MØTEINNKALLING. Utvalg: HOVEDUTVALG FOR KULTUR, OPPVEKST OG OMSORG Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: 18.

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR KULTUR, OPPVEKST OG OMSORG Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 53/09 09/968 REFERATER 54/09 09/916 ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I /09 09/ MAI VALG AV KOMITE 56/09 09/935 BYGDEDAGEN VALG AV KOMITE 57/09 09/954 BYGDEKINO EVALUERING /09 09/962 KULTURDAGENE - VALG AV KOMITE /09 09/964 FORDELING AV KULTURMIDLER - KURSSTØTTE /09 09/328 KULTURPROSJEKTET VIKING - SØKNAD OM STØTTE 61/09 09/965 FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE - FYLKESDELPLAN KULTUR 62/09 09/966 BUDSJETT /09 09/968

2 ÅPEN POST 64/09 09/977 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN - ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Skiptvet, den Harald Frorud leder Kjell Eivind Solberg rådmann

3 SKIPTVET KOMMUNE Sak 53/09 SAKSFRAMLEGG REFERATER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 09/968 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Fra Fylkesmannen i Østfold omgjørng av Skiptvet kommunes vedtak om økning i skytedager på Hestehagen skytebane. 13 Fra Securitas kontrollrapport fra Glennetangen Camping 14 Fra integrerings- og mangfoldsdir. anmodning om bosetting av flyktninger 15 Referat fra virksomhetsledermøte 28.10, 11.09, Side 3 av 25

4 SKIPTVET KOMMUNE Sak 54/09 SAKSFRAMLEGG ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2010 Saksbehandler: Elin Tangnæs Arkivsaksnr.: 09/916 Arkiv: F31 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Vedlegg: Brev fra IMDI med anmodning om bosetting av flyktninger for Rundskriv 09/09 Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i 2009 Bakgrunn: Staten ved IMDI og kommunene ved KS har inngått en rammeavtale som omhandler bosetting av et visst antall flyktninger. Som et ledd i dette rettes det en særskilt anmodning til den enkelte kommune. Saksutredning: Skiptvet kommune er av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) anmodet om å bosette 20 personer i Skiptvet kommune har gjennom flere år hatt en avtale hvor man har lagt til rette for mottak av inntil 5 personer årlig. Innen denne rammen har vi forsøkt å ta i mot en familieenhet årlig. De siste tre år har vi mottatt overføringsflyktninger som har kommet direkte til Skiptvet fra flyktningleir i utlandet. Arbeid med mottak og etablering av flyktninger i kommunen er tillagt NAV. Et slik mottak berører imidlertid flere tjenester, blant annet skole, barnehage, helse osv. Skiptvet deltar også i Indre Østfold Introduksjonssenter i Askim. Gjennom dette samarbeidet er det sikret at alle som kommer til kommunen og er over grunnskolealder får språkopplæring og bistand til å komme i inntektsgivende arbeid. Juridiske forhold: Som nevnt har kommunene ved KS inngått en rammeavtale om plassering av flyktninger i kommunene, men for den enkelte kommune er bosetting en frivillig oppgave, dvs. det foreligger ingen juridiske forpliktelser kontra statlig myndighet. Forholdet til den enkelte flyktning, reguleres blant annet av Introduksjonsloven, som forplikter kommunen å tilby et introduksjonsprogram av 2 års varighet for alle mellom 18 og 55 år. De som er i denne aldersgruppen, har plikt til å delta i slik program og vil i denne perioden få utbetalt Introduksjonsstønad som utgjør 2 G, som er å anse som skattbar inntekt. Økonomiske forhold: Ved mottak av flyktninger, mottar kommunen et såkalt integreringstilskudd. Dette reguleres årlig. Det er forventet endring av satsene, men NAV har foreløpig ikke mottatt informasjon om en endring. For 2009 fastsatt Stortinget følgende tilskudd: Side 4 av 25

5 Sak 54/09 Bosettingsår Sats År 1 (2009) kr (voksne)/ (barn u/18) År 2 (2008) kr År 3 (2007) kr År 4 (2006) kr År 5 (2005) kr Det er kommunen som sørger for etablering, samt dekker kostnader som påløper inntil de personer som er bosatt er selvhjulpne, herunder har ansvar for å utbetale Introduksjonsstønad. Tilskuddet skal dekke de kostnader kommunen har i tilknytning til mottak. Vurdering: Som det fremgår av anmodningen fra IMDI, ønsker de at kommunen skal firedoble sitt mottak av flyktninger for 2010, det vil si, ta i mot 20 personer. Vi har forståelse for dette ønsket, og er klar over at en vellykket arbeid med flyktninger også er avhengig av kortest mulig opphold i mottak eller leir i påvente av å bli tildelt kommune. En kritisk faktor i arbeid med flyktninger er integrering og deltagelse i nærmiljø, arbeidsliv etc. Det arbeids som skal utføres i kommunen for å bidra til å nå disse må, er svært tids- og ressurskrevende dersom det skal være tilstrekkelig kvalitet i arbeidet. Vi legger til grunn at det er viktig og nødvendig med tilstrekkelig kapasitet for å gjennomføre dette. Dersom mottaket skal økes i tråd med IMDI sin anmodning, kan dette imidlertid ikke gjøres uten å styrke dagens bemanning. Det er i denne forbindelse lagt til grunn at det ikke er hensiktsmessig å engasjere medarbeidere kun i en mottaksfase, men at dette er et arbeid som strekker seg over tid, og som må bemannes deretter. Vår erfaring er at bosetting av flyktninger bør skje sentralt i Skiptvet hvor det er tilgang på offentlig kommunikasjon. Leiemarkedet her har vist seg å være noe begrenset. Mottak av 20 personer vil gi ekstra utfordringer. Det må også stilles spørsmål om det vil ivareta den enkelte flyktnings behov for å kunne delta i lokalmiljøet, dersom mottaket økes vesentlig. Det er i denne sammenheng viktig å vise til at det er en målsetting at flyktninger skal finne seg godt til rette og bli raskt integrert i lokalsamfunnene. Vi har hittil bare hatt positive tilbakemeldinger fra aktuelle lag og foreninger, samt privatpersoner som har involvert seg i dette arbeidet. Det må imidlertid påpekes at kommunen har et vesentlig ansvar for å sørge for at dette kan videreføres, og at det i et så lite kommunesenter som i Skiptvet, er viktig at mottaket ikke økes vesentlig. Det er også grunn til å legge vekt på etableringen av Skiptvet omsorgssenter for enslige mindreårige flyktninger. Selv om dette er en institusjon/tiltak som driftes uavhengig av IMDI sitt behov for plasser, er det fra kommunens side nødvendig å se disse i sammenheng. Omsorgssenteret har 25 enslige, mindreårige flyktninger, og kommunen bruker mye ressurser for å tilrettelegge for at det skal være gode vilkår for senteret og dets beboere. I et lite tettsted som Skiptvet, vil omsorgssenteret være et markant tiltak. Det må derfor stilles spørsmål ved om kommunen gjennom ytterligere utvidelse av mottak gjennom IMDI, vil kunne skape gode vilkår for alle flyktninger som kommer til kommunen. Side 5 av 25

6 Sak 54/09 Kommunen deltar som nevnt i Introduksjonssenteret i Askim. Vi legger til grunn at det er kapasitet for økt mottak der. Ut fra en samlet vurdering finner man å ville anbefale at Skiptvet kommune tilbyr IMDI å inngå avtale om bosetting av en familie på inntil 5 personer årlig. Kommunen vil i tilknytning til dette understreke at det er ønskelig at man også ved fremtidige mottak tar utgangspunkt i samme nasjonale/etniske gruppe som kommunen har bosatt de siste år. INNSTILLING: Skiptvet kommune inngår avtale med staten ved IMDI om bosetting av flyktninger slik at det for 2010, bosettes en familie på inntil 5 personer. I hvert enkelt tilfelle avtales bosetting innen ramme av slik avtale direkte med NAV som i Skiptvet ivaretar arbeid med denne gruppe. Side 6 av 25

7 SKIPTVET KOMMUNE Sak 55/09 SAKSFRAMLEGG 17.MAI VALG AV KOMITE Saksbehandler: Camilla Ekeli Arkivsaksnr.: 09/933 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Saksutredning: 17.mai-komiteen velges blant foreldre med elever i 6.trinn. I tillegg oppnevner elevrådet på Kirkelund skole 2 elevrepresentanter. De som foreslås her har sagt seg villige til å delta i 17. mai komiteen for Elevrådet har ikke pekt ut sine elevrepresentanter ennå. Administrasjonen stiller med sekretærhjelp for komiteen. INNSTILLING: Følgende personer oppnevnes til 17.mai komite for 2010: Monica Espelid Helene Jansen Hanne kristin H. Holm Nina Ødegaard Anne Grethe Strand Mona Moseby 2 elever valgt av elevrådet ved Kirkelund skole Komiteen velger selv leder. Administrasjonen stiller med sekretær for komiteen. Side 7 av 25

8 SKIPTVET KOMMUNE Sak 56/09 SAKSFRAMLEGG BYGDEDAGEN VALG AV KOMITE Saksbehandler: Camilla Ekeli Arkivsaksnr.: 09/935 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Saksutredning: Bygdedagen ledes av en valgt komite på 10 medlemmer. Det velges ny komite hvert år. Det er HU som velger komiteen. Hovedutvalget pleier å velge 3-4 meldemmer fra HU, som igjen finner medlemmer til bygdedagskomiteen. Administrasjonen stiller med sekretær for komiteen. INNSTILLING: Fra Hovedutvalget kultur, oppvekst og omsorg velges følgende inn i bygdedagskomite for 2010: Side 8 av 25

9 SKIPTVET KOMMUNE Sak 57/09 SAKSFRAMLEGG BYGDEKINO EVALUERING 2009 Saksbehandler: Camilla Ekeli Arkivsaksnr.: 09/954 Arkiv: C34 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg / Formannskapet / Kommunestyret Bakgrunn: I samarbeid med Film & Kino blei det starta opp en Bygdekino i aulaen på Kirkelund skole høsten Dette ble startet etter oppfordring av BUKO som mente at et kinotilbud ville være et positivt tiltak for barn og unge i Skiptvet. Kostnaden er kr moms pr gang for to filmfremvisninger. I tillegg må vi stille med vakt i lokalet og mannskap som hjelper til med å rigge utstyr. For billettinntekter over kr.1100,- + moms, får vi 25% av overskuddet. I dag koster det 50,- for barn og 70,- for voksne og er et lite kostbart tilbud. Vurdering: Film & Kino er et mobilt kinotilbud. De sørger for film, kinomaskinist og visningsutstyr og kommer hver 14. dag med to forestillinger per kveld, en film for barn og en for voksne. Visningene skjer i aulaen på Kirkelund skole. Kirkelund synes denne ordningen fungerer bra. Totalt i løpet av 2009 har Bygdekinoen et underskudd på kr, dette er også totalsummen for hva bygdekinoen koster kommunen dette året. Bygdekinoen har i løpet av året så langt hatt 14 besøk med filmvisninger og totalt 768 besøkende, dette har altså kostet kr. I løpet av årsperioden fra september 2008 til september 2009, har barnefilmene hatt gjennomsnittlig 41 besøkende pr. visning og voksenfilmene hatt 17 besøkende pr. visning. Tendensen er at det stort sett er unge besøkende, og det er særlig barnefilmene som har best oppmøte. Antall besøkende varierer fra gang til gang, men det er likevel noen faste gjengangere som møter. Utfra dette kan man si at dette er et lite kostbart tilbud, så sant man opprettholder eller klarer å øke besøkstallet. Ønsket om bedre utstyr er blitt ytret av publikum ved flere anledninger. Det er lydkvaliteten og bildekvaliteten (lerret) som er dårlig, slik det fungerer nå. Dette kan bedres om Bygdekinoen kan få tilgang til å bruke aulaens anlegg. Videre må man anskaffe en kabel for å koble seg på aulaens BOSE-anlegg. Et større og bedre lerret gjør at filmfremviseren kan stå lengre bak i rommet, slik at støyen fra fremviseren blir mindre for publikum. Bildet vil da bli både større og bedre. I dag står fremviseren midt i salen og lager mye støy. Skal fremviseren stå lengre bak i rommet, er man nødt til å heve aulaens fastmonterte projektor som henger i taket. Kinobransjen står foran en digitalisering som også Bygdekinoen skal være med på. Dette vil skje i løpet av de kommende to år. Digitaliseringen vil gi bedre tilgang på nye filmer og bedre kvalitet på Bygdekinoens lyd og bilde. Bygdekinoen må dekke deler av kostnadene til dette gjennom økte gebyrer og justert inntektsdeling. Siden det pr dags dato ikke er gitt når dette Side 9 av 25

10 Sak 57/09 skjer i Bygdekinoen, er vi nå invitert til å fortsette med dagens satser. Skiptvet vil bli varslet i god tid slik at det er mulig å avslutte samarbeidet før endringer trer i kraft. Elektrikertjenesten Halden AS ga et forslag til utbedring i april i år, uten viten om at Bygdekinoen i løpet av to år har tenkt å gå over til digital fremvisning. Om man ønsker å bruke eget lydanlegg under digital fremvisning, må også lydanlegget utbedres i større grad enn tidligere nevnt. I overslaget under er ikke denne utbedringen tatt med i betraktning, her er det kun medregnet en kabel. Nytt overslag foreligger ikke i skrivende dato, men blir framlagt møtedagen. Økonomiske forhold: Utbedring av aulaen i forbindelse med Bygdekinoen har vært vurdert av Elektrikertjenesten Halden AS, og i samarbeid med Norsk sceneteknikk kom de med et forslag og overslag. Tepper til begge sider for å oppnå lyddemping samt mørkere rom ferdig montert av Norsk Sceneteknikk med manuelt trekk. Lerret, 7m bredde 16:9 format fastmontert på vegg over scene, ferdig montert av Norsk Sceneteknikk, ,-+mva ,-+mva Flytting av projektor inkl lift. Kabel for tilkobling av fremviser til aulaens lydanlegg. Totalt med det rimeligste lerretet: 6.900,- +mva 1000,- + mva ,- +mva Dette tilbudet kom i april i år og man må ta i vurdering valutaendring siste halvår og legge på ca 5% økning. Totalt med det rimeligste lerretet og en økning på 5% koster utbedringen: ,- +mva Dette overslaget har beregnet med det billigste lerretet, det vil si et fastmontert lerret. Dyrere alternativ er et opprullbart lerret for kino/presentasjoner: ,- +mva (pluss 5% valutaøkning) På reservekonto gjenstår per i dag kr. Vurdering: I forhold til bygdekinoens digitalisering vil aulaens BOSE-anlegg ikke oppfylle lydkravet. Ved en utbedring av aulaen er det naturlig å inkludere lydanlegget. Fram til Bygdekinoen går over til digital fremvisning, kan man bruke anlegget slik det er kun ved hjelp av en kabel. En utbedring av aulaen kan sees i et større perspektiv til fordel for også andre aktiviteter i aulaen og åpner muligheten for flerbruk. Det kan for eksempel åpne muligheten for visning av ulike sportsbegivenheter på storskjerm, eller andre samlende begivenheter som for eksempel Gran Prix finalen. En utbedring kan også gi skolen fordeler i sin undervisning og Kirkelund skole er positive til en utbedring. Side 10 av 25

11 Sak 57/09 Bygdekinoen har altså i dag et besøksgrunnlag for å fortsette blant barn og unge, men et bedre utstyr vil kunne bidra til økning i besøkstallet også blant voksne. Dette er et godt tilbud å bygge videre på for både voksne, barn og ungdom. INNSTILLING: Bygdekinoen i Skiptvet videreføres slik den fungerer i dag. Det bevilges ,- + mva for utbedring av aulaen i forbindelse med fremvisning av film. Beløpet bevilges av reservekonto. Side 11 av 25

12 SKIPTVET KOMMUNE Sak 58/09 SAKSFRAMLEGG KULTURDAGENE - VALG AV KOMITE 2010 Saksbehandler: Camilla Ekeli Arkivsaksnr.: 09/962 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Saksutredning: Hovedudvalget har tidligere år fungert som komite for kulturdagene. Ønsket er at de skal det også for kulturdagene i INNSTILLING: Hovedutvalget for kultur, oppvekst og omsorg velges som komite for kulturdagene Komiteen velger selv leder. Side 12 av 25

13 SKIPTVET KOMMUNE Sak 59/09 SAKSFRAMLEGG FORDELING AV KULTURMIDLER - KURSSTØTTE 2009 Saksbehandler: Camilla Ekeli Arkivsaksnr.: 09/964 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Vedlegg: Retningslinjer for kulturstøtte ligger på kommunens hjemmeside, Bakgrunn: Frivillighetsmeldingen ble vedtatt av Kommunestyret 10. februar Frivillighetsmeldingen har retningslinjer for kulturstøtten. Kulturstøtte er delt inn i grunntilskudd, husleietilskudd, oppstartstilskudd, underskuddsgaranti og kursstøtte. Fristen for kursstøtten var 15. oktober og det kom inn fem søknader. Det første gang fordelingen av kursstøtte skal fordeles etter Frivillighetsmeldingen. I retningslinjene for kursstøtte er lederutvikling prioritert. Søknaden skal inneholde opplysninger om program, tema og kostnad. Reiseutgifter skal ikke regnes med og kursstøtten settes til 90% av dokumenterte kostnader, maksimum kr 400,- pr. person pr.døgn. Begrensningene er maks 3000 kr pr. påbegynte 50 medlem under 20 år og maks 9000 kr pr. organisasjon pr år. Kopi av legitimerte utgifter må vedlegges og stønad gis fortrinnvis etterskuddsvis. Saksutredning: Disse laga har søkt om kursstøtte Forening Søknadsbeløp Medl. under 20år Skiptvet Turnforening 4500,- 53 Skiptvet Motoraktivitetsklubb 4000,- 36 Skiptvet IL fotball ,- 115 Skiptvet IL håndball ,- 113 Skiptvet Bygdeungdomslag 6000,- 27 Skiptvet Bygdeungdomslag også søkt om oppstartstilskudd. Kursstøtte gis i all hovedsak til den medlemsmassen som er under 20 år. Begrensningene gir retningslinjer for maksbeløp for støtten, legger man kun dette til grunn blir fordelingen slik: Side 13 av 25

14 Sak 59/09 Forening Søknadsbeløp Medl. under 20år Kursstøtte, maksbeløp Skiptvet Turnforening 4500, ,- Skiptvet Motoraktivitetsklubb 4000, ,- Skiptvet IL fotball , ,- Skiptvet IL håndball , ,- Skiptvet Bygdeungdomslag 6000, ,- Alle har beskrevet tema for kursene de har gjennomført og alle kursene omhandler lederutvikling. Dokumentasjon for medlemsantallet under 20 år forelå fra tidligere søknader i år. Vurdering: Skiptvet Turnforening har søkt om 4500 kr i stønad og de har vedlagt legitimert utgift slik retningslinjene tilsier. Dette kurset kostet 375 kr pr. person pr. døgn. Kursstøtten søttes til 90% av dokumenterte kostnader. Det vil da si at Skiptvet Turnforening er berettiget 4050 kr i kursstøtte. Kurs Sum pr. person pr. døgn Antall deltatt Antall døgn Til sammen 90% av dokumentert kostnad Berettiget Kursstøtte beløp Nettverksamling 375, ,- 4050,- 4050,- Skiptvet Motoraktivitetsklubb har søkt om 4000 kr, de har vedlagt legitimert utgift slik retningslinjene tilsier (fakturaens beløp er noe større enn søknadsbeløpet). I følge retningslinjene skal det utbetales maksimum 400 kr pr. person pr. døgn. Skiptvet motoraktivitetsklubb hadde en deltager på kurset i to døgn, og er derfor berettiget på 800 kr i kursstøtte. Kurs Lederkurs Sum pr. person pr. døgn 2225,- Antall deltatt Antall døgn Til sammen 90% av dokumentert kostnad ,- Berettiget kursstøtte beløp Endring til makspris pr. person pr. døgn 400,- 800,- 800,- Utfra Frivillighetsmeldingen skal man behandle Skiptvet IL fotball og håndball som en og samme organisasjon. Skiptvet IL har da kun har krav på et maksbeløp på 9000 kr. Skiptvet IL fotball søker om støtte til ikke gjennomførte kurs. Dette kan utbetales i etterkant når dokumentasjon for utlegget foreligger. Skiptvet IL håndball har dokumentasjon for 7610 kr utlegg i sin søknad. Side 14 av 25

15 Sak 59/09 Kurs Sum pr. person pr. døgn Antall deltatt Antall døgn Til sammen 90% av dokumentert kostnad Berettiget kursstøtte beløp Dommerkurs 70, ,- 630,- 630,- Barnelederkurs 300, ,- 2160,- 2160,- Målvaktstrening 2500, ,- 2250,- 2250,- Lederkurs 670, ,- Endring til makspris pr. person pr. døgn 400,- 800,- 800,- Skiptvet IL er utfra dette berettiget 5840 kr i kursstøtte. Skiptvet Bygdeungdomslag har søkt om 6000 kr i støtte, de har dokumenterte kostnader på 5600 kr for lederkurs. Skiptvet Bygdeungdomslag hadde 4 personer på kurs i tre døgn. I følge retningslinjene skal det utbetales maksimum 400 kr pr. døgn pr. person. Det tilsier da at Skiptvet Bygdeungdomslag er berettiget 4800 kr i kursstøtte. Kurs Høstkurs Sum pr. person pr. døgn 466,66 Antall deltatt Antall døgn Til sammen 90% av dokumentert kostnad ,- Berettiget kursstøtte beløp Endring til makspris pr. person pr. døgn 400,- 4800,- 4800,- Skiptvet Bygdeungdomslaget har også søkt om oppstartstilskudd på 5000 kr. I retningslinjene kan dette søkes om hele året. Tilskuddet kan gis til både nystiftede og reorganiserte lag når driften tas opp igjen etter minst tre års stans. Skiptvet Bygdeungdomslag har ligget død uten noe aktivitet de siste to åra. Utfra dette har ikke Skiptvet Bygdeungdomslaget krav på oppstartstilskudd. I henhold til Frivillighetsmeldingen ønsker man å støtte slike ungdomsorganisasjoner, men retningslinjene bør følges. Økonomiske forhold: På konto til kulturstøtte gjenstår kr. Om Vikingprosjektet får støtte, blir disse pengene bevilget fra denne konto. Frivillighetsmeldingen råder kommunen å gjennomføre et arrangement for de frivillige i Skiptvet. Dette arrangementet vil bli dekket av penger fra denne konto. INNSTILLING: Fordeling av kursstøtte. Side 15 av 25

16 Sak 59/09 Skiptvet Turnforening 4050,- Skiptvet Motoraktivitetsklubb 800,- Skiptvet IL 5840,- Skiptvet Bygdeungdomslag 4800,- Skiptvet Bygdeungdomslag tildeles ingen oppstartstilskudd. Side 16 av 25

17 SKIPTVET KOMMUNE Sak 60/09 SAKSFRAMLEGG KULTURPROSJEKTET VIKING - SØKNAD OM STØTTE Saksbehandler: Camilla Ekeli Arkivsaksnr.: 09/328 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Vedlegg: Søknad Bakgrunn: Skiptvet kommune har mottatt søknad fra Askim kulturforum om støtte til kulturprosjektet Vikingprosjektet Viking fabrikken var fra 1919 til 1991 en viktig fabrikk i Indre Østfold og bidratt til viktig kulturhistorie. Prosjektet baserer seg på kultur- og identitesutvikling på grunnlag av lokal og nasjonal industrihistorie. Hensikten er å videreføre historien til barn og unge gjennom ulike kulturelle uttrykk. Saksutredning: Historisk sett har Viking vært en viktig bedrift også for Skiptvet. Vi har nær tilknytning og kjennskap til historien. Vikingprosjektet har et bredt kulturelt program. Ved å støtte et slikt prosjekt kan man skape begeistring og stolthet over lokal og nasjonal kulturhistorie. Prosjektet har alt engasjert mange i Skiptvet og kommer helt sikkert til å engasjere mange fremover. Økonomiske forhold: På konto for kulturstøtte står det per i dag kr. Fra denne kontoen fordeles kulturstøtte og eventuelt også støtte til Vikingprosjektet. INNSTILLING: Skiptvet kommune gir prosjekt Viking kr i støtte. Støtten dekkes av posten for kulturstøtte. Side 17 av 25

18 SKIPTVET KOMMUNE Sak 61/09 SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE - FYLKESDELPLAN KULTUR Saksbehandler: Camilla Ekeli Arkivsaksnr.: 09/965 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Vedlegg: Høringsutkastet ligger i sin helhet på kommunens hjemmeside, Saksutredning: Fylkesutvalget vedtok i møte 11. september 2008 at Fylkesdelplan kultur skal rulleres. Planprogrammet har vært ute til høring og det tas sikte på endelig behandling i Fylkestinget i januar Det offentliges arbeid med kultur er delt mellom kommune, fylke og stat. Rollene for de ulike nivåene er beskrevet i planen. Fylkesdelplanen gir en kort beskrivelse av status og utfordringer. De strategiske og tiltaksrettede delene dekker i stor grad de områder hvor fylkeskommunen har eget ansvar, eller hvor de kan bistå kommunene. Fylkeskommunen skriver: I forbindelse med høringen gjøres det oppmerksom på noen forhold i planen. Selv om dette er en rullering av nåværende plan er det lagt vekt på å være mer tydelig på retning og innsats i kommende periode. Planen legger opp til en spissing av kompetanse gjennom målsetning om å være et ledende kulturfylke. Samtidig vektlegger planen utvikling av kompetente tilbud i samarbeid med kommunene. De nevner følgende områder: Kulturelle fyrtårn, festivaler, kulturelle arenaer, bibliotekene og FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE- FYLKESDELPLAN KULTUR: Skiptvet kommune støtter hovedmål i planen: Østfold skal være et ledende kulturfylke som legger vekt på kultur for å sikre ytringsfrihet og engasjerende opplevelser. Kulturen og kunstens bærekraft skal utvikles gjennom å legge til rette gode forhold for de kompetente institusjonene, kunstfagmiljøene og det frivillige organisasjonslivet, og stimulere til samarbeid mellom profesjonelle og amatører, på tvers av genre og kommunegrenser. Opplevelse, identitetsbygging og kommersialisering er tre sentrale delmål. Strategi 1. Øke den kulturelle kompetansen i befolkningen: 1. Den kulturelle skolesekken bør utvides til også å gjelde barnehager. Dette er et fint tilbud, som bør få økt ramme. 2. Ungdommens kulturmønstring bør videreutvikles og herunder bidra til oppfølging av unge talenter. 3. Kulturkort Kode bør vurderes rettet mot aldersgruppen som går på videregående. Kortet bør være fritt og integrert i skolekortet. En evntuell utvidelse av tilbudet til andre aldersgrupper kan vurderes på et senere tidspunkt, når tilbudet til elever på videregående skole er godt innarbeidet. Side 18 av 25

19 Sak 61/09 4. Høgskolen: Positivt med samarbeid om nye studietilbud. Strategi 2. Bygge infrastruktur for utveksling av kultur. 1. Fylkesbiblioteket er en viktig pådriver og kompetanseressurs for å videreutvikle biblioteket, i samarbeid med de lokale bibliotekene. 2. Biblioteket kan videreutvikles som kulturarena ved for eksempel små teaterforestillinger som turnerer. Dette kan samordnes og støttes av fylket. 3. Kulturhusnettverk er et positivt samarbeidsprosjekt. Det er ønskelig med et tettere samarbeid mellom alle kommunene i Østfold. Strategi 3. Stimulere de kompetente kunst- og kulturmiljøene. 1. Det må opprettholdes et forutsigbart nivå på tilskuddsordningene til fylkets faste kulturinstitusjoner samtidig som det må være utviklingsmidler/stimuleringsmidler hvor det er viktig å tenke på den regionale utviklingen. 2. Forutsigbarhet er viktig for festivaler. Festivaler som skal få støtte må nå utover egen kommunes grense. Man bør ta regionale hensyn. 3. Det bør opprettes et filmfond, som skal kunne gi støtte til unge filmskapere. Film og mediebransjen er i positiv utvikling. Strategi 4. Utvikle kulturelle fyrtårn. 1. Det er viktig at fyrtårn lyser utover egen region/fylket. Fyrtårnene skal være med å sette Østfold på kartet på en positiv måte. 2. Som nye fyrtårn nevnes fylkesscene og kulturklynge og Science Center Østfold. Fyrtårn er viktig for å vise et samlet Østfold, men vi må ikke glemme ta vare på våre egne regionale kulturarenar. En ny fylkesscene og kulturklynge som kan sees på som en konkurrent til f.eks Askim kulturhus. Skiptvet er positive til disse nye fyrtårnene, forutsatt at de ikke utkonkurrerer regionale kulturarenaer. Strategi 5. Bygge kulturarenaer. 1. Regionale arenaer er viktig. Skiptvet har gitt Askim kulturhus driftsstøtte de siste åra. Denne scenen er viktig for Indre Østfold. 2. Trollulla i Eidsberg vil være med å styrke miljø for bevaring og styrke arbeidet med formidling. Det er positivt at dette blir et sted for hele fylket. 3. Indre Østfold har mange flotte kulturarenaer som må utredes og støttes. Ørje sluser/kanalmuseum og Høytorp fort er nevnt i planen. Strategi 6. Utvikle opplevelsesnæringer. 1. Reiseliv og kulturbaserte opplevelsesnæringer har og må ha et tett samarbeid. Oppfølging av strategiplan viktig. I Skiptvet er Nes Lensemuseum et godt eksempl på opplevelsesnæring. Videre er også Glomma i Østfold en viktig opplevelsesnæring som har et godt potensiale til å videreutvikles på tvers av kommunegrensene. Strategi 7. Regionale strategier. 1. Fyrtårn er viktig for å vise et samlet Østfold, men vi må ta vare på våre regionale kulturarenar. Interregprosjekter og andre samarbeidsfora er viktige arenaer. Strategi 8. Prioriterte samarbeidsområder med sentrale myndigheter. 1. Staten må videreføre og øke sine bidrag til de kulturelle fyrtårn og kulturarenaer i Østfold. Det må tas hensyn til et de regionale interesser. Side 19 av 25

20 Sak 61/09 Gjennomgående tema er et inkluderende samfunn og frivillighet. 1. Skiptvet foreslår at det arrangeres en Internasjonal festival, hvor innvandrere og nordmenn samarbeider. Dette bør være et Østfold-prosjekt. 2. Uten frivillighet stopper Norge! Det er positivt at planen tar sikte på å opprettholde drifts- og utviklingstilskudd til fylkets frivillige medlemsorganisasjoner på kulturområdet på et forutsigbart nivå. Det er ønskelig at denne rammen økes. 3. Det er positivt at det legges til rette for kompetansehevende tiltak. Planen virker oversiktlig og tar opp mange viktige saker. For oss i Skiptvet er det viktig at fyrtårnene ikke overskygger kulturarenaene. De regionale kulturhusene har jobbet hardt for å være der de er i dag, og er svært sårbare. Vi ønsker et fokus på å stimulere ungdom gjennom Ungdommens kulturmønstring og Den kulturelle skolesekken. Til slutt savner vi utvikling av Glomma som en opplevelsesnæring.... Sett inn saksutredningen over denne linja INNSTILLING: Kommentarer i saksfremlegget på fylkesdelplanen for kultur vedtas som kommunens høringsuttalelse. Side 20 av 25

21 SKIPTVET KOMMUNE Sak 62/09 SAKSFRAMLEGG BUDSJETT 2010 Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 09/966 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg /09 Hovedutvalg for landbruk og miljø /09 Hovedutvalg for næring og teknikk / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Budsjettdokument 2010 Bakgrunn: Budsjettet utarbeides på bakgrunn av økonomiplanen og de rammer som Regjeringen har lagt fram i sitt forslag til statsbudsjett for Budsjettforslaget er i all hovedsak en videreføring av dagens drift med de justeringer som er lagt inn i økonomiplanen. Saksutredning: Innledningen i budsjettet viser i hovedtrekk nye tiltak og endringer som er tatt inn i budsjettet. Det er kun mindre justeringer i stillingsrammene bortsett fra Vestgårdveien som får 1,6 nye årsverk. For å få budsjettet i balanse er det foretatt noen reduksjoner som ikke påvirker drift eller tilbudet til brukerne. Dette gjelder blant annet reduksjon på vedlikehold kommunale bygninger. Det har også vært nødvendig å se på tiltak som er brukerrettede. Kjøp av psykologtjenester er redusert fra kr til og den dagen som utegruppa fra Askim ASVO er i Skiptvet sies opp. Kommunen fullfører i 2009 flere store investeringsprosjekter. I budsjettforlaget ligger det inne ett nytt større prosjekt gangvei Engsveien til Kirkelund skole. De kommunale avgiftene økes mer enn prisstigningen. I flere år har vann, kloakk og feieravgiftene enten vært uendret eller blitt redusert. Dette som følge av tidligere års overskudd på selvkostberegningene. Nå må disse avgiftene økes mer for å opprettholde selvkost. Det foreslås at det kan tas opp inntil 2 mill kr i Startlån om det blir behov for det i løpet av året. I skatteregnskapet settes det av en egen sum (marginavsetning) som brukes som en reserve om tilbakebetaling av for mye betalt skatt blir høyere enn restskatten. Denne avsetningen har i mange år vært på 10%, men skatteoppkrever foreslår at denne økes til 11%. Side 21 av 25

22 Sak 62/09 Juridiske forhold: Budsjettet vedtas på netto utgiftsramme per virksomhet (budsjettskjema 1B). Selve detaljbudsjettet følger som vedlegg i budsjettdokumentet. INNSTILLING: 1 Netto utgiftsrammer fordeles på virksomhetene som budsjettskjema 1B viser 2 Investeringsbudsjettet vedtas med en kostnadsramme på 3,3 mill kr, jfr budsjettskjema 2B 3 Delegering av myndighet vedtas som budsjettet viser. 4 Betaling for varer og tjenester vedtas som budsjettet viser 5 Eiendomsskatten fastsettes til kr 7 av hver tusen av takstverdien. 6 Det gjennomføres kontortaksering av eiendomsskattetakstene utenom Vamma Kraftstasjon. Takstene økes med 3%. 7 Marginavsetningen i skatteregnskapet økes fra 10% til 11%. 8 Selvkostprinsippet legges til grunn for: Vannavgiftene Kloakkavgiftene Slamtømming Renovasjon Feiing 9 Det kan opptas inntil 2 mill kr i Startlån for videreutlån 10 Endring av stillinger i budsjettet: Pleie- og omsorg 1,62 årsverk i Vestgårdveien 17% stillingsreduksjon på Dagsenteret Helsestasjon 5% stillingsøkning sekretær til 38% Kultur 0,6 årsverk bygdebokforfatter opphører fra NAV omgjøring av 30% av sekretærstilling til veileder Side 22 av 25

23 SKIPTVET KOMMUNE Sak 63/09 SAKSFRAMLEGG ÅPEN POST Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 09/968 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Side 23 av 25

24 SKIPTVET KOMMUNE Sak 64/09 SAKSFRAMLEGG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN - ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Saksbehandler: Kjell Liborg Arkivsaksnr.: 09/977 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/09 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholloven Bakgrunn: Kommunestyret behandlet i sak 37/09 rusmiddelpolitisk handlingsplan og fattet følgende vedtak: Rusmiddelpolitisk handlingsplan tas til orientering. Arbeidsgruppen bes fremme forslag til hvordan planens innhold iverksettes og følges opp. Dagens skjenketider og gjeldende skjenkebevillinger prolongeres ut Saksutredning: Vedlagt følger forslag til nytt kap. 4 i planen som omhandler de alkoholpolitiske retningslinjene. Forslaget bygger på dagens retningslinjer. Hovedendringen er at skjenketidene forkortes med ½ time i forhold til dagens regler. Retningslinjene er forsøkt gjort entydige og klare på spørsmål rundt bevillinger. Tekst som referer til hva alkoholloven sier er tatt ut. Tidligere regulerte åpningstidsloven når serverinssteder skal stenge. Etter ny lov som må kommunen utarbeider forskrifter som regulerer åpnings- og lukningstidene. Slike forskrifter er ikke utarbeidet i Skiptvet kommune. Bakgrunnen for dette er at kommunen har få serveringssteder og i all hovedsak vil skjenketidene også være styrende, spesielt for lukningstidene. Om det skulle vise seg at det blir problemer i forhold til åpnings- og lukningstidene kan dette tas opp som egen sak. Juridiske forhold: Vedlagte retningslinjer er utarbeidet i tråd med gjeldende alkohollov. Retningslinjene er som ordet sier retningsgivende. Alle søknader om salgs- og skjenkebevillinger behandles individuelt og kommunestyret kan legge vekt på forhold i den enkelte søknad som gjør at retningslinjene kan fravikes i behandlingen. Dagens salgs- og skjenkebevillinger går ut Denne fristen er satt i forhold til behandling av de alkoholpoliske retningslinjene og det må fattes nytt vedtak om forlengelse. Vurdering: Kommunen har hatt dagens alkoholpolitiske retningslinjer noen år. Erfaringen er at det er få problemer i forhold til utøvelse av salgs- og skjenkebevillinger og det er få merknader på kontrollrapportene. Det er sjelden brudd på alkoholloven. Når det avholdes enkeltarrangment Side 24 av 25

25 Sak 64/09 hvor det skjenkes alkohol, blir det søkt om ambulerende skjenkebevilling eller alminnelig bevilling for enkeltarrangement. Det har tidligere vært praksis å innvilge skjenketider i tråd med maksimal skjenketid. Søkerne bør informeres om de kommunale retningslinjene før de leverer søknaden og at det ved behandlingen blir tatt utgangspunkt i de skjenketidene som står i søknaden. INNSTILLING: Vedliggende alkoholpolitiske retningslinjer vedtas som retningsgivende for behandling av søknader om salgs- og skjenkebevillinger. Gjeldende skjenkebevillinger for alkohol forlenges til : Glennetangen Kro Mamma s Pizza Gjeldende salgsbevillinger for alkoholholdig drikk forlenges til : Kiwi Skiptvet ICA Skiptvet Side 25 av 25