna i faga fysikk og matematikk. Det er og eit par rektorar som seier at dei for tida har godt kvalifiserte lærarar innan desse faga, men at dei vil få ei utfordring framover med å skaffe denne kompetansen. Dette skuldast m.a. avgang av lærarar på grunn av oppnådd pensjonsalder. Dette er og lærarar med hovudfag og PPU; det høgaste kompetanse-nivået lektorar med opprykk. Rektorane seier at fysikk og matematikk vert vanskeleg framover. Det kjem og fram av intervjua med rektorane at fleire har utfordringar m.o.t. rekrutteringa av lærarar med lektorkompetanse; hovudfag eller mastergrad. Ein av rektorane seier at det er 8

10 mange lektorar på studiespesialisering som går av med pensjon framover, og at denne kompetansen vert vanskeleg å erstatte framover. Lektorane vert erstatta av faglærarar og adjunktar, både på studiespesialiserande og fellesfaga. Dette inntrykket vert stadfesta av fleire rektorar, som seier at hovudfag vert erstatta av lærarar på bachelornivå. Ein av rektorane seier dette gjeld spesielt for realfaga. Ein av rektorane vi intervjua hadde imidlertid ikkje opplevd vanskar med å erstatte hovudfag med master. Vanskane med å rekruttere kvalifiserte lærarar, har fått fleire følgjer for skolane, m.a.: Fleire rektorar melder at dei på grunn av mangel på kvalifiserte lærarar, har vakante stillingar. Ein rektor nemner til dømes at ei stilling har stått vakant i tre år. Vakante stillingar vert løyst gjennom bruk av overtid. Nokre rektorar seier bruken av overtid er stor. Dette gjev auka press på attværande lærarar. Ein rektor seier konsekvensen av mangel på kvalifiserte lærarar og vakansar fører til at utviklinga av dei aktuelle fagområda stoppar opp. Av spørjeskjema kjem det fram at 11 % av skolane har vore nøydd å leggje ned eit eller fleire tilbod grunna vanskar med å rekruttere kvalifisert personell. Av 20 rektorar som har delteke i spørjeundersøkinga, er det 18 som har svart på dette spørsmålet. Det er i alt 23 skolar i fylkeskommunen, slik at det reelle talet kan vere høgare. Konsekvensen av mangelen på lærarar er mellom anna: VG2 Brønnteknikk ved Kristiansund VGS vart lagt ned i skoleåret 2011/2012 grunna mangel på kvalifiserte lærarar. Revisjonen får opplyst at klassen vert starta opp igjen til hausten VG2 Kjemiprosess ved Ålesund VGS vart lagt ned i skoleåret 2011/2012 grunna mangel på kvalifiserte lærarar. Ein klasse i VG2 Industriteknologi vart lagt ned i skoleåret 2011/2012 grunna mangel på kvalifiserte lærarar. Grunna mange søkjarar, prøvde fylkeskommunen å opprette ein ekstra klasse i elektro ved Ørsta VGS, men dette lukkas ikkje grunna mangel på kvalifiserte lærarar. Revisjonen har og spurt rektorane om skolane står i fare for å måtte leggje ned eit eller fleire tilbod som følgje av rekrutteringsvanskane, og 26,3 % av dei som har svart opplever at utfordringane m.o.t. rekrutteringa av lærarar er så kritisk at dei står i fare for å leggje ned tilbod. Det er 10,5 % som seier at dei ikkje har vanskar med å rekruttere lærarar, slik at dei attståande 63,2 % kan ein tolke slik at dei har vanskar, men ikkje så store at de trur dei må leggje ned tilbod. Vanskane med rekrutteringa av lærarar får konsekvensar for skolane, rektorane gjev i intervjua m.a. uttrykk for følgjande: Innan dei maritime faga, nautikk, har ein skole tilsett lærarar med lågare sertifikat, med den konsekvens at desse berre kan undervise 1 året på fagskolen; styrmannsskolen. For å undervise ved skipsførarskolen må ein ha høgaste sertifikat. Ein skole må bruke lærarar med anna fagkompetanse, med det resultat at desse lærarane må dekke fagområder dei ikkje er heilt komfortable med. Ein skole brukar driftspersonale i undervisninga. 9

11 Fleire skoler må tilsette lærarar utan godkjent utdanning. Ein av rektorane opplyser at fleire av lærarane ved yrkesfaga berre har vidaregåande skole. Tilbakemeldinga frå utdanningsforbundet er og at ein i fylkeskommunen tilsett fleire utan naudsynt kompetanse grunna mangel på kvalifiserte lærarar. Søkjarane manglar ofte PPU, naudsynt yrkespraksis og/ eller teoribakgrunn. Fleire skolar tilsetter lærarar utan godkjend utdanning, nokon fleire enn tidlegare. Opplæringslova inneber at slike lærarar utan godkjend utdanning berre kan tilsetjast når ingen lærarar med godkjent utdanning er interessert i stillinga. I tillegg kan slike lærarar berre tilsetjast fram til slutten av skoleåret og for maksimalt eit skoleår. Ein høg andel lærarar utan godkjend utdanning, kan tyde på at det er utdanna for få lærarar relativt til talet på elevar, at mange lærarar vel å slutte i skoleverket, eller at få med lærarutdanning vel å returnere til læraryrket. Det kan og vere ein kombinasjon av desse faktorane (Falch og Strøm 2009). I høve til dette prosjektet, kan andelen lærarar utan godkjent utdanning vere eit mål på interessa for lærarstillingar og/eller kva vanskar skolene har m.o.t. å rekruttere kvalifiserte lærarar. Skal ein samanlikne Møre og Romsdal fylkeskommune med andre fylker med omsyn til andelen lærarar utan godkjent utdanning, og få ein peikepinn på kor situasjonen er i fylket, kan eit utgangspunkt vere å sjå på KOSTRA-tal for utdanningsnivået blant lærarane i skolane. KOSTRA-tala skiller mellom fem utdanningsnivåer, kor lærarar med universitets-/høgskoleutdanning høgare nivå, samt pedagogisk utdanning er det høgaste utdanningsnivået, medan lærarar med vidaregåande utdanning eller lågare er det lågaste utdanningsnivået. I 2008 hadde Møre og Romsdal fylkeskommune den høgaste andelen lærarar med universitets-/høgskoleutdanning lågare nivå, utan pedagogisk utdanning (nest lågaste utdanningsnivå), og berre Hedmark-, Buskerud-, og Finnmark fylkeskommune hadde like høg eller høgare andel lærarar med vidaregåande utdanning eller lågare ; det lågaste utdanningsnivået. KOSTRA-tala for 2010 viser at dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal i 2010 har den høgaste andelen lærarar i begge dei lågaste utdanningsnivåa. KOSTRA-tala for 2011 er ikkje reviderte, slik at revisjonen har ikkje teke desse med. Tala frå 2008 og 2010 kan tyde på at fylkeskommunen har ein høg andel lærarar utan godkjent utdanning samanlikna med andre fylkeskommunar. Ei årsak til dette kunne til dømes vere ein større andel yrkesfag i den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal fylkeskommune enn andre fylkeskommunar. KS-rapporten frå 2011, viser imidlertid at 7 fylker har høgare andel elevar som i 2010 går i yrkesfaglege utdanningsprogrammar, enn Møre og Romsdal fylkeskommune Gjennomtrekk og avgang I tillegg til rekrutteringa til ledige lærarstillingar, er og gjennomtrekk og avgangen frå læraryrket viktig, jf. det som er nemnd tidlegare. Gjennomtrekk er ikkje det same som at det er noko galt med organisasjonen. Gjennomtrekk og avgang er naturleg, og kor grensa går mellom naturleg gjennomtrekk og flukt frå organisasjonen er ofte ikkje mogleg å svare på. Det som imidlertid er klart er at gode organisasjonar held lengre på og får meir ut av sine tilsette enn dårlege organisasjonar (Rødvei 2000:49). 10

12 Revisjonen har ikkje funne statistikk som seier noko om gjennomtrekk (turnover) blant lærarane, heller ikkje utdanningsavdelinga har slik statistikk. Gjennomgåande er inntrykket revisjonen får frå rektorane at gjennomtrekket blant lærarane er lågt; lærarane er stabile. Nokre av rektorane vi har intervjua seier at sluttorsaken oftast er oppnådd pensjonsalder. Av spørjeundersøkinga er sluttorsakene rangert slik, med dei viktigaste først: pensjon(uføre-, alderpensjon og AFP), anna, jobb i anna skole, løn, manglande mogleik for kompetanseheving, og manglande mogleik for karriereutvikling. Når det gjeld kategorien anna er det jobbtilbod i næringslivet og flytting til anna region/familieforhold som oppgis oftast. At lærarane vert skolebyråkratar oppgis og som sluttårsak. Jobbtilbod i næringslivet kan vere lønsmotivert/ karrieremotivert. Spørjeundersøkinga ser ut til å stemme med det inntrykket vi har fått gjennom intervjua med rektorane; gjennomtrekket er lågt og sluttårsaken er oftast oppnådd pensjonsalder/afp. Vi har imidlertid ikkje anna data på sluttårsak i fylkeskommunen, slik at dette må tolkast med varsemd. At gjennom-trekket er lågt kan nok og sjåast i samanheng med aldersfordelinga på dei tilsette i skolen i fylkeskommunen. Ein rapport av Turmo og Aamodt i 2007 seier at når lærarane har passert 40 år, regnar dei aller fleste med å forbli i yrket, og at dei dermed utgjer ei nokså stabil gruppe. Det er dei nytilsette som har høgast turnover-potensiale (Rødvei 2000). Tal frå Statens pensjonskasse viser at gjennomsnittlig avgangsalder for dei tilsette i skolane som har tatt ut AFP er 62,66 år. Av dei som har tatt ut AFP, har ca. 65 % heil AFP, og ca. 35 % har delvis AFP(tal frå Statens pensjonskasse pr ). Det vert ikkje gjennomført nokon overordna systematisk kartlegging av avgangsalder for dei tilsette i skolane, slik at revisjonen har ikkje noko grunnlag for å samanlikne eller seie noko om utviklinga i skolane m.o.t. avgangsalder, og/eller sluttårsakar Oppsummering I dette kapitlet har vi sett at snittalderen for dei tilsette i den vidaregåande skolen over tid har auka, med nokre få skoler som unnatak. Det er og betydelege variasjonar mellom skolane m.o.t. snittalderen. Møre og Romsdal fylkeskommune har den største andelen lærarar over 50 år i landet, og er av dei fylka som har hatt størst auke i andelen eldre lærarar, samstundes som ein er av dei som har hatt størst nedgang i andelen yngre lærarar. Gruppa over 60 år utgjer no over ein femtedel av dei tilsette, og dei aller eldste, dei over 65 år, har nær dobla sin andel dei siste fem åra, slik at fylkes-kommunen no står overfor ei stor generasjonsveksling, det i ein marknad kor det allereie er vanskeleg å rekruttere medarbeidarar. I dette prosjektet har revisjonen funne at heile ¾ har ei eller anna form for rekrutteringsvanskar, dette gjeld både for byskolane og distriktsskolane. Det er innan yrkesfaga skolane slit mest med rekrutteringa, då spesielt innafor TIP, elektrofag, byggfag og maritime fag. Olje- og gass-faga har og utfordringar. Vi har og funne at det innafor studiespesialisering er utfordringar, då m.a. innafor språkfag og realfag. Innafor realfaga er det spesielt matematikk og fysikk som vert beskreve som utfordrande, spesielt i åra framover. Tilbakemeldingane til revisjonen er og at det er vanskeleg å rekruttere lærarar med det høgaste kompetansenivået; lektor med opprykk. Fleire rektorar opplyser at hovudfag vert erstatta av utdanning på lågare nivå. Eit anna uttrykk for vanskane m.o.t. rekrutteringa kan 11

13 vere KOSTRA-tala som tyder på at Møre og Romsdal fylkeskommune er den fylkeskommunen som har den høgaste andelen lærarar i dei lågaste utdanningsnivå. Vi har og funne at vanskane med rekruttering har medført vakansar, auka bruk av overtid, fagområder kor utviklinga stoppar opp, bruk av driftspersonale i undervisninga og fleire lærarar utan godkjent utdanning. Grunna manglande kvalifiserte lærarar, har ein og måtta leggje ned fleire studietilbod dei siste åra, tilbod som er etterspurde av både elevane og næringslivet i fylket. Når det gjeld gjennomtrekk i skolane, har revisjonen ikkje funne data for dette. Gjennom undersøkinga revisjonen har gjennomført kan det sjå ut til at pensjon (uføre-, alderspensjon eller AFP) er av den viktigaste slottorsaken i skolane. Av dei som tek overgang til AFP, er gjennomsnittleg avgangsalder 62,66 år. 12

14 3. Problemstilling 2: Kva verkemiddel er sett i verk for å møte utfordringane med å rekruttere og behalde lærarane, og i kva grad har ein lukkast med desse verkemidla? I dette kapitlet har revisjonen teke utgangspunkt i Arbeidsgivarpolitikk for framtida når vi skal sjå på dei verkemidla som er teke i bruk m.o.t. å rekruttere og behalde lærarane. Vi har sett på konkrete verkemiddel, og har presentert dei ulike verkemidla der det har vore mest hensiktsmessig, m.a. for å hindre gjentaking. Det har ikkje vore mogleg å presentere alle verkemidla fylkeskommunen har nytta Rekruttering: Revisjonen har fått opplyst at innsatsområde rekruttering framover vil kome meir i fokus. Fylkeskommunen har oppretta ei rekrutteringsgruppe som skal arbeide fram tiltak for rekruttering, og denne gruppa skal leggje fram eit forslag til handlingsplan for rekruttering av medarbeidarar til fylkeskommunen. Målet er at fylkeskommunen skal ta plass i det offentlege rommet og det skal utarbeidast tiltak for m.a. marknadsføring, og ein skal gjere strategiske val m.o.t. arenaer og deltaking på m.a. karrieredagar. Handlingsplanen vil vurdere og presentere ulike verkemiddel for rekruttering av konkurranseutsette grupper. Tilbakemeldingane revisjonen elles har fått gjennom intervjua, er at: Eit nytt system og verktøy som grunnlag for rekruttering er teke i bruk Introduksjonsprogram for nytilsette og leiarar er etablert Fylkeskommunen har til no gjennomført tre introduksjonsdagar for alle nye medarbeidarar, til saman 350 deltakarar. I tillegg til introduksjonsdagane for alle nye medarbeidarar, har utdanningsavdelinga eiga samling for alle nytilsette lærarar. Traineeordning er etablert Møre og Romsdal fylkeskommune er saman med kommunar og bedrifter på Nordmøre representer i KomTrainee. 11 trainee har vore utplassert i fylkeskommunen, kor 1 av desse har vore utplassert på ein vidaregåande skole. I arbeidet med handlingsplan for rekruttering av medarbeidarar til fylkeskommunen, er eit mogleg tiltak å vurdere utviding av traineeordninga, slik at ein får inn fleire trainee i den vidaregåande skolen. Hospiteringsordning er etablert Hospitering er eit nytt verkemiddel, og formålet er å auke kompetansen begge vegar; både hos mottakar og avgjevar. I dag er ein tilsett frå ei vidaregåande skole hospitant ved sentraladministrasjonen i fylkeskommunen. Varigheten er eitt år Kompetanseutvikling: Kompetanseutvikling kan sjåast som eit verkemiddel både for å rekruttere, utvikle og behalde kompetansearbeidskraft. 13

