STEEN & STRØM S MAGASIN STEEN & STRØM A/ 50 s)ecia1avde1inger. Alltid det nyeste, beste og billigste.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STEEN & STRØM S MAGASIN STEEN & STRØM A/ 50 s)ecia1avde1inger. Alltid det nyeste, beste og billigste."

Transkript

1 (i-) Tj H z I Å--i 14 z 0 C) 14 x >( >< >< x >< >< >< >< >< >< >( >< x >< x ><. >< x >< >< x >( x

2 DOMENICO VENEZIANO: Kvinneportretl. Einar Sexow. Henrik Grevener. Anders Bugge. Verdens Kunsthistorie Boken tåler at anskues fra alle sider og synspunkter og vek ker samme glede som kunst historie, trykk og bokkunst. Victor Smith Morgenavisen. ) 1500 sider. 400 tekslbilleder, 288 plancher i kcbberlr. Ialt 6 bind. Bind V utkommet. Pris pr. bind 8.50; ib. 0,50; med skirrnrygg 250. Kan også fåes 30 hefter å 70. I llustreri plan hos bokhandlerne H Aschehoug & Co. STEEN & STRØM S MAGASIN Grunnlagt s)ecia1avde1inger. Alltid det nyeste, beste og billigste. STEEN & STRØM A/

3 en inge r. EREDNINGSMERKER I,rd,,j,, çs.;ira for fr, d,,h, i /,t n/,oi,i iii i,;, n,r..1 Ii,r1ni,,s;,,,,&, i hp,,h,,i,/ (il /p, p,,,s V 9 I NoR Formann i Landsforeningen: oberstinit nant K. G. Gleditsch, Vettakollen pr. Oslo. NATURFREDNING I NORGE LANDSFORENINGEN FOR sluttet 6 kretsforeninger, nemlig: østland ske, Rogalands, Vestlandske, Surnadals, Trøndelags, Nord-Norges. Museet, Bergen. overmaskinist 0. Isaksen, professor R. fungert oberstløitnant K. G. Gleditsch, Nordhagen, lærer Sylte, konservator C. man i 5934 ikke mottatt årsberetning eller kontingent. Dons, lærer P. Benurn. R. Nordhagen, Bergen, slutter som nest Nestformann: Professor R. Nordliagen, Til Landsforeningen har i 1933 vært til Som formann for kretsforeningene har Landsforeningens nestformann, professor Fra de 2 nordlige kretsforeninger har FredeLvod lov ÅIsIuRETNIN; FOR 1934 I se årsberetningen fra Vestlandske krets. ske krets og innen Landsforeningens hele arbeide og for hans verdifulle innsats i naturfrcdningssaken både innen Vestland beide. K. G. Gleditsch. mann i Vestlandske krets i april i formann i Landsforeningen og som for mig å takke professoren for godt sam virkeområde. Det må være mig tillatt å håpe på profcssorens fortsatte interesse for og støtte av vårt landsomspennende ar Norge inntrengende henstillet til naturven til dagspressen i Trondheim og i Nord- ner og naturhistorisk interesserte fagmenn å søke å få blåst nytt liv i dc 2 kretsfor På Landsforeningens vegne tillater jeg Landsforeningen har ved et åpent brev

4 2 0 dyr: Bjørnen, vilirenen, sjøfuglene, trekk utmerket måte. STATSBIDRAG Vær med og vern om norsk natur og er et lenge følt savn tilfrcdsstillet på en STØTT VÄR SAK! rium, Observatoriegaten i, Oslo. Herved har plikter mot de henfarne. plikter mot de kommende slckter og vi fuglene, blomstene, trærne o.s.v. Vi har søkes vernet om. Landsforeningen for livet som rører sig der. Støtt oss i vårt arbeide mcd å verne om våre store og små Trøndelag kretsforening, adresse Museet, Trondheim (kr og kr. 2.00). sorg for at andre respekterer det som der trær som hører dig og ditt hjemsted til og naturfredning og dens kretser er behjelpe lig med å sikre fredlysning ved kongelig Ved velvillig irnøtekommenhet fra Nor LANDSFORENINGENS KONTOR Februar seet, Tromsø (kr og kr. 2.00). Nord-Norges kretsforening, adresse Mu Surnadal naturvern, adresse Vinddøla, Surnadal (kr og kr. 2.00). seet, Bergen (kr. 5o.oo og kr. 2.00). Vestlandske kretsforening, adresse Mu Rogalands kretsforening, adresse S ta v kr årlig). anger (henholdsvis kr og kr. 2.00). kollen pr. Oslo (kr engang for alle; Østlandske kretsforening, adresse Vetta k re tsfo n ing. resolusjon eller ved tinglesning. Meld slekt og venner inn som livsvarige eller årlig betalende medlemmer av en Rykk ikke unødig planter op med rot! Drep ikke dyr til unyttes! Bryt ikke trærnes grener av! Vern særlig om de dyr, blomster og Landsforeningen for naturfredning med ges Svalbard- og Ishavsundersokelser har Handelsdepartementets billigelse fått sig overlatt et kontor i det gamle observato takknemlig for å bli rakt hånden til selvhjelp. Det er å håpe at Stortinget ikke alene går med på å gi oss den beskjedne statsbidrag til delvis bestridelse av løpende å kunne imøtekomme andragendet». * * tøtte, men forhøier den. har Kirkedepartementet som post 52 O I stortingsprp. nr. i for iår, kap. 226, utgifter og trykning av årsberetning. «Andre vitskaplege og litterære fyremål finger har foreningen år efter år søkt om ført et bidrag p kr. 300 til Landsforenin Som det vil fremgå av tidligere årsberet nemførelse av noen av våre mest påkre vede opgaver, men «rådet har ikke funnet mentet upp kr. 300 til Landslaget for gen for naturfredning. Det heter i pro naturfredning i Noreg. Det laget vert posisjonen: «Som ny post fører departe skipa for 20 år sidan og hev gjort eit so Dessuten har man på foranledning av do sent A. Arstal gitt oplysninger om de godt arbeid for å verna um sjeldne plantar, dyr og mindre naturområde at det der i Oslo og nærmeste omegn for en Oslobrosjyre. fortener offentlig studnad.» Naturfredningsforeningen er meget krigsfondet om økonomisk støtte til gjen lene» og til en geografi som skal utgis på oplysninger om naturfredning i Norge. Cappelens forlag har landsforeningens for mann efter anmodning gitt en del korte naturfredede områder og enkeltgjenstan Landsforeningen har også søkt Vare Til inntagelse i en «Opslagsbok for sko

5 FOR BJØRNEN Som i forrige årsberetning s. 13 nevnt, blev der ifjor sendt inn søknad til Land bruksdepartementet om at der i medhold av jaktiovens 44 ved kongelig resolusjon måtte bli fattet beslutning om at skulde totalfredes innen et bestemt om råde i Opland fylke, hvor vedkommende herreder enstemmig hadde tilrådet fred ning for et tidsrum av 5 år på betingelse av at skade voldt av bjorn på bufe innen området blev erstattet. Det var lyktes Naturfredningsforenin gen å skaffe et garantifond på tilsammen kroner, idet 6 gode menn hver for sig hadde undertegnet cii sålydende er klæring: «Undertegnede erklærer sig herved vil lig til å delta i en eventuell erstatning med et beløp på inntil kr. oo for den skade bufe måtte bli tilføiet innen det distrikt i Gudbrandsdal Valdres, hvor hjørn måtte bli totalfredet på offentlig foranstaltning. Denne garanti gjelder i år fra idag. Desember (Navn.).» ER DER HAP Ved kronprinsregentens resolusjon av 14. desember 1934 bestemtes det ovrcns stemmende med søknaden: «1. Med hjemmel i 44 i lov av 20 niai 1899 angående jakt og fangst be stemmes at bjorn skal vcre fredet det hele år i hcrrcdene Fåberg, Torpa, Vestre Gausdal, Østre Gausdal, Øyer, Sør-Fron og Norcl-Fron i Op land fylke. 11. Denne bestemmelse er dog ikke til hinder for at «slagbjorn» (»ska bjorn») kan felles Bestemmelsen gjelder inntil videre, dog ikke lenger enn til utgangen av året IV. Overtredelse av denne bestcmnielse er helagt med straff.» Hermed er en offisiell bjornefredning trådt i kraft for et tidsrum av år for et område på km. i sydvestre dcl av Gudbrandsdal mellem Lillehammer Torpa i syd og Sjoa Sikkilsdalen i nord se hosstående kartutklipp. 3

6 4 Kg!. res. agud47i2z NoU-Froj 0 io k,i. o ro Bjornefredning o km kio. 4/ i Opland fylke. Över 5 io r v. Gau5da/ Torpa 535 Fbcrg 475

7 5 2) -» voldte skade henliggcr under Land bruksdeparternentet.» «Regler for yde/se av erstatning for skade Reglene gjelder skade voldt innen Fastsatt av Landbruksdepartementet. voldt bufe av bjørn. slik: Sådannc regler er nu fastsatt og lyder Landbruksdepartementet. Naturfredningsforeningen og approbert av De nermere regler for delse av erstat av Skogdirektoren under samarbeide med Man nevner eksempelvis: Om det ning skal ydes samt takscring av den 4. Avgjørelsen av spørsmålet om erstat taksering av 2 kyndige menn. bufeet er voldt, til avgjørelse av Søknaden bør være ledsaget av bjørneekskrementer p3. åstcdet, oplys voldt skaden. dyr eller jagcndc hunder som har hvorvidt det er bjorn eller annet rov ning om måten hvorpå skaden på kan påvises spor efter bjørn eller ning var i vår søknad forutsatt utarbeidet 2. Skadet eller bortkornrnct bufe erstat 3. I tilfelle av at erstatning søkes for herredene Fåberg, Torpa, Vestre så lenge den ved kronprinsregcntens Gausdal, østre Gausdal, øyer, Sør satte bjørnefredning varer. resolusjon av 14. desember 5934 fast Fron og Nord-Fron i Opland fylke skade som nevnt, må søknad innsen tes ikke med mindre det sannsynliggjøres at skaden er voldt ved bjørn. des til Landbruksdepartementet gjen søknaden er kommet efter utløpet av skaden antas å være skjedd. lensmannen innen i måned efterat eie nem lensmannen i det distrikt hvor forvoldt av bjørn. I særlige tilfeller kjent med t skaden sannsynligvis er kan dog erstatning tilståes selv om vegne fører opsyn med det, er blitt ren av bufeet eller den som på hans sifisert opgave over den skade som er nevnte frist. for de forhold som gjør det sannsyn lidt og så nøie som mulig redegjøres lig at skaden er voldt ved bjorn. Søknaden må være innkommet til I søknaden må såvidt mulig gis spe Mulige vidner og andre bevis opgis. ning ved Skrim har godseier Treschow, vate bjørnefredninger: som har foranlediget denne fredning, gitt 278 eiere av skog innen et fjell- og skogområde mellem Skien i syd og Kongsberg følgende oplysninger: i) i trakten om Skrimfjellene og i nord, Lågen i øst og Norsjø Heddals Buskerud og Vestfold fylker har et sam vatnet i vest om å underskrive en erklæ rådet som omfatter deler av Telemark, på sin eiendom foreløbig for år. Om Hedrum, i syd av en rett linje fra Odberg let areal på ca km. ring som forplikter eieren til å frede bjørn følgende Fossurn Verks eiendomsgrensc til Norsjø, i vest av Norsjø til delet mellem til Fossum hovedgård i Gjerpen og derfra I øst av Lågen fra Kongsberg til Odberg i Kongsberg og derefter følgende denne til Kongsberg. Holla og Sauherad til jernbanelinjen Skien Som bekjent er der også foretatt 2 pri I. Angående den private bjørne fred Der blev i oktober 1933 sendt oprop til Soknedalen Vidalen. Private bjørnefredninger, 5. Det begrenses:

8 inntil Den overveiende del av området eies av Fritzøe verk og Fossum gods. Av de 278 eiere har 236 innsendt undertegnede er klæringer. Dc manglende 42 erklæringer antas ikke å ha noen vesentlig betydning for en effektiv fredning av området. Til slutt anfører godseieren: <Det er flere år siden det med sikkerhet kunde sies, at bjørn blev påtruffet innen det privat fredede område, og jeg tror neppe der for tiden fins bjørn innen samme, selv om der iblandt går rykter derom. Det er derfor heller ingen som har vært inne på å avtale noe om krav på erstatning for skade på hufe for å gå med på fredningen. For øvrig er det snart en menneskealder siden bjørnen blev beskyldt for skade på bufe i disse trakter, selv om der i sin tid var en ganske stor bjørne stamme her.» II. Om den private bjørnefredning ved Sokzëdaien 17idalen har jeg fra forfatte ren Mikkjel Fønhus, som har æren for denne fredning, mottatt nedenstående op lys n in ger: Det fredede område som er ca. oo stort omfatter partiet fra østsiden av Kro deren mellem Gulsvik og Ørgenvika nordostover til Adal ved Sperilen, selve Vidalen og strøket på nord- og østsiden av Urula nordover til Teinestolen. På vestsiden av Krøderen hører Ringneseien dommen opover mot Norefjell med til området. For eventuell skade på bufe er der istandbragt et garantifond på ca. kr Traktene opover mot Vassfaret hører til de strøk i landet hvor bjørn har holdt sig helt til idag, og der oplyses da også at at man foreløbig anser bjornebcstanden i denne trakt reddet. Man tror at der frem deles opholder sig flere bjørner. Ifjor blev der i distriktets nordlige del sett bjorn 3 ganger. I de to år bjørnen har vært fredet har der i skadeserstatning vært utbetalt kr. 4oo. For at erstatning skal betales kreves det at det skal være «overveiende sann synlig at det er bjørn som har forvoldt skaden. Dette avgjøres av tre kyndige menn i hvert herred, opnevnt av soren skriveren.» Det så ilde ut for bjørnen, men når den nu overalt i landet er fredet mens den ligger i hi (i. november is. mai), når skuddpremien er ophevet og den har fått 3 ganske store felter i østlandets skog- og fjelitrakter hvor den har hatt tilhold fra gammelt av, og hvor den til enhver årstid er fredet for en femårsperiode, kan der ennu være håp for bjørnen i Norge. SVALBARD I/il/rein. Som bekjent har villreinen vært fredet på Svalbard siden Norge over tok disse øygrupper. Da fredningstiden utlop pr. i. januar 1935, er fredningen forlenget for io år utgangen av Ved Kronprinsregentens resolusjon av 30. november 1934 er det nemlig bestemt at «i medhold av 4 lov om Svalbard av 17. juli 1925 skal vil/rein hele året være fredet på Svalbard. I spesielt videnskapelig øicmed eller hvor strengt nødvendige hensyn tilsier det kan vedkommende regjeringsdepartement Handelsdepartementet) eller den myndig-- I (3

9 - der Store oplyst, efter bet som dette bestemmer gi tillatelse til å felle villrein på nærmere fastsatte betin gel ser. Overtredelse av denne bestemmelse straffes. Denne resolusjon trer i kraft fra i januar 1935 og gjelder inntil videre, dog ikke lenger enn til utgangen av i Angående villreinbestanden på Svalbard har direkto E. Sverdrup Norske Spitsbergen Kulkompani at siden fredningen har bestandcn tatt sig godt op, og man kan treffe dyrene i flok ker fra til 20 stykker; der kommer år visst en og annen helt inn til grubebyen (Longyearbyen). Der skytcs adskillig ulovlig av vinter fangstmenn, en skytning som dog neppe gjør stor skade. Derimot er det verre mcd den ulovlige skytning som sikkert foretas av fangstskutcr som kommer op om som neren p3. sclfangst etc. Disse har anled ning til å ta kjøtt med sig sydover og kan gjøre ganske annen skade enn de forholds vis få revefangere (z 5 30 stkr.) som ute lukkende skyter til eget bruk». Mosleusfeet. Om disse nieddeler direk tnren (<Av i 8 dyr kom 17 levende frem til Spitsbergen og blev høsten 1929 sloppet ved Hiortbavn på østsiden av Advent fjorden. Samtlige i 7 dyr har klart sig godt til tross for at et par vintre var meget vanskelige, idet det midtvinters egnet adskillig et regn som blev til en vanskelig gjcnnemtrengelig isglasur når det slo an mot den hårdfrosne mark. Dyrene formerte sig første gang i 1932 var da 3 kalvcr. I 1933 var der kalver, hvorav den ene omkom ved ulykkestilfellc. I J 934 var der iallfall 2 kai er, men å si med sikkerhet hvor mange er vanskelig, idet dyrene som tid ligere holdt sammen i en flokk, bortsett fra en okse som hele tiden har gått alene, nu har delt sig op i flere flokker. Alt tyder på at dyrene trives godt og finner tilstrek kelig av hensiktsmessig fode.» Om haren oplyses det: «Harer fra Finn mark blcv sloppet første gang i 1930 og derefter endel i Det var daværende sysselmann Haavic Thorcsen som ordnet med dette. Der ei- likeledes kommet 3 harer fra Grønland sigende var dette bare hanner. Harene ser også ut til å klare sig godt; de har formert sig hvert år, men ellers er det vanskelig å holde ordentlig rede på dem, da de flyr lange veier og en enkelt bare setter så mange spor som om det kunde være et helt kompani. Der kan dog neppe være tvil om at de klarer sig både med mat og for rev (der er bare hvit- og blårev deroppe).» Moskusfeet og haren er for tiden fredet ved kgl. resolusjon. Om den foreslåtte nasjonalpark p Svalbard se årsberetningen for , hvor dosent A. Hoels og Naturfrednings foreningens forslag av desember 5933 er trykt. Under 8. oktober 5934 har Han delsdepartementet sendt forslaget til Nor ges Svalbard- og Ishavsundersokelser med anmodning om nærmere utredning av en del detaljer vedrørende områdets grenser og om hvorvidt foruten fredning av dyre- Lv og vekstliv også berggrunncn av geo logiske grunner bør fredes. Under 13. oktober 1934 har Norges Svalbard- og Ishavsindersøkelser avgitt uttalelse sålydende: 7

10 Oslo. g bindelseslinje til ovennevnte punkt ved denne rundt Kapp Petermann og langs ostkysten av Vestfjorden til bunnen av Austfjorden og videre langs vestkysten av 22. Grensen følger derefter denne for Hvis man fra det forclåstte område platåhjørnc ca. 1,7 km. fra kysten, bredde fra en rett linje til et punkt på en fjell , lengde r en rett den ca. 4 km. syd for Mimesbukta, bredde undtar utskilt eiendomsgrunn vil områdets på Svalbard. fredning i Norge angående nasjonalpark nordlig retning tvers over Mimesdalen til og det vestre hjørne av bunnen av Austfjorden bredde , lengde i Herfra en rett linje videre i sen bredde 78 45, lengde i6 37 Herfra en rett linje i nordvestlig retning i nordøstlig retning ca. 5,5 km. til et punkt akscl 785 m. o. h., bredde , , lengde i Her et punkt på det skarpe hjørne av platået et punkt på fjeliplatået syd for Mimes på første fjell vest for Pyrarniden, bredde fra en rett linje i nordvestlig retning til , lengde i Her mentets skrivelsc av 8. ds. hvormed fulgte. bredde 78 0, lengde r Man erkjenner mottagelsen av departe skrivelse fra Landsforeningen for natur linje i vestlig retning til et punkt på et grenser bli som følger: Fra et punkt på vestsiden av Billefjor forbindelseslinjen mellern toppen av Sfink dalen, bredde 78 0 lengde i6 a. Herfra en rett linje til skjæringspunktet mellem denne linje og, lengde i6 f redning av visse omrider pi Svalbard. Sjofart, Industri, Håndverk og Fiskeri, «Det Kongelige Departement for Han del, kom itisen i Tromso. til uttalelse og konferanse med Ishavs mentet sendt til sysselmannen for Svalbard Saken er derefter fra Handelsdeparte (sign.). ved kysten, har man for å få greiere grense områder kun støter sammen på et punkt Det bemerkes at da de to eiendoins rundt Kapp Wijk, videre langs kysten av kystlinjen på østsiden av Dicksonfjorden, gangspunktet. for det område som foreslåes fredet, truk frivillig overvintring bør forbydes. Dette fjorden og er deleier i hytten ved Austfjorden. fangergruppe. Ærbødigst Àdolf Hoel tcn i Tromsø, men vil formentlig ikke som eier en hytte på vestsiden av Bille lige forbud så antar man at punkt 6 bør to nærmestliggende grensepunkter inne i av Dicksonfjorden bredde lengde 22. Herfra følger grensen liovedclven i Dicksondalen og til bunnen Isfjorden rundt Kapp Thordsen og kystlinjen på vestsiden av Billefjorden til ut landet. Man er enig med departementet i at all fangstmenns side, særlig fra Hilmar Nøis Forslaget bør forelegges Ishavskomi interessere Alesunds rederiforeni ngs sel ket grensen for dette tversover mellem de Med hensyn til de foreslåtte forskjel utgå. Området er ikke så interessant i geologisk henseende at en geologisk fred ning vil være på sin plass. vil uten tvil vekke protest fra enkelte Universitetsbreen, over Mariskardet, langs. Herfra går grensen langs midten av denne bredde 79 o6 03, lengde i i) I

11 Nyrud. Like i nærheten ligger Bjornå igjen med støtte fra Sulitelmafondet blev opholdt mig i Rana i tiden ii. august i. septbr., og bodde mesteparten av tiden forrige I årsberetnings omtaltes dc under søkelser som blev foretatt sommeren rotteun g dersokelsene fortsatt sommeren r934, hvorom her kort skal berettes. Jeg i en fiskebu ved Reingardslivatnet, velvil ligst stillet til disposisjon av eieren, lærer ten) hvorom arbeidene i 1934 koncen ger umiddelbart ved buveien som fører som igjen ligger 364 m. 0. h. Fig. i viser er kart over denne grotte som jeg, med assistanse av Gunnar Granlund, optok sommeren Grottens hovedretning er 78 N. 0. (rettvisende). Fallet er lite, idet det innerste punkt bare ligger et par i 0 meter lavere enn inngangen. Lengden er ca. 270 m. Forløpet av grottegangen vil rum, og herfra op i gangen som går inn og nedfalne stenblokker på liggen. Snart mest avrundedc, altså iv vannet transpor sydover, med rum tilhøire som står i for bindelse mcd ovennevnte utvidelse. Grot 9 fra den andre dagåpningen. Så videre i trette sig. grottene (Lapp- og Larshullet, Olavsgrot Lapphi1iet. Grottens 2 dagåpninger lig frem til vannet, og 34,5 m. over dette, kende sprekke, som fører ned til rum med meget nedraset sten. Vestover er her muli gens passasje til en dagåpning vel en halvhundre meter nordvest for Lapphullet. Østover fortsetter grotten med pen høide utvider gangen sig og blir tilstoppet av fremgå av kartet. Fra den sydlige dagåpning kommer man først inn i et lite tunnel med fjelibunn til en nordlig stry terte, stener. Tilvenstre kommer man imid lertid videre i klippetunnel. Den boicr KALKSTEINGROTTENE I RANA c s (,) Fg..

12 I0 og grotten faller som o med rullestener. Der finnes praktisk talt ikke dryppstcn i Lapphullet. umulig. Her inne fins et par steder liaugcr Ca. 350 ni. ostnordøst for Lapphullet ligger Larshullet i høide 30,3 ni. over Rein ± ten fortsetter ennu henimot o m., men er da blitt så lav at videre fremtrengcn er 0 0 -o første 300 m. har grottegangen et par av bøininger som skyldes sprekker strykendc strømmer her, men forsvinner snart under nedrast fjell. Ca. 250 ni. fra Storkirken av en åpning under taket. Sommeren 1934 cr der nesten en labyrint av ganger. I N. io i 0. Et sted har grotten form av en dobbeittunnel, og litt lengere frem omtrent østover. På de er temmelig rettlinjct i fig. 2. Hovedretningen er øst 3 nord, Larshullet. Grottens inngang er ganske settelse vil således komme i nivå under uanselig. Et kart over grotten er gjengitt gardslivatnet. Lapphullets eventuelle fort - stort tverrsnitt og klippebunn. En bekk skrevet Larshullet inntil litt forbi dette Possehallen kommer der en liten bekk ut sted. Her er gått store stenras. Grottcn gangen bøier her mot syd, og man kommer Oxaal som tidligere har befaret og be inn i en stor hall, Storkirken kalt av dryppet det forresten bare litt her. Grotte fortsetter rettlinjet videre østover, mcd lelt nedover. Den siste er den lengste og og Sørgangen, som stort sett forløper paral deler grotten sig 2 ganger, Nordgangen stoppet av sand. Nordgangen har ca. kan komme op i uten tau. Lengere nede passasje til Sørgangen som man dog neppe fortsetter ca. 750 ni., inntil den blir til har Nordgangen en 7 rn.s avsats som kan i bekken som renner her. Videre frem gafier gangen sig, og ved å fortsette gre nen tilheire kommer man frem til en stor være lei å passere hvis der er meget vann 150 ni. fra Delet en knekk. Herfra er der

13 I arsita I et, I tryppstrtretl fra taket er 71 ciii. lang. I;. II. Fig. i. Fra Rei agardal g! r,tteri. ca II. 11

14 - «fredet i sjakt (Gapet) som er omtrent 23 m. dyp. Fra bunnen fortsetter utvilsomt grotten, men å komme ned her uten hjelpemidler er ugjorlig. Larshullets kjente ganger er tilsammen over 2 kilometer lange og grot ten er utvilsomt distriktets største. Der er adskillig mcd pen dryppsten i denne grotte (fig. 3). Olavsgrottcn ligger 130 m. syd for Larshullet og 30 m. nord for buveien. Ned gangen er ganske trang. Grotten forløper også i østlig retning og er mest ganske lav. Den følger i stor utstrekning kalkiagenes fall, og et sted påtrees stillestående vann, ca. o m. under grottens dagåpning, så det ser ut som om vi her er nede på et slags grunnvannsnivå. Da grotteåpningen lig ger 33,5 m. over Reingardslivatnet (og nesten en halv kilometer fra dette), så skulde altså «grunnvannspeilet» i Olavs grotten ligge i6, m. under Reingardsli vatnets nivå. Av Olavsgrotten er opmålt 225 m., men adskillig står igjen. Supplerende arbeider blev også foretatt i den i 1933 kartlagte Reingardsligrotte på nordsiden av vannet av samme navn. Lengden av denne grotte er ca. 300 m. Et fotografi fra denne grotte er gjengitt på fig. 4. Man vil bemerke den smale og høie grottegang utarbeidet epccr en sprekke i fjellet. De fremspringende kanter er frem kommet ved skiktenes forskjellige mot standsdyktighet overfor vannet. Også i det vestlige grottedistrikt (Lang vatnet Svartisen) arbeidet jeg endel for rige sommer. På en tur til Svartisen (Flat isen) blev befart grotter ved Fisktjønn moen og i Pikhaugene. Et par dager blev også anvendt på fortsatte opmålinger i T Tamarncsgrottcn. Der blev målt ca. 47 m. grottegangcr, hvorvcd denne grotte får en samlet lengde av ca. i 325 m. IVlen der er ennu gin er og forbindelser som ikke er undersaçt, og grotten er sikkert betydelig større. Alt i alt har jeg 1933 og 34 nymålt in. grotteganger. Foreløbige kartcr over Ravnå- og Reingardsligrotten finnes i foreningens årsberetning for 1933, og karter over Lapp- og Larshullet ledsager denne opsats. Målingene i Olavsgrotten og I {amarnesgrotten er ennu ikke bearbeidet, og er heller ikke fullstendige. Kartlegningen er foretatt med et Brun ton kompass hvormed kan avleses høid og horisontalvinkler med en for øiemedet tilstrekkelig stor nøiaktighet. Den som måler må da naturligvis ha en karbidlampe av umagnetisk materiale (messing). Leng dene er målt med stålmålebånd. Større høidedifferanser i grottene er bestemt med an eroidbarometer. Ved gjentatte målinger og retur til utgangspunktet opnåddes med dette tilfredsstillende resultater. I Lars og Lapphullet er men hvit maling angitt an tall hundre meter fra grotteinngangen. Kommende sommer er det min hensikt å avslutte undersøkelsene av Bjørnågrot rene, og der vil også da såvidt mulig bli gjort fortgang med undersøkelsene av dc andre grotter, uten at det dog vil være mulig å bringe dette arbeide til avslutning. Den fullstendige kartiegning og undersø kelse av Ranagrottene er en opgave som vil kreve mange somrers arbeide. Gunnar Horn. Ved kgl. resolusjon av is. november 1932 er disse kalksteinsgrotter alt 30 mot beskadigelse av enhver art og mot at der borttas noen som helst del av grotten eller hvad der måtte finnes av hergarter, metaller, planter, dyr eller dyre rester i eller ved grottene.». 12

15 se R)R ØRNEN ER DER DESSVERRE LITE HÄP I årsberetningen for i er omhandlet en forestilling fra forfatteren Cari Scbøyen om totalfredning av ørn og Naturfrcd n ingsforeningcns utredning i sakens anled ning. Vår forening foreslo at havørn og fislecørn skulde totalfredes for hete landet for en io års-periode og at kongeørncn skulde fredes i enkelte deler av landet; videre at salg av levende ørn skulde for bydes. Under 7. januar 5935 har skogdirektøren meddelt at der er sendt forfatteren Cari Schoyen brev sålydende: «I anledning av Deres henstillinger om å få ornen fredet meddeles at departemen tet, hensett til det standpunkt Stortinget i 1932 tok til forslaget om io års fred ning, ikke for tiden finner å kunne anbe fale fredning. Jaktioven hjemler ikke adgang til å utferdige forbud mot å holde ørn i fangen skap. Spørsmålet herom må derfor utstå til Stortinget har behandlet departementets forslag til lov om vern av dyr.» For ørnen er der derfor, som det vil sees, desverre lite håp. Forhåpentlig vil det lykkcs ved fortsatt arbeide å få ørnen eller i hvert fall hav- og flskeørnen fredet i enkelte distrikter. NORDKAP Politimesteren i Vest Fin n mark har meddelt at utenlandske turister til tross for fredningen fremdeles plukker blomster i Hornvika. Som bekjent blev ved kgl. re solusjon av ji. mai 1929 bestemt at innen er nærmere angitt område ved Hornvika og Nordkap skal «plante- og dyrelivet være fredet mot beskadigelse eller odeleg gulsc av ethvert slags iirsberct ningene for 192$ og Der blev straks utferdiget plakatcr med kart og tekst på norsk, tysk og engelsk. Plaka ter blev gjcnnem Landbruksdepartementet sendt fylkesmannen i Finnmark og Nord kap Vel med anmodning om å la dem op sctte i Hornvika og på Nordkap. EPcer den innkomne rapport ser det ut som i hvert fall det årlige eptersyn med opslagene ikke har vært effektivt. Naturfrcdn i ngs foreningen har derfor gjennens Landbruks departementet sendt cn ny forsyning pla kater til fylkesmanncn i Finnmark mcd anmodning on at politimesteren i Vest Finnmark blir pålagt f. eks. gjenncm ved kommende lensmann eller Nordkap Vel å sørge for at der på hensiktsmessigste måte må bli slått op plakater i Hornvika og oppe på platået. Ved overscndelscn har Landbruksdepartementet sluttet sig til Naturfredningsforeningens henstilling. VILLREINSP0RSMÄLET Som det vil erindres innsendte lands foreningen en forestilling datcrt 26. sep tember 1932 til Landbruksdepartementet om at et nærmere betegnet område i Sul clals Bykleheiene på 244 km. utlagt som nasjonalpark spesielt for vill remen (se årsberetningen for 1932 S. 4 og 1933 S. iy). Dette spørsmål er fremdeles under overveielse ved centraladministri sjon en. 2 måtte bli Angående villreinbestanden i dissc trak ter har godseier Thv. Heiberg, der som bekjent eier store villreinheier nord for Sirdal, gitt endel oplysninger. Godseieren uttaler at gledeligvis synes bestanden å være i jevn vekst, dels på grunn av at TI 3

16 14 kgl. resolusjon av 8. mars 1928 fredede I nedenstående liste er samtlige fredlyste kelid og Sirdal antok man at beseanden i den årlig tiltatt og antas nu å være oppe regne med tilsvarende økning, skulde vil nærme sig de gode gamle dager. Men for heim midt inne i det store fjellrikc, hvor den fra alders tid har hatt sitt tryggeste med Skogdirektoren vil derfor Naturfred stor i disse fjdlltrakter. Kan man fortsatt reinbestanden i heiene ha godt håp om å tilholdssted foreningen foreslått. sikres en ikke for liten trygg, fredelig å sikre sig en fast stamme bør vilireineri 1- i siste 5 års-periode være blitt 4 ganger så i ca dyr. Reinbestanden skulde altså 1929 var nede i ca. iyoo dyr. Siden har I de utstrakte villreintrakter mellern Han jakttid i høi grad til vern om bestanden om arealbegrensning og innskrenket slik som av naturfrednings Også i den sydlige del av Hardanger fessor R. Nordhagen foreslått at det ved I årsberetningen for 1933 S. 15 har pro FREDNINGSFELT J UNKERDALEN BALVATNET vilirdnen. arbeidet forslag og på karter antyde visse og flere felter benyttes som heitesmarker har villreinen tiltatt i de senere år. Men for tamrein. Som bekjent går det ikke med ker de nye bestemmelser i jaktioven av villrein og tamrein i samme strøk; tam reinen opsiuker villreinen. Efter samråd vidda, i Rondepartiet og i Sognefjcllene samtidig økes også tamreinholdet, og flere ningsforeningen fremsette et nærmere ut fjell- og heiområder som bør reserveres for!elokke, enradet piggfrø, Finnmarkssiv, sen: «Norsk Flora»). Under henvisning til professorens moti Det tidligere fredede område utgjorde 6o utgjør ca. 441 km. departementet med anmodning om at gren dert fortegnelse av professor Nordhagen så det også omfatter «partiet mellem Grad sen for det plantefredede område utvides 17. mai 1934 en forestilling til Landbruks østover til grensen mot Sverige. verte forslag innsendte Landsforeningen lingskart Saltdalen. for Junkerdalen Balvatnet fredningsfelt. Av de fredede planter har bare 23 styk knapp, rundbelg, sandarve, sko gvikke og tinved (disse navn anvendes i H. L. Søren ter, hybrider og varieteter som foreslåes fredet. Området, som tilhører Saltdal herred, Nordland fylke, omfatter den nordøstlige del av gradavdelingskart Junker sendtes der under 21. desember 1934 en dcl stenfro, polarvidje, rublom, rød berg!enelebe, krattfiol, lappisk alperose, læge gu llstjerne, klokkeblomst-ret vintergrønn, bær, balekestjerne, bergfrue, enblomstret I tilslutning til denne forestilling inn 2 hvor der vokser 90 ar km. eiven Beritelven Fiskeløsvatnet- i nord. og en linje langs Dorrovatnet Risvands 2 med 64 plantearter. Det nu foreslåtte diselva i syd, riksgrensen mot Sverige i øst dalen og den sydøstre del av gradavde «Fortegnelse over fredlyste planter innen supplerende oplysninger bilagt en ny revi over de plantearter som ønskes fredet: ker norske navn. Dette er følgende: åker fjell-solblom, fruesko, gi-il valmue, gulveis, i vesentlig grad er avtatt. Dessuten vir utvides nordover til og med Balvatnct o grenset, men mest fordi krypskytteriet «De fredede planter i Junkerdalen» ulven er utryddet og jerven sterkt be plantefelt i Junkerdalen se vår brosjyre: I

17 Lachenalii Lachenalii nardina p pedata scirpoidea oroboides alpinum F-Iornemannj slekter, arter og hybrider opført med sine fastsatte latinske navn. I parentes er til foiet enkelte eldre betegnelser, som bi. a. anvendes i A. Blytt: «Håndbok i Norges Flora» (i 905), men som i den siste menne skealder er blitt utbyttet med riktigere navn. I og med offentliggjorelsen av den nye planteliste har den gamle fra 1928 som bare gjaldt Junkerdals-feltet, ikke lenger gyldighet. Den nye fortegnelse, som i hovedsak er en utvidet utgave av den gamle, omfatter 74 navn. Da alle arter av slektene rublom (D r a b a) og bakkestjerne (E r i g cr0 n) er fredlystc, blir det sam lede antall arter, hybrider og varieteter ca. 90. Nedenstående liste gjelder både det gamle og det nye område, som tilsammen danner Junkerdalen Balvatnet frednings felt. Både norske og utenlandske botanikcre, som i videnskapelig øiemed ønsker å samle planter innenfor feltet, må innsende an-- søkning heroni til Det kgl. Kirke- og Un dervisningsdepartement (Oslo) med angi velser om hvilke planter det dreier sig om. Da de fleste sjeldne arter enten har sin sydgrense eller nordgrense i Norge innenfor feltet, gjelder det at bestanden!er beskat tes minst mulig. Mange av plantene er langt rikeligere representert i Troms fylke og de svenske Lappmarker samt i Sydskan dinavias fjelltrakter og er her dessuten lettere tilgjengelige. Agropyrum latiglumerydb. (Tri ticum violaceum Hornem.) latiglume x can i- n u in PB. Anemone ranunculoides L. Antennaria carpatica R. Br. Anthyllis vulneraria L. Arenaria ciliata subsp. norvcgi ca Fr. Arnica alpina Olin. A st ragalus fri g id us Bunge (P1aca frigida L.) Horn. Botrychium boreale Milde Braya glabella Richards. (Brava a 1 p i n a Sternb. et Hoppe) Calamagrostis lapponica HarLnl. Campanula unifiora L. Carex capitata Soland. i n c u r v a Lightf. Schkuhr x pa r a 11 c 1 a Sommerf. Schkuhr x ca nescensl.(c.lic!volabl) Fr. arall da Sommerf. Wg. Michx. Cassiope tetragona Don. (And ro meda tetragona L.) (:erasthtm arcticurn Lge. (G. Ed- ni on s to n i i Murb. et Ostenf.) L. x caespi tosum Gi!. Cypripedium calceolus L. Daphne mezereum L. D r a b a (alle arter, former og hybrider) Dryopteris Robertiana (Hoffm.) C. Gbr. (Phegopteris Robert an a (Hoffm.) A. Br. Epflobium davuricum Fiscb. Rchb. x anagallidifoliuni Lam. Hornemanni Rchh. x lactiflorum Hausskn. Hornemann i Rchb. x palustre L. 5

18 16 Trimorpha Cass.) albida Rich. Pyrola media Sw. L. aizoon cotyledon Salix polaris Wg. stygius interrnedia Gagea lutea Ker. Rubus arcticus L. hirsuta se f renitid. L Fernald (E. c a I li t r i x Cham.) Haenke) Wg.) a L. planter. Selkirkii I sa Fr.) gifolia Mühlenb. Seduin villosuni L, lpipogonaphvhumsw. Euphrasia lapponica (Haglund) juncus arcticus Willd. E r i g e r o n (alle arter og former inkl. E r i o p h o r u in o p a c u m (Bjornstr.) Gymnadenia conopsea R. 13r. x Hieracium hyperboreum Fr. F[ippophaë rhamnoides L. Li th ospermum officinale L. Koenigia islandica L. Lappula deflexa Garcke Luzula Wahlenbergii Rupr. Mclandrium apetalurn Fcnzl. Oxytropis lapponica Gay. Minuartia rubella (Wg.) Gracbn. Pedicularis flammea L. Papaver radicatum Rottb. I inguicula alpi na L. P ote n tila nivea L. Poa arctica R. Br. (Poa flexuosa Phippsia algida R. Br. Rhododendron lapponicum L. Sagina caespitosa Lge. Saxifraga aizoon Jacq. Th. Fr. (E. salisburgensis Funck)» rernota Forselles (A 1 s i n e h i r t a [ X7ormskj.] I-lartrn.) x cotyledon L. Fenzl. cacurninum Nannf. (Poa laxa fastsatte plantefortegnelse forutsettes satt Woodsia glabeilla R. Br.» Viola mirabilis L. tjelmavcrket som er eiere av disse trakter har intet hatt å bernerke til fredningen, Plantefredningen gjør ikke noe inngrep crdige mineral eller metallforekomster innen det foreslåtte område plantefred ningen ikke skal hindre en eventuell drift. søknad å samle enkelte av de fredede gang for botaniske videnskapsmenn efter befalte Landsforeningen, at der åpnes ad ut av kraft så snart den nye foreligger. hverken i rensdyrs eller andre husdyrs beiting innen området, og det er forutset ningen at såfremt der skulde være driv Vicia silvatica L. \ ahlodea atrouurpurca Fr. S tella ria cal yc an tha Bong. x lon og kan ventes avgjort i den nærmeste med anbefaling sendt Kirkedepartementet bar fått støtte av fyrvesenet og Handels tatte henvendelser. og Undervisningsdepartementet tross gjen fredning beretningen ii om sjøfugl rundt våre kystfyr, en søknad som Vår søknad av april 1932 SJØFUGLENE Den ved kgl. resolusjon av 8. mars i928 departementet, beror fremdeles i Kirke- I tilslutning til professorens forslag an Så vel staten (Skogvesenet) som Suli Saken er fra Landbruksdepartementet års Pursh (V. umbro

19 Rogaland se efter er Spørsmålet om vern av andefugler langs Norges kyst i høst- og vintertiden se årsberetningen for til behandling ved Vestlandske og østlandske krets har behandlet saken for sitt distrikt. Om vår søknad av juli 1933 om fred ning av fugielivet på Andotten i Finn mark årsberetning for foreligger der intet nytt, tross gjentatte henvendelser. FRA ANDRE LAND Svenska Naturskyddsföreningcn festligholdt sin 25-årige virksomhet den 27. april Landsfor eningen for naturfrcdning i Norge var innbudt til å sende en representant. Dessverre hadde man ikke anledning til å motta innbydelsen. Der blcv sendt telegram:»vår hjerteligste lykkonskning med 25 irs-dagcn med ønske om fortsatt frcmgangsrikt virke for Eders forening.» Efter anmodning har formannen skrevet en illu strert artikkel om»naturfredning i Norge» i Nord mannsforbundets tidsskrift hefte so, oktober Til årsberetningen for Danmarks naturfred i:ingsforening har formannen i Landsforeningen tor Naturfredning i Norge anmodning skrevet en kort beretning om»fredningen av dyrelivet i søndre del av Nordmarka». Efter anmodning fra den belgiske legasjon har formannen gjenncm det norske utenriksdepartement sendt en redegjørelse for naturfredningsarbeidet i Norge, bilagt våre årsbcrettsingcr og øvrige trykte skrifter. Efter anmodning fra Latvias generalkonsulat i Oslo har formannen forfattet en lignende beretning, Lilagt våre årsberetninger og andre trykte skrifter til generalkonsulatet. Til gjengjeld har Latvias generalkonsulat sendt en beretning om naturfred ningsarbeidet i Latvia, bilagt fotografier. Av denne beretning hitsettes: Det er ved lov forbudt 8. skyte eller fange bever og gaupe i hele landet. I enkelte strøk (overforste ner) er det forbudt 8. skyte vilisvin, i andre hjort og i atter andre elg og tiur. Beveren, som var utryddet (den siste blev fanget i i8o), er innført igjen (deriblandt fra Norge) og utsatt i urskogene i Kurland. Man vet med sik-,. kerhet at der idag finnes stykker. Den bygger ikke som i Norge hus av kvist, men holder til i underjordiske ganger. Særlig interessant er den kvadratkilometer store øy Moricö i Usmasjøen. Den har siden 5909 vært fredet ved spesiell lov. Der finnes nsange s5eldne planter og fuglearter, bi. a. ruger sorte svaner og fiskeørn der. Der finnes urgamle cketrær og grantrær. Til slutt oplyses at skogdepartementet og for tidsminncforeningen»samarbeider og gjør sitt beste for å redde det som reddes kan av den gamle natur, som ellers vilde forsvinne». Fra italia har man fått meddclelse med kart og spesialregler for en nyoprcttct nasjonalpark i Stelvio Ortlergruppen (Parco Nazionale dello Stel -vi0) i alpene langs grensen nsot Sveits. Trakten er meget naturskjønn og særlig i geologisk og bota isisk henseende interessant. Fredningen har til hen sikt å forøke dyrelivet og verne om plantelivet, liten der er ikke opsatt noen spesielle restriksjoner for jakt og fiske. Der er en rekke spesielle regler og forbud, for hvis overtredelse der kan ileggs bøter inntil 3 ooo lire. Området har et areal på ca ha. Efter anmodning fra direktøren for Staatlrchen Stelle Jur Natnrdenkmalpflegc in Freuszen har man gjort rede for og sendt gjeldende norsk mv med tilleggsbestcmmelser om beskyttelse (fredning) av hval. Direktøren som efter anmodning har fått sig tilsendt våre årsberetningcr har meddelt at han vil gi utdrag av våre skrifter i»naclsrichtenblatt fur Naturschutz». Sekretæren i»the Green Cross Society», Lon don, var på Norgesbesøk i sommer og fikk her under våre skrifter og endel fotografier av fredede ttær og planter, som særlig interesserer denne for ening. Det var sekretærens hensikt å skrive en illustrert artikkel i»times» om sjeldne (fredede) planter og trær i Norge. 17

20 om trekkfuglene, som var nevnt i vår årsberetning i8 betalende medlemmer, tilsammen altså 223 Pr. 31. desember har østlandske kretsforening 98 livsvarige og 125 årlig Der er i 1935 kommet til 2 nye livs varige medlemmer og utgått (døde) 3. Av årlig betalende er der kommet til og medlemmer. valgtes det uttredende medlem av styret, lemmer av styret er oberstleitnant K. G. dr. Hermann Løvenskiold. De øvrige med På generalforsamlingen april 1934 gjen utgått ii. Efterat foreningen har fått anvist kon Observatoriegaten i (se særskilt notis) har tor i Norges Svalbards- og Ishavsunder fru S. Lund, som er knyttet til Svalbardkontoret, overtatt sekretærforretningene. søkelsers lokaler i det gamle observatorium, niør A. Bryn gjenvalgtes. Kasserer og Holmsen, professor W. Werenskiold, skog inspektor I. Ruden. Varamennene: Dosent revisor: De herrer advokat A. Hcyerdahi, sekretær J. Printz, gjenvalgtes likeledes. A. Hoel, overrettssakfører Delphin, inge Gleclitsch, formann, dosent Hanria Resvoll ÅRSBERETNING FOR 1934 ØSTLANDSKE KRETSFORENING ter Schoenichen. Journal. og inngår som ledd i «Danish Foreigrs Office mottatt z vakkert illustrerte hefter om naturfrcd Fra Danmarks Naturfredningsforening har man Fra det tyske gesandtskap i Oslo har man fått summary of principal legislative measures concern ningsarbeidet. Publikasjonene som er utsendt av det danske utenriksdepartement er trykt på engelsk sedrørende vern om fugler i alle land (Synoptic Byrået har utgitt en detaljert oversikt over lover i en eventuell kommisjon. kunde fremlegges. Der pågår arbeider for om Landsforeningens bibliotek. oversendt en interessant brosjyre om Naturschutz und deutsche Kulturpolitib av professor dr. Wal Prøisen, Berlin. Svenska Naturskydsföreningen, Stockholm. Svenska Turistföreningen, Stockholm. aturschutzgee1ischaft, Leningrad. nen blev der svart at noen rapport ennu ikke mulig også å få Finnland, Danmark og Island med ing bird protection). i eksemplar er anskaffet for Kungl. vetenskapsakademiens bibliotek, Stock Staatlichc Stelle filr Naturdenkmalpflege in Universitctsbibliotekct i Oslo. Norsk Skolemuseum, Oslo. skaper og videnskapelige institusjoner: Verein Naturschutzpark, Sruttgart. for tiden bytteforbindelser mcd nedenstående sel Uplands Fornminnesförening, Upsala. Nature, Bruxelles. Landsforeningen for naturfredning i Norge har Universitetsbiblioteket, Upsala. Univcrsitetsbiblioteket i Kiel. Arctic Institute of U. S. S. R., Leningrad. Det tyske gesandtskap, Oslo. Dansk Naturfredningsforening, København. K. Bonnevie, som er norsk president i kommisjo holm. Museum fiir Ländcrkunde, Leipzig. Office internationalc pour la Protection de la av 1933 (se s. is). Efter konferanse med professor den norsk-svenske komits forslag angående vern skrifter og de forskjellige lands naturvernsskrifter. Brussel er man anmodet om å skaffe en kopi av eningen jevnlig videnskapelige publikasjoner og Fra det internasjonale byrå for natur/redning i Fra våre øvrige bytteforbindelser mottar for 0

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Dato for Skattedirektoratets innstilling: KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT. i n n s t i l l i n g:

Dato for Skattedirektoratets innstilling: KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT. i n n s t i l l i n g: TVP-SAB/ack Dato for Skattedirektoratets innstilling: KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse den reg nr. i sak nr 3071 vedrørende Skattedirektoratet har avgitt slik i n n s t i l l i n g: Klageren,

Detaljer

SIGYN STEEN & STRØM S. S T E E N & s li 0 Ni A/s. Brand, Ansvar, Ulykke, Indbrud, Garanti, Automobil. 50 specialavdeimger.

SIGYN STEEN & STRØM S. S T E E N & s li 0 Ni A/s. Brand, Ansvar, Ulykke, Indbrud, Garanti, Automobil. 50 specialavdeimger. ttj z z I- z I ci 0 ci L.LJ Ö x x >< >< >< >< x >< x x x >< x >< >< >< >< >< x >< >< Indbrud, Garanti, Automobil. Ansvar, Ulykke, Brand, GRUNDLAGT 1885 SIGYN FORSIKRINGSSELSKAPET S T E E N & s li 0 Ni

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

% En festlig be gi venh et

% En festlig be gi venh et & UD H z I z 0 z 0. 7 nr EZZEEEE 1 % En festlig be gi venh et Som f. eks. et jubileum i foreningen eller rmaet bør feires med et festskrift. Først da vil begivenheten bli av varig verdi for en selv og

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening. Vedtekter. Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012.

Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening. Vedtekter. Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012. Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening Vedtekter Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012. 1 Navn og formål Foreningens navn er Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening, forkortet Halden

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

A - Forhandlingsprotokoller

A - Forhandlingsprotokoller A - Forhandlingsprotokoller L0001 Forhandlingsprotokoll 1928-1937 3/033/02/5 Rogaland Kredsforening for Naturfredning i Norge L0002 Forhandlingsprotokoll 1937-1946 3/033/02/5 Rogaland Naturfredningsforening

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

VEDTEKTER AVHENDING AV FAST EIENDOM OG LÅNERAMMER

VEDTEKTER AVHENDING AV FAST EIENDOM OG LÅNERAMMER Saksbehandler: Jens Eirik Johnsen, tlf. 75 51 29 32 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.11.2005 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 112-2005 ENDRING AV HELSEFORETAKENES

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Møterom Lidalsbygget Møtedato: 16.11.2006 Tid: kl 19.00 MØTEINNKALLING Mulige forfall meldes snarest til Rådmannskontoret tlf. 72 46 00 00. Saksliste blir også utsendt til

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

cledcl EøE aeocl[ L & O s riuis STFE\ Sn1Rø\I /s MAGASIN 50 spesiala vdelinger. Alltid det nyeste, 1)este og 1)i11igste stf N & ocdgea ci &

cledcl EøE aeocl[ L & O s riuis STFE\ Sn1Rø\I /s MAGASIN 50 spesiala vdelinger. Alltid det nyeste, 1)este og 1)i11igste stf N & ocdgea ci & I (fj H z :1 z ci G ci L.J EøE aeocl[ L cledcl & O ocdgea ci & STFE\ & s riuis MAGASIN (il[nnlag 1 I 7H7 50 spesiala vdelinger. Alltid det nyeste, 1)este og 1)i11igste stf N & Sn1Rø\I /s I No Pred;::77çs,nerkeforfredning

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 1 Delegasjon Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2009 om regulering av sel på

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster 77 64 22 04 08.04.2014 2014/1715-2 432.2 Deres dato Deres ref. 12.03.2014 Festspillene i Nord-Norge v/ Morten Markussen Postboks 294 9483 HARSTAD

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

VI Instruks for justissekretæren

VI Instruks for justissekretæren VI - 129 - 1 AVSNITT EN Oppgaver for domstolens kontor Artikkel 1 2 1. Den offisielle åpningstiden ved domstolens kontor er fra kl 09.00 til 12.00 og fra 14.00 til 16.00 mandag til fredag, bortsett fra

Detaljer

Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014

Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014 Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna Månedens art NBF-TLA november 2014 Sprikesnøgras Phippsia concinna (Th.Fr.) Lindb. Rødlistet 2010 som sårbar (VU) Først beskrevet i 1869 fra Svalbard (1868)

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning:

Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: 2 Medlemskap Medlemskap kan innehas bare når vedkommende er bosatt eller er eiendomsbesitter, innen foreningens geografiske område. Rettighetene

Detaljer

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter.

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. 1994 1995 St prp nr 62 Om samtykke til ratifikasjon av ILO konvensjon nr 94 og tilredning til ILO rekommandasjon nr 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, vedtatt på Arbeidskonferansen

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----...

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----... DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Halden Viltforening Knegterød 1765 HALDEN ISak Oq/iro7-S I Enh '----... Deres ref Vår ref Dato 201000914-/TOA 3 OJUN 2010 Avgjørelse av klage på avslag om uttak av ulv

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster... Naturens dronninger Som sukkertøy for øyet kan man beskrive orkideene, dronningene i planteverdenen. I Sylan er det registrert 10 ulike orkideer, så vakre at de må oppleves. Tekst og foto: Bente Haarstad

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

NATURFREDNING I NORGE

NATURFREDNING I NORGE Naturfredning i Norge 27 NATURFREDNING I NORGE Naturfredningsbevegelsen er ikke gammel i Norge i hvert fall ikke som organisasjon. Enkelte steder har man nok her som i andre land vernet om gamle tuntrær

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK JOCKEYKLUB

VEDTEKTER FOR NORSK JOCKEYKLUB oppdatert pkt. 10.3 den 1.6.2006 ikke en off. endring VEDTEKTER FOR NORSK JOCKEYKLUB (Forening til fremme av den edle hestavl) Approbert av Det Kongelige Landbruksdepartement 04.06.2004 1 1.1 Klubbens

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Lov av 5. april 1963 om vern mot brann i hotell og annet herberge, pleieanstalt m.v.

Lov av 5. april 1963 om vern mot brann i hotell og annet herberge, pleieanstalt m.v. Lov av 5. april 1963 om vern mot brann i hotell og annet herberge, pleieanstalt m.v. LOV 1963-04-05 nr 0003 Opphevet Tittel: Lov om vern mot brann i hotell og annet herberge, pleieanstalt m.v. 1 1. Lovens

Detaljer

Medlemsstatistikk 2004

Medlemsstatistikk 2004 2004 Medlemsstatistikk Hovedtall 2004 2003 2004 Antall registrerte 21 213 20 970-1,15 % Antall betalende 21 421 21 425 0,02 % Antall bet under 26 år 17 011 17 193 1,07 % Dekningsgrad i befolkninge 1,93

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund (Etter endringer vedtatt på generalforsamling i Verdipapirforetakenes

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD Mellom (senere kalt utleier) V/ leder Adresse: Tlf nr: Og Navn Tlf nr: Adresse:.. Som ansvarlig for jaktlaget (senere kalt leier) er inngått

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø.

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø. Vedtekter Førre Båt Forening. FBF. I Navn og formål. 1 Foreningens navn er Førre Båt Forening. FBF er tilsluttet KNBF. 2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007. Bergen, 2.3.2007 HØ/EW

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007. Bergen, 2.3.2007 HØ/EW Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007 Bergen, 2.3.2007 HØ/EW Lov 22. desember 2006 nr. 96 om endring i lov 17. juni

Detaljer

Lover for Sagene Båtforening

Lover for Sagene Båtforening Lover for Sagene Båtforening Revidert 30.03.2015 Side 1 av 8 Innhold 1. Formål... 3 2. Medlemskap... 3 3. Foreningens ledelse... 3 4. Årsmøte... 4 5. Stemmerett... 4 6. Kontingenter og avgifter... 5 7.

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I BOLIGUTLEIE HOLDING II AS

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I BOLIGUTLEIE HOLDING II AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I BOLIGUTLEIE HOLDING II AS Styret innkaller med dette til ordinær generalforsamling i Boligutleie Holding II AS den 20. mai 2014 kl. 09.00 i Felix Konferansesenter

Detaljer

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 1. Navn Foreningen ble stiftet 20.01.2009 og foreningens navn er Nye Prestegårdsskogen Velforening. 2. Formål og virkemidler

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: FOR-2002-03-22-314 MD (Miljøverndepartementet) Dir. for naturforvaltning PUBLISERT: I 2002 hefte 3 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 2 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling

Innkalling til ordinær generalforsamling Til aksjeeierne i Tromsø, 05.06.2014 Innkalling til ordinær generalforsamling Styret i ( Selskapet ) innkaller med dette til ordinær generalforsamling: Tid: 19. juni 2014 kl. 12.00 Sted: I Ayanda AS lokaler

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling i AF Gruppen ASA fredag 20. august 2010 kl. 1000 i selskapets lokaler, Innspurten 15 i Oslo. Dagsorden 1.

Detaljer

79/1 - VURDERINGER AV ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 32-8

79/1 - VURDERINGER AV ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 32-8 Arkivsaksnr.: 11/1272-11 Arkivnr.: GNR 79/1 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Trine Myrmo 79/1 - VURDERINGER AV ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 32-8 Hjemmel: Plan- og bygningslovens

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Ekstraordinær Generalforsamling

Ekstraordinær Generalforsamling Ekstraordinær Generalforsamling SØNDRE HURUM JEGER OG FISKERFORENING Fuglemyr Skytebaneanlegg, onsdag 14. mai 2014 kl 19:00 DAGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av ordstyrer, sekretær

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene

Detaljer

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap:

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap: Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1995-16 1995.09.06 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt 215.1-5, 215.1-6 Økonomisk ansvar for arbeidstakere i staten

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Rognerud Borettslag den 04.04.2011 kl. 18:00. Møtested : Manglerud kirke.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Rognerud Borettslag den 04.04.2011 kl. 18:00. Møtested : Manglerud kirke. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Rognerud Borettslag den 04.04.2011 kl. 18:00. Møtested : Manglerud kirke. Tilstede var 39 andelseiere og 4 med fullmakt til sammen 43 stemmeberettigede. Fra forretningsfører

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 01.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Til aksjeeierne i Norda ASA Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Dato: Torsdag 20. juni 2013 kl 13:00 Sted: Advokatfirmaet Thommessen AS lokaler i Haakon VIIs gate 10 i Oslo Generalforsamlingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Forskrift om politivedtekt for Åsnes kommune

Forskrift om politivedtekt for Åsnes kommune Forskrift om politivedtekt for Åsnes kommune Politidirektoratet har stadfestet politivedtekt for Åsnes kommune 01.07.2003 Vedtekten lyder: Kapittel I Alminnelige bestemmelser 1 Offentlig sted Med offentlig

Detaljer

ÅRSBERETNING. FIvvcf,to frn \Ic,Ien i Erunlancs. ÅTIJHFHEDNIX I XOHGE

ÅRSBERETNING. FIvvcf,to frn \Ic,Ien i Erunlancs. ÅTIJHFHEDNIX I XOHGE ÅRSBERETNING FIvvcf,to frn \Ic,Ien i Erunlancs. ÅTIJHFHEDNIX I XOHGE J r % T i li E T Utstyret og opsetningen er en meget viktig side ved alle trykksaker. Alt fra visittkortet til j uhileumsboken, bor

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/6 Klager: A Innklaget: Christiania Bank og Kreditkasse ASA, Christiania

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Vedtekter for Oslo Vest Rotary Klubb

Vedtekter for Oslo Vest Rotary Klubb OSLO VEST ROTARY KLUBB Distrikt 2310 Vedtekter for Oslo Vest Oslo 2011 Versjon: Godkjent på medlemsmøtet 15. juni 2011 Dato Innledning Alle Oslo Vest s aktiviteter skal utføres i henhold til Rotarys lover,

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

PRESSEMELDING 21.04.2016

PRESSEMELDING 21.04.2016 PRESSEMELDING 21.04.2016 Foto: Jan Ingar Iversen Båtvik, Norsk Ornitologisk forening. Bildet er tatt ifb ringmerking av havørnungen i 2015. NY HAVØRNHEKKING PÅ HÅØYA FERDSELSRESTRIKSJONER 2016 Havørna

Detaljer

Målestokk Ekvidistanse GPS Du bedømmer ofte avstanden til å være for kort: I kraftig sollys og klarvær med snø, fordi gjenstander, dyr og mennesker ( objektet) kommer så tydelig fram mot bakgrunnen.

Detaljer

Dovre er livskvalitet

Dovre er livskvalitet Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer