Folkehelseoversikt 2016 Askøy. - en oversikt over helsetilstand og faktorer som kan påvirke folkehelsen

Transkript

1 Sist revidert juni 216

2 Folkehelseoversikt 216 Askøy - en oversikt over helsetilstand og faktorer som kan påvirke folkehelsen

3 Innhold Bakgrunn og lovgrunnlag folkehelseoversikt for Askøy Folkehelseprofil Askøy Risikoindeks for folkehelse 215 Hordaland Befolkningssammensetning Innbyggertall Levealder Folketallsfremskriving Fødsler Inn- og utflytting Utenlandske statsborgere og innvandrerbefolkning Sivil status Familietyper Eldre Eneforsørgere Kvinner per 1 menn Inn og utflytting Oppsummering befolkningssammensetning Oppvekst og levekårsforhold Barnehage... 3 Dekning... 3 Barn med minoritetsbakgrunn Foreldrebetaling Eierforhold Kompetanse blant ansatte Areal og plass for uteaktivitet Befolkningsutvikling; -5 år Grunnskole Elever og gruppestørrelser Andre nøkkeltall for grunnopplæringen på Askøy Skole- og lærerkvalitet... 36

4 Nasjonale prøver resultater for Askøy Skolefritidsordningen Andel Foreldrebetaling Arbeid Topp fire-næringer på Askøy Sysselsatte etter sektor... 4 Inn- og utpendling til Askøy Pendlingsmatrise Sykefravær Arbeidsledighet Uføretrygdede Gradert sykemelding Bolig og boforhold på Askøy Boligpriser Kommunale boliger Kommunale boliger tilpasset rullestolbrukere Søknad om kommunal bolig Plassering av boliger Inntekt, formue, gjeld, trygd... 5 Nettoformue Husholdninger og gjeld Lavinntekt Inntektsulikhet Trygdemottakere Utdanning og utdanningsnivå Utdanningsforskjell i forventet levealder Oppsummering oppvekst og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Det fysiske miljøet Radon Tilrettelegging for fysisk aktivitet Fysisk læringsmiljø på skole... 67

5 Trafikk og samferdsel Kjemisk og biologisk miljø Drikkevannskvalitet Innbyggere tilknyttet kommunale avløpstjenester Eksponering for miljøforurensing Det sosiale miljøet Frivillig sektor på Askøy Valgdeltakelse Kriminalitet Hjemmemiljø Skolemiljø... 8 Aktivitets- og kulturtilbud Kirken på Askøy Oppsummering fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Helserelatert atferd Helsekontroller og -tilbud Årsverk helsesøstre Helsekontroller av barn Helsetjeneste for ungdom Lege- og fysioterapeutdekning Fastleger Fysioterapiårsverk Frisklivssentralen på Askøy Driftsutgifter til forebygging Tobakk og alkohol Røyking, kvinner Tobakksbruk; ungdomsskolen Tobakksbruk; videregående skole Alkohol; ungdoms- og videregående skole Narkotika; ungdoms- og videregående skole Skjenketilbud (alkohol) på Askøy Tilbud om frukt og grønt Frukt og grønt i barnehagen... 15

6 Frukt og grønt i skolen Vekt Fødselsvekt Overvekt Oppsummering helserelatert atferd Helsetilstand Hjerte- og karsykdommer Kreft Bakgrunn og status Askøy; alle krefttyper Brystkreft Prostatakreft Lungekreft Tykk- og endetarmskreft Kronisk obstruktiv lungesykdom KOLS Astma og allergi Diabetes type Psykiske lidelser Tannhelse Smerter Muskel- og skjelettplager Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning Hoftebrudd Oppsummering helsetilstand Figurliste

7 Bakgrunn og lovgrunnlag folkehelseoversikt for Askøy 216 Med bakgrunn i «Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)», skal Askøy kommune ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Denne oversikten kalles herved folkehelseoversikten. I tillegg til at folkehelseloven forplikter kommunene å ha oversikt over folkehelsen, er også plikten forankret i smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Folkehelseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser i folkehelsearbeidet. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Askøy kommunes folkehelseoversikt skal (blant annet) basere seg på: opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Statistikk, tabeller og informasjon i folkehelseoversikten for Askøy er hentet fra, eller baserer seg på tall fra: Kommunehelsa statistikkbank; Folkehelseinstituttet Statistisk sentralbyrå Utdanningsdirektoratet Statistikk i vest; Hordaland fylkeskommune Askøy kommune

8 Kilden er angitt i de enkelte figurer, tabeller og i teksten. Folkehelseoversikten for Askøy gir oss oversikt over folkehelsen ut fra følgende overskrifter (IS-211, Helsedirektoratet 213): Kapittel 1: Befolkningssammensetning I dette kapittelet finner vi grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, aldersog kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. Kapittel 2: Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygd. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Kapittel 3: Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. Kapittel 4: Helserelatert atferd Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. Kapittel 5: Helsetilstand Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, forebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. I arbeidet med folkehelseoversikten for Askøy, er viktig å understreke at tall og det statistiske grunnlaget vi får fra ulike kilder ikke alltid er hele sannheten. Statistikken gir oss kanskje mest grunnlag for undring og det å stille noen spørsmål med det vi finner, heller enn at vi finner fasitsvar og løsninger. I noen tabeller og figurer brukes et begrep som kalles glidende gjennomsnitt. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag, og når variasjonene er store blir det vanskelig å vurdere trender. Derfor brukes glidende gjennomsnitt, som er en middelverdi av målinger over flere år. Det vil da bli lettere å se trender noe som kan være viktigere enn å se på statistikk isolert for ett enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i folkehelseoversikten, er det viktig å huske på at forskjeller kan skyldes en tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner (som det gjøres i mange

9 tabeller og figurer) eller for å se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier. Da vil påvirkningen på grunn av alders- og kjønnssammensetning reduseres. Der verdiene er standardiserte, er det angitt. Det er også viktig å huske på, når man leser folkehelseoversikten, at flere av tallverdiene i figurene ikke alltid starter på null. Å ikke starte på null kan tydeliggjøre forskjeller mellom kommuner, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Utarbeidelse av folkehelseoversikten er koordinert av folkehelsekoordinator i samfunnsmedisinsk enhet i Askøy kommune. Det vil være samfunnsmedisinsk enhet som koordinerer en oppdatering og presenterer oversikten administrativt og politisk. Folkehelseoversikten for Askøy er første utgave av et kunnskapsgrunnlag som skal gjøre oss i stand til å jobbe systematisk, langsiktig og målrettet med det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Dette er versjon 1.. Det betyr at oversikten skal utvikles og jobbes med kontinuerlig og at flere og forbedrede versjoner av Askøy kommunes folkehelseoversikt kommer i tiden fremover!

10 Folkehelseprofil Askøy 216 Folkehelseinstituttet utgir årlig (januar mars) en folkehelseprofil for alle kommuner og fylkeskommuner i Norge. Folkehelseprofilene er bygget opp som en firesiders rapport, med en rekke utsagn på første side, informasjon om et valgt tema på midtsidene og folkehelsebarometeret på side fire. Folkehelsebarometeret for Askøy 216 ser ut som dette: Folkehelseprofilen inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Temaene er valgt ut fra muligheter til forebygging og helsefremming, samt kjente folkehelseutfordringer. Temaene er ikke uttømmende og en begrensing i folkehelsebarometeret er tilgjengelig statistikk for kommuner. Symboler i folkehelsebarometeret Den loddrette røde streken angir gjennomsnittet for hele landet. De vannrette grå søylene viser spennvidden for alle kommunene i fylket i vårt tilfelle Hordaland. Det lille grå symbolet viser fylkesverdien. Røde, grønne, gule og hvite symboler angir kommunens nivå i forhold til landet som helhet:

11 rødt betyr at man med høy grad av sikkerhet kan si at vi ligger dårligere an enn landet som helhet grønt betyr at man med høy grad av sikkerhet kan si at vi ligger bedre an enn landet som helhet gult betyr at vi ikke med sikkerhet vet om vi ligger bedre eller dårligere an enn landet som helhet hvitt betyr at verdien ikke er testet for statistisk signifikans. Oppsummert for Askøy i 216: Befolkning o Valgdeltakelsen i kommunen var høyere enn i landet som helhet ved kommunestyreog fylkestingsvalget i 215. Valgdeltakelse kan si noe om samfunnsengasjementet i kommunen. Levekår o Andelen barn (-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 6 % av nasjonal medianinntekt. Miljø o o o Skole o Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse er ikke entydig forskjellig fra landsnivået (...). Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er veldig eller ganske mye plaget av ensomhet, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdataundersøkelsen. Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdataundersøkelsen. Andelen 1.-klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen. o Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsnivået (...). Levevaner o Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk inaktive (andpusten eller svett sjeldnere enn én gang i uka), er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen. o Andelen med overvekt inkludert fedme, ser ut til å være høyere i landet som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter (17 år). Helse og sykdom o Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående skole eller høyere utdanning, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået (...).

12 Risikoindeks for folkehelse 215 Hordaland Hordaland fylkeskommune har for andre gang utgitt en indeks som gir kommunene i fylket en indikasjon på hvor sårbare vi er med hensyn til en negativ utvikling i folkehelsen. Første gang var i 212. Indeksen er ikke en beskrivelse av status eller folkehelsetilstand i kommunene, men en indikasjon på hvor de ulike kommunene bør sette inn tiltak for å bedre situasjonen på kort og lang sikt. For å beskrive folkehelse, har man valgt å operasjonalisere folkehelse til å måles ved grad av uføretrygd. Uføregraden, i denne risikoindeksen, påvirkes av følgende variabler: Grunnskole; innbyggere i kommunen, i alderen 3-39 år, som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Denne variabelen påvirker den samlede risikoindeksen med 26 prosent. Gjennomsnittsalder; gjennomsnittlig alder i kommunen. Denne variabelen påvirker den samlede risikoindeksen med 22 prosent. Eneforsørgere; eneforsørgere defineres her som personer med utvidet barnetrygd, under 45 år av alle barnetrygdmottakere i denne aldersgruppen. Denne variabelen påvirker den samlede risikoindeksen med 19 prosent. Lavinntekt; lavinntekt defineres som husstander i kommunen med en inntekt under 6 prosent av medianinntekt, målt etter EU-skala. Denne variabelen påvirker den samlede risikoindeksen med 18 prosent. Folkevekst; folkevekst er det samme som folketallsutvikling i kommunen, målt i prosent mellom 213 og 215. Denne variabelen påvirker den samlede risikoindeksen med 9 prosent. Arbeidsplassdekning; variabelen viser hvor stor del av arbeidsstyrken i kommunen det teoretisk sett er mulig å sysselsette i eget arbeidsmarked. Denne variabelen påvirker den samlede risikoindeksen med 7 prosent. Totalt sett kommer Askøy relativt godt ut når man samler de ulike variablene og får en samlet risikoindeks. Den variabelen som Askøy kommer «dårligst» ut på, er variabelen arbeidsplassdekning. I AUD-rapport nr (Hordaland fylkeskommune), står følgende om Askøy: «Askøy har ikkje store endringar sidan sist. Største utfordring er få arbeidsplassar i kommunen, mens dei største føremona er svært låg del låginntektshushald og låg snittalder». Den samlede risikoindeksen for Hordaland, der Askøy er med, vises i figuren på neste side. Mer om risikoindeks for folkehelse 215 kan leses på

13

14 Fra utdelingen av Folkehelseprisen i 215.

15 1. Befolkningssammensetning Målet med det lokale folkehelsearbeidet er å gi innbyggerne på Askøy god helse hele livet (Kommuneplanens samfunnsdel, Askøy kommune, ). Folkehelsearbeidet skal fremme helse og trivsel og bidra til at de sosiale helseforskjellene blir mindre. For å møte våre folkehelseutfordringer, tar vi utgangspunkt i de tiltakene som bidrar til bedre helse i helse befolkningen. Derfor er det viktig at vi har oversikt over innbyggertall, levealder, folketallsfremskrivninger, fødselstall, innvandrerbefolkning, familietyper og andre faktorer som beskriver befolkningssammensetningen i kommunen vår. 1.1 Innbyggertall Etter antall innbyggere, er Askøy kommune den nest største kommunen i Hordaland. Det bor mennesker på Askøy per I løpet av 215 kom antall fødsler opp i 45, mens antall døde var 157 personer. Når det gjelder innvandring og utvandring, er tallene hhv. 169 og 16. Det gir et «overskudd» på 63 personer. Antall personer som flyttet fra Askøy og til andre kommuner i landet, var Askøy opplevde likevel en positiv endring i innflytting/utflytting, da personer flyttet til kommunen vår (fra andre kommuner i Norge) i løpet av 215. Folketallet økte med 523 mennesker fra til Kvinner 215 Menn 25 Menn 25 Kvinner 23 Menn 23 Kvinner Figur 1: Befolkning på Askøy, 25, 215 og fremskrevet antall i 23, etter kjønn og alder. Kilde: Statistikk i vest, Hordaland fylkeskommune. I 215 var gjennomsnittsalderen på Askøy 36,5 år (AUD-rapport nr , Hordaland fylkeskommune). Befolkningspyramiden viser at det i 215 er en relativt jevn fordeling av menn og

16 år kvinner på Askøy. Dette gjelder til vi kommer til de eldste aldersgruppene; da er det litt flere kvinner enn menn. Hvis vi deler befolkningen inn i grupper på -17 år, år og 67 år og oppover, finner vi at 27,1 prosent av innbyggerne våre er mellom og 18 år: ,2 61,8 % ,1 21,8 14, 11, -17 år -17 år år år Norge Askøy Norge Askøy Norge Askøy Figur 2: Folkemengde 1. januar 215, andel, aldersgruppert. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Ved en aldersgruppering som i figur 2, ser vi at Askøy har i gjennomsnitt flere personer under 18 år sammenlignet med gjennomsnittstall for hele landet. For de andre aldersgrupperingene i figuren, har Askøy en lavere andel sammenlignet med landet for øvrig. 1.2 Levealder Gjennomsnittlig levealder på Askøy er 78,7 år for menn og 83,7 år for kvinner (213). Kvinnene på Askøy lever gjennomsnittlig lengst. Menn har hatt størst økning i levealder fra 24 til 213: ,7 82,3 78,7 76, Askøy menn Askøy kvinner Figur 3:Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell, for Askøy (menn og kvinner), 24 og års gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet.

17 antall Forventet levealder (gjennomsnitt, 213) for Norge, Hordaland, Bergen og Fjell, er: Område Kvinner Menn Norge 82,6 77,9 Hordaland 83,6 78,5 Bergen 83,1 78,2 Fjell 83,9 78,5 Tabell 1: Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell, i Norge, Hordaland, Bergen kommune og Fjell kommune, års gj.snitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. 1.3 Folketallsfremskriving I presentasjon av befolkningsutvikling på Askøy, har det vist seg at et høyt fremskrivningsalternativ fra Statistisk Sentralbyrå er det alternativ som treffer best med hensyn til reell folketallsutvikling. Folketallsutviklingen, med utgangspunkt i et høyt fremskrivningsalternativ, viser at utvikling i innbyggertallet på Askøy er på nesten 13 mennesker fra 214 til 231: Figur 4: Framskrevet befolkning frem mot 23, framskrivingsalternativ: høgalternativ. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune.

18 antall Befolkningsveksten vil, frem mot 231, være størst i de eldste befolkningsgruppene: Figur 5: Framskrevet befolkning frem mot 23, aldersgruppert, framskrivingsalternativ: høgalternativ. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. Fordeling av befolkningen i de ulike aldersgruppene vil endre seg fra 215 til 231. Fordeling av befolkningen i alder og hvor stor prosentvis del aldersgruppen utgjør av totalbefolkningen i 215 og 231 vises her: Aldersgruppe (antall) (prosent av bef.) (antall) (prosent av bef.) 416 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 351,9 Tabell 2: Prosentvis fordeling av befolkningen på Askøy i ulike aldersgrupper i 215 og fremskrevet befolkning (231) i ulike grupper med fremskrivningsalternativ høy. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune/ SSB Statistikkbanken, tabell 7459

19 antall per 1 antall 1.4 Fødsler Endring i antall innbyggere, henger sammen med flere og ulike faktorer. En faktor er antall fødsler. Tall fra 2 viser at vi har hatt en relativt jevn vekst frem mot 215, der 29 var det året det ble født flest gutter og jenter Gutter Jenter Figur 6: Antall levendefødte på Askøy, fra 2 til 215, etter kjønn. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell I 214 ble det født 389 barn på Askøy. Hvis vi ser dette tallet per 1 innbyggere, ser vi at Askøy ligger relativt høyt sammenlignet med andre kommuner, fylket og tall for hele landet: 14 13, , ,5 11 Norge Hordaland Bergen Askøy Fjell Figur 7: Antall levendefødte per 1 innbyggere, 213, i Norge, Hordaland, Bergen, Askøy og Fjell. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet.

20 antall 1.5 Inn- og utflytting En annen faktor for endring i folketall, er inn- og utflytting. Nettoinnflyttingen til Askøy kommune viser at denne har størst negativ verdi for personer i alderen 18 til 22. Størst nettoinnflytting finner vi blant de mellom 23 og 39 år Alder -2-3 Figur 8: Nettoinnflytting etter alder på Askøy 213. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. 1.6 Utenlandske statsborgere og innvandrerbefolkning Blant de innbyggerne på Askøy (216), er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre (9,1 prosent av totalt antall innbyggere). Tabellen under (neste side) viser fordelingen av utenlandske statsborgere bosatt på Askøy, rangert etter antall 1 : 1 Land som har to eller færre innbyggere på Askøy er ikke tatt med i oversikten.

21 Land Ant. Land Ant. Land Ant. Land Ant. 1. Polen Kongo Irland Angola 3 2. Litauen Nederland Italia Cuba 3 3. Tyskland Syria Kroatia Dom.rep Thailand Bosnia-Herc Kenya Guatemala 3 5. Storbritannia Slovakia Moldova Hongkong 3 6. Fillippinene Tyrkia New Zeal Jamaica 3 7. Eritrea Ukraina Pakistan Kasakhstan 3 8. Sverige Bulgaria Sveits 6 8. Kosovo 3 9. Irak Palestina Sør-Afrika Kypros 3 1. Latvia Portugal Australia Madagask Danmark Brasil Burundi Mosambik Russland Frankrike India Nepal Somalia Spania Kirgisistan Nigeria Afghanistan Estland Namibia Saudi-Ar Vietnam Hellas Tanzania Sør-Korea Chile Tsjekkia Østerrike Tunisia Romania Finland Canada Uganda Kina Island Egypt 4 9. Uruguay Iran Libanon Færøyene Venezuela 3 2. USA Sudan Israel Zimbabwe Sri Lanka Libya Marokko Myanmar Peru 8 7. Mexico Etiopia Belgia Serbia Ungarn Colombia Albania 3 Tabell 3: Utenlandske statsborgere (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) på Askøy per 1. januar 216. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 9817.

22 Når det gjelder kjønnsfordeling av gruppen personer med innvandrerbakgrunn 2, er det en liten overvekt av menn. Tall per viser at det er menn som har innvandrerbakgrunn, mens det er 1 18 kvinner. Hvis vi deler inn etter kjønn og alder, får vi følgende oversikt: Personer med innvandrerbakgrunn Menn Kvinner -5 år år år år år år Tabell 4: Personer med innvandrerbakgrunn etter aldersgruppering og kjønn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) på Askøy per 1. januar 215. Kilde: Statistisk sentralbyrå (etter forespørsel per epost). Hvis vi deler opp gruppen personer med innvandrerbakgrunn i a) innvandrere og b) norskfødte med innvandrerforeldre, får vi følgende oversikt: Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Menn Kvinner Menn Kvinner -5 år år år år år år år år år år år år Tabell 5: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter aldersgruppering og kjønn på Askøy per 1. januar 215. Kilde: Statistisk sentralbyrå (etter forespørsel per epost). 2 Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

23 antall antall 1.7 Sivil status Fra tusenårsskiftet og til i dag, har det vært en endring i sivilstand blant innbyggerne i Askøy kommune. Den største endringen har vært i antall gifte og ugifte: Ugift Gift Figur 9: Folkemengde etter sivilstand ugift og gift på Askøy, Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Enke/enkemann Skilt Separert Figur 1: Folkemengde etter sivilstand enke/enkemenn, skilt og separert på Askøy, Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 327. Hvis vi ser på andel og sivil status blant Askøys innbyggere fra tusenårsskiftet til i dag, har andel ugifte økt med 5,1 prosentpoeng andel gifte gått ned med 5,3 prosentpoeng andel enker/enkemenn gått ned med 1,3 prosentpoeng andel skilte økt med 1,2 prosentpoeng andel separerte økt med,3 prosentpoeng.

24 1.8 Familietyper Det finnes mange og ulike familietyper på Askøy. Den familietypen som er størst, er enpersonsfamilien (enslige). Denne familietypen karakteriseres ved at man bor alene, uten barn. På Askøy bor 12,4 prosent av befolkningen alene: Familietyper Familier Enpersonfamilie 3459 Par med små barn (yngste barn -5 år) 1738 Par med store barn (yngste barn 6-17 år) 1597 Mor/far med små barn (yngste barn -5 år) 28 Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) 488 Par uten barn 2635 Par med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 624 Andre familier; mor/far med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 293 Tabell 6: Familietyper på Askøy, antall, 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Eldre 11 prosent av Askøys innbyggere er over 67 år (figur 2). Av disse er menn og kvinner. 773 personer på Askøy, over 67 år, bor i en privathusholdning alene (215). Dette er tall som har holdt seg relativt stabilt siden 25: år 8 år eller eldre Figur 11: Eldre som bor alene i privathusholdninger på Askøy, 215. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 6844.

25 1.1 Eneforsørgere Eneforsørgere 3 er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer Figur 12: Antall eneforsørgere på Askøy under 45 år, (tre års glidende gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. For Askøy viser statistikken at 58 personer er eneforsørgere (under 45 år) i 214. I perioden 26 til 214 var det laveste registrerte antall eneforsørgere i 28. Da hadde 437 personer ansvar for barn under 18 år. Når det gjelder barn av eneforsørgere, viser statistikken at omtrent 13 prosent av barna på Askøy har far eller mor som er eneforsørger (214). Andelen barn av eneforsørgere har vært stabil på Askøy de siste årene. % Norge Askøy Figur 13: Andel barn (-17 år) av eneforsørgere på Askøy, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. 3 Eneforsørgere: personer med utvidet barnetrygd av alle barnetrygdmottakere (Kilde: Kommunehelsa dstatistikkbank, FHI).

26 antall 1.11 Kvinner per 1 menn Selv om kvinnene på Askøy har en forventet lengere levealder ved fødsel enn menn, er det bare 97 kvinner per 1 menn i kommunen vår (214). Tall for hele landet og for Hordaland fylke viser at det ikke bare er på Askøy det er et kvinneunderskudd ; gjennomsnittet for landet er at det er 99 kvinner per 1 menn og 98 kvinner per 1 menn i Hordaland Norge Hordaland Askøy Figur 14: Kvinner per 1 menn, 213. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Inn og utflytting Etter folketall er Askøy kommune den nest største kommunen i Hordaland. Det er mange grunner til at vi vokser, og én av disse kan være en positiv innflytting til kommunen vår. I perioden 25 til 213 var nettoflyttingen (innflytting minus utflytting) på personer (1 699 menn og kvinner) Menn Innflytting Menn Utflytting Kvinner Innflytting Kvinner Utflytting Figur 15: Inn og utflytting etter kjønn og alder (-8 år), , Askøy. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. Figur 19 viser at frem til folk er i midten av 2-årsalderen, er det stort sett flere kvinner enn menn som flytter inn til Askøy. Etter det og frem til begynnelsen av at folk er i 6-årene, er det gjennomsnittlig flere menn enn kvinner som kommer til Askøy.

27 Når det gjelder utflytting, er det en tendens til at flere menn enn kvinner flytter fra Askøy når de er i alderen 3 til 55 år. Hvis vi bare ser på menn, i perioden og , ser vi på figuren under at det generelt har vært en større innflytting og utflytting blant menn i enn i Både inn- og utflyttingen er størst når menn er i 3-årsalderen: Menn Innflytting Menn Utflytting Menn Innflytting Menn Utflytting Figur 16: Inn og utflytting, menn i alderen -8 år, og , Askøy. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. For kvinner viser statistikken noe av det samme som for menn; både inn og utflytting har vært størst i perioden Inn- og utflyttingen skjer mest når kvinnene er i 2-3-årsalderen: Kvinner Innflytting Kvinner Utflytting Kvinner Innflytting Kvinner Utflytting Figur 17: Inn og utflytting, kvinner i alderen -8 år, og , Askøy. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune.

28 1.13 Oppsummering befolkningssammensetning Det har vært en relativt stor befolkningsvekst på Askøy de siste årene. Tar vi utgangspunkt i folketall, er Askøy den nest største kommunen i Hordaland og den 33. største i Norge. Per er vi mennesker i kommunen vår. Befolkningsvekst Fra 214 til 216 økte innbyggertallet årlig på Askøy med 1,9 prosent. Det er bare kommunene Fitjar (2,8), Meland (2,5), Fjell (2,4), Os (2,2) og Lindås som har en prosentvis større økning enn Askøy fra 214 til 215 (økning i prosent i parentes). Gjennomsnittlig økning i Hordaland var på 1,2 prosent (214). Befolkningsvekst i seg selv kan være positivt, men samtidig en utfordring i et folkehelseperspektiv. En sterk befolkningsvekst vil kunne bety et økende behov for kommunal tjenester i tiden fremover. På Askøy er gjennomsnittsalderen 36,5 år, noe som betyr at vi er en relativt ung befolkning. Forventet levealder Men dette er i endring. Gjennomsnittlig forventet levealder for både menn og kvinner på Askøy øker: i 24 var forventet levealder for menn og kvinner på hhv. 76,6 år og 82,3 år. I 213 var forventet levealder for menn og kvinner på hhv. 78,7 år og 83,7 år (1 års glidende gjennomsnitt). Dette indikerer at vi lever lengre og at gjennomsnittsalder sannsynligvis vil øke, på grunn av at det er i de eldste aldersgrupper at befolkningsveksten er størst. Internasjonalisering Blant de menneskene på Askøy, er 9,1 prosent innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Globalisering og internasjonalisering er noe som også skjer på Askøy og samhandlingen mellom stater og folk vil sannsynligvis ikke avta i tiden fremover. Det betyr at vi kommer til å bli flere på Askøy som har en annen bakgrunn enn flertallet noe som vil være en ressurs, men også en utfordring relatert til sosial ulikhet i helse. Forskning viser at flyktninger og innvandrere kan ha større levekårsutfordringer enn andre, f.eks har de lavere gjennomsnittsinntekt og flere lever i lavinntektshusholdninger (SSB). Sivil status Når det gjelder sivil status, er det historisk sett en økning i antall ugifte, antall skilte og antall separerte. Den største prosentvise endringen siden årtusenskiftet er nedgangen i antall gifte. Endringen har vært på 5,3 prosent. Eneforsørgere Ser vi på tall over eneforsørgere, har det vært en økning fra 26 til 213. I 26 var det ca 46 eneforsørgere under 45 år på Askøy, mens i 214 er det 58 enslige forsørgere. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil det å være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder.

29 Deltakere på ordførerens «Trakk og snakk», 212.

30 2. Oppvekst og levekårsforhold Oppvekst- og levekårsforhold er viktige premisser for god helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, utdanningsforhold gjennom hele livet og boog arbeidsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og andel på uføretrygd. Utdanningsforhold omfatter for eksempel andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. 2.1 Barnehage Barnehager kan være med på å sikre grunnlaget for gode oppvekst- og levekårsforhold i et lokalsamfunn. Barnehager og det pedagogiske opplegget som gis der, bidrar ofte til god fysisk, sosial og mental helse. På Askøy har vi ni kommunale og 18 private barnehager. 27,4 prosent av alle barn på Askøy som går i barnehage, går i en kommunal barnehage (SSB Statistikkbanken, 215, tabell 493). I følge SSB har ikke Askøy noen plasser i åpen barnehage (215). Dekning 93,2 prosent av alle barn på Askøy mellom 1 og 5 år har barnehageplass (215). Sammenligner vi med tall for hele Hordaland og enkelte omegnskommuner, ser vi at Askøy har en relativt stor andel barn i barnehage (landsgjennomsnitt er på 9,4 prosent): % Figur 18: Andel barn, 1-5 år, med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-5 år, 215. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 493. Hvis vi deler opp barnegruppen med barnehageplass i 1-2 år og 3-5 år, ser vi at andelen på Askøy er hhv. 89,7 prosent og 95,8 prosent (landsgjennomsnitt: 8,7 og 96,6 prosent). Sammenlignet med Hordaland og utvalgte kommuner, er Askøy omtrent på samme nivå når det gjelder «dekningsgrad» for de mellom 3-5 år. For barn i alderen 1-2 år, har vi høyest andel barn i barnehage sammen med Meland kommune:

31 % år 3-5 år Figur 19: Andel barn, 1-2 år og 3-5 år, med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år og 3-5 år, 215. Kilde: SSB Statistikkbanken, 493. Barn med minoritetsbakgrunn Når det gjelder andel minoritetsspråklige 4 barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn mellom 1 og 5 år, viser tall for Askøy at 69 prosent av minoritetsspråklige barn (i forhold til barn med innvandrerbakgrunn 5 ) i alderen 1-5 år går i barnehage. Landsgjennomsnittet er på 74 prosent. Hvis vi ser på andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn i askøybarnehagen, er andelen 5,3 prosent i 215 (Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 493). Foreldrebetaling Fra 1. januar 216 er kostnaden med å ha barn i barnehagen på Askøy kr 2 655,- per måned for hel plass. Prisen er lik i kommunal og privat barnehage. Fra 1. mai 215 er det innført en ny nasjonal ordning for reduksjon av foreldrebetalingen i barnehagene. Den går ut på at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Hvis man er i målgruppen for å få redusert foreldrebetaling, må det søkes Askøy kommune om dette. Fra 1. august 215 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt (mindre enn kr 45 ) rett til å få 2 timers gratis oppholdstid i barnehage per uke. Barn som har rett på gratis kjernetid, har også rett på reduksjon i foreldrebetalingen. Hvis vi sammenligner oss med andre kommuner, er månedssatsen for foreldrebetaling omtrent den samme (214-tall). Mens Askøy, Fjell, Sund og Meland har samme foreldrebetaling uansett en families årsinntekt, har Bergen og Øygarden vesentlig lavere månedssats for familier med årsinntekt under kr 2 (SSB Statistikkbanken, tabell 4691): 4 Minoritetsspråklige barn i barnehage er antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk (SSB). 5 Barn med innvandrerbakgrunn omfatter barn som har innvandret, og norskfødte med utenlandske foreldre (SSB).

32 kvm Bergen Askøy Fjell Sund Øygarden Meland Figur 2: Foreldrebetaling i barnehage, 214. Månedssats, årsinntekt under kr 2, fulltidsopphold (1 prosent). Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Eierforhold På Askøy har vi i dag totalt 27 barnehager; 9 kommunale og 18 private barnehager. Det er ikke registrert noen åpne barnehager på Askøy. Per 213 er det 64 barn fordelt på de ni kommunale barnehagene og barn i de private barnehagene. Kompetanse blant ansatte Tall for 213 (Hordaland fylkeskommune, statistikk.ivest.no) viser at 97,8 prosent av styrere og pedagogiske ledere i barnehagene på Askøy har godkjent barnehagelærerutdanning. Når det gjelder andel ansatte med barnehagelærerutdanning, er vi på 39,5 prosent. Barnehagene har også ansatt en del assistenter og omtrent en tredel av disse (27,1 prosent) har barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller annen pedagogisk utdanning. Det er en viss kjønnsulikhet med tanke på hvem som jobber i barnehagene: 7,5 prosent av de som jobber med/er i basisvirksomheten i barnehagene på Askøy er menn. Areal og plass for uteaktivitet Kvalitet i barnehagen innbefatter også godt utemiljø. Godt utemiljø er med på å skape aktive barn i barnehagehverdagen. Siden 24 har det vært en liten økning i antall kvadratmeter med tanke på leke- og oppholdsareal per barn i askøybarnehagene: Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) Figur 21: Antall m2 med leke- og oppholdsareal i barnehagene på Askøy, Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune.

33 antall antall Befolkningsutvikling; -5 år Askøybefolkningen øker. Økningen er størst i de eldste befolkningsgruppene, men antall barn fra null til fem år øker også. Folketallsfremskriving for den yngste befolkningsgruppen viser at vi kommer til å ha en jevn økning i antall barn frem mot 231: Figur 22: Framskrevet befolkning frem mot 231, 5 år, framskrivingsalternativ: høgalternativ. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. Økningen i aldersgruppen -5 år, fra 213 til 231, er på 38 prosent. 2.2 Grunnskole Per er det personer på Askøy som er i grunnskolealder. Dette gir en vekst fra skoleåret til på 3,2 prosent (Kvalitetsmelding skole 215, Askøy kommune). I 214 gikk 97,6 prosent av alle kommunens innbyggere mellom 6 og 15 år i én av Askøy kommunes grunnskoler. Dette er over gjennomsnittet (94,9 prosent) for alle kommunene i Hordaland (Kostratall; skole og gruppestorleik, statistikk.ivest.no, HFK). Framskrivning av folketall fra 216 til 24, viser at økningen i antall barn i alderen 6 12 år er på 47,2 prosent. Økningen i antall barn mellom 13 og 15 år er på 53,1 prosent (SSB Statistikkbanken, tabell 1213, høy nasjonal vekst): år år Figur 23: Framskrevet befolkning på Askøy frem mot 24, 6-12 og år, fremskrivningsalternativ; høy nasjonal vekst. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 1213.

34 Elever og gruppestørrelser Hvis vi fordeler alle grunnskoleelevene på Askøy på alle skolene, vil det gjennomsnittlig være 238 elever per skole (Kostra-tall; skole og gruppestorleik, 214, statistikk.ivest.no, HFK). Gjennomsnittlig gruppestørrelse i de ulike årstrinnene, fordeler seg slik: Gj.sn gruppestørrelse, årstrinn Gj.sn gruppestørrelse, årstrinn Gj.sn gruppestørrelse, årstrinn Askøy Hordaland Figur 24: Gjennomsnittlig gruppestørrelse på ulike årstrinn i askøyskolen og i Hordaland 214. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. Andre nøkkeltall for grunnopplæringen på Askøy I 215 lagde fagavdeling skole i Askøy kommune sin femte kvalitetsmelding. Kvalitetsmelding skole er en del av fagavdelingens arbeid med å kvalitetssikre det arbeidet som gjøres for alle elever i askøyskolen. I tabellen under vises noen nøkkeltall som gjelder for Askøy. Dette er tall hentet fra Kvalitetsmelding skole 215 (Askøy kommune) tall som årlig rapporteres inn til grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Tall for Norge står i parentes:

35 Elevtall (1.1 hvert år) Årlig vekst - 1,7 % 1,6 % 3,2 % Barn i SFO , % 6,5 % 6,1 % 6,4 % Andel elver med vedtak om spes.underv. ( 5-1) (8,6 %) (8,3 %) (8, %) (7,9 %) Andel elver med rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring 4,2 % (7,2 %) 4,3 % (7,3 %) 3,9 % (7, %) 4,3 % (-) Elever per lærerårsverk til undervisning 14,4 (12,3) 14,4 (12,3) 14,5 (12,3) 14,3 (-) Elever per assistentårsverk i undervisning 71,7 (75,9) 77,5 (75,2) 91,8 (76,4) 86,7 (-) Driftsutgifter per elev (98 353) (11 938) ) - Elever per PC 3,9 (2,8) 3,9 (2,8) - 2, (-) Tabell 7: Nøkkeltall fra Askøyskolen, Kilde: Kvalitetsmelding skole 215 Fagavdeling skole, Askøy kommune.

36 For mer utfyllende informasjon, henvises det til Kvalitetsmelding skole 215. Mer om skole (mobbing, trivsel) finnes i kapittel tre. Skole- og lærerkvalitet Kostra-tall, med tanke på skole- og lærerkvalitet, gir oss ulik informasjon som kan brukes i vurderingen av kvaliteten i askøyskolen. En av variablene vi får svar på, er hvor mange elever (i prosent) som går direkte fra grunnskole til videregående skole. Her skårer Askøy høyt og bedre enn både gjennomsnittet for Hordaland og Fjell kommune: 1 99 % Hordaland Fjell Askøy Figur 25: Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående skole, , Askøy, Hordaland og Fjell. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. Ser vi på lærerstanden og andel med ulik alder, viser tall for Askøy at vi omtrent ligger på gjennomsnittet for Hordaland. 46,8 prosent av alle lærerne i askøyskolen er 4 år eller yngre, 33,3 prosent er 5 år og eldre og 15,1 prosent er 6 år og eldre. % Andel lærere som er 4 år og yngre Andel lærere som er 5 år og eldre Andel lærere som er 6 år og eldre Figur 26: Andelen lærere, inndelt i aldersgrupper, for Askøy, Hordaland og Fjell, 214. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune.

37 Andel lærere i heltidsstilling (213) Når det gjelder andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning, ligger Askøy på fylkesgjennomsnittet med en andel på 88,4 prosent. Tall for andel lærere i heltidsstilling, viser at Askøy har en høyere andel lærere i heltidsstilling enn både fylkesgjennomsnitt og tall for skolene i Fjell kommune: Askøy Fjell Hordaland % Figur 27: Andel lærere i heltidsstilling, Askøy, Hordaland og Fjell, 214. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. Nasjonale prøver resultater for Askøy Nasjonale prøver er prøver som utføres på 5., 8. og 9. klassetrinn i grunnskolen i hele Norge. Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere til hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing, regning (matematikk) og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeier for å vurdere kvalitetsutviklingen i opplæringen. De nasjonale prøvene gjennomføres på høsten hvert skoleår ( Resultater fra de nasjonale prøvene for 5.trinn i askøyskolen viser at det er små endringer i resultatene i fagene engelsk, lesing og regning, fra skoleåret 21 til 214 (landsgjennomsnitt i 214 er på 2, i alle fagene): 3 2 1,9 1,9 1, Engelsk Lesing Regning Figur 28: Resultater fra nasjonale prøver for 5. trinn i askøyskolen, begge kjønn, , i fagene engelsk, lesing og regning, skala fra 1 til 3. Kilde: Utdanningsdirektoratet/Skoleporten.

38 Når det gjelder resultatene fra de nasjonale prøvene for 8. klassetrinn i askøyskolen, viser resultatene at våre elever ligger på omtrent samme nivå i 214 som i 29: ,9 3, 3, Engelsk Lesing Regning Figur 29: Resultater fra nasjonale prøver for 8. trinn i askøyskolen, begge kjønn, , i fagene engelsk, lesing og regning, skala fra 1 til 5. Kilde: Utdanningsdirektoratet/Skoleporten. Landsgjennomsnitt i 214, for 8. klassetrinn, er på 3,1 for fagene lesing og regning. For engelsk er gjennomsnittet på 3,. Resultatene fra de nasjonale prøvene for 9. klassetrinn for askøyskolen, viser at resultatene i skoleåret 211/212 er de beste i løpet av de fire siste årene: ,3 3,3 Engelsk Lesing Regning Figur 3: Resultater fra nasjonale prøver for 9. trinn i askøyskolen, begge kjønn, , i fagene lesing og regning, skala fra 1 til 5. Kilde: Utdanningsdirektoratet/Skoleporten. Sammenlignet med gjennomsnittet for 9. klassetrinn i Hordaland og hele Norge, ligger Askøy lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet med tanke på lesing og regning i 214; gjennomsnittet for landet og for Hordaland er begge på 3, Skolefritidsordningen Skolefritidsordningen (SFO) er et tilbud før og etter skoletid for barn på 1. til 4. årstrinn. SFO er ikke en del av grunnskoleopplæringen eller videregående opplæring og skal være noe annet enn skole og barnehage: SFO skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden, gi barna omsorg og tilsyn, legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov (Kunnskapsdepartementets internettside).

39 Andel På Askøy går 62 prosent av alle elever i årstrinn på SFO (1-prosents plass). Sammenlikner vi med andre kommuner i vest, ligger vi omtrent på samme nivå som de andre: Bergen Askøy Fjell Sund Øygarden Meland Figur 31: Andel elever i kommunal og privat SFO med 1-prosents plass, 214. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. Foreldrebetaling For å dekke utgiftene til SFO, kan kommunene kreve foreldrebetaling. Sammenlikner vi med Bergen og Fjell kommuner, ligger Askøy litt over i foreldrebetaling både for oppholdstid under og over 1 timer per uke: Kommune Foreldrebetaling SFO, per mnd (oppholdstid 1 t/uke) Foreldrebetaling SFO, per mnd (oppholdstid 2 t/uke) Askøy 2 198, ,- Bergen 1 9,-* 2 435,- Fjell 1 82,- 2 42,- Tabell 8: Foreldrebetaling SFO, ukentlig oppholdstid 1 og 2 timer, kr/md, 216. Kilde: De ulike kommuners internettsider. *Maks 15 timer per uke. 2.4 Arbeid Per fjerde kvartal 214, er det personer mellom 15 og 74 år på Askøy som er i inntektsgivende arbeid. 51,8 prosent av disse er kvinner. Topp fire-næringer på Askøy Den næringen som sysselsetter flest askøyværinger per 4. kvartal 214, er Helse- og sosialtjenester. Til sammen er det 4 48 personer som jobber i denne næringen, noe som utgjør 29,4 prosent av alle mellom 15 og 74 år i inntektsgivende arbeid. Etter kjønn, er det desidert flest kvinner som jobber innen helse- og sosialtjenestene på Askøy; 14,3 prosent er menn.

40 antall Den næringen som kommer på andreplass med hensyn til antall arbeidstakere, er i kategorien varehandel, inkludert reparasjon av motorvogner. Her jobber personer og det er omtrent halvt om halvt med tanke på kjønnsfordeling; 47 prosent menn og 53 prosent kvinner. På tredjeplass på Askøy, kommer de som er i kategorien bygge- og anleggsvirksomhet. Denne næringen sysselsetter personer, der er menn (91,3 prosent) og 142 er kvinner (8,7 prosent). På fjerdeplass kommer undervisning med sysselsatte personer mellom 15 og 74 år. I denne næringen dominerer kvinner; 7 prosent av de som jobber innen undervisning er kvinner. Ellers ser oversikten over sysselsatte på Askøy slik ut: Figur 32: Antall sysselsatte per 4. kvartal 214, etter næring, år, på Askøy. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Sysselsatte etter sektor De fleste av de sysselsatte på Askøy (per 4. kvartal, 214), jobber innen privat sektor og offentlige foretak. Per 4. kvartal i 213 jobber det personer innen privat sektor og offentlige tiltak på Askøy:

41 antall Privat sektor og offentlige foretak Kommunal forv. Statlig forv. Fylkeskommunal forv. Figur 33: Antall sysselsatte per 4. kvartal 214, etter sektor, år, på Askøy. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Med tanke på endring de siste fem årene, er det innen den statlige forvaltningen at økningen i antall sysselsatte har vært størst. Inn- og utpendling til Askøy Utpendling blant alle sysselsatte på Askøy, var i 26 på personer. Dette utgjorde 54,7 prosent av alle sysselsatte på Askøy. I 214 har utpendlingen økt til 8 41 personer, noe som utgjør en prosentandel på 59,2. Innpendling til Askøy var på 7 prosent i 26 og denne andelen har økt til 13 prosent i Menn Kvinner Menn Kvinner Personar som pendlar ut av bustadskommunen Personar som pendlar inn til arbeidsstadskommunen Figur 34: Antall sysselsatte som pendler ut av og inn til Askøy, 214, etter kjønn, år. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune.

42 antall Nettopendlingen (innpendling utpendling) til Askøy fra 26 til 215 ser slik ut: Figur 35: Innpendling utpendling, , fra Askøy, år. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Pendlingsmatrise De fleste sysselsatte bosatt på Askøy, pendler til Bergen og til våre nabokommuner i vest: Kommune Antall pendlere Bergen 6 69 Fjell 647 Øygarden 22 Sund 22 Tabell 9:Til hvilke kommuner pendler sysselsatte som er bosatt på Askøy, 214, år. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. To andre geografiske områder som mange bosatt på Askøy pendler til, er Oslo-området og til sokkelen (petroleumsindustrien). Til disse områdene pendlet det i 214 hhv 257 og 271 personer. Ellers ser utpendlingen slik ut:

43 antall Figur 36: Antall sysselsatte som pendler ut fra Askøy, 214, etter område, år. Kilde: Statistikk.ivest.no, Hordaland fylkeskommune. Sykefravær Befolkningen på Askøy har generelt god helse. Likevel er det mange i yrkesaktiv alder som mottar uførepensjon og flere på Askøy mottar sykepenger eller annen offentlig støtte i kortere eller lengre perioder. Statistikken på sykefraværsprosent for Askøy, viser at det prosentvise sykefraværet er litt høyere for sysselsatte kvinner sammenliknet med menn: % ,9 4,6 Menn Kvinner Figur 37: Legemeldt sykefraværsprosent for arbeidstakere (menn og kvinner) på Askøy, kvartal 4, Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Med tanke på alder og prosentandel legemeldt sykefravær på Askøy, viser statistikken at det er flest sykemeldte blant de som er over 55 år. For kvinnene er det flest sykemeldte i aldersgruppen 3-34 år.

44 % år 2-24 år år 3-34 år år 4-44 år år 5-54 år år 6-66 år Menn Kvinner Figur 38: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere (menn og kvinner) på Askøy, kvartal 4, 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Arbeidsledighet 6 Statistikk for arbeidsledighet fra tusenårsskiftet til 213, viser at Askøy følger den samme trenden som for hele landet og for Hordaland. Ledigheten var størst på begynnelsen av 2-tallet og har gått ned for alle aldersgrupper frem mot 214. Antall registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen på Askøy (årlige tall), viser at arbeidsledigheten i utgangen av 213 var lavere enn hva tilfellet var i starten av år 2: % Askøy år Askøy 3-74 år Figur 39: Andel arbeidsledige, inkl. deltakere på arbeidsmarkedstiltak, på Askøy, 2-214, begge kjønn, år og 3-74 år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Antallet arbeidsledige på Askøy er større for de mellom år, sammenlignet med de mellom Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år.

45 Tall for april 216 (NAV Askøy) viser at 549 personer på Askøy er helt ledige, det vil si 3,8 prosent av arbeidsstyrken (personer på NAV-tiltak (74) er inkludert i dette tallet). Utviklingen på Askøy viser en økning i ledigheten, der det er en: økning i gjennomsnittsalder for ledige økning i ledige under 25 år hvor flertallet er menn med lang arbeidserfaring. De fleste av disse kommer fra oljerelatert virksomhet. NAV Askøy rapporterer om en høy ledighet, men lavere ledighet enn de ande kommunene i vest. Askøy er berørt av nedbemanningen i oljenæringen som resten av kommunene i vest, men i noe mindre grad. Uføretrygdede Statistikken for uføretrygdede viser antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Statistikken for Askøy viser at vi, i et seksårsperspektiv, ligger under landsgjennomsnittet med hensyn til andel varige uføretrygdede. I 213 er andelen uføretrygdede på Askøy, i aldersgruppen år, på 2,3 prosent (av hele befolkningen): 3 2,5 2 % 1,5 1, Norge år Askøy år Figur 4: Andel uføretrygdede (varig uførepensjon), menn og kvinner på Askøy og Norge, år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Når det gjelder aldersgruppen år, ser vi at andelen med varig uførepensjon også her er lavere enn gjennomsnittet for Norge:

46 2 19,5 19 % 18, , Norge år Askøy år Figur 41: Andel uføretrygdede (varig uførepensjon), menn og kvinner på Askøy og Norge, år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Det som også viser seg er at andelen uføretrygdede på Askøy har gått litt ned fra 19,3 prosent i 28 til 18 prosent i 213. Gradert sykemelding Det eksisterer en generell konsensus knyttet til at noe aktivitet fremfor helt passivitet er det beste for de fleste sykemeldte. Denne tankegangen gjenspeiles i tiltaket gradert sykemelding hvor målet er at den sykemeldte skal være i noe arbeidsaktivitet. Tall for Askøy, viser at fra 25 til 212 har bruk av gradert sykemelding i prosent av alle sykemeldinger for arbeidstakere i alderen år, økt fra 12,7 prosent til 18,7 prosent. Vi ser samme tendens i tallene for Norge og Hordaland: % Norge Hordaland Askøy Figur 42: Bruk av gradert sykemelding, andel i prosent av alle sykemeldinger for menn og kvinner på Askøy, Hordaland og Norge, år. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet.

47 antall 2.5 Bolig og boforhold på Askøy Levekår og i dette tilfelle bolig og boligforhold er med på å påvirke den enkelte sin helse. I Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) sier regjeringen at bolig utgjør, sammen med arbeid, helse og utdanning viktige elementer i velferdssamfunnet. Når det gjelder bolig og bygningstyper på Askøy, så er det spesielt én boligtype som dominerer og det er eneboligene: Boligtype Antall %-vis fordeling Enebolig ,9 Tomannsbolig ,6 Rekkehus, kjedehus, andre småhus ,2 Boligblokk 62 5,6 Bygning for bofellesskap 87,8 Annen bygningstype 111 1, Tabell 1: Boliger i alt på Askøy, 216, etter bygningstype. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Hvis vi summerer antall boligtyper, ser vi at ca 69 prosent av boligtypene er eneboliger. Med tanke på boligbygging, var byggeaktiviteten størst mellom 197 og 199. Boligbyggingen på Askøy var jevnt stigende i forrige århundre, med unntak av årene mellom 1941 og 1945: Figur 43: Bebodde eneboliger (boliger med registrert bosatte ifølge folkeregisteret) på Askøy og byggeår, 211. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Boligpriser Trivelige bomiljøer og anstendige boligpriser kan være viktige folkehelsebidrag med tanke på å skape gode oppvekst- og levekårsforhold for alle på Askøy. Bomiljø og boligpriser kan også være med på å øke attraktiviteten til Askøy og motivere barnefamilier til å flytte til kommunen.

48 antall per 1 innb. kr per kvm Boligprisen, per kvm, har endret seg på Askøy de siste årene. Endringen har bestått i en økning i kvmprisen for alle typer boliger: Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Figur 44: Boligpris etter boligtype på Askøy, 3. kvartal i kvartal 215. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Den største endringen i kvadratmeterpris, har det vært for eneboliger og blokkleiligheter med hhv. 37,7 og 34,4 prosent. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for småhus (rekkehus, tomannsboliger etc.) har endret seg med 17 prosent fra 21 til 215. Kommunale boliger Kommunene har ansvar for å legge til rette for lokale løsninger og medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Statistikk over kommunalt disponerte boliger, viser at Askøy kommune har 12 boliger per 1 innbyggere i 214: Bergen Askøy Fjell Sund Øygarden Meland Figur 45: Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere i utvalgte kommuner, 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 4912.

49 antall Sammenligner vi oss med våre nabokommuner i vest, ser vi at de andre kommunene har flere boliger per 1 innbyggere (tall for Sund ikke tilgjengelige). Kommunale boliger tilpasset rullestolbrukere Når det gjelder andelen kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere, er 72 prosent av de kommunale boligene på Askøy universelt utformet med tanke på fysiske funksjonshemminger. Tall for de andre vest-kommunene viser at det bare er Fjell som har større andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere (SSB Statistikkbanken, 214, tabell 4912). Søknad om kommunal bolig Per 1 innbyggere i 214, mottok Askøy kommune fire søknader om kommunal bolig. Det betyr at Askøy kommune mottok om lag 135 søknader om bolig (folketall 214: ) Figur 46: Antall søknader om kommunal bolig på Askøy, per 1 innbyggere, Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Når det gjelder hvor mange som får avslag på søknad om kommunal bolig, viser statistikken at det er færre som har fått avslag de siste årene: 5 4 % Figur 47: Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig, Askøy, Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Plassering av boliger For å finne ut hvor boliger bygges på Askøy, er det mulig å se på statistikk på fordeling av bosatte i og utenfor tettsteder:

50 antall antall Tettbygd strøk Spredtbygd strøk Figur 48: Folkemengde på Askøy, etter tettbygd og spredtbygd bosetting, Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Frem til 212 har det vært en jevn stigning både på bosettinger i tettbygd strøk og i mer spredtbygde områder på Askøy. Fra 212 vises en klar endring i bosettingen, der antall innbyggere øker i bosetting i tettbebygde strøk. Motsatt trend ses med hensyn til bosetting i spredtbygde strøk. 2.6 Inntekt, formue, gjeld, trygd Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig helse, sykdom og for tidlig død. På Askøy har det vært en utvikling fra årtusenskiftet til i dag med at færre har alminnelig inntekt (etter særfradrag) som er under kr 2 per år. Tendensen er også at flere og flere har alminnelig årsinntekt over kr 2 : Figur 49: Alminnelig årsinntekt etter særfradrag på Askøy, 17 år og eldre, 2, 27 og 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 849.

51 kr Medianinntekten 7 for husholdninger på Askøy for 214 er kr 596. Når vi sammenlikner oss med gjennomsnittet for Norge og Fjell kommune, ser vi at vi ligger over landsgjennomsnittet og litt under gjennomsnittet for Fjell: Fjell Askøy Norge Figur 5: Medianinntekt for husholdninger i Norge, Askøy og Fjell, Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Utviklingen i medianinntekt de siste årene er omtrent den samme for Askøy, Norge og Fjell gjennomsnittlig medianinntekt i husholdninger øker. Nettoformue Når det gjelder nettoformue 8, er det lite statistikk på endring gjennom år. En beskrivelse av hvordan status er på Askøy per 213, viser at de fleste av oss (27,1 prosent av husholdningene) har en nettoformue på kr 25 eller mindre: % Under kr og over Figur 51: Andel husholdninger, etter størrelse på beregnet nettoformue på Askøy, 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Medianinntekten er det inntektsbeløpet som deler befolkningen i to like store deler, etter at personene er sortert etter stigende inntekt. Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten. Inntekt etter skatt. 8 Nettoformue, verdien av en skattyters rørlige og urørlige eiendom og utestående fordringer (bruttoformuen) med fradrag av hans gjeld (Kilde: Store norske leksikon).

52 Husholdninger og gjeld I løpet av de siste fire årene, har det vært en relativt liten endring i hvor stor gjeld husholdningene på Askøy har. Hvis vi kan se en trend, så er det at andelen husholdninger med gjeld mindre eller lik samlet inntekt har en nedgang på to prosentpoeng fra 29 til 214, mens husholdninger med gjeld større enn tre ganger samlet inntekt øker med tre prosentpoeng i samme tidsperiode. 14 prosent av husholdningene på Askøy har ingen gjeld (214): % Ingen gjeld Gjeld mindre eller lik samlet inntekt Gjeld 1-2 ganger samlet inntekt Gjeld 2-3 ganger samlet inntekt Gjeld større enn 3 ganger samlet inntekt Figur 52: Andel husholdninger etter størrelse på gjeld, Askøy, Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Lavinntekt Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Med bakgrunn i dette, er det interessant å se på en husholdnings samlede inntekt. Det er utviklet et «verktøy» som kan benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning; EU-skala. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 +,5 +,3 +,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk (Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseinstituttet).

53 Hvis vi sammenligner oss med landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet, ligger Askøy lavere i andel personer i privathusholdninger som har inntekt under 6 prosent av nasjonal medianinntekt: Område Andel husholdninger med lavinntekt (alle aldre) Norge Hordaland Askøy 1,8 prosent 9,4 prosent 6,6 prosent Tabell 11: Andel personer i privathusholdninger med lavinntekt (under 6 prosent av nasjonal medianinntekt; EU-skala) på Askøy, i Hordaland og i Norge, 214, alle aldre. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Tar vi et «historisk» tilbakeblikk på lavinntekt (under 6 prosent av nasjonal medianinntekt; EU-skala) for Askøy, Norge og Hordaland, har det vært små endringer i antall personer i privathusholdninger med årlig inntekt under 6 prosent av medianinntekt. Av figur 53 ser vi at Askøy, «historisk» sett, ligger under andelen privathusholdninger med årlig inntekt under 6 prosent av nasjonalinntekt, sammenliknet med Norge og Hordaland: % Askøy Norge Hordaland Figur 53: Privathusholdninger med årlig inntekt under 6 prosent av nasjonal medianinntekt, alle aldre, Norge, Hordaland og Askøy, Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Ser vi på de mellom og 17 år som bor i privathusholdninger på Askøy som er under lavinntektsgrensen på 6 prosent av nasjonal medianinntekt, ser vi at vi ligger lavere enn gjennomsnittet for Norge og Hordaland:

54 Område Andel husholdninger med lavinntekt (personer under 18 år) Norge Hordaland Askøy 11,5 prosent 9,5 prosent 6,7 prosent Tabell 12: Andel personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt (under 6 prosent av nasjonal medianinntekt; EU-skala), Askøy, Hordaland og Norge, 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell En «historisk» fremstilling av tall for Norge, Hordaland og Askøy viser omtrent den samme «tendensen» som for privathusholdninger i alle aldre: % Askøy Norge Hordaland Figur 54: Andel personer under 18 år i privathusholdninger med inntekt under 6 prosent av nasjonal medianinntekt (EU-skala), , Askøy, Hordaland og Norge. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Inntektsulikhet I følge Folkehelseinstituttet kan stor inntektsulikhet i en kommune være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en sentral oppgave og en viktig målsetting i Askøy kommunes folkehelsearbeid. Med utgangspunkt i Gini-koeffisienten 9, får Askøy en verdi på,2. Denne verdien er lavere enn verdien for Norge og Hordaland. Verdien for Askøy er også lavere enn våre nabokommuner i vest: 9 Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar.

55 antall,26,24,22,2,18,16,14,12,1 Norge Hordaland Bergen Askøy Fjell Sund Øygarden Meland Figur 55: Inntektsulikhet, beskrevet med Gini-koeffisient, for Norge, Hordaland, Bergen, Askøy, Fjell, Sund, Øygarden og Meland, i 212. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Trygdemottakere Antall trygdemottakere på Askøy, uførepensjonister og alderspensjonister, har økt siden tusenårsskiftet. Tall for 21 viser at det på Askøy er alderspensjonister og uførepensjonister Alderspensjonister Uførepensjonister Figur 56: Antall alders- og uførepensjonister på Askøy, 21 til 21. Kilde: SSB Statistikkbanken tabell Mens folketallet på Askøy fra 21 til 21 økte med 24,4 prosent, økte andelen alderspensjonister med 2,1 prosent og andelen uførepensjonister med 18,1 prosent i samme tidsrom. 2.7 Utdanning og utdanningsnivå I folkehelsesammenheng er det veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse: Utdanning og helse henger nøye sammen. Utdanningen er utgangspunktet for, og medvirkende til, en rekke prosesser som bidrar til å produsere helse utover i det voksne livsløpet (...) utdanningen (...) bestemmer hvilke helsebelastende eller helsefremmende forhold personene utsettes for. I tillegg bidrar utdanning i utviklingen av psykologiske ressurser, som igjen påvirker individets mulighet for helse. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse (Utdanning og helseulikheter, problemstillinger og forskningsfunn, IS 1573, Helsedirektoratet, 28).

56 Med tanke på utdanningsnivå på de som bor på Askøy (innbyggere som er 16 år og over, 213), er vi ikke så mye mer annerledes enn hva som gjelder for Hordaland fylke og landet ellers. Tall for Norge viser at 27,9 prosent har gjennomført grunnskole 41,7 prosent har fullført videregående utdanning 22,4 prosent har fullført universitet eller høgskole (kort; fire år eller mindre) 8, prosent har gjennomført universitet eller høgskole (lang; mer enn fire år) De samme tall for Hordaland viser at 25,9 prosent har gjennomført grunnskole 42,7 prosent har fullført videregående utdanning 23, prosent har fullført universitet eller høgskole (kort; fire år eller mindre) 8,4 prosent har gjennomført universitet eller høgskole (lang; mer enn fire år) Hvis vi sammenligner gjennomsnittstall for 214 med Norge og Hordaland, ser vi at vi har en større andel med fullført grunnskole og videregående skole. Når det gjelder utdanningsnivå på nivå med universitet og høgskole, er vi på Askøy under lands- og fylkesgjennomsnitt: , ,8 % , ,6 Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Figur 57: Utdanningsnivå for personer over 16 år på Askøy, 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Hvis vi sammenligner andelen med de ulike nivåene av utdanning på Askøy, har det vært en endring fra tusenårsskiftet til i dag. Andelen med fullført grunnskolenivå har gått ned med 9,1 prosentpoeng og andelen med utdanning på videregående nivå har gått ned med 1,7 prosentpoeng. Andelen med utdanning på universitets- og høgskolenivå, opp til fire år og fire år eller mer, har gått opp med hhv 7,5 og 3,4 prosentpoeng fra 2 til 214:

57 % Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Figur 58: Endring i utdanningsnivå for personer over 16 år på Askøy, Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Når det gjelder kjønn, viser det seg at det er forskjeller på Askøy i forhold til hvor lang utdanning menn og kvinner har: % Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Menn Kvinner Figur 59: Utdanningsnivå for personer over 16 år på Askøy fordelt på kjønn, 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Kjønnsforskjellen i utdanningsnivå viser seg størst på videregående skole- og universitets- og høgskolenivå. Det er flest menn på Askøy som har fullført videregående skole, mens det er flest kvinner på Askøy som har fullført en utdanning på universitets- eller høgskolenivå (fire år eller mindre). Når det gjelder universitets- og høgskoleutdanning som tar mer enn fire år, er det omtrent like mange kvinner som menn på Askøy som har fullført dette.

58 Utdanning og utdanningsnivå henger sammen med frafall i videregående skole. Selv om andelen askøyværinger som har fullført videregående skole er høyere enn lands- og fylkesgjennomsnitt, er det fortsatt 26 prosent av oss som ikke har fullført videregående skole: % Figur 6: Frafall i videregående skole (andel) i Norge, Hordaland og utvalgte kommuner, 214 (3 års glidende gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Figur 6 viser andelen elever som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år og tar utgangspunkt i elevens bostedskommune det året hun eller han startet på grunnkurs i videregående opplæring. For Askøy sin del har andelen som ikke fullfører videregående skole fra 25 (26,4 prosent) til 214 (26 prosent) vært relativt stabil. Utdanningsforskjell i forventet levealder I Folkehelseprofilen for 215, presenteres det for første gang en indikator som viser antall års forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning og den delen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning. Tall for Askøy viser at forventet levealder i befolkningen generelt øker (jf. 1.2 Levealder). Tallene viser også at forventet levealder, uansett utdanningsnivå, er generelt høyere på Askøy sammenlignet med gjennomsnitt for Norge. Forventet levealder for de på Askøy med fullført grunnskole, er på 79 år. Forventet levealder for de med fullført videregående skole er på 83 år og forventet levealder for de med fullført universitet eller høgskole, er på 86 år (rundet opp til nærmeste leveår):

59 år ,2 83,2 85,5 78,5 81,9 84,6 Askøy Norge Figur 61: Forventet levealder etter utdanning, Askøy og Norge 213, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell (15-års gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Forskjellen på hvor mye forventet levealder, etter høyeste fullførte utdanningsnivå, øker på Askøy, er ulik for de ulike utdanningsnivåene: Gr.skole Vgs Univ./høgskole Figur 62: Forventet levealder etter utdanning, Askøy , beregnet ved hjelp av dødelighetstabell (15- års gjennomsnitt). Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet.

60 2.8 Oppsummering oppvekst og levekårsforhold I forhold til økonomi, utdanning-, bo- og arbeidsforhold, har vi det på Askøy generelt godt. De fleste av oss lever i husholdninger med god økonomi og vi blir flere og flere som får lengere utdanning, jamfør betydningen av god økonomi og utdanningsnivå for helsen. Sammenligner vi oss med gjennomsnittet for hele landet, har vi (blant annet) færre andel barn mellom og 17 år som bor i husholdninger med lavinntekt og inntektsulikheten gir oss en «pekepinn» på at det ikke er store sosiale helseforskjeller i vår kommune. Men, i et folkehelseperspektiv, har vi også våre utfordringer. Lavinntekt Forskning viser at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand og lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død (Folkehelseinstituttet). Tall fra SSB viser at 6,6 prosent av personer i privathusholdninger på Askøy (214) har en samlet inntekt som er mindre enn 6 prosent av nasjonal medianinntekt (kr 479, 214). Sammenligner vi oss med hele landet, er dette tallet relativt lavere. Det er også tallet vi får når vi ser på hvor mange under 18 år på Askøy som lever i en lavinntektsfamilie: 6,7 prosent av alle under 18 år på Askøy lever i en lavinntektsfamilie tall for hele landet er 11,5 prosent. Selv om vi ligger bedre an enn gjennomsnittet for Norge, er det likevel ca 45 barn (214-tall) under 18 år på Askøy som lever i en lavinntektshusholdning. Eneforsørgere Antall eneforsørgere har, over tid, har vært relativt stabilt på Askøy. Vi har siden årtusenskiftet hatt en lavere andel eneforsørgere (utvidet barnetrygd) sammenlignet med gjennomsnittet for hele landet. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at eneforsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tall fra folkehelseinstituttet for 214 (3-årig gjennomsnitt) viser at 15,6 prosent av våre innbyggere under 45 år har eneforsørgeransvar for barn under 18 år. Trivsel i skolen At elevene trives på skolen er et viktig mål i seg selv, og alle elever i norsk skole har en individuell rett til et miljø på skolen som fremmer trivsel. Trivselen i skolen på Askøy er god og elever i 7. trinn ligger på landsgjennomsnittet i trivsel. Tall fra folkehelseinstituttet visere at vi skårer, selv om det er marginalt, litt lavere enn lands- og fylkesgjennomsnitt på trivsel blant elever i 1. klasse. Det er likevel viktig å ha med seg at 8,3 prosent av elevene på 1. trinn på Askøy sier at de trives godt på skolen. Frafall i videregående skole Frafall i videregående opplæring er en folkehelseutfordring fordi tilknytning til skole og arbeidsliv er sentralt for de unges helse og livskvalitet. Forskning viser forskjell i helsen til de som fullfører videregående opplæring og de som ikke fullfører. Tall for Askøy viser at 26 prosent av elevene i videregående skole, med bostedsadresse på Askøy (214), faller fra videregående opplæring. Dette er høyere enn gjennomsnittet for hele landet og for Hordaland (henholdsvis 24 og 22 prosent). Forventet levealder etter utdanning De siste 3 årene har alle innbyggerne på Askøy (og i landet for øvrig) fått bedre helse. Men, helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt.

61 Forventet levealder for de på Askøy med fullført grunnskole, er på 79 år. Forventet levealder for de med fullført videregående skole er på 83 år og forventet levealder for de med fullført universitet eller høgskole, er på 86 år. Bolig Folk sin helse er avhengig av flere faktorer, blant annet bolig og det nabolaget vi bor i. Å sikre god helse blant våre innbyggere har lenge vært et folkehelsemål, og god boligpolitikk er viktig for å nå dette målet. En av utfordringene for Askøy på folkehelseområdet, er den ujevne fordelingen av boligtyper, som kan skape utfordringer for (bl.a) nyetablerere og eneforsørgere. 71 prosent (214) av alle boligene på Askøy er eneboliger. Det har i de siste årene vært en økning i byggingen av tomannsboliger og rekkehus, men det er fortsatt «bare» hhv. 11,8 prosent og 1,8 prosent som er tomannsboliger og rekkehus. Arbeidsledighet Arbeid er en av grunnpilarene for god helse og trivsel er deltakelse i arbeidslivet. Å være i jobb gir den enkelte ressurser og kvaliteter som er med på å fremme helse og trivsel. Den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen har gjennomgående dårligere helse enn de som er yrkesaktive. Tall for april 216 (NAV Askøy) viser at 549 personer på Askøy er helt ledige, det vil si 3,8 prosent av arbeidsstyrken. Personer på NAV-tiltak (74) er inkludert i dette tallet. Utviklingen på Askøy viser en økning i ledigheten, der det er en økning i ledige under 25 år. Flertallet av disse er menn med lang arbeidserfaring og de fleste kommer fra oljerelatert virksomhet. Arbeidsplassdekning Et premiss for å kunne være i arbeid, er at det finnes arbeidsplasser. Og et arbeidsmarked med varierte næringer er med på å sikre mulighet for mange i arbeidslivet. I «Risikoindeks for folkehelse 215» (Hordaland fylkeskommune) kommer Askøy veldig bra ut på en skala som viser hvor stor risiko vi har for en negativ utvikling i folkehelsen. Den indikatoren vi skårer dårlig på, er indikatoren for arbeidsplassdekning. Arbeidsplassdekning viser hvor stor del av arbeidsstyrken på Askøy det teoretisk sett er sysselsetting for i eget arbeidsmarked. Askøy har en arbeidsplassdekning på 54 prosent, noe som er lavest av omtrent alle kommuner i Hordaland. Pendling Lav arbeidsplassdekning kan bety at mange på Askøy må pendle ut av kommunen for å jobbe. Nettopendling (innpendling minus utpendling) til Askøy har økt år for år fra 26 og frem til 213. I 214 og i 215 har vi en liten nedgang i nettopendlingen og i 215 var det personer som pendlet inn til Askøy for å jobbe, mens personer pendlet ut. Det gir en nettopendling på personer.

62 Deltakere på Camp Herdla 215.

63 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø En rekke miljøforhold har effekt og påvirkning på helsen vår. Eksempler på dette er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, støy, innemiljø, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder, sosiale møteplasser med mer. Kvaliteten på miljøfaktorene har stor betydning for vår livskvalitet, helse og trivsel. 3.1 Det fysiske miljøet Å kunne ferdes trygt på Askøy, har betydning for folkehelsen. Trygge gang- og sykkelveger bidrar til at det er mulig å være i fysisk aktivitet i hverdagen, både med hensyn til de som går på skole, til de som er i arbeid og til alle de som er aktive i frivillige lag og organisasjoner på Askøy. I tillegg vil inneluft og blant annet radoninnhold i inneluften påvirke den enkeltes helse. Radon Radon er en radioaktiv edelgass som finnes i varierende mengder i berggrunn og jordsmonn. Ved utettheter i boligkonstruksjoner mot bakken, kan gassen oppkonsentreres i inneluft. Radon er nest hyppigste årsak til lungekreft etter aktiv røyking, og anslås å være en medvirkende årsak til rundt 3 dødsfall i Norge hvert år 1. Radon i privatboliger Vinteren 29-21, ble det gjennomført en kartlegging 11 av radonforekomsten i private husstander i Askøy kommune. Kartleggingen ble gjort av avdeling for miljørettet helsevern (Askøy kommune). Av resultatene fremkom det at totalt 6,8 % av kommunens husstander (227 boliger) gjennomførte målinger og av disse målte 16,5 % verdier over tiltaksgrensen til Statens strålevern (1 Bq/m3). Identifisering av risikoområder på Askøy Under arbeidet med kartlegging av radonforekomsten i private husstander i Askøy kommune, ble ulike områder på Askøy identifisert med forholdsvis høyt antall forekomst av målinger over tiltaksgrensen: Antall Total andel > 1 målinger Bq/m 3 (%) Nedre deler av Kleppestø 4 28 % Flagget/Svebrotet % Follese-Hetlevik % Langs fylkesvei fra Kråkvikvegen til Hauglandshella % Erdal- Skinstø 7 26 % Boligfelt rundt Sigvardsvegen % Hanøy % Davanger-Breivik % Fromreide-Fauskanger-Ådlandsvik % Tabell 13: Oversikt over spesifikke områder av kommunene med høy andel av radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen. Kilde: Askøy kommune, avdeling for miljørettet helsevern. 1 Stråleverninfo 25:9 (29): Strålevernets nye anbefalinger for radon i Norge, Statens strålevern 11 Radoneksponering i Askøy kommune (211): evaluering av målinger gjennomført vinteren 29-21, avdeling for miljørettet helsevern, Askøy kommune.

64 Radon i skoler og barnehager I perioden har samtlige skoler og de fleste barnehagene i kommunen (med ett unntak) gjennomført radonmålinger. 15 av 18 skoler og 24 av 28 barnehager har målt verdier under tiltaksgrensen til Statens strålevern (1 Bq/m3). Skoler og barnehager som har målt verdier over tiltaksgrensen er i prosessen med å gjennomføre radonutbedrende tiltak. Miljørettet helsevern avventer imidlertid tilbakemelding i form av oppfølgende kontrollmålinger i fra noen av barnehagene. Tilrettelegging for fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet er bra for helse og trivsel og kan forebygge mange sykdommer. Fysisk aktivitet er også en kilde til overskudd og en nødvendighet for vekst og utvikling blant barn, unge, voksen og eldre. Ved å stimulere til mer fysisk aktivitet i hverdagen, kan en rekke helseproblemer forebygges hos mennesker i alle aldre. Fysisk aktivitet omfatter gåing, sykling, dans, hagearbeid, husarbeid, idrett, mosjon, lek, trening, bruk av kroppen i forbindelse med arbeid med mer. Tilgang til friluftsområder og rekreasjonsareal Fotturer i skog og mark er den vanligste fysiske aktiviteten for mennesker i alle aldersgrupper. Ved selvrapportering oppgir tre fjerdedeler av befolkningen at de går tur og dersom vi spør folk hva de ønsker å gjøre mer av, skårer fysisk aktivitet i naturen og i nærmiljøet høyest. God tilgang til natur og aktivitetsvennlige bo- og nærmiljøer er sentralt for å fremme folkehelsen i et livsløpsperspektiv. Tilgjengelig leke- og rekreasjonsområde I følge SSB har Askøy kommune vesentlig mer tilgjengelig leke- og rekreasjonsområde per 1 innbyggere (12 dekar) enn hva som er tilgjengelig dersom vi sammenligner med hele landet (59 dekar) og fylket (27 dekar). Av kommunen i sammenligningsutvalget 12, forelå det bare data for Bergen, (18 dekar), Øygarden (9 dekar) og Meland (95 dekar) Figur 63: Areal (dekar) med leke- og rekreasjonsområde per 1 innbygger i 213. Data mangler for Fjell og Sund. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Foruten Askøy bestående av Bergen, Fjell, Sund, Øygarden og Meland.

65 km Friluftsområde m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale Tall fra SSB viste imidlertid at Askøy hadde vesentlig lavere areal med friluftsområde per 1 årsinnbygger 13 (587 dekar) sammenlignet med hele landet (222 dekar), fylket (196 dekar) og samtlige kommuner i sammenligningsutvalget: Figur 64: Areal (dekar) med friluftsområde med kommunal råderett per 1 årsinnbygger i 214. Data mangler for Fjell og Sund. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 498. Drift og forvaltning av lokale friluftsområder Gjennom en samarbeidsavtale, drifter og forvalter Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) lokale friluftsområder på Askøy. Per 214 gjelder dette 22 ulike områder på Askøy. Disse områdene er enten eid av Askøy kommune (1), Bergen kommune (1), staten (7) eller BOF (13). Askøy kommune betaler en årlig kontingent til BOF. Grunnlaget for kontingenten er antall innbyggere i kommunen. For 215 var kontingenten for Askøy kommune på kr For 216 er kontingenten satt til kr (Bergen og Omland friluftsråd, årsrapport 214). Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk Når det gjelder lengde på turstier per 1 innbygger, har Askøy (29 km) vesentlig mindre enn hva som er tilfellet for fylket (78 km) og gjennomsnittet for landet (11 km): Figur 65: Lengde (km) på turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per 1 innbyggere i 215. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Årsinnbygger er en variabel som fanger opp feriebefolkning i tillegg til antall innbyggere. Årsinnbyggere beregnes ved formelen:(antall innbyggere) + (Antall hytteabonnenter * 3personer/ hytte * 3 bruksdager i året/ 365 dager i året).

66 Barn og unges deltakelse i organiserte idrettsaktiviteter Idrett og fysisk aktivitet er en viktig del av hverdagen for svært mange barn og unge. Den organiserte idretten bidrar i det lokale folkehelsearbeidet gjennom å tilby et bredt og variert aktivitetstilbud til barn, unge og voksne. Gjennom tilpasset fysisk aktivitet i idrettslag, skaper den organiserte idretten mer hverdagsaktivitet for mange. I tillegg er det en god sammenheng mellom det å være i god fysisk form og det å utvikle god psykisk helse og sosiale ferdigheter. Frivillige organisasjoner er også viktige arenaer for meningsdannelse og kunnskapsformidling, og bidrar til samfunnsmessig mangfold. Deltakelse i organisert idrett Høyest deltagelse i organisert idrett på Askøy, finner vi i aldersklassen 6-12 år for både gutter (98 medlemskap per 1 innbyggere) og jenter (84 medlemskap per 1 innbyggere). Figur 66 og 67 viser at det oppstår ett jevnt frafall etter hvert som barna blir tenåringer og frafallet fortsetter utover i ung voksen alder. Videre ser vi at guttene utgjør en vesentlig høyere andel av idretten en hva som er tilfelle for jentene. Dette gjelder for alle årsklasser med unntak av aldersgruppen -5 år. De beskrevne trendene i forhold til alder og kjønnsfordeling i Askøyidretten er like gyldig når vi beskriver idrettsdeltagelsen i hele fylket og landet. Derimot ser vi at antall medlemmer på Askøy per 1 innbyggere er en god del lavere sammenlignet med hele fylket og landet. Dette gjelder både for menn og kvinner, og spesielt i aldersklassen 6-12 år: Norge Hordaland Askøy 2-5 år 6-12 år år 2-25 år 26 år --> Figur 66:Antall medlemskap for menn i lag tilsluttet den organiserte idretten per 1 innbygger. Fordelt på ulike aldersklasser (gj.snitt av registreringer for 212 og 213). Kilde: Norges idrettsforbunds årsrapport, Hordaland idrettskrets og Askøy idrettsråd.

67 Norge Hordaland Askøy 2-5 år 6-12 år år 2-25 år 26 år --> Figur 67: Antall medlemskap for kvinner i lag tilsluttet den organiserte idretten pr. 1 innbygger. Fordelt på ulike aldersklasser (gjennomsnitt av registreringer for både 212 og 213). Kilde: Norges idrettsforbunds årsrapport, Hordaland idrettskrets og Askøy idrettsråd. Fysisk læringsmiljø på skole Skolens fysiske miljø dreier seg om hvordan ute- og inneområdene er utformet og tilrettelagt. Forskning viser at ryddige og rene omgivelser, hvor ting repareres raskt hvis noe går i stykker, bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. Dårlig vedlikehold av bygninger kan få helsekonsekvenser for brukerne, spesielt for personer med luftveissykdommer som for eksempel astma, KOLS og allergi. Fysisk læringsmiljø, inkl. inneluft Elevundersøkelsen fra indikerer at elevene ved 1. trinn på Askøy samlet sett rangerte det fysiske læringsmiljøet, deriblant inneluft, forholdsvis likt med hva som var tilfelle for hele landet, fylket og flertallet av kommunene i sammenligningsutvalget. Det fysiske læringsmiljøet på Øygarden ble vurdert noe bedre sammenlignet med resten av sammenligningsutvalget, mens det i Meland kommune ble vurdert noe dårligere: 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Fysisk læringsmiljø - gjennomsnitt Inneluft Figur 68: Gjennomsnittsverdi for 1. trinn for alle spørsmål vedrørende fysisk læringsmiljø, samt spørsmålene vedrørende inneluft, på en skala fra 1 til 5, der høyere verdi betyr positivt resultat. Kilde: Elevundersøkelsen 211, Utdanningsdirektoratet, Skoleportalen. 14 Spørsmål om fysisk læringsmiljø er ikke en del av elevundersøkelsen etter 211.

68 kr Vedlikehold av skolebygg Det er påvist få alvorlige inneklimatiske avvik ved tilsyn av skoler i Askøy kommune. Generelt sett virker tilstanden på bygningsmassen å være tilfredsstillende og sannsynligheten for at det skal oppstå helseskader ved opphold i skolebygg på Askøy er trolig liten per dags dato. Tall fra SSB viser at Askøy hadde vesentlig mindre utgifter til vedlikeholdsaktiviteter per kvadratmeter skolebygg i 215 (kr 39), enn hva som var tilfelle for hele landet (kr 79), fylket (kr 111), og kommunene Bergen (kr 135), Fjell (kr 77), Sund (kr 25), Øygarden (154) og Meland (kr 11): Figur 69: Kommunale utgifter til vedlikeholdsaktiviteter per kvadratmeter skolebygg i 215. Tall for Fjell mangler for 215, derfor brukes tall fra 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Trafikk og samferdsel Askøy kommune har hatt en jevn befolkningsvekst siden Askøybroen ble bygget og nedbetalt. Dette har ført til en betydelig trafikkvekst. Askøy kommune fikk vedtatt Askøypakken den 5. desember 213. Askøypakken omfatter 1 prosjekter og tiltak. Denne vil bidra til at deler av fylkesvegnettet blir utbedret. Statens vegvesen og kommunen har allerede startet arbeidet, som vil pågå i mange år fremover (Trafikksikringsplan (2), Askøy kommune). Vegtrafikkulykker I perioden var den underliggende trenden en økning i antall trafikkrelaterte ulykker og personskader på Askøy. Etter 27 har imidlertid denne trenden snudd. I 213 var antall ulykker og personskader på omtrent samme nivå som i 1999 og i 214 fant vi det laveste antall personskader og ulykker i tidsperioden Dette viser i realiteten en reduksjon i skade- og ulykkesfrekvensen, ettersom det har vært en vesentlig økning i biltrafikken på Askøy i perioden Både innbyggertall og totalt antall biler i kommunen har økt vesentlig i denne perioden: 2: 2 96 innbyggere 214: innbyggere 23: registrerte personbiler 214: registrerte personbiler (Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 4694).

69 antall antall Ulykker Personskader Figur 7: Totalt antall vegtrafikkrelaterte ulykker og personskader i Askøy kommune i perioden Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 129. Når det gjelder antall trafikkulykker med personskade (per 1 registrerte personbil) i 214, hadde Askøy en lavere ulykkesfrekvens (,86) enn hva som er tilfellet for resten av utvalget i figur 71; hele landet (1,96), fylket (1,92), Bergen (2,15), Fjell (1,9), Sund (1,2), Øygarden (2,22) og Meland (1,1): 2,5 2, 1,5 1,,5, Hele landet Hordaland Bergen Askøy Fjell Sund Øygarden Meland Figur 71: Antall trafikkulykker med personskade, per 1 registrerte personbiler i 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 129 og Trafikkstøy Med en økende mengde biltrafikk, vil utendørsstøyen på Askøy øke. Om støy og helse vet vi, blant annet, at trafikkstøy fører til tapte friske leveår, hovedsakelig på grunn av støyplager og søvnforstyrrelser. Studier visere også at det er en sammenheng mellom støy og forhøyet blodtrykk og hjerte-/karsykdom (Burden of disease from environmental noise, WHO, 215/Helsedirektoratet).

70 km Statens vegvesen kartlegger utendørsstøy, og har utgitt et strategisk støykart som kartlegger riks- og fylkesveger der det kjører flere enn 8 2 kjøretøy i døgnet. Kart for Askøy finnes på Statens vegvesen sine nettsider (elektronisk lenke her). I tillegg til strategisk støykart, utarbeider vegvesenet et støyvarselkart. Hensikten med støyvarselkartene er at kommunene kan bruke disse i arealplanleggingen. Støyvarselkartene er et varsel om hvor støy kan innebære en støykonflikt i forhold til bebyggelse. Kartet viser en prognosesituasjon 15-2 år frem i tid og viser beregnet rød (Lden>65 db 15 ) og gul (Lden>55dB) støysoner langs riks- og fylkesveg. Støyvarselkart for Askøy finnes på Statens vegvesen sine nettsider (elektronisk lenke her). Gang- og sykkelveger For mange er gange og sykling den mest praktiske aktiviteten å få til i hverdagen. Persontransport med sykkel bidrar til økt fysisk aktivitet, reduserer miljøbelastningen og er god samfunnsøkonomi. Med hensyn til belysning av veier og gater, vil dette kunne føre til bedre trafikksikkerhet for myke trafikanter, øke tilgjengeligheten for syklister og turgåere i den mørke årstiden samt bidra til å redusere frekvensen av budd- og fallskader. Kommunale gang- og sykkelveger Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Askøy har vesentlig kortere lengde med kommunale gang- og sykkelveier per 1 innbygger (5 km) sammenlignet med hele landet (13 km) og fylket (9 km). Øygarden (4 km) og Meland (4 km), samt bykommunen Bergen (4 km) har noe mindre en Askøy, mens både Fjell (6 km) og Sund (15 km) har mer: Hele landet Hordaland Bergen Askøy Fjell Sund Øygarden Meland Figur 72: Lengde (km) med kommunale gang- og sykkelveier (kommunalt ansvar) per 1 innbygger i 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Kommunale veger med belysning I 1-årsperioden økte antall km med kommunale veier og gater med belysning fra 8 til 84 i Askøy kommune. Dette gir en økning på 5 prosent i tidsperioden. 15 Lden er gjennomsnittlig støynivå beregnet fire meter over bakken (Statens vegvesen sine nettsider).

71 km Lengde på belyste kommunale veier pr. 1 innbygger på Askøy (12 km) er vesentlig kortere, sammenlignet med resten av landet (47 km), fylket (38 km) samt kommunene Bergen (23 km), Fjell (27 km), Sund (64 km) og Øygarden (74 km) og Meland: Hele landet Hordaland Bergen Askøy Fjell Sund Øygarden Meland Figur 73: Lengde (km) på kommunale veier og gater med belysning per 1 innbygger i 214. Kilde SSB Statistikkbanken, tabell Kjemisk og biologisk miljø En enkelt kjemisk eller biologisk miljøfaktor alene, fører som oftest ikke til sykdom eller dårlig helse hos den enkelte. Men dårlig drikkevannskvalitet, lekkasjer fra avløpsanlegg eller annen miljøforurensing kan være medvirkende årsak, sammen med andre faktorer, til at vi opplever en forringet livskvalitet. Drikkevannskvalitet Drikkevann 16 fritt for smittestoffer regnes som en vesentlig forutsetning for god folkehelse. Det er god folkehelsepolitikk å oppfordre folk til å drikke vann i stedet for andre drikkevarer. Da er det sentralt at alle har tilgang på trygt og godt drikkevann fra egen vannkran. Samtlige kommunale vannverk på Askøy gjennomfører generelt mer omfattende renseprosesser av vannet før det leveres på ledningsnettet, sammenlignet med hva som er tilfelle for de private vannverkene. I utgangspunktet anser vi derfor vannkvaliteten som leveres til husstander fra de kommunale vannverkene som «god» mens husstander med vann fra private vannverk regnes som «tilfredsstillende». I Askøy kommune forsynes ca 7 prosent av befolkningen med drikkevann fra kommunale vannverk, mens ca 3 prosent forsynes fra private vannverk (indikator 12 i folkehelseprofilen). Drikkevann fra brønner og lignende forsyner 27 prosent av befolkningen på Askøy. Såkalte overflatebrønner utgjør majoriteten av brønnløsningene, og dette er svært usikre 16 Drikkevann kan defineres som vann som er tilstrekkelig fritt for skadelige stoffer til at det kan drikkes av mennesker. For at vannet skal regnes som drikkbart, må det oppfylle visse kvalitetskrav som er definert av mattilsynet.

72 vannforsyningskilder både med hensyn på produsert vannmengde og på hygienisk kvalitet. Borebrønner utgjør en forholdsvis liten andel av brønner, men dette er ofte gode vannforsyningskilder med hensyn både på hygienisk kvalitet og produsert vannmengde. Der er imidlertid svært få private brønneiere som gjennomfører jevnlig kontroll av vannkvaliteten. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen av befolkningen på Askøy som er tilknyttet kommunale vannverk er vesentlig lavere enn for hele landet, fylket, Bergen og Fjell. Derimot er andelen på Askøy høyere enn for Sund, Meland og Øygarden: 1 8 % Kommunale Private Brønner o.l. Figur 74: Andel av befolkningen som er tilknyttet ulike vannforsyningsløsninger per 215. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Med hensyn til E.coli og stabil drikkevannsleveranse, har 92 prosent av Askøys befolkning dette. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at vi ligger over lands- og fylkesgjennomsnitt ift hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, samtidig som noen av våre naboer i vest har bedre skåre på drikkevannskvalitet: Figur 75: Andel av befolkningen i kommuner som har tilfredsstillende analyseresultat på hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet (vann) 213. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet. Innbyggere tilknyttet kommunale avløpstjenester Andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunalt avløp på Askøy (75 %) er omtrentlig det samme som i Fjell (76 %) men vesentlig lavere enn hva som er tilfelle for hele landet (84 %), fylket (79

73 prosent %) og bykommunen Bergen (91 %). De små (i folketall) kommunene i sammenligningsutvalget, Øygarden (52 %) og Meland (55 %), har imidlertid vesentlig lavere andel enn Askøy: Figur 76: Andel av befolkningen som var tilknyttet kommunale avløpstjenester i 215 (Norge og Hordaland er 214-tall. Data mangler for Sund kommune). Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Eksponering for miljøforurensing Folk er utsatt for et stort antall miljøforurensninger i større eller mindre grad. Det er imidlertid ytterst sjelden at miljøforurensning fører til spesifikke sykdomstilstander som er forskjellige fra dem som vanligvis forekommer. Slik påvirkning kan, hvis den er tilstrekkelig stor og langvarig, øke hyppigheten av vanlige sykdommer og virke som en delårsak sammen med andre faktorer. For eksempel er det funnet at påvirkninger fra miljøet kan spille en viktig rolle i forhold til allergi, kroniske organskader inklusive skader på sentralnervesystemet, reproduksjonsskader, kreft og støyrelaterte helseproblemer. Kjente forurensede sjøområder ved Askøy Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har gjort undersøkelser og gitt noen sjømatadvarsel for sjøområdene rundt Askøy. Sist dette ble gjort var i 21. Undersøkelsene førte til følgende anbefalinger: Området rundt Askøybroen: Ikke spis brunmat i krabbe fanget i området avgrenset av Askøybroen i vest og linjen mellom Bakarvågneset (Askøy) og Helleneset i nord. Ikke spis dypvannsfisk som brosme og lange fisket i Byfjorden, avgrenset av Askøybroen i vest og linjen mellom Bakarvågneset (Askøy) og Helleneset i nord. Gravide og ammende bør heller ikke spise torsk fisket i byfjorden, avgrenset av Askøybroen i vest og linjen mellom Straumsnes (Askøy) og Tertnes i nord.

74 Florvåg: Miljøtekniske undersøkelser gjennomført av Multiconsult på sjøsedimenter fra Florvåg i 211, viste at sjøbunnen var svært forurenset av miljøgiftene bly, kobber, kvikksølv, sink, PCB og PAH. På bakgrunn av resultatene i rapporten frarådes all fiske og fangst, samt bading som innebærer kontakt med bunnsedimenter inne i Florvågbassenget. Kollevåg: Bergen kommune har gjennomført flere miljøundersøkelser i Kollevåg friluftsområde etter tildekning, senest i 212. Miljøforurensningen i området er ikke av et slikt omfang at det er forbundet med helserisiko å oppholde seg i området eller benytte strandområder til bading eller rekreasjon. Vurderingene er gjort på grunnlag av resultatene av miljøundersøkelsene, vurdert mot «Helsebaserte kvalitetskriterier for barnehagejord» utarbeidet av SFT og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mattilsynet må vurdere evt. kostholdsråd for området. Skiftesvik: Miljøtekniske undersøkelse gjennomført i Skiftesvik av Multisconsult på land i 24 og i sjøsedimenter i 212, har vist at området ved den gamle Tjærefabrikken er svært forurenset av PAH, kvikksølv og TBT. Det er ikke utarbeidet noen generelle helsefaglige råd for bruk av området. Miljøundersøkelsene er begrenset til en liten del av viken og området er antatt lite attraktivt og tilgjengelig for rekreasjonsbruk som innebærer fiske/fangst eller kontakt med forurensede sedimenter. 3.3 Det sosiale miljøet Ensomhet og opplevelse av manglende sosial støtte, har betydelige negative konsekvenser for helsen. Å legge til rette for medvirkning, inkludering og samskaping er sentralt i det lokale folkehelsearbeidet. Den enkeltes opplevelse av sosial støtte og medvirkning har stor betydning for vår helse, trivsel og livskvalitet. Sosiale miljøfaktorer som kan ha betydning for helse og trivsel kan for eksempel være sosiale nettverk, bomiljø, kulturtilbud, sosiale møteplasser, omfang av kriminalitet eller valgdeltakelse. Frivillig sektor på Askøy Våren 216 ble det gjort en kartlegging av frivillig sektor på Askøy. Undersøkelsen ble gjort av Frivillig Norge og alle frivillige lag og organisasjoner på Askøy ble invitert til å delta. Hovedhensikten med kartleggingen er å danne grunnlag for en mer strukturert og et bedre systematisk samarbeid mellom frivilligheten og Askøy kommune. Det er laget en egen rapport på kartleggingen. Hovedfunn fra kartleggingen presenteres her (svarene kommer fra representanter fra lag og organisasjoner som svarer på vegne av sin organisasjon): Kulturorganisasjoner (35 prosent) og idrettsorganisasjoner (2 prosent) utgjør de to største gruppene av frivillige på Askøy. Aktivitetsfrekvensen er høy: 84 prosent har månedlig aktivitet eller oftere, 53 prosent har ukentlig aktivitet og 12 prosent av organisasjonene oppgir å ha daglig aktivitet. Gjennomsnittlig medlemstall i lag: 14 (52 prosent kvinner og 48 prosent menn).

75 57 prosent av de tillitsvalgte er kvinner. 83 prosent er åpne for alle. 49 prosent mener det er litt til veldig vanskelig å rekruttere nye medlem. Det samme gjelder for rekruttering til styre-/tillitsverv. 55 prosent av de som stiller opp som frivillige i forbindelse med lag og organisasjoners aktiviteter, er kvinner. 7 prosent av respondentene oppgir at de har ansatte for å drifte organisasjonene. Inntektskilder til dekning av kostnader (lokaler, anlegg, utstyr, aktiviteter o.l) kommer fra: o medlemskontingent; 83 prosent o kommunale midler; 67 prosent o gaver/sponsing fra næringslivet; 41 prosent o gaver fra enkeltgivere; 26 prosent o nasjonale midler; 25 prosent Gjennomsnittlig medlemskontingent for barn er på kr 635,- (kr 763,- for voksne). Største utgiftspost for lag og organisasjoner er utstyr og honorar til instruktører/trenere. 4 prosent låner lokaler (gratis), 39 prosent leier lokaler (mot betaling) og 4 prosent mangler lokaler. Utfordring med lokaler for lag og organisasjoner på Askøy er lokalets egnethet og vedlikehold (slitasje). Spesielt musikkforeninger mener at lokalet de bruker passer dårlig til deres aktivitet. 61 prosent av respondentene oppgir at de samarbeider med andre lag og foreninger. 6 prosent oppgir at de har samarbeid med Askøy kommune og 2/3-deler mener at samarbeidet er vellykket. Valgdeltakelse Deltakelse i kommune- og stortingsvalg gir alle stemmeberettigede muligheter til å påvirke utviklingen av samfunnet. Dersom valgdeltagelsen er svært lav, kan dette tolkes som lavt politisk engasjement blant befolkningen. Ved å stimulere til økt valgdeltagelse blant alle ulike samfunnsgrupper, øker den totale sosiale kapitalen i samfunnet og sannsynlighetene stiger for at politikken som føres gjenspeiler innbyggerens ønsker og behov. Det fremstod ingen avvikende mønster i valgdeltagelsen ved Askøy kommune i perioden , sammenlignet med resten av landet, Hordaland, Bergen, samt omegnskommunene Sund, Fjell, og Meland (data ikke vist). Dette gjaldt både ved kommune- og stortingsvalg. Eneste avviket var en noe høyere valgdeltagelse i Øygarden enn resten av sammenligningsutvalget, ved samtlige kommunevalg i perioden (ca 5-1 % høyre enn de øvrige kommunene). Valgdeltakelsen, både kommune- og stortingsvalg, på Askøy i perioden vises i figur 77:

76 antall prosent Kommunevalg Stortingsvalg Figur 77: Valgdeltagelse (prosent) ved kommune- og stortingsvalg i Askøy kommune, i perioden Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 9475 og Kriminalitet Kriminalitet har relevans for folkehelsen på to måter. For det første vil kriminalitet i et samfunn kunne være en indikator på kvaliteten ved lokalsamfunnet og de mellommenneskelige relasjonene. Et lokalsamfunn med dårlig kvalitet vil da kjennetegnes av frykt, lav tillit mellom innbyggerne og lite sosialt engasjement. Motsatsen vil være et samfunn med mye sosial kapital der innbyggerne har stor tillit til hverandre og der vi finner stort sosialt engasjement. For det andre vil kriminalitet kunne ha en direkte betydning for innbyggernes opplevelse av trygghet, noe som i seg selv utgjøre en viktig del av innbyggernes livskvalitet. Askøy kommune har vesentlig færre anmeldte lovbrudd pr. 1 innbyggere (33), sammenlignet med hele landet (75), fylket (68), samt Bergen (91) og Fjell kommune (49). Askøy ligger på omtrent samme nivå som Sund (31), Øygarden (3) og Meland kommune (36): Figur 78: Totalt antall anmeldte lovbrudd per 1 innbyggere i perioden (årlig gjennomsnitt). Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Dersom vi vurderer endringer i kriminalitet over tid, var det i perioden en jevn nedgang i antall anmeldte lovbrudd pr. 1 innbyggere i perioden i hele landet fra 81 til 72 (ned 9). I samme periode har det stort sett vært mindre endringer i fylket (opp 1), Askøy (likt) og kommunene i sammenligningsutvalget (Øygarden ned 2, Fjell ned 3, Meland opp 2, Sund ned 9, Bergen opp 1).

77 antall Norge Hordaland Bergen Fjell Askøy Figur 79: Totalt antall anmeldte lovbrudd per 1 innbyggere i perioden (årlig gjennomsnitt). Tall for Sund, Øygarden og Meland er kun angitt i tekst. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Hjemmemiljø Hjemmemiljøet er kanskje den viktigste av de sosiale arenaene, spesielt for barn og unge. Det er samtidig vanskelig å finne gode mål på egenskaper ved hjemmemiljøet. Nedenfor har vi benyttet antall skilsmisser og antall barnevernssaker i kommunen. Disse to indikatorene gir imidlertid ikke noe utfyllende eller fullgodt bilde av hjemmet som en sosial arena. Skilsmisser eller separasjon kan på den ene siden si noe om en hjemmearena som har fungert dårlig, men på den andre siden kan en "vellykket" skilsmisse også ha positive virkninger på hjemmemiljøet som overstiger de negative følgene en skilsmisse vil kunne ha. Antall barnevernsaker kan også være et mål på egenskapene ved hjemmemiljøet. Samtidig vil slike mål ha en svakhet ved at de kan si vel så mye om hjelpeapparatets evne til å fange opp familie med behov for hjelp, som at de måler den faktiske situasjonen ved hjemmearenaen i en kommune. Dette betyr at statistikken som presenteres nedenfor må tolkes og brukes med forsiktighet. Skilsmisser Skilsmisser kan medføre en rekke følelsesmessige og praktiske utfordringer for barna. Til tross for at en rekke studier har vist at de fleste barna av skilte foreldre har det bra og klarer seg godt senere i livet, er skilsmisser forbundet med en liten økning i risiko for en rekke tilpasningsproblemer i barndommen og ungdomsårene. Dette er problemer som kan følge barnet videre inn i voksenlivet. Selv om risikoen er liten, er det mange som rammes fordi skilsmisser er så vanlig 17. I tillegg er egen skilsmisse blant voksne knyttet til symptomer på angst og depresjon. Antall årlige skilsmisser på Askøy per 1 parfamile er lavere sammenlignet med tall for hele landet, fylket, Bergen, Fjell, Øygarden og Meland. Den eneste av utvalgskommunen som har lavere skilsmissetall enn Askøy, er Sund: 17 Størksen, Ingunn (26): Parental divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring, Avhandling for dr.psychol.-graden, UiO.

78 antall Hele landet Hordaland Bergen Askøy Fjell Sund Øygarden Meland Figur 8: Antall årlige skilsmisser og seperasjoner per 1 parfamilie i 213. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 966 og 683. Barn i barnevernstjenesten Barn med vedtak fra barnevernstjenesten kan ha utfordringer med psykiske problemer og forskning viser at flere kan få utfordringer som voksne. 18 Som voksne kan de oppleve å ha dårligere helse, høyere arbeidsledighet, lavere utdannelse og dårligere inntekt sammenlignet med de som ikke har vært i barnevernet. Andelen av barn med barnevernsvedtak per 1 barn på Askøy (22,), var lavere enn for hele landet (25,4), fylket (22,6), Bergen (24,8) og Øygarden (4,8). Fjell (13,3), Sund (1,2) og Meland (13,8) har færre barn med barnevernsvedtak i 214, sammenlignet med Askøy: Figur 81: Antall barn (-22 år) med barnevernsvedtak per 1 barn i 214. Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Clausen, SE. Og Kristofersen LB. (28). Barnevernsklienter i Norge En longitudinell studie. NOVA Rapport 3/28.

79 antall Støttekontakter Satsing på et godt helsefremmende og forebyggende arbeid gir en investering i et bedre liv for den enkelte og for storsamfunnet. Støttekontaktordningen kan være med på å fremme helse og trivsel for de som mottar dette tilbudet. Gjennom støttekontaktordningen kan man hjelpe andre mennesker, gjennom ulike aktiviteter og samvær, til å utfolde seg bedre, mestre ulike livssituasjoner og få mer tro på seg selv og egen mestring. På Askøy er det totalt sett 217 personer som har mottatt en støttekontakt i 213. Fordeling av disse innenfor aldersgrupper, vises i figuren under: antall Figur 82: Totalt antall mottakere av støttekontakt, Askøy Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell Ser vi på endring i antall mottakere av støttekontakt, er det en nedgang i totalt antall mottakere av støttekontakt fra 29 til 214 på 28; en prosentvis nedgang på 14,2 prosent. Nedgangen i samme tidsperiode fordelt på ulike aldre, er: -17 år; nedgang på 13,3 prosent (fra 45 mottakere til 39) år; nedgang på 19,7 prosent (fra 76 mottakere til 61) 5-66 år; nedgang på 1,2 prosent (fra 49 mottakere til 44) 67 år eller eldre; nedgang på 7,4 prosent (fra 27 mottakere til 25): år år 5-66 år 67 år eller eldre Figur 83: Mottakere av støttekontakt etter aldersgruppering, Askøy Kilde: SSB Statistikkbanken, tabell 1137.

80 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Kapittel tre i Helse og omsorgstjenesteloven beskriver kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester. Det står (blant annet) at kommunens helse- og omsorgstjeneste skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Et velferds- eller aktivitetstiltak kan være brukerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA er en måte å organisere tjenestene på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Målet med tjenesten er å bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. BPA innebærer at brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov (Kilde: Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA, IS-2313, Helsedirektoratet). Tall for Askøy for 215, viser at antall personer som mottar BPA er 25. Det er en økning på ti personer fra året før. Det er bare Bergen (85) som har flere mottaker enn Askøy av BPA blant kommunene i Hordaland. Stord, Austevoll og fjell har hhv 13, 13 og 11 mottakere av BPA (Kilde: Fylkesmannen i Hordaland, internett ). Skolemiljø Ved siden av hjemmemiljøet, er skolen den viktigste sosiale arenaen for barn og unge. I opplæringsloven (kapittel 9a) står det at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til ett godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Denne formuleringen understreker at skolemiljøet har stor betydning for elevenes generelle trivsel og læringsresultater. I tillegg betydningen for trivsel, læringsresultater og evne til å mestre skoledagen, er det rimelig å anta at skolemiljøet vil kunne ha konsekvenser for den enkeltes fremtidige helse blant annet som følge av mobbing eller isolering. En studie utført av Folkehelseinstituttet blant nærmere 9 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom 19. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Det generelle bildet for elevene i grunnskolen på Askøy, er at de trives på skolen. Det betyr ikke at Askøyskolen ikke har utfordringer med mobbing. Forebyggende arbeid og håndtering av uønskede hendelser og mobbing må derfor fortsatt være i fokus i Askøyskolen. For å finne ut hvordan elevene i grunnskolen på Askøy har det, brukes Utdanningsdirektoratets Elevog Foreldreundersøkelse. Disse undersøkelsene bidrar til at elever og elevenes foreldre kan få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon 19 Myklestad, I, Røysamb E., Tambs K. (211) Risk and protective factors for psychological distressamong adolescents: a family study in the Nord-Trøndelag Health Study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. DOI 1.17/s x.

81 for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. trinn og 1. trinn i høstsemesteret. Det er denne som blir publisert i Skoleporten. I Askøy gjennomfører alle elever i klasse elevundersøkelsen. Indeks (nøkkeltall) og indikatorer Spørsmålene i Elevundersøkelsen er sortert i tema indekser i Skoleporten. En indeks som er satt sammen av to eller flere spørsmål, kalles en additiv indeks. Ved å summere elevenes svar får man et måltall for temaet eller indeksen. Dårligste score er 1 og beste er 5. Andelen elever som har opplevd mobbing... er prosentandel av alle respondenter. For skolene våre samlet kan vi se utvikling over tid, og sammenligning med landet gir oss en pekepinn på tilstanden i læringsmiljøet i Askøy kommune. Viktige indikatorer på et godt læringsmiljø er at elevene trives, at de er motiverte, har god(e) relasjoner til de voksne, og at de opplever skolen som trygg og mobbefri. Tabellene under viser oppsummering fra elevundersøkelsen på spørsmål om trivsel, motivasjon, mobbing og medvirkning/elevdemokrati. Sammenligning 7.trinn og 1. trinn. Sammenligning to siste skoleår (Undersøkelsen ble endret i 213) Sammenligning Askøy og nasjonalt. Trivsel Trives du på skolen? Askøy 7. trinn 4,2 4,3 Nasjonalt 7. trinn 4,4 4,4 Askøy 1. trinn 3,9 4,1 Nasjonalt 1. trinn 4,2 4,2 Motivasjon Motivasjon Askøy 7. trinn 3,9 3,8 Nasjonalt 7. trinn 3,9 4, Askøy 1. trinn 3,3 3,4 Nasjonalt 1. trinn 3,5 3,5

82 Støtte fra læreren Trives du på skolen? Askøy 7. trinn 4,3 4,3 Nasjonalt 7. trinn 4,3 4,3 Askøy 1. trinn 3,7 3,8 Nasjonalt 1. trinn 3,9 4, Mobbing Mobbing på skolen* Askøy 7. trinn 6,1 % 6,1 % Nasjonalt 7. trinn 5,4 % 4,8 % Askøy 1. trinn 8,8 % 4,1 % Nasjonalt 1. trinn 5, % 4,7 % *Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Elevdemokrati og medvirkning Elevdemokrati og medvirkning Askøy 7. trinn 3,4 3,6 Nasjonalt 7. trinn 3,7 3,8 Askøy 1. trinn 2,9 3, Nasjonalt 1. trinn 3,2 3,2 Hva sier elevundersøkelsen om elevenes oppfatning av læringsmiljøet? Det generelle bildet er at elevene i Askøyskolen trives på skolen, men at vi har forbedringspotensial når det gjelder motivasjon. Dette inntrykket stemmer godt overens med trivsel og motivasjon blant elever i den nasjonale sammenligningen. Elevene på 7. trinnet opplever god støtte fra lærerne. Dette gjelder også landet forøvrig. På ungdomsskolen ser vi denne opplevelsen endre seg. Elever i 1 trinn på Askøy opplever også mindre støtte fra lærer enn landet forøvrig. På ungdomstrinnet møter elevene mange ulike faglærere, og det er trolig en medvirkende årsak til manglende opplevelse av min lærer som eleven blir knyttet til. Flere av spørsmålene i denne indeksen handler om gode relasjoner (bry seg, ha tro på og behandle med respekt). Elever i Askøy ser ut til å ha en dårligere opplevelse av dette enn landet forøvrig. Andelen elever som har svart at de opplever mobbing 2 til 3 ganger i måneden eller oftere viser at mobbing forekommer i Askøyskolen, og at det fortsatt er viktig å opprettholde fokus på forebyggende arbeid og håndtering av mobbing. Forekomsten er høyest på 7. trinn sammenlignet

83 nasjonalt og sammenlignet med 1. trinn, med unntak av skoleåret hvor 1. trinn pekte seg ut med 8,8 prosent. På 1. trinn var det en markert nedgang fra til Elevundersøkelsen viser også at vi har et klart forbedringspotensial når det gjelder utviklingen av medvirkning og elevdemokrati. Sammenligning mellom 7. og 1 trinn viser at elevene på 7. trinn er mest fornøyd med hvordan de får muligheten til å medvirke på egen skole. Nasjonalt er det også rom for forbedring når det gjelder elevenes opplevelse av elevdemokrati og medvirkning. Foreldreundersøkelsen Foreldres opplevelse av om skolen har et positivt læringsmiljø er av stor betydning for et godt skolehjem samarbeid. Foreldreundersøkelsen, som er frivillig å gjennomføre, er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og Elevorganisasjonen. I Askøy drøftes resultatene årlig i samarbeid med Askøy KFU på skoleeiernivå, og i foreldre- og samarbeidsutvalg på den enkelte skole. Tabellene under viser oppsummering fra foreldreundersøkelsen på spørsmål om elevenes trivsel, skolen som et trygt miljø, forekomst av og skolens håndtering av mobbing: