Er norsk tegnspråk et selvstendig språk med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk?
|
|
- Mons Børresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er norsk tegnspråk et selvstendig språk med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk? I mange forvaltningssaker som vedrører norsk tegnspråk hersker det tvil om hvordan språket skal forstås ut fra dets språkpolitiske status i Norge. Det ser ut til å herske stor tvil og forvirring om hvorvidt norsk tegnspråk er et eget språk, eller skal forstås som et spesialpedagogisk hjelpemiddel. Norsk tegnspråk er ikke mer spesialpedagogisk hjelpemiddel enn norsk, samisk, engelsk eller et hvilket som helst annet språk. I dette skrivet gis en redegjørelse for hvordan norsk offentlig språkpolitikk beskriver norsk tegnspråk (NTS) og dets forhold, språklig og kulturelt, til norsk. Dette er svært viktig å ha kunnskap om, da saker som vedrører norsk tegnspråk og dets språkbrukere får store konsekvenser for mennesker som har norsk tegnspråk som et av sine språk, men også for språkets status og utvikling. I tillegg til redegjørelsen har undertegnede tatt seg den frihet å komme med enkelte refleksjoner rundt tolkning av regler og vedtatte språkpolitiske føringer. Norsk tegnspråk som selvstendig språk. Stortingsmelding 35 (2007/2008): «Mål og meining ein heilskapleg norsk språkpolitikk» beskriver i kap.3.1 Mål og prinsipp for ein ny språkpolitikk: «Ved utforming og gjennomføring av all offentlig politikk i Noreg skal det i den grad det er relevant, takast omsyn til følgjande overordna språkpolitiske mål (1-5): 5: Alle skal ha rett til språk, å få utvikla og tileigna seg det norske språket, bokmål og nynorsk, å få utvikla og bruka sitt eige morsmål eller førstespråk, inkludert teiknspråk, sitt eige urfolksspråk eller nasjonale minoritetsspråk, og alle skal få høve til å læra seg framande språk.» (min utheving) Norsk tegnspråk er et fullverdig språk. Et eget språk, forskjellig fra norsk. Ikke en visualisering av norsk talespråk, men et helt eget lingvistisk språk som fungerer 1
2 uavhengig av lyd, og med sin egen grammatikk, syntaks og kulturelle opphav. Språkrådet arbeider for å styrke det norske språket og språkmangfoldet i landet. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og følger opp den norske språkpolitikken på oppdrag fra Kulturdepartementet. Språkrådet sier bl.a. følgende på sin hjemmeside om tegnspråk: «Norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig språk. Tegnspråk må ikke sees på som en kommunikasjonsmetode for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men som ett av flere språk som benyttes i et mangespråklig samfunn. I et språkpolitisk perspektiv må vi fastslå at tegnspråk har en grunnleggende verdi i seg selv, blant annet som identitetsmerke og ekte kulturuttrykk for en språklig minoritet i det norske samfunnet.» (min utheving) Språkrådet slår altså fast at tegnspråkbrukerne er en språklig minoritet i det norske samfunnet, med en annen språk- og kulturbakgrunn, eget identitetsmerke og ekte kulturuttrykk for en språklig minoritet. Språkrådet skriver også: «Det er en myte at norsk tegnspråk er en form for norsk utført med hendene. Merkelig nok lever denne myten om bakgrunn i nasjonalspråket side om side med myten om at tegnspråk er internasjonalt. De to språkene har ikke felles opphav og er følgelig forskjellige. Norsk tegnspråk har helt andre mønstre for oppbygging og kombinasjon av ord (tegn) enn norsk, og de to språkene er for mange overraskende forskjellige. Hvis vi ser på rekkefølgen av tegn (ord) i en setning, minner norsk tegnspråk mer om kinesisk enn om norsk. Mye av grammatikken uttrykkes for øvrig med ansiktsbevegelser, munnbevegelser og ulike former for peking. For eksempel fungerer øyenbrynsbruken i norsk tegnspråk på måter som minner om intonasjonen i talt norsk.» Norsk tegnspråk er et selvstendig, fullverdig språk med stor lingvistisk avstand til norsk, både syntaktisk og grammatisk. Norsk tegnspråk og norsk har ikke felles opphav, men begge er naturlig utviklet og fullverdige. Norsk tegnspråk er i tillegg, til forskjell fra norsk, fullt og helt et visuelt-gestuelt språk uten bruk av lyd og 2
3 stemme. Norsk tegnspråk er også et eget undervisningsspråk i skolen, med en 13- årig gjennomgående læreplan og med eksamensrett. Undervisning i og på norsk tegnspråk etter opplæringsloven 2-6 er en språkparagraf som ikke er omfattet av kapittelet i opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp. Man kan også studere språket på høyskolenivå. Det er i tillegg viktig å vite at norsk tegnspråk ikke bare er et annet språk enn norsk, men også et annet språk enn f.eks. dansk tegnspråk, engelsk tegnspråk, kinesisk tegnspråk eller hvilket som helst annet etnisk tegnspråk. Også barnehageloven understreker (etter endringsloven som trådte i kraft ) norsk tegnspråk som et selvstendig språk, da den i 19h gir barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, rett til tegnspråkopplæring. Barn som ikke har tegnspråk som førstespråk, men som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har også rett til tegnspråkopplæring. Men dersom barnet har norsk tegnspråk som førstespråk, utløser dette i seg selv rett til tegnspråkopplæring, dersom foreldrene ønsker det. Her gis en anerkjennelse av språket som morsmål. Dette betyr f.eks. at hørende barn som vokser opp i et tegnspråklig hjem og følgelig har norsk tegnspråk som morsmål, har rett på tegnspråkopplæring. Det blir da naturlig å anse slik tegnspråkopplæring som morsmålsopplæring for barn under opplæringspliktig alder. Språkrådet, opplæringsloven og barnehageloven slår altså fast at norsk tegnspråk ikke er norsk. Det er to forskjellige, selvstendige, fullverdige språk. Norsk er naturlig utviklet av hørende norske. Norsk tegnspråk er naturlig utviklet av døve norske. Men språkene er svært forskjellige. Det kan være naturlig at dette er vanskelig å forstå for de som ikke har førstehåndskjennskap til språket. Språkrådet er vårt øverste organ for språkspørsmål og et naturlig sted å innhente riktig informasjon. St.meld. 35, pkt 4.1.5, to siste avsn, omtaler norsk tegnspråk som et av Norges minoritetsspråk: «Her i landet reknar Noregs Døveforbund med at det finst ca 5000 døve. I tillegg reknar dei med at det er om lag dobbelt så mange personar som sjølve er høyrande, men som bruker teiknspråk fordi dei er i familie med eller er venner til døve. Overslaget frå Døveforbundet omfattar dessutan fagfolk som bruker teiknspråk i yrkesutøvinga si. 3
4 Det totalet talet på teiknspråkbrukarar i Noreg blir etter dette ca Norsk teiknspråk er altså eit nokså stort minoritetsspråk i Noreg.» (min utheving) I St.meld. nr 19 ( ) «Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen» pkt står det: «Norsk tegnspråk (NTS) er et minoritetsspråk med offisiell status i Norge.» Norsk tegnspråk er altså et minoritetsspråk, og skal følgelig i saker behandles på linje med andre minoritetsspråk, uavhengig av geografisk-etnisk opphav. Norsk tegnspråks selvstendige kultur I tillegg til at norsk tegnspråk er et annet språk enn norsk, og et minoritetsspråk, så er det også et språk med en helt egen kultur som skiller seg fra norsk kultur. Språket er en levende kulturbærer i tegnspråkmiljøet som gir en helt egen visuell kommunikasjonskultur med andre kommunikasjonssosiale normer enn i talespråklig miljø. Tegnspråk har også egen teaterkultur med eget profesjonelt teater, visuell musikk, egen språk- og kulturhistorie m.m. En kultur som puster og lever i tegnspråkmiljøet, men som de utenfor miljøet i svært liten grad, eller ikke, kjenner til. Slik det gjerne er med kultur man ikke selv lever i. Norsk tegnspråk har sin helt egen kultur, slik også f.eks. samisk pr definisjon har sin egen kultur. Men der både norsk tegnspråk og samisk likevel er en del av den norske kulturarven. Nettopp derfor hevdes det at mennesker med tegnspråk som morsmål vokser opp som tokulturelle. Det er to ulike kulturer, derfor benevnelsen to-kulturelle. Dersom tegnspråk ikke hadde sin egen kultur, ville ikke tegnspråklige bli omtalt som tokulturelle. Videre er det viktig å merke seg at døve selv definerer seg som språklig minoritet med egen kultur. Dette perspektivet blir i økende grad anerkjent både språkpolitisk, språkfaglig og av forskere (f.eks. av lingvist og postdoktor Jan Grue v/universitetet i Oslo, som jobber med kultur og samfunnsanalyse av funksjonshemming.). Interesserte som ønsker mer informasjon kan henvende seg til Språkrådet, Norges Døveforbund (NDF), CODA Norge (interesseorganisasjon for hørende barn av døve foreldre) eller Forening for norsk tegnspråk (FONTS). 4
5 Det offentliges språkpolitiske ansvar I St.meld. 35 pkt leser vi at norsk tegnspråk må «.få høgare offisiell status, og arbeidet med å byggja ut dei språklege rettane for norske teknspråkbrukarar må halda fram.» Videre i pkt om overordna språkpolitiske mål leser vi «Ved utforming og gjennomføring av all offentleg politikk i Noreg skal det i den grad det er relevant, takast omsyn til følgjande overordna språkpolitiske mål: Alle skal ha rett til språk, å få utvikla og tileigna seg det norske språket, bokmål og nynorsk, å få utvikla og bruka sitt eige morsmål eller førstespråk, inkludert teiknspråk, sitt eige urfolksspråk eller nasjonale minoritetsspråk, og alle skal få høve til å læra seg framande språk. Desse måla skal det takast omsyn til ved utforming og gjennomføring av all offentleg politikk.» (undertegnedes utheving) Det offentlige har således et stort ansvar for, både gjennom sin forvaltning og politikk, å bidra til det overordnede språkpolitiske målet om å heve statusen til norsk tegnspråk. Det gjøres når tegnspråk på forvaltningsnivå konkret og faktisk likestilles og likebehandles som et minoritetsspråk på linje med andre minoritetsspråk, da tegnspråk i St.meld. 35 (pkt siste avsn.) er et «nokså stort minoritetsspråk i Noreg». «Språkpolitiske mål og tiltak må i større grad enn i dag integrerast innanfor all politikkutforming der dette er relevant.» 5
6 Likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne og «barnets beste» I saker som vedrører minoritetsspråk, der norsk tegnspråk er ett av minoritetsspråkene, opplever mange å bli negativt forskjellsbehandlet. I disse sakene er det oftest hørselshemmede/døve direkte eller indirekte involvert, enten barn eller voksne. Dette er naturlig siden norsk tegnspråk er et språk som er utviklet av døve. Det er også blant hørselshemmede/døve og deres nettverk at norsk tegnspråk fortsatt har sterkest utbredelse. Sakene trenger likevel ikke gjelde en hørselshemmet/døv person selv. Det kan like gjerne være en nærperson til en hørselshemmet/døv. For eksempel et hørende barn som vokser opp i et tegnspråklig hjem med døve foreldre. I slike saker er det viktig at forvaltningen har kunnskap om at norsk tegnspråk er et minoritetsspråk på linje med andre minoritetsspråk og skal behandles deretter. Dersom man forskjellsbehandler hørende minoritetsspråklige foreldre positivt fremfor døve minoritetsspråklige foreldre, kan man spørre seg om foreldrenes døvhet fører til negativ forskjellsbehandling for deres barn. Dette er i så fall ikke likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne, og i strid med gjeldende lovverk. (Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, 5) Avslutningsvis er det grunn til å nevne barnekonvensjonen i menneskerettsloven, som gjelder som norsk lov (menneskerettsloven 2). I barnekonvensjonen artikkel 3.1 står det: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» «Barnets beste» er både en selvstendig rettighet som skal gjennomføres både når en beslutning tas om et enkelt barn og om en gruppe barn. «Barnets beste» er også et grunnleggende fortolkende juridisk prinsipp slik at dersom det er åpent for mer enn én tolkning, så skal man velge den tolkningen som mest effektivt tjener barnets eller barnegruppens beste. Dersom forvaltningen er usikker på hva som er riktig, så må de lene seg til «barnets beste» og velge den tolkningen som mest effektivt tjener barnet/barnegruppen. Til slutt er også «barnets beste» en prosedyreregel der beslutningsprosessen må inkludere en vurdering av mulige konsekvenser avgjørelsen har for barnet/barnegruppen. Da norsk tegnspråk er et sårbart 6
7 minoritetsspråk, er det klart at det offentliges ansvar for å heve språkets status gjennom sin konkrete politikk og forvaltning er av stor betydning for både dagens og fremtidens tegnspråklige barn og voksne. «Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.» Menneskerettsloven 3 Dette betyr at barnekonvensjonen overstyrer annen lovgivning ved eventuell motstrid, og det offentlige kan begrunne positive vedtak ved å vise til denne Anne Kristine Grønsund Vestfold Hørsel og Kommunikasjon. Kilder: Barnehageloven FN konvensjon om barnets rettigheter Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (Menneskerettsloven) Opplæringsloven Stortingsmelding nr 19 ( ): «Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen» Stortingsmelding 35 (2007/2008): «Mål og meining ein heilskapleg norsk språkpolitikk» 7
Språkrådets arbeid med minoritetsspråk
Språkrådets arbeid med minoritetsspråk Arnfinn Muruvik Vonen, Språkrådet, amv@sprakradet.no Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter, KMD, 27. mai 2014 Dette er Språkrådet Språkrådet
DetaljerSvar på høring av ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kunnskapsdepartementet Bente Aronsen Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/7240-16/863-2/DARO 18.01.2017 Svar på høring av ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
DetaljerSvar på spørsmål om Statpeds (manglende) ivaretakelse av tegnspråk som minoritetsspråk og stimulerende språkmiljøer
Norges Døveforbund Aina Fossum Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/641-3 / SMH 26.05.2015 Svar på spørsmål om Statpeds (manglende) ivaretakelse av tegnspråk som minoritetsspråk og stimulerende språkmiljøer
DetaljerBarnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
DetaljerNORGES DØVEFORBUND PRINSESSE MÄRTHA LOUISE ER NORGES DØVEFORBUNDS HØYE BESKYTTER
Til Opplæringslovutvalget PRINSESSE MÄRTHA LOUISE ER S HØYE BESKYTTER Norges Døveforbunds innspill til ny opplæringslov Norges Døveforbund var i møte med utvalgets sekretariat den 25.4, og ble da gjort
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato: 15/439-2 / SMH
Barne,- likestilling,- og inkluderingsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/439-2 / SMH 15.04.2015 Høringsuttalelse fra Språkrådet - utkast til Norges første rapport til FN komiteen som overvåker
DetaljerHøringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/818-3 / IINI 15.10.2015 Høringssvar - NOU 2015: 8 - Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Språkrådet viser
DetaljerNasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge
Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og
DetaljerTema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12
Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom
DetaljerEkspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
! Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Uttalelse - Norges Døveforbund og Norges Døveforbunds Ungdom Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektora
DetaljerTjue år med rett til opplæring i og på tegnspråk hvor står vi i dag?
21.03.2017 Tjue år med rett til opplæring i og på tegnspråk hvor står vi i dag? Arnfinn Muruvik Vonen, arnfinn.vonen@hioa.no Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus
DetaljerEn titt inn i strategiprosessen i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen, Språkrådet, amv@sprakradet.no Nettverk for økonomistyring, DFØ, Oslo, 29.
En titt inn i strategiprosessen i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen, Språkrådet, amv@sprakradet.no Nettverk for økonomistyring, DFØ, Oslo, 29. februar 2012 Dette er Språkrådet Språkrådet er statens fagorgan
DetaljerBarns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerBorn og unge i arealplanlegging. 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet
Born og unge i arealplanlegging 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet 1 Plan- og bygningslova 1-1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerTegnordbok på iphone
Sluttrapport for prosjekt Tegnordbok på iphone prosjektnummer (2009/3/01689) Prosjektansvarlig: Olle Eriksen 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet/målsetting Møller kompetansesenter har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet
Detaljer17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA
Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt
DetaljerBarnekonvensjonen hvordan forplikter den?
. Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen 2017. Sola 8. juni 2017. Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen
Detaljerifinger med tegnspråk Sluttrapport
ifinger med tegnspråk Sluttrapport 1 Forord Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen gjennom Norges Døveforbund. Det er Statped læringsressurser og teknologiutvikling som har hatt hovedansvaret for
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerFelles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer
Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles
DetaljerHøringsuttalelse fra Språkrådet - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk - veien videre
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14/3600 14/1375-1 / SMH 31.10.2014 Høringsuttalelse fra Språkrådet - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk - veien videre
DetaljerSLUTTRAPPORT. Tegninfo. Forebygging 2014/FBM9313. Prosjektleder Thomas Blix
SLUTTRAPPORT Tegninfo Forebygging 2014/FBM9313 Prosjektleder Thomas Blix 0 Innhold Forord... 2 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet / Målsetting... 3 Kap 2. Resultater og resultatvurdering..4 Kap 3. Prosjektgjennomføring
DetaljerUtdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov
Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring
DetaljerBarnets beste i skolen
Kirsten Sandberg Barnets beste i skolen Skolederdagen 2016 Barnekonvensjonen i Norge Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde den til norsk lov i 2003 Den går foran andre lover Barns rettigheter
DetaljerVeiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen
Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200502195-166 SARK-2000 10. desember 2007 LIGA Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerKap. 1 Barnehagens verdigrunnlag
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget
DetaljerBarnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven
Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven Barnehagelovens kapittel 5 A Oversikt Spesialpedagogisk hjelp Samarbeid med foreldre PP-tjenesten Sakkyndig vurdering Kommunens
DetaljerBarnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt. Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki
Barnekonvensjonen til beste for barn - med rett til å bli høyrt Fylkesmannen, Bodhild Therese Cirotzki Barnekonvensjonen barna si grunnlov Barnekonvensjonen regulerer barna sine menneskerettar Norsk lov
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.:
Barnehagene i Tromsø INFORMASON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring
DetaljerHANDLINGSPLAN 2010-2013
HANDLINGSPLAN 2010-2013 Vedtatt på landsmøtet i Tromsø 4. - 6. juni 2010 1 Norges Døveforbund (NDF) er stiftet 18. mai 1918, og er en av landets eldste interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. NDF
DetaljerRetten til opplæring
Retten til opplæring Opplæring Viktig i et moderne kunnskapssamfunn Et offentlig ansvar Grunnlovsfestet ( 109) og FN konvensjonen om økonomiske-, sosiale- og kulturelle rettigheter (ØSK; artikkel 13) Demokrati
DetaljerSLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN INFORMASJONSMATERIALE. Norges Døveforbund
SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN INFORMASJONSMATERIALE Norges Døveforbund Prosjektnummer: 2016/FB81986 1 Forord Prosjektet «Informasjonsmateriale» har vært et ettårig helseprosjekt i regi av Norges Døveforbund
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp etter 5-7
Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn
DetaljerUtfordringer og muligheter
KARTLEGGING Utfordringer og muligheter Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1 MITT FAGLIGE UTGANGSPUNKT Vurdering for utvikling og læring To og flerspråklighetsfenomenets kompleksitet Faglig og etisk dømmekraft
DetaljerFN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen
FN s barnekonvensjon og barns rettigheter Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen Barns rettigheter FN s barnekonvensjon, hvorfor nå? Barns rettigheter også i annet lovverk Artikkel
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/2104-2 Dato: 24.02.2014 HØRING - FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON
DetaljerMed barns stemme i førersetet
Med barns stemme i førersetet Avdelingsdirektør Anna Bjørshol 14.05.2019 2 Vårt samfunnsoppdrag Bufdir skal styrke enkeltmenneskets muligheter til mestring og utvikling gjennom å fremme en trygg barndom,
DetaljerSamarbeid med foreldrene til nytte eller besvær?
07.11.2018 Samarbeid med foreldrene til nytte eller besvær? FOR ANSATTE I PRIVATE OG KOMMUNALE BARNEHAGER I BERGEN Samarbeid, foreldre og sånt 3 Foreldrene HVEM ER FUB? 5 Medlemmer i FUB: FUBs Hovedmål
DetaljerHøstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse
Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:
DetaljerEn visuell inngang til den nye rammeplanen
En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan
DetaljerFORPROSJEKT-RAPPORT. Prosjektnummer: 2012/1/0318
FORPROSJEKT-RAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2012/1/0318 Prosjektnavn: Tegnspråk er et språk! Søkerorganisasjon: Norges Døveforbund Oslo Døveforening Prosjektleder Vidar R. Sæle 2013
DetaljerHøyringsfråsegn frå Språkrådet til NOU 2010:7
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo REF. VÅR REF. DATO 201003005 01.11.2010 Høyringsfråsegn frå Språkrådet til NOU 2010:7 Vi viser til høyringsbrev frå Kunnskapsdepartementet, datert
DetaljerDe pedagogiske tilbudene
De pedagogiske tilbudene Når det skal utarbeides et tilbud for hørselshemmede barn, må dette skje i nært samarbeid med barnets foreldre. Det betyr at det må legges stor vekt på hvilket tilbud foreldrene
DetaljerJanicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017
Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)
DetaljerMinoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen
Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerSpørsmål 1: NDF ber derfor Udir om forklaring på hva dette betyr i praksis.
Til Udir, Fra Norges Døveforbund (heretter NDF) Innspill til oppdragsbrevet Vi takker for mulighet til å komme med innspill. Oppdragsbrevet kom i våre hender like før ferien og vi ble bedt om å komme i
DetaljerCRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1
CRPD Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen 4.2.2019, Ann-Marit Sæbønes 1 Konvensjonens norske språk. Persons with disabilities oversatt med: Mennesker med nedsatt funksjonsevne.
DetaljerIvaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging
Ivaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging Informasjonsbrosjyre til FORESATTE Revidert 010618 Innhold Innledning... 3 Formål... 3 Lovgrunnlag... 3 Barnehageloven
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Første skisse kjerneelementer i Norsk tegnspråk Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerRegelverk og rettar. minoritetsspråklege elevar i grunnskulen. v/rådgivar Bjørnar Midtbust
Regelverk og rettar minoritetsspråklege elevar i grunnskulen v/rådgivar Bjørnar Midtbust Rett til opplæring Grunnlova 104 respekt for menneskeverd, personleg integritet, og at staten skal legge til rette
DetaljerBruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen,
Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing Kjersti Botnan Larsen, 14.2.2018 Grunnleggende om barnekonvensjon Regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter FNs barnekomité har en sentral rolle for å sikre
DetaljerBarnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis
Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser
DetaljerInformasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 17.
Elevens rett til læremiddel på eiga målform Udir-9-2010 Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 17. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 07.06.2011 1. Innledning Elever, lærlinger og lærekandidater
DetaljerRegelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak
DetaljerTegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø
Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens
DetaljerHøring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge
Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve
DetaljerTilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
Til alle barnehager i Bergen Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 1. Innledning. Vi viser til rundskriv F-02/2010 kapittel 4 fra Kunnskapsdepartementet
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerPlan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune
Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn
Barnehage til beste for barn Barnehagen inn i framtida Tidleg innsats Best mogeleg barnehagetilbod for alle barn + Starten på utdanningsløpet (i samanhengande læringsmiljø) + Fullført utdanningsløp = Økonomisk
DetaljerLillehammer kommune vedtak i sak om lovlighetskontroll - fremtidig barnehage- og skolestruktur
Lillehammer kommune postmottak@lillehammer.kommune.no Deres referanse Dato 05.09.2016 Vår referanse 2016/2059-7 323 JBH Saksbehandler Jo-Bjørner Haugen, tlf. 61 26 60 35 Avdeling Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerHøringssvar Bråten barnehage
Høringssvar Bråten barnehage Bråten barnehage Sa er en privat foreldreeid barnehage hjemmehørende i Oslo. Barnehagen har 4 avdelinger med totalt 64 barn fra 1-6 år. Generelt Forslaget til ny rammeplan
DetaljerHøringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov
ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Inger Mari Sørvig, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Formannskapet Referanse: 2013/1371 / 5 Ordningsverdi: A21/&13
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerBarns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon
Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens
DetaljerBlåbærskogen barnehage
Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og
DetaljerMenneskerettar og diskriminering. Del 1: Menneskerettar
Menneskerettar og diskriminering FELLESKURS 11.01.2018 Del 1: Menneskerettar Mann? Kvinne? Eit anna kjønn? 1 Nasjonalitet? Religion? Språk? Hudfarge? Pengar? Legning? Politikk? Kriminell? 2 Kva er eit
DetaljerUTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING
Norgestaxi AS Akersbakken 12 0172 OSLO Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2431-8- PCG 26.09.2012 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET
DetaljerModul 5 Tolkebrukernes rettigheter
Modul 5 Tolkebrukernes rettigheter 1 1. Generell info 2. Rollene 3. Kommunikasjon 4. Samarbeid 5. Tolkebrukernes rettigheter 6. Tolkesituasjoner med tolk 7. Bevisstgjøring ved bruk av tolk 2 Innhold 1.
DetaljerLova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar.
Page 1 of 5 LOV 1990-05-18 nr 11: Lov om stadnamn. DATO: LOV-1990-05-18-11 DEPARTEMENT: KUD (Kulturdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1503-5 IKRAFTTREDELSE: 1991-07-01 SIST-ENDRET: LOV-2005-06-17-90
DetaljerRETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015
RETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015 HVA ER SENTRALT DE SPESIELLE REGLENE I LOVGIVNINGEN SOM HJEMLER RETTIGHETER FOR MINORITETER DE GENERELLE REGLENE SOM HJEMLER RETTIGHETER
DetaljerTILTAKSMODELLEN BARNEHAGE
TILTAKSMODELLEN BARNEHAGE Samarbeidsrutiner barnehage og PPT PPT Orkdal, Agdenes og Meldal INNHOLDS- FORTEGNELSE Lovverk...1 Hva er tiltaksmodellen og når brukes den?...1 Mål...1 FNS Barnekonvensjon...2
DetaljerTil refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter
Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste
Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon
DetaljerMinoritetsspråklige barn, unge og voksnes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven
Minoritetsspråklige barn, unge og voksnes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven Barnehageloven Lov om barnehager 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov
DetaljerBarn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk. Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk Seniorrådgiver Eivind Pedersen Omfang barn Folkehelseinstituttet: 37,3% av barna har en eller to foreldre med psykiske lidelser 8,3% har foreldre som misbruker
DetaljerTil refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter
hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs
DetaljerFlerspråklighet en ressurs eller et problem???
Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet
DetaljerSAMARBEIDSRUTINER MELLOM FBU - BARNEHAGEN
SAMARBEIDSRUTINER MELLOM FBU - BARNEHAGEN SENTER FOR FLERSPRÅKLIGE BARN OG UNGE, FBU Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) er et ressurssenter for barnehager og skoler i Sandnes kommune. Senteret
DetaljerSluttrapport. Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / Grunnskole for tegnspråklige elever
Sluttrapport Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / 0370 Grunnskole for tegnspråklige elever Utrede muligheter for etablering av en landsdekkende non profit privat grunnskole for tegnspråklige i Oslo regionen
DetaljerTeori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby
«2-8 eller 5-1? Eller kanskje begge deler?» Teori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby Marginaliserte grupper i samfunnet Integrerings- og inkluderingsperspektivet
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerLOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE
Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...
DetaljerDesembersamling 2017
Desembersamling 2017 Barnehageloven 19 g Barn med nedsatt funksjonsevne Barn med nedsatt funksjonsevne Delta i barnehagen på lik linje med andre barn Nedsatt funksjonsevne - Tap av, skade på, eller avvik
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerSNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum
SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN 2018-2023 Barnas beste - 1Alltid i sentrum INNHOLD Innhold 3 Hvem er vi og hvilke mål har vi? 4 Hva er kompetanse 4 Hva kan personalet gjøre sammen for kompetanseheving
DetaljerBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,
DetaljerKulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet
Fra: Arnfinn Muruvik Vonen [mailto:arnfinn.muruvik.vonen@sprakradet.no] Sendt: 1. juli 2013 23:51 Til: Postmottak KUD Emne: Kulturutredningen 2014 - høringsuttalelse fra Språkrådet Kulturdepartementet
DetaljerEn helsetjeneste på barns premisser? v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Nordisk konferanse om hjemmesykehus for barn, Oslo, 1.nov.
En helsetjeneste på barns premisser? v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Nordisk konferanse om hjemmesykehus for barn, Oslo, 1.nov. 2016 FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt i 1989.
DetaljerNOU 2012:1 Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene høringsuttalelse
NOU 2012:1 Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene høringsuttalelse NOU-en er omfattende, der de ti første kapitlene gir en oversikt over dagens situasjon og utfordringer, mens utvalgets forslag
DetaljerLov om Barneombud Barneombudet skal særlig: Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming?
Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis Lov om Barneombud Paragraf 3 Ombudets oppgaver Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOAS2102 Andrespråksundervisning og andrespråkslæring Hausten 2014 Tid: kl. 09:00-13:00 (4 timer) Sted/stad: Lesesal A Sophus Bugges
DetaljerLier kommune PP-tjenesten
LL Lier kommune PP-tjenesten Kunnskapsdepartementet Att.: Geir Fosby Vår ref: SIOS/2015/5216/A10 Deres ref: Lier 06.01.2016 Høringssvar - endringer i barnehageloven - barn med særlige behov 1. Lier kommune
DetaljerFN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si
DetaljerDei mest relevante formuleringane for oss
Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
Detaljer