E6 gjennom Narvik. b o t s f o r

Transkript

1 E6 gjennom Narvik b o t s f o r Idédugnad arrangert av Narvik kommune og Statens vegvesen Region nord i samarbeid med botsfor. Narvik rådhus, november 2004 Dugnadrapport

2

3 Dugnadrapporten er forfattet av botsfor ved: - Ulf Haraldsen, Vestfold fylkeskommune - Einar Lillebye, Statens vegvesen - Eva Preede, Statens vegvesen - Tore Solberg, Statens vegvesen Bakgrunnsnotat: Kapittel 1 tar utgansgpunkt i bakgrunnsnotatet E6 gjennom Narvik- bakgrunn og forutsetninger, forfattet av AT Consult AS ved sivilark. MNAL Eli Gunneriussen Kildene til notatet har vært: - Malmlageret i Narvik. Invitasjon til idékonkuranse (Narvik kommune, febr. 1992) - Byanalyse Narvik. (Asplan VIAK AS, aug. 1995) - Temahefte Veger og gangveger fra Kommunedelplan for Narvikhalvøya. (Narvik kommune, mai 1996) - Formingsrettleder for Trekanten. (CUBUS AS, juli 1999) - Reguleringsplan Trekanten. (AT Consult AS og Brendeløkkens arkitektkontor, 2003) - Trafikkanalyse Trekante. (AT Consult AS, febr. 2004) Opprinnelig layout og noe tekst er endret for å tilpasse dugnadrapporten. Foto/ layout: - Foto utover kapittel 1: Tore Solberg Enkelte foto er manipulert av Einar Lillebye med tillatelse fra fotografen. - Illustrasjoner kapittel. 5: Eva Preede - Layout: Einar Lillebye Rapporten er trykt på hustrykkeriet i Vegdirektoratet med kyndig hjelp av Sindre Håbakk og Bjørn Jacobsen. Forsidebilde viser Narvik torg sett fra Frydenlundbrua botsfor er Statens vegvesens nettverksforum for planlegigng av veger og gater i byer og tettsteder. Forumet er plassert i Vegdirektoratet i Plan- og eiendomsseksjonen på Utbygningsavdelingen. Nærmere informasjon kan hentes via web-siden: Oslo / Tønsberg,

4 Innledning Bakgrunn/ hensikt Deltagere Dugnadrapport E6 gjennom Narvik Idédugnaden er initiert av botsfor, som er Statens vegvesens nettverksforum for planlegigng av veger og gater i byer og tettsteder (by-og tettstedsforum). Dugnaden inngår som en del av nettverkforumets virksomhet for å fremme fagområdet veg - og gateutforming i byer og tettsteder, samt for å gi innspill til nye samarbeidsformer og planprosesser. E6 gjennom Narvik ble valgt som et egnet "case" da det representerte store utfordringer både faglig og mht til politisk og planmessig prosess. Dugnaden har som formål å bidra til: - gode løsninger som ivaretar byens behov samt kommunens og Statens vegvesens anlegg og planer. - godt samarbeidsklima og felles planforståelse mellom Narvik kommune og Statens vegvesen. - gode og kreative planprosesser. - god kobling mellom lokal og nasjonale kompetanse for arbeidsglede og gode løsninger. - Håkon Aasarød sivilarkitekt Fantastic Norway Arkitekter AS (delvis) - Odd G. Andreassen rådgiver Narvik kommune, administrasjon - Rune Arnøy havnesjef Narvik havn - Ola Bettum landskapsarkitekt, professor IN'BY AS/ UMB (Botsfor/ ressursgruppen) - Per Bjerke politiker Narvik kommune, planutvalget - Jon Inge Bruland sivilarkitekt L2 Arkitekter AS (Botsfor/ ressursgruppen) - Ronny Dahl planlegger Narvik kommune, administrasjon - Liv Sissel Eilertsen politiker Narvik kommune, planutvalget - Egil Eilivsen banesjef Ofotbanen Jernbaneverket/ Region Nord - Ørjan Farstad arkitektstudent Arkitekthøgskolen (AHO) - Eli Gunneriussen sivilarkitekt AT Consult AS - Erlend Blakstad Haffner sivilarkitekt Fantastic Norway Arkitekter AS (delvis) - Ulf Haraldsen sivilingeniør Vestfold fylkeskommune (Botsfor/ ressursgruppen) - Lars Haukeland sivilarkitekt, 1.amanuensis LPO AS/ AHO (Botsfor/ ressursgruppen) (delvis) - Hilde Heitmann overingeniør SV, Region Nord, Midt-Hålogaland distriktkontor - Gudmund Hoel sivilarkitekt, reguleringsark. Ålesund kommune (Botsfor/ ressursgruppen) - Stein Johnny Johansen distriktsjef SV, Region Nord, Midt-Hålogaland distriktkontor - Ragnar Krogstad adm.direktør Futurum - Unni Kufaas landskapsarkitekt Narvik kommune, adm - Einar Lillebye sjefarkitekt, leder av Botsfor SV Vegdirektoratet (Botsfor/ prosjektgruppen) - Laila Løkken landskapsarkitekt SV Region Vest (Botsfor/ prosjektgruppen) - Jon Låte prosjektleder Norsk Form (Botsfor/ ressursgruppen) - Sverre Mogstad adm.direktør Narvik næringsforum - Eva Preede landskapsarkitekt SV Region Sør (Botsfor/ prosjektgruppen) - Thomas Reijnow adm.direktør Amfi Kjøpesenter - Gunhild Rosenfeld landskapsarkitekt SV Region Nord, Ressursenheten - Paul Rosenmeyer politiker Narvik kommune, planutvalget - Svein Ivar Sivertsen adm.direktør LKAB, Narvik - Gunnar Skålvold adm.direktør Narvikgården AS - Tore Solberg rådgiver SV Region Sør, (Botsfor/ prosjektgruppen) - Gunnar Stiberg overingeniør SV, Region Nord, Utbygningsstaben - Svein Kåre Strøm senioringeniør SV, Region Nord, Midt-Hålogaland distriktkontor - Ingvar Øvereng seksjonsleder SV, Region Nord, Midt-Hålogaland distriktkontor 4

5 Program Tirsdag 23 november ( ), møteleder: Tore Solberg Sted: bystyresalen i Narvik rådhus Åpning v/ Stein Johnny Johansen, Midt-Hålogaland distriktkontor v/ Per Henrik Mørk, Narvik kommune Hva er botsfor? v/ Einar Lillebye, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt med idédugnaden, oppdragsbeskrivelse, opplegg og gjennomføring, hvorfor Narvik? v/ Tore Solberg, Statens vegvesen Region Sør Planleggingspremisser Gjennomgang av overordnede premisser presentert av et utvalg utbygningsaktører; 15 min innlegg + spørsmål Utfordringer med utgangspunkt i utsendt bakgrunnsnotat (kap 1) v/ Eli Guneriussen, AT-consult AS Narvik kommunes planforutsetninger v/ Ronny Dahl, Narvik kommune Statens vegvesens planforutsetninger v/ Ingvar Øvereng, Statens vegvesen, Midt-Hålogaland distriktkontor Handel i sentrum/ gatehandel versus senterhandel v/ Sverre Mogstad, Narvik næringsforum Hvordan kan kjøpesentrene bidra til økt gateliv? v/ Thomas Reijnow, Amfi Kjøpesenter Onsdag 24 november ( ) Gruppearbeid 3 Utarbeidelse av løsninger for E6 gjennom Narvik med utgangspunkt i definerte temaer (gruppene definerer temaer): Gruppearbeidgjennomgang (6 grupper á 15 min presentasjon) Presentasjon av gruppearbeidene ved gruppeleder Gruppe 1 v/ gruppeleder Gruppe 2 v/ gruppeleder Gruppe 3 v/ gruppeleder Gruppe 4 v/ gruppeleder Gruppe 5 v/ gruppeleder Gruppe 6 v/ gruppeleder Oppsummering/ forslag til oppfølging v/ Tore Solberg, Statens vegvesen Region Sør v/ Einar Lillebye, Statens vegvesen Vegdirektoratet Avslutning v/ Stein Johnny Johansen, Statens vegvesen v/ Per Henrik Mørk, Narvik kommune Gruppearbeid 1 Problemavklaring. Hva er det egentlig problemet vi skal løse? Oppsummering av gruppearbeid v/ Ola Bettum, In'by AS Fra landeveg til gate v/ Ola Bettum, In'by AS Narvik sentrum - sett fra campingvogna v/ Erlend Blakstad Haffner og Håkon Aasarød, Fantastic Norway Arkitekter AS Befaring Narvik-området, buss i samlet tropp v/ Eli Gunneriussen, AT Consult AS Presentasjon av gruppeoppgaver v/ Tore Solberg, Statens vegvesen Region Sør Gruppearbeid 2 Prioritering av planleggingspremisser, diskusjon om og definisjon av planforutsetninger 5

6 Dugnadsrapport E6 gjennom Narvik 6 fig 1: Vedtatt reguleringsplan for Trekanten og ny E6

7 Innholdsfortegnelse Dugnadsrapport E6 gjennom Narvik Innledning... Bakgrunn / hensikt..... Deltagerere... Program... Innholdsfortegnelse E6 gjennom Narvik -bakgrunn og forutsetninger Sammendrag Historie Byen - en kort beskrivelse Kommunikasjoner Planprosess mot ny E Utvikling Visjoner Gruppearbeid 1 - problemavklaring 2.1 Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Befaring Gruppearbeid 2 - prioriteringer og løsninger Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Sammendrag Strategi 1- kort E6-tunnel Strategi 2- lang E6-tunnel Strategi 3- dagens E6... Etterord... s. 4 s. 4 s. 4 s. 5 s. 7 s. 9 s. 9 s. 9 s. 10 s. 11 s. 11 s. 12 s. 14 s. 15 s. 16 s. 16 s. 16 s. 17 s. 17 s. 17 s. 19 s. 21 s. 22 s. 23 s. 24 s. 25 s. 26 s. 27 s. 29 s. 30 s. 32 s. 34 s. 36 7

8 8 fig 2: Utsikt fra AMFI mot syd med smukken

9 1. E6 gjennom Narvik- bakgrunn og forutsetninger Dugnadrapport E6 gjennom Narvik 1.1 Sammendrag Narvik by ble anlagt og bygd opp som omlastningshavn for svensk malmtransport rundt I den grundig planlagte bykjerna, Narvikhalvøya, med brede gater og flotte parker, bor det i dag ca mennesker. Med den store nasjonale stamvegutbyggingen på 1960-tallet ble E6 med tilhørende gjennomgangstrafikk lagt gjennom Narviks promenadegate, Konges gate, kalt gate 1. Omfattende planarbeid gjennom hele 1990-tallet har søkt å finne gode løsninger for en effektiv, trafikksikker og miljørettet trafikkavvikling i Narvik sentrum. Reguleringsplan for Trekanten, vedtatt i 2003, foreslår å lokalisere en E6- trase parallelt med eksisterende jernbanelinje som deler byen i to. Vegprosjektet er ikke prioritert i Statens vegvesens langtidsbudsjett. kvartaler og brede gater som nett for den utbyggingen som skulle skje. Prof. Sverre Pedersens plan fra 1926, som dannet mønstret for byutviklingen fram til i 1970-årene, hadde en mer terrengtilpasset utforming av vegnett og gjennomførte aksedrag med forslag til monumentale bygningsanlegg. Den skrå Diagonalgata bryter det gamle rutenettsmønstret og gir i dag kjøretøyer uten 4-hjulstrekk muligheten til å kjøre opp til de øverste bydelene på Oscarsborg. Torvets monumentale anlegg er resultatet av en landsomfattende arkitektkonkurranse i fig. 4: Veg-og gatenett, Narvik 1899 Malmselskapet LKAB har sammen med NSB, nå Jernbaneverket, har siden byens grunnlegging hatt kontroll over store deler av grunneiendommene på Narvikhalvøya. LKAB har kontinuerlig siden 1950-årene jobbet med forbedringer og rasjonalisering av malmhåndteringen. Selskapet har allerede frigitt tidligere brukte arealer, og i dag foreligger planer, som hvis de blir realisert, innebærer frigivelse av ytterligere store sentrale arealer og bygninger inne Historie fig. 5: Veg-og gatenett, Narvik Fremføring av jernbanen fra malmfeltene i Nord-Sverige til isfri havn ved Ofotfjorden er utgangspunktet for etableringen av Narvik. Det ble anlagt en by som først fikk navnet Victoriahavn, ved enden av Ofotbanen. Indre Ofoten var en del av Nord-Norge som rundt 1890 var ganske tynt befolket, men det strømmet arbeidsfolk til anleggene, og i 1903 hadde den nye byen Narvik allerede 5000 innbyggere. Allerede i oppstartfasen hadde man lokalt store visjoner om Ofotbanens muligheter for transport og transportrelatert virksomhet. Jonas Lie skrev i sin eventyrsamling "Troll" i 1891:"..Ofoten- der hvor nu Victoriahavn og en verdensvei pr. jernbane til Russland bygges.. " Samferdsel og transport er Narviks utgangspunkt. Byen ble anlagt etter stramme planer styrt fra departementshold. Planleggerne brukte en enkel rutenettsplan med små fig 3: Flyfoto av Narvik fig 6: Veg - og gatenett, Narvik 1945, med inntegnet Pedersenplan og BSR. 9

10 Krigshandlinger i 1940 ødela store deler av bygningsmassen i sentrum og ikke minst NSB og LKABs anlegg. Gjenreisningen etter krigen følger infrastrukturen fra planene fra Men i stedet for den gamle 2 etasjers trehusbebyggelsen blir det i søndre del av sentrum oppført bygårder med pusset mur. I henhold til de stramme planene fra "Brente Steders Regulering" ble bebyggelsen anlagt i et to-sidig kvartalsmønster i 3-4 etasjer LKAB Reparasjoner etter krigshandlingene resulterte i ny malmkai og malmlageret DEMAG, et utelager midt i byen som rommet 1mill. tonn jernmalm fullførte LKAB byggingen av nytt malmlager og ny moderne malmkai på Framnesodden. Den gamle DEMAGtomta ble stilt til kommunens disposisjon. Fjellanleggene i Fagernesfjellet Fjellheisen, en gondolbane opp på 600 moh i det bynære Fagernesfjellet, gjorde det mulig allerede på tallet å drive alpinsport så å si i sentrum av byen. Heisanlegget ble etter hvert supplert med skitrekk og stolheis slik at Narvik i dag har utmerket alpinanlegg som er basis i næringslivets masterplan for reiseliv. Samferdsel I etterkrigstiden ble den fergebaserte riksveg 50 ført gjennom Nord- Norge og Narvik, og fergeleiet i Vassvik på nordsiden av byen var i en periode en kjent flaskehals på strekningen. Ny riksveg ble åpnet i 1964 med brubaserte forbindelser mot nord (Rombaksbrua) og sør (Skjomenbrua, bruene i E-fjorden). Fergekaia i Vassvik ble nedlagt i Deler av riksvegens nordre innkjøring ble anlagt som en 4-felts motorveg. ARE-togene ble etablert på slutten av 1990-tallet. Det kjøres godstransport på en ekspressrute gjennom Sverige fra Oslo direkte til Narvik uten stopp. Opplegget har ført til at flere større engroslagre for Nord- Norge er lokalisert til Narvik. Gods fra ARE-togene lastes i stor grad over på trailere. Småflyplassen i Framneslia ble åpnet i 1976 Kommunesammenslåing I 1974 ble Narvik og Ankenes kommuner slått sammen og den nye kommunen ble den geografisk største i regionen. Narvik by er også i dag et transportknutepunkt med ei godt utbygd havn. Det finnes store flate, sjønære områder okkupert av malm transport og utskipning. Selve byen er skjøvet vekk fra sjøen og de flateste arealene. Landskapet er svært kuppert og bratt Byen- en kort beskrivelse Bydelene Jernbanelinja skjærer inn i Narvikhalvøya som ei elv og malmanleggene og jernbaneanleggene vider seg ut i enden av banen som elvas delta. Dette deltaet er bydelen Trekanten, ca 350 dekar anlagt med LKAB's og NSB' plasskrevende transportanlegg. Trekanten strekker seg fra sentrum ned til sjøen og havneanleggene. Store deler av dette sentrale industriområdet ligger på et lavere nivå enn resten av byen og har pga av områdets funksjon vært mer eller mindre avsperret for folk flest frem til i dag. Bydelene Oscarsborg og Frydenlund er anlagt på begge sider av Trekanten og bindes sammen med to bruer, Frydenlundsbrua og Taraldsviksbrua. Sentrumsfunksjonene med offentlig service og handel ligger hovedsakelig på Oscarsborgssida med torvet ca 45 moh. Det vil si at sentrum og torget i Norges nest største havneby (i tonnasje) ikke har kontakt med sjøen og havna. Sentrum Sentrum har frem til i dag bestått av de to forretningsgatene Kongens gate ( gate 1) og Dronningens gate (gate 2) i tillegg til en mindre del av Frydenlundsgata på Frydenlund. Ved etablering av de to kjøpesentrene Steen & Strøm og Amfi har bybildet endret seg dramatisk. (se avsnitt 5). Oscarsborg Ca 4000 innbyggere Boligområder med en barneskole, en videregående skole, høgskolen i Narvik, Alpinanlegget i fjellet og jernbanestasjon. Masterplan for reiseliv innebærer fremtidig utbygging av hotell og camping i øvre del av Oscarsborg. Nytt sykehjem forventes ferdigstilt i Frydenlund ca innb. Boligområder med byens 2 eneste ungdomsskoler, 2 barneskoler, 2 videregående skoler, sykehus og sykehjem Fagernes Ca innb. Bydelen Fagernes ligger ca 4 km sør for Narvik sentrum. Her har alltid vært jernbanestasjon for gods. Togene som skal til kaianleggene i indre Havn må snu her. I de senere år har det pågått utfylling av store arealer og det er nå etablert flere bedrifter på Fagernes. AREtrafikken alene utløser ca 30 trailere pr. døgn i dag. Flyplassen Ankenes 3300 innb. Frydenlund 5700 innb. Teknologibyen Oscarsborg 4000 innb. Fagernes 1000 innb. fig 7: Oversiktskart over Narvik m/ omland med fordeling av innbyggere. Omkringliggende bydeler Ankenes og Håkvik er boligområder sør for byen med til sammen ca 4500 innbyggere. Tettstedet Beisfjord ca. 10 km fra sentrum med ca. 750 innb og Elvegård Skjomen med ca.300 innb. hører også med til med til byens nærområde. Tettstedet Bjerkvik, 35 km nord for Narvik by, er stedet der E6 og E10 møtes. Bjerkvik har ca 1800 innbyggere.

11 1.4 Kommunikasjoner 1.5 Planprosess mot ny E6 E6 E6, stamvegen gjennom Norge, følger i dag Kongens gate (Gate 1) gjennom Narvik sentrum. Kongens gate er den lokale hovedåren for biltrafikk og for fotgjengerstrømmer gjennom byen, den er byens viktigste forretningsgate samtidig som den ivaretar gjennomgangstrafikken. Persontrafikk buss Busstrafikk, lokal og interregional, har terminal ved kjøpesentret Amfi, ca 1,5 km fra jernbanestasjonen ( jernbaneterminal) Ofotbanen Ofotbanen gir en direkte forbindelse fra Narvik via Kiruna til resten av det europeiske jernbanesystemet. Pga de store høydeforskjeller må jernbanetrafikken til havna følge Fagernessporet og videre tilbake langs havnefronten for å betjene kaianleggene i indre havn Offentlig persontransport Jernbaneforbindelse til Sverige fra Narvik stasjon er lokalisert i den nordlig enden av sentrum. - Fagernestunnelen, planlagt , bygd Idéseminar E6 april Resultat: fremtidigtraselangs dagens jernbanetrase. Tunnelløsning i nord. - Idékonkurranse for malmlageret i Narvik Premierte forslag ble ikke brukt i videre planlegging. - Temaplan veger og gangveger (Delplan i kommune planarbeidet) - Kommunedelplanen for Narvikhalvøya (Omfatter Narvik og Fagernes i målestokk 1:10 000) innebærer bl.a. ny E6 -trasé gjennom byen med ny bru til Frydenlund. Målsetting for valg av ny E6 og bruløsning: o Bedre sentrumsmiljø o bedre trafikkfordeling og trafikkavvikling o bedre fremkommelighet for myke rafikkanter. Reguleringsplaner for Trekanten , to planer, 1999 og Gjeldende plan innebærer at Fagernessporet legges i tunnel fra Narvik Stasjon til Fagernes. E6 lokaliseres på jernbanetraséen og går i tunnel i nordre sentrumsdel. Ny Frydenlundsforbindelse skjer over DEMAG-området og tunnel. Se veilederen: Formingsveileder for Trekanten Juli 1999 gir føringer vedr. byutforming. Skipstrafikk Narvik havn har 4 adskilte kaianlegg som kan nås med jernbane (se fig 9, angitt med blå markering): 1. LKAB's lossestasjon for malm. I dag flyttet til det ytterste neset på Narvikhalvøya, Framnesodden. Utskiping skjer i egen malmterminal. 2. LKABs kai 3-4, tilknyttet havnesporet, som i dag betjener transport av olivin fra skip til tog. 3. Narvik indre havn i Kleiva. Persontransport med hurtig båt til Lofoten, terminal i havna. Varetrantransport for kystgods fra hava. 4. Fagerneskaia som kan ta i mot båter med stor tonnasje og har muligheter for oversjøisk varetransport. Godsterminal for jernbanegods. Fly Framneslia flyplass, 1200 m flystripe, kortbaneplass som i dag betjenes av Cato Air med tre daglige avganger. Flyplassen er anlagt på et oppfylt platå på nordsiden av Narvikhalvøya. Evenes flyplass, stamflyplass med innenriks - og chartertrafikk ligger i en kjøreavstand på 85 km vest for Narvik. Jernbane E6 1 Malm 2 4 Bussstasjon 3 Narvik stasjon Gods fig 8: Figur til venstre: Kommunikasjon Samferdsel fig 9: Figur til høyre: Kommunikasjonsknutepunkter og anløp for skipsfart (markert i blått- jmf avsnitt om skipstrafikk 11

12 1.6 Utvikling Fra småby til med paradegate til innendørs handlesentrum Frydenlund Tidligere var Frydenlund sentrum rundt Domuskvartalet og Frydenlundsgata et mindre bydelssentum. Nå huser de tidligere butikklokalene noen spesialforretninger, private kontorer og leiligheter. Offentlige kontoer som lå her tidligere er lokaliseret i sentrum. Post, bank, vinmonopol og en god del andre butikker er flyttet over i kjøpesentrene. Trafikkreduseringen kan avleses på parkeringsplassen kalt Domustaket som i slutten av 1990-årene stort sett var fult belagt med ca 100 personbiler i rushtida, men som i 2004 bare har biler parkert i samme tidsrom. Kjøpesentrene I en avstand av 500 m - akkurat langt nok til å kvie seg for en spasertur, ligger de to nye kjøpesentrene i Narvik. I 1999 åpnet Steen & Strøm det første kjøpesenteret med ca m2 og 550 parkeringsplasser. Det er lokalisert i den nordlige enden av Narvik sentrum, bare ca. 400 m fra Torvet. Kjøpesenter nr. 2 i samme størrelsesorden med 350 parkeringsplasser ble åpnet i 2001, beliggende 100 m fra Torvet. Konsekvensene har vært at m2 butikk- og restaurantareal for en stor del fylles med allerede etablerte forretninger som er flyttet ut av eksisterende sentrale lokaliteter. Vareomsetningen i Narvik by har steget formidabelt og stiger enda. Antall ansatte i varehandelen har økt. Narvik har fått mer preg av regionsenter nå når innkjøpsmulighetene trekker folk til seg fra nord (kommunene i Sør-Troms) og sør (Ballangen / Kjøpsvik). Det kommer også handlende fra Sverige og fra Harstadregionen. De 900 nye parkeringsplassene, som pr. tiden er gratis, øker tiltrekningskraften. Resten av sentrum har nemlig avgiftsparkering. Reetableringer i sentrum de 4 siste årene Tidligere butikklokaler i 1.etasje blir flotte kontorer med adkomst fra gateplan. Tomme kontorlokaler i 2. og 3. etasje bygges om til attraktive leiligheter - og folk flytter inn i bykjernen. I tillegg har det skjedd en forholdsvis stor prosent fortetting med nye boligblokker på ledige tomter i Dronningens gate og på Frydenlund. Som en følge av at eldre og godt voksne mennesker selger husene sine og flytter i leilighet, frigjøres til dels sentrumsnær eneboligbebyggelse som ofte overtas av barnefamilier. Det har de siste 4 årene vært stor omsetning på boligmarkedet. Bare enkelte nybygg av type småhusbebyggelse har vært oppført. En viss etterspørsel etter sentrumsnære eneboligtomter kan enda dekkes 2-3-år. I den nordlige enden av Kongens gate er det skjedd en revitalisering av lokaler på gateplan. Flere butikker er flyttet hit fra den sørlige delen og en del offentlige statlige kontorer er samlet i Sentumsgården. Her er det imidlertid relativt få parkeringsplasser i nærheten. Rådhusplassen Plassen foran rådhuset får våren 2005 endelig ferdigstilt planlagt opprusting - og utforming på fotgjengeres premisser. Fagernes Utfyllinger og lokalisering har gitt en rekke velplanlagte nye tomter for industri- og lageretablering i sentrumsutkant ca. 4 km fra sentrum. Flere av bedriftene har store lagre som skaper en god del lastebiltrafikk. I tillegg har ARE-togene en stadig voksende godsmengde som i dag genererer 30 vogntog i døgnet. fig 10: Flyfoto 2003 med to viktige bygater 12

13 Trafikkbildet i sentrum 2004 Sleggesvingen ( Smukken ) Den nye bydelen på Trekanten ble åpnet i forbindelse med anlegg av Amfi kjøpesenter. Samtidig ble busstasjonen flyttet fra Narvik jernbanestasjon til Trekanten. Siden ny planlagt E6 er ikke er bygd, ble det anlagt en midlertidig avkjørsel fra nåværende E6, Sleggesvingen. Krysset Kongens gate med Sleggesvingen er i dag sterkt trafikkbelastet: Det blir kødannelse og tilbakeblokkering i vegsystemet. Dette har forkommet i forbindelse med julehandelen. Krysset vil få ytterligere belastning ved videre utbygging av Trekanten. Økende trafikkmengde vil uansett mest sannsynlig medføre stadig hyppigere overbelastning av krysset. Lastebiltrafikk Åpning av Lofast - forbindelsen vil knytte Lofoten nærmere opp mot Narvik. Fergefri veg som i tillegg blir ca. 50 km kortere enn dagens veg kan gi økt kontokt Lofoten - Narvik (ARE-toget) ev. Lofoten -Sverige. Fotgjengerne Endring av handlemønsteret i Narvik sentrum. "Vi sto på stand på gamle Kolflaath-hjørnet, men det kom nesten ikke et menneske forbi" Lokalpolitikers referat fra forrige valgkamp viser til at det i det gamle fotgjengerstrøket har skjedd store endringer i gatebildet. Narviks promenade var tidligere det brede fortauet i Kongens gate sør. Det 5-6 m brede gangarealet hadde samme effekt som ei gågate der folk hadde muligheten til å handle og møtes og spasere. Siden det i dag ikke finnes attraktive butikker igjen på denne strekningen, ligger fortauet nå stort sett ganske øde. Det nedlagte postkontoret som var en pilarfunksjon i enden av fotgjenger-sentret, er i dag lokalisert i Steen & Strøm-sentret. Møteplassene i 2004 er innenfor veggene i to kjøpesentrene. Men siden kjøpesentrene ligger som en del av det gamle bysentret, skaper de likevel en god del fotgjengertrafikk. Det finnes gående både mellom de to sentrene og mellom sentrene og de butikkene og offentlige kontorer som nå erlokalisert til den nordlige delen av Kongens gate. Men her har gata tosidige fortau med normal bredde som gir mindre rom for til møteplasser og promenering. Trekanten I NSB's gamle verksteder er det nå etablert bilverksteder med stor publikumstrafikk som kjører over Verkstedbakken med avkjørsel fra E6 i krysset med Sleggesvingen. Gamle utfordringer -løst i reguleringsplan for Trekanten: - Sjøfartsbyen som har ryggen til sjøen - løst ved fotgjenge radkomst over verkstedbakken og småbåthavn i havnebas senget. - Ny adkomst til Frydenlund ved lavtrasé med tunnel. ( Tidligere var det planlagt ny bru) - Ny E6 på jernbane traséen fig 11: (til venstre) Narvik Torv kl 13:30. Kryss Kongens gate E6 med Brugata (Frydenlundsbrua) Steen & Strøm kjøpesenter Fotgjengere fig 12: (til høyre) Narvik Torv kl 13:30. Kryss Kongens gate E6 med Brugata (Frydenlundsbrua) AMFI kjøpexsenyter 13

14 Virkninger av siste års utvikling Positivt - Narvik er blitt et handelssentrum for Ofoten og Sør-Troms - Flere butikker har gitt flere arbeidsplasser og større omsetning. - Møteplasser i kjøpesentret er uavhengig av vær og føre. Innendørs torg gir muligheter for fellesaktiviteter også om vinteren. Her avholdes konkurranser, messer, konserter osv. Det er trygt, varmt og behagelig å dra på handletur inne i et kjøpesenter. - Tilgjengelighet til handel er forbedret for eldre og forflytningshemmede. Rullestol og rullator fungerer innendørs selv om det er holkeføre ute.. - Boliger i sentrum gir liv i sentrum. Som følge av eierskifting blir gammel bygningsmasse pusset opp. - Konsentrert og oversiktlig by med de fleste tjenester i gangavstand. - Unge ferdig utdannete mennesker kommer tilbake til Narvik. Negativt - Man kan ikke spasere i kjøpesentret og aktivitetene er nært tilknyttet det komersielle. - Frydenlund bru har mye og blandet trafikk. - Syklister er ikke tilgodesett i trafikkbildet. - Nordre del av Kongens gate er trafikkbelastet både med bil og fotgjengertrafikk. - Trafikkøkning med tungtrafikk som følge av utvikling av ARE-togene. - Innfyllprosjekter skjer uten helhetlig plan. - Uorganisert fortetting skaper lite fellesarealer, små og få grønne arealer og minimale lekearealer i forretningsstrøk der det nå anlegges boliger. Høy grad av tetthet gir lite uteområder. - Det utøves press på verneverdige bygg med påbygg, til bygg og ombygg. Spesielt gjelder det store balkonger, arker, takterrasser og inngangspartier. - Parkering skjer i gatearealene og bakgårdene. - Det er sannsynlig at beboere vil kreve stor grad av ro i sitt nabolag. Kan dette påvirke og endre sentrumsaktiviteter som restauranter, konsertlokaler, ungdomssteder? Vil naboer til utesteder og forlange kortere åpningstider? 14 - Narvik er fremdeles sjøfartsbyen med ryggen mot sjøen (løsning ligger i reguleringsplan for Trekanten). - Kjøring av barn til skole er et trafikkskapende element som ved bygging av Skistua skole på øvre Oscarsborg har vært avtagende. fig. 13: Kongens gate (E6 sør), med årsdøgnstrafikk på (beregnet ut fra tellinger i 1995) fig 14: Scenario trafikkmengde i ÅDT Visjoner Kortsiktig 2-7 år - LKABs anlegg av nytt transportanlegg tilsier nye utbyggingsarealer i Trekanten. - Gjennomføre utbygging av infrastruktur i Trekanten, bl.a. vegforbindelse mellom DEMAG og Havnegata. - Ny forbindelse til Frydenlund fra DEMAG. - Nye etableringer på Trekanten. Ishall. - Det foreligger forslag om å erstatte lyskrysset i Sleggesvingen med ei rundkjøring. Lengre sikt 8-10 år Øst - vest - transport. Frakting av gods på jernbane og båt mellom Asia og Amerika med omlasting i Narvik vil føre til store etableringer på Fagernes i første omgang. Narvik jernbanestasjon (persontrafikkterminal) flyttet til regulert tomt på Trekanten ved busstasjonen. Langsiktig år - Ny E6 gjennom Narvik sentrum ihht. regulerings plan for Trekanten. - Hålogalandsbrua - konsekvenser. - Nedleggelse av Framneslia flyplass? - Flyplassen - tomtearealer til? (veg til Flyplassen over DEMAG er regulert i Trekantplanen). - Øst - vest - transport. Håkvikleira containerhavn - Tromsbanen?

15 2. Gruppearbeid 1- problemavklaring Dugnadsrapport E6 gjennom Narvik Hva er problemet vi skal løse for Narvik og E6? Det deles i seks homogene grupper: Gruppe 1: - Ola Bettum, Botsfor - Jon Inge Bruland, Botsfor - Ulf Haraldsen, Botsfor - Lars Haukeland, Botsfor - Gudmund Hoel, Botsfor - Erlend Blakstad Haffner, gjest - Håkon Aasarød, gjest Gruppe 2: - Ørjan Farstad, gjest - Laila Løkken, Botsfor - Jon Låte, Botsfor - Eva Preede, Botsfor Gruppe 3: - Rune Arnøy, Narvik havn - Tor Brækkan, Jernbaneverket - Ronny Dahl, Narvik kommune - Per Bjerke, Narvik kommune / planutvalget Gruppe 4: - Svein Ivar Sivertsen, adm dir LKAB - Liv Sissel Eilertsen, Narvik kommune / planutvalget - Ragnar Krogstad, adm dir Futurum - Eli Gunneriussen, planlegger AT Consult AS Gruppe 5: - Sverre Mogstad, adm dir Narvik næringsforum - Thomas Reijnow, adm dir Amfi AS - Paul Rosenmeyer, Narvik kommune / planutvalget - Gunnar Skålvold, adm dir Narvikgården AS - Unni Kufaas, Narvik kommune Gruppe 6: - Hilde Heitmann; Statens vegvesen Region Nord - Stein J. Johansen, Statens vegvesen Region Nord - Gunhild Rosenfeld, Statens vegvesen Region Nord - Gunnar Stiberg. Statens vegvesen Region Nord - Svein Kåre Strøm, Statens vegvesen Region Nord - Ingvar Øvereng, Statens vegvesen Region Nord 15

16 2.1 Gruppe 1 BOTSFOR / utenfor Statens vegvesen - Ola Bettum - Jon Inge Bruland - Ulf Haraldsen - Lars Haukeland - Gudmund Hoel - Erlend Blakstad Haffner - Håkon Aasarød Hva er problemet vi skal løse for Narvik og E6? - Mangler en klar "Trekantvisjon" - Usikkerhet om nytte av vedtatt infrastruktur (400 mill kr) - For mye trafikk i gate 1 (Kongens gate) - Kommune har ikke noe strategi mht byplangrep - Vedtatte plan undergraver eksisterende sentrum (rutebilstasjon + byutvikling) 2.2 Gruppe Gruppe 3 BOTSFOR / utenfor- innenfor Statens vegvesen - Ørjan Farstad - Laila Løkken - Jon Låte - Eva Preede Hva er problemet vi skal løse for Narvik og E6? - Hva er realiteten og rekkefølgen i planene? - Narvik vil ha ny infrastruktur for trafikken til sentrum og for gjennomgangstrafikken - Etablere en felles visjon for en framtidig utvikling av byens sentrumsområde - E6- en gate gjennom sentrum eller en veg på siden? - Hvordan bygge broer over barrierer i sentrum? - Hvorfor bygge omkjøringsveg når kun 5 % av trafikken skal igjennom? - Hvordan integrere trekanten og sjøfronten i sentrum - Tre trinn: - mulig å redusere transportbehovet - mulighet for å optimalisere dagens gatenett - nybygging Narvik kommune/ interesseorganisasjoner/ bedrifter i Narvik - Rune Arnøy - Tor Brækkan - Ronny Dahl - Per Bjerke Hva er problemet vi skal løse for Narvik og E6? - Forbindelsen med resten av byen (nivåforskjellen) - Felles trase under Frydenlund bru. - Sjømannskirka - Myke trafikanter - Fjellkvalitet (tunnel) fig 15, fra venstre: Ulf Haraldsen (delvis skjult), Håkon Aasarød, Erlend Blakstad Haffner, Lars Haukeland, Ola Bettum, Gudmund Hoel fig 16, fra venstre: Eva Preede, Jon Låte, Laila Løkken,, Ørjan Farstad 16

17 2.4 Gruppe Gruppe Gruppe 6 Narvik kommune/ interesseorganisasjoner/ bedrifter i Narvik - Liv Sissel Eilertsen - Svein Ivar Sivertsen - Ditlev Hansen - Ragnar Krogstad - Eli Gunneriussen Hva er problemet vi skal løse for Narvik og E6? - Hensynet til miljøet er ikke ivaretatt i Gate 1 (Kongens gate). - SUS= støy, ulykker, støv - Vi mangler møteplass(er) i sentrum. (myk, uformell, offentlig, hyggelig) Narvik kommune/ interesseorganisasjoner/ bedrifter i Narvik - Sverre Mogstad - Thomas Reijnow - Paul Rosenmeyer - Gunnar Skålvold - Unni Kufaas Hva er problemet vi skal løse for Narvik og E6? - Hvordan ballansere to ønskede utviklingstrekk: - aktivt sentrum for mennesker - transportbyen - Hvilken løsning gir størst mulighet til å lykkes mht finansiering. Statens vegvesen region Nord - Hilde Heitmann - Stein Johnny Johansen - Gunhild Rosenfeld - Gunnar Stiberg - Ingvar Øvereng - Svein Kåre Strøm Hva er problemet vi skal løse for Narvik og E6? - Finne et funksjonelt og fremtidsrettet samspill mellom trafikantgrupper, transportbehov og byens identitet i et trygt lokalsamfunn. - Løse konflikten mellom en effektiv transportåre og "bygate". - Viktige momenter: - fremkommelighet - atkomst - trafikksikkerhet - miljø - estetikk fig 17, fra venstre: Eli Gunneriussen, Liv Sissel Eilertsen, Svein Ivar Sivertsen, Ragnar Krogstad fig 18: fra venstre: Unni Kufaas, Paul Rosenmeyer, Gunnar Skålvold, Thomas Reijnow, Sverre Mogstad fig 19: fra venstre: Stein Johnny Johansen, Gunnar Stiberg, Ingvar Øvereng, Hilde Heitmann og Svein Kåre Strøm 17

18 18 fig 20: Amfi kjøpesenter sett fra Frydenlundbrua

19 3.Befaring Dugnadrapport E6 gjennom Narvik fig 21: fra venstre: Ulf Haraldsen, Thomas Reijnow fig 22: fra venstre: Eva Preede, Erlend Blakstad Haffner, Odd G Andreassen, Ulf Haraldsen fig 23: E6 - Kongens gate, kl en novemberdag 19

20 20 fig 24: Narvik bussterminal