Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg TANA KOMMUNE

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg TANA KOMMUNE Planforslag 2016

2 1 INNHOLD 2 Innledning Bakgrunn Planprosessen Analyse av behov Folketall Lag/ foreninger Undersøkelser om barn og unge- fysisk aktivitet Undersøkelser om ungdoms friluftslivsvaner i Finnmark 7 4 Føringer for planarbeidet Nasjonale og regionale føringer Folkehelse Fylkeskommunale føringer Fysisk aktivitet og idrett Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel Målsetting Formål Økonomi Resultatvurdering av forrige plan Fysisk aktivitet Anleggsutbygging Handlingsprogram for fysisk aktivitet, kommunale tiltak Prioriteringer for bygging av anlegg, idrett og friluftsliv Prioritert liste... 16

3 Ordinære anlegg- nyanlegg og rehabiliteringer Nærmiljøanlegg Uprioriterte anlegg Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Kulturbygg Kilder Vedlegg 1: Endringer i Handlingsprogrammet fra gjeldende plan, vedtatt Vedlegg 2: Innsendte innspill til kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg... 24

4 3 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det er et krav fra kulturdepartementet (KUD) om at alle kommuner må ha en tematisk kommuneplan innen idrett og fysisk aktivitet. Planen er grunnlagsdokumentasjon for å kunne søke spillemidler til idretts-, nærmiljø- og friluftsanlegg. KUD presiserer at finansiering og bygging av idrettsanlegg i hovedsak er kommunens ansvar, og at statens tilskudd kun er en toppfinansiering. Planen revideres hvert 4. år. Handlingsprogrammet revideres hvert år. Folkehelse er et satsingsområde for regjeringen. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, stillesitting og kosthold for barn, ungdom og voksne. Siste versjon ble utgitt i 2014 der de først og fremst belyser viktigheten med fysisk aktivitet, kosthold og konsekvenser ved stillesitting: «Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og god helse blant barn og unge. Fysisk aktivitet har positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring. Aktivitetene bør tilpasses barnas utviklingsnivå, være lystbetonte og legge grunnlag for livslang bevegelsesglede. Tiden i ro bør begrenses» (Helsedirektoratet, 2014, s. 1). For at kommunen skal være attraktiv og fremtidsrettet, er det viktig å tilrettelegge for trivsel og gode levevilkår. Et av disse virkemidlene er å kunne tilby Tanas befolkning et variert og bredt spekter av ulike aktivitets- og treningstilbud. 1.2 PLANPROSESSEN Det innledende arbeidet startet opp i februar 2016 med å utarbeide et planprogram. Planprogrammet inneholdt blant annet formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. Planprogrammet ble vedtatt av hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur 16. februar 2016 og sendt på høring med seks ukers høringsfrist, og ble annonsert på kommunens hjemmesider og i aviser. Høringsuttalelsene ble tatt til etterretning i forbindelse med utarbeidelsen av denne planen (kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg ). For å sikre medvirkning ble lag og foreninger invitert til et møte på rådhuset 27. juni Endelig frist for innspill til planforslaget ble satt til slutten av juni Kommunedelplanen for bygger

5 4 på tidligere plan, politiske vedtak, innspill og tilbakemeldinger som er kommet inn underveis i prosessen. Høringsutkastet ble sendt til idrettsrådet xx.xx.xx, og hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur xx.xx.xx. Planforslaget ble vedtatt i kommunestyret xx.xx.xx og lagt ut til offentlig ettersyn frem til xx.xx.xx. Endelig kommunestyrevedtak om denne planen følger av vedlegg x. 2 ANALYSE AV BEHOV 2.1 FOLKETALL Tana kommune er en langstrakt kommune, og har et totalt areal på 4 051, 35 km 2. Befolkningen i kommunen bor sprett, og det er lange avstander. Inn- og utflyttingstallene fra 2015 til 2016 viser at det var en befolkningsvekst på 0,4 %. Befolkningen er de siste årene blitt mer sentralisert og konsentrert i området Tana bru, Østre-Seida og Skiippagurra. Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariabel Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Tana Kilde: SSB. De senere årene har kommunen hatt en økning i antall tilflyttere. Tana kommune har en utfordring i forhold til å inkludere og sysselsette tilflytterne i kommunen. Et sentralt fokus er å introdusere dem for kommunens aktivitetstilbud, og tilrettelegge for deltagelse. Mange av tilflytterne er allerede godt kjent med aktivitetstilbudene, og flere deltar regelmessig på de ulike aktivitetene. Det er viktig å fortsette det gode holdningsarbeidet og gjøre en innsats for at alle tilflyttere skal få et tilbud om å delta i fysisk aktivitet. Målinger av helsetilstanden hos Tanas befolkning viser at vi kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet på flere livsstilsrelaterte sykdommer. Videre viser det at den gjennomsnittlige levealderen blant menn i Tana kommune er lavere (73,3 år) sammenlignet med resten av landet (77,5 år) (hentet fra ssb.no).

6 5 2.2 LAG/ FORENINGER Idrettslagene gjør en meget viktig jobb i forhold til å gi tilbud om aktiviteter som fremmer fysisk aktivitet, spesielt til barn/unge. Vi har fortiden ca 20 ulike idrettslag i Tana innenfor følgende idrettsgrener: fotball, bryting, skiskyting, sykling og ridning i tillegg til flere typer hallidretter. 2.3 UNDERSØKELSER OM BARN OG UNGE- FYSISK AKTIVITET En prosjektgruppe fra Norges idrettshøgskole utførte i 2011 en kartlegging av fysisk aktivitet blant barn og unge på oppdrag fra Helsedirektoratet. Undersøkelsen ble utført på totalt 3538 barn og unge ved 103 skoler i hele landet. Ved hjelp av objektiv målemetodikk var hensikten med undersøkelsen å kartlegge fysisk aktivitetsvaner for 6-, 9- og 15 åringer i Norge. Barn og ungdom anbefales å være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør ha både moderat og høy intensitet. Undersøkelsen viste at blant 6- åringene tilfredsstiller 87% av jentene og 95, 7% av guttene anbefalingene for fysisk aktivitet. Andelen som tilfredsstiller anbefalingene synker i midlertidig med økende alder. I alle aldersgruppene er det jenter som kommer dårligst ut i forhold til anbefalingene om daglig aktivitetsnivå. Undersøkelsen viste at 6- åringene var inaktive i om lag 6,5 timer per dag (søvn i løpet av natten er ikke medregnet i inaktiv tid). Jenter er gjennomgående mest inaktive. Inaktiv tid øker i snitt med 16, 7 min per år fra 6 års alder, i tillegg til at tiden i aktivitet minker i intensitet (Helsedirektoratet, 2012). I 2015 ble den samme undersøkelsen utført blant 6-, 9- og 15- åringer i samiske majoritetskommuner. Undersøkelsen ble gjennomført i fire samiske majoritetskommuner, deriblant Tana. Resultatene bekrefter i denne studien at barn og unges aktivitetsnivå synker i takt med økt alder. 82% av 6- åringene tilfredsstiller Helsedirektoratets krav om minimum 60 minutter moderat fysisk aktivitet mens kun 40% av 15- åringene tilfredsstiller kravet (figur 1). Jenter er også klart mindre aktive enn gutter.

7 6 Figur 1: Andel som tilfredstiller Helsedir. anbefaliner om fysisk aktivitet fordelt på alder. Hentet fra Bøthun, 2015 I studien ble det og sett på om aktivitetsnivået er ulikt i ukedagene sammenlignet med helgene. Resultatene viste at alle aldersgruppene akkumulerte flere minutters fysisk aktivitet i ukedagene enn i helgene. 6- åringene er innenfor helsedirektoratets krav både i ukedagene og helgene, 9- åringene er det i ukedagene, men ikke i helgene. 15- åringene tilfredsstiller ikke kravene verken i ukedagene eller i helgene. Bøthun (2015) poengterer i studien at en viktig forskjell mellom ukedag og helg er at i helgen har de valgfrihet til å styre sitt eget aktivitetsnivå i større grad, siden de ikke er på skolen. Målingene viste likevel at deltagerne i undersøkelsen ikke valgte å bruke helgen til å være mer fysisk aktive. Studien tok for seg barn og unges tidsbruk foran skjerm (telefon, nettbrett, TV, PC og lignende). Resultatene viste en klar sammenheng mellom alder og tid som ble brukt foran skjerm (figur 2). Hos 15- åringene brukte 70% av jentene og 90% av guttene 2 timer eller mer til ulke skjermaktiviteter per dag. Det ble videre sett en klar sammenheng mellom skjermtid og tilfredstillelse av anbefalingen for fysisk aktivitet. Et flertall av de som rapporterte at de brukte mindre tid på skjermbruk tilfredsstiller kravene om daglig fysisk aktivitet. Studien tar videre for seg hvor mange av deltagerne som er medlem i et idrettslag. Det ble sett at antallet som var medlem i et idrettslag hadde sammenheng med deltagernes alder. Det var flest 9- åringer som var medlem i idrettslag, mens det var færrest 15- åringer.

8 7 Figur 2: Andel som rapporterer at de bruker to timer eller mer på skjermaktiviteter utenom skoletid, fordelt på kjønn og alder. Hentet fra Bøthun, 2015 I Tana tilfredsstilte 62,5% av deltagerne anbefalingene om fysisk aktivitet (Bøthun 2015). Studien til helsedirektoratet (2012) og studien til Bøthun (2015) viser interessante funn. Det er klart at frafall i idretten, og at barn- og unge blir mindre aktive med økt alder er et problem på landsbasis så vel som lokalt. Det er skremmende å se at inaktiv tid øker i snitt med over 16 minutter fra fylte 6- år, og at kun 40% av 15- åringene i de fire majoritetskommunene tilfredsstiller anbefalingene om 60- minutters fysisk aktivitet. Barn- og unge er generelt mindre aktive i helgene enn i ukedagene. I ukedagene kan skolen bidra til barn og unges aktivitetsnivå, mens i helgene er det opp til dem selv. En kan anta at foreldre spiller en sentral rolle i barn og unges aktivitetsnivå i helgene. Frafall i organisert idrett er også et problem som oppstår parallelt med alder. En mulig faktor til frafall kan være at idretten spisser seg inn, og aktiviteten går fra «lek» til konkurranse. Interessen for skjermaktiviteter inntrer med økt alder, og kan trolig sees på som en erstatning for fysisk aktivitet. 2.4 UNDERSØKELSER OM UNGDOMS FRILUFTSLIVSVANER I FINNMARK Det er gjort flere undersøkelser om ungdommens bruk av naturen, og deres utøvelse av friluftslivsaktiviteter. Studien til Lorentsen (2015) tar for seg betydningen av kjønn og etnisitet i forhold til deltagelsen på ulike fritidsarenaer. Det ble sett på ulikheter mellom borte- og hjemmeboende ungdom i videregående skole, og det ble skilt mellom etnisk

9 8 samiske- og norske ungdommer. Studien viser at borteboere i bruker i større grad mer tid på skjermaktiviteter enn de som bor hjemme. Samiske gutter utøver større deltagelse i tradisjonelle friluftslivsaktiviteter enn norske gutter. De som bor hjemme, og de som bor borte deltar i samme grad på høstingsaktivitetene, men etnisitet er avgjørende for deltagelsen. Samiske ungdom deltar i større grad enn alle de norske på alle typer høstingsaktiviter. I en kartlegging av friluftsliv og snøscooterkjøring blant ungdom i Finnmark (Johnsen 2015) viser resultatene at en stor andel av ungdommen deltar på friluftslivs- og/ eller snøscooteraktiviteter. Johnsen (2015) mener dette kan være et resultat av et iboende behov for naturkontakt, sosialisering fra ulike miljøer og snøscooterpolitikken. Dataene viser at de som eier en snøscooter er de som bruker fjellet, skogen og marka mest til friluftsaktiviteter. Det ble videre sett at det er også stor interesse for de tradisjonelle turaktivitetene. Fottur og skitur er mest populært, og den fallende deltagertendensen på landsbasis for disse aktivitetene på begynnelsen av 2000 tallet har ikke slått til i Finnmark. Som i studien til Lorentsen (2015) ble det også i denne undersøkelsen sett at interessen for høstingsaktiviteter er i større i Finnmark enn for resten av landet. Aktiviteter som hundekjøring, kano og kajakkpadling og klatring er ikke like populært som en kunne tro, mens kiting på vann og på land er en aktivitet med økende popularitet. 3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Både innenfor fysisk aktivitet og idrett er det nasjonale forventninger om kommunal innsats. Fra nasjonale forventninger til kommunal planlegging har vi plukket ut følgende stikkord: Legge til rette for aktiv livsstil med fysisk aktivitet og økt friluftsliv for hele befolkningen Styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen Utjevne sosiale helseforskjeller Fremme helse, livskvalitet og oppvekstmiljø for den samiske befolkningen Universell utforming (Kilde: regjeringen.no)

10 9 Statlig idrettsanleggspolitikk har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet slik at flest mulig kan være aktive. Statens viktigste målgrupper er barn fra 6-12 år og ungdom fra år, personer med nedsatt funksjonsevne og personer som er fysisk inasktive. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukerpotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene. Alle anlegg som mottar spillemidler må oppfylle kravene til tilgjengelighet/universell utforming (Kulturdepartementet, 2016). 3.2 FOLKEHELSE I Loven om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 1. januar 2012 er kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid samlet i én lov. Kommunen har med dette et helhetlig ansvar for folkehelse. Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom. 3.3 FYLKESKOMMUNALE FØRINGER FYSISK AKTIVITET OG IDRETT Det er inngått et partnerskap mellom Finnmark fylkeskommune og Tana kommune om folkehelsearbeid. Gjennom partnerskapet åpnes det muligheter for tilskuddsordninger knyttet til helsefremmende tiltak i kommen. Eksempel på strategier: Idrettsaktiviteter skal være tilgjengelig for alle Tilrettelegging av anlegg og arenaer for idrett er viktig, på samme måte som tilrettelegging for aktiviteter i naturen

11 10 Stimulere idrettslag og klubber til å styrke breddeidretten og utvikle toppidrettsutøvere Bidra til økt bolyst og attraksjonsverdi i kommunen Legge til rette for samiske idrettsaktiviteter Kilde: Regionale kulturstrategier for Finnmark : 4 KOMMUNALE FØRINGER 4.1 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt , er kommunenes øverste plan- og styringsdokument og planen gir retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres. Kommuneplanens samfunnsdel har blitt til gjennom bred medvirkning fra kommunens innbyggere, lag og foreninger, administrasjon og fra politisk hold. Hovedmålet for idrett og kultur i kommuneplanens samfunnsdel er å «videreutvikle kommunen gjennom en bevisst satsing på idrett og kultur som gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet vi lever i, og som gir hver enkelt mulighet til opplevelser og utfoldelse. Kommunens utøvere skal bli gode ambassadører for kommunen». Videre i kommuneplanens samfunnsdel er det nedfelt et delmål om idrett- og fysisk aktivitet i kommunen «alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger». Aktuelle strategier i kommuneplanens samfunnsdel: Fysisk aktivitet - Tana kommune skal motivere til lokal aktivitet hos frivillige lag og foreninger med ulike virkemidler. - Tana kommune skal medvirke til at barn og ungdom motiveres til uteaktiviteter fremfor passive inneaktiviteter. - Tana kommune skal medvirke til at det finnes lavterskeltilbud for hele befolkningen med spesielt fokus på inaktive grupper. - Tana kommune skal arbeide på tvers av sektorene for å fremme fysisk aktivitet og god helse.

12 11 - Barnehagene og skolene skal øke sin utetid og stimulere barna til variert fysisk aktivitet hele året. - Tana kommune skal medvirke til at funksjonshemmede får variert tilbud innen fysisk aktivitet. Anleggsbygging - Trening og konkurranse. Tana kommune skal tilrettelegge for idrettsutfoldelse både i bredden og på toppen som helsefremmende, trivselsskapende og forebyggende element. - Gode oppvekstsvilkår for barn og unge. I skolekretsene skal det sikres arealer til anlegg for lek, idrett og friluftsliv som utfordrer barn og unges kreativitet. Det skal tas hensyn til trafikksikkerhet, tilgjengelighet (også for funksjonshemmede), forurensing og støy. Arealene skal ha en solrik beliggenhet, være skjermet mot vind og være opplyst i den mørke årstiden. - Uteområder ved skoler og barnehager. Uteområder ved skoler og barnehager skal være tilrettelagt for variert fysisk aktivitet og læring tilpasset årstidene. Ellers gjelder de samme momentene som i pkt 2. - Gi gode forhold for funksjonshemmede. Alle idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, som blir finansiert av spillemidlene skal være tilgjengelige for funksjonshemmede. Ved planlegging av lekeplasser må også prinsippet om universell utforming følges. Funksjonshemmede skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv. - Allsidig friluftsliv og rik mulighet til rekreasjon. Tilrettelegging for friluftsliv skal stimulere til et enkelt og lite ressurskrevende friluftsliv. - Variert og trafikktrygt turvei-/løypenett. Turveier, -stier og -løyper skal utgjøre et sammenhengende nett hvor natur- og kulturverdiene er viktige element. Nettet bør, sammen med gang-/sykkelveinettet, gi god og trafikktrygg adkomst til utmark, sjø og vassdrag og binde sammen boligområder med idrettsanlegg, skoler og barnehager. - Miljøtilpasset anlegg. Ved bygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv skal det legges vekt på klimatilpassing, landskapsvern, kulturlandskap, lokal byggeskikk, ENØK og andre miljømessige og estetiske forhold ved anlegget.

13 12 5 MÅLSETTING 5.1 FORMÅL Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg avløser gjeldende kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg i Tana kommune Kommunedelplanen er et strategisk plandokument som skal ligge til grunn for videre planlegging av anlegg og tiltak for idrett-, friluftsliv og kulturbygg og prioritering av tiltak i planperioden. Planen skal synligjøre og samordne kommunens innsats for å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Planen skal bidra til: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging for idrett og friluftsliv som vil sikre et bredt og helsefremmende tilbud. Anleggsbygging som ivaretar kjønnsperspektivet. Geografisk spredning av anlegg for å sikre tilbud i bygdene Fokus på lavterskeltilbud. Å følge opp behovet for arealer og anlegg ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Målgruppe Barn (6-12 år) Ungdom (13-19 år) Inaktive Funksjonshemmede Tilflyttere Lag og foreninger Fysisk aktivitet Hovedmålet for fysisk aktivitet er å øke aktivitetsnivået blant befolkningen i Tana gjennom en tilrettelegging av helsefremmende aktivitetstilbud for alle befolkningsgrupper.

14 13 Utbygging av anlegg for idrett og friluftsliv Hovedmålet for anleggsutbyggingen er å skape et variert tilbud av idretts- og friluftslivsanlegg for å kunne utøve fysisk aktivitet i hele kommunen, både sommer og vinter. 6 ØKONOMI Tana kommune har ikke egne retningslinjer for kommunalt tilskudd til lag/ foreninger som bygger idrettsanlegg. Tana kommune har valgt å behandle enkeltsaker individuelt, og har vært positivt innstilt til samtlige saker. 7 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN 7.1 FYSISK AKTIVITET Delmål for fysisk aktivitet var som følgende: 1. arbeide for at ungdom velger å være fysisk aktive 2. arbeide for lavterskel tilbud til jenter og kvinner 3. medvirke til økt fysisk aktivitet i barnehagene og i skolene 4. medvirke til at funksjonshemmede får varierte tilbud innen fysisk aktivitet 5. arbeide på tvers av sektorene for å fremme fysisk aktivitet og god helse Flere idrettstilbud i kommunen har trolig bidratt til av ungdom velger å være mer fysisk aktive, og dessuten har jenter og kvinner i kommunen fått et bredere idrettstilbud. Men det er vanskelig å dokumentere effekten av et økt idrettstilbud. Frisklivssentralen i Tana har fått positiv omtale for sine "til topps i Tana" konkurranser. Både sommer og vinter er deltagerne aktive til å sanke poeng på fjelltoppene i kommunen og det er et stort engasjement rundt konseptet. Våren 2016 startet kommunen et samarbeid med Finnmark friluftsråd med prosjektet "perleturer". Perleturer er et lavterskeltilbud som skal bidra til å få folk ut på tur i Tana og i resten av Finnmark. Dette er to trimtilbud som har vært suksessfulle, og vil bli videreført. Undersøkelser viser at barn- og unges aktivitetsnivå i skolehverdagen er høyere enn på fritiden. Derfor er det viktig å arbeide videre for å medvirke til mer fysisk aktivitet i

15 14 barnehager og på skoler. Det er barnehagenes og skolenes ansvar å dokumentere effektene av økt fysisk aktivitet. 7.2 ANLEGGSUTBYGGING Delmål for anleggsbygging var som følgende: 1. Allsidig friluftsliv og fysisk aktivitet 2. Anlegg som ivaretar egentrening og trimaktivitet i folkehelseperspektiv 3. Trenings- og konkurranseanlegg, anlegg som ivaretar idrettsutfoldelse 4. Uteområder ved barnehager og skoler får tilstrekkelig med arealer til anlegg for lek, idrett og friluftsliv som utfordrer barn og unges kreativitet 5. Anlegg som tar høyde for funksjonshemmede, funksjonshemmede skal ha gode og varierte anlegg til å kunne drive idrett innen ulike grener Tana har satset på anleggsbygging innen idrett de senere årene. Kommunen har fått en ny kunstgressbane, flerbrukshall, ridehall, bmx- bane med mer. De nye anleggene har bidratt stort til bedre trenings- og konkurransetilbud for fotball, hallidretter, ridning med mer.

16 15 8 HANDLINGSPROGRAM FOR FYSISK AKTIVITET, KOMMUNALE TILTAK 2017 Tiltakene er ikke i prioritert rekkefølger Aktivitet Beskrivelse Budsjett Ansvarlig Fysisk aktivitet, skoler/ barnehager Barnehagene Stimulere til fysisk aktivitet og sunt kosthold Skolene Arbeide for økt aktivitetsnivå i Busstilbud for «gratisuke» Trimtilbud i Tana skoletiden. Buss fra Tana VGS for at elever kan delta på Tana Fysikalske sin "gratisuke" Arrangementer Oppfordre og tilrettelegge for at lag- og foreninger arrangerer konkurranser/ mesterskap i Tana Aktivitets- og driftstilskudd Avsette støtte til drift, vedlikehold og aktivitet. Folkehelse Ivareta og videreutvikle lavterskeltilbud som «til topps i Tana» og «Perleturer». Tilretteleggingstiltak Friluftsliv Utvikle nettbasert informasjon om fot-/ski-/ sykkelturer Merking av turløyper Kvalitetssikring og bedre standard Ordinær budsjett Ordinær budsjett Ekstern finansiering Etter søknad Barnehagene Skolene Tana VGS, Tana Fysikalske, Tana kommune Lag og foreninger Kommunestyret Frisklivssentralen/ Finnmark friluftsråd/ Tana kommune Utviklingsavd./ Lag og foreninger/ Frisklivssentralen Bygg og anlegg/ Lag og foreninger

17 16 9 PRIORITERINGER FOR BYGGING AV ANLEGG, IDRETT OG FRILUFTSLIV Anleggene som er tatt med i planen er med bakgrunn fra innspill fra lag/foreninger og kommunens egne ønsker. I planen og handlingsprogrammet er følgende prioriteringer tatt hensyn til: 1. Anlegg som er ferdig 2. Anlegg som er påbegynt 3. Søkt om spillemidler 4. Anlegg som er forhåndsgodkjent 5. Anlegg som har startet prosessen 9.1 PRIORITERT LISTE ORDINÆRE ANLEGG- NYANLEGG OG REHABILITERINGER Anlegg Kostnad Spillemidler (søkt) 1 Tana kommune, Svømmehall Komm andel Forhånds godk Status 57 Mkr 19,3 Mkr Planlegges 2 Tana Hestesportsklubb 1 Dressurbane (Holmfjell) 3 Tana VGS, Ridebaner (reh) 4 Tana HK Sprangbane (Holmfjell) 5 Tana VGS feltrittsløype 6 Austertana IL, lysløype (reh) 851` Påbegynt 1000` 2, 3 Mkr 794` Forbereder søknad om forhåndsgodkjenning Søknad om forh. godkj 1 Tana Hestesportsklubb/ Tana HK (tidl. Tana ride- og kjøreklubb)

18 17 Anlegg Kostnad Spillemidler (søkt) 7 Austertana samf.hus AL, klatrevegg 8 Tana motorsportklubb (TMK) Crossbane m/ lys 9 TMK Drag- bane 10 TMK Klubbhus 11 TMK Garasjeanlegg 12 Sirma bygdelag, friluftsanlegg 13 Tana skytterlag, Bonakas arena (reh) 14 Tana skiskytterlag, Turløype/ friluftsanlegg 15 Tana kommune, Lysløype (reh) 16 Tana HK, Stall (Holmfjell) 17 Tana HK Ridebane (Levajok) 18 Sirma bygdelag, turløype 19 Tana HK Feltrittsløype (Holmfjell) 20 Sirma IL, sykkelsti/ løype 21 Deanu Searat, Lassokastingsanlegg 22 Tana kommune, Miljøbygget (reh) 900` 100` Komm andel Forhånds godk Status Søknad om forh. godkj. Venter på områderegulering Planlegges

19 NÆRMILJØANLEGG Anlegg Kostnad Spillem (søkt) 1 Sirma IL/ Tana kommune, BMXbane (reh) 2 Sirma IL Down hill/ off road løype Allenknarg Bygdelag, ballbinge 3 Austertana IL, skileikeanlegg 4 IL Forsøk, skileikanlegg 5 Seida og luftjok bygdelag, skileikanlegg 6 Tana HK/ 100` Levajok fjellstue, rydding av turstier (Levajok) 7 Tana kommune, ballbinge Boftsa skole 8 Tana kommune, flerbruksanlegg/ ballbinge, Deanu Sámeskuvla 9 Sirma IL, sykkelsti 10 Tana VGS, rydding av gjengrodde veier/ stier 11 Tana kommune, utendørsklatrevegg, Deanu Sámeskuvla 12 Tana ballklubb, speakerbu Komm andel Forhånds godkj Status

20 UPRIORITERTE ANLEGG ORDINÆRE ANLEGG Anlegg Beskrivelse Eier Lysanlegg på de to Nytt lysanlegg Tana VGS ridebanene Lysanlegg på Nytt lysanlegg (avventer stall) Tana HK ridebane (Holmfjell) Sosialt bygg Nytt anlegg (avventer reg.plan) Tana HK (Holmfjell) Flerbruksområde Rehabilitering Tana kommune Tana bru Reinkappkjøringsanlegg Nytt anlegg Deanu Searat Fotballanlegg Rehabilitering Sirma IL O kart Rehabilitering IL Forsøk Storfossen, friluft Rehabilitering Tana kommune Grønnes- Ny Tana kommune Gávesluokta, friluftsanlegg Alpinbakken Rehabilitering Tana IF Klubbhus Tana ballklubb Feltrittsløype Tana VGS NÆRMILJØANLEGG Anlegg Beskrivelse Eier Skateanlegg Rehabilitering Tana kommune Austertana skole Utendørsklatrevegg Tana kommune Trimløype/ natursti Sykkeløype Sirma IL Montessoriskolen Skileikanlegg Tana Montessoriforening Holmfjell Flerbruksområde Tana motorsportsklubb Vestertana Kultursti Vestertana kap og byg. Lag Torhop Kultursti Torhop og Tarmfjord bygdelag Smalfjordsvann Tursti Allgasvarri bygdelag Sirma Friidrettsanlegg Sirma IL Sirma skole Ballbinge Tana kommune Tana VGS Ballbinge Tana VGS Tana bru Flerebruksanlegg Tana ballklubb

21 KULTURBYGG Anlegg Kostnad Søkt Komm. Forhåndsgodkj Status tilskudd andel Austertana Samf Planlegges Hus AL (reh) Polmak bygdelag, 2016 Planlegges grendehuset (reh) Skippagurra bygdelag, bygdehuset Sirma grendehus (reh)

22 21 KILDER Lovgrunnlag Lov om folkehelse (folkehelseloven) av 1. januar 2010 Regionale dokumenter Regionale kulturstrategier for Finnmark (Finnmark fylkeskommune) Lokale dokumenter Tana kommune, kommuneplanens samfunnsdel vedtatt Rapporter Aktiv eller parkert ungdom? En studie av fysisk aktivitet, aktivitetsnivå og stillesitting blant 6-, 9- og 15-åringer i samiske majoritetskommuner, Bøthun 2015 En studie av deltagelse på ulike fritidsarenaer blant borteboere og hjemmeboende elever i videregående skole i Finnmark, Lorentsen 2015Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, 2014 (Helsedirektoratet) Friluftsliv og snøscooterkjøring blant ungdom i Finnmark, en studie av hva ungdom i Finnmark med og uten eierskap til snøscooter deltar på av friluftslivsaktiviteter, og hva snøscootereiere bruker kjøretøyet til. Johnsen, 2015 Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Helsedirektoratet, 2012 Bestemmelser Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016, for tildelinger i Kulturdepartementet: Avdeling for sivilsamfunn og idrett 2016

23 22 VEDLEGG 1: ENDRINGER I HANDLINGSPROGRAMMET FRA GJELDENDE PLAN, VEDTATT De endringer som er gjort i prioritert anleggsplan er: - Tatt ut de anleggene som har fått alle sine spillemidler - Flyttet anlegg, som har vært på prioritert liste en stund uten at noe er skjedd, til uprioritert liste - Tatt ut anlegg på uprioritert liste som ikke ansees som aktuell lenger Følgende anlegg har fått alle sine spillemidler og er tatt ut av planen: 1. Tana kommune flerbrukshall, skytebane 2. Tana kommune, kunstgressbane 3. Tana skiskytterlag, rulleski og rullestolløype i terreng 4. Tana skiskytterlag, løypetrase stadion 5. Tana skytterlag, elektroniske skiver for bane 100 m 6. Tana skytterlag, elektroniske skiver for bane 200 m 7. Tana kommune, Sieiddajohkguolbban Ballbinge 8. Tana kommune, BMX bane (står oppført med reh) 9. Tana kommune, miniatyrskytebane Følgende anlegg er flyttet fra uprioritert liste til prioritert liste: Deanu Searat, Lassokastingsanlegg Tana kommune, Miljøbygget Deanu Sámeskuvla, utendørs klatrevegg Følgende anlegg er flyttet fra prioritert liste til uprioritert liste: Tana VGS, lysanlegg til ridebanene Tana VGS, feltritt Tana HK, lysanlegg Tana HK, Sosialt bygg (Holmfjell) Tana kommune, ballbinge Sirma skole Tana kommune, skateanlegg Tana ballklubb, flerbruksanlegg Tana ballklubb, klubbhus

24 23 Tana VGS, ballbinge Følgende anlegg er tatt ut av uprioritert liste: IL Forsøk, kunstsnøproduksjon Deanu Searat, fotballanlegg Austertana IL, Alpinbakke Sirma bygdelag, friluftsanlegg Skippagurra BL/ IL Forsøk, lysløype Tana kommune/ Tana IF, Alpinbakken Tana kommune, Gollevárri- friluftsanlegg Bygdelag/ historielag, Grønnes- Gavesluokta, friluftsanlegg Bygdelag, 5- toppene, friluft (erstattet med perleturer) Tana kommune, Guivvašguoika, Laksjokmunningen, Bievra, Gárgogeahčči og Polmakstranda friluft Seida barnehage, flerbruksområde Andre anlegg som er tatt ut av planen: Tana VGS- sprangbane (søker istedenfor om rehabilitering av eksisterende ridebaner) Tana kommune, flerbruksområde Tana bru Tana ballklubb, flerbruksanlegg Treningsanlegg/ løype for hundesport Tana kommune, Gilbagárgu/ -guolbba Tana kommune/ bygdelagene Kaldbakknes Seida skole- alle anlegg tatt ut Holmesund lysløypelag, lysløype (reh) IL Forsøk, skianlegg Tana kommune, friluftsanlegg Tana bru (blir realisert i forbindelse med ny bru i samarbeid med Statens Vegvesen)

25 24 VEDLEGG 2: INNSENDTE INNSPILL TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG KULTURBYGG Tana Hestesportsklubb Tana kjøre- og rideklubb og Levajok rideklubb er slått sammen til en klubb og endret navn til Tana Hestesportsklubb fom Prioritert liste for ordinære anlegg: - Dressurbane (Holmfjell) - Sprangbane (Holmfjell) - Feltrittsløype (Holmfjell) - Ridebane (Levajok) - Stall (Holmfjell) Prioritert liste for nærmiljøanlegg: - Turstier (Levajok) Uprioritert liste for ordinære anlegg: - Lysanlegg på ridebaner (Holmfjell) - Sosialt bygg (Holmfjell) Tana Videregående Skole (Tana VGS) Prioritert liste for ordinære anlegg: - Ridebaner (rehabilitering) - Feltrittsløype Prioritert liste for nærmiljøanlegg: - Stier (rydding) Uprioritert liste for ordinære anlegg: - Lysanlegg på ridebanene Austertana IL Prioritert liste for ordinære anlegg: - Lysløype (videreføres) Tana Ballklubb TBK ønsker med tiden en avvikling av Tanabru ballbane og Tanabru balløkke Uprioritert liste for ordinære anlegg: - Klubbhus (flyttet fra prioritert liste)

26 25 Prioritert liste for nærmiljøanlegg - Speakerbu ved kunstgressbanen Uprioritert liste for nærmiljøanlegg - Flerbruksanlegg (flyttet fra prioritert liste) Tana Sameskole/ Deanu Sameskuvla Prioritert liste for nærmiljøanlegg: - Ballbinge (tas inn, flerbruksanlegg utgår) - Utendørs klatrevegg Innspill til handlingsprogrammet Tana Videregående Skole (Tana VGS) Kommunedelplanen slår fast at mange i aldersgruppa 13 til 19 år velger bort fysisk aktivitet. I det forrige handlingsprogrammet var det blant annet satt opp treningstider for 10. klassinger. Fra Tana videregående skole ståsted hadde det vært ønskelig at denne gruppa ble utvidet til og med 3. året i videregående skole dvs til og med 19 år. Skolen har mellom 30 og 50 elever i året. En stor andel av elevene er jenter. Mange av dem bor i Tana i 3 år. Gjennom lavterskel tilbud aktiviteter som inkluderer ungdom som kommer som tilflyttere til kommunen kan Tana kommune vise at de tar vertskapsrollen på alvor. Tana fysikalske har en gratisuke hver høst og vår der de ulike treningsformene presenteres. Her kan vi på skolen jobbe for å tilby skyss så ungdommene kan prøve ut tilbudene. En mulig konkret satsing fra kommunens / idrettsrådets side kan være å initiere en «idrettskveld», der idrettslagene kan presentere seg og sine tilbud for tilflyttere.