Norges vassdrags- og energidirektorat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges vassdrags- og energidirektorat"

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer Med fokus på morgendagens lyn og stormer Roger Steen NVE mai-11

2 Disposisjon Kort om ulike effekter av klimaendringer Mulige konsekvenser for norsk kraftforsyning Ulike NVE-prosjekter rundt temaet klima Lynstudien Gudrun i Norge 2

3 Klimascenario Et klimascenario er ikke det samme som et varsel, men derimot en mulig utvikling basert på forhold man vet påvirker klimaet. I våre områder er det store naturlige variasjoner både fra år til år og på større tidsskalaer. Det er også usikkerhet med hensyn til utslipp av klimagasser og partikler i fremtiden. Klimaet påvirkes ikke bare av menneskeskapte utslipp, men også av for eksempel endringer i solutstråling og vulkanaktivitet De globale klimamodellene har betydelige begrensninger og de ulike klimamodeller gir litt forskjellige resultat (særlig for nedbør) Fokuset i dette innlegget vil være på ulike ekstremer som vil opptre innenfor ett fremtidsklima 3

4 4 Kilde: Klima i Norge 2100

5 Oppsummering: Effekter basert på klimascenario for Norge frem mot Temperaturen i Norge vil stige med 2,3 til 4,6 grader C (frem mot 2100) - Årlig nedbørsmengde øker med 5 til 30 % - mest utsatt: Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge - det forventes opptil 15% mindre nedbør på Sør- og Østlandet på sommeren - konsekvenser: økt frekvens av flom (oversvømmelse), regnflom, skred og ras, tørke (skogbrann) I hele landet vil ekstreme nedbørsmengder opptre oftere Det forventes en økning av antall dager med sterk vind 5 Økt havnivå, 70 cm sør/vestlandet, 60 cm i nord, 40 cm i Oslo-/Trondheimsfjorden økte problemer med stormflo Kilde: Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret, NVE, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret rapporten Klima i Norge 2010 på oppdrag fra NOU-Klimatilpassing 2009

6 Hva kan vi gjøre? Ledelse under usikkerhet Klimatilpasning handler på mange måter om å ta høyde for en usikker fremtid Kartlegge hva et endret klima kan bety for din virksomhet og hvilke hensyn som bør fanges opp i planlegging og investeringsbeslutninger. Dette betyr at man må analysere lokale utfordringer og ta nødvendige hensyn til klimaendringer i alle planer og prosesser som vil være relevante for å oppnå en godt og fornuftig tilpasset virksomhet. 6

7 Temperaturendring (ºC) Vinter Vår Christensen & Christensen (2006); Sorteberg & Andersen (2007) 0 0

8 Temperaturendring (ºC) Sommer Høst Christensen & Christensen (2006); Sorteberg & Andersen (2007) 0 0

9 9 Prosentvis endring i avrenning fordelt på sesong

10 Noen endringer av betydning Mindre tele i bakken Usikre klimafremskrivninger når det gjelder vindstyrke og retning. De fleste fremskrivninger gir liten eller ingen endring. Men, mulighet for økt frekvens av ekstremvind. Endringer i vindretninger (stormbaner) kan bli utfordrende Vegetasjon 1-2 måneder lengre vekstsesong 10

11 Bransjens muligheter for tilpasning 11 Norsk kraftforsyning er i konstant endring. Store tilpasningsmuligheter i takt med nybygging, oppgradering av eksisterende anlegg og ifm vedlikehold Forutsetningen er at tilpasningsspørsmålet settes tydelig på agendaen i alle faser:... Formidling av myndighetskrav og gjennom tilsyn Utredninger Planlegging Søknader om bygging Design og byggefasen Drift og vedlikehold Beredskap

12 2 studier Lynstudien Når Gudrun kommer til Norge

13 Lyn-studien Vil klimaendringene ha effekt på lyn? Bakgrunn: Lyn er en kjent årsak til strømavbrudd Meterologisk institutt (Met.no) tildelt oppdraget etter en anbudsrunde Publisering mai 2011 Sendt ut til alle enheter i KBO Tilgjengelig på

14 Lyn i fremtidens klima Lyn er en hyppig årsak til feil i kraftforsyningen. Av den grunn er det viktig for kraftbransjen å ha god kunnskap om lynaktivitet og hvordan best mulig forhindre redusere konsekvensene av lynnedslag i eller ved kraftforsyningsanlegg. I NVE rapport 5:2010 ble det fremsatt en hypotese om at klimaendringer ville ha en mulig effekt på fremtidens lynfrekvens. NVEs hypotese var at klimaendringenes bidrag til økt global temperatur, økt fuktighet og en økt uværsfrekvens i så fall også kan lede til økning av forekomsten av lyn i Norge. NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring anbefalte også å undersøke dette fenomenet nærmere. 14

15 Hvor er det mest lyn i dag? Lyntetthet for Norge basert på innsamlede data fra 2001og til og med Tilsammen lyn ble registrert innenfor Norge + en randsone på ca 30 km langs kyst-/riksgrense. Lynaktiviten i Norge ikke er spesielt stor i forhold til andre mer sørlige land i Europa hvor lyntettheten i snitt kan ligge mellom lyn pr. 100 km² pr. år. 15 Kilde:

16 Lyn noen resultat år Kilde: NVE 6:2011 Lynstudien

17 Hovedkonklusjoner frem mot 2050 Det er store forskjeller regionalt i observerte lynnedslag i Flest lynnedslag og dager med lynnedslag observeres på Østlandet med et maksimum i juli. Høst og vinter har Vestlandet og Trøndelagskysten flere dager med observerte lynnedslag enn andre regioner. For landet sett under ett gir analysen en sannsynlig økning i lynfrekvens på 25% frem mot 2050, med et usikkerhetsintervall fra 0 til 50 % økning Store regionale forskjeller og sesongvariasjoner som tilsier stedvis vesentlig større økning enn landssnittet Økningen er gradvis videre frem mot år 2100 i takt med forventet økning i temperatur og nedbør. Større variasjoner for ulike årstider og regioner pga spredning i resultatene mellom individuelle scenarier 17 Kilde: NVE 6:2011 Lynstudien

18 NVEs forventninger Lynstudien (NVE rapport 6:2011) sendt ut fredag 27/5 Som beredskapsmyndighet forventer NVE at selskapene innarbeider hensyn til klimapåkjenninger - som bl.a. lyn er et eksempel på - kontinuerlig i sine analyser, planer og tiltak. Fokus Økning i lynfrekvens vil avstedkomme behov for å legge dette fenomenet inn som en viktigere faktor i planlegging av forebyggende tiltak for eksisterende og fremtidige anlegg. Den enkelte virksomhet må derfor vurdere behovet for konkrete tiltak som grunnlag for forebygging, og for dimensjonering av nødvendig reparasjonsberedskap. 18 Gjennom beredskapsforskriftens krav om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for den enkelte virksomhet, vil det være naturlig fra NVEs side å forvente at selskapene legger denne eller tilsvarende studier til grunn for slike vurderinger av egne utfordringer.

19 FoU-prosjektetet Når orkanen Gudrun kommer til Norge Sweco og Kjeller vindteknikk tildelt oppdraget etter anbudsrunde Bredt sammensatt referansegruppe Tre case: Agder, Nordmøre og Osloområdet.

20 Orkanen Gudrun - traff det nordlige Danmark og Sør- Sverige mellom 7. og 9. januar Stormen hadde orkan i kastene (>32,7 m/s) over store områder. - felte ca. 75 millioner m 3 skog i Sverige. -mer enn 2 millioner personer ble uten strøm - Ca. halvparten fikk tilbake el innen 1 døgn, men noen måtte vente i 45 døgn! km distribusjonsnett ble skadet, km så alvorlig at det måtte bygges opp på ny. - den totale skadekostnaden i Sverige er blitt estimert til ca. 2.3 milliarder

21 Nyttårsstormen Nyttårsdag 1992 traff en orkan med vindkast opp mot 62 m/s og middelvind på 46 m/s Mørekysten. Stormen vedvarte til 5. januar. Mellom kl og kl 2100 den 1. januar 92 ble nærmere 300 driftsforstyrrelser rapportert. Nærmere 500 stolper og master ble knekt eller slått skeive. Milevis med ledning ble revet ned. Flertallet linjer i området ble berørt, også regionnettet. Der det ikke var skog ble master knekt, der det var skog oppsto trefall

22 22

23 NVEs orkan-studie: 3 geografiske områder 3 Scenario - 50 år, - 200, år og år returperiode For Oslofjordregionen år returtid 23

24 24 Vindstyrke (inne på land)

25 Scenario - Oslofjord: Vi har antatt følgende for 500- årsstorm Oslofjorden (innerst og nordover): Middelvind: 19 m/s Vindkast: 34 m/s Dette er kanskje strengt tatt ikke en orkan, annet enn i vindkastene. Bredden vil mest sannsynlig være km (95% av styrke). Hvis stormen har en nordøstlig bane kan den få et stort influensområde. PS: Gudrun laget trøbbel fra Jylland til Finskebukta. 25

26 Scenario Orkan i Oslo (basert på forutsetningene i rapporten!) Grunnleggende forutsetning om at alt kraftforsyningsutstyr er bygd iht dimensjoneringskrav og er i vedlikeholdt tilstand. Værsituasjonen Vi legger til grunn en 500-års storm for Oslofjorden og dalstrøkene nordover. Dette tilsvarer 10 minutters middelvind på 19 m/s og vindkast på 34 m/s. Dette er omtrent som, eller noe sterkere enn Gudrun 26 Vi antar videre at stormen sammenfaller med springflo og at vinden stuver opp vann i Oslofjorden, slik at vi får stormflo. Til dels kraftig lokal nedbør gjør at det blir moderat flom i en rekke mindre vassdrag. Temperaturene antas å ligge rundt 5 C i hoveddelen av det rammede området. Temperaturen faller nordover.

27 Orkan i Oslo - Er kraftforsyningen sårbar for et slikt scenario? Kraftforsyningen til Oslo kjennetegnes av stor redundans og robust infrastruktur. Forsyningen kommer fra ulike hovedretninger og er båret av sentralnett som er dimensjonert for ekstremt vær. Inne i Oslo er majoriteten av nettet på alle spenningsnivåer i form av kabel, og det er således svært robust overfor vær og vind. Redundansen og soliditeten i kraftforsyningen til selve Oslo gjør at det krever noe fantasi til for å forestille seg en storm som makter å ta ut store deler av denne infrastrukturen. Oslo ligger videre relativt skjermet for stormer, mer enn de deler av Sverige som ble rammet av Gudrun. En sterk storm vil imidlertid kunne påføre samfunnet store skader. Og ikke minst medføre større skader på nettinfrastrukturen i omlandet rundt byen(e). 27

28 Skadescenario kraftsystemet 1/2 Man kan si at dette er et klassisk Gudrun-scenario siden de verste skadene forutsettes å komme i mindre tettsteder og landsbygd, mens de større tettstedene klarer seg bedre pga. tilknytting via sentralnett og mye kabel. Vinden vil gi omfattende skader distribusjonsnettene, hovedsakelig gjennom trefall. Vi antar at det ikke er tele i bakke i de sørligere strøk, hvilket bidrar til at skog faller. Skadene vil begynne på begge sider av Oslofjorden med omfattende utfall i Vestfold, Østfold og Akershus. Nesodden og indre strøk av østre Akershus mister forsyningen helt på transmisjonsnivå. Lavspentnettene får også omfattende skader, men dette varierer da lokale forhold (vindskygge, trær nær linjene) har stor innflytelse og hvert skadetilfelle har små konsekvenser. 28

29 Skadescenario kraftsystemet 2/2 Samme typer skader fortsetter lenger nordover (Oppland, Hedmark og Buskerud), men skadeomfanget minker noe da vinden bremses opp etter hvert og det er sannsynlig med flere områder med tele i bakken. 29 Det antas at det blir noen feil i sentral og regionalnett pga. at gjenstander blåser inn i linjer. Det kan også forekomme at enkelte trær er høye nok til å falle/legge seg over linjer på 66 kv-nivået. Disse linjene forblir imidlertid i stor grad intakte, og nettselskapene kan gjenopprette funksjonen relativt raskt. (merk: forutsatt god reparasjonsberedskap og fremkommelighet) Det forutsettes at ca abonnenter mister kraften i løpet av stormepisoden.

30 Varighet og ringvirkninger Første 24 timer I løpet av stormpassasjen vil ca abonnenter miste forsyningen, fremfor alt i mindre tettsteder og byer rundt Oslo. 30 Veier vil også i stor grad være rammet av trefall, og fremkommeligheten er dårlig. Sannsynlig at Oslo kan få et større kraftbortfall på noen timers varighet dersom en skade (gjenstand blåst inn i en større kraftledning for eksempel) fører til en systemfeil, men det vil neppe ramme forsyningen i hele byen. Under stormen vil det være begrenset hva som kan gjøres for å rette opp feil. Mennesker vil bli sittende fast i heiser og transportmidler som trenger elektrisitet, eller transportmidler som blir stående fast på veiene pga. trefall. Temperatur vil gradvis falle i hus uten alternativ varme Mobilnettet ute av drift, veier kan enkelte steder ha redusert fremkommelighet Nedbør fra stormen vil føre til lokale flommer som igjen kan skape problem.

31 Første uken (<1 uke) 31 Et til to døgn etter stormpassasjen vil kraftforsyningen begynne å bli gjenopprettet i de største befolkningsområdene. Organiseringen av arbeidet vil være en stor utfordring pga. vanskene med telekommunikasjon, enten pga. manglende signal eller elavhengig brukerutstyr. Mobiliseringen av personal for gjenoppretting av kraftsystemet starter så fort den akutte fasen er over. I den første fasen fokuseres det på å identifisere feilene. Etter 2 4 døgn forventes halvparten av abonnentene å ha fått tilbake kraften. I tettsteder som ikke får tilbake strømmen etter 2 døgn vil det bli aktuelt å vurdere flytting av personer i området som trenger hjelp. Næringsmiddelforsyningen krevende og vannverk må gå over til nødkraft for å sikre forsyningen. Næringsdrivende med livdyr vil ha store utfordringer med driften. Bedrifter uten kraft og kommunikasjon vil sannsynligvis lide økonomisk tap. Enkelte banker vil måtte få nødkraftforsyning for å sikre tilgang til kontanter når elektroniske betalingssystemer ikke kan benyttes. Lokale myndigheter/aktører vil ha en rekke utfordringer med å prioritere hvem som skal evakueres, hvilke funksjoner som skal ha prioritert kraft, nødkraft etc.

32 Fra en uke til en måned Avhengig av hvor omfattende skadene på distribusjonsnettet var, vil majoriteten ha fått tilbake strømmen innenfor et tidsperiode på 1 uke til 1 måned. 32

33 Sårbart eller robust samfunn? Krav til egenberedskap Samfunnets sårbarhet reduseres i takt med innføring av god egenberedskap Viktig å sette økt fokus på: - Behov for å sikre seg i tilfellet strømutfall 33 - Eksisterende krav til egenberedskap hos ulike virksomheter og samfunnsfunksjoner, samt etterlevelsen av disse.

34 Gjentaksintervall En 50 års storm vil i snitt forekomme en gang hvert 50. år i et større geografisk område. Tilsvarende for 200 års og 500 års stormer. Norge kan deles inn i en flere slike geografiske områder Vi må regne med å oppleve en storm på nivå med Gudrun i alle deler av landet i løpet av en statistisk 50 årsperiode. Men dette vil komme som tre ulike stormer (sør, midt og nord) I referanseperioden har man målt ekstremvindepisoder med en stor utstrekning i alle deler av landet. 34

35 Swecos oppsummeringer Erfaringer tilsier at ROS-analyser er ofte for lite utviklet. Det er i en del tilfeller kun fokusert på en av følgende områder: HMS Komponentfeil (i vern, brytere osv), påfølgende utfall og KILE Ekstraordinære hendelser (vær, beviste handlinger m.v) Behov for å optimalisere insentiver for best mulig beredskap 35 Kommunikasjon i krisesituasjoner er viktig

36 ..videre Swecos - konklusjoner Etabler kriseorganisasjon tidlig Øve stormscenario over et stort område (KDSdistrikt eller større) Øve med berørte aktører; kommuner, fylkesmenn, infrastrukturaktører Utarbeide og ajourføre utfallsanalyser for nettet 36

37 Egne refleksjoner.. Sterk vind er en utfordring, men ulike kombinasjoner slik som ising, tung snø, trefall, ekstremnedbør (flom, skred) i kombinasjon med vind vil gi enda mer å jobbe med. Dreining i rådende vindretninger ROS-analyser Ofte underutviklet i forhold til å fokusere på realistiske verstefallsscenario 37

38 Rapporten om orkaner kommer Antar at den er klar for publisering i august NVE har ikke realitetsbehandlet prosjektets anbefalinger ennå, men anser disse som viktige innspill i hvordan beredskap kan utvikles over tid. 38 Andre studier som vi jobber med i 2011, 2012 Økt havnivåstigning et problem for kraftforsyningen? Klimaendringer: endringer i flom og skredfrekvens en utfordring for kraftforsyningen Klimatilpasningsstatus i kraftbransjen (oppfølging fra 09)

39 avslutning

40 Klimatilpasningsrapporter Kan lastes ned fra (Sikkerhet, tilsyn og beredskap) 40 og flere rapporter kommer!

41 Sluttord. By failing to prepare, you are preparing to fail. Benjamin Franklin Takk for oppmerksomheten! 41

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer Muligheter og utfordringer i kraftsektoren frem mot 2100 Roger Steen NVE 9/3-10 Disposisjon Klima og vær Ulike effekter av klimaendringer Klimaendringer,

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Dokument 3:16 (2007-2008)

Dokument 3:16 (2007-2008) Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 (2007-2008) Parallellrevisjon rettet

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Beredskap i kraftforsyninga

Beredskap i kraftforsyninga Sikkerhetsdagene 2011 Beredskap i kraftforsyninga - tydelige krav fordi det er viktig for hele samfunnet - Arthur Gjengstø E-post: argj@nve.no Mobilnettet nede i Hordaland og Rogaland (VG Nett) Flere

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimatilpasning i energiforsyningen - status 2012. Hvor står vi nå?

Klimatilpasning i energiforsyningen - status 2012. Hvor står vi nå? Klimatilpasning i energiforsyningen - status 2012. Hvor står vi nå? 15 2013 R A P P O R T Klimatilpasning i kraftforsyningen Status 2012 Hvor står vi nå? Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Rapport

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

HMS i et varmere klima

HMS i et varmere klima HMS i et varmere klima HMS konferansen 2012 9. mai 2012 Oslo - Kiel Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem NK11 fikke@metconsult.no Først meg selv: Konsulent på ekstreme værpåkjenninger

Detaljer

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Vi tar det som gruppearbeid

Vi tar det som gruppearbeid Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Sammendrag Ekstraordinære hendelser i kraftsystemet som under ekstremværet Dagmar i 2011 og brannen på Oslo S i 2007, har store konsekvenser for samfunnet.

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.

Detaljer

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager 15.10.2009 Svein Eriksen, KS Bedrift KS Bedrift interesseorganisasjon for energibedrifter 131 energibedrifter

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem

Detaljer

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd Hvordan BKK håndterer store strømbrudd 9.09.2015 1 Steinar Torsvik beredskapskoordinator Agenda: Kort om BKK Forebyggende tiltak Forberedelse på å håndtere Orkanen Nina Lærdom og erfaring etter Nina 2

Detaljer

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Kommunal erfaring fra Oslo for å redusere negative virkninger av ekstremvær

Kommunal erfaring fra Oslo for å redusere negative virkninger av ekstremvær Kommunal erfaring fra Oslo for å redusere negative virkninger av ekstremvær Stein Moen Plan- og temakartenheten Stein.moen@pbe.oslo.kommune.no Dagens tema Laserdata i Oslo Laserdata fra 2002 og 2011 Terrengmodell

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor

Detaljer

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan

Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf.: 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 16/2006 Introduksjon til klimasårbarhet og klimatilpasning i Fredrikstads klima- og energiplan Hogne Lerøy

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Detaljer

Klima i Norge. Hva skjer?

Klima i Norge. Hva skjer? Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket

Detaljer