15 Etter- og vidareutdanning og fagnettverka i dei vidaregåande skolene I St.meld. nr 31 ( ) Kvalitet i skolen står det at Kunnskapsdepartementet vil vidareføre eit samarbeid med KS og organisasjonane om ei fornya satsing på kompetanseutvikling etter at strategien Kompetanse for utvikling er avslutta. Ein har difor gått saman om Kompetanse for kvalitet- strategi for vidareutdanning, og dette skal gi lærarane mogleik til å få ei vidareutdanning som kan motivere dei til å stå lenger i yrket, og samstundes gjere yrket meir attraktivt. I denne strategien tek ein utgangspunkt i at lærarane skal frigjerast frå arbeidet, og at staten dekkjer 40 %, fylkeskommunen 40 % og at dei resterande 20 % er lærarens eiga bidrag-difor er ordninga kalla 40/40/20. Ordninga skal gjere det mogleg for lærarane å studere meir på heiltid. Den einskilde skolen som har deltakarar i ordninga får det statlege tilskotet og fylkeskommunens del som ei overføring frå utdanningsavdelinga. I Møre og Romsdal har ein hatt 10 lærarar med i ordninga for skoleåra 2009/10, 2010/11 og 2011/12. For 2011/12 har fylkeskommunen fått tilskot til m.a. desse faga: fysikk, yrkesfagteknikk og industriell produksjon, og matematikk. Pr. 15. mars d.å. har utdanningsavdelinga motteke 27 søknadar til ordninga frå lærarane, omtrent same tal som i fjor. Frå rektorane har revisjonen m.a. fått desse tilbakemeldingane om 40/40/20-ordninga: Ei god ordning som gjev god faglig fordjupning. Ei ordning kor forholdsvis mykje midlar brukast på få lærarar. Blitt mindre interesse for ordninga blant lærarane, då dei veit at det er vanskeleg å få plass. Tiltaket er kostbart, og medfører ytterlegare vanskar m.o.t rekrutteringa, då det er vanskeleg å finne vikarar til dei som er gjeve studiepermisjon. Midlane burde heller brukast på stillingsbanken, aller helst direkte til skolane slik at dei kunne tilrettelagt for vidareutdanninga sjølv. Utdanningsforbundet meiner at ein med denne ordninga får oppgradert lærarar på ordentleg vis. Dette er ei viktig ordning, men det har dei siste åra vore oversøking, vanskeleg å få plass, og mange har fått avslag. Fleire lærarar har difor mista interessa for ordninga. Utdanningsforbundet meiner dette er ei svært god ordning, bra for å behalde lærarar (t.d. overtalige) og for å få den kompetansen skolane har behov for. Utdanningsforbundet meiner fylkeskommunen burde utvida ordninga, slik at fleire lærarar får tilbod om vidareutdanning. Utdanningsavdelinga har vore kritisk til ordninga, og i saka om rekneskap med resultatvurdering og årsmelding for 2010, U-55/11, gjev utdanningsavdelinga uttrykk for at 40/40/20 -ordninga er særs ressurskrevjande og gjev tilbod til få deltakarar. Utdanningsavdelinga har og i sak Ud-13/11 Kvalitetsplanen i Strategi for kompetanseutvikling foreslått å fase ut 40/40/20 -ordninga, og heller bruke midlane til ei stipendordning. Dette har ein no gått vekk frå, da staten har endra ordninga til 50/25/25, jf. Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Frå utdanningsavdelinga får revisjonen opplyst at med endringa i den statlege finansieringa er det eit godt grunnlag for å auke talet på deltakarar frå fylkeskommunen i ordninga. I tillegg får revisjonen opplyst at vidareutdanning og kan skje utanfor 40/40/20 ordninga (no 50/25/25 ). Er det lærarar som ønskjer å ta vidareutdanning t.d. i eit omfang på 15 14

16 studiepoeng, kan dei få tilskot. Dei einskilde skolane må anbefale slik vidare-utdanning. Tilskot til ei slik vidareutdanning skjer m.a. ut frå at ein ønskjer at lærarane skal oppnå breiare kompetanse, og slik redusere risikoen for overtal. I den nye strategien, Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning , er strategien utvida til å omfatte etterutdanning der staten bidreg med midlar og rektorutdanningen. Utdanningsavdelinga søkjer no kvart år om tilskot til etterutdanning. Det er Utdanningsdirektoratet som lyser ut midlane og Fylkesmannen som administrerer ordninga. Desse tilskota er innretta mot satsingsområde som t.d. rådgjeving og leseopplæring. Når utdanningsavdelinga søkjer, er ein samstundes innforstått med at fylkeskommunen bruker same beløpet til formålet. Etterutdanningsaktivitetane i dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal skal i hovudsak skje innafor dei såkalla fagnettverka. Noko av tanken bak desse fagnettverka er at ein i større grad får fram kva som til ein kvar tid er behovet for kompetanseutvikling; nettverket med matematikklærarar veit best kva behovet for fagleg oppdatering er innafor sitt fag. Frå utdanningsavdelinga får revisjonen opplyst at dei i dag bruker 1 mill. kroner kvart år til drift av fagnettverka. Dette er då frikjøp av dei som skal drifte og koordinere arbeidet i fagnettverka. Både studiespesialisering, yrkesfag og fellesfaga har nettverk. Fagnettverka står sterkt, men det er varierande i kor stor grad dei fungerer. Fagnettverka er i stor grad avhengig av leiar for nettverket. Vakuum kan oppstå mellom skifte av leiarar for nettverka. Eitt nettverk, kroppsøving, lykkes det ikkje å få leiar til, og nettverket vart overført til idrettsfag. Tilbakemeldingar frå rektorane: Bra ordning med unnatak av vikarproblematikk. Alle vil dra, men samlingane er lagt til uheldige tidspunkt som gjer at det vert problem ifht kvaliteten på vikarane. Bra økonomisk satsing på fagnettverka, men skolen har lærarar med tilknyting til mange nettverk, og har ikkje råd til å sende alle fagkontaktlærarane på alle relevante nettverk. Satsinga er likevel ikkje på det nivået det burde vore sidan skolen ikkje har råd til å sende alle på alt. Skolen er veldig opptatt av å vere med i fagnettverka, dette vert prioritert. Skolen sender 1 fagansvarleg pr. fag. Rektor og lærarane er positive til fagnettverka. Nokre lærarar trekker seg unna kursa, då det er mykje forarbeid i forbindelse med å leggje til rette for vikar. Skolen prioriterer fagnettverka, slik at alle ev. vikarutfordringar vert løyste. Fagnettverka opplevast som nyttige. Sender ein lærar til kvart nettverk (fleire om det er spesielt viktige tema). Frå utdanningsforbundet får revisjonen opplyst at fagnettverka er avhengig av dei som leiar nettverka, og at det varierer kor godt nettverka fungerer, då m.o.t. leiaren sitt engasjement. Utdanningsforbundet er og oppteken at alle lærarane må få tilgang til nettverka, då særskilt fordi desse nettverka framover skal dekkje etterutdanninga. Frå utdanningsavdelinga får revisjonen opplyst at ramma for kompetanseutvikling (Ramme 47) er auka, slik at ein frå 2012 vil ha større handlingsrom m.o.t. fagnettverka. Det vert og 15

17 større mogleik i 50/25/25-ordninga. Ein større del av potten vert og overført skolane, slik at det vert større etterutdanningsaktivitet. Vi får og opplyst at det vert meir mogleik for vidareutdanning utafor 50/25/25-ordninga Kort om øvrige kompetanseutviklingstiltak: Når det gjeld andre kompetanseutviklingstiltak, har revisjonen gjennom intervjua fått følgjande tilbakemeldingar: Ein arena for intern opplæring er etablert Fylkesakademiet Døme på tiltak kan vere: AGP-konferanse, introduksjonsdagane for nytilsette og leiarar, leiarutviklingsprogram og andre interne kompetanseutviklingstiltak. Leiarutviklingsprogram er etablert Fylkeskommunen har etablert eit leiarutviklingsprogram (LUP) som skal ta utgangspunkt i og støtte opp under dei definerte innsatsområda i arbeidsgivarpolitikken. Første kull er ferdig desember Andre kull er kome i gang, og tredje kull skal starte opp januar Fleire av rektorane, og andre vi har intervjua har delteke eller skal delta. Eit par av desse opplyser og at det frå deira skoler har delteke lærarar på LUP. Ein av desse har fått avdelingsleiarstilling ved same skole. Eit par av rektorane vi har intervjua, har og delteke i den nasjonale rektorskolen. Frå utdanningsavdelinga får revisjonen opplyst at 5 rektorar tek rektorskolen dette året. Mentoring er under utprøving Når det gjeld mentoring, har 2. kull i fylkeskommunens leiarutviklingsprogram fått tilbod om mentor. Dette er ei prøveordning der ein skal hauste erfaringar. Interne kurs gjennomførast ute ved skolane Skolene har fleire interne kurs kvart år. Desse kursa er både felles- og fagspesifikke. Tema er t.d. kollegabasert veiledning, leiarrolla i klasserommet og vurderingskriteriar. Rettleiiing for nytilsette lærararer skal innførast I 2009 inngikk Kunnskapsdepartementet og KS ein avtale om at alle nye lærarar skal ha rettleiing det første året som ny lærar. Alle lærarane i dei vidaregåande skolene skal ha rettleiing frå skoleåret 2010/11. Ei slik rettleiing er viktig for at nye lærarar skal utvikle ein god kompetanse og for at dei skal trivast og meistre yrket. Revisjonen fekk i dette prosjektet tilbakemelding frå Utdanningforbundet, at rettleiing av nytilsette, er det viktigaste tiltaket for å rekruttere og behalde nye lærarar. Til arbeidet med rettleiing av nytilsette lærarar har fylkesutdanningssjefen utarbeida ei handbok i rettleiing for nytilsette lærarar i Møre og Romsdal fylkeskommune, den Denne rettleiaren skal leggje til rette for at nytilsette lærarar skal bli godt førebudd på skolekvardagen. Ein har tenkt at rettleiinga vert gjeve av avdelingsleiar ved skolen, og skolane er tilført auka ressursar for å styrke avdelingsleiarfunksjonen, 16

18 då med tanke på at rettleiing er ei av oppgåvene som skal styrkast. Ramma for samarbeidet mellom rettleiar og den nytilsette læraren skal sikrast gjennom ein samarbeidsavtale utarbeida av fylkesutdanningssjefen, og denne skal signerast av begge partane; lærar og rettleiar. Tilbakemeldingane revisjonen har fått gjennom intervjua med utdanningsforbundet og rektorane, er at rettleiinga i dag vert gjeve av avdelingsleiarane, og at denne rettleiinga ikkje er formalisert, i den forstand at det ikkje er underteikna ein slik samarbeidsavtale som er nemnd ovanfor. Nye lærarar får m.a.o. tilbod om rettleiing, men ordningane er ikkje formalisert. Dette går og fram av spørjeundersøkinga, kor ca. 20 % av dei som svarte, seier at dei har formalisert rettleiingsordninga Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Vi har tidlegare i kapittel 1, sett at fleire nytilsette yrkesfaglærarar ikkje tilfredsstillar kompetansekrava for fast tilsetting, dette kan t.d. vere at dei manglar PPU. Som følgje av dette vert får dei tilsetting på vilkår. Skolen skal då leggje til rette slik at læraren får tileigna seg denne kompetansen som er naudsynt for å fylle kompetansekrava til stillinga. Revisjonen har kort sett på korleis skolane legg til rette for at dei tilsette gjennomførar PPU-studiet. Av tilbakemeldingane frå rektorane kan det synast som det er variasjonar m.o.t korleis dette vert gjennomført; det kan synast som det er ei tredeling: 1) Skolen legg til rette for undervisninga slik at dei gjennomførar PPU som deltidsstudie. Rektor tillater timebytte med andre lærarar slik at dette let seg gjennomføre. Prinsippet er at det ikkje vert gjeve permisjon med løn, då PPU er noko lærarane skal ha. Skolen dekkjer ikkje studieavgift, men kan dekkje studiemateriell då dette kan nyttast av andre lærarar. 2) Skolen tilretteleggjer timeplanen for den einskilde lærar. Skolen gjev permisjon med 50 % løn, og dekkjer studieavgifter og studiemateriell. 3) Skolen gjev permisjon med løn. Rektor ved denne skolen seier at dekking av kostnadene til gjennomføring av PPU, vert sett på som eit rekrutteringstiltak. Av kvalitetsplan , sak Ud-13/11, kjem det fram at utdanningsavdelinga arbeider med å leggje til rette for eit desentralisert system for gjennomføring av PPU. Revisjonen får opplyst at dette er eit arbeid som utdanningsavdelinga arbeider med saman med NTNU og Høgskolen i Volda. Målet er at ein skal få eit tilbod om PPU fleire plassar i fylket, og dermed gjere PPU lettare tilgjengeleg for dei lærarane som manglar dette Karrierevegar og løn Når det gjeld løn, får lærarane si innplassering i stillingskode på bakgrunn av HTA 2, som stiller kompetansekrav til lærarane. På bakgrunn av kompetanse (tal studiepoeng og nivå), skjer plassering i stillingskode som t.d. lærar, adjunkt og lektor. Ut frå HTA kap. 4C vert lærarane innplassert i ei minsteløn på bakgrunn av kompetanse og ansiennitet. Vi har imidlertid sett at rekrutteringa til m.a. yrkesfaga er utfordrande og markedsutsatt, og skolene må då i slike tilfelle gå ut over minstelønssatsane for å rekruttere lærarar. Revisjonen får opplyst at slike lønstillegg som avviker frå det som er normalt ved skolen, må drøftast med personalavdelinga (det er ikkje satt nokon øvre grense m.o.t. kronebeløp i slike tilfelle). 2 HTA, hovudtariffavtalen vedlegg 6. 17

19 Gjennom spørjeundersøkinga har revisjonen funne at slike lønstillegg har vorte nytta for å rekruttere, jf. tabell 3.1. nedanfor: Tabell 3.1: Kor ofte har rektor gjeve personlege lønstillegg for å rekruttere naudsynt kvalifisert pedagogisk personell? Ofte Av og til Sjeldan Har ikkje vore aktuelt 0,0 % 40,0 % 30,0 % 30,0 % Av svara ser vi at ikkje nokon av rektorane opplyser at dei brukar personlege lønstillegg aktivt. Vi ser og at over halvparten svarar at dei sjeldan eller ikkje nytter slike tillegg som verkemiddel I intervjua revisjonen har hatt med rektorane, seier eit par av desse at dei ikkje har gjeve personlege lønstillegg ved tilsetting. Ein av rektorane meiner det er problematisk å gje nytilsette med lågare ansiennitet høgare løn enn dei som er i organisasjonen frå før, dette kan føre til at fleire sluttar. Rektoren har mista kandidatar på grunn av løn, men ser likevel betenkelegheiter med å bruke løn for å tiltrekke seg desse søkjarane. Rektor seier at om ein først byrjer på ein slik karusell kan ein kome skjeivt ut. Fleire rektorar ser store utfordringar med bruk av personlege lønstillegg. Slike tillegg gjev kjensle av urettferd, og skapar konfliktar i arbeidsmiljøet, og ein prøver difor å unngå dette. Nokre av skolene har ein viss grad av markedstilpassa løn. Ein av skolene har markedstilpassa løn oppad til kr Høgare løn vert diskutert med fylkesutdanningssjefen. Ei anna skole har ei viss grad av markedstilpassing, og opplyser at dei i slike tilfeller diskuterer saka med fylkesutdanningssjefen. Rektorene ved begge desse skolene opplyser at bruk av lønstillegg ikkje er gunstig for arbeidsmiljøet, men at alternativet er å miste kvalifiserte lærarar i kritiske fag. Alle rektorane seier at når det gjeld handlingsrom for bruk av personlege lønstillegg, så er det ved rekruttering av nye lærarar. Spørjeundersøkinga revisjonen har gjennomført viser at av alle dei som har svart at dei av og til har gjeve personlege lønstillegg i rekrutteringsøyemed, så har alle desse og svara at dei opplever at det er nokså- eller svært vanskeleg å rekruttere kvalifisert pedagogisk personell. Det er og mogleg, i dei tilfella det er spesielle vanskar med å behalde kvalifiserte lærarar, etter forhandling å inngå ein avtale om endra løn for den einskilde lærar. Av svara frå rektorane, jf. tabellen nedanfor, ser vi at dette ikkje er eit mykje nytta verkemiddel: Tabell 3.2: Kor ofte har rektor gjeve personlege lønstillegg for å behalde naudsynt kvalifisert pedagogisk personell? Ofte Av og til Sjeldan Har ikkje vore aktuelt 0,0 % 10,0 % 35,0 % 55,0 % Om vi samanliknar desse svara, med resultata som kjem fram av tabell 3.1, ser vi at å gje lønstillegg for å behalde er langt mindre nytta, enn lønstillegg for å rekruttere kvalifiserte lærarar. 9 av 10 har i liten grad brukt dette verkemiddelet. I intervjua med revisjonen har dei fleste rektorane svara at dei ikkje har nytta lønstillegg for å behalde lærarar. Desse rektorane kan delast i to grupper. Den eine gruppa seier at dette ikkje er noko problemstilling, medan den andre gruppa seier at dei ikkje har nytta dette fordi lærarane det gjeld har fått så mykje høgare løn hos ny arbeidsgjevar at det ikkje nyttar å kome med tilbod. 18

20 Ein av rektorane revisjonen har intervjua har nytta personlege lønstillegg for å behalde lærarar. Dette vert gjort i samråd med personalavdelinga får revisjonen opplyst. Spørjeundersøkinga viser at av dei som har svart at dei av og til har gjeve personlege lønstillegg for å behalde naudsynt kvalifisert pedagogisk personell, har dei samtidig svart at dei anten opplever at det er nokså- eller svært vanskeleg å rekruttere kvalifisert pedagogisk personell. Tilbakemeldigane frå alle rektorane er at det ikkje har oppstått nokre systematiske lønsskjevheter mellom utdanningsprogram som følgje av lønstillegg som er gjeve anten for å rekruttere, eller for å behalde lærarar Livsfase og seniorar Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring har, som eit seniortiltak, rett til å få redusert årsramma for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % frå skoleårets byrjing det kalenderåret læraren fyller henholdsvis 55 og 60 år, jf. særavtale SFS Den omfordelte tida skal nyttast til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den einskilde lærars arbeidssituasjon. I Møre og Romsdal fylkeskommune sin arbeidsgivarpolitikk står det at ein i livsfasepolitikken skal ha særskild merksemd på seniorpolitikk frå ein alder på 55 år. I samband med Arbeidsgivarpolitikk for framtida er det utarbeida eit nytt dokument Arbeidsgivarpolitikk i alle livsfasar. Dette dokumentet erstattar tidlegare seniorpolitiske dokument Betre og betre år for år, og skal definere aktivitetar innafor innsats-området livsfase og seniorar. I Arbeidsgivarpolitikk for alle livsfasar kjem det fram at god livsfasepolitikk avheng av at det vert tilrettelagt individuelle ordningar. Eit at verkemidla for å kartleggje kva utfordringar ein ser i høve til kvar einskild sin livsfase, er medarbeidar-/utviklingssamtale som kvar leiar skal ha med sine tilsette kvart år. HMSårsrapporten for 2011 viser at 75 % av alle tilsette i skolane har hatt medarbeidarsamtalar i 2011; ¼ av lærarane har ikkje hatt medarbeidarsamtale. Det er fleire som i følgje årsrapporten har kommentert at grunnen til at samtalar ikkje er gjennomført, kan vere t.d. prosjektstillingar eller mange nye tilsette i løpet av året. Kva løysing/mogleik ein finn for den tilsette skal vere eit resultat av ei avveging mellom arbeidsgivar og den tilsette sine behov, og av Arbeidsgivarpolitikk for alle livsfasar går det fram at alle sine behov og ynskjer om tilrettelegging vil ikkje kunne etterkomas. I dokumentet Arbeidsgivarpolitikk for alle livsfasar er det lista opp fleire moglege tiltak, m.a.: Seniorsamling/kurs Endring/tilpassing av oppgåver/ansvar/arbeidstid/arbeidsplass Leggje til rette for fysisk aktivitet/trening i arbeidstida Kompetanseutvikling Løn som motivasjon Fylkeskommunen har arrangert seniorkurs; temadag om arbeidsgivarpolitikk for seniorar. Temadagen vert gjennomført mai 2011, og grunna mange påmelde vert det arrangert ei andre 3 B rundskriv nr: 5/2006 frå KS. 19

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Arbeidsgivarpolitikk for alle livsfasar

Arbeidsgivarpolitikk for alle livsfasar Arbeidsgivarpolitikk for alle livsfasar Målsetting Livsfasepolitikken vår skal avspegle likeverd for tilsette i alle aldersgrupper, og arbeidsstokken skal vere prega av mangfald. I dette ligg det også

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Fagleg karriereveg «Lærerspesialister - invitasjon til å delta i pilotering» Kunnskapsdepartementet inviterar kommunar og fylkeskommunar til å delta

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016.

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. Innhald Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar... 4 1 Innleiing... 4 2 Omgrepet seniorpolitikk...

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem, tlf. 71 25 86 19, mob. 411 26 808, ev. e-post hans.blo@mrfylke.no.

Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem, tlf. 71 25 86 19, mob. 411 26 808, ev. e-post hans.blo@mrfylke.no. Møteinnkalling Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 102, Fylkeshuset, Molde Dato: 23.05.2012 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem, tlf. 71 25 86 19, mob. 411

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Arbeidsgrupper rekruttering har i perioden juni 2012 og fram til 18. februar 2013 arbeidd fram Handlingsplan for rekruttering 2013-2017.

Arbeidsgrupper rekruttering har i perioden juni 2012 og fram til 18. februar 2013 arbeidd fram Handlingsplan for rekruttering 2013-2017. 1 Arbeidsgrupper rekruttering har i perioden juni 2012 og fram til 18. februar 2013 arbeidd fram Handlingsplan for rekruttering 2013-2017. I møte i styringsgruppa for arbeidsgivarpolitkk, 18. februar 2013

Detaljer

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane Anita Aspen, 71 25 87 75 29.09.2013

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane Anita Aspen, 71 25 87 75 29.09.2013 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Avdelinga har samla hatt eit mindreforbruk på kr 198 000 i forhold til opprinnelig budsjett og kr. 1 250 000,- i forhold til justert budsjett. Det største underforbruket

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Kommunen sin lønspolitikk må vere konkurransedyktig, og ta omsyn til den arbeidsmarknaden og dei behov kommunen til ei kvar tid har.

Kommunen sin lønspolitikk må vere konkurransedyktig, og ta omsyn til den arbeidsmarknaden og dei behov kommunen til ei kvar tid har. FOROD Masfjorden kommune vedtok lønspolitisk plan for 2012-2014 den 23 oktober 2012. I denne to-årsperioden har me gjennomført: Lokale forhandlingar i 2012 og 2013, der struktur og prioriteringar i lønspolitisk

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

https://www.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?preview=true&questid=...

https://www.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?preview=true&questid=... Side 1 av 10 HMT-rapportering HMT - ÅRSRAPPORT FOR 2006 DRIFTSEININGA Dersom du ønsker å skrive ut skjemaet i forkant kan du trykke her 1) BASISINFO OM DRIFTSEININGA Sektor nmlkj Utdanning nmlkj Tannhelse

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Sentraladministrasjonen Støtteeining fag og utvikling. Kopi: Livsfasegruppa

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Sentraladministrasjonen Støtteeining fag og utvikling. Kopi: Livsfasegruppa Notat Til: Kopi: Frå: Rådmann Livsfasegruppa Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 450 07/1506 8741/07 06.09.2007 LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK Seniordel Arbeidsgruppa har hatt 2 samlingar. I tillegg

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2015/2016

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2015/2016 Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Skuleåret 2015/2016 1 Innhald 1:Innleiing... 3 2.1 Den statlege ordninga - Kompetanse for kvalitet... 4 2.2 Etterutdanning:... 4 3:Vidareutdanning...

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 11.04.2008 Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Prosedyre for handsaming og rangering av overtalige - pedagogisk personale ved dei vidaregåande skulane

Prosedyre for handsaming og rangering av overtalige - pedagogisk personale ved dei vidaregåande skulane Prosedyre for handsaming og rangering av overtalige - pedagogisk personale ved dei vidaregåande skulane Avgjerdsorgan Vedteken av hovudsamarbeidsutvalet i møte Formål Formålet med prosedyren er å definere

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2014/15

Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2014/15 Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Skuleåret 2014/15 Innhald 1:Innleiing... 3 2:Vidareutdanning... 4 2.1Kompetanse for kvalitet... 4 Etter- og vidareutdanning i PPT... 4 2.2Regionalt

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Møteinnkalling. Side1. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30

Møteinnkalling. Side1. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30 Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no,

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Voss kommune, Voss ungdomsskule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av skulen. Tilsynet

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Bakgrunn Sentral opplæringsplan blir med dette lagt fram for hovudsamarbeidsutvalet, og gjeld forslag til opplæringstiltak for året 2008.

Bakgrunn Sentral opplæringsplan blir med dette lagt fram for hovudsamarbeidsutvalet, og gjeld forslag til opplæringstiltak for året 2008. saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.05.2008 MR 14375/2008 Berit Dahl Saksnr Utval Møtedato 11/08 Hovudsamarbeidsutvalet 20.05.2008 Sentral opplæringsplan - 2008 Bakgrunn Sentral opplæringsplan

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer