UTVINNING AV RUTIL I ENGEBØFJELLET, NAUSTDAL KOMMUNE - VURDERING AV EFFEKTER PÅ FISK I OPPDRETTSANLEGG I FØRDEFJORDEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTVINNING AV RUTIL I ENGEBØFJELLET, NAUSTDAL KOMMUNE - VURDERING AV EFFEKTER PÅ FISK I OPPDRETTSANLEGG I FØRDEFJORDEN"

Transkript

1 Norsk institutt for vannforskning NIVA Gaustadalléen Oslo Att. Jens Skei Deres ref: Vår ref: 2008/364 Bergen Arkivnr. 835 Løpenr: 776/2009 UTVINNING AV RUTIL I ENGEBØFJELLET, NAUSTDAL KOMMUNE - VURDERING AV EFFEKTER PÅ FISK I OPPDRETTSANLEGG I FØRDEFJORDEN Jeg viser til div. kommunikasjon; e-post og telefonsamtaler, mellom undertegnede og Jens Skei siden om mulige påvirkninger på laks i Førdefjorden fra store sprengninger på Engebøfjellet. Videre vises til div. tilsendt dokumentasjon [1-3, 6, 8, 9]. I Fig. 1 er vist et oversiktskart for området med antatt lokalisering av malmforekomstene på Kyrkjehaugane og noen hjelpeprofiler Meter Figur 1. Kart over aktuelt område [6]. Havforskningsinstituttet Avdeling: Observasjonsmetodikk Org.no. NO Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: John Dalen Bank: Tlf: Tlf: Swift: DNBANOKK Faks: E-post: johnd@imr.no IBAN: NO E-post: havforskningsinstituttet@imr.no Besøk: C Sundts gate 64

2 2 Følgende relevante opplysninger tilknyttet driftsfasen for utvinning av rutil i Engebøfjellet kan sammenfattes som [2]: a) Driftsperiode: år. b) Driftsopplegg med boring og sprengning vil til enhver tid bli tilpasset tilgang på malm av forskjellig kvalitet samt hvor mye gråberg som må fjernes. c) Det vil bli boret og skutt 3-5 salver av varierende størrelse pr. uke. d) Boring og skyting vil skje som døgnkontinuerlig drift i perioden fra mandag t.o.m. lørdagsettermiddag. Det vil ikke forgå boring og skyting på natt i helgene. e) Oppdrettsanlegg for laks ligger ca m fra anleggsområde på sørsiden av Førdefjorden (J. Skei, ). f) Avstand fra sentrum av anleggsområdet til strandlinje er på det minste ca. 500 m. Kort energiforplantningsskisse mellom sprengningssted og oppdrettsanlegg: Sprengning med avsetting av energi i grunnen, forplantning av energien i grunnen mot bunn-sjøgrenseflaten, avsetting av energi mot sjø, forplantning av energien i sjøen fram til oppdrettsanlegget og ellers i fjorden. Når det gjelder effekter på fisk i fri sjø fra sprengninger, kan vi hovedsakelig ha følgende situasjoner: a) sprengning i fri sjø b) sprengning med sprengstoff nedgravd (ev. i tildekkede borehull) i havbunnen c) sprengning på land Langt de fleste undersøkelser er gjort med sprengning i fri sjø (a) og her finnes det mange observasjoner og mye dokumentasjon. For sprengning på land (c) er det utført svært få eksperimentelle målinger og observasjoner [4, 7]. Denne saken er av type c), men visse analogier kan trekkes til type a) og b) om nødvendig. Den mest sammenlignbare observasjonen vi har av denne type sprengning (c), og effekter på fisk, er fra Askøy, Hordaland, ca (det mangler presis dokumentasjon). Der arbeidet en med sprengning på en idrettsplass ca. 500 m fra sjøen med direkte luftlinjeavstand ca m til et oppdrettsanlegg for torsk. I første del av sprengningsarbeidet observerte en betydelig dødelighet av torsk (størrelsesorden flere hundre kilo fisk). Av en prøvetakingsmengde på ca. 20 torsk hadde ca. 75 % prosent sprengt svømmeblære (analysert ved Havforskningsinstituttet). Dette vurderte vi til å være et resultat av hard fôring, dårlig kondisjon hos fisken og ekstrematferd etter trykkpåvirkningen heller enn direkte dødelighet fra selve trykkpåvirkningen. Her må det straks presiseres at laksefisk og torsk i denne sammenheng skiller seg betydelig fysiologisk fra hverandre idet laksefisk har åpen svømmeblære mens torsk har lukket svømmeblære. Dette betyr at grader og type av skade og ev. dødelighet for de to artsgruppene vil være forskjellig ved samme type og styrke av eksplosiv trykkpåvirkning, dvs. laksefisk er mer motstandsdyktig enn torsk for denne type påvirkninger [3]. Fra sprengning i fri sjø (mine) har en observert at laks i oppdrettsanlegg ved moderate trykkpåvirkninger hadde blodblandet væske i svømmeblæren (blod blandet med

3 3 inntrukket sjøvann), frie blodklumper i bukhulen og blødning i et begrenset område ved basis av leveren. Disse skadetypene medførte ikke observert dødelighet verken på kort eller lang sikt [11]. I Vedlegg I 1, Tabell V2, er vist estimerte verdier for partikkelhastighet ved sjø-bunngrenseflaten, og tilhørende lydtrykk og lystrykknivå i sjøen. På grunnlag av dette og spesielle karakterer ved lydoppfattelse og skremming av fisk konkluderer vi med at frittsvømmende fisk i betydelige deler av fjorden vil bli sterkt påvirket av lyd i sjøen fra sprengningene på Engebøfjellet. De kvalitative vurderingene er gjort med utgangpunkt i at fisken er frisk. Har fisken i oppdrettsanlegget noen form for sykdom, er den generelt mye mindre motstandsdyktig mot ytre påvirkninger som også inkluderer lydenergipåvirkning. Vennlig hilsen Erik Olsen (sign.) Programleder Olje-fisk John Dalen (sign.) Seniorforsker/rådgiver Vedlegg 1 Etter at det fra NIVA v/ Jens Skei ble kjent for undertegnede (etter innlevert dokument av ) at det er torsk og ikke laks i det aktuelle oppdrettsanlegget, er vedlegg I i denne reviderte versjonen endret på to plasser - 1. avsnitt etter fig. V2 og 1. og 2. avsnitt under kap. 3. Videre er det lagt til en referanse [12: Dalen et al., 2008].

4 4 Referanser [1] Anon Konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Etablering av prosjekter knyttet til utredningsprogrammet. NIVA. Notat. 2 s. [2] Anon Beskrivelse av tiltaket. NIVA. Notat. 10 s. [3] Bremset, G., Helland, I.P. og Uglem, I Konsekvenser av gruvevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva. Temarapport i KU-program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden - NINA Rapport s. [4] Hubbs, C.L. and Rechnitzer, A.B Report of experiments designed to determine effects of underwater explosions on fish life. Calif. Fish and Game, Vol. 38, s [5] Kjellsby, E og Kvalsvik, K Begrensning av skade på marin fauna ved undervannssprengninger. FFI/RAPPORT-97/ Horten : 35 s. inkl. 5 vedlegg. [6] Madshus, C Virkning på fisk - Estimerte vibrasjoner på sjøbunn fra sprengning i Engebøfjellet. NGI, teknisk notat , Oslo, s. Med tillegg av e-post, : Sprengninger i Engebøfjellet. Virkninger på fisk. Korrigerte vibrasjons-data. [7] Munday, D.R., Ennis, G.L., Wright, D.G., Jeffries, D.C., McGreer, E.R., and Mathers, J.S Development and Evaluation of a Model to Predict Effects of Buried Underwater Blasting Charges on Fish Populations in Shallow Water Areas. Canadian Technical Report of Fisheries and Aquatic Sciences No s. [8] Nakken. O Planprogram. Utvinnings av rutil i Engebøfjellet, Naustdal Kommune. Rapport Nordic Mining ASA, Oslo s. [9] Norkyn, P.I Engebø boring og sprengning. Notat s. [10] Sand, O. and Karlsen, H. E Detection of infrasound and linear acceleration in fish. Philosophical Transactions of the Royal Society, London B 355: [11] Soldal, A.V Minesprengning ved Helligvær, effekten på laks i merd. Fiskeriteknologisk forskningsinstitutt, rapport 6170, Bergen : 28 s. inkl. 4 vedlegg. [12] Dalen, J., Hovem, J.M., Karlsen, H.E., Kvadsheim, P.H., Løkkeborg, S., Mjelde, R., Pedersen, A. og Skiftesvik, A.B Kunnskapsstatus og forskningsbehov med hensyn til skremmeeffekter og skadevirkninger av seismiske lydbølger på fisk og sjøpattedyr. (Engelsk sammendrag og figurtekster). Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn fra spesielt nedsatt forskergruppe. Bergen 19. desember s.

5 5 VEDLEGG I 1 Estimering av lydfelt i sjøen I Tabell V1 er vist ulike sprengningskarakterer for planlagt driftsfase i Engebøfjellanlegget [9]. Tabell V1. Sprengningskarakterer tilknyttet planlagt drift. ID Parameter Størrelse Merknad 1 Pallhøyde 12,5 m vanlig 2 Underboring 1,5 m 3 Hulldybde 14,0 m 4 Borehulldiameter 254 mm (10 ) plan 5 Boremønster 6,5 x 6,5 m plan 6 Sprengstoffmengde pr. hull 530 kg flytende sprengstoff 7 Detonasjonsforsinkelse hvert hull 0,25 ms tonn salve 18 hull m. detonerende lunte tonn salve - sprengstoff ca kg tonn salve 55 hull m. detonerende lunte tonn salve - sprengstoff ca kg Estimering av lydfeltet i sjøen må basere seg på estimering av vibrasjonsforplantning 2 i grunnen fra sprengningsområdet til fjellsiden/bunnen mot fjorden. En topografiskisse er vist i Fig. V1 [6]. Vibrasjonen er estimert i det bratte partiet av fjordbunnen langs profil B-B, jf. Fig 1, mot fjordens nordside. Vibrasjonsenergien vil ellers forplante seg i bunnen i store deler av fjorden og deler av denne energien vil sette seg av i sjøen som bidrag til lydfeltet. Lydbølgene i sjøen vil også reflekteres mellom overflate og bunn flere ganger inntil energien dør ut (går over i annen form). Vi har her et eksempel på den såkalte katedraleffekten med en forholdsvis jevn fordeling av lydenergien i sjøen. Dette medfører at når en skal vurdere spredningen av energien i sjøen, kan en ikke regne sfærisk spredning fra fjellsiden i nord av det resulterende lydfeltet, men heller sylindrisk spredning eller mindre ( konstant diffusfelt). For å framskaffe presise estimater for parametere som beskriver lydfeltet i fjorden kunne en modellert større deler av bunnen i fjorden som svingende og reflekterende flater. Dette ville blitt et heller stort arbeid som gjerne er over det som kan forsvares her for å framskaffe et grovt anslag for lydtrykknivå i sjøen som underlag for å vurdere skremmeeffekter på fisk. Idet vi bare vil ta 2 Å bruke begrepet lyd for de mekaniske svingningene i fjellet er terminologisk diskuterbart idet svingningsfeltet er satt sammen av flere bølgetyper og kraftoverføringen er ikke begrenset til normalkrefter. Her er valgt å bruke begrepet vibrasjoner.

6 6 utgangspunkt i estimerte vibrasjoner i det bratte partiet av bunnen, vil dette generelt bli et minimumsestimat for beskrivende parametre av lydfeltet i sjøen. Figur V1. Vertikalsnitt langs et valgt profil i fjellet og bunnen [6]. Vibrasjonssignaturen fra hver salve vil være heller kompleks (kvalitativ) i amplitude og fase med total varighet som i utgangspunktet bestemmes av totalt antall hull og detoneringsforsinkelsen mellom hvert hull. Pga. sammensatte energiforplantningsforhold i fjellet vil den totale vibrasjonspulsen også strekkes videre ut i tid. Under slike forhold kan grensebetingelsene for fjell-sjøgrenseflaten anta til dels vanskelige former idet vibrasjonene sannsynlig vil bestå av en kombinasjon av kompresjonsbølger og overflatebølger (Rayleigh-type) [6] 3. Av flere hensyn kan vi uttrykke akustiske grensebetingelser i alternative former: 1 Normalkomponenter av partikkelhastigheten og trykket er kontinuerlige over grenseflaten. Dette uttrykker fysikalsk at mediene må bli i kontakt med grenseflaten. Et statisk trykk som er stort i forhold til lydtrykket på sjøsiden, vil sikre at betingelsen er oppfylt. 2 Forholdet mellom trykk og partikkelhastighet i grensesjiktet er gitt ved en akustisk impedans (som kan være kompleks). 3 Partikkelhastigheten ved grenseflaten er gitt. Estimering av lydtrykket i sjøen baserer seg estimerte verdier for partikkelhastigheten ved grenseflaten (grensebetingelse 3). Forholdet mellom trykk og partikkelhastighet i sjøen er gitt ved en sjøens akustiske impedans, Z s = ρ s c s (grensebetingelse 2 velges her reell). Her brukes spesifikk tetthet, ρ s = kg/m 3 og lydhastighet, c s = m/s. De estimerte utgangsverdiene for vibrasjonspulsen er som følger [6]: Partikkelhastighet 1,5-2,5 mm/s Frekvensområde Hz 3 Her er bare tatt utgangspunkt i kompresjonsbølgene.

7 7 Pulsvarighet ikke estimert s Angitt partikkelhastighet er enveis toppverdi i retning normalt på sjøbunn. Den enkleste modell (fjernfeltsmodell) for estimering av spissverdien av lydtrykket, p s, i sjøen blir da: p s = u s ρ s c s Tabell V2. Estimerte verdier for partikkelhastighet, u s, frekvens, f, lydtrykk, p s, og lydtrykknivå, L p, ved bunn-sjøgrenseflaten. Partikkelhastighet [m/s] Frekvens [Hz] Lydrykk [μpa] Lydtrykknivå [db re 1 μpa] 1, , ,2 2, , ,6 2 Lyd som hørselsstimulus for fisk Lyd i vann omfatter både svingninger av vannmolekyler (lydbevegelse) og trykkvariasjoner (lydtrykk). All fisk er via sine otolittorganer direkte følsomme for den akselerasjon av vannmolekyler som lyden omfatter (lydakselerasjon). Hos en del fisk med en gassfylt svømmeblære, vil otolittorganene i det indre øret i tillegg kunne stimuleres indirekte av lydtrykk. Forholdet mellom lydakselerasjon og lydtrykk er konstant langt fra en lydkilde (i kildens fjernfelt). Nærmere en lydkilde enn ca. 1/6 av bølgelengden - i lydens nærfelt, øker imidlertid forholdet sterkt med minkende avstand. Fisk har to velutviklede indre ører beliggende på hver sin side av bakhjernen. Hvert øreorgan omfatter tre bueganger og tre otolittorganer. Buegangene med tilhørende ampulleorganer er sanseorganer for deteksjon av rotasjonsbevegelser, mens otolittorganene aktiveres av lineære akselerasjoner og fungerer som både likevektsorganer og hørselsorganer hos fisk [10]. Torskefisk er følsomme for lydtrykk, men denne er betydelig mindre utviklet enn hos hørselsspesialister som for eksempel sildefisker. Svømmeblæren av torskefiskene har små, gassfylte utløpere i retning det indre øret, men det er ukjent om disse strukturene er involvert i trykkfølsomheten. Det kan også være at overføring av lydenergi fra svømmeblæren til det indre øret skjer direkte via fiskens bløtvev, via ryggsøylen eller via andre hittil ukjente mekanismer. Laksefisk har en velutviklet svømmeblære, men er likevel ikke eller kun helt marginalt følsomme for lydtrykk. Når fisk eksponeres for sterke lydstimuli, spesielt i form av impulslyd, vil den prøve å unnvike lydkilden. Oppdrettsfisk i merd har ingen fluktmuligheter, noe som kan resultere i at det oppstår

8 8 panikk med påfølgende skader som følge av kollisjoner med notveggen. Dersom fisketettheten er høy, kan det oppstå klemskader og mangel på oksygen. For villfisk vil derimot fluktmulighetene kunne bringe dem bort fra lydkilden med avtagende lydbelastning, men dette vil ikke være situasjonen i Førdefjorden idet lydkildens plassering er heller udefinert. Såfremt lydtrykket ikke er så kraftig at det direkte skader fisken fysisk, vil en slik fluktreaksjon normalt ikke ha noen konsekvenser for fisk som svømmer fritt i sjøen. Figur V2. Audiogram (høreterskel) for laks uttrykt som lydtrykknivå som funksjon av frekvens med inntegnet fryktterskel [5]. I fig. V2 er vist et audiogram for laks med inntegnet fryktterskel. En har observasjoner som viser at fryktterskelområdet ligger mellom db ref. 1μPa for laks [5]. Torsk har db lavere høreterskel enn laks ved lavt støynivå innen aktuelt frekvensområde og tilsvarende fryktterskelområde ligger mellom db ref. 1μPa [12]. Verken høreterskelen eller fryktterskelen (skremmeterskelen) angir absolutte nivåer idet de bl.a. er knyttet til bakgrunnsstøyen i området. Øker bakgrunnsstøynivået med f. eks. 5 db, vil terskelverdiene høynes omtrent tilsvarende. 3 Mulige skremmeffekter på fisk i Førdefjorden Vi kan enkelt si at skremmeterskelen er laveste nivå av en lydstimulus der fisken reagerer med endret atferd. Vi ser da at de estimerte lydtrykknivåer, tabell V2, for de to angitte sprengstoffmengdene tett ved land på nordsiden av fjorden ligger henholdsvis ca. 27 og ca. 31 db ref. 1 μpa over skremmeterskelen for laks ved lavt bakgrunnsstøynivå. Dette betyr at laks i dette området, f.eks. utvandrende smolt og innvandrende laks, vil oppleve sterke skremmestimuli. Lydtrykkene er også så høye at i implosjonsdelen av lydpulsen kan laks trekke sjø inn i svømmeblæren [11] som kan føre til endret atferd over en viss tid. For utvandrende smolt kan dette være fatalt i forhold til predatorer. For torsk i oppdrettsanlegget ca m unna, kan vi konservativt anta at lydtrykknivået vil være ca. 20 db ref. 1 μp lavere (sterkt diffusfelt). Da vil resulterende lydtrykknivåer ved lignende forutsetninger, ved anlegget ligge henholdsvis ca. 22 og ca. 36 db ref. 1 μpa over skremmeterskelen

9 9 ved lavt bakgrunnsstøynivå. Da er det overveiende sannsynlig at disse nivåene kan utløse skremmeeffekter hos torsken. Et sentralt fenomen i lydpåvirkning på fisk er tilvenning (habituering) til lydstimulusen. Tilvenning til en stimulus er en type fenomen som omfatter redusert respons i et sanseorgan hos en organisme til repeterte stimuli. Habituering kan skje raskt eller over lang tid og det skjer primært til gjentatte stimuli som biologisk oppfattes som ubetydelige og uten negative konsekvenser. Lyd fra sprengninger er kortvarige, lavfrekvente lydpulser og oppfattes av fisk generelt som skremmende og stressende, og habituering til slike lydstimuli vil derfor skje i liten grad og da sannsynlig bare ved større avstander fra lydkilden der lydintensiteten er meget lav. I dette tilfellet vil det si langt unna vurdert område. Bergen, John Dalen (sign.)

UTREDNING FOR STATENS VEGVESEN, REGION VEST TIL- KNYTTET PROSJEKT TUNNEL Fv7, HAUKANESBERGET, GRANVIN 1

UTREDNING FOR STATENS VEGVESEN, REGION VEST TIL- KNYTTET PROSJEKT TUNNEL Fv7, HAUKANESBERGET, GRANVIN 1 UTREDNING FOR STATENS VEGVESEN, REGION VEST TIL- KNYTTET PROSJEKT TUNNEL Fv7, HAUKANESBERGET, GRANVIN 1 1 Skremmeeffekt på frittsvømmende fisk ved sprengning på land nær sjøen Uttrykt kriterium fra Statens

Detaljer

Dato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus

Dato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus Teknisk notat Til: NIVA v/: Jens Skei Fra: NGI Dato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus Virkning på

Detaljer

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster. Oslo, september 2014

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster. Oslo, september 2014 Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster Oslo, september 2014 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Bore- og sprengningsmønster for Engebøprosjektet... 3 3.

Detaljer

Desktopstudie Potensielle støyeffekter på fisk fra bergverksindustri

Desktopstudie Potensielle støyeffekter på fisk fra bergverksindustri Desktopstudie Potensielle støyeffekter på fisk fra bergverksindustri Nordic Rutile AS Report No.: 2014-1136, Rev. 01 Document No.: 18UAQWM-2 Date: 2014-09-23 Innhold 1 INTRODUKSJON... 1 2 OVERSIKT OVER

Detaljer

Teknisk notat. Stabilitet av Gjøringebøskolten Virkning av vibrasjoner og luftstøt fra sprengning i Engebøfjellet. 1 Innledning

Teknisk notat. Stabilitet av Gjøringebøskolten Virkning av vibrasjoner og luftstøt fra sprengning i Engebøfjellet. 1 Innledning Teknisk notat Til: NIVA v/: Jens Skei Kopi: Fra: NGI Dato: 2008-06-24, revidert 2009-02-17 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus og Vidar

Detaljer

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs John Dalen Havforskningsinstituttet, Bergen Havvindmøller og fiskeri Temakonferanse 16.04.08, Sogn og Fjordane Fiskarlag, Florø Vindmølleparkar

Detaljer

Hørsel hos fisk. Responser på lyd. Fisk og seismikk Tromsø Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Marinbiologisk Stasjon Drøbak

Hørsel hos fisk. Responser på lyd. Fisk og seismikk Tromsø Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Marinbiologisk Stasjon Drøbak Hørsel hos fisk. Responser på lyd. Fisk og seismikk Tromsø 06.04.2017 Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Marinbiologisk Stasjon Drøbak Lyd er: (1) trykkvariasjoner (2) svingninger av vannpartikler

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV MED HENSYN TIL SKREMMEEFFEKTER OG

KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV MED HENSYN TIL SKREMMEEFFEKTER OG KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV MED HENSYN TIL SKREMMEEFFEKTER OG SKADEVIRKNINGER AV SEISMISKE LYDBØLGER KUNNSKAPSSTATUS OG FORSKNINGSBEHOV MED PÅ FISK OG SJØPATTEDYR HENSYN TIL SKREMMEEFFEKTER OG SKADEVIRKNINGER

Detaljer

Hørsel. og reaksjoner. Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon Drøbak

Hørsel. og reaksjoner. Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon Drøbak Hørsel og reaksjoner på lyd hos fisk Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon Drøbak Lyd har to komponenter: lydtrykk og partikkelbevegelse Hydrofon for å måle trykkvariasjoner (tid) Aksellerometer

Detaljer

Hvordan jobber Kystverket med undervannsstøy?

Hvordan jobber Kystverket med undervannsstøy? Hvordan jobber Kystverket med undervannsstøy? Camilla Spansvoll, miljørådgiver Senter for utbygging Sandefjord, 14. november. Innhold Kystverkets arbeidsområde Miljøutfordringer Undervannsstøy er i fokus

Detaljer

om sjødeponiet Engebø

om sjødeponiet Engebø Engebø om sjødeponiet Engebø I Norge er det mange mineralforekomster som ligger nær kyst og fjord. Disse representerer store samfunnsverdier og kan bidra til vekst og utvikling i distriktene. Kilde: ngu.no

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval.

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. Rune Roland Hansen, Stipendiat UiO Fisk og seismikk 2014 PhD-prosjekt innledning Forskningsgruppa

Detaljer

Påvirkes makrell av seismikk?

Påvirkes makrell av seismikk? Fisk og seismikk 2017 Påvirkes makrell av seismikk? Endre Grimsbø Tonje Nesse Forland Deltakere i prosjektet Lise Doksæter Sive (HI) Rune Roland Hansen (UiO) Petter Kvadsheim (FFI) Hans Erik Karlsen (UiO)

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser ved 1. Partikler, utsynking og partikkelspredning 2. Vil partikler fra deponiet ha konsekvenser for livet i de øvre vannmassene? 1 200-340 m 2 1. Partikler finnes

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord

Detaljer

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com

Detaljer

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Seminar om fisk og seismikk - Tromsø Egil Dragsund 8 februar 2007 Formålet med rapporten Sammenstilling av oppdaterte resultater

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommune i Oslo og Akershus fylker

Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommune i Oslo og Akershus fylker NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommune i Oslo og Akershus fylker DOKUMENTKODE EMNE Sprengning på grunne 19 og 21 TILGJENGELIGHET Åpen 712690-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER

Detaljer

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning

Detaljer

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) Vi regner med at decibelskalaen og bruk av logaritmer kan by på enkelte problemer. Derfor en kort repetisjon: Absolutt lydintensitet:

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost Notat nr. IAS 2169-1 Dato: 9. desember 2016 Prosjekt Steinbrudd Øvre Granvin. Vurderinger knyttet til vibrasjoner i grunnen. Prosjektnr. 2169 Saksbehandler Geir Bertelsen Kontroll Antall sider 5 Arne Instanes

Detaljer

Estimering av sprengningsinduserte vibrasjoner i Vevringtunnelen og forslag til risikoreduserende tiltak. Vurdering av ny tunneltrasé.

Estimering av sprengningsinduserte vibrasjoner i Vevringtunnelen og forslag til risikoreduserende tiltak. Vurdering av ny tunneltrasé. Teknisk notat Til: NIVA v/: Jens Skei Fra: NGI, revidert 2009-02-17 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Vidar Kveldsvik og Christian Madshus Estimering

Detaljer

Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016

Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016 Martin H. Skjelvareid & Atle Mortensen Nofima Motivasjon Ultralyd kan brukes for kontroll av uønskede vannlevende

Detaljer

Skadevurdering av Linderudveien 92, g/bnr. 116/288

Skadevurdering av Linderudveien 92, g/bnr. 116/288 Franzefoss Postboks 38 Grorud 0905 Oslo Vår ref.: 1010140 Dato: 7. juni 2012 Att: Ida Nilsson Skadevurdering av Linderudveien 92, g/bnr. 116/288 Kunde: Franzefoss Prosjektnavn: Steinskogen(Bærums Verk)

Detaljer

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36 Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

LYDUTBREDELSE I HAVET. Harald Westerdahl, Statoil.

LYDUTBREDELSE I HAVET. Harald Westerdahl, Statoil. LYDUTBREDELSE I HAVET Harald Westerdahl, Statoil. LYDUTBREDELSE I HAVET FRA SEISMISKE KILDER Kort om modellering og måling Hvordan vi kan modellere lydutbredelse. Hvordan vi kan måle lyden i havet. Hvilke

Detaljer

Overvåking av oppdrettsanlegg i forbindelse med seismiske undersøkelser i Langfjorden og Halsafjorden

Overvåking av oppdrettsanlegg i forbindelse med seismiske undersøkelser i Langfjorden og Halsafjorden RAPPORT MA 10/10 Snorre Bakke og Jan Erik Dyb Overvåking av oppdrettsanlegg i forbindelse med seismiske undersøkelser i Langfjorden og Halsafjorden 1 Forfatter/Møreforsking Marin Forskriftene i åndsverkloven

Detaljer

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall

Detaljer

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Kopi: Verneombud Tilbakemelding etter hørselstester og støykartlegging 2013 Denne rapporten

Detaljer

Vi tar kontakt med vår rammeavtalepart innenfor geoteknikk og miljø for å be om ytterligere vurderinger. Vi informerer dere fortløpende om dette.

Vi tar kontakt med vår rammeavtalepart innenfor geoteknikk og miljø for å be om ytterligere vurderinger. Vi informerer dere fortløpende om dette. Fra: Fauske, Tore[tore.fauske@kystverket.no] Dato: 03.11.2016 11:52:28 Til: 'Tennøy, Anne Birte' Kopi: Krogstad, Per Kristian; Spansvoll, Camilla Anita; Fransson, Martin (Olof); Jørgensen, Evy Tittel:

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019). RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET HAVFORSKNINGSINSTITUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR MARINE RESSURSER NR. 11 1993 Tor Larsen, Erling Kjellsby og Steinar Olsen: EFFEKTER AV UNDERVANNSSPRENGNING PÅ FISK -. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Refleksjon. Refleksjoner, direktivitet, Dopplerskift, diffraksjon og refraksjon. Sverre Holm INF3460

Refleksjon. Refleksjoner, direktivitet, Dopplerskift, diffraksjon og refraksjon. Sverre Holm INF3460 Akustikk del 2: Refleksjoner, direktivitet, Dopplerskift, diffraksjon og refraksjon Sverre Holm INF3460 INSTITUTT FOR INFORMATIKK Refleksjon Speiling Glatte vegger => innfallsvinkel = refleksjonsvinkel

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9

Løsningsforslag til øving 9 FY1002/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2010. Løsningsforslag til øving 9 Oppgave 1 a) Forplantning i z-retning betyr at E og B begge ligger i xy-planet. La oss for eksempel velge

Detaljer

5. Hovedmomenter Miljø,, naturressurser og samfunn. Jens Skei (NIVA) KU-koordinator

5. Hovedmomenter Miljø,, naturressurser og samfunn. Jens Skei (NIVA) KU-koordinator 5. Hovedmomenter Miljø,, naturressurser og samfunn Jens Skei (NIVA) KU-koordinator Konsekvensene endrer seg over tid Anleggsfasen Dagbruddsfasen Underjordsfasen Konsekvenser for miljø Følgende temaer har

Detaljer

RÅD - HAVBRUK - SVAR PÅ BESTILLING - EVALUERING AV LAVERE LUSEGRENSE VÅREN 2017

RÅD - HAVBRUK - SVAR PÅ BESTILLING - EVALUERING AV LAVERE LUSEGRENSE VÅREN 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Mattilsynet Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Att: Aud Skrudland Deres ref: 2016/222112 Vår ref: 2017/1181 Arkivnr: 321 Løpenr: 36105/2017 Storebø 09.10.2017 RÅD - HAVBRUK - SVAR

Detaljer

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9.

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9. TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9. Oppgave 1 a) var C er korrekt. Fasehastigheten er gitt ved v ω k og vi ser fra figuren at dette forholdet er størst for små verdier

Detaljer

Modellering av lyd fra seismikk i forhold til havbunnstopografi

Modellering av lyd fra seismikk i forhold til havbunnstopografi Fisk & Seismikk 211 Modellering av lyd fra seismikk i forhold til havbunnstopografi og sesong variasjoner Jens M. Hovem og Tron Vedul Tronstad SINTEF IKT /Akustikk Trondheim 1 Akustisk biologisk modell

Detaljer

Effekter av undervannssprengninger på torsk Gadus morhua

Effekter av undervannssprengninger på torsk Gadus morhua Effekter av undervannssprengninger på torsk Gadus morhua Observasjoner fra sprengninger ved Nedre Stedje i Sogndal kommune 2005. Litteraturstudium over tidligere arbeid. Vidar Trettenes Bilde 1. Tatt fra

Detaljer

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

FORFATTER(E) Jens M. Hovem OPPDRAGSGIVER(E) Oljedirektoratet (OD) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Jens M. Hovem OPPDRAGSGIVER(E) Oljedirektoratet (OD) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF IKT Postadresse: 746 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 734 Trondheim Telefon: 73 9 3 Telefaks: 73 9 1 39 Foretaksregisteret: NO 948 7 29 MVA Utbredelse av seismisk

Detaljer

Notat. Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING

Notat. Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING Til: Indre Fosen Kommune Fra: Arne E Lothe Dato 2019-06-06 Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING Indre Fosen kommune planlegger å etablere en skole i Vanvikan. Skolen vil bli liggende

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

FFI RAPPORT. MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik.

FFI RAPPORT. MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik. FFI RAPPORT MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik FARDAL Rune FFI/RAPPORT-2005/03326 MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

FORORD. Rådgivende Biologer takker for oppdraget. Bergen, 17.november 1993.

FORORD. Rådgivende Biologer takker for oppdraget. Bergen, 17.november 1993. VURDERING AV SKADER PÅ FISK VED UNDERVANNSSPRENGNINGER I RAUDBERGBUKTA I LÆRDAL Erfaringer etter de to første sprengningene Atle Kambestad og Geir Helge Johnsen Rapport nr. 94, november 1993. RAPPORTENS

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

SVAR PÅ BESTILLING FRA FKD: ENGEBØ - SPESIFISERING AV TILLEGGSINFORMASJON

SVAR PÅ BESTILLING FRA FKD: ENGEBØ - SPESIFISERING AV TILLEGGSINFORMASJON Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Frank Jacobsen Boks 8118 Dep Telefon: 46815975 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 11/17269 Deres referanse: Vår dato: 23.04.2013 Deres dato:

Detaljer

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den

Detaljer

Franzefoss Pukk AS. Fossberga Pukkverk Støyberegninger

Franzefoss Pukk AS. Fossberga Pukkverk Støyberegninger Franzefoss Pukk AS Fossberga Pukkverk Støyberegninger RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 3 462251 19.09.2011 Kunde: Franzefoss Pukk AS Fossberga Pukkverk - støyberegninger Sammendrag: Det er utført

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Seismisk datainnsamling og sameksistens med fiskeriene. Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak

Seismisk datainnsamling og sameksistens med fiskeriene. Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak Seismisk datainnsamling og sameksistens med fiskeriene Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak Tiltak 2008-2009 Felles rapport Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet Sluttrapport 1. april 2008 Forslag

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 18-4-2013 25. juni 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Charles Høstlund, CEO 23. mars 2017 AGENDA Kort om NRS Hvorfor offshore? Om Arctic Offshore Farming 2 KORT OM NRS Norway Royal Salmon (NRS)

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Definisjoner. 3 Retningslinjer SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Definisjoner. 3 Retningslinjer SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Vindøla-Røv DOKUMENTKODE 418900-RIA-NOT-001 EMNE Støyberegninger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region midt OPPDRAGSLEDER Synøve Aursand KONTAKTPERSON Bjarne Otnes SAKSBEH

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON Faglig kontakt under eksamen: Navn: Helge E. Engan Tlf.: 94420 EKSAMEN I EMNE TFE4130 BØLGEFORPLANTNING

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet. Reguleringsplan for Engebøfjellet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet. Reguleringsplan for Engebøfjellet Statsrådene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Unntas fra offentlighet jf. offl. 15.1 Deres ref Vår ref Dato 14/8221-32 6.3.2015 Reguleringsplan for Engebøfjellet 1.

Detaljer

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Kunnskapsstatus sjøørret - med spesiell fokus på Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv

Detaljer

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar

Detaljer

Materialkarakterisering (kvalitetskartlegging og kvalitetskontroll) ved bruk av MWD teknikker

Materialkarakterisering (kvalitetskartlegging og kvalitetskontroll) ved bruk av MWD teknikker Materialkarakterisering (kvalitetskartlegging og kvalitetskontroll) ved bruk av MWD teknikker Roar Sandøy Chief geologist Sibelco Nordic Prosjekt 1.1:2 Minbas II (2007-2010) - Programområde 1-1.1. Nya

Detaljer

ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis

ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis Nils Ramstad, Multiconsult AS Innhold Presentasjon av standarden med vedlegg Hva er nytt Erfaringer med bruk av den nye standarden Målemetoder

Detaljer

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima

Detaljer

Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur. Vi har et særskilt ansvar for marine ressurser og marint miljø.

Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur. Vi har et særskilt ansvar for marine ressurser og marint miljø. Tana kommune Adm.enhet: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord Rådhusveien 24 Saksbehandler: Fredrikke Johansen Musæus Telefon: 91340551 9845 TANA Vår referanse: 16/3544-10 Deres 2016/546 referanse: Dato:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 02.06.2016 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag. Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommunar behov for tilleggsinformasjon

Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommunar behov for tilleggsinformasjon Statsråden Naustdal kommune Askvoll kommune Nordic Mining ASA Deres ref Vår ref Dato 12/3195 13.03.2013 Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommunar behov for tilleggsinformasjon Vi

Detaljer

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser SWECO GRØNER TEKNISK RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07 Oppdragsnavn: Støy fra ballbinger Kunde: Kompan Norge AS Emneord: Sammendrag: Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Trond Iver

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 18/ Cathrine Sussane Torjussen

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 18/ Cathrine Sussane Torjussen Plan Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 18/01885-5 Cathrine Sussane Torjussen 07.09.2018 Høringsuttalelse - forslag om beskyttelse av gyteområder

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk

Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk La Naturen Leve Høringsuttalelse om plagsom støy fra Siragrunnen vindkraftverk Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk Generelt om støyvurderingen på Siragrunnen Det har blitt mer eller mindre tradisjon

Detaljer

Retningslinjer for minimering av akustiske forstyrrelser for sjøpattedyr i forbindelse med seismiske undersøkelser

Retningslinjer for minimering av akustiske forstyrrelser for sjøpattedyr i forbindelse med seismiske undersøkelser RETNINGSLINJER FOR MINIMERING AV AKUSTISKE FORSTYRRELSER FOR SJØPATTEDYR I FORBINDELSE MED SEISMISKE UNDERSØKELSER Ref.id.: KS&SMS-5-MAN-01 Prosedyre Side 1 av 5 Retningslinjer for minimering av akustiske

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse

Detaljer

KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER

KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER Oppdragsgiver Klemetsrudanlegget AS Rapporttype Støyrapport Dato 2016-05-12 KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER STØYMÅLINGER 2 (15) KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER Oppdragsnr.: 1350015358 Oppdragsnavn: Klemetsrudanlegget

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk

Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk Fisk seismikk seminar 21/3-2013 Lars Petter Myhre 1 - Olje og gass industriens motivasjon Økt internasjonal bekymring mht potensiell påvirkning

Detaljer

Nytt innen nasjonale vibrasjonsstandarder

Nytt innen nasjonale vibrasjonsstandarder Oktober 2014 Nytt innen nasjonale vibrasjonsstandarder IIRIS TURUNEN-RINDEL STANDARD NORGE Nasjonale komiteer innen akustikk og vibrasjoner SN/K001 Komité for akustikk speilkomitè for ISO og CEN leder

Detaljer