NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 4 2005 28. ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER"

Transkript

1 NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Inger Lied Helga Laake Halvor Ingebrethsen Randi Folkestad Gerd Borgenvik Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt St. Svithunsgt Stavanger Tlf Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 3. mars 2006 Stoff må være i redaksjonen 21. januar 2006 Forsidebilde: Vinterstemning i Mosvannsparken Foto: Njål Vadla Opplag: eksemplarer Trykk og layout: Allservice AS 4017 Stavanger På redaktørkrakken: Visste du det? Blant mye godt og nyttig stoff har Mortepumpen denne gang en artikkel som heter «Øya som gudene elsker». Øya er Austre Åmøy og kjærligheten det er snakk om går tilbake til tidenes morgen. Her på øya finnes det spor etter menneskelig liv så langt tilbake som om kring Kristi fødsel. Øya har et unikt utvalg av fornminner som vurderes som de største i Europa. Visste du det? Noen kanskje. Det er litt rart, men likevel godt, at vi på denne måten kan få kjennskap til kuriositeter like utenfor vår egen stuedør. Vi er fremdeles i friluftslivets år, så her har vi en ny turmulighet. Du får også vite mer i dette nummeret. Foruten en god presentasjon av Byprofilen på side 3, får du på side 11 vite litt mer om Mortepumpens mangeårige skribent Reidun Norlemann Endresen. Noen visste det kanskje, men for de fleste vil dette være et nytt og hyggelig møte. L eser du mer, finner du sikkert flere ting du ikke visste! Husk også å få med deg de to gratiskonsertene før jul. Lykke til! Redaksjonen vil ønske leserne en riktig god jul, takke for samarbeidet i året som er gått og ønske et riktig godt nytt år! 2

3 BYPROFILEN Hilmar S. Egeli Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Endelig, vil sikkert mange si endelig har redaksjonen valgt Hilmar S. Egeli som byprofil. Og det stemmer. Det var på tide, men det har sine grunner at vi har ventet til nå. Ikke minst at han gjennom bladet vårt har figurert i så mange aktuelle sammenhenger med sitt engasjement, at vi har villet la disse «stå for seg selv». Han har selv bidratt med innlegg av ulik art gjennom sine mange gjøremål. Uttalelser på vegne av Eldrerådet, reportasjer i forbindelse med Eldres hus, arrangementer for Friluftslivets år, om hjemmebaserte tjenester i eldreomsorgen, om arrangementer for eldre som det inviteres til, osv. osv. Men nå var hans «kandidatur» som byprofil første post på dette nummerets redaksjonsmøte. Og det var liten tvil om at siste nummer av året 2005 var nummeret hvor profilen nettopp var ham. Ikke minst for at han i inneværende år har mottatt to hedersmedaljer, som vi kommer tilbake til i det som nå følger, en samtale om et langt liv i samfunnets tjeneste og et engasjement for å skape gode kår og trygghet for både unge og eldre i vår by. Egeli er født 29. januar 1929 i Åna-Sira. Han vokste opp i et harmonisk, godt hjem. Sitt eget hjem etablerte han sammen med kona Willma og etter hvert kom døtrene Elisabeth og Jeanette til verden. Dette førte senere til at familien ble velsignet med 3 barnebarn, Victoria, Veronica og Bettina. Festlige navn som også forteller at Hilmar selv ble eneste «hane i kurven» på den siden av familien. Samfunnsaktiv har Egeli alltid vært, engasjert som han ble i ulike arbeidssammenhenger, i politikk og organisasjonsarbeide. Her berømmer han kona Willmas innsats og ansvarsbevisste måte å ta hånd om familien på. Uten hennes forståelse for alt jeg har drevet med, ville det ikke vært mulig å være så aktiv som jeg har fått lov å være. Jeg liker at ting skjer. Jeg liker å finne løsninger på utfordringer og ikke minst også å se resultater av det jeg er med i. Solid utdannelse for ulike arbeidsoppgaver Egeli hadde et bredt utdanningsgrunnlag å gå inn i de ulike oppgavene med, regnet opp i kronologisk rekkefølge. Realskole som privatist eksamen artium på engelsk- 3

4 linjen, også som privatist Jernbaneskolens telegrafistlinje Jernbaneskolens lederutdanning Den nordiske folkehøyskole i Geneve og Handelshøyskolens kurser i bedriftsøkonomi. Deretter sto arbeidslivet for tur og i 1947 startet jeg ved jernbanen. Jeg hadde alltid sett på dette arbeidet som interessant og at man hadde en trygg arbeidsplass der. På samme tid hadde jeg også kommet inn på Hærens befalskole, men droppet denne til fordel for jernbanen, forteller han og legger til at han vel ikke tenkte på noen profesjon innenfor faget, men at han likevel kanskje hadde en drøm om en gang å ende opp som stasjonsmester. I alle fall, ettersom han forteller, synes det som det yrkesmessige livet hans deretter har gått «på skinner». Han var ansatt ved jernbanen vesentlig innenfor NSBs trafikktjeneste og administrasjon, fram til 1980 da han ble ansatt som Kommunalråd i Stavanger kommune. Men så ble du det de fleste forbinder med nettopp deg, boligsjef i byen! Ja, den stillingen hadde jeg fra 1983 til Den gang hadde boligetaten ansvaret for alle typer kommunale boliger, samt en del av kontorbyggene til kommunen. Han fortsetter med å fortelle at den aller største utfordringen nok likevel var å skaffe nok boliger til alle dem som søkte, eller ikke var i stand til å skaffe seg bolig på egen hånd ut fra ulike behov og forutsetninger. Men oljealderen forandret også Stavanger fra industriby til forretningsog administrasjonsby. Dette har, sammen med den generelle velstandsutviklingen, økt etterspørselen etter boliger også med høy standard. Hva synes du om denne utviklingen, angående forholdet mellom boliger, industri- og forretningsbygg? spør vi. Jeg synes at Stavanger har maktet å finne en god balanse mellom utviklingen Bevisene på særdeles aktiv samfunnsmessig tjeneste: Kongens fortjenestemedalje t.v. og Kommunenes sentralforbunds medalje t.h. 4

5 av disse typer bygg. Unntaket måtte vel være at jeg synes det nå er kommet for mange dagligvarebutikker i byen. Og jeg har jo registrert at flere også vil komme i fremtiden. Det kunne kanskje være tid for en regulering av nettopp disse byggene. Stavanger heldig som fikk byantikvar tidlig Vi er interessert i hva han mener om Stavangers evne til å ivareta den unike, gamle trebebyggelsen? Stavanger var heldigvis tidlig ute med å ansette en byantikvar. Dette har etter min mening sterkt bidratt til at Stavanger på en god måte har maktet å ivareta dens gamle bebyggelse. Dette lå forøvrig også innbakt i en formulert målsetting ved oljealderens inntreden, at byens identitet skulle bevares. Egeli har vært medlem i et hav av komiteer og utvalg. Noen har han fortsatt. Vi spør ham om det er noen av disse mange som han tenker tilbake på med særlig glede? Av de mange jeg har fått være med i tror jeg nok at jeg må fremheve formannskapet og de komiteer som hadde med kommunalutvikling å gjøre. Nestleder for Brokke-Suleskarvegen og arbeidet med den etterlengtede vegen Stavanger/Sirdal og Setesdalen, var også spennende. Jeg var også styreleder i Trygg Trafikk i Norge og til det oppdraget minnes jeg en spesiell opplevelse da det skulle avvikles en stor internasjonal trafikksikkerhets-konferanse i Oslo. Regjeringen ga middag for konferansen på Akershus slott. Kona mi og jeg, sammen med daværende statsråd Ronald Bye, var vertskap. Slike oppdrag ser jeg nok som milepeler i ettertid. Utmerkelser Egelis arbeid har ikke gått upåaktet hen. I oktober i fjor fikk han Kommunenes Sentralforbunds medalje. Den tildeles personer med fortjenestefullt, samfunnsgagnlig virksomhet. Og i sommer ble han tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje i gull av fylkesmann Tora Aasland. Dette skjedde på Ledaal 1. september. Jeg føler meg ydmyk og glad for slike hedersbevisninger som er nedlagt som frivillig tillitsvalgt og i jobbsammenheng gjennom mange år. Eldrerådet en hjertesak Ingen kan vel ha unngått å merke seg at Egeli har vært og fortsatt er leder av Eldrerådet i Stavanger. Han er en aktiv og fremadrettet leder som sammen med sitt råd har fått mye til. Sist nå i det internasjonale friluftsåret var Eldrerådet sammen med Stavanger Turistforening, Nasjonalforeningen, Frivillighetssentralen og Grønn hverdag om et større arrangement under «Friluftslivets dag» 1. oktober hvor hensikten var å bygge bro over generasjonene. På tross av dårlig vær, deltok over 300 personer i arrangementet. Rådet har også vært engasjert i feiringen av Unionsoppløsningen, ved konsert i Stavanger domkirke, for å nevne noe. Ellers er Eldrerådet en slags «vaktbikkje» i eldreomsorgen, politisk nøytralt og avgir uttalelser i ulike saker i kommunen. Dette gjelder også budsjettene, poengterer han. Eldrerådet er et lovbestemt organ i kommunene og fylkeskommunene. Loven om eldreråd ble gjort gjeldende fra 1. januar

6 Hagearbeidet er Egelis beste fritidssyssel. Georginene er nettopp tatt opp og «lagret» til neste år. Fritidssysler Man skulle kanskje tro at fritid var et ukjent begrep for Egeli. Men det benekter han. Turer rundt Stokkavatnet og ellers utnyttelse av skog og mark, er kjære fritidssysler. Aller mest gleder han seg over arbeid med blomster og bed i sin egen hage. Dagen i dag er den første i resten av mitt liv, sies det. Hva med ditt? Når det gjelder «resten av mitt liv», så er det først og fremst ønsket om å få beholde en noenlunde god helse og familien jeg er opptatt av. Og så må jo også jeg trappe ned aktivitetene etter hvert som jeg blir eldre. Helt til slutt: Du har en S i navnet ditt. Hva står den for som de fleste av oss ikke vet? S -en i navnet mitt «dekker» et mellomnavn og bokstaven står for Sten, sier dette nummerets byprofil, Hilmar Egeli til slutt. 6

7 Et hus med sjel Tekst og foto: Gerd Borgenvik På solskinnsdager ligger det der og blunker mot deg med blanke ruter. I vinduskarmene står potteskjulere i porselen på rekke og rad, like tilårskomne som huset selv. På regnværsdager lukker det seg om sine hemmeligheter og vokter inngangen til Gamle Stavanger. Tidegeilen 9. Her bor Magnhild Finnesand alene etter at mannen døde i 1991, og barna flyttet ut. Husets historie Magnhild forteller litt om husets historie. Det ble bygget av tolloppsynsmann Johan Fredrik Køste i 1869, som bodde der i 30 år til Jacob Hovland tok over i Han drev med hestetransport og hadde stall med foringsloft i uthuset. Det står der fortsatt. Huset ble deretter kjøpt av Magnhilds far, Sven Svendsen, i Her kom Magnhild til verden i 1921, og her vokste hun opp sammen med to eldre søstre. Disse flyttet etter hvert ut, mens Magnhild ble igjen sammen med sine foreldre. Før krigen brøt ut, traff hun sin tilkommende, Christian Wilhelm. Han dro over til England og tjenestegjorde ved den norske Skottlandsbrigaden. I Norge var det husnød, og Bolignemnda bestemte at de skulle gi plass for en hel familie i andre etasje. Da krigen tok slutt og Christian kom tilbake, var han husløs og søkte om å få overta leiligheten i andre. De hadde mange omganger med Bolignemnda i den forbindelse. Christian fikk leiligheten til slutt, og han og Magnhild kunne gifte seg. Huset delte de med Magnhilds foreldre, som bodde der til sin død. «Det var godt, ellers ville det blitt ensomt,» sier Magnhild stille. «Christian tok maskinisteksamen og dro til sjøs. Til å begynne med var han ute to år om gangen og var hjemme et halvt år. Siden ble det et-års-seilaser, og det var litt bedre.» Familieliv og yrke Magnhild og Christian fikk tre barn, to jenter og en gutt, og under oppveksten så de lite til faren sin. En gang var Magnhilds søster på besøk. Lille Marit på tre år ropte på far, at han skulle komme og spise. «Har du en far du, da?» spurte tanten på spøk. «Ja, jeg har hatt han en stund nå,» svarte tre-åringen. Da hadde faren vært hjemme i to måneder! Det sier seg selv at Magnhild var den som måtte ta seg av hjemmet. Hun var i mange år omsorgsperson for gamle foreldre og for små barn. Først da barna vokste 7

8 med andre som var mer moderne da Magnhild og Christian stiftet bo. Magnhild forklarer at det var før de strenge reguleringsbestemmelsene kom for Gamle Stavanger. Nå skal husene fortrinnsvis være hvite, og ved vedlikehold og reparasjon skal husenes eksteriør tilbakeføres til det gamle, så vidt det lar seg gjøre. Det er viktig at husenes antikvariske verdi ikke forringes. Her er foreningen Gamle Stavanger en viktig medspiller sammen med byantikvaren, og de som bor her, er også levende opptatt av å bevare bydelens historiske verdi. «Det er godt å bo i Gamle Stavanger,», sier Magnhild. «Folk bryr seg.» Velkommen! til, kunne hun ta seg arbeid utenfor hjemmet, først hos bokhandler Flor i Kirkegata, deretter hos Nomi i Klubbgata. De siste årene arbeidet hun med innsamlingsaksjonen på Misjonshøgskolen, til hun gikk av med pensjon i Det ble også en del vikariater i årene som fulgte. Det var så greit å ringe til Magnhild når de trengte hjelp. Hun var alltid villig. Gamle Stavanger Jeg spør hvorfor huset er grønt og ikke hvitt som de andre husene i Gamle Stavanger. Vinduene er også skiftet ut Slekt skal følge slekters gang På spørsmål om hun noen gang har vært inne på tanken å flytte, bare rister hun på hodet. «Men du er 84 år. Blir det ikke tungt å bo her alene?» Magnhild er et stort smil når hun forteller at en datter og mann med to døtre har tenkt å flytte fra Bergen og overta huset. «Jeg sa at jeg ville finne meg et annet sted å bo,» sier hun, men da protesterte barnebarnet på ti år: «Hvis du flytter, bestemor, vil jeg ikke komme til Stavanger.» Dermed ble de enige om å dele huset, og Magnhild fortsetter å bo der hun alltid har holdt til. Gamle hus med sjel «Det sies at gamle hus har sjel,» sier jeg. «Er du enig i det?» «Det har jeg ikke tenkt over,» sier Magnhild. «De er kanskje bygd på en annen måte, har et annet preg.» Jeg ser meg om, og det er som om for- 8

9 Ugler tiden rykker nærmere. Veggene er dekket av gamle malerier og fotografier, det eldste av Stavanger by, datert 1882, og på bord og hyller finner du gjenstander, samlet gjennom generasjoner. Jeg faller fullstendig for en gedigen porselensurne med ornamenter og utsmykninger, og en lysestake med dinglende krystaller. «Kitch», vil kanskje noen si i dag, men det er gjenstander som bærer bud om en forgangen tid med en annen stil. «De må være gamle,» sier jeg. «Ja, jeg tror de kommer fra bestemor og bestefar.» Ugler, men ikke i mosen Da er det at jeg oppdager ugleskapet. «Men hva i all verden er dette?» spør jeg. Magnhild betror meg at hun like fra barndommen av har vært begeistret for ugler. «Hvorfor det?» Først vet hun det ikke, men når jeg insisterer på at det må ligge noe til grunn for denne besettelsen, kommer hun på at bestefaren en gang skjøt en ugle i Paradis, som han preparerte og hadde på utstilling. «Jeg husker at jeg var helt fascinert av 9

10 Magnhild, en aktiv dame på 84. denne ugla,» sa Magnhild. «Jeg klarte ikke å rive meg løs når jeg var på besøk hos besteforeldrene mine i Øvre Strandgate 39. Den var kjempestor der den stod med utspente vinger og stirret på meg med digre øyne.» Da hun fylte 80 år, kom barnebarna med en stor kurv som inneholdt 80 små pakker. «Jeg pakket opp, og det viste seg å være 80 ugler, men jeg har mange flere,» sier Magnhild. Og det stemmer. Her fins ugler i alle slags varianter. På veggen henger en heklet ugle fra Ungarn, og i en stor blomsterpotte står det ei ugle fra Nordkapp! Bortsett fra ugleinteressen, har hun brodert og montert utallige bunader til venner og familie, og det driver hun med fortsatt. Om ikke lenge flytter en yngre generasjon inn. En nye historie skal skrives. Men om uglene må vike plassen for mer tidsmessige ting, er jeg sikker på at noe av det gamle vil sitte igjen i veggene. For slik er det nemlig med gamle hus. De har sjel. 10

11 Reidun Norlemann Endresen I årevis har hun vært å finne i Mortepumpens spalter. Mange veldig mange simpelthen elsker de små virkelighetsnære beretningene hennes. Men hvem er denne damen? Det er det mange som lurer på. Av Helga Laake Jeg er selv blant dem som har lurt på hvem denne Reidun Norlemann Endresen er. At hun må ha hatt noe med sykepleie å gjøre, tok jeg for gitt. Man kan ikke skrive så virkelighetsnært om dette temaet uten god kunnskap om det! Men utover det, hvem er hun? Og hva driver hun på med utover det å skrive artikler til Mortepumpen? Og sist men ikke minst, hvor virkelighetsnære, eller rettere sagt, hvor nær virkeligheten er disse historiene egentlig? Det var med andre ord mange spørsmål som surret i hodet mitt, da jeg en tirsdag formiddag i slutten av september sto utenfor døren til Stokkabrautene 95 og ventet på at noen skulle lukke opp for meg. Jeg hadde på forhånd snakket med henne i telefonen og avtalt dette møte, og da slo det meg at stemmen hennes var både ung og blid, og at hun dessuten hørtes kvikk og effektiv ut. Jeg tillot meg for øvrig der og da å spørre henne litt ut om hennes bakgrunn og hvor i landet hun kom fra. Hun var åpenbart ikke fra Stavanger. Da fikk jeg bekreftet at hun var utdannet sykepleier og at hennes fødeby var Halden, men at hun etter 51 år i Stavanger følte seg svært så hjemme her i byen. Jeg ble ikke skuffet. Det var i høyeste grad både en blid og meget energisk utseende dame som åpnet døren og ba meg inn. Familiebildene som hang i entreen og stuen sørget for at jeg fikk en rask orientering om familien: Ektefellen Kjell, som døde for 13 år siden. Som sin far Ernst Endresen, innehaver av Stavanger Kurbad, var også han i sin tid en etterspurt fysioterapeut. Reidun savner han forferdelig, men de tre barna, 2 sønner + en datter og ikke minst hennes 7 barnebarn, som alle bor i Stavanger, sørger for at hun aldri føler seg ensom. Reidun er heller ikke den som graver seg ned i selvmedlidenhet. Mer enn noen vet hun hvor viktig det er å holde seg i aktivitet, fysisk som psykisk. Derfor deltar hun fortsatt i en rekke frivillige tiltak, der samvær med andre er en viktig ingrediens. Men hun har også evne til å være alene. Da hender det hun setter seg ned ved skrivemaskinen, enten for å skrive en 11

12 ny historie til Mortepumpen, et nytt dikt, eller en kjærlighetshistorie fra virkeligheten til et eller annet ukeblad! Det siste har hun faktisk drevet på med sånn inn i mellom i årevis. Om det blir det ene eller det annet, avhenger helt av hva hun har opplevd den dagen, det vil si hva som har inspirert henne, eller gitt henne en idé å spinne videre på. Ikke mindre enn 40 artikler og fortellinger samt 27 dikt, har hun forsynt Mortepumpen med siden begynnelsen av 90-tallet! Men tro ikke at det bare er Mortepumpen som har hatt gleden av å gi spalteplass til denne damen. Allerede tidlig på 60-tallet sendte hun til Rogalands Avis sine første små innlegg til Leserspalten. Hun hadde nemlig oppdaget at alle innlegg til denne spalten ble honorert med 5 kroner, og at ukens beste innlegg dertil ble premiert med 25 kroner. Som hjemmeværende småbarnsmor, hadde hun lite å rutte med til eget bruk. Og en 5-kroning i de dager var ikke å forakte. Så her var det bare å stå på. I løpet av 1 måned (februar 1963) klarte hun å få inn ikke mindre enn 9 innlegg. Et av disse ble til og med premiert som ukas beste! Og nå ser det ut for at hun riktig har fått blod på tann. I boken med avisutklipp fra 60-årene finner jeg nemlig den ene artikkelen etter den andre, som hun fra nå av sendte inn og fikk trykket i Stavanger Aftenblad i spalten Vi og våre. Den første artikkelen ser ut til å være skrevet i mars 1963 og den siste i august I disse artiklene er det først og fremst alt som har med barns behov å gjøre det fokuseres mest på. Og her er hun virkelig på hjemmebane. For nå skriver hun i sannhet om ting hun har greie på. Utgangspunktet er hennes egen hverdag og erfaring med etter hvert tre barn. Men innholdet er også i høyeste grad preget av at hun besitter mye kunnskap og innsikt på dette området. Den damen kan mer enn sitt Fader Vår, tenkte jeg mens jeg leste meg igjennom avisutklippene. At dette også var en innbringende periode økonomisk, er sikkert. Hele 50,- kroner og i blant mer enn det, fikk hun betalt for disse artiklene sine. Men så ser det ut for at hun tar en lang skrivepause. I 1967 flytter familien til nytt hus på Stokka. Barna vokser til den eldste er blitt stor tenåring, nestemann en fornuftig tiåring og den yngste, som nå er en aktiv femåring, blir tatt hånd om av en hyggelig nabodame, når mor har behov for barnepass. Reidun er m.a.o. rede til å bevege seg ut i arbeidslivet. Året er Helt arbeidsløs var hun imidlertid ikke i denne perioden. Hun var ansvarlig både for svømmekurs for barn som Kurbadet satte i gang på 60 tallet og Svangerskapskurs for gravide, som hun selv tok initiativet til. Det sistnevnte er hun særlig stolt av. Svangerskapskurs var nemlig noe helt nytt på den tiden, og hun var faktisk den første sykepleieren i Rogaland som arrangerte dette. Men så i 1968 fikk hun jobb som Helsesøsterkonsulent for Collet A/S, hvis spesialitet var barnemat og vitaminer. Arbeidet besto i hovedsak å informere helsesøstre og andre som hadde med barn å gjøre, om Collet-produktene. Denne jobben hadde hun i flere år svært lærerike år, sier hun og tilføyer: «jeg tror faktisk at det var mye på grunn av den jobben jeg ble tilsatt som lærer på Hinna husstellskole». En gammel drøm gikk dermed i oppfyllelse. 12

13 Hun ble værende på Hinna i 12 år, og hun stortrivdes. Men så kom nye krav: Fast ansettelse som lærer kunne bare gis dersom vedkommende hadde pedagogisk utdannelse. Hun tok permisjon fra jobben, søkte seg inn på pedagogisk seminar på Lærerskolen, men dessverre, da hun kom tilbake var stillingen allerede overtatt av andre. Nå fulgte et par år med nattevakter og etter hvert også dagvakter på Stokka sykehjem. På kveldstid tok hun utdanning i administrasjon og ledelse. Det gjorde hun klokt i. For da det nye sykehjemmet på Slåtthaug (1986) skulle ansette en kvalifisert person som avdelingsleder, søkte hun stillingen, og fikk den. En skulle tro at hun i denne perioden hadde mer enn nok å henge fingrene i. Men nei, ikke denne damen. Allerede våren 1985 er hun igjen å finne i Stavanger Aftenblads spalter, både under vignetten Vi og våre og Midt på side 2. Men nå er det eldreomsorgen, i særdeleshet situasjonen på sykehjemmene som opptar henne mest. Igjen kan en si at hun befinner seg på hjemmebane. Men nå med utgangspunkt fra hennes daglige virke på sykehjemmet. Nok en gang blir jeg imponert over den store mengde kunnskap som gjennomsyrer artiklene hennes, og hvor villig hun var til å dele denne med andre. -Hva er drivkraften bak all denne skrivingen, spør jeg henne. «Nei, jeg vet ikke hva det er som driver meg til å skrive. Skrivekløe kanskje? Jeg har alltid likt å skrive - helt fra jeg var barn, men som du ser, så er det alltid det livet jeg lever jeg skriver om. Det være seg hjemme eller på jobben. Eller det kan være noe jeg nettopp har lest, eller opplevd, og som har gjort inntrykk. Men aller mest er det nok de menneskeskjebner som jeg møter på min veg som er min viktigste inspirasjonskilde. Jeg har alltid interessert meg for mennesker; unge som gamle, kvinner som menn. Og så naturen da men mine naturopplevelser uttrykker jeg kanskje best i diktene mine. Noen bedre forklaring kan jeg ikke gi deg», sier hun og smiler litt vemodig. November Av REIDUN NORLEMANN ENDRESEN Du er den triste, grå kjolen, den som spriker i sømmen og leper i fallen, kjolen Mor Natur tar på når hun vet ingen kommer på besøk. Men hvis hun pynter den med litt solglitter i halsen, noen snøstjerner på skjørtet, og selv tar isroser i kinnene, kan det bli fest likevel. 13

14 Jens Tvedt hvem er nå det? Siden jeg bosatte meg i Stavanger, er det helst møbler jeg har forbundet med det navnet og ikke bøker, men noe måtte det jo være med mannen siden han ble utpekt som årets forfatter av Stavangerbokens venner. På biblioteket fant jeg en utstilling med hans bøker, gamle og slitte, samt en folder skrevet av Anders M. Andersen, amanuensis ved SUS. Dermed var min nysgjerrighet vakt. Jens Tvedt ble født 14. juni 1857 i Omvikedalen, Kvinnherad, den 14. juni Det er fra vestlandsfjordene han henter stoff til bøkene sine og ikke fra Stavanger, til tross for at han bodde her i 53 år. «Han var landskjend forfatter. Men Stavangerforfattar? Det finst ikkje minste minning om Stavanger i ei einaste av bøkene hans,» skriver Andersen. Det tyder på at han må ha hatt en sterk binding til heimbygda si. Foreldrene var flinke fortellere, og det merkes at Jens Tvedt bygger sitt forfatterskap på muntlige tradisjoner, i likhet med Selma Lagerløf og vår egen Olav Duun. Han fullførte lærerskolen på Stord, og i 1882 kom han til Stavanger. Ved siden av læreryrket ble han assistent ved biblioteket, og i 1901 ble han ansatt som bibliotekar og Jens Tvedt en glemt forfatter Tekst: Gerd Borgenvik var sjef ved biblioteket til han døde i I 1912 fikk han statens kunstnerlønn, og det sier ikke så lite om hans omdømme. Jens Tvedt var et arbeidsjern. Ved siden av bibliotekarbeid og lærergjerning skrev han dikt, oversettelser, avisartikler, skuespill og bøker på rekke og rad, 25 i alt, bøker som «piplar av lunhet og humor». Andersen understreker språket, og de gode replikkene, de presise uttrykkene. Samtidig var han en mester i å beskrive lagnaden til menneskene som levde sitt liv i de vakre fjordbygdene. Ikke minst var han opptatt av å vise hvor utsatt kvinnene kunne være. Her var sann realisme uten snev av victoriansk prippenhet. Det var rett på sak, selv om han passet seg vel for intime skildringer av forholdet mellom de to kjønn, noe som var tabu på den tiden. Til 75-årsdagen laget Ståle Kyllingstad en byste av Jens Tvedt. Den står plassert ved inngangen til biblioteket, og fra sitt ståsted betrakter han alle som har sin gang inn og ut. Han vil sikkert ha gledet seg over å se at leselysten fortsatt er like sterk og levende hos mennesker som vokser opp i en mediastyrt verden. En takk til Stavangerbokens venner som har gitt vestlandsforfatteren Jens Tvedt et ettermæle som han i stor grad fortjener. 14

15 Det var en gang et ukeblad Jeg fant, jeg fant på auksjon en stor bunke av Alle Kvinners blad. Til humørfylt vederkvegelse både for meg selv og andre. Av Randi Folkestad Ja, det var den gang det fantes virkelige dameblader. Slike som var trykt på rimelig papir og ikke opptrådte i glanset versjon. Siste redaktør var Toppen Bech, og jeg husker godt hvor imponert jeg ble den gang en venninne av meg fra Sandnes, kunsthåndverker, hadde vært hjemme hos redaktøren for et intervju. I denne sammenheng lå de begge på maven på fru Bechs himmelseng og drakk hvitvin. Hvor mange tror dere det var den gang som befant seg i en lignende situasjon når en var fra Sandnes? Sånn omkring 1970? Alle Kvinner forsvant for godt en gang på syttitallet om jeg ikke tar altfor mye feil. Om det skyldtes for mye skjenking av hvitvin til intervjuobjektene, vet jeg ikke. Jeg verken beklager eller savner bladet. Men plutselig ble jeg igjen konfrontert med min ungdoms dameblad, og gjensynet skapte mye undring og forbauselse over hva vi var opptatte av sånn før fra trettitallet og utover til bladet forsvant. Jeg havnet på en auksjon på Sørlandet for et par somre siden. Mye merkelig var til salgs. Mens jeg gikk rundt og kikket og ventet på at auksjonarius skulle begynne, falt mine øyne på en bunke, ja nettopp med Alle Kvinners blad. Og da bunken ble ropt opp var jeg den eneste som ga bud. For femti kroner var bladene mine. Den bladhaugen kan dere tro jeg har hatt mye glede av. Ingen årgang er komplett, men der er blader med i samlingen som skriver seg helt fra 1936 opp til de siste år bladet eksisterte. Det er når jeg blar i de eldste numrene at jeg skjønner jeg nærmer meg støvets år. For hør bare hva en kunne skrive om i året 1939! Mot badesesong og sommer finner jeg en annonse som lover skjønnhet til alle kvinner. Et korsett er løsenet, mine damer. Under korsettets pansrende overflate fordeler en de smule for mange kilo en har på torsoen. Men et besøk på Spirellasalongen må til for at korsettet skal passe og panserutgaven sitter som den skal. Jeg lurer veldig på hvordan mennene følte seg fram på den tiden. Jeg mener når de prøvde å favne et sånt menneske som var pansret fra lårene opp mot halsen. Snakk om å stenge dyden inne! Samme året skulle det deles ut en Alle Kvinners ærespris. Når jeg leser premissene for utdelingen, lurer jeg på hvem som til slutt mottok denne anerkjennelse. Akkurat det nummeret av bladet har jeg ikke i samlingen. For den utvalgte gjaldt det selvsagt å være i besittelse av omtanke og selvoppofrelse som denne fru Hareide jeg leser om. Hun mottok prisen et tidligere år fordi 15

16 hun tok seg av ni foreldreløse barn. Ære være henne for det, men dere skjønner kanskje hvor jeg vil hen? Jeg må virkelig spørre som en kvinne av min egen tid: Hvor var mannen hennes oppi dette? Ble han ikke spurt i sakens sammenheng? Når kvinner skulle belønnes på denne tid, gjaldt dette tydeligvis kun for de som viste husmoderlige evner eller ofret seg for andre. Alle Kvinner hadde og en brevklubb. Vi som har levd en stund, vet hva slike gikk ut på. I en tid hvor kommunikasjon består i å utveksle mailer og SMS er, er brevklubber for lengst gravlagt. Men den gang, i 1939, ønsker Asta, enkefrue fra Nordland på 52 år, å brevveksle med ensom, dannet herre over 60 år. Hva i all verden skulle hun med den gamle mannen? Hvorfor kunne hun ikke se etter en på sin egen alder eller en yngre? Alle kvinner som leter etter brevvenn i bladet, ønsker kontakt med menn som er langt eldre enn de selv. Og hvordan kunne det ha seg at de alle leter etter menn i et blad som er laget for kvinner? Her må det ligge noe bak som jeg ikke forstår. Hadde kanskje Alle Kvinners blad flere mannlige abonnenter enn kvinnelige? Det får jeg nok aldri vite. I forrige nummer av Mortepumpen skrev jeg om Thor G. Norås og hans allsidige karriere. Han var blant mye annet skribent i Alle Kvinner. Sannelig finner jeg ikke en annen Siddis som har brukt sin penn i bladet. Lars Chr. Sande, tidligere journalist i blant annet Rogalands Avis skriver om bestemoren som drog til sjøss. Det var på den tiden da vi ennå var en sjøfartsnasjon. Denne bestemoren på seksti mønstret på en Willhelmsenbåt. Året er 1962 og Sande er ikke dus med intervjuobjektet. Å nei, den gang sa man De til ukjente. Noe av det som forbauser meg mest i disse gamle bladene er hvor stor plass som er viet overnaturlige opplevelser. Men aller, aller mest er jeg overrasket over hvordan norske kvinners figur har endret seg de siste femti år. Ettersom jeg vet av egen erfaring at ingen snørte seg på femtitallet, ser jeg overalt at modellene er utstyrt med vepsetalje og runde lår. Dette var altså idealfiguren for femti år siden. Men nå, det erfarer enhver som skal kjøpe klær og er noenlunde slank: Midjemål er langt mer likt hoftemål enn det var dengang. En langt mer gutteaktig kroppsideal har tatt over. Så lenge det varer, da Alle Kvinners Blad hadde et stort opplag gjennom mange år. Mens det eksisterte fikk kvinner i alle aldre råd for det meste. Kanskje var Klara Klok spalten den de fleste søkte etter når de åpnet et nytt nummer 16

17 «Øya som gudene elsker Knapt noen helleristningsfelt i Skandinavia kan måle seg med dem vi finner på Austre Åmøy. Utsnitt av felt IV. Til venstre en del av de få menneskefigurene som er gjengitt. Også den hogde fotsålen i midten er sjelden. Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Illustrasjon: Arkeologisk museum Austre Åmøy hører til Stavanger kommune og har vel en underlig forhistorie hvorfor den gjør det. Det har vært gjort mange kommunale forsøk på å flytte denne delen av øya til Rennesøy. Det har ennå ikke lykkes, på tross av at den vestre delen hører til denne kommunen. Når man derfor kjører over Åmøybrua, fra Sokn kommer man først til et skilt hvor det står Vestre Åmøy. Før det har man passert skiltet som forteller oss at vi nå befinner oss i Rennesøy kommune. Vi kjører videre. Da får vi et nytt skilt hvor det står Stavanger kommune og deretter enda et som forteller oss at nå er vi kommet til Austre Åmøy. Austre Åmøy har tidligere hørt inn under flere soknemenigheter, såsom Hetland, senere Stavanger, dernest Hundvåg. Da denne delen av øya hørte til Hundvåg menighet, måtte presten, når han brukte bil, kjøre gjennom 7 andre prestegjeld før han var tilbake i sitt eget for å feire gudstjeneste i Austre Åmøy kapell. Man kan vel forstå frustrasjonen ved en slik plassering i grensebildet. Nå hører menigheten til under Vardenes. Hver gang det har vært på tale å overføre øya til Rennesøy, har god argumentering, sterke meninger, entusiastiske og dyktige bygdefolk, ført til den overbevisning at denne delen av øya har hørt til, og fortsatt bør høre til Stavanger. Kommunikasjonsmessig og leveranser til næringslivet, har vært bånd som knyttet øya sterkt til byen lang tilbake i tid, ja helt tilbake til 1200 tallet, viser kart arkivene. I vår ble det tatt initiativ fra øyas velforeninger om på ny å fremme en sak om sammenslutning i en og samme kommune, en sak som Stavanger ordfører, Leif Johan Sevland kommenterte og hadde forståelse for, men som han sa «vi ønsker 17

18 Det markerte feltet nede til venstre mot sjøen, viser hvor felt 1, det største helleristningsfeltet på Åmøy ligger. ikke å gjøre Stavanger mindre». Senere møter i velforeningene resulterte til slutt i en avstemning som ga det resultatet at saken ennå en gang er droppet og øya fortsatt blir delt mellom Stavanger og Rennesøy. Følgelig vil nok tradisjonene fra 1200 tallet når det gjelder kommunegrense for Austre og Vestre Åmøy fortsatt bli den samme i lang tid framover. En bydel som altfor få har kjennskap til Austre Åmøy er altså en bydel i Stavanger. En bydel som altfor få har kjennskap til. Øya spiller en unik rolle, historisk og arkeologisk i Rogaland. De funn som er avdekket, spesielt innenfor arkeologi, viser hvilken betydning den har i norrøn sammenheng. Største helleristningsfelt i Skandinavia Det er da naturlig å ta for seg det som øya spesielt er kjent for: De store feltene med helleristninger, spesielt på den sørlige siden av øya, som har ført til at Arkeologisk museum har konkludert med det som er antydet i ingressen til denne artikkelen, nemlig at «knapt noe helleristningsfelt i Skandinavia kan måle seg med dem som vi finner her. Utenom helleristninger finner man i tillegg også andre historiske spor av at øya har vært et spesielt sted, f.eks. finner man både gravhauger og steinstøtter. På øyas høyeste punkt finnes to spisse hellesteiner. Disse er kalt for «Pighedlene» og sagnet forteller at de utformete steinpiggene (derav navnet «pighedlene») er plassert over gravhauger til to småkonger, kan Torger Lunde, kjentmann når det gjelder både øyas historie og naturforekomster, fortelle. Den ene av disse falt for en del år tilbake ned og knuste den andre, men er nå rettet opp igjen ved at den knuste er reparert med langsgående jernbånd, orienterer han. 18

19 Arkeologisk museum med brosjyre som guide Det historisk interessante ved øya har også gjenspeilt seg i museets engasjement som har utgitt et hefte som inngående tar for seg dets norrøne historie, et hefte som har fått navn etter det inntrykk arkeologene og historikerne har fått av stedet, nemlig at Austre Åmøy er «Øya som gudene elsker Austre Åmøy er derfor verdt et besøk. Så la oss derfor friste litt med de funn som er gjort og som kan gjøre et besøk på øya interessant og lærerikt. Fra museets trykksak vil vi peke på sider i naturen som burde vekke nysgjerrigheten hos dem som ennå ikke har vært her. Åmøy kan nås på ca. 30 minutter i bil eller buss fra Stavanger. Hele 6 felt er avdekket og registrert og merket. Andre felt med norrøne funn er også registrert. Greit å finne fram i feltene Kommer man med bil møter man allerede ved innfallsporten til feltene, første vei til høyre etter å ha passert kapellet, en informasjonstavle med oversikt over hvor de ulike nummererte felt finnes. Kommer man fra sjøsiden, følger man en sti langs sjøkanten på nedsiden av kirkegården. Ca. 200 meter derfra finner man det største feltet, felt 1 som inneholder omkring 400 figurer, vesentlig båtfigurer, fotsåler og offergroper, bilder av dyr og mennesker, økser og andre motiv som det knapt finnes på andre ristningsfelt i Vest Norge. Bilde av en stor kveite er unikt og forskerne mener dette er et resultat av den nære kontakt det har vært mellom Åmøy og Trøndelag, hvor det finnes liknende motiver. Så fortsetter man ca. 25 meter framover Denne informasjonstavlen finner du ved første vei til høyre etter å ha passert Åmøy kapell. Torger Lunde vet det meste om øyas historie og dens betydning i norrøn sammenheng. 19

20 På toppen av øya, med Rennesøyhornet i bakgrunnen finnes disse steinstøttene, kalt «Pighedlene» hvor et gammelt sagn forteller at dette er gravhaug etter to småkonger. mot veien som fører ut mot moloen ved Melingsjøen, som forøvrig er badeområde for fastboende og feriefolk, med en flott sandbanke, men også mulighet for dypere vann. Dette feltet er lite, men der finner arkeologene interessante sammensetninger av ulike motiv som var særlig utbredt i bronsealderen. Figurene her er mest in natura, og ikke malt opp, slik de er på felt 1. Ovenfor dette feltet, opp mot et platå på andre siden av veien, finnes felt 3. Og videre langs stranden finner man de to neste feltene. På felt 6 ligger en av de største figurene i landet, en fire meter lang, konturtegnet båt. I dette området finnes også tufter etter tidligere bygg, f.eks. rester av grunnmurer til noen førhistoriske naust fra folkevandringstiden (3 600 år e. Kr.) Og oppe på et svaberg, en gravrøys fra samme tid. Arkeologene mener at av dette kan man lese at havnivået har endret seg gjennom tidene. En lang grop i terrenget er også synlig og skal være et sted hvor man drog opp og ned båtene sine mellom øktene ute på sjøen. Sentralt beliggende Austre Åmøy ligger sentralt, med øyekontakt mot det meste av fylket. Forskerne mener at denne plasseringen kan ha ført til at Åmøy har vært et felles sentrum for religiøse seremonier for Nord- og Sør- Rogaland. Dette kan også ha ført til store, regionale fester, mener de videre. Og ved at folk fra hele fylket ble budne i selskap til hverandre. «ikke minst gjennom giftermål over stammegrensene», forteller brosjyren oss. Dette minner undertegnede på en replikk som falt i forbindelse med et bryllup på Åmøy hvor brudgommen giftet seg med jenta fra nabogården. Og replikken fra bruden falt slik: Ja, når me gipte oss her, så høppe me berre øve garden. Så får vi håpe at bompengene gjennom Rennfast er borte til neste år og at Kolumbus slutter å «utarme» kollektivtrafikken fra Sokn til Åmøy slik at flere kan få del i de unike historiske spor som finnes på Øya som gudene elsker. 20

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.»

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» God samtale Det er mangt man ikke husker sånn i farten. Sånn er det. Alle har noe som

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Viktige datoer i desember: 4. desember: Julevandring i Hole Kirke. 9. desember: Koko tilbake fra pappaperm! 13. desember: Lysfrokost i barnehagen. Møt opp 07.15 for

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer