INNHOLD Innledning. Mineraler i hverdagen. Begrepsavklaringer og utviklingsløp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD 4-5 6-9 10-13 14-15 16-29 30-31 38-39. Innledning. Mineraler i hverdagen. Begrepsavklaringer og utviklingsløp"

Transkript

1

2 INNHOLD 3 Innledning Mineraler i hverdagen Begrepsavklaringer og utviklingsløp Metalliske malmer og industrimineraler i Nord-Norge Strategisk viktige malmer og industrimineraler Bedriftsaktører Rana Gruber/ Norwegian Crystallites/ Brønnøy Kalk/ Sydvaranger Gruve/ Nussir/ Skaland Graphite/ Metal Prospecting/ Elkem Tana Knutepunkt Narvik Utdanningsløp i landsdelen Programmet mineralressurser i Nord-Norge MINN Produksjon Sysselsetting Mineralnæringen i Nord søker sammen Miljøhensyn Industrielle utviklingsmuligheter 38-39

3 innledning Visste du at hver nordmann i snitt forbruker 13 tonn mineraler i løpet av et år? Forbruket øker i takt med velstandsutviklingen. Mineraler finnes i «alle» produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, datamaskiner og annet teknologisk utstyr i tillegg til biler, sminke, maling, papir, batterier og lignende. Hele infrastrukturen rundt oss med bygninger, veier og transportmidler har også sin basis i mineraler. I flere århundrer har bergverksdrift med utvinning og foredling av malmer, mineraler og bergarter vært en viktig næringsvei i Nord-Norge. Næringen har opp gjennom årene bidratt med arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunn. Dagens mineralnæring omfatter aktører innen bergverksindustrien og den mineralforedlende industri (prosessindustrien). Bergverksindustrien utfører leting, bryting, utvinning og oppredning av mineralressurser, mens prosessindustrien er bedrifter som anvender mineralske råstoffer i sin produksjon. I tillegg er det en rekke underleverandører, FoU og offentlige virksomheter som er tilknyttet næringen. Historien har vist, og pågående kartlegginger i regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser, at vi har store forekomster av viktige mineraler tilgjengelig i Nord-Norge. Noen av disse er også unike i verdenssammenheng. Store rikdommer ligger gjemt under føttene våre. Samtidig skal vi være oppmerksom på at vi ikke er selvforsynt med mineraler. For eksempel er prosessindustrien helt avhengig av å importere råstoff. Den store utfordringen i Europa er det store gapet mellom forbruk og produksjon av metaller. Samtidig som mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene produsert i EUlandene. Når tilgangen fra andre verdensdeler innskrenkes er dette en utfordring. EU har nå satt fokus på den langsiktige råstofftilgangen, og peker på Nord-Norge og Barentsregionen som noen av de mest spennende og prospektive områdene for sin forsyningssikkerhet av viktige råstoff med utgangspunkt i malmer og mineraler. I Nordområdemeldingen trekkes utvikling av mineralressurser frem som et viktig satsningsområde. Den kraftige økningen i råvarepriser de siste årene har gjort at det nå vurderes utvinning fra mange forekomster som tidligere ikke ble vurdert som kommersielt interessante. I «Fakta om mineralnæringen» kan du lese om utviklingen i næringen, hvilke store rikdommer vi har tilgjengelig inne i fjellene våre og hvilke planer næringslivet har for å utvinne disse. Her kan du lese om sentrale aktører i næringen, og det arbeidet som er igangsatt for å kartlegge forekomstene i Nord-Norge. Områder som kompetanse og miljø er belyst i denne publikasjonen. Det er Kunnskapsparken Bodø AS som har laget dette bilaget på oppdrag fra styringsgruppen til Indeks Nordland. God lesing! Foto: Norsk Bergindustri FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 3

4 Mineraler i hverdagen Du og jeg er fullstendig avhengig av mineraler. Forskning viser at hver nordmann bruker om lag 13 tonn mineraler årlig. Dette er mineraler som inngår i maten vi spiser, i bygningene vi befinner oss i, i nesten all infrastruktur rundt oss, for ikke å glemme i den elektronikk og teknologi som vi er blitt fullstendig avhengige av. Vi vil her vise noen eksempler på hvordan vi er storforbrukere av mineraler i en rekke sammenhenger. Konstruksjon: Vi er avhengig av mineraler når vi skal sette opp alle typer bygg. Jern brukes ofte i armeringen av grunnmurer, leire og skifer brukes i takstein, gips brukes i både tak og vegger og sand må til for å kunne produsere vindu. Sand, grus og pukk brukes som tilsetning i betong, kobber brukes i rør og ledninger, og malingen kan inneholde mineraler i form av pigmenter. Dette er bare noen få eksempler på mineraler som brukes i bygninger. Energi: De vanligste energimineralene er olje, gass, kull, torv og uran. I Norge er vannkraft den desidert viktigste kilden for å skape elektrisitet, men på verdensbasis er det kull som viktigst. Drivstoff får vi fra olje. Illustrasjon: Laila - furoredesign.no / Foto: Shutterstock Teknologisk utstyr: Mineraler i form av metaller har bidratt stort til den teknologiske utvikling. Produksjon av datamaskiner, mobiler og andre elektroniske artikler er fullstendig avhengig av ulike mineraler. Den enorme økningen i bruk av teknologisk utstyr over hele verden gjør at samfunnet kontinuerlig må øke utvinningen av mineraler som inngår i disse produktene.

5 Transport: Alle dine reiser, korte som lange innbefatter bruk av mineraler. Dette gjelder også om du velger å gå til fots. Veien du går på er sannsynligvis bygget opp ved hjelp av byggeråstoffmineraler som sand, grus, pukk og leire. Biler, tog, fly og sykler er alle laget ved bruk av stål og aluminium. Flyplassene, togstasjonene, og kaiene er alle konstruert ved bruk av mange ulike typer mineraler. FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 5 Mat og drikke: Gjødsel er viktig for at landbruket skal sikre sine avlinger og holde en god kvalitet. Gjødsel består vanligvis av hovednæringsstoffer i form av mineraler som nitrogen, fosfor og kalium, men også andre sekundære mineraler, i tillegg til sporstoffer av mineraler. Kroppen har behov for tilførsel av mineraler. Siden mineraler ikke kan dannes i kroppen må det tilføres gjennom mat og drikke som inneholder mineraler som kalk, magnesium, jern, jod, selen, sink, fosfor, kobber, krom, mangan, molybden og natrium. Mineralenes funksjoner i kroppen går fra å være byggesteiner for skjelettet og tennene, til å få vitaminer til å virke. Vel så viktig er mineralenes funksjon som regulator i forhold til nervesystemet, saltinnhold og væskebalansen i kroppen. Maten som du handler i butikken er oftest emballert. Mye mat er emballert ved hjelp av plastprodukter. Plastemballasje lages av kjemikaler som hentes fra energimineraler slik som olje, gass eller kull. Brus- og ølbokser produseres ved hjelp av aluminium. Alt dekktøy og bestikk som du bruker er laget av mineraler. Tallerkener lages av keramikk, porselen eller glass som igjen er produsert av leire og eller sand. Glasset du drikker av har sin opprinnelse som sand. Bestikket er sannsynligvis laget av aluminium eller stål. Kasseroller og stekepannene som benyttes i matlagingen lages av oftest av stål og jern. Komfyren som du bruker til å tilberede maten på består av metallmineraler. Aviser og ukeblader: De fleste av oss har et forhold til papir, kanskje i form av aviser og ukeblader. Visste du at disse inneholder store mengder kalkstein. Papirindustrien bruker kalksteinsbaserte produkter som fyllmiddel og bestrykningspigment. Mineralene spiller en viktig rolle i forhold til trykkegenskaper, hvithet og glans. Et glanset ukeblad av høy kvalitet kan bestå av % kalkstein.

6 begrepsavklaringer og utviklingsløp De 5 råstoffgruppene innenfor mineraler: Industrimineraler: er alle mineraler man tar ut av jordskorpen unntatt energimineraler, metalliske malmer, vann og edelsteiner. Typiske eksempler er kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt. Industrimineraler brukes som fyllstoff i maling, papir, og plast og som hovedbestanddeler i keramikk, glass og sement. Mineralene knuses og oppkonsentreres til mineralkonsentrater før de videreforedles. Metalliske malmer: Mineraler hvor formålet er å lage metaller. Dette kan for eksempel være jern, nikkel, kobber, gull og sølv. Byggeråstoffer: Råstoffer som sand, grus, pukk, vassbygingsstein og leire som er særdeles viktig i konstruksjonen av bygg, veier og andre anlegg. Råstoffene får vi ved å sprenge og knuse fjell, eller gjennom utvinning av områder med løsmasser. Leire brukes til å produsere leca. Naturstein: Bergarter som kan deles i plater, blokker eller andre emner, og brukes som bygnings-, fasade- og prydstein. Naturstein grupperes som blokkstein, skifer og murestein. Granitt, larvikitt, marmor, og kleberstein er typiske blokksteiner som kan tas ut av fjellet som rektangulære blokker, som deretter deles opp i mindre plater i fabrikker. Skifer er en bergart med mye glimmermineraler som gjør disse lett å skive opp. Murestein fremkommer ved sprengning i flere ulike typer bergarter, og kan for eksempel brukes til oppmuring av støttevegger uten at man nødvendigvis trenger å bruke mørtel i muringen. Energimineraler: Mineraler som avgir energi ved forbrenning, som olje, gass, kull, oljeskifer og torv. Kull var verdens viktigste energikilde før oljen overtok, men fremdeles er kull en svært viktig energikilde over hele jorden, og behovet for kull er i sterk vekst som følge av den økonomiske utviklingen i Asia. Torv er plantemateriale som er omdannet under grunnvannsspeilet ved meget begrenset lufttilgang og minimal mikrobiologisk virksomhet. Torvdriften er beskjeden og det som tas ut brukes hovedsakelig i gartnerier og i hager og landbruk. Begrepsavklaringer Undersøkelsesrett (muting): En juridisk term for ervervelse av rett til å undersøke forekomster av mutbare mineraler i et område, og rett fremfor andre til å utvinne mineralet i området og til å utnytte forekomstene. I den nye Mineralloven fra 2010 ble begrepet muting erstattet med «undersøkelsesrett». En undersøkelsesrett til statens mineraler gis som en rett på et bestemt område og ikke som en rettighet til en bestemt forekomst. Innehaveren av undersøkelsesretten har rett til å undersøke etter, og søke utvinningsrett, på alle forekomster av statens mineraler innenfor undersøkelsesområdet. Statens mineraler (mutbare mineraler): Staten eier metaller med en egenvekt 5 gram/cm eller høyere. (se faktaboks) Grunneiers mineraler (ikke mutbare mineraler): Grunneiers mineraler deles hovedsakelig inn i gruppene byggeråstoffer, industrimineraler og naturstein. Sjeldne jordartsmetaller: Benyttes ofte som supermagneter og i batterier i hybridbiler. I Norge er det påvist en forekomst av sjeldne jordartsmetaller ved Høgtuva nær Mo i Rana, og det er indikasjoner på forekomster i andre deler av Nordland og i Finnmark. Spesialmetaller: Omfatter metaller som gjerne forekommer i lave konsentrasjoner i naturen, og omfatter niob, tantal, beryllium og sjeldne jordartsmetaller. Basemetaller: Metaller som oksideres når de varmes opp i kontakt med luft, og som hverken er jern- og jernlegeringsmetaller eller edelmetaller. Kobber, sink, bly, tinn, aluminium, nikkel og kobolt er alle basemetaller. Prospektering: Leting etter malm, mineraler eller petroleum. Urban Mining: Gjenbruk av metaller og mineraler for eksempel komponenter fra elektronisk utstyr. Dette er spesielt relevant for elektroniske produkter som mobiltelefoner, TV-skjermer, datamaskiner og lignende, som inneholder mange ulike former for mineraler og metaller. Allerede i designfasen av disse produktene skal det tas høyde for hvordan gjenvinningen av produktet skal foregå. Dagbrudd: Et sted hvor mineraler brytes i åpne brudd, i motsetning til i gruver under jorden. Gruve: Dette er en type uttak hvor det meste av uttaket skjer inne i fjellet. Det lages et hull i inngangen, deretter sprenges det ut ganger og/eller rom i berget innenfor dette hullet. Løsmasseuttak (grus- og sandtak): Kan ligne litt på et dagbrudd, men her arbeides det ikke i fast fjell, men i løse masser som ligger oppå fjellet. Massene som tas ut har opprinnelig blitt slitt løs og ført videre med isbreer og elver fra fjellene bakenfor.

7 FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 7 Skille mellom statens og grunneiers mineraler Med statens mineraler menes: 1. Metaller med egenvekt 5 gram/ cm eller høyere, herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirikonium, wolfram, uran, kadmium, og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull 2. Metallene titan og arsen og malmer av disse 3. Magnetkis og svovelkis Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler. Dette inkluderer de fleste industrimineraler (kvarts, kalkstein, dolomitt, etc.), naturstein (marmor, granitt), sand, grus og pukk, samt gull i løsmasser. Foto: Shutterstock

8 AKKVISISJON PROSPEKTERING RESSURS- ESTIMERING RESERVE- ESTIMERING DRIFTS- PLANLEGGING Trinn i mineralutvinning Uttak av mineralressurser innebærer ofte betydelige inngrep i naturen, og virksomheten reguleres av et omfattende lov- og regelverk. Dette sikrer at alle samfunnsmessige hensyn ivaretas på en forsvarlig måte som samfunnet kan akseptere. Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed grunn. Nødvendig arbeid kan foretas i grunnens overflate for å påvise en forekomst. Inngrep som ikke medfører skade av betydning, kan gjøres uten samtykke fra grunneieren. For å kunne undersøke og eventuelt utnytte en mineralsk forekomst som oppdages under leting, må man enten ha en avtale med grunneieren eller en undersøkelsesrett fra staten, avhengig av hvem forekomsten tilhører. Statens mineraler omfatter i hovedsak metaller med egenvekt 5 gram/cm eller høyere, mens de øvrige er grunneiers. En undersøkelsesrett fra staten gir en eksklusiv rett for videre undersøkelser i inntil 7 år. Når tillatelsen foreligger vil man kunne drive prospektering og ressursestimering for å avklare om et område har drivverdige forekomster. Avtaler med grunneier har ikke samme tidsbegrensninger som for statens mineraler. Viktige aktiviteter i disse fasene er blant annet geologisk kartlegging, boring, prøvetaking og påfølgende analyser og geofysiske målinger, både på bakken og fra helikopter/ fly. Undersøkelsesarbeidene kan omfatte både store og små inngrep i overflaten. I denne fasen kan man også søke om tillatelse til prøveuttak opp til 2000 m masse, for å vurdere forekomstens drivverdighet. Typiske selskaper som deltar i denne typen aktivitet er rene prospekteringsselskaper, samt gruveog bergverksselskaper. Det neste trinnet er å søke om en utvinningsrett (gjelder statens mineraler). Denne retten skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet, at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Dette innebærer at forekomstens utstrekning, geometri, gehalt, samt mulighet til å skille ut de verdifulle mineralene (oppredbarhet) dokumenteres. Søknad om utvinningsrett må være innsendt før undersøkelsesretten går ut. En utvinningsrett har en varighet på inntil 10 år. Det kan ikke tildeles flere utvinningsretter i samme område. Dersom forekomsten ikke gjelder statens mineraler, må det inngås en avtale med grunneier. I denne fasen sammenstiller man eksisterende informasjon med nye data. Man må synliggjøre gjennomførbarhet samt lønnsomhet ved fremtidig drift, og i tillegg foreta nødvendige utredninger og søke om tillatelser. Undersøkelsesarbeider og forberedelser før oppstart på forekomster av statens mineraler kan komme opp i flere hundre millioner norske kroner (store forekomster passerer ofte milliardgrensen) før drift kan igangsettes. Utvinningsretten gir ikke i seg selv rett til å starte drift på en mineralsk forekomst. For å kunne starte regulær drift på en forekomst kreves en rekke tillatelser etter blant annet plan- og bygningsloven, samt forurensningsloven. Det stilles ofte krav til en konsekvensutredning i forkant, samt at man må få bygge-, driftsog utslippstillatelser. Det å gjennomføre utredninger og innhente nødvendige tillatelser før drift er i seg selv en tids- og ressurskrevende prosess. All innhentet dokumentasjon og tillatelser danner grunnlaget for søknad om driftskonsesjon, som gis av Direktoratet for mineralforvaltning. Etter å ha fått konsesjon kan et selskap starte gruvevirksomheten. En norsk lisens gis uten tidsbegrensning, men kan i henhold til loven være gjenstand for revisjon hvert tiende år. Når den økonomisk interessante massen kommer ut fra gruve eller dagbrudd blir den som regel knust ned, og ofte videre nedmalt i en prosess. Målet er å skille de økonomiske mineralene fra resten, som frem til i dag som regel har endt opp i et deponi. Stor etterspørsel etter mineraler har i større grad enn før aktualisert resirkulering og gjenbruk, samt å hente ut uutnyttede ressurser i deponier. De økonomisk mest interessante mineralene selges enten som konsentrater, eller går inn i en videre prosess for å ta ut de elementene som gjør mineralene verdifulle. Til dette benyttes eksempelvis termiske (smelteverk) eller kjemiske/ elektrokjemiske prosesser. Resultatet er ofte et rent mineralprodukt som selges videre til kunde for ytterligere prosessering, eller som inngår som en del av produksjon av nytt produkt. Andre ganger kan sluttproduktet være et rent metall som selges til industri, som igjen produserer andre produkter av dette. Industrimineralene blir som regel solgt til industri, som benytter disse som direkte tilsetning i sin produksjon av nye produkter (papir, plast, softis og mange flere), eller som en viktig bestanddel i et blandet produkt, som kunstgjødsel. Når gruvevirksomheten avsluttes, stilles det særskilte krav til forsvarlig opprydding og resirkulering. Området skal sikres og i størst mulig grad tilbakestilles slik at området kan tas i bruk. Det stilles krav til gjendekking og revegetering av området som har vært omfattet av gruvedrift.

9 PRODUKSJON PROSESSERING/ BEARBEIDING BRUK RESIRKULERING/ ETTERBRUK FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 9 Alle foto: Ola Torstensen Norsk Bergindustri er en forening for bedrifter som leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske ressurser i Norge, eller bedrifter som har annen særlig tilknytning til bergindustrien. Les mer på NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Les mer på

10 Metalliske malmer og industrimineraler i Nord-Norge Jern Jern er det metallet det finnes mest av på jorden. I naturen finnes jern svært sjelden i ren form. Metallet utvinnes vanligvis fra jernmalm, og da vesentlig sulfidmalm som pyritt og magnetkis. Rundt 95% av metallet som produseres i verden er jern. Det sier noe om hvilken betydning jern har for vårt industrielle samfunn. Jern er rimelig og har samtidig høy styrke, og finnes både som støpejern, stål og smijern. Stål er den klart mest brukte legeringen av jern. I Nord-Norge er det Rana Gruber AS og Sydvaranger Gruve AS som driver kommersiell utvinning av jernmalmer. Gull Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. Gull er mykt, formbart og svært korrosjonsbestandig, og regnes som edelmetall og tungmetall. Metallet har god elektrisk- og termisk ledningsevne, og lar seg lett legere med andre metaller. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull kan brukes om og om igjen, og hverken korroderer, blekner, knuses eller brekker. Nussir har veldokumenterte forekomster av gull i Kvalsund, i tillegg er det avdekket gullforekomster både i Bindal, Gjeddevann, Karasjok, Kautokeino og Målselev. I Kautokeino ønsker det svenske gruveselskapet Arctic Gold å starte gruvedrift. Repparfjord, kobber Kobber Kobber er et av de få metallene som forekommer i ren form naturlig. Kommersiell utvinning foregår imidlertid ved foredling av kobberholdige mineraler, som kobbersulfid. Kobber kan brukes til mye. Alt fra kunst- og bruksgjenstander til overføring av elektrisitet i kabler, til deler i IT- og kommunikasjonsutstyr, som rør, og mye mer. Nussir-feltet i Kvalsund som ble oppdaget på 1970-tallet er Norges største uutviklede kobberforekomst. Nussir ASA planlegger gruvedrift på denne forekomsten. Høgtuva, beryllium Kolsvik, gull/ arsen Seivåg, titan/ jern Mauken, gull Ørtfjell, jern Mofjellet, sink/ kobber/ bly/ gull Faunvatnet, sink/ kobber/ bly/ gull Nussir, kobber Bruvann, nikkel/ kobber Sulitjelma, kobber/ gull Andørja, jern/ fosfor Bidjovagge, gull/ kobber Malmforekomster I drift Porsvann, PGE/ kobber Gallujav'ri, nikkel Rai'tevarri, kobber/ gull Mulig framtidig drift Bjørnevatn, jern Gjeddevann, gull/ arsen Alle foto: Shutterstock Kildehenting kart: NGU, Mineralressurser i Norge 2011

11 Noen av mineralnæringens utfordringer: Tilgang på kapital Konkurranse om kvalifisert arbeidskraft Leting etter og utvikling av fremtidige mineralressurser. Økt forskning i alle ledd fra forståelse av mineralforekomster til foredling og deponering. Sikre fremtidige mineralressurser i arealforvaltningen Uforutsigbare rammebetingelser FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 11 FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 11 Nikkel Rent nikkel er et sølvglinsende metall som lett kan smis, valses og trekkes. Nikkelholdige mineraler er forholdsvis ubredt, men inneholder som regel lave konsentrasjoner. I dag brukes nikkel hovedsakelig i ulike stållegeringer, som i rustfritt stål og panserstål. Det brukes også som bestanddel i myntproduksjon og i smykker, i tillegg til overflatebehandling av andre metaller. I Gallujav ri i Finnmark er det funnet noe som kan være en meget stor forekomst av nikkel og kobber. Magnetitt Magnetitt er ferromagnetisk og brukes blant annet til fremstilling av jern og stål, som pigment i maling samt til magneter. Det er svart og metallisk, tungt og sterkt magnetisk. Magnetitt finnes i små mengder i flere ulike bergarter, men også i sandavleiringer. I større forekomster er magnetitt en svært viktig jernmalm. I Sør-Varanger utvinnes magnetittmalmer av Sydvaranger Gruve, mens Rana Gruber utvinner en blanding av magnetitt og hematitt. Dolomitt Dolomitt er et mineral som består av kalsium-magnesiumkarbonat. Fargen er ofte hvit, men kan også ha andre farger. Dolomitt får du kjøpt ferdig oppmalt i sekker. Dette bruker du når du skal tilføre magnesium og kalsium i hagen eller åkeren. Dolomitt blir også spredt i vann og vassdrag for å dempe virkningen av sur nedbør. Dolomitt kan også brukes i fremstilling av glass, ildfast stein og som fyllstoff. I Nord-Norge er det store forekomster av dolomitt i Nordland og Troms. Hammerfall Dolomitt i Sørfold utvinner dolomitt i en underjordsgruve for kunder i Norge og Nord-Europa. I Ballangen er det Franzefoss som utvinner dolomitt for landbruk og industri. Seljeli Dolomitt i Elsfjord i Vefsn produserer dolomitt som inngår i stålindustrien i Mo i Rana. Kalkstein Kalkstein (kalk) er en bergart som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat. Kalkstein brukes til bygningsstein, som råmateriale ved kalkbrenning og i kjemisk industri, blant annet til fremstilling av sement, kalksalpeter, kalsiumkarbid, maling og papir. Blant 17 norske produsenter av kalkstein er Brønnøy Kalk den største. Kalksteinen fra Brønnøy Kalk går til selskapet Hustadmarmor på Møre hvor det fremstilles flytende marmor som igjen brukes til å lage papir av svært høy kvalitet. Den flytende marmoren brukes som fyllstoff i papiret og som bestrykning på papiret. Fyllstoffet kan også brukes i matvareemballasje. Norcem i Kjøpsvik utvinner betydelige mengde kalkstein til bruk i ulike typer sementprodukter. Grafitt Ren grafitt er et svart til gråglinsende mineral som bare består av karbon. Det er et mykt mineral som angir en mørk strek når det skrapes mot et papir. Grafitt omsettes som følgende hovedprodukter: Mikrokrystallin grafitt som benyttes i metallurgisk støpemasse, maling, batterier og blyanter. Krystallin grafitt benyttes som bremseklosser, smøremidler og lignende. Ultraren grafitt brukes som moderator i atomindustrien. Flake graphite er grovkornige mineralkonsentrater som brukes i ildfaste materialer i smeltedigler, og i støperiutstyr. I Nord-Norge finner vi grafittforekomster i Rendalsvik i Holandsfjorden i Nordland og området rundt Skaland på Ytre Senja. Langøya i Vesterålen er kjent for forekomster av grafitt, hvor det også er en grafittgruve. Skaland Graphite på Skaland er en av to europeiske produsenter av grafitt. Mineralstrategi Nærings- og handelsdepartementet utvikler en strategi for mineralnæringen, som ventes lansert tidlig i Strategien vil gjennomgå sentrale rammebetingelser for næringen. Hovedtemaer i den kommende strategien sies å være: Utdanning og kompetanse Forskning og utvikling Kartlegging av ressurser og forutsigbarhet i politiske prosesser.

12 Stjernøy, nefelinsyenitt/ apatitt Tana, kvartsitt Skallelv, kvartsitt Reinfjorden, olivin Trælen, grafitt Svanvik, kvarts Kvarts og Kvartsitt Kvarts er det vanligste mineralet på jorda, og inngår i de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og granitt. Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe glass. Et annet kjennetegn med kvarts er at det danner sekskantede prismer med en sekskantet pyramide i den ene enden. Kvarts er et viktig industrimineral med mange bruksområder, som for eksempel i optisk industri, lampeglass, solcelle og i elektronikkindustrien. Norwegian Crystallites har uttak av kvarts på Hamarøy og i Tysfjord, i tillegg til at de har søkt om utvinningstillatelse av ultraren kvarts i Svanvik. Kvartsforekomstene på Hamarøy og i Tysfjord er helt unike i europeisk sammenheng. En annen stor og interessant forekomst av kvarts i Nord-Norge er ved Nasafjell (Rana) som er et av Norges største gangkvartsfelter. Det mest relevante bruken av denne kvartsen vil kunne være som smeltekvarts til silisium-metall og eventuelt høygrads ferrosilisium. Glassfiber og keramikk er andre bruksområder for gangkvarts. Kvartsitt utvinnes av Elkem i Tana og på Mårnes i Gildeskål. Det er i tillegg avdekket store forekomster av kvartsitt i Vadsø og en forekomst på flere millioner tonn ren kvartsitt på Melkfjell. Breivoll, kalkstein Fjelldalsheia, kalkstein Drag,kvarts Ljøsenhammaren, dolomitt Misvær, apatitt Ertenvågdalen, dolomitt Nakken/ Altermark, talk Aldra, kalkstein Mårnes, kvarsitt Alselberg, kalkstein Fagervollan, kalkstein Granåsen, dolomitt Hattfjelldal, dolomitt Skøelv, dolomitt Karlsøy, dolomitt Nakken, dolomitt Potrasbukt, dolomitt Evenes, kalkstein Hekkelstrand, dolomitt Kjøpsvik, kalkstein Linnajavri, talk/ kleberstein Hammerfall, dolomitt Løvgavlen, dolomitt Nasafjell, kvarts Melkfjell, kvartsitt Seljell, dolomitt Industrimineraler I drift Mulig framtidig drift Kildehenting kart: NGU, Mineralressurser i Norge 2011 Noe å tenke på: Mens vi i Norge har kartlagt 15 % av landet i forhold til mineraler har Sverige og Finland kartlagt henholdsvis 90 % og 100 %. Den norske regjeringen har så langt bevilget 100 millioner kroner over fire år til å kartlegge mineralressursene i Nord-Norge. Sverige og Finland utvikler nå sin gruvenæring gjennom en milliardsatsing. Talk Talk er et mineral med hvit eller lysegrønn farge. Talk dannes ved omvandling av magnesiumrike bergarter, og utgjør hovedbestanddelen i kleberstein. Dette mineralet forekommer dels som flakete masser men også kompakt. Talk har en rekke industrielle anvendelser, som smøremiddel, fyllstoff i papir, plast og gummi, i fargeindustrien og som talkum til kosmetiske formål. NGU anslår at talkforekomstene i Linnajavri i Hamarøy er Nord-Europas største. Beryllium Beryllium er et grunnstoff som ikke forekommer i ren form naturlig, men er bestanddel i omkring 30 forskjellige mineraler. Fremstillingen av Beryllium foregår hovedsakelig ved kjemisk reduksjon av berylliumfluorid med magnesium. Beryllium absorberer ikke røntgenstrålinger og blir av den grunn brukt som vinduer i røntgenrør. Siden det er hardt, lett og bevarer formen over et stort temperaturområde blir beryllium brukt i supersoniske kampfly, romfart og satellitter. Beryllium brukes også i legering med kobber, noe som gir en legeringen som er hard og motstandsdyktig mot syrer samtidig som den leder elektrisk strøm godt, og ikke slår gnister. NGU sin kartlegging har avdekket at det er forekomster av Beryllium i Høgtuva i Rana. Denne forekomsten er den eneste ressursen av dette strategiske metallet i Europa, og den er av en slik størrelse at den kan dekke etterspørselen i det europeiske markedet over en tiårsperiode. Forekomsten har også et høyt innhold av andre høyteknologimetaller.

13 Foto: Norsk Bergindustri FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 13 Kleberstein Kleberstein er en bergart som hovedsakelig består av mineralet talk med varierende mengde kloritt og amfibol. Kleberstein er en myk bergart, og kan derfor lett skjæres i med kniv. En annen viktig egenskap ved kleberstein er at den er svært varmebestandig, og egner seg derfor svært godt til bruk i ovner. Fargen på kleberstein er grønn-hvit til mørke-grønn, ofte også med rustfargede felter. Kleberstein har særlig blitt benyttet i peiser og ovner på grunn av steinens svært gode varmelagringsegenskaper. Målselv er en av to plasser i Norge hvor det i dag tas ut kleberstein. Apatitt Apatitt er navnet på en gruppe mineraler som alle er kalsiumfosfater som danner heksagonale krystaller. Fluorapatitt er det vanligste mineralet i gruppen. Apatitt inneholder fosfor og brukes til å produsere fosfat, som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. I Misvær er det gjort et stort funn av apatitt. For Yara vil denne forekomsten i fremtiden kunne utgjøre en betydelig ressurs. Granat Granat er en mineralgruppe som siden bronsealderen er blitt brukt som edelstener og abrasiver. Granatkrystaller er som regel rødlige, men finnes også i alle andre farger i fargespekteret, foruten blå. Navnet granat stammer fra det latinske granatus, som sannsynligvis er en referanse til Punica granatum, siden de likner noen granatkrystaller i form, størrelse og farge. Granat kalles ofte for akmandin. Nefelinsyenitt Nefelinsyenitt-pegmatitt, er en meget grovkornet bergart sammensatt av mineralene nefelin og alkalifeltspat, samt pyroksen, biotitt og magnetitt. I Norge er det Sibelco Nordic på Stjernøya i Alta som produserer nefelinsyenitt, som hovedsakelig benyttes i glass- og keramikkindustrien. Runde foto: Shutterstock

14 Strategisk viktige malmer og industrimineraler - Kan gråstein bli til gull? Utvinning av kritiske mineraler i verden Canada Kobolt Russland Platinametaller India Grafitt USA Beryllium Mexico Fluor Brasil Niob Tantal Sør-Afrika Platinametaller Rwanda Tantal Demokratiske Republikken Kongo Kobolt Tantal Japan Indium Kina Antimon Beryllium Fluor Gallium Grafitt Germanium Indium Magnesium Sjeldne jordartsmetaller Wolfran Nord-Norge har hatt gruvedrift helt tilbake til 1600-tallet, da man startet utvinning av kobber i Ballangen. Fra 1800-tallet og fram til 1920 var det en omfattende malmleting i store deler av landsdelen, og flere av gruvene som ble satt i drift utviklet seg til svært betydningsfulle bedrifter både i regionen men også i nasjonal sammenheng. Sulitjelma Gruver var i en periode et av Nord-Europas største kobberverk med over ansatte. På grunn av fallende kobberpriser ble driften lagt ned i Etter noen tiår med lave priser har prisene på en rekke mineraler flerdoblet seg siden Økonomisk vekst krever tilgang til mineralske råstoffer, og den enorme etterspørselen i flere av verdens vekstland har gitt økte priser og økt leteaktivitet. Nå igangsettes flere tiltak i regi av EU for å sikre tilgang til mineraler i fremtiden. Resultater av dette er at gamle reserver aktualiseres, og ny kartlegging blir iverksatt. De høye råstoffprisene gjør det nå mer interessant å finne nye forekomster i fjellene. I Nord-Norge merkes dette blant annet ved at Sydvaranger Gruve er gjenåpnet og at Rana Gruber har en økende aktivitet. Verken EU eller Norge har nevneverdig produksjon av flere strategisk viktige metaller. Dette gjelder for eksempel kobolt, mangan, molybden, palladium, tantal og zirkonium. Norge, Sverige og Finland importerer betydelige mengder av metalliske malmer hvert år og har viktige industrier som er avhengig av slik import. For enkelte metaller domineres produksjonen av bare ett eller to land. Om lag 84 % av verdens produksjon av legeringsmetallet wolfram kom i 2005 for eksempel fra Kina, mens 71 % av verdens produksjon av tinn samme år kom fra Kina og Indonesia. Men også vårt land har strategiske metaller. Norge er en av de største produsentene av titanmineraler, med 8 % av verdensmarkedet for titan-dioksid i 2005, og vi har en vesentlig andel av verdens kjente ressurser.

15 Kinas posisjonering Kinas økonomi har hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på 9,7 % i året siden slutten av 70-tallet. For 2012 forventes en vekstrate på rundt 8,2 %, mens det i Europa nesten ikke er noen synlig vekst. Kina er i ferd med å bli den dominerende produsenten av en rekke varer i verden slik som biler, stål, skip, leker og elektroniske produkter, for å nevne noe. Vi merker den sterke økonomiske utviklingen i Asia gjennom økt etterspørsel etter metaller som igjen gir økte priser. Kina er i den heldige situasjon at de er verdensledende produsent av strategiske metaller. En fortsatt høy økonomisk vekst i Kina krever imidlertid en sikker tilgang til ulike råstoffer. Ett av tiltakene som kineserne har innført er restriksjoner på eksport av flere viktige metaller, samtidig som de jobber med å sikre seg styring over metallressursene i flere andre land. I Afrika tilbys lån til utviklingsland mot at Kina får tilgang til mineralrettigheter. Kina står i dag for om lag 33 % av verdens stålforbruk, og % av verdens forbruk av kobber, aluminium, bly, sink og tinn. Men de posisjonerer seg også gjennom investeringer i verdens ledende gruveselskaper og prosessindustri. Et eksempel på dette så vi i 2011 da China National Bluestar kjøpte Elkem fra Orkla. Kartlegging og leteaktivitet Utviklingen i de store vekstlandene har ført til en dramatisk økning i interesse for leting etter metaller over hele kloden, også i Nord-Norge. De siste årene har det vært en kraftig økning i antall søknader om undersøkelsesrett. Ved årsskiftet 2012 var nesten 50 % av undersøkelsesrettene i Norge gitt i Finnmark, mens Nordland og Troms hadde henholdsvis 11,8 og 4,8 %. Over halvparten av selskapene som søker undersøkelsesrett holder til i Canada, etterfulgt av Norge og Australia. Per september 2012 var det søkt om undersøkelsesretter og 124 utvinningsretter her til lands. Sammenlignet med våre naboland har vi dårlig innsikt i hva berggrunnen inneholder, men det skjer en bedring nå, hvor NGU har fått 100 millioner kroner til kartlegging og letevirksomhet i Nord-Norge. Vi bruker fremdeles langt mindre penger på kartlegging og undersøkelser av nye og gamle mineralressurser i Norge enn i Sverige og Finland. Disse 14 mineralene er kritiske for EU å ha tilgang til: Antimon, Beryllium, Kobolt, Fluor, Gallium, Germanium, Grafitt, Indium, Magnesium, Niob, Platinametaller, Sjeldne jordartsmetaller, Tantal og Wolfram. I følge EUs prognoser vil etterspørselen etter disse tredobles frem mot år Dette er mineraler som i hovedsak utvinnes i en håndfull land i verden, (i hovedsak Kina, Russland, Kongo og Brasil). Europeisk råvareinitiativ En fortsatt stabil økonomisk utvikling i Europa avhenger av en sikker tilgang til mineralske råstoffer. Tilgangen til råvarer er helt nødvendig for at vi skal kunne produsere høyteknologiske produkter, men det er også viktig i forhold til produksjon av helt dagligdagse produkter. Når det gjelder industrimineraler er Europa delvis selvforsynt. Den store utfordringen i Europa er det store gapet mellom forbruk og produksjon av metaller. Samtidig som mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene produsert i EU-landene. Når tilgangen fra andre verdensdeler innskrenkes er dette en utfordring. EU-kommisjonen er bekymret for denne utviklingen, og derfor er forvaltning og forsyningssikkerhet blitt et viktig tema. Det legges nå vekt på behovet for en bedre kartlegging av Europas tilgjengelige ressurser av metaller, både i kjente malmforekomster, gjennom nye funn, nye utvinningsprosesser, men også gjennom optimal utnyttelse av malmene. EUs råvareinitiativ arbeider for å få til en felles internasjonal regulering av handel og investeringer. De legger vekt på større effektivitet i bruk av råvarer gjennom større grad av resirkulering og redusert bruk. Det skal også arbeides for å redusere Europas avhengighet i forhold til import av malmer og mineraler. EU peker på Norden og Barentsregionen som de mest lovende områdene for Europas forsyningssikkerhet av viktige malmer og mineraler. FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 15 Gjenvinning I en verden med begrenset tilgang til mineraler og metaller blir vi tvunget til å tenke gjenvinning. Det rettes nå økt fokus på gjenvinning og håndtering av metaller fra de typiske forbruksvarene som mobiltelefoner, TV, datamaskiner og lignende, som har relativt kort levetid. Produsenter av denne type utstyr må i årene fremover utvikle produkter hvor det allerede i designfasen er tatt hensyn til hvordan produktet skal kunne gjenbrukes. Globale trender: Økonomisk utvikling i Kina og flere andre asiatiske land Eksportrestriksjoner av enkelte metaller i Kina Teknologisk utvikling med nye produkter som trenger metaller/mineraler Mer effektive metoder for utvinning Økt fokus på gjenvinning Behov for bedre kunnskap i hele prosessen

16 Rana Gruber Ekstreme prissvingninger Råvareleverandøren Rana Gruber er vant med ekstreme prissvingninger på sine produkter. Utfordringen blir ikke enklere når de attpåtil selger alle sine produkter i dollar. Vi er, og må være forberedt på de ekstreme prissvingningene. Fra årsskiftet 2011 og fram til i dag har prisnivået nærmest kollapset. Fordelen er at vi stort sett selger på forutsigbare ettårs-kontrakter. I tillegg var prisen i 2011 eksepsjonelt høy. Stålverkene hadde ikke kunnet overleve i lengden med de prisene vi fikk for våre varer da, sier administrerende direktør i Rana Gruber, Gunnar Moe. Moe tror at de vil se et mer stabilt prisnivå framover. Mye av utfordringen ligger i valuta. Prisene vi har i dag er vi bekvemme med. Alle produkter vi selger, selger vi i dollar. Vi sikrer valutaen, noe som er utfordrende, men samtidig en del av vår daglige drift. Vi er blitt gode på dette. Utfordringen er likevel at dollaren er kjent for å svinge veldig, og i de største bølgedalene for dollaren kan det være kritisk for oss, som eksempelvis sommeren Bil og bygg Rana Gruber leverer i dag jernmalm til 5 europeiske stålverk, lokalisert i England, Nederland og Tyskland. Selskapet henter ut jernmalm fra egen gruve, som de bearbeider i eget oppredningsverk. Produktene som sendes fra Rana Gruber til de europeiske markedene med skip, brukes i all hovedsak i bil- og byggesektoren. I tillegg har Rana Gruber noen mindre spesialprodukter som brukes til alt fra kosmetikk til dyreprodukter. 60 % av verdens jernmalmproduksjon går til Kina. India og Afrika er også spennende markeder som vil avgjøre mye i forhold til prisene vi får fremover. Lokaliseringen midt i Nordland er en stor fordel i forhold til konkurrentene. Vi er en foretrukket leverandør ettersom at det er kort seilingstid fra oss til stålverkene, sammenlignet med Australia og Brasil som er de største leverandørene på verdensbasis. Vi kunne solgt mer enn det vi klarer å produsere i dag. Stor vekst Malmreservene i Dunderlandsdalen er enorme. Fra 2008 til 2010 doblet Rana Gruber produksjonen, og selskapet har vedtatt strategier for fortsatt vekst. Hvor raskt bedriften vokser, avhenger av markedet. Rana Gruber, som i 2008 ble kjøpt opp av Leonhard Nilsen & Sønner AS, har gjort, og vil fortsette å gjøre store investeringer. Per tiden sysselsetter de ca. 400 årsverk (hvorav ca. 150 innleide). I 2008 var det samme tallet 250. Vi venter i 2012 å ende opp med 1,3 millioner tonn ferdig produkt, av 3,5 millioner tonn utvunnet malm. Vi har sjødeponi for resterende. Miljøaspektet er utfordrende for oss, og skulle regjeringen legge ned forbud mot sjødeponi vil det ødelegge alt for norsk gruveindustri. Arbeidskraft Tilgangen på arbeidskraft mener Moe kan bli en utfordring for Rana Gruber i tida som kommer. Foreløpig har de klart seg bra, men det fryktes at oljenæringen vil bli en ennå større konkurrent for den landbaserte industrien i nord fremover. Vi har foreløpig hatt god tilgang på arbeidskraft, men det er stor kamp om kompetansen, og da særlig ingeniører. Vi har ansatt en del ingeniører fra Sverige og Tyskland, og jeg tror økt bruk av utenlandsk høykompetent arbeidskraft hos oss er en trend som vil vedvare.

17 Foto: Tor Arne Sandnes, Se Nor FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 17

18 Norwegian Crystallites Råmateriale fra USA bearbeides på Drag Kjøper du frontlys til bilen din av merket Philips, så har glasset i halogenlampen innhold av kvarts fra Drag Foto: Philips

19 FotoNorwegian Crystallities FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 19 Gjennom The Quartz Corp, med dels norske og dels franske eierinteresser, skipes eksepsjonelt bra råmateriale fra gruver i North Carolina i USA til Norwegian Crystallites på Drag i Tysfjord for bearbeiding. I januar 2011 slo eierne av Norwegian Crystallites, Norsk Mineral, seg sammen med to Imerys eide gruveselskaper i USA til The Quartz Corp. Joint venturet The Quartz Corp eies 50/50 av det franske mineralselskapet Imerys og Norsk Mineral. The Quartz Corp har tre gruver og to oppredningsverk i North Carolina i USA. Fra gruvene i USA utvinnes tonn feltspat, et mineral som brukes i porselen og keramikk samt tonn kvarts og glimmer. En del av kvartsen sendes til Drag med skip, for videre bearbeiding. Det er hele basisen for vårt samarbeid, forteller Svein Olerud, som inntil nylig var konsernsjef i The Quartz Corp og daglig leder i Norwegian Crystallites. Det er ikke tilfeldigheter som gjør at man velger å sende kvartsen den lange veien fra USA til Norge. Oppredingsverket vi har på Drag er så bra, at vi velger å bearbeide verdens beste råmateriale her. Alle prosesser er egenutviklede, alt fra knusing av kvarts til pulverform, til flotasjons-, vaske- og syrevaskeprosesser. Anvendbart produkt I tillegg til å få skipet over kvarts fra USA, har selskapet egen gruvedrift på Drag, i Hamarøy og i Pasvik. Kvartspulveret eksporteres til kunder i hele verden, og har en rekke anvendelsesområder. Kjøper du frontlys til bilen din av merket Philips, så har glasset i halogenlampen innhold av kvarts fra Drag. Kvartsen er også svært sentral i solarindustri, optikk, speilglass i kameralinser, mobiltelefoner og datamaskiner. All elektronikk er avhengig av superren kvarts. I 2011 produserte vi tonn kvartspulver av ulik type og renhetsgrad. I 2012 blir dette tallet litt lavere. Overproduksjon i Kina Nedgangen i produksjon skyldes forhold langt utenfor Drag. Solarindustrien i Kina har de siste årene vært den største kunden til Norwegian Crystallites. Leveransene økte konstant fram til begynnelsen av Da kollapset det totalt. Solarindustrien vil komme tilbake. Folk slutter ikke å bruke solceller, men industrien har tullet det til for seg selv. For mange skulle produsere, og kollapsen måtte komme. Og utfordringene i Kina, gir utfordringer på Drag. Vi har de siste årene jobbet intenst med å øke produksjonen. Nå er vi i en annen situasjon. Vi må venne oss til store variasjoner i markedet, både for å kunne ta unna toppene, men også overleve bølgedalene. Selskapet har opplevd vekst hele veien siden oppstart i Både i 2003, 2007, 2008, 2009 og 2011 ble selskapet utropt til Gasellebedrift. I februar 2012 ble de kåret til «Årets bedrift 2012» av avisa Fremover. Nå møter selskapet med 70 ansatte og 225 millioner kroner i omsetning i 2011 for første gang en nedgang i etterspørselen. Det er en risikobransje vi opererer i, og kanskje ser vi nå at risikoen er ennå større enn vi hadde forutsett. Det vil ta mer enn et halvår før vi ser en større etterspørselsøkning, og jeg frykter at 2013 blir et tøft år. Vi jobber nå hardt for å komme bedre inn i, og for å kunne levere til andre markeder.

20 Brønnøy Kalk Sterkt miljøfokus Som alle andre selskaper innen bergverksindustrien har Brønnøy Kalk en utslippstillatelse å forholde seg til, regulert av forurensningsloven. Målet er ikke å holde seg innenfor, men sørge for betydelig mindre utslipp enn tillatt. Vi har grenser å holde oss innenfor, men ønsker å være mye bedre enn dette, sier daglig leder Torbjørn Sellæg. Kalksteinen fra Brønnøy Kalk utvinnes i dagbruddet i Akselberg, og selskapet er svært bevisste på opprydning i de inngrep som gjøres i naturen. For hvert tonn kalkstein vi tar ut av dagbruddet, sitter vi også igjen med et halvt tonn gråberg. Dette brukes til revegetering i området, både for å hindre støy men også for å minske innsyn. Vi tør si at vi er flinke til å rydde opp etter oss. Vi ligger også hele tiden i forkant med støy- og støvvirkningstiltak. Hjørnesteinsbedrift Selskapet har sitt hovedkontor i Velfjord i Brønnøy kommune. Med 60 ansatte og 25 fast innleide personer fra underentreprenører spiller bedriften en viktig rolle i en kommune med knapt innbyggere. Når nesten 1% av kommunens innbyggere jobber hos oss må vi være bevisste på vår rolle i samfunnet. Vi ønsker i stor grad å benytte oss av lokale underleverandører. Det er en del av vår policy. Brønnøy Kalk er nå sikret videre drift 40 år fram i tid, men det tok dem hele åtte år å vinne fram hos staten. Man kan stille store spørsmålstegn ved byråkratiet. Vi var i utgangspunktet bare to år unna stopp for selskapet da vi endelig fikk en aksept for å utvide bruddet med en kilometer. Med bakgrunn i forlengelsen av driften, analyseres muligheten for store investeringer i selskapet, uten at disse kan utdypes per nå. En endelig beslutning tas trolig innen sommeren Magasiner og bøker Brønnøy Kalk utvinner årlig ca. 2 millioner tonn kalk. Kalksteinen sendes med skip til Elnesvågen utenfor Molde, hvor kunden Hustadmarmor AS holder til. Kalken finmales og renses, og bruksområdet for kalken er en del av hverdagen til mange millioner mennesker i Europa. Om du kjøper ukeblader og bøker i Nord-Europa, med mange bilder og glatt papir, er det % sjanse for at det inneholder kalk fra Brønnøy kommune. Foto: Brønnøy Kalk

INNHOLD 4-5 6-9 10-13 14-15 16-29 30-31 38-39. Innledning. Mineraler i hverdagen. Begrepsavklaringer og utviklingsløp

INNHOLD 4-5 6-9 10-13 14-15 16-29 30-31 38-39. Innledning. Mineraler i hverdagen. Begrepsavklaringer og utviklingsløp INNHOLD 3 Innledning Mineraler i hverdagen 4-5 6-9 Begrepsavklaringer og utviklingsløp Metalliske malmer og industrimineraler i Nord-Norge 10-13 14-15 Strategisk viktige malmer og industrimineraler Bedriftsaktører

Detaljer

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Ola Torstensen, fylkesgeolog 23.04.2014 Foto: Bjarne Eriksen Mineralindustri i Nordland: Rana Gruver, Rana LKAB, Narvik Brønnøy Kalk, Brønnøy

Detaljer

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden Tom Heldal Hver av oss bruker 13 tonn norske råstoffer pr år. pluss en del av andres ressurser 600 500 S=180 000 488 400 Mrd kr

Detaljer

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på GeoNor konferansen Mo i Rana, 31. januar 2013 Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning (Lysark 1) Som arrangør, sammen med SINTEF og Norges geologiske

Detaljer

Om REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer

Om REE. Anvendelser. Produksjon. Potensial. Noen utfordringer Sjeldne jordarter - Holder vi på å gå tom? Rognvald Boyd, NGU Tekna seminar Avfall Innlandet, Gjøvik, 26. 27. januar 2012 Om REE Anvendelser Produksjon Potensial Noen utfordringer Sjeldne jordarter i det

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) STATUS 2013 GEOFYSIKK Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi se ned i

Detaljer

Mineraler som vekstnæring i Finnmark

Mineraler som vekstnæring i Finnmark Mineraler som vekstnæring i Finnmark Av Jørgen Stenvold, Store Norske Gull AS Finnmarkskonferansen 2007 Korte fakta om Store Norske Gull AS Et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen kulkompani

Detaljer

KALENDER. Nyttige mineraler

KALENDER. Nyttige mineraler KALENDER 2015 Nyttige mineraler Au GULL brukes i mobiltelefon Gull er et verdifullt edelmetall som har fascinert folk siden steinalderen. Gull er lett å bearbeide og har et skinnende, vakkert utseende.

Detaljer

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Utfordringer og muligheter i kommunene Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Befolkningsprognose Ibestad 1 600 1 400 1 200 362 368 1 000 382 800 381 333 600 400 863 803 698 540 455 200

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Bergindustrien - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Alt som ikke gror er mineraler og alt som gror trenger mineraler I norske fjell er det viktige ressurser. Siden det første steinaldermennesket

Detaljer

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Kvifor strid om gruver? Vi har hatt gruvedrift i Noreg i minst 500 år. Kvifor blir et da slik strid om det no? Er

Detaljer

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Bergindustriens rolle Behovet for forvaltning Utfordringer, herunder deponi Behovet for dialog med

Detaljer

Veileder utfylling driftsrapport 2013 OM DRIFTSRAPPORTEN

Veileder utfylling driftsrapport 2013 OM DRIFTSRAPPORTEN OM DRIFTSRAPPORTEN FORMÅLET MED DRIFTSRAPPORTEN Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fra og med året 2006 utgitt Mineralressurser

Detaljer

NGU GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2003. NGU rapport 2004.031. Norges geologiske undersøkelse

NGU GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2003. NGU rapport 2004.031. Norges geologiske undersøkelse NGU Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2003 NGU rapport 2004.031 Bergindustrien omsatte i 2003 for 7,6 milliarder kr og hadde ca 5100 ansatte.

Detaljer

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri

Detaljer

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse GULLFOREKOMST VED ST. JOHNS FJORDEN PÅ SPITSBERGEN 5 gram gull per tonn fjell gir en drivverdig forekomst TRADISJONELL GRUVEDRIFT GIR STORE

Detaljer

Mineralseminar på Støren 23.01.2012 Innledning

Mineralseminar på Støren 23.01.2012 Innledning Mineralseminar på Støren 23.01.2012 Innledning Innhold Mineralressurser og deres betydning Hvordan finner vi dem? Erfaringer fra Nord-Norge MINN Metaller Edelmetaller (gull, sølv og platinagruppens elementer).

Detaljer

Bergindustrien i 1999 NGU Rapport 2000.106

Bergindustrien i 1999 NGU Rapport 2000.106 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Bergindustrien i 1999 NGU Rapport 2000.106 BERGINDUSTRIEN I 1999 Norsk bergindustri er i vekst- og omstilling og produksjonen stiger for hvert år. Det er grunn til å tro at veksten

Detaljer

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min «pukk og grus»

Detaljer

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU Lete og kartlegge Forstå hva som skjuler seg under overflaten God arealforvaltning av mineralressurser Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert

Detaljer

Rana Gruber 1902-> www.ranagruber.no 2

Rana Gruber 1902-> www.ranagruber.no 2 Rana Gruber 1902-> 2 Dec. 2004 Dec. 2006 Dec. 2008 feb.09 apr.09 jun.09 aug.09 oct.09 Dec 2009 feb.10 apr.10 jun.10 aug.10 oct.10 Dec 2010 feb.11 apr.11 jun.11 aug.11 oct.11 Dec 2011 feb.12 apr.12 jun.12

Detaljer

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser.

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser. Fremlagt på møte 22.05.2015 Styresak 36/2015 Saksnr 15/830- Mineralstrategi for Finnmark 2015-2019 - høringssvar Innledning Finnmark fylkeskommune har sendt ut forslag til mineralstrategier for Finnmark

Detaljer

Verdier i norske fjell

Verdier i norske fjell Svelvikryggen - grus Rogaland anortositt Åheim - olivin Verdier i norske fjell NGU- dagen, 6.02.13 Ron Boyd, Rolv Dahl, Eyolf Erichsen og Peer-Richard Neeb (og mange flere!) Sand, grus, pukk Naturstein

Detaljer

Fra leting til bærekraftig forvaltning

Fra leting til bærekraftig forvaltning Fra leting til bærekraftig forvaltning Fra leteprogrammer til forekomstklassifisering Henrik Schiellerup, NGU NGU-dagen, 07.02.2014 Innhold NGUs ressursprogrammer - MINN - MINS Ressursoversiktene de nasjonale

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

NGU Rapport 2011.030. Mineral- og metallressurser i Norge: potensial og strategisk betydning

NGU Rapport 2011.030. Mineral- og metallressurser i Norge: potensial og strategisk betydning NGU Rapport 2011.030 Mineral- og metallressurser i Norge: potensial og strategisk betydning Innhold 1. SAMMENDRAG... 1 2. INNLEDNING... 2 2.1 Metaller og mineraler i det moderne samfunnet... 2 2.2 Globale

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Sølv var like ettertraktet som gull alllerede for 7000 år siden Sølvmalm Trådsølv

Detaljer

MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER. «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013

MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER. «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013 MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013 Regiongeolog Sven Dahlgren MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER Presentasjonsplan:

Detaljer

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng Den norske regjeringa Statministerne sitt kontor Glacisgata 1 0150 OSLO Deres ref. Arkivsakid-doknr: 2011000525 - Saksbeh: Harald Jordal Arkivkode: Dato: 26 Journalpostid: 2015000495 Telefon: 53 65 40

Detaljer

Hordaland fylkeskommune - plannettverk 16.01. 2014. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): «Forvaltning og uttak av mineralske ressurser i Norge»

Hordaland fylkeskommune - plannettverk 16.01. 2014. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): «Forvaltning og uttak av mineralske ressurser i Norge» Hordaland fylkeskommune - plannettverk 16.01. 2014 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): «Forvaltning og uttak av mineralske ressurser i Norge» Av senioring. Stein Erik Hansen Direktoratet for mineralforvaltning

Detaljer

!!!!!!!!! Sektoranalyse,av,mineralnæringen,i,Nord! Norge:'Status'og'potensial'mot'2030"

!!!!!!!!! Sektoranalyse,av,mineralnæringen,i,Nord! Norge:'Status'og'potensial'mot'2030 Sektoranalyse,av,mineralnæringen,i,Nord Norge:'Status'og'potensial'mot'2030" Sónia Arrepia Photography - Visitnorway.com RAPPORT 2013/14 Sektoranalyse av mineralnæringen i Nord-Norge: Status og potensial

Detaljer

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk www.mineralklyngenorge.no Hva er Mineralklynge Norge? Et klyngesamarbeid bestående av partnere fra næringsliv,

Detaljer

Erfaring fra internasjonal mineralutvikling med relevans for Norge. Adm. dir. Frode Nilsen, LNS

Erfaring fra internasjonal mineralutvikling med relevans for Norge. Adm. dir. Frode Nilsen, LNS Erfaring fra internasjonal mineralutvikling med relevans for Norge Adm. dir. Frode Nilsen, LNS Erfaringer fra internasjonal mineralutvinning med relevans for Norge Canada Grønland Norge Canada Fremstiller

Detaljer

Eiendomsskatt og næringspolitikk. Skremmende erfaringer fra Rana kommune

Eiendomsskatt og næringspolitikk. Skremmende erfaringer fra Rana kommune Eiendomsskatt og næringspolitikk Skremmende erfaringer fra Rana kommune Foredrag for Ranaregionens Næringsforening 27. november, 2014 Kjell Sletsjøe, CEO Rana Gruber AS 1. Eiendomsskatt verker og bruk

Detaljer

MINERALRESSURSER NORGE

MINERALRESSURSER NORGE MINERALRESSURSER NORGE Publikasjon nr 1 2011 Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2 0 1 0 INNHOLD Forord 4 1 Sammendrag 5 2 Innledning 6 3 Nettsteder og databaser 9 4 Utviklingen i bergindustrien

Detaljer

MINERALRESSURSER NORGE

MINERALRESSURSER NORGE MINERALRESSURSER NORGE Publikasjon nr 1 2011 Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2010 INNHOLD Forord 4 1 Sammendrag 5 2 Innledning 6 3 Nettsteder og databaser 9 4 Utviklingen i bergindustrien 11

Detaljer

NGU. Mineralressurser i Norge. Mineralstatistikk og bergindustriberetning. Publikasjon nr. 1 2008. Norges geologiske undersøkelse

NGU. Mineralressurser i Norge. Mineralstatistikk og bergindustriberetning. Publikasjon nr. 1 2008. Norges geologiske undersøkelse NGU Norges geologiske undersøkelse Mineralressurser i Norge Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2007 0 1500 3000 1990 1997 2007 Publikasjon nr. 1 2008 Blokkproduksjon av larvikitt. Bildet er fra

Detaljer

Kartbilag: Prosjektnr.:

Kartbilag: Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport no.: 2007.072 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mineralressurser og arealdisponering i Nordland

Detaljer

Fra EU s råvareinitiativ til Norsk mineralstrategi

Fra EU s råvareinitiativ til Norsk mineralstrategi Fra EU s råvareinitiativ til Norsk mineralstrategi Bakgrunn, innhold og betydning Henrik Schiellerup, NGU Forum for Natur og Friluftsliv, Trondheim 01.02.2014 Tema: Hva er mineralressurser?? Hva er mineralressurser??

Detaljer

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015 FAGDAG MASSETAK Planlegging og forvaltning i Hedmark Lars Libach 29. Januar 2015 Norges geologiske undersøkelse Landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineraler i Norge Norge har en variert geologi med et stort potensial for mineralproduksjon

Detaljer

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI?

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI? NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI? En fortelling om de mange hensyn! Lokale interesser blir hørt! Fungerer det norske lovverket rundt etablering av ny gruveindustri hensiktsmesssig? Av Nils Tokheim, Rambøll

Detaljer

Mineralressurser i Norge. Mineralstatistikk og bergverksberetning. Publikasjon nr. 1 2007

Mineralressurser i Norge. Mineralstatistikk og bergverksberetning. Publikasjon nr. 1 2007 Mineralressurser i Norge Mineralstatistikk og bergverksberetning 2006 0 1 500 3 000 1990 1997 2006 Publikasjon nr. 1 2007 Dagbrudd til Titania AS, Sokndal, Rogaland. Foto:Titania AS. Innhold 1. Sammendrag

Detaljer

KULTURVERN VED BERGVERK 2015

KULTURVERN VED BERGVERK 2015 KULTURVERN VED BERGVERK 2015 Kisgruver og kisindustri KISGRUVENES NEDGANG I ETTERKRIGSTIDA v/arve Slørdahl Arve Slørdahl 1970 1975 Prosjektingeniør - Orkla Grube Aktiebolag/Orkla Industrier 1977 1987

Detaljer

Muligheter og utfordringer innen bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. CIENS, 31. mai 2011

Muligheter og utfordringer innen bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. CIENS, 31. mai 2011 Muligheter og utfordringer innen bergindustrien Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri CIENS, 31. mai 2011 Jeg skal snakke om Hvorfor bergindustri Behov for samfunnsaksept Behov for bærekraft Behov for

Detaljer

GeoNor Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser I Nordområdene

GeoNor Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser I Nordområdene GeoNor-konferansen 2012; 1-2 Februar, Mo i Rana GeoNor Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser I Nordområdene Status og veien videre Jack Ødegård Forskningsdirektør SINTEF Technology for

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Åpningen av Næringskonferansen i Nord 2013 Narvik, 13. mars 2013

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Åpningen av Næringskonferansen i Nord 2013 Narvik, 13. mars 2013 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Åpningen av Næringskonferansen i Nord 2013 Narvik, 13. mars 2013 BILDE 1 Innledning Kjære alle sammen, velkommen til Næringskonferansen i Nord. Det gleder meg å se så

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORGE 2014

MINERALRESSURSER I NORGE 2014 PUBLIKASJON NR 1 2015 MINERALRESSURSER I NORGE 2014 MINERALSTATISTIKK OG BERGINDUSTRIBERETNING 1 INNHOLD Forord 4 Sammendrag 5 Innledning 7 Nettsteder og databaser 11 Utviklingen i bergindustrien 13 Bergindustrien

Detaljer

Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal

Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal Informasjonsmøte i Larvik kommune angående Kodal 27.11.2014 senioringeniør Alf Viktor Larsen Dagens tema 1. Om Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) 2. Fra undersøkelser til drift forholdet til mineralloven

Detaljer

PUBLIKASJON NR 1 2013. Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning

PUBLIKASJON NR 1 2013. Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning PUBLIKASJON NR 1 2013 Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Omslag: Pukkproduksjon til byggeråstoff ved Lia i Trondheim, Franzefoss Pukk AS. Foto: Peer-Richard Nebb.

Detaljer

Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse

Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse M.Smelror 1. Tre ord om geologisk mangfold 2. Bør vi slutte

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014 Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min bakgrunn

Detaljer

Mineralressurser i Norge 2011

Mineralressurser i Norge 2011 Publikasjon nr 1 2012 Mineralressurser i Norge 2011 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Omslag: Sibelco Nordic AS anlegg på Stjernøy, Alta kommune, Finnmark. Fotograf: Halfdan Carstens Forord 4

Detaljer

Jeg var på NGU-dagen i fjor. Tusen takk for invitasjonen til å komme hit også i dag.

Jeg var på NGU-dagen i fjor. Tusen takk for invitasjonen til å komme hit også i dag. Side 1 av 10 Nærings- og handelsdepartementet Tale 6. februar 2013, kl. 12:40 Taler: Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 20 min. Lengde: 2400 ord NGU-dagen Regjeringens arbeid med strategi for

Detaljer

Mining and Industrial Technology AS. www.mitas.no Breaking New Ground

Mining and Industrial Technology AS. www.mitas.no Breaking New Ground Mining and Industrial Technology AS www.mitas.no Breaking New Ground SIKKERHET ER FØRSTE PRIORITET Nød utgang Nød- nummer 110 112 113 Samlingspunkt Alarm Personlig verne utstyr www.mitas.no Breaking New

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORGE 2009. Mineralstatistikk og bergindustriberetning

MINERALRESSURSER I NORGE 2009. Mineralstatistikk og bergindustriberetning MINERALRESSURSER I NORGE 2009 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Publikasjon nr. 1 2010 Kvarts fra Norwegian Crystallites, AS. Drag i Tysfjord kommune, Nordland. Foto: Gemini INNHOLD Forord 4 1.

Detaljer

Nye ressurser NGU dagene 2013. Rolf Nilsen/Magne Martinsen

Nye ressurser NGU dagene 2013. Rolf Nilsen/Magne Martinsen Nye ressurser NGU dagene 2013 Rolf Nilsen/Magne Martinsen Lundhs - Historie og nøkkeltall - Produksjon av blokker - Videreforedling - Lundhs materialer - Sluttprodukter 4 Historie og nøkkeltall - Etablert

Detaljer

Geologi-aktiviteter inn i digitalt miljølæreverktøy. www.miljolare.no

Geologi-aktiviteter inn i digitalt miljølæreverktøy. www.miljolare.no Geologi-aktiviteter inn i digitalt miljølæreverktøy www.miljolare.no GEOS informasjonsmøte 31.mai 2006 Berit Forbord Moen NGU Geologi og bærekraftig utvikling. Betyr det noe for neste generasjon? Mineraler

Detaljer

Mineralressurser i Norge 2012

Mineralressurser i Norge 2012 Publikasjon nr 1 2013 Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Omslag: Pukkproduksjon til byggeråstoff ved Lia i Trondheim, Franzefoss Pukk AS. Foto: Peer-Richard Nebb.

Detaljer

Veileder utfylling driftsrapport 2014 med eksempler og blanke skjema bakerst. OM DRIFTSRAPPORTEN

Veileder utfylling driftsrapport 2014 med eksempler og blanke skjema bakerst. OM DRIFTSRAPPORTEN Veileder utfylling driftsrapport 2014 med eksempler og blanke skjema bakerst. OM DRIFTSRAPPORTEN FORMÅLET MED DRIFTSRAPPORTEN Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) og

Detaljer

MINN. Mineralressurser I Nord-Norge midtveis i programmet 2011-2014

MINN. Mineralressurser I Nord-Norge midtveis i programmet 2011-2014 MINN Mineralressurser I Nord-Norge midtveis i programmet 2011-2014 1. Økt datainnsamling og kartlegging 2. Styrket FoU-samarbeid med industrien og ulike forskningsinstitusjoner 3. Bedre tilrettelegging

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORGE 2008. Mineralstatistikk og bergindustriberetning

MINERALRESSURSER I NORGE 2008. Mineralstatistikk og bergindustriberetning MINERALRESSURSER I NORGE 2008 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Publikasjon nr. 1 2009 Foto: Peer-Richard Neeb Norges nasjonalbergart Norges nye nasjonalbergart har vært utnyttet som blokkstein

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORGE 2013

MINERALRESSURSER I NORGE 2013 PUBLIKASJON NR 1 2014 MINERALRESSURSER I NORGE 2013 MINERALSTATISTIKK OG BERGINDUSTRIBERETNING 1 Innhold Forord 4 Sammendrag 5 Innledning 6 Nettsteder og databaser 8 Utviklingen i bergindustrien 10 Bergindustrien

Detaljer

Snap Shot Finnmark 2012

Snap Shot Finnmark 2012 Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Hvorfor hydrometallurgi?

Hvorfor hydrometallurgi? Hvorfor hydrometallurgi? Presentasjon på UiO 3.09.2012 Av Dag Øistein Eriksen Daglig leder, Primus.inter.pares AS www.pipas.no Energiformer og -bruk Primus.inter.pares AS 2 Hvorfor markedet for nisjeteknologi

Detaljer

Geonor-konferansen Regjeringens arbeid med strategi for mineralnæringen, Meyergården hotell, Mo i Rana

Geonor-konferansen Regjeringens arbeid med strategi for mineralnæringen, Meyergården hotell, Mo i Rana Side 1 av 16 Nærings- og handelsdepartementet Tale 31. januar 2013, kl. 13:00 Taler: Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 30 min. Lengde ord Geonor-konferansen Regjeringens arbeid med strategi

Detaljer

Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2004

Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2004 Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2004 NGU rapport 2005. 041 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Bergindustrien omsatte i 2004 for 8,2 milliarder kr og hadde ca 5200 ansatte. Bergindustrien er en viktig

Detaljer

Toten Metall AS. Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013

Toten Metall AS. Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013 Toten Metall AS Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013 Om Toten Metall AS Grunnlagt 1992 100 % eid av Oppland Metall 20 ansatte Produserer ca 13.000 tonn aluminiumstøpelegeringer

Detaljer

IX BERGVESENET MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD Saksnr.

IX BERGVESENET MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD Saksnr. IX BERGVESENET MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD Saksnr. Vestnes kommune 12 DES. 2008 VESTNES KOMMUNE 6390 VESTNES Deres ref: Alexander Connor vår ref: 08/00743-2 AH/HBW Dato : 10.12.2008 VEDRØRANDE SPØRSMÅL

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

1 Bakgrunn... 3. 2 Status... 3. 2.1 Ny lov og nytt forvaltningsregime... 4. 2.2 Mineralaktiviteter i fylket... 4. 3 Potensialet...

1 Bakgrunn... 3. 2 Status... 3. 2.1 Ny lov og nytt forvaltningsregime... 4. 2.2 Mineralaktiviteter i fylket... 4. 3 Potensialet... Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Status... 3 2.1 Ny lov og nytt forvaltningsregime... 4 2.2 Mineralaktiviteter i fylket... 4 3 Potensialet... 5 3.1 Kjente forekomster med muligheter... 6 3.2 Ukjente forekomster?...

Detaljer

Veileder til mineralloven

Veileder til mineralloven Veileder til mineralloven Desember 2011 Veileder til mineralloven Bilder på forsiden: Øverst venstre: Uttak av larvikitt ved Klaastadbruddet i Tjølling, Lundhs AS. Fotograf: Per Richard Neeb (NGU) Øverst

Detaljer

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland Industriutvikling for fremtiden Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland Bred definisjon på innovasjon Innovasjon = å skape ny verdi Innovare (lat.) = å fornye Innovasjon er en ny vare, tjeneste,

Detaljer

Mineralklynge Nord - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen i nord Novemberkonferansen 2013 Rune Finsveen - prosjektleder

Mineralklynge Nord - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen i nord Novemberkonferansen 2013 Rune Finsveen - prosjektleder Mineralklynge Nord - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen i nord Novemberkonferansen 2013 Rune Finsveen - prosjektleder www.mineralklyngenord.no Mineralnæringen i nord søker sammen Den

Detaljer

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7.

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. februar 2014 Men først. en liten digresjon Hvordan kan norsk bergindustri

Detaljer

K A P I T T E L 8 0 TINN OG VARER DERAV

K A P I T T E L 8 0 TINN OG VARER DERAV K A P I T T E L 8 0 TINN OG VARER DERAV Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter tinn, legeringer av tinn, og visse varer derav. Tinn blir industrielt utvunnet av tinnstein (tinnoksid) som hører

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Mineralressurser og bærekraft

Mineralressurser og bærekraft Mineralressurser og bærekraft - NGU-dagen - Trondheim 8. februar 2011 Marius Dalen Fagrådgiver i Bellona Miljøstiftelsen Bellona Stiftet i 1986 av Frederic Hauge 80 ansatte Faktabasert Løsningsorientert

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Mineralressurser i Norge 2012

Mineralressurser i Norge 2012 Publikasjon nr 1 2013 Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Omslag: Pukkproduksjon til byggeråstoff ved Lia i Trondheim, Franzefoss Pukk AS. Foto: Peer-Richard Nebb.

Detaljer

Mineral Fra jernmalm til smykkeprodusjon. Adm. dir. Frode Nilsen, LNS

Mineral Fra jernmalm til smykkeprodusjon. Adm. dir. Frode Nilsen, LNS Mineral Fra jernmalm til smykkeprodusjon Adm. dir. Frode Nilsen, LNS LNS-Konsernet 2014 2013 Omsetninger Resultat 2,1 milliarder? millioner 1,92 milliarder 50 millioner Ansatte Ca. 1200 Ca. 1000 Samarbeid

Detaljer

Titan. Frey Publishing

Titan. Frey Publishing Titan Frey Publishing 1 Titan et fantastisk metall Titanlegeringer kan bli nesten like harde som diamant og ha strekkfasthet på opptil 1400 MPa. Titanlegeringer beholder styrken sin opp til 800 C E: 108

Detaljer

Står vi overfor en ny industrialisering i Barentsregionen? Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Finnmarkskonferansen Alta, 8.

Står vi overfor en ny industrialisering i Barentsregionen? Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Finnmarkskonferansen Alta, 8. Står vi overfor en ny industrialisering i Barentsregionen? Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Finnmarkskonferansen Alta, 8. september 2010 I løpet av foredraget skal jeg Presentere meg selv og hvem

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Informasjon om studieretning: Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi 21. Februar 2011

Informasjon om studieretning: Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi 21. Februar 2011 1 Informasjon om studieretning: Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi 21. Februar 2011 2 Organisasjonsplan Institutt for geologi og bergteknikk IVT-fakultetet Instituttleder Mai Britt Mørk Faggrupper

Detaljer

Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt

Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt Med ledende mener vi: Full trygghet for liv og helse Full miljømessig aksept for vår virksomhet Blant de mest lønnsomme Best kompetanse Presentasjon

Detaljer

SAMARBEID OVER LANDEGRENSER

SAMARBEID OVER LANDEGRENSER SAMARBEID OVER LANDEGRENSER MOTTAK OG GJENVINNING AV GLASS, LYSRØR, LAVENERGILAMPER OG LYSPÆRER FOR PRODUKSJON AV HASOPOR OG HAS GLASS. 1 HAS Group HAS Holding AS eier fra 2006 100% av Miljøtek HASOPOR

Detaljer