Praksisnær forskning. Workshop Kompetansesentersamling Son Kari Kjønsberg Kari Nysveen Tone Lise Brattrud
|
|
- Merethe Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Praksisnær forskning Workshop Kompetansesentersamling Son 2015 Kari Kjønsberg Kari Nysveen Tone Lise Brattrud 1
2 Disposisjon Samfunnsoppdraget Aksjonsforskning som overordnet modell: ulike former, kjennetegn, forskerrollen, samarbeid forsker deltager Handlingsorientert forskning: sentrale idéer, kunnskapsforståelse, kunnskapsformer, faseorientert tilnærming To aktuelle metoder: fokusgruppeintervju, dialogbasert undervisning Erfaringer fra praksis Brukerinvolvering 2
3 Samfunnsoppdraget «Delta i praksisnær og praksisrelevant forskning i relevante forskningsnettverk. Dette skal ikke utgjøre hoveddelen av kompetansesentrenes virksomhet. Sentrene kan også drive forskning på metodikk som understøtter sentrenes samfunnsoppdrag, men dette er ikke en obligatorisk del av sentrenes virksomhet.» Fra: Tillegg til tildelingsbrev nr. 24 Kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten
4 Aksjonsforskning Overordnet idé: Løse praktiske problemer i hverdagen Bidra til generell kunnskapheving Utvikle mer avansert evne til å lære Systematisere erfaringer 4
5 Kjennetegn aksjonsforskning Samarbeid mellom forskere og deltagere Problemstillinger defineres i praksis Endring i praksis Utvikling av ny kunnskap (Holter/Schwartz-Barcott 1993) Syklisk prosess som innebærer refleksjon over praksis, i praksis sammen med praksisfeltet (Coghlan/Brannick 2001, Tiller 2004) 5
6 Ulike former for aksjonsforskning Teknisk orientert samarbeid: Prøve ut i praksis noe man har en teori om på forhånd, teste intervensjon. Forsker er motivator for praksisfeltet. Gjensidig samarbeid: Forsker går sammen med praktikere. Identifiserer problem, hvordan angripe problemet, bringer fram ny felles forståelse omkring problemet, felles plan, ny forståelse for praksis. «Hvilke spørsmål er vår praksis et svar på?» = ny spørrende praksis. Kritisk bevisstgjørende samarbeid: Forsker reiser spørsmål om underliggende antagelser for praksis, uskrevne lover. Bistår praktikere til å se situasjonen på nye måter. Refleksive diskurser mellom teori og praksis. Empowerment som prosess og mål. 6
7 Aksjonsforskerens rolle Åpen, lyttende Undrende Pedagog Betrakter Metodekyndig Forandringsagent Bevisst forvalter av fagkunnskap, rådgiverrolle, veileder Tilrettelegger, organisator Motivator Funksjoner kan deles med medforskere. Roller kan forhandles fram. 7
8 Samarbeid forsker og deltager Å forske med i motsetning til å forske på Ulike samarbeidsformer: Forsker har ledende funksjon og står for det meste av det som gjøres i prosjektet Gjensidig balanse (PAR = participative action design) Lavt profilert forskerfunksjon 8
9 Handlingsorientert forskningssamarbeid (HFS) Oversatt fra co-operative inquiry som ble utviklet av de britisk samfunnsforskerne Peter Reason og John Heron. Utviklet som bidrag til å redusere kløften mellom forskningsbasert kunnskap og den erfaringsbaserte kunnskapen i praksis. Ble beskrevet som en familie av relaterte metoder: erfaringsbaserte deltagerorienterte handlingsorienterte Og med en lokal forankring (Reason 1998) Metodene særlig brukt ift mennesker som er myndiggjorte, bl.a. innen pedagogikk og helsevesen. 9
10 Deltagende og helhetlig viten Utvikling av kunnskap baseres på deltagelse av de mennesker problemet angår, som inviteres med på å utforske og finne kunnskap som angår dem selv (=medforskere). Helhetsfokusering ved at kunnskapen som søkes inkluderer deltagernes praksis og erfaringer og har lokal forankring. 10
11 Kunnskap-i-handling Innenfor denne forskningsforståelsen skapes kunnskap i handlingssituasjoner og for å være til nytte for handling. Forskningen kan ha vitenskapelige formål, men ser praktisk kunnskap som verdifull for utvikling av nye ferdigheter og ny praksis. Både den refleksive og den granskende del er integrert i forskningsprosessen. (Hummelvoll 2006) 11
12 En utvidet forståelse av kunnskap Erfaringskunnskap (experiential knowing). Det vi tilegner oss i direkte møte med mennesker, steder, begivenheter. Kan være underforstått og vanskelig å artikulere. Presentasjonskunnskap (presentational knowing). Utvikles fra erfaringskunnskap og er en kunnskap om noe. Gir erfaringskunnskapen en artikulert form. Påstandskunnskap (propotional knowing). Kunnskap utviklet til begreper som kan uttrykkes i påstander og teorier. Praktisk kunnskap (practical knowing). Kunnskap som kommer til uttrykk i ferdigheter og kompetanse. (Reason 1998) 12
13 Metodisk tilnærming Gjennom en bevisst og selvkritisk veksling mellom refleksjon og handling utvikles idéer og skritt fremover i forskningsprosessen. Ved gjentatte vekslinger mellom refleksjon og handling, kan idéer prøves ut i praksis, forbedres og justeres underveis i prosessen. Syklisk prosess. 13
14 Faseorientert tilnærming Fase 1: forskere og medforskere enes om området som skal utforskes og klargjør foreløpig problemstilling. Bestemmer i fellesskap hvordan metoder, tilnærminger, praksisendringer skal iverksettes og erfaringer samles inn. (Først og fremst påstandskunnskap som anvendes.) Fase 2: enes om hvordan forskningsaksjonen skal gjennomføres. Metoder og idéer settes ut i praksis. Erfaringer observeres og registreres. (Praktisk kunnskap.) 14
15 Faseorientert tilnærming forts. Fase 3: fordypning i praksis. Kan åpne for nye erfaringer ved å tilsidesette opprinnelige antagelser og oppfatninger. (Erfaringskunnskap.) Fase 4: tilbakevending til refleksjon. Opprinnelige forskningsspørsmål ses i lys av nye erfaringer. Skape mening av dette nye. Opprinnelige idéer og modeller kan avvises, utvikles. Nye idéer kan oppstå. Kritisk granskning av den opprinnelige påstandskunnskapen. (Hummelvoll 2006, Reason 1998, Reason & Heron 1986). 15
16 Aktuelle metoder: Fokusgruppeintervju Vanlig benyttet metode innen HFS Godt egnet for datainnsamling Gir mulighet for refleksive prosesser Egnet for å fram meningsdannelse og holdninger Planlagt meningsutveksling og refleksjon for å få kunnskap om en avgrenset problemstilling Kjennetegnes av grupper der deltagerne har noe felles Høy grad av struktur gir større fokusering, fordypelse Moderator stiller spørsmål og følger gruppedynamikken (Tillgren & Wallin 1999, Maunsbach & Dehlholm-Lambertsen 1997, Kitzinger 1994) 16
17 Aktuelle metoder: Dialogbasert undervisning Dialogbasert undervisning er en form for kompetanseheving og en metode for systematisk refleksjon over faglige spørsmål Refleksjon over praksis dreier seg om å integrere teori i praksis som skal bidra til solide begrunnelser for handlingsvalg og forståelse av virksomheten Teorien må forstås ved å utfordre den gjennom kliniske problemstillinger for å kunne teste dens relevans En eller flere personer må ha ansvar for å planlegge og lede undervisningen for at denne formen for kunnskapsutvikling skal holdes levende. 17
18 Praksiseksempel: Miljøterapiprosjektet Hovedmål: Systematisere og utvikle det faglige miljøterapeutiske tilbudet til mennesker med alvorlig psykisk lidelse og et samtidig rusproblem, basert på vitenskapelig kunnskap og praksisbasert kompetanse, slik at tilbudet oppleves meningsfylt for pasienter, pårørende og ansatte i de ulike enheter, samt ansatte i kommunen Delmål Den planlagte miljøterapeutiske samtalen Brukermedvirkning Pårørendesamarbeid Samarbeidsrutiner og relasjoner med kommunene 18
19 Miljøterapiprosjektet forts: Oppstart: deltagelse fra tre enheter, forskningen utført ved to enheter Datainnsamling og aksjon: Ukentlig dialogbasert undervisning for de ansatte Fokusgruppeintervjuer 14 totalt (Flerstegsfokusgruppe) Individuelle intervjuer med pasienter og pårørende Rundbordskonferanse Semistrukturert spørreskjema til ansatte Tilbakelevering: fra intervjuer i analysert form drøfting og refleksjon(muntlig og skriftlig) En arena var dialogbasert undervisning. Hvert halvår ble det arrangert oppsummeringsseminar på hver enhet. Underveis i prosjektet ble det utarbeidet notathefter og rapporter. 19
20 Fordypning i praksis: Aktuelle problemstillinger og tema ble tatt opp i dialogbasert undervisning og arbeidet videre med i klinisk praksis. Lokale koordinatorer fulgte opp arbeidet. Ny praksis utvikles. Avslutningsseminar for alle deltagere i prosjektet I etterkant av prosjektet ble det utarbeidet en fagbok.
21 Forskning og medforskning Brukerinvolvering i forskning kan skje på ulike nivåer Rådgivende, samarbeidende eller brukerledet I Samarbeidsbasert forskning deltar brukerne: I bestemmelsen av forskningsfokus, spørsmål og i søknad om etisk godkjenning I datainnsamlingen i forskningsprosessen I analysefasen bl.a. gjennom tolkning av resultatene I arbeidet med forskningsrapport/publisering I formidling av resultatene 21
22 Brukerinvolvering Hvorfor involvere brukere i forskning? KVALITET RELEVANS NYTTEVERDI Deltakerbasert forskning er en tilnærming som tradisjonelt har vært benyttet av medlemmer i marginaliserte/undertrykte grupper som et verktøy i en frigjøringskamp, f.eks. homofile, feministisk forskning Nå har mennesker med alvorlige psykiske lidelser kastet seg inn for sin frigjøring, for sin stemme og for gjenopprettelsen av grunnleggende menneskerettigheter og sivile rettigheter Det handler om mer enn bare å heve forskningens kvalitet, relevans og nytteverdi. Det handler om prosessen for å oppnå sosial inkludering og like rettigheter 22
23 Faktorer ved godt forskningssamarbeid Sikre at alle forskerne, også de med egenerfaring, deltar i alle deler av forskningen, herunder utforming, gjennomføring, datainnsamling, analyse, tolkning, skriving og formidling Legge inn ekstra tid til å diskutere hverandres forventninger og til opplevelse av forskningen Fleksible tidsfrister Vise vilje til å anerkjenne og håndtere maktkamper som måtte oppstå Sikre at alle forskningsmedarbeiderne har like sterk tillit til metodologien Sørge for gjensidig tillit og respekt i forskerkollegiet og anerkjenne hver enkeltes bidrag Les mer: Borg & Kristiansen (red)
24 Praksiseksempel: «Brukerens stemme er viktig» Fra miljøterapiprosjektet: Intervjuer med pasienter langtidsinnlagt i psykisk helsevern om deres opplevelse av det miljøterapeutiske behandlingstilbudet. Hensikt: Bidra til kompetanseheving hos personalet og bedre det miljøterapeutiske behandlingstilbudet til mennesker med alvorlig psykisk lidelse og et samtidig rusproblem Individuelle intervjuer 10 pasienter Dybdeintervju (30-90 min.) Kvalitativ innholdsanalyse Rapport i Høgskolen i Hedmarks skriftserie 15/
25 Referanser Borg, M.& Kristiansen, K. (red) (2009). Medforskning. Å forske sammen for kunnskap om psykisk helse. Oslo: Universitetsforlaget. Coghian, D. (2001).Insider Action Research Projects Implications for Practicing Managers. Management Learning 32.1 (2001): Eriksson, B.G. & Hummelvoll, J.K. (2012). Relevans og evidens: Praksisnær og brukerrettet kunnskapsdannelse innen psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 9(1), Hummelvoll, J.K., Andvig, E. & Lyberg, A. (2010). Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hummelvoll, J.K. (2006). Handlingsorientert forskningssamarbeid teoretisk begrunnelse og praktiske implikasjoner. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 8(1): Holter, I.M. & Schwartz-Barcott, D. (1993). Action Research: what is it? How can it be used and how can it be used in nursing? Journal of Advanced Nursing, 18,
26 Referanser Kitzinger, J. (1994). The methodology of Focus Groups: the importance of interaction between research participants. Sociology of Health & Illness. Vol 16 No. 1. Kjønsberg, K. (2007). Handlingsorientert forskningssamarbeid som metode for fagutvikling i en psykiatrisk sykehusavdeling. En evaluering. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Mastergradsoppgave i psykisk helsearbeid. Maunsbach, M. & Delholm-Lambertsen, B. (1997). Det fokuserede gruppeinterview og deltagerobservation. Nordisk Medicin, 4: Nordby,K., Kjønsberg, K. & Hummelvoll, J.K. (2010). Relatives of persons with recently discovered seious mental health illness: In need of support to become resource persons in treatment and recovery. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 17, Nordby, K., Kjønsberg, K. & Hummelvoll, J.K. (2008). Samarbeid mellom ansatte og pårørende til personer med en nyoppdaget, alvorlig psykisk lidelse. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Rapport nr
27 Referanser Nysveen, K., Brattrud; T.L., Granerud, A. (2009). Brukerens stemme er viktig. Intervju med pasienter i Miljøterapiprosjektet. Elverum: Høgskolen i Hedmark. Rapport nr. 15. Nysveen, K., Nordby, K., Brattrud, T.L. & Granerud, A. (20011). Miljøterapi i psykisk helsevern et prosjekt verdig. Vallset: Oplandske Bokforlag. Reason, P. (1998). Political, epistemological and spiritual dimensions of participation. Studies in Cultures, Organizations and Societies, 4, Reason, P. & Heron, J. (1986). Research with people: The paradigm of co-operative experiential inquiry. Person Centered Review, 1, Tiller, T. (2004). Aksjonsforskning i skole og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Tillgren, P. & Wallin, E. (1999). Fokusgrupper historik, struktur och tillæmpning. Socialmedicinsk tidsskrift, (4):
Erfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid. Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor,
Erfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor, Handlingsorientert forskningssamarbeid Fokuserer på at kunnskapsdannelsen skjer: I praksis
DetaljerLokal erfaring sentral kunnskap? Om kunnskapsdannelse i psykisk helsearbeid. Jan Kåre Hummelvoll
Lokal erfaring sentral kunnskap? Om kunnskapsdannelse i psykisk helsearbeid Jan Kåre Hummelvoll Nordkystprosjektet: Sørgaard, Sørensen & Herder (1991) Lokal erfaring sentral kunnskap Det er sammenhenger
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
DetaljerHandlingsorientert forskningssamarbeid som metode for fagutvikling i en psykiatrisk sykehusavdeling. En evaluering.
Handlingsorientert forskningssamarbeid som metode for fagutvikling i en psykiatrisk sykehusavdeling. En evaluering. Kari Kjønsberg Mastergradsoppgave i psykisk helsearbeid, Avdeling for helse- og idrettsfag
DetaljerEgenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi
DetaljerForskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.
Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerBrukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!
Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerFORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET
FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for
DetaljerTilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl
Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende
DetaljerForskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning
Professor Tor Slettebø, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolene To arenaer
DetaljerInnovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i
muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent
DetaljerUtforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan
Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte
DetaljerMona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013
Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerKognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap
Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Grethe Eilertsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud Bakgrunn Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til
DetaljerFLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen?
FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen? Begrep & perspektiver Noen eksempler Refleksjoner over samarbeidsforskningens vilkår SFPR
DetaljerFormidling av hva til hvem?
Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk Praksisrettet forskning
DetaljerBSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund.
BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund. Bakgrunn og historikk. Metodikken Bruker Spør Bruker en hel rekke metodiske grep, som er utviklet ut fra praktiske erfaringer gjennom 17 år og rundt 50 prosjekter
DetaljerHVA KJENNETEGNER TREDJE ÅRS BACHELORSTUDENTERS ERFARINGER MED HELSEPEDAGOGIKK I UTDANNINGEN?
HVA KJENNETEGNER TREDJE ÅRS BACHELORSTUDENTERS ERFARINGER MED HELSEPEDAGOGIKK I UTDANNINGEN? Bjørg Christiansen 1, Vigdis Holmberg 2, Torunn Erichsen 3, André Vågan 4 1 professor,institutt for sykepleie
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
DetaljerVEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Brukerinvolvering i forsknings- og utviklingsarbeid Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Grunnutdanning på bachelornivå. Studiet tilbys på deltid, er samlingsbasert over ett
DetaljerIntervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?
Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerTettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene
Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerNettbasert støtte for bedring og samarbeid muligheter og utfordringer i rollen som erfaringskonsulent og medforsker
Nettbasert støtte for bedring og samarbeid muligheter og utfordringer i rollen som erfaringskonsulent og medforsker Erfaringer fra ReConnect prosjektet Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent & medforsker
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerKari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune
Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerNettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?
Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi
DetaljerForskningsbasert utdanning i BLU
Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerRecovery og medforskning. Morten A. Brodahl Erfaringskonsulent/medforsker
Recovery og medforskning Morten A. Brodahl Erfaringskonsulent/medforsker Recovery Chime-modellen Recovery Tilhørighet Identitet Recovery Håp Empowerment Mening The Humpty Dumpty Principle Life/Recovery
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerVEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og
DetaljerPraktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter
Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske
DetaljerEt forskerblikk på brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskning. Brukermedvirkning i forskning
Et forskerblikk på brukermedvirkning. Hvor egner brukermedvirkning seg, og hvilke roller bør vi unngå at brukerne har? Kjersti Storheim, PT, PhD Seksjonsleder, FORMI OUS Ullevål Brukermedvirkning i forskning
DetaljerHjelp når du trenger det
En kvalitativ studie av samhandlingen mellom førstef rste- og andrelinjefunksjoner i psykisk helsevern i Midt-Hedmark knyttet til Sykehuset Innlandet Prosjektledere: / Lars Lien 1 Sanderud sykehus 100
DetaljerTverrprofesjonell samarbeidslæring
Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerErfaringskonsulentene i Bydel Gamle Oslo - Historikk, erfaringer og veien videre UPR RAPPORT 1:2017
Erfaringskonsulentene i Bydel Gamle Oslo - Historikk, erfaringer og veien videre UPR RAPPORT 1:2017 - En kvantitativ undersøkelse til erfaringskonsulentene om kompetanse. - Gjennomført fokusgruppeintervjuer
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
Detaljer09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering
AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse
DetaljerFLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID
FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike stemmer i forskningsprosessen? Refleksjoner over begrep, perspektiver & rammer Samarbeidsbasert forskning i praksis Senter For Psykisk
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerSEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss
SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerBrukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?
Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Dagfinn Bjørgen Daglig Leder KBT Midt-Norge 30.11.2016 side nr 1 www.kbtmidt.no 30.11.2016 side nr 2 KBTs arbeidsområder
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerForskningssirkler, en metode for fagutvikling/profesjonalisering av rådgivingsfeltet og karriereveiledning? 1.Amanuensis Roger Kjærgård HSN
Forskningssirkler, en metode for fagutvikling/profesjonalisering av rådgivingsfeltet og karriereveiledning? 15.02.2017 1.Amanuensis Roger Kjærgård HSN Forskningssirkler Forskningssirkler er rettet inn
DetaljerMiljøterapi relatert til mennesker med alvorlig psykisk lidelse og. samtidig et rusproblem
Miljøterapi relatert til mennesker med alvorlig psykisk lidelse og samtidig et rusproblem Kontaktperson: Bjørn Stensrud, mail: bjorn.stensrud@sykehuset innlandet.no Kari Nysveen, mail: kari.nysveen@sykehuset
DetaljerNord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag
Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Først en gladnyhet. Nord universitet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og phdnivå, bl.a innen profesjonsfag 1 200
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
Detaljerøkt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver
Kraften i flere perspektiver økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Nina Helen Mjøsund, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Inger-Lill Portaasen God psykisk helse fra hva til
DetaljerFaglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie
Emne MHVPP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1,
DetaljerForelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008
Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2008 Undervisningsdager: Tirsdager,
DetaljerVEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)
DetaljerHvorfor er designet så viktig?
Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny
DetaljerHva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse
Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse Sven Liang Jensen, Mette Haaland-Øverby, Solveig Kjus, Irene Norheim, Inger-Lill Portaasen og Nina Helen Mjøsund
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
Detaljerforord Marianne Storm
Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom
DetaljerKUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus JUBILEUMSKONFERASEN NSG; HEDMARK OG OPPLAND Hva skal jeg prate
DetaljerFaglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie
Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
Detaljer«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA
«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-
DetaljerBrukermedvirkning hvordan få det til i praksis
Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne
DetaljerAksjonsforskning som arbeidsmåte i barnehagen
Aksjonsforskning som arbeidsmåte i barnehagen Gunn Aardal, styrer Hundsund barnehage Mette Rustad, styrer Høvik barnehage Anne Furu, førstelektor i pedagogikk ved OsloMet Aksjonsforskningsliknende utviklingsarbeid
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten
DetaljerIntroduksjon Bokens oppbygning DEL I AKSJONSFORSKNING SOM LEDELSESSTRATEGI
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Introduksjon... 11 Bokens oppbygning... 14 DEL I AKSJONSFORSKNING SOM LEDELSESSTRATEGI Kapittel 1 Aksjonsforskning som ledelses strategi for endring og utvikling... 19 Aksjonsforsker
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerForelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009
Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,
DetaljerVeiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
DetaljerHandlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen
Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren
DetaljerProsjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerLærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09
Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
DetaljerGodkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST
Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerPasientsikkerhetskonferansen 2018
NAVN, tittel SIRI WIIG, professor i kvalitet og sikkerhet i helsesystemer, SHARE, Det helsevitenskapelige fakultet SAFE-LEAD - Ledelse av kvalitet og sikkerhet i kommunehelsetjenesten Et innblikk i kunnskapsgrunnlag
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerRAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran
01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv
DetaljerHvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?
Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Seminarledere: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus og Klinikksjef Eva Karin
DetaljerSelvstendighet og ansvar i sykepleie
Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester
DetaljerLedelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet
Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge Oppgave- versus relasjonsorientering Endringsledelse forutsetter Ledelse
DetaljerBarna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten
Barna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Nordisk barnevernkongress 2015 Åbo, Finland 26-28/8 Viktoria Skoog, Helene Brändström, Guro O.Sandsengen, Stine Nordås og Tor Slettebø
Detaljer