Buskerud fylkeskommunes sluttrapport Nasjonal satsing på vurdering for læring September 2012

Transkript

1 1 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommunes sluttrapport Nasjonal satsing på vurdering for læring September Innledning Skoleeiers plan har vært retningsgivende for det arbeid vi har hatt i denne satsingen Delmål i skoleeiers plan er blitt noe spisset underveis, dette ble det redegjort for i underveisrapporten høsten Satsingen i Buskerud fylkeskommune har vært veldig bred, dette fordi vi allerede var godt i gang med arbeidet med utvikling av vurderingspraksis i forbindelse med implementeringen av Kunnskapsløftet Hos skoleeier var begrepet læringsstøttende vurdering innarbeidet før den nasjonale satsingen tok til. Vi ser nå at det kan være mer klargjørende å bruke begrepet vurdering for læring. 2. Organisering 2.1. Deltagere i satsingen, deres rolle og ansvar De deltagere som ble presentert i skoleeiers plan har fulgt satsingen i hele perioden. Skoleeiers ressurspersoner har vært Ingunn Ek Pedersen og Sigrun Bergseth, begge fast tilsatt i utdanningsavdelingen i fylkeskommunen. I avdelingen ble det opprettet en intern vurdering-for-læring gruppe, med medarbeidere fra ulike seksjoner i utdanningsavdelingen. Alle våre videregående skoler (13 vg skoler og Arbeidsinstituttet Buskerud) har deltatt. Ved skolene har samtlige pedagogisk ansatte i varierende grad vært involvert i satsingen. Ved alle skolene ble det allerede høsten 2010 utpekt lokale " vurderingsressurser" ( lærere og skoleledere), disse har hatt et lokalt ansvar på sin skole. Deres rolle har variert ut fra hvilket lokalt mandat gruppen har fått. Alle de opplæringskontor og lærebedrifter som vi har samarbeid med ble invitert til å delta i satsingen. Gjennom felles samlinger i regi av fylkeskommunen har temaet vurdering for læring vært med. I fylkeskommunens systematisk skolering og veiledning av instruktører, lærebedrifter og opplæringskontor har det på alle samlinger vært fokus på vurdering for læring. En viktig gruppe i vår satsing har vært våre etablerte fagnettverk. De yrkesfaglige nettverkene har vært den viktigste arenaen for representanter fra bedriftsopplæringen, her har skolens

2 2 representanter ( lærere/ledere) møtt representanter fra bedriftsopplæringen. Dette sikrer helhet og sammenheng i hele opplæringsløpet. I nettverkene har det vært arbeidet med læreplan analyse med tilhørende vurderingskriterier, det har vært tilbud om kompetanseheving innenfor vurdering for læring. Fylkesutdanningssjefen mener denne fellesarenaen for representanter fra skole og bedriftsopplæring har vært med på å videreutvikle en helhetlig vurderingskultur som har kommet både instruktører, lærere, elever og lærlinger til gode Nettverkene - erfaringer Nettverk skaper fellesskap, men er også krevende fordi ulike kulturer møtes. Nettverkene utvikles og endres over tid, og det er en forutsetning at alle parter opplever det som hensiktsmessig å delta. Videre er det viktig med god kommunikasjon og trygghet i nettverksgruppene samtidig som man respekterer og aksepterer at skole og bedrift er ulike opplæringsarenaer med noe ulike lokale mål. Skoleeiers rolle i forhold til å være tett på utviklingen av hensiktsmessige nettverk, opplever vi viktig. Alle nettverkene blir koordinert og fulgt opp av representanter fra utdanningsavdelingen i fylkeskommunen. En viktig faktor for at nettverkene skal fungere er at de har et tydelig mandat å arbeide etter. Fra skoleeiers side vurderes det kontinuerlig om vi skal være enda tettere på bl.a ved å ta grep om enda flere samlinger. Skolenes "vurderingsressurser" har utgjort et nettverk, dette har vært viktig på den enkelte skole. Den enkelte skole har hatt ansvar for å gi sine "vurderingsressurser" et lokalt mandat. Noe som har ført til at rollene til "vurderingsressursene" på skolene ikke har vært helt lik. Dette bidrar til at skolene har hatt noe ulik vinkling på sine lokale oppfølging av satsingen, det må passe til den kontekst den enkelte skole befinner seg i. Skolenes "vurderingsressurser" har vært målgruppe for samlinger i regi av skoleeier. Fagnettverkene i Buskerud fylkeskommune var etablert før den nasjonale satsingen på vurdering for læring. Fordi vi allerede hadde etablert gode rammer for samarbeid i nettverkene, kunne vi raskt ta satsingen inn i nettverkene. Disse nettverkene er en viktig læringsarena på tvers av skolene. De yrkesfaglige nettverkene har representanter fra både skole og bedriftsopplæring, denne arenaen er spesielt viktig for å se det 4 årige utdanningsløpet helhetlig. Vi skulle ønsket oss større deltakelse fra den enkelte instruktør på nettverkssamlingene, vanligvis deltar daglig leder og andre ansatte fra opplæringskontorene. Siden det er opplæringskontorene som skal følge opp instruktører og faglige ledere ute i sine medlemsbedrifter er dette likevel bra. 3. Mål og resultater Generelt kan det meldes om en økende bevisstheten rundt vurdering for læring på alle nivå.

3 3 Skoleeier / fylkeskommunen Skoleeiers mål ( hentet fra Buskerud fylkeskommunes Handlingsprogram) Legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter kan videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Delmål: Skape en felles forståelse om hva læringsstøttende vurdering innebærer Egen vurdering av måloppnåelse Vi er på vei og det er en økende bevissthet og forståelse for hva vurdering for læring innebærer. Ikke alle er kommet like langt: Vi registrerer at begreper og språk utvikler seg i retning av felles forståelse. Arbeidet i den interne vurdering for læring - gruppen i utdanningsavdelingen bidrar til at vi koordinerer oss og samarbeider på tvers av seksjonene. Vi er i gang med utvikle felles begreper som vi bruker entydig i hele utdanningssektoren.. Bidra til en felles vurderingsog læringskultur på skolene og i lærebedriftene i Buskerud fylkeskommune Bidra til mer felles vurderingspraksis innenfor fag og uavhengig av fag Fra fylkeskommunen er det stilt tydelige forventninger, disse er fulgt opp overfor skoler og bedriftsopplæringen. Vi registrerer en økt bevissthet hos bedrifter og i prøvenemndene. Instruktøropplæringen og prøvenemndsskoleringen har hatt fokus på vurdering, og gjennom "samarbeidsavtalen" kan opplæringskontor/større bedrifter søke midler til kompetansehevingstiltak hvor vurdering er tema. Fagkonsulentene fagopplæringsseksjonen deler erfaringer på området i nettverk med kolleger fra andre østlandsfylker. Skolene er i utvikling, men innad på skoler er det variasjoner, det er fortsatt et stykke vei til alle har felles og god forståelse. Opplæringen i yrkesfagene ser ut til å ha ett bedre grep på faglig veiledning enn opplæringen i studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg til at det er ulike rammefaktorer som størrelse på elevgruppene, kan faktorer som læreplaner, vurderingspraksis, metodikk i opplæringen virke inn. Fortsatt satsing gjennom bevisst bruk av nettverkene som en læringsarena hvor skoleledere, lærere, lærebedrifter og instruktører kommer sammen for å dele erfaringer og lære av hverandre. I nettverkene hvor det er representanter fra både skole, bedriftsopplæring og skoleeier har vi gjennom erfaringsdeling og refleksjon kommet i gang med å utvikle felles forståelse av begreper og forståelse av hva vurdering for læring innebærer. Nettverkene er en viktig arena for arbeid med å utvikle ens praksis rundt eksamensavviklingen. For noen mindre fagområder har nettverk også foregått på tvers av fylkesgrensene, f eks i musikk, dans og drama.

4 4 Innsatsen i nettverk og hos skolenes vurderingsressurser bidrar til felles praksis på skolene og mellom skolene. På alle nivå legges det til rette for deling av gode praksiseksempler. Vi er i gang med å utvikle en kultur hvor vi lærer av hverandre. Knytte arbeidet med læringsstøttende vurdering sammen med lokalt læreplanarbeid (kriterieutforming), pedagogisk IKT og tilpasset opplæring For skoleeiernivået ser vi sammenhengen mellom flere av våre satsingsområder. Fagnettverkene har arbeidet med læreplananalyser og kriterieutforming. Praktisk erfaring med bruk av disse i opplæringen avdekker behov for få se på læreplananalysene og vurderingskriteriene på nytt. I fylkeskommunen har vi en plan for bruk av IKT i opplæringen; Strategiplan pedagogisk IKT Denne har følgende målsetting: "Alle lærere skal i samarbeid med eleven planlegge og lede læringsprosesser, der IKT og læringsstøttende vurdering fremmer elevens læring." Fra skoleeiernivået er det tatt initiativ til å utvikle en videreutdanning - Vurdering og IKT ( mer om dette under kompetansetiltak) Tydeliggjøre sammenhenger mellom underveisvurdering og sluttvurdering Skoleeiers arbeid med saksbehandlingen av elevers klage på standpunktvurderingen (sluttvurderingen) gir et lite bilde av svakheter ved vurderingspraksis (underveisvurdering) i skolen. Det må presiseres at bare en liten brøkdel klager på standpunktvurderingen, så det store bildet er betydelig mer positivt. Fylkesutdanningssjefen drøfter utfordringene med skolenes rektorer, slik at vurderingspraksisen kan forbedres på skolene og antall klagesaker ytterligere reduseres. I prøvenemnd og bedriftsopplæring arbeides det nå med å se helhetlig på progresjonen i opplæringsløpet fra Vg1 i skole fram til fagprøven etter endt bedriftsopplæring. Implementere vurderings- og dokumentasjonssystemet blir.no i prosjekt til fordypning på skolene Tilby lærebedriftene kompetanseheving i Skolene er pålagt å bruke blir.no 1 i prosjekt til fordypning. Verktøyet ser ut til å bli brukt mest i fh til dokumentasjon, det må stimuleres til også å ta det i bruk i forhold til vurdering for læring. Det er varierende bruk av verktøyet i skolene. I lærebedriftene er det økende interesse for blir.no både som vurderings- og dokumentasjonsverktøy. Flere korte kurs i bruken av systemet har vært avholdt for opplæringskontor/ 1 Blir.no er et dokumentasjon og vurderingssystem for videregående opplæring i skole og bedrift. Det skal gjøre det enklere for lærere, instruktører og veiledere å holde orden på kompetansemål, opplæring, dokumentasjon og vurdering. Se også

5 5 vurdering og dokumentasjon og bruk av blir.no som vurderings- og dokumentasjonssystem. lærebedrifter og for skolenes superbrukere. På noen fagområder har bransjen selv utviklet vurdering- og dokumentasjonsverktøy. Læreplananalysene som ligger i blir.no blir arbeidet med i de yrkesfaglige nettverkene. Dette bidrar til felles forståelse av kompetansemålene i læreplanen, og felles utvikling av tilhørende vurderingskriterier. Skole og bedrift "snakker sammen", fra skoleeiers side er vi bevisst på likeverdighet mellom skole og bedriftsopplæring. Finne frem til gode løsninger for å dokumentere underveisvurdering. (tidl formulering: Vurdere sammenhengen mellom vurdering og dokumentasjon) Gjennom arbeidet med klagebehandling ser vi at det kan være nyttig å ha en felles forståelse for hvordan underveisvurdering kan dokumenteres. Faglærere som får klager på sin standpunktvurdering, kan få veiledning der det trengs. Det er som sagt få klager, og det er riktigere å veilede enkeltlærere enn å pålegge alle lærere og instruktører/prøvenemnd et stort merarbeid. Skolene Skolene har hatt ulikt fokus på sin satsing, det gjelder målsettinger og lokal organisering av arbeidet. De aller fleste mener at satsingen må videreføres på en eller annen måte. Ved skolene legges det til rette for erfaringsdeling, refleksjon og drøfting av felles forståelse. Det har vært arbeidet med fagsamtaler og egenvurdering. Noen skoler har hatt satsing på bruk av læringsplattformen It's learning i vurdering for læring. Der legges til til rette for at elevene vil kunne finne læreplanene med vurderingskriterier, og elever vil kunne få skriftlig tilbakemelding og veiledning fra sin lærer på faglig utvikling. Noen skoler organiserer vurderingsdager / vurderingsuker, slik at lærere og elever kan avholde fagsamtaler. Ved en skole har det vært arbeidet med vurderingskriterier i orden og adferd, inkludert egenvurdering fram mot fastsettelsen av standpunkt karakter i orden og adferd Noen skoler viser til god erfaring med elever som ressurser i videreutviklingen av skolens vurderingspraksis. Skolene melder at de har vekstpunkt på det å gi gode fremovermeldinger, og det å involvere elevene i egenvurdering i alle fag. Elevenes egenvurdering må gjennomføres slik at eleven ikke mister helhetsperspektivet i sin samlede opplæring. Lærerne kan dele kunnskap om elevens egenvurdering Det må arbeides med utvikling av elevenes bevissthet og forståelse av vurdering for læring. Bruk av PULS Våren 2012 inviterte utdanningsavdelingen alle skolenes ledergrupper på samlinger for implementering av PULS 2 brukt som verktøy for skoleutviklingstiltak innenfor satsingsområdet vurdering for læring. 2 PULS - Pedagogisk utviklings- og læringsspeil. Fylkeskommunens portal for vurdering og utvikling av kvalitet. Se også

6 6 Elevundersøkelsen og personalundersøkelsen i skolene I fylkeskommunen har arbeidet med elevvurdering vært et satsingsområde i flere år. Spissingen inn mot den nasjonale satsingen på vurdering for læring har vært en god videreføring av det skoleeier og skolene har arbeidet med de forutgående årene. Vi har hentet ut resultat fra elevundersøkelsen ved alle skolene på området vurdering for læring de 4 siste årene. (Se vedlegg 1). I elevundersøkelsen er det en rekke spørsmål som kan sees i sammenheng med vurdering for læring. I vedlegget er det valgt ut områdene som går direkte på de elementer som er kjennetegn for god underveisvurdering. Indikatorene fra samtlige videregående skoler for de siste fire årene på området lagt inn. Dette er gjennomsnittstall for den enkelte skole, skolene kan selv gå inn å se på interne variasjoner mellom skolens ulike utdanningsprogram. Disse indikatorene viser at den langsiktige satsingen har gitt en positiv utvikling ved skolene. Bevisstheten og bruk av prinsippene i vurdering for læring har økt både hos elever og lærere. Vi ser at utvikling går i retning av at flere elever opplever at de deltar i drøftinger om hva god faglige prestasjoner er, at elevene får tydelige beskrivelser av hva de får til og tips om hvordan de kan forbedre seg. De vedlagte oversikter gjelder skolenivå, men innad på den enkelte skole kan vi se ulikheter mellom utdanningsprogrammene. Dette er noe skolene er oppmerksom på, og som skoler melder tilbake at de tar tak i. I skolene gjennomføres Læringslabens personalundersøkelse kun annet hvert år. Vi har data fra skoleårene 2009/2010 og 2011/2012. Resultatene for skolene viser at de fleste medarbeidere sier at de har drøftet med klassen/gruppen hva kriteriene for gode faglige prestasjoner er, at vurderingene til elevene gir tydelige beskrivelser av hva de har fått til og at vurderingene inneholder tips om hvordan elevene kan forbedre seg fra sitt nåværende nivå, men det finnes en liten gruppe medarbeidere som praktiserer kriteriebasert vurdering kun i noen grad. Resultatene viser at det er interne variasjoner ved den enkelte skole. Ekstern vurdering på området vurdering for læring To av våre skoler deltok i vurdering med eksterne veiledere våren Rapportene fra eksternvurderingen er tilgjengelig på fylkeskommunens nettside Ved St.Hallvard vgs ble det sett på; Hvordan praktiseres læringsstøttende vurdering, slik den er beskrevet i direktoratets fire prinsipper for elevvurdering, ved St. Hallvard vgs? Lenk til rapporten På Kongsberg vgs ble det sett på; Hvordan praktiseres underveisvurdering på Kongsberg videregående skole? Lenk til rapporten Begge skolene opplevde disse prosessene som veldig gode. Dyktige veiledere hjalp til med å bevisstgjøre skolene på sine sterke sider og på områder med potensiale for utvikling. videreutvikle. Skolene følger opp dette arbeidet med målsettinger i sine virksomhetsplaner og legger til rette for kompetanseheving. Deling av erfaring skjer internt på skolen, og prosessen med eksternvurdering deles med andre skoler i fylkeskommunen.

7 7 Opplæring i bedrift Fylkeskommunen har og har hatt jevnlige møter og samlinger med opplæringskontorer og større lærebedrifter. Gjennom instruktøropplæringen i regi av fylkeskommunen og i samarbeid med opplæringskontorene/ større bedrifter når vi ut til instruktører og faglige ledere som er tett på lærlingene/ lærekandidatene. I dialog med opplæringskontorer / større lærebedrifter har vi kommet fram til en rekke suksesskriterier for vurderingsarbeidet i det 4 årige løpet Det er bl annet - Godt samarbeid mellom skole og bedriftsopplæring gjennom samarbeidet i velfungerende fagnettverk. - Utvikling av felles begrepsforståelse, felles arbeid med læreplaner og vurderingskriterier. - Tydelig vektlegging av vurdering for læring i opplæringen av instruktører - Opplæringskontor / lærebedrifter / instruktører deltar på samlinger og nettverksmøter. - Tydelig rolleavklaring Dette har vært fulgt opp med ulike tiltak som samlinger i fagnettverk, instruktøropplæring med fokus på vurdering for læring. Skoleeiers kursing av instruktører er videreutviklet slik at veiledning og vurdering går hånd i hånd. Bruk av vurderingsverktøyet f eks blir.no inngår i kursene. Mål, tiltak og erfaringer Høsten 2011 gjennomførte utdanningsavdelingen i samarbeid med opplæringskontorer / større bedrifter en undersøkelse for å kartlegge instruktørenes vurderingspraksis i forhold til prinsippene i vurdering for læring. Resultatene ble tatt med videre i arbeidet med å videreutvikle instruktørenes praksis. En gjennomgang med opplæringskontorene / større lærebedrifter i juni 2012 viser at det er ønske om å videreføre arbeidet som gjøres i de faglige nettverkene, der lærere og representanter fra bedriftsopplæringen møtes Sluttvurdering Hos skoleeier ser vi at satsingen på vurdering for læring blant annet kommer til uttrykk gjennom redusert antall klager på standpunktvurderingen. Vi ser at mange av elevene etter hvert er godt kjent med forskriftenes bestemmelser om underveisvurdering og hvordan standpunktkarakterer skal fastsettes. Den samme trenden kan vi se i de uttalelser faglærer og rektor gir til den enkelte klagesak. Praksis varierer noe både internt på den enkelte skole og mellom skolene, så vi ser at det fortsatt er nødvendig med oppfølging på alle nivå. Etter hvert års klagebehandling gis rektorene en samlet tilbakemelding på erfaringer og læringspunkter i håndtering av klagesaker. Denne dialogen er også viktig for å videreutvikle forhold rundt vurderingspraksis på alle nivå. Antall klagesaker de siste årene har vært varierende, inneværende år har det kommet inn færre klagesaker enn foregående år. Vi mener at bedre underveisvurdering er en medvirkende årsak til nedgangen i antall klager. Elevene får bedre innsikt i hvorfor de får den karakteren de får.

8 8 Antall klagesaker totalt de siste 5 år. Klager på standpunktvurderingen Antall klagesaker Kilde: Lokal klageoversikt Antall klagesaker må ses på bakgrunn av at det settes flere hundre tusen standpunktkarakterer ved de videregående skolene i Buskerud fylkeskommune hvert skoleår. 3.6.Kompetansebygging Fra skoleeier har det vært arrangert samlinger for ulike målgrupper: I vedlegg 2 er det en oversikt som forteller en del om den aktivitet som har vært for å utvikle kompetansen på alle nivå. På de fleste samlinger for kompetansebygging har det vært satt av tid til både erfaringsdeling og faglig påfyll. Et hovedtrekk er at det gis meget gode tilbakemeldinger på øktene der deltagerne deler sine erfaringer. Innspill til ideer om god praksis fra eksterne foredragsholdere har også vært populært, vi har hatt inne Bjørn Helge Græssli (KVG i Trondheim) og Bente Vetland ( Kvadraturen vgs i Kristiansand). Faglige foredrag oppleves som nyttig av mange. I forbindelse med satsingen har følgende vært engasjert bl a Lars Helle, Kari Smith, Torbjørn Lund. Tilbud om videreutdanning i IKT i læring og vurdering. Buskerud fylkeskommune har tatt initiativ til å utvikle og tilby pedagoger i videregående skole videreutdanning i pedagogisk bruk av IKT. Dette tilbudet gis i Nyweb og Universitetet i Stavanger (UiS). Lærere og skoleledere fra våre videregående skoler har deltatt på tilbudet. Deltagerne blir kompetente og engasjerte, og vil kunne bidra med sin kompetanse på egen skole. 4. Erfaringsspredning og videreføring av arbeidet med vurdering for læring Områder det ønskes å arbeide videre med: Skole Noen skoler, som ser at de har store interne variasjoner i vurderingspraksis, vil fortsette arbeidet de er kommet i gang med. Enkelte skoler har utviklet en god gjennomgående vurderingspraksis i skole, deres utfordring blir å holde bevisstheten oppe hos lærere og skoleledere. Fra skolene er det ønske om at skoleeier også i framtiden arrangerer felles samlinger med gode foredragsholdere og erfaringsdeling. Det er ønske om at fylkeskommunens faglige nettverk fortsatt skal være en arena der pedagogisk personale på tvers av skolene kan komme sammen å dele erfaringer og lære av hverandre.

9 9 Bedrift Opplæringskontorene/ lærebedriften Våre faglige nettverk vil fortsatt være en viktig arena for samhandling rundt tolkning av læreplaner, vurderingskriterier mm, i nettverkene møtes representanter fra skole og bedriftsopplæring (opplæringskontorer). I skoleringen av instruktører / faglige ledere i regi av fylkeskommunen vil det fortsatt være et fokus på arbeidet med vurdering for læring. Som et ledd i arbeidet med å sikre at prøvenemndene har vurderingsfaglig kompetanse må alle prøvenemndsledere som har avviklet fagprøver eller svenneprøver i tidsrommet 1.juni til 15.oktober 2012 sende inn kopi av all dokumentasjon knyttet til EN prøve. Dette vil gi utdanningsavdelingen kunnskapsgrunnlag om prøvenemndas utarbeidelse og bruk av vurderingskriterier ved bedømming av fag- og/eller svenneprøver slik at vi kan tilpasse veiledning og kompetansehevingstiltak ut i fra behov. Skoleeier Hos skoleeier vil den etablerte gruppen for vurdering for læring videreføres. Denne er viktig for å koordinere skoleeiers aktivitet ut mot skoler og bedriftsopplæringen på området vurdering for læring. I tillegg skjer det med læring på tvers av seksjonene i avdelingen, slik at vi alle får en mer helhetlig forståelse av vurdering, både underveisvurdering ( vurdering for læring) og sluttvurdering (vurdering av læring). Gruppen har fått et revidert mandat i 2012 (vedlegg 3) for sitt videre arbeid. 5. Roller og ansvar Modellen med ressurspersoner hos skoleeiernivået Det har vært nyttig at det hos skoleeier har vært to ressurspersoner som har fulgt opp satsingen lokalt. Det at disse er faste medarbeidere i utdanningsavdelingen, sammen med intern gruppe for vurdering i avdelingen, sikrer at vi vil kunne videreføre arbeidet vi har kommet i gang med. Erfaring med direktoratets rolle Direktoratets samlinger og kontaktpersoner har bidratt til at ressurspersonene hos skoleeier har hatt mulighet til å delta i et nettverk med andre ressurspersoner. Samlingene har vært viktige arenaer for læring og erfaringsdeling. Utdanningsdirektoratets nettside knyttet til satsingen er viktig for å sikre felles forståelse av satsingens innhold. Tips til teori og praksis er enkelt å ta tak i for deltakere lokalt. 6. Utfordringer Fokus på at Vurdering for læring er en del av en større sammenheng. Forståelse av at læring og vurdering går hånd i hand. Dette går ikke over! Det må legges til rette for at nye lærere og instruktører får kompetanse og forståelse for de krav som stilles gjennom forskriften. 7. Annet I Buskerud fylkeskommune har vi hatt en bred satsing med alle videregående skoler og opplæringskontor/ større lærebedrifter. I 2013 kommer alle kommuner i Buskerud med i den

10 10 nasjonale satsingen på vurdering for læring. På andre områder, som f eks NY GIV, forsering av fag, tydeliggjøres behovet for samhandling mellom det kommunale og fylkeskommunale nivå i opplæringen. Lokal spredning av erfaring og praksis i vurdering for læring vil kunne være nyttig for alle involverte i grunnopplæringen, på tvers av nivåene. 8. Råd til fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet. Viktig at satsingsområder blir sett i sammenheng med andre satsingsområder både nasjonalt og lokalt i den enkelte fylkeskommune / kommune. Alle forhold rundt sentralgitt eksamen må sees i forhold til krav til vurdering for læring, eksamensoppgavene må kunne gjenspeile den praksis som er i opplæringen. Vedlegg 1. Resultat fra elevundersøkelsen ved alle skolene på området vurdering for læring de 4 siste årene 2. Samlinger og kompetansehevingstiltak i perioden desember 2010 til juni 2012 hvor temaet vurdering for læring har vært med. 3. Mandat for intern gruppe vurdering for læring i utdanningsavdelingen.

11 11 Vedlegg 1 til Sluttrapport på den nasjonale satsingen på vurdering for læring i Buskerud fylkeskommune Vurdering for læring Indikatorer fra Elevundersøkelsen de siste 4 årene ved alle de videregående skolene Pr Notat fra Sigrun Bergseth, rådgiver i Utdanningsavdelingen I elevundersøkelsen er det en rekke spørsmål som kan sees i sammenheng med vurdering for læring. Her er det valgt ut områder som går direkte på de elementer som er kjennetegn for god underveisvurdering. Nedenfor er indikatorene fra samtlige videregående skoler for de siste fire årene på området lagt inn. Dette er gjennomsnittstall for den enkelte skole, skolene kan selv gå inn å se på interne variasjoner mellom skolens ulike utdanningsprogram. Indikatorene viser en positiv utvikling.

12 12

13 13 Vedlegg 2 til Sluttrapport på den nasjonale satsingen på vurdering for læring i Buskerud fylkeskommune Kompetansebygging og erfaringsspredning Dato Målgruppe Tema Skoleledere fra de Innspill til sluttrapporten, dialog om veien videre. videregående skolene Skoleeiers ressurspersoner Ledere av opplæringskontorer/ større lærebedrifter Mange tema bl a Sluttrapport Vurdering for læring Status og innspill til sluttrapporten Repr fra Utdanningsavd Mars/ april Skolenes ledergrupper 4 Regionale samlinger med tema implementering Av PULS, ved bruk av skolenes egne satsningstiltak på vurdering for læring som område. I 2011/2012 har det vært en rekke samlinger i våre fagnettverk, nedenfor er det gjengitt en del av den aktivitet som har vært med innhold knyttet til vurdering for læring 2.5. Nettverksledersamling 31.1 Nettverk RM Læringsstøttende vurdering B. Vetland 4.4. Nettverk RM Konkretisering av læreplanmål til blir.no Nettverk RM Alle Yfag og stud spes nettverk Vurderingssamling Feb Nettverk MDD/ lærere i Læringsstøttende vurdering programfag musikk " Nettverk Idrett/kroppsøv Vurdering " Nettverk DH /stud spes Læreplananalyse Formgivning " Nettverk SS / lærere i transport og logistikk Prosj til fordypning Læreplananalyse 27.1 Nettverk SS Vurdering for læring B. Vetland Nettverk MDD/ lærere i dans/ drama Læringsstøttende vurdering Nettverk BAT Læringsstøttende vurdering B. Vetland 20.2 Nettverk HS Læringsst vurd B. Vetland 8.3 Nettverk EL Læringsstøttende vurdering B. Vetland Nettverk RM Nov2012 Nettverk NA Planlagt Læringsstøttende vurdering B. Vetland Samling med opplæringskontor / større lærebedrifter og ledere av yrkesfaglige nettverk Skolenes vurderingsressurser, ledere Vurdering for læring med B. Vetland Involvering av elever i opplæringen v/ Bjørn Helge Græsli, KVS Trondheim

14 14 av fagnettverkene, ansatte i PPOT og utdanningsavdelingen Ledere med ansvar for vurdering for læring og leder med ansvar for pedagogisk IKT Ledere av fagnettverkene/ fylkesutdanningssjefens ledergruppe(rektorene) Daglige ledere ved opplæringskontor/større bedrifter Representanter fra utdanningsavdelingen Nettverksledere YF, daglig leder i opplæringskontor / store bedrifter, yrkesopplæringsnemnda og representanter fra utdanningsavdelingen Skolenes vurderingsressurser, ledere av fagnettverkene, ansatte i PPOT og utdanningsavdelingen Skolenes vurderingsressurser, ledere av fagnettverkene, ansatte i PPOT og utdanningsavdelingen Læring i nettverk v/torbjørn Lund Erfaringsdeling og læring i nettverk Tema: Elevenes egenvurdering og elevmedvirkning Læring i det 21. århundret hva slags skoleledelse trenger vi? v/ Margreta Tveisme, fagleder ved Nordahl Grieg videregående skole Mål for samlingen: Hvordan kan nettverkenes kompetanse utløses optimalt for å styrke utviklingen i skole og bedrift i Buskerud? Møte samling med informasjon og erfaringsdeling. Ett av temaene var vurdering for læring. Mål: Styrke kompetansen i vurdering for læring i skole og bedrift Vurderings for læring med mere Vurdering for læring gir karakterer med mening v/ Kari Smith Erfaringsdeling og refleksjon i grupper. Kopling mellom vurderingskriterier, motivasjon og elevens selvbilde det gylne triangel? Lars Helle, førstelektor Universitetet i Stavanger Erfaringsdeling knyttet til utvikling av vurderingspraksis med innlegg fra tre skoler, Hønefoss vgs, Åssiden vgs og StHallvard vgs.

15 15 Vedlegg 3 til Sluttrapport på den nasjonale satsingen på vurdering for læring i Buskerud fylkeskommune Samarbeidet om vurdering i Utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune Justert i aug 2012 OVERORDNET MÅL: HP 3.1: Alle elever, lærlinger/lærekandidater skal oppleve mestring gjennom tilpasset opplæring og læringsstøttende vurdering. DELMÅL Videreføre arbeidet med vurdering i Utdanningsavdelingen gjennom den etablerte arbeidsgruppen bestående av representanter fra seksjonene i avdelingen. Arbeidsgruppens mandat er å: Være oppdatert på nasjonale satsinger, rammer, retningslinjer og gjeldende forskrifter innenfor vurdering. Vurderingsfellesskap og sammenheng Skape en felles forståelse i sektoren (utdanningsavdeling, skoler, bedrifter) om hva vurdering for læring innebærer. Tydeliggjøre sammenhenger mellom underveisvurdering og sluttvurdering, samt etablere felles forståelse for sluttvurderingen. Bidra til mer felles vurderingspraksis innenfor fag og uavhengig av fag. Følge opp vurdering for læring og sørge for kompetanseheving i sektoren gjennom arbeid på ulike arenaer. Jobbe kunnskapsbasert gjennom PULS. Knytte arbeidet med vurdering for læring sammen med lokalt læreplanarbeid (kriterieutforming), tilpasset opplæring og pedagogisk bruk av IKT. Dokumentasjon Finne frem til gode løsninger for å dokumentere underveisvurdering i skole og bedrift. Følge opp vurderings- og dokumentasjonssystemet blir.no i prosjekt til fordypning på skolene og for gjennomgående dokumentasjon i YF. Arbeidsgruppen består av følgende representanter: - Sigrunn Bergseth KPS (kompetanse og pedagogisk seksjon) - Leif Christian Andersen FOS (fagopplæringsseksjonen) - Anne Jorunn Borge EKS (eksamensseksjonen) - Inger Moland Wahl STAB (stab) - Ingunn Ek Pedersen KPS (kompetanse og pedagogisk seksjon) Fra høsten 2012 leder Leif Christian Andersen gruppa.