Revisjon av Lektorprogrammets programspesialiseringer (masternivå)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revisjon av Lektorprogrammets programspesialiseringer (masternivå)"

Transkript

1 Revisjon av Lektorprogrammets programspesialiseringer (masternivå) Sluttrapport fra arbeidsgruppen oppnevnt av programrådet i møte 27. november 2009 Gruppens medlemmer: Jon Magne Vestøl (UV, leder) Ane Krogsæter Aarre (studentrepresentant) 1 Per Kristen Mydske (SV) Torill Steinfeld (HF) 2 Sekretær: Helen Bråten (LP-administrasjonen) 1 Mandat og premisser Arbeidsgruppens mandat er gitt i brev av : Videre oppfølging og konkretisering av forslagene til forbedring av programmets masternivå formulert i revisjonsrapporten fra V09. Et hovedmål med arbeidet er en størst mulig forenkling og standardisering av mastertilbudene i Lektorprogrammet under den felles overskriften "skolerettet master". Arbeidet gjennomføres i to etapper. Til programrådets møte framlegges forslag til faglige og organisatoriske tiltak som kan gjennomføres på kort sikt. Til programrådets møte framlegges forslag til faglige og organisatoriske tiltak som kan gjennomføres på lengre sikt. Gruppen bes især i annen etappe av sitt arbeid om å hente inspirasjon fra andre sammenlignbare studieprogram både nasjonalt og internasjonalt. Programrådet har, i møte , også bedt om at arbeidsgruppen skal utrede hvordan masterdelen av denne type studieprogram er organisert andre steder og således få ideer til revisjonen. Videre ser programrådet behov for å forbedre overgangen fra PPU til masternivå. Programrådet ber om forslag til strakstiltak og om mer langsiktige forslag til løsninger. Det sentrale dokument for gruppens arbeid har vært Forslag til strukturelle og organisatoriske endringer av Lektorprogrammet ved UiO. Innstilling fra Revisjonskomiteen for Lektor- og adjunktprogrammet (mars 2009), men også fakultetenes høringsuttalelser til rapporten må tillegges vekt. Arbeidsgruppen har bl.a. merket seg følgende formuleringer i rapporten: 1 Studentenes representant understreker at LPU Lektorprogrammets programutvalg primært ønsker et integrert og profesjonsrettet Lektorprogram. Slik representanten ser det, har arbeidsgruppen ikke i tilstrekkelig grad klart å enes om tiltak som fører programmet tydelig nok i retning av dette. Representanten har like fullt bidratt i gruppens arbeid og signerer rapporten med et ønske om å bidra til et mest mulig samlende utgangspunkt for videre utvikling av Lektorprogrammet. 2 Torill Steinfeld har bidratt i hovedtyngden av arbeidsgruppens arbeid, men har vært forhindret fra å delta i sluttfasen, og har derfor ikke kunnet ta stilling til den endelige utforming av sluttrapporten. Hun har følgelig heller ikke kunnet signere rapporten. 1

2 Komiteen ser det som ønskelig at masternivået som hovedmodell kan ha en felles struktur, og at også dette nivået i større grad yrkesrettes. Som hovedmodell ønsker komiteen å foreslå en masterstruktur med 60 studiepoeng. Dette for å styrke det forskningsmessige elementet i utdanningen, og for å gi tilbud om et alternativ til det som en kan forvente vil bli utviklet ved høgskolene. Komiteen ser det som hensiktsmessig at det nedsettes en gruppe som utreder muligheten for i noen grad å yrkesrette masternivået, enten ved at det legges et fagdidaktisk innhold i en av de modulene som masteroppgaven bygger på, eller at masteroppgaven i seg selv kan mer konkret bli rettet mot det yrket som studenten utdanner seg til (s. 19). Videre har en merket seg at MN i sine høringsuttalelser til rapporten ønsker å bevare 30stp masteroppgave, mens HF UV og SV ber om videre utredning av spørsmålet om oppgavens omfang; HF anfører her tilsvarende argumenter som MN mot at 60stp skal være eneste modell. Mht fagdidaktikk aviser HF obligatorisk fagdidaktisk vinkling i masteroppgaven, og ber om at Erfaringer med organisering av den fagdidaktiske komponenten innhenter fra andre norske (for eksempel UiB) og skandinaviske universiteter. Ved tolkning av mandatet må føringene i Strategi2020 medtenkes: UiO har som ambisjon å tilby landets beste lærerutdanning (s. 5) Lektorutdanningen skal heves til internasjonalt nivå. I samarbeid med skoleverket skal en forskningsbasert utdanning gi oss høyt kvalifiserte lærere (s. 6). Jf. også Strategisk plan, UV: Lektorutdanningen skal heves til internasjonalt nivå, og være en godt integrert, forskningsbasert og profesjonsrelevant utdanning. I tråd med de føringer som ligger i mandat, rapport og høringsuttalelser vil arbeidsgruppen ordne sine forslag under fire hovedfokus: Informasjon og tilhørighet: mulige tiltak for å styrke studenter og ansattes tilgang på informasjon og deres tilhørighet til studiet, herunder tiltak for å lette overgang fra PPU til master (rapportens del 3) Struktur: tiltak til forenkling og standardisering (rapportens del 4) Profesjonsretting: tiltak for å styrke og profilere studiet som profesjonsutdanning (rapportens del 5) Forskningstilknytning: tiltak for å styrke programmet forskningsforankring (rapportens del 6) Gruppen har innhentet informasjon om lektorutdanninger ved de andre tre store universitetene i Norge og om tilsvarende utdanninger i våre naboland. Noe av denne informasjonen vil bli vist til i rapporten. Arbeidsgruppen leverer sine forslag i den sluttrapporten som her foreligger. I tråd med mandatet forholder en seg til masternivået i utdanningen, særlig programspesialiseringen og overgangen fra PPU til programspesialisering. 2

3 2 Formål og særpreg UiOs lektorutdanning skal utdanne lærere for skolens ungdomstrinn og videregående trinn. Utdanningen skal gi studentene en sterk faglig, fagdidaktisk, pedagogisk og praksisforankret kompetanse. I dette inngår at studentene skal kunne tilegne seg vitenskapsteoretisk og metodologisk innsikt som grunnlag for egen profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling og for forskerutdanning. Det er internasjonal konsensus om at en god lærerutdanning for høyere klassetrinn må være akademisk sterk, at samvirket mellom fagstudium, fagdidaktisk- og pedagogisk studium og praksisopplæring er et kvalitetskriterium, at lærere og studenter må føle tilhørighet til og ansvar for programmet, og at et godt lærerutdanningsprogram forutsetter en viss konsensus om læring og læringsmål og bør ha en verdiplattform. Det er videre en utbredt erfaring at samarbeid mellom ulike aktører og forpliktende målsetninger er en utfordring for lærerutdanningsprogrammer, og modellene varierer mht grad av integrasjon. På den ene siden har man det som kan kalles en blokkmodell eller påbygningsmodell, som i sin mest renskårne form består av en lavere grads eksamen, en disiplinær fagmaster og praktisk-pedagogisk utdanning, med klare skiller mellom faglig og praktiskpedagogisk del. Revisjonsrapporten av mars 2009 slår fast at dette fortsatt skal være den ene av to modeller for lærerutdanning ved UiO. På den annen side har man integrerte modeller preget av forenkling og standardisering, av profesjonsretting og av organisatorisk, logistisk og faglig integrering, i tillegg til forskningstilknytningen. Lektorprogrammet ved UiO har elementer av en slik integrert modell, men bærer også i seg trekk fra blokkmodellen. I arbeidsgruppen er det enighet om at Lektorprogrammet ved UiO må tilstrebe en større grad av integrasjon og samarbeid enn det som i dag er tilfelle, men vurderingen av hva som skal være bærebjelken i en slik integrasjonsprosess, hvordan en endringsprosess kan forankres, og i hvilket tempo den kan foregå, varierer. Gruppen vil imidlertid understreke at det her foreligger et behov, og peke på at det ikke minst fra studenthold, men også i revisjonsrapporten etterlyses en sterkere profesjonalisering av studiet, med mer plass for praksis, fagdidaktikk, skoleforskning og begynnende forskeropplæring for studentene. 3. Informasjon og tilhørighet på programspesialiseringen og overgangen fra PPU Mulige tiltak for å styrke studenters tilgang på informasjon og deres tilhørighet til programspesialiseringene, herunder tiltak for å lette overgang fra PPU til programspesialisering. 3

4 Generelt Med omlegging til et femårig integrert løp legges det sterkere føringer for at studentene fullfører med en programspesialisering innenfor rammen av Lektorprogrammet. Mulighetene for frafall eksisterer imidlertid fortsatt, for eksempelvis ved at studentene avbryter programmet etter endt PPU, selv om disse ikke lenger er sikret en fullført grad. Det er derfor vesentlig at studentene er sikret god informasjon om de mulighetene de har for programspesialisering. Særlig er det viktig at studentene sikres informasjon og tilhørighet i overgangsfasen mellom PPU og programspesialisering. Det finnes dessverre lite informasjon om studentene som velger å gå videre til programspesialiseringen, frafall og eventuelle årsaker til dette. For eksempel vet vi lite om hvor mye av frafallet som skyldes at studenter velger å melde overgang til en 120 studiepoengs fagmaster utenom Lektorprogrammet. Fakultetsadministrasjonen ved HF har imidlertid sett nærmere på tall fra historiestudentene. Et estimat sier at mens 41 studenter i perioden har sagt ja til opptak på Lektorprogrammets programspesialisering i historie, har 18 studenter meldt overgang til en 120 studiepoengs fagmaster utenom programmet. Studenter som har vært i kontakt med Lektorprogrammets administrasjon, begrunner sin overgang med at en 60 studiepoengs oppgave gir rom for få studieemner. Overgangen fra PPU til programspesialisering For mange av studentene framstår utdanningen som usammenhengende. Det er særlig to utfordringer knyttet til overgangen fra PPU til programspesialisering: Generell mangel på informasjon om hva som venter studentene på programspesialiseringen Mangel på faglige elementer som binder de to delene sammen Mangel på informasjon Studentene opplever at en rekke vesentlige sider ved programspesialiseringen blir for lite tydelig formidlet, for eksempel formålet med å ta en mastergrad; hva det vil si å skrive en masteroppgave; muligheter for valg av faglig retning og område; praktiske forhold knyttet til det å skaffe seg veileder; hvilke emner som inngår i spesialiseringen; og annet. Studentene signaliserer også en opplevelse av at mange av instituttene som bidrar inn i Lektorprogrammet ikke tydelig nok formidler at de ønsker å ha lektorprogramstudenter som masterstudenter. Mangel på faglige elementer som binder PPU og programspesialiseringen sammen Som nevnt opplever mange studenter utdanningen sin som usammenhengende. LPU Lektorprogrammets programutvalg mener at det er et betydelig potensial for å skape bedre faglig integrering mellom PPU og programspesialiseringen gjennom å benytte skolerelevant forskning og metode som bærende elementer i hele Lektorprogrammet, samt fordeling av praksis og praktisk-pedagogiske elementer i hele utdanningen, også i programspesialiseringen. Dette vil bli utdypet i del 6. 4

5 Det er mulig å tenke seg alternativer til dagens plassering av Lektorprogrammets PPUdel, for eksempel ved at PPU legges i etterkant av eller parallelt med masterspesialiseringen. Forslagene til tiltak nedenfor er gitt med utgangspunkt i dagens ordning. Tilhørighet på programspesialiseringen Det er spesielle utfordringer knyttet til å gi Lektorprogramstudentene tilhørighet på programspesialiseringen ettersom de er spredt utover svært mange og ulike fagmiljøer. Dette kan delvis veies opp for ved å i større grad legge til rette for faglige og sosiale møteplasser. Forslag til tiltak Det bør treffes tiltak som gjør at studenter og ansatte sikres bedre tilgang på informasjon. Dette innebærer tydeligere kontaktpunkter og informasjonskanaler hvor nødvendig informasjon er tilgjengelig. Tiltakene må rette seg mot både potensielle søkere, studenter underveis i studiet og studenter på selve programspesialiseringen. Opprettelse av studieretningsansvarlig Det bør opprettes studieretningsansvarlige for Lektorprogrammet. Disse bør ha et spesielt ansvar for at studentene får god faglig veiledning og for å skape sosiale og faglige møteplasser, og kan på den måten både lette overgangen fra PPU og styrke tilhørigheten til programspesialiseringen. Videre bør de være ansvarlige for å holde kontakten mellom Lektorprogrammet og faginstituttene. Informasjonstiltak av generell karakter Det bør tydeliggjøres hvem i Lektorprogrammet som er informasjonsansvarlig i forhold til studenter på programspesialiseringen. Videre bør det utvikles bedre prosedyrer for informasjonsutveksling mellom ansatte og mellom ansatte og studenter. For å sikre studenter og ansatte lett tilgjengelig og oppdatert informasjon, bør det opprettes en nettside under ansvar av Lektorprogrammets ledelse/administrasjon. Siden bør inneholde oversikt over alle programspesialiseringene (og linker videre til studieinformasjon om disse) og navn på alle faglige og administrative kontaktpersoner (med linker til kontaktinformasjon om disse). Tiltak for å lette overgangen fra PPU til programspesialiseringen - informasjon 5

6 Orientering i 1. semester fra tidligere studenter. En bør videreføre ordningen fra Ex.paed høsten 2009 der tidligere studenter ble invitert for å fortelle studentene hvordan det har vært å gå ut i læreryrket. Denne samlingen kan utvides til også å ta for seg hvordan det var å gjennomføre masteren og hva det har betydd i jobbsammenheng. Målet bør her være å gi studentene opplevelse av at de går på et femårig studium. Informasjonsmøte om masteroppgaven på BA-nivå. Man kan vurdere tiltak på BA-nivå som forbereder til masternivå, for eksempel informasjonsmøter om hva en masteroppgave er og om relevant forskning det kan være aktuelt å knytte seg til allerede tidlig i studiet. Informasjon på en fellesforelesning 6. semester (første halvår PPU). Det bør informeres bedre om programspesialiseringer allerede i første halvår av PPU. Dette kan gjøres som et innslag på en av fellesforelesningene. Mulige innholdskomponenter i en slik informasjonsøkt kan være hvordan et masterstudium kan styrke lærerkompetansen, eksempler på oppgavetema, henvisning til DUO og tidligere oppgaver og informasjon om hvilken forskning som drives på ulike institutt. Informasjonsøkten kan munne ut i en oppfordring til studentene om å være på jakt etter interessante problemstillinger. Informasjon i fagdidaktikk-grupper 6. semester (første halvår PPU). Informasjonen på en fellesforelesning bør suppleres med innslag i fagdidaktikkgrupper på PPU. Det er ønskelig at en eller flere masterstudenter legger fram resultater fra sine masterprosjekt og formidle erfaringer fra arbeidet. Masterdag 7. semester (andre halvår PPU). Det bør arrangeres en utvidet utgave av mastertorget som tilbys i dag. Dette kan bestå av en informasjonsdel i plenum som omfatter generell informasjon av praktisk karakter (tilbud, søknad, kontaktpersoner), informasjon om formålet med å ta en master, og innslag fra tidligere og nåværende masterstudenter som deler sine erfaringer. Informasjonsdelen kan etterfølges av et fagtorg med presentasjon av de ulike spesialiseringene, hvor vitenskapelig ansatte og masterstudenter er til stede og kan informere om tidligere masteroppgaver, pågående forskningsprosjekter og svare på spørsmål om relevante oppgave- og forskningsområder. Kontakt mellom PPU og fagmiljø. Det trengs tiltak for å bedre kontakten mellom PPU og fagmiljøene. Dette er viktig for å kunne utnytte de muligheter som finnes for en bedre integrasjon mellom fag og fagdidaktikk. Tiltak for å styrke tilhørigheten på programspesialiseringen Administrativ oversikt over studenter og kontaktlister for studenter. Det bør settes i verk tiltak som sikrer at de berørte fagmiljøer vet hvilke studenter de har ansvar for og at Lektorprogrammet sentralt har tilstrekkelig oversikt. 6

7 Det bør utvikles ordninger som gjør at studentene lett kan komme i kontakt med hverandre. Velkomstsamling i 8. semester. Det bør ved starten av semesteret arrangeres en samling for nye masterstudenter på de ulike fakultetene. Samlingene kan inneholde faglig og praktisk informasjon om studieløpet og samtidig inneholde sosiale element. Det kan være også være rom for at nåværende og tidligere masterstudenter deler erfaringer og tips. ILS har arrangert slike samlinger de to siste årene med godt utbytte. Faglige møtepunkter. Det bør tilbys faglige programarrangementer for alle Lektorprogramstudenter på ettermiddag/kveld to til tre ganger i semesteret. Det bør videre arrangeres faglige samlinger for studieretninger som kvalifiserer for samme eller nært beslektede fag. Et eksempel kan være postersamlinger hvor studenter i tiende semester viser fram sine arbeider til inspirasjon for medstudenter. Studenter bør også få invitasjon til faglige arrangementer i regi av fagmiljøene de er tilknyttet. Lesesalsmiljø. Masterstudenter bør sikres tilgang til lesesalsplasser ved de aktuelle fagmiljøene. Det bør være klare ordninger for hvor studenter skal ha studieplass. Man bør vurdere muligheten for å plassere lektorprogramstudenter sammen på fakultetslesesalene. 4 Struktur Mulige tiltak til forenkling og standardisering av programspesialiseringene. Generelt I arbeidsgruppens mandat er det framhevet som et hovedmål med arbeidet i forlengelse av revisjonsrapporten å få til en størst mulig forenkling og standardisering av mastertilbudene i Lektorprogrammet. Revisjonsrapporten av mars 2009 signaliserer ønske om å komme fram til bedre måter å organisere et godt samvirke mellom fagdidaktisk og faglig kompetanse relatert til Lektorprogrammets behov. Det antydes en mulig standardisering av størrelsen på masteroppgaven og en mulig reduksjon i antall studiespesialiseringer gjennom en sterkere samordning av fagdidaktiske og faglige studiespesialiseringer knyttet til et felles element av yrkesretting. Tabell 1 synliggjør det mangfoldet av programspesialiseringer som per i dag finnes innenfor Lektorprogrammet ved UiO, med særlig vekt på forholdet mellom tilbudene ved faginstituttene og tilbudene ved ILS. Tabellen viser også variasjonene i omfang av masteroppgaven. 7

8 Studieretninger Fremmedspråk Engelsk (60/30) Fransk (60) Tysk (60/30) Spansk (60) Kultur- og samfunnsfag Nordisk Programspesialiseringer ved faginstituttene Historie (60) Nordisk, særlig norsk, språk- og litteraturvitenskap (60/30) Realfag Matematikk (30) Biologi (30) Fysikk (30) Kjemi (30) Geografi (30) Molekylær biovitenskap (30) Informatikk (30) Mekanikk (30) Programspesialiseringer ved ILS (fagdidaktiske) Engelskdidaktikk (60) Religion og etikkdidaktikk (30) Samfunnsfagdidaktikk (30) Nordiskdidaktikk (60/30) Realfagsdidaktikk (med fordypninger naturfagdidaktikk og matematikkdidaktikk) (30) Tabell 1: Studieretninger og programspesialiseringer i Lektorprogrammet ved UiO, med nåværende oppgavestørrelse i parentes (antall studiepoeng). Et særtrekk ved Lektorprogrammet ved UiO er de masterspesialiseringer med fagdidaktisk fordypning som tilbys ved UV/ILS parallelt med masterspesialiseringene ved MatNat og HF innenfor fagområdene nordisk, engelsk, matematikk og naturfag. Et krav om en standardisert profesjonsrettet master vil stille de enkelte studiespesialiseringene overfor ganske ulike utfordringer. Spesialiseringene innenfor samfunnsfagdidaktikk og religion & etikk vil i all hovedsak allerede innfri et slikt krav. Spesialiseringer i historie, andre fremmedspråk og i en del realfag vil måtte tilføres et tydeligere profesjonselement. De parallelle løpene vil måtte samordne sine tilbud og om nødvendig organiseres under en felles ledelse. Når det gjelder standardisering av masteroppgaven, antyder revisjonsrapporten av mars 2009 en hovedmodell med 60 studiepoengs masteroppgave. I dagens Lektorprogram er det tre ulike modeller: 30 stp, 60 stp eller valgfrihet mellom 30 og 60 stp (jfr Tabell 1). Dersom man legger antall studiespesialiseringer til grunn, framstår 30 stp som en de facto hovedmodell (11 av 19 spesialiseringer). Dersom man legger studenttilgangen til grunn, vil dette bildet nok kunne nyanseres noe. Sideblikk til andre studieprogram I lektorutdanninger ved norske universitet varierer antall studieprogram/studieretninger fra 1 til 5 og antall programspesialiseringer fra 1 til 20 (Tabell 2). Dersom grunnskolemasterne ved UiT regnes inn, vil maksimumstallet på spesialiseringer bli høyere. 8

9 Studieretninger (Ved UiB og UiT program ) UiO UiB NTNU UiT UiS UiA 4 Fremmedspråk Kultur- og samfunnsfag Nordisk Realfag 19* F:5* KS:3 N:2* R:9* 3 Naturfag eller matematikk Fremmedspråk Nordisk 11 NM:7 F:3 N:1 5* Realfag Språk Samfunnsfag Geografi Historie 13 R:5 Sp:4 Sa:2 G:1 H:1 2 Realfag Språk og samfunnsfag (Pluss to grunnskolelektorprogram) 20 R:(4) SS:16 2 Realfag med teknologi Humanistiske fag 4 R:1 H: 3 Tabell 2: Antall program/retninger og spesialiseringer i norske lektorprogram Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo befinner seg blant de program som har høyest antall studieretninger og spesialiseringer, men har færre studieretninger enn NTNU og færre spesialiseringer enn UiT. Dette kan forstås slik at omfanget og kompleksitet i lektorutdanninger ved større universitet nødvendiggjør et visst antall studieretninger og spesialiseringer. Lektorprogrammet ved UiO er likevel det eneste i Norge som har utviklet parallelle faglige og fagdidaktiske tilbud innenfor sitt lektorprogram. Ved NTNU er det under utvikling særskilte fagdidaktiske mastertilbud, men da som program utenfor det integrerte lektorprogrammet. Så langt arbeidsgruppen kjenner til, er det heller ikke eksempler ellers i Norden på at et lektorprogram har parallelle faglige og fagdidaktiske tilbud. Når det gjelder omfang på masteroppgaven i Lektorutdanninger ved norske universitet, viser Tabell 3 et noe uensartet bilde. 1 Matematikkdidaktikk Spesialiseringer Masteroppgave Merknad UiO UiB NTNU UiT UiS UiA 30 stp og 60 stp** ** 60 stp eller 60/30 stp i språk og historie 30 stp og 60 stp* * 60 stp i fremmedspråk og nordisk 30 stp 30 stp og 40 stp** ** 40 stp i språk og samfunnsfag (inkl 10 stp PPU) Tabell 3: Masteroppgavens omfang i norske lektorutdanninger 1 30 stp 30 stp Blant de fire store tilbyderne av lektorutdanning, er det tre som per i dag har en delt modell når det gjelder oppgavestørrelse. Bare NTNU skiller seg ut med 30 poengs oppgave på alle spesialiseringer. Realfagsmiljøene har gjennomgående preferanse for 30 stp oppgave, mens det innenfor språkfag er preferanser for oppgave av større eller mer varierende omfang. Arbeidsgruppens vurderinger Arbeidsgruppen står samlet i å framheve behovet for samarbeid og koordinering av tilbud mellom parallelle studiespesialiseringer innenfor samme fagområde. Når det gjelder 9

10 graden av organisatorisk samordning, er meningene mer delte i arbeidsgruppen. Studentenes representant mener at profesjonsprofilen til programmet kan sikres gjennom å integrere faglige og fagdidaktiske programspesialiseringer til én, slik at alle studenter møter både fag og fagdidaktikk også på masternivå. Dette er som nevnt en modell som i hovedtrekk allerede er realisert innenfor masterspesialiseringene i samfunnsfag og religion & etikk. Både SV, TF og miljøer ved HF (IKOS og IFIKK) og ILS har dermed erfaringer med slike tilbud. Så langt har begge disse spesialiseringene vært lokalisert ved ILS, men det vurderes å overføre ansvaret for spesialiseringen i religion & etikk til et av fagmiljøene. Ved HF ønsker man å videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom faglige og fagdidaktiske miljøer ved HF og ILS, men man støtter ikke en organisatorisk sammenslåing av fagdidaktiske og faglige programspesialiseringer. Ved UV/ILS har de ulike fagdidaktiske spesialiseringene ganske ulik historikk, og graden av kontakt og samarbeid med faginstituttene varierer betydelig. Arbeidsgruppen ser det derfor som viktig og nødvendig at Lektorprogrammets ledelse tar initiativ til en evaluering av de samarbeidsmodellene som har vært utviklet og utprøvd så langt, ikke minst erfaringer fra masterspesialiseringene i samfunnsfag og religion & etikk og fra de mer uformelle samarbeidsrelasjonene innenfor nordisk og realfag. Med utgangspunkt i dette bør man se på hvordan samarbeid og koordinering kan utvikles videre innenfor hele bredden av fagområder. Arbeidsgruppen har også vurdert spørsmålet om masteroppgavens omfang. Som allerede nevnt er det et klart flertall av studiespesialiseringene som har masteroppgave på 30 studiepoeng. Vi legger derfor til grunn at dette må være Lektorprogrammets hovedmodell. I tillegg finner vi to alternative modeller med valgfrihet mellom 30 og 60 studiepoeng, eller kun 60 studiepoeng. Det er spesialiseringer i enkelte fremmedspråk og i historie som praktiserer disse modellene. De alternative modellene er begrunnet i faglige hensyn. Studentenes representant etterlyser imidlertid at disse faglige begrunnelsene blir gjort tydeligere rede for, ettersom LPU ser større muligheter for profesjonsretting av programspesialiseringene viss størrelsen på masteroppgaven ikke overstiger 40 studiepoeng. Arbeidsgruppen oppfordrer alle spesialiseringer til å vurdere en åpning for 30 studiepoengs oppgave, siden dette gir rom for et bredere spekter av faglige og profesjonsrettede studieemner i spesialiseringen. Det kan være formålstjenlig om erfaringer med ulike oppgavemodeller i større grad deles mellom de fagmiljøene som deltar i Lektorprogrammet. Forslag til tiltak Erfaringsoppsummering. Det bør tas initiativ til en gjennomgang og oppsummering av de erfaringer som er gjort gjennom ulike former for samarbeid mellom fagdidaktiske og faglige miljøer innenfor masterspesialiseringene. Resultatene fra slike oppsummeringer bør tas med i arbeidet med videre utvikling 10

11 av masterspesialiseringene. Kvalitetskriterier. Det bør initieres et arbeid med å tydeliggjøre overordnede kvalitetskriterier for Lektorutdanningen ved UiO. Slike kriterier vil tydeliggjøre hvilken kompetanse utdanningen skal gi studentene og kunne være retningsgivende for en videre utvikling av studiets programspesialiseringer. Fagfora. Det bør etableres samarbeidsfora mellom fagdidaktiske og faglige miljøer innenfor de aktuelle fagområder. Det enkelte forum bør ha som oppdrag å se på muligheter for videre utvikling og integrasjon innenfor sitt fagområde. Standard for masteroppgave. Det bør fastslås at Lektorprogrammet har som hovedmodell en oppgave på 30 studiepoeng. Alternative modeller er valg mellom 30 og 60 studiepoeng, eller bare 60 studiepoeng. Alle fagmiljø bør oppfordres til å tilby studentene muligheten til å ta en 30 studiepoengs oppgave, og gjøre en vurdering av hvilket forhold mellom oppgavestørrelse og tilfang av studieemner som i størst mulig grad gir studentene rom for å utvikle ønsket kompetanse. 5 Profesjonsretting Mulige tiltak for å styrke og profilere programspesialiseringene som profesjonsutdanning Generelt En sterkere profesjonsretting av programspesialiseringene i UiOs integrerte lektorutdanning kan innebære en rekke ulike aspekter som: å spisse emneporteføljen i lys av fagplaner og overordnete målsetninger i skole og lærerutdanning å styrke vekten på formidlingsperspektiver i emneundervisningen å styrke fagdidaktikk i studiet, for eksempel ved å styrke tilbudet av fagdidaktiske emner og ved å styrke studenters mulighet til å skrive fagdidaktiske masteroppgaver på alle programspesialiseringer å styrke studiets forskningsforankring, særlig i forhold til skolerettet forskning å tilrettelegge for tettere samvirke mellom fag-, pedagogikk- og fagdidaktikkstudium og praksis å innføre praksis innenfor masterspesialiseringen å legge til rette for forskerutdanning Sideblikk til andre studieprogram Arbeidsgruppen har i noen grad orientert seg om andre studieprogram i og utenfor Norden. Fagemner med didaktiske perspektiv og fagdidaktiske emner på masternivå eller utenfor den praktiske-pedagogiske delen av studiet er særlig kjent fra tyske og svenske universiteter. I Norge må UiO regnes som en pionerinstitusjon når det gjelder utvikling 11

12 av fagdidaktiske emner på masternivå innenfor enkelte fagområder/fag. Men hovedtyngden av emner på Lektorprogrammet deles med studenter på andre program, og emnene er sjeldent spisset med skolens behov for øyet. Her skiller UiO seg for eksempel fra Universitetet i Bergen, hvor en har kodet enkelte emner som tilrettelagt for lærerutdanningen, bl.a. pga fagdidaktiske innslag. Som eksempel på hvordan dette kan gjøres ved svenske universitet, vil gruppen vise til emnet Matematik för lärare 3b, Göteborg universitet, hvor målsetningen er formulert slik: Studenterna skall bredda och fördjupa sina kunskaper i matematik till en nivå där de kan planera och genomföra kurser på alla nivåer inom gymnasieskolan. Kursen skall ge dem trygghet i och lust till matematiken så att de kan överföra denna lust till sina elever. De skall också öka sin medvetenhet om matematikens historiska utveckling och dess grundläggande roll i vårt moderna samhälle samt få upp ögonen för matematiken som en levande dynamisk verksamhet med stort utrymme för exploration. Efter avslutad kurs skall studenten behärska elementär flervariabelanalys i den omfattning som anges under 4. Innehåll. Detta innebär även krav på kunskaper i Envariabelanalys och Linjär algebra från tidigare kurser. kunna genomföra och skriftligt och muntligt redovisa ett matematiskt projekt visa god förmåga att skriftligt och muntligt kommunicera matematik. Fagdidaktiske masteroppgaver forekommer både som vanlige oppgaver innenfor masterdelen av et studium og som oppgaver som er kodet med fagdidaktikktermen. Ulik praksis reflekterer her ulike begrepsbruk og praksis mellom land og institusjoner, til dels også forskjeller mellom fag. Eksempelvis vil en masteroppgave om lesing i skolen i Norge både kunne regnes som nordiskfaglig, norskdidaktisk eller pedagogisk, avhengig av hvor den er levert. Innenfor høgskolesektoren benyttes fagdidaktikkbegrepet i økende grad i Norge fordi flere høgskoler og universiteter har eller er i ferd med å opprette fagdidaktiske masterstudier, for eksempel i norskdidaktikk eller matematikkdidaktikk. I Universitetet i Tromsøs planlagte grunnskolelærerutdanning, trinn 5 10 (Pilot i Nord) skal masteroppgaven være fagdidaktisk. Et eksempel på et lærerutdanningsprogram som vektlegger integrasjon mellom praksis og arbeid på campus med faglige/fagdidaktiske og pedagogiske temaer er Stanfords masterprogram, Teacher Education Program (STEP). Premisset for studiet er at lærerutdanning i Califonia ikke kan foregå på bachelornivå, og maksimalt kan ta et år. 3 Secondary nivå (6 12) nivå tilbyr fordypinger i engelsk, matematikk, naturfag, historie og samfunnsfag. Studentene er i praksis om formiddagen 4 dager i uken og på campus om ettermiddagen, og praksiserfaringen dokumenteres ved hjelp av videoopptak og nyttegjøres i seminarer og forelesninger på campus. Inspirasjon fra programmet kan anvendes på PPU-delen av Lektorprogrammet, men blokkleggingen av PPU begrenser 3 Linda Darling-Hammond: Powerful Teacher Education. Lessons from Exemplary Programs, 2006,

13 muligheten for samvirke mellom fagstudium og praksisfeltet. Ettersom STEP-studentene har fullført sin faglige grunnutdanning innenfor andre program/institusjoner, kan det ikke vises til samarbeid mellom faginstitutter og STEP. Profesjonsretting av Lektorprogrammet bør medføre at det tas et tydeligere ansvar for forskerutdanning. Ph.d.-graden er å betrakte som øverste trinn i et utdanningsløp. Og Lektorprogrammets studiefag skal ikke bare rettes mot skolefaget, men også mot faget i lærerutdanningene. Å bidra til å sikre at det vil være tilstrekkelig mange sterke søkere med ph.d.-utdanning til stillinger i lærerutdanningene i universitets- og høgskolesektoren og til stillinger med spesialist- eller lederansvar i skole- og undervisningssektoren må betraktes som en viktig del av UiOs samfunnsoppdrag. Forskerutdanning til lærerutdanningene har i hovedsak foregått gjennom ordinære disiplin- eller fagbaserte forskerprogram i fakultetsregi. Men det fins også nasjonale forskerskoler for lærerutdanning: Nasjonal forskerskole i realfagdidaktikk (tom 2011) med UiO som vertsinstitusjon, og Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL), med NTNU som vertsinstitusjon (22 samarbeidende universiteter og høgskoler). UiO er ikke med i NAFOL. Spørsmålet for forskerutdanning i forlengelse av Lektorprogrammet bør bli et tema i det videre arbeid for å styrke studiets profesjonsrelevans. I den forbindelse er det bl.a. viktig at det kommuniseres tydelig at Lektorprogrammet kvalifiserer for opptak til forskerutdanning. Synspunkter fra gruppen Det er divergerende synspunkter i arbeidsgruppen når det gjelder spørsmålet om profesjonsretting, både mht hvor sterk fagdidaktisk profil programmet bør ha, hvor praksisforankret det bør være, i hvor høy grad en kan overlate til fagmiljøene å utforme det faglige innhold, og i hvilken grad det bør innføres obligatoriske innslag av fagdidaktisk art. Fra SV og studenthold argumenteres det for en sterkere profesjonsretting av lektorprogrammets masternivå i form av skole- og formidlingsrettede studieemner og tilsvarende vinkling av masteroppgavens innhold. Men det er ikke støtte ved HF for obligatoriske fagdidaktiske innslag i studieløpet utover PPU-delen i de to siste studieårene. Det samme gjelder studentenes forslag om å innføre praksis i programspesialiseringen på masternivå. De forslagene som framsettes nedenfor, tar hensyn til at det ved UiO er delte meninger om omfanget av og fordelingen av fagdidaktiske innslag i studiet. Forslag til tiltak Emneporteføljen 13

14 Lektorprogrammets ledelse, bør i samarbeid med fakultetene, be alle berørte fagmiljøer gjennomgå den emneportefølje som tilbys Lektorprogrammet med tanke på a) porteføljens kvalitet og relevans i forhold til skolefagene, b) om det bør tilbys flere spissete, dvs. særlig skolerelevante emner, og om det er mulig å legge til rette for en bedre integrasjon mellom faglige og didaktiske/pedagogiske emner, og c) om forskningsressurser ved instituttet/fakultetet/ UiO utnyttes godt nok til fordel for programspesialiseringene. Lektorprogrammets ledelse, bør i samarbeid med fakultetene, be alle berørte fagmiljøer gjennomgå den emneportefølje som tilbys Lektorprogrammet med tanke på a) målformuleringer i enkeltemner og b) angivelse av hvilke mål det ansvarlige institutt har for utvikling av emneporteføljen mht omfang, kvalitet og relevans innenfor et avgrenset tidsrom, for eksempel 4 år. Det bør tas initiativ til å få utviklet flere fagdidaktisk orienterte emner, særlig i fag der dette savnes. Dette kan også omfatte studieemner i skjæringsfeltet mellom vitenskapsfag og andre fag, eksempelvis etter modell av RDID4011 Naturfag som allmenndannelse og RDID 4012 Matematikk i skole og samfunn. Det kan også være emner av typen elementær matematikk fra et avansert ståsted. Det legges til rette for at fagdidaktiske masteremner som inngår i en programspesialisering rettet mot et bestemt skolefag, skal kunne inngå i andre programspesialiseringer som kvalifiserer for faget i skolen. Det bør vurderes å utvikle tverrgående emner som kan samle studenter fra flere spesialiseringer. Et eksempel kan være IKT i utdanningen. Andre eksempler kan være Lesing og skriving i fagene og Grunnleggende ferdigheter i videregående skole. Det bør legges til rette for at 10 stp i programspesialiseringen kan hentes fra annet program ved UiO eller være av tversgående art, spesiallaget for Lektorprogrammet. Det bør vurderes å opprette emner som er tettere knyttet til igangværende forskning som i dag utnyttes relativt lite i Lektorprogrammet, gjerne forskning som samler flere fagmiljøer/disipliner (for eksempel PISA, KIS, forskning om talemål o.a.). Masteroppgaven Fagmiljøene bør utforme forslag til særlig yrkesrelevante masteroppgaver. Det bør vurderes om Lektorprogrammet, i samarbeid med fakultetene, kan ta et overordnet ansvar for at det kan tilbys veiledning i fagdidaktisk orienterte oppgaver i alle fag. 14

15 Det bør vurderes tiltak som stimulerer til at flere masterstudenter samarbeider om masterprosjekter eller har prosjekter som ligger innenfor samme temaområde/felt. Det bør klargjøres om og i tilfelle hvilke programspesialiseringer som godtar samarbeidsprosjekter som masteroppgave eller tillater andre former for rapportering som del av det selvstendige arbeidet i masterdelen av studiet (eksempelvis mappe, utarbeidelse av undervisningsmateriale eller nettsted med tilhørende rapport.) Informasjon om forskningsressurser og tilgjengelig forskningsmateriale bør styrkes. Det bør lages en oversikt som synliggjør hvilke masteroppgaver som er levert på Lektorprogrammet og gjerne også på andre lektorprogrammer i Norge. Det vurderes å inngå avtale om og på hvilke betingelser programstudenter ved andre fakulteter med relevante masterprosjekter kan få adgang til ILSs metodekurs. En bør sikre at det fins avtaler om veiledning mellom UV/ILS og fagmiljøer ved de øvrige fakulteter som deltar i Lektorprogrammet. Det bør tilbys kurs i å lage prosjektbeskrivelse, innenfor eller som samarbeid mellom programspesialiseringer, der hvor det ikke allerede er slike tilbud. Praksis i programspesialiseringen Studentene (LPU) foreslår at det legges til rette for forskningspraksis på programspesialiseringen. Slik praksis kan legges til skoler og til andre arenaer hvor fagformidling skjer, eksempelvis museer, avisredaksjoner, eller andre statlige, kommunale eller private institusjoner. Forslaget har ikke støtte i hele arbeidsgruppen. Forskerutdanning I samarbeid med fakultetene bør det bør kartlegges hvordan forskerutdanning for lærerutdanningene foregår ved UiO (kurstilbud, rekruttering, prosjekter, internt og eksternt samarbeid o.a.) I samarbeid med fakultetene bør det utformeres en strategi for hvordan forskerutdanning for lærerutdanningene kan styrkes ved UiO. 15

16 6 Forskning Mulige tiltak for å styrke og profilere forskningsaspektet ved studiet Generelt Med UiOs tydelige fokus på forskning er det grunn til å framheve vitenskapsteoretisk og metodologisk kompetanse som et viktig aspekt ved Lektorprogrammet. Arbeidsgruppen mener det er vesentlig at lektorstudenter tilegner seg kompetanse som gir dem innsyn i vitenskapelige basis for deres undervisningsfag og i mer skolerelatert forskning. Vi mener også det er ønskelig at studenter skaffer seg erfaring med praksisnær empirisk forskningstilnærming. I rammeplanen for PPU understreker man at kjennskap til og gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeid er nødvendig dersom [studentene] skal kunne videreutvikle sin lærerrolle også etter fullført studium. I flere integrerte femårige lærer- og lektorutdanninger vektlegges metodeskolering og FoU-preget oppgaveskriving allerede på BA-nivå (se eksemplene fra Finland og Tromsø nedenfor). Vi mener det er grunn til å vurdere en tilsvarende ordning på Lektorprogrammet ved UiO knyttet til PPU-praksis, gjerne som en utvidelse av den eksisterende praksisoppgaven. Sideblikk til andre studieprogram I femårige Lektorprogram som kvalifiserer for undervisning på videregående trinn, er forskningselementet knyttet til skolering i metode og produksjon av masteroppgave. I norske lektorutdanninger rettet mot undervisning på videregående trinn er det gjennomgående åpning for at studentene selv velger retning på oppgaven i et spenn mellom faglig fordypning og profesjonsretting. Gruppen har imidlertid notert seg grep som gjøres innefor femårige utdanninger av grunnskolelektorer. I det nye femårige Lektorprogram for grunnskolen ved UiT for trinn 5-10 er masteroppgaven tydelig profesjonsrettet. Her videreføres praksisaspektet fra BAnivå gjennom et feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår. Feltarbeidet skal skje i tett samarbeid med skoleledelse/praksislærere, og rommer blant annet innsamling av empiri til masteroppgaven. I den femårige allmennlærerutdanningen ved finske universitet har man en elementær forskningsskolering allerede på BA-nivå i form av et obligatorisk studieemne (ca 15 studiepoeng) i pedagogisk forskning og kvantitativ og kvalitativ metode, samt et kandidatarbeid. Dette forskningsfokuset videreføres på masternivå gjennom et fordypningsemne i metode og et forskningsmetodisk/oppgaveutviklende kurs, samt en masteravhandling på 40 stp. Synspunkter fra gruppen Arbeidsgruppen mener det er viktig at Lektorprogrammets programspesialiseringer følger opp forskningsfokuset fra UiOs strategidokumenter og rammeplanen for PPU. Dette kan 16

17 skje dels gjennom møte med forskningsbasert fagkunnskap, og dels gjennom møte med vitenskapelig metode i masterarbeidet. Siden bare en del av studentene velger skolerettet og empirisk forskning i sin programspesialisering, mener arbeidsgruppen at man bør vurdere å gi alle studentene grunnleggende innsikt i metoder som brukes i skolerelatert forskning. Dette bør i så fall vurderes gjort i forbindelse med, eller mellom, Ex.Paed og PPU. Fra studenthold argumenteres det tydelig for å gi studentene mulighet til å foreta konkrete forsknings- og utviklingsarbeid i et skolemiljø, og at de derfor allerede tidlig i studiet bør starte utviklingen av metodisk kompetanse. Dette vil kunne sikre alle lektorstudenter et grunnleggende innblikk i empirisk skolerelatert forskning, enten de velger å utdype dette i en fagdidaktisk masteroppgave eller velger en mer faglig fordypning. LPU er videre opptatt av det blir åpnet for forskningspraksis i programspesialiseringen, slik at studentene lettere kan drive fagdidaktisk forskning i og på formelle og uformelle læringsarenaer (skoler og andre formidlings- og læringsarenaer). Det argumenteres for at dette naturlig burde høre hjemme i en profesjonsutdanning for å bedre koblingen mellom teori og praksis, bevare studentenes tilknytning til aktuelle yrkesarenaer, videreutvikle studentenes identitet som blivende lærere, og bidra til styrking av studentenes endringsog utviklingskompetanse. Samtidig ser man at praksisarenaene vil kunne ha stor nytte av dette da studentene i større grad vil kunne virke som ressurser i deres faglige utviklingsarbeid. Dette vil bli særlig aktuelt i det nært forestående samarbeidet med Universitetsskoler. Forslag til tiltak Tiltak for å tydeliggjøre forskningsprofilen Fagmiljøene bør oppfordres til å synliggjøre tilgjengelige forskningsressurser som kan være av relevans for masteroppgaver, gi lett tilgjengelig informasjon om aktuelle forskningsmiljøer og skape møtepunkter hvor studentene kan komme i kontakt med disse. De informasjons- og møtepunktene som er nevnt i del 3, kan benyttes i denne sammenhengen. Lektorprogrammets mastere kvalifiserer for opptak til PhD-programmer. Dette bør tydeliggjøres overfor studenter og ansatte. Tiltak for å styrke metodekompetanse tidligere i studiet Det bemerkes at det for noen fagområder (eksempelvis samfunnsvitenskap) vil være naturlig å se metodeskolering i sammenheng med de emnene som tilbys i fagstudiet. Man bør be ILS vurdere å innføre enkel metodeskolering på Ex.paed for å gi studentene redskaper til å observere undervisning i praksisperioder før PPU, samt å gi en innføring i bruk av tidsskrifter og søkemotorer som for eksempel X-port, 17

18 DUO og FRIDA. Man bør be ILS vurdere å gi innføring i metode på PPU for å styrke studentenes kompetanse og lette overgangen til programspesialiseringen. Innføring i kvantitative metoder i skoleforskning kan med fordel gis i tilknytning til forelesninger om store komparative skoleundersøkelsene. Metoder for observasjon, intervju og spørreundersøkelser kan presenteres i tilknytning til praksis i studiet, gjerne knyttet til FoU-pregede oppgaver. Som mulig alternativ til innføring av metodeopplæring som del av PPU, forslår LPU at man oppretter et eget metodeemne for Lektorprogrammet, for eksempel ved en omforming av dagens DIDMET4000 til en versjon med større bruk av skolerelevante eksempler. Dette emnet kan legges inn tidligere i programmet, gjerne i forkant av de 50 studiepoengene som i dag utgjør hoveddelen av PPU. Tiltak for å styrke forskningsmuligheter på programspesialiseringen Man bør tilstrebe å knytte masterstudenter til forskningsprogram, forskergrupper og forskningsmiljø. Om slike prosjekt ikke allerede eksisterer, bør fagmiljøene oppfordres til å utvikle forskningsprosjekt hvor masterstudenter kan arbeide i team sammen med veileder. Det bør legges til rette for at masterstudenter kan knytte seg opp mot praksisskoler i sitt masterprosjekt. Man bør vurdere å benytte Universitetsskoler i denne sammenheng. Oppsummering Arbeidsgruppen har samlet seg om tiltak som man mener kan ivareta programrådets intensjoner om mer integrerte, profesjonsrettede og forskningsbaserte programspesialiseringer i Lektorprogrammet. 1) For å bedre overgangen fra PPU til programspesialiseringene og tilhørighet er et nødvendig at studentene og ansatte sikres bedre informasjon. Gruppen foreslår at det opprettes studieretningsansvarlige for å sikre bedre informasjonsflyt, god veiledning knyttet til programspesialiseringen og for å etablere faglige og sosiale møtepunkt mellom studenter og ansatte. Gode nettsider er også avgjørende. 2) I forhold til struktur er Lektorprogrammets hovedmodell en 30 studiepoengs masteroppgave. Arbeidsgruppen oppfordrer til at alle programspesialiseringer tilbyr 30 studiepoengsoppgaver som et alternativ, men at en 60 studiepoengs oppgave kan være en valgmulighet. Vedrørende integrasjon av faglige og fagdidaktiske element bør Lektorprogrammets ledelse initiere prosesser for erfaringsdeling. Det bør i tillegg utarbeides kvalitetskriterier for Lektorprogrammet i lys av målet å oppnå landets beste 18

19 lærerutdanning. Disse elementene sammen bør være tydeliggjørende for en videre utvikling av programspesialiseringene. 3) Det bør i tillegg gjøres en gjennomgang av emner (jf. tidligere emnerevisjon i emnegrupper) i forhold til kvalitet og relevans for skolen og se på mulighetene for sterkere integrasjon av faglige og fagdidaktiske emner. Man bør samtidig se på mål for emnene og spesialiseringene. Videre bør det utvikles spissede og tversgående emner, samt tilrettelegge for innpass av skolerelevante emner fra andre spesialiseringer. 4) Arbeidsgruppen mener det er vesentlig at forskningsprofilen til Lektorprogrammet styrkes ved at utdanningen i større grad baseres på og knyttes til forskning. Metodeskoleringen innen programmet som helhet bør styrkes. Det bør i tillegg legges til rette for en sterkere grad av forskningstilknytning og yrkesretting av masteroppgavene ved for eksempel tilknytning til forskergrupper og forskningsprosjekter. Det bør også sikres veiledning av fagdidaktiske masteroppgaver i alle fag. Arbeidsgruppen anbefaler at man i det videre arbeidet ivaretar en forankring i fagmiljøene samtidig som man søker å styrke helheten i programmet. Vi oppfordrer Lektorprogrammets ledelse til å utvikle en langtidsplan og videreføre prosesser med fagmiljøene for å realisere de strategiske målsetninger ved UiO og UV om at Lektorprogrammet skal heves til internasjonalt nivå og være en godt integrert, forskningsbasert og profesjonsrelevant utdanning. Oslo Jon Magne Vestøl Ane Krogsæter Aarre Per Kristen Mydske (sign) (sign) (sign) 19

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Rundskriv F-06-13 bemerker følgende om krav til lektorutdanningen for trinn 8-13: For at utdanningen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag

Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag Universitetene i Oslo og Tromsø, 27. april 2012. Til rammeplanutvalget for lærerutdanninger 8 13 Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning

Detaljer

Sak 53/2015 Ressursbehov i lærerutdanningene - vurderinger på grunnlag av notat fra undervisningsleder

Sak 53/2015 Ressursbehov i lærerutdanningene - vurderinger på grunnlag av notat fra undervisningsleder Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Notat Til: instituttstyret Dato: 4.9.2015 Sak 53/2015 Ressursbehov i lærerutdanningene - vurderinger på grunnlag av

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget.

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Norsk utdanningspolitikk i spenningen mellom det nasjonale og internasjonale Trondheim 26.08.10 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Forslag til strukturelle og organisatoriske endringer av Lektorprogrammet ved UiO. Innstilling fra Revisjonskomiteen for Lektor- og adjunktprogrammet

Forslag til strukturelle og organisatoriske endringer av Lektorprogrammet ved UiO. Innstilling fra Revisjonskomiteen for Lektor- og adjunktprogrammet Forslag til strukturelle og organisatoriske endringer av Lektorprogrammet ved UiO Innstilling fra Revisjonskomiteen for Lektor- og adjunktprogrammet Universitetet i Oslo Mars 2009 1 1. Oppnevning og mandat...

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Oslo 6.9.2013. Innledning

Oslo 6.9.2013. Innledning Oslo 6.9.2013. Vitnemål og tilsetting ved overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning etter tre år. Betenkning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning. Innledning

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

PROTOKOLL. Til stede: Leder Heming Gujord Ole-Jørgen Johannesen Tor Jan Ropeid Sven-Erik Grieg-Smith. Visedekan for undervisning. Fra administrasjonen

PROTOKOLL. Til stede: Leder Heming Gujord Ole-Jørgen Johannesen Tor Jan Ropeid Sven-Erik Grieg-Smith. Visedekan for undervisning. Fra administrasjonen U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet PROTOKOLL 09.05.2011 Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 5. mai 2011, kl 13.15-15, rom

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed designer og prøver ut strategier, modeller og kvalitetsindikatorer

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes PPU-konferanse i Tromsø 24. november 2011 Reformer i norsk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Teacher Education for Upper Primary and Lower Secondary School,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU

Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU PPU V10-H10 Semesterruten Litt praktisk informasjon Fagdidaktiske fag

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Til adressater i henhold til vedlagte liste Deres ref Vår ref 200904854 Dato 06.07.11 Invitasjon til møte i referansegruppen for lærerutdanning 8-13 Vi viser til vårt

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi, ILS 2015-2020

Kommunikasjonsstrategi, ILS 2015-2020 Kommunikasjonsstrategi, ILS 2015-2020 Innhold Bakgrunn... 2 Utfordringsbildet... 3 Noen utfordringer knyttet til forskning... 3 Noen utfordringer knyttet til utdanning... 3 Målgrupper (interne og eksterne)...

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:56 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås

Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk naturvitenskapelige fakultet, UiB Fakultetsdirektør MN-fak UiB og sekretær NFmR, UHR Bjørn Åge Tømmerås Konferanse om faget Utdanningsvalg, Bergen

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Lektorprogram i humanistiske fag

Lektorprogram i humanistiske fag Studieprogram M-LEKTOR, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:00 Lektorprogram i humanistiske fag Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer