Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011

Transkript

1 Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten Nordnorsk Reiselivsstatistikk 211

2 Innhold Nordnorsk Reiselivsstatistikk 18 Reiselivet som system 19 Oppsummering 19 Reiselivsnæringens 2 økonomiske betydning Trafikkutvikling 2 Samlet utvikling overnatting 21 Totaltrafikken 21 Utenlandstrafikken 21 Benchmarking Nordkalotten 22 Hotell 23 Kapasitetsutvikling 23 Totaltrafikken 24 Utenlandstrafikken 24 Segmentfordeling / overnatting etter formål 25 Kapasitetsutnyttelse 26 Prisutvikling 27 RevPAR-utvikling 27 Campingplasser/hyttegrender og vandrehjem 28 Kapasitetsutvikling 28 Totaltrafikken 28 Utenlandstrafikken 29 Luftfart 3 Cruise 3 Hurtigruten 31 Attraksjoner 32 Referanser 33 Regioninndeling 33 Definisjoner 34 8Reiselivsnæringen er karakterisert som en av de landbaserte næringer i Nord-Norge med størst verdiskapingspotensial, med en beregnet verdiskaping på 6,5 milliarder kroner i 211 (ekskl. verdi skaping av reiselivsrelatert shopping). Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 12. år på rad har NHO Reiseliv Nord-Norge utarbeidet «Nordnorsk Reiselivsstatistikk.» Statistikken viser reiselivets betydning for Nord-Norge direkte og indirekte, og med de ringvirkninger næringen utløser. I tillegg presenteres trafikkutvikling for sentrale aktører i den nordnorske reiselivsnæringen. Siden 29 har Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag vært en viktig langsiktig samarbeidspartner for å få bearbeidet og utgitt statistikk for reiselivet i landsdelen. Samarbeidet mellom NHO Reiseliv Nord-Norge og Landsdelsutvalget (eid av fylkeskommunene) har også på flere andre områder fungert godt og har vært viktig for reiselivet. Som grunnlag for analysearbeidet har det vært benyttet overnattingsstatistikk fra SSB tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett.com, samt satelittregnskap for turisme og struktur-/ omsetningsstatistikk fra SSB. Oppdaterte syssel settingsdata fra SSB er innhentet fra NORUT. Deler av den økonomiske analysen bygger på beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Vi håper at statistikken kan bidra til å klargjøre hvilken betydning reiselivet har for landsdelen, både økonomisk og syssel settingsmessig. Videre håper vi undersøkelsen og utviklingstrendene kan være grunnlag for både offentlig og privat planlegging og beslutninger. Statistikken finnes også i sin helhet på: Spesifisert statistikk for Nord-Norge finnes også på NHO Reiseliv Nord-Norge / Arena Nord AS Geir Solheim avdelingsdirektør geir.solheim@nho.no Gunnar Nilssen seniorrådgiver gunnar.nilssen@nhoreiseliv.no Landsdelsutvalget Eirik Fiva direktør fiva@lu.no 18 MAI 212

3 Reiselivet som system Definisjonen av reiselivet: Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si in situ. Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter, som w lokal- og regionalmarkedet w det nasjonale markedet w de internasjonale markeder Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk, som er w ferie- og fritidstrafikk w yrkestrafikk w kurs- og møtetrafikk Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivsvirksomheten. De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er: - overnattings- og serveringsvirksomheter - transportbedrifter - formidling reisebyrå og turoperatører - attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser - handels- og servicebedrifter - kommunene, som aktører og forvalter - fellesorganisasjonene innen reiselivet Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulighetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokalsamfunnet. Ringvirkninger Det oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transportselskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverkstjenester etc. Skatter og avgifter De ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner. Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene. Disse er ikke medregnet i den reiselivsmessige totalomsetningen i denne oppstillingen. Oppsummering Reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 211 inkl. anslag for tilreisendes konsum relatert til shopping er beregnet til 18,6 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serveringsbransjen utgjør 5,4 milliarder kroner. Inklusiv anslag for andel sysselsatte i varehandelen sysselsatte næringen personer i personer var sysselsatt innen over nattings- og serveringsbransjen i 21. Reiselivsnæringen stod for 7,3% av sysselsettingen i Nord-Norge i 21. Til sammen ligning var sysselsettingsandelen innen primærnæringene (inkl. fiskeforedling) og industrien hhv. 7,% og 6,3%. 211 ble et nytt godt år for reiselivet i Nord-Norge. Analysen av trafikkutviklingen viser at de fleste piler peker oppover, både når det gjelder siste års utvikling fra 21 til 211 og når vi ser på utviklingen de 5 siste årene fra 27 til 211. Totaltrafikken for hotell, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem har økt med 9% det siste året, mens landet som helhet har hatt en økning på 2%. Desember måned var den 17. måneden på rad med økning av totaltrafikken til Nord-Norge. Utviklingen i Nord-Norge er bedre enn Norge som helhet på alle områder, og ingen andre landsdeler har hatt en bedre utvikling enn Nord-Norge i 211 sammenlignet med 21. Det er også gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markedsandel på Nordkalotten, både på helårsbasis og når det gjelder utviklingen av utenlands trafikken vinterperioden fra oktober til april. Nord-Norge opplever sterk vekst fordi vi i 211 har hatt en økning i alle hovedsegmentene. Etter noen års stagnasjon og nedgang i forretningstrafikken har stor aktivitet innen både privat og offentlig sektor gitt en økning i forretningstrafikken på 8%, samtidig som det har vært en økning av ferie- og fritids tra fikken med 12%. Overnattingsstatistikken fra SSB viser at det er til dels store regionale forskjeller i utviklingen. De største byene har gjennomgående en mer positiv utvikling enn distriktene, men det er også landdistrikter som har hatt en fin trafikkutvikling. Grunnet manglende innrapportering fra noen bedrifter i Lofoten og Vesterålen er det også grunn til å tro at disse områdene og Nordland har en større økning enn det som framkommer i SSB-statistikken. Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) er en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. På tross av en positiv RevPAR-utvikling det siste året er forbedret lønn somhet fortsatt den største utfordringen for hotellnæringen. Regn skaps statistikk fra SSB underbygger at hotellenes lønnsomhet er for dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personalintensiv og som har mulighet til å stenge bedriften i lavsesong viser bedre lønnsomhet. SSB-statistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen. En analyse av aktivitets- og opplevelsesbedriftene som NHO Reiseliv Nord-Norge gjennomførte i forkant av Reiselivsdagene i 21 viser også at denne del av næringen sliter med å skape lønnsomhet. En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Nord-Norge ser NordNorsk Reiseliv AS som et viktig redskap i å øke besøksvolumet og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra positivt i en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen. MAI

4 Reiselivsnæringens økonomiske betydning Kartleggingen av reiselivets økonomiske betydning bygger i hovedsak på SSBs satelittregnskap for turisme, struktur- og omsetningsstatistikk fra SSB og sysselsettingsdata fra NORUT. Beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) ligger til grunn for anslag over sysselsetting og omsetning relatert til de reisendes konsum av andre varer/ tjenester, samt tabellen som viser segmentfordelt omsetning på type trafikk. I og med at det er anslag og beregninger som ligger til grunn for den økonomiske analysen, vil vi indikere at feilmarginen for totaltallene i denne del av analysen er +/- 5 %. Vi gjør oppmerksom på at vi i denne rapportens økonomiske analyse primært kartlegger reiselivsnæringenes produksjon inkl. reisendes konsum av andre varer/tjenester, mens TØIs kartlegging av fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv (gjennomført på oppdrag fra LU annethvert år fra og med 22 og i samarbeid med NHO Reiseliv Nord-Norge i 21-utgaven) kartlegger konsum til de som er på reise i landsdelen. Dette medfører at de tall som framkommer i denne rapporten og TØIs kartlegging ikke er direkte sammenlignbare. Differansen mellom vår kartlegging av produksjon inkl. reisendes konsum av andre varer/ tjenester og TØIs kartlegging av direkte turistkonsum, kan svært forenklet sies å være lokalbefolkningens forbruk av tjenester produsert av reiselivsnæringene. Sysselsetting og omsetning fordelt på de ulike næringer Antall Omsetning sysselsatte i mill. kroner Luftfart Sjøfart Annen transport Samlet transporttjenester Overnatting Servering Samlet overnatting og servering Reisebyrå/turoperatører/bilutleie Kultur/attraksjoner/museer/sportsaktiviteter Sum reiselivsnæringen Shopping-turistkonsum Sum totale næringer Lokalt marked Sum totale næringer ekskl. lokalt marked Sysselsetting og omsetning fordelt på de enkelte fylker Antall Omsetning sysselsatte i mill. kroner Finnmark Troms Nordland Sum Nord-Norge Segmentfordelt omsetning på type trafikk Omsetning i mill. kroner 211 Ferie/fritid utlendinger Forretningstrafikk utlendinger 385 Sum utlendinger Ferie/fritid nordmenn 5 57 Sum lokalmarked som ikke er på reise Forretningstrafikk nordmenn Sum nordmenn Foto: Erik Joachimsen 8TØI har beregnet indirekte virkninger av reisende konsum i landsdelen til 3,9 milliarder kroner i 21 Trafikkutvikling De trafikkdata som benyttes i denne del av rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrås offisielle statistikker tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett, samt opplysninger fra Avinor, Cruise Norway, Hurtigruten, Svalbard Reiseliv og enkeltbedrifter. I forhold til benchmarking med de nordlige deler av Sverige og Finland har vi også innhentet statistisk materiale fra SSBs søsterorganisasjoner i disse landene. For nærmere definisjoner av de ulike begreper knyttet til overnattingsstatistikken henvises til oversikt på side 34. Private overnattinger og trafikk som ikke er offisielt registrert (hoteller med færre enn 2 senger og campingplasser/hyttegrender med færre enn 8 boenheter) er ikke med i denne statistikken. 2 MAI 212

5 Samlet utvikling overnatting Totaltrafikken Antall kommersielle overnattinger hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem fylkesvis fordeling Hotell ,4% 1,3% Hytte/vandrehj ,9% 2,2% Sesongcamp ,7% 3,1% Telt/vogn ,5% 17,1% Bobil ,7% 12,1% Sum Nord-Norge ,7 % 8,8 % Hotell sto for 66% av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i % av overnattingene skjedde i hytter/ vandrehjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt på telt/vogn og bobiler. I fht. 21 har antall hotellovernattinger i Nord-Norge økt med 1,3%, og det har også vært en økning på 14,4% i antall hotellovernattinger fra 27 til 211. Også antall hytte- og bobilovernattinger har utviklet seg positivt med en økning på hhv. 14,9% og 8,7% fra 27 til 211. Nordland ,4% 5,4% Troms ,4% 12,7% Finnmark ,8% 11,7% Sum Nord-Norge ,7% 8,8% Sum Norge ,4% 1,9% Nord-Norges andel 9,7% 9,9% 1,% 1,% 1,6%,9%,6% Med kommersielle overnattinger i 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall overnattinger siste året på 8,8%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,9%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen på 12,7%. Finnmark har hatt en økning på 11,7%, og Nordland har hatt en økning på 5,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 11,7%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,4%. Også her er det Troms som har hatt den største økningen med 19,4 %. Finnmark har økt med 1,8% og Nordland har hatt en økning på 7,4%. Antall kommersielle overnattinger for hotell, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem etter type overnattinger Hotell Hytte/ vandrehjem Sesongcamp Telt/vogn Bobil Utenlandstrafikken Antall kommersielle utenlandske overnattinger hoteller, camping plasser/hyttegrender og vandrehjem fylkesvis fordeling Nordland ,8%,8% Troms ,6% 14,6% Finnmark ,6% 14,7% Sum Nord-Norge ,% 7,7% Sum Norge ,8% -,7% Nord-Norges andel 1,7% 1,9% 11,% 11,1% 12,1% 1,4% 1,% På utenlandske overnattinger har Nord-Norge hatt en økning siste året på 7,7%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på,7%. Finnmark som har hatt størst økning med 14,7%. Troms har økt med 14,6% og Nordland med,8%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 6,%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 5,8%. Det er Troms som har hatt størst økning med 3,6%. Finnmark har økt med 8,6%, mens Nordland har hatt en nedgang på 5,8%. MAI

6 Antall komersielle utenlandske overnattinger hoteller og campingplasser/hyttegrender - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,7 % 23,8 % Mosjøen-region ,4 %,4 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % -,5 % Bodø-region ,5 %,7 % Fauske-region ,6 % 5,4 % Narvik-region ,1 % 6,7 % Lofoten ,9 % -5,2 % Vesterålen ,5 % -3,5 % Harstad ,6 % -31,3 % Målselv ,6 % -1,2 % Finnsnes-region , % -5, % Tromsø ,5 % 28,3 % Nord-Troms ,9 % 15,8 % Svalbard ,5 % -14, % Alta/Loppa ,5 % 18,9 % Karasjok/Kautokeino , % -,4 % Se side 33 for nærmere informasjon om hvilke kommuner som inngår i regioninndelingen. Antall overnattinger ved overnattingsstedene på Svalbard - nasjonvis foredeling Norsk Utenlandsk Sum Svalbard Benchmarking Nordkalotten Samlede kommersielle overnattinger - benchmarking Nordkalotten Nord-Norge ,7 % 8,8 % Norrbotten ,6 % 3,8 % Lapland ,8 % 2,8 % Sum Nordkalotten ,6 % 5,5 % Nord-Norges andel 39,2 % 39,3 % 39,8 % 4,2 % 41,5 % 2,3 % 1,3 % Samlede kommersielle utenlandske overnattinger - benchmarking Nordkalotten 3 Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten Nord-Norge har hatt en økning i samlede kommersielle overnattinger siste året på 8,8%, mens Norrbotten og Lapland har hatt en økning på hhv. 3,8% og 2,8%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 1,3 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 11,7%. Lapland har hatt en økning på 1,8%, og Norrbotten har hatt en økning på 1,6%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med 2,3 %-poeng. Norsk ,9 % 15,4 % Utenlandsk ,5 % -14, % Sum Svalbard ,8 % 7,2 % Antall overnattinger ved overnattingsstedene i Longyearbyen, inkl. overnattinger på campingplassen var i 211 totalt Dette er en økning på 7,2% ifht. 21. Den norske trafikken har økt med 15,4%, mens utenlandstrafikken har gått ned med 14,%. I perioden fra 27 til 211 har det vært en nedgang i trafikken på 3,8%. Norske overnattinger har økt med 11,9%, mens utenlandske overnattinger har gått ned med 35,5%. 55,3% av overnattingene i 211 var relatert til ferieog fritidstrafikken, mens kurs/konferansetrafikken og yrkestrafikken stod for henholdsvis 25,7% og 19,% av overnattingene. 1 5 Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten Nord-Norge , % 7,7 % Norrbotten ,6 % 5,7 % Lapland ,5 % 8,5 % Sum Nordkalotten ,4 % 7,4 % Nord-Norges andel 37,1 % 36,5 % 35,6 % 37,6 % 37,7 %,6 %,1% 22 MAI 212

7 Nord-Norge har hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 7,7%, mens Lappland og Norrbotten har hatt en økning på hhv. 8,5% og 5,7%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på,1 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 6,%. Norrbotten har hatt en økning på 1,6%, mens Lapland har hatt en nedgang på 1,5%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med,6 %-poeng. Utenlandske kommersielle overnatt inger i vinterperioden - benchmarking Nordkalotten fra vinteren 25/6 til vinteren 21/211 (oktober-april) Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten 25/ 26 26/ 27 27/ 28 28/ 29 29/ 21 21/ / 26/ 27/ 28/ 29/ 21/ Nord-Norge ,1% 16,4% Norrbotten ,3% 2,9% Lapland ,8% 6,2% Sum Nordkalotten ,4% 6,9% Nord-Norges andel 9,1% 11,% 11,1% 11,2% 13,5% 14,7% 5,6% 1,2% I fht. vinterperioden fra oktober til april har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 16,4%. Lapland og Norrbotten har i samme periode hatt en økning på hhv. 6,2% og 2,9%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 1,2 %-poeng. I perioden fra vinteren 25/26 til vinteren 21/211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på hele 99,1%. Norrbotten og Lappland hatt en økning på hhv. 32,3% og 11,8%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med 5,6 %-poeng. Dersom vi tar med oss utenlandske overnattinger på Hurtigruten og Svalbard er Nord-Norges markedsandel av utenlandske overnattinger på Nordkalotten 3% i vinterperioden fra oktober 21 til april 211. Dette representerer en økning i markedsandel på 2%-poeng i fht. vinteren 29/21. Hotell Kapasitetsutvikling Hotell sto for 66% av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i % av overnattingene skjedde i hytter/vandrehjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt på telt/ vogn og bobiler. I fht. 21 har antall hotellovernattinger i Nord- Norge økt med 1,3%, og det har også vært en økning på 14,4% i antall hotellovernattinger fra 27 til 211. Også antall hytte- og bobilovernattinger har utviklet seg positivt med en økning på hhv. 14,9% og 8,7% fra 27 til 211. Hotellkapasitet i Nord-Norge (anlegg med 2 senger eller mer) Ant. hotell Ant.senger Ant. rom Gj. snitt i året Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum Norge Nord-Norges andel 15,3% 15,3% 1,8% 1,9% 11,1% 11,2% I Nord-Norge var det per 3. juni flere hotell i drift med flere senger og flere rom, enn det var ved utgangen av året. Finnmark har pr et gjennomsnitt på 46 rom pr hotell, i Troms er gjennomsnittet på 7 rom, mens det i Nordland er 52 rom i gjennomsnitt pr hotell. For Norge totalt er det et gjennomsnitt på 78 rom pr hotell. At Troms ligger tett opp til landsgjennomsnittet skyldes at byene Tromsø og Harstad med flere store hotell står for 77,8% av romkapasiteten i Troms per Både Finnmark og Nordland har forholdsvis færre byhotell og flere landhotell. Hotellromkapasitet i Nord-Norge (anlegg med 2 senger eller mer) Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,9 % , % ,9 % ,1 % ,2 % Endr. 1/11 3,6 % 5,5 % -,4 % 3,3 % 1,9 % Endr. 7/11 1,2 % 19,1 % 26,7 % 16,6 % 13, % Det har siden 27 vært en økning i gjennomsnittlig antall rom i løpet av året i Nord-Norge på 16,6%, mens landet som helhet har økt romkapasiteten med 13,%. I Nord-Norge er det Finnmark som har hatt størst kapasitetsøkning med 26,7%, mens Troms og Nordland har hatt en kapasitetsøkning på hhv. 19,8% og 1,2%. 8Det er gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markeds andel på Nordkalotten, både på helårsbasis og når det gjelder utviklingen av utenlandstrafikken i MAI vinterperioden fra oktober til april.

8 Totaltrafikken Antall hotellgjestedøgn totalt - fylkesvis fordeling Utvikling av utenlandstrafikken Antall utenlandske hotellgjestedøgn - fylkesvis fordeling Nordland ,2% 6,4% Troms ,7% 13,7% Finnmark ,% 12,8% Sum Nord-Norge ,4% 1,3% Sum Norge ,7% 4,4% Nord-Norges andel 9,6% 9,7% 1,% 1,1% 1,6% 1,%,5% Nord-Norge har hatt en økning i totale hotellgjestedøgn siste året på 1,3%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,4%. I Nord-Norge er det Troms som har den største økningen på 13,7%. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 12,8% og 6,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i totale hotellgjestedøgn på 14,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,7%. Også her er det Troms som har hatt den største økningen med 2,7%. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 12,% og 1,2%. Antall hotellgjestedøgn totalt -regionvis fordeling Brønnøysund-region ,6 % 14,3 % Mosjøen-region ,2 % -,2 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 7,7 % Bodø-region ,1 % 8,6 % Fauske-region , % -15,4 % Narvik-region ,2 % 17,1 % Lofoten ,1 % 8,7 % Vesterålen ,7 % -1,2 % Harstad , % -1,8 % Målselv ,5 % 4,7 % Finnsnes-region ,2 % 2,1 % Tromsø ,7 % 18,4 % Nord-Troms ,4 % -1,2 % Troms-rest , % 26,2 % Alta/Loppa , % 31, % Karasjok/Kautokeino ,2 % -2,3 % Hammerfest-region ,1 % -2,4 % Nordkapp/Porsanger ,4 % 11,6 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,4 % 19,2 % Sør-Varanger/Tana ,4 % 4,4 % Nordland ,9% 2,1% Troms ,1% 23,9% Finnmark ,2% 18,9% Sum Nord-Norge ,5% 13,5% Sum Norge ,3% 2,1 % Nord-Norges andel 8,9% 8,7% 8,6% 9,% 1,% 1,1% 1, % Nord-Norge har hatt en økning i utenlandske gjestedøgn siste året på 13,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 2,1%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen på 23,9%, mens Finnmark og Nordland har økt med hhv. 18,9% og 2,1%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i utenlandske gjestedøgn på 8,5%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 3,3%. Troms har hatt den største økningen med 35,1 %. Finnmark har en økning på 1,2%, mens Nordland har en nedgang på 8,9%. Foto: Svalbard Reiseliv as 24 MAI 212

9 Antall utenlandske hotellgjestedøgn totalt - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,9 % 56,2 % Mosjøen-region ,5 % -14,8 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 13,4 % Bodø-region ,1 %, % Fauske-region ,1 % 4,9 % Narvik-region ,4 % -1,4 % Lofoten ,9 % 7,6 % Vesterålen ,5 % -15,7 % Harstad ,1 % -7,8 % Målselv ,2 % -73,3 % Finnsnes-region ,9 % 13,2 % Tromsø ,5 % 33,7 % Nord-Troms ,6 % 36,5 % Troms-rest ,7 % 35,4 % Alta/Loppa ,3 % 37,8 % Karasjok/Kautokeino , % 5,3 % Hammerfest-region ,3 % -5,9 % Nordkapp/Porsanger ,4 % 27,9 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,7 % 36,4 % Sør-Varanger/Tana ,5 % -,5 % Segmentfordeling/ overnatting etter formål Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - fylkesvis fordeling 1 I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i ferieog fritidsgjestedøgn på 3,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 7,2%. Troms har hatt den største økningen med 54,1%. Nordland og Finnmark har en økning på hhv. 22,9% og 15,7%. Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,3 % 16, % Mosjøen-region ,8 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,8 % -3, % Bodø-region ,1 % 23,1 % Fauske-region ,7 % -17,1 % Narvik-region ,2 % 9,2 % Lofoten ,1 % 15,7 % Vesterålen ,8 % 13,3 % Harstad ,5 % 5,5 % Målselv ,5 % -19,9 % Finnsnes-region , % 5,7 % Tromsø ,2 % 25, % Nord-Troms ,9 % 1,1 % Troms-rest ,8 % 75,5 % Alta/Loppa ,2 % 24,2 % Karasjok/Kautokeino ,8 % 3,7 % Hammerfest-region ,1 % -28,5 % Nordkapp/Porsanger ,3 % 15,7 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,5 % 22,6 % Sør-Varanger/Tana ,4 % -18,7 % Antall hotellgjestedøgn kurs- og konferanse - fylkesvis fordeling Nordland ,9% 1,% Troms ,1% 2,5% Finnmark ,7% 5,6% Sum Nord-Norge ,4% 12,4% Sum Norge ,2% 5,3% Nord-Norges andel 8,9% 9,2% 9,5% 1,1% 1,8% 1,2%,7% Nord-Norge har hatt en økning i ferie- og fritidsgjestedøgn siste året på 12,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 5,3%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen med 2,5%, mens Nordland og Finnmark har økt med hhv. 1,% og 5,6%. Nordland ,9 % 8, % Troms ,4 % 7,6 % Finnmark ,9 % 34,1 % Sum Nord-Norge ,7% 11,5% Sum Norge ,3% 1,5% Nord-Norges andel 9,6% 9,1% 9,% 8,1% 8,9% -,7%,8 % Nord-Norge har hatt en økning i kurs- og konferansegjestedøgn siste året på 11,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,5%. Av fylkene er det Finnmark som har størst økning med 34,1%, mens Nordland og Troms har hatt en økning på hhv. 8,% og 7,6%. MAI

10 I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en nedgang i kursog konferansegjestedøgn på 7,7%, mens Norge som helhet har hatt nedgang på,3 %. Finnmark har hatt en økning på 15,9%, mens Troms og Nordland har hatt en nedgang på hhv. 17,4% og 3,9%. Kapasitetsutnyttelse Kapasitetsutnyttelsen av rom (i prosent) -fylkesvis Antall hotellgjestedøgn yrke - fylkesvis fordeling 6 % % 4 % 3 % 2 % % 2 1 % Nordland ,6% 1,7% Troms ,2% 9,% Finnmark ,9% 2,4% Sum Nord-Norge ,2% 7,5% Sum Norge ,7% 4,3% Nord-Norges andel 1,6% 1,6% 11,% 1,7% 11,1%,5%,4% Nord-Norge har hatt en økning i yrkesgjestedøgn siste året på 7,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,3%. Av fylkene har Finnmark hatt den største økningen med 2,4%, mens Troms og Nordland har hatt en økning på hhv. 9,% og 1,7%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i yrkesgjestedøgn på 5,2%, mens Norge som helhet har hatt en økning på,7%. Troms har hatt størst økning med 1,2% mens Finnmark og Nordland har en økning på hhv. 5,9% og,6%. Nordland 5,5 49,5 48,6 49,5 51,2,7 %-poeng 1,7 %-poeng Troms 6,8 58,2 57,1 56,5 6,4 -,5 %-poeng 3,8 %-poeng Finnmark 48,8 45,2 43,2 38,4 43,1-5,6 %-poeng 4,7 %-poeng Nord-Norge 53,5 51,4 5,1 49,1 52,3-1,1 %-poeng 3,2 %-poeng Norge 56,8 55,3 5,7 5,9 52,4-4,4 %-poeng 1,5 %-poeng Kapasitetsutnyttelsen av rom i Nord-Norge har økt med 3,2 %-poeng fra siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,5 %-poeng. Av fylkene er det Finnmark som har størst økning med 4,7 %-poeng, mens Troms og Nordland øker med hhv. 3,8 %-poeng og 1,7 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge en nedgang på 1,1 %-poeng, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 4,4 %-poeng. Nordland har en økning på,7 %-poeng, mens Finnmark og Troms har en nedgang på hhv. 5,6 %-poeng og,5 %-poeng. 26 MAI 212 Foto: Ronny Lien

11 Prisutvikling Oppnådd pris per rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) -fylkesvis Nordland ,2 % 3, % Troms , % 7,9 % Finnmark ,2 % 12,4 % Nord-Norge ,2 % 6,9 % Norge ,4 % 2,5 % Utviklingen i inntekt per tilgjengelig rom er en svært god indikator på utviklingen av bedriftens lønnsomhet. Nord-Norge har hatt en økning av RevPAR på 6,9% siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 2,5%. Av fylkene har Finnmark hatt størst økning med 12,4%, mens Troms og Nordland øker med hhv. 7,9% og 3,%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en nedgang i RevPAR på 2,2%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 1,4%. Nordland har hatt en økning på 2,2%, mens Finnmark og Troms har en nedgang på hhv. 11,2% og 2,%. Nordland ,7 % -,4 % Troms ,3 % 1, % Finnmark ,4 %,1 % Nord-Norge ,1 %,2 % Norge ,9 % -,5 % I fht. pris per solgt rom har Nord-Norge en økning på,2% siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på,5%. Av fylkene har Troms og Finnmark økt med hhv. 1,% og,1%, mens Nordland har hatt en nedgang på,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge en nedgang på,1%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,9%. Nordland og Finnmark har en økning på hhv.,7% og,4%, mens Troms har hatt en nedgang på 1,3%. Inntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - benchmarking landsdeler RevPAR-utvikling Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - fylkesvis Indre Østland Oslofjord Sørlandet Fjord-Norge Midt-Norge Nord-Norge Indre Østland ,4 % -,2 % Oslofjord ,2 %,8 % Sørlandet ,9 % -2,8 % Fjord-Norge ,2 % 2,7 % Midt-Norge ,5 % 5,2 % Nord-Norge ,2 % 6,9 % Som det framgår av ovenstående tabell /diagram er Nord-Norge den av landsdelene som har hatt best utvikling av RevPAR det siste året med en økning på 6,9%. Når det gjelder perioden fra 27 til 211 er det Nord-Norge som har hatt minst nedgang med en nedgang på 2,2%. MAI

12 Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - regionvis Brønnøysund-region , % 7,1 % Mosjøen-region ,6 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % 7,3 % Bodø-region ,8 % 6,5 % Fauske-region ,8 % -9,9 % Narvik-region ,2 % 14,7 % Lofoten ,4 %,4 % Vesterålen ,2 % -9,4 % Harstad ,5 % 4,9 % Målselv ,4 % 44,6 % Finnsnes-region ,6 % -1,6 % Tromsø ,2 % 7,2 % Nord-Troms ,7 % -3, % Troms-rest ,7 % 1, % Alta/Loppa ,1 % 2,9 % Karasjok/Kautokeino ,1 %,1 % Hammerfest-region ,6 % 39,5 % Nordkapp/Porsanger ,6 % 21,2 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,7 % 22,5 % Sør-Varanger/Tana ,2 % 2, % Campingplasser/hyttegrender og vandrehjem Kapasitetsutvikling antall campingplasser/ hyttegrender Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,8 % ,8 % ,8 % ,9 % ,8 % Endr. 1/11-3,4 % -2,2 %, % -2,5 % -1,5 % Endr. 7/11 4,9 % 1, % -3,6 % 4,7 % -2,1 % Utvikling antall hytter og rom på campingplasser/hyttegrender Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,8 % ,9 % ,6 % ,1 % ,2 % Endr. 1/11-7,6 % -4, % -1,7 % -5,7 % -,8 % Endr. 7/11 3,3 % 6,5 % -5,5 % 1,8 % -,2 % Ovenstående tabeller viser at nordnorske campingplasser/ hyttegrender har hatt større kapasitetsøkning de siste årene enn Norge som helhet. Antall campingplasser/hyttegrender i Nord- Norge har økt med 4,7% og antall hytter og rom har økt med 1,8% fra 27 til 211. Tilsvarende tall for Norge er en nedgang på hhv. 2,1% og,2%. Økningen i Nord-Norge har skjedd fram til 28. Det har det siste året vært en nedgang i tilbudt kapasitet på campingplassene/hyttegrendene i Nord-Norge. Totaltrafikken Antall overnattinger campingplasser/hyttegrender og vandrehjem totalt - fylkesvis fordeling Foto: Arena Nord AS / Erik Joachimsen MAI 212

13 Sum overnattinger camping, hyttegrender og vandrehjem Nordland ,9 % 4, % Troms ,2 % 9,5 % Finnmark ,1 % 9, % Sum Nord-Norge ,9 % 6, % Sum Norge ,6 % -2,7 % Nord-Norges andel 9,7% 1,2% 1,% 9,8% 1,7% 1,%,9% Nord-Norge har hatt en økning i antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem siste året med 6,%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,7%. I Nord-Norge er det Troms som har hatt størst økning med 9,5%, mens Finnmark og Nordland har hatt en økning på hhv. 9,% og 4,%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem på 6,9%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,6%. Troms har hatt størst økning med 15,2%, mens Finnmark og Nordland har hatt en økning på hhv. 8,1% og 3,9%. Antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender totalt - regionvis fordeling Totalt Brønnøysund-region ,2 % 7,1 % Mosjøen-region ,6 % 11,3 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 8,3 % Bodø-region ,4 % 2,7 % Fauske-region ,6 % -4,5 % Narvik-region ,6 % 7,3 % Lofoten ,8 % -3,5 % Vesterålen ,9 % 7,4 % Harstad-region , %-1, % Sør-Troms ,1 % 22,3 % Målselv ,2 % 51,6 % Finnsnes-region ,5 % 5,7 % Tromsø ,7 % 18,1 % Tromsø-region , % -16,4 % Nord-Troms ,6 % 16,4 % Alta ,1 % -2,2 % Karasjok/Kautokeino ,6 % -4,9 % Hammerfest/Nordkapp/ Kvalsund , % 23,8 % Porsanger ,2 % 1,7 % Tana/Lebesby ,6 % 6,3 % Sør-Varanger/Vadsø , % #DIV/! Foto: Erik Joachimsen Utenlandstrafikken Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrehjem - fylkesvis fordeling Nordland ,4% -,1% Troms ,7% 1,8% Finnmark ,2% 9,1% Sum Nord-Norge ,5% 2,1% Sum Norge ,6% -5,1% Nord-Norges andel 13,5% 14,3% 14,5% 14,4% 15,5% 2, %- 1,1% Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem siste året på 2,1%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 5,1%. I Nord-Norge har Finnmark og Troms hatt en økning på hhv. 9,1% og 1,8%, mens Nordland har hatt en minimal nedgang på,1%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem på 3,5%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 9,6%. Troms har hatt en økning på hele 23,7%. Finnmark har hatt en økning på 6,2%, mens Nordland har hatt en nedgang på 3,4%. MAI

14 Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender totalt regionvis fordeling Brønnøysund-region ,8 % 18, % Mosjøen-region ,7 % 11,2 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % -7,4 % Bodø-region , % 1,2 % Fauske-region ,7 % 5,5 % Narvik-region ,5 % 17,7 % Lofoten , % -14,4 % Vesterålen ,5 % 16,8 % Harstad-region , %-1, % Sør-Troms ,1 % 7,8 % Målselv ,1 % 156,4 % Finnsnes-region ,4 % -8, % Tromsø ,9 % 1,5 % Tromsø-region ,5 % -8, % Nord-Troms ,3 % 3,7 % Alta ,5 % 4,5 % Karasjok/Kautokeino ,4 % -1,5 % Hammerfest/Nordkapp/ Kvalsund ,5 % 6,7 % Porsanger ,7 % 1,8 % Tana/Lebesby ,4 % 4,4 % Sør-Varanger/Vadsø , % #DIV/! Luftfart Brønnøysund ,8 % 21,3 % Sandnessjøen , % 7,4 % Mo i Rana ,1 % 3, % Mosjøen ,6 % 5,5 % Bodø ,3 % 7,7 % Røst ,8 % 24, % Værøy ,5 % -1,9 % Leknes ,7 % 4, % Svolvær ,6 % 12, % Stokmarknes ,8 % 6,1 % Narvik ,5 % -4,5 % Harstad/Narvik , % 8,4 % Andøya ,6 % 4,1 % Sum Nordland ,9 % 8, % Bardufoss ,2 % 2,1 % Tromsø ,1 % 9,1 % Sørkjosen , % 7,6 % Sum Troms ,1 % 8,4 % Hasvik ,5 % 1, % Alta ,3 % 3,4 % Hammerfest , % 19,5 % Lakselv ,5 % 14,5 % Honningsvåg ,5 % -8,5 % Mehamn ,8 % 4,4 % Berlevåg ,3 % 3,8 % Båtsfjord ,5 % 3,5 % Vadsø ,6 % 5,2 % Vardø ,1 % 5,9 % Kirkenes ,8 % 7, % Sum Finnmark ,3 % 7, % Sum Nord-Norge ,5 % 7,9 % Svalbard ,3 %,5 % Sum Norge ,8 % 9,6 % Total passasjertrafikk på ved flyplassene i Nord-Norge i 211 er en økning på 7,9% i fht. 21. Norge hadde totalt en økning på 9,6% fra 21 til 211. Antall passasjerer ved Svalbard Lufthavn var i 211, en økning på,5% i fht. 21. Foto: Destination Narvik AS 8Campingnæringen har bedre lønnsomhet enn hotell - nær ingen fordi de er mindre personal intensiv og kan stenge bedrifter i lavsesongen. I perioden fra 27 til 211 hadde de nordnorske flyplassene en økning i passasjertrafikken på 12,5%, mens Svalbard hadde en nedgang på 2,3% i samme periode. Norge hadde en økning på 15,8% fra 27 til 211. Cruise Totalt var det 271 anløp av cruisebåter i Nord-Norge i 211. Dette er en nedgang på 1,6% i fht. 21, mens passasjerer til havn representerer en nedgang på 6,3%. Alle norske cruisehavner hadde samlet en økning på 1,5% i antall anløp og 11,7% i antall passasjerer til havn. I perioden fra 27 til 211 har antall anløp i de nordnorske havnene gått ned med 16,9%. Økningen i antall passasjerer til havn er på 41,1%. Tilsvarende tall for Norge som helhet er en økning på hhv. 15,8% og 61,5%. Antall passasjerer per skip er fortsatt økende. 3 MAI 212

15 For første gang på flere år opplevde Nord-Norge og Svalbard i 211 en nedgang i antall passasjerer. Prognosene for 212 viser at dette er en kortvarig nedgang. Cruise antall anløp Alta ,7% 12,% Bodø ,%,% Brønnøysund ,% -4,% Hammerfest ,% 33,3% Harstad ,% -4,% Lofoten/Leknes & Svolvær ,8% -19,1% Narvik ,% -33,3% Nordkapp ,% -17,5% Sortland 5 1 Tromsø ,6% -8,7% Øst-Finnark/Vardø&Kirkenes Sum Nord-Norge ,9% -1,6% Spitsbergen ,% -1,6% Sum Oslo ,1% 15,2% Sum Fjord-Norge ,7% 5,1% Sum Norge ,8 % 1,5% Cruise antall passasjerer Alta ,6 % Bodø ,7% Brønnøysund , % Hammerfest ,6 % 19,4 % Harstad ,8 % Lofoten/Leknes & Svolvær ,8% -7,8% Narvik ,4% -21,7% Nordkapp ,3% -1,5% Sortland Tromsø ,1% -12,2% Øst-Finnark/Vardø&Kirkenes ,1% Sum Nord-Norge ,1% -6,3% Spitsbergen ,3% -6,6% Sum Oslo ,8% 2,7% Sum Fjord-Norge ,4% 14,4% Sum Norge ,5% 11,7% Antall passasjerer per anløp Nord-Norge ,8% 4,8% Spitsbergen ,3% 4,5% Oslo ,7% 4,7 % Fjord-Norge ,6% 8,8% Norge ,5% 1,% Svalbard hadde 42 anløp av cruiseskip i 211 mot 47 anløp i 21. Dette er en nedgang på 1,6%, mens antall passasjerer til havn gikk ned med 6,6% fra passasjerer i 21 til passasjerer i anløp på Svalbard i 211 var identisk med antall anløp i 27. I samme periode var det en økning i antall passasjerer til havn på 4,3%. Hurtigruten Hurtigruten hadde totalt passasjerer om bord i 211 mot i 21. Dette er en økning på,2%, mens antall passasjerer til fra fordelt på de nordnorske havnene viser en nedgang på,7% i samme perioden. Sammenlignet mot passasjerantallet i 27 har det vært en nedgang i det totale passasjerantallet på 4,1%, mens antall passasjerer i de nordnorske havnene har gått ned med 8,%. Av Hurtigrutens rundreiseprogram over 11 døgn går 7 døgn i Nord-Norge. En økning i totalt antall gjestedøgn om bord på Hurtigruten på 2,6% det siste året og en økning 8,9% i perioden fra 27 til 211 viser at det er distansetrafikken som har hatt en nedgang de siste årene. Antall passasjerer til/fra fordelt på de enkelte havnene Brønnøysund ,1 % -12,4 % Sandnessjøen ,2 % -9,9 % Nesna ,9 % -13,8 % Ørnes ,5 % -7, % Bodø , % -3,3 % Stamsund ,5 % -4,8 % Svolvær ,3 % -2,5 % Stokmarknes ,3 % -1,9 % Sortland ,3 % -9,9 % Risøyhamn ,1 % -11,4 % Sum Nordland ,2 % -5,3 % Harstad , % -5,9 % Finnsnes ,1 % 3,5 % Tromsø ,4 % -1,3 % Skjervøy ,2 % -6,7 % Sum Troms ,2 % -2,5 % Øksfjord ,3 % 34,5 % Hammerfest ,2 %,2 % Havøysund ,3 % -13,9 % Honningsvåg ,3 % -,7 % Kjøllefjord ,2 % -11,3 % Mehamn ,9 % -2,4 % Berlevåg ,8 % 1,8 % Båtsfjord ,9 % 5,1 % Vardø ,6 % -4,7 % Vadsø ,7 % -5,9 % Kirkenes , % 6,7 % Sum Finnmark ,8 % 4, % Sum Nord-Norge , % -,7 % Sum Vestl./Tr.lag ,9 % 1,6 % Totalt ,1 %,2 % MAI

16 Attraksjoner Besøksutvikling opplevelser/ attraksjoner i Nord-Norge Nordlandsbadet, Bodø ,2% 4,7% Torghatten, Brønnøysund ,% -1,% Lofotr, Vikingmuseet på Borg ,2% 3,4% Galleri Harr/Lofotens Hus, Henningsvær ,9% -4,5% Hurtigrutemuseet, Stokmarkenes ,2% Lofotakvariet, Storvågan ,8% 1,8% Norsk Luftfartsmuseum, Bodø ,6% -3,6% Sund Fiskerimuseum, Ramberg ,9% -12,9% Norsk Fiskeværsmuseum, Å i Lofoten ,%,% Hamsunsenteret, Hamarøy ,7% Sum Nordland ,5% -14,8% Grottebadet, Harstad ,5%,8% Polaria, Tromsø ,3% 3,4% Fjellheisen, Tromsø ,9% 4,3% Ishavskatedralen, Tromsø ,% -5,% Polarbadet, Bardufoss ,5% -3,3% Tromsø Museum, Tromsø ,1% -8,2% Polarmuseet, Tromsø ,% 1,9% Trondenes Historiske Senter, Harstad ,5% 2,9% Polar Zoo, Bardu ,1 % -3,1% Trondenes Kirke, Harstad ,3% 6,3% Sum Troms ,%,5% Nordkapphallen, Nordkapp ,7% 1,4% Nordlysbadet, Alta Isbjørnklubben, Hammerfest ,7% -9,8% Alta Museum ,7%,% Varanger Museum/ Grenselandsmuseet ,9% -6,6% Juhl`s Sølvsmie, Kautokeino ,7% -4,6% Säpmi, Karasjok ,3% 12,5% Gjenreisningsmuseet, Hammerfest ,6% -44,9% Nordkappmuseet, Honningsvåg ,5% -2,1% De samiske samlinger, Karasjok ,% -1,% Stabbursnes Naturhus og Museum ,1% 4,1% Sum Finnmark ,7% 23,4% Sum Nord-Norge ,3% 1,9% Foto: NordNorsk Reiseliv AS I og med at bl.a. museumsstrukturen er blitt endret de siste årene er ikke alle tall direkte sammenlignbare. * Noen av bedriftene har kun angitt tall for sommersesongen. 32 MAI 212

17 Referanser Avinor AS Cruise Norway Hurtigruten NordNorsk Reiseliv AS Svalbard Reiseliv Statistikcentralen, Finland Statistisk Sentralbyrå Statistiska Centralbyrån, Stockholm Statistikknett.com/nord-norge Transportøkonomisk Institutt SSB rapport 29/32. «Norsk reiselivs økonomiske rolle» - En analyse basert på satelittregnskapet for turisme v/ Anne Mari Auno og Knut Ø. Sørensen. Regioninndelingene Samlet overnatting Brønnøysund Omfatter kommunene Brønnøy, -region: Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad: Omfatter hotellene i Harstad kommune pluss campingplasser og hyttegrender i kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad. Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Målselv: Omfatter Målselv kommune. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Alta /Loppa: Omfatter hotellene i Alta kommune og Loppa kommune. pluss campingplasser og hyttegrender i Alta kommune. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hotell Brønnøysund Omfatter kommunene Brønnøy, -region: Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad: Omfatter Harstad kommune. Målselv: Omfatter Målselv kommune. Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Troms-rest: Omfatter kommunene Skånland, Kvæfjord, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Alta/Loppa: Omfatter kommunene Alta og Loppa. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hammerfest Omfatter kommunene Hammerfest, -region: Hasvik og Kvalsund. Nordkapp/ Omfatter kommunene Nordkapp Porsanger: og Porsanger. Varanger/ Omfatter kommunene Nesseby, Nordkyn/Måsøy: Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Lebesby, Gamvik og Måsøy. Sør-Varanger/Tana: Omfatter kommunene Sør-Varanger og Tana. Campingplasser og hyttegrender Brønnøysund -region: Mosjøen-region: Mo/Nesna/ Sandnessjøen: Bodø-region: Fauske-region: Narvik-region: Lofoten: Vesterålen: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. MAI

18 Harstad-region: Omfatter kommunene Harstad, Skånland, Kvæfjord, Bjarkøy og Ibestad. Sør-Troms: Omfatter kommunene Gratangen, Lavangen, Bardu og Salangen. Målselv: Omfatter Målselv kommune Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Alta: Omfatter Alta kommune. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hammerfest/ Omfatter kommunene Hammerfest, Nordkapp/ Nordkapp og Kvalsund. Kvalsund: Porsanger: Omfatter Porsanger kommune. Tana/Lebesby: Omfatter kommunene Tana og Lebesby. Sør-Varanger/ Omfatter kommunene Sør-Varanger og Vadsø. Vadsø: Definisjoner Hotellstatistikken omfatter alle hotell og liknende overnattingsbedrifter med 2 senger eller mer. Campingstatistikken omfatter alle plassene med en kapasitet på enten minst åtte hytter eller en totalkapasitet på minst 5 enheter. Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrendene med en kapasitet på tre hytter eller mer. Statistikken for Norske Vandrerhjem gjelder alle overnattingsbedriftene som er medlemmer i Norske Vandrerhjem. Det offentliggjøres ikke tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for ei celle i tabellen. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå, f.eks. fylker i camping og hyttegrendstatistikken utenfor sommersesongen. Foto: Arena Nord AS / Erik Joachimsen 34 MAI 212