Urbanisme i og rundt Paris. Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Urbanisme i og rundt Paris. Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012"

Transkript

1 Urbanisme i og rundt Paris Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012

2 Emneansvarlig for kurset: Marius Grønning Turkomiteen bestod av: Benedicte A. K. Ender Martin Rasch Ersdal Mats Martinussen 2

3 Innhold Introduksjon ide 4 Individuelle erfaringer side 6-26 Gruppe 1 - Grønne rom side Gruppe 2 - Næringsliv side Gruppe 3 - Handel side Gruppe 4 - Offentlig rom side Gruppe 5 - Sosiale skiller side Gruppe 6 - Strukturelle sammenhenger side Gruppe 7 - Turisme side Gruppe 8 - Identitet side Gruppe 9 - Mobilitet side

4 4

5 Introduksjon Marius Grønning 5

6 6

7 Personlige erfaringer fra studieturen 7

8 Om å føle seg trygg i en storby Yasmin Awan Paris og Oslo er, i ulik skala, som storbyer å regne. Begge byene er hovedstad i respektive land, og begge byene møter de samme utfordringene med tanke på sosiale problemer. Paris bykjerne alene har fire ganger så høyt innbyggertall som Oslo, og med et slik befolkningstall skulle man anta at «lumsk» storbyproblematikk var noe man måtte passe seg for. Tross det opplevde jeg aldri Paris på nattestid som ubehagelig, slik som jeg til stadighet opplever Oslo om natten. Vi tilbrakte en uke i Paris, og gikk for det meste samlet, og jeg var aldri direkte alene. Det er selvsagt medvirkende faktorer til at jeg ikke opplevde byen som utrygg. Dersom jeg likevel skulle ha endt opp med å bevege meg rundt på egenhånd på kveldstid, tror jeg ikke jeg ville opplevd det som et stort problem. Man kan på ingen måte fornekte at Paris har sosiale problemer som alle andre byer; kriminalitet, rus, hjemløshet o.l. er å finne midt i byen. Byen er dynamisk, og den aldri sovner helt. Flere små «sentrum» i byen gjør at flere til enhver tid beveger seg i gatene, på kryss og tvers av sosiale skiller. Det syns jeg bidrar til å gi en slags kollektiv trygghetsfølelse som jeg gjerne skulle opplevd i Oslo. 8

9 Organiseringen av køene i Paris Kine Marie Bangsund Jeg opplevde at selve organiseringen av attraksjoner i Paris var på det øverste nivå. Det første som slo meg da jeg kom til Eiffeltårnet var at det var så utrolig mange folk. Vi var der ganske tidlig, men fortsatt var det en del i kø allerede. Køene som oppsto var ikke i det minste langet, men vi sto fremdeles ikke lenge i den køen. På et blunk var vi foran alle og fikk kjøpt billett. Jeg besøkte også Versailles, i utkanten av Paris. Der var den lengste køen ved turistkontoret, og de sa til og med at det skulle være ca. en times kø for å komme inn i selve palasset. Det var det ikke på ingen måte, og vi var inne på under 10 minutter. Dette tyder på at Paris er veldig flinke til å organisere sine køer og mye annet som foregår i byen. Dette har de nok hatt mange år på å forbedre seg på. Hvis man tar Oslo som et eksempel, ville nok køene med like mange personer ta mye mer tid enn de gjorde ved for eksempel Eiffeltårnet. Det tar selvfølgelig tid når så mange personer skal inn i de forskjellige attraksjonene, men i Paris syns jeg dette var en positiv opplevelse. 9

10 En nordmann i storbyen Hilde Helene Bjørnstad Paris er en stor by. Selv fra toppen av Eifelltårnet er det by så langt øyet kan se. Hver minste bit av Paris er resultat av menneskelig påvirkning og konstruering - artefakter. Også under asfalten og brosteinene er det et nettverk av konstruksjoner og infrastruktur med metroen som sirkulasjonsorganet i storbymaskineriet. Ja, for Paris er en storby - en metropol med en enorm tetthet, utstrekning og høy grad av urbanitet. Som nordmann med joggesko og matpakke i tursekken er det mye å ta inn over seg dersom man tenker over det. Pariserne må jo ha en helt annen oppfatning av, og innstilling til hvordan man bor og lever? Denne hypotesen tar jeg fram sammen med matpakken etter jeg har vandret gjennom ulike nabolag og bydeler i Paris. Hvor går en Pariser når hun vil ha ro, frisk luft og frihetsfølelse? Byen er så tett og det er folk over alt, ikke en gang en skjermet balkong var lett å finne på mine vandringer i gode joggesko. Hjemme i Norge er det ikke langt til urørt natur, hvor vi nordmenn kan gå ensomme, finne ro i sjelen og lengte tilbake til urtiden. Rekreerer Pariserne like godt som nordmannen når de slår seg ned i en park med stramme linjer og sirlige blomsterbed? Finner de ro selv om de konstant er omringet av andre, ed byens larm i bakgrunnen? En pariser går aldri alene. I følge psykologien er menneskets livskvalitet avhengig av naturlige omgivelser og en mulighet til å stimulere sine sanser utviklet over millioner av år. Kanskje ligger det i den parisiske kulturen å trives i asfaltjungelen, eller kanskje pariserne ligger foran nordmenn i evolusjonen? 10

11 Tryggheten ved et godt metrosystem Rannveig Brattegard Det å skrive om en ting som har gjort inntrykk på deg i storbyen Paris, er vanskelig. Det er utrolig mye man kunne ha skrevet om. Alt fra de store monumentale byggene til kontrastene man finner i byen. Noe av det første jeg la merke til, var det gode metrosystemet. Når jeg kommer til en by jeg ikke kjenner, er noe av det første jeg gjør, å finne ut hvordan lettest komme meg trygt tilbake til hotellet. I Paris fant jeg fort ut at ved å gå ned på nærmeste metrostasjon ville jeg alltid finne veien hjem. Inne i byen Paris er det aldri mer enn 500 meter til nærmeste metrostasjon. Ser du på metrokartet, vil du se et rutemønster av stasjoner som dekker byen. Du trenger ikke gå langt før du finner en stasjon når du er inne i byen, samtidig som det er lett å orientere seg om hvilke baner som går hvor. Tryggheten jeg fikk ved metrosystemet i Paris, er litt motsatt av følelsen jeg får på T-banen i Oslo. Det å komme seg rundt i Oslo med T-bane på dagtid er veldig greit, men det å gå ned på en T-banestasjon på kvelden gir ikke alltid den samme trygghetsfølelsen. Noe av grunnen til det er at det i Paris alltid var mange mennesker på metroen, du var aldri aleine. Det er ikke alltid tilfelle i Oslo på kvelden. Selv om metrosystemet i mine øyne var bra, er det også negative sider ved det. Få av stasjonene er universelt utformet, og selv om dekningen av metrobanen er bra inne i sentrum, er dekningen dårligere ute i forstedene. Men for min egen del som turist i Paris var det en veldig bra, effektiv og trygg måte å bevege seg rundt på. 11

12 Det store offentlige rommet Benedicte A. K. Ender Hvor går skillet mellom det private og det offentlige rom i en så tett by som Paris? Etter en ukes vandring opp og ned boulevarder og avenyer sitter jeg igjen med inntrykket av et eneste stort offentlig rom, tilgjengelig for alle. En by fylt med storslått arkitektur, hundrevis av monumenter, triumfbuer, overdådige store bygninger og enorme turistattraksjoner som ønsker å slå enhver i bakken av begeistring. Det er ikke vanskelig å se at Paris har vært, og fortsatt er et maktsentrum. Paris er et eneste stort utstillingsvindu, med høydepunkter som Palais du Louvre, Notre Dame, Champs Elysees og Eiffeltårnet. Etter en tur høyt oppe i Eiffeltårnet skimtet jeg noen små private rom innenfor den tettpakkede bygningsmassen. Noen pent besmykket med grønne innslag, andre mindre pene med betong og stein som hovedelement. Som turist får en altså ikke tilgang til disse gjemte private rommene, en får heller ikke se dem. Skolegårdene er et godt eksempel på gjemte private byrom, som verken kan sees eller nås av offentligheten. Det er med andre ord et klart skille mellom de private og de offentlige rommene i Paris. Eller passer det heller å si, et klart skille mellom de få små private rommene og det ene store offentlige? De franske balkongene, med en bredde på ikke mer enn skostørrelse 40, er pyntet med blomster og grønne planter i alle farger og fasonger. De ser ut som store blomsterkasser, som man ikke skal tråkke i. Dette viser hvor stort fokus pariserne gir det store offentlige rommet, som de behandler som det skulle vært sin egen hage. Pariserne tilbringer mye tid i dette store rommet, hvor privatliv og offentlige gjøremål blandes sammen. 12

13 På sykkel i Paris Martin Rasch Ersdal Studieturer er ofte intense opplevelser, og Paris som studieobjekt lar seg ikke forstås i særlig utstrakt grad etter et kort studie. Bruk av transportmiddel under en studietur kan derimot være av betydning for hvilket inntrykk, og kanskje også forståelse av sammenhenger, som sitter igjen etter et relativt kort opphold. Bruk av metro eller tog vil ofte føre til at man får visuelt inntrykk av enkelt lokasjoner i byen, og uten å få et godt inntrykk av områdene i mellom disse. Det er og vanskelig å få en følelse av sammenhenger mellom de ulike delene av byen om for mye av transporten foregår under bakken eller i for høy hastighet. Sykkel er derimot et veldig godt egnet transportmiddel for bybefaringer. Det gir en helt annen fleksibilitet i hvordan man kan ferdes, hastighet og stoppemuligheter. Paris fikk i 2007 et av verdenes beste bysykkeltilbud som gir gode muligheter for å benytte seg av nettopp sykkelen ved studieturer dit. Omkring i Paris kommune er sykler spredt utover på stativer. Syklene leies per døgn for 1,70 Euro og betaling foretas via et kort som kan kobles opp periodebillett for kollektiv. Det er og muligheter for å leie sykler via egne firmaer som og ofte kan tilby guidete turer omkring i byen. Transport med basis i sykkel som fremkomst middel gir et unikt visuelt inntrykk av en by. Det gir en mye mer utstrakt forståelse av avstander og veisystemet, men også et mye mer nyansert bilde av stilarter, vedlikehold, byliv, overganger mellom ulike områder og bydeler. Et nøkkelaspekt ved dette er at man opplever forskjellene i gater og distrikter på kroppen. I tillegg gir sykkel muligheter til å dekke avstander som ikke er mulig til fots og man får sett mer på samme tid. Under vår tur til Paris benyttet vi oss mange former for transport, tog, metro, trikk, sykkel og fotturer. Likevel vil jeg trekke frem guidet sykkeltur og bruk av bysykkel som noe av det jeg satt mest pris på. 13

14 7 etasjer Torgeir Fagersand 7 etasjer er tittelen på min lille tanke eller tanker om Paris. Denne studieturen var mitt første besøk til Paris, men garantert ikke det siste. Jeg vet fortsatt ikke mye om det jeg skriver om, men byggereguleringen på 7 etasjer fant jeg interessant. Jeg synes reguleringen med 7 etasjer gir en form for storbyidyll, dette ble bare forsterket etter besøket, som jeg før har bare sett i filmer og fra tv. Det virker som dens strenge reguleringen har gitt en form får forståelig og tett bystruktur, gode solforhold og et idyllisk preg i mine øyne. Mine historiekunnskaper om Paris er ganske begrensede, men høydereguleringen og byen forms som den er i dag må vel sees i sammenheng med Haussmanns store byplan som forandret byen totalt fra midten av 1800-tallet. Med tanke på den strenge reguleringen er det lite muligheter for utvikling av ny eiendom i Paris, som kanskje og kan henspeile seg på de høye boligprisene. Men her er det sikkert mange faktorer som spiller inn. Reguleringen med 7 etasjer er ikke bare med på å skape en struktur til byen men er identitetsskapende for hele bildet av byen. Og er etter min mening et kjennetegn for Paris på lik linje som Eiffeltårnet og Notre Dame er. Så tommel opp for 7 etasjer! 14

