Konsekvensutredning utvidelse - forurens n ing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning utvidelse - forurens n ing"

Transkript

1 Konsekvensutredning utvidelse - forurens n ing Forurensningsmessige konsekven ser er utredet for Planområdet: Dagens forurens n ingssituasjon (alternativ 0). Etablering av deponivirksomhet, ordinært deponi (alternativ 1). D e forurens n ingsmess ige konsekvensene i planområdet, i tillegg til dets influensområde er beskrevet. I influensområdet inngår hovedsakelig flombekk mot elva Vorma, i tillegg til deponivirks omheten ved Esva l Miljøpark KF (heretter forkortet EMP ). Deponivirksomhet reguleres i dag av en rekke lover. Det kreves utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Forurensingsloven, forurensingsforskriften og avfallsforskriften styrer denne prosessen. En uts lippstillatelse vil stille krav og vilkår som sikrer at utslipp fra deponiet holdes på et minimum. Den generelle plikten til å redusere forurensing så langt som mulig vil altså fortsatt gjelde. En tillatelse vil inneholde konkrete rammer for type avfall ti l deponiet og hvordan dette skal håndteres, nærmiljøtiltak (lukt, støv, støy), eventuelle særskilte krav for spesielle avfallstyper, mottakskontroll, oppfylling og drift og avslutning og overvåkning, osv. Fylkesmannen vil også kreve jevn og rutinemessig op pfølging, bl.a. ved prøvetaking og kjemiske analyser av sigevann før og etter rensing. Hensikten med denne utredningen er å avdekke om området er egnet til formålet, under forutsetning av at utslipps t illatelse blir gitt, samt hvilke konsekvenser tiltaket forventes å medføre for omgivelsene. Side 1 av 18

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse dagens forurensingssituasjon Holsravina i dag Vann og jord Forurensning til luft Eksisterende deponi Sigevannssystemet Utvikling ved EMPs deponianlegg de siste årene Alternativ 0 planområdet utnyttes ikke til deponiformål Alternativ 1 Holsravina tas i bruk til deponiformål Ordinært avfall Forurensingspotensialet for avfall til ordinært deponi Sigevann fra et ordinært deponi i Holsravina - forurensingsrisiko Barrierer for å hindre utlekking fra deponiet Geologisk barriere Kunstig tetningsmembran Sigevannsoppsamling og - håndtering Beregnede sigevannsmengder Sigevannskontroll og - håndtering Diffuse utslipp Utslipp til vann: Forhold til vannforskriften Utslipp fra eksisterende anlegg sett i forhold til Vannforskriften Fremtidige utslipp til vann i forhold til vannforskriften Utslipp til luft Tr afikk og driftsaktiviteter på området Deponigass og lukt Annet: Flygeavfall Forurensning fra eksisterende deponi ved etablering av deponi i Holsravina Konklusjon Dagens forurensningssituasjon Alternativ 0 Ingen deponivirksomhet i Holsravinen Alternativ 1 Utvidet deponivirksomhet til Holsravinen Konklusjon Forurensningsmessige konsekvenser REFERANSER Vedlegg A: Planområde med flombekk Vedlegg B: Sammenstilling, forurensingsdata mot grenseverdier Vedlegg C - Beregning av sigevannsmengder Vedlegg D KU \ _Forurensning \ Konsekvensutredning utvidelse FORURENSI NG ENDELI G.docx Side 2 av 1 8

3 1 DAGENS FORU RENSIN GSS ITUASJON 1.1 Holsravina i dag Planområdet er i dag regulert til klimavernsone for EMP, og er i så måte omfattet av EMPs utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Utslippstillatelsen ble gitt Planområdet Holsravin a fremstår som en delvis skogkledt ravinedal med lavpunkt ved grensen mot sørvest, litt nord for veien Holslia. Området beskrives som st erkt påvirket av skogbruk og annen menneskelig aktivitet, deriblant ligger morenen delvis utildekket sentralt i Planområdet etter at noe av vegetasjonen er blitt fjernet. Dalbunnen i ravineformasjonen er delvis formet som en mo tfylling for Romerike Biogass anlegg ( RBA ) (nordøst for planområdet). Motfyllingen bes tår av jomfruelige masser (ca m 3 ) som ble flyttet fra toppen av skråningen og ned i ravinen i forbindelse med etablering av RBA Vann og jord Planområdet har fungert som klimavernsone for EMP. De topografiske forholdene i Holsravina i forhold til Esval Miljøpark medfører at det er liten sannsynlighet for at sigevann eller forurenset overvann fra Miljøparken kan dreneres til Planområdet, tross nær beliggenhet. Det renner en flombekk gjennom Pl anområdet (se Vedlegg A ). Flombekken går inn i en bekkelukking lengst sør - øst i området og kommer ut gjennom en rist nedenfor motfyllingen i dalbunnen. Hensikten med bekkelukking en var å sikre en kontrollert vannvei gjennom motfyllingen. Flombekken er dere tter åpen til den går inn i en ny bekkelukking og ut av p lanområdet i p lanområdets lavpunkt. Oppstrøms Holsravina er terrenget oppfylt med vei, landbruksarealer og avslutte de deponiareale r ved EMP. En tidligere overvannsdrenering som går rundt det nedlagte deponiet ender øverst i Holsravina. Annet overvann og grunnvann vil også drenere til Holsravina. F lombekken kan i noen grad v ære påvirket av jordbruk (av renning i form av gjødsel og eventuelle sp røytemidler), og under visse forhold også det nedlagte deponiet. Eventuell jordforurensning som følge av hva flombekken tilfører området, antas å være kun beskjeden og begrenset til flombekkens umiddelbare influensområde Forurensning til luft Dagens sit uasjon i Holsravina medfører ikke antropogen (menneskeskapt forurensning). Periodevis kan deler av planområdet være påvirket av luktutslipp fra EMP og/eller RBA. Side 3 av 18

4 1.2 Eksisterende deponi Det eksisterende deponie t er ikke en del av planområdet, men en del av planområdets influensområde. Eksisterende deponi ved Esval miljøpark ( EMP ) ble etablert på begynnelsen av tallet. Deponiet har tatt i mot industriavfall og forbruksavfall fra husholdninger, me n sammensetningen har endret seg i takt med regelverket. D e store endringene i lovverket siden etableringen betyr at de eldre delene av deponiet må antas å inneholde noe avfall som i dag ville blitt karakterisert som farlig avfall. Siden etableringen av deponiet har det også kommet krav om do bbel bunntetting og s igevannsoppsamling. EMP har opp gjennom driftstiden nedlagt store ressurser på tiltak for å få en så god sigevannsoppsamling og rensing som mulig. Før etablering av deponiet, fantes en vannvei/ flombekk nederst i ravinen som drenerte til Vorma. Alt vann til denne gamle vannveien er i dag avskåret og lagt utenom deponiet. Nedstrøms deponiet, nedenfor sigevannsdammene, er det fremdeles rester av den opprinnelige bekken i form av en flom bekk med vann kun i nedbørsperioder. Det er gjennomført en r ekke g eotekniske vurderinger av området på ulike tidspunkt. Disse har påvist at EMP ligger i et område med marine leiravsetninger med særlig stor tetthet i forhold til dagens krav til geologisk barriere. De geotekniske vurderingene har betegnet det som usa nnsynlig at sigevannet fra deponiet k an trenge gjennom leirlaget og forurense grunnvannet, og at de geotekniske forholdene alene gjør det mulig å fange opp alt sigevann fra deponiet, forutsatt at grunnarbeidene før deponering og oppsamlingen ved leirravine ns utløp er god t gjennomført (NGI, 2009). Fylkesmannen godkjente dette som tilstrekkelig bunntetting i 2004 som følge av geotekniske vurdering og m iljørisikovurderinger (Hjellnes,2004) Sigevannssy s temet Sigevannet fra eksisterende deponi (utenfor planomr ådet) samles opp og føres til en luftedam, og deretter et fordrøyningsbasseng. Begge er lokalisert nedstrøms den eksisterende fyllingsfoten nederst i leirravinen. Dammene vil også motta overvann fra omkringliggende områder, særlig ved kraftige nedbørsperio der. Eventuelle overløp fra EMPs sigevannsdam går i to rør: Nødoverløp 1 pumpes fra sigevannspumpestasjonen til kommunal nett. N ødoverløp 2 går utenom sigevannspumpestasjonen og til kommunalt nett. Slikt overløp skjer s jeldent, men kan forekommer ved størr e nedbørsperioder (overvann), noe som også betyr betydelig utvanning av sigevannet. Sigevann pumpes fra utjevning s dammen og opp til sigevannsrenseanlegget sentralt på EMP. Dette er et membranfiltreringsanlegg med kapasitet på opp mot 15 m 3 /h (faktisk mak simal kapasitet er noe lavere). Prosessen skaper et renset permeat som slippes ut i Esvalbekken, og et konsentrat (ca. 1 /3 av volumet) som i dag reinfiltreres i deponiet. Rensegraden betegnes som svært god. Side 4 av 18

5 1.2.2 Utvikling ved EMPs deponianlegg de siste årene Eksisterende deponi nærmer seg maksimal oppfylling i henhold til reguleringsplanen for området. Dette medfører at større deler av deponiet nærmer seg avslutning. Dette ventes å være positivt for forurensningssituasjonen fordi etableringen av et endelig top pdekke vil gi mindre vanninntrenging og dermed lavere sigevannsmengder og mindre forurensingsrisiko. De siste årene har oppfyllingshastigheten på deponi et økt, men avtok noe i Det er også registrert en betydelig økning i sigevannsmengdene. Sigevann sproduksjonen er likevel betegnet som lav. Utjevningsdammen ble utvidet i 2013, men kapasiteten er i dag fylt opp i perioder med mye snøsmelting eller ekstremvær. Det er de siste årene også registrert en tendens til økende konsentrasjon av forurensing i s igevann før rensing (Bioforsk, 2014). Renset sigevann (permeat) har hatt stabile lave konsentrasjoner de siste årene. Tendensen med ø kte volumer for både sigevann og sigevannskonsentrat kan forventes å gi økte utslipp og økte konsentrasjoner i sigevannet o ver tid (Bioforsk, 2014). Samtidig er konsentrasjonene i flombekk og grunnvann nedstrøms deponiet stabile, med sporadisk forhøyede verdier i bekk. Eksisterende deponi har fremdeles en betydelig deponigassproduksjon. Deponigassen blir i dag brukt til dampp roduksjon ved RBA eller eventuelt faklet. Gassen har et betydelig, men synkende svovelinnhold, noe som har skapt store luktproblemer for nærområdet. Etter betydelig innsats har imidlertid gassituasjonen bedret seg betraktelig de siste årene og betegnes nå som under kontroll. Gassen analyseres daglig for svovelinnhold (H 2S) og kan ved behov renses i et sulfatreat - anlegg før påslipp til fakkel og RBA. 2 ALTERN ATIV 0 PLAN OMRÅDET UTNYTTES IKK E TIL DEPONIFORMÅL Alternativ 0 innebærer at Planområdet Holsravina ikke utnyttes til deponiformål. Fremtidig situasjon vil da bli en videreføring av dagens forurensningssituasjon. Området vil etter hvert gro til slik at de vi suelle sårene etter e tableringen av motfyllingen ikke lenger vil være tydelige. Det er vente t at eksisterende deponi når sin kapasitet om relativt kort tid. Anlegget vil da gå over i en etterdriftsfase som normalt varer i 30 år. Forurensingsrisikoen vil da gradvis reduseres. Eventuelle fremtidige tiltak for å forbedre sigevannshåndteringen og min imere dannelsen av sigevann vil være avhengig av behov og kapasitet samt eventuelle pålegg. En eventuell videre drift av deponivirksomhet hos EMP, utover dagens planer, må baseres på en dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan samt ny tillatelse fra Fylkesmannen. Forurensnings risikoen ved e ksisterende deponi virksomhet ved EMP må da forutsettes å øke som følge av stort press på eldre infrastruktur for gass og sigevann i nedre deler av deponiet. Side 5 av 18

6 Konklusjon: Alternativ 0 vil ikke medføre noen endring av dagens forurensningssituasjon i Holsravina eller dens influensområde. Under visse forhold vil imidlertid a lternativ 0 ha potensiale til å føre til økt press på eksisterende deponiområde og dermed en økt forurensningsrisiko i form av økte utslipp til resipient og, til en viss grad, også økte utslipp til luft (deponigass og lukt). 3 ALTERN ATIV 1 H O LSRAVI N A TAS I BRU K TIL DEPONI FORMÅL Alternativ 1 innebærer at Holsravina utnyttes til deponi av ordinært avfall. Slik aktivitet reguleres av en rekke lover og forskrifter og krever tillatelse av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, samt løpende prøvetaking og årlige rapporteringer og tilsyn. For å vurdere de forurens n ingsmessige konsekvensene, er følgende forhold vurdert: Hvilke typer avfall som vil bli deponert og forurensings potensialet i dette Barrierer (bunntetting, sidetetting, topptetting, overdekking ol.) og andre tiltak for å hindre utlekking fra deponiet. Sigevannshåndtering Utslipp til vann - Forhold til Vannforskriften Utslipp til luft Andre forhold 3.1 Ordinært avfall Et deponi for ordinært avfall ( kategori 2) har generelt lov til å ta imot avfall som ikke er klassifisert som farlig avfall, eksplosivt, radioaktivt eller smittefarlig i henhold til Avfallsforskriftens vedlegg II. B iologisk nedbrytbart avfall, dvs avfall med innhold av totalt organisk k arbon på over 10 %, er det heller ikke tillatt å deponere. D eponier for ordinært avfall har under gitte kriterier lov til å ta imot visse typer ikke - reaktivt farlig avfall i form av avfall som inneholder fri asbest og asbestholdige isolasjonsmaterialer 1 (S FT, 2007). Det er ønskelig å etablere et deponi for ordinært avfall i Holsravina, hovedsakelig som deponi for forurensede jordmasser (under grensen for farlig avfall) A nnet ordinært avfall som oppfyller kriteriene til godkjente fraksjoner kan bli tatt inn. Nærmere spesifisering av avfallstyper vil bli gitt i søknad til Fylkesmannen. Eventuelle endringer må godkjennes av Fylkesmannen. Ord inært avfall skal op pfylle en rekke krav, gitt i Avfallsforskriftens kapittel 9, med vedlegg (Karakterisering og mottak a v avfall). Etter forskriften plikter både avfallsprodusenten og avfallsmottaket å sørge for å kontrollere at det er gjennomfør t tilstrekkelig basiskarakterisering, testing og/eller verifisering av avfallet som skal mottas og deponeres. 1 Asbest er et naturlig forekommende, ikke - reaktivt mineral som består av ørsmå fibre. Fibrene kan inhaleres og skade lunge vevet. Kroniske betennelsesreaksjoner kan utvikles eller bidra til å utvikle, kroniske lungesykdommer og/eller lungekreft. Håndtering av asbest gir arbeidsmljøutfordringer, men er ikke å regne som en kjemisk forurensning. Side 6 av 18

7 3.1.1 Forurensingspotensialet for avfall til ordinært deponi Forurensingspotensialet til avfallet er i hovedsak avhengig av tre faktorer: Hvilke stoffer og miljøgifter som finnes i avfallet I hvilke mengder/konsentrasjoner disse foreligger Om forurensingene kan lekke ut av det deponerte materialet, og i hvilken grad. Forurenset jord kan inneholde en rekke forurensinger, deriblant tungmetaller, oljekomponenter, PAH og organiske miljøgifter. Konsentrasjonen av forurens n inger i ord inært avfall kontrolleres gjennom Avfallsforskriften, men den stiller ikke krav til utlekking fra ordinært avfall slik den gjør for inert avfall og farlig avfall. Grenseverd i ene for forurensingsinnhold er im i dlertid bl.a. bestemt med tanke på at dette ikke er farlig avfall, og si g evannet skal samles opp og behandles før det slippes ut av anlegget. Etter krav fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus er det u tarbeidet et forslag til akseptkriterier for mottak av forurense de jordmasse til det eksisterende deponiet. (NGI,2 009). Disse er v ist i Figur 1, og er basert på SFTs veiledning for risikovurdering av forurenset grunn (SFT, 1999), grenseverdier for farlig avfall og utlekkingsvurderinger basert på fordelingskoeffisienter mellom jord og vann, retardasjonskoeffisienter og transporthastighet i deponiet. D e siste to paramete r ne påvirkes av faktorer som jordas permeabilitet og porøsitet og grunnvannsgradienten. De foreslåtte akseptkriteriene er konservative i den forstand at det er de laveste grenseverdier og ber egninger som er anvendt. Figur 1 viser dermed at det anses som uproblematisk å ta imot jordmasser med det forurensingsinnholdet som angis, for de fleste parametere inntil nedre grense for farlig avfall, for enkelte stoffer inntil tilstandsklasse 4 eller 5 (SFT, 2009). De kjemiske og fysiske prosessene som skjer nede i deponiet er komplekse. Aldringsprosesser og tilstedeværelse av andre forurensinger og ulike partikler er ofte avgjørende, og varierer fra deponi til deponi. I hvilken grad det foregår mikrobiell nedbrytning har også betydning, siden bakterier har evnen både til å mobilisere og bryte ned komponenter som ellers blir liggende nærmest urørt. Et tørrere deponi, med liten eller in gen biologisk nedbrytning har derfor en høyere stabilitet og mindre risiko for mobilisering av forurensinger enn masser med høyt vanninnhold og stor biologisk aktivitet. Side 7 av 18

8 Figur 1 : Akseptkriterier for forurense de masser deponert v ed EMP (NGI,2009) Sigevann fra et ordinært deponi i Holsravina - forurensingsrisiko Et av formålene med dagens regelverk for deponier er å kontrollere forurensningsrisikoen. Det er derfor grunn til å tro at avfallet som i dag er tillatt å legge i deponi fo r ordinært avfall generelt vil gi opphav til lagt mindre forurenset sigevann enn det eksisterende deponiet hos EMP. Dette skyldes flere forhold, bl.a.: Langt strengere regelverk med tanke på o Avfallskarakterisering o o Mottakskontroll Hva som er tillatt å depon ere i ordinært deponi (grenseverdier for forurensinger, vanninnhold og nedbrytbart materiale mm.) Langt mindre organisk innhold gir minimal forråtnings - og gassproblematikk. Dette betyr mer stabile fysiske forhold i de deponerte massene (mindre setninger, færre biologisk drevne aldringsprosesser i massene som påvirker retardasjonsevnen til ulike organiske forurensinger) Side 8 av 18

9 Dette medfører både redusert mengde sigevann og reduserte mengder forurensing som kan lekke ut fra deponiet. Sannsynligvis vil også konsen trasjonene av forurensing i sigevannet være langt lavere enn i dag. Dette forutsetter at vanninntrengingen i deponiet kontrolleres gjennom tiltak som beskrevet i kapittel 3.2 og Barrierer for å hindre utlekking fra deponiet Forurensinger fra de deponerte massene kan lekke ut av deponiet dersom det ikke er etablert tilstrekkelige barrierer for å hindre dette. Iht. vedlegg I i A vfallsforskriftens kapittel 9 om depo nering av avfall er det angitt krav til beskyttelse av jord og vann: Plassering og utforming av deponiet skal forebygge forurensning av jord og vann, samt sikre effektiv oppsamling av sigevann der dette er nødvendig. Beskyttelse mot forurensing i driftsfase: G eologisk barriere og bunnmembran Beskyttelse mot f oruren sing i etterdriftsfasen: G eologisk barriere og toppmembran Geologisk barriere: Dette er definert som at fyllingens bunn og sider i et ordinært deponi har et mineralsk sjikt som oppfyller følgende kriterier: o K 1,0 x m/s, tykkelse 1 m Kunstig tetningsmembran D renslag med min 0,5 m tykkelse. E ller på annen måte gir tilsvarende beskyttelse av jord, grunnvann og overflatevann. En eventuell konstruert geologisk barriere må ha en tykkelse på minst 0,5 m Geologisk barriere NGI har ved flere anlednin ger under s økt grunnforholdene i området, først og fremst med tanke på eksisterende deponi. Planområdet ligger i et område hvor geotekniske undersøkelser har avdekket marin leire med stor mektighet under toppmassene. Toppmassene består primær t av omdannet m arin leire. Under det øverste tørrskorpelaget er leirlaget homogent, med lav permeabilitet både horisontalt og vertikalt. Undersøkelser gjort i 2003 viste måleverdier for permeabiliteten til leira på m/s, med en middelverdi på m/s ( NGI, 2 003). I planområdet Holsravina ble det gjort undersøkelser i 2009 der det er målt permeabilitet på en prøve fra 7,3 m dybde på 5* m/s (NGI, 2009 vedlegg F). Dette bekrefter den svært lave permeabiliten som er målt andre steder i området. Med bakgrunn i det overnevnte er det vurdert at den naturlige leira i Holsravina tilfredsstiller avfallsforskriftens krav til geologisk barriere. Topplag som er uegnet til formålet (rotsone, tørrskorpeleire, omdannet leire) vil bli fjernet før kunstig membran etablere s. Den naturlige grunnen består av leiravsetninger som altså betegne s som meget lite gjennomstrøm lige. Selve planområdet hvor det planlegges å deponere forurensede masser ligger i en ravine naturlig avgre nset av til dels høyereliggende leirterreng på alle kanter, unntatt mot sørvest, hvor ravinen har sitt utløp. Side 9 av 18

10 3.2.2 K unstig tetningsmembran Det vil bli etablert kunstig tetningsmembran og dreneringslag i henhold til gjeldende forskrifter og veiledere samt eventuelle vilkår som Fylkesmannen kan stille i en fremtidig tillatelse. 3.3 Sigevanns oppsamling og - håndtering Slik avfallsforskriften sier, skal det etableres sigevannsoppsamlingssystem som en del av grunnarbeidene før oppfylling av området påbegynnes. Oppfyllingen planlegges å skje fasevis i delområde ne A1, A2 og A3, se vedlegg D. Etter at et delområde er oppfylt skal det avsluttes og etableres et toppdekke før oppfylling av neste delområde kan starte. Dette vil sikre at minst mulig arealer er åpne for kontakt med overvann under deponidriften, slik at og så sigevannsmengden minimeres. De ulike fasene er som følger: Fase 1 :!1 oppfylling Fase 2:!1 avlsuttet +!2 oppfylling Fase 3:!1 avsluttet +!2 avsluttet +!3 oppfylling Fase 4:!1 avsluttet +!2 avsluttet +!3 avsluttet Beregnede sigevannsmengder Beregninger viser at m aksimal forventet sigevannsmengde for planområdet vil inntreffe i fase 3, dvs. når to av tre delområder er avsluttet og overdekket ihht krav fra Fylkesmannen, og det tredje er under oppfylling (se vedlegg C for utfyllende notat). Sigevannsmengden vil da være ca m 3 per år. Etter ferdig oppfylling og avslutning av hele planområdet (fase 4) er forventet sigevannsmengde beregnet til ca m 3. Beregningene forutsetter at alt overvann fra om kringliggende områder avskjæres og ledes upåvirket forbi d eponiet før oppfylling starter. Det er benyttet en klimafaktor på 1,2, som tar høyde for en økning i nedbørsmengder på 20% i løpet av oppfyllingsperioden. Dette betraktes som et konservativt anslag tatt i betrakting av at oppfyllingsperioden antas å være 2-4 år, dersom tilstrømningen av masser til deponiet fortsetter i det tempoet eksisterende deponi opplever i dag Sigevannskontroll og - håndtering Oppsamlet sigevann skal ledes til nødvendig sigevannsbehandling før ferdig renset sigevann slippes ut i resip ient. Sigevannsbehandlingen vil kunne omfatte flere ulike trinn, avhengig av sigevannets mengde, forurensingsinnhold og resipient. Endelig valg av rensemetode(r) avhenger også av tilgjengelige ressurser. For eksempel vil det ve d valg av rensemetode for sigevann fra Holsravinen være naturlig å vurdere mulighetene for å lede sigevannet sammen med sigevannet som oppstår fra eksisterende deponi. Fylkesmannens vedtak og vilkår ved behandling av søknad om etablering av deponi i Holsra vina avgjør hv ilke rensealternativer som velges. Side 10 av 18

11 Kontinuerlige kontroller og prøvetakinger i henhold til et kontroll - og overvåkningsprogram godkjent av Fylkesmannen vil gi jevnlig oppfølging av sammensetningen på sigevannet og utslippsvannet, samt danne grunnlaget for eventuelle målrettede tiltak Diffuse utslipp Miljørisikovurdering fra 2004 (Hjellnes 2004), bekreftet av rapport fra 2009, fastslår NGI at diffus utlekking av forurensinger fra forurensede jordmasser og videre ned i leirgrunnen ikke vil v ære mulig. Rapporten avviser at spredning til grunnvann kan skje. I stedet vil eventuell utlekking følge drenssystemet i deponiet slik at anslagsvis 1 00% av sigevannet vil kunne samles opp. Rapporten spesifiserer derfor at de nederste deponerte massene (ov er bunnte t tingslag og sigevannsdrenering/ - oppsamling) bør være mest mulig drenerende, helst sand og grus e.l., også fordi slike masser virker stabiliserende (NGI 2009). Spredning til overflateresipient vil imidlertid avhe n g e av sig e vannrensingen. Det er av avgjørende betydning at rensekapasiteten er god eller svært god, og at renseeffekten er tilstrekkelig effektiv. 3.4 Utslipp til vann: Forhold til v annforskriften Vannforskriften har som formål å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nø dvendig iverksette miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. V annforskriften skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert vannforvaltning i Norge ved utarbeiding av helhetlige, regionale vannforvaltningspla ner i henhold til vanndirektivet. Viktige momenter i forskriften som kan berøre en utslippstillatelse fra et deponi er sær lig miljømål for overflatevann, grunnvann miljømål for prioriterte stoffer Det har tatt tid for vannmyndighetene å samle inn all nødvendig informa sjon om alle vannforekomster. Dette er informasjon som skal danne grunnlaget for å sikre at lokale forhold tas til følge ved etablering av økologisk - og kjemisk tilstand, og dermed også miljømålene for de ulike regionene. Når det gjelder grunnvann, som er viktig med tanke på sigevann fra et deponi, er det bare krav til kjemisk tilstand. Fra Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet heter det: «I påvente av videreutvikling av klassegrenser for kjemisk tilstand for grunnvannsforekomster legges d et til grunn kvalitetskravene til drikkevann som er gjengitt i vedleggene til Forskrift om vannforsyning og drik kevann (Drikkevannsforskriften)» (se Veileder 01 :2009, kap ). EMP og Planområdet ligger i vannområdet Hurdalsvassdraget/ Vorma som er en del av vannregion Glomma. Vannforekomsten Vorma ligger nær opp til tiltaksområdet. I «Lokal tiltaksanalyse» for vannregionen, utgitt av Vannområdeutvalget i Hurdalsvassdraget/Vorma (HUVO) og datert (HUVO, 201 4), går det frem at arbeidet med å innhente grunnlagsdata fra regionen fremdeles pågår. Vannregion Glomma planlegger å gjennomføre kjemiske analyser av miljøgifter i Det er ennå ikke fremskaffet tilstrekkelig inf ormasjon til at økologisk eller kjemisk tilstand er avklart. Side 11 av 18

12 Vorma er likevel klassifisert av HUVO med økologisk tilstand «antatt god». Kjemisk tilstand er klassifisert som «Udefinert». Miljømålet som HUVO har for Vorma er å oppnå god økologisk tilstand (GØT) innen 2021, men de mener det er risiko for at dette målet ikke kan oppnås innen fristen. Det er få registreringer for elva. Det er registrert «Liten grad» utslipp fra punktkilder, og «middels grad» avrenning fra diffuse kilder. Blant diffuse kilder e r Esval deponi og søppelfylling nevnt som en konkret kilde, med påvirkningsgrad 2. Risikovurdering av Vorma er derfor «Mulig risiko», og det er besluttet å gjennomføre basisovervåkning og tiltaksorientert overvåkning av vannforekomsten Utslipp fra eksis terende anlegg sett i forhold til Vannforskriften Eksisterende deponi har høyere sigevannskonsentrasjoner og større sigevannsmengder enn det som er grunn til å forvente ved et nytt deponi. D agens situasjon utgjør likevel et referansepunkt i forhold til å v urdere Van n forskriften. En vurdering av dagens forurens n ing s situasjon fra eksisterende deponi i henhold til Vannforskriften kan tjen e som et referansepunkt for senere vurderinger. Flombekken nedstrøms eksisterende deponi (rest av den tidligere Esvalbekken) går inn i vannforekomsten «tilløpsbekker til Vorma sør for Sundet». Tilstanden i alle disse tilløpsbekkene er av HUVO vurde rt til «dårlig». Vannmyndighetene har heller ikke satt opp miljømål for tilløpsbekkene på grunn av leirpåvirkningen diss e er utsatt for. Sammenstillingen i Vedlegg B viser at urenset sigevann (fra sigevannskum) i hovedsak er langt over kravene i drikkevannsforskriften, at sigevann i sigevannsdammen hovedsakelig er mer uttynnet (med enkelte unntak), og at renset sigevann ( permeat) og konsentrasjoner i Flombekk nedstrøms deponiet i hovedsak er innenfor, eller nær opp til, kravene i Drikkevannsforskriften. Når det gjelder utslipp av de priorite rte stoffene i Vannforskriften ( 45 stk. ), er datamateriale fra rutinemessig overvå kning ved EMP kun tilgjengelig for et mindre utvalg (9 stk.) parametere i Vannforskriften ( Vedlegg B ), og viser i hovedsak at konsentrasjoner i permeat og bekk tilfredsstiller vannforskriften. Flere miljøgifter er analysert for på slammet fra sedimentering sbassenget, men disse konsentrasjonene sier lite om forurensingspotensialet til sigevannet dersom dett e går i overløp Fremtidige utslipp til vann i forhold til v annforskriften Utslipp til vann fra deponivirksomhet i p lanområdet, slik den fremgår i p lanfo rslaget, avhenger primært av forurens n ingsgraden på sigevannet og systemet for sigevannsrensing (rensegrad). Det anses som sannsynlig at forurensing fra et deponi i planområdet vil gi lavere forurensingsbelastning (både i mengder og konsentrasjoner) enn fr a eksisterende deponi. Utslipp fra et deponi skal kun bestå av renset sigevann og rent overvann. Ved spesielle situasjoner (større/langvarige driftsfeil), kan det oppstå o verløp av urenset sigevann. Det skal foreligge en bere dskapsplan for å sikre altern ative løsninger slik at slike overløp kun skjer som en siste utvei. Eventuelle overløp av urenset sigevann skal håndteres um iddelbart, slik at utslippet får minst mulig konsekvenser for omgivelsene. Side 12 av 18

13 Miljømålene for Vorma skal tas hensyn til i prosessene for å sikre en adekvat rensing av sigevannet fra EMP. Det vil være et krav til eksisterende anlegg og til planlagt utvidelse i Holsravina at dagens miljøtilstand i vannforekomstene i området ikke skal forringes. 3.5 Utslipp til luft Utslipp til luft fra et avfallsdeponi kan deles inn i kildene Trafikk Støv fra massehåndtering og evt. omlasting Deponigass og lukt Flygeavfall Trafikk og driftsaktiviteter på området Det vil skje noe utslipp av klimagasser (CO 2 og CO) fra driftskjøretøy på området. Tiltaket vil ikke medføre økt trafikk i området, kun en flytting av trafikken fra eksisterende deponi. Det vil være nødvendig å påregne at det vil oppstå noe støv i forbindelse med flytting av masser på området (transport og håndtering). Støvproblematikken vil være væravhengig. Det forventes at forurensningsmyndighetene vil stille krav til støvkontroll i sin utslippstillatelse. Ved eksisterende deponi gjennomfør es kontinuerlig støvovervåkning. N ytt overvåkningspu nkt vil måtte vurderes ved bruk av dette området Deponigass og lukt Lukt fra avfallsdeponier stammer tradisjonelt fra hovedkildene råtnende avfall til mellomlagring eller omlasting, annet luktsterkt avfall, dannelse av organiske syrer i komposteringsprose sser, sigevann med svovelkomponenter og deponigass med svovelkomponenter. Ved deponering av aske følger også en lukt av lut. Siden forbud mot deponering av nedbrytbart avfall ble innført i 2011 faller flere av disse luktkildene bort. Det skjer noe omlast ing av avfall som kan inneholde rester av organisk materiale hos EMP i dag, men dette vil foregå uavhengig av en eventuell utvidelse. Planområdet kan imidlertid bli brukt til omlastingsformål etter avslutning av deponiet. Det kan da bli aktuelt med en lukt analyse og iverksetting av eventuelle avbøtende tiltak. Det er lite trolig at det vil kunne oppstå deponigass av betydning fra deponerte masser i planområdet. Deponigass vil i mange tilfeller være relativt luktløs, men kan også inneholde illeluktende gas ser, spesielt H 2S. Dette er gasser som dannes ved nedbryting av organisk materiale. Ordinært avfall inneholder etter avfallsforskriften svært lite organisk avfall (mindre enn 10% totalt organisk karbon). Avfall med høyere innhold av organisk materiale, ska l behandlet før deponering, f.eks. ved forbrenning. Dette betyr i sum at det er svært lite nedbrytbart materiale igjen som kan brytes ned til deponigass. Eventuell gassdannelse vil være svært beskjeden og oppsamling er sannsynligvis ikke Side 13 av 18

14 påkrevd eller hens iktsmessig. Det vil likevel være en naturlig del av et kontroll - og overvåkningsprogram for deponiet at det skal gjennomføres jevnlige målinger av gassemisjoner av deponiarealet med hensyn på å avdekke eventuell gassproblematikk og finne passende avbøtende tiltak, f.eks. etablering av et mer metanreduserende toppdekke. Dersom det blir aktuelt å etablere bygninger i planområdet etter avslutning av deponivirksomheten, er det særlig viktig at det gjøres nøye vurderinger av gassituasjonen. Dersom det er en risi ko for innlekking av deponigass til bygningene, vil dette medføre fare for brann eller eksplosjon og avbøtende tiltak må iverksettes Annet: Flygeavfall Det forventes ikke flygeavfall fra deponiet. Massene som er planlagt de ponert er i hovedsak jordmasser. Normalt vil ikke dette føre til det som karakteriseres som forsø pling. Dersom ferdig oppfylt areal skal benyttes til omlasting, kan flygeavfall komme opp som en problematikk. Det skal da iverksettes nødvendige tiltak for å minimere skadevirkningene. 3.6 For urensning fra eksisterende deponi ved etablering av deponi i Holsravina Sigevann fra eksisterende deponi (utenfor planområdet) er sammenliknbart med tilsvarende, eldre deponier i Norge. Miljøgiftinnholdet i sigevannet variert og relativt høyt i forhold til hva en kan forvente i nyere deponier, noe som alene plasserer eksisterende deponi i en kategori med større forurensingsrisiko enn et nytt deponi for ordinært avfall i Holsravina. Etablering av deponivirksomhet i Holsravina har som hensikt å være en ny e tappe i deponivirksomheten på EMP. Eksisterende deponi har i dag en sigevannsoppsamling som antas å være god. Sigevannssystemet er omtalt i God og sikker sigevannshåndtering er en grunnleggende forutsetning for å hindre forurensing fra et planlagt deponi i Holsravina å nå ytre miljø. Det er en nærliggende løsning å føre sigevannet fra Planområdet sammen med sigevannet fra eksisterende deponi for rensing. Ka pasitete n på dagens sigevannsrensing nærmer seg fult utnyttet. For å frigi tilstrekkelig kapasitet til forsvarlig å også å rense sigevann fra Holsravina, vil det være nødvendig å gjennomføre tiltak på eksisterende deponiområde. Eksempler på tiltak som vil kunne frigjøre tilstrekkelig kapasitet er økt tildekking (evt. avslutning) av åpne deponiarealer og stans i infiltrasjon av sigevannskonsentrat. Dette er tiltak som også vil redusere forurensingsrisikoe n fra dagens deponiområde, f ordi faren for overløp fra rensea nlegg og sigevannsdam reduseres. Økt tildekking av åpne deponiarealer vil skje uavhengig av Planforslagets alternativ 1, men alternativ 1 vil kunne fremskynde prosessen. Dersom det besluttes å stoppe infiltreringen av sigevannskonsentrat vil det i t illegg kunne forventes lavere forurens n in g skonsentrasjoner i sigevannet, siden stoffene tas ut av kretsløpet for å håndteres på andre, mer endelige måter. Sigevann med lavere foruren sn ingsinnhold har mindre potensiale til å føre til skader på helse og milj ø. Stopp i reinfiltreringen har potensiale til å frigi 1 /3 av dagens sigevannsbelastning på Side 14 av 18

15 renseanlegget, men er et relativt kostbart tiltak som ikke nødvendigvis vil kunne bli igangsatt uten en gjennomføring av alternativ 1. Gjennomføring av alternativ 1 vil derfor øke sannsynligheten for at reinfiltrering av sigevann avsluttes. 4 KONKLUSJON 4.1 Dagens forurensningssituasjon Dagens forurensning i planområdet Holsravina betraktes å være liten til ubetydelig. Planområdet er dermed heller ikke en kilde til forure nsning. Eventuell forurensing som fraktes med flombekken fra områder oppstrøms planområdet og gjennom bekkelukkingen er noe uavklart, men det er rimelig å anta at denne er av liten eller begrenset betydning. Flombekken har også svært liten og sporadisk van nføring gjennom året. Forurensningssituasjonen ved eksisterende deponi betraktes som kontrollert men med noen utfordringer. Tidligere utfordringer med lukt og deponigass, er i dag under god kontroll. Oppfyllingen har de siste årene skutt fart. Dette har ført til større åpne are aler og dermed økt sigevannsmengde. Sigevannet renses fortsatt godt, men forurensingene tas i liten grad tas ut av kretsløpet. Dette fører til at overløp av sigevann får et økt forurensingspotensial. Tiltak for å senke belastningen på sigevannsrenseanlegg et vil kunne bli nødvendig dersom deponidriften ikke går inn i en avsluttende fase innen relativt kort tid. 4.2 Alternativ 0 Ingen deponivirksomhet i Holsravinen Alternativ 0 vil ikke medføre noen endring av dagens forurensningssituasjon i Holsravina eller dens influensområde. Under visse forhold vil imidlertid alternativ 0 ha potensiale til å føre til økt press på eksisterende deponiområde og dermed en økt forurensningsrisiko i form av økte utslipp til resipient og, til en viss grad, også økte utslipp til l uft (deponigass og lukt). 4.3 Alternativ 1 Utvidet deponivirksomhet til Holsravinen En utnytting av Holsravina til etablering av deponi for ordinært avfall vil medføre at området fylles opp med lett til moderat forurensede masser, hovedsakelig i form av jor dmasser. Det kan ikke utelukkes at også andre masser som tilfredsstiller kravene til masser som kan legges i ordinært deponi også kan bli lagt i deponiet. Side 15 av 18

16 Geotekniske undersøkelser har i flere rapporter bekreftet at de naturlige leireforekomstene i områd et ( EMP m/holsravina) er svært godt egnet som barriere som hindrer sigevannet fra å nå grunnvannet i området. Forholdene ligger derfor til rette for en god sigevannsoppsamling. Sigevannet skal deretter renses før det slippes ut til resipient. Graden av f orurensing i sigevannet påvirkes bl.a. typen avfall, forurensingsinnholdet i avfallet, nedbrytningspotensialet i avfallet og i hvilken grad vann vil trenge gjennom avfallet. Dagens regelverk legger føringer som minimerer alle disse faktorene i forhold til sigevannsproduksjon og forurensingsutlekking. Det er derfor stor sannsynlighet for at et deponi i Holsravina vil medføre langt mindre sigevannsmengder og forurensinger enn eksisterende deponi. En følge av dette er at b ehovet for re nsing av sigevann fra Hol sravina vil være mindre enn for sigevann fra dagens deponi. Rensebehovet vil kunne oppfylles av dagens sigevannsrenseanlegg på EMP forutsatt at kapasiteten er tilstrekkelig. Alternativt kan det etableres et eget rensesystem nede i Holsravina. Eventuelle overløp skal i utgangspu nktet ikke forekomme, og forutsette s å være kortvarige og dermed ha en beskjeden innvirkning på omgivelsene. Innvirkningen vil imidlertid være avhengig av omstendigheten omkring overløp et. Utslipp til luft vurderes å være neglisje rbart. Avfallet som kan deponeres inneholder svært lite nedbrytbart materiale slik at mengden deponigass som dannes er minimal. Avhengig av typer masse som deponeres, kan det oppstå tidsbegrenset lokal støvflukt og, avdamping av organiske forbindelser. Med tanke på lukt og flygeavfall vil situasjonen kunne bli en annen etter at deponiområdet er avsluttet og deponioverflaten tatt i bruk til andre formål. 4.4 Konklusjon Forurens n ingsmessige konsekvenser Mens alternativ 0 ikke ventes å medføre noen endringer i forhold til dagens forurensingspotensial fra Holsravina, vurderes alternativ 1 å ville medføre en liten forurensningsrisiko. Sett i forhold til dagens deponiaktivitet, kan alternativ 0 føre til en situasjon med sterkt press på eksisterende deponiarealer. Dette kan igjen medføre økt risiko for utslipp av sigevann og deponigass/lukt. Ved alternativ 1 vil det derimot oppstå et potensiale for å ytterligere senke forurensningsrisikoen ved eksisterende deponi, forutsatt at det gjennomføres tiltak som senker bel astningen på eksisterende sigevannsrenseanlegg. Forurensningsmessige konsekvenser for planområdets influensområde anses å være minst ved alternativ 1, forutsatt at potensialet for å senke forurensningsrisikoen fra eksisterende deponi utnyttes. Uten en sl ik potensialutnyttelse, fremstår alternative ne som nokså like, men alternativ 1 anses som marginalt bedre enn alternativ 0 fordi usikkerheten rundt presset på eksisterende deponiarealer (og konsekvensene av dette) da antas å begrenses. Side 16 av 18

17 REFERAN SE R Regelverk Forurensingsloven Avfallsforsk r iften Forskrift om rammer for v annfor v altningen ( Vannforskriften ) Øvrig Utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, revidert Bioforsk 2014: Miljørapport 2013, E sval miljøpark Fylkesmannen i Oslo o g Akershus: Brev Nes kommune - kommuneplan O ffentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel Fylkesmannens uttalelse ( ) Hjellnes, 2004: Esval fyllplass ko n sesjonssøknad Miljørisikovurdering (NGI - rapport ) Hjellnes Cons ult as, 2014: Vedlegg til egenrapport for 2013, Esval Miljøpark (Notat, 17. september 2014) SFT, 1999 : Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (Veiledning 99:01a) SFT, 2007: Informasjonsark 2336/ 2007 SFT, 2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA 2553, 2009) NGI, 2009: Esval deponi, Nes kommune: Utarbeiding av akseptkriterier for mottak av forurenset jordmasse (rapportnr ). NGI, 2014 : Esval utvidelse av deponi. Geotekniske vurderinger ( dokumentnr R ) Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009: Veileder 01: Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologiske og kjemiske klassifiseringssystemer for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften Vannre gion Glomma, 2014: Lokal tiltaksanalyse for vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma ( ) NIVA, 2013: Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma (rapport l.nr ) Huvo, 2012: Vannområdet Hurdalsvassdraget/ Vorma: Karakterisering av vannomr å det Hurdalsvassdraget/Vorma Side 17 av 18

18 VE D L E GG A: P L AN OM RÅD E M E D F L OM B E KK KU \ _Forurensning \ Konsekvensutredning utvidelse FORURENSI NG ENDELI G.docx Side 18 av 18

19 VE D L E G G B: SAM M E N STI L LI N G, F ORU RE N SI N G SD ATA M OT GRE N SE VE RDI E R Analyse parametrene sigevannskum Dato: Dato: Dato: Analyserapport prøve fra sedimenteringsbassen g permeat bekken Dato: Dato: Dato: Dato: Grenseverdier Drikkevannforskriften V annforskriften, overflatevann (innland), max.konsentrasjon Dato: enhet µg/l ph 7,3 7,5 7,6 5,2 5,2 5,3 7,3 7 6,5-9,5 - Konduktivitet/ledningsevne ms/m , ms/m Suspendert stoff (mg/l) ,5 1,5 1, Bor (B), oppsluttet (mg/l) ,2 2,2 3,7 2,5 1 mg/l Jern (Fe), oppsluttet (mg/l) 4,1 3, ,017 0,027 0,024 2,6 14 0,2 mg/l Mangan (Mn), oppsluttet (mg/l) 1,5 1, ,0019 0,0028 0,0031 0,17 0,71 0,05 mg/l Arsen (As), oppsluttet (µg/l) ,2 0,9 0,2 2,7 4,9 10 µg/l Bly (Pb), oppsluttet (µg/l) 8,6 2,2 15 0,52 0,2 0, µg/l 14 Kadmium (Cd), oppsluttet (µg/l) 0,17 0,079 0,16 0,01 0,01 0,01 0,016 0,12 5 µg/l 0,45-1,5 * Kobber (Cu), oppsluttet (µg/l) ,6 3,4 1 5,3 23 0,1 mg/l Krom (Cr), oppsluttet (µg/l) ,6 1,4 1, µg/l Nikkel (Ni), oppsluttet (µg/l) ,5 0,66 1,6 6, µg/l 34 Sink (Zn), oppsluttet (µg/l) ,6 2,5 2,8 6, Kvikksølv (Hg), oppsluttet (µg/l) 0,039 0,014 0,035 0,005 0,005 0,005 0,005 0,019 0,5 µg/l 0,07 Sulfat (SO4)(mg/l) ,9 0, mg/l Svovel (S) (mg/l) 0, Total Fosfor (mg/l) 3,2 3,9 1,3 0,067 0,003 0,011 0,14 0,65 - Total Nitrogen N - total (mg/l) Side 19 av 3 KU \ _Forurensning \ Konsekvensutredning utvidelse FORURENSI NG ENDELI G.docx

20 Nitrat (NO3- N) (µg/l) , mg/l Total organisk karbon (TOC/NPOC) (mg/l) ,65 0, mg/l Kjemisk oksygenforbruk (KOFCr) (mg/l) Biokjemisk oksygenforbruk (BOF) 5d (mg/l) < 3 9,7 - Klorid (Cl) (mg/l) mg/l Ammonium (NH4- N) (mg/l) , ,5 mg/l BTEX (µg/l) 96,5 95,9 7,32 1,17 4,59 3,25 3,11 < 0,6 - PAH 16 EPA (µg/l) Benzen (µg/l) 4,5 4,9 < 0,1 0,1 0,46 0,2 0,26 < 0,1 1 µg/l 50 Toluen (µg/l) ,25 0,34 0,98 0,94 0,36 < 0,1 - Etylbenzen (µg/l) ,27 0,14 1,3 0,79 0,43 < 0,1 - m,p - Xylen (µg/l) ,7 0,48 1,5 1,1 0,96 < 0,2 - o - Xylen (µg/l) ,11 0,35 0,22 1,1 < 0,1 - Naftalen (µg/l) 4,3 4,1 0,4 0,11 0,24 0,16 0,12 0,013 - Acenaftylen (µg/l) 0,031 0,036 < 0,01 0,01 0,01 0,01 < 0,01 < 0,01 - Acenaften (µg/l) 0,62 0,67 0,16 0,01 0,01 0,01 0,025 < 0,01 - Fluoren (µg/l) 0,59 0,66 0,14 0,012 0,014 0,011 0,027 < 0,01 - Fenantren (µg/l) 0,89 0,9 0,14 0,01 0,011 0,01 0,025 < 0,01 - Antracen (µg/l) 0,1 0,11 0,022 0,01 0,01 0,01 < 0,01 < 0,01 - Fluoranten (µg/l) 0,31 0,31 0,13 0,01 0,01 0,01 0,017 < 0,01 - Pyren (µg/l) 0,24 0,25 0,1 0,01 0,01 0,01 0,013 < 0,01 - Benzo(a)antracen (µg/l) 0,063 0,065 0,026 0,01 0,01 0,01 < 0,01 < 0,01 - Krysen/Trifenylen (µg/l) 0,076 0,067 0,029 0,01 0,01 0,01 < 0,01 < 0,01 - Benzo(b)fluoranten (µg/l) 0,042 0,036 0,029 0,01 0,01 0,01 < 0,01 < 0,01-0,017 Benzo(k)fluoranten (µg/l) 0,019 0,012 0,012 0,01 0,01 0,01 < 0,01 < 0,01-0,017 Benzo(a)pyren (µg/l) 0,031 0,025 0,017 0,01 0,01 0,01 < 0,01 < 0,01 0,01 µg/l 0,27 Side 20 av 3 O: \ 2014 \ Omregulering Esval avfallsanlegg \ 03 Notater \ Planbeskrivelse med KU \ _Forurensning \ Konsekvensutredning utvidelse FORURENSI NG ENDELI G.docx

Konsekvensutredning utvidelse - forurens n ing

Konsekvensutredning utvidelse - forurens n ing Konsekvensutredning utvidelse - forurens n ing Forurensningsmessige konsekven ser er utredet for Planområdet: Dagens forurens n ingssituasjon (alternativ 0). Etablering av deponivirksomhet, ordinært deponi

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

HAFTOR JOHNSENSGATE 36 SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor

Detaljer

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL epost: fmavpost@fylkesmannen.no 08.04.2016 Deres ref.: 2008/1135/FMAAVSK Vår ref.: Stein Petter Næss Søknad om endring i tillatelse etter

Detaljer

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer.

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Son 24.05.2017 Lindum Oredalen AS har tillatelse til å ta imot og deponere ordinært avfall. Punkt 2.1 i tillatelsen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2016/ /8-2016

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2016/ /8-2016 Miljøvernavdelingen Esval Miljøpark Nes KF Postboks 114 2151 ÅRNES Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: R.FMOA 2014/ /

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: R.FMOA 2014/ / Miljøvernavdelingen Esval Miljøpark KF Nes kommune, postboks 114 2151 ÅRNES Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:

Detaljer

Vedlegg til årsrapport 2018

Vedlegg til årsrapport 2018 Vedlegg til årsrapport 2018 Sak: Vurdering av overvåkingsresultater og miljøpåvirkning i vannresipient - Asak Massemottak Dato: 28.02.19 Til: Fylkesmannen i Oslo og Viken Fra: Asak Massemottak AS v/norsk

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell-Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA RAPPORT SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 74682 Rapportref.:

Detaljer

N O TAT. Lerslia massedeponi. Vurdering av vannkvalitet i bekk.

N O TAT. Lerslia massedeponi. Vurdering av vannkvalitet i bekk. N O TAT Oppdrag Storler Kue Terminalen Entreprenør AS Notat nr. 001 Dato 2017/2/16 Til Terminalen Entreprenør AS Fra Kopi Lise Støver Eirik Li Lerslia massedeponi. Vurdering av vannkvalitet i bekk. Terminalen

Detaljer

TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN

TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN 2/6 TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE INNHOLD 1 Innledning 3 2 Tiltaket 3 3 Gjennomførte

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 69333 Utslipp vann

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

Mellomlagringsplasser for slam rensing av avrenningsvann

Mellomlagringsplasser for slam rensing av avrenningsvann Mellomlagringsplasser for slam rensing av avrenningsvann Erlend Lausund 1 Mellomlagringsplasser for slam Forskjell på mellomlagringsplass, komposteringsanlegg og deponi. Hvorfor har vi mellomlagringsplasser?

Detaljer

SØKNAD OM ENDRIG AV AVSLUTNINGSPLAN FOR KVISTEN DEPONI I FRØYA KOMMUNE

SØKNAD OM ENDRIG AV AVSLUTNINGSPLAN FOR KVISTEN DEPONI I FRØYA KOMMUNE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Arkivkode Sted, dato 17/513 M61 Sistranda, 28.02.2017 SØKNAD OM ENDRIG AV AVSLUTNINGSPLAN FOR KVISTEN DEPONI I FRØYA

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 69333 Utslipp vann

Detaljer

NOTAT. 1 Sørborgen massedeponi Vannovervåking

NOTAT. 1 Sørborgen massedeponi Vannovervåking NOTAT Oppdragsnavn Sørborgen Prosjekt nr. 1350031789 Kunde Ramlo sandtak AS Notat nr. 01 Versjon 0 Til Per Håvard Ramlo Fra Mette Wanvik Kopi Helene Sedal Utført av Mette Wanvik Kontrollert av Elisabet

Detaljer

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi Miljøvernavdelingen Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/4195 / FMAAINO 19.10.2015 Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg

Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 28.2.2018 Konsekvensutredningen skal fremstås om et samlet dokument med nødvendige bilder, illustrasjoner

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Ørland kampflybase endrede vilkår for tillatelsen

Ørland kampflybase endrede vilkår for tillatelsen Ørland kampflybase endrede Vilkårene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknaden til Forsvarsbygg samt tilleggsopplysninger innhentet under behandling av søknaden. Vilkårene forutsetter at andre

Detaljer

Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering?

Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering? Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering? FMOAs kommuneseminar 14. oktober 2010 Rita Vigdis Hansen 1. Kort om forurensningsregelverket Forurensningsloven Tilhørende forskrifter:

Detaljer

Denne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble konstatert hos AS Rockwool under inspeksjonen 15.september.

Denne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble konstatert hos AS Rockwool under inspeksjonen 15.september. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 03.11.2010 Saksbehandler: Gunhild Flaamo Telf: 73199201 Arkiv nr. 2007/3313 Deres referanse Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved Ulsethsanden

Detaljer

Esval Miljøpark KF Kontrollrapport 2015

Esval Miljøpark KF Kontrollrapport 2015 Miljøvernavdelingen Esval Miljøpark KF Postboks 114 2151 ÅRNES Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974

Detaljer

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Rapport Statens Vegvesen avdeling Telemark OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan DOKUMENTKODE 813918 RIGm RAP 001 Med mindre annet er skriftlig

Detaljer

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS VÆRSTE UTVIKLING AS FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 1 Innledning COWI AS har

Detaljer

Krav til avslutning og etterdrift av Møllestøvdeponiet i Raudsand

Krav til avslutning og etterdrift av Møllestøvdeponiet i Raudsand Bergmesteren Raudsand AS c/o Veidekke Entreprenør AS Postboks 506 Skøyen 0214 OSLO Oslo, 24.09.2019 Deres ref.: Tore Frogner Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/802 Saksbehandler: Ellen Margrethe Svinndal

Detaljer

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Reine og ureine massar og andre definisjonar Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Fylkesmannen Statens representant i fylket Følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no PRØVETAKING FORURENSET GRUNN

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. Deres ref. Vår ref Arkivkode Sted, dato 17/513 M61 Sistranda, SØKNAD OM ENDRIG AV AVSLUTNINGSPLAN FOR KVISTEN DEPONI I

FRØYA KOMMUNE. Deres ref. Vår ref Arkivkode Sted, dato 17/513 M61 Sistranda, SØKNAD OM ENDRIG AV AVSLUTNINGSPLAN FOR KVISTEN DEPONI I FRØYA Kraft og mangfold KOMMUNE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref Arkivkode Sted, dato 17/513 M61 Sistranda, 28.02.2017 SØKNAD OM ENDRIG AV AVSLUTNINGSPLAN

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Avfallsdeponi i Adventdalen - avslutning

Avfallsdeponi i Adventdalen - avslutning Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/527-1- Jomar Finseth 07.04.2017 Avfallsdeponi i Adventdalen - avslutning Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 25.04.2017 Anbefaling: Teknisk utvalg anbefaler

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

Vann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk

Vann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Vann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk Seminar 03.05.19

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015

Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015 Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver Orkanger 24.september 2015 Disposisjon Historikk SFT`s 10 gruveområder Tungmetallutslipp/acid mine drainage Tiltak mot forurensning

Detaljer

Forurensningsregelverket

Forurensningsregelverket Forurensningsregelverket Forurensningsloven Tilhørende forskrifter: 1. Forurensningsforskriften 2. Avfallsforskriften 3. «Internkontrollforskriften» F-loven 7 - fastslår den generelle plikten til å unngå

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem

Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem Innhold Litt om vannforskriften og vannforvaltningsplanene Hvordan en ravinedal dannes Egenskaper til leirvassdrag Påvirkning

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)

Detaljer

Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet

Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Norsk avfallspolitikk sett fra Sørlandet Vidar Valen Sørlandskonsult AS (COWI AS fra mars) Sørlandskonsult AS Vår bakgrunn Miljøovervåking for alle deponier i Agder + DIM i Rogaland og Bjorstaddalen i

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Hvilken type masser leveres til massetipper?

Hvilken type masser leveres til massetipper? Hvilken type masser leveres til massetipper? Erfaringer fra tilsyn og undersøkelser i Hordaland Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Massetipp enkelt men vanskelig Et sted

Detaljer

ANALYSERAPPORT AR-15-MG-000428-01. Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR-00012691

ANALYSERAPPORT AR-15-MG-000428-01. Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR-00012691 Eurofins Environment Testing Norway AS (Kr.sa) F. reg. 965 141 618 MVA Ægirsvei 10 NO-4632 Kristiansa Kristiansa kommune Postboks 408, Lu 4604 KRISTIANSAND S Attn: Teknisk etat Gunnar Vestøl ANALYSERAPPORT

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen OPPDRAGSGIVER Rambøll Norge AS EMNE Miljøgeologiske grunnuersøkelser Datarapport DATO / REVISJON: 6. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615788-RIGm-RAP-001

Detaljer

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR REGULERINGSOMRÅDET AMUNDRØD SYD, LARVIK KOMMUNE

MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR REGULERINGSOMRÅDET AMUNDRØD SYD, LARVIK KOMMUNE Oppdragsgiver: Oppdrag: 607299-01 Amundrød-Rødbøl prosjektering og byggoppfølging Dato: 17.11.2016 Skrevet av: Astrid Finstad Brevik Kvalitetskontroll: Bjørn Aschjem MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN

Detaljer

ANALYSERAPPORT AR-18-MG Í%R5vÂÂi0?}Î EUNOKR

ANALYSERAPPORT AR-18-MG Í%R5vÂÂi0?}Î EUNOKR Eurofins Environment Testing Norway AS (Kr.sa) F. reg. 965 141 618 MVA Ægirsvei 10 NO-4632 Kristiansa Kristiansa kommune Postboks 408, Lu 4604 KRISTIANSAND S Attn: Teknisk etat Gunnar Vestøl ANALYSERAPPORT

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS Vår dato: 29.05.2015 Vår referanse: 2015/2465 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 09.02.2015 Saksbehandler: Marianne Seland Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Søknad om utvidelse av eksisterende deponi for ordinært avfall. Deponi kategori 2

Søknad om utvidelse av eksisterende deponi for ordinært avfall. Deponi kategori 2 Søknad om utvidelse av eksisterende deponi for ordinært avfall. Deponi kategori 2 1 1. Innledning Avfallsservice AS er et offentlige eiet selskap med hovedanlegg på Galsomelen i Nordreisa kommune.. Galsomelen

Detaljer

Oslo kommune Renovasjonsetaten

Oslo kommune Renovasjonsetaten Oslo kommune Renovasjonsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo v/ Iver Hille Dato: 18.06.2015 Deres referanse: Vår referanse.: Saksbehandler: Nils Siri Arkivkode: 14/00475-4

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Risikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune

Risikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune ipark, Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Postboks 8034 Postterminalen, 4068 Stavanger Tlf. 51 87 44 90 Fax. 51 87 43 81 www.smigruppen.no Org.nr. NO 992 152 265 Risikovurdering Slora, søndre del

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Tillatelse etter forurensningsloven til Oslo kommune til å mudre i Groruddammen og anlegge midlertidig behandlingsanlegg for forurensede masser, Oslo kommune Tillatelsen er gitt i medhold

Detaljer

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR Eurofins Environment Testing Norway AS (Kr.sa) F. reg. 965 141 618 MVA Ægirsvei 10 NO-4632 Kristiansa Kristiansa kommune Postboks 408, Lu 4604 KRISTIANSAND S Attn: Teknisk etat Gunnar Vestøl Tlf: +47 94

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0231.0071.01 2014.024.R.FMOA 2014/16420 22/09-2014

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0231.0071.01 2014.024.R.FMOA 2014/16420 22/09-2014 Miljøvernavdelingen Romerike avfallsforedling IKS Postboks 98 2021 SKEDSMOKORSET Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Sedimentopprydding i Trondheim havn

Sedimentopprydding i Trondheim havn Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og

Detaljer

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 Nyttiggjøring av avfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 - Om forurensningsloven 32 og nyttiggjøring av avfall - Krav om tillatelse? - Avfall

Detaljer

SYSTEMREVISJON ved VESTNES RENOVASJON AS

SYSTEMREVISJON ved VESTNES RENOVASJON AS 1 SYSTEMREVISJON ved VESTNES RENOVASJON AS Utkast til Rapportnr.: 2012.003.R. FMMR Dato for revisjonen: 26.09.2012 Kontaktpersoner for revisjonen: Dato for formøte: 12.09.2012 Fra virksomheten: Marianne

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer