Urbanisme i og rundt Paris. Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Urbanisme i og rundt Paris. Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012"

Transkript

1 Urbanisme i og rundt Paris Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012

2 Emneansvarlig for kurset: Marius Grønning Turkomiteen bestod av: Benedicte A. K. Ender Martin Rasch Ersdal Mats Martinussen 2

3 Innhold Introduksjon ide 4 Individuelle erfaringer side 6-26 Gruppe 1 - Grønne rom side Gruppe 2 - Næringsliv side Gruppe 3 - Handel side Gruppe 4 - Offentlig rom side Gruppe 5 - Sosiale skiller side Gruppe 6 - Strukturelle sammenhenger side Gruppe 7 - Turisme side Gruppe 8 - Identitet side Gruppe 9 - Mobilitet side

4 4

5 Introduksjon Marius Grønning 5

6 6

7 Personlige erfaringer fra studieturen 7

8 Om å føle seg trygg i en storby Yasmin Awan Paris og Oslo er, i ulik skala, som storbyer å regne. Begge byene er hovedstad i respektive land, og begge byene møter de samme utfordringene med tanke på sosiale problemer. Paris bykjerne alene har fire ganger så høyt innbyggertall som Oslo, og med et slik befolkningstall skulle man anta at «lumsk» storbyproblematikk var noe man måtte passe seg for. Tross det opplevde jeg aldri Paris på nattestid som ubehagelig, slik som jeg til stadighet opplever Oslo om natten. Vi tilbrakte en uke i Paris, og gikk for det meste samlet, og jeg var aldri direkte alene. Det er selvsagt medvirkende faktorer til at jeg ikke opplevde byen som utrygg. Dersom jeg likevel skulle ha endt opp med å bevege meg rundt på egenhånd på kveldstid, tror jeg ikke jeg ville opplevd det som et stort problem. Man kan på ingen måte fornekte at Paris har sosiale problemer som alle andre byer; kriminalitet, rus, hjemløshet o.l. er å finne midt i byen. Byen er dynamisk, og den aldri sovner helt. Flere små «sentrum» i byen gjør at flere til enhver tid beveger seg i gatene, på kryss og tvers av sosiale skiller. Det syns jeg bidrar til å gi en slags kollektiv trygghetsfølelse som jeg gjerne skulle opplevd i Oslo. 8

9 Organiseringen av køene i Paris Kine Marie Bangsund Jeg opplevde at selve organiseringen av attraksjoner i Paris var på det øverste nivå. Det første som slo meg da jeg kom til Eiffeltårnet var at det var så utrolig mange folk. Vi var der ganske tidlig, men fortsatt var det en del i kø allerede. Køene som oppsto var ikke i det minste langet, men vi sto fremdeles ikke lenge i den køen. På et blunk var vi foran alle og fikk kjøpt billett. Jeg besøkte også Versailles, i utkanten av Paris. Der var den lengste køen ved turistkontoret, og de sa til og med at det skulle være ca. en times kø for å komme inn i selve palasset. Det var det ikke på ingen måte, og vi var inne på under 10 minutter. Dette tyder på at Paris er veldig flinke til å organisere sine køer og mye annet som foregår i byen. Dette har de nok hatt mange år på å forbedre seg på. Hvis man tar Oslo som et eksempel, ville nok køene med like mange personer ta mye mer tid enn de gjorde ved for eksempel Eiffeltårnet. Det tar selvfølgelig tid når så mange personer skal inn i de forskjellige attraksjonene, men i Paris syns jeg dette var en positiv opplevelse. 9

10 En nordmann i storbyen Hilde Helene Bjørnstad Paris er en stor by. Selv fra toppen av Eifelltårnet er det by så langt øyet kan se. Hver minste bit av Paris er resultat av menneskelig påvirkning og konstruering - artefakter. Også under asfalten og brosteinene er det et nettverk av konstruksjoner og infrastruktur med metroen som sirkulasjonsorganet i storbymaskineriet. Ja, for Paris er en storby - en metropol med en enorm tetthet, utstrekning og høy grad av urbanitet. Som nordmann med joggesko og matpakke i tursekken er det mye å ta inn over seg dersom man tenker over det. Pariserne må jo ha en helt annen oppfatning av, og innstilling til hvordan man bor og lever? Denne hypotesen tar jeg fram sammen med matpakken etter jeg har vandret gjennom ulike nabolag og bydeler i Paris. Hvor går en Pariser når hun vil ha ro, frisk luft og frihetsfølelse? Byen er så tett og det er folk over alt, ikke en gang en skjermet balkong var lett å finne på mine vandringer i gode joggesko. Hjemme i Norge er det ikke langt til urørt natur, hvor vi nordmenn kan gå ensomme, finne ro i sjelen og lengte tilbake til urtiden. Rekreerer Pariserne like godt som nordmannen når de slår seg ned i en park med stramme linjer og sirlige blomsterbed? Finner de ro selv om de konstant er omringet av andre, ed byens larm i bakgrunnen? En pariser går aldri alene. I følge psykologien er menneskets livskvalitet avhengig av naturlige omgivelser og en mulighet til å stimulere sine sanser utviklet over millioner av år. Kanskje ligger det i den parisiske kulturen å trives i asfaltjungelen, eller kanskje pariserne ligger foran nordmenn i evolusjonen? 10

11 Tryggheten ved et godt metrosystem Rannveig Brattegard Det å skrive om en ting som har gjort inntrykk på deg i storbyen Paris, er vanskelig. Det er utrolig mye man kunne ha skrevet om. Alt fra de store monumentale byggene til kontrastene man finner i byen. Noe av det første jeg la merke til, var det gode metrosystemet. Når jeg kommer til en by jeg ikke kjenner, er noe av det første jeg gjør, å finne ut hvordan lettest komme meg trygt tilbake til hotellet. I Paris fant jeg fort ut at ved å gå ned på nærmeste metrostasjon ville jeg alltid finne veien hjem. Inne i byen Paris er det aldri mer enn 500 meter til nærmeste metrostasjon. Ser du på metrokartet, vil du se et rutemønster av stasjoner som dekker byen. Du trenger ikke gå langt før du finner en stasjon når du er inne i byen, samtidig som det er lett å orientere seg om hvilke baner som går hvor. Tryggheten jeg fikk ved metrosystemet i Paris, er litt motsatt av følelsen jeg får på T-banen i Oslo. Det å komme seg rundt i Oslo med T-bane på dagtid er veldig greit, men det å gå ned på en T-banestasjon på kvelden gir ikke alltid den samme trygghetsfølelsen. Noe av grunnen til det er at det i Paris alltid var mange mennesker på metroen, du var aldri aleine. Det er ikke alltid tilfelle i Oslo på kvelden. Selv om metrosystemet i mine øyne var bra, er det også negative sider ved det. Få av stasjonene er universelt utformet, og selv om dekningen av metrobanen er bra inne i sentrum, er dekningen dårligere ute i forstedene. Men for min egen del som turist i Paris var det en veldig bra, effektiv og trygg måte å bevege seg rundt på. 11

12 Det store offentlige rommet Benedicte A. K. Ender Hvor går skillet mellom det private og det offentlige rom i en så tett by som Paris? Etter en ukes vandring opp og ned boulevarder og avenyer sitter jeg igjen med inntrykket av et eneste stort offentlig rom, tilgjengelig for alle. En by fylt med storslått arkitektur, hundrevis av monumenter, triumfbuer, overdådige store bygninger og enorme turistattraksjoner som ønsker å slå enhver i bakken av begeistring. Det er ikke vanskelig å se at Paris har vært, og fortsatt er et maktsentrum. Paris er et eneste stort utstillingsvindu, med høydepunkter som Palais du Louvre, Notre Dame, Champs Elysees og Eiffeltårnet. Etter en tur høyt oppe i Eiffeltårnet skimtet jeg noen små private rom innenfor den tettpakkede bygningsmassen. Noen pent besmykket med grønne innslag, andre mindre pene med betong og stein som hovedelement. Som turist får en altså ikke tilgang til disse gjemte private rommene, en får heller ikke se dem. Skolegårdene er et godt eksempel på gjemte private byrom, som verken kan sees eller nås av offentligheten. Det er med andre ord et klart skille mellom de private og de offentlige rommene i Paris. Eller passer det heller å si, et klart skille mellom de få små private rommene og det ene store offentlige? De franske balkongene, med en bredde på ikke mer enn skostørrelse 40, er pyntet med blomster og grønne planter i alle farger og fasonger. De ser ut som store blomsterkasser, som man ikke skal tråkke i. Dette viser hvor stort fokus pariserne gir det store offentlige rommet, som de behandler som det skulle vært sin egen hage. Pariserne tilbringer mye tid i dette store rommet, hvor privatliv og offentlige gjøremål blandes sammen. 12

13 På sykkel i Paris Martin Rasch Ersdal Studieturer er ofte intense opplevelser, og Paris som studieobjekt lar seg ikke forstås i særlig utstrakt grad etter et kort studie. Bruk av transportmiddel under en studietur kan derimot være av betydning for hvilket inntrykk, og kanskje også forståelse av sammenhenger, som sitter igjen etter et relativt kort opphold. Bruk av metro eller tog vil ofte føre til at man får visuelt inntrykk av enkelt lokasjoner i byen, og uten å få et godt inntrykk av områdene i mellom disse. Det er og vanskelig å få en følelse av sammenhenger mellom de ulike delene av byen om for mye av transporten foregår under bakken eller i for høy hastighet. Sykkel er derimot et veldig godt egnet transportmiddel for bybefaringer. Det gir en helt annen fleksibilitet i hvordan man kan ferdes, hastighet og stoppemuligheter. Paris fikk i 2007 et av verdenes beste bysykkeltilbud som gir gode muligheter for å benytte seg av nettopp sykkelen ved studieturer dit. Omkring i Paris kommune er sykler spredt utover på stativer. Syklene leies per døgn for 1,70 Euro og betaling foretas via et kort som kan kobles opp periodebillett for kollektiv. Det er og muligheter for å leie sykler via egne firmaer som og ofte kan tilby guidete turer omkring i byen. Transport med basis i sykkel som fremkomst middel gir et unikt visuelt inntrykk av en by. Det gir en mye mer utstrakt forståelse av avstander og veisystemet, men også et mye mer nyansert bilde av stilarter, vedlikehold, byliv, overganger mellom ulike områder og bydeler. Et nøkkelaspekt ved dette er at man opplever forskjellene i gater og distrikter på kroppen. I tillegg gir sykkel muligheter til å dekke avstander som ikke er mulig til fots og man får sett mer på samme tid. Under vår tur til Paris benyttet vi oss mange former for transport, tog, metro, trikk, sykkel og fotturer. Likevel vil jeg trekke frem guidet sykkeltur og bruk av bysykkel som noe av det jeg satt mest pris på. 13

14 7 etasjer Torgeir Fagersand 7 etasjer er tittelen på min lille tanke eller tanker om Paris. Denne studieturen var mitt første besøk til Paris, men garantert ikke det siste. Jeg vet fortsatt ikke mye om det jeg skriver om, men byggereguleringen på 7 etasjer fant jeg interessant. Jeg synes reguleringen med 7 etasjer gir en form for storbyidyll, dette ble bare forsterket etter besøket, som jeg før har bare sett i filmer og fra tv. Det virker som dens strenge reguleringen har gitt en form får forståelig og tett bystruktur, gode solforhold og et idyllisk preg i mine øyne. Mine historiekunnskaper om Paris er ganske begrensede, men høydereguleringen og byen forms som den er i dag må vel sees i sammenheng med Haussmanns store byplan som forandret byen totalt fra midten av 1800-tallet. Med tanke på den strenge reguleringen er det lite muligheter for utvikling av ny eiendom i Paris, som kanskje og kan henspeile seg på de høye boligprisene. Men her er det sikkert mange faktorer som spiller inn. Reguleringen med 7 etasjer er ikke bare med på å skape en struktur til byen men er identitetsskapende for hele bildet av byen. Og er etter min mening et kjennetegn for Paris på lik linje som Eiffeltårnet og Notre Dame er. Så tommel opp for 7 etasjer! 14

15 Mangfold og kontraster i Paris Stine Rygg Fjørstad Paris var ikke som forventet, det var til tider svært ulikt det man får inntrykk av gjennom avisartikler og bilder. Byen var så mye mer enn Eiffeltårnet og brede gater med hvite, vakre bygninger og mennesker i pene klær. På turen fikk vi se et Paris preget av kontraster. Kontraster mellom forstedene og menneskene som bodde der, mellom områder som var like ryddige som jeg hadde forestilt meg, og områder som var det motsatte. Kontraster mellom de travle, menneskefylte bygatene, og de rolige turstiene i skogen, tett inntil byen. En av de første tingene vi gjorde i Paris var å ta metroen. Det var lett å skjønne at metroen var godt utbygd, at man kunne komme seg stort sett dit man ville, ettersom en metrostasjon aldri var langt unna. Forsteder, fattige som rike, ble knyttet sammen med resten av byen gjennom metroen, og den fungerte som en møteplass for hele byen og alle sosiale lag. På sykkelturen gjennom byen så vi områder som turister flest ikke får se, og det å sykle gjennom Paris sine store rundkjøringer midt blant gærne bilister var en opplevelse! Man føler seg plutselig bitte små der man sykler blant store biler i stor fart. Likevel følte man seg betrygget i områdene der trafikken var roligere, og der det var sykkelfelt i veien. Den hektiske trafikken var svært ulik det rolige parisiske kafélivet på fortauet, med vin og croissanter. Vi fikk se et mangfold som ikke alle får sett. Vi fikk se Paris sine forsteder, og hvor forskjellige de kunne være ut i fra om de lå på øst- eller vestsiden. Noen steder var gatene forsøplede og masete, mens de andre steder var ryddige med en rolig atmosfære over seg. Den store variasjonen i mennesker var slående. I løpet av en dag reiste vi gjennom det flerkulturelle Aubervilliers med mennesker fra Asia og Afrika som hadde skapt sitt eget samfunn utenfor ringveien til Paris, før vi syklet gjennom Paris sin beste vestkant med fasjonable boliger og vakre rekreasjonsområder. Fra det hektiske forstadslivet i øst til det rolige vest. Paris hadde alt. 15

16 Sikkerheten i Paris Bente Jorid Evjen Allerede før man reiser får man inntrykket av at sikkerhetsnivået er høyere i Frankrike enn i Norge, i og med man er nødt til å ha passet på seg hele tiden. Alle i Frankrike må ha gyldig id på seg i det offentlige rom, og for oss utledninger som er på besøk er det kun passet som er gyldig. Noe som jeg også la godt merke til er synligheten av vakter på butikker, politi og soldater. Særlig i områder rundt turistattraksjoner og store kollektivknutepunkt så jeg mye politifolk og soldater. Det som jeg synes var mest spesielt var at soldatene gikk rundt med skytevåpen, og etter min mening gjorde det meg mer utrygg enn trygg. På klesbutikker, parfymerier og lignende var det også mer vakthold enn det jeg er vant med i Norge. I Paris sto det ofte en eller to svære, mørkkledde vakter ved inngangene til hver enkelt butikk, mens her hjemme ser jeg kanskje en til to vakter på et helt kjøpesenter. Jeg opplevde Paris som en relativt sikker by, og følte meg ikke mindre trygg der enn for eksempel i Oslo. Det interessante var at det var politifolk og soldater som gjorde meg mest usikker/utrygg da jeg var der. Blant annet på grunn av våpnene soldatene gikk med, og fordi jeg alltid ble redd for at jeg hadde glemt å ta med passet fra hotellet når jeg så politiet. 16

17 Chemin de Fer Métropolitain Katrine Kammerud Paris er kjent for å ha en av verdens mest effektive trafikksystem. Metroen er en viktig del av dette, med 14 linjer innad i byen, og hele 301 metrostopp. Dette gjør forflytning i byen svært effektiv. Linjene dekke store deler av byen, og to av linjene sirkler rundt bykjernen. I Paris er det aldri mer enn 500 meter til neste metrostasjon, noe som fører til en god og effektiv kollektivtransport. Billettsystemet på metrostasjonene i Paris er velfungerende, men kan være vanskelige å forstå. For billetter som varer over lengre tid, kreves det fullt navn og bilde av vedkommende. I tillegg skal identifikasjon medbringes til enhver tid. Billettautomatene er heller ikke like forståelige(selv med engelsk oversettelse), men franskmennene er meget behjelpelige. Metrokartene er lettleste og oversiktlige. Hver linje har sin egen farge, og med bilde av elven i bakgrunnen av kartet er det enkelt å navigere hvor en er, og hvor en skal. De største stoppene er markert, og viser overganger til blant annet RER-togene. Punktlighet og effektivitet beskriver metroen i Paris godt. Ved metroen trenger en aldri å vente mer en 4-6 minutter på neste avgang. Ved stopp går passasjerer fort av, før de ventende kommer på. Stoppet varer ikke i mer enn ca. 2 minutter, og når tiden er omme lager dørene en høy pipelyd som signaliserer at de stenges hvert øyeblikk. Dette krever effektivitet av passasjerene, og skaper dermed flyt. Vognene er bygget opp med mye rom, men med få sitteplasser. Dette er en god løsning med tanke på at det er mange stopp på hver linje, og at mange ikke skal mere enn 2-3 stopp. Metroen er Paris` mest velfungerende transportmiddel, men for å opprettholde effektiviteten er den dessverre ikke tilrettelagt for alle. Fremkommeligheten er vanskelig, da det så og si kun er trapper ned til metroen, og tempoet på banen er svært høy. Det er sjeldent en ser funksjonshemmede, foreldre med barnevogn eller gamle på metrostasjonene. Likevel setter metroen setter et viktig preg på Paris, og blir i dag sett på som et av verdens mest velfungerende transportsystemer. 17

18 Paris = Monumenter May Hoff Lund Etter å ha gått rundt i Paris sine mange gater i en uke er det en ting jeg spesielt har lagt merke til. Det er så mange store majestetiske bygg i denne byen. Eifeltårnet, Louvre, ny og gammel triumfbue, Champs Elysees, Notre dame. Listen er uendelig lang over bygg og områder som er så store og mektige at det tar pusten fra en. Det var overveldene mange bygg som hadde et monumentalistisk preg over seg. Bygg med boliger oppover i etasjene og restauranter og butikker i 1 etg, var også storslåtte og vakkre. Det var vanskelig å ta inn alle de intrykkene man fikk av disse byggene. Det var ikke vanskelig å legge merke til at Frankrike har hatt behov for å vise muskler, både før og nå. Jeg ser på La Defens som den moderne tids muskelskryting. Dette området er like majestetisk med sine enorme moderne bygninger som den eldre del av Paris med sine erverdige bygg. Da jeg gikk i parken ved Louvre, ble jeg ekstra imponert over det at når disse byggene ble laget hadde de ikke de hjelpemidleme som byggebransjen har idag! Monumenter, monumentalisme er altså det jeg nå tenker på når jeg hører Paris. 18

19 Mitt inntrykk av Paris Marit Fjellro Løitegaard Paris som den kosmopolitisk byen den er skiller seg i mine øyne ut fra hva den typisk er de fleste andre steder. Den generelle globaliseringen vi ser, og da spesielt i hovedsteder med ekstremt mye turisme, tror jeg at er noe man ofte tar hensyn til de fleste andre steder. Pariserne dog tviholder på sitt eget språk på tross av all turismen, menyene skal stå på fransk. Franskmennene er så utrolig stolte av språket sitt og det virker dessuten som at de kvier seg for å snakke engelsk. I tillegg så tilpasser turistene seg franskmennen ved å lære de nødvendigste frasene og helst litt mer enn som så. Og selv når man får høre at servicen ikke nødvendigvis er på topp i byen og at den typiske pariser kanskje ikke er så glad for alle turistene som kommer i veien for hverdagslivet deres, så kommer turistene som aldri før. Selv om jeg tror at noe av service misnøyen kommer av problemet med kommunikasjon i forhold til vanskeligheter med språket og muligens kulturen også. Vi nordmen er ofte veldig opptatt av hvordan vi blir oppfattet av andre, det virker ikke som om pariserne er så opptatt av dette. Det er dog ingen av disse punktene som setter en stopper for den enorme turistflyten til metropolen. 19

20 Mitt inntrykk av universell utforming i Paris Mats Marthinussen Som nordmann oppleves det som uvant men veldig fint å gå rundt i Paris og se alle folkeslag gå hånd i hånd, ingen enklaver av hvite ungdommer som sitter på en plass og mørke på en annen. Bare en stor heterogen masse. Jeg fikk ingen inntrykk av at hudfarge eller kultur hadde noe å si. Mennesker er mennesker. Men jeg la merke til at personer med nedsatt funksjonsevne ikke hadde det så lett. Universell utforming virker ikke å være kommet veldig langt i Paris. Har man rullestol eller barnevogn må man ha noen med til å bære opp og ned trapper, over lister, karmer og forhøyninger ellers kan det fort bli en frustrerende affære. Paris er nok ikke kommet noe kortere enn mitt referansested Oslo, men av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at en verdensby som Paris skulle ha kommet lengre. Metrosystemet i Paris er viden kjent for å være et av verdens mest effektive og Europas nest største. Det kan nok stemme. Det tok sjeldent mer enn fem minutter mellom hvert tog. Kartene over traseer og hvordan man skulle komme seg fra A til B var lette å forstå og med klare farger og kontraster. Man har omtrent 15 sekunder på å komme seg inn etter at toget har stoppet og de som skal av har gått av. Omtrent hele metrosystemer ligger under bakken noe som gjør det uungelig med mange trapper og det var bare en linje som var tilrettelagt for rullestolbrukere. Selv de største turistattraksjonene var i liten grad tilrettelagt. Eiffeltårnet har heis men for å komme til heisen måtte man opp en trapp. Det ble generelt observert få ramper. Det som ble observert var mer eller mindre gjennomtenkte ledelinjer og knapper man kunne trykke på ved lyskryss for å få beskjed om man kunne krysse veien eller ikke. Konklusjonen kan vel sies å være at det er mulig å ferdes rundt i Paris med nedsatt funksjonsevne, men man må ha noen med seg. 20

21 Inntrykk fra studietur til Paris Dinko Midzic Det er mange inntrykk jeg sitter med etter studieturen til Paris. Å reise for første gang til Paris som byplanlegger student har vært en opplevelse jeg sent vil glemme. Hver dag ble fylt av nye inntrykk og overraskelser. Paris er en stor og tett by med over 2 millioner innbyggere innenfor bykjernen. Ett av de inntrykkene som jeg sitter igjen med etter turen, er mobiliteten gjennom byen. Før turen fikk jeg et inntrykk om at det skulle bli vanskelig å bevege seg gjennom byen på grunn av den store skalaen og tettheten. Jeg så for meg fulle Metro stasjoner, forsinkelser, samt lange avstander til fots. Forsinkelser er noe jeg er vant med i Oslo, men i en så stor by, tenkte jeg det kunne være verre. Det som overasket meg mest var hvor fort og enkelt det var å bevege seg innenfor bykjernen. Uansett hvor du er i byen, er det en Metro stasjon i nærheten. Rute-tabellene er enkle å forstå, så det tar kort tid å planlegge reisen. Noe annet som overasket meg var hvor punktlige Metroen var. Selv når det var hektisk med masse mennesker, kom man seg til sin destinasjon i tide. På bakke nivå synes jeg det er godt tilrettelagt for gående og syklende, selv om systemet virket litt forvirrende i starten. Tilgangen på by sykler gjør det mye lettere å bevege seg gjennom byen. Syklene er mye brukt i Paris, og det var alltid noen sykler tilgjengelig. Dette er noe som savnes i Oslo mener jeg. Alt i alt har denne turen vært en lærerik og fantastisk opplevelse. Både som turist og byplanlegger student. Paris er en by som er verdt å besøke og som vi alle kan lære noe av. 21

22 Skala Marthe Nyhuus En ting som for meg var påfallende og karakteristisk ved byen Paris var dens skala i mange sammenhenger. Monumentalismen er forankret i byens struktur og er noen ganger ufattelig i sin storhet, enten det er i dens utstrekning, volum, skjønnhet eller kompleksitet. Mye vitner om svunne storhetstider, mens andre er resultater av vår egen tid. Her skal bare noen få eksempler nevnes da det var dette som gjorde sterkest inntrykk på meg. Først vil jeg trekke frem de nærmest uendelige siktlinjene i de mange boulevardene som er veldig karakteristisk for Paris, og Champs Élysées er kanskje verdens mest kjente av sitt slag. Boulevardene har en tydelig retninger og fokuspunkt og det er ikke tilfeldig hvor de er lagt. Videre var også de mange plassene i Paris av en imponerende skala og spesielt Place de la Concorde i enden av Champs Élysées. Plassen er den største i Paris og er symmetrisk med en storstilt obelisk i midten. Til slutt vil jeg trekke frem rundkjøringen som omkranser triumfbuen som noe av det mest komplekse jeg har sett. Kartet viser at det er hele tolv avkjøringsmuligheter og opplevelsen av å ferdes og observere biler, busser, mopeder og gående i en evig runddans gjorde inntrykk. 22

23 Ringveien som et sosialt skille Stine Liaklev Bakkan Ringveien er en motorvei på 32 km og ligger langs byens administrative grense. Den fremtrer som en stor barriere og en bymur som omkranser byens sentrum. Motorveien er lagt både over og under bakken, ved hjelp av broer og tuneller. Der ringveien er lagt under bakken er det blitt anlagt idrettsanlegg og lignende, i et forsøk på å dempe barriereeffekten. Det kan se ut som de har lyktes med dette, men likevel fremstår ringveien som en meget stor barriere der veien går over bakken! Dette gjelder spesielt for fotgjengere og syklister. Fartsgrensen er 80 km/t, og ringveien består av flere felt. Med dette kan det være svært utfordrende for fotgjengere og syklister å krysse ringveien. I tillegg kan det se ut som ringveien også markerer et skille mellom ulike sosiale klasser, og kan dermed ses på som et sosialt skille i Paris. Innenfor ringveien møter vi en kompakt og tett by med relativt høy bebyggelse med gater som er store, velutformede og rene. Bebyggelsen er godt vedlikeholdt og har et ytre som viser at det er betydelig høyere standard og velstand innenfor ringveien enn det er utenfor. Utenfor ringveien er bebyggelsen ikke fullt så tett, og vedlikeholdet av bygningene og gatene er dårligere. Gatene har et mer markedspreg, og det inntrykket man får når man beveger seg nedover disse gatene, er at standarden generelt er lavere. I Paris har det vært slik at utvidelsen av byen har skjedd innenfor ringveien, innenfor bymuren. Befolkningsveksten har vært stor, og når innvandringen var størst skapte dette problemer. Det ble ikke rom nok for alle innenfor ringveien. Innvandrerne ble derfor plassert utenfor, og det er blitt slik at den befolkningen som er bosatt utenfor sentrum av Paris, utenfor ringveien, på en måte er blitt litt glemt. Dermed er det blitt skapt et stort sosialt skille. Dette sosiale skillet ser man tydelig når man beveger seg fra Aubervilliers til 19. arrondissement. 23

24 Min personlige opplevelse av Paris Malene Solheim Andreassen Jeg ble litt imponert over hvor godt jeg følte meg hjemme i Paris. En bygdejente som normalt ikke trives blant trange gater, trafikkstøy og store folkemengder. Paris føltes ikke fremmed, hvorfor ikke? Det må være noe med den franske kulturen. Folk er kanskje ikke alltid like høflige her, men de er i hvert fall direkte. Jeg opplevde å få en god service når jeg var i butikken eller ute og spiste. For en gangs skyld fikk jeg respons om jeg spurte om veien eller snakket til en helt tilfeldig person i butikken. Det var folk i gatene hele tiden, morgen til kveld, mandag til søndag. Gatene opplevde jeg som ryddige, men til tider illeluktende. Parken så ut til å være flittig i bruk, med morgengymnastikk, lek for både voksne og barn eller bare til avslapping. Folk brukte faktisk parken, det var ikke kun en snarvei mellom gatene slik som jeg ofte opplever det i Oslo. Metroen var lett å forstå seg på, og jeg kunne fint finne veien til togstasjonene. Å sykle var heller ikke et dumt alternativ, med sykkelstativ til utleie og parkering overalt i hele sentrum. Til og med utleie av elbil så ut til å være effektivt. Men jeg vet ikke om jeg hadde turt å kjøre bil i Paris. Eiffeltårnet, Louvre og Champs Élysees var heller ikke fremmed for meg. Det har jeg sett på bilder og film gjennom hele oppveksten, det har lenge vært en liten del av min verden. Bare det sier litt om Franskmennenes evne til å promotere sin hovedstad internasjonalt. 24

25 Store rom, men likevel intim og koselig Hanne K. Vie Studieturen til Paris gav meg svært mange og varierte inntrykk som jeg kommer til å ta med meg videre. Ett av de inntrykkene som fascinerte meg mest var kombinasjonen mellom de fysisk store rommene kombinert med en rolig og trivelig følelse i byen. Selv om byen er en svært tett by befolkningsmessig sett, føles den ikke slik når man går langs gatene i Paris. Graden av rommelighet gjelder ikke bare i gatene og på plassene, men også på under bakken på metroen. Metroen i Paris føles mye større og luftigere enn undergrunnssystemet i f.eks London. Tilsvarende storbyer som jeg har besøkt tidligere har også storslåtte parker, plasser og gater som i Paris. Forskjellen er at i Paris har man følelsen av at disse befinner seg over hele byen, man føler at det ligger monumentale plasser på hvert gatehjørne. Det fascinerende med Paris er at selv om det er mange storslåtte parker og plasser med streng symmetri og orden, så er byen likevel intim og koselig. Man kan lett forestille seg at en by med så store og mange byrom kan bli kald og upersonlig, men etter min mening er dette ikke et tilfelle i Paris. Paris er en mer avslappet storby enn mange andre byer. Brede gater med trealleer gjør at man får avstand fra biltrafikken og blir mindre stresset av denne, fortauskafeer gjør at man ønsker å sette seg ned og innta måltidet istedenfor å haste videre med maten i hånden. Paris er en storby som på mange ulike måter ikke føles som en storby. 25

26 Troen på den gode idè Bruse Rognlien Paris er en by full av storslagne monumenter, bygninger, avenuer, boulevarder og mye mer. Det er jevnt over få ting ved byen som virker smått, halvhjertet eller nølende, enten det gjelder det 320 meter høye Eiffeltårnet eller den 650 meter lange Louvre-bygningen. Hadde man plassert Louvre sin ene ende der Det kongelige norske slott ligger i dag, ville det strukket seg til midten av Spikersuppa, og hadde man tilføyet Tuileries-hagen som en ekvivalent til Slottsparken, ville anlegget endt helt nede ved Oslo S. Helhjertet var man også når middelalderbyen Paris ble delt opp med akser og avenyer på 1800-tallet, og når bysykkelsystemet ble etablert i 2007 med over sykler fordelt på over 1800 stativer spredt rundt i hele Paris kommune. Man var også helhjertet og tilsynelatende nesten blind i sin tro på ideen da man bygde de modernistiske boligkompleksene i drabantbyen Sarcelles nord for Paris på 1950-tallet, for ikke å snakke om da den postmodernistiske reaksjonen ble manifestert i Ricardo Bofills sosiale boligkompleks Les Espaces d Abraxas fra 1982, eller når han tegnet Versailles for the people i Saint- Quentin-en-Yvelines mellom 1982 og 86. Sarcelles modernistiske punkthus og lameller fra midten av forrige århundre. Foto: untappedcities.com/ Ricardo Bofills Les Espaces d Abraxas fra Foto: Martin R. Ersdal Ricardo Bofills Le Viaduc og Le Temple i Saint- Quentin-en-Yvelines Foto: untappedcities.com/ 26

27 I Paris kan det virke som om alle ekstremiteter er blitt realisert med en voldsom tro og begeistring. Hvorfor man har hatt behov for å realisere alle disse ekstremitetene er vanskelig å si, men årsaken er mest sannsynlig sammensatt. I Frankrike har det lenge vært tradisjon for at lederen setter igjen tydelige spor etter seg og sin tid i posisjon. Aller tydeligst ser vi det kanskje i Napoleon III sin mer eller mindre totale restrukturering av Paris, men vi kan også se det i nyere eksempler som Aéroport Paris-Charles de Gaulle. Typisk er det også at lederne har et ønske om å sette sitt preg på kulturarven, enten ved å bygge en glasspyramide ved Louvre slik Francoise Mitterrand gjorde, eller ved å presentere den mye kritiserte ideen om et la Maison de l Histoire de France, et stort samlet nasjonalt historisk museum som skal fortelle den franske historien en gang for alle. Ekstremitetene i Paris kan også forklares med en reaksjonspendel. Pendelen ble i Paris på et tidspunkt trukket i voldsom begeistring opp til toppen av en stor og veldig modernistisk boligblokk, og endte naturlig nok på toppen av et meget stort og veldig postmoderne prosjekt etter at den ble sluppet. Denne store pendelbevegelsen er synlig på mange områder i Paris og ikke bare i arkitektonisk sammenheng. I en metropol som Paris, som har et behov for å befeste sin posisjon blant verdensmetropolene og samtidig har kultur for storslagenhet, intellekt og radikale ideer, er det naturlig at de store ideene fortsetter å komme på løpende bånd. Det vil også i fremtiden produseres i henhold til dem med stor begeistring og tro. Vi ser det i dag blant annet i den pågående videreutviklingen av finansområdet la Defense som skal foregå langs den forlengst etablerte maktaksen som strekker seg via Triumfbuen, langs Champs Élysées og ned til Louvre. Oslo Kanskje ser vi noe av den samme begeistringen og troen langs sjøfronten i Oslo i dag. En begeistring som gjør at vi vurderer å plassere alle våre viktigste kulturinstitusjoner i vannkanten. Operaen er ferdigstilt, Munchmuseet vurderes, nytt hovedbibliotek, nytt nasjonalmuseum, Kulturhistorisk museum med nytt Vikingskipmuseum osv. Mulig er dette ønsket om å samlokalisere alle kulturinstitusjonene et tegn på at Fjordby-ideen har klart å generere en slik tro og begeistring at man har begynt å få skylapper. Når man befinner seg i denne tilstanden av god tro og voldsom begeistring, kan man produsere fantastiske ting. Men man kan også risikere at man lager ting som får folk til å tenke hvorfor var det ingen stoppet dem? slik man i dag tenker når man står innunder en baldacchino i Espaces d Abraxas og ser ut mot gårdsrommet der noen barn desperat prøver å få flyt i fotballspillet på tross av terrasseringen i teatertribunen. 27

28 Den bortgjemte tettheten Tone Ødegaard «Befolkningstetthet i Paris: innb./km²» leste jeg på wikipedia før jeg satte meg på flyet til Frankrikes hovedstad. Jeg forventet meg en skikkelig storby. En by hvor det vrimlet av mennesker. En by full av trafikk. Og ikke minst en by hvor man bygde i høyden for å få plass til alle innbyggerne. Etter mitt første møte med Paris tvilte jeg på at wikipedia hadde rett. Paris fremstår overhodet ikke som en overbefolket storby. Gatene er brede og fine med få mennesker. Man slipper å bane seg vei blant folkemassene eller å få påpakk fra andre mennesker fordi man går for sakte. Jeg undret litt på om gatene var rolige fordi alle menneskene befant seg under bakken, ventende på neste metro, men selv på metroen var det rolig. Enkelte dager kunne det føles som en pause fra byen og gå ned til metroen fordi det er så rolig og stille. Selvfølgelig er det mye mennesker og litt nærkontakt med andre passasjerer er ikke til å unngå, men det er likevel merkbart rolig. Støynivået er lavt og menneskene stresser ikke. Så hvor var de store folkemassene? Befant alle seg innendørs? Stort sett er de fleste bolighus kun fem etasjer høye. Det er ingen hus som kveler deg med sine høye vegger eller som får deg til å føle deg liten blant all betongen. Det er utrolig hvordan byen har klart å gjemme følelsen av å være omringet av mennesker og liv på alle kanter. Det er nesten så opplevelsen tar pusten fra deg, men da skal man ikke gå lenger enn rundt hushjørnet før man finner en av byens mange grønne lunger med mer enn nok luft. For man skulle kanskje tro at en by med så høy befolkningstetthet og bare lave hus må ha benyttet all plassen til boligbygging, men nok en gang tok jeg feil. For Paris kryr av parker og offentlige rom. Jeg skjønner ikke hvordan planleggerne har fått det til, men en dag, en stor dag skal jeg bli like flink. 28

29 29

30 30

31 Gruppene Grønne rom Mats Martinussen Dinko Midzic Næringsliv Hilde Helene Bjørnstad May Hoff Lund Marthe Nyhuus Handel Bente Jorid Evjen Marit Fjellro Løitegaard Offentlig rom Benedicte A. K. Ender Hanne Vie Sosiale skiller Stine Liakleiv Bakkan Rannveig Brattegaard Stine Rygg Fjørstad Strukturelle sammenhenger Martin Rasch Ersdal Bruse Rognlien Turisme Kine Marie Bangsund Malene Solheim Andreassen Identitet Yasmin Awan Torgeir Fagersand Mobilitet Katrine Kammerud Tone Ødegaard 31

32 Grønne rom Mats Martinussen og Dinko Midzic Det finnes flere forskjellige typer grønne områder i Paris. De deles inn i ulike kategorier i forhold til størrelse og utforming. 32

33 Forêt Forêt (skog), er større skogsområder som i mindre grad er bearbeidet. 33

34 Bois Bois (skog) er de største grønne områdene i utkanten av Paris. Bois de Boulogne i vest og Bois de Vincennes i øst. Dette er skoger som i stor grad er bearbeidet. 34

35 Jardin Jardin, som betyr hage, er litt større enn parkene og kjennetegnes ofte ved at de har en symmetrisk, og ordnet form. 35

36 Parc Parc (park) Det finnes ingen bestemte retningslinjer for hvordan en park skal se ut, men tidsrommet de er etablert er ofte utslagsgivende for utformingen. Det er over 400 parker og hager i det sentrale Paris. Noe av det spesielle ved parisiske parker og hager er at hver park og hage står for seg selv og det er ingen tilknytning mellom dem. Altså er det ingen sammenhengende grønnstruktur. 36

37 Squares Squares er små, urbane grønne områder som finnes rundt i hele Paris. De er ikke store nok til å bli kalt for en Parc, og ikke formell nok struktur til å bli kalt for Jardin. 37

38 Boulevard Boulevard, er en bred gate med trær på begge sider. 38

39 39

40 Bois de Vincennes Opplevelse av natur er en viktig del av skogene i Paris. Det finnes mange fasiliteter for store og små. Her har man alt fra innsjøer, gang- og sykkelstier, dyreparker og dyregårder, samt idrettsanlegg. To av de store favorittene blandt parisiske skoger er : Skogen var opprinnelig brukt som jaktmarker for kongene av Frankrike. Etter 1800 ble området brukt til militærøvelser før det ble etablert som offentlig park i Parken har et areal på 10 km² og er i Engelsk landskapsstil, som er en stilretning i hagekunsten med opphav i England på 1700-tallet. Opprinnelige kjennetegn er ubrutte, bølgende gressarealer med naturalistiske vannflater og grupper av løvtrær, omgitt av frie trebeplantninger med åpne utsyn over 40

41 Bois de Boulogne omgivende landskap og med paviljonger og skulptur som blikkfang. Denne skogen var ordinært en større eikeskog som Bois de Boulogne er rester av. I 1852 ble skogen bearbeidet for å etterligne Hyde Park i England. Den har et areal på 8,5 km² og ligger vest i Paris, del av 16. arrondissement (1929) 41

42 Park Parkene er ofte tilrettelagte for forskjellige typer aktiviteter. De større parkene egner seg godt for trening, turgåing, piknik samt roing eller ridning. Det finnes parker med en lang historie og det finnes nyere parker som er etablert på tomtene til nedlagt industri eller lignende. 42

43 Parc de Bercy Parc de Bercy ble etablert på tomten til en vinprodusent i Parken består av tre sammenhengende hager: Den romantiske hagen, som omfatter fiskedammer og sanddyner, Blomsterbeddet, som er ment for plantelivet, og Engene, som består av åpne plener. Den har et areal på m² og ligger i 12. arrondissement. 43

44 Parc de la Villette Etablert på tomten til et stort slakteri i Den er hovedstadens urbane kulturelle park som sikter på å skape en sammenheng mellom kunst, kultur og samfunn. Dette er en postmoderne dekonstruktivistisk park, som vil si at parkens utforming er oppstykket, lagdelt og fragmentert. Parkens areal er på m² og ligger nord-vest i Paris, i det 19. arrondissement 44

45 45

46 Parc de Monceau Fra parken ble etablert i 1779 frem til i dag har dette vært en park for den høyere klasse. Parken ble igangsatt av Phillippe d Orléans som var fetteren til Kong Louis XVI. Han var en meget rik mann og kjøpte opp store arealer rundt hvor parken i dag ligger. Parkarealet var opprinnelig over dobbelt så stort og med flere forskjellige deler og innrettninger. Paris kjøpte det gjenværende parkarealet i 1860 og i 1861 ble Parc de Moncrau den første offentlige parken som Baron Haussmann jobbet med. Veiene i parken ble gjort bredere og det ble etablert akser i nord-/sørgående og i øst-/vestgående retning. I dag kan man blant annet fortsatt se en egyptisk pyramide og et romersk tempel stående i parken fra den opprinnelige utformingen. Parken er fortsatt en av de flotteste i Paris med innslag fra flere steder i verden, både i form av vekster men også i form av strukturer og skulpturer. 46

47 Strøket rundt parken har vært og er fortsatt i dag et av de mest fasjonable i Paris. Det ligger blant annet flere femstjerners hoteller i området og noen av de dyreste leilighetene i Paris 47

48 Parc André Citröen Etablert på tomten til en av bilfabrikkene til Citroën og har fått navnet etter grunnleggeren av bilfabrikken André Citroën. Fabrikken var i drift fra 1915 frem til På begynnelsen av 1990 tallet ble det bestemt at det skulle etableres en park her og i 1992 stod parken ferdig. Det er en moderne park sentrert rundt en rektangulær gressplen. Parken inneholder flere drivhus med eksotiske planter og fra 1999 har det vært mulig å dra opp i en gassballong som er stasjonert på gressplenen. 48

49 49

50 Jardin du Luxembourg Startet i 1612 som en hage i italiensk stil for så å bli utvidet i 1630 til en mer formell fransk stil. Selv med flere endringer frem til i dag kan hagen fortsatt karakteriseres som en formell fransk stil. Det er over 100 statuer rundt om i parken. 50

51 51

52 Promenade Plantée En promenade som er etablert på den gamle Vincennes toglinjen. Promenaden strekker seg fra Bois de Vincennes øst i Paris og nesten fem kilometer vestover til Bastillen. Toglinjen var i drift fra 1859 til Området ble renovert på 1980-tallet og stasjonen på Bastillen ble revet i 1984 for å bygge Opéra Batille. Promenaden ble påstartet i 1993 og siste fase stod ferdig i Promenaden består både av beplantning på opphøyde pilarer og gjennomganger under bakken. 52

53 53

54 Champ de Mars Oppkalt etter Campus Martius i Roma og er en hyllest til den romerske krigsguden. Sletten har vært brukt til øvelser og oppstillingsplass for det franske militæret fra 1765 og i flere år etter dette. Etter den franske revolusjonen var det store folkefester. Det har blitt holdt hele fire verdensutstillinger på plassen og Eiffeltårnet som ble satt opp til verdensutstillingen i 1889 skulle egentlig rives sammen med de andre konstruksjonene men ble stående. I dag er Champ de Mars mest kjent som plassen foran Eiffeltårnet. 54

55 55

56 Kartet viser at det ikke finnes en sammenhengende grønnstruktur i Paris. Parker, hager og squares har ingen sammenheng med hverandre og står ofte for seg selv. 56

57 57

58 Næringsliv May Hoff Lund, Hilde Helene Bjørnstad og Marthe Nyhuus Den historiske aksen Handel Kunnskap Verdiskaping Kultur Turisme Luksus Historie og nåtid 58

59 Luksusindustrien En av Europas dyreste byer ¼ av landets BNP blir produsert i Paris Tertærnæringen er den mest dominerende næringen Motehovedstad sammen med London, Milano og New York Arbeidsplasser og eksportvarer Champs-Élysées et utstillingsvindu for franske luksusvarer 30 millioner utenlandske besøkende 59

60 Bilindustri Mat og drikke 60

61 Hotell og restaurant Mote 61

62 62 Klynger

63 Samlokalisering Campus Felles infrastruktur Innovasjon Klynger er samlokaliserte næringer som er vertikalt og horisontalt forbundet med hverandre. Her deles infrastruktur, og man har sammenfallende visjoner om utvikling som er basert på konkurranse og samarbeid innen et spesifikt markedsområde. - Cooke og Huggins Tverrfaglighet Drivere for nærmiljøet og integreres i stedsutviklingen Kan også være virtuelle nettverk 63

64 Marne la Vallée Ville Nouvelle Turisme, forskning, utdanning og bærekraftig utvikling Universite Paris-est-Marne-la-Vallée Val d Europe: Walt Disney Company som byplanlegger Bussy Saint Georges TVG hurtigtog Tydelig konstruert struktur Planer: Cluster Descartes 64

65 65

66 Plateau de Saclay Jordbruksområde ved universitets- og forskningsbyen Orsey Mangler kollektivtransport Spesialisert på fysikk, elektronikk og nanoteknologi Nicolas Sarkozys drøm om Europas Silicone Valley Flytte undervisnings- og forskningsinstitusjoner fra Paris til platået 66

67

68 La Défense Europas største finansdistrikt Flerfunksjonell klynge; en by i byen Lokk over infrastruktur skaper rom og struktur Samlingspunkt for politikk, turisme, handel og arkitektur La Défense er en stor flerfunksjonell klynge som er en viktig økonomisk drivkraft i Paris Plassering i den historiske aksen 68

69 La Défense Triumfbuen Louvre 69

70 70 Strategi for balansering av attraktive næringsklynger

71 Seine Métropole kystbyen Paris Le Grand Pari(s) fremtidens Paris Strategisk grep for å forbinde Paris med kysten via Rouen og Le Havre. Lineær utvikling med Seine som akse, istedenfor konsentrisk. Fokus på bærekraft: grønn energi og kortreist mat fra tilgrensende jordbruksområder. Utnytte og fremheve landskapskarakteren. Revitalisering av tettsteder langs aksen. Nytt mobilitetskonsept: kombinere elv, jernbane og vei. Ny TVG-linje: 1 times reisetid Paris Le Havre 71

72 Handel Bente Jorid Evjen og Marit Fjellro Løitegaard De viktigste elementene i handel veldig kort sagt er varebytte, fremveks av handelsnettverk, utvikling av teknologi og utnytting av råvare. 72

73 Historie Paris sin handelshistorie går langt tilbake i tid. Etter at vikingene hadde herjet fra seg på 800-tallet startet en oppgangstid for blant annet kjøpmenn i Paris. Ut i fra dette startet handelshistorien for fult. Paris ble Seinens viktigste havn. Fra 1100-tallet hadde den kongen sin faste residens på venstre siden av île de la cité. Dette førte med seg en vekst av både handel og kapital. Et eksempel på dette er kongens plass, her ble det et møte mellom aristokratene. Og er den dag i dag et område med eksklusive butikker. 73

74 Champs-Elysées Lokalisering og struktur Vi valgte å se litt på likheter og ulikheter mellom disse paradegatene. Handelsmessig kan man nok argumentere at Majorstuen er mer lik enn Karl Johan. Vi mente likevel at med den utviklingen som har skjedd med litt mer eksklusiv handel på Karl Johan de siste årene at denne gaten er relativ å sammenligne med. Champs-Elysées kan man vel nesten påstå er en verdenskjent gate, dette er et utrolig utstillingsvindu for hva handelsstanden i Paris har å tilby. Her har man tatt billigkjeder som Marks & Spenser og H&M med et litt eksklusiv vri på og plassert så og si rett over gaten for luksusmerker som Louise Vuitton. Gaten er derfor tilpasset alle salgs handelstyper. Våres inntrykk av gaten er at her er det hovedsaklig turister som beveger seg. Gaten kunne 74

75 Karl Johans gate nesten ikke vært mer strategisk plassert, med store Hovedmonumenter/turistattraksjon på både starten og slutten. Ellers er gaten oppbygd med store fortau, nesten like store som Karl Johan er gågate, på hver side av biltrafikken som går parallelt med butikkene hele veien. I Paris har handel en helt annen dimensjon enn vi finner i Oslo. Men på tross av dette er det muligheter å se noen likheter. Begge steder har man noen type handel som legger seg på samme område, som for eksempel luksusmerkene. I Paris har handel en helt annen dimensjon enn vi finner i Oslo. Men på tross av dette er det muligheter å se noen likheter. Begge steder har man noen type handel som legge 75

76 Disse områdene ligger sjeldent tilfeldig til og veldig ofte i sammenheng med eksklusive restauranter, hoteller og man kan i noen område se en vesentlig forhøying i eksklusive biler som kjører forbi. Likt som med fraværet av eksklusive biler, restauranter og hoteller i områdene man finner handel i form av marked og boder. Skille mellom disse områdene og hyppigheten er vesentlig forskjellig i Oslo og Paris. Man trenger ikke gå så veldig langt ut fra hovedgatene i Oslo før man er ute av handelsområdene, mens i Paris er det butikker så og si overalt i bykjerneområdet. 76

77 I sentrum i både Oslo og Paris er ikke handelen bilbasert, som i at man kan være helt uavhengig av bilen og fortsatt få handlet det man skulle måtte trenge. De bilbaserte handlesentrene som hypermarked (f.eks. Auchan i Paris) og IKEA er plassert i utkanten. 77

78 Outlet og store handlesenter er også noe man ser tendenser av at er utenfor bykjerner. 78

79 I Paris er de i motsetning til i Oslo fortsatt mye mer tilgjengelig med kollektivtransport enn i Oslo. Vi tok metro til et rimelig stor kjøpesenter, dette befant seg helt i utkanten av der metroen stopper. Her var det blant annet en gedigen matbutikk med 52 åpne kasser, (på en lørdag ettermiddag) med rulletrapp inne i butikken og tilpasset handlevogn. 79

80 Her har man til og med egne kasser for gravide og rullestolbrukende. Det er ikke tilfeldig at dette kjøpesenteret var plassert så og si på metrostoppet. Dette er noe som går igjen i Paris. Kjøpesentre og matvarebutikkene er ofte strategisk plasser i nærheten av nettopp metro stopp. Det er veldig tilrettelagt at man typisk skal handle på vei hjem fra jobb. 80

81 Les halles kjøpesenter ligger også strategisk plassert i umiddelbar nærhet av metro. 81

82 Typologi I Paris var det hovedsakelig to typer handel som gjorde seg gjeldende. Den første typen er gatehandel, med enten kjedebutikker i første etasje som vendte seg ut mot gata eller marked som tok plass på gata/ åpne plasser. Den andre typen var kjøpesenter. 82

83 83

84 Det var butikker på gateplan som var mest dominerende i Paris. Men det var også noen kjøpesentre inne i bykjernen som for eksempel Forum des Halles. 84

85 85

86 86

87 En spesiell ting vi la merke til, er at det var lite gågater i Paris i forhold til i Norge. 87

88 Spesialisering Paris omtales ofte som et motemekka, og mange eksklusive merker som chanel, dior og louis vuitton kommer herfra. 88

89 89

90 Paris er også kjent for sine markeder. Det er både loppemarkeder, second hand og markeder med boder. 90

91 91

92 Offentlige rom Benedicte A. K. Ender og Hanne Vie Særtrekk ved offentlig rom i Paris -ingenting overlatt til tilfeldighetene Paris er en av Europas mest befolkede byer noe som gjenspeiles i bruken av de offentlige rommene i byen. Uterommene er storslåtte og bærer preg av en helhetlig tenkning, i de fysiske strukturene i det offentlige rommet i Paris er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Byen er et kunstig landskap skapt av kongen under Frankrikes storhetstid. Selv om tettheten av mennesker er høy i Paris føles ikke det offentlige uterommet lite og overbefolket. Det er god tilgang på lys og luft på grunn av lave bygningskropper, brede gater og store parker og plasser. Det er en dominasjon av offentlige rom i forhold til private rom. 92

93 Parker Det finnes en rekke parker i Paris med variasjon i størrelse og funksjon. Et av kjennetegnene ved parkene i Paris er at de er flott utformet med fontener eller andre utsmykkede elementer. Parkene er gjerne symmetriske og ligner på fint opparbeidede hager med prydbusker og beskjærte trær. De er nøye gjennomtenkt og står i stil med bebyggelsen rundt. Dette mye på grunn av at de har vært en del av en større byplan utført av ulike konger. Parkene i Paris blir hyppig brukt av alle aldersgrupper og sosiale lag, og fungerer både som et offentlig møtested, rekreasjonsområde og lekeplass. Parkene ivaretar mange brukergrupper sine interesser. Flere parker har lekestativ, dumper og husker. Det er i stor grad lagt opp til at man skal kunne sette seg ned og bruke tid. Paris er en av Europas mest befolkede hovedsteder, med hele mennesker per kvadratkilometer. Byen har hatt en enorm vekst, men på grunn av bymurer har mye av veksten skjedd innen for disse. Paris har derfor ikke hatt den samme spredningen som andre europeiske byer. Kombinasjon av bymur, økt befolkning og restriksjoner av byggehøyde har ført til en svært tett bygningsmasse. Parkene blir derfor viktige grønne lunger i den kompakte byen. Dette gjenspeiles også i parisernes bruk av parkene. Den er både hyppig og likner en bruk som vi nordmenn er vant til å se i private hager. Place de Voges. Tilrettelagt av flere brukergrupper. Foto: Hanne Vie 93

94 Boulevarder og avenyer De mest synlige og karakteristiske offentlige arealene i Paris er boulevardene og avenyene. Boulevardene omkranser byen og danner ringveier som gjør den store sirkulasjonen av trafikk mulig, både for gående og kjørende. Avenyene binder boulevardene sammen og danner et stjerneformet nettverk av mindre gater. Det er ikke uten grunn at Paris har kallenavnet aksebyen. Boulevardene og avenyene tilfører byen viktige landskapsrom med lys og luft. Dette på grunn av kombinasjonen av deres bredde og den omkransede bygningsmassens lave høyde. Boulevardene er derfor ikke bare transportårer, men også viktige utearealer som sammen med de storslåtte plassene og parkene legger opp til daglig bruk. Skjermingen av fortauet med små stolper og trær, viser hvor viktig boulevardene og avenyene er som oppholdssted og ikke bare som trafikkårer. De mange fortauskafeene, og restaurantene virker innbydende på forbipasserende og er 94

95 med på å lage liv i gatene. I Paris er det kultur for å sette seg ned for å spise i motsetning til i andre europeiske byer, eksempelvis London og Oslo, der det er mer vanlig å ta med seg maten på veien, on the go. De grønne alleene skjermer gående fra motortrafikken og gir et grønt innslag i byrommet. Dette fører til at man som fotgjenger legger mindre merke til biltrafikken selv om den er stor. Boulevardene skjærer gjennom byen og skaper en sirkulasjon i hele Paris. De har ikke bare ført til lett fremkommelighet i byen, men også en lettere og litt påtvungen interaksjon mellom ulike sosiale grupper i forskjellige deler av Paris. De fysiske sosiale skillene er også mindre tydelige i Paris enn i mange andre europeiske byer, noe som forsterker inntrykket av helhetstenkning. Det sies av pariserne møtes i boulevardene. Boulevardene knytter sammen de viktige punktene av byen i et oversiktlig og gjennomtenkt nettverk. De er flott utformet og utgjør viktige siktlinjer. Et eksempel på dette er siktlinjen fra La de Force via Triumfbuen, Champ Elysses til Place de la Concorde og Lovre. Paris har flere slike lange siktlinjer som tydelig viser Frankrikets maktposisjon og styrke gjennom flere hundre år. Dette er gjennomgående i hele Paris. 95

96 Seinen og kanalene Seinen renner gjennom Paris og er et viktig landskapselement i byen. Det er en rekke broer som spenner over elven og knytter den nordlige og den sørlige delen av Paris sammen. Den er byens grunnleggende element hvor cruisebåter hvalfarter opp og ned. Selve Seinen er lite brukt av byens befolkning, men områdene langs med brukes hyppig som rekreasjonsområder og møteplasser. I tillegg til områdene langs Seinen er det også en rekke kanaler som løper gjennom byen i nordvest. Kanalen St. Martin er en av disse. Kanalene tilfører byen et viktig naturelement som inviterer til sosialt samvær. Kanalene tiltrekker seg både turister og parisere og skaper et fredlig rom hvor monumentaliteten og byens støy er nedtonet. Pariserne bruker områdene langs kanalene som møteplasser. Vandrer man langs kanalene på kveldstid får man øye på par- 96

97 isere som har slått seg ned med mat, drikke og gode venner. 97

98 Plasser Paris er en by med mange storslåtte monumenter og det er en rekke plasser tilknyttet til disse. Palais royal, Place de la Concorde, Place de Lovre, og Palais de Challot er eksempler på slike plasser som er viktig i historisk sammenheng og som har en tilknytning til bygninger eller gatestrukturer rundt. I likehet med resten av byen er plassene storslåtte og monumentale. Plassene er utført i sammenheng med resten av byen og deres utforming, arkitektur og besmykning gjør at disse offentlige arealene blir en del av den store sammenhengen. Variasjonen i bruken av plassene er større enn variasjonen i bruken av parkene. Mange av plassene er turistmagneter, på noen plasser er det rom for å sette seg ned, mens andre plasser fungerer mer som gjennomfartsårer. Plassene har ofte mindre benker, og har mer fokus på kortvarig opphold. Mange plasser er utformet som en brosteinsbelagt plass med et monument i midten. 98

99 99

100 Metro 100 De offentlige arealene i Paris er ofte nært tilknyttet transport og sirkulasjon i byen. Boulevardene og avenyene har ikke bare transportfunksjoner, men er også steder der mennesker møtes. Kombinasjonen av transport, sirkulasjon og møteplass er et særtrekk som man også finner igjen i Paris sitt undergrunnssystem. Metroen er i større grad enn boulevardene og avenyene et transportsystem. Likevel er det en av de viktigste offentlige arealene for å få byen til å fungere. Metroen fører til at det er svært lett å komme seg rundt i byen og transportere menneskemengder raskt. Man kan si at Metroen i Paris er et dynamisk offentlig rom. Det er ikke et offentlig rom der det er lagt opp til at man skal oppholde seg, men likevel er det et sted der mange mennesker tilbringer mye tid hver dag. Selv om man oppholder seg i korte periode, møter man mange ulike typer mennesker fra alle sosiale lag. Meteroen i Paris er effektiv og punktlig, men ikke universelt utformet.

101 101

102 Sosiale skiller i Paris Rannveig Brattegard, Stine Liaklev Bakkan og Stine Rygg Fjørstad Innledning Vi synes det var vanskelig å finne et bilde som viser hva som er beskrivende for de sosiale skillene i Paris. Vi valgte dette bildet fra Park de la Villette ettersom denne parken og parker generelt er steder hvor mennesker fra alle de sosiale lagene kan møtes og være sammen. Parker utligner ikke de sosiale skillene, men fungerer som møteplasser for alle, og skillene er derfor ikke like tydelige der som i andre områder i byen. 102

103 I løpet av studieturen til Paris høsten 2012 skulle vi studere de sosiale skillene i Paris. Vi har i hovedsak valgt å se på tre områder i og rundt Paris. Det første området vi så på var Aubervilliers som er en forstad nord for Paris. Det andre området var Belleville, et område inne i byen som er i ferd med å gjennomgå en gentrifisering. Det siste området vi har sett på er 16. og 17. arrondissement på vestkanten av Paris, som er et av byens rikeste områder. Vi har valgt å se på disse områdene ettersom de representerer to sosiale ytterpunkter i Paris, og et område som befinner seg mellom disse ytterpunktene. Vi har sett på forskjeller og likheter i lys av temaet sosiale skiller. Sosiale skiller er noe som kan defineres på mange måter, men det vi har valgt å se på er hvordan områdene ser ut og blir brukt, og hvordan befolkningssammensetningen er. Vi har blant annet sett på tilgjengeligheten og møteplassene i områdene. 103

104 Historisk bakgrunn og demografi Kartet over viser befolkningstettheten i og utenfor Paris. Befolkningen i Paris var på sitt største i 1921 da det bodde 2,9 millioner mennesker der. Etter den tid har det vært en nedgang i folketallet innenfor periferien. Viktige faktorer for dette var en betydelig nedgang i husholdningsstørrelsen og en dramatisk migrering til forstedene mellom 1962 og Faktorer for migreringen inkluderer de-industrialisering, høy rente, gentrifisering av mange områder inne i byen, transformeringen av boligareal til kontorlokaler, og en økning i velferden blant arbeiderfamilier. Paris har historisk vært en magnet for immigranter og har i dag en av Europas høyeste konsentrasjon av immigranter. Den første immigrasjonsbølgen begynte i 1820 med ankomsten av tyske bønder, og i løpet av hundreåret kom også italienere og jøder fra Sentral-Europa. Etter revolusjonen i 1917 kom det russere og armenere, mens det under første verdenskrig kom befolkning fra de franske koloniene. Mellom første og andre verdenskrig kom polakker mens det etter andre verdenskrig kom 104

105 spanjoler, italienere, portugisere og nordafrikanere, spesielt mellom 1950 og Etter frigjøringen av land i Nord-Afrika kom det jøder herfra og i senere tid har det kommet flere afrikanere og asiater. På grunn av den store økningen av immigranter, spesielt fra Algerie etter 1962, ble det mangel på boliger i Paris. Sosiale boliger i forstedene ble derfor planlagt for å møte den kraftige befolkningsveksten. Resultatet ble triste boligkomplekser bygd i høyt tempo. En del av forstedene preges av høy arbeidsledighet, noen steder opptil 24 %. Den høye arbeidsledigheten har ført til uro og noen steder til opprør blant befolkningen som ikke føler at de blir hørt. Av befolkningen i byen Paris er 20 % immigranter og 41,3 % av mennesker under 20 år har minst en forelder som er immigrant. Île-de-France er blant de mest multi-kulturelle områdene i Europa. I 1999 var 19,4 % av den totale befolkningen født utenfor Frankrike, mesteparten var født i Asia og Afrika. 37 % av alle immigranter i Frankrike bor i Parisregionen. 105

106 Kartet viser de økonomiske forskjellene i Paris. Middel- og overklassen bor i hovedsak vest i byen, mens det i nord-øst er en konsentrasjon av beboere med innvandrerbakgrunn, og som lever i fattigdom. 106

107 107

108 Aubervilliers Bydelspreg Mange av bygningene i Aubervilliers var så og si falleferdige grunnet mangel på vedlikehold. Det var ingen spesiell type bebyggelse, men en god blanding av alt mulig. Både høye bygninger, lave bygninger, blokker, murbebyggelse og eneboliger preget området. Vi fikk se et forsøk på å utligne de sosiale skillene i området ved et boligkompleks med vanlige leiligheter og kunstnerboliger i samme bygninger. Gatebildet i Aubervilliers hadde stort sett et markedspreg over seg. Det var ingen kjente kjedebutikker, kun lokale sjapper der man kunne handle alt fra mat til badetøy i en og samme butikk. Det var søppel og rot å se i gatene, og vedlikeholdet av både bygninger og gater var generelt dårlig. Det var personer av alle folkeslag å se i gatene, og det var tydelig at innvandring var en stor del av området. Da vi gikk nedover hovedgaten i Aubervilliers var det 108

109 vanskelig å føle seg som hjemme, da det var tydelig at befolkningen der absolutt ikke var vant med turister. 109

110 Tilgjengelighet og barrierer Tilgjengeligheten i området var noe dårligere enn i sentrum. Metrolinjene går ut dit, men dekningen er ikke like bra. Det er ikke lenger kun 500 meter mellom hver metrostasjon slik det er i sentrum. Hele poenget med å ha metrolinjene ut til forstedene er å knytte de mer til sentrum. Aubervilliers ligger like utenfor ringveien og den administrative grensen i Paris. Ringveien skaper en stor barriere mellom Aubervilliers og sentrum, og det var derfor viktig å få metrosystemet ut dit. Ringveien legger Aubervilliers i skyggen, og området blir fort glemt. 110

111 Møteplasser Det var få offentlige grøntområder langs hovedgaten der vi gikk. I forhold til gatebildet vi så i sentrum var det lite beplantning, og små parker i tilknytning til bygningene var også vanskelig å få øye på. Et unntak fra dette var innimellom de kunstnerboligene som ble nevnt tidligere. Der fikk man følelsen av å bevege seg ute i naturen og det var tydelig at det var et stort fokus på uteområder. Møteplassene vi kunne se var på de lokale markedene og spisestedene. Folk hang i gatene, og det så ut som det var der de møtte venner og kjente. Det lå i midlertid en stor park rett i utkanten av Aubervilliers, Park De La Villette. Parken var åpen for alle, men det var vanskelig å se om de fra Aubervilliers faktisk benyttet seg av denne. Den lå innenfor ringveien, og i og med at ringveien er en så stor barriere, var det vanskelig for oss å tro at de krysset den for å besøke parken. 111

112 Belleville Bydels preg Belleville er et område som ligger i 4 arrondissementer. Størstedelen av området ligger mellom 20. og 19. arrondissement langs Rue de Belleville, mens resten av området ligger i 10. og 11. arrondissement. Historisk sett var Belleville et arbeiderstrøk. Befolkning i området vokste kraftig i løpet av 1800-tallet, og utover 1900-tallet slo mange immigranter seg ned i området. Dette var blant annet armenere og grekere fra det osmanske riket, 112 republikanere på flukt fra den spanske borgerkrigen, jøder på flukt fra Nazi-Tyskland, og på 1960-tallet kom det mange algeriske og tunisiske jøder til området. De senere årene har innvandringa i stor grad blitt erstattet med afrikanske innvandrere. Belleville er et område med boligkvarterer av ulik alder og utseende. Det framstår som et område som er bygd ut litt etter behov uten noe helhetlig preg. Det er også et multikulturelt område som er preget av mange nasjonaliteter.

113 113

114 Vi var på sykkeltur i området for å se oss litt om. Vi fikk da se at området er preget av mye liv i gatene og mange mennesker. Noe av det første som slo oss var at dette er et område med mennesker fra mange forskjellige land. Vi så blant annet butikker fra ulike land, mennesker av forskjellige nasjonaliteter, halalslakterier, og kafeer og restauranter fra forskjellige steder rundt om i verden. Et av Paris to kineserkvarterer finnes også i området. Det er tydelig at det har vokst fram et kinesisk samfunn, og er et av de mest markante innslagene i bybildet i området. Området har på den måten et litt mer urbant preg enn Aubervilliers. Selv om det i også i Aubervilliers var mye mennesker og liv på gatene, var det en annen type liv i Belleville med mer kafeer og lignede. Folk «hang» ikke like mye i gatene. Belleville hadde en litt annen stemning, vi følte oss på en måte mer velkomne i Belleville og skilte oss ikke ut på samme måte der. 114

115 Belleville minner på mange måter om områdene Grünerløkka, Grønland og Tøyen i Oslo, i og med at det er i ferd med å skje en gentrifisering. Det vil si at et gammelt arbeiderstrøk gjennomgår en forvandling til en mer velstående befolkningsgruppe. Flere folk med penger flytter til området, og Belleville har de senere årene vist seg å være et attraktivt område for studenter og kunstnere. Dette gjelder spesielt for toppen av Rue de Belleville. 115

116 Tilgjengelighet og barriere Belleville er et område som for oss fremstår mer tilgjengelig enn Aubervilliers gjennom metroen som har flere stopp i området. Det er også tilrettelagte sykkelfelter og flere sykkelutleiestativer i området. Det at området for oss fremstår mer tilgjengelig, gjør at de som bor der er bedre tilknyttet resten av sentrum i motsetning til Aubervilliers som er avskilt fra sentrum gjennom ringveien. Overgangen mellom arrondissementene er mer flytende i Belleville og det er ikke like tydelig hvor grensen for bydelen går. Tilgjengeligheten man oppnår gjennom metrosystemet er på mange måter med på å utjevne sosiale skiller. Samtidig som metroen er et sted hvor mennesker fra ulike sosiale lag møtes. Metroen er for alle, og er lik uansett hvor man er. Det er ingen tydelige barrierer i området slik som ringveien framstår i Aubervilliers. 116

117 117

118 Møteplasser På samme måte som i Aubervilliers virker det som om gatene fungerer som møteplasser. Folk møtes på kaffer som vender ut mot gata, møtes på den lokale sjappa og det skapes liv på gata. Samtidig fremstår Belleville som er område med mer beplantning og benker enn Aubervilliers, samtidig som det er offentlige parker og anlegg, blant annet Parc de Belleville. 118

119 119

120 Vestkanten 16. og 17. arrondissement Bydelspreg Vestkanten av Paris, hovedsakelig 16. og 17. arrondissement, har historisk vært og er fortsatt et av de rikeste områdene i Paris. Arrondissementene besto av brede avenyer og klassisk boligbebyggelse og hadde flere offentlige grøntområder enn det vi hadde sett tidligere. Området føltes stort og åpent, i tillegg til at det var godt vedlikeholdt, noe som kan peke på at befolkningen her har mer penger enn andre steder. I motsetning til Aubervilliers og Belleville fantes det her en del finere butikker i en høyere prisklasse samt ulike kjedebutikker, og det var mer tilrettelagt for turister i dette området. Dette kan være fordi området ligger i nærheten til populære turistattraksjoner som Triumfbuen og den populære handlegaten, Avenue des Champs Elysees. Også i dette området fantes lokale markeder med fersk frukt og lignende, men de var av en annen karakter enn de vi tidligere hadde 120

121 sett, og gatene her var mye roligere. Det var tydelig at de ikke bor like tett i denne delen av Paris. Flere uteområder som parker og skoger tyder på at det ikke er et arbeiderstrøk, samt at det generelt var en svært høy standard på gaterom og bygninger. I dette strøket fikk vi inntrykk av at det var en mer ensartet befolkning, selv om det fortsatt var en viss variasjon. Den historiske inndelingen av bygningene, med tjenesteboliger og studentboliger i de minste og dårligste delene som førte til en blanding av de sosiale gruppene, kan være en årsak til dette. I tillegg finnes det i fransk politikk et krav om at det skal være 20 % sosiale boliger i hver kommune. Det er likevel noen som kjøper seg fri fra dette kravet. 121

122 122

123 Tilgjengelighet og barrierer Den største barrieren i dette området i forhold til de to andre er nok den økonomiske barrieren. Området blir i hovedsak brukt av menneskene som bor der og de som har råd til å ferdes i de dyre butikkene og kafeene, noe som ekskluderer mennesker med mindre økonomisk handlekraft. Metrodekningen er her, som i resten av Paris innenfor ringveien, godt dekket med metrostasjoner, og i den forstand svært tilgjengelig. Vi merket oss også at det var mer biltrafikk i dette området enn i de andre områdene. De store avenyene og gatene gjennom området hadde mye biltrafikk, men det virket likevel ikke så kaotisk som trafikken i Belleville. 123

124 Møteplasser Det var tydelig at dette strøket ikke hadde en overvekt med arbeidere, folkene som bor her har fritid til å gå rundt i grøntområdene i nærområdet. Områdene varierte i størrelse, fra store skoger og parker til små grøntområder, og noen var mer tilgjengelige enn andre. Alle grøntområdene var fine og innbydende med benker og dammer for avslapning og rekreasjon. De store parkene og skogene blir en møteplass for hele byen ettersom de er svært karakteristiske og tiltrekker seg alle typer mennesker som vil ha en pause fra det hektiske livet i byen. 124

125 125

126 126 Bruse Rognlien og Martin Rasch Ersdal

127 127

128 128

129 129

130 130

131 131

132 132

133 133

134 134

135 135

136 136

137 137

138 138

139 139

140 140

141 141

142 Turisme Kine Marie Bangsund og Malene Solheim Andreassen Innbyggerne i Paris er ikke veldig kjent for sin gjestfrihet, å være engelsktalende i byen kan til tider by på utfordringer og aldri har jeg opplevd at en gjeng med turister har fått så mange kommentarer langs gatene. Når de scorer såpass dårlig på service hvorfor er de likevel et av verdens mest besøkte byer? Hva er det som gjør at folk trekkes hit? I forhold til turismen i Oslo, er Paris på alle måter større. Det er ca. 40 millioner utenlandske besøkende i Paris på et år. Paris har masse å by på innenfor kultur. Både historisk, og moderne kultur. Mitt inntrykk er at Paris er veldig god på å være store. Det er mye som er veldig overveldende. Bare tenk på Eiffeltårnet, eller Hagen i Versailles. Du finner sjeldent noe i samme skala annet sted i verden. 142

143 Forskjellige attraksjoner I tillegg til Versailles-palasset har vi Louvre-museet, triumfbuen og diverse andre historiske attraksjoner som har kommet opp i løpet av årene. Allerede i romertiden ble Paris omtalt som en av de store byene. Det er for eksempel 173 museum i Paris og hvis du skal komme deg igjennom alt Paris har å by på, uten å bli utslitt, må du nok være der mer enn en uke. Jeg vil påstå at Eiffeltårnet har blitt en av de mest populære artefaktene som er bygget i Paris. Selve tårnet viser storhet ved sin massive konstruksjon av stål. Den ble bygget til verdensutstillingen i 1889 av Alexander Gustave Eiffel. Tårnet var tidlig et nokså gjennomtenkt symbol og tegn på Paris sin stolthet allerede fra denne tid. 143

144 Turistgate ved Louvre-museet. Man kan ellers ta seg en ordentlig shoppingtur, og besøke de mange butikker som er i Paris. Her har vi alt fra store kjøpesentre som i La Défense-området, til små butikker langs gågatene. Denne turist gaten er rett ved Louvre-museet. Jeg mener byen er veldig bra tilrettelagt for turismen, både ved lette metrosystemer og bra skilting i gatene. Personlig syns jeg det var enkelt å komme seg fra a til b. 144

145 Litt mer eksklusiv gate. Og til tross for den høye tetthet i Paris på ca innbyggere per km2, kunne vi ikke se så veldig mye til turismen i gatene under vårt besøk. Det var mest på de kjente attraksjonene vi kunne se lange køer og større folkemengder. Dette var nok også grunnet fellesferien. 145

146 På dette bilde ser dere hvordan hotellene er fordelt i Paris. Mye av næringen i Paris kommer fra turismen, og er viktig for selve hovedstaden og regionen. Mange parisere er avhengig av turismen, der de enten jobber på et hotell eller i en av attraksjonene. I 2006 var det ca i jobb tilknyttet turismen bare i Paris. Det er 1839 hoteller fordelt ut over de forskjellige distriktene. 146

147 Finere hoteller. Disse hotellene er av alle standarder, og etter å ha sjekket litt rundt på nette, fant jeg ut at det er 72 luksushoteller med fem stjerner i Paris. Vi fant ikke så mange av disse hotellene da vi var ute å gikk i gatene, men noen fine kom vi over. 147

148 Et internasjonalt sentrum Et svar kan være at Paris har en sterk innflytelse innenfor både underholdning, mote, forskning, IT, politikk og kunst. Dette har bidratt til at byen regner som en verdensledende by. Det arrangeres mengder av internasjonale konferanser, motevisninger og flere store internasjonale firmaer har hovedkontor der. At det kommer mange tilreisende både i form av feriereisende og forretningsreisende er derfor ikke unaturlig. 148

149 Antall kongresser og kongressdeltagere i Paris, 2007 Hvordan er forretningslivet synlig i det arkitektoniske bildet? Businessområdet i La Défense, verdens største forretningsdistrikt, hever seg tydelig opp av den ellers lave bebyggelsen i sentrum og setter et tydelig preg over bybildet. Området består av forretningsbygg, med noen unntak som kjøpesenter, cafeer, museum og sist men ikke minst avslutningen på den monumentale, historiske aksen, med den moderne triumfbuen Le Grand Arche. Buen setter et sterkt preg på bydelen men også på byen generelt. Den bidrar til å trekke til seg både fritids- og forretningsturister. Forretningsområdet La Défense utpeker seg fordi det er et av få steder der det finnes turistattraksjoner midt i selve forretningsområdet. I andre byer er det mer vanlig at disse områdene befinner seg i et mer adskilt område, det er ikke et område fritidsturister normalt beveger seg i. 149

150 Her ser vi hvor det er størst kongressaktivitet På det tidspunktet vi var på studietur i Paris var det fellesferie og lavsesong for kongresser. Vi la derfor ikke så godt merke til hvor de store kongressentrene befinner seg. Men allerede på vei hjem i slutten av august var det tydelig flere med stresskoffert å se i gatene tidlig på morgenen. 150

Dag 3. Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900.

Dag 3. Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900. Dag 3 Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900. Utenfor står det en statue av Clemenceau som var en fransk statsmann, lege

Detaljer

Studietur Paris. Tema: BÆREKRAFT; intet mer, intet mindre. Norske landskapsarkitekters forening

Studietur Paris. Tema: BÆREKRAFT; intet mer, intet mindre. Norske landskapsarkitekters forening Studietur Paris Tema: BÆREKRAFT; intet mer, intet mindre torsdag 23.4 til søndag 27.4 2009 Norske landskapsarkitekters forening Torsdag 23.4 Ankomst Charles de Gaulle kl. 13.15 Til Hotel des Voyageurs

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10 Oslo kommune Møteinnkalling 3/10 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. juni 2010 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime Opprop

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG!

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG! Prosesshefte KONSEPT DESIGN PRESENTASJON REFERANSER JANUAR BILDER IDEMYLDRING MAPPING ANALYSER KONSEPT REFERANSER OVERORDNET DESIGN ANALYSER INDESIGN DOK FOR REFERANSER/KART/BILDER SKISSER DIAGRAMMER BILDER

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

BO I EN AVSLAPPAET ATMOSFÆRE OG ET HELSBRINGENDE KLIMA

BO I EN AVSLAPPAET ATMOSFÆRE OG ET HELSBRINGENDE KLIMA A F R O D I T E S A N D S L E V L I V E T I E L E G A N T E O G B E H A G E L I G E O M G I V E L S E R KYPROS HAR OVER 330 SOLDAGER I ÅRET OG FLOTTE STRENDER MED KRYSTALLKLART VANN BO I EN AVSLAPPAET

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Svaksynte: Hørselshemmede: Tilgang til lys, uansett tid på døgn eller år. Siktlinjer i bygningen eller åpen struktur for lettere registrering av området. Objekter med stor

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk Levende sentrum i Lørenskog Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk 24. september 2019 1 Agenda Velkommen Ragnhild Bergheim, ordfører Hvordan skape et levende sentrum i Lørenskog? Ragnar Christoffersen,

Detaljer

REISEBREV BERLIN, TYSKLAND OKTOBER Thea Marum Kvarme & Kjersti Skjelbreid Landskapsarkitektstudenter, 5 året NMBU

REISEBREV BERLIN, TYSKLAND OKTOBER Thea Marum Kvarme & Kjersti Skjelbreid Landskapsarkitektstudenter, 5 året NMBU REISEBREV BERLIN, TYSKLAND OKTOBER 2018 Thea Marum Kvarme & Kjersti Skjelbreid Landskapsarkitektstudenter, 5 året NMBU Kanalen som renner igjennom Kreuzberg er et vitkig element både for planter, dyr og

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7%

Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7% Jeg går i VG1 19 41% VG2 13 28% VG3 14 30% Internat/dagelev Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7% Postnummer på hjemsted:

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Internasjonal utstilling i Douai i Frankrike.

Internasjonal utstilling i Douai i Frankrike. Internasjonal utstilling i Douai i Frankrike. Den 20 og 21. juni var vi på utstilling i Frankrike. Her fikk vi med oss både spesial utstilling og internasjonal utstilling. Etter 6 dager i Milano reiste

Detaljer

Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen?

Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen? Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen? Julie Runde Krogstad jrk@toi.no Transportøkonomisk institutt Nordisk folkehelsekonferanse 26.-29. august 2014, Trondheim Workshop

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Verksted Retningslinjer

Verksted Retningslinjer Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg

Detaljer

AM Hotel Stuttgart er et moderne hotell som ligger utenfor Stuttgart med praktisk tilgang til sentrum med offentlig transport.

AM Hotel Stuttgart er et moderne hotell som ligger utenfor Stuttgart med praktisk tilgang til sentrum med offentlig transport. AM Hotel Stuttgart Besøk den spennende storbyen Stuttgart, hvor dere blant annet kan besøke to interessante bilmuseer, Mercedes-Benz Museet og Porsche Museet. Byen er ideell til shopping, kulturelle opplevelser,

Detaljer

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016.

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Jeg studerer sykepleie tredje året og jeg var på utveksling i Østerrike i 3 måneder. Der hadde jeg hjemmesykepleiepraksis og fikk i tillegg være på ortopedisk

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

JULEMARKED I WARSAWA

JULEMARKED I WARSAWA 1 JULEMARKED I WARSAWA Bli med på en stemningsfull tur til Warsawa, Polens hovedstad også kalt Østens Paris. Byen ble under andre verdenskrig nesten totalt ødelagt og er nå gjenoppbygget med en spennende

Detaljer

Fornyet nostalgi. I barndommens trakter har Kjetil skapt drømmenes sommerhus. Med grønne omgivelser og svaberg helt opp i hagen.

Fornyet nostalgi. I barndommens trakter har Kjetil skapt drømmenes sommerhus. Med grønne omgivelser og svaberg helt opp i hagen. I et hus i en hage på Vesterøya har Kjetil funnet sitt paradis. Fornyet nostalgi I barndommens trakter har Kjetil skapt drømmenes sommerhus. Med grønne omgivelser og svaberg helt opp i hagen. Tekst: Solveig

Detaljer

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober Møte 1 Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor Tid: oktober - Da var det på tide å tenke på hovedprosjektet vårt for alvor. Vi fikk kontakt med Tor Graven via Tor Jørgensen, som

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Sykling i Castellabate

Sykling i Castellabate Sykling i Castellabate Litt om oppholdet: Vi bor i Santa Marco di Castellabate som ligger 12 mil syd for Napoli. Se mer her www.santa-maria-di-castellabate.com. Vi bor på Hotell Hermitage som er et 4*

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Dag 1, fredag 20. april 2007

Dag 1, fredag 20. april 2007 20. - 23. april 2007 Etter vel tre og en halv times flytur får vi den gode følelsen av å plante våre ben på sydelige breddegrader - Marbella! Spanias svar på Frankrikes St. Tropez. I Marbella er det varmere

Detaljer

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Hotel Skanderborghus. Bo ved vakre skoger og sjøer. Spennende opplevelser innenfor kunst, kultur, gastronomi og shopping. Hotel Skanderborghus

Hotel Skanderborghus. Bo ved vakre skoger og sjøer. Spennende opplevelser innenfor kunst, kultur, gastronomi og shopping. Hotel Skanderborghus Hotel Skanderborghus Hotel Skanderborghus kaller seg selv for et av Jyllands flottest beliggende hoteller med utsikt over naturen fra alle værelser. Hva gjelder innredning er det lagt vekt på design, komfort

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

LISBOAKYSTEN: VANDRING OG KULTUR

LISBOAKYSTEN: VANDRING OG KULTUR LISBOAKYSTEN: VANDRING OG KULTUR Bli med på en kombinasjon av vandringer og kulturelle gåturer, hvor vi lærer å kjenne dette vakre området og dets vell av historiske kulturskatter. Vi bor i Estoril, en

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Bypakke Nedre Glomma

Bypakke Nedre Glomma Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.

Detaljer

BLI MED PÅ TUR TIL PORTUGAL.

BLI MED PÅ TUR TIL PORTUGAL. BLI MED PÅ TUR TIL PORTUGAL. Fra lørdag 17.oktober til lørdag 24.oktober 2015 8 dager Portugal et land av kontraster - fylt med flott natur, kultur, historie, idylliske små fiskerlandsbyer og ikke å forglemme,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Casale Val Ambra. Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Bolig til salg i Arezzo. Enebolig Boligtype. 3 Soverom.

Casale Val Ambra. Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Bolig til salg i Arezzo. Enebolig Boligtype. 3 Soverom. Italian hand-picked villas that you will dream about all year. Casale Val Ambra Bolig til salg i Arezzo Enebolig Boligtype Areal 300 m2 3 Soverom Bad 4 Introduksjon til eiendommen Praktfull, nyrestaurert

Detaljer

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015 Venner på tur i Roma Sommeren 2015 Vi har bestemt oss for å reise til de solfylte gatene i Roma. En av grunnene til at vi skal reise til Roma er for å unngå halv-sommeren i Norge og for å få litt ordentlig

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Reiserapport - Wien. Studytrip Wien - Budapest Februar. Kristine Reppe Bergen Arkitekthøgskole

Reiserapport - Wien. Studytrip Wien - Budapest Februar. Kristine Reppe Bergen Arkitekthøgskole Reiserapport - Wien Studytrip Wien - Budapest 18. - 22. Februar Kristine Reppe Bergen Arkitekthøgskole Diplomoppgaven Gender mainstreaming er en globalt akseptert strategi for å fremme likestilling...

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SORRENTOS PERLER. Opplev Sorrento-halvøyas vakre perler med oss!

SORRENTOS PERLER. Opplev Sorrento-halvøyas vakre perler med oss! SORRENTOS PERLER Opplev Sorrento-halvøyas vakre perler med oss! Få områder byr på så flotte og varierte opplevelser som Sorrento-halvøya i det sørlige Italia. Olivenlunder, vinstokker og velduftende krydderurter,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Stavanger Parkering. 24. jun 2013

Stavanger Parkering. 24. jun 2013 Stavanger Parkering 24. jun 2013 2 Personlig intervju med sjåfører på Jorenholmen 4-20 Bakgrunnsinformasjon 4 Parkering 12 Telefonintervju med innbyggere i valgte bydeler 19-30 Bakgrunnsinformasjon 21

Detaljer