Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011"

Transkript

1 Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten Nordnorsk Reiselivsstatistikk 211

2 Innhold Nordnorsk Reiselivsstatistikk 18 Reiselivet som system 19 Oppsummering 19 Reiselivsnæringens 2 økonomiske betydning Trafikkutvikling 2 Samlet utvikling overnatting 21 Totaltrafikken 21 Utenlandstrafikken 21 Benchmarking Nordkalotten 22 Hotell 23 Kapasitetsutvikling 23 Totaltrafikken 24 Utenlandstrafikken 24 Segmentfordeling / overnatting etter formål 25 Kapasitetsutnyttelse 26 Prisutvikling 27 RevPAR-utvikling 27 Campingplasser/hyttegrender og vandrehjem 28 Kapasitetsutvikling 28 Totaltrafikken 28 Utenlandstrafikken 29 Luftfart 3 Cruise 3 Hurtigruten 31 Attraksjoner 32 Referanser 33 Regioninndeling 33 Definisjoner 34 8Reiselivsnæringen er karakterisert som en av de landbaserte næringer i Nord-Norge med størst verdiskapingspotensial, med en beregnet verdiskaping på 6,5 milliarder kroner i 211 (ekskl. verdi skaping av reiselivsrelatert shopping). Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 12. år på rad har NHO Reiseliv Nord-Norge utarbeidet «Nordnorsk Reiselivsstatistikk.» Statistikken viser reiselivets betydning for Nord-Norge direkte og indirekte, og med de ringvirkninger næringen utløser. I tillegg presenteres trafikkutvikling for sentrale aktører i den nordnorske reiselivsnæringen. Siden 29 har Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag vært en viktig langsiktig samarbeidspartner for å få bearbeidet og utgitt statistikk for reiselivet i landsdelen. Samarbeidet mellom NHO Reiseliv Nord-Norge og Landsdelsutvalget (eid av fylkeskommunene) har også på flere andre områder fungert godt og har vært viktig for reiselivet. Som grunnlag for analysearbeidet har det vært benyttet overnattingsstatistikk fra SSB tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett.com, samt satelittregnskap for turisme og struktur-/ omsetningsstatistikk fra SSB. Oppdaterte syssel settingsdata fra SSB er innhentet fra NORUT. Deler av den økonomiske analysen bygger på beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Vi håper at statistikken kan bidra til å klargjøre hvilken betydning reiselivet har for landsdelen, både økonomisk og syssel settingsmessig. Videre håper vi undersøkelsen og utviklingstrendene kan være grunnlag for både offentlig og privat planlegging og beslutninger. Statistikken finnes også i sin helhet på: Spesifisert statistikk for Nord-Norge finnes også på NHO Reiseliv Nord-Norge / Arena Nord AS Geir Solheim avdelingsdirektør Gunnar Nilssen seniorrådgiver Landsdelsutvalget Eirik Fiva direktør 18 MAI 212

3 Reiselivet som system Definisjonen av reiselivet: Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si in situ. Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter, som w lokal- og regionalmarkedet w det nasjonale markedet w de internasjonale markeder Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk, som er w ferie- og fritidstrafikk w yrkestrafikk w kurs- og møtetrafikk Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivsvirksomheten. De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er: - overnattings- og serveringsvirksomheter - transportbedrifter - formidling reisebyrå og turoperatører - attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser - handels- og servicebedrifter - kommunene, som aktører og forvalter - fellesorganisasjonene innen reiselivet Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulighetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokalsamfunnet. Ringvirkninger Det oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transportselskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverkstjenester etc. Skatter og avgifter De ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner. Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene. Disse er ikke medregnet i den reiselivsmessige totalomsetningen i denne oppstillingen. Oppsummering Reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 211 inkl. anslag for tilreisendes konsum relatert til shopping er beregnet til 18,6 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serveringsbransjen utgjør 5,4 milliarder kroner. Inklusiv anslag for andel sysselsatte i varehandelen sysselsatte næringen personer i personer var sysselsatt innen over nattings- og serveringsbransjen i 21. Reiselivsnæringen stod for 7,3% av sysselsettingen i Nord-Norge i 21. Til sammen ligning var sysselsettingsandelen innen primærnæringene (inkl. fiskeforedling) og industrien hhv. 7,% og 6,3%. 211 ble et nytt godt år for reiselivet i Nord-Norge. Analysen av trafikkutviklingen viser at de fleste piler peker oppover, både når det gjelder siste års utvikling fra 21 til 211 og når vi ser på utviklingen de 5 siste årene fra 27 til 211. Totaltrafikken for hotell, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem har økt med 9% det siste året, mens landet som helhet har hatt en økning på 2%. Desember måned var den 17. måneden på rad med økning av totaltrafikken til Nord-Norge. Utviklingen i Nord-Norge er bedre enn Norge som helhet på alle områder, og ingen andre landsdeler har hatt en bedre utvikling enn Nord-Norge i 211 sammenlignet med 21. Det er også gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markedsandel på Nordkalotten, både på helårsbasis og når det gjelder utviklingen av utenlands trafikken vinterperioden fra oktober til april. Nord-Norge opplever sterk vekst fordi vi i 211 har hatt en økning i alle hovedsegmentene. Etter noen års stagnasjon og nedgang i forretningstrafikken har stor aktivitet innen både privat og offentlig sektor gitt en økning i forretningstrafikken på 8%, samtidig som det har vært en økning av ferie- og fritids tra fikken med 12%. Overnattingsstatistikken fra SSB viser at det er til dels store regionale forskjeller i utviklingen. De største byene har gjennomgående en mer positiv utvikling enn distriktene, men det er også landdistrikter som har hatt en fin trafikkutvikling. Grunnet manglende innrapportering fra noen bedrifter i Lofoten og Vesterålen er det også grunn til å tro at disse områdene og Nordland har en større økning enn det som framkommer i SSB-statistikken. Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) er en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. På tross av en positiv RevPAR-utvikling det siste året er forbedret lønn somhet fortsatt den største utfordringen for hotellnæringen. Regn skaps statistikk fra SSB underbygger at hotellenes lønnsomhet er for dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personalintensiv og som har mulighet til å stenge bedriften i lavsesong viser bedre lønnsomhet. SSB-statistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen. En analyse av aktivitets- og opplevelsesbedriftene som NHO Reiseliv Nord-Norge gjennomførte i forkant av Reiselivsdagene i 21 viser også at denne del av næringen sliter med å skape lønnsomhet. En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Nord-Norge ser NordNorsk Reiseliv AS som et viktig redskap i å øke besøksvolumet og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra positivt i en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen. MAI

4 Reiselivsnæringens økonomiske betydning Kartleggingen av reiselivets økonomiske betydning bygger i hovedsak på SSBs satelittregnskap for turisme, struktur- og omsetningsstatistikk fra SSB og sysselsettingsdata fra NORUT. Beregninger basert på undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) ligger til grunn for anslag over sysselsetting og omsetning relatert til de reisendes konsum av andre varer/ tjenester, samt tabellen som viser segmentfordelt omsetning på type trafikk. I og med at det er anslag og beregninger som ligger til grunn for den økonomiske analysen, vil vi indikere at feilmarginen for totaltallene i denne del av analysen er +/- 5 %. Vi gjør oppmerksom på at vi i denne rapportens økonomiske analyse primært kartlegger reiselivsnæringenes produksjon inkl. reisendes konsum av andre varer/tjenester, mens TØIs kartlegging av fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv (gjennomført på oppdrag fra LU annethvert år fra og med 22 og i samarbeid med NHO Reiseliv Nord-Norge i 21-utgaven) kartlegger konsum til de som er på reise i landsdelen. Dette medfører at de tall som framkommer i denne rapporten og TØIs kartlegging ikke er direkte sammenlignbare. Differansen mellom vår kartlegging av produksjon inkl. reisendes konsum av andre varer/ tjenester og TØIs kartlegging av direkte turistkonsum, kan svært forenklet sies å være lokalbefolkningens forbruk av tjenester produsert av reiselivsnæringene. Sysselsetting og omsetning fordelt på de ulike næringer Antall Omsetning sysselsatte i mill. kroner Luftfart Sjøfart Annen transport Samlet transporttjenester Overnatting Servering Samlet overnatting og servering Reisebyrå/turoperatører/bilutleie Kultur/attraksjoner/museer/sportsaktiviteter Sum reiselivsnæringen Shopping-turistkonsum Sum totale næringer Lokalt marked Sum totale næringer ekskl. lokalt marked Sysselsetting og omsetning fordelt på de enkelte fylker Antall Omsetning sysselsatte i mill. kroner Finnmark Troms Nordland Sum Nord-Norge Segmentfordelt omsetning på type trafikk Omsetning i mill. kroner 211 Ferie/fritid utlendinger Forretningstrafikk utlendinger 385 Sum utlendinger Ferie/fritid nordmenn 5 57 Sum lokalmarked som ikke er på reise Forretningstrafikk nordmenn Sum nordmenn Foto: Erik Joachimsen 8TØI har beregnet indirekte virkninger av reisende konsum i landsdelen til 3,9 milliarder kroner i 21 Trafikkutvikling De trafikkdata som benyttes i denne del av rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrås offisielle statistikker tilrettelagt gjennom vårt samarbeid med Statistikknett, samt opplysninger fra Avinor, Cruise Norway, Hurtigruten, Svalbard Reiseliv og enkeltbedrifter. I forhold til benchmarking med de nordlige deler av Sverige og Finland har vi også innhentet statistisk materiale fra SSBs søsterorganisasjoner i disse landene. For nærmere definisjoner av de ulike begreper knyttet til overnattingsstatistikken henvises til oversikt på side 34. Private overnattinger og trafikk som ikke er offisielt registrert (hoteller med færre enn 2 senger og campingplasser/hyttegrender med færre enn 8 boenheter) er ikke med i denne statistikken. 2 MAI 212

5 Samlet utvikling overnatting Totaltrafikken Antall kommersielle overnattinger hoteller, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem fylkesvis fordeling Hotell ,4% 1,3% Hytte/vandrehj ,9% 2,2% Sesongcamp ,7% 3,1% Telt/vogn ,5% 17,1% Bobil ,7% 12,1% Sum Nord-Norge ,7 % 8,8 % Hotell sto for 66% av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i % av overnattingene skjedde i hytter/ vandrehjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt på telt/vogn og bobiler. I fht. 21 har antall hotellovernattinger i Nord-Norge økt med 1,3%, og det har også vært en økning på 14,4% i antall hotellovernattinger fra 27 til 211. Også antall hytte- og bobilovernattinger har utviklet seg positivt med en økning på hhv. 14,9% og 8,7% fra 27 til 211. Nordland ,4% 5,4% Troms ,4% 12,7% Finnmark ,8% 11,7% Sum Nord-Norge ,7% 8,8% Sum Norge ,4% 1,9% Nord-Norges andel 9,7% 9,9% 1,% 1,% 1,6%,9%,6% Med kommersielle overnattinger i 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall overnattinger siste året på 8,8%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,9%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen på 12,7%. Finnmark har hatt en økning på 11,7%, og Nordland har hatt en økning på 5,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 11,7%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,4%. Også her er det Troms som har hatt den største økningen med 19,4 %. Finnmark har økt med 1,8% og Nordland har hatt en økning på 7,4%. Antall kommersielle overnattinger for hotell, campingplasser/hyttegrender og vandrehjem etter type overnattinger Hotell Hytte/ vandrehjem Sesongcamp Telt/vogn Bobil Utenlandstrafikken Antall kommersielle utenlandske overnattinger hoteller, camping plasser/hyttegrender og vandrehjem fylkesvis fordeling Nordland ,8%,8% Troms ,6% 14,6% Finnmark ,6% 14,7% Sum Nord-Norge ,% 7,7% Sum Norge ,8% -,7% Nord-Norges andel 1,7% 1,9% 11,% 11,1% 12,1% 1,4% 1,% På utenlandske overnattinger har Nord-Norge hatt en økning siste året på 7,7%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på,7%. Finnmark som har hatt størst økning med 14,7%. Troms har økt med 14,6% og Nordland med,8%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 6,%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 5,8%. Det er Troms som har hatt størst økning med 3,6%. Finnmark har økt med 8,6%, mens Nordland har hatt en nedgang på 5,8%. MAI

6 Antall komersielle utenlandske overnattinger hoteller og campingplasser/hyttegrender - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,7 % 23,8 % Mosjøen-region ,4 %,4 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % -,5 % Bodø-region ,5 %,7 % Fauske-region ,6 % 5,4 % Narvik-region ,1 % 6,7 % Lofoten ,9 % -5,2 % Vesterålen ,5 % -3,5 % Harstad ,6 % -31,3 % Målselv ,6 % -1,2 % Finnsnes-region , % -5, % Tromsø ,5 % 28,3 % Nord-Troms ,9 % 15,8 % Svalbard ,5 % -14, % Alta/Loppa ,5 % 18,9 % Karasjok/Kautokeino , % -,4 % Se side 33 for nærmere informasjon om hvilke kommuner som inngår i regioninndelingen. Antall overnattinger ved overnattingsstedene på Svalbard - nasjonvis foredeling Norsk Utenlandsk Sum Svalbard Benchmarking Nordkalotten Samlede kommersielle overnattinger - benchmarking Nordkalotten Nord-Norge ,7 % 8,8 % Norrbotten ,6 % 3,8 % Lapland ,8 % 2,8 % Sum Nordkalotten ,6 % 5,5 % Nord-Norges andel 39,2 % 39,3 % 39,8 % 4,2 % 41,5 % 2,3 % 1,3 % Samlede kommersielle utenlandske overnattinger - benchmarking Nordkalotten 3 Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten Nord-Norge har hatt en økning i samlede kommersielle overnattinger siste året på 8,8%, mens Norrbotten og Lapland har hatt en økning på hhv. 3,8% og 2,8%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 1,3 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall kommersielle overnattinger på 11,7%. Lapland har hatt en økning på 1,8%, og Norrbotten har hatt en økning på 1,6%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med 2,3 %-poeng. Norsk ,9 % 15,4 % Utenlandsk ,5 % -14, % Sum Svalbard ,8 % 7,2 % Antall overnattinger ved overnattingsstedene i Longyearbyen, inkl. overnattinger på campingplassen var i 211 totalt Dette er en økning på 7,2% ifht. 21. Den norske trafikken har økt med 15,4%, mens utenlandstrafikken har gått ned med 14,%. I perioden fra 27 til 211 har det vært en nedgang i trafikken på 3,8%. Norske overnattinger har økt med 11,9%, mens utenlandske overnattinger har gått ned med 35,5%. 55,3% av overnattingene i 211 var relatert til ferieog fritidstrafikken, mens kurs/konferansetrafikken og yrkestrafikken stod for henholdsvis 25,7% og 19,% av overnattingene. 1 5 Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten Nord-Norge , % 7,7 % Norrbotten ,6 % 5,7 % Lapland ,5 % 8,5 % Sum Nordkalotten ,4 % 7,4 % Nord-Norges andel 37,1 % 36,5 % 35,6 % 37,6 % 37,7 %,6 %,1% 22 MAI 212

7 Nord-Norge har hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 7,7%, mens Lappland og Norrbotten har hatt en økning på hhv. 8,5% og 5,7%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på,1 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på 6,%. Norrbotten har hatt en økning på 1,6%, mens Lapland har hatt en nedgang på 1,5%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med,6 %-poeng. Utenlandske kommersielle overnatt inger i vinterperioden - benchmarking Nordkalotten fra vinteren 25/6 til vinteren 21/211 (oktober-april) Nord-Norge Norrbotten Lapland Sum Nordkalotten 25/ 26 26/ 27 27/ 28 28/ 29 29/ 21 21/ / 26/ 27/ 28/ 29/ 21/ Nord-Norge ,1% 16,4% Norrbotten ,3% 2,9% Lapland ,8% 6,2% Sum Nordkalotten ,4% 6,9% Nord-Norges andel 9,1% 11,% 11,1% 11,2% 13,5% 14,7% 5,6% 1,2% I fht. vinterperioden fra oktober til april har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger siste året på 16,4%. Lapland og Norrbotten har i samme periode hatt en økning på hhv. 6,2% og 2,9%. Dette gir Nord-Norge en økning i markedsandel på 1,2 %-poeng. I perioden fra vinteren 25/26 til vinteren 21/211 har Nord-Norge hatt en økning i samlet antall utenlandske overnattinger på hele 99,1%. Norrbotten og Lappland hatt en økning på hhv. 32,3% og 11,8%. Nord-Norge har i perioden økt sin markedsandel med 5,6 %-poeng. Dersom vi tar med oss utenlandske overnattinger på Hurtigruten og Svalbard er Nord-Norges markedsandel av utenlandske overnattinger på Nordkalotten 3% i vinterperioden fra oktober 21 til april 211. Dette representerer en økning i markedsandel på 2%-poeng i fht. vinteren 29/21. Hotell Kapasitetsutvikling Hotell sto for 66% av samlet antall kommersielle overnattinger i Nord-Norge i % av overnattingene skjedde i hytter/vandrehjem. Resterende antall overnattinger er jevnt fordelt på telt/ vogn og bobiler. I fht. 21 har antall hotellovernattinger i Nord- Norge økt med 1,3%, og det har også vært en økning på 14,4% i antall hotellovernattinger fra 27 til 211. Også antall hytte- og bobilovernattinger har utviklet seg positivt med en økning på hhv. 14,9% og 8,7% fra 27 til 211. Hotellkapasitet i Nord-Norge (anlegg med 2 senger eller mer) Ant. hotell Ant.senger Ant. rom Gj. snitt i året Nordland Troms Finnmark Sum Nord-Norge Sum Norge Nord-Norges andel 15,3% 15,3% 1,8% 1,9% 11,1% 11,2% I Nord-Norge var det per 3. juni flere hotell i drift med flere senger og flere rom, enn det var ved utgangen av året. Finnmark har pr et gjennomsnitt på 46 rom pr hotell, i Troms er gjennomsnittet på 7 rom, mens det i Nordland er 52 rom i gjennomsnitt pr hotell. For Norge totalt er det et gjennomsnitt på 78 rom pr hotell. At Troms ligger tett opp til landsgjennomsnittet skyldes at byene Tromsø og Harstad med flere store hotell står for 77,8% av romkapasiteten i Troms per Både Finnmark og Nordland har forholdsvis færre byhotell og flere landhotell. Hotellromkapasitet i Nord-Norge (anlegg med 2 senger eller mer) Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,9 % , % ,9 % ,1 % ,2 % Endr. 1/11 3,6 % 5,5 % -,4 % 3,3 % 1,9 % Endr. 7/11 1,2 % 19,1 % 26,7 % 16,6 % 13, % Det har siden 27 vært en økning i gjennomsnittlig antall rom i løpet av året i Nord-Norge på 16,6%, mens landet som helhet har økt romkapasiteten med 13,%. I Nord-Norge er det Finnmark som har hatt størst kapasitetsøkning med 26,7%, mens Troms og Nordland har hatt en kapasitetsøkning på hhv. 19,8% og 1,2%. 8Det er gledelig å registrere at nordnorske overnattingsbedrifter fortsetter å øke sin markeds andel på Nordkalotten, både på helårsbasis og når det gjelder utviklingen av utenlandstrafikken i MAI vinterperioden fra oktober til april.

8 Totaltrafikken Antall hotellgjestedøgn totalt - fylkesvis fordeling Utvikling av utenlandstrafikken Antall utenlandske hotellgjestedøgn - fylkesvis fordeling Nordland ,2% 6,4% Troms ,7% 13,7% Finnmark ,% 12,8% Sum Nord-Norge ,4% 1,3% Sum Norge ,7% 4,4% Nord-Norges andel 9,6% 9,7% 1,% 1,1% 1,6% 1,%,5% Nord-Norge har hatt en økning i totale hotellgjestedøgn siste året på 1,3%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,4%. I Nord-Norge er det Troms som har den største økningen på 13,7%. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 12,8% og 6,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i totale hotellgjestedøgn på 14,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 3,7%. Også her er det Troms som har hatt den største økningen med 2,7%. Finnmark og Nordland har økt med hhv. 12,% og 1,2%. Antall hotellgjestedøgn totalt -regionvis fordeling Brønnøysund-region ,6 % 14,3 % Mosjøen-region ,2 % -,2 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 7,7 % Bodø-region ,1 % 8,6 % Fauske-region , % -15,4 % Narvik-region ,2 % 17,1 % Lofoten ,1 % 8,7 % Vesterålen ,7 % -1,2 % Harstad , % -1,8 % Målselv ,5 % 4,7 % Finnsnes-region ,2 % 2,1 % Tromsø ,7 % 18,4 % Nord-Troms ,4 % -1,2 % Troms-rest , % 26,2 % Alta/Loppa , % 31, % Karasjok/Kautokeino ,2 % -2,3 % Hammerfest-region ,1 % -2,4 % Nordkapp/Porsanger ,4 % 11,6 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,4 % 19,2 % Sør-Varanger/Tana ,4 % 4,4 % Nordland ,9% 2,1% Troms ,1% 23,9% Finnmark ,2% 18,9% Sum Nord-Norge ,5% 13,5% Sum Norge ,3% 2,1 % Nord-Norges andel 8,9% 8,7% 8,6% 9,% 1,% 1,1% 1, % Nord-Norge har hatt en økning i utenlandske gjestedøgn siste året på 13,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 2,1%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen på 23,9%, mens Finnmark og Nordland har økt med hhv. 18,9% og 2,1%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i utenlandske gjestedøgn på 8,5%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 3,3%. Troms har hatt den største økningen med 35,1 %. Finnmark har en økning på 1,2%, mens Nordland har en nedgang på 8,9%. Foto: Svalbard Reiseliv as 24 MAI 212

9 Antall utenlandske hotellgjestedøgn totalt - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,9 % 56,2 % Mosjøen-region ,5 % -14,8 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 13,4 % Bodø-region ,1 %, % Fauske-region ,1 % 4,9 % Narvik-region ,4 % -1,4 % Lofoten ,9 % 7,6 % Vesterålen ,5 % -15,7 % Harstad ,1 % -7,8 % Målselv ,2 % -73,3 % Finnsnes-region ,9 % 13,2 % Tromsø ,5 % 33,7 % Nord-Troms ,6 % 36,5 % Troms-rest ,7 % 35,4 % Alta/Loppa ,3 % 37,8 % Karasjok/Kautokeino , % 5,3 % Hammerfest-region ,3 % -5,9 % Nordkapp/Porsanger ,4 % 27,9 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,7 % 36,4 % Sør-Varanger/Tana ,5 % -,5 % Segmentfordeling/ overnatting etter formål Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - fylkesvis fordeling 1 I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i ferieog fritidsgjestedøgn på 3,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 7,2%. Troms har hatt den største økningen med 54,1%. Nordland og Finnmark har en økning på hhv. 22,9% og 15,7%. Antall hotellgjestedøgn ferie- og fritid - regionvis fordeling Brønnøysund-region ,3 % 16, % Mosjøen-region ,8 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,8 % -3, % Bodø-region ,1 % 23,1 % Fauske-region ,7 % -17,1 % Narvik-region ,2 % 9,2 % Lofoten ,1 % 15,7 % Vesterålen ,8 % 13,3 % Harstad ,5 % 5,5 % Målselv ,5 % -19,9 % Finnsnes-region , % 5,7 % Tromsø ,2 % 25, % Nord-Troms ,9 % 1,1 % Troms-rest ,8 % 75,5 % Alta/Loppa ,2 % 24,2 % Karasjok/Kautokeino ,8 % 3,7 % Hammerfest-region ,1 % -28,5 % Nordkapp/Porsanger ,3 % 15,7 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,5 % 22,6 % Sør-Varanger/Tana ,4 % -18,7 % Antall hotellgjestedøgn kurs- og konferanse - fylkesvis fordeling Nordland ,9% 1,% Troms ,1% 2,5% Finnmark ,7% 5,6% Sum Nord-Norge ,4% 12,4% Sum Norge ,2% 5,3% Nord-Norges andel 8,9% 9,2% 9,5% 1,1% 1,8% 1,2%,7% Nord-Norge har hatt en økning i ferie- og fritidsgjestedøgn siste året på 12,4%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 5,3%. Av fylkene er det Troms som har den største økningen med 2,5%, mens Nordland og Finnmark har økt med hhv. 1,% og 5,6%. Nordland ,9 % 8, % Troms ,4 % 7,6 % Finnmark ,9 % 34,1 % Sum Nord-Norge ,7% 11,5% Sum Norge ,3% 1,5% Nord-Norges andel 9,6% 9,1% 9,% 8,1% 8,9% -,7%,8 % Nord-Norge har hatt en økning i kurs- og konferansegjestedøgn siste året på 11,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,5%. Av fylkene er det Finnmark som har størst økning med 34,1%, mens Nordland og Troms har hatt en økning på hhv. 8,% og 7,6%. MAI

10 I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en nedgang i kursog konferansegjestedøgn på 7,7%, mens Norge som helhet har hatt nedgang på,3 %. Finnmark har hatt en økning på 15,9%, mens Troms og Nordland har hatt en nedgang på hhv. 17,4% og 3,9%. Kapasitetsutnyttelse Kapasitetsutnyttelsen av rom (i prosent) -fylkesvis Antall hotellgjestedøgn yrke - fylkesvis fordeling 6 % % 4 % 3 % 2 % % 2 1 % Nordland ,6% 1,7% Troms ,2% 9,% Finnmark ,9% 2,4% Sum Nord-Norge ,2% 7,5% Sum Norge ,7% 4,3% Nord-Norges andel 1,6% 1,6% 11,% 1,7% 11,1%,5%,4% Nord-Norge har hatt en økning i yrkesgjestedøgn siste året på 7,5%, mens Norge som helhet har hatt en økning på 4,3%. Av fylkene har Finnmark hatt den største økningen med 2,4%, mens Troms og Nordland har hatt en økning på hhv. 9,% og 1,7%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i yrkesgjestedøgn på 5,2%, mens Norge som helhet har hatt en økning på,7%. Troms har hatt størst økning med 1,2% mens Finnmark og Nordland har en økning på hhv. 5,9% og,6%. Nordland 5,5 49,5 48,6 49,5 51,2,7 %-poeng 1,7 %-poeng Troms 6,8 58,2 57,1 56,5 6,4 -,5 %-poeng 3,8 %-poeng Finnmark 48,8 45,2 43,2 38,4 43,1-5,6 %-poeng 4,7 %-poeng Nord-Norge 53,5 51,4 5,1 49,1 52,3-1,1 %-poeng 3,2 %-poeng Norge 56,8 55,3 5,7 5,9 52,4-4,4 %-poeng 1,5 %-poeng Kapasitetsutnyttelsen av rom i Nord-Norge har økt med 3,2 %-poeng fra siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 1,5 %-poeng. Av fylkene er det Finnmark som har størst økning med 4,7 %-poeng, mens Troms og Nordland øker med hhv. 3,8 %-poeng og 1,7 %-poeng. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge en nedgang på 1,1 %-poeng, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 4,4 %-poeng. Nordland har en økning på,7 %-poeng, mens Finnmark og Troms har en nedgang på hhv. 5,6 %-poeng og,5 %-poeng. 26 MAI 212 Foto: Ronny Lien

11 Prisutvikling Oppnådd pris per rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) -fylkesvis Nordland ,2 % 3, % Troms , % 7,9 % Finnmark ,2 % 12,4 % Nord-Norge ,2 % 6,9 % Norge ,4 % 2,5 % Utviklingen i inntekt per tilgjengelig rom er en svært god indikator på utviklingen av bedriftens lønnsomhet. Nord-Norge har hatt en økning av RevPAR på 6,9% siste året, mens Norge som helhet har hatt en økning på 2,5%. Av fylkene har Finnmark hatt størst økning med 12,4%, mens Troms og Nordland øker med hhv. 7,9% og 3,%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en nedgang i RevPAR på 2,2%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 1,4%. Nordland har hatt en økning på 2,2%, mens Finnmark og Troms har en nedgang på hhv. 11,2% og 2,%. Nordland ,7 % -,4 % Troms ,3 % 1, % Finnmark ,4 %,1 % Nord-Norge ,1 %,2 % Norge ,9 % -,5 % I fht. pris per solgt rom har Nord-Norge en økning på,2% siste året, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på,5%. Av fylkene har Troms og Finnmark økt med hhv. 1,% og,1%, mens Nordland har hatt en nedgang på,4%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge en nedgang på,1%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,9%. Nordland og Finnmark har en økning på hhv.,7% og,4%, mens Troms har hatt en nedgang på 1,3%. Inntekt per tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - benchmarking landsdeler RevPAR-utvikling Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - fylkesvis Indre Østland Oslofjord Sørlandet Fjord-Norge Midt-Norge Nord-Norge Indre Østland ,4 % -,2 % Oslofjord ,2 %,8 % Sørlandet ,9 % -2,8 % Fjord-Norge ,2 % 2,7 % Midt-Norge ,5 % 5,2 % Nord-Norge ,2 % 6,9 % Som det framgår av ovenstående tabell /diagram er Nord-Norge den av landsdelene som har hatt best utvikling av RevPAR det siste året med en økning på 6,9%. Når det gjelder perioden fra 27 til 211 er det Nord-Norge som har hatt minst nedgang med en nedgang på 2,2%. MAI

12 Inntekt pr tilgjengelig rom på hotell og andre overnattingsbedrifter (i kroner) - regionvis Brønnøysund-region , % 7,1 % Mosjøen-region ,6 % -1,5 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % 7,3 % Bodø-region ,8 % 6,5 % Fauske-region ,8 % -9,9 % Narvik-region ,2 % 14,7 % Lofoten ,4 %,4 % Vesterålen ,2 % -9,4 % Harstad ,5 % 4,9 % Målselv ,4 % 44,6 % Finnsnes-region ,6 % -1,6 % Tromsø ,2 % 7,2 % Nord-Troms ,7 % -3, % Troms-rest ,7 % 1, % Alta/Loppa ,1 % 2,9 % Karasjok/Kautokeino ,1 %,1 % Hammerfest-region ,6 % 39,5 % Nordkapp/Porsanger ,6 % 21,2 % Varanger/Nordkyn/Måsøy ,7 % 22,5 % Sør-Varanger/Tana ,2 % 2, % Campingplasser/hyttegrender og vandrehjem Kapasitetsutvikling antall campingplasser/ hyttegrender Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,8 % ,8 % ,8 % ,9 % ,8 % Endr. 1/11-3,4 % -2,2 %, % -2,5 % -1,5 % Endr. 7/11 4,9 % 1, % -3,6 % 4,7 % -2,1 % Utvikling antall hytter og rom på campingplasser/hyttegrender Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Norge Nord-Norges andel ,8 % ,9 % ,6 % ,1 % ,2 % Endr. 1/11-7,6 % -4, % -1,7 % -5,7 % -,8 % Endr. 7/11 3,3 % 6,5 % -5,5 % 1,8 % -,2 % Ovenstående tabeller viser at nordnorske campingplasser/ hyttegrender har hatt større kapasitetsøkning de siste årene enn Norge som helhet. Antall campingplasser/hyttegrender i Nord- Norge har økt med 4,7% og antall hytter og rom har økt med 1,8% fra 27 til 211. Tilsvarende tall for Norge er en nedgang på hhv. 2,1% og,2%. Økningen i Nord-Norge har skjedd fram til 28. Det har det siste året vært en nedgang i tilbudt kapasitet på campingplassene/hyttegrendene i Nord-Norge. Totaltrafikken Antall overnattinger campingplasser/hyttegrender og vandrehjem totalt - fylkesvis fordeling Foto: Arena Nord AS / Erik Joachimsen MAI 212

13 Sum overnattinger camping, hyttegrender og vandrehjem Nordland ,9 % 4, % Troms ,2 % 9,5 % Finnmark ,1 % 9, % Sum Nord-Norge ,9 % 6, % Sum Norge ,6 % -2,7 % Nord-Norges andel 9,7% 1,2% 1,% 9,8% 1,7% 1,%,9% Nord-Norge har hatt en økning i antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem siste året med 6,%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,7%. I Nord-Norge er det Troms som har hatt størst økning med 9,5%, mens Finnmark og Nordland har hatt en økning på hhv. 9,% og 4,%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem på 6,9%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 2,6%. Troms har hatt størst økning med 15,2%, mens Finnmark og Nordland har hatt en økning på hhv. 8,1% og 3,9%. Antall overnattinger på campingplasser/hyttegrender totalt - regionvis fordeling Totalt Brønnøysund-region ,2 % 7,1 % Mosjøen-region ,6 % 11,3 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,2 % 8,3 % Bodø-region ,4 % 2,7 % Fauske-region ,6 % -4,5 % Narvik-region ,6 % 7,3 % Lofoten ,8 % -3,5 % Vesterålen ,9 % 7,4 % Harstad-region , %-1, % Sør-Troms ,1 % 22,3 % Målselv ,2 % 51,6 % Finnsnes-region ,5 % 5,7 % Tromsø ,7 % 18,1 % Tromsø-region , % -16,4 % Nord-Troms ,6 % 16,4 % Alta ,1 % -2,2 % Karasjok/Kautokeino ,6 % -4,9 % Hammerfest/Nordkapp/ Kvalsund , % 23,8 % Porsanger ,2 % 1,7 % Tana/Lebesby ,6 % 6,3 % Sør-Varanger/Vadsø , % #DIV/! Foto: Erik Joachimsen Utenlandstrafikken Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender og vandrehjem - fylkesvis fordeling Nordland ,4% -,1% Troms ,7% 1,8% Finnmark ,2% 9,1% Sum Nord-Norge ,5% 2,1% Sum Norge ,6% -5,1% Nord-Norges andel 13,5% 14,3% 14,5% 14,4% 15,5% 2, %- 1,1% Nord-Norge har hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem siste året på 2,1%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 5,1%. I Nord-Norge har Finnmark og Troms hatt en økning på hhv. 9,1% og 1,8%, mens Nordland har hatt en minimal nedgang på,1%. I perioden fra 27 til 211 har Nord-Norge hatt en økning i antall utenlandske overnattinger på campingplasser/hyttegrender og vandrehjem på 3,5%, mens Norge som helhet har hatt en nedgang på 9,6%. Troms har hatt en økning på hele 23,7%. Finnmark har hatt en økning på 6,2%, mens Nordland har hatt en nedgang på 3,4%. MAI

14 Antall utenlandske overnattinger på campingplasser/ hyttegrender totalt regionvis fordeling Brønnøysund-region ,8 % 18, % Mosjøen-region ,7 % 11,2 % Mo/Nesna/Sandnessjøen ,3 % -7,4 % Bodø-region , % 1,2 % Fauske-region ,7 % 5,5 % Narvik-region ,5 % 17,7 % Lofoten , % -14,4 % Vesterålen ,5 % 16,8 % Harstad-region , %-1, % Sør-Troms ,1 % 7,8 % Målselv ,1 % 156,4 % Finnsnes-region ,4 % -8, % Tromsø ,9 % 1,5 % Tromsø-region ,5 % -8, % Nord-Troms ,3 % 3,7 % Alta ,5 % 4,5 % Karasjok/Kautokeino ,4 % -1,5 % Hammerfest/Nordkapp/ Kvalsund ,5 % 6,7 % Porsanger ,7 % 1,8 % Tana/Lebesby ,4 % 4,4 % Sør-Varanger/Vadsø , % #DIV/! Luftfart Brønnøysund ,8 % 21,3 % Sandnessjøen , % 7,4 % Mo i Rana ,1 % 3, % Mosjøen ,6 % 5,5 % Bodø ,3 % 7,7 % Røst ,8 % 24, % Værøy ,5 % -1,9 % Leknes ,7 % 4, % Svolvær ,6 % 12, % Stokmarknes ,8 % 6,1 % Narvik ,5 % -4,5 % Harstad/Narvik , % 8,4 % Andøya ,6 % 4,1 % Sum Nordland ,9 % 8, % Bardufoss ,2 % 2,1 % Tromsø ,1 % 9,1 % Sørkjosen , % 7,6 % Sum Troms ,1 % 8,4 % Hasvik ,5 % 1, % Alta ,3 % 3,4 % Hammerfest , % 19,5 % Lakselv ,5 % 14,5 % Honningsvåg ,5 % -8,5 % Mehamn ,8 % 4,4 % Berlevåg ,3 % 3,8 % Båtsfjord ,5 % 3,5 % Vadsø ,6 % 5,2 % Vardø ,1 % 5,9 % Kirkenes ,8 % 7, % Sum Finnmark ,3 % 7, % Sum Nord-Norge ,5 % 7,9 % Svalbard ,3 %,5 % Sum Norge ,8 % 9,6 % Total passasjertrafikk på ved flyplassene i Nord-Norge i 211 er en økning på 7,9% i fht. 21. Norge hadde totalt en økning på 9,6% fra 21 til 211. Antall passasjerer ved Svalbard Lufthavn var i 211, en økning på,5% i fht. 21. Foto: Destination Narvik AS 8Campingnæringen har bedre lønnsomhet enn hotell - nær ingen fordi de er mindre personal intensiv og kan stenge bedrifter i lavsesongen. I perioden fra 27 til 211 hadde de nordnorske flyplassene en økning i passasjertrafikken på 12,5%, mens Svalbard hadde en nedgang på 2,3% i samme periode. Norge hadde en økning på 15,8% fra 27 til 211. Cruise Totalt var det 271 anløp av cruisebåter i Nord-Norge i 211. Dette er en nedgang på 1,6% i fht. 21, mens passasjerer til havn representerer en nedgang på 6,3%. Alle norske cruisehavner hadde samlet en økning på 1,5% i antall anløp og 11,7% i antall passasjerer til havn. I perioden fra 27 til 211 har antall anløp i de nordnorske havnene gått ned med 16,9%. Økningen i antall passasjerer til havn er på 41,1%. Tilsvarende tall for Norge som helhet er en økning på hhv. 15,8% og 61,5%. Antall passasjerer per skip er fortsatt økende. 3 MAI 212

15 For første gang på flere år opplevde Nord-Norge og Svalbard i 211 en nedgang i antall passasjerer. Prognosene for 212 viser at dette er en kortvarig nedgang. Cruise antall anløp Alta ,7% 12,% Bodø ,%,% Brønnøysund ,% -4,% Hammerfest ,% 33,3% Harstad ,% -4,% Lofoten/Leknes & Svolvær ,8% -19,1% Narvik ,% -33,3% Nordkapp ,% -17,5% Sortland 5 1 Tromsø ,6% -8,7% Øst-Finnark/Vardø&Kirkenes Sum Nord-Norge ,9% -1,6% Spitsbergen ,% -1,6% Sum Oslo ,1% 15,2% Sum Fjord-Norge ,7% 5,1% Sum Norge ,8 % 1,5% Cruise antall passasjerer Alta ,6 % Bodø ,7% Brønnøysund , % Hammerfest ,6 % 19,4 % Harstad ,8 % Lofoten/Leknes & Svolvær ,8% -7,8% Narvik ,4% -21,7% Nordkapp ,3% -1,5% Sortland Tromsø ,1% -12,2% Øst-Finnark/Vardø&Kirkenes ,1% Sum Nord-Norge ,1% -6,3% Spitsbergen ,3% -6,6% Sum Oslo ,8% 2,7% Sum Fjord-Norge ,4% 14,4% Sum Norge ,5% 11,7% Antall passasjerer per anløp Nord-Norge ,8% 4,8% Spitsbergen ,3% 4,5% Oslo ,7% 4,7 % Fjord-Norge ,6% 8,8% Norge ,5% 1,% Svalbard hadde 42 anløp av cruiseskip i 211 mot 47 anløp i 21. Dette er en nedgang på 1,6%, mens antall passasjerer til havn gikk ned med 6,6% fra passasjerer i 21 til passasjerer i anløp på Svalbard i 211 var identisk med antall anløp i 27. I samme periode var det en økning i antall passasjerer til havn på 4,3%. Hurtigruten Hurtigruten hadde totalt passasjerer om bord i 211 mot i 21. Dette er en økning på,2%, mens antall passasjerer til fra fordelt på de nordnorske havnene viser en nedgang på,7% i samme perioden. Sammenlignet mot passasjerantallet i 27 har det vært en nedgang i det totale passasjerantallet på 4,1%, mens antall passasjerer i de nordnorske havnene har gått ned med 8,%. Av Hurtigrutens rundreiseprogram over 11 døgn går 7 døgn i Nord-Norge. En økning i totalt antall gjestedøgn om bord på Hurtigruten på 2,6% det siste året og en økning 8,9% i perioden fra 27 til 211 viser at det er distansetrafikken som har hatt en nedgang de siste årene. Antall passasjerer til/fra fordelt på de enkelte havnene Brønnøysund ,1 % -12,4 % Sandnessjøen ,2 % -9,9 % Nesna ,9 % -13,8 % Ørnes ,5 % -7, % Bodø , % -3,3 % Stamsund ,5 % -4,8 % Svolvær ,3 % -2,5 % Stokmarknes ,3 % -1,9 % Sortland ,3 % -9,9 % Risøyhamn ,1 % -11,4 % Sum Nordland ,2 % -5,3 % Harstad , % -5,9 % Finnsnes ,1 % 3,5 % Tromsø ,4 % -1,3 % Skjervøy ,2 % -6,7 % Sum Troms ,2 % -2,5 % Øksfjord ,3 % 34,5 % Hammerfest ,2 %,2 % Havøysund ,3 % -13,9 % Honningsvåg ,3 % -,7 % Kjøllefjord ,2 % -11,3 % Mehamn ,9 % -2,4 % Berlevåg ,8 % 1,8 % Båtsfjord ,9 % 5,1 % Vardø ,6 % -4,7 % Vadsø ,7 % -5,9 % Kirkenes , % 6,7 % Sum Finnmark ,8 % 4, % Sum Nord-Norge , % -,7 % Sum Vestl./Tr.lag ,9 % 1,6 % Totalt ,1 %,2 % MAI

16 Attraksjoner Besøksutvikling opplevelser/ attraksjoner i Nord-Norge Nordlandsbadet, Bodø ,2% 4,7% Torghatten, Brønnøysund ,% -1,% Lofotr, Vikingmuseet på Borg ,2% 3,4% Galleri Harr/Lofotens Hus, Henningsvær ,9% -4,5% Hurtigrutemuseet, Stokmarkenes ,2% Lofotakvariet, Storvågan ,8% 1,8% Norsk Luftfartsmuseum, Bodø ,6% -3,6% Sund Fiskerimuseum, Ramberg ,9% -12,9% Norsk Fiskeværsmuseum, Å i Lofoten ,%,% Hamsunsenteret, Hamarøy ,7% Sum Nordland ,5% -14,8% Grottebadet, Harstad ,5%,8% Polaria, Tromsø ,3% 3,4% Fjellheisen, Tromsø ,9% 4,3% Ishavskatedralen, Tromsø ,% -5,% Polarbadet, Bardufoss ,5% -3,3% Tromsø Museum, Tromsø ,1% -8,2% Polarmuseet, Tromsø ,% 1,9% Trondenes Historiske Senter, Harstad ,5% 2,9% Polar Zoo, Bardu ,1 % -3,1% Trondenes Kirke, Harstad ,3% 6,3% Sum Troms ,%,5% Nordkapphallen, Nordkapp ,7% 1,4% Nordlysbadet, Alta Isbjørnklubben, Hammerfest ,7% -9,8% Alta Museum ,7%,% Varanger Museum/ Grenselandsmuseet ,9% -6,6% Juhl`s Sølvsmie, Kautokeino ,7% -4,6% Säpmi, Karasjok ,3% 12,5% Gjenreisningsmuseet, Hammerfest ,6% -44,9% Nordkappmuseet, Honningsvåg ,5% -2,1% De samiske samlinger, Karasjok ,% -1,% Stabbursnes Naturhus og Museum ,1% 4,1% Sum Finnmark ,7% 23,4% Sum Nord-Norge ,3% 1,9% Foto: NordNorsk Reiseliv AS I og med at bl.a. museumsstrukturen er blitt endret de siste årene er ikke alle tall direkte sammenlignbare. * Noen av bedriftene har kun angitt tall for sommersesongen. 32 MAI 212

17 Referanser Avinor AS Cruise Norway Hurtigruten NordNorsk Reiseliv AS Svalbard Reiseliv Statistikcentralen, Finland Statistisk Sentralbyrå Statistiska Centralbyrån, Stockholm Statistikknett.com/nord-norge Transportøkonomisk Institutt SSB rapport 29/32. «Norsk reiselivs økonomiske rolle» - En analyse basert på satelittregnskapet for turisme v/ Anne Mari Auno og Knut Ø. Sørensen. Regioninndelingene Samlet overnatting Brønnøysund Omfatter kommunene Brønnøy, -region: Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad: Omfatter hotellene i Harstad kommune pluss campingplasser og hyttegrender i kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy og Ibestad. Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Målselv: Omfatter Målselv kommune. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Alta /Loppa: Omfatter hotellene i Alta kommune og Loppa kommune. pluss campingplasser og hyttegrender i Alta kommune. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hotell Brønnøysund Omfatter kommunene Brønnøy, -region: Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Mosjøen-region: Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Mo/Nesna/ Omfatter kommunene Rana, Sandnessjøen: Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Bodø-region: Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Fauske-region: Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Narvik-region: Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Lofoten: Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Vesterålen: Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. Harstad: Omfatter Harstad kommune. Målselv: Omfatter Målselv kommune. Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Troms-rest: Omfatter kommunene Skånland, Kvæfjord, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Alta/Loppa: Omfatter kommunene Alta og Loppa. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hammerfest Omfatter kommunene Hammerfest, -region: Hasvik og Kvalsund. Nordkapp/ Omfatter kommunene Nordkapp Porsanger: og Porsanger. Varanger/ Omfatter kommunene Nesseby, Nordkyn/Måsøy: Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Lebesby, Gamvik og Måsøy. Sør-Varanger/Tana: Omfatter kommunene Sør-Varanger og Tana. Campingplasser og hyttegrender Brønnøysund -region: Mosjøen-region: Mo/Nesna/ Sandnessjøen: Bodø-region: Fauske-region: Narvik-region: Lofoten: Vesterålen: Omfatter kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vevelstad og Vega. Omfatter kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Omfatter kommunene Rana, Alstadhaug, Dønna, Hemnes, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Nesna og Træna. Omfatter kommunene Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn og Steigen. Omfatter kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Omfatter kommunene Narvik, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Ballangen. Omfatter kommunene Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes. Omfatter kommunene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy. MAI

18 Harstad-region: Omfatter kommunene Harstad, Skånland, Kvæfjord, Bjarkøy og Ibestad. Sør-Troms: Omfatter kommunene Gratangen, Lavangen, Bardu og Salangen. Målselv: Omfatter Målselv kommune Finnsnes-region: Omfatter kommunene Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken og Berg. Tromsø: Omfatter Tromsø kommune. Tromsø-region: Omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Nord-Troms: Omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen og Kåfjord. Alta: Omfatter Alta kommune. Karasjok/ Omfatter kommunene Karasjok Kautokeino: og Kautokeino. Hammerfest/ Omfatter kommunene Hammerfest, Nordkapp/ Nordkapp og Kvalsund. Kvalsund: Porsanger: Omfatter Porsanger kommune. Tana/Lebesby: Omfatter kommunene Tana og Lebesby. Sør-Varanger/ Omfatter kommunene Sør-Varanger og Vadsø. Vadsø: Definisjoner Hotellstatistikken omfatter alle hotell og liknende overnattingsbedrifter med 2 senger eller mer. Campingstatistikken omfatter alle plassene med en kapasitet på enten minst åtte hytter eller en totalkapasitet på minst 5 enheter. Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrendene med en kapasitet på tre hytter eller mer. Statistikken for Norske Vandrerhjem gjelder alle overnattingsbedriftene som er medlemmer i Norske Vandrerhjem. Det offentliggjøres ikke tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for ei celle i tabellen. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå, f.eks. fylker i camping og hyttegrendstatistikken utenfor sommersesongen. Foto: Arena Nord AS / Erik Joachimsen 34 MAI 212

Statistikk. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2010

Statistikk. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2010 Statistikk Nordnorsk Reiselivsstatistikk 29 Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 11. år på rad har NHO Reiseliv Nord- utarbeidet Nordnorsk Reiselivsstatistikk. Statistikken viser reiselivets betydning for

Detaljer

FAGLIG FORUM NORDLAND

FAGLIG FORUM NORDLAND FAGLIG FORUM NORDLAND LYNGENGÅRDEN HOTELL MOSJØEN 23. og 24. april 2013 Gunnar Langmo Region Nord-Norge 1 Agenda Brannutredningsgrupper DLE Tilsyn 2012 og 2013 Resultatrapport DLE 2012 Spørsmål fra DLE

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider Samhandlingskonferanse Sandessjøen 25.04.2013

Detaljer

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000. En demografisk beskrivelse av Nord-Norge

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000. En demografisk beskrivelse av Nord-Norge ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000 Nord-Norges befolkning økte med om lag 5000 innbyggere på 1990-tallet. Fra 1990 til 2000 gikk folketallet likevel

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider FUNNKe OSO Finnsnes 22.05.2013 Innhold 1. Mål

Detaljer

LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER

LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 12/2004 LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER Birgit Abelsen og Frank Olsen NORUT Samfunnsforskning AS februar 2004 Prosjektnavn Prosjektnr Lønnsomhetsanalyse

Detaljer

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 1 Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 19.10.2015 Innledning Strukturpolitikken som ble innført i kystfisket etter 2005 åpnet for kjøp og salg

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde:

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Anbudsområde Deltilbud Transportklasse Konklusjon Leverandør Balsfjord Transportklasse A Tildeles 1. prioritet Sørensen Stein Persontransport Balsfjord/storjord Rullestolbil

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

NORSK KOMMUNEFORBUND, NORD-NORGESKONTORET

NORSK KOMMUNEFORBUND, NORD-NORGESKONTORET NORSK KOMMUNEFORBUND, NORD-NORGESKONTORET INNLEDNING...318 Om arkivskaper...318 Om arkivet...318 ARKIVFORTEGNELSE 1937-1979...319 Møteprotokoll 1966-1979...319 Korrespondanse og saksdokumenter ordnet kronologisk

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Strukturvandring med tilnærming til kommunereform. TBU-seminar om kommunestruktur Oslo 11. desember 2013 Av Geir Vinsand

Strukturvandring med tilnærming til kommunereform. TBU-seminar om kommunestruktur Oslo 11. desember 2013 Av Geir Vinsand Strukturvandring med tilnærming til kommunereform TBU-seminar om kommunestruktur Oslo 11. desember 2013 Av Geir Vinsand Tema Om reformbehovet: Strukturvandring Konsekvensene Veivalg og tilnærming til helhetlig

Detaljer

2. fordeling skjønnsmidler 2014

2. fordeling skjønnsmidler 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: fmnojmy@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/4734 Deres ref: Vår dato: 16.12.2013 Deres dato: Arkivkode: 331.2 2. fordeling skjønnsmidler 2014 Det

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen

FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen nnhold Nord-Trøndelag Fra Namdalseid langs Riksvei 17 via Namsos til Leka NAMDALSEID 16 Aasnæs Glasværk 18 FLATANGER 22 Utvorda festning...

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus Alta Kirkenes... 2 Berlevåg Kirkenes... 2 Båtsfjord Kirkenes... 2 Gamvik (Mehamn) Kirkenes... 2 Hasvik Kirkenes... 3 Havøysund Kirkenes... 3 Karasjok Kirkenes...

Detaljer

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade Maren Beate Hansen Teamkoordinator Master i Rehabilitering/vernepleier Toril Beate Røssvoll Fagkonsulent/spesialergoterapeut MSc Ambulant rehabiliteringsteam

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Vedlegg 1. Født 2002 2003 2004 2005 2006 2007. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Eventuelle 2 5 7 5 3 7 flyktninger:

Vedlegg 1. Født 2002 2003 2004 2005 2006 2007. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Eventuelle 2 5 7 5 3 7 flyktninger: Vedlegg 1. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Født 02 03 04 05 06 07 Sulitjelma 4 5 5 7 7 2 Finneid 14 21 13 16 13 22 Hauan ( 1 ) 14 ( 1 ) 13 ( 2 ) 14 (2) 16 15 ( 3) 15 Vestmyra(sentrum)

Detaljer

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST Foto: June Eva Wennberg Årmøtet, FDV-avtalen pkt 3 3. ORGANISERING OG ÅRLIG REVISJON Arbeidet koordineres av Statens kartverk (med Statens kartverk menes i FDV-avtalen det lokale

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

Styresak 112-2015/4 Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om resultatet av anskaffelsen, oppfølging av styresak 91-2014

Styresak 112-2015/4 Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om resultatet av anskaffelsen, oppfølging av styresak 91-2014 Møtedato: 28. oktober 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Nils Bie Normann, 75 51 29 82 Bodø, 16.10.2015 Styresak 112-2015/4 Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om resultatet

Detaljer

Sør-Tromsregionen Faktabeskrivelse pr. 01.04.2013

Sør-Tromsregionen Faktabeskrivelse pr. 01.04.2013 Sør-Tromsregionen regionråd Faktabeskrivelse pr. 01.04.2013 Kontaktinformasjon Mobil: 95 09 10 60 Telefon (direkte innvalg): 77 02 60 08 Sentralbord (Harstad kommune): 77 02 60 00 Telefax: 77 02 60 06

Detaljer

Hovedpunkter Hurtigruten på Norskekysten bidrar med 2,2 milliarder kroner i nettoverdiskapning

Hovedpunkter Hurtigruten på Norskekysten bidrar med 2,2 milliarder kroner i nettoverdiskapning SAMFUNNS- REGNSKAP Verdens vakreste sjøreise Ålesund Torvik Måløy Florø Bergen Kristiansund Polarsirkelen Nesna Sandnessjøen Brønnøysund Rørvik Molde Lofoten Geirangerfjord NORGE Oslo Stokmarknes Svolvær

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Suliskongen Odd Henriksen. side 14-17. Hawaii i Varanger. side 36-37. Kortreist mikro-øl. Utgivelse 1/2012. Vinterinvasjonen: Eksplosiv

Suliskongen Odd Henriksen. side 14-17. Hawaii i Varanger. side 36-37. Kortreist mikro-øl. Utgivelse 1/2012. Vinterinvasjonen: Eksplosiv Suliskongen Odd Henriksen side 14-17 Hawaii i Varanger side 6-7 Utgivelse 1/212 Kortreist mikro-øl side 36-37 Vinterinvasjonen: Eksplosiv vekst i vinterturismen Inkludert: Nordnorsk Reiselivsstatistikk

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen

FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen nnhold Nord-Trøndelag Fra Namdalseid langs Riksvei 17 via Namsos til Leka NAMDALSEID. 16 Aasnæs Glasværk.. 18 FLATANGER... 2 2 Utvorda

Detaljer

Statens vegvesen. Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner - invitasjon til å søke om midler for 2017

Statens vegvesen. Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner - invitasjon til å søke om midler for 2017 Statens vegvesen Tana kommune / Deanu Gielda Rådhusveien 24 9845 TANA Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Lars Christensen / 75552836 16/27782-1

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2005 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 3,5 prosent Hedmark tapte litt marked i forhold til resten av landet Sterkere vekst på utenlandsmarkedet enn på innenlandsmarkedet

Detaljer

RUTEPLAN. og priser for distansereiser

RUTEPLAN. og priser for distansereiser 2013 RUTEPLAN og priser for distansereiser Innhold Bestilling på internett... 3 Hurtigruten 365 dager i året... 4 Hurtigrutens anløp... 5 Rutetabell... 6 Skipene i Hurtigruten... 7 Seilingsliste *... 8

Detaljer

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Gode skoleeiere Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Innhold Undersøke hvordan kommunene i programmet har tilpasset ressursbruken til det nivå staten mener kommunene bør ligge

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2006 Perspektiver Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 0,4 prosent Hedmark tapte marked i forhold til resten av landet Sterkere nedgang på utenlandsmarkedet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk ~, \ Vår dato: Vår referanse: Deres dato: vi i 10.06.2015 15/30188 Deres referanse: FYLKESKOMMUNE Org.nr: 964 982 953 'WM W /fb 22:33:25 8805 SANDNESSJØEN Høring planprogram - Regional fylkes sender med

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014.

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. 1. Virkeområde 1. Reglementet gjelder for studenter ved bachelorstudiene i sykepleie ved Universitet i Nordland. 2. Reglementet

Detaljer

HELG HEL ELAND EN DEL

HELG HEL ELAND EN DEL HELGELAND EN DEL AV NORDNORSK O REISELIV Steinar Sæterdal Var i mange år markeds /produktdirektør d ktdi ktø i OVDS / Hurtigruten Driveret et egetlitekonsulent konsulent /utviklingsselskap Real Tourism

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010 0101 Halden 631 899 5 873 0 0 7 403 0104 Moss 697 1 288 8 432 0 0 10 417 0105 Sarpsborg 1 027 2 242 12 697 0 0 15 967 0106 Fredrikstad 1 681 3 459 16 181 0 0 21 321 0111 Hvaler 42 128 0 0 0 170 0118 Aremark

Detaljer

Utgave: 1 Dato: 2010-03-24

Utgave: 1 Dato: 2010-03-24 Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten - Konsekvenser for reiseliv i Lofoten-Vesterålen av og av akuttutslipp fra skipstrafikk

Detaljer

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård kommune 7 625 Nedre Eiker kommune 9 1127 Randaberg kommune

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011 0101 Halden 1 309 924 9 398 0 0 11 631 0104 Moss 1 427 1 324 12 370 0 0 15 121 0105 Sarpsborg 2 130 2 305 13 703 0 0 18 138 0106 Fredrikstad 3 488 3 556 20 574 0 0 27 618 0111 Hvaler 88 131 554 0 0 773

Detaljer

Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015

Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015 Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015 Tabellforklaring: Kol1: Kol2: Kol3: Kol4: Kol5: Kol6: Kol7: Kol8: Kol9: Rammetilskuddetter Prop.1. S(2014-2015) Fleksibeltbarnehageopptakog

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Avstand/Skolevei/skyss - Læringsresultater -

Detaljer

Kommune: Prosjektnr.: 304300

Kommune: Prosjektnr.: 304300 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Olivin- og serpentinittforekomster i Finnmark, Troms,

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema Salten rundt Røst Mulighetsrom Salten lab Nr Kommune Folketall 1.1.2014 1 1804

Detaljer

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010 Boligbygging inkl 8 mars -Hele landet.txt 9.3. Matrikkelrapport BYG Dato-intervall:.. - 9.3. Rapporten er kjørt: 9.3. 3:8 : ØSTFOLD HALDEN 7 MOSS SARPSBORG 3 6 FREDRIKSTAD 8 39 HVALER 8 AREMARK 9 MARKER

Detaljer

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015 Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015 Tabellforklaring: Kol 1: Kol 2: Kol 3: Kol 4: Kol 5: Kol 6: Kol 7: Kol 8: Rammetilskudd etter Prop. 1. S (2014-2015) Fleksibelt

Detaljer

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Audny Anke Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord- Norge Helseregioner Nord: 463.000 Midt:

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps.

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Polar brannbefalslag Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal fra yrkes- og deltidsbrannkorps. Forbundet konsentrerer i første rekke sin virksomhet

Detaljer

vann avløp renovasjon feiing samlet gebyr Endring i %

vann avløp renovasjon feiing samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2014. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2013 til 2014 i prosent Agdenes 4250 3325 3063 773 11410-5,6

Detaljer

Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager.

Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager. Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager. Bemanning kommunale barnehager 2011, angitt ved: «Antall alderskorrigerte barn pr basisårsverk».

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Antall personer i Sametingets valgmantall Utkast pr

Antall personer i Sametingets valgmantall Utkast pr Kommunenr Kommune Valgkrets Antall 0101 Halden Sør-Norge valgkrets 21 0104 Moss Sør-Norge valgkrets 11 0105 Sarpsborg Sør-Norge valgkrets 26 0106 Fredrikstad Sør-Norge valgkrets 29 0111 Hvaler Sør-Norge

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Per I. Aronsen Født i Honningsvåg Deltatt i utviklingen av reiselivsnæringen i Finnmark og Troms gjennom

Detaljer

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak)

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak) Fylkesnavn Kommune Kommunenavn all fastsatte krav Beløp Antall purret Beløp purret Antall - % av fastsatt Beløp - % av fastsatt 01 ØSTFOLD 0101 HALDEN 21 236 56 952 590,00 870 2 103 198,00 4,10 3,69 0104

Detaljer

Kommunevis tilførselsstatistikk 2011 og 2010

Kommunevis tilførselsstatistikk 2011 og 2010 Leverandører* Gris Storfe Småfe antall antall antall antall antall antall antall antall 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 Østfold 0101 Halden 54

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet kanskje Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Vestvågøy Analyse av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 56/2013 Tittel:

Detaljer

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde:

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Anbudsområde Deltilbud Transportklasse Konklusjon Leverandør Arnøy Fastpris pr tur Transportklasse A Avlyses Avlyses Balsfjord Transportklasse A Tildeles 1. prioritet

Detaljer

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud Knr Kommune Fylke Sum Rangering Demensplan (DP) DP politisk behandlet Demensteam Demenskoordinator Dagaktivitetstilbud Støtte- kontakt for personer med demens Gjennomført pårørendeskole 2013 og/eller 2014

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Erfaringskonferanse KAD 24.11.15. Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF

Erfaringskonferanse KAD 24.11.15. Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF Erfaringskonferanse KAD 24.11.15 Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF 21 kommuner Tromsø Bodø Rana Lenvik Dyrøy Harstad Narvik Avstand Meløy Andøy Ca 600 km Bodø Lofoten

Detaljer