Prosjektrapport 30. april 2008

Transkript

1 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN Prosjektrapport 30. april Innledning. Det lokalhistoriske miljøet i Drammen kom til kommunen med et ønske om å etablere et byhistorisk senter hvor historien kunne gjøres levende og engasjerende. Målsettingen med senteret skulle være å gjøre befolkningen bedre kjent med sin egen by og å utvikle en sterkere felles stedsbasert identitet. Senteret skulle også gjøre det mer inspirerende å drive med lokalhistorisk arbeid. Med utgangspunkt i denne henvendelsen ble det opprettet et forprosjekt hvor Drammen kommune har bistått det lokalhistoriske miljøet med å lage denne utredningen. Den skal danne grunnlag for beslutning om man skal gå i gang med selve etableringen av et byhistorisk senter. Medlemmer av styringsgruppen har vært: For byens lokalhistoriske foreninger: Reidun Reinsve Erik Bjørløw-Larsen Erkan Pervane Ole G. Braaten Nancy Sætrang, Tormod Asbjørn Lia Torbjørn Andreas Pettersen (prosjektleder) For Drammen kommune:

2 Lars Aaserud Sekretær: Øystein Bull-Hansen 2.0 Sammendrag. I tillegg til dagens virksomhet mener forprosjektet at det er behov for en del nye funksjoner for å kunne forvalte Drammen og regionens nyere historie på en god måte. Disse er: o En internettportal (gjerne regional). o Et visningssted for det lokalhistoriske miljøet med faste og skiftende utstillinger. o Et møtested for det lokalhistoriske miljøet. o Et gjenstandsmagasin for det lokalhistoriske miljøet. o Et restaureringsverksted. Følgende funksjoner er allerede etablert: o Bymuseum. Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud skal også være bymuseum for Drammen. Men museet har ikke mulighet til å betjene de private samlingene. o Lokalhistorisk bibliotek. Drammensbiblioteket har en egen lokalhistorisk avdeling. o Dokumentarkiv. Byarkivet, som er Drammen kommunes eget arkiv, har planer om å utvikle seg til også å kunne ta i mot private arkiv. Forprosjektet foreslår at det settes i gang et hovedprosjekt som ser på muligheten for å etablere de nødvendige nye funksjonene. Når det gjelder plassering av visningssted, møtested og magasin så vurderes spesielt mulighetene i tilknytning til Drammen Havn og jernbaneverkstedet på Sundland. Dersom det viser seg vanskelig å finne egnede lokaler for et gjenstandsmagasin i Drammen, vil man også kunne vurdere mulighetene i nabokommunene som for eksempel i tilknytning til Solberg Spinneri. Drammen kommunes bidrag i den videre utredningsprosessen i 2008/ 2009 foreslås å være 0,3 mill. kroner som primært skal gå til å lønne prosjektledelsen. Prosjektet skal innen ett år komme med et anbefalt forslag til et byhistorisk senter. Utredningen skal inneholde målsettinger, forslag til innhold, lokalisering, organisering og en etableringsplan med finansiering. Det bør være en målsetting at senteret skal delta i markering av byens 200 års jubileum i Vedtak i bystyre og mål for forprosjektet. Med utgangspunkt i initiativet fra byens historielag og en rekke lokalhistoriske interessegrupper ble følgende vedtak fattet i Drammen Bystyre i bystyresak 47/07:

3 Lokalisering og finansiering av et byhistorisk senter (byens nyere historie) at tiltak kan startes i 2008 og stå ferdig til by-jubileet i Alternative deltagere i finansieringen tas med i utredningen. utredes slik Dette vedtaket gjorde at forprosjektet for Drammen Byhistorisk Senter ble satt i gang som et samarbeid mellom kommunen og initiativtagerne. Utredningen har blitt sett i lys av følgende vedtak i bystyret i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2008: Rådmannen skal i gangsette arbeidet med å utarbeide en museumspolitisk plan slik at Drammen ved Byjubileet i 2011 kan vise frem sin historie på en verdig måte og at verdifullt byhistorisk material blir ivaretatt på en forsvarlig måte og er tilgjengelig i fremtiden. Planen må omfatte både Drammens Museum og andre samlinger. 3.2 Målsettinger for prosjektet. Forprosjektet har utredet ulike modeller for et byhistorisk senter som skal ha følgende effekt for byen og regionen: Øke kunnskapen om byens nyere historie. Styrke følelsen av fellesskap i hele befolkningen, sette fantasien i sving og se fortiden/ nåtiden og fremtiden i sammenheng. Det lokalhistorisk senteret må utfylle virksomheten til Drammens Museum og Byarkivaren og ikke konkurrere med denne. Utgangspunkt for prosjektet er det lokalhistoriske miljøets ønske om å etablere et aktivitetssenter for alle generasjoner hvor opplevelser, utstillinger, undervisning/foredrag og temakvelder kan finne sted. Ulike alternativer for organisering, drift og finansiering skal utredes. Mulige samarbeidspartnere skal defineres. 3.3 Økonomi Arbeidet med forprosjektet har i stor grad vært basert på frivillig innsats. Drammen kommune har bidratt med sekretær og 20 tusen kroner i støtte. 3.4 Videre arbeid med å etablere et byhistorisk senter. Dersom det skal utvikles en konkret modell for et byhistorisk senter i Drammen må det igangsettes et hovedprosjekt. Dette vil være et relativt ressurskrevende arbeid som bør gå over ca. 1 år. Det anbefales at det leies inn en prosjektleder. Deretter bør det iverksettes et etableringsprosjekt som går fram til og med jubileumsåret Arrangementer knyttet til jubileumsåret kan brukes til å utvikle senteret. Etter 2011 bør en kunne ha etablert en normal driftsorganisasjon.

4 4.0 Hva kan Drammen Byhistoriske Senter bli? 4.1 For å svare opp målsettingene har prosjektet sett på ulike sider ved det lokalhistoriske arbeidet. o Samspillet mellom frivillighet og det profesjonelle. o Hvordan spre kunnskap og skape engasjement i befolkningen. o Hvordan bidra til at kulturminner blir bevart på en forsvarlig måte. 4.2 Samspillet mellom frivillighet og det profesjonelle. Mange frivillige entusiaster yter en stor gratis innsats for å samle, oppbevare og formidle lokalhistorie. De driver folkeopplysning og skaper engasjement. I tillegg samler de gjenstander, dokumenter og annet kildemateriale som faghistorikerne trenger for å skrive den offisielle historien. Samfunnet ville ikke ha noen mulighet til å drive et slikt arbeid basert på de etablerte offentlige institusjonene. Så vel visningsstedet som møtestedet og gjenstandsmagasinet vil være avhengig av frivillig innsats og samarbeid med mange ulike foreninger og lag i sin daglige drift. Det videre utredningsarbeidet og driften av senteret bør organiseres slik at byens lokalhistoriske miljø føler et kollektivt eierskap til senteret samtidig som profesjonaliteten sikres gjennom ansatte fagfolk. Kommunens rolle. Oppgaven til det offentlige bør være å legge til rette for den frivillige virksomheten på en slik måte at det blir givende og morsomt å drive med lokalhistorisk arbeid på fritiden. Samtidig som man må se til at det arbeidet som drives av de frivillige holder en faglig standard som gjør at materialet også kan benyttes i en profesjonell sammenheng. Det er også viktig at tilbudet til publikum holder en forsvarlig faglig standard. Kommunens rolle bør derfor være: Tilrettelegger, finansiell og faglig samarbeidspartner og kvalitetssikrer. Regional forankring. Prosjektet har hatt flere samtaler med ulike regionale institusjoner innen det lokalhistoriske området og arrangert et regionalt lokalhistorisk verksted med 60 deltagere. Mange kommuner i Drammensregionen deltok. Forprosjektet ser behovet for regionalt samarbeid både i forbindelse med arrangementer og utstillinger og når det gjelder museumstekniske system og rutiner. For å samordne det lokalhistoriske arbeidet i regionen vil Drammen Byhistoriske Senter vurdere behovet for et lokalhistorisk nettverk mellom relevante institusjoner i Drammensregionen. 4.3 Spre kunnskap og skape engasjement.

5 I en rastløs tid med høy endringstakt ser mange betydningen av å føle tilhørighet til et sted med røtter tilbake i historien. Endringstakten gjør at den nære historien hurtig viskes ut av nye trender og motebølger. Den store mengden av gjenstander som skyller over dagens mennesker gjør det paradoksalt nok vanskelig å gripe fatt i de tingene og historiene som er viktige å bevare. Det må derfor drives et systematisk formulerings- og formidlingsarbeid for å fortelle historien om vår nære fortid. Dette bør skje både gjennom elektroniske media og gjennom utstilling av ulike typer gjenstander. Elektroniske medier kan presentere historien på fengende måter uavhengig av geografisk avstand, men de kan ikke erstatte virkningen av gjenstanders fysiske nærvær. Vi trenger kontakten med den virkelige verden, ikke bare den virtuelle. Lokalhistorie på internett. Det finnes mange internettsider som inneholder lokalhistorisk stoff om Drammen, men de er ikke samordnet og kan til dels være vanskelige å finne på nettet. Prosjektet ser det som ønskelig at det opprettes en egen regional eller lokal internettside som også fungerer som en lokalhistorisk internettportal. Buskerud fylkeskommune driver i dag nettsiden Historieboka.no. Dette er et veletablert lokalhistorisk prosjekt med et stort nedslagsfelt som avsluttes ved årsskiftet 2008/ Drammen Byhistoriske Senter bør ta kontakt med Buskerud Fylkeskommune for å drøfte samordning av ressurser i forbindelse med utredning av en ny lokal/ regional internettportal for lokalhistorie. Visningsrom. Både Drammens Museum og Drammensbiblioteket lager utstillinger med lokalhistorisk innhold. I tillegg har mange historielag og foreninger egne utstillinger. Mange av disse lever en relativt anonym tilværelse og er lite besøkt. En av hovedtankene bak Drammen Byhistoriske Senter er å gi ulike aktører mulighet til å skape vitale og engasjerende skiftende utstillinger på et attraktivt sted. I tillegg bør det kunne være en mer fast utstilling i senteret som setter de skiftende utstillingene inn i en sammenheng. Drammen Byhistoriske Senter bør inneholde et egnet visningssted. Lokalhistorisk bibliotek Svært mye verdifullt lokalhistorisk materiale er samlet i bøker, tidsskrifter og andre media. Det er derfor av stor betydning at Drammen har et utfyllende lokalhistorisk bibliotek. Drammensbiblioteket har en egen lokalhistorisk avdeling som fyller rollen som lokalhistorisk bibliotek. Møtested.

6 Det er et ønske om å skape en møteplass for det lokalhistoriske miljøet. Et sted man kan holde kurs, møter og samlinger eller bare treffes over en kaffekopp. Her bør man også kunne leie seg et lite kontor og låne kopimaskin og andre tekniske hjelpemidler. Drammen Byhistoriske Senter bør bli et møtested for lokalhistorisk interesserte mennesker. 4.4 Hvordan bidra til at kulturminner blir bevart på en forsvarlig måte. Arkiv og magasiner. Dokumentarkiv og Gjenstandsmagasiner er fremdeles organisert i ulike institusjoner i Norge, selv om den statlige politikken prøver å samordne mest mulig. Det er et eget arkivnettverk for dokumentarkiv mens ulike museer har ansvar for kulturhistoriske gjenstandsmagasiner. Det er også ulike arkivsystemer og dataprogram for de ulike kategoriene. Vi skiller her derfor mellom dokumentarkiv og gjenstandsmagasin. Dokument arkiv. Det er et hierarki av offentlige arkiver fra det nasjonale til det lokale nivå. I tillegg er det en rekke private arkiv som er viktig å bevare for å ha et utfyllende bilde av et steds historie. I Drammen legges det opp til at det kommunale Byarkivet tar ansvar også for private arkiv. Dette innebærer at Byarkivet må utvikles og utvides i de nærmeste årene. Gjenstandsmagasinering. I utgangspunktet har Drammens Museum som bymuseum for Drammen og fylkesmuseum for Buskerud ansvar for magasinering og forvaltning av gjenstander med lokalhistorisk verdi i Drammen. Det lokalhistoriske miljøet har, med utgangspunkt i sine private samlinger, i lengre tid ønsket et samarbeid med museet. Det er prosjektets oppfatning at Drammens Museum ikke i tilstrekkelig grad prioriterer innsamling av gjenstander og annet materiale som representerer byens nyere historie. I de fleste kommuner er det lokalhistoriske arbeidet definert som en kommunal oppgave. Som et supplement til museets virksomhet bør det derfor vurderes å etablere et eget gjenstandsmagasin for nyere lokalhistorie som også kan romme magasinene til De Norske Skolehistoriske Samlinger. Det bør i forbindelse med etablering av et slikt magasin igangsettes en systematisk digital registrering av gjenstander. Valg av system og arbeidsmåter bør koordineres med Drammens Museum, Eiker Arkiv og andre relevante aktører i regionen. Drammen Byhistoriske Senter bør ta initiativ til å få etablert et lokalhistorisk gjenstandsmagasin i samarbeid med de Norske Skolehistoriske Samlinger og eventuelt andre interesserte aktører i regionen.

7 Restaureringsverksted. Restaurering og vedlikehold av gjenstander er et komplisert og ressurskrevende arbeid. Noe av dette krever høyt spesialisert konservatorkompetanse mens andre typer vedlikehold enklere kan utføres av normalt håndverkskyndige under faglig veiledning. En slik virksomhet kan både utføre viktig arbeid til akseptable priser og generere en viss inntekt til et byhistorisk senter. Drammen Byhistoriske Senter bør se nærmere på muligheten for å etablere et restaureringsverksted. 5.0 Lokalisering av ulike funksjoner knyttet til et byhistorisk senter. Drammen Byhistoriske Senter må som et minimum inneholde et visningssted og et møtested. Selv om det vil kunne være praktiske og organisatoriske fordeler knyttet til å legge et gjenstandsmagasin i tilknytning til visningsstedet, kan det ligge et annet sted. Et gjenstandsmagasin vil betjene mange ulike visningssteder og kan strengt tatt være en selvstendig virksomhet En internettside kan drives helt uavhengig av senteret selv om en samlokalisering kunne utløse en del faglige synergieffekter. Byarkivet vil være en selvstendig samarbeidspartner som fyller en viktig oppgave i samspill med et byhistorisk senter. Det samme gjelder Drammensbiblioteket. To konkrete alternativ for plassering av et byhistorisk senter er under vurdering. I forbindelse med begge lokaliseringsalternativene er eierne av eiendommene interesserte samarbeidspartnere som ønsker å støtte opp under et byhistorisk senter. 5.1 Et byhistorisk senter på Sundland. Jernbaneverkstedet på Sundland representerer en viktig del av byens industrihistorie og store deler av det gamle verkstedområdet er under utvikling. Det planlegges en ny fotballstadion med ulik næringsvirksomhet og en mengde nye boliger. Om det blir noe av disse planene vil det skape økt aktivitet i området. Forbindelsen til sentrum er planlagt styrket med nye gangveiforbindelser over raet ved Strømsgodset kirke til Grønland som igjen har gode forbindelser til Strømsø og Bragernes sentrum. Et Byhistorisk Senter på Sundland vil på den måten kunne bli et målpunkt i det nye turveisystemet i sentrum.

8 Eieren ROM eiendom A/S og forprosjektet for Drammen Byhistoriske Senter har drøftet muligheten av å bruke bygning G på jernbaneverkstedet til et byhistorisk senter. Det er et verkstedbygg på ca 1200 m² som er vurdert som bevaringsverdig. Størrelsen gjør at det blir mulig også å etablere gjenstandsmagasin og restaureringsverksted her. Det vil også være mulig å lagre enkelte spesielt bevaringsverdige kjøretøy og andre større gjenstander her. Deler av bygningen er allerede vinterisolert. Drammen Byhistoriske Senter bør se nærmere på hvordan en på en kostnadseffektiv måte kan benytte bygg G på Sundland i forbindelse med et byhistorisk senter. ROM eiendom og Drammen kommune vil se på muligheten for at kommunen kan få opsjon på kjøp eller leie av bygget i påvente av en eventuell beslutning om å etablere et byhistorisk senter. 5.2 Et byhistorisk senter på Havna v. Tollboden. Fjorden og elvens betydning for byens utvikling kan knapt overvurderes. Både kultur, kunnskap og varer har strømmet inn i landet over Drammen Havn og byen har vært full av sjøfolk, handel og eksportrettet virksomhet. Det var rundt Kobbervik Gård og Tangen at den første trelasthandelen fant sted. I dag skaper de nye elveparkene og bryggene et sammenhengende turveinett langs elva som gjør at et byhistorisk senter her kan bli et populært turmål og mye besøkt. Å legge et slikt senter til dette havneområdet kan derfor være et godt valg. Drammen Havn og Drammen Sjømannsforening har etablert et samarbeid som de kaller Drammen Toll- og Sjøfartsmuseum. De ønsker nå å videreføre dette arbeidet som en del av et felles byhistorisk senter i Drammen. Bygningen Krypers Minde, Skur 1 ved den gamle Tollboden, er et lagerskur fra 1926 og vurderes som bevaringsverdig. Det er et kaldtlager på ca. 350m². Havna vurderer å vinterisolere bygget med sikte på museal virksomhet. Den gamle tollboden fra 1877, som ble utformet av arkitekt Georg Bull, stadskonduktør i Kristiania, er kanskje den mest interessante bygningen på havna. Den eies av det statlige eiendomsselskapet Entra og bør kunne bli selve flaggskipet i et byhistorisk senter. Siden havnas lagerkapasitet er fullt utnyttet kan det bli vanskelig å finne plass til et gjenstandsmagasin i dette område. Et mulig konsept for et byhistorisk senter kan være å utvikle et møtested/ visningssted på havna mens gjenstandsmagasin og verksted kan ligge på Sundland i bygg G. Det bør utredes om Tollboden kan bli en del av det byhistoriske senteret. 6.0 Økonomi. Administrasjon, bygningsmessig drift og produksjon av arrangementer og utstillinger krever relativt store ressurser. Derfor må driften av et byhistorisk senter i stor grad baseres på

9 samarbeid og frivillig innsats fra det lokalhistoriske miljøet og næringslivet. For å organisere og støtte opp under den frivillige innsatsen og sikre god tilgjengelighet for publikum må det også være ansatte ved senteret. Samlet sett vil nok et byhistorisk senter ha et driftsbudsjett på mellom en og to millioner kroner i året, men et veldrevet byhistorisk senter vil også kunne generere inntekter. Samarbeid vil være en nøkkel for å utvikle et attraktivt tilbud og å finansiere det. Mange vil gjerne benytte seg av, og støtte opp under, attraktiv virksomhet som de føler seg som en del av. Et variert og godt program tiltrekker publikum og gjør det mulig å kreve inngangspenger. Kommer publikum vil det også være kundegrunnlag for en museumsbutikk med gamle postkort, kopier av gamle gjenstander og souvenirer. Det er også en tanke å etablere en markedsplass hvor det selges ulike samleobjekter som ikke skal magasineres. Et trivelig serveringssted med uteservering kan kombineres med tidsriktige interiører fra ulike tidsepoker. Man kan etablere et samarbeid med den kulturelle skolesekken for skolebarn og den kulturelle spaserstokken som er et tilbud til eldre på institusjon. Et byhistorisk senter kan også bli en ny attraksjon for dagsturister. Selv om man baserer seg på mye frivillig innsats og det kan skaffes en del egeninntekter vil et slikt senter være avhengig av et fast økonomisk tilskudd fra Drammen kommune. Størrelsen på et slikt tilskudd vil måtte defineres i forbindelse med hovedprosjektet. Investering. Investeringsbehovet vil være svært avhengig av hvilke modeller som velges. Ikke alle typer gjenstander kan oppbevares i et kaldtlager og noen vil ha behov for særskilte klimatiske forhold. Skal det etableres faglig forsvarlig magasin og utstillingsrom må en derfor regne med å måtte isolere større deler av bygningsmassen. Finansieringen av investeringene vil være avhengig av hvilken rolle eierne av aktuelle bygninger tar. Det vi har oversikt over i dag er at så vel utstillingsdelen som magasineringsdelen vil kreve relativt kostbart utstyr i tillegg til rent bygningsmessige investeringer. Drammen kommunes bidrag i den videre utredningsprosessen i 2008/ 2009 tenkes primært gå til å lønne prosjektledelsen. 7.0 Videre arbeid. Det foreslås å opprette et hovedprosjekt som skal utvikle et anbefalt forslag til hvordan et byhistorisk senter kan etableres. Utredningen vil inneholde målsettinger, forslag til innhold, lokalisering, organisering og en etableringsplan med finansiering. Forslaget kan legges frem for Bystyrekomité for byutvikling og kultur i mai Komiteen kan få en statusrapport i oktober Det bør være en målsetting at senteret deltar i feiringen av byens 200 års jubileum i 2011.

10 8.0 Forprosjektets anbefaling. 8.1 Det foreslås at det settes i gang et hovedprosjekt som skal detaljutrede et byhistorisk senter i Drammen med utgangspunkt i de muligheter som er avdekket i forprosjektet. 8.2 Det bør bevilges 300 tusen kroner til hovedprosjektet som blant annet skal dekke prosjektledelse. 8.3 Det må ikke inngås avtaler som forplikter Drammen kommune på noe vis før prosjektet er utredet og politisk behandlet. ØBH