15 Mangfold og kontraster i Paris Stine Rygg Fjørstad Paris var ikke som forventet, det var til tider svært ulikt det man får inntrykk av gjennom avisartikler og bilder. Byen var så mye mer enn Eiffeltårnet og brede gater med hvite, vakre bygninger og mennesker i pene klær. På turen fikk vi se et Paris preget av kontraster. Kontraster mellom forstedene og menneskene som bodde der, mellom områder som var like ryddige som jeg hadde forestilt meg, og områder som var det motsatte. Kontraster mellom de travle, menneskefylte bygatene, og de rolige turstiene i skogen, tett inntil byen. En av de første tingene vi gjorde i Paris var å ta metroen. Det var lett å skjønne at metroen var godt utbygd, at man kunne komme seg stort sett dit man ville, ettersom en metrostasjon aldri var langt unna. Forsteder, fattige som rike, ble knyttet sammen med resten av byen gjennom metroen, og den fungerte som en møteplass for hele byen og alle sosiale lag. På sykkelturen gjennom byen så vi områder som turister flest ikke får se, og det å sykle gjennom Paris sine store rundkjøringer midt blant gærne bilister var en opplevelse! Man føler seg plutselig bitte små der man sykler blant store biler i stor fart. Likevel følte man seg betrygget i områdene der trafikken var roligere, og der det var sykkelfelt i veien. Den hektiske trafikken var svært ulik det rolige parisiske kafélivet på fortauet, med vin og croissanter. Vi fikk se et mangfold som ikke alle får sett. Vi fikk se Paris sine forsteder, og hvor forskjellige de kunne være ut i fra om de lå på øst- eller vestsiden. Noen steder var gatene forsøplede og masete, mens de andre steder var ryddige med en rolig atmosfære over seg. Den store variasjonen i mennesker var slående. I løpet av en dag reiste vi gjennom det flerkulturelle Aubervilliers med mennesker fra Asia og Afrika som hadde skapt sitt eget samfunn utenfor ringveien til Paris, før vi syklet gjennom Paris sin beste vestkant med fasjonable boliger og vakre rekreasjonsområder. Fra det hektiske forstadslivet i øst til det rolige vest. Paris hadde alt. 15

16 Sikkerheten i Paris Bente Jorid Evjen Allerede før man reiser får man inntrykket av at sikkerhetsnivået er høyere i Frankrike enn i Norge, i og med man er nødt til å ha passet på seg hele tiden. Alle i Frankrike må ha gyldig id på seg i det offentlige rom, og for oss utledninger som er på besøk er det kun passet som er gyldig. Noe som jeg også la godt merke til er synligheten av vakter på butikker, politi og soldater. Særlig i områder rundt turistattraksjoner og store kollektivknutepunkt så jeg mye politifolk og soldater. Det som jeg synes var mest spesielt var at soldatene gikk rundt med skytevåpen, og etter min mening gjorde det meg mer utrygg enn trygg. På klesbutikker, parfymerier og lignende var det også mer vakthold enn det jeg er vant med i Norge. I Paris sto det ofte en eller to svære, mørkkledde vakter ved inngangene til hver enkelt butikk, mens her hjemme ser jeg kanskje en til to vakter på et helt kjøpesenter. Jeg opplevde Paris som en relativt sikker by, og følte meg ikke mindre trygg der enn for eksempel i Oslo. Det interessante var at det var politifolk og soldater som gjorde meg mest usikker/utrygg da jeg var der. Blant annet på grunn av våpnene soldatene gikk med, og fordi jeg alltid ble redd for at jeg hadde glemt å ta med passet fra hotellet når jeg så politiet. 16

17 Chemin de Fer Métropolitain Katrine Kammerud Paris er kjent for å ha en av verdens mest effektive trafikksystem. Metroen er en viktig del av dette, med 14 linjer innad i byen, og hele 301 metrostopp. Dette gjør forflytning i byen svært effektiv. Linjene dekke store deler av byen, og to av linjene sirkler rundt bykjernen. I Paris er det aldri mer enn 500 meter til neste metrostasjon, noe som fører til en god og effektiv kollektivtransport. Billettsystemet på metrostasjonene i Paris er velfungerende, men kan være vanskelige å forstå. For billetter som varer over lengre tid, kreves det fullt navn og bilde av vedkommende. I tillegg skal identifikasjon medbringes til enhver tid. Billettautomatene er heller ikke like forståelige(selv med engelsk oversettelse), men franskmennene er meget behjelpelige. Metrokartene er lettleste og oversiktlige. Hver linje har sin egen farge, og med bilde av elven i bakgrunnen av kartet er det enkelt å navigere hvor en er, og hvor en skal. De største stoppene er markert, og viser overganger til blant annet RER-togene. Punktlighet og effektivitet beskriver metroen i Paris godt. Ved metroen trenger en aldri å vente mer en 4-6 minutter på neste avgang. Ved stopp går passasjerer fort av, før de ventende kommer på. Stoppet varer ikke i mer enn ca. 2 minutter, og når tiden er omme lager dørene en høy pipelyd som signaliserer at de stenges hvert øyeblikk. Dette krever effektivitet av passasjerene, og skaper dermed flyt. Vognene er bygget opp med mye rom, men med få sitteplasser. Dette er en god løsning med tanke på at det er mange stopp på hver linje, og at mange ikke skal mere enn 2-3 stopp. Metroen er Paris` mest velfungerende transportmiddel, men for å opprettholde effektiviteten er den dessverre ikke tilrettelagt for alle. Fremkommeligheten er vanskelig, da det så og si kun er trapper ned til metroen, og tempoet på banen er svært høy. Det er sjeldent en ser funksjonshemmede, foreldre med barnevogn eller gamle på metrostasjonene. Likevel setter metroen setter et viktig preg på Paris, og blir i dag sett på som et av verdens mest velfungerende transportsystemer. 17

18 Paris = Monumenter May Hoff Lund Etter å ha gått rundt i Paris sine mange gater i en uke er det en ting jeg spesielt har lagt merke til. Det er så mange store majestetiske bygg i denne byen. Eifeltårnet, Louvre, ny og gammel triumfbue, Champs Elysees, Notre dame. Listen er uendelig lang over bygg og områder som er så store og mektige at det tar pusten fra en. Det var overveldene mange bygg som hadde et monumentalistisk preg over seg. Bygg med boliger oppover i etasjene og restauranter og butikker i 1 etg, var også storslåtte og vakkre. Det var vanskelig å ta inn alle de intrykkene man fikk av disse byggene. Det var ikke vanskelig å legge merke til at Frankrike har hatt behov for å vise muskler, både før og nå. Jeg ser på La Defens som den moderne tids muskelskryting. Dette området er like majestetisk med sine enorme moderne bygninger som den eldre del av Paris med sine erverdige bygg. Da jeg gikk i parken ved Louvre, ble jeg ekstra imponert over det at når disse byggene ble laget hadde de ikke de hjelpemidleme som byggebransjen har idag! Monumenter, monumentalisme er altså det jeg nå tenker på når jeg hører Paris. 18

19 Mitt inntrykk av Paris Marit Fjellro Løitegaard Paris som den kosmopolitisk byen den er skiller seg i mine øyne ut fra hva den typisk er de fleste andre steder. Den generelle globaliseringen vi ser, og da spesielt i hovedsteder med ekstremt mye turisme, tror jeg at er noe man ofte tar hensyn til de fleste andre steder. Pariserne dog tviholder på sitt eget språk på tross av all turismen, menyene skal stå på fransk. Franskmennene er så utrolig stolte av språket sitt og det virker dessuten som at de kvier seg for å snakke engelsk. I tillegg så tilpasser turistene seg franskmennen ved å lære de nødvendigste frasene og helst litt mer enn som så. Og selv når man får høre at servicen ikke nødvendigvis er på topp i byen og at den typiske pariser kanskje ikke er så glad for alle turistene som kommer i veien for hverdagslivet deres, så kommer turistene som aldri før. Selv om jeg tror at noe av service misnøyen kommer av problemet med kommunikasjon i forhold til vanskeligheter med språket og muligens kulturen også. Vi nordmen er ofte veldig opptatt av hvordan vi blir oppfattet av andre, det virker ikke som om pariserne er så opptatt av dette. Det er dog ingen av disse punktene som setter en stopper for den enorme turistflyten til metropolen. 19

20 Mitt inntrykk av universell utforming i Paris Mats Marthinussen Som nordmann oppleves det som uvant men veldig fint å gå rundt i Paris og se alle folkeslag gå hånd i hånd, ingen enklaver av hvite ungdommer som sitter på en plass og mørke på en annen. Bare en stor heterogen masse. Jeg fikk ingen inntrykk av at hudfarge eller kultur hadde noe å si. Mennesker er mennesker. Men jeg la merke til at personer med nedsatt funksjonsevne ikke hadde det så lett. Universell utforming virker ikke å være kommet veldig langt i Paris. Har man rullestol eller barnevogn må man ha noen med til å bære opp og ned trapper, over lister, karmer og forhøyninger ellers kan det fort bli en frustrerende affære. Paris er nok ikke kommet noe kortere enn mitt referansested Oslo, men av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at en verdensby som Paris skulle ha kommet lengre. Metrosystemet i Paris er viden kjent for å være et av verdens mest effektive og Europas nest største. Det kan nok stemme. Det tok sjeldent mer enn fem minutter mellom hvert tog. Kartene over traseer og hvordan man skulle komme seg fra A til B var lette å forstå og med klare farger og kontraster. Man har omtrent 15 sekunder på å komme seg inn etter at toget har stoppet og de som skal av har gått av. Omtrent hele metrosystemer ligger under bakken noe som gjør det uungelig med mange trapper og det var bare en linje som var tilrettelagt for rullestolbrukere. Selv de største turistattraksjonene var i liten grad tilrettelagt. Eiffeltårnet har heis men for å komme til heisen måtte man opp en trapp. Det ble generelt observert få ramper. Det som ble observert var mer eller mindre gjennomtenkte ledelinjer og knapper man kunne trykke på ved lyskryss for å få beskjed om man kunne krysse veien eller ikke. Konklusjonen kan vel sies å være at det er mulig å ferdes rundt i Paris med nedsatt funksjonsevne, men man må ha noen med seg. 20

21 Inntrykk fra studietur til Paris Dinko Midzic Det er mange inntrykk jeg sitter med etter studieturen til Paris. Å reise for første gang til Paris som byplanlegger student har vært en opplevelse jeg sent vil glemme. Hver dag ble fylt av nye inntrykk og overraskelser. Paris er en stor og tett by med over 2 millioner innbyggere innenfor bykjernen. Ett av de inntrykkene som jeg sitter igjen med etter turen, er mobiliteten gjennom byen. Før turen fikk jeg et inntrykk om at det skulle bli vanskelig å bevege seg gjennom byen på grunn av den store skalaen og tettheten. Jeg så for meg fulle Metro stasjoner, forsinkelser, samt lange avstander til fots. Forsinkelser er noe jeg er vant med i Oslo, men i en så stor by, tenkte jeg det kunne være verre. Det som overasket meg mest var hvor fort og enkelt det var å bevege seg innenfor bykjernen. Uansett hvor du er i byen, er det en Metro stasjon i nærheten. Rute-tabellene er enkle å forstå, så det tar kort tid å planlegge reisen. Noe annet som overasket meg var hvor punktlige Metroen var. Selv når det var hektisk med masse mennesker, kom man seg til sin destinasjon i tide. På bakke nivå synes jeg det er godt tilrettelagt for gående og syklende, selv om systemet virket litt forvirrende i starten. Tilgangen på by sykler gjør det mye lettere å bevege seg gjennom byen. Syklene er mye brukt i Paris, og det var alltid noen sykler tilgjengelig. Dette er noe som savnes i Oslo mener jeg. Alt i alt har denne turen vært en lærerik og fantastisk opplevelse. Både som turist og byplanlegger student. Paris er en by som er verdt å besøke og som vi alle kan lære noe av. 21

22 Skala Marthe Nyhuus En ting som for meg var påfallende og karakteristisk ved byen Paris var dens skala i mange sammenhenger. Monumentalismen er forankret i byens struktur og er noen ganger ufattelig i sin storhet, enten det er i dens utstrekning, volum, skjønnhet eller kompleksitet. Mye vitner om svunne storhetstider, mens andre er resultater av vår egen tid. Her skal bare noen få eksempler nevnes da det var dette som gjorde sterkest inntrykk på meg. Først vil jeg trekke frem de nærmest uendelige siktlinjene i de mange boulevardene som er veldig karakteristisk for Paris, og Champs Élysées er kanskje verdens mest kjente av sitt slag. Boulevardene har en tydelig retninger og fokuspunkt og det er ikke tilfeldig hvor de er lagt. Videre var også de mange plassene i Paris av en imponerende skala og spesielt Place de la Concorde i enden av Champs Élysées. Plassen er den største i Paris og er symmetrisk med en storstilt obelisk i midten. Til slutt vil jeg trekke frem rundkjøringen som omkranser triumfbuen som noe av det mest komplekse jeg har sett. Kartet viser at det er hele tolv avkjøringsmuligheter og opplevelsen av å ferdes og observere biler, busser, mopeder og gående i en evig runddans gjorde inntrykk. 22

23 Ringveien som et sosialt skille Stine Liaklev Bakkan Ringveien er en motorvei på 32 km og ligger langs byens administrative grense. Den fremtrer som en stor barriere og en bymur som omkranser byens sentrum. Motorveien er lagt både over og under bakken, ved hjelp av broer og tuneller. Der ringveien er lagt under bakken er det blitt anlagt idrettsanlegg og lignende, i et forsøk på å dempe barriereeffekten. Det kan se ut som de har lyktes med dette, men likevel fremstår ringveien som en meget stor barriere der veien går over bakken! Dette gjelder spesielt for fotgjengere og syklister. Fartsgrensen er 80 km/t, og ringveien består av flere felt. Med dette kan det være svært utfordrende for fotgjengere og syklister å krysse ringveien. I tillegg kan det se ut som ringveien også markerer et skille mellom ulike sosiale klasser, og kan dermed ses på som et sosialt skille i Paris. Innenfor ringveien møter vi en kompakt og tett by med relativt høy bebyggelse med gater som er store, velutformede og rene. Bebyggelsen er godt vedlikeholdt og har et ytre som viser at det er betydelig høyere standard og velstand innenfor ringveien enn det er utenfor. Utenfor ringveien er bebyggelsen ikke fullt så tett, og vedlikeholdet av bygningene og gatene er dårligere. Gatene har et mer markedspreg, og det inntrykket man får når man beveger seg nedover disse gatene, er at standarden generelt er lavere. I Paris har det vært slik at utvidelsen av byen har skjedd innenfor ringveien, innenfor bymuren. Befolkningsveksten har vært stor, og når innvandringen var størst skapte dette problemer. Det ble ikke rom nok for alle innenfor ringveien. Innvandrerne ble derfor plassert utenfor, og det er blitt slik at den befolkningen som er bosatt utenfor sentrum av Paris, utenfor ringveien, på en måte er blitt litt glemt. Dermed er det blitt skapt et stort sosialt skille. Dette sosiale skillet ser man tydelig når man beveger seg fra Aubervilliers til 19. arrondissement. 23

24 Min personlige opplevelse av Paris Malene Solheim Andreassen Jeg ble litt imponert over hvor godt jeg følte meg hjemme i Paris. En bygdejente som normalt ikke trives blant trange gater, trafikkstøy og store folkemengder. Paris føltes ikke fremmed, hvorfor ikke? Det må være noe med den franske kulturen. Folk er kanskje ikke alltid like høflige her, men de er i hvert fall direkte. Jeg opplevde å få en god service når jeg var i butikken eller ute og spiste. For en gangs skyld fikk jeg respons om jeg spurte om veien eller snakket til en helt tilfeldig person i butikken. Det var folk i gatene hele tiden, morgen til kveld, mandag til søndag. Gatene opplevde jeg som ryddige, men til tider illeluktende. Parken så ut til å være flittig i bruk, med morgengymnastikk, lek for både voksne og barn eller bare til avslapping. Folk brukte faktisk parken, det var ikke kun en snarvei mellom gatene slik som jeg ofte opplever det i Oslo. Metroen var lett å forstå seg på, og jeg kunne fint finne veien til togstasjonene. Å sykle var heller ikke et dumt alternativ, med sykkelstativ til utleie og parkering overalt i hele sentrum. Til og med utleie av elbil så ut til å være effektivt. Men jeg vet ikke om jeg hadde turt å kjøre bil i Paris. Eiffeltårnet, Louvre og Champs Élysees var heller ikke fremmed for meg. Det har jeg sett på bilder og film gjennom hele oppveksten, det har lenge vært en liten del av min verden. Bare det sier litt om Franskmennenes evne til å promotere sin hovedstad internasjonalt. 24

25 Store rom, men likevel intim og koselig Hanne K. Vie Studieturen til Paris gav meg svært mange og varierte inntrykk som jeg kommer til å ta med meg videre. Ett av de inntrykkene som fascinerte meg mest var kombinasjonen mellom de fysisk store rommene kombinert med en rolig og trivelig følelse i byen. Selv om byen er en svært tett by befolkningsmessig sett, føles den ikke slik når man går langs gatene i Paris. Graden av rommelighet gjelder ikke bare i gatene og på plassene, men også på under bakken på metroen. Metroen i Paris føles mye større og luftigere enn undergrunnssystemet i f.eks London. Tilsvarende storbyer som jeg har besøkt tidligere har også storslåtte parker, plasser og gater som i Paris. Forskjellen er at i Paris har man følelsen av at disse befinner seg over hele byen, man føler at det ligger monumentale plasser på hvert gatehjørne. Det fascinerende med Paris er at selv om det er mange storslåtte parker og plasser med streng symmetri og orden, så er byen likevel intim og koselig. Man kan lett forestille seg at en by med så store og mange byrom kan bli kald og upersonlig, men etter min mening er dette ikke et tilfelle i Paris. Paris er en mer avslappet storby enn mange andre byer. Brede gater med trealleer gjør at man får avstand fra biltrafikken og blir mindre stresset av denne, fortauskafeer gjør at man ønsker å sette seg ned og innta måltidet istedenfor å haste videre med maten i hånden. Paris er en storby som på mange ulike måter ikke føles som en storby. 25

26 Troen på den gode idè Bruse Rognlien Paris er en by full av storslagne monumenter, bygninger, avenuer, boulevarder og mye mer. Det er jevnt over få ting ved byen som virker smått, halvhjertet eller nølende, enten det gjelder det 320 meter høye Eiffeltårnet eller den 650 meter lange Louvre-bygningen. Hadde man plassert Louvre sin ene ende der Det kongelige norske slott ligger i dag, ville det strukket seg til midten av Spikersuppa, og hadde man tilføyet Tuileries-hagen som en ekvivalent til Slottsparken, ville anlegget endt helt nede ved Oslo S. Helhjertet var man også når middelalderbyen Paris ble delt opp med akser og avenyer på 1800-tallet, og når bysykkelsystemet ble etablert i 2007 med over sykler fordelt på over 1800 stativer spredt rundt i hele Paris kommune. Man var også helhjertet og tilsynelatende nesten blind i sin tro på ideen da man bygde de modernistiske boligkompleksene i drabantbyen Sarcelles nord for Paris på 1950-tallet, for ikke å snakke om da den postmodernistiske reaksjonen ble manifestert i Ricardo Bofills sosiale boligkompleks Les Espaces d Abraxas fra 1982, eller når han tegnet Versailles for the people i Saint- Quentin-en-Yvelines mellom 1982 og 86. Sarcelles modernistiske punkthus og lameller fra midten av forrige århundre. Foto: untappedcities.com/ Ricardo Bofills Les Espaces d Abraxas fra Foto: Martin R. Ersdal Ricardo Bofills Le Viaduc og Le Temple i Saint- Quentin-en-Yvelines Foto: untappedcities.com/ 26

27 I Paris kan det virke som om alle ekstremiteter er blitt realisert med en voldsom tro og begeistring. Hvorfor man har hatt behov for å realisere alle disse ekstremitetene er vanskelig å si, men årsaken er mest sannsynlig sammensatt. I Frankrike har det lenge vært tradisjon for at lederen setter igjen tydelige spor etter seg og sin tid i posisjon. Aller tydeligst ser vi det kanskje i Napoleon III sin mer eller mindre totale restrukturering av Paris, men vi kan også se det i nyere eksempler som Aéroport Paris-Charles de Gaulle. Typisk er det også at lederne har et ønske om å sette sitt preg på kulturarven, enten ved å bygge en glasspyramide ved Louvre slik Francoise Mitterrand gjorde, eller ved å presentere den mye kritiserte ideen om et la Maison de l Histoire de France, et stort samlet nasjonalt historisk museum som skal fortelle den franske historien en gang for alle. Ekstremitetene i Paris kan også forklares med en reaksjonspendel. Pendelen ble i Paris på et tidspunkt trukket i voldsom begeistring opp til toppen av en stor og veldig modernistisk boligblokk, og endte naturlig nok på toppen av et meget stort og veldig postmoderne prosjekt etter at den ble sluppet. Denne store pendelbevegelsen er synlig på mange områder i Paris og ikke bare i arkitektonisk sammenheng. I en metropol som Paris, som har et behov for å befeste sin posisjon blant verdensmetropolene og samtidig har kultur for storslagenhet, intellekt og radikale ideer, er det naturlig at de store ideene fortsetter å komme på løpende bånd. Det vil også i fremtiden produseres i henhold til dem med stor begeistring og tro. Vi ser det i dag blant annet i den pågående videreutviklingen av finansområdet la Defense som skal foregå langs den forlengst etablerte maktaksen som strekker seg via Triumfbuen, langs Champs Élysées og ned til Louvre. Oslo Kanskje ser vi noe av den samme begeistringen og troen langs sjøfronten i Oslo i dag. En begeistring som gjør at vi vurderer å plassere alle våre viktigste kulturinstitusjoner i vannkanten. Operaen er ferdigstilt, Munchmuseet vurderes, nytt hovedbibliotek, nytt nasjonalmuseum, Kulturhistorisk museum med nytt Vikingskipmuseum osv. Mulig er dette ønsket om å samlokalisere alle kulturinstitusjonene et tegn på at Fjordby-ideen har klart å generere en slik tro og begeistring at man har begynt å få skylapper. Når man befinner seg i denne tilstanden av god tro og voldsom begeistring, kan man produsere fantastiske ting. Men man kan også risikere at man lager ting som får folk til å tenke hvorfor var det ingen stoppet dem? slik man i dag tenker når man står innunder en baldacchino i Espaces d Abraxas og ser ut mot gårdsrommet der noen barn desperat prøver å få flyt i fotballspillet på tross av terrasseringen i teatertribunen. 27

28 Den bortgjemte tettheten Tone Ødegaard «Befolkningstetthet i Paris: innb./km²» leste jeg på wikipedia før jeg satte meg på flyet til Frankrikes hovedstad. Jeg forventet meg en skikkelig storby. En by hvor det vrimlet av mennesker. En by full av trafikk. Og ikke minst en by hvor man bygde i høyden for å få plass til alle innbyggerne. Etter mitt første møte med Paris tvilte jeg på at wikipedia hadde rett. Paris fremstår overhodet ikke som en overbefolket storby. Gatene er brede og fine med få mennesker. Man slipper å bane seg vei blant folkemassene eller å få påpakk fra andre mennesker fordi man går for sakte. Jeg undret litt på om gatene var rolige fordi alle menneskene befant seg under bakken, ventende på neste metro, men selv på metroen var det rolig. Enkelte dager kunne det føles som en pause fra byen og gå ned til metroen fordi det er så rolig og stille. Selvfølgelig er det mye mennesker og litt nærkontakt med andre passasjerer er ikke til å unngå, men det er likevel merkbart rolig. Støynivået er lavt og menneskene stresser ikke. Så hvor var de store folkemassene? Befant alle seg innendørs? Stort sett er de fleste bolighus kun fem etasjer høye. Det er ingen hus som kveler deg med sine høye vegger eller som får deg til å føle deg liten blant all betongen. Det er utrolig hvordan byen har klart å gjemme følelsen av å være omringet av mennesker og liv på alle kanter. Det er nesten så opplevelsen tar pusten fra deg, men da skal man ikke gå lenger enn rundt hushjørnet før man finner en av byens mange grønne lunger med mer enn nok luft. For man skulle kanskje tro at en by med så høy befolkningstetthet og bare lave hus må ha benyttet all plassen til boligbygging, men nok en gang tok jeg feil. For Paris kryr av parker og offentlige rom. Jeg skjønner ikke hvordan planleggerne har fått det til, men en dag, en stor dag skal jeg bli like flink. 28

29 29

30 30

31 Gruppene Grønne rom Mats Martinussen Dinko Midzic Næringsliv Hilde Helene Bjørnstad May Hoff Lund Marthe Nyhuus Handel Bente Jorid Evjen Marit Fjellro Løitegaard Offentlig rom Benedicte A. K. Ender Hanne Vie Sosiale skiller Stine Liakleiv Bakkan Rannveig Brattegaard Stine Rygg Fjørstad Strukturelle sammenhenger Martin Rasch Ersdal Bruse Rognlien Turisme Kine Marie Bangsund Malene Solheim Andreassen Identitet Yasmin Awan Torgeir Fagersand Mobilitet Katrine Kammerud Tone Ødegaard 31

32 Grønne rom Mats Martinussen og Dinko Midzic Det finnes flere forskjellige typer grønne områder i Paris. De deles inn i ulike kategorier i forhold til størrelse og utforming. 32

33 Forêt Forêt (skog), er større skogsområder som i mindre grad er bearbeidet. 33

34 Bois Bois (skog) er de største grønne områdene i utkanten av Paris. Bois de Boulogne i vest og Bois de Vincennes i øst. Dette er skoger som i stor grad er bearbeidet. 34

35 Jardin Jardin, som betyr hage, er litt større enn parkene og kjennetegnes ofte ved at de har en symmetrisk, og ordnet form. 35

36 Parc Parc (park) Det finnes ingen bestemte retningslinjer for hvordan en park skal se ut, men tidsrommet de er etablert er ofte utslagsgivende for utformingen. Det er over 400 parker og hager i det sentrale Paris. Noe av det spesielle ved parisiske parker og hager er at hver park og hage står for seg selv og det er ingen tilknytning mellom dem. Altså er det ingen sammenhengende grønnstruktur. 36

37 Squares Squares er små, urbane grønne områder som finnes rundt i hele Paris. De er ikke store nok til å bli kalt for en Parc, og ikke formell nok struktur til å bli kalt for Jardin. 37

38 Boulevard Boulevard, er en bred gate med trær på begge sider. 38

39 39

40 Bois de Vincennes Opplevelse av natur er en viktig del av skogene i Paris. Det finnes mange fasiliteter for store og små. Her har man alt fra innsjøer, gang- og sykkelstier, dyreparker og dyregårder, samt idrettsanlegg. To av de store favorittene blandt parisiske skoger er : Skogen var opprinnelig brukt som jaktmarker for kongene av Frankrike. Etter 1800 ble området brukt til militærøvelser før det ble etablert som offentlig park i Parken har et areal på 10 km² og er i Engelsk landskapsstil, som er en stilretning i hagekunsten med opphav i England på 1700-tallet. Opprinnelige kjennetegn er ubrutte, bølgende gressarealer med naturalistiske vannflater og grupper av løvtrær, omgitt av frie trebeplantninger med åpne utsyn over 40

41 Bois de Boulogne omgivende landskap og med paviljonger og skulptur som blikkfang. Denne skogen var ordinært en større eikeskog som Bois de Boulogne er rester av. I 1852 ble skogen bearbeidet for å etterligne Hyde Park i England. Den har et areal på 8,5 km² og ligger vest i Paris, del av 16. arrondissement (1929) 41

42 Park Parkene er ofte tilrettelagte for forskjellige typer aktiviteter. De større parkene egner seg godt for trening, turgåing, piknik samt roing eller ridning. Det finnes parker med en lang historie og det finnes nyere parker som er etablert på tomtene til nedlagt industri eller lignende. 42

43 Parc de Bercy Parc de Bercy ble etablert på tomten til en vinprodusent i Parken består av tre sammenhengende hager: Den romantiske hagen, som omfatter fiskedammer og sanddyner, Blomsterbeddet, som er ment for plantelivet, og Engene, som består av åpne plener. Den har et areal på m² og ligger i 12. arrondissement. 43

44 Parc de la Villette Etablert på tomten til et stort slakteri i Den er hovedstadens urbane kulturelle park som sikter på å skape en sammenheng mellom kunst, kultur og samfunn. Dette er en postmoderne dekonstruktivistisk park, som vil si at parkens utforming er oppstykket, lagdelt og fragmentert. Parkens areal er på m² og ligger nord-vest i Paris, i det 19. arrondissement 44

45 45

46 Parc de Monceau Fra parken ble etablert i 1779 frem til i dag har dette vært en park for den høyere klasse. Parken ble igangsatt av Phillippe d Orléans som var fetteren til Kong Louis XVI. Han var en meget rik mann og kjøpte opp store arealer rundt hvor parken i dag ligger. Parkarealet var opprinnelig over dobbelt så stort og med flere forskjellige deler og innrettninger. Paris kjøpte det gjenværende parkarealet i 1860 og i 1861 ble Parc de Moncrau den første offentlige parken som Baron Haussmann jobbet med. Veiene i parken ble gjort bredere og det ble etablert akser i nord-/sørgående og i øst-/vestgående retning. I dag kan man blant annet fortsatt se en egyptisk pyramide og et romersk tempel stående i parken fra den opprinnelige utformingen. Parken er fortsatt en av de flotteste i Paris med innslag fra flere steder i verden, både i form av vekster men også i form av strukturer og skulpturer. 46

47 Strøket rundt parken har vært og er fortsatt i dag et av de mest fasjonable i Paris. Det ligger blant annet flere femstjerners hoteller i området og noen av de dyreste leilighetene i Paris 47

48 Parc André Citröen Etablert på tomten til en av bilfabrikkene til Citroën og har fått navnet etter grunnleggeren av bilfabrikken André Citroën. Fabrikken var i drift fra 1915 frem til På begynnelsen av 1990 tallet ble det bestemt at det skulle etableres en park her og i 1992 stod parken ferdig. Det er en moderne park sentrert rundt en rektangulær gressplen. Parken inneholder flere drivhus med eksotiske planter og fra 1999 har det vært mulig å dra opp i en gassballong som er stasjonert på gressplenen. 48

49 49

50 Jardin du Luxembourg Startet i 1612 som en hage i italiensk stil for så å bli utvidet i 1630 til en mer formell fransk stil. Selv med flere endringer frem til i dag kan hagen fortsatt karakteriseres som en formell fransk stil. Det er over 100 statuer rundt om i parken. 50

51 51

52 Promenade Plantée En promenade som er etablert på den gamle Vincennes toglinjen. Promenaden strekker seg fra Bois de Vincennes øst i Paris og nesten fem kilometer vestover til Bastillen. Toglinjen var i drift fra 1859 til Området ble renovert på 1980-tallet og stasjonen på Bastillen ble revet i 1984 for å bygge Opéra Batille. Promenaden ble påstartet i 1993 og siste fase stod ferdig i Promenaden består både av beplantning på opphøyde pilarer og gjennomganger under bakken. 52

53 53

54 Champ de Mars Oppkalt etter Campus Martius i Roma og er en hyllest til den romerske krigsguden. Sletten har vært brukt til øvelser og oppstillingsplass for det franske militæret fra 1765 og i flere år etter dette. Etter den franske revolusjonen var det store folkefester. Det har blitt holdt hele fire verdensutstillinger på plassen og Eiffeltårnet som ble satt opp til verdensutstillingen i 1889 skulle egentlig rives sammen med de andre konstruksjonene men ble stående. I dag er Champ de Mars mest kjent som plassen foran Eiffeltårnet. 54

55 55

56 Kartet viser at det ikke finnes en sammenhengende grønnstruktur i Paris. Parker, hager og squares har ingen sammenheng med hverandre og står ofte for seg selv. 56

57 57

58 Næringsliv May Hoff Lund, Hilde Helene Bjørnstad og Marthe Nyhuus Den historiske aksen Handel Kunnskap Verdiskaping Kultur Turisme Luksus Historie og nåtid 58

59 Luksusindustrien En av Europas dyreste byer ¼ av landets BNP blir produsert i Paris Tertærnæringen er den mest dominerende næringen Motehovedstad sammen med London, Milano og New York Arbeidsplasser og eksportvarer Champs-Élysées et utstillingsvindu for franske luksusvarer 30 millioner utenlandske besøkende 59

60 Bilindustri Mat og drikke 60

61 Hotell og restaurant Mote 61

62 62 Klynger

63 Samlokalisering Campus Felles infrastruktur Innovasjon Klynger er samlokaliserte næringer som er vertikalt og horisontalt forbundet med hverandre. Her deles infrastruktur, og man har sammenfallende visjoner om utvikling som er basert på konkurranse og samarbeid innen et spesifikt markedsområde. - Cooke og Huggins Tverrfaglighet Drivere for nærmiljøet og integreres i stedsutviklingen Kan også være virtuelle nettverk 63

64 Marne la Vallée Ville Nouvelle Turisme, forskning, utdanning og bærekraftig utvikling Universite Paris-est-Marne-la-Vallée Val d Europe: Walt Disney Company som byplanlegger Bussy Saint Georges TVG hurtigtog Tydelig konstruert struktur Planer: Cluster Descartes 64

65 65

66 Plateau de Saclay Jordbruksområde ved universitets- og forskningsbyen Orsey Mangler kollektivtransport Spesialisert på fysikk, elektronikk og nanoteknologi Nicolas Sarkozys drøm om Europas Silicone Valley Flytte undervisnings- og forskningsinstitusjoner fra Paris til platået 66

67

68 La Défense Europas største finansdistrikt Flerfunksjonell klynge; en by i byen Lokk over infrastruktur skaper rom og struktur Samlingspunkt for politikk, turisme, handel og arkitektur La Défense er en stor flerfunksjonell klynge som er en viktig økonomisk drivkraft i Paris Plassering i den historiske aksen 68

69 La Défense Triumfbuen Louvre 69

70 70 Strategi for balansering av attraktive næringsklynger

71 Seine Métropole kystbyen Paris Le Grand Pari(s) fremtidens Paris Strategisk grep for å forbinde Paris med kysten via Rouen og Le Havre. Lineær utvikling med Seine som akse, istedenfor konsentrisk. Fokus på bærekraft: grønn energi og kortreist mat fra tilgrensende jordbruksområder. Utnytte og fremheve landskapskarakteren. Revitalisering av tettsteder langs aksen. Nytt mobilitetskonsept: kombinere elv, jernbane og vei. Ny TVG-linje: 1 times reisetid Paris Le Havre 71

72 Handel Bente Jorid Evjen og Marit Fjellro Løitegaard De viktigste elementene i handel veldig kort sagt er varebytte, fremveks av handelsnettverk, utvikling av teknologi og utnytting av råvare. 72

73 Historie Paris sin handelshistorie går langt tilbake i tid. Etter at vikingene hadde herjet fra seg på 800-tallet startet en oppgangstid for blant annet kjøpmenn i Paris. Ut i fra dette startet handelshistorien for fult. Paris ble Seinens viktigste havn. Fra 1100-tallet hadde den kongen sin faste residens på venstre siden av île de la cité. Dette førte med seg en vekst av både handel og kapital. Et eksempel på dette er kongens plass, her ble det et møte mellom aristokratene. Og er den dag i dag et område med eksklusive butikker. 73

74 Champs-Elysées Lokalisering og struktur Vi valgte å se litt på likheter og ulikheter mellom disse paradegatene. Handelsmessig kan man nok argumentere at Majorstuen er mer lik enn Karl Johan. Vi mente likevel at med den utviklingen som har skjedd med litt mer eksklusiv handel på Karl Johan de siste årene at denne gaten er relativ å sammenligne med. Champs-Elysées kan man vel nesten påstå er en verdenskjent gate, dette er et utrolig utstillingsvindu for hva handelsstanden i Paris har å tilby. Her har man tatt billigkjeder som Marks & Spenser og H&M med et litt eksklusiv vri på og plassert så og si rett over gaten for luksusmerker som Louise Vuitton. Gaten er derfor tilpasset alle salgs handelstyper. Våres inntrykk av gaten er at her er det hovedsaklig turister som beveger seg. Gaten kunne 74

75 Karl Johans gate nesten ikke vært mer strategisk plassert, med store Hovedmonumenter/turistattraksjon på både starten og slutten. Ellers er gaten oppbygd med store fortau, nesten like store som Karl Johan er gågate, på hver side av biltrafikken som går parallelt med butikkene hele veien. I Paris har handel en helt annen dimensjon enn vi finner i Oslo. Men på tross av dette er det muligheter å se noen likheter. Begge steder har man noen type handel som legger seg på samme område, som for eksempel luksusmerkene. I Paris har handel en helt annen dimensjon enn vi finner i Oslo. Men på tross av dette er det muligheter å se noen likheter. Begge steder har man noen type handel som legge 75

76 Disse områdene ligger sjeldent tilfeldig til og veldig ofte i sammenheng med eksklusive restauranter, hoteller og man kan i noen område se en vesentlig forhøying i eksklusive biler som kjører forbi. Likt som med fraværet av eksklusive biler, restauranter og hoteller i områdene man finner handel i form av marked og boder. Skille mellom disse områdene og hyppigheten er vesentlig forskjellig i Oslo og Paris. Man trenger ikke gå så veldig langt ut fra hovedgatene i Oslo før man er ute av handelsområdene, mens i Paris er det butikker så og si overalt i bykjerneområdet. 76

77 I sentrum i både Oslo og Paris er ikke handelen bilbasert, som i at man kan være helt uavhengig av bilen og fortsatt få handlet det man skulle måtte trenge. De bilbaserte handlesentrene som hypermarked (f.eks. Auchan i Paris) og IKEA er plassert i utkanten. 77

78 Outlet og store handlesenter er også noe man ser tendenser av at er utenfor bykjerner. 78

79 I Paris er de i motsetning til i Oslo fortsatt mye mer tilgjengelig med kollektivtransport enn i Oslo. Vi tok metro til et rimelig stor kjøpesenter, dette befant seg helt i utkanten av der metroen stopper. Her var det blant annet en gedigen matbutikk med 52 åpne kasser, (på en lørdag ettermiddag) med rulletrapp inne i butikken og tilpasset handlevogn. 79

80 Her har man til og med egne kasser for gravide og rullestolbrukende. Det er ikke tilfeldig at dette kjøpesenteret var plassert så og si på metrostoppet. Dette er noe som går igjen i Paris. Kjøpesentre og matvarebutikkene er ofte strategisk plasser i nærheten av nettopp metro stopp. Det er veldig tilrettelagt at man typisk skal handle på vei hjem fra jobb. 80

81 Les halles kjøpesenter ligger også strategisk plassert i umiddelbar nærhet av metro. 81

82 Typologi I Paris var det hovedsakelig to typer handel som gjorde seg gjeldende. Den første typen er gatehandel, med enten kjedebutikker i første etasje som vendte seg ut mot gata eller marked som tok plass på gata/ åpne plasser. Den andre typen var kjøpesenter. 82

83 83

84 Det var butikker på gateplan som var mest dominerende i Paris. Men det var også noen kjøpesentre inne i bykjernen som for eksempel Forum des Halles. 84

85 85

86 86

87 En spesiell ting vi la merke til, er at det var lite gågater i Paris i forhold til i Norge. 87

88 Spesialisering Paris omtales ofte som et motemekka, og mange eksklusive merker som chanel, dior og louis vuitton kommer herfra. 88

89 89

90 Paris er også kjent for sine markeder. Det er både loppemarkeder, second hand og markeder med boder. 90

91 91

92 Offentlige rom Benedicte A. K. Ender og Hanne Vie Særtrekk ved offentlig rom i Paris -ingenting overlatt til tilfeldighetene Paris er en av Europas mest befolkede byer noe som gjenspeiles i bruken av de offentlige rommene i byen. Uterommene er storslåtte og bærer preg av en helhetlig tenkning, i de fysiske strukturene i det offentlige rommet i Paris er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Byen er et kunstig landskap skapt av kongen under Frankrikes storhetstid. Selv om tettheten av mennesker er høy i Paris føles ikke det offentlige uterommet lite og overbefolket. Det er god tilgang på lys og luft på grunn av lave bygningskropper, brede gater og store parker og plasser. Det er en dominasjon av offentlige rom i forhold til private rom. 92

93 Parker Det finnes en rekke parker i Paris med variasjon i størrelse og funksjon. Et av kjennetegnene ved parkene i Paris er at de er flott utformet med fontener eller andre utsmykkede elementer. Parkene er gjerne symmetriske og ligner på fint opparbeidede hager med prydbusker og beskjærte trær. De er nøye gjennomtenkt og står i stil med bebyggelsen rundt. Dette mye på grunn av at de har vært en del av en større byplan utført av ulike konger. Parkene i Paris blir hyppig brukt av alle aldersgrupper og sosiale lag, og fungerer både som et offentlig møtested, rekreasjonsområde og lekeplass. Parkene ivaretar mange brukergrupper sine interesser. Flere parker har lekestativ, dumper og husker. Det er i stor grad lagt opp til at man skal kunne sette seg ned og bruke tid. Paris er en av Europas mest befolkede hovedsteder, med hele mennesker per kvadratkilometer. Byen har hatt en enorm vekst, men på grunn av bymurer har mye av veksten skjedd innen for disse. Paris har derfor ikke hatt den samme spredningen som andre europeiske byer. Kombinasjon av bymur, økt befolkning og restriksjoner av byggehøyde har ført til en svært tett bygningsmasse. Parkene blir derfor viktige grønne lunger i den kompakte byen. Dette gjenspeiles også i parisernes bruk av parkene. Den er både hyppig og likner en bruk som vi nordmenn er vant til å se i private hager. Place de Voges. Tilrettelagt av flere brukergrupper. Foto: Hanne Vie 93

94 Boulevarder og avenyer De mest synlige og karakteristiske offentlige arealene i Paris er boulevardene og avenyene. Boulevardene omkranser byen og danner ringveier som gjør den store sirkulasjonen av trafikk mulig, både for gående og kjørende. Avenyene binder boulevardene sammen og danner et stjerneformet nettverk av mindre gater. Det er ikke uten grunn at Paris har kallenavnet aksebyen. Boulevardene og avenyene tilfører byen viktige landskapsrom med lys og luft. Dette på grunn av kombinasjonen av deres bredde og den omkransede bygningsmassens lave høyde. Boulevardene er derfor ikke bare transportårer, men også viktige utearealer som sammen med de storslåtte plassene og parkene legger opp til daglig bruk. Skjermingen av fortauet med små stolper og trær, viser hvor viktig boulevardene og avenyene er som oppholdssted og ikke bare som trafikkårer. De mange fortauskafeene, og restaurantene virker innbydende på forbipasserende og er 94

95 med på å lage liv i gatene. I Paris er det kultur for å sette seg ned for å spise i motsetning til i andre europeiske byer, eksempelvis London og Oslo, der det er mer vanlig å ta med seg maten på veien, on the go. De grønne alleene skjermer gående fra motortrafikken og gir et grønt innslag i byrommet. Dette fører til at man som fotgjenger legger mindre merke til biltrafikken selv om den er stor. Boulevardene skjærer gjennom byen og skaper en sirkulasjon i hele Paris. De har ikke bare ført til lett fremkommelighet i byen, men også en lettere og litt påtvungen interaksjon mellom ulike sosiale grupper i forskjellige deler av Paris. De fysiske sosiale skillene er også mindre tydelige i Paris enn i mange andre europeiske byer, noe som forsterker inntrykket av helhetstenkning. Det sies av pariserne møtes i boulevardene. Boulevardene knytter sammen de viktige punktene av byen i et oversiktlig og gjennomtenkt nettverk. De er flott utformet og utgjør viktige siktlinjer. Et eksempel på dette er siktlinjen fra La de Force via Triumfbuen, Champ Elysses til Place de la Concorde og Lovre. Paris har flere slike lange siktlinjer som tydelig viser Frankrikets maktposisjon og styrke gjennom flere hundre år. Dette er gjennomgående i hele Paris. 95

96 Seinen og kanalene Seinen renner gjennom Paris og er et viktig landskapselement i byen. Det er en rekke broer som spenner over elven og knytter den nordlige og den sørlige delen av Paris sammen. Den er byens grunnleggende element hvor cruisebåter hvalfarter opp og ned. Selve Seinen er lite brukt av byens befolkning, men områdene langs med brukes hyppig som rekreasjonsområder og møteplasser. I tillegg til områdene langs Seinen er det også en rekke kanaler som løper gjennom byen i nordvest. Kanalen St. Martin er en av disse. Kanalene tilfører byen et viktig naturelement som inviterer til sosialt samvær. Kanalene tiltrekker seg både turister og parisere og skaper et fredlig rom hvor monumentaliteten og byens støy er nedtonet. Pariserne bruker områdene langs kanalene som møteplasser. Vandrer man langs kanalene på kveldstid får man øye på par- 96

97 isere som har slått seg ned med mat, drikke og gode venner. 97

98 Plasser Paris er en by med mange storslåtte monumenter og det er en rekke plasser tilknyttet til disse. Palais royal, Place de la Concorde, Place de Lovre, og Palais de Challot er eksempler på slike plasser som er viktig i historisk sammenheng og som har en tilknytning til bygninger eller gatestrukturer rundt. I likehet med resten av byen er plassene storslåtte og monumentale. Plassene er utført i sammenheng med resten av byen og deres utforming, arkitektur og besmykning gjør at disse offentlige arealene blir en del av den store sammenhengen. Variasjonen i bruken av plassene er større enn variasjonen i bruken av parkene. Mange av plassene er turistmagneter, på noen plasser er det rom for å sette seg ned, mens andre plasser fungerer mer som gjennomfartsårer. Plassene har ofte mindre benker, og har mer fokus på kortvarig opphold. Mange plasser er utformet som en brosteinsbelagt plass med et monument i midten. 98

99 99

100 Metro 100 De offentlige arealene i Paris er ofte nært tilknyttet transport og sirkulasjon i byen. Boulevardene og avenyene har ikke bare transportfunksjoner, men er også steder der mennesker møtes. Kombinasjonen av transport, sirkulasjon og møteplass er et særtrekk som man også finner igjen i Paris sitt undergrunnssystem. Metroen er i større grad enn boulevardene og avenyene et transportsystem. Likevel er det en av de viktigste offentlige arealene for å få byen til å fungere. Metroen fører til at det er svært lett å komme seg rundt i byen og transportere menneskemengder raskt. Man kan si at Metroen i Paris er et dynamisk offentlig rom. Det er ikke et offentlig rom der det er lagt opp til at man skal oppholde seg, men likevel er det et sted der mange mennesker tilbringer mye tid hver dag. Selv om man oppholder seg i korte periode, møter man mange ulike typer mennesker fra alle sosiale lag. Meteroen i Paris er effektiv og punktlig, men ikke universelt utformet.

101 101

102 Sosiale skiller i Paris Rannveig Brattegard, Stine Liaklev Bakkan og Stine Rygg Fjørstad Innledning Vi synes det var vanskelig å finne et bilde som viser hva som er beskrivende for de sosiale skillene i Paris. Vi valgte dette bildet fra Park de la Villette ettersom denne parken og parker generelt er steder hvor mennesker fra alle de sosiale lagene kan møtes og være sammen. Parker utligner ikke de sosiale skillene, men fungerer som møteplasser for alle, og skillene er derfor ikke like tydelige der som i andre områder i byen. 102

103 I løpet av studieturen til Paris høsten 2012 skulle vi studere de sosiale skillene i Paris. Vi har i hovedsak valgt å se på tre områder i og rundt Paris. Det første området vi så på var Aubervilliers som er en forstad nord for Paris. Det andre området var Belleville, et område inne i byen som er i ferd med å gjennomgå en gentrifisering. Det siste området vi har sett på er 16. og 17. arrondissement på vestkanten av Paris, som er et av byens rikeste områder. Vi har valgt å se på disse områdene ettersom de representerer to sosiale ytterpunkter i Paris, og et område som befinner seg mellom disse ytterpunktene. Vi har sett på forskjeller og likheter i lys av temaet sosiale skiller. Sosiale skiller er noe som kan defineres på mange måter, men det vi har valgt å se på er hvordan områdene ser ut og blir brukt, og hvordan befolkningssammensetningen er. Vi har blant annet sett på tilgjengeligheten og møteplassene i områdene. 103

104 Historisk bakgrunn og demografi Kartet over viser befolkningstettheten i og utenfor Paris. Befolkningen i Paris var på sitt største i 1921 da det bodde 2,9 millioner mennesker der. Etter den tid har det vært en nedgang i folketallet innenfor periferien. Viktige faktorer for dette var en betydelig nedgang i husholdningsstørrelsen og en dramatisk migrering til forstedene mellom 1962 og Faktorer for migreringen inkluderer de-industrialisering, høy rente, gentrifisering av mange områder inne i byen, transformeringen av boligareal til kontorlokaler, og en økning i velferden blant arbeiderfamilier. Paris har historisk vært en magnet for immigranter og har i dag en av Europas høyeste konsentrasjon av immigranter. Den første immigrasjonsbølgen begynte i 1820 med ankomsten av tyske bønder, og i løpet av hundreåret kom også italienere og jøder fra Sentral-Europa. Etter revolusjonen i 1917 kom det russere og armenere, mens det under første verdenskrig kom befolkning fra de franske koloniene. Mellom første og andre verdenskrig kom polakker mens det etter andre verdenskrig kom 104

105 spanjoler, italienere, portugisere og nordafrikanere, spesielt mellom 1950 og Etter frigjøringen av land i Nord-Afrika kom det jøder herfra og i senere tid har det kommet flere afrikanere og asiater. På grunn av den store økningen av immigranter, spesielt fra Algerie etter 1962, ble det mangel på boliger i Paris. Sosiale boliger i forstedene ble derfor planlagt for å møte den kraftige befolkningsveksten. Resultatet ble triste boligkomplekser bygd i høyt tempo. En del av forstedene preges av høy arbeidsledighet, noen steder opptil 24 %. Den høye arbeidsledigheten har ført til uro og noen steder til opprør blant befolkningen som ikke føler at de blir hørt. Av befolkningen i byen Paris er 20 % immigranter og 41,3 % av mennesker under 20 år har minst en forelder som er immigrant. Île-de-France er blant de mest multi-kulturelle områdene i Europa. I 1999 var 19,4 % av den totale befolkningen født utenfor Frankrike, mesteparten var født i Asia og Afrika. 37 % av alle immigranter i Frankrike bor i Parisregionen. 105

106 Kartet viser de økonomiske forskjellene i Paris. Middel- og overklassen bor i hovedsak vest i byen, mens det i nord-øst er en konsentrasjon av beboere med innvandrerbakgrunn, og som lever i fattigdom. 106

107 107

108 Aubervilliers Bydelspreg Mange av bygningene i Aubervilliers var så og si falleferdige grunnet mangel på vedlikehold. Det var ingen spesiell type bebyggelse, men en god blanding av alt mulig. Både høye bygninger, lave bygninger, blokker, murbebyggelse og eneboliger preget området. Vi fikk se et forsøk på å utligne de sosiale skillene i området ved et boligkompleks med vanlige leiligheter og kunstnerboliger i samme bygninger. Gatebildet i Aubervilliers hadde stort sett et markedspreg over seg. Det var ingen kjente kjedebutikker, kun lokale sjapper der man kunne handle alt fra mat til badetøy i en og samme butikk. Det var søppel og rot å se i gatene, og vedlikeholdet av både bygninger og gater var generelt dårlig. Det var personer av alle folkeslag å se i gatene, og det var tydelig at innvandring var en stor del av området. Da vi gikk nedover hovedgaten i Aubervilliers var det 108

109 vanskelig å føle seg som hjemme, da det var tydelig at befolkningen der absolutt ikke var vant med turister. 109

110 Tilgjengelighet og barrierer Tilgjengeligheten i området var noe dårligere enn i sentrum. Metrolinjene går ut dit, men dekningen er ikke like bra. Det er ikke lenger kun 500 meter mellom hver metrostasjon slik det er i sentrum. Hele poenget med å ha metrolinjene ut til forstedene er å knytte de mer til sentrum. Aubervilliers ligger like utenfor ringveien og den administrative grensen i Paris. Ringveien skaper en stor barriere mellom Aubervilliers og sentrum, og det var derfor viktig å få metrosystemet ut dit. Ringveien legger Aubervilliers i skyggen, og området blir fort glemt. 110

111 Møteplasser Det var få offentlige grøntområder langs hovedgaten der vi gikk. I forhold til gatebildet vi så i sentrum var det lite beplantning, og små parker i tilknytning til bygningene var også vanskelig å få øye på. Et unntak fra dette var innimellom de kunstnerboligene som ble nevnt tidligere. Der fikk man følelsen av å bevege seg ute i naturen og det var tydelig at det var et stort fokus på uteområder. Møteplassene vi kunne se var på de lokale markedene og spisestedene. Folk hang i gatene, og det så ut som det var der de møtte venner og kjente. Det lå i midlertid en stor park rett i utkanten av Aubervilliers, Park De La Villette. Parken var åpen for alle, men det var vanskelig å se om de fra Aubervilliers faktisk benyttet seg av denne. Den lå innenfor ringveien, og i og med at ringveien er en så stor barriere, var det vanskelig for oss å tro at de krysset den for å besøke parken. 111

112 Belleville Bydels preg Belleville er et område som ligger i 4 arrondissementer. Størstedelen av området ligger mellom 20. og 19. arrondissement langs Rue de Belleville, mens resten av området ligger i 10. og 11. arrondissement. Historisk sett var Belleville et arbeiderstrøk. Befolkning i området vokste kraftig i løpet av 1800-tallet, og utover 1900-tallet slo mange immigranter seg ned i området. Dette var blant annet armenere og grekere fra det osmanske riket, 112 republikanere på flukt fra den spanske borgerkrigen, jøder på flukt fra Nazi-Tyskland, og på 1960-tallet kom det mange algeriske og tunisiske jøder til området. De senere årene har innvandringa i stor grad blitt erstattet med afrikanske innvandrere. Belleville er et område med boligkvarterer av ulik alder og utseende. Det framstår som et område som er bygd ut litt etter behov uten noe helhetlig preg. Det er også et multikulturelt område som er preget av mange nasjonaliteter.

113 113

114 Vi var på sykkeltur i området for å se oss litt om. Vi fikk da se at området er preget av mye liv i gatene og mange mennesker. Noe av det første som slo oss var at dette er et område med mennesker fra mange forskjellige land. Vi så blant annet butikker fra ulike land, mennesker av forskjellige nasjonaliteter, halalslakterier, og kafeer og restauranter fra forskjellige steder rundt om i verden. Et av Paris to kineserkvarterer finnes også i området. Det er tydelig at det har vokst fram et kinesisk samfunn, og er et av de mest markante innslagene i bybildet i området. Området har på den måten et litt mer urbant preg enn Aubervilliers. Selv om det i også i Aubervilliers var mye mennesker og liv på gatene, var det en annen type liv i Belleville med mer kafeer og lignede. Folk «hang» ikke like mye i gatene. Belleville hadde en litt annen stemning, vi følte oss på en måte mer velkomne i Belleville og skilte oss ikke ut på samme måte der. 114

115 Belleville minner på mange måter om områdene Grünerløkka, Grønland og Tøyen i Oslo, i og med at det er i ferd med å skje en gentrifisering. Det vil si at et gammelt arbeiderstrøk gjennomgår en forvandling til en mer velstående befolkningsgruppe. Flere folk med penger flytter til området, og Belleville har de senere årene vist seg å være et attraktivt område for studenter og kunstnere. Dette gjelder spesielt for toppen av Rue de Belleville. 115

116 Tilgjengelighet og barriere Belleville er et område som for oss fremstår mer tilgjengelig enn Aubervilliers gjennom metroen som har flere stopp i området. Det er også tilrettelagte sykkelfelter og flere sykkelutleiestativer i området. Det at området for oss fremstår mer tilgjengelig, gjør at de som bor der er bedre tilknyttet resten av sentrum i motsetning til Aubervilliers som er avskilt fra sentrum gjennom ringveien. Overgangen mellom arrondissementene er mer flytende i Belleville og det er ikke like tydelig hvor grensen for bydelen går. Tilgjengeligheten man oppnår gjennom metrosystemet er på mange måter med på å utjevne sosiale skiller. Samtidig som metroen er et sted hvor mennesker fra ulike sosiale lag møtes. Metroen er for alle, og er lik uansett hvor man er. Det er ingen tydelige barrierer i området slik som ringveien framstår i Aubervilliers. 116

117 117

118 Møteplasser På samme måte som i Aubervilliers virker det som om gatene fungerer som møteplasser. Folk møtes på kaffer som vender ut mot gata, møtes på den lokale sjappa og det skapes liv på gata. Samtidig fremstår Belleville som er område med mer beplantning og benker enn Aubervilliers, samtidig som det er offentlige parker og anlegg, blant annet Parc de Belleville. 118

119 119

120 Vestkanten 16. og 17. arrondissement Bydelspreg Vestkanten av Paris, hovedsakelig 16. og 17. arrondissement, har historisk vært og er fortsatt et av de rikeste områdene i Paris. Arrondissementene besto av brede avenyer og klassisk boligbebyggelse og hadde flere offentlige grøntområder enn det vi hadde sett tidligere. Området føltes stort og åpent, i tillegg til at det var godt vedlikeholdt, noe som kan peke på at befolkningen her har mer penger enn andre steder. I motsetning til Aubervilliers og Belleville fantes det her en del finere butikker i en høyere prisklasse samt ulike kjedebutikker, og det var mer tilrettelagt for turister i dette området. Dette kan være fordi området ligger i nærheten til populære turistattraksjoner som Triumfbuen og den populære handlegaten, Avenue des Champs Elysees. Også i dette området fantes lokale markeder med fersk frukt og lignende, men de var av en annen karakter enn de vi tidligere hadde 120

121 sett, og gatene her var mye roligere. Det var tydelig at de ikke bor like tett i denne delen av Paris. Flere uteområder som parker og skoger tyder på at det ikke er et arbeiderstrøk, samt at det generelt var en svært høy standard på gaterom og bygninger. I dette strøket fikk vi inntrykk av at det var en mer ensartet befolkning, selv om det fortsatt var en viss variasjon. Den historiske inndelingen av bygningene, med tjenesteboliger og studentboliger i de minste og dårligste delene som førte til en blanding av de sosiale gruppene, kan være en årsak til dette. I tillegg finnes det i fransk politikk et krav om at det skal være 20 % sosiale boliger i hver kommune. Det er likevel noen som kjøper seg fri fra dette kravet. 121

122 122

123 Tilgjengelighet og barrierer Den største barrieren i dette området i forhold til de to andre er nok den økonomiske barrieren. Området blir i hovedsak brukt av menneskene som bor der og de som har råd til å ferdes i de dyre butikkene og kafeene, noe som ekskluderer mennesker med mindre økonomisk handlekraft. Metrodekningen er her, som i resten av Paris innenfor ringveien, godt dekket med metrostasjoner, og i den forstand svært tilgjengelig. Vi merket oss også at det var mer biltrafikk i dette området enn i de andre områdene. De store avenyene og gatene gjennom området hadde mye biltrafikk, men det virket likevel ikke så kaotisk som trafikken i Belleville. 123

124 Møteplasser Det var tydelig at dette strøket ikke hadde en overvekt med arbeidere, folkene som bor her har fritid til å gå rundt i grøntområdene i nærområdet. Områdene varierte i størrelse, fra store skoger og parker til små grøntområder, og noen var mer tilgjengelige enn andre. Alle grøntområdene var fine og innbydende med benker og dammer for avslapning og rekreasjon. De store parkene og skogene blir en møteplass for hele byen ettersom de er svært karakteristiske og tiltrekker seg alle typer mennesker som vil ha en pause fra det hektiske livet i byen. 124

125 125

126 126 Bruse Rognlien og Martin Rasch Ersdal

127 127

128 128

129 129

130 130

131 131

132 132

133 133

134 134

135 135

136 136

137 137

138 138

139 139

140 140

141 141

142 Turisme Kine Marie Bangsund og Malene Solheim Andreassen Innbyggerne i Paris er ikke veldig kjent for sin gjestfrihet, å være engelsktalende i byen kan til tider by på utfordringer og aldri har jeg opplevd at en gjeng med turister har fått så mange kommentarer langs gatene. Når de scorer såpass dårlig på service hvorfor er de likevel et av verdens mest besøkte byer? Hva er det som gjør at folk trekkes hit? I forhold til turismen i Oslo, er Paris på alle måter større. Det er ca. 40 millioner utenlandske besøkende i Paris på et år. Paris har masse å by på innenfor kultur. Både historisk, og moderne kultur. Mitt inntrykk er at Paris er veldig god på å være store. Det er mye som er veldig overveldende. Bare tenk på Eiffeltårnet, eller Hagen i Versailles. Du finner sjeldent noe i samme skala annet sted i verden. 142

143 Forskjellige attraksjoner I tillegg til Versailles-palasset har vi Louvre-museet, triumfbuen og diverse andre historiske attraksjoner som har kommet opp i løpet av årene. Allerede i romertiden ble Paris omtalt som en av de store byene. Det er for eksempel 173 museum i Paris og hvis du skal komme deg igjennom alt Paris har å by på, uten å bli utslitt, må du nok være der mer enn en uke. Jeg vil påstå at Eiffeltårnet har blitt en av de mest populære artefaktene som er bygget i Paris. Selve tårnet viser storhet ved sin massive konstruksjon av stål. Den ble bygget til verdensutstillingen i 1889 av Alexander Gustave Eiffel. Tårnet var tidlig et nokså gjennomtenkt symbol og tegn på Paris sin stolthet allerede fra denne tid. 143

144 Turistgate ved Louvre-museet. Man kan ellers ta seg en ordentlig shoppingtur, og besøke de mange butikker som er i Paris. Her har vi alt fra store kjøpesentre som i La Défense-området, til små butikker langs gågatene. Denne turist gaten er rett ved Louvre-museet. Jeg mener byen er veldig bra tilrettelagt for turismen, både ved lette metrosystemer og bra skilting i gatene. Personlig syns jeg det var enkelt å komme seg fra a til b. 144

145 Litt mer eksklusiv gate. Og til tross for den høye tetthet i Paris på ca innbyggere per km2, kunne vi ikke se så veldig mye til turismen i gatene under vårt besøk. Det var mest på de kjente attraksjonene vi kunne se lange køer og større folkemengder. Dette var nok også grunnet fellesferien. 145

146 På dette bilde ser dere hvordan hotellene er fordelt i Paris. Mye av næringen i Paris kommer fra turismen, og er viktig for selve hovedstaden og regionen. Mange parisere er avhengig av turismen, der de enten jobber på et hotell eller i en av attraksjonene. I 2006 var det ca i jobb tilknyttet turismen bare i Paris. Det er 1839 hoteller fordelt ut over de forskjellige distriktene. 146

147 Finere hoteller. Disse hotellene er av alle standarder, og etter å ha sjekket litt rundt på nette, fant jeg ut at det er 72 luksushoteller med fem stjerner i Paris. Vi fant ikke så mange av disse hotellene da vi var ute å gikk i gatene, men noen fine kom vi over. 147

148 Et internasjonalt sentrum Et svar kan være at Paris har en sterk innflytelse innenfor både underholdning, mote, forskning, IT, politikk og kunst. Dette har bidratt til at byen regner som en verdensledende by. Det arrangeres mengder av internasjonale konferanser, motevisninger og flere store internasjonale firmaer har hovedkontor der. At det kommer mange tilreisende både i form av feriereisende og forretningsreisende er derfor ikke unaturlig. 148

149 Antall kongresser og kongressdeltagere i Paris, 2007 Hvordan er forretningslivet synlig i det arkitektoniske bildet? Businessområdet i La Défense, verdens største forretningsdistrikt, hever seg tydelig opp av den ellers lave bebyggelsen i sentrum og setter et tydelig preg over bybildet. Området består av forretningsbygg, med noen unntak som kjøpesenter, cafeer, museum og sist men ikke minst avslutningen på den monumentale, historiske aksen, med den moderne triumfbuen Le Grand Arche. Buen setter et sterkt preg på bydelen men også på byen generelt. Den bidrar til å trekke til seg både fritids- og forretningsturister. Forretningsområdet La Défense utpeker seg fordi det er et av få steder der det finnes turistattraksjoner midt i selve forretningsområdet. I andre byer er det mer vanlig at disse områdene befinner seg i et mer adskilt område, det er ikke et område fritidsturister normalt beveger seg i. 149

150 Her ser vi hvor det er størst kongressaktivitet På det tidspunktet vi var på studietur i Paris var det fellesferie og lavsesong for kongresser. Vi la derfor ikke så godt merke til hvor de store kongressentrene befinner seg. Men allerede på vei hjem i slutten av august var det tydelig flere med stresskoffert å se i gatene tidlig på morgenen. 150

Dag 3. Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900.

Dag 3. Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900. Dag 3 Her er vi på Champs Elysees og ser bort mot Grand Palais som er en stor utstillingshall fra utstillingen i Paris i 1900. Utenfor står det en statue av Clemenceau som var en fransk statsmann, lege

Detaljer

Studietur Paris. Tema: BÆREKRAFT; intet mer, intet mindre. Norske landskapsarkitekters forening

Studietur Paris. Tema: BÆREKRAFT; intet mer, intet mindre. Norske landskapsarkitekters forening Studietur Paris Tema: BÆREKRAFT; intet mer, intet mindre torsdag 23.4 til søndag 27.4 2009 Norske landskapsarkitekters forening Torsdag 23.4 Ankomst Charles de Gaulle kl. 13.15 Til Hotel des Voyageurs

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Regional utvikling og urbanisme i og rundt Paris. Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012

Regional utvikling og urbanisme i og rundt Paris. Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012 Regional utvikling og urbanisme i og rundt Paris Institutt for landskapsplanlegging, UMB. August 2012 Emneansvarlig for kurset: Marius Grønning Turkomiteen bestod av: Benedicte A. K. Ender Martin Rasch

Detaljer

BO I EN AVSLAPPAET ATMOSFÆRE OG ET HELSBRINGENDE KLIMA

BO I EN AVSLAPPAET ATMOSFÆRE OG ET HELSBRINGENDE KLIMA A F R O D I T E S A N D S L E V L I V E T I E L E G A N T E O G B E H A G E L I G E O M G I V E L S E R KYPROS HAR OVER 330 SOLDAGER I ÅRET OG FLOTTE STRENDER MED KRYSTALLKLART VANN BO I EN AVSLAPPAET

Detaljer

Dag 1, fredag 20. april 2007

Dag 1, fredag 20. april 2007 20. - 23. april 2007 Etter vel tre og en halv times flytur får vi den gode følelsen av å plante våre ben på sydelige breddegrader - Marbella! Spanias svar på Frankrikes St. Tropez. I Marbella er det varmere

Detaljer

LISBOAKYSTEN: VANDRING OG KULTUR

LISBOAKYSTEN: VANDRING OG KULTUR LISBOAKYSTEN: VANDRING OG KULTUR Bli med på en kombinasjon av vandringer og kulturelle gåturer, hvor vi lærer å kjenne dette vakre området og dets vell av historiske kulturskatter. Vi bor i Estoril, en

Detaljer

Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen?

Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen? Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen? Julie Runde Krogstad jrk@toi.no Transportøkonomisk institutt Nordisk folkehelsekonferanse 26.-29. august 2014, Trondheim Workshop

Detaljer

BLI MED PÅ TUR TIL PORTUGAL.

BLI MED PÅ TUR TIL PORTUGAL. BLI MED PÅ TUR TIL PORTUGAL. Fra lørdag 17.oktober til lørdag 24.oktober 2015 8 dager Portugal et land av kontraster - fylt med flott natur, kultur, historie, idylliske små fiskerlandsbyer og ikke å forglemme,

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Eurovelo-13 del 2. Fra Lorelei til indre Frankrike

Eurovelo-13 del 2. Fra Lorelei til indre Frankrike Eurovelo-13 del 2 Fra Lorelei til indre Frankrike Og dette er den berømte Lorelei-klippen. Ikke noe å skrive hjem om for en som har tilbragt noen somre ved Sognefjorden. Og her er Taunus-fjellene. Vår

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Stjørdals nye høydepunkt

Stjørdals nye høydepunkt Stjørdals nye høydepunkt 23 SOLRIKE LEILIGHETER, MIDT I SENTRUM KJØPMANNSGATA 7 - PARKVEIEN 1 BYENS NYE HØYDEPUNKT Kjøpmannsgata 7 har siden 1902, da Herstad-søstrene bygde på eiendommen, vært brukt til

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

TUREN GÅR VIA CASTELLI ROMANI OG VULKANSJØENE, INN TIL ROMA LANGS VIA APPIA OG AVSLUTTES MED EN HEL DAGS SYKLING I ROMA.

TUREN GÅR VIA CASTELLI ROMANI OG VULKANSJØENE, INN TIL ROMA LANGS VIA APPIA OG AVSLUTTES MED EN HEL DAGS SYKLING I ROMA. TREDAGERS SYKKELPROGRAM FRA TIVOLI TIL ROMA 13.-18. JUNI 2016 TUREN GÅR VIA CASTELLI ROMANI OG VULKANSJØENE, INN TIL ROMA LANGS VIA APPIA OG AVSLUTTES MED EN HEL DAGS SYKLING I ROMA. Lazio-fylket (egentlig

Detaljer

SINGELTUR - LISBOAKYSTEN

SINGELTUR - LISBOAKYSTEN SINGELTUR - LISBOAKYSTEN Opplev Lisboa og de små havnebyene Estoril, Cascais og Sintra med oss! Hyggelige landsbyer og vakkert landskap spekket med vingårder og olivenmarker gjør Portugal til en perle

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Seman&sk web. Seman&sk hva?

Seman&sk web. Seman&sk hva? Seman&sk web Seman&sk hva? The Seman)c Web is an extension of the current web in which informa)on is given well defined meaning, be=er enabling computers and people to work in coopera)on. Scien&fic American

Detaljer

LUXEMBOURG 20. - 22. MAI

LUXEMBOURG 20. - 22. MAI LUXEMBOURG 20. - 22. MAI Turen gikk videre fra Amsterdam til Luxembourg med tog. Dette var første gang vi brukte Interrail-billettene vi hadde kjøpt før vi reiste fra Norge. De gjaldt for 5 dager i løpet

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10 Oslo kommune Møteinnkalling 3/10 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. juni 2010 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime Opprop

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

VANDRETUR CINQUE TERRE

VANDRETUR CINQUE TERRE VANDRETUR CINQUE TERRE Bli med langs klippene ved Middelhavet, forbi maleriske landsbyer, gjennom olivenlunder og vinranker. Liguria byr uten tvil på en av Europas vakreste kyststrekninger, ikke minst

Detaljer

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Svaksynte: Hørselshemmede: Tilgang til lys, uansett tid på døgn eller år. Siktlinjer i bygningen eller åpen struktur for lettere registrering av området. Objekter med stor

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

SORRENTOS PERLER. Opplev Sorrento-halvøyas vakre perler med oss!

SORRENTOS PERLER. Opplev Sorrento-halvøyas vakre perler med oss! SORRENTOS PERLER Opplev Sorrento-halvøyas vakre perler med oss! Få områder byr på så flotte og varierte opplevelser som Sorrento-halvøya i det sørlige Italia. Olivenlunder, vinstokker og velduftende krydderurter,

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

DET BESTE AV BAYERN. REISELINJEN tlf. 52 70 47 06

DET BESTE AV BAYERN. REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 DET BESTE AV BAYERN REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 nyttig.no VELKOMMEN TIL BAYERN! Bayern er den største forbundsstaten i Tyskland. Regionen er kanskje best kjent for sine særegne folkedrakter, «lederhosen»

Detaljer

Hotell i Montenegro. www.montenegro-reiser.no. Fasiliteter. 20m 50m Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja

Hotell i Montenegro. www.montenegro-reiser.no. Fasiliteter. 20m 50m Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Hotell i Montenegro Sun Resort ved Herceg Novi Ved Herceg Novi har vi et 4 stjernes hotell med mange fasiliteter. Hotellet ligger like ved sjøen og har egen strandlinje. Hotellet kan by på restaurant med

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

PARIS 13 18. MAI 2010. Denne gangen gikk turen til Paris.

PARIS 13 18. MAI 2010. Denne gangen gikk turen til Paris. PARIS 13 18. MAI 2010 Denne gangen gikk turen til Paris. Paris er en europeisk storby og Frankrikes hovedstad. Byen ligger ved elven Seinen nord i Frankrike, i hjertet av regionen Île-deFrance («Région

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

IAESTE Traineerapport Elise Skottene. Bayreuth, Tyskland Sommeren 2015

IAESTE Traineerapport Elise Skottene. Bayreuth, Tyskland Sommeren 2015 IAESTE Traineerapport Elise Skottene Bayreuth, Tyskland Sommeren 2015 12. juni 2015 reiste jeg til en liten by i Bayern i Tyskland som få har hørt om. Jeg hadde selv aldri hørt om Bayreuth, og det tok

Detaljer

AMSTERDAM. Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur!

AMSTERDAM. Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur! AMSTERDAM Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur! VELKOMMEN TIL KØBENHAVN København også kalt Kongens by, er kanskje den mest pulserende byen i Skandinavia. Å vandre på Strøget

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

LITT OM HUSET. POSTADRESSE: Piemonte Import & Utleie AS Kjerringbråten 18. E-POST: post@piemonteimport.no 173O ISE

LITT OM HUSET. POSTADRESSE: Piemonte Import & Utleie AS Kjerringbråten 18. E-POST: post@piemonteimport.no 173O ISE LITT OM HUSET Hele hagen er inngjerdet med låsbar port. Det er hage foran og bak huset. På baksiden av huset er det en overbygd garasje til disposisjon. I første etasje finner du kjøkken, stue/spisestue,

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - ER OPPLEVELSESRIK sanselig variasjon attraktiv sjøkant fortelling møteplasser byrom flerkulturelt gjestfrihet sosial temagate intimt fjordbyen

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Uke: 17 Navn: Gruppe: G

Uke: 17 Navn: Gruppe: G Uke: 17 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Transport Vi øver på å skrive fritekster Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk pluss ungdom» Info: Tirsdag 26.04. skal vi på kino for å se filmen:

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

SINGELTUR - KROATIA. Hva gjør at man gang på gang kommer tilbake til Kroatia?

SINGELTUR - KROATIA. Hva gjør at man gang på gang kommer tilbake til Kroatia? SINGELTUR - KROATIA Hva gjør at man gang på gang kommer tilbake til Kroatia? Svaret er enkelt; Kroatia lokker med krystallklart vann, sjarmerende byer, et mildt klima, en rik kulturarv og en skjærgård

Detaljer

Paradise Hill Resort

Paradise Hill Resort Paradise Hill Resort Paradise Hill Resort blir bygget i et av Alanya-regionens vakreste område. Ved foten av Taurus fjellene ved Mahmutlar blir det satt opp 7 leilighetskompleks omgitt av vakre hageanlegg.

Detaljer

WEEKENDTUR TIL ALICANTE TORSDAG SØNDAG MAY 2015

WEEKENDTUR TIL ALICANTE TORSDAG SØNDAG MAY 2015 PROGRAM DESIGN BY: LET S GO TO SPAIN S.L. Gunvor Guttormse Spanish VAT number: ESB 91602235 Telefon: +34 954 25 68 16 E mail: gunvor@letsgotospain.es PROGRAM FORSLAG FOR : WEEKENDTUR TIL ALICANTE TORSDAG

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15

Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Forsvarets Seniorforbund Oslo Gardasjøen 16.09 23.09.15 Gardasjøen er den største innsjøen i Italia, og et yndet feriested for italienere og turister fra europa og resten av verden. Gardasjøen ligger i

Detaljer

MANDRIA - PAFOS L E V L I V E T I E L E G A N T E O G B E H A G E L I G E O M G I V E L S E R

MANDRIA - PAFOS L E V L I V E T I E L E G A N T E O G B E H A G E L I G E O M G I V E L S E R MANDRIA - PAFOS L E V L I V E T I E L E G A N T E O G B E H A G E L I G E O M G I V E L S E R KYPROS HAR OVER 330 SOLDAGER I ÅRET OG FLOTTE STRENDER MED KRYSTALLKLART VANN BO I EN AVSLAPPAET ATMOSFÆRE

Detaljer

Etterpå gikk vi til gamlebyen i Antibes, der studerte vi de fine og gamle bygningene og tok en del bilder: Derifra var det også utsikt mot havet:

Etterpå gikk vi til gamlebyen i Antibes, der studerte vi de fine og gamle bygningene og tok en del bilder: Derifra var det også utsikt mot havet: Søndag 18.mars På søndag skulle alle møtes på Place Charles De Gaulle klokka 14. Før det fikk alle bli ordentlig kjent med vertsfamiliene som hadde hentet oss på flyplassen i Nice, natten før. Vi vandret

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Ferietur til Split i Kroatia september 2012

Ferietur til Split i Kroatia september 2012 Ferietur til Split i Kroatia september 2012 Flyplassen ligger knappe tre mil fra byen Split, som var vårt reisemål Her er hotellet vårt, The Residense i tettstedet Podstrana ca 8 km utenfor Split Split

Detaljer

RHODOS 26. AUGUST 2. SEPTEMBER 2012

RHODOS 26. AUGUST 2. SEPTEMBER 2012 RHODOS 26. AUGUST 2. SEPTEMBER 2012 Etter å ha ankommet Rhodos på søndag og gjort oss kjent, både i ny-byen og gamlebyen, fortsatte vi utforskningen av øya. Dette er rett bort i gata der vi bor. Etter

Detaljer

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761 Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form Inspirerende fortid levende fremtid Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form 2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge Norsk Form En formidlings- og prosjektbasert organisasjon

Detaljer

ANALYSER OG STATISTIKK

ANALYSER OG STATISTIKK ANALYSER OG STATISTIKK PROFILER i tunnel i åpen grøft på bakkeplan på voll på viadukt, åpen bygninger, eksisterende stasjoner analyse av APUR (Atelier Parisien d Urbansime) REFLEKSJONER FRA VILLE DE

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Vi har to vakre reiser å velge mellom; Somontano og Penedès samt Rioja og Otero v/madrid. Reise 1: Somotano og Penedès

Vi har to vakre reiser å velge mellom; Somontano og Penedès samt Rioja og Otero v/madrid. Reise 1: Somotano og Penedès V I N T U R Ekjord har helt siden sin spede begynnelse vært opptatt av å tilby det norske markedet det beste av det beste av hva verden har å tilby av vin. Og vår erfaring er at vakker natur og omgivelser

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Sykkeltelling på Lysaker

Sykkeltelling på Lysaker Sykkeltelling på Lysaker 10 6 7 9 3 4 8 5 2 1 Oversiktskart over tellepunktene på Lysaker Utført av sommervikar Lars-Erik Smith 1 punkt Foregikk i det gule krysset på det utdelte kartet. Det er et 3-armet

Detaljer