Nøkkeltall og indikatorer

Transkript

1 215 Nøkkeltall og indikatorer VEDLEGG TIL HANDLINGSPLAN

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Valg av sammenligningskommuner og grupper... 4 Kvalitetsindikatorene... 4 Prioriteringsindikatorene... 4 Produktivitetsindikatorene... 5 Dekningsgradsindikatorene... 5 Utdypende tjenesteindikatorer... 5 Lenker til andre kilder... 5 Befolkning... 6 Befolkningsutvikling... 6 Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning... 8 Befolkningsprognoser... 9 Befolkningsutvikling i yngre årsklasser... 1 Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene Befolkningsstruktur Økonomiske nøkkeltall Inntekter Frie inntekter Driftsresultat Andel netto driftsutgifter: Hvor brukes budsjettet? Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe Langsiktig gjeld Likviditet Administrasjon, styring og fellesutgifter Grunnlagsinformasjon Nøkkeltallsanalyse Barnehage Grunnlagsdata Produktivitet... 2 Sammenlignet med andre kommuner Brukertilfredshet Sammenlignet med andre kommuner Dekningsgrader Andel barn 1 5 år med barnehageplass Sammenlignet med andre kommuner

3 Minoritetsspråklige barn - utviklingen i Orkdal Sammenlignet med andre kommuner Grunnskole og sfo Grunnlagsdata Elevenes læringsmiljø Læringsresultater Lesing 5. trinn Eksamensresultater Tilpasset opplæring... 3 Gjennomføring av videregående opplæring Pleie og omsorgstjenester Grunnlagsinformasjon Beskrivelse av tjenesten Prioritering Produktivitet/enhetskostnader Kvalitet Kommunehelsetjeneste Grunnlagsinformasjon Prioritering Dekningsgrad Kvalitet Sosialtjeneste Grunnlagsinformasjon Prioritering... 5 Dekningsgrad Utdypende tjenesteindikatorer Sysselsettingstiltak Barneverntjeneste Grunnlagsinformasjon Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger -17 år Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Fordeling av kostnad i barnevernet Dekningsgrad Produktivitet... 6 Kvalitet

4 Kultur og fritid Grunnlagsinformasjon Prioritering Bibliotek 67 Kino 67 Idrett 68 Tekniske tjenester Samferdsel Grunnlagsinformasjon Nøkkeltallsanalyse Brann-, ulykkesvern og feiing... 7 Plansak, byggesak, oppmåling Plansak 71 Byggesak Oppmåling Avgiftsbelagte tjenester Vannforsyning Avløp og septiktømming Renovasjon Eiendomsdrift Grunnlagsinformasjon Nøkkeltallsanalyse Energikostnad Vedlikehold Korrigerte brutto driftsutgifter Areal per bruker/målgruppe... 8 Kirken Grunnlagsinformasjon Nøkkeltallsanalyse

5 Innledning Dette dokumentet er et vedlegg til rådmannens notat til handlingsplan og budsjett 216 for Orkdal kommune. Indikatorer og nøkkeltall er ment å gi en bakgrunn og beslutningsstøtte for handlingsplanen. Det meste av dokumentet bygger på KOSTRA-tall. KOSTRA er den formelle rapporteringen som kommunen avlegger til staten. Data rapporteres stort sett i februar året etter og med telletidspunkt i desember. Det vil si at per november 215 er tallene fra 214 det siste en har. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Valg av sammenligningskommuner og grupper Orkdal er en del av Kommunegruppe 7 i KOSTRA, som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og lave frie disponible inntekter. I Sør-Trøndelag er det tre andre kommuner som er med i denne kommunegruppen, Skaun, Melhus og Malvik. Orkdal har god kontakt med alle tre kommunene, og en er med i interkommunale samarbeid med Skaun. Fra og med analysen av 211 velges følgende sammenligningskommuner og grupper: Skaun, Melhus, Malvik, Kommunegruppe 7, Sør-Trøndelag, og Landet (med Oslo). Kvalitetsindikatorene Kvalitetsindikatoren skal vise egenskaper og kjennetegn som tjenesten har som vedrører dens evne til å tilfredsstille (fastsatte) krav eller behov (som er antydet), og er fokusert på objektivt målbare indikatorer. Indikatorene er vurdert til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og kan grupperes etter denne inndelingen. Prioriteringsindikatorene Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er det flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller: Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper har forskjellig behov) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA. Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe. Kommunen kan ha relativt høye inntekter. Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå. 4

6 Produktivitetsindikatorene Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker: Produktiviteten er lav, det vil si at man får lite produksjon igjen i forhold til pengebruken Kvaliteten er høy, det vil si at brukerne mottar relativt gode tjenester Enhetskostnadene er høye, det vil si at det er relativt dyrt å produsere tjenester i den kommunen vi ser på, for eksempel på grunn av smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft. Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet. Dekningsgradsindikatorene Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til målgruppen for tilbudet. Utdypende tjenesteindikatorer Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de andre indikatorene. Lenker til andre kilder Årsmelding 214 5

7 Befolkning Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønster, er indikatorer som berører utgiftsbehovet til kommunen. For å gi innbyggerne et minimumsnivå av tjenester, er en viss andel av kommunens finansiering knyttet til dette. Orkdal er definert til å ha lave bundne kostnader ut fra demografi og geografi. Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i perioden har vært som følger: Pr 1. jan sum Viktige utviklingstrekk: Fødselstallet viser store variasjoner fra år til år. I 21 var det oppe i 169, og i 213 nede i 12, mens de siste årene har vært stabile med rett i overkant av 14 Store variasjoner gjør prognosene for behovet for barnehageplasser mer usikre. Aldersgruppa 1-5 år, definert som barn i barnehagealder, hadde en vekst fra 29 til 212. Dette skyldes de store fødselstallene fra 27 til 21. På grunn av lavere fødselstall var det en topp i 212 på 79. Antall barn i skolealder, 6-12 år og år har økt med nesten 1 personer i perioden. Antallet barn i barneskolealder har ikke vært høyere enn nå. De eldre i aldersgruppene år og 8-89 år er de gruppene som har hatt den største relative veksten de siste årene når en ser bort fra barn i barnehagealder. Den eldste aldersgruppa, 9 år og eldre, er den minste aldersgruppa, men har relativt stort behov for pleie- og omsorgstjenester. Antallet eldre i denne aldersgruppen varierer relativt mye fra år til år. 6

8 Personer Befolkningsutviklingen i perioden har vært som følger: Befolkning Befolkning Det var en svak vekst i perioden 2 24, og en sterk vekst i perioden Etter dette har veksten flatet ut igjen, men er fremdeles større enn veksten før 25. Som vi ser i neste figur var befolkningsveksten i Orkdal i perioden også langt over veksten i landsmålestokk. 2,5% Årlig befolkningsvekst i % 2,% 1,5% 1,%,5%,% Orkdal,49%,79%,7%,58%,61% 1,14% 1,69% 1,91% 1,29% 1,4%,79%,56%,79%,94%,84% Landet,56%,46%,62%,55%,63%,73%,88% 1,2% 1,31% 1,23% 1,28% 1,33% 1,27% 1,13% 1,11% Fra 27 var det en kraftig økt vekstrate for landet, og dette gjør at Orkdal ligger under landsgjennomsnittet i perioden Befolkningsveksten er sammensatt av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Disse to faktorene er vist i neste figur. 7

9 Personer Fødselsoverskudd og nettoinnflytting Fødselsoverskudd Nettoinnflytting I årene var fødselsoverskuddet stort. Det skyltes i hovedsak uvanlig høye fødselstall. Det var årlig fødte i perioden, mens det i perioden 2-25 i gjennomsnitt var 116 fødte per år. De siste fire årene har fødselstallene variert mye, med 12 i 212 og ca. 14 de to siste årene. Faktorer som påvirker tilflyttingen er sysselsetting og konjunkturer, kommunikasjonsendringer mot Trondheim, og boligutbygging i Orkdal og Trondheimsregionen. Netto tilflytting var ekstra stor i årene 25-27, en periode som falt sammen med gode konjunkturer og at nyveien til Trondheim ble åpnet. Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning Spesielt fire aldersgrupper i befolkningen har behov for mange kommunale tjenester Gruppen 1-5 år har behov for blant annet barnehageplass Gruppen 6-12 år, elever i barneskolen. Gruppen år, elever i ungdomskolen. Gruppen 8 år og over er de som har mest behov for institusjonstjenester, omsorgsleiligheter, middagsombringing og andre hjemmebaserte tjenester. Disse aldersgruppene vil derfor bli viet spesiell oppmerksomhet både når det gjelder alderssammensetning i 214 og befolkningsprognoser. Befolkningsdata per gir følgende resultat for Orkdal og sammenligningskommunene: Orkdal Melhus Skaun Malvik KG. 7 Sør-Tr. Landet Andel åringer 1,2 1,3 1,7 1,1 1,2 1,2 1,1 Andel 1-5 år 6,3 6,5 8,2 6,9 6,4 6,1 6,1 Andel 6-15 år 12,8 13, ,5 13,1 11,6 12 Andel år 3,7 4,2 3,8 4,6 4,1 3,7 3,8 Andel år 6,8 7,8 6,7 7 7,2 9,1 7,9 Andel år 54,1 52,9 53,7 54,6 54,8 54,8 55 Andel år 1,4 9,5 8,6 8,5 9,7 9,4 9,7 Andel 8 år og over 4,8 4,1 3,4 2,7 3,7 4,1 4,3 Vi kan lese følgende ut av tabellen: Orkdal skiller seg ut med en klart større andel eldre Skaun og Malvik skiller seg ut med en yngre befolkning enn de andre. 8

10 Melhus er på nivå med Skaun og Malvik for barn i skolealder. De ulike aldersgruppenes behov for tjenesteyting sammen med aldersgruppas relative andel av befolkningen blir brukt til å tilpasse rammetilskuddet fra staten til den enkelte kommunes utgiftsbehov. Befolkningsprognoser I SSBs prognoser for utviklingstrekkene i befolkningen ligger forventninger om at: Personer over 67 dobles frem mot 26 Forventet levealder øker Flyttemønstre omtrent som de 5 siste årene Etter hvert redusert innvandring SSB har laget prognoser med ulike variabler, siste prognose offentliggjort i juni 214. Middel-modellen (middels fruktbarhet, middels utvikling i levealder, middels innenlands flytting og middels netto innvandring) gir prognose som vist i tabellen for Orkdal. For 215 er det tatt med både prognose (P215) og faktisk innbyggertall pr Pr 1. jan P år år år år år år år år og eldre Totalt Prognosene fra SSB oppdateres annethvert år. I prognosene som ble publisert i 212, viste prognosene en større befolkningsøkning enn prognosene fra 214. Det kommer en ny prognose neste sommer. 9

11 PERSONER Befolkningsutvikling i yngre årsklasser 25 Befolkningsutvikling 1-15 år år år år Antall barn i barnehagealder nådde en topp i 212 med 79 barn. I vedtatt handlingsplan ble det bestemt at barnehagekapasiteten skulle bygges ned ut ifra SSB sine prognoser. Det viser seg imidlertid at prognosene for SSB er for beskjedne med tanke på antall fødte og at kapasiteten ikke kan tas ned i kommende handlingsplanperiode. Dette er grundigere omtalt i Rådmannens notat. Antall barn i barneskolen vil øke med ca. 8 elever i handlingsplanperioden, for så gå nedover mot dagens nivå. Ungdomstrinnet nådde en topp i 214 med knapt 46 elever, og vil ikke nå dette nivået igjen før i 22. På lengre sikt kan bildet endre seg noe, men da er usikkerheten rundt prognosen også større. Vi tar likevel med prognosen fram til 24, med sprang på 5 år: 1

12 PERSONER PERSONER Befolkningsutvikling yngre årsklasser MMMM fra år år år For barnehagene er det bare marginale behovsendringer fram til 24. Barneskolene når en topp 22, og får en jevn svak vekst etter 225 I forhold til 215 vil barnetallet i 24 ha økt med ca. 2 Ungdomstrinnet får en topp rundt 224 på 526 elever, en økning på ca. 8 i forhold til 215 Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene Befolkningsutviklng eldre år år år og eldre For aldersgruppa år vil en ha en jevn vekst i hele perioden. Aldersgruppa 8-89 år vil være rundt 45 i hele perioden , for så å bli litt redusert til 22. Aldersgruppa 9 år og eldre vil være relativt konstant i handlingsplanperioden, for så å få en svak vekst til

13 PERSONER Innen pleie og omsorg vil en da på kort sikt få en liten behovsvekst på grunn av veksten blant de yngste eldre. På lengre sikt vil bildet endre seg dramatisk: Befolkningsutvikling eldre MMMM fra år år år og eldre Fra rundt 224 vil en få en kraftig vekst i aldersgruppa 8-89 år, og fra rundt 23 i den eldste aldersgruppa. Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur, bosettingsmønster og levekår inngår i de variablene som staten legger vekt på når kommunenes utgiftsbehov skal vurderes i inntektssystemet. Orkdal Melhus Skaun Malvik KG 7 Sør Tr Landet Andel skilte og separerte år 1,5 9,1 1,4 9,4 11,6 9,5 1,9 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 2,2 1,7 1,5 1,6 1,5 1,7 1,6 Andel uførepensjonister år 13 9,2 8,9 8,5 9 8,9 8,8 Andel enslige innbyggere 8 år og over 67,3 62,3 6,3 61,6 62,7 64,6 64,8 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn , ,4 Levendefødte per 1 innbyggere 11,9 12,8 16, ,3 12,1 11,4 Døde per 1 innbyggere 9,6 7,2 5,5 4,5 7,5 7,3 7,8 Samlet fruktbarhetstall 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 Orkdal har en høyere andel skilte og separerte enn de andre kommunene og snittet for Sør-Trøndelag. Vi har også en høyere andel enslige forsørgere, uføretrygdede og enslige innbyggere over 8 år enn både sammenligningskommunene og snittene. Skaun har en langt høyere andel med fødte barn pr 1 innbyggere enn alle andre i sammenligningsgrunnlaget. Skaun har den desidert høyeste andelen innflytting, mens Orkdal har den laveste andelen både innflytting og utflytting. 12

14 Orkdal Melhus Skaun Malivk KG. 7 Sør Tr. Landet Innflytting per 1 innbyggere 44,5 54,1 77,9 71,8 68,2 58,3 59,6 Utflytting per 1 innbyggere 38, ,7 68,8 59,7 5,5 52,2 Netto innflytting 5,7 -,9 25,2 3 8,5 7,8 7,4 Innvandrerbefolkningen 1 i Orkdal har økt de siste årene, og har sammen med Malvik høyest andel blant sammenligningskommunene. Vi er imidlertid langt under snittene for kommunegruppe 7, Sør-Trøndelag og landet. Arbeidsinnvandringen er en av grunnene til økningen. Orkdal Melhus Skaun Malivk KG. 7 Sør Tr Landet Andel innvandrerbefolkning 7,4 6,5 5 8,4 12,7 11,1 15,6 Andel innvandrerbefolkning -5 år 8 6,6 5,4 7, ,1 17,7 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 7,7 5,3 5,7 7 13,5 11,8 17,4 Andel innvandrerbefolkning -16 år 7,8 5,5 4,4 6,3 11,7 9,9 15,4 Orkdal har et stort og variert næringsliv, og relativt få pendler ut av kommunen. Det er kort gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret, og relativt mange er bosatt i tettsteder. Orkdal Melhus Skaun Malivk KG. 7 Sør Tr Landet Andel av befolkningen som bor i tettsteder 69,3 61,6 59,9 85, ,2 79,6 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 5,9 9,2 6,4 8,6 6,2 8 7,4 Andel arbeidsledige år 2,4 2,3 2,8 1,7 2,3 2,1 2,2 Andel arbeidsledige 3-74 år 1,4 1,4 1,5 1,9 1,7 1,5 1,7 Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 24,4 49,2 28,6 29,7 29,6 24,4 51,8 Økonomiske nøkkeltall Kommunenes inntekter er i hovedsak skatt og rammeoverføringer fra staten og diverse salgs- og leieinntekter. De statlige rammeoverføringene skal sikre at kommunene kan tilby sine innbyggere tjenester i henhold til lovkrav og standarder. I inntektssystemet skal demografiske forskjeller utlignes og kompenseres for. I tillegg til overføringene fra staten, har mange kommuner inntekter i form av aksje- og eierutbytte. Dette gjelder blant annet Orkdal, som har eierandel i TrønderEnergi og eier Orkdal Energi. Inntekter Overføringer fra staten i form av skatt og rammetilskudd, er ikke bundet mot spesifikke tjenesteområder i kommunen, mens andre statlige tilskudd til driftsformål er formålsspesifikke. I andre statlige tilskudd til driftsformål ligger blant annet integreringstilskuddet og skjønnstilskuddet til barnehage (tom 21). Andre driftsinntekter består av refusjoner, inklusive refusjon sykepenger, overføringer fra andre kommuner og private, samt egne særbedrifter. Salgs- og leieinntekter inneholder også gebyrer. 1 Innvandrere omfatter førstegenerasjons innvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. 13

15 i% BDI Skatt på inntekt og formue 31,1 26,7 26,3 26,9 26,5 Statlig rammeoverføring 23,3 36,6 36, ,2 Andre statlige tilskudd til driftsformål 6,2 2,2 3 3,1 3,1 Salgs- og leieinntekter 19,1 18,2 17,7 17,5 17,2 Andre driftsinntekter 2,2 16,3 16,7 17,5 16,9 Frie inntekter Med frie inntekter, menes inntekter som skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og eiendomsskatt som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn lover og regler. Kommunen har en del andre inntekter som salgs- og leieinntekter og utbytte av investeringer som ikke inngår i dette nøkkeltallet. Gjennom inntektssystemet for kommunesektoren er det en del mekanismer (utgifts- og inntektsutjevning) som overfører midler mellom kommunene ut fra utgiftsbehov og inntektsnivå. Utgiftsutjevningen overfører midler fra kommuner med små utgiftsbehov til kommuner med store utgiftsbehov. Det er derfor stor grad av samsvar mellom frie inntekter per innbygger og utgiftsbehov per innbygger, som vi ser i tabellene under Frie inntekter i kroner per innbygger Utgiftsbehov (Landet =1) 98,67 % 99,34 % 1,79 % 1,14 % 11,61 % Trekk/tilskudd utgiftsutjevningen, tall i Det samlede utgiftsbehovet for alle landets kommuner er 1 %. Utgiftsbehovet ut fra befolkningssammensetningen i kommunene vil dermed variere mellom kommunene. Objektivt trengte Orkdal i 214 1,61 % mer midler enn gjennomsnittet i kommunesektoren for å yte et likeverdig tilbud til våre innbyggere. Orkdal har tidligere vært under landsgjennomsnittet i utgiftsbehov, men har fra 212 ligget over landsgjennomsnittet. Siden Orkdal kommune lå over landsgjennomsnittet i utgiftsbehov, fikk Orkdal i ,292 mill. kr i utgiftsutjevning gjennom rammetilskuddet. I 215 er Orkdal,224% over landsgjennomsnittet og får 14,78 mill. i utgiftsutjevning. Det andre elementet for utjevning i inntektssystemet er inntektsutjevning, der det overføres midler fra skattesterke kommuner til skattesvake kommuner. I inntektssystemet brukes utgiftsutjevning og inntektsutjevning mellom kommunene til å gjøre det mulig for alle kommuner å kunne gi et rimelig likt tjenestetilbud. For sammenligningskommunene er de frie inntektene sammensatt slik: 14

16 Aksetittel Frie inntekter i kr per innbygger 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % -2 % -4 % Skatt Inntektsutjevni Innbyggertilsk Utgiftsutjevnin Annet ng udd g Malvik Melhus Skaun Orkdal Driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter inklusive avskrivninger. Det er beløpet kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket avskrivninger og tillagt eksterne finanstransaksjoner, og kan enten brukes til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Fylkesmannen anbefalte inntil 213 at kommunene burde ha et netto driftsresultat på over 3 % for å ha nok handlefrihet. På grunn av endring av føring av momskompensasjon fra investeringer er dette måltallet redusert til 1,75 % fra og med 214. Orkdal kommune nådde dette måltallet i i% BDI Brutto driftsresultat 1,6 3,5 1,1-1 Netto driftsresultat 2,9 4,6 6,5 4,7 1,4 Vi ser at i 214 er netto driftsresultat under fylkesmannens anbefaling. I netto driftsresultat ligger imidlertid også to poster som det burde vært korrigert for: Premieavviket, som er en kostnad som ikke er utgiftsført, og en inntekt som prinsipielt sett ikke er en driftsinntekt, nemlig kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer. Dersom en korrigerer for dette får en et mere reelt nøkkeltall: Premieavvik i 1. kr Momskompensasjon fra investeringer i 1. kr Sum korrigeringer Netto driftsresultat før korrigeringer 3,9 % 5,9 % 4, %,7 % Netto driftsresultat etter korrigeringer,7 % 1,4 % 1,9 % -1,1 % Etter korrigering for premieavvik var det i 214 et negativt netto driftsresultat. For sammenligningskommunene varierer netto driftsresultat noe. i% av BDI Orkdal Melhus Skaun Malvik K.gr 7 Sør- Tr. Landet Brutto driftsresultat -1 -,4 2,6 1,9 1,1,2,5 Netto driftsresultat 1,4-5,1,2 1,6,9 1,3 15

17 Andel netto driftsutgifter: Hvor brukes budsjettet? Kommunen har mange både store og små oppgaver. I 214 ble midlene brukt slik: Administrasjon og styring (8,2%) Barnehage (15,8%) Grunnskoleopplæring (25,2%) Helse og omsorg (37,4%) Sosialtjenesten (5,3%) Barnevern (3,4%) VAR- sektoren (-1,1%) Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø (,6%) Kultur (3,7%) Kirke (1,1%) Samferdsel (2,8%) Bolig (-,5%) Næring (,4%) Brann og ulykkesvern (1,2%) Interkommunale samarbeid ( 27-samarbeid) (,1%) Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvar (,2%) Andel av netto driftsutgifter I% av NDU Administrasjon og styring 9,9 8,5 8,8 8,2 8,2 Barnehage 1,3 15,9 16,9 15,2 15,8 Grunnskoleopplæring 31,5 26,2 26,9 25,6 25,2 Helse og omsorg 39 33,3 36,1 35,3 37,4 Sosialtjenesten 6,7 5 4,9 5 5,3 Barnevern 3,5 3,3 3,2 3,1 3,4 Vann, avløp, renovasjon/avfall -2,5-2 -2,2-2,1-1,1 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,3,7,6,7,6 Kultur 5,9 3,9 4 3,8 3,7 Kirke 1,5 1,3 1,2 1,1 1,1 Samferdsel 2,7 2,4 2,7 2,7 2,8 Bolig -,1 -,2,2 -,5 Næring,2,4,3,2,4 Brann og ulykkesvern 1,5 1 1,1 1 1,2 Interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid),1-1,3,3,1 Tjenester utenfor ordinært komm. ansvar,8,6,1,2 Grunnskoleopplæring, helse og omsorg og barnehage brukte til sammen 78 % av netto driftsutgifter i

18 Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe For å si noe om hvordan en kommune prioriterer de ulike tjenestene, kan en se på netto driftsutgifter for området fordelt på innbyggere i målgruppen. En del tjenester har primærbrukere fra bare deler av befolkningen som for eksempel grunnskole hvor brukerne stort sett er barn og unge i alderen 6-15 år. Netto driftsutgifter Orkdal Melhus Skaun Malvik K.gr 7 Sør- Tr. Landet Administrasjon og styring, per innbygger Barnehager per innbygger 1-5 år Grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Kommunehelse per innbygger Pleie og omsorg per innbygger 67 år og eldre Sosialtjenester pr innbygger 2-66 år Barnevern per innbygger -17 år Fys. Planlegging, kulturminner per innbygger Kultur per innbygger Kirke per innbygger Samferdsel per innbygger Brannberedskap og ulykkesvern per innbygger I forhold til sammenligningsgruppene er Orkdal høg på samferdsel, kirke og sosialtjeneste, og låg på Fysisk planlegging/kulturminner og kommunehelse. For grunnskole er Orkdal høy i forhold til Skaun, Malvik og kommunegruppe 7, men lav i forhold til Melhus, Sør-Trøndelag og landet. Langsiktig gjeld Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån (formidlingslån og ansvarlige lån) og ubrukte lånemidler. Dette innebærer at bla. kommunens ansvarlige lån til Orkdal Energi på kr. 1 mill. er fratrukket i netto lånegjeld. i% av BDI Netto lånegjeld 44,1 49,6 52,9 56,7 58,4 Langsiktig gjeld 17,7 171,9 178,9 187,2 193,5 - herav Pensjonsforpliktelse 97,9 14,8 16,8 112,4 116 Orkdal har den laveste andelen netto lånegjeld av kommunene. Vi har lavere langsiktig gjeld enn sammenligningskommunene, og er relativt lav på pensjonsforpliktelser. i% av BDI Orkdal Melhus Skaun Malvik KG 7 Sør- Tr. Landet Netto lånegjeld 58,4 99,9 66,5 98,5 77,3 9,5 74 Langsiktig gjeld 193, ,6 272,6 25,1 23,4 213,6 - herav Pensjonsforpliktelse ,5 119,6 19,6 119,1 119,2 17

19 Likviditet Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Arbeidskapitalen minket med 11 mill. fra 21 til 211, men økte med 33 mill. fra 213 til 214. Likviditeten er fortsatt relativt god. Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter Likviditetsgrad 1 1,9 1,9 1,9 2,4 Likviditetsgrad 2 1,2 1,2 1,2 1,3 Arbeidskapital ex premieavvik i % av driftsinntekt 11,3 12,2 11,4 12,8 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad 1 og 2 var stabile i perioden , for så å gå opp i 214 slik at begge verdiene ligger over nedre grenseverdi. Ifølge KOSTRA-tall for 214 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 13, %, og Orkdal er litt dårligere enn dette. Administrasjon, styring og fellesutgifter Grunnlagsinformasjon Brutto driftsutgifter i kr per innbygger Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Nøkkeltallsanalyse Brutto driftsutgifter til politisk styring ligger over alle de Orkdal kommune sammenlignes med, også snittet for Sør-Trøndelag og Landet. Det er bare Melhus som bruker mindre på kontroll og revisjon. Brutto driftsutgifter til administrasjon er høyere i Orkdal enn i resten av sammenligningsgrunnlaget. Det samme er brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler Brutto driftsutgifter til forvaltning i eiendomsforvaltningen er lavest i Orkdal 18

20 Brutto driftsutgifter i kr per innbygger Orkdal Melhus Skaun Malvik KG 7 Sør- Landet Tr. Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Barnehage Grunnlagsdata åringer med barnehageplass i kommunale barnehager åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass 2 Barn med barnehageplass Barn med barnehageplass fra språklige og kulturelle minoriteter Barn med barnehageplass i kommunale barnehager Barn med barnehageplass i private barnehager Ansatte i alt kommunale barnehager Ansatte i alt med barnehagelærerutdanning kommunale barnehager Antall årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager åringer i kommunen

21 Antall barn i målgruppen vs. barn i barnehage åringer med barnehageplass åringer i kommunen åringer med barnehageplass åringer i kommunen åringer med barnehageplass -åringer i kommunen 1-5 åringer med barnehageplass 1-5 åringer i kommunen Figuren over viser antall barn i målgruppen målt opp mot hvor mange av de som er i barnehage. Det er viktig å merke seg at telletidspunktet for antall barn i barnehage er per 15. desember. I Orkdal er det rullerende opptak for ettåringen og innflyttere. Dette medfører at barn som starter i barnehage etter telletidspunktet ikke er med i grunnlaget. Det er -åringen som rulleres inn påfølgende år. Som en ser er det stadig flere barn i målgruppen som benytter seg av tilbudet sammenlignet med tidligere. Men en ser også av figuren at antall barn i barnehage hadde en topp i 211 og er nå på tur ned. Dette kommer av at de store fødselskullene er på tur ut av barnehagen. Produktivitet Orkdal Malvik Melhus Skaun K-gr.7 Sør-Tr. Landet Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Orkdal kommune har en effektiv barnehagestruktur med få og store barnehager. Private barnehager er stor tjenesteleverandør i de kommunene vi sammenlikner oss med. Kommunalt tilskudd til private barnehager føres i sin helhet på barnehagefunksjon, selv om det også inneholder administrasjons- og rentekostnader av investeringer som i kommunens regnskap ikke føres på barnehagedrift. Utviklingen i Orkdal Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, sier noe om voksentettheten, viser at det har vært en nedgang i antall oppholdstimer per årsverk de siste tre årene. Videre ser en at korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime har økt. 2

22 Sammenlignet med andre kommuner Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Orkdal Malvik Melhus Skaun K - gr. 7 Sør-Tr. Landet Når en sammenligner kommuner ser en at Orkdal ikke er så ulik Skaun når er ser på korrigerte oppholdstimer per årsverk. Ser en på korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager er det spesielt Malvik som skiller seg ut. Brukertilfredshet Orkdal Resultat for brukerne 5,3 5,1 Trivsel 5,3 5,2 Brukermedvirkning 5, 4,8 Respektfull behandling 5,5 5,4 Tilgjengelighet 5,4 5,4 Informasjon 4,9 4,8 Fysisk miljø 4,9 4,7 Helhetsvurdering 5,4 5,2 Landet Resultatene viser at foreldrene er godt fornøyd med barnehagetilbudet i Orkdal. Orkdal skårer over landsgjennomsnittet på de fleste kategoriene. Høyst skåre er på respektfull behandling og tilgjengelighet, men det skåres lavest på informasjon og fysisk miljø. Kvalifikasjon og kompetanse BARNEHAGELÆRER OG BARNE - OG UNGDOMSARBEIDER 7 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel ansatte av øvrige ansatte som er barne- og ungdomsarbeidere , ,4 44,

23 Sammenlignet med andre kommuner ANDEL ANSATTE MED BARNEHAGELÆRERUTDANNING Andel ansatte med barnehagelærerutdanning ,4 41,1 39,4 32,8 31, ,6 Orkdal Malvik Melhus Skaun K - gr. 7 Sør-Tr. Landet Orkdal kommune har en høyere andel ansatte med barnehagelærerutdanning enn de kommunene vi sammenligner oss med. Dette forklares med at Orkdal kommune for det meste har organisert barnehageavdelingene i grupper på 26 storbarn/14 småbarn og med to pedagoger og to assistenter/barne- og ungdomsarbeidere. Dekningsgrader Andel barn 1 5 år med barnehageplass ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS ,1 94,7 95, Andel barn i målgruppen med barnehageplass har vært stabilt de tre siste årene. 22

24 Utvikling i dekningsgrad Andel barn 1-2 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass ,4 79,4 84,8 89,8 85,1 89,1 99,1 97,9 98,1 99,8 1 99,1 Andel barn 1-2 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass I figuren over ser en utvikling i dekningsgrad over år. Som en ser av figuren har dekningsgraden hos storbarn vært stabil hele tiden, det er hos småbarn at den har økt. Sammenlignet med andre kommuner ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS , ,1 9,5 9,2 89 Orkdal Malvik Melhus Skaun K - gr. 7 Sør-Tr. Landet Figuren viser at Orkdal har en langt større andel av barn i målgruppen i barnehage. Dette er nok en konsekvens av fleksible opptaksordninger. 23

25 Minoritetsspråklige barn - utviklingen i Orkdal M I N O R I T ETS SPRÅKLIGE BA R N - UTVIKLINGEN I O R KDA L ,6 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage med barnehageplass 97,9 82,5 5,2 6,5 6, Sammenlignet med andre kommuner MINORITETS SPRÅKLIGE BA RN Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 87,3 82,5 79,8 73,4 74,9 58,3 49,2 1,9 14,4 6,6 1 3,8 4,9 3,7 Orkdal Malvik Melhus Skaun K - gr. 7 Sør-Tr. Landet For integrering og språkopplæring er det viktig at minoritetsspråklige barn er i barnehage på lik linje med øvrige barn. Figurene over viser at Orkdal har mange av de minoritetsspråklige barna i barnehagen i forhold til sammenligningskommunene, det er bare Melhus som har en høyrere andel enn Orkdal. 24

26 Grunnskole og sfo Grunnlagsdata Antall kommunale grunnskoler Antall elever Antall elever med morsmålsopplæring Antall elever som får skoleskyss Antall elever i kommunal SFO Antall årsverk innenfor grunnskolesektor 197,8 29,1 19,1 Antall lærere i grunnskolen Antall assistentårsverk 34,6 39,3 32,1 Antall årsverk i PPT 5,4 5,95 5,9 Antall årsverk for undervisningspersonale 125,5 125,2 117,9 Antall elever per årsverk til undervisning 12,7 13,3 14,1 Antall assistentårsverk i undervisningen Lærertetthet trinn 12,9 14,4 15,4 Lærertetthet trinn 16,2 15,2 15,9 Lærertetthet i ordinær undervisning 16,3 18, 18, Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Antall elever i grunnskole har de siste tre årene økt fra 143 til 1489 elever. Dette er en økning på 59 elever. Hvis en ser på prognoser for grunnskole ser en også at elevtallet vil fortsette å øke i handlingsplanperioden. Gruppestørrelser i grunnskolen deles inn i barnetrinn og ungdomstrinn. En kan se at lærertettheten er noe høyrere på barnetrinnet enn den er på ungdomstrinnet. Lærertettheten i ordinær undervisning har avtatt, noe som forteller oss at en lærer har flere elever å ivareta nå i 214 enn det den hadde i 212. Utviklingen i Orkdal Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter i 26,5 25,4 25, kommunen Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6 15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per bruker Det er en nedgang i driftsutgifter til undervisningsmateriell og inventar og utstyr per elev i treårsperioden. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev har de siste tre årene økt noe. I tabellen nedenfor ser en nærmere på de tre elementene dette måleparametret er satt sammen av. 25

27 Korrigerte BDU til grunnskole (22), per elev Korrigerte BDU til skolelokaler (222), per elev Korrigerte BDU til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Korrigerte brutto driftsutgifter per elev har økt noe for undervisning og skolelokaler, mens den har hatt en liten nedgang for skoleskyss de siste tre årene. Netto driftsutgifter grunnskolesektor i % av kommunens samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6 15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev i grunnskolen Lønnsutgifter til grunnskole. Skolelokaler og skoleskyss. Per elev Orkdal Malvik Melhus Skaun Sør- Trøndelag Kostragruppe 7 Landet utenom Oslo , 29, 26,3 27,8 23,3 26, 24,

28 I tabellen overfor vises måleparametre for Orkdal og sammenligningsgrunnlaget. Også her ønsker en å se nærmere på fordelingen mellom undervisning, skolelokaler og skoleskyss Korr. BDU til grunnskole (22), per elev Korr. BDU til skolelokaler (222), per elev Korr. BDU til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Orkdal Malvik Melhus Skaun K-gr. 7 Sør-Tr. Landet Korr. BDU til grunnskole (22), per elev Korr. BDU til skolelokaler (222), per elev Korr. BDU til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Av figuren over ser en at Orkdal bruker omtrent like mye som kommunegruppe 7 til undervisning. Det er bare Skaun som ligger lavere en Orkdal. Orkdal ligger under alle andre i sammenligningsgrunnlaget. For skolelokaler er Orkdal høyrere enn alle de vi sammenligner oss med. Skoleskyss viser at det bare er Skaun som er lavere enn Orkdal. Elevenes læringsmiljø Nasjonalt Sør-Trøndelag Skaun Melhus Malvik Orkdal 1,2 1,3 1,3 1,2 1,2 1,3 7. trinn 4,4 4,3 4,4 4,5 4,5 4,2 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, 4,5 5, Trivsel Mobbing på skolen 27

29 Nasjonalt Sør-Trøndelag Skaun Melhus Malvik Orkdal 1. TRINN 1,2 4,2 1,3 4,1 1,2 4,1 1,6 3,9 1,2 4,3 1,3 4,3 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, 4,5 5, Trivsel Mobbing på skolen Tabellene over viser resultater fra undersøkelser for elevenes læringsmiljø. Resultatene for trivsel kommer fram på en skala fra 1 5 der 5 er best, mens resultater på mobbing i skolen er motsatt: på en skala fra 1 5 der 1 er best. Undersøkelsene er gjort for 7. og 1. trinn. Resultatene viser at Orkdal har noe mer mobbing enn på landsbasis både på 7. trinn og 1. trinn. Her ligger Orkdal på 1,3 for begge trinnene mens det på landsbasis er 1,2 for de samme trinnene. Av undersøkelsene kommer det også frem at elevene på 1. trinn i Orkdal trives bedre på skolen enn 7. trinnselevene. På 1. trinn er skårer Orkdalselevene høyest og er høyere enn alle sammenligningskommunene. Læringsresultater Lesing 5. trinn Lesing 5. trinn Landet 23,2 5,6 26,2 Skaun 23,6 5,9 25,2 Malvik 27,4 44,7 27,9 Melhus 26,9 51,8 21,2 Orkdal 24, 45,6 3,4 Årlivoll 21,4 57,1 21,4 Ork B 6,1 54,5 39,4 Grøtte 48, ,2 Gjølme 29,4 35,3 35,3 Evjen % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 28

30 Resultatene viser at 24 % av elevene på 5. trinn i Orkdal skårer på det laveste mestringsnivået i lesing. Orkdal ligger da omtrent på landsgjennomsnittet. Det er store forskjeller mellom skolene i kommunen. Evjen har ingen som skårer på det laveste nivået og 55 % som skårer på høyeste nivå. Eksamensresultater UTVIKLINGEN I O R KDA L Norsk sidemål 2,8 Norsk hovedmål 3, Matematikk 2,8 Engelsk,,5 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, 4,5 5, For alle eksamensresultater er det en tilbakegang i hele perioden i Orkdal. Det er en trend som vises for hele landet. Det snakkes om at hele landet har en utfordring knyttet til realfag. Resultatene i matematikk har gått tilbake og ligger på 2,8 i snitt. Det samme gjelder norsk sidemål. Snittet i norsk hovedmål ligger på 3,. Snittet i engelsk ligger høyere enn de andre skriftligfagene, men også i dette faget har det vært en liten tilbakegang. 3,4 29

31 Tilpasset opplæring Andel elever med vedtak om spesialundervisning - utviklingen i Orkdal kommune Andel elever (%) som får spesialundervisning 9,5 7,8 3, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever som har vedtak om spesialundervisning har gått tilbake fra 9,5 % i 212 til 7,8 % i 214. Årsak til nedgangen i spesialundervisning fra 212 er målrettet arbeid med å bedre tilpasset opplæring for alle elevene i Orkdalsskolene. Spesialundervisning sammenlignet med andre kommuner SPESIALUNDERVISNING ,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,4 8,2 7,8 8,1 7,3 7,2 Orkdal Malvik Melhus Skaun Sør-Tr. K-gr. 7 Landet Orkdal kommune ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Malvik har høyest andel av sammenligningskommunene med 9,4 %. 3

32 Gjennomføring av videregående opplæring GJENNOMFØRING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING A N D E L E L E V E R F U L L F Ø R T P Å N O R M E R T T I D A N D E L E L E V E R F U L L F Ø R T P Å M E R E N N N O R M E R T T I D A N D E L E L E V E R F O R T S A T T I V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G A N D E L E L E V E R G J E N N O M F Ø R T V K I I E L L E R G Å T T O P P T I L F A G P R Ø V E, I K K E B E S T Å T T A N D E L E L E V E R S L U T T E T U N D E R V E I S Andel elever som ikke gjennomfører videregående opplæring er 26 % etter siste telling. Tallet har ikke endret seg vesentlig de siste 5 årene. 31

33 G J E N NOMFØRI NG - STUDIESPESIALISERIN G O G Y R KESFAG Begge opplæringer Studiespesialisering Yrkesfag 8% 7% 69% 6% 5% 5% 4% 3% 33% 32% 2% 1% 18% 15% 12% 9% 5% 13% 6% 8% 4% 2% 6% % Andel fullført på normert tid Andel fullført på mer enn normert tid Andel fortsatt i vgo Andel gj.ført VKII eller fagprøve, ikke bestått Andel sluttet underveis Det er de to grafene til høyre som samlet viser frafallsprosenten. Tallene viser at frafallsprosenten er høyest i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med 36 % av elevene. Frafallsprosenten på studiespesialisering er på 14 %. 32

34 Pleie og omsorgstjenester Grunnlagsinformasjon Totalt ant. mottakere av pleie- og omsorgstjenester Hjemmetjenester Ant. mottakere av hjemmetjenester -66 år Ant. mottakere av hjemmetjenester år Ant. mottakere av hjemmetjenester 8 år og over Ant. mottakere av hjemmetjenester i alt Ant. mottakere av støttekontakt Ant. pårørende som mottar omsorgslønn Ant. hjemmeboende med høy timeinnsats Ant. mottakere av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Ant. mottakere av matombringing Ant. mottakere av trygghetsalarm Ant. beboere i bolig med heldøgns bemanning Institusjon Ant. kommunale sykehjemsplasser Ant. sykehjemsbeboere Ant. mottakere av avlastning Ant. beboere i institusjon under 67 år Ant. beboere i institusjon år Ant. beboere i institusjon 8 år og over Ant. beboere i institusjon i alt Ant. beboere på tidsbegrenset opphold Ant. beboere på langtidsopphold Ant. plasser i skjermet enhet for demente Ant. plasser avsatt til habilitering og rehabilitering Ant. plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Andel brukertilpasset enerom med eget bad/wc Ant. årsverk av leger i institusjon 2,11 2,11 2,11 Ant. årsverk av fysioterapeuter i institusjon,92,92,92 Beskrivelse av tjenesten KOSTRA deler pleie og omsorg inn i fire funksjoner Tjeneste 234: Aktiviteter og støttetjenester Tjeneste 254: Kjernetjenester til hjemmeboende Tjeneste 253: Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Tjeneste 261: Institusjonslokaler Pleie og omsorg er en stor del av den kommunale tjenesteproduksjonen. Regnskapet for 214 viser en samlet netto kostnad på kr på området, som utgjør ca. 37,4 % av kommunens nettobudsjett. 33

35 Tjenesteproduksjonen og budsjett er fordelt på mange enheter: Kr i hele tusen Aktivisering Hjemmeboende Institusjoner Institusjonslokaler Totalt Andel Rådmannen ,75 % Hjemmetjenesten ,44 % Boliger hj.tjeneste ,83 % Orkdal helsetun ,38 % Helse og familie ,5 % Kvalifisering og arbeid ,62 % Kultur og fritid ,45 % Tekniske tjenester ,3 % Totalt , % Orkdal helsetun og Hjemmetjenesten med boligene er store enheter mens det øvrige er spredt på flere små andeler på flere enheter. Innholdet i de ulike tjenestene innenfor pleie og omsorg er: Tjeneste 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede, aktivisering av funksjonshemmede barn, transporttjenester, støttekontakt, matombringing, kjøp/drift/vedlikehold av trygghetsalarm, vaktmester, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og funksjonshemmede, frivilligsentraler Tjeneste 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende Kommunale pleie- og omsorgstjenester ytt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer per uke. Tjenestene er praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistent, avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn og pleie og omsorg utenfor institusjon (inkludert bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid). Tjeneste 253 og 261. Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede samt institusjonslokaler Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med bistand, pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede, jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 5 og 6 c. I tillegg inkluderer dette også dag- og nattopphold samt tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, f.eks. re-/habilitering og avlastning, samt servicefunksjoner som kjøkken, kantine/kiosk, vaskeri og aktivitør. Funksjonen omfatter videre medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler, inventar/utstyr, administrasjon/ledelse, inntekter av oppholdsbetaling, utgifter til hjelp og betjening av avlastningsboliger og døgnmulkter for utskrivingsklare sykehuspasienter. 34

36 Prosent Prioritering Som vi ser av grafen under så har Orkdal eldst befolkning av alle sammenligningsgruppene: 16, 14, 12, 1, Andel eldre pr , 6, 4, 2, - Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Andel 8 år og over 4,8 3,4 4,1 2,7 3,7 4,1 4,3 Andel år 1,4 8,6 9,5 8,5 9,7 9,4 9,7 I Orkdal har andelen år økt de siste årene, mens andelen over 8 år har vært forholdsvis stabil Andel år 9,2 9,6 9,9 1,4 Andel 8 år og over 4,6 4,7 4,9 4,8 Det er vanlig å anta at eldre har behov for mere pleie og omsorgstjenester enn yngre. Andelen netto driftsutgifter for et område bør avspeile behovet for tjenesten, i denne sammenhengen andel eldre. 35

37 N E T TO DRIFTSUTGIFTER P L E I E O G O M S O RG I PRO S E NT AV KO M M UNENS TOTA L E N E T TO DRIFTSUTGIFTER 35, % 3, % 25, % 31,4 % 25,3 % 31,8 % 23,8 % 29, % 28,9 % 3,5 % 2, % 15, % 1, % 5, %, % Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Vi ser at prioriteringen i stor grad avspeiler alderssammensetningen. Men Orkdal bruker en større andel til å drifte pleie- og omsorgstjenester enn landet og sammenligningskommunene med unntak av Melhus som er på samme nivå Orkdal har en relativt stor andel eldre, og behovet for pleie- og omsorgstjenester skulle derfor være stort. Dersom en måler innsatsen i forhold til forskjellige brukergrupper så kan en se den reelle innsatsen. 36

38 Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Per innbygger Per innbygger 8 år og over Per innbygger år Sammenlignet med andre bruker Orkdal lite per innbygger i den eldste aldersgruppen. Dette gjør at Orkdal ikke kommer så høgt som ventet ut fra alderssammensetning når en måler i innsats per innbygger. Det er personer i alle aldre på institusjon, men som du ser under så er de aller fleste fra de eldre aldersgruppene. Skaun og Malvik har ikke registrerte tall for gruppene under 8 år. 37

39 Prosent Prosent B E B O E R E P Å I N S T I T U S J O N I N N D E L T I A L D E R S G R U P P E R 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet 8 år og oppover 77,4 % 76, % 7,2 % 73, % 68,2 % 7,3 % 7,3 % år 14,5 %, % 23,1 %, % 2,4 % 18,2 % 18,3 % Under 67 år 8,1 %, % 6,6 %, % 11,4 % 11,5 % 11,4 % Andelen av de eldre som er i institusjon varierer fra kommune til kommune, i hovedsak ut fra ulikheter i hvordan tjenestetilbudet er oppbygd: A N D E L B E B O E R E I I N S T I T USJON A V DE E L D R E A L D E R S G R U P P E N E 18, % 16, % 14, % 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet år 1,5 % 1,9 % 1,4 % 1,9 % 1,6 % 8 år og over 17,1 % 14,5 % 12,9 % 12,6 % 11,8 % 17, % 13,7 % 38

40 Prosent Personer Mens Orkdal kommer høgt i andel beboere i institusjon, så kommer vi lavt i andel med hjemmetjenester: MOTTAKERE AV HJEMMETJENESTER PER 1 INNBYGGERE Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet -66 år år år og over Som vi ser av de to siste figurene er Orkdal fortsatt en institusjonstung kommune. Med 47, % av kostnadene til institusjonsdrift ligger Orkdal under sammenligningskommunene, men over landssnittet. F O R D E L I N G A V A N D E L P L E I E O G O M S O R G S T J E N E S T E R 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Orkd Melhu Malvi K.gr. Lande Skaun S.Tr. al s k 7 t Aktivisering, støttetj. (f234) 5, 7, 4, 7, 5, 6, 5, Tjenester til hj.boende (f254) - 48, 42, 46, 46, 52, 45, 49, Institusjoner (f ) 47, 51, 5, 47, 44, 5, 45, Produktivitet/enhetskostnader Gjennomsnittskostnad per tjenestemottaker skjuler store individuelle variasjoner, det kan for eksempel være et spekter fra 1 time per uke til full heldøgns dekning. Sammenligning av gjennomsnittskostnader bør derfor brukes med varsomhet innenfor hjemmebaserte tjenester, og bør kombineres med konkrete undersøkelser dersom de skal brukes. 39

41 Kroner B R U T T O D R I F T S UT G I F T E R P E R T J E N E S T E M O T T A K E R Orkd Melhu Malvi K.gr. Lande Skaun S.Tr. al s k 7 t Totalt PLO-tjenester Hjemmetjenester Institusjon, pr. kommunal plass Bare Skaun har større kostnad per tjenestemottaker enn Orkdal. De har lavere kostnad per tjenestemottaker i hjemmetjenesten, men høyere kostnad per institusjonsplass. Orkdal er desidert lavest på institusjonsdrift per kommunal plass. Dette er imidlertid den mest kostbare tjenestetypen, og med relativt mange institusjonsplasser og høy kostnad per tjenestemottaker i hjemmetjenesten blir gjennomsnittskostnaden per tjenestemottaker likevel høy. Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 år og over Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon Orkdal Skaun Melhus Malvik KG7 S.Tr. Landet 23,6.. 1,5 16,7 18,6 21,9 19,8 14,5.. 15,9 13,9 14,4 13,6 13,4 13,8.. 1,6 9,3 13,5 11,2 12,4 27, ,4 18,9 22,9 23,2 24,4 1,1 8,2 7,6 8,7 9,2 8,9 9 3,5 5,7 6,2 5,5 4,6 3,7 4,6 8,5 14,4 8,2 8,7 1 9,6 1,4 Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 6,1 1,9 3,2 6,1 6,5 6,9 6,9 4

42 AN TALL MOTTAKERE I tabellen under ser en utviklingen over tid i forhold til bistandsbehov og tildelte ressurser. Utviklingen er litt forskjellig fra gruppe til gruppe Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, - 19,4 23,2 23,3 23,6 66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-13,2 13,1 12,7 14,5 79 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 11,8 1,8 1,7 13,8 år og over Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 24, ,7 27,2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 9,1 9,2 9,4 1,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,7 3,5 4,1 3,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor 8 8,3 8,7 8,5 institusjon Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 5,6 5,3 6,1 6,1 Tallet på mottakere av hjemmetjenester har vært relativt konstant. Mottakere av hjemmetjenester år år år og over Totalt Andel med omfattende bistandsbehov har utviklet seg som vist nedenfor. 41

43 Prosent PERSONER Andel brukere med omfattende bistandsbehov Institusjon: Tidsbegrenset opphold. 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, ,3 54,5 68,4 61,9 Institusjon: Langtidsopphold 74,2 76,2 79,2 81,6 Aleneboende utenfor inst. med både hj.tj. og støttetj. 56,5 53,3 51, 51,2 I institusjon har andel brukere med omfattende tjenestebehov gått betydelig opp fra 211 til 213. For aleneboende utenfor institusjon har imidlertid andelen gått litt ned. A N DEL B RUKERE M E D O M FAT T E NDE B I S TA NDSBEHOV Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Institusjon: Tidsbegrenset opphold. 61,9 22,7 4,3 39,3 42,4 Institusjon: Langtidsopphold 81,6 9,9 81,8 83,2 81,7 Aleneboende utenfor inst. med både hj.tj. og støttetj. 51,2 61,5 47,3 43,3 36,7 45,1 37,8 I institusjon har Orkdal høyest andel med omfattende bistandsbehov av samtlige for tidsbegrenset opphold. For aleneboende utenfor institusjon med omfattende bistandsbehov er også andelen høyest i Orkdal. 42

44 Timer per uke Kvalitet Orkdal ligger lavt i forhold til skjermede plasser for personer med demens. For antall plasser til rehabilitering ligger Orkdal relativt likt med andre, bortsett fra Skaun som ligger mye høyere. Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over Orkdal Skaun Melhus Malvik KG7 S.Tr. Landet 19, , ,7 13, , ,6 16,3 23,8 6,8 2 8,6 8 7,4 2,9 19,1 16,1 17,4 17,1 19,9 18,7 Som vist i figuren nedenfor ligger Orkdal relativt høyt i forhold til legetimer i sykehjem, mens det er motsatt for fysioterapitimer. L E G E T I M E R O G F Y S I O T E R AP I T I M E R I S Y K E H J E M,8,7,6,5,4,3,2,1 Orkd Skau Melh Malv K.gr. Land S.Tr. al n us ik 7 et Legetimer pr. uke pr. beboer,69,41,33,42,52,41,49 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer,29,54,58,51,39,34,39 43

45 Prosent Andel plasser A N D E L P L A S S E R I E N E R O M I P L E I E - O G O M S O R G S I N S T I T US J O N E R Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Andel plasser i enerom 96, ,1 94,2 95 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 51,3 8 98,1 17,7 81,3 75,6 81,2 I bildet for fagutdanning ligger Orkdal over landssnittet og sammenligningskommunene med unntak av Skaun. A N D E L Å R S V E R K I B R U K E R R E T T E DE T J E N E S T E R M / F A G UT DANNING Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Andel årsverk Orkdal ligger høyere enn landet og over sammenligningskommunene med unntak av Malvik. 44

46 Prosent A N DEL L E G E M E LDT S Y KEFRAVÆR I B RUKERRETTET T J E N E STE Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Sykefravær 11,1 9,8 1,2 14,5 8,8 1,1 8,9 Kommunehelsetjeneste Grunnlagsinformasjon Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll Antall fødte i løpet av året Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Antall barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Antall fastlegeavtaler Antall åpne fastlegelister Antall kvinnelige leger Antall pasienter på fastlegeliste Beregnet kapasitet hos fastlege Timer pr. uke til kommunalt arbeid av fastleger Antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid (khelse + plo) Antall avtalehjemler for private fysioterapeuter, fulltid Antall avtalehjemler for private fysioterapeuter, deltid (fom 4-1 prosent)

47 Kroner Kroner Prioritering N E T T O D R I F T S U T G I F T E R T I L F O R E B Y G G I N G Helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år Helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år Forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet Til forebyggende helsearbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten er det relativt små variasjoner mellom sammenligningskommunene. Orkdal er relativt lik kommunegruppa, men området er lågere prioritert enn i de andre sammenligningsgruppene unntatt Skaun. Forebyggende arbeid er lågt prioritert i Orkdal. 2 5 N E T T O D R I F T S U T G P R. I N N B Y G G E R T I L D I A G N O S E, B E H A N D L I N G O G R E H A B I L I T E R I N G Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet Til diagnose, behandling og rehabilitering bruker Orkdal relativt lite, bare Skaun og kommunegruppe 7 ligger under. Dette er i hovedsak kostnader til kommunelegene, legevakt og fysio-/ergoterapi. Dekningsgrad Nøkkeltallene for årsverk i kommunehelsetjenesten er små tall målt per 1 innbyggere. Nøkkeltallene er derfor følsomme for små endringer i grunnlagstall. Vakanse i en stilling vil gjøre store utslag. Gruppesnittene er derfor sikrere sammenligningsgrunnlag enn enkeltkommuner. 46

48 Aksetittel Årsverk per 1 innb. Å R S V E R K I KOMMUNEHELSETJENESTEN P E R 1 I N N B Y G G E R E Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet Legeårsverk 1,5 7,4 1,8 11,3 9,1 9,7 1,3 Fysioterapiårsverk 7,7 6,5 6,8 8 8,1 8,4 8,9 Årsverk av ergoterapeuter (khelse+plo) 4,1 1,8 4,5,7 2,9 5,8 3,6 Orkdal ligger litt over gjennomsnittet av sammenligningsgruppene for antall årsverk innen kommunehelsetjenesten for leger, fysioterapi og ergoterapeuter Å R S V E R K AV H E L S E S Ø S T R E P R. 1 I N N B Y G G E R E - 5 Å R. 83,6 1,5 73,4 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet 65,7 5 62,4 For helsesøstre ligger Orkdal høgt i årsverk sammenlignet med andre. Fastlegene Orkdal Skaun Melhus Malvik KG7 S-Tr. Landet Gjennomsnittlig listelengde (personer) Reservekapasitet fastlege (>1 % viser ledig kapasitet) 99 % 14 % 12 % 19 % 16 % 15 % 15 % Orkdal har relativt stor listelengde og lav reservekapasitet for fastlegene. 47

49 Prosent Kvalitet 12% 1% 8% A N D E L N Y F Ø D T E M E D H J E M M E B E S Ø K I N N E N TO U K E R ETTER H J E M K O M S T 95% 11% 98% 74% 85% 88% 82% 6% 4% 2% % Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet De siste årene har andelen for Orkdal variert mellom 96 og 15. I praksis betyr det full dekning. 48

50 Sosialtjeneste Grunnlagsinformasjon Sosialhjelpsmottakere Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde 5,1 6,1 6, Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,6 4,5 4,7 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 5,3 6,6 6,6 Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som 5,4 6,6 6,2 hovedinntektskilde Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Sosialhjelpsmottakere med trygd/pensjon som hovedinntektskilde Sosialhjelpsmottakere med arbeidsinntekt som hovedinntektskilde Sosialhjelpsmottakere med andre inntekter som hovedinntektskilde Sosialhjelpsmottakere med heltid som arbeidssituasjon Sosialhjelpsmottakere med deltid som arbeidssituasjon Sosialhjelpsmottakere med arbeidsledig som arbeidssituasjon Sosialhjelpsmottakere med ikke arbeidssøker som arbeidssituasjon Sosialhjelpsmottakere med annen arbeidssituasjon Stønadssats per måned for enslige Stønadssats per måned for ektepar/samboere Stønadssats per måned for personer i bofellesskap Tilleggssats per måned for ett barn i alderen - 5 år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 6-1 år Tillegg per måned for ett barn i alderen år Åpningstid for sosialtjenesten, timer per uke Sosialhjelpsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon Mottakere av introduksjonsstønad

51 Kroner Prioritering N E T T O D R I F T S U T G I F T E R T I L S O S I A L T J E N E S T E R P E R I N N B Y G G E R 2-66 Å R Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Tilbud til pers. med rusprobl Økonomisk sosialhjelp Råd, veiledning og sos.forebyggend arb Orkdal har høye kostnader til sosialtjenester i forhold til sammenligningskommunene. Sør-Trøndelag og landet har høyere kostnader per innbygger 2-66 år enn Orkdal. Dette passer inn i bildet av at Orkdal er en kommune med relativt store sosiale problemer. Netto driftsutgifter til sosialtjenester per innbygger år Råd, veiledning og sos.forebyggende arbeid Økonomisk sosialhjelp Tilbud til pers. med rusproblemer Totalt Netto driftsutgifter til sosialtjenester per innbygger 2-66 år Råd, veiledning og sos. forebyggende arbeid Økonomisk sosialhjelp Tilbud til pers. med rusproblemer Totalt

52 Årsverk Personer Dekningsgrad A N D E L S O S I A L H J E L P S M O T T A K E R E 6, 5, 4, 3, 2, 1, Andelen i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år Andelen i alderen 2-66 år, av innbyggerne 2-66 år - Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 4,8 2,9 3,2 3, ,2 4,5 2,8 3, 3, , Av sammenligningsgruppene har Orkdal den høyeste andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2-66 år. Dette forklarer de høye netto driftsutgiftene per innbygger. De aller fleste sosialhjelpsmottakerne er over 2 år. 1,4 Å R S V E R K P R. 1 I N N B Y G G E R 1,2 1,8,6,4,2 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Årsverk pr. 1 innbygger,62,44,92,76,71 1,2 1,17 Til tross for at Orkdal har en større andel sosialhjelpsmottakere enn sammenligningskommunene er det rapportert inn færre årsverk per 1 innbyggere enn de andre med unntak av Skaun. 51

53 Kroner KRONER ANTALL PERSONER Antall sosialhjelpsmottakere Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten per mottaker Antall sosialhjelpsmottakere er redusert mye fra 211 til 213 og litt opp til 214. Driftsutgiftene er doblet fra 211 og frem til K O R R I G E R T E D R I F T S UT G I F T E R T I L S O S I A L T J E N E S T E N P R. M O T T A K E R Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker - Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet

54 Personer Personer Orkdal har lavere kostnader per mottaker av sosialtjenester enn landssnittet og Melhus kommune. Utdypende tjenesteindikatorer S O S I A L H J E L P S M O T T A KE R E E T T E R H O V E D I N N T E KT S KI L D E Andre inntekter Arbeidsinntekt Trygd/pensjon Sosialhjelp Antall sosialhjelpsmottakere er redusert noe fra 211 og frem til 214. Reduksjonen gjelder for alle gruppene. S O S I A L H J E L P S M O T T A KE R E E T T E R A R B E I DS S I T U A S J O N Annen arbeidssituasjon Ikke arbeidssøker Arbeidsledig Deltid Heltid De største gruppene av sosialhjelpsmottakere er ikke arbeidssøker og arbeidsledig. 53

55 Måneder Personer A N D E L M O T T A KE R E M E D S O S I A L H J E L P S O M H O V E D I N N T E K T S K I L D E 38,1 38,3 42,3 35,4 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 47,3 Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde ligger betydelig lavere enn landssnittet og omtrent på samme nivå som sammenligningskommunene med unntak av Melhus som ligger noe høgere. G J E N N O M S N I T T L I G S T Ø N A D S L E N G DE I M Å N E D E R Orkdal Skaun Melhus Malvik Mottakere år 4,7 3,8 4,2 3,6 Mottakere år 6,6 4,2 4,5 4 Orkdal ligger over de andre i stønadslengde. Orkdal skiller seg spesielt ut for aldersgruppa år. 54

56 Prosent Prosent A N D E L S O S I A L H J E L P S M O T T A K E R E M E D S T Ø N A D I 6 M Å N E D E R E L L E R M E R Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Orkdal ligger betydelig over de andre i andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. A N D E L A V S O S I A L H J E L P S M O T T A KE R E S O M H A R F Å T T U T A R B E I D E T I N D I V I DUELL P L A N 12, 1,81 1, 8, 6, 4, 2, - 6,77 4,26 3,36 2,5 - - Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet I følge forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen er formålet med individuell plan å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike område, vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov og styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere 55

57 Kroner og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester og deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til å få utarbeidet individuell plan (IP). Diagrammet viser at Orkdal er bedre enn sammenligningsgruppene på dette. Men alle gruppene scorer lavt. Sysselsettingstiltak 9 8 N E T T O D R I F T S U T G. T I L K O M M U N A L E S Y S S E L S E T T I N G S T I L T A K P R. I N N B Y G G E R Å R Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Innsatsen i sysselsettingstiltak er relativt stor i Orkdal, bare Melhus ligger over. I Orkdal er det Orkdalstorget som inngår her. 56

58 Kroner Barneverntjeneste Grunnlagsinformasjon Barn med undersøkelse eller tiltak Undersøkelser i alt Undersøkelser avsluttet Undersøkelser som førte til tiltak Barn med tiltak i løpet av året Barn med bare hjelpetiltak i løpet av året Barn med omsorgstiltak i løpet av året Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon ) Barn med tiltak per Barn med tiltak per med utarbeidet plan Barn med hjelpetiltak per Barn med omsorgstiltak per Sum stillinger i alt 5,8 5,8 7,4 7,8 Stillinger med fagutdanning 5 5 6,9 7,3 Antall barn -17 år Undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Orkdal er i et interkommunalt samarbeid om barnevern sammen med Agdenes, Meldal og Skaun. Skaun ble med i samarbeidet fra 211. Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger -17 år Orkdal har størst kostnad til barnevern av sammenligningskommunene bortsett fra Meldal, men ligger under kommunegruppa, Sør-Trøndelag og landet. N E T T O D R. U T G P E R I N N B Y G G E R Å R Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet 57

59 Kroner Når en ser bort fra Meldal så ligger Orkdal høgt i forhold til sammenligningskommunene, omtrent på nivå med kommunegruppa og Søt-Trøndelag, men under landsgjennomsnittet. Utviklingen over tid viser at det har vært en stor kostnadsvekst. Netto driftsutgifter per barn i barnevernet. N E T T O D R I F T S U T G I F T E R P E R B A R N Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet Netto dr.utg. per barn i barnevernet Netto dr.utg. per barn med tiltak Meldal og Agdenes skiller seg ut med høgt forbruk, spesielt per barn med tiltak. Orkdal ligger godt under disse, men ligger likevel høgt. 58

60 Prosent Prosent Fordeling av kostnad i barnevernet 12, F O R D E L I N G A V KOSTNAD I B A R N E V E R N E T 1, 8, 6, 4, 2,, Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet Saksbehandling 28, 36,7 27,7 46,9 32,9 41,2 32,3 33, 33,1 I opprinnelig familie 11, 1,7 8,1 31,1 1,9 18, ,4 12,2 Utenfor opprinnelig familie 61, 52,6 64,2 22,1 56,2 4,3 53,7 53,6 54,7 Kostnadsfordelingen henger sammen med både antall barn i barnevernet og hvilke tiltak som er satt inn. Andelen saksbehandling vil bli høg dersom det er få barn på tiltak, og låg dersom det er relativt mange barn i statlige institusjoner. Orkdal har en høy andel av kostnaden utenfor opprinnelig familie. Agdenes har få i denne gruppa, og saksbehandling og tiltak i familien får dermed en større andel. Dekningsgrad A N D E L B A R N I B A R N E VE R N E T I F O R H O L D T I L A N T A L L I N N B Y G G E R E Å R 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet Barn med undersøkelse 3,1 % 2,6 % 4,3 % 4, % 4,5 % 3,4 % 4,3 % Barn med barnevernstiltak 4,7 % 3,9 % 5,4 % 1,8 % 4,6 % 3,6 % 4,8 % 59

61 Prosent I Orkdal er det relativt få barn med undersøkelse i barnevernet, mens det for barn med tiltak er nær gjennomsnittet. Utviklingen over tid har vært som følger i andal barn med barneverntiltak: Vi ser at andel barn på tiltak er redusert i perioden. Produktivitet 7, % 6, % A N D E L U N D E R S Ø KE L S E R S O M F Ø R E R T I L T I L T A K 59,5 % 59,8 % 56,6 % 5, % 4, % 3, % 4,6 % 29,2 % 43,7 % 2, % 1, %, %, % Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet I Orkdal fører 4 % av undersøkelsene til tiltak. Bare Meldal og Agdenes har lavere andel. 6

62 Kroner B R U T T O D R I F T S UT G I F T E R P E R B A R N M E D T I L T A K Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet Barn med tiltak i opprinnelig familie Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Barn med tiltak, gjennomsnitt Figuren illustrerer den store kostnadsforskjellen det er mellom å ha tiltak i opprinnelig familie i forhold til å ha tiltak utenfor opprinnelig familie. (Agdenes har så få tiltak at de av personvernmessige grunner ikke oppgis. Det er bare tall for tiltakene samlet). Orkdal har relativt lave driftsutgifter per barn i opprinnelig familie, bare Skaun og Melhus ligger lavere. For barn utenfor opprinnelig familie er det bare Meldal og landet som har høyere kostnad per barn. For barn med tiltak utenfor opprinnelig familie har utviklingen vært slik: Vi ser en kraftig kostnadsvekst. For Orkdal har kostnadene per barn økt fra 211 kr i 211 til 31 kr i 214. Dette kan ha sammenheng med den sterke økningen i satsene i statlige institusjoner, fra 35 kr /mnd per barn til 65 kr/*mnd per barn. 61

63 PERSONER For barn i opprinnelig familie har utviklingen vært slik: Kostnadene er bare tiendeparten i forhold til tiltak utenfor opprinnelig familie, og for Orkdal er gjennomsnittskostnaden redusert fra 211. Antall barn med tiltak i Orkdal Barn med tiltak i opprinnelig familie Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Barn med tiltak i løpet av året I perioden har det vært en nedgang i antall barn på tiltak. 62

64 Antall årsverk Kvalitet S T I L LINGER MED FAG UTDA NNING P E R 1 BA RN Å R 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 4,1 4,2 4,2 3,4 3,5 3,5 2,7 2,5 2,6 Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet Orkdal er med i interkommunalt barnevern sammen med Agdenes, Meldal og Skaun. En skulle derfor vente at det var relativt lik bemanning per barn -17 år i den enkelte kommune. Rapportering av årsverk går imidlertid ut fra avtalt fordeling i inngåtte avtaler, og dermed historisk avvik i innsats ved avtaleinngåelsen. De små kommunene Agdenes og Meldal får derfor rapportert størst innsats. Det har vært en økning i stillinger fra 211 til 214, pga. statlige tilskudd for å få økt bemanning. Likevel er bemanningen fremdeles relativt låg. 63