Statistikknotat, juli 2016
|
|
- Bjørnar Jonas Clausen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statistikknotat, juli 2016 Dette notatet fokuserer først og fremst på resultatene fra SSBs levekårsundersøkelse i 2015, men presenterer også to nylig publiserte artikler som er interessante for folkehelsearbeidet. Denne utgaven av levekårsundersøkelsen fokuserte blant annet på helse og levekår, og inneholder derfor en del verdifull tilleggsinformasjon til den eksisterende kunnskapsbasen vår. Innhold SSBs levekårsundersøkelse Oppsummering... 2 Fysisk aktivitetsnivå... 3 Stillesittende... 5 Mosjonerer ukentlig eller oftere... 6 Sport, trening og fysisk aktivitet... 7 Reisemåte til jobb, skole og lignende... 8 Alkohol og tobakk... 9 Drikker alkohol ukentlig... 9 Røykevaner Snusvaner Under- og overvekt Kosthold Nytt fra forskningen Flere gode leveår Frukt er sunnere enn vi var klar over Kildehenvisninger Spørsmål eller kommentarer? Ta kontakt med Rune Slettebak, rådgiver i Rogaland fylkeskommune E-post: rune.slettebak@rogfk.no, telefon:
2 SSBs levekårsundersøkelse 2015 Statistisk sentralbyrå gjennomfører jevnlig levekårsundersøkelser med ulike tema. I undersøkelsen ble det stilt en rekke spørsmål knyttet til helseforhold og levevaner 1. Dette utgjør et verdifullt supplement til det vi allerede vet på dette området, og medfører også at vi må revurdere status innenfor flere områder. Et representativt utvalg av innbyggerne i hvert fylke er inkludert, i Rogaland 421 personer i alderen 16 år eller eldre (209 menn og 212 kvinner). Selv om tallene er representative, er de forbundet med en viss usikkerhet, og må tolkes med varsomhet. Dette gjelder særlig om vi også ser på kjønnsforskjeller. Oppsummering Den vesentligste nyheten i dette datamaterialet er at det fysiske aktivitetsnivået i Rogaland ikke framstår like ille som materialet som har vært tilgjengelig så langt har tydet på prosent av respondentene fra Rogaland oppgir at de mosjonerer hver uke, mens 52 prosent oppgir at de bruker mer enn to og en halv time i uka på sport, trening og annen fysisk aktivitet samme nivå som landet totalt sett. Det er imidlertid grunn til å tro at disse nivåene er noe overdrevet (se side 3 for mer om dette), men Rogaland beveger seg uansett fra nær jumboplass til å være på nivå med landsgjennomsnittet. Den mest pålitelige indikasjonen på fysisk aktivitetsnivå vi har, tilsier at snaut en tredjedel av befolkningen i både Rogaland og landet totalt sett innfrir Helsedirektoratets anbefaling om å være i moderat fysisk aktivitet minst to og en halv time i uka, eller i høy aktivitet minst en time og femten minutter. Også i forhold til andel dagligrøykere plasserer denne undersøkelsen Rogaland på landsgjennomsnittet. Vi har tidligere påpekt en bekymringsverdig tendens til at nedgangen i andel røykere i Rogaland avtar for aldersgruppen år. Tallene vi har brukt så langt er gjennomsnitt for femårsperioder, mens dette er for kun De er med andre ord mer oppdatert, men også mer følsomme for tilfeldige svingninger. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at omtrent halvparten av innbyggerne i Rogaland har helseutfordringer knyttet til kroppsvekt. De fleste av disse veier for mye 46 prosent av respondentene har en kroppsmasseindeks (KMI) på 25 eller høyere. I tillegg kommer seks prosent som klassifiseres som undervektige. Undersøkelsen inneholder noen spørsmål knyttet til kosthold. Ut fra dette ser det ut til at seks prosent av rogalendingene spiser fisk daglig, mens drøyt halvparten spiser frukt og grønnsaker daglig. Her er nivåene i Rogaland tilsvarende nivåene for landet totalt sett. 1 For mer informasjon, se SSBs nettsider om levekårsundersøkelsen Se Oversikt over folkehelsen i Rogaland side 117 og utover for mer om dette. 2
3 Fysisk aktivitetsnivå Lavt fysisk aktivitetsnivå ble utpekt som en hovedutfordring i Rogaland i oversikten over folkehelsetilstanden som ble ferdigstilt i Tallene fra SSBs levekårsundersøkelse i 2015 gir oss et betydelig bedre datagrunnlag, og det er også nødvendig å revurdere situasjonen mht. fysisk aktivitetsnivå. Figur 1. Oppsummering av indikatorer på fysisk aktivitetsnivå i Levekårsundersøkelsen Figuren framstiller Rogalands nivåer (mørk blå linje) på syv ulike spørsmål fra Levekårsundersøkelsen, sett i forhold til landstotalen (stiplet grønn linje) og de andre fylkene (lysegrå linjer). Det er relativt små forskjeller mellom fylkene, men Rogaland har resultater som er på linje med landsgjennomsnittet eller bedre på samtlige spørsmål. Dette er gledelig, men også overraskende, siden dataene som har vært tilgjengelige så langt har tydet på det motsatte. Personer som svarer på spørreundersøkelser og egen fysisk aktivitet har en tendens til å oppgi høyere aktivitetsnivå enn det som kommer fram når de i stedet blir utstyrt med måleapparat som registrerer aktiviteten [1, p. 99f]. En undersøkelse som benyttet aktivitetsmåler og som dermed er mer pålitelig enn spørreundersøkelser ble gjennomført på vegne av Helsedirektoratet i 2014 og 2015 [1]. Her kommer det fram at på landsbasis tilfredsstiller 32 prosent av respondentene anbefalingen om å være i moderat fysisk aktivitet minst to og en halv time i uka, eller i høy aktivitet minst en time og femten minutter. Denne anbefalingen har mye til felles med Levekårsundersøkelsens spørsmål om hvorvidt 3 Svarfordelingen på alternativene «mosjonerer» og «sitter i ro» er omvendt i forhold til originalspørsmålene, som var «mosjonerer ikke» og «sitter i ro mer enn 10 timer» for å gjøre figuren mer lettlest. 3
4 respondenten er fysisk aktiv eller trener minst to og en halv time i uka. Vi ser imidlertid at 52 prosent av respondentene i Levekårsundersøkelsen svarer bekreftende på dette, mot 32 prosent i Helsedirektoratets kartlegging. Det er derfor grunn til å ta nivåene som kommer fram i Levekårsundersøkelsen med en betydelig klype salt. Samtidig har vi ingen grunn til å tro at Rogalendingene overdriver mer enn andre, så det positive nivået i forhold til andre fylker trekkes ikke i tvil av dette. Så lenge Rogaland er på nivå med landstotalen i SSBs undersøkelse, framstår dermed resultatet fra undersøkelsen med aktivitetsmåler, hvor snaut en tredjedel innfrir anbefalingen om fysisk aktivitetsnivå, som det mest pålitelige også for Rogaland. Hvorfor er 2015-tallene så annerledes fra 2012-tallene? - Feil: det kan være skjevheter i dataene det ene eller andre året. - Spørsmålsformulering: spørsmålet fra 2012 ble ikke gjentatt i Disse resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare. I 2012-undersøkelsen ble respondentene spurt hvor mange timer i uken de utførte fysisk aktivitet som de ble svette eller andpustne av. 4 Spørsmålsformuleringene i undersøkelsen som ligger nærmest opp mot dette, er «mosjonerer ukentlig eller oftere» og «bruker mer enn 2,5 timer på sport, trening og andre fysiske aktiviteter en vanlig uke». På det første spørsmålet gjør Rogaland det noe bedre enn landsgjennomsnittet, på det andre er nivået likt med landet totalt sett. Om vi sammenligner nivåene som i 2012-undersøkelsen svarte at de var fysisk aktive mer enn tre timer i uka med nivåene som i 2015 svarte at de bruker mer enn 2,5 timer i uka på sport, trening og annen fysisk aktivitet, så er det ingen tydelig systematikk i forskjellene per fylke. De fleste har et høyere nivå i 2015, men det er naturlig siden terskelverdien i spørsmålet er høyere (tre timer i stedet for to og en halv). Sør-Trøndelag og Rogaland har de største økningene i aktivitetsnivå (hhv. 10 og 8 prosentpoeng), mens gjennomsnittet er 3,2. - Alderssammensetning: 2012-tallene er aldersstandardisert. Dette innebærer at nivåene i Rogaland, som har en ung befolkning, omarbeides til å framstå slik de ville være om aldersfordelingen var den samme som landet totalt sett. De aldersstandardiserte nivåene for Rogaland framstår med andre ord dårligere enn de faktisk observerte nivåene. 4 Presis spørsmålsformulering: «Hvis du tenker på fysisk aktivitet og trening de siste 12 månedene Omtrent hvor mange timer i uka utfører du hard fysisk aktivitet, slik at du blir svett og andpusten? 1) Ingen, 2) Under 1 time per uke, 3) 1-2 timer per uke, 4) 3-5 timer per uke, 5) 6 timer eller mer per uke» 4
5 En sammenligning av differansen mellom og 2015-tallene og fylkenes gjennomsnittsalder viser ingen tydelig sammenheng mellom disse 5. I den grad det er en sammenheng, går den motsatt vei av det vi kan forvente hvis forskjellene skyldes standardiseringen. - Forbedring: det kan hende at befolkningen i Rogaland har blitt mer fysisk aktiv. Det er i tilfelle en endring som har skjedd i noen fylker, samtidig som det har skjedd en nedgang i andre. Spørsmålene i 2012 og 2015 er som nevnt ikke direkte sammenlignbare, men fylkesvise forskjeller i nivåene på spørsmålene kan gi en pekepinn på om befolkningene faktisk er mer fysisk aktive, eller om det er snakk om mer tilfeldige svingninger. Det har enten skjedd en betydelig forbedring i aktivitetsnivået i Rogaland og Sør-Trøndelag fra 2012 til 2015, eller så skyldes avvikene målefeil i en eller begge undersøkelsene eventuelt en kombinasjon av disse. Stillesittende Sitter i ro 10 timer eller mer på hverdager (jobb, skole og fritid) Syv prosent av respondentene i Rogaland har svart at de sitter i ro 10 timer eller mer på hverdager. Landsgjennomsnittet er åtte prosent. Akershus og Oslo har de høyeste nivåene, men 11 prosent hver, mens Telemark og Møre og Romsdal har de laveste nivåene, med fem prosent hver. 5 I den grad det er en sammenheng, så går den motsatt vei av det effekten av standardiseringen skulle tilsi: vi ser en svak tendens til at fylker med høyere gjennomsnittsalder i mindre grad opplever at 2015-nivåene er lavere. 5
6 Mosjonerer ukentlig eller oftere Figur 2. Andel som mosjonerer ukentlig eller oftere. Begge kjønn, fylker og landstotal 74 prosent av respondentene i Rogaland har svart at de mosjonerer minst en gang i uken. Kvinner mosjonerer noe mer enn menn, både i Rogaland og landet totalt sett. 14 prosent av Rogalendingene i undersøkelsen oppgir at de mosjonerer aldri, mot 16 prosent for landet totalt sett. 6
7 Sport, trening og fysisk aktivitet Figur 3. Andel som bruker mer enn 2,5 timer på sport, trening og andre fysiske aktiviteter per uke. Begge kjønn, fylker og landstotal. Drøyt halvparten av respondentene i Rogaland oppgir at de bruker mer enn to og en halv time i uka på sport, trening og andre fysiske aktiviteter. Dette er på nivå med landsgjennomsnittet, og skiller seg lite fra de fleste andre fylkene. I landet totalt sett er det noe flere menn som svarer bekreftende på dette spørsmålet, mens i Rogaland er det flere kvinner 55 prosent, mot 50 prosent av mennene. 7
8 Reisemåte til jobb, skole og lignende Syv prosent av respondentene i Rogaland oppgir at de benytter sykkel for å ta seg til og fra jobb, skole ol., en halv time eller mer per dag. Til sammenligning er landstotalen seks prosent. 28 prosent svarer at de går til fots minst en halv time daglig, noe som er samme nivå som landet totalt sett. Figur 4. Andel som går til/fra jobb på hverdager, en halv time eller mer per dag. Begge kjønn, fylker og landstotal Drøyt hver fjerde respondent går en halv time eller per til og fra jobb per dag, både i Rogaland og landet totalt sett. Oslo skiller seg betydelig ut med høyere andel. 8
9 Alkohol og tobakk Drikker alkohol ukentlig Figur 5. Andel som drikker alkohol en gang per uke eller oftere. Begge kjønn, fylker og landstotal Både i Rogaland og for landet totalt sett ser vi en tendens til at menn oftere enn kvinner svarer at de drikker alkohol minst en gang i uken. I Rogaland er kjønnsforskjellene imidlertid noe sterkere enn i totalverdiene for landet. Fem prosent av respondentene i Rogaland vurderes å ha et skadelig alkoholforbruk, mot fire prosent for landet totalt sett. Her er det imidlertid nødvendig å være oppmerksom på at tallene er usikre. 9
10 Røykevaner Figur 6. Andel som oppgir at de røyker daglig. Begge kjønn, fylker og landstotal Røyking har blitt framhevet som en av de viktigste folkehelseutfordringene i Rogaland. Ikke først og fremst på grunn av høye nivåer, men på grunn av at nedgangen i andel røykere viser tegn til å stagnere. Det gjelder særlig i aldersgruppen år. Siden tallene fra Levekårsundersøkelsen ikke kan brytes ned på alder, vet vi ikke om dette fortsatt gjelder. Andelen dagligrøykere i Rogaland ser ut til å være rundt 13 prosent, tilsvarende nivået for hele landet. Tallene i denne undersøkelsen er gjennomgående noe lavere enn de vi har fra Norgeshelsa. Det er ikke uventet, siden tallene der oppgis som gjennomsnitt over femårsperioder, mens dette kun er det siste året i perioden, og det er en nedadgående trend i materialet. Det kan leses som et tegn på at nedgangen fortsetter. Figur 7, nedenfor, er tatt med for å illustrere utviklingen over tid. Her ser vi også at Rogaland ligger nokså stabilt høyere enn landsgjennomsnittet. Når dette ikke kommer til syne i tallene som foreligger for 2015, kan dette skyldes enten en betydelig nedgang i Rogaland, eller tilfeldige svingninger i datamaterialet. 10
11 Figur 7. Andel dagligrøykere i Rogaland og landet totalt, aldersgruppen år og befolkningen totalt. Femårige gjennomsnitt, I perioden var det i gjennomsnitt 17 prosent av respondentene i Rogaland som røykte daglig, mot 14 prosent på landsbasis (hhv. ni og syv prosent i aldersgruppen år). Merk at det har kommet til to tidsperioder etter at «Oversikt over folkehelsen i Rogaland» ble ferdig nivået i oversiktsdokumentet ( ) er merket med en stiplet linje. I tillegg til de 13 prosentene som oppgir i Levekårsundersøkelsen 2015 at de røyker daglig, svarer åtte prosent i Rogaland at de røyker av og til. Dette forteller om hyppigheten av røykingen, men det forteller bare indirekte om hvor mange sigaretter som faktisk røykes. Rogalendingene som svarer at de røyker, oppgir i gjennomsnitt å røyke 32 sigaretter per dag. Dette er, sammen med Troms, de høyeste nivåene i landet. Disse tallene må imidlertid behandles med enda større forsiktighet enn undersøkelsen for øvrig, da de i Rogalands tilfelle er basert på 13 prosent av de 421 respondentene fra Rogaland, dvs. 55 personer. Dette gjør tallene følsomme for tilfeldige variasjoner, så det er betydelig større risiko for feil her enn i undersøkelsen for øvrig. 11
12 Snusvaner Mens resultatene for dagligrøyking tyder på at Rogaland ligger omtrent på landsgjennomsnittet, ser forbruket av snus til å være lavere. Syv prosent oppgir å bruke snus daglig, mens tre prosent oppgir å bruke det av og til. Til sammenligning er de nasjonale nivåene henholdsvis ni og fire prosent. Figur 8. Andel som oppgir at de bruker snus daglig. Begge kjønn, fylker og landstotal Fra et folkehelseperspektiv er det omdiskutert om snusbruk er positivt eller negativt. Snus har betydelige helseskadelige effekter, men er samtidig mindre ille enn røyking [2]. Det benyttes også som et hjelpemiddel i en gradvis avvenning fra tobakk. Dette gjør at det er noe mer innviklet å tolke betydningen av nivåene her fra et folkehelseperspektiv. 12
13 Under- og overvekt Problemet med undervektighet har i stor grad kommet i skyggen av overvektsproblemene i befolkningen. Levekårsundersøkelsen har imidlertid undervekt med som en egen kategori, noe som gjør at vi kan få et visst innblikk i situasjonen på fylkesnivå. Figur 9. Undervektige (personer med kroppsmasseindeks under 18), begge kjønn, fylker og landstotal Seks prosent av respondentene i Rogaland klassifiseres som undervektige. Både her og på landsbasis er det omtrent dobbelt så mange kvinner som menn. Spiseforstyrrelser er en vanlig årsak til undervekt, men det kan også forårsakes av for eksempel kreft. Kroppsmasseindeks Kroppsmasseindeks beregnes ved å dele vekten i kg med kvadratet av høyden. KMI under 18,4 regnes som undervektig, anses som normal vekt, defineres som overvekt og over 30 som fedme 6. En person som 170 cm høy er dermed helt på grensen til undervektig hvis vedkommende veier 52 kg. En vekt på 65 kg plasserer vedkommende omtrent midt i normalvektsområdet, mens ved 73 kg passeres grensen for overvekt. Fedmegrensen for vedkommende ligger ved 87 kg. 6 Merk at definisjonene varierer noe fra sted til sted. 13
14 Drøyt hver tredje respondent i Rogaland er overvektig (KMI mellom 25 og 30), i tillegg til at drøyt hver tiende har fedme. Mens kvinnene er overrepresentert blant de undervektige, er situasjonen omvendt når det gjelder overvekt. I Rogaland er 43 prosent av de mannlige respondentene overvektige, men bare 26 prosent av de kvinnelige. Figur 10. Andel med overvekt (KMI 25-30) eller fedme (KMI over 30), begge kjønn, fylker og landstotal Figur 10 illustrerer hvordan Oslo har tydelig lavere andeler med overvekt eller fedme, noe som bidrar til at de fleste fylkene havner over landsgjennomsnittet. Rogaland gjør det i denne forbindelsen relativt godt, men det er samtidig en betydelig folkehelseutfordring at nesten halve befolkningen kan klassifiseres som overvektig. Hvis vi ser disse i sammenheng med de undervektige, tyder dette på at drøyt halvparten av befolkningen i Rogaland har vektrelaterte helseutfordringer. Selv om under- og overvekt er helt ulike problemstillinger, kan begge relateres til et sterkt forventningspress om å være slank og sprek. Dette presset øker risikoen for at personer pådrar seg spiseforstyrrelser, og det øker stigmaet ved overvekt i tillegg til de andre helseutfordringene det medfører. 14
15 Kosthold Undersøkelsen inneholder noen spørsmål om kosthold, knyttet til hvor ofte respondentene spiser fisk, frukt og grønt, samt konsum av sukkerholdig drikke 7. Seks prosent spiser fisk daglig, både i Rogaland og landet totalt sett. Nivåene varierer fra tre prosent i Buskerud og Møre og Romsdal til 10 prosent i Nordland. Figur 11. Andel som spiser grønnsaker daglig, begge kjønn, fylker og landstotal Drøyt halvparten av respondentene i både Rogaland og landet totalt sett spiser grønnsaker daglig. Andelene som spiser frukt daglig er omtrent de samme for Rogaland og landet totalt sett, hhv. 55 og 54 prosent. Kvinner spiser i større grad frukt og grønt enn menn drøyt 60 prosent av kvinnene og snaut 50 prosent av mennene spiser dette daglig. 7 Undersøkelsen inneholder også spørsmål om frokost- og middagsvaner, samt konsum av juice, melk og søtsaker, men disse variablene er «prikket», dvs. informasjonen er ikke tilgjengelig fra SSB. 15
16 Nytt fra forskningen Her presenteres noen utvalgte forskningsresultater som er publisert i det siste, og som er relevante for folkehelsearbeidet. Flere gode leveår I perioden fra 1991 til 2011 økte forventet levealder i England ved 65 år med 4,5 år for menn og 3,6 år for kvinner. Samtidig økte forventet antall år uten nedsatte kognitive evner med 4,2 år for menn og 4,4 år for kvinner. Dette er et av flere resultater fra en nylig publisert studie[3] som viser at økningen i forventet levealder i den Engelske befolkningen akkompagneres av bedre helse i eldre år. Forutsatt at en tilsvarende utvikling forekommer i Norge, tyder dette på at effekten av den stigende alderen i befolkningen modereres noe av at de eldre har bedre helse enn tidligere. Dette fjerner på ingen måte behovet for å styrke helsevesenet for å møte utfordringene som følger en eldre befolkning, men det viser at vi må være forsiktige med å anta at framtidens helse hos eldre vil være et speilbilde av fortidens. Frukt er sunnere enn vi var klar over Resultatene fra en nylig publisert kinesisk studie[4] tyder på at de beskyttende effektene av frukt kan være større enn tidligere antatt. Sammenlignet med personer som sjelden eller aldri spiste frukt, hadde deltakerne som spiste frukt hver dag tydelig lavere risiko for hjertesykdom, hjerneslag og hjerneblødning 8. Erfaringene med gratis skolefrukt er interessante i denne sammenhengen. Elevene som fikk gratis skolefrukt økte fruktinntaket betydelig[5], og en oppfølgingsevaluering tre år senere tyder på at det økte fruktkonsumet har fortsatt [6]. Det er også forskningsresultater som tyder på at gratis skolefrukt kan bidra til å forebygge framtidig overvekt [7], men disse resultatene er noe mer usikre. Ungkost-undersøkelsen 9, som ble presentert i juni 2016, viser at kostholdet til barn og unge stort sett er i tråd med anbefalingene, men at dagens 9- og 13-åringer spiser for lite frukt, grønnsaker og fisk, og at de har et for høyt inntak av mettet fett og mat med tilsatt sukker. 8 Artikkelen er ikke gratis tilgjengelig, men en omtale fra Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses her. 9 Se Folkehelseinstituttets nettsider: 16
17 Kildehenvisninger [1] Hansen, Bjørge H., Anderssen, Sigmund A., Steene-Johannesen, Jostein, Ekelund, Ulf, Nilsen, Ada K., Dehli Andersen, Inge, Dalene, Knut Erik, and Kolle, Elin, Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge - Nasjonal kartlegging , Helsedirektoratet, Oslo, IS-2367, [2] K. E. Lund, Tobacco harm reduction in the real world: has the availability of snus in Norway increased smoking cessation?, Drugs Alcohol Today, vol. 13, no. 2, pp , [3] C. Jagger, F. E. Matthews, P. Wohland, T. Fouweather, B. C. Stephan, L. Robinson, A. Arthur, and C. Brayne, A comparison of health expectancies over two decades in England: results of the Cognitive Function and Ageing Study I and II, The Lancet, vol. 387, no , pp , [4] H. Du, L. Li, D. Bennett, Y. Guo, T. J. Key, Z. Bian, P. Sherliker, H. Gao, Y. Chen, L. Yang, J. Chen, S. Wang, R. Du, H. Su, R. Collins, R. Peto, and Z. Chen, Fresh Fruit Consumption and Major Cardiovascular Disease in China, N. Engl. J. Med., vol. 374, no. 14, pp , [5] E. Bere, M. Hilsen, and K.-I. Klepp, Effect of the nationwide free school fruit scheme in Norway, Br. J. Nutr., vol. 104, no. 4, pp , [6] E. Bere, M. B. Veierød, Ø. Skare, and K.-I. Klepp, Free school fruit sustained effect three years later, Int. J. Behav. Nutr. Phys. Act., vol. 4, no. 1, p. 5, [7] Bere, Elling, Klepp, Knut-Inge, and Øverby, Nina C., Free school fruit: can an exstra piece of fruit every school day contribute to the prevention of future weight gain?, Food Nutr. (Roma), vol. 2014, no. 58,
6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner
6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere
DetaljerFysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON
Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
Detaljer4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000
og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerKosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn
HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift
DetaljerFysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon
Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Resultater fra en kartlegging av 9- og 15-åringer Innhold Ikke aktive nok 3 Aktivitet blant 9-åringene 3 Aktivitet blant 15-åringene 3 Om undersøkelsen
DetaljerGammel og ung alle er mer fysisk aktive
Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne
DetaljerUtviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,
NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Utviklingen for andre halvår Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, 13.3.2017. Sammendrag Færre med nedsatt arbeidsevne og arbeidsavklaringspenger
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerFRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet
DetaljerAlkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning,
Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk 2013
Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene
DetaljerRøykekutt & Snus En landsomfattende undersøkelse om nordmenns bruk av hjelpemidler ved røykeslutt
Røykekutt & Snus 2016 En landsomfattende undersøkelse om nordmenns bruk av hjelpemidler ved røykeslutt Januar 2016 Innholdsfortegnelse Hensikt, metode og gjennomføring 3 Hvem er snusbrukeren? 4 Røykevaner
DetaljerFolkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold
Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel 2015 De første resultatene for Vestfold Fylkeskommunenes interesse oversiktsarbeid understøtte kommunene grunnlag for prioriteringer, planarbeid, praktisk folkehelsearbeid
DetaljerElevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.
Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerUngdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge
Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor
DetaljerUngdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,
Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å
DetaljerFortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende
Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.
DetaljerHvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland
Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark
DetaljerHelse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.
DetaljerFRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON 1. Hvor ofte driver du mosjon? Med «mosjon» mener vi at du f.eks. går tur, går på ski, svømmer, danser
DetaljerBakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon
Detaljer«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold
«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold 2017-18 RØRE-prosjektet 2018 1 Innledning RØRE-prosjektet gjennomførte høsten 2017 undersøkelsen «Min livsstil» for elever på fem ulike ungdomsskoler
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerOMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.
OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter
DetaljerVoksne i grunnskoleopplæring 2018/19
Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.
DetaljerGSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger
DetaljerFigurregister. På like vilkår? Figurregister
På like vilkår? 1. Datagrunnlag og metode 1.1. Andel personer 16 år og eldre med nedsatt funksjonsevne. Aldersgrupper. Menn og kvinner. 16 år og eldre. 2008. Prosent...12 1.2. Bakgrunnskjennetegn i befolkningen
DetaljerGSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk
DetaljerBarn og unges helse i Norge
Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning 2013
Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
Detaljer2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram
2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerRVU-analyse sykling i Bergen
RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato
DetaljerVedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Tobakk i Norge
Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Tobakk i Norge Vedleggstabellene er tallgrunnlag for figurer i rapporten Tobakk i Norge (www.fhi.no/nettpub/tobakkinorge) Tabellene ble sist oppdatert
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman
OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerHamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse
Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten
DetaljerTobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.
Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser
DetaljerAlle tabeller fylkesting- og kommunestyrevalget 2011
Alle tabeller fylkesting- og kommunestyrevalget 2011 Kilder til alle tabeller er Kommunal- og regionaldepartementet og Statistisk sentralbyrå. Tabellene er laget av sekretariatet til Statens seniorråd.
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerØkende antall, avtakende vekst
Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende
Detaljer2Voksne i videregående opplæring
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne
DetaljerFRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80
FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om
DetaljerMI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
DetaljerFire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre
DetaljerDeres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld
OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter
DetaljerI denