Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011"

Transkript

1 Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten Nordnorsk Reiselivsstatistikk 211

2 Innhold Nordnorsk Reiselivsstatistikk 18 Reiselivet som system 19 Oppsummering 19 Reiselivsnæringens 2 økonomiske betydning Trafikkutvikling 2 Samlet utvikling overnatting 21 Totaltrafikken 21 Utenlandstrafikken 21 Benchmarking Nordkalotten 22 Hotell 23 Kapasitetsutvikling 23 Totaltrafikken 24 Utenlandstrafikken 24 Segmentfordeling / overnatting etter formål 25 Kapasitetsutnyttelse 26 Prisutvikling 27 RevPAR-utvikling 27 Campingplasser/hyttegrender og vandrehjem 28 Kapasitetsutvikling 28 Totaltrafikken 28 Utenlandstrafikken 29 Luftfart 3 Cruise 3 Hurtigruten 31 Attraksjoner 32 Referanser 33 Regioninndeling 33 Definisjoner 34 8Reiselivsnæringen er karakterisert som en av de landbaserte næringer i Nord-Norge med størst verdiskapingspotensial, med en beregnet verdiskaping på 6,5 milliarder kroner i 211 (ekskl. verdi skaping av reiselivsrelatert shopping). Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 12. år på rad har NHO Reiseliv Nord-Norge utarbeidet «Nordnorsk Reiselivsstatistikk.» Statistikken viser reiselivets betydning for Nord-Norge direkte og indirekte, og med de ringvirkninger næringen utløser. I tillegg presenteres trafikkutvikling for sentrale aktører i den nordnorske reiselivsnæringen. Siden 29 har Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag vært en viktig langsiktig samarbeidspartner for å få bearbeidet og utgitt statistikk for reiselivet i landsdelen. Samarbeidet mellom NHO Reiseliv Nord-Norge og Landsdelsutvalget (eid av fylkeskommunene) har også på flere andre områder fungert godt og har vært viktig for reiselivet. Som grunnlag for analysearbeidet har det vært benyttet overnattingsstatistikk fra SSB tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett.com, samt satelittregnskap for turisme og struktur-/ omsetningsstatistikk fra SSB. Oppdaterte syssel settingsdata fra SSB er innhentet fra NORUT. Deler av den økonomiske analysen bygger på beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Vi håper at statistikken kan bidra til å klargjøre hvilken betydning reiselivet har for landsdelen, både økonomisk og syssel settingsmessig. Videre håper vi undersøkelsen og utviklingstrendene kan være grunnlag for både offentlig og privat planlegging og beslutninger. Statistikken finnes også i sin helhet på: Spesifisert statistikk for Nord-Norge finnes også på NHO Reiseliv Nord-Norge / Arena Nord AS Geir Solheim avdelingsdirektør Gunnar Nilssen seniorrådgiver Landsdelsutvalget Eirik Fiva direktør 18 MAI 212

3 Reiselivet som system Definisjonen av reiselivet: Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si in situ. Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter, som w lokal- og regionalmarkedet w det nasjonale markedet w de internasjonale markeder Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk, som er w ferie- og fritidstrafikk w yrkestrafikk w kurs- og møtetrafikk Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivsvirksomheten. De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er: - overnattings- og serveringsvirksomheter - transportbedrifter - formidling reisebyrå og turoperatører - attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser - handels- og servicebedrifter - kommunene, som aktører og forvalter - fellesorganisasjonene innen reiselivet Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulighetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokalsamfunnet. Ringvirkninger Det oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transportselskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverkstjenester etc. Skatter og avgifter De ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner. Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene. Disse er ikke medregnet i den reiselivsmessige totalomsetningen i denne oppstillingen. Oppsummering Reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 211 inkl. anslag for tilreisendes konsum relatert til shopping er beregnet til 18,6 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serveringsbransjen utgjør 5,4 milliarder kroner. Inklusiv anslag for andel sysselsatte i varehandelen sysselsatte næringen personer i personer var sysselsatt innen over nattings- og serveringsbransjen i 21. Reiselivsnæringen stod for 7,3% av sysselsettingen i Nord-Norge i 21. Til sammen ligning var sysselsettingsandelen innen primærnæringene (inkl. fiskeforedling) og industrien hhv. 7,% og 6,3%. 211 ble et nytt godt år for reiselivet i Nord-Norge. Analysen av trafikkutviklingen viser at de fleste piler peker oppover, både når det gjelder siste års utvikling fra 21 til 211 og når vi ser på utviklingen de 5 siste årene fra 27 til 211. Totaltrafikken for hotell, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem har økt med 9% det siste året, mens landet som helhet har hatt en økning på 2%. Desember måned var den 17. måneden på rad med økning av totaltrafikken til Nord-Norge. Utviklingen i Nord-Norge er bedre enn Norge som helhet på alle områder, og ingen andre landsdeler har hatt en bedre utvikling enn Nord-Norge i 211 sammenlignet med 21. Det er også gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markedsandel på Nordkalotten, både på helårsbasis og når det gjelder utviklingen av utenlands trafikken vinterperioden fra oktober til april. Nord-Norge opplever sterk vekst fordi vi i 211 har hatt en økning i alle hovedsegmentene. Etter noen års stagnasjon og nedgang i forretningstrafikken har stor aktivitet innen både privat og offentlig sektor gitt en økning i forretningstrafikken på 8%, samtidig som det har vært en økning av ferie- og fritids tra fikken med 12%. Overnattingsstatistikken fra SSB viser at det er til dels store regionale forskjeller i utviklingen. De største byene har gjennomgående en mer positiv utvikling enn distriktene, men det er også landdistrikter som har hatt en fin trafikkutvikling. Grunnet manglende innrapportering fra noen bedrifter i Lofoten og Vesterålen er det også grunn til å tro at disse områdene og Nordland har en større økning enn det som framkommer i SSB-statistikken. Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) er en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. På tross av en positiv RevPAR-utvikling det siste året er forbedret lønn somhet fortsatt den største utfordringen for hotellnæringen. Regn skaps statistikk fra SSB underbygger at hotellenes lønnsomhet er for dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personalintensiv og som har mulighet til å stenge bedriften i lavsesong viser bedre lønnsomhet. SSB-statistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen. En analyse av aktivitets- og opplevelsesbedriftene som NHO Reiseliv Nord-Norge gjennomførte i forkant av Reiselivsdagene i 21 viser også at denne del av næringen sliter med å skape lønnsomhet. En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Nord-Norge ser NordNorsk Reiseliv AS som et viktig redskap i å øke besøksvolumet og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra positivt i en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen. MAI

4 Reiselivsnæringens økonomiske betydning Kartleggingen av reiselivets økonomiske betydning bygger i hovedsak på SSBs satelittregnskap for turisme, struktur- og omsetningsstatistikk fra SSB og sysselsettingsdata fra NORUT. Beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) ligger til grunn for anslag over sysselsetting og omsetning relatert til de reisendes konsum av andre varer/ tjenester, samt tabellen som viser segmentfordelt omsetning på type trafikk. I og med at det er anslag og beregninger som ligger til grunn for den økonomiske analysen, vil vi indikere at feilmarginen for totaltallene i denne del av analysen er +/- 5 %. Vi gjør oppmerksom på at vi i denne rapportens økonomiske analyse primært kartlegger reiselivsnæringenes produksjon inkl. reisendes konsum av andre varer/tjenester, mens TØIs kartlegging av fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv (gjennomført på oppdrag fra LU annethvert år fra og med 22 og i samarbeid med NHO Reiseliv Nord-Norge i 21-utgaven) kartlegger konsum til de som er på reise i landsdelen. Dette medfører at de tall som framkommer i denne rapporten og TØIs kartlegging ikke er direkte sammenlignbare. Differansen mellom vår kartlegging av produksjon inkl. reisendes konsum av andre varer/ tjenester og TØIs kartlegging av direkte turistkonsum, kan svært forenklet sies å være lokalbefolkningens forbruk av tjenester produsert av reiselivsnæringene. Sysselsetting og omsetning fordelt på de ulike næringer Antall Omsetning sysselsatte i mill. kroner Luftfart Sjøfart Annen transport Samlet transporttjenester Overnatting Servering Samlet overnatting og servering Reisebyrå/turoperatører/bilutleie Kultur/attraksjoner/museer/sportsaktiviteter Sum reiselivsnæringen Shopping-turistkonsum Sum totale næringer Lokalt marked Sum totale næringer ekskl. lokalt marked Sysselsetting og omsetning fordelt på de enkelte fylker Antall Omsetning sysselsatte i mill. kroner Finnmark Troms Nordland Sum Nord-Norge Segmentfordelt omsetning på type trafikk Omsetning i mill. kroner 211 Ferie/fritid utlendinger Forretningstrafikk utlendinger 385 Sum utlendinger Ferie/fritid nordmenn 5 57 Sum lokalmarked som ikke er på reise Forretningstrafikk nordmenn Sum nordmenn Foto: Erik Joachimsen 8TØI har beregnet indirekte virkninger av reisende konsum i landsdelen til 3,9 milliarder kroner i 21 Trafikkutvikling De trafikkdata som benyttes i denne del av rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrås offisielle statistikker tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett, samt opplysninger fra Avinor, Cruise Norway, Hurtigruten, Svalbard Reiseliv og enkeltbedrifter. I forhold til benchmarking med de nordlige deler av Sverige og Finland har vi også innhentet statistisk materiale fra SSBs søsterorganisasjoner i disse landene. For nærmere definisjoner av de ulike begreper knyttet til overnattingsstatistikken henvises til oversikt på side 34. Private overnattinger og trafikk som ikke er offisielt registrert (hoteller med færre enn 2 senger og campingplasser/hyttegrender med færre enn 8 boenheter) er ikke med i denne statistikken. 2 MAI 212

5 Samlet utvikling overnatting Totaltrafikken Antall kommersielle overnattinger hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem fylkesvis fordeling Hotell ,4% 1,3% Hytte/vandrehj ,9% 2,2% Sesongcamp ,7% 3,1% Telt/vogn ,5% 17,1% Bobil ,7% 12,1% Sum Nord-Norge ,7 % 8,8 % Hotell sto for 66% av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i % av overnattingene skjedde i hytter/ vandrehjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt på telt/vogn og bobiler. I fht. 21 har antall hotellovernattinger i Nord-Norge økt med 1,3%, og det har også vært en økning på 14,4% i antall hotellovernattinger fra 27 til 211. Også antall hytte- og bobilovernattinger har utviklet seg positivt med en økning på hhv. 14,9% og 8,7% fra 27 til 211. Nordland ,4% 5,4% Troms ,4% 12,7% Finnmark ,8% 11,7% Sum Nord-Norge ,7% 8,8% Sum Norge ,4% 1,9% Nord-Norges andel 9,7% 9,9% 1,% 1,% 1,6%,9%,6% Med kommersielle overnattinger i 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall overnattinger siste året på 8,8%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,9%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen på 12,7%. Finnmark har hatt en økning på 11,7%, og Nordland har hatt en økning på 5,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 11,7%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,4%. Også her er det Troms som har hatt den største økningen med 19,4 %. Finnmark har økt med 1,8% og Nordland har hatt en økning på 7,4%. Antall kommersielle overnattinger for hotell, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem etter type overnattinger Hotell Hytte/ vandrehjem Sesongcamp Telt/vogn Bobil Utenlandstrafikken Antall kommersielle utenlandske overnattinger hoteller, camping plasser/hyttegrender og vandrehjem fylkesvis fordeling Nordland ,8%,8% Troms ,6% 14,6% Finnmark ,6% 14,7% Sum Nord-Norge ,% 7,7% Sum Norge ,8% -,7% Nord-Norges andel 1,7% 1,9% 11,% 11,1% 12,1% 1,4% 1,% På utenlandske overnattinger har Nord-Norge hatt en økning siste året på 7,7%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på,7%. Finnmark som har hatt størst økning med 14,7%. Troms har økt med 14,6% og Nordland med,8%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 6,%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 5,8%. Det er Troms som har hatt størst økning med 3,6%. Finnmark har økt med 8,6%, mens Nordland har hatt en nedgang på 5,8%. MAI

6 Antall komersielle utenlandske overnattinger hoteller og campingplasser/hyttegrender - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,7 % 23,8 % Mosjøen-region ,4 %,4 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % -,5 % Bodø-region ,5 %,7 % Fauske-region ,6 % 5,4 % Narvik-region ,1 % 6,7 % Lofoten ,9 % -5,2 % Vesterålen ,5 % -3,5 % Harstad ,6 % -31,3 % Målselv ,6 % -1,2 % Finnsnes-region , % -5, % Tromsø ,5 % 28,3 % Nord-Troms ,9 % 15,8 % Svalbard ,5 % -14, % Alta/Loppa ,5 % 18,9 % Karasjok/Kautokeino , % -,4 % Se side 33 for nærmere informasjon om hvilke kommuner som inngår i regioninndelingen. Antall overnattinger ved overnattingsstedene på Svalbard - nasjonvis foredeling Norsk Utenlandsk Sum Svalbard Benchmarking Nordkalotten Samlede kommersielle overnattinger - benchmarking Nordkalotten Nord-Norge ,7 % 8,8 % Norrbotten ,6 % 3,8 % Lapland ,8 % 2,8 % Sum Nordkalotten ,6 % 5,5 % Nord-Norges andel 39,2 % 39,3 % 39,8 % 4,2 % 41,5 % 2,3 % 1,3 % Samlede kommersielle utenlandske overnattinger - benchmarking Nordkalotten 3 Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten Nord-Norge har hatt en økning i samlede kommersielle overnattinger siste året på 8,8%, mens Norrbotten og Lapland har hatt en økning på hhv. 3,8% og 2,8%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 1,3 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 11,7%. Lapland har hatt en økning på 1,8%, og Norrbotten har hatt en økning på 1,6%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med 2,3 %-poeng. Norsk ,9 % 15,4 % Utenlandsk ,5 % -14, % Sum Svalbard ,8 % 7,2 % Antall overnattinger ved overnattingsstedene i Longyearbyen, inkl. overnattinger på campingplassen var i 211 totalt Dette er en økning på 7,2% ifht. 21. Den norske trafikken har økt med 15,4%, mens utenlandstrafikken har gått ned med 14,%. I perioden fra 27 til 211 har det vært en nedgang i trafikken på 3,8%. Norske overnattinger har økt med 11,9%, mens utenlandske overnattinger har gått ned med 35,5%. 55,3% av overnattingene i 211 var relatert til ferieog fritidstrafikken, mens kurs/konferansetrafikken og yrkestrafikken stod for henholdsvis 25,7% og 19,% av overnattingene. 1 5 Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten Nord-Norge , % 7,7 % Norrbotten ,6 % 5,7 % Lapland ,5 % 8,5 % Sum Nordkalotten ,4 % 7,4 % Nord-Norges andel 37,1 % 36,5 % 35,6 % 37,6 % 37,7 %,6 %,1% 22 MAI 212

7 Nord-Norge har hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 7,7%, mens Lappland og Norrbotten har hatt en økning på hhv. 8,5% og 5,7%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på,1 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 6,%. Norrbotten har hatt en økning på 1,6%, mens Lapland har hatt en nedgang på 1,5%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med,6 %-poeng. Utenlandske kommersielle overnatt inger i vinterperioden - benchmarking Nordkalotten fra vinteren 25/6 til vinteren 21/211 (oktober-april) Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten 25/ 26 26/ 27 27/ 28 28/ 29 29/ 21 21/ / 26/ 27/ 28/ 29/ 21/ Nord-Norge ,1% 16,4% Norrbotten ,3% 2,9% Lapland ,8% 6,2% Sum Nordkalotten ,4% 6,9% Nord-Norges andel 9,1% 11,% 11,1% 11,2% 13,5% 14,7% 5,6% 1,2% I fht. vinterperioden fra oktober til april har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 16,4%. Lapland og Norrbotten har i samme periode hatt en økning på hhv. 6,2% og 2,9%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 1,2 %-poeng. I perioden fra vinteren 25/26 til vinteren 21/211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på hele 99,1%. Norrbotten og Lappland hatt en økning på hhv. 32,3% og 11,8%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med 5,6 %-poeng. Dersom vi tar med oss utenlandske overnattinger på Hurtigruten og Svalbard er Nord-Norges markedsandel av utenlandske overnattinger på Nordkalotten 3% i vinterperioden fra oktober 21 til april 211. Dette representerer en økning i markedsandel på 2%-poeng i fht. vinteren 29/21. Hotell Kapasitetsutvikling Hotell sto for 66% av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i % av overnattingene skjedde i hytter/vandrehjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt på telt/ vogn og bobiler. I fht. 21 har antall hotellovernattinger i Nord- Norge økt med 1,3%, og det har også vært en økning på 14,4% i antall hotellovernattinger fra 27 til 211. Også antall hytte- og bobilovernattinger har utviklet seg positivt med en økning på hhv. 14,9% og 8,7% fra 27 til 211. Hotellkapasitet i Nord-Norge (anlegg med 2 senger eller mer) Ant. hotell Ant.senger Ant. rom Gj. snitt i året Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum Norge Nord-Norges andel 15,3% 15,3% 1,8% 1,9% 11,1% 11,2% I Nord-Norge var det per 3. juni flere hotell i drift med flere senger og flere rom, enn det var ved utgangen av året. Finnmark har pr et gjennomsnitt på 46 rom pr hotell, i Troms er gjennomsnittet på 7 rom, mens det i Nordland er 52 rom i gjennomsnitt pr hotell. For Norge totalt er det et gjennomsnitt på 78 rom pr hotell. At Troms ligger tett opp til landsgjennomsnittet skyldes at byene Tromsø og Harstad med flere store hotell står for 77,8% av romkapasiteten i Troms per Både Finnmark og Nordland har forholdsvis færre byhotell og flere landhotell. Hotellromkapasitet i Nord-Norge (anlegg med 2 senger eller mer) Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,9 % , % ,9 % ,1 % ,2 % Endr. 1/11 3,6 % 5,5 % -,4 % 3,3 % 1,9 % Endr. 7/11 1,2 % 19,1 % 26,7 % 16,6 % 13, % Det har siden 27 vært en økning i gjennomsnittlig antall rom i løpet av året i Nord-Norge på 16,6%, mens landet som helhet har økt romkapasiteten med 13,%. I Nord-Norge er det Finnmark som har hatt størst kapasitetsøkning med 26,7%, mens Troms og Nordland har hatt en kapasitetsøkning på hhv. 19,8% og 1,2%. 8Det er gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markeds andel på Nordkalotten, både på helårsbasis og når det gjelder utviklingen av utenlandstrafikken i MAI vinterperioden fra oktober til april.

8 Totaltrafikken Antall hotellgjestedøgn totalt - fylkesvis fordeling Utvikling av utenlandstrafikken Antall utenlandske hotellgjestedøgn - fylkesvis fordeling Nordland ,2% 6,4% Troms ,7% 13,7% Finnmark ,% 12,8% Sum Nord-Norge ,4% 1,3% Sum Norge ,7% 4,4% Nord-Norges andel 9,6% 9,7% 1,% 1,1% 1,6% 1,%,5% Nord-Norge har hatt en økning i totale hotellgjestedøgn siste året på 1,3%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,4%. I Nord-Norge er det Troms som har den største økningen på 13,7%. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 12,8% og 6,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i totale hotellgjestedøgn på 14,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,7%. Også her er det Troms som har hatt den største økningen med 2,7%. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 12,% og 1,2%. Antall hotellgjestedøgn totalt -regionvis fordeling Brønnøysund-region ,6 % 14,3 % Mosjøen-region ,2 % -,2 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 7,7 % Bodø-region ,1 % 8,6 % Fauske-region , % -15,4 % Narvik-region ,2 % 17,1 % Lofoten ,1 % 8,7 % Vesterålen ,7 % -1,2 % Harstad , % -1,8 % Målselv ,5 % 4,7 % Finnsnes-region ,2 % 2,1 % Tromsø ,7 % 18,4 % Nord-Troms ,4 % -1,2 % Troms-rest , % 26,2 % Alta/Loppa , % 31, % Karasjok/Kautokeino ,2 % -2,3 % Hammerfest-region ,1 % -2,4 % Nordkapp/Porsanger ,4 % 11,6 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,4 % 19,2 % Sør-Varanger/Tana ,4 % 4,4 % Nordland ,9% 2,1% Troms ,1% 23,9% Finnmark ,2% 18,9% Sum Nord-Norge ,5% 13,5% Sum Norge ,3% 2,1 % Nord-Norges andel 8,9% 8,7% 8,6% 9,% 1,% 1,1% 1, % Nord-Norge har hatt en økning i utenlandske gjestedøgn siste året på 13,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 2,1%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen på 23,9%, mens Finnmark og Nordland har økt med hhv. 18,9% og 2,1%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i utenlandske gjestedøgn på 8,5%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 3,3%. Troms har hatt den største økningen med 35,1 %. Finnmark har en økning på 1,2%, mens Nordland har en nedgang på 8,9%. Foto: Svalbard Reiseliv as 24 MAI 212

9 Antall utenlandske hotellgjestedøgn totalt - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,9 % 56,2 % Mosjøen-region ,5 % -14,8 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 13,4 % Bodø-region ,1 %, % Fauske-region ,1 % 4,9 % Narvik-region ,4 % -1,4 % Lofoten ,9 % 7,6 % Vesterålen ,5 % -15,7 % Harstad ,1 % -7,8 % Målselv ,2 % -73,3 % Finnsnes-region ,9 % 13,2 % Tromsø ,5 % 33,7 % Nord-Troms ,6 % 36,5 % Troms-rest ,7 % 35,4 % Alta/Loppa ,3 % 37,8 % Karasjok/Kautokeino , % 5,3 % Hammerfest-region ,3 % -5,9 % Nordkapp/Porsanger ,4 % 27,9 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,7 % 36,4 % Sør-Varanger/Tana ,5 % -,5 % Segmentfordeling/ overnatting etter formål Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - fylkesvis fordeling 1 I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i ferieog fritidsgjestedøgn på 3,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 7,2%. Troms har hatt den største økningen med 54,1%. Nordland og Finnmark har en økning på hhv. 22,9% og 15,7%. Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,3 % 16, % Mosjøen-region ,8 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,8 % -3, % Bodø-region ,1 % 23,1 % Fauske-region ,7 % -17,1 % Narvik-region ,2 % 9,2 % Lofoten ,1 % 15,7 % Vesterålen ,8 % 13,3 % Harstad ,5 % 5,5 % Målselv ,5 % -19,9 % Finnsnes-region , % 5,7 % Tromsø ,2 % 25, % Nord-Troms ,9 % 1,1 % Troms-rest ,8 % 75,5 % Alta/Loppa ,2 % 24,2 % Karasjok/Kautokeino ,8 % 3,7 % Hammerfest-region ,1 % -28,5 % Nordkapp/Porsanger ,3 % 15,7 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,5 % 22,6 % Sør-Varanger/Tana ,4 % -18,7 % Antall hotellgjestedøgn kurs- og konferanse - fylkesvis fordeling Nordland ,9% 1,% Troms ,1% 2,5% Finnmark ,7% 5,6% Sum Nord-Norge ,4% 12,4% Sum Norge ,2% 5,3% Nord-Norges andel 8,9% 9,2% 9,5% 1,1% 1,8% 1,2%,7% Nord-Norge har hatt en økning i ferie- og fritidsgjestedøgn siste året på 12,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 5,3%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen med 2,5%, mens Nordland og Finnmark har økt med hhv. 1,% og 5,6%. Nordland ,9 % 8, % Troms ,4 % 7,6 % Finnmark ,9 % 34,1 % Sum Nord-Norge ,7% 11,5% Sum Norge ,3% 1,5% Nord-Norges andel 9,6% 9,1% 9,% 8,1% 8,9% -,7%,8 % Nord-Norge har hatt en økning i kurs- og konferansegjestedøgn siste året på 11,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,5%. Av fylkene er det Finnmark som har størst økning med 34,1%, mens Nordland og Troms har hatt en økning på hhv. 8,% og 7,6%. MAI

10 I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en nedgang i kursog konferansegjestedøgn på 7,7%, mens Norge som helhet har hatt nedgang på,3 %. Finnmark har hatt en økning på 15,9%, mens Troms og Nordland har hatt en nedgang på hhv. 17,4% og 3,9%. Kapasitetsutnyttelse Kapasitetsutnyttelsen av rom (i prosent) -fylkesvis Antall hotellgjestedøgn yrke - fylkesvis fordeling 6 % % 4 % 3 % 2 % % 2 1 % Nordland ,6% 1,7% Troms ,2% 9,% Finnmark ,9% 2,4% Sum Nord-Norge ,2% 7,5% Sum Norge ,7% 4,3% Nord-Norges andel 1,6% 1,6% 11,% 1,7% 11,1%,5%,4% Nord-Norge har hatt en økning i yrkesgjestedøgn siste året på 7,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,3%. Av fylkene har Finnmark hatt den største økningen med 2,4%, mens Troms og Nordland har hatt en økning på hhv. 9,% og 1,7%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i yrkesgjestedøgn på 5,2%, mens Norge som helhet har hatt en økning på,7%. Troms har hatt størst økning med 1,2% mens Finnmark og Nordland har en økning på hhv. 5,9% og,6%. Nordland 5,5 49,5 48,6 49,5 51,2,7 %-poeng 1,7 %-poeng Troms 6,8 58,2 57,1 56,5 6,4 -,5 %-poeng 3,8 %-poeng Finnmark 48,8 45,2 43,2 38,4 43,1-5,6 %-poeng 4,7 %-poeng Nord-Norge 53,5 51,4 5,1 49,1 52,3-1,1 %-poeng 3,2 %-poeng Norge 56,8 55,3 5,7 5,9 52,4-4,4 %-poeng 1,5 %-poeng Kapasitetsutnyttelsen av rom i Nord-Norge har økt med 3,2 %-poeng fra siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,5 %-poeng. Av fylkene er det Finnmark som har størst økning med 4,7 %-poeng, mens Troms og Nordland øker med hhv. 3,8 %-poeng og 1,7 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge en nedgang på 1,1 %-poeng, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 4,4 %-poeng. Nordland har en økning på,7 %-poeng, mens Finnmark og Troms har en nedgang på hhv. 5,6 %-poeng og,5 %-poeng. 26 MAI 212 Foto: Ronny Lien

11 Prisutvikling Oppnådd pris per rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) -fylkesvis Nordland ,2 % 3, % Troms , % 7,9 % Finnmark ,2 % 12,4 % Nord-Norge ,2 % 6,9 % Norge ,4 % 2,5 % Utviklingen i inntekt per tilgjengelig rom er en svært god indikator på utviklingen av bedriftens lønnsomhet. Nord-Norge har hatt en økning av RevPAR på 6,9% siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 2,5%. Av fylkene har Finnmark hatt størst økning med 12,4%, mens Troms og Nordland øker med hhv. 7,9% og 3,%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en nedgang i RevPAR på 2,2%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 1,4%. Nordland har hatt en økning på 2,2%, mens Finnmark og Troms har en nedgang på hhv. 11,2% og 2,%. Nordland ,7 % -,4 % Troms ,3 % 1, % Finnmark ,4 %,1 % Nord-Norge ,1 %,2 % Norge ,9 % -,5 % I fht. pris per solgt rom har Nord-Norge en økning på,2% siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på,5%. Av fylkene har Troms og Finnmark økt med hhv. 1,% og,1%, mens Nordland har hatt en nedgang på,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge en nedgang på,1%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,9%. Nordland og Finnmark har en økning på hhv.,7% og,4%, mens Troms har hatt en nedgang på 1,3%. Inntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - benchmarking landsdeler RevPAR-utvikling Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - fylkesvis Indre Østland Oslofjord Sørlandet Fjord-Norge Midt-Norge Nord-Norge Indre Østland ,4 % -,2 % Oslofjord ,2 %,8 % Sørlandet ,9 % -2,8 % Fjord-Norge ,2 % 2,7 % Midt-Norge ,5 % 5,2 % Nord-Norge ,2 % 6,9 % Som det framgår av ovenstående tabell /diagram er Nord-Norge den av landsdelene som har hatt best utvikling av RevPAR det siste året med en økning på 6,9%. Når det gjelder perioden fra 27 til 211 er det Nord-Norge som har hatt minst nedgang med en nedgang på 2,2%. MAI

12 Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - regionvis Brønnøysund-region , % 7,1 % Mosjøen-region ,6 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % 7,3 % Bodø-region ,8 % 6,5 % Fauske-region ,8 % -9,9 % Narvik-region ,2 % 14,7 % Lofoten ,4 %,4 % Vesterålen ,2 % -9,4 % Harstad ,5 % 4,9 % Målselv ,4 % 44,6 % Finnsnes-region ,6 % -1,6 % Tromsø ,2 % 7,2 % Nord-Troms ,7 % -3, % Troms-rest ,7 % 1, % Alta/Loppa ,1 % 2,9 % Karasjok/Kautokeino ,1 %,1 % Hammerfest-region ,6 % 39,5 % Nordkapp/Porsanger ,6 % 21,2 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,7 % 22,5 % Sør-Varanger/Tana ,2 % 2, % Campingplasser/hyttegrender og vandrehjem Kapasitetsutvikling antall campingplasser/ hyttegrender Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,8 % ,8 % ,8 % ,9 % ,8 % Endr. 1/11-3,4 % -2,2 %, % -2,5 % -1,5 % Endr. 7/11 4,9 % 1, % -3,6 % 4,7 % -2,1 % Utvikling antall hytter og rom på campingplasser/hyttegrender Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,8 % ,9 % ,6 % ,1 % ,2 % Endr. 1/11-7,6 % -4, % -1,7 % -5,7 % -,8 % Endr. 7/11 3,3 % 6,5 % -5,5 % 1,8 % -,2 % Ovenstående tabeller viser at nordnorske campingplasser/ hyttegrender har hatt større kapasitetsøkning de siste årene enn Norge som helhet. Antall campingplasser/hyttegrender i Nord- Norge har økt med 4,7% og antall hytter og rom har økt med 1,8% fra 27 til 211. Tilsvarende tall for Norge er en nedgang på hhv. 2,1% og,2%. Økningen i Nord-Norge har skjedd fram til 28. Det har det siste året vært en nedgang i tilbudt kapasitet på campingplassene/hyttegrendene i Nord-Norge. Totaltrafikken Antall overnattinger campingplasser/hyttegrender og vandrehjem totalt - fylkesvis fordeling Foto: Arena Nord AS / Erik Joachimsen MAI 212

13 Sum overnattinger camping, hyttegrender og vandrehjem Nordland ,9 % 4, % Troms ,2 % 9,5 % Finnmark ,1 % 9, % Sum Nord-Norge ,9 % 6, % Sum Norge ,6 % -2,7 % Nord-Norges andel 9,7% 1,2% 1,% 9,8% 1,7% 1,%,9% Nord-Norge har hatt en økning i antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem siste året med 6,%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,7%. I Nord-Norge er det Troms som har hatt størst økning med 9,5%, mens Finnmark og Nordland har hatt en økning på hhv. 9,% og 4,%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem på 6,9%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,6%. Troms har hatt størst økning med 15,2%, mens Finnmark og Nordland har hatt en økning på hhv. 8,1% og 3,9%. Antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender totalt - regionvis fordeling Totalt Brønnøysund-region ,2 % 7,1 % Mosjøen-region ,6 % 11,3 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 8,3 % Bodø-region ,4 % 2,7 % Fauske-region ,6 % -4,5 % Narvik-region ,6 % 7,3 % Lofoten ,8 % -3,5 % Vesterålen ,9 % 7,4 % Harstad-region , %-1, % Sør-Troms ,1 % 22,3 % Målselv ,2 % 51,6 % Finnsnes-region ,5 % 5,7 % Tromsø ,7 % 18,1 % Tromsø-region , % -16,4 % Nord-Troms ,6 % 16,4 % Alta ,1 % -2,2 % Karasjok/Kautokeino ,6 % -4,9 % Hammerfest/Nordkapp/ Kvalsund , % 23,8 % Porsanger ,2 % 1,7 % Tana/Lebesby ,6 % 6,3 % Sør-Varanger/Vadsø , % #DIV/! Foto: Erik Joachimsen Utenlandstrafikken Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrehjem - fylkesvis fordeling Nordland ,4% -,1% Troms ,7% 1,8% Finnmark ,2% 9,1% Sum Nord-Norge ,5% 2,1% Sum Norge ,6% -5,1% Nord-Norges andel 13,5% 14,3% 14,5% 14,4% 15,5% 2, %- 1,1% Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem siste året på 2,1%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 5,1%. I Nord-Norge har Finnmark og Troms hatt en økning på hhv. 9,1% og 1,8%, mens Nordland har hatt en minimal nedgang på,1%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem på 3,5%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 9,6%. Troms har hatt en økning på hele 23,7%. Finnmark har hatt en økning på 6,2%, mens Nordland har hatt en nedgang på 3,4%. MAI

14 Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender totalt regionvis fordeling Brønnøysund-region ,8 % 18, % Mosjøen-region ,7 % 11,2 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % -7,4 % Bodø-region , % 1,2 % Fauske-region ,7 % 5,5 % Narvik-region ,5 % 17,7 % Lofoten , % -14,4 % Vesterålen ,5 % 16,8 % Harstad-region , %-1, % Sør-Troms ,1 % 7,8 % Målselv ,1 % 156,4 % Finnsnes-region ,4 % -8, % Tromsø ,9 % 1,5 % Tromsø-region ,5 % -8, % Nord-Troms ,3 % 3,7 % Alta ,5 % 4,5 % Karasjok/Kautokeino ,4 % -1,5 % Hammerfest/Nordkapp/ Kvalsund ,5 % 6,7 % Porsanger ,7 % 1,8 % Tana/Lebesby ,4 % 4,4 % Sør-Varanger/Vadsø , % #DIV/! Luftfart Brønnøysund ,8 % 21,3 % Sandnessjøen , % 7,4 % Mo i Rana ,1 % 3, % Mosjøen ,6 % 5,5 % Bodø ,3 % 7,7 % Røst ,8 % 24, % Værøy ,5 % -1,9 % Leknes ,7 % 4, % Svolvær ,6 % 12, % Stokmarknes ,8 % 6,1 % Narvik ,5 % -4,5 % Harstad/Narvik , % 8,4 % Andøya ,6 % 4,1 % Sum Nordland ,9 % 8, % Bardufoss ,2 % 2,1 % Tromsø ,1 % 9,1 % Sørkjosen , % 7,6 % Sum Troms ,1 % 8,4 % Hasvik ,5 % 1, % Alta ,3 % 3,4 % Hammerfest , % 19,5 % Lakselv ,5 % 14,5 % Honningsvåg ,5 % -8,5 % Mehamn ,8 % 4,4 % Berlevåg ,3 % 3,8 % Båtsfjord ,5 % 3,5 % Vadsø ,6 % 5,2 % Vardø ,1 % 5,9 % Kirkenes ,8 % 7, % Sum Finnmark ,3 % 7, % Sum Nord-Norge ,5 % 7,9 % Svalbard ,3 %,5 % Sum Norge ,8 % 9,6 % Total passasjertrafikk på ved flyplassene i Nord-Norge i 211 er en økning på 7,9% i fht. 21. Norge hadde totalt en økning på 9,6% fra 21 til 211. Antall passasjerer ved Svalbard Lufthavn var i 211, en økning på,5% i fht. 21. Foto: Destination Narvik AS 8Campingnæringen har bedre lønnsomhet enn hotell - nær ingen fordi de er mindre personal intensiv og kan stenge bedrifter i lavsesongen. I perioden fra 27 til 211 hadde de nordnorske flyplassene en økning i passasjertrafikken på 12,5%, mens Svalbard hadde en nedgang på 2,3% i samme periode. Norge hadde en økning på 15,8% fra 27 til 211. Cruise Totalt var det 271 anløp av cruisebåter i Nord-Norge i 211. Dette er en nedgang på 1,6% i fht. 21, mens passasjerer til havn representerer en nedgang på 6,3%. Alle norske cruisehavner hadde samlet en økning på 1,5% i antall anløp og 11,7% i antall passasjerer til havn. I perioden fra 27 til 211 har antall anløp i de nordnorske havnene gått ned med 16,9%. Økningen i antall passasjerer til havn er på 41,1%. Tilsvarende tall for Norge som helhet er en økning på hhv. 15,8% og 61,5%. Antall passasjerer per skip er fortsatt økende. 3 MAI 212

15 For første gang på flere år opplevde Nord-Norge og Svalbard i 211 en nedgang i antall passasjerer. Prognosene for 212 viser at dette er en kortvarig nedgang. Cruise antall anløp Alta ,7% 12,% Bodø ,%,% Brønnøysund ,% -4,% Hammerfest ,% 33,3% Harstad ,% -4,% Lofoten/Leknes & Svolvær ,8% -19,1% Narvik ,% -33,3% Nordkapp ,% -17,5% Sortland 5 1 Tromsø ,6% -8,7% Øst-Finnark/Vardø&Kirkenes Sum Nord-Norge ,9% -1,6% Spitsbergen ,% -1,6% Sum Oslo ,1% 15,2% Sum Fjord-Norge ,7% 5,1% Sum Norge ,8 % 1,5% Cruise antall passasjerer Alta ,6 % Bodø ,7% Brønnøysund , % Hammerfest ,6 % 19,4 % Harstad ,8 % Lofoten/Leknes & Svolvær ,8% -7,8% Narvik ,4% -21,7% Nordkapp ,3% -1,5% Sortland Tromsø ,1% -12,2% Øst-Finnark/Vardø&Kirkenes ,1% Sum Nord-Norge ,1% -6,3% Spitsbergen ,3% -6,6% Sum Oslo ,8% 2,7% Sum Fjord-Norge ,4% 14,4% Sum Norge ,5% 11,7% Antall passasjerer per anløp Nord-Norge ,8% 4,8% Spitsbergen ,3% 4,5% Oslo ,7% 4,7 % Fjord-Norge ,6% 8,8% Norge ,5% 1,% Svalbard hadde 42 anløp av cruiseskip i 211 mot 47 anløp i 21. Dette er en nedgang på 1,6%, mens antall passasjerer til havn gikk ned med 6,6% fra passasjerer i 21 til passasjerer i anløp på Svalbard i 211 var identisk med antall anløp i 27. I samme periode var det en økning i antall passasjerer til havn på 4,3%. Hurtigruten Hurtigruten hadde totalt passasjerer om bord i 211 mot i 21. Dette er en økning på,2%, mens antall passasjerer til fra fordelt på de nordnorske havnene viser en nedgang på,7% i samme perioden. Sammenlignet mot passasjerantallet i 27 har det vært en nedgang i det totale passasjerantallet på 4,1%, mens antall passasjerer i de nordnorske havnene har gått ned med 8,%. Av Hurtigrutens rundreiseprogram over 11 døgn går 7 døgn i Nord-Norge. En økning i totalt antall gjestedøgn om bord på Hurtigruten på 2,6% det siste året og en økning 8,9% i perioden fra 27 til 211 viser at det er distansetrafikken som har hatt en nedgang de siste årene. Antall passasjerer til/fra fordelt på de enkelte havnene Brønnøysund ,1 % -12,4 % Sandnessjøen ,2 % -9,9 % Nesna ,9 % -13,8 % Ørnes ,5 % -7, % Bodø , % -3,3 % Stamsund ,5 % -4,8 % Svolvær ,3 % -2,5 % Stokmarknes ,3 % -1,9 % Sortland ,3 % -9,9 % Risøyhamn ,1 % -11,4 % Sum Nordland ,2 % -5,3 % Harstad , % -5,9 % Finnsnes ,1 % 3,5 % Tromsø ,4 % -1,3 % Skjervøy ,2 % -6,7 % Sum Troms ,2 % -2,5 % Øksfjord ,3 % 34,5 % Hammerfest ,2 %,2 % Havøysund ,3 % -13,9 % Honningsvåg ,3 % -,7 % Kjøllefjord ,2 % -11,3 % Mehamn ,9 % -2,4 % Berlevåg ,8 % 1,8 % Båtsfjord ,9 % 5,1 % Vardø ,6 % -4,7 % Vadsø ,7 % -5,9 % Kirkenes , % 6,7 % Sum Finnmark ,8 % 4, % Sum Nord-Norge , % -,7 % Sum Vestl./Tr.lag ,9 % 1,6 % Totalt ,1 %,2 % MAI

16 Attraksjoner Besøksutvikling opplevelser/ attraksjoner i Nord-Norge Nordlandsbadet, Bodø ,2% 4,7% Torghatten, Brønnøysund ,% -1,% Lofotr, Vikingmuseet på Borg ,2% 3,4% Galleri Harr/Lofotens Hus, Henningsvær ,9% -4,5% Hurtigrutemuseet, Stokmarkenes ,2% Lofotakvariet, Storvågan ,8% 1,8% Norsk Luftfartsmuseum, Bodø ,6% -3,6% Sund Fiskerimuseum, Ramberg ,9% -12,9% Norsk Fiskeværsmuseum, Å i Lofoten ,%,% Hamsunsenteret, Hamarøy ,7% Sum Nordland ,5% -14,8% Grottebadet, Harstad ,5%,8% Polaria, Tromsø ,3% 3,4% Fjellheisen, Tromsø ,9% 4,3% Ishavskatedralen, Tromsø ,% -5,% Polarbadet, Bardufoss ,5% -3,3% Tromsø Museum, Tromsø ,1% -8,2% Polarmuseet, Tromsø ,% 1,9% Trondenes Historiske Senter, Harstad ,5% 2,9% Polar Zoo, Bardu ,1 % -3,1% Trondenes Kirke, Harstad ,3% 6,3% Sum Troms ,%,5% Nordkapphallen, Nordkapp ,7% 1,4% Nordlysbadet, Alta Isbjørnklubben, Hammerfest ,7% -9,8% Alta Museum ,7%,% Varanger Museum/ Grenselandsmuseet ,9% -6,6% Juhl`s Sølvsmie, Kautokeino ,7% -4,6% Säpmi, Karasjok ,3% 12,5% Gjenreisningsmuseet, Hammerfest ,6% -44,9% Nordkappmuseet, Honningsvåg ,5% -2,1% De samiske samlinger, Karasjok ,% -1,% Stabbursnes Naturhus og Museum ,1% 4,1% Sum Finnmark ,7% 23,4% Sum Nord-Norge ,3% 1,9% Foto: NordNorsk Reiseliv AS I og med at bl.a. museumsstrukturen er blitt endret de siste årene er ikke alle tall direkte sammenlignbare. * Noen av bedriftene har kun angitt tall for sommersesongen. 32 MAI 212

17 Referanser Avinor AS Cruise Norway Hurtigruten NordNorsk Reiseliv AS Svalbard Reiseliv Statistikcentralen, Finland Statistisk Sentralbyrå Statistiska Centralbyrån, Stockholm Statistikknett.com/nord-norge Transportøkonomisk Institutt SSB rapport 29/32. «Norsk reiselivs økonomiske rolle» - En analyse basert på satelittregnskapet for turisme v/ Anne Mari Auno og Knut Ø. Sørensen. Regioninndelingene Samlet overnatting Brønnøysund Omfatter kommunene Brønnøy, -region: Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad: Omfatter hotellene i Harstad kommune pluss campingplasser og hyttegrender i kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad. Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Målselv: Omfatter Målselv kommune. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Alta /Loppa: Omfatter hotellene i Alta kommune og Loppa kommune. pluss campingplasser og hyttegrender i Alta kommune. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hotell Brønnøysund Omfatter kommunene Brønnøy, -region: Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad: Omfatter Harstad kommune. Målselv: Omfatter Målselv kommune. Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Troms-rest: Omfatter kommunene Skånland, Kvæfjord, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Alta/Loppa: Omfatter kommunene Alta og Loppa. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hammerfest Omfatter kommunene Hammerfest, -region: Hasvik og Kvalsund. Nordkapp/ Omfatter kommunene Nordkapp Porsanger: og Porsanger. Varanger/ Omfatter kommunene Nesseby, Nordkyn/Måsøy: Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Lebesby, Gamvik og Måsøy. Sør-Varanger/Tana: Omfatter kommunene Sør-Varanger og Tana. Campingplasser og hyttegrender Brønnøysund -region: Mosjøen-region: Mo/Nesna/ Sandnessjøen: Bodø-region: Fauske-region: Narvik-region: Lofoten: Vesterålen: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. MAI

18 Harstad-region: Omfatter kommunene Harstad, Skånland, Kvæfjord, Bjarkøy og Ibestad. Sør-Troms: Omfatter kommunene Gratangen, Lavangen, Bardu og Salangen. Målselv: Omfatter Målselv kommune Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Alta: Omfatter Alta kommune. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hammerfest/ Omfatter kommunene Hammerfest, Nordkapp/ Nordkapp og Kvalsund. Kvalsund: Porsanger: Omfatter Porsanger kommune. Tana/Lebesby: Omfatter kommunene Tana og Lebesby. Sør-Varanger/ Omfatter kommunene Sør-Varanger og Vadsø. Vadsø: Definisjoner Hotellstatistikken omfatter alle hotell og liknende overnattingsbedrifter med 2 senger eller mer. Campingstatistikken omfatter alle plassene med en kapasitet på enten minst åtte hytter eller en totalkapasitet på minst 5 enheter. Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrendene med en kapasitet på tre hytter eller mer. Statistikken for Norske Vandrerhjem gjelder alle overnattingsbedriftene som er medlemmer i Norske Vandrerhjem. Det offentliggjøres ikke tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for ei celle i tabellen. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå, f.eks. fylker i camping og hyttegrendstatistikken utenfor sommersesongen. Foto: Arena Nord AS / Erik Joachimsen 34 MAI 212

Statistikk. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2010

Statistikk. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2010 Statistikk Nordnorsk Reiselivsstatistikk 29 Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 11. år på rad har NHO Reiseliv Nord- utarbeidet Nordnorsk Reiselivsstatistikk. Statistikken viser reiselivets betydning for

Detaljer

FAGLIG FORUM NORDLAND

FAGLIG FORUM NORDLAND FAGLIG FORUM NORDLAND LYNGENGÅRDEN HOTELL MOSJØEN 23. og 24. april 2013 Gunnar Langmo Region Nord-Norge 1 Agenda Brannutredningsgrupper DLE Tilsyn 2012 og 2013 Resultatrapport DLE 2012 Spørsmål fra DLE

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen?

Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen? KS felles fylkesmøte Nord-Norge Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen? Jan-Hugo Sørensen, rådmann i Karlsøy og medlem av KS sitt sentrale rådmannsutvalg Versjon 1 1 Hvem

Detaljer

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

Pasientstrømmer og forbruk Helse Nord

Pasientstrømmer og forbruk Helse Nord Pasientstrømmer og forbruk Helse Nord 1 INNLEDNING Vedlagt følger tabeller og figurer som viser forbruk og pasientstrømmer for befolkningen i Helse Nord RHFs «sørge for»-område, ref. prosjektplan avsnitt

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider Samhandlingskonferanse Sandessjøen 25.04.2013

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000. En demografisk beskrivelse av Nord-Norge

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000. En demografisk beskrivelse av Nord-Norge ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000 Nord-Norges befolkning økte med om lag 5000 innbyggere på 1990-tallet. Fra 1990 til 2000 gikk folketallet likevel

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider FUNNKe OSO Finnsnes 22.05.2013 Innhold 1. Mål

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene NORDLAND Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER

LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 12/2004 LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER Birgit Abelsen og Frank Olsen NORUT Samfunnsforskning AS februar 2004 Prosjektnavn Prosjektnr Lønnsomhetsanalyse

Detaljer

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 1 Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 19.10.2015 Innledning Strukturpolitikken som ble innført i kystfisket etter 2005 åpnet for kjøp og salg

Detaljer

Anskaffelse pasientreiser landeveistransport 2013, resultat av anskaffelsen, oppfølging av styresak , og

Anskaffelse pasientreiser landeveistransport 2013, resultat av anskaffelsen, oppfølging av styresak , og Møtedato: 28. august 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Trond A. Wilhelmsen, 75 51 29 03 Bodø, 16.8.2013 Styresak 94-2013/3 Anskaffelse pasientreiser landeveistransport 2013, resultat av anskaffelsen,

Detaljer

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Komite for næring Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget fordeler kr 30 954 000,- til kommunale og regionale næringsfond i 2013,

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland)

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland) 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Gjennomsnitt Nesna Øksnes Værøy 55 Hamarøy Leirfjord Moskenes Narvik Herøy (Nordland) 50 Hadsel Røst Beiarn 45 40 Brønnøy Alstahaug Bø (Nordland) Hattfjelldal

Detaljer

Fordeling av strandsoneareal i Nordland

Fordeling av strandsoneareal i Nordland Fordeling av strandsoneareal i Nordland Selv om Nordland har en lang kystlinje, er det bare deler av strandsonen langs sjøen som er tilgjengelig for friluftsliv og ferdsel. Det er imidlertid også disse

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE E] E Dokldi 16002123(16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' 01.012017-31.12.2020-FORSLAG E FRA KOMMUNENE ' ' Vår dato: 06.04.2016 ] g::erse1:leartz::se: 16/43634 M.» E 5 K 0 M M U N E I I _' F: Deres

Detaljer

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde:

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Anbudsområde Deltilbud Transportklasse Konklusjon Leverandør Balsfjord Transportklasse A Tildeles 1. prioritet Sørensen Stein Persontransport Balsfjord/storjord Rullestolbil

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nordland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi Trond Hjelmervik Hansen, Bodø 26.10.16 Hovedpunkter Kommuneøkonomi og demografikostnader Kostnadsnøklene Herunder effekt av gradert basis/strukturkriteriet

Detaljer

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland Klimaskogprosjektet Planting for klima på nye arealer i Nordland Kommunekonferanse om dialog og samarbeid innen landbruk og reindrift 14/4-2016 Prosjektleder Asgeir Jordbru Bakgrunn Regjeringen vil: Øke

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

REISERUTE VINTER / VÅR 2015

REISERUTE VINTER / VÅR 2015 REISERUTE VINTER / VÅR 2015 Kjære medarbeidere i Region Nord. Her er reiseruten for 1. halvår 2015. Alle møtene skal være avtalt på forhånd. Vi har et sterkt ønske om å forkynne Guds Ord i bygd og by her

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Strukturvandring med tilnærming til kommunereform. TBU-seminar om kommunestruktur Oslo 11. desember 2013 Av Geir Vinsand

Strukturvandring med tilnærming til kommunereform. TBU-seminar om kommunestruktur Oslo 11. desember 2013 Av Geir Vinsand Strukturvandring med tilnærming til kommunereform TBU-seminar om kommunestruktur Oslo 11. desember 2013 Av Geir Vinsand Tema Om reformbehovet: Strukturvandring Konsekvensene Veivalg og tilnærming til helhetlig

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nordland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

2. fordeling skjønnsmidler 2014

2. fordeling skjønnsmidler 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: fmnojmy@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/4734 Deres ref: Vår dato: 16.12.2013 Deres dato: Arkivkode: 331.2 2. fordeling skjønnsmidler 2014 Det

Detaljer

Partier som får tilsendt varselbrev i 2009

Partier som får tilsendt varselbrev i 2009 Partier som får tilsendt varselbrev i 2009 Kristelig Folkeparti - 12 lag Løten KrF Flesberg KrF Vågsøy KrF Rødøy KrF Tysfjord KrF Storfjord KrF Vardø KrF Kautokeino KrF Porsanger KrF Tana KrF Hedmark Kristelig

Detaljer

NORSK KOMMUNEFORBUND, NORD-NORGESKONTORET

NORSK KOMMUNEFORBUND, NORD-NORGESKONTORET NORSK KOMMUNEFORBUND, NORD-NORGESKONTORET INNLEDNING...318 Om arkivskaper...318 Om arkivet...318 ARKIVFORTEGNELSE 1937-1979...319 Møteprotokoll 1966-1979...319 Korrespondanse og saksdokumenter ordnet kronologisk

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Høringsbrev - Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland

Høringsbrev - Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland Vår dato: 18.10.2016 Vår referanse: 16/92587 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Salten regionråd Postboks 915 8001 BODØ Høringsbrev - Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen

FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen nnhold Nord-Trøndelag Fra Namdalseid langs Riksvei 17 via Namsos til Leka NAMDALSEID 16 Aasnæs Glasværk 18 FLATANGER 22 Utvorda festning...

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus Alta Kirkenes... 2 Berlevåg Kirkenes... 2 Båtsfjord Kirkenes... 2 Gamvik (Mehamn) Kirkenes... 2 Hasvik Kirkenes... 3 Havøysund Kirkenes... 3 Karasjok Kirkenes...

Detaljer

Tilgjengelig areal for havbruk?

Tilgjengelig areal for havbruk? Tilgjengelig areal for havbruk? Hva er havbruksnæringens arealbehov i nord-norge og er dette arealet tilgjengelig - gitt «alle ulike» rammebetingelser? Vi har ikke svarene men kan fremme noen problemstillinger

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2015 Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Listen er ordnet kommunevis, og på siste side er en oversikt over talernes telefonnummer og epost.

Listen er ordnet kommunevis, og på siste side er en oversikt over talernes telefonnummer og epost. REISERUTE VÅREN 2016 Kjære venner i NLM Region Nord. Her er reiseruten for 1. halvår 2016. Alle møtene er avtalt på forhånd. Listen er ordnet kommunevis, og på siste side er en oversikt over talernes telefonnummer

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade Maren Beate Hansen Teamkoordinator Master i Rehabilitering/vernepleier Toril Beate Røssvoll Fagkonsulent/spesialergoterapeut MSc Ambulant rehabiliteringsteam

Detaljer

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016 Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene Bodø, 1. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles

Detaljer

Vedlegg 1. Født 2002 2003 2004 2005 2006 2007. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Eventuelle 2 5 7 5 3 7 flyktninger:

Vedlegg 1. Født 2002 2003 2004 2005 2006 2007. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Eventuelle 2 5 7 5 3 7 flyktninger: Vedlegg 1. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Født 02 03 04 05 06 07 Sulitjelma 4 5 5 7 7 2 Finneid 14 21 13 16 13 22 Hauan ( 1 ) 14 ( 1 ) 13 ( 2 ) 14 (2) 16 15 ( 3) 15 Vestmyra(sentrum)

Detaljer

2. /. / Nord-Norgebanen Planutredning SONE- OG REGIONSINNDELING BRUER~ '992. ~ortrykk 395 NSB. NSB, Hovedkontoret Avd. for strategi og miljø

2. /. / Nord-Norgebanen Planutredning SONE- OG REGIONSINNDELING BRUER~ '992. ~ortrykk 395 NSB. NSB, Hovedkontoret Avd. for strategi og miljø ~ortrykk 395 NSB 2. /. / SONE- OG REGIONSINNDELING I Nord-Norgebanen Planutredning NSB, Hovedkontoret Avd. for strategi og miljø 9.3.1 '992 BRUER~ 91119/9.3.1992 1 NORD-NORGE BANEN. PLANUTREDNING NOTAT

Detaljer

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Journalpost:15/1474 Saksnummer Utvalg/komite Dato 077/2015 Fylkesrådet 24.03.2015 047/2015 Fylkestinget 20.04.2015 IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Sammendrag Fylkestinget fordeler kr 15

Detaljer

Forskriften preges positivt av

Forskriften preges positivt av Krav til: kompetansenivå tilgjengelighet responstid Favner forskriften behov og mangler for en tilstrekkelig akuttmedisinsk beredskap ute i kommunene? Helen Brandstorp leder Nasjonalt senter for distriktsmedisin

Detaljer

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Sør-Tromsregionen Faktabeskrivelse pr. 01.04.2013

Sør-Tromsregionen Faktabeskrivelse pr. 01.04.2013 Sør-Tromsregionen regionråd Faktabeskrivelse pr. 01.04.2013 Kontaktinformasjon Mobil: 95 09 10 60 Telefon (direkte innvalg): 77 02 60 08 Sentralbord (Harstad kommune): 77 02 60 00 Telefax: 77 02 60 06

Detaljer

Styresak 112-2015/4 Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om resultatet av anskaffelsen, oppfølging av styresak 91-2014

Styresak 112-2015/4 Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om resultatet av anskaffelsen, oppfølging av styresak 91-2014 Møtedato: 28. oktober 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Nils Bie Normann, 75 51 29 82 Bodø, 16.10.2015 Styresak 112-2015/4 Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om resultatet

Detaljer

Kommune (år 2005) Menn Kvinner Totalt /-

Kommune (år 2005) Menn Kvinner Totalt /- 0101 HALDEN 3 5 8 0104 MOSS 1 4 5 0105 SARPSBORG 8 6 14 0106 FREDRIKSTAD 7 7 14 0111 HVALER 0 0 0 0118 AREMARK 0 0 0 0119 MARKER 0 0 0 0121 RØMSKOG 0 0 0 0122 TRØGSTAD 0 1 1 0123 SPYDEBERG 2 0 2 0124 ASKIM

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partinavn Parti Fylke Skjåk Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Vang Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Finnøy Arbeidarparti Arbeiderpartiet

Detaljer

Suliskongen Odd Henriksen. side 14-17. Hawaii i Varanger. side 36-37. Kortreist mikro-øl. Utgivelse 1/2012. Vinterinvasjonen: Eksplosiv

Suliskongen Odd Henriksen. side 14-17. Hawaii i Varanger. side 36-37. Kortreist mikro-øl. Utgivelse 1/2012. Vinterinvasjonen: Eksplosiv Suliskongen Odd Henriksen side 14-17 Hawaii i Varanger side 6-7 Utgivelse 1/212 Kortreist mikro-øl side 36-37 Vinterinvasjonen: Eksplosiv vekst i vinterturismen Inkludert: Nordnorsk Reiselivsstatistikk

Detaljer

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST Foto: June Eva Wennberg Årmøtet, FDV-avtalen pkt 3 3. ORGANISERING OG ÅRLIG REVISJON Arbeidet koordineres av Statens kartverk (med Statens kartverk menes i FDV-avtalen det lokale

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2005 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 3,5 prosent Hedmark tapte litt marked i forhold til resten av landet Sterkere vekst på utenlandsmarkedet enn på innenlandsmarkedet

Detaljer

Hovedpunkter Hurtigruten på Norskekysten bidrar med 2,2 milliarder kroner i nettoverdiskapning

Hovedpunkter Hurtigruten på Norskekysten bidrar med 2,2 milliarder kroner i nettoverdiskapning SAMFUNNS- REGNSKAP Verdens vakreste sjøreise Ålesund Torvik Måløy Florø Bergen Kristiansund Polarsirkelen Nesna Sandnessjøen Brønnøysund Rørvik Molde Lofoten Geirangerfjord NORGE Oslo Stokmarknes Svolvær

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Omstillingsutvalget. Bjørn Erik Olsen

Omstillingsutvalget. Bjørn Erik Olsen Omstillingsutvalget Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille Bakgrunn for omstillingsutvalget Som følge av elevtallsreduksjon og tiltak i økonomiplan 2015-2018 vil det måtte skje omstillinger i utdanningssektoren

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

GEOVEKST/FKB I NORDLAND. Status 20.oktober 2016

GEOVEKST/FKB I NORDLAND. Status 20.oktober 2016 GEOVEKST/FKB I NORDLAND Status 20.oktober 2016 Nordland 2015 FKB-B: 540 km 2 Laser: 815 km 2 - Total kostnad: 7,6 mill (budsjett 7,2 mill) - Grundig kartkontroll utført + enkel kontroll hos oss. - Ny leveranse

Detaljer

Analyse av kommunal landbruksforvaltning

Analyse av kommunal landbruksforvaltning Analyse av kommunal landbruksforvaltning Simen Pedersen Bodø den 3. oktober 2013 Agenda Kort om oppdraget fra LMD Kommunenes landbruksoppgaver Spørreundersøkelsen KOSTRA-føring av landbruksutgifter Organisering

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2012

Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2012 0101 Halden 6 681 000 3 340 500 3 447 396 3 561 160 1 543 0104 Moss 6 753 000 3 376 500 3 484 548 3 599 538 1 560 0105 Sarpsborg 11 672 000 5 836 000 6 022 752 6 221 503 2 696 0106 Fredrikstad 16 583 000

Detaljer

Distriktsindeks inntektssystem 2018

Distriktsindeks inntektssystem 2018 101 HALDEN 52 53 104 MOSS 63 64 105 SARPSBORG 70 65 106 FREDRIKSTAD 65 68 111 HVALER 68 69 118 AREMARK 34 37 119 MARKER 36 40 121 RØMSKOG 55 55 122 TRØGSTAD 53 55 123 SPYDEBERG 76 76 124 ASKIM 59 61 125

Detaljer

Tabell 2b 1. KOMMUNER Aldersgruppens årsverk i prosent av alle årsverk. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Under 30 år Andel av alle årsverk

Tabell 2b 1. KOMMUNER Aldersgruppens årsverk i prosent av alle årsverk. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Under 30 år Andel av alle årsverk Tabell 2b 1 Aldersgruppens i prosent. Tall pr. 1.12.2011. 30 59 0101 Halden 100,0 12,4 23,0 27,1 26,0 11,5 0104 Moss 100,0 11,5 26,7 28,3 22,7 10,8 0105 Sarpsborg 100,0 11,5 22,2 29,1 27,0 10,2 0106 Fredrikstad

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen

Detaljer

Midler til fordeling trinn

Midler til fordeling trinn Fordeling av midler til økt lærertetthet på 1.-4. trinn Midler til fordeling 1.-4. trinn 1 193 500 000 Økt lærertetthet 1.-4. trinn: 0101 Halden 6 746 817 0104 Moss 6 969 674 0105 Sarpsborg 12 480 539

Detaljer

Statens vegvesen. Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner - invitasjon til å søke om midler for 2017

Statens vegvesen. Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner - invitasjon til å søke om midler for 2017 Statens vegvesen Tana kommune / Deanu Gielda Rådhusveien 24 9845 TANA Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Lars Christensen / 75552836 16/27782-1

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2006 Perspektiver Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 0,4 prosent Hedmark tapte marked i forhold til resten av landet Sterkere nedgang på utenlandsmarkedet

Detaljer

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Spm: av økte frie kommunene. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 0104 Moss 21 045 0105 Sarpsborg 38 052 0106 Fredrikstad 52 832 0111 Hvaler 3 037 0118 Aremark 1 304 0119 Marker 2 769

Detaljer