Slik går det rundt. Les hva som gjør norsk luftfart lønnsom, og hvordan du er med på å påvirke den. / 25 35

Transkript

1 internmagasin nummer 3 / 2014 Slik går det rundt Les hva som gjør norsk luftfart lønnsom, og hvordan du er med på å påvirke den. / AKTUELT/ 6-15 / Oslo Lufthavn kan bli nordisk hub PORTRETT / / Ny sjef på hovedflyplassen BILDERAPPORT / / Suksess på TV

2 PULS Høstsola kan å sjarmere. I tårnet på Trondheim lufthavn, Værnes kan flygeleder Espen Olaussen trolig glede seg til flere lyspunkt fremover. Foto / Jan Lillehamre

3 innhold 3 Redaksjonen Ove Narvesen Redaktør Egil Thompson Sindre Ånonsen Torunn Sneltvedt Morten Schee Margareth Aske Kristian Løksa Gurli Høeg Ulverud Birger Baug Lise Tønsberg Vangerud Redaksjonen ble avsluttet 22. september 2014 produksjon og layout Redink Forsidefoto: Klaudia Iga Peres TRYKK RK Grafisk Opplag 4800 Kontakt avinorpuls@avinor.no Avinor bidrar til at rundt 50 millioner flypassasjerer kan reise til og fra selskapets 46 flyplasser på en sikker og effektiv måte. Over 3000 medarbeidere har ansvar for å planlegge, bygge ut og drive et samlet flyplass- og flysikringssystem. Dette inkluderer tårn og kontrollsentraler, bakketjeneste og utvikling av servicetilbud ved flyplassene. Oslo Lufthavn AS er heleid datterselskap og OSL har alene en årlig trafikk på rundt 20 millioner passasjerer. Avinor er et statlig aksjeselskap og finansieres gjennom luftfartsavgifter og salg på flyplassene. leder aktuelt 6 Gladnyhet for privatflyvere 8 Blir Oslo Lufthavn nordisk hub? 10 Nye nettsider 15 Tjener på kart PORTRETTET 16 Må lære luftfartsfaget / Øyvind Hasaas er Oslo Lufthavns nye sjef. Han mener han har mye å lære. BILDERAPPORT 20 Suksess i lufta / Avinor fikk vist seg fram for tusener på TV. 25 HovedPuls Slik finansieres luftfarten/ Les hva som får norsk luftfart til å gå rundt. 26 Trafikkutvikling vs kommersiell utvikling 29 Viktige utbygginger 30 Inntekter fra lufta 32 Slik tjener de penger i Norden duellen 34 Slik vil statsråden finansiere luftfarten INNENFRA 36 Avinor skal bli SMARTere MILJØ OG TEKNOLOGI 38 Størst på elbilparkering 40 Historien "Takket være topp innsats i alle ledd av Avinor og et godt samarbeid med flyselskapene har det vært en sommer preget av fly som har kommet og gått når de skulle, uten uhell av noe slag." Samfunnsoppdraget koster Vi har lagt bak oss en "rekordsommer" og de fleste tenker nok på det fine været. Som nordlending ynder jeg å si at de som denne sommeren valgte Syden tok feil retning. Likevel er det ikke været jeg tenker på nå, men at dette har vært en særdeles god sommer for kundene våre. Takket være topp innsats i alle ledd av Avinor og et godt samarbeid med flyselskapene har det vært en sommer preget av fly som har kommet og gått når de skulle, uten uhell av noe slag. Og det er det som gjør en god sommer i Avinor. Vi har ett overordnet samfunnsoppdrag og det er å sørge for en sikker, effektiv og mest mulig miljøvennlig luftfart i hele landet for alle grupper av reisende. Dette kommer ikke av seg selv, men krever en samkjørt og veltrimmet organisasjon. Det er det kundene våre har sett og opplevd i sommer. Takk skal dere ha! I samfunnsoppdraget ligger det også en forutsetning om at vi sørger for å ha et solid økonomisk grunnlag for å ivareta driften av virksomheten vår. Vi skal også kunne gjøre de investeringene som er nødvendige for å møte dagens og morgendagens krav og forventninger - uten å be om penger fra statskassen. I tillegg skal vi levere utbytte til vår eier og betale skatt. Vi klarer dette i stor grad, og vi blir sågar pekt på som modell til inspirasjon for andre: Både innen vei- og jernbanesektoren ser man på muligheten for å nærme seg "Avinormodellen". Men det er ikke uten bemerkninger, det pekes på konkurranseutsetting av drift av tårntjenester, for liten effektivisering innen flyplassdrift og for høye avgifter. Den store analysen av luftfartens samfunnsnytte som nå blir gjennomført, og som er omtalt i dette nummeret av Avinorpuls, vil ytterligere dokumentere at behovet for en velfungerende luftfart bare vil øke i årene som kommer. Dette er noe av bakteppet for den diskusjonen som har bølget fram og tilbake i mediene i sommer - og som har bidratt til å gjøre en varm sommer et hakk hetere enn strengt tatt ønskelig: I vår iver etter å skaffe inntekter til å oppfylle samfunnsoppdraget, har vi åpenbart gått noen hakk for langt i måten vi har tilrettelagt duty free-salget på. Ikke minst gjelder dette på Oslo Lufthavn. Vi har servert argumenter til dem som er kritiske til salg av alkoholholdige varer. Deler av avholdsbevegelsen, politikere og helt vanlige passasjerer har reagert. Dette tar vi selvsagt på alvor. Et omdømme som alkoholpushere skal vi ikke ha sittende på oss. Derfor er det også tatt tak i dette og endringer blir gjennomført. Om vi får beholde duty free som inntektskilde også i framtiden er ikke opp til oss det er et politisk spørsmål. Men så lenge vi har denne muligheten skal vi selvfølgelig forvalte den på en balansert måte og i tråd med landets rådende alkoholpoliske retningslinjer. I tillegg har vi startet et arbeid for å beskrive hvordan passasjerene skal oppleve det å komme til en Avinorflyplass. Vi skal være en portal til Norge, regionen og byen flyplassen ligger i. Både for utenlandsankomst og innenlandsankomst. Sommerens diskusjoner om måten Avinor henter sine inntekter på, har avdekket et behov for informasjon om hvordan konsernet er finansiert. I dette nummeret av Avinorpuls har vi derfor valgt å fokusere på nettopp dette. Håpet er at det kan være et lite bidrag til en "edruelig" diskusjon om dette viktige temaet. Det avgjørende for oss er at vi også i framtiden har muligheten til å forvalte samfunnsoppdraget vårt på en god måte. Med eller uten duty free - et solid inntektsgrunnlag er uansett en hovedforutsetning. Dag Falk-Petersen 4 5

4 Aktuelt Widerøe til Trondheim 1. september kunne moldeværingene og trønderne glede seg over at Widerøe igjen flyr direkte mellom de to byene, etter at ruta har ligget nede i over et halvt år ,9 I juli reiste totalt passasjerer til og fra Oslo Lufthavn. Det er en økning på prosent sammenlignet med fjoråret. Aktuelt kjendispulsen Segway på Oslo Lufthavn I sommer har Oslo Lufthavn deltatt i et prøveprosjekt for bruk av segway inne på flyplassens område. Segwayene ble brukt for å forenkle arbeidsoppgavene hos Airport Patrol, som blant annet kontroll og inspeksjon av gjerder og flyoppstillingsplasser. Airport Patrol håper å teste ut segway på vinterstid også, men planen er uansett å inngå leasingavtale for to stykker fra våren av. Ny direkterute til Dubai 2. september startet Emirates med daglige direkteruter fra Oslo til Dubai. Fra Dubai tilbyr Emirates flyvninger videre til store deler av verden, som Bangkok, Phuket, Singapore, Manila, Kuala Lumpur og Hong Kong. Barnevennlig flyplass Med prosjektet "Felix & Fiona", gjør Oslo Lufthavn reisen litt enklere for barnefamilien. Se etter symbolet til Felix & Fiona (bildet) for å finne veien til de spesielle tilbudene og fasilitetene for barn og foreldre som familieslusen i sikkerhetskontrollen, lekeplasser, barnemenyer og stellerom. Åpner for privatflygere Utvidede åpningstider gjør det enklere for privatflygere å trene. Fra 1. juli har lokale flyplasser holdt åpent utenom åpningstidene til privatflygeres store glede. Nå får de nemlig muligheten til å vedlikeholde ferdighetene oftere, når de kan velge mellom flere flyplasser. Ordningen gjelder på alle flyplassene som ikke er døgnåpne, med unntak av Svalbard. Ordningen kan også tas bort i en tidsbegrenset periode, dersom det er snakk om anleggs- og vedlikeholdsarbeider som hindrer bruk av rullebanen. Tillatelsen gjelder mellom klokka syv om morgenen og 23 om kvelden. I Alta ble tilbudet tatt godt i mot i flymiljøet, selv om den ikke ble benyttet ofte i sommer. Men ettersom ordningen forlenges, vil nok flere få opp øynene for dette tilbudet i tiden som kommer, sier lufthavnsjef Charles Kristiansen ved Alta lufthavn. Privatflygerne må melde i fra når de planlegger å benytte flyplassen, gjennom varsling i reiseplan. Ved å gjøre flyplassene tilgjengelige, kan vi bidra på to måter: Vi kan gjøre det lettere for flygerne å få trening, og vi kan hindre at flygerne presser videre når det er dårlig vær. Ved å åpne for å bruke Avinors plasser utenfor åpningstid, fjerner vi hindre som ellers kan skape farlige situasjoner, forteller Dag Falk-Petersen, konsernsjef i Avinor. 1 Hvilken flyplass er din favoritt? Det er på Oslo Lufthavn jeg har vært aller mest, og der liker jeg meg veldig bra. Jeg har et godt forhold til bokhandelen der, og stikker innom den og signerer noen bøker og handler hver gang jeg der. Oslo Lufthavn holder høy standard i internasjonal målestokk. 2 Hva er viktigst for deg på en flyplass? Jeg er fullstendig retningsblind. Det må være lett å orientere seg, godt skiltet og dermed enkelt for en surrete fyr som meg å finne fram. Ved norske flyplasser er det hyggelig at sikkerhetskontrollen går smidig, vi slipper å vise legitimasjon 14 ganger. Det er vår tids paradoks at sikkerheten er så viktig på flyplasser, mens den er fraværene andre steder der store folkemengder samles og passerer gjennom Oslo Bussterminal for eksempel. Jeg greier ikke å la være å smile når jeg er på Oslo Lufthavn og går forbi skiltet der det står "kameraovervåket område fotografering forbudt". 3 Har du noen spesielle opplevelser fra flyreiser? Jeg hadde en litt sær opplevelse da jeg satt inneklemt mellom to personer som leste en novelle jeg hadde skrevet, "En annerledes Hans Olav Lahlum, født 1973, er historiker, forfatter og sjakkekspert. Han har utgitt biografier om Oscar Torp, Haakon Lie og de amerikanske presidentene, i tillegg til fire krimromaner. Han er arrangør av sjakkturneringen Oslo Chess International, og er kommentator under sjakksendingene på VGTV. halloween". Marerittet var at en da sa "dette er for dårlig"! Men vi tok det humoristisk alle tre. 4 Hva leser du helst på reise? Det går mye i krim og historie, ettersom det er de feltene jeg skriver om selv. Jeg reiser mye kollektivt tog, buss og fly og utnytter tiden på å oppdatere meg på de feltene jeg selv holder på med. Foreløpig leser jeg trykte bøker, men jeg skal ikke se bort fra at jeg går over til lesebrett etter hvert. 5 Hvilken mat spiser du helst på flyplasser? Jeg har noen matallergier som legger noen begrensninger på hva jeg kan spise. Ofte blir det en matbit på pizzasjappene. 6 Kan du huske ditt første møte med en flyplass? Jeg var ti, elleve år da bestemoren min spanderte en tur til Lanzarote. Vi reiste fra Fornebu. Jeg var mer spent på flyturen enn flyplassen. Jeg fikk en litt krevende start på min karriere som flypassasjer. Underveis fikk en passasjer et illebefinnende. Plutselig datt alle gassmaskene ned. Det er rutine i slike sammenhenger, men øyeblikket da gassmaskene datt ned i ansiktet på meg har brent seg fast. Foto: Fredrik Arff 6 7

5 Aktuelt prosent Fram til august i år hadde over 33 millioner passasjerer reist til og fra Avinors flyplasser. Det er en økning på 3,5 sammenlignet med samme periode i fjor. Arbeidsro på flyplassen Nå er det laget en egen arbeidssone i utlandspiren på Oslo Lufthavn, slik at passasjerene kan jobbe i tilrettelagte og rolige omgivelser. Her er både stoler, dobbel stikkontakt, bord til pc og god skjerming mot støy og innsyn. Aktuelt "Hovedflyplassen bidrar til å binde sammen Oslo-området, samtidig som den er minst like viktig for å binde oss sammen med resten av landet." Vil utvikle Oslo Lufthavn til nordisk hub Oslo kommune støtter Avinors strategiske beslutning om å utvikle Oslo Lufthavn til nordisk hub. At hovedflyplassen vokser er positivt for hele Østlandet og landet for øvrig, uttaler byrådsleder Stian Berger Røsland til Avinorpuls. Tekst / Ove Narvesen Byrådslederen deltok som innleder på konferansen "En global Osloregion", som ble holdt på Oslo Lufthavn 27. august. Avinorpuls benyttet muligheten til å stille byrådslederen noen spørsmål om Oslo Lufthavn. 1. Hvordan vurderer du betydningen av Oslo Lufthavn for den videre utvikling av Osloregionen? Oslo Lufthavn er et viktig ledd i arbeidet med å tiltrekke kompetansemiljøer og internasjonale selskaper og øke eksport og internasjonal kjennskap til Osloregionen. Studier viser at moderne og konkurransedyktige flyplasser er spesielt viktig for høyteknologiselskaper og kompetansemiljøer. Slike miljøer har gjerne et utstrakt internasjonalt nettverk og behov for effektive transportløsninger. Et godt luftfartstilbud bidrar til økt nærings utvikling og turisme. Reiselivsnæringen vokser og Oslo har som mål å gjøre hovedstaden og Norge bedre kjent og mer attraktiv som reisedestinasjon. Oslo Lufthavn er et viktig ledd i denne satsingen og av strategisk viktig betydning for utviklingen i regionen. Hovedflyplassen bidrar til å binde sammen Osloområdet, samtidig som at den er minst like viktig for å binde oss sammen med resten av landet. 2. På konferansen ble det etterlyst et sterkere engasjement fra den politiske ledelsen i Oslo kommune for flyplassen. Hvordan ser byrådslederen for seg samarbeidet mellom Oslo kommune og Oslo Lufthavn i tiden framover? Det er per i dag ikke noe samarbeidsorgan mellom Oslo Lufthavn og Oslo kommune. Vi bør se på muligheten av å etablere en slik arena hvor en også sammen med andre aktører kan ha strategiske drøftinger og være pådriver i strategisk samarbeid om nærings-, kompetanse og samferdselsutvikling. Dette kan også muligens fungere som en ruteutviklingskomité? Dette er etterspurt, og noe som allerede er etablert i Stockholm og København. 3. Hva er det viktigste man må ta hensyn til når det gjelder den videre utviklingen av Oslo Lufthavn? Oslo Lufthavn og infrastrukturen i forbindelse med trafikkavviklingen bør videreutvikles i tråd med næringslivets og de Byrådslederen i Oslo, Stian Berger Røsland støtter forslaget om å utvikle Oslo Lufthavn til nordisk hub. Foto: Erik Norrud Ducil reisendes behov. Flyplassen betjener landets økonomiske sentrum, og det er avgjørende at flyplassen utvikler seg i henhold til samfunnets behov, som stadig endrer seg i takt med globaliseringen. Akkurat som Oslo kommune har som mål å være blant de beste storbyene i Europa på miljø, har Oslo Lufthavn som mål å være en ledende miljøflyplass i Europa. En bærekraftig urban utvikling er nøkkelen til å svare på verdens klima og miljøutfordringer. Her er det mye vi kan samarbeide om, for at flyplassen og Oslo kommune sammen kan bidra til å redusere energiforbruket og utslippet av klimagasser. 4. Behovet for en tredje rullebane på Oslo Lufthavn var et tema på konferansen. Ser byrådslederen noen utfordringer i den forbindelse? Det er vanskelig å spå om fremtiden, og om de prognosene man tegner opp i dag fremdeles er like gyldige når tiden har gått. De viktigste usikkerhetsmomentene rundt dette, slik jeg ser det, er derfor knyttet til hvorvidt flytrafikkvekstprognosene fortsetter å utvikle seg slik det ser ut i dag. Konkurransen fra København og Stockholm kan påvirke etterspørselen. Det samme kan endrede rammebetingelser for de private flyplassene rundt Oslo, eller andre og mer uforutsigbare faktorer. 8 9

6 Aktuelt Aktuelt Verdens største flyplass. Utbyggingen av flyplassen Al Maktoum International at Dubai World Central har foreløpig fått en prislapp på 200 milliarder kroner. Målet er at den skal ha en kapasitet på over 200 millioner passasjerer i året Formannskapet i Bodø har ifølge Lofotposten bestemt at kommunen skal gi kroner i et engangstilskudd til Avinor, for å etablere en ny direkterute mellom Bodø og Gdansk i Polen. Gjør reisen enklere Avinors nye nettside tar brukervennlighet til nye høyder. Tekst / Vigdis Nybø Den nye nettsiden skiller tydeligere mellom informasjon for reisende og for konserninteresserte, så nå blir det mye enklere for alle å finne informasjonen de leter etter, sier Petter Norstrøm, leder digital kommunikasjon i Avinor. Mens brukerne før ble møtt av informasjon om konsernet og flyplassen, møter de nå rute- og reiseinformasjon først. Det er ifølge Norstrøm den informasjonen de fleste brukerne er ute etter. Å skape en mer brukervennlig nettside er et av tiltakene for å nå målene i den nye passasjerstrategien, der mantraet er "Vi gjør reisen enklere". For å nå bedre ut til passasjerene, vil vi informere om de rette tingene, på rett måte, Prosjektgruppa består av (fra venstre): Bjørn Herland (webredaktør) Olav Arne Forbord (prosjektleder), Hilde Rønnemyr (rådgiver, Kommunikasjon og samfunn/oslo Lufthavn), Magne Torsetnes (webredaktør), Petter norstrøm (leder digital kommunikasjon) og Jørn Hunskaar (teknisk prosjektleder). på de rette stedene. For eksempel plasserer vi nyheter i MyNewsdesk, Twitter, LinkedIn og Facebook, filmer på YouTube, og ledige stillinger på LinkedIn. Dermed treffer vi i større grad mottakerne der de er, sier Norstrøm. Ny visuell profil. Nå har Avinor fått en sofistikert og delikat visuell profil. Vi er milevis fra vårt gamle design, som var et raskt redesign i forbindelse med merke vareprosessen forrige vår, sier Norstrøm. Mens IT-avdelingen har stått for utviklingen og programmeringen, har nettredaksjonen utviklet innholdet til siden. Siden vi er så heldige å ha gode programmerere i hus, kan vi kontinuerlig utvikle sidene. Dette skal være en levende nettside, understreker Norstrøm. Bred involvering. De nye nettsidene ble lansert i midten av september. Store deler av organisasjonen har hatt ører og stemmer inn i prosjektet gjennom lokale redaktører eller andre involverte. På vegne av prosjektgruppen, styringsgruppen og andre involverte vil jeg si tusen takk for alle gode bidrag og diskusjoner. Vi er svært fornøyd med både prosessen og resultatet, sier Norstrøm. Fra lufta er det lett å se at utbyggingen av Bergen Lufthavn Flesland er i gang. T2 og T3 vokser fram De nye terminalene i Oslo og Bergen begynner å ta form. Allerede nå vil passasjerene i Bergen merke forandringer. På Flesland er grunnarbeidene til T3-prosjektet så godt som ferdig, og byggingen av den nye flyterminalen starter for alvor. Prosjekteringsarbeidet er i rute og 60 prosent av kontraktene for T3 er inngått. Betongarbeidene har pågått en tid, og det vi ser nå er tekniske kulverter og yttervegger til kjeller. Når entreprenøren LAB nå starter selve byggingen, kan vi følge ferdigstillelse av modul for modul. Så snart råbygget i første modul er ferdig, starter de innvendige arbeidene. Det blir spennende å følge byggearbeidet framover, sier kommunikasjonssjef for T3-prosjektet, Christel Anette Øen. Byggingen av T3 foregår adskilt fra dagens terminal og det betyr begrensede ulemper for passasjerene og flyplassdriften. Det har vært en viktig forutsetning i prosjektet. Kapasiteten på Flesland er som kjent sprengt. Derfor er det gledelig at det nye inngangspartiet med to nye sikkerhetssluser har gitt god effekt. Endelig kan også vi tilby "fast track". Flere pågående kapasitetsprosjekter i den gamle terminalen vil gjøre det enklere å håndtere trafikkveksten fram til den nye flyterminalen står ferdig i Passasjerene vil derfor få gleden av nye løsninger og bedre logistikk så snart prosjektene ferdigstilles, sier Øen. Den nye terminalen på Oslo Lufthavn begynner å ligne noe. Også på Oslo Lufthavn begynner den nye terminalen å ta form. I skrivende stund er 55 prosent av byggeprosjektet ferdig. I november blir sentralbygg vest "tett bygg" og man kan se at Pir Nord reiser seg. Derfor er det på tide å la driftsorganisasjonen rette fokuset mot idriftsettelse og testing. Neste store milepæl i prosjektet er tett sentralbygg vest 30. november. Du kan følge nedtellingen til åpningen april 2017 på nettsiden osl.no/ nedtelling. Utbyggingen på Flesland kan du følge på avinor.no/t3. Foto: Nils Olav Mevatne Foto: Oslo Lufthavn 10 11

7 Aktuelt med Visste du at Avinor hvert år har rundt pasientreiser rutetrafikk? "Det er sinnssykt bra at dere stiller opp og trekker næringslivet inn i dette. Dere er forbilder og gjør noe utrolig viktig!" Aktuelt Skal vise samfunnsnytten Avinors nye samfunnsnytteprosjekt skal vise hvilken nytte norsk luftfart har for næringsliv, offentlig sektor og befolkningen. Og forhåpentligvis skape overskrifter. Kristoffer Svaland (t.v) og Lars Andre Sveberg har gjort en forskjell for flere i sommer. tekst / Cato Gjertsen foto / Oslo Lufthavn Norge er et langstrakt land med spredt bosetting, avsidesliggende i Europa og resten av verden. Flytransport er mye viktigere hos oss, enn i mange andre land. Det gjelder både utenriks- og innenrikstransport.med en åpen og internasjonalt orientert økonomi, et stort innslag av olje- og gassaktiviteter, maritime næringer og en økende kunnskapsindustri, er luftfart og gode forbindelser svært viktig i Norge. Det er heller ingen tvil om at luftfart engasjerer Kari og Ola Nordmann. Det er også få temaer som genererer så mange spaltemeter i avisene, som når den lokale flyplassen havner under press, eller når det diskuteres en ny rullebane eller et nytt terminalbygg. Utfordringen er å dokumentere samfunnsnytten på en troverdig måte. I lengre tid har vi sett nærmere på ulike sider ved luftfartens samfunnsnytte ved landets største flyplasser. Avinor har gjort deler av dette arbeidet, men mye er satt ut til tre eksterne og frittstående forskermiljøer, sier seniorrådgiver Jon Inge Lian i konsernstab for strategi og utvikling. Vise samfunnsrollen. Sammen med kollega Knut Fuglum har Lian samlet forskningsresultatene i Samfunnsnytteprosjektet, som vil være ferdig i slutten av oktober. Temaene i samlerapporten inkluderer blant annet flyfrakt, flypendling, betydningen luftfarten har for turisme, oljesektoren, kultur, idrett og utdanning, sysselsetting gjennom luftfarten og viktigheten av syketransporter med rutefly og ambulansefly. Avinor er en helt sentral aktør i diskusjonen om norsk luftfart. Derfor må vi også bli enda flinkere til å nå opinionen. Avinor må tydeliggjøre den samfunnsrollen vi fyller. Økt forståelse i opinionen av luftfartens betydning for det norske samfunnet, kan bidra til å sikre luftfartens rammebetingelser på lang sikt, sier Lian. Journalistmat. Lian understreker at dokumentasjonen må være av av høy kvalitet. Derfor var han og kollegene tidlig enige om å sette ut store deler av forskningsarbeidet til eksterne og anerkjente forskningsmiljøer. Vi har definert oppgavene for forskerne. I tillegg har vi bygd bro mellom forskerfunnene, og det som kan være anvendbart for Avinor. Men det er forskerne som har gjort jobben. Både vi og forskerne er 100 prosent avhengig av å kunne stole på funnene når journalister og andre aktører kommer til å gå funnene nærmere i sømmene, sier Lian. I tilknytning til prosjektet vil det også utarbeides en informasjonspakke om samfunnsnytten for hver enkelt Avinor-flyplass. Den vil vise hvilken rolle den aktuelle flyplassen spiller i sin region og vil også kunne bidra til at Avinors ansatte ser betydningen av sitt eget arbeid i en større samfunnsmessig sammenheng. På rett spor tekst / Torunn Sneltvedt Foto / Kristian Badendyck Fjeldstad, Kirkens Bymisjon En rusmisbruker kjenner en rusmisbruker. Vi har et eget språk, sier Kristoffer Svaland. Han mener det er grunnen til at "Sommersporet" har lykkes og vært "sinnssykt bra". Kristoffer har (foreløpig) siste dag på jobben etter "en sykt bra sommer" på Oslo S. Han har brukt sin erfaring som tidligere rusmisbruker til å hjelpe andre. Han har fått flere rusavhengige videre i hjelpeapparatet og forteller rørende historier. Om en 18-årig gutt som hadde oppholdt seg seks uker på Oslo S og så dro frivillig hjem. Om et ungt par som han har hatt kontakt med gjennom hele sommeren, som nå har gått med på å søke hjelp. Viktige forbilder. Kristoffer er en av to tidligere rusmisbrukere som Avinor har vært med på å betale for i arbeidet på "Sommersporet", et samarbeid med Rom Eiendom og Kirkens Bymisjon. Kristoffer Svaland og Lars Andre Sveberg har drevet oppsøkende virksomhet blant ungdom som oppholder seg på og rundt Oslo S. De kan fortelle om mange gjengangere i miljøet, men også om et mindre etablert rusmiljø enn tidligere rundt og på Oslo S. I sommer har de spesielt vært på utkikk etter de yngste som kommer til Oslo sentrum, som oppholder seg der og som er lett bytte for dopselgere. Kristoffer og Lars Andre har hatt kontakt med ungdom helt ned i 14-årsalderen. Med deres bakgrunn får de ungdommene til å slappe av og åpne seg. De blir nærmest forbilder for de som strever med rus. Vi er jo bevis på at det er mulig å komme seg levende ut av et rusmisbruk, sier de. Og Lars Andre legger til: Dessuten tror jeg noen opplever at det er OK å snakke med noen som har sonet i samme fengsel og vet hva det er. Fortsetter til jul. Den gode nyheten nå er at Lars Andre og Kristoffer er tilbudt jobb hver fredagskveld på Oslo S. Behovet er stort for oppsøkende virksomhet i dette området, og nå fortsetter de fram til jul. Natt til lørdag er erfaringsvis den tiden i løpet av uka det er mest ungdom innom stasjonen. Når du går på Oslo S i dag, kan du tenke på at det er mange ungdommer som ville ha vanka her nå, men som ikke er her. Det er utrolig kult at det funka i sommer, sier Lars Andre og Kristoffer og legger til: Det er sinnssykt bra at dere stiller opp og trekker næringslivet inn i dette. Dere er forbilder og gjør noe utrolig viktig! 12 13

8 Aktuelt Aktuelt Jaktsesongen er her! Lurer du på hva du kan ha med i bagasjen når du skal på jakt? Det er ikke lov å ha våpen, våpendeler eller ammunisjon som håndbagasje. Kikkersikte kan du derimot ha i håndbagasjen. Du må også huske at sentrale våpendeler skal sendes separat. Grensen for mengde ammunisjon som kan sjekkes inn er fem kilo per reisende. "De fleste ansatte har til felles at de er glad i matematikk, men mange har ulik bakgrunn." Karsten Tønnevold Fiande er operativ spesialist i aeronautisk informasjonsforvaltning, og forteller at kartene de jobber med kan bli viktig butikk for Avinor. Ny duty freeankomst på OSL Oslo Lufthavn skal bygge om duty freebutikkene slik at ankommende utenlandspassasjerer ikke opplever at de kommer rett inn i en "spritbutikk". Alkohol flyttes lenger bak, og sjokolade og parfyme flyttes frem. Ankomstbutikkene på de andre flyplassene skal etter hvert også bygges om. +5,3 % Flere reiselystne nordmenn Til tross for knallsommer i Norge, økte utenlandstrafikken ved Oslo Lufthavn med 5,3 prosent sammenlignet med juli i fjor. I Bodø var det hele 19,5 prosent flere reisende til utlandet i juli enn samme periode i fjor. Ålesund og Svalbard lufthavner opplevde også en sterk vekst i sommer, med henholdsvis 12 og 50,5 prosent økning i antall utelandsflyvninger. Totalt reiste over 4,6 millioner passasjerer til og fra Avinors flyplasser i juli. Smart røykebu Haugesund Lufthavn har funnet en god løsning på røykeforbudet. Med to busskur, får røykere et eget område i ly for vær og vind, ikke-røykere får et røykfritt inngangsparti og flyplassen får en ny reklameflate. Kommersielle kart Du trodde kanskje du kjente til alle områdene i Avinor som skaper kommersielle inntekter? Da må du tro om igjen. Tekst / Gurli Høeg Ulverud Foto / Jan Lillehamre Duty free og parkering er veletablerte forretningsområder alle kjenner til, mens salg av kart og inn- og utflygningsruter er noe mange av oss nok ikke kjenner til like godt. I avdelingen for teknisk og aeronautisk informasjon arbeider det rundt 40 mennesker. De er en del av Avinor Aviation Services i Bjørvika. Avdelingen har ansvaret for flere områder. Mest kjent er kanskje kunngjøringsdelen, der en redaksjon blant annet jobber med produksjon av AIP Norge. AIP inneholder alle opplysninger man trenger for å fly i Norge, blant annet prosedyrer som flyverne skal følge inn og ut av flyplassen. AIP har også tilhørende kart. En annen oppgave som blir ivaretatt av avdelingen er prosedyredesign. Her sitter det kloke hoder og regner ut ruter etter et strengt regelverk. De fleste ansatte har til felles at de er glad i matematikk, men mange har ulik bakgrunn. Her er blant annet en astrofysiker, en jagerflyger, flere privatflygere og noen med flyveleder-/afis-bakgrunn, forteller Karsten Tønnevold Fiane, operativ spesialist i aeronautisk informasjonsforvaltning. Kart og data. Avdelingen jobber med kartproduksjon og har ansvar for å produsere kart til AIP. Avdelingen har også ansvaret for Avinors geografiske informasjonssystemer og kartdata som for eksempel gir oversikt over ledninger, kummer, brøytekart og annet som trengs for å drifte og bruke flyplassene. I systemet finnes også informasjon om underveisinstallasjoner og data fra Statens Kartverk. Avdelingen benytter ofte flyfotografering for å konstruere kart, og jobber også med landmåling, punktmålinger og dokumentasjon av grenselinjer. I tillegg har de også ansvar for tegninger og FDV-dokumentasjon som har som formål at Avinor har kontroll på selskapets bygg- og anlegg. Oljebransjen som kunde. Hvor kommer så det kommersielle inn? Det finnes flere selskaper som har spesialisert seg på karttjenester innen luftfart, som for eksempel firmaet Jeppesen. Disse benytter dataene Avinor produserer til å lage verktøy som selges til blant annet flyselskap og ulike bransjer som benytter seg av luftfartstjenester, forklarer Tønnevold Fiane. Et oljeselskap ba nylig om kart over luftrommet rundt en oljeplattform. Dette er noe Avinor kan levere direkte, og vi så dermed at her er det et potensiale. Det nye er at Avinor nå ser på muligheten til å tilby dataene sine i egnede verktøy direkte til bransje eller selskap, slik at dataene leveres rett til brukerne på de former de best kan benyttes. Et oljeselskap ba nylig om kart over luftrommet rundt en oljeplattform. Dette er noe Avinor kan levere direkte, og vi så dermed at her er det et potensiale. Avdelingen utvikler for tiden også andre produkter med kommersielt potensiale, men hva de er er enda en godt bevart hemmelighet, sier Tønnevold Fiane

9 portrettet portrettet Hvem / Øyvind Hasaas Hva / Administrerende direktør ved Oslo Lufthavn Hvorfor / Nylig tatt over etter Nic Nilsen, som hadde jobben i 16 år. Tronskifte Oslo Lufthavn har lenge vært en av Europas mest veldrevne flyplasser. Som ny administrerende direktør lover Øyvind Hasaas å jobbe hardt for at trenden fortsetter. Selv om han mener han har mye å lære om luftfartsfaget.

10 portrettet portrettet slik er han egentlig Tre om Øyvind Hasaas "Det er klart jeg er ydmyk og motivert for å ta over stafettpinnen." Tekst / Cato Gjertsen Foto / Oslo Lufthavn Intervjuet skal egentlig handle om Øyvind Hasaas, men så fort han får anledning, roser han forgjengeren for innsatsen. Under Nic Nilsens ledelse har Oslo Lufthavn vokst fram til å bli en av Europas best drevne flyplasser. Nå er ikke jeg objektiv, men jeg mener at det ikke går an å sette fingeren på noe. Oslo Lufthavn ble driftet tilnærmet perfekt under Nic. I tillegg registrerer jeg at T2-prosjektet er veldrevet, godt organisert og på budsjett. Han trekker pusten og holder den i to sekunder. Det er klart jeg er ydmyk og motivert for å ta over stafettpinnen. Fra solceller til flypassasjerer. Hasaas landet på Oslo Lufthavn etter å ha jobbet for solcelleprodusenten Rec Solar ASA i sju år, sist som konsernsjef i Singapore. Før det jobbet han 26 år i Norsk Hydro, der han klatret karrierestigen trinn for trinn, fra controller til å være med i ledergruppen for blant annet produksjon og forretningsutvikling. Hvor stort tror han spranget blir fra solceller og aluminium til å håndtere Norges største flyplass? Det er noen åpenbare forskjeller. Oslo Lufthavn er en tjenesteleverandør. Vi har ingen lagre og leverer kundene en ferskvare som heter service. Den tette kontakten med kundene gjør også at jeg er nødt til å være enda tettere på prosessene enn jeg har vært som industrimann. Hasaas peker på at likhetene likevel er flere og større enn ulikhetene. "Jeg har opplevd perioder med et sterkt medietrykk i forbindelse med store omstillinger. Det må man være forberedt på og trent for." Oslo Lufthavn er, som produsentbedrifter, også avhengig av 100 prosent oppetid. Den eneste oppskriften man kan bruke for å lykkes med det, er å følge prosedyrer og standardiserte arbeidsoppgaver. Vi tilbyr et godt sluttprodukt som består av en rekke detaljerte prosesser. De forblir slik de er, før vi eventuelt blir enige om å endre på noe, sier Hasaas. I sin forrige jobb hadde 58-åringen ansvaret for å sette i gang og gjennomføre et produksjonsanlegg med samme investeringsnivå som T2-prosjektet. Han tror et av hans viktigste bidrag i rollen som lufthavnsjef, er relevant kompetanse med å systematisere og følge opp de små prosessene som trengs for å lykkes med blant annet Oslo Lufthavns nye terminal. Nesten 60 prosent av T2 er levert. Utformingen av resten er hugd i stein. Det vil si at kursen er satt, og min jobb blir å sørge for at leveransen blir i henhold til bestillingen. Omgitt av kompetanse. Hasaas er ikke i tvil om hvilket område han har mest å lære om i sin nye jobb. Riktignok var han en ivrig modellflybygger som guttunge, og han har svart belte i antall jobbrelaterte flyreiser, men Hasaas vet at han har mye å lære når det kommer til faget luftfart. Jeg må lære mest mulig om det som har direkte med luftfart å gjøre. Heldigvis kunne jeg ikke hatt et bedre fagmiljø rundt meg. Jeg har stor respekt for kunnskapen kollegene mine har, og jeg setter av tid hver dag til å bli bedre kjent med organisasjonen og menneskene som jobber i den. Norsk Hydro trekkes ofte fram som et eksempel på en organisasjon som hadde en helt unik internkultur. Toppledelsen og "gutta på gulvet" var like stolte av jobbene sine, og bedriften scoret høyt på alle parametere for både kunde- og medarbeidertilfredshet. Det er nettopp internkulturen hos hans første arbeidsgiver Hasaas sammenligner Oslo Lufthavn med. Avinor har dyktige folk som ofrer mye tid og tankekraft på jobben sin. De er motiverte og stolte av at vi tilbyr så gode tjenester. Oslo Lufthavn er åpen 24/7. Vi i ledelsen er der kun én fjerdedel av den totale tiden i løpet av en uke. Det er innsatsen og jobben hver enkelt gjør, uansett nivå, som gjør Oslo Lufthavn til en suksesshistorie. Men hvordan kommer Hasaas til å takle regnværsdagene? Når noe har skjedd som gjør flypassasjerene forbannede eller lei seg, og pågående journalister krever raske svar av sjefen? Jeg har opplevd perioder med et sterkt medietrykk i forbindelse med store omstillinger. Det må man være forberedt på og trent for. På den ene siden er det viktig å ha respekt for alle parter. Samtidig er det viktigste for meg at jeg vet at vi har gjort vårt ytterste. Så lenge vi gjør det vi er blitt enige om, gjør det meg ingen ting å stå i søkelyset. Prøver å koble av. Hasaas sier at han aldri kan ta helt fri fra jobben. Hvis situasjonen krever det, avbryter han umiddelbart ferien eller fridagene. Men når han først har fri, prøver den tidligere orienteringsløperen å koble av mest mulig. Det gjør han ofte ved å leke handyman i huset i Nittedal. Han og samboeren oppsøker også stillheten på hytta på fjellet. Men aller helst gjør jeg det ved å være sammen med de to små barnebarna mine. Jeg er bestefar til ei jente på ett år og en gutt på fem måneder. Det er den beste tiden jeg har, og da er det aldri jeg som er sjefen, for å si det sånn. Hasaas vokste opp i Sandefjord, og jobbet lenge i Grenland. Vestfold-patrioten lar seg denne høsten derfor også begeistre av Sandefjord Fotball og Odds Ballklubb. I begge byene kjempes det i toppen, i hver sin divisjon. Og med nokså dårlig skjult skadefryd har han en siste hilsen til sin forgjenger. Våre tanker går til Nic Nilsen. Og til Brann. Der snakker du om et trist kapittel. Lisbet Dons Brath sekretær i direksjonen på Oslo Lufthavn Øyvind har blitt meget godt mottatt av alle i OSL. Han har allerede satt seg godt inn i vår virksomhet og ser ting med nye øyne. Det er spennende for oss, men det gir oss også nye utfordringer, noe jeg er sikker på at organisasjonen klarer på en utmerket måte. Øyvind er riktig mann på rett sted til rett tid. Dag Falk-Petersen konsernsjef i Avinor Som kollega i konsernledelsen er Øyvind svært hyggelig og blid, smilet er alltid på lur. Men tydelig på hva han vil, og hvor han vil. Øyvind er kompetent og nysgjerrig, og allerede nå tydelig svært glad i "sin" flyplass og alle de som jobber der. Men han har utfordret meg på en bøtte med is over hodet for ALSsaken, og det må han få igjen for Knut Holen direktør terminaldrift i Avinor Øyvind har hatt Changi i Singapore som sin hjemmeflyplass de siste årene. En flyplass med svømmebasseng, boblebad og en passasjertilfredshet på 4,94(!) av 5 som det maksimalt oppnåelige. Med denne referansen utfordrer han oss i driftsorganisasjonen til å tenke nytt og strekke oss lenger. Så langt har jeg opplevd Øyvind som åpen, direkte og at han har en utålmodighet i forhold til å få til forbedringer. Jeg ser fram til å jobbe sammen med ham for å gjøre en god flyplass enda bedre. Egil Thompson konserndirektør KOmmunikasjon i Avinor Han viser respekt for det som er skapt, men har raskt blitt varm i trøya; det er ingen tvil om hvem som nå er sjef ved Oslo Lufthavn. Øyvind har en god finger på pulsen når det gjelder omverdens blikk på Oslo Lufthavn og Avinor, og går ikke omveier for å beslutte og handle. I tillegg til et godt humør er det egenskaper jeg har lært å sette pris på ved Øyvind

11 bilderapport bilderapport "Hele" Norge fløy med oss Over så hvert program, det ble lagd mer enn 700 medieoppslag og filmklippene på nett ble spilt av ganger gjennom sommeren. Her er noen høydepunkter fra tv-serien "Fly med oss". Foto: Scanpix

12 bilderapport bilderapport 1 2 Jeg er stolt over hvordan kolleger ved alle våre flyplasser stilte opp og skapte godt fjernsyn kveld etter kveld. Egil Thompson, konserndirektør for kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevare i Avinor. 3 Alle foto: TV2 2 1 Helikopteret ble vinket velkommen av mange oppmøtte på Alta lufthavn. 2 Samferdselsminister Ketil Solvik- Olsen var med på TV-showet og lot seg intervjue av programleder Arne Hjeltnes. 3 I Tromsø ble Arne Hjeltnes utfordret i hjernetrim. Flyplassen inviterte nemlig til et slag sjakk. 4 Arne Hjeltnes ble ønsket velkommen med samisk flagg på Alta lufthavn. 4 Tilbakemeldingene har utelukkende vært positive. Folk elsker å se sitt eget land, og fly, flyplasser og reiser engasjerer og interesserer. Våre samarbeidspartnere er storfornøyd, og ikke minst var TV2 positivt overrasket over seeroppslutningen, sier Egil Thompson, konserndirektør for kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevare i Avinor. I løpet av tre uker i våres fløy Arne Hjeltnes kilometer i helikopter, og viste Norge fra lufta. Målet var å gi folk flest både kunnskap og kjennskap til Avinor, vise hvilken enorm betydning luftfarten og flyplassene har for nasjonal, regional og lokal utvikling, samt vise fram jobben Avinor gjør. Jeg er stolt over hvordan kolleger ved alle våre flyplasser stilte opp og skapte godt fjernsyn kveld etter kveld. Arne Hjeltnes var kjempeimponert over all hjelp han fikk fra Avinor-ansatte, sier Thompson. På Namsos lufthavn var det liv da helikopteret landet på flyplassen. Her var en hel barneskole involvert, Åge Alexandersen og Sambandet og Rica Rock City. Flere mennesker stilte seg på tak, fjelltopper og broer for å vinke til kameraet. Engasjementet fra lokalbefolkningen var over all forventning, og det var et høydepunkt å lykkes med eget arrangement. Selv om vi skulle ønske oss litt mer sendetid, sier lufthavnsjef Arnt Olav Gartland ved Namsos lufthavn. I Alta var også engasjementet stort. Nordlysobservatoriet på Halddetoppen, samisk barnekor og flerkulturell samling på flyplassen var noe av det. Høydepunktet var naturen i Norge sett fra lufta, samt fokus på flyplassene og deres samfunnsoppdrag, sier lufthavnsjef Charles Kristiansen ved Alta lufthavn

13 bilderapport Flytekniker Ida Hestad og lærling Jonas Sandahl Våge jobber fast i hangaren til Airlift på Bringeland. Her inspiserer de motoren på et av selskapets helikoptre. Helikopteret er nå flydd til Svalbard, hvor det skal brukes i forbindelse med isbjørnforskning. Foto: TV2 hoved Puls oslo bergen norden Brannbilene på Tromsø lufthavn, Langnes ga helikopteret en spesiell velkomst. Delt med oss Her er noen av instagrambildene som ble delt under #flymedoss. slik finansieres avinor Les hvordan passasjerenes opplevelse av flyplassen øker lønnsomheten til norsk luftfart. 33 Ulikt i Norden Les hvordan nabolandene finansierer luftfarten. 34 DUELLEN Ola Borten Moe (Sp) mener duty freesalget er det mest problematiske Avinor holder på med. Selv om inntektspotensialet må utnyttes. "Er det lange køer i sikkerhetskontrollen får folk dårlig tid og dårlig humør, og det skal mer til for at de tar opp lommeboka." Espen Ettre, direktør for eiendom og kommersiell utvikling ved Oslo Lufthavn

14 Hoved Puls Hoved Puls 5,2 De kommersielle inntektene til Avinor er på cirka 5,2 milliarder kroner. Disse kommer blant annet fra restauranter og serveringssteder på flyplassene. Vareutvalget i duty freebutikkene deles inn i fire kategorier. Alkohol, kosmetikk, tobakk og sjokolade. I grafen under ser du hva fordelingen av de ulike varegruppene, basert på duty free-omsetningen på Oslo Lufthavn i Alkohol: 37, 9 % Kosmetikk: 28,3 % Sjokolade: 12,8 % Krever servering Tidligere var flyplasser i hovedsak knutepunkter for transport av passasjerer og frakt. Nå skal det være en arena for shopping og opplevelser. 28,3 % Kosmetikk står for den største andelen av duty freeomsetningen på Oslo Lufthavn. På Bergen lufthavn Flesland står tobakk for den største omsetningen, som utgjør hele 25,9 prosent av duty free-inntektene. Tobakk: 21 % "De beste internasjonale flyplassene har klart å finne en god balanse mellom trafikkutviklingen og den kommersielle utviklingen. Shopping og opplevelser er viktig, men det er også en effektiv infrastruktur for flyselskaper og passasjerer" Espen Ettre, direktør for eiendom og kommersiell utvikling ved Oslo Lufthavn. Tekst / Lise Tønsberg Vangerud foto / Klaudia Iga Peres Det er ingen hemmelighet at nordmenn er ivrige duty freehandlere når de er ute på reise. Vi sørger for å fylle kurvene med parfyme og kosmetikk, tobakk og sjokolade. Og ikke minst alkoholholdige drikkevarer, som utgjør 35 prosent av omsetningen i duty freebutikkene. Avinor leier ut arealer til Travel Retail Norway, som driver duty freebutikker på flyplassene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. Leieavtalen gir 2,5 milliarder kroner i inntekt til Avinor i Faktisk utgjør duty freeinntektene nesten 50 prosent av de kommersielle inntektene til Avinor. I tillegg til duty free kommer de kommersielle inntektene i hovedsak fra utleie av tomter, bygg og arealer til private aktører som tilbyr produkter og tjenester til passasjerene. Parkeringshus og parkeringsarealer, utleie til banker, kontorer og annen service, flyplasshoteller, butikker restauranter og serveringssteder er noe av det. Effektiv infrastruktur. Kommersiell utvikling i Avinor følger internasjonale trender for flyplasser. Tidligere var flyplasser i all hovedsak knutepunkter for transport av passasjerer og frakt. Utviklingen har lenge Espen Ettre ved Oslo Lufthavn mener det må jobbes for at Avinor får kapasitet der det ikke er det i dag. gått i retning at flyplasser skal være en arena for shopping og opplevelser i tillegg til reiser. Konsernet har driftsinntekter i størrelsesorden 10,6 milliarder kroner, hvor cirka 5,2 milliarder kroner er kommersielle inntekter. Og det kommer til å øke, skal vi tro prognosene. I tråd med veksten i antall passasjerer, er det forventet at husleieinntektene for duty free vil utgjøre 30,5 prosent av konsernets totale inntekter. Og passasjerene skal merke det. I Avinors strategiplan står det at selskapet skal ta et større ansvar for passasjerenes helhetlige opplevelse. Avinor har derfor utviklet en passasjerstrategi for å sikre fornøyde passasjerer og en god økonomisk vekst. De beste internasjonale flyplassene har klart å finne en god balanse mellom trafikkutviklingen og den kommersielle utviklingen. Shopping og opplevelser er viktig, men 26 27

15 Hoved Puls Hoved Puls 50/50 I dag er fordelingen mellom avgifter og kommersielle inntekter delt 50/50 i Avinor. Parkeringshus og parkeringsarealer står for en del av de kommersielle inntektene. Lønnsomme utbygginger Prosjektene T2 på Oslo Lufthavn og T3 på Bergen lufthavn, Flesland vil prege konsernets investerings plan de neste årene. det er også en effektiv infrastruktur for flyselskaper og passasjerer, sier Espen Ettre, direktør for eiendom og kommersiell utvikling ved Oslo Lufthavn. Han mener mange faktorer spiller inn for å få til et optimalt shoppingsenter på en flyplass. Vi kan for eksempel ikke sende folk langt av gårde på en flyplass de må ha gaten i nærheten. Omsetningen styres også av hvordan køene er i sikkerhetskontrollen. Er det lange køer får folk dårlig tid og dårlig humør, og det skal mer til for at de tar opp lommeboka, sier Ettre og legger til at målet er å ha et tilpasset kommersielt tilbud, gjerne med en wow-faktor, som man snakker om når man kommer hjem. Skal dekke etterspørselen. Landets hovedflyplass står for 70 prosent av de kommersielle inntekten til Avinor. Men det er mer enn shopping og servering som er viktig for å kunne utvikle Avinor i riktig retning de kommende årene. Avinor jobber hele tiden for å dekke samfunnets etterspørsel etter flytransport og passasjerenes ønske om service og kvalitet. Petter Johannessen, konserndirektør økonomi og finans i Avinor, mener overskuddet til Avinor ikke er stort nok. Flere passasjerer gir oss høyere inntekter. Da er det særlig to ting som er viktig: Vi må få kapasitet der det ikke er det i dag, og vi må ha priser som er konkurransedyktige. Det må bli billigere å fly på den internasjonale huben enn det er i dag. Vi må ha fasiliteter på bakken og skal vi lykkes med trafikkutviklingen bør ikke prisene flyselskapene betaler vokse, sier Ettre. Stabile avgifter. Ifølge Petter Johannessen, konserndirektør økonomi og finans i Avinor, har nivået på flyavgiftene vært stabile de siste årene, og han sier at Avinor overordnet ikke legger opp til avgiftsøkninger de kommende årene. Vi forsøker å være mest mulig forutsigbare for flyselskapene. Vi har regelmessige konsultasjonsmøter med de norske og internasjonale flyselskapene, samt NHO Luftfart, der vi presenterer vår kostnadsutvikling, våre investeringsplaner og vårt finansieringsbehov. Deretter sender vi forslag til Samferdselsdepartementet som fatter den endelige beslutningen, forklarer Johannessen. I dag er fordelingen omtrent 50/50 mellom avgifter og kommersielle inntekter. I fjor var trafikkinntektene på alle Avinors flyplasser totalt fem milliarder kroner, mens de kommersielle inntektene var på 4,7 milliarder kroner. Totalt var drifts inntektene i underlant av ti milliarder kroner. Økt gjeld. Avinor mottar ikke statsstøtte. Finansieringen av drift og investeringer på flyplassene, kontrollsentralene og den tekniske infrastrukturen, dekkes av Avinor. På grunn av flere prosjekter og utbygginger, gir ikke løpende drift nok overskudd til å finansiere investeringene. Avinor har derfor økt gjelden med neste 80 prosent de siste fem årene. I andre kvartal hadde konsernet samlet gjeld på 15 milliarder kroner, og det er forventet at den vil øke. Så hvordan skal Avinor oppnå større overskudd i årene som kommer? Avinors overskudd må sees i sammenheng med den balansen og investeringsplanen konsernet har. Vi har nær 33 milliarder kroner som er investert i eiendeler, og har en løpende prosjektportefølje på 26 milliarder kroner. Selv om konsernets løpende overskudd er "stort", er det ikke stort nok for at vi skal kunne finansiere vedlikehold, investeringer og re-investeringer, sier Johannessen. Hva er den største utfordringen knyttet til finansieringen av norsk luftfart? Sett fra samfunnets og passasjerenes side har Norge gjennom Avinor, Norwegian, SAS og Widerøe et glimrende luftfarts system med godt rutetilbud, høy sikkerhet, regularitet og punktlighet, og rimelige flybilletter. Sett fra en finansiell synsvinkel er luftfartssystemet mer utsatt, og flyselskapene går gjennom omfattende kostnadsreduksjoner. Vi må alle ta et ansvar for at hele tjenestekjeden er i balanse og har et godt finansielt fundament til å kunne videre utvikle norsk luftfart, sier Johannessen. Terminalutvidelsene i Oslo og Bergen er de to største og mest kompliserte prosjektene i Avinor. Begge flyplassene har ifølge økonomidirektør Petter Johannessen økende etterspørsel etter flyplasstjenester som dagens kapasitet ikke kan dekke. I tillegg til at det er en sentral del av Avinors samfunnsoppdrag å sørge for tilstrekkelig kapasitet på flyplassene, er disse to flyplassene de viktigste finansielle bidragsytere til konsernets økonomi, sier Johannessen. Utover disse to prosjektene skal flyplassene Kjevik, Sola, Vigra, Årø og Kvernberget utvides. På Værnes har det over flere år blitt gjennomført utvidelse og justeringer på både fly- og landside. På flyplassnettet for øvrig er det flere mindre prosjekter som i hovedsak gjelder vedlikehold og oppgradering på eksisterende anlegg, sier Johannessen. Av andre investeringsprosjekter nevner han at det innen flysikringstjenesten kommer nye kontroll- og overvåkningssystemer, og innenfor IT gjøres det endringer for å tilpasse en økende automatisering av ulike tjenester

16 Hoved Puls Hoved Puls Inntekt fra lufta Avinor Flysikring AS leverer tjenester til flyselskapene, flyplasser og enkelte andre aktører som olje- og teleselskaper. I fjor var avinors inntekter fra flysikringstjenesten drøyt 1,8 milliarder kroner. tekst / Kristian Løksa Hver enkelt flyplass trenger en lufttrafikktjeneste. Mindre flyplasser, de fleste eid av Avinor, driver sin egen AFIS-tjeneste, med flygeinformasjon, alarm- og redningstjeneste og værobservasjoner. På de større flyplassene kjøpes flygekontrolltjenesten fra Avinor Flysikring AS, som leverer både innflygingskontroll og lokal tårntjeneste. Endelig pris avhenger først og fremst av trafikk og åpningstider. Avinor Flysikring bruker samme prismodell og likebehandler alle flyplasser, enten de eies av Avinor, Forsvaret eller private, sier Kresten Lyngstad, leder for økonomi og styring i Avinor Flysikring. Ikke bare luftfart. Flyplassene trenger også teknologi for flynavigasjon og systemer for å drive lufttrafikktjenesten. For disse tjenestene inngås det også ordinære kontrakter mellom Avinor Flysikring AS og "Den viktigste årsaken til den lave prisen i Norge, er at trafikkveksten har vært betydelig uten at kostnadene er økt tilsvarende." Kresten Lyngstad, leder for økonomi og styring i Avinor Flysikring flyplassene. Disse tjenestene selger Avinor også til selskaper som ikke driver innen luftfart, som oljeselskaper på norsk sokkel og teleselskaper. Hvordan kundene velger å finansiere kjøpene av lufttrafikktjeneste og systemdrift varierer. På Avinors flyplasser betaler flyselskapene en avgift (TNC) som går til å dekke kostandene for flysikringstjenester og infrastruktur, sier Lyngstad. For å stimulere til flytrafikk i hele landet, er denne avgiften den samme ved alle flyplasser, selv om den ikke dekker alle kostnadene forbundet med tjenesten på de små flyplassene. Manglende dekning ved de små flyplassene inngår i Avinors modell hvor de små flyplassene som går i minus dekkes av de store flyplassene som går i pluss. Flyplassene utenfor Avinor har ikke mulighet til å dekke kostnadene for flykontroll med inntektene fra større flyplasser, og må finne andre måter å finansiere dette på. De kan velge et høyt avgiftsnivå til flyselskapene, eller forsøke å øke de kommersielle inntektene. Populært luftrom. Prisen for å fly gjennom norsk luftrom reguleres av EU innenfor Single European Sky programmet. Flyselskapene betaler en enhetspris som er fastsatt av myndighetene. Prisen per enhet er enkelt forklart et resultat av kostnadsnivået for underveistjenesten, fordelt på antall flygninger. Prisen totalt avhenger av flyets vekt og distanse gjennom norsk luftrom. Enhetsprisen i Norge er i dag betydelig lavere enn hos våre naboland og de fleste andre land i Europa. Den lave prisen bidrar til at flere flyselskap velger å fly gjennom norsk luftrom. Den viktigste årsaken til den lave prisen i Norge, er at trafikkveksten har vært betydelig uten at kostnadene er økt tilsvarende. Den lave prisen gir igjen grunnlag for økt trafikk, som igjen gir enda flere flygninger å fordele kostandene på, avslutter Lyngstad. i terminalen Er du fornøyd med serveringstilbudet ved avinors flyplasser, og hva synes du om duty freeordningen? Kjetil Østerås Ås Jeg pleier ikke å spise så ofte når jeg er på flyplasser, men jeg har et godt inntrykk av serveringsstedene her. Det er et veldig variert tilbud og prisene er bra. Det samme er duty free-en. Jeg svinger ofte innom ved ankomst for å kjøpe deodorant, noen flasker vin og litt godteri. Leidulf Vinnes Bergen Servicetilbudet er sånn midt på treet. Men prisene er jeg veldig negativ til. Man går jo konkurs bare man kjøper seg en matbit. Dutyfree-en er helt grei. Jeg går ofte innom både ved ankomst og før avgang. Da kjøper jeg som regel en flaske Cognac, og ellers så kikker jeg på hva de har. Ida Merethe jacobsen Bergen Serveringstilbudet er ypperlig. Hvis jeg har god tid, så spiser jeg alltid på O Learys. Prisene tenker jeg ikke noe over. Hvis jeg er sulten, så betaler jeg. Dutyfree-en er jeg alltid innom når jeg kommer hjem fra utlandet. Da kjøper jeg som regel kosmetikk Avinors inntekter fra avgifter innen flyplass- og flysikringstjeneste utgjør omkring 5 milliarder kroner

17 Hoved Puls Hoved Puls Satser ulikt i Norden Økt flytrafikk til Asia, salg av eiendom og tilpasset handletilbud. I våre naboland har luftfarten ulike måter å hente mer inntekt. Tekst / Cato Gjertsen Foto / Scanpix Hovedflyplassene i Sverige, Danmark og Finland henter inntekter på ulikt vis. Svenskene satser stort på å utvikle og selge områdene nær flyplassene, danskene har sterkt fokus på kommersiell utvikling, mens finnene har god hjelp i transfertrafikk til Asia. Swedavias inntekter kommer hovedsakelig fra to områder: Fra avgifter som flyselskapene betaler, og fra kommersiell drift. Forholdet er cirka 50/50, og vi har en klar strategi for å utvikle begge områdene, sier Klas Nilsson, pressesjef i Swedavia. Sverige har omtrent like mange flyplasser som Norge, men kun ti av dem drives av Swedavia. De drøyt 30 øvrige styres kommunalt og privat. For Swedavia er det derfor viktig å maksimere inntektsgrunnlaget ved hver enkelt flyplass. Vi tilrettelegger for en sterk konkurranse blant flyselskapene som flyr på våre flyplasser. Det skal bidra til å øke trafikken og antallet ruter. Særlig gjelder dette attraktive ruter i utlandet. I fjor resulterte dette i sju nye direkteruter ved Arvika, mens det hittil i år er kommet til to nye, sier Nilsson. Kommersialiseringen av eksisterende og ny bygningsmasse er også noe som står høyt på Swedavias agenda. Et av de viktigste satsingsområdene er å utvikle og så selge eiendom som ligger rett ved flyplassene. Særlig gjelder dette Swedavias store flyplasser. Dette gjelder i stor grad kontorbygg, hoteller og parkeringsanlegg. Det første hotellet som ble solgt etter denne modellen, ble overlevert Clarion-kjeden ved Stockholm Arlanda i fjor. I dag arbeider det cirka mennesker i dette området. Antallet forventes å stige til innen de neste 20 årene. Både svenske og internasjonale aktører ønsker seg flyplassnære etableringsmuligheter. Det skal vi sørge for at vi gir dem, sier Nilsson. Skreddersyr tilbudet. Pressesjef Søren Hedegaard Nielsen ved Københavns lufthavn sier at Danmarks største flyplass finansierer store deler av driften etter tilnærmet samme modell som Oslo Lufthavn bruker. Det vil si at det er et sterkt fokus på den kommersielle inntjeningen. Pengene brukes på å holde flyavgiftene nede, slik at flyplassen styrker sin konkurranseposisjon. Han peker likevel på to store forskjeller som skiller de to hovedstadsflyplassene: "Vi spør kontinuerlig flypassasjerene om hva som er deres behov når de besøker Københavns Lufthavn." Søren Hedegaard Nielsen, pressesjef Københavns Lufthavn Norge står utenfor EU, så Oslo Lufthavn har en markant større duty freeinntjening å støtte seg på. Københavns Lufthavn har på sin side en mer omfattende kommersiell drift. Og denne har virkelig bitt fra i løpet av de seneste årene. Vi spør kontinuerlig flypassasjerene om hva som er deres behov når de besøker Københavns Lufthavn. Det resulterte i en ny strategi for fire år siden, som gjelder både for mat og drikke, og for spesialbutikkene. Strategien ga raskt positive resultater. For mens den generelle retailhandelen i Danmark har sunket med ti prosent siden omleggingen, har Kastrups detailhandel steget med ti prosent. Både for mat og drikke, og for retail, handler det om å tilby kjente internasjonale topbrands, i tillegg til lokale favoritter. Og så handler det selvsagt om hvordan du markedsfører disse, sier Hedegaard Nielsen. Satser på trafikkvekst østover. En kraftig økende transfertrafikk til Asia utgjør den viktigste komponenten til Finavias planlagte inntektsvekst de kommende årene. I fjor hadde Helsinki Airport 15,3 millioner flypassasjerer. Målet er å øke antallet til 20 millioner innen utgangen av Den største passasjerveksten vil skje østover. Helsinki er den nordiske flyplassen med størst trafikk til Asia, og har også blant Europas billigste flyavgifter. I dag har vi 13 direkteruter til verdensdelen i øst. Antallet passasjerer har vokst taktfast i de siste årene, og vi jobber for at trenden fortsetter fram mot 2020, sier kommunikasjonsdirektør Mikko Saariaho i Finavia. Finavia satser også friskt på å styrke den kommersielle driften av Finlands største flyplass. En 15 kilometer lang flytogforbindelse til hovedstaden spiller en viktig rolle. Når flytoget åpner i juli 2015, vil flyplassen bli lettere tilgjengelig og mer attraktiv for både finsk og utenlandsk næringsliv. Saariaho forteller at finansieringen av flyplassene som har lite passasjertrafikk, er en pågående diskusjon i Finland. Finavia er statseid, og har ingen myndighet til å stenge flyplasser som over lang tid ikke genererer overskudd. Samtidig forbyr EU-lovverket oss å motta økonomisk støtte fra myndighetene. Finavia må derfor skape all profitt selv. Ti av våre 25 flyplasser har færre enn passasjerer i året. En del av disse rutene er lite attraktive for flyselskapene, og dermed blir også driftstallene røde for oss. Debatten engasjerer mange, og er viktig for luftfartens framtid i Finland, sier Saariaho

18 duellen duellen Luftfartens pris Dutyfreesalget er det mest problematiske Avinor driver med, sier den ene. Kommersielle inntekter blir viktigere og viktigere for flyplassene, sier den andre. Hvordan bør norsk luftfart egentlig finansieres? Tekst / Lise Tønsberg Vangerud Foto / Erik Thallaug John-Ragnar Aarset Ola Borten Moe statssekretær (H) nestleder i senterpartiet 1. Hvordan kan Avinor og norsk luftfart drives enda mer lønnsomt? Det viktigste vi kan gjøre er å arbeide systematisk med å effektivisere sektoren. Jeg har store forventninger til moderniseringsprogrammet selskapet har satt i gang. Utskilling av Avinor Flysikring AS og en fremtidig konkurranseutsetting av tårn- og sikringstjenester blir viktig, samt prosjekter som fjernstyrte tårn. På myndighetssiden skal vi også gjennomføre en benchmarking av Luftfartstilsynet med sikte på å vurdere effektiviseringspotensialet i tilsynets virksomhet. Det er også viktig at kostnads- og avgiftsnivået i Avinor stadig måles mot nivået i andre land. 2. Er det problematisk at kommersielle inntekter er en stadig viktigere inntektskilde for Avinor? Internasjonalt ser vi en utvikling der kommersielle inntekter blir stadig viktigere for flyplassene, og det er naturlig at Avinor følger denne utviklingen. Alternativet til økte kommersielle inntekter er avgiftsøkninger som vil svekke konkurranseevnen til norsk luftfart. Men samtidig må vi ikke miste av syne at begrunnelsen for statens eierskap i Avinor er å oppnå sektorpolitiske mål, og vi er bevisst på at Avinor er i en monopolsituasjon på flere områder. 3. Hvilke investeringsprosjekter er de viktigste for norsk luftfart i årene som kommer? Bygging av ny terminal (T2) på Oslo Lufthavn er størst, og betyr mye ikke bare for Oslo, men for hele landet. Utbygging av ny terminal (T3) på Bergen lufthavn, Flesland, er også et stort og viktig prosjekt for Vestlandet. Jeg er glad for at vi i vår fikk endret utbyttepolitikken for Avinor, slik at finansieringen av den nye terminalen kunne komme på plass. Det er viktig at Avinor også fremover får finansielle rammevilkår som gjør at selskapet kan investere i nødvendige prosjekter i hele det landsdekkende flyplassnettet. 4. Hvilke utfordringer står norsk luftfart foran i årene som kommer? Den internasjonale konkurransen blir stadig tøffere i årene fremover. Norge har et særlig høyt kostnadsnivå som kan svekke konkurranseevnen hvis vi ikke er flinke nok til å tilpasse oss. Dette understreker viktigheten av å arbeide systematisk med effektivisering av sektoren. 5. Når det åpnes for konkurranse om Avinors tjenester i Norge, bør ikke Avinor også kunne konkurrere om internasjonale oppdrag? Vi har satt i gang et arbeid med å vurdere hvilke av Avinors tjenester innenfor flysikring som egner seg for konkurranseutsetting. Som en del av dette arbeidet vil vi også vurdere om det skal åpnes for at Avinor skal få konkurrere i andre land. Alt dette skal vi komme tilbake til, men jeg vil i alle fall ikke utelukke at Avinor må få mulighet til å konkurrere om oppdrag i andre land. 1. Hvordan kan Avinor og norsk luftfart drives enda mer lønnsomt? Norsk luftfart og Avinor går i dag godt, ikke minst på grunn av god vekst i trafikken. Vi som ofte er på flyplassene i Norge opplever også at de drives effektivt om man sammenligner med andre land. Jeg tror at også norsk luftfart må ta høyde for at veksten ikke går inn i himmelen og tenke gjennom følgene av at markedet endrer seg. Det skal (som kjent) god rygg til å bære gode tider. 2. Er det problematisk at kommersielle inntekter er en stadig viktigere inntektskilde for Avinor? Ja og nei. Inntektspotensialet må selvsagt utnyttes. Personlig mener jeg duty freesalget er det mest problematiske Avinor driver med. Det er en ordning som bryter med alle samfunnets ambisjoner om reduserte skader knyttet til bruk av alkohol og tobakk, den premierer ikke spesielt klimavennlig aktivitet og fellesskapet taper store penger på den. Og Avinor må som statlig monopol forstå at et avgiftsfritak er en verdi gitt av fellesskapet. Inntekter og aktiviteter fra salg og parkering må heller ikke forveksles med kjernevirksomheten; Avinor skal drive flyplasser og infrastruktur. 3. Hvilke investeringsprosjekter er de viktigste for norsk luftfart i årene som kommer? Fullføringen av Oslo Lufthavn. Jeg er også spent på om man klarer bygge større flyplasser til erstatning for en del kortbaneplasser. 4. Hvilke utfordringer står norsk luftfart foran i årene som kommer? Det har skjedd enormt mye de siste ti årene. Jeg tror vi kommer til å se mer av det samme; mer konkurranse, flere tilbud og kanskje større trafikk. For luftfarten ser det ut til at de er i ferd med å møte på mange av de samme utfordringene som innenfor skipsfart når det gjelder press på lønns- og arbeidsvilkår gjennom tøff internasjonal konkurranse. I Norge må norske lønns og arbeidsvilkår sikres. Selv om maskinene blir stadig mer miljø- og klimavennlige, vil også det få større fokus fremover. Det faktum at fly er tilgjengelig for "alle" nå, er ved siden av Internett blant det mest fantastiske som har skjedd de siste 25 årene. En revolusjon. 5. Når det åpnes for konkurranse om Avinors tjenester i Norge, bør ikke Avinor også kunne konkurrere om internasjonale oppdrag? Var ikke klar over at det var en problemstilling. NSB tar internasjonale oppdrag uten at de konkurrerer hjemme. Så med forbehold om at det er noe jeg ikke vet, må vel det være greit.

19 innenfra innenfra Quizfasit: 1. Han ledet Fly med oss-serien 2. 13,5 minutter 3. København prosent 5. 10,6 milliarder kroner. 6. Avinors nye styringssystem plasser 8. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland Bekymret? Er du urolig over eget eller din kollegas alkohol- og rusmisbruk? Ring AKAN-telefonen: Nå kommer Avinors nye styringssystem 28. oktober lanseres styringssystemet SMART. Dermed etableres en felles ramme for hvordan Avinor blir ledet og drevet. Både ansatte og kunder skal merke verdien av det nye styringssystemet i hverdagen. Tekst / Ove Narvesen På sikt vil SMART gi oss en enklere og mer effektiv arbeidshverdag, sier Tarald Johansen, konserndirektør Sikkerhet og Kvalitet. Det blir enklere å finne fram til relevant dokumentasjon som er nødvendig for å gjøre jobben. Dokumentasjonen vil være mer tilpasset de ulike funksjoner enn i det gamle styrings systemet. Det skal ikke lenger være nødvendig å pløye gjennom til dels store tekstmengder, for å finne det relevante avsnittet. Brukervennligheten er kraftig forbedret. I tillegg er all informasjon samlet i samme system. Det vil i stor grad bli oppdatert og vedlikeholdt fra sentralt hold slik at det blir frigjort tid og kapasitet ute. Dermed blir det for eksempel slutt på at flyplass A har ett sett prosedyrer innen flyplasstjenester og HMS, mens flyplass B har et annet sett. Når det er sagt det vil selvsagt være mulighet for nødvendige lokale tilpasninger, forklarer Johansen. Enklere styring. Han forteller også at SMART vil gjøre det enklere å dokumentere at vi etterlever de krav som stilles til oss: Ved økt standardisering vil arbeidet som gjøres på flyplassene blir mer oversiktlig å koordinere, og det blir enklere å drive erfaringsoverføring på tvers av enheter, sier Johansen. Den standardiseringen og det kontinuerlige fokuset på prosesser som SMART representerer, berører også kunden direkte. Avinors kunder vil etter hvert merke at Avinor leverer den samme kvaliteten på sine tjenester ved alle landets flyplasser. Nytt verktøy. Med det nye styringssystemet kommer også et nytt verktøy for avvikshåndtering. Det blir lettere å rapportere avvik og lettere å bruke informasjon som registreres til forbedringsarbeid. Det nye avvikshåndteringssystemet er klart i første halvdel av Opplæringen i SMART vil skje utover høsten og vinteren gjennom blant annet klasseromsundervisning og e-læring. Selv om det nye styringssystemet er nytt i både design og funksjonalitet, vil deler av innholdet i en overgangsperiode være det du finner i Docmap i dag. Styringssystemet skal forbedres kontinuerlig. Til det trengs konkrete tilbakemeldinger fra våre ansatte som bruker det i arbeidshverdagen sin. Slik skal vi hele tiden forbedre oss, avslutter Johansen. Hvis du trenger mer informasjon, følg SMART-prosjektets temaside på intranett eller send en melding til SMART@avinor.no Quiz min hverdag 1 / Hvorfor var Arne Hjeltnes i forrige Avinorpuls? 2 / Hvor mange minutter tar det i snitt fra flyet lander til bagasjen ligger på båndet på de største flyplassene? 3 / Hvilken europeisk by var mest populær å reise til fra Oslo Lufthavn i 2013? 4 / Hvor mange prosent av de som jobber ved Oslo Lufthavn er kvinner? 5 / Hvor mye er Avinors driftsinntekter på? 6 / Hva er SMART? 7 / Hvor mange elbilplasser er det på Trondheim lufthavn Værnes? 8 / "Vi støtter Avinors beslutning om å utvikle Oslo Lufthavn til nordisk hub". Hvem har sagt det? Den blide tallknuseren Nathalia Dyvik (37) jobber som controller på Bergen lufthavn, Flesland. Akkurat nå ser hun mye inn i krystallkulen. Hun sørger for kvalitet i datagrunnlaget, prosesser og prinsipper innen økonomi, og legger til rette for at riktige beslutninger fat- tes. Å lage rapporter, modeller og analyser ut i fra data og tall, er en sentral oppgave. Du kan godt kalle meg en Excel-entusiast, eller tallknuseren, smiler Nathalia. Innspillene hennes ender ofte med å anbefale eller fraråde en investering, eller med å peke på hva som er det mest lønnsomme alternativet. For tiden jobber hun mye med å planlegge fremtidige investeringsbehov på Flesland. Det er litt som å forsøke og se inn i krystallkulen, sier hun. Nathalia er svært engasjert i Avinor som organisasjon. Denne interessen ledet henne til å ta en mastergrad i økonomistyring og ledelse, som hun nettopp har fullført. I masteroppgaven foreslår hun en modell for å styre prestasjonsutvikling i Operativ Drift for de store flyplassene i Avinor. I oppgaven bygger jeg opp en verktøykasse for å skape endringer og utvikling i Avinor, som kan bidra til å bygge selskapet videre, sier hun. Mens hun skrev masteroppgaven, fikk hun anledning til å reise rundt på flere flyplasser og møte mange nye kollegaer. Jeg må bare si at Avinor er en fantastisk organisasjon, og jeg håper jeg kan bidra til å gjøre den enda bedre, sier hun. Nathalia har jobbet i Avinor siden 2010, og hun stortrives fortsatt. Med en stor utbygging på Flesland er det ekstra hektisk for tiden. Det brenner oftere under beina våre her på økonomi enn ute på brannstasjonen. Heldigvis, smiler Nathalia

20 miljø og teknologi miljø og teknologi Best på miljø Oslo Lufthavn er best i Europa når det kommer til miljø. Det viser en utmerkelse fra European Region of Airports Council International. Blant annet er det ingen flyplasser som gjenvinner varme fra avløpsvann i så stort omfang som hovedflyplassen, og det termiske snølageret er det eneste i verden. 47% flyplassen Kollektivandelen til Trondheim lufthavn, Værnes er den nest høyeste i Norge med hele 47prosent. Målet til er at den skal komme opp i 60 prosent. Størst på elbilparkering Oslo Lufthavn er den flyplassen i verden som har plass til flest miljøvennlige biler. I alle fall hvis de trenger en ladestasjon. Tekst / Morten Schee Foto / Jan Lillehamre I løpet av september ble de siste ladestasjonene for el-biler ferdigstilt på Oslo Lufthavn. Med sine 178 plasser er Oslo Lufthavn den største tilbyderen av ladestasjoner i Norden. Elbilismen øker, og for oss er det viktig å kunne tilby de reisende muligheten til å lade opp bilen sin mens de er ute og reiser, sier medierådgiver ved Oslo Lufthavn, Lasse A. Vangstein. Etterspørslen etter ladestasjoner for elbiler øker, noe også Oslo Lufthavn har merket. Derfor har landets største flyplass i år øremerket penger i budsjettet for å bygge ut ladestasjonene. Bare i år har det blitt bygd over 100 plasser er det første året hvor vi har øremerket penger i budsjettet for kunne utvide antall plasser. Fokuset framover vil være det samme, slik at vi raskt kan sørge for å utvide antall parkeringsplasser i takt med etterspørselen, sier Vangstein. Elbiler utgjør 0,5 prosent av den norske bilparken, men tre prosent av nybilsalget er elbiler. Oslo Lufthavn har omtrent én prosent av parkeringen tilrettelagt for elbiler, noe som foreløpig er over behovet. Ladestasjon i alle P-hus. Parkerer du ved Oslo Lufthavn finner du ladestasjoner i alle parkeringshusene, samt på noen av uteparkeringene. I parkeringshuset P10 finner du den største kapasiteten av ladestasjoner med 114 plasser fordelt over to plan hvor man kan gå tørrskodd inn i terminalen. 50 ladestasjoner er etablert i P11 som også disponeres av ansatte. Ved siden av parkeringshusene finner du ladestasjonerpå P6 og P2. Betaler du for parkering på Oslo Lufthavn, er strømmen for elbillading gratis. Det finnes per i dag ingen mulighet for å hurtiglade bilen. Nærmeste ladepunkt er Statoil Herva og McDonalds Jessheim. Vi vurderer etablering av hurtigladere i forbindelse med korttidsparkeringen, men dette er også et spørsmål om strømkapasitet, forteller Vangstein. Øyvind Rype er fornøyd med elbilparkeringen på Oslo Lufthavn, og sier han aldri har hatt problemer med å finne ledig plass. Godt fornøyde kunder. Øyvind Rype fra Svartskog er en av de som ofte parkerer på Oslo Lufthavn med elbil. Rype er innom parkeringen minst en gang i måneden for å levere eller hente reisende familiemedlemmer, og klager ikke. Det er aldri noe problem å finne parkeringsplass her, spesielt på det øverste planet i P10, forteller han. Selv om han ikke var klar over at Oslo Lufthavn er nordens største tilbyder av ladeplasser, er han ikke overasket. Når jeg ser meg rundt så tviler jeg ikke på det. Det er en imponerende rekke med Tesla'er her. Men jeg har heller aldri hatt problemer med å finne ledig plass, så kapasiteten virker å være god. Rype er såpass fornøyd at han har lite å sette fingeren på. Parkeringsplassene er nærme terminalen og ladingen er gratis, så jeg er strålende fornøyd. Det eneste som kanskje mangler er hurtigladere, men det er ikke noe "must" for meg, sier Rype. "Parkeringsplassene er nærme terminalen og ladingen er gratis, så jeg er strålende fornøyd." Øyvind Rype Bygger ut på flere flyplasser Det er ikke bare på Oslo Lufthavn det bygges ut elbil parkering. Ved Bergen lufthavn Flesland finnes det 24 plasser og det er planer om utvidelse i løpet av det neste året. På Trondheim lufthavn, Værnes har plassene blitt utvidet i løpet av av 2014 og flyplassen har nå 27 plasser. Her finnes det også hurtig lader for elbiler