SOSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene

Transkript

1 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene

2 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Historikk og status Denne side er blank 2-6

3 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Historikk og status 1 Historikk og status Retningslinjer for bruk av databeskrivelsene ble første gang utgitt av FKB-arbeidsgruppen vinteren Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen Brede Gundersen Del 1 og innledningen til Del 2 i FKBhøringsutkastet er slått sammen til ett innlednings-kapitel og justert ut fra kommentarer framkommet under høringen Georg Langerak Rettet noen småting. Bedre figur Georg Langerak Definerer geometri i fotogrammetrisk fkb noe bedre Morten Borrebæk Morten Borrebæk Morten Borrebæk Små korreksjoner basert på forslag fra Konstruksjonsfirmaer, Statens vegvesen og Endringer i henhold til ny mal for databeskrivelser. Kun mindre tilpasninger til databeskrivelsene i versjon 3.0, samt noen presiseringer. Ansvarlig: SSI-sekretariatet IT-tjenesten 3500 Hønefoss Tlf.: SSI-sekretariatet@statkart.no 1.1 Forholdet til eksisterende normer og standarder Arbeidet med utviklingen av disse databeskrivelsene er harmonisert med tilgrensende aktiviteter blant annet i forbindelse med arbeidet med geovekst, geodatanormen, revisjonen av delingsloven, m.m. 2-7

4 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Bakgrunn 2 Bakgrunn Databeskrivelseskapitlene har sitt utspring i utviklingen av sektorspesifikke anvendelser, som skal bygge på formalismen beskrevet i Del 1 av denne standarden. I 1991 ble det satt igang et arbeid for å revidere retningslinjer for det Økonomiske Kartverket (ØK). Den digitale teknikken gjorde det enklere å lage spesialtilpassede produkter basert på et sett basisdata. Det var derfor en generell oppfatning at det var viktig å fokusere på hvordan geografiske data skulle etableres og struktureres, og ikke bare på hvordan kartet skulle se ut. Sammen med kommunenes tekniske kart gir ØK den mest detaljerte geografiske informasjon vi har for størstedelen av Norges areal. Spesifikasjonene for digitalte tekniske kart (NF-normen) var også til revisjon. Man fant det derfor naturlig å se disse "kartseriene" i sammenheng. I den senere tid har man lagt vekt på å beskrive de virkelige objektene, dvs. i størst mulig grad uavhengig av kartmålestokker, for å gjøre disse dataene mest mulig generelle. På bakgrunn av dette har objektbeskrivelser som er sterkt knyttet til spesielle målestokker blitt omarbeidet. Et eksempel på dette er høydekurver og tellekurver, som er sterkt målestokksavhengig. For å gjøre disse mest mulig generelle ble det valgt å ikke bruke betegnelsen FKB om selve databeskrivelsen, men knytte dette begrepet til bruken av disse databeskrivelsene innenfor visse områder, som f.eks. Geovekst. SSI versjon 2.0 med FKB-delen ble utgitt 27. mars Denne har siden da vært i praktisk bruk både som spesifikasjonsdokument for hva som skal kartlegges i et kontraktsforhold mellom konstruksjonsfirma og oppdragsgiver, og som et underlag for spesifikasjon av hva som inngår i aktuelle geovekstprosjekter. Denne versjonen inneholder mindre endringer/korreksjoner på de fleste databeskrivelsene, noen er gjenstand for større endringer og det er kommet en rekke databeskrivelser innnenfor nye fagspesifikke områder. Fra og med august 1994 har arbeidet med SSI-standarden vært organisert gjennom frivillig deltagelse i arbeidsgrupper, med avgjørelser basert på konsensusprinsippet. Åtte arbeidsgrupper som har hatt som oppgave å utvikle sektorspesifikke databeskrivelser. Det har vært sammenslåing og oppdeling av grupper når det har vist seg hensiktmessig; gruppe 2 er innlemmet i gruppe 1. For databeskrivelsene i SSIversjon 3.0 har arbeidet vært utført av følgende arbeidsgrupper: Arbeidsgruppenr. og tittel Arbeidsoppgaver - stikkordsmessig 1 Teknikker/metadata Rammeverk for bjektkatalogen m.m., metadata (kvalitet, kataloginfo, indirekte referanser) 3 Høyde Fastmerker, terrenginformasjon 4 Kyst og vann Kyst og sjø, innsjøer og vassdrag, fisk, olje 5 Kommunalinfo Eiendomsdata, administrativ inndeling, bygginformasjon, annen situasjonsbeskrivelse (herunder bygningstyper) 6 Naturressursdata Markslag, jordsmonn, jordregister, geologi, reindrift, naturressurser 7a Samferdsel og nettverk Vegnett, vegsituasjon, jernbane, lufthavn 7b Ledningsdata Ledningsnett 8 Stedsnavn Stedsnavn 9 Plan Plandata etter Plan- og bygningsloven SSI-sekretariatet har deltatt både faglig og som et sekretariat for dette arbeidet. 2-8

5 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Bakgrunn 2.1 Forholdet til SSI Del 3 (FKB) Vegmyndighetene, El-forsyningen, Kommunene,, Telemyndighetene og landbruket har gjennom GeoVekst-prosjektet utarbeidet avtaler for samarbeid innen geodata på nasjonalt og regionalt nivå. Disse avtalene tar for seg de samarbeidsmessige, juridiske og økonomiske forhold ved etableringen og forvaltningen av FKB. Geovekst legger opp til at det etableres avtaler mellom GeoVekst-partene for etablering og forvaltning av felles data. SSI Del 3 tar utgangspunkt i de objektene som er beskrevet i denne objektkatalogen (SSI Del 2). Her utdypes det nærmere hvilke objekter som skal være standard eller opsjon i de ulike FKB A-C kartleggingsstandardene. SSI Del 3 vil kunne ha krav om mer detaljerte egenskaper enn SSI Del 2. Det vil derimot ikke gjøres innstramminger av objektene i Del 2. Dersom en egenskap er ansett som standard for et objekt i SSI Del 2 kan denne egenskapen ikke fjernes i Del 3. Slike uklarheter er løst i samspillet mellom SSI-arbeidsgruppene og Geovekst-miljøet. Nøkkelen for informasjonskobling mellom Del 2 og Del 3 er selve objektnavnet. 2.2 Forholdet til SSI Del 3 - Avleda data Avleda data er data i mindre målestokker, fortrinnsvis 1:50000 og mindre. For enkelte tema vil primærdata vanskelig la seg generalisere automatisk (med dagens teknologi) for produksjon av kart i mindre målestokker basert på mer detaljerte/nøyaktige datasett. Disse dataene er spesifisert i regi av ulike etater. Dette er en beskrivelse av hvordan eksisterende data (F.eks både N50 Geodata og N250 Kartdata) er uttrykt i henhold til en SSI-syntaks. Disse databeskrivelsene er lagt så tett opp til primærdataene som mulig, og i utgangspunktet skal det ikke være objekter spesifisert i disse som ikke har sin tilhørighet i et av databeskrivelseskapitlene. Dette kan imidlertid forekomme, da det fortsatt gjenstår noe harmonisering innen dette området. 2.3 Forholdet til SSI Del 4 (Datainnsamlingsinstruks) Denne omhandler hvordan de ulike objektene beskrevet i SSI Del 2 skal registreres, i utgangspunktet fotogrammetrisk, men på sikt også ved andre innsamlingsmetoder. En fotogrammetrisk registrering kan i mange tilfeller ikke være eneste kilde for å beskrive de ulike objektene. Et eksempel på dette er bygninger. I henhold til databeskrivelsen for bygninger skal disse ha bygningsnr (BYGGNR). Dette vil aldri la seg fremskaffe ved en fotogrammetrisk prosess, men må tilføres i ettertid. Fotogrammetrisk registreringsinstruks beskriver objektene på et slikt mellomnivå i prosessen, samt noen mer detaljerte instrukser knyttet til geometrien og fullstendigheten av objektene. Nøkkelen for informasjonskobling mellom Del 2 og Del 4 er selve objektnavnet. 2-9

6 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - verordnede prinsipper og definisjoner 3 verordnede prinsipper og definisjoner 3.1 Primærdata Primærdata er data som omfatter klart definerte objekttyper. Informasjon om en objekttype skal bare finnes i ett kapittel. Primærdata skal være produktuavhengig, og i prisippet ikke inneholde presentasjonsopplysninger. Spesifikasjonene av objektene skal være systemuavhengige. Primærdata skal være homogene (f.eks. skal det ikke være brudd i høydekurver som går gjennom hus) og de skal i prinsippet være uavhengig av de digitale eller analoge kartprodukter som skal produseres. Det samme primærdatasett skal kunne benyttes til produksjon av flere ulike kartserier/karttyper innenfor et stort målestokksområde Kobling mellom primærdata "Geografiske" primærdata bør i størst mulig utstrekning etableres med koblinger til "egenskaps" primærdata. Dette gjør at datasettene kan benyttes til analyser og spesialprodukter Lagring/utveksling av primærdata Primærdata, som er produsert i henhold til spesifikasjonene, skal kunne overføres og lagres i sømløse databaser eller i f.eks. kartbladsvise områder. I eventuelle baseskjøter (kartbladkanter o.l.) skal data være konnektert mot nabodata og eventuelle punkter på kartbladkanten skal kunne fjernes. 2-10

7 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - verordnede prinsipper og definisjoner 3.2 Fra terreng til primærdata Figuren nedenfor viser hvilke prosesser data må gjennnom mot ferdige produkter, og primærdatasettets posisjon i denne prosessen. Fotogrammetrisk FKB Primærdatabase Dataetablering Produkavhengige data Produkter Landmåling Fotogrammetri SSI-nivå 2 SSI-nivå 4 Presentasjonsdata ØK Tekn.kart Manuell dig. Redigering. Utplukk/ redigering. Scanning Digitale data Generaliseringsdata Digitale kartdata Det benyttes ulike metoder for etablering og ajourhold av primærdata. Alle metodene vil som regel produsere innsamlingsdata, hvorav Fotogrammetrisk FKB er en metode. Avhengig av metode vil en få data på SSI-nivå 2 eller 3. Disse data må gjennom en redigering (automatisk og/eller manuell) slik at kartdataene blir bearbeidet til riktig SSI-nivå samt får tilført objektdefinisjoner og egenskaper (direkte eller ved en kopling mot andre datasett) som datasettet skal ha. En annen tilpasning vil være å skape geometrisk homogenitet med data i andre primærdatabaser, f.eks. at: 1. Midtlinje veg (VBASE) skal være innenfor vegkant (VSIT). 2. Utdekningskorridor for DEK, som tar utgangspunkt i midtlinje veg, minst omfatter vegkant. 3.3 Fra primærdata til kartprodukter Primærdata må være organisert slik at en enkelt og effektivt kan plukke ut relevante data til de produkter dataene skal brukes til. Produktene kan være standardprodukter som analoge / digitale kart, eller integrerte informasjonssystemer. Disse produktene kan bestå av data fra ett eller flere primærdatasett. I den grad det er mulig etableres en "kobling" mellom tekstdata og aktuelle objekter i tilhørende primærdatasett. Dette gjøres via felles objektkoding. 2-11

8 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Forholdet til databeskrivelsesmekanismer i Del 1 4 Forholdet til databeskrivelsesmekanismer i Del 1 bjektbeskrivelsene i Del 2 gir informasjon om hvilke grafiske elementer, grafiske objekter samt geometriløse objekter som tillates benyttet for den geometriske representasjonen, samt hvilke egenskaper som er standard (dvs. alltid må være med) og hvilke som er opsjonelle (valgfrie). En rekke SSI-elementer som er definert i Del 1 kan fritt benyttes i Del 2, med mindre annet er angitt i de respektive databeskrivelseskapitler. 4.1 Egenskaper knyttet direkte til grafiske elementer/objekter. En rekke av de grafiske elementene/grafiske objektene definert i Del 1 har egne SSI-elementer. Eksempler på dette er: BUE : RADIUS, STRBUE SIRKEL: RADIUS KLTIDE: KLTRAD1, KLTRAD2, KLTPAR TEKST: STRENG, DIM, TDIM, TREF, TSKYV, SPERRING, FRISPERR, SYMBL FLATE: REF Disse kan benyttes selv om disse ikke eksplisitt er inkludert i objektbeskrivelsen i Del 2. Del 2 kan også begrense bruken av enkelte elementer, under forutsetningen at dette er nærmere angitt. 4.2 Forholdet til metadata definert under hodet på SSI-fila. Eksempler på disse egenskapene er TRANSSYS (datum, prosjektsjon, osv.), MRÅDE, ENHET, m.fl. Alle disse egenskapene tillates brukt. En del elementer skal ligge i hodet på en SSI-fil, her vist som et eksempel:.hde..tegnsett..transpar...krdsys...rig-nø...enhet..mråde...min-nø...max-nø..ssi-versjn..ssi-nivå! (eller...transsys eller...gesys) 4.3 Forholdet til metadata / kvalitetsdata i Del 1, kap Dette er egenskaper som er nye i SSI-versjon 3.0. Disse har ikke vært gjenstand for diskusjon i forbindelse med arbeidet med databeksrivelseskapitlene. Disse egenskapene kan benyttes som metadatainformasjon i hodet, men kan ikke angis på gruppenivå før dette er angitt i de respektive databeskrivelseskapitler. 4.4 Forholdet til DATASETT/UTVALG og beskrivelsesgrupper i Del 1, kap

9 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Forholdet til databeskrivelsesmekanismer i Del 1 Tilordning av egenskaper til beskrivelsesgrupper med direkte pekere fra datagruppene eller via utvalg er en ny mekanisme i versjon 3.0. Dette er en mekanisme som forenkler håndteringen av større egenskapsmengder, som f.eks metadata og kvalitet. SSI-filer som benytter denne beskrivelsesmekanismen er definert til SSI-nivå 6. En kan ikke regn med at de respektive GIS-verktøy håndterer disse mekanismene umiddelbart, og bruken av disse bør avtales mellom leverandør og mottaker. 4.5 Forholdet til de generelle egenskapene definert i Del 1 De fagspesifikke SSI-elementene er definert i de respektive databeskrivelser. Generelle egenskaper fra Del 1 er definert der og defineres ikke på nytt under databeskrivelsene i Del 2, men kun angis i objektlisten i kodeliste og detaljeringsgrad. Det er altså ikke tillatt å bruke disse med mindre dette er angitt i databeskrivelsen, med to unntak: KVALITET og DAT Disse representerer et minimum av kvalitet/metainformasjon, og skal i den grad disse eksisterer kodes. 2-13

10 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Beskrivelse av SSI-objektkatalog 5 Beskrivelse av SSI-objektkatalog 5.1 Bruksområder bjekter i henhold til SSI-objektkatalogen skal kunne benyttes som: En datakilde for et integrert informasjonsystem. Et digitalt bakgrunnsbilde for ulike geografiske presentasjoner. Kilde for å produsere kart med forskjellig krav til innhold, detaljering og nøyaktighet. Grunnlag for produksjon av Kartverkets kartserier i mindre målestokker. 5.2 Aktuelle temadata Nedenfor følger en oversikt over de tema som pr. idag er spesifisert. Antall tema vil bli utvidet etter behov. Ved inndelingen er det lagt vekt på temaets innhold og på hvem som har fagansvaret for SSIbeskrivelsene. Primærdata: Tittel Kortnavn Beskrivelse Fastmerke FM Fastmerker, harmonisert med normarbeidet for lokale fastmerkeregistre Terrenginformasjon TERR Høydekurver, terrenglinjer og høydepunkt Kyst og sjø KYST Kyst og sjø-relaterte objekter; delvis SSI-implementasjon av IHs S57 Innsjøer og vassdrag VANN Alle vannkonturer inni landet; dog ikke myr som er markslag Fiskeri FISK Fiskeriinformasjon med vekt på behov innen forvaltningen lje LJE Informasjon om oljesektoren med vekt på behov innen forvaltningen Eiendomsinformasjon DEK Digitale eiendomsgrenser, samt de beste kommune-, fylkes- og riksgrenser Servitutter og annen eiendomsinformasjon SERV Bruksrettigheter på eiendommer, både servitutter og byggeforbud Administrative og statistiske inndelinger ABAS Administrative grenser i henhold til Statistisk Sentralbyrås inndeling Markslag DMK Beskrivelse av markslag med stor detaljeringsgrad; benytter arealtilstand for enkelt markslag; inkluderer arealbruk Landbruksregister LREG Landbruksregisteret: et landsdekkende register over landbrukseiendommer, driftsenheter i jordbruket, eiere og brukere Jordregister JREG Jordregisteret: arealinformasjon på eiendomsnivå til anvendelse i landbruksforvaltningen; omfatter informasjon fra basiskilder, som DMK og DEK, samt informasjon avledet av geografisk prosessering Jordsmonn DJD Den nasjonale databeskrivelsen for naturressursen jordsmonn Geologi, innledning GEI Innledning til geologikapitlene Råstoffutvinning RÅST Geologiske forekomster innen råstoffutvinning Geologi, berggrunn BERG Berggrunnsgeologisk kartlegging Geologi, løsmasser LØSM Kvartærgeologisk kartlegging (løsmasser) Geokjemi GKJEM Geokjemiske målinger og tolkninger 2-14

11 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Beskrivelse av SSI-objektkatalog Tittel Kortnavn Beskrivelse Geofysikk GFYS Geofysiske målinger og tolkninger Geologi, verneverdig GVERN Geologiske objekter som defineres som verneverdige i nasjonal, regional eller lokal sammenheng Geologi, grotter GRT Grotter og forekomster i grotter Reindrift REIN Reindrift: objekter med tilknytning til næringen Annen naturinformasjon NATR Generell naturressursinformasjon som ikke finnes i andre databeskrivelser Generell arealbruk AREAL Generell arealbruk Bygninger og bygningsmessige anlegg BYGG Bygningsbeskrivelser i henhold til GAB, og bygningsmessige anlegg, både på land og i tilknytning til sjø Kulturminner og FRN Beskrivelse av fornminner og verneområder verneområder Vegnett VBAS Vegnett (VBASE): senterlinje veg med kobling mot Statens vegvesens Vegdatabank (VDB) og mot A-delen i GAB Vegsituasjon VSIT Detaljert beskrivelse av vegsituasjon (vegkant, fortauskant, m.m.) Jernbane BANE Beskrivelser av jernbanedata Samferdsel SAMF Samferdselobjekter som ikke finnes i VSIT eller BANE Adresser ADR Adressedelen i GAB Lufthavn LUFT Lufthavnsdata Ledningsnett LEDN Ledningsnett generelt, med hovedvekt på vann/avløp, tele- og elektrisitetsnett Stedsnavn NAVN Stedsnavn i det sentrale stedsnavnsregister (SSR) Plan PLAN Planbeskrivelser etter plan og bygningsloven (PBL) Prosjektering PRSJ Prosjekteringsdata (benytter egen SSI-syntaks for geometri) 2-15

12 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Temasett-Spesifikasjonene 6 Temasett-Spesifikasjonene 6.1 Generelt Spesifikasjonene av de enkelte datasettene har følgende innhold: Historikk og status -Endringslogg Innledning -Spesifikasjonen omfatter -Formål -Ambisjonsnivå og framtidig påbygning Definisjoner og presisering av begrep Datamodell SSI-basisnavn definisjoner bjektbeskrivelser -Definisjoner og presisering av objektklassene -Kodeliste og detaljeringsgrad over objektene -SSI-gruppedefinisjoner -Eksempler 6.2 Historikk og status Alle databeskrivelseskapitlene inneholder en historietabell. Versjonsnummeret her er knyttet til selve kapitlet, og ikke nødvendigvis til SSI-versjonen. Eks: Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen Knut Reisæter Diverse FKB / Geovekst høringseminarer Georg Langerak Rettet noen skrivefeil Georg Langerak Noen justeringer og endringer. Einar Framnes Harald Wethal SSI-arb.gr 3 Justeringer / endringer, samordning med arbeidet med geodatanormen Alle databeskrivelser som finnes i tildigere SSI-versjoner skal ha en kortfattet endringslogg som beskriver endringer som er gjort siden forrige versjon. Dette er gjort for at det skal være lettere for brukerne å forholde seg til nye versjoner. 2-16

13 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Temasett-Spesifikasjonene 6.3 Innledning Innledningen inneholder informasjon om hva spesifikasjonen omfatter, formål, samt ambisjonsnivå og framtidig påbygning. Under arbeidet i arbeidsgruppene er det ofte kommet inn ønsker i databeskrivelsene som det ikke er mulig å legge inn på det aktuelle tidspunktet. Dette kan skyldes manglende beskrivelsesmekanismer i dagens SSI, samt at behovene må modnes. Slike føringer kan være lagt inn her, og gir da en påvisning av i hvilken retning utviklingen går. 6.4 Definisjoner og presisering av begrep Det er her beregnet å være begrepsdefinisjoner og presiseringer knyttet til det fagområdet som databeskrivelsene går under, defineringen av selve objektklassene skjer under definisjoner og presisering av objektklassene. Disse definisjonene og begrepsdefinisjonene kan være forklart med vanlig tekst, figurer eller med datamodelleringsbeskrivelser. 6.5 Datamodellering Datamodelleringsarbeidet i denne standarden er utført etter E-A-R metoden ( Entitet-Attributt-Relasjon ; d.v.s. objekt - egenskap - forhold). Hver datamodell består av en grafisk del ( graf ) og en tekstlig del (tabellen i avsnittet om kodeliste og detaljeringsgrad). Datamodellgrafen i hvert kapittel av objektkatalogen gir et oversiktsbilde av objekttypene i det kapitlet og forholdene mellom disse objekttypene. Noen av grafene inkluderer de aktuelle grafiske elementene eller objektene (f.eks., LINJE, KURVE og FLATE) på lik linje som de øvrige objektene og viser gjennom relasjonene til dem hvilke grafiske elementer/objekter som er tillatt for den geometriske representasjonen av de enkelte objekttypene. For flere av datamodellene er relasjonene mellom objekttypene og de grafiske elementene/objektene utelatt fra grafene. Det gjelder særlig for modeller med så mange slike relasjoner at grafen ville blitt overlesset med informasjon og derved mindre oversiktlig. Hvilke grafiske elementer/objekter som er tillatt for den geometriske representasjonen av de enkelte objekttypene leses ut fra tabellen under avsnittet om kodeliste og detaljeringsgrad. bjekttypene identifiseres med rektangler, hvor teksten inne i rektangelet angir navnet på objektet. Relasjonene vises som linjer mellom rektanglene. Antall forekomster av objekttypene som kan inngå i hver relasjon vises evt. ved endene av relasjonslinjene. 6.6 SSI-basisnavn definisjoner SSI-basisnavn definisjonene inneholder definisjoner og aktuelle verdier for de SSI-elementene som er spesifikt benyttet i det aktuelle databeskrivelseskapitlet. Dersom SSI-basisnavnet som finnes i eksemplene eller kodelisten ikke er beskrevet her, er dette definert som et generelt SSI-navn i den generelle delen (Del 1). Eksempler på slike SSI-navn er..nø,..nøh,..nød og..medium. Eksemplet under beskriver SSI-basisnavnet FMSREF som er benyttet for fastmerker. Denne er definert til T2, dvs. en tekststreng med maksimal lengde på to tegn. En liste med alle tillatte verdier ( koder ) for dette elementet er også angitt. 2-17

14 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Temasett-Spesifikasjonene Definisjon Kodeverdi Forklaring (Sentrum av).def..fmsref T2 TB Topp bolt FB Fot bolt TR Topp rør FR Fot rør TV Topp varde FV Fot varde BH Borhull SP Spir TL Topp lykt BY Bygning (Spesifiseres nærmere i merkandsfeltet, FMMERK) ME Metallgjenstand AN Annet 6.7 bjektbeskrivelser Definisjoner og presisering av objektklassene bjektene får en nærmere presisering. bjektnavnet er bindeleddet mellom SSI Del 3 og SSI Del 4. Eksempel fra fastmerkebeskrivelsene: Fastmerke. Et varig merket punkt, markert med bolt eller annet merke der plane koordinater og/eller høyde er bestemt, eller er planlagt bestemt i et geodetisk system. Fastmerker tjener hovedsakelig som grunnlag ved kartlegging og oppmåling. Tidligere kunne fastmerker innbefatte borehull, merke i fjell, el. I en del tilfeller høres det kanskje unødvendig ut å ha en slik beskrivelse av objektene, men det avdekkes ofte raskt i forbindelse med disse definisjonene at ulike miljøer har ulike oppfatninger og forståelse. Derfor har det vært et av siktemålene at disse definisjonene skal være mest mulig presise Kodeliste og detaljeringsgrad over objektene Alle objektene i SSI-versjon 2.2 har opplysninger om hvilke grafiske objekt / elementer som er tillatt for den geometriske representasjonen, hvilke basisnavn som skal være med og hvilken som kan være med, samt aktuelle koder eller kodeintervaller. Eksempel fra markslagsbeskrivelsene: bjektklasse:..bjtype SSI-koding Std / opsjon Grafisk SSI-navn - verdi element/ objekt Markslag FLATE FTEMA 4201 S KMM S ATIL S ASKG TSKG IMP JRD MYR 2-18 Merknad

15 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Temasett-Spesifikasjonene Markslagsgrense LINJE KURVE LTEMA 4201 S bjektklasse/bjtype Alle objekter er entydig identifisert gjennom SSI-basisnavnet..BJTYPE. Denne er forklart i den generelle delen (Del 1). Eksempel 1: Eksempel 2: Eksempel 3: Eksempel 4: Lovlig Lovlig Lovlig i versjon 3.0 Ikke lovlig.linje 3:..LTEMA NØ etc.linje 3:..LTEMA BJTYPE Markslagsgrense..NØ etc.bjekt 5:..BJTYPE Markslagsgrense..NØ etc.linje 2:..BJTYPE Markslagsgrense..LTEMA NØ etc ) I SSI versjon 3.0 er BJTYPE en mekanisme som benyttes under.bjekt...bjtype kan også benyttes som identifikasjon for alle objekter, men da som opsjon. Dvs. at objektet ikke kan være beskrevet ved kun sitt objektnavn, men også må ha med en temakode. Av denne grunn står alle temakoder som standard på objektet Grafiske elementer / objekter bjektene i kodelisten kan bare beskrives geometrisk med de angitte grafiske elementer / objekter. I henhold til eksempelet ovenfor skal alle objekter av type markslag være beskrevet ved hjelp av det grafiske objektet.flate, og alle markslagsgrenser skal være beskrevet med LINJE eller KURVE. ) I denne versjonen av SSI er det bare de grafiske elementer / objekter som er oppført i kodelisten som kan benyttes for å beskrive objektene geometrisk. Bruk av andre beskrivelseselementer må avtales særskilt mellom leverandør og mottaker. ) BUE og BUEP, samt SIRKEL og SIRKELP er synonymer og kan brukes om hverandre. Imidlertid kan et databeskrivelseskapittel angi at kun en av dem skal benyttes, men dette må da angis i gjeldende kapittel, sammen med en begrunnelse SSI-navn / verdi - standard/opsjon Disse kolonnene viser hvilke egenskaper (SSI-navn) med tilhørende koder (verdier) som må være med eller som kan ligge til et objekt. I kolonnen merket standard / opsjon er noen egenskaper oppført med S, andre med. For objektet markslag betyr dette at objektet skal ha følgende informasjon: FTEMA, KMM, ATIL, og kan ha følgende: ASKG, TSKG, IMP, JRD og MYR. I tillegg til dette kommer opplysninger om kvalitet og dato. Eksempel Markslag FLATE FTEMA 4201 S KMM S ATIL S ASKG TSKG IMP JRD MYR 2-19

16 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Temasett-Spesifikasjonene De SSI-elementene som benyttes i forbindelse med objektbeskrivelsene skal beskrives i denne tabellen, med unntak av følgende: KVALITET og DAT (Disse gjelder for samtlige databeskrivelser) SSI-elementer som er nødvendige for den geometriske representasjonsen, f.eks. RADIUS for BUE. Alle andre SSI-elementnavn (også fra den generelle delen) skal angis her dersom de skal brukes. Dette medfører at en ikke kan benytte f.eks. STRENG og DIM uten at disse angis. ) Alle geografiske objekter i databeskrivelsene skal inneholde tilstrekkelig kvalitetsinformasjon (..KVALITET) samt dato (..DAT). Dette skal ligge i hodet eller på hvert enkelt objekt. ) Dersom en ikke har kjennskap til DAT, skal elementet ikke benyttes. Dette sidestilles med DAT *, som tilsier at en ikke har informasjon om DAT. ) Alle andre egenskaper på objektene enn det som er beskrevet i kodelisten må avtales særskilt mellom leverandør og mottaker Merknad Alle objektene har mulighet for merknader. Dette kan være særegenheter ved objektet som ikke er framkommet andre steder Avleda objekter, alternativ representasjon Alle flater / polygoner kan også representeres ved et representasjonspunkt. Disse punktene vil være beskrevet ved det grafiske elementet.punkt, og har nøyaktig de samme egenskapene som flate (med unntak av at..ftema byttes ut med..ptema). Disse objektene er ikke beskrevet i kodelisten, men gis entydig objektnavn ved å legge til RP_ før navnet på flateobjektet. I henhold til objektet Markslag kan altså følgende nye objekt avledes: RP_Markslag PUNKT PTEMA 4201 S KMM S ATIL S ASKG TSKG IMP JRD MYR SSI-gruppedefinisjoner SSI-gruppedefinisjonene inneholder syntaktiske eksempler på en eller flere av objektene i kodelista. Eksempelet er hentet fra ABAS. Grunnkrets (Representasjonspunkt for grunnkrets.) Kommentar 2-20

17 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Temasett-Spesifikasjonene.FLATE <serienummer>:..ftema <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <mg.> <ng.> <Synb> <mh> <nh>..kmm <kommunenummer>..gkrets <grunnkretsnummer>..ref :<ref a> :<ref b>..nøh <nord> <øst> <h-koord> Kan ha høyde 2-21

18 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Temasett-Spesifikasjonene 6.8 SSI-filhodet ved lagring/utveksling Filhodet kan ha en oversikt som viser hvilke temasett filen inneholder, og med opplysninger om kvalitetsnivå. Eks:.. HDE..TRANSPAR... (Innhold: se generell del).....fkb-data BYGG A! Bygningsdata(standard A med opsjoner)..fkb-data HDB A! Høydedata (standard A uten opsjoner)..fkb-data DEK! Digitalt eiendomskartverk (std.ikke aktuell) ) Se forøvrig den generelle delen som beskriver hva som skal ligge i hodet på SSI-fila og hva som kan ligge der. ) I de SSI-filer som ikke har...høyde-ref ligger det implisitt at det er benyttet NN54 / NNN57. Det oppfordes imidlertid til alltid å lagre informasjon om høydereferensen i SSI-fila. 2-22

19 SSI standard - versjon Innledning til databeskrivelsene - Temasett-Spesifikasjonene Denne side er blank 2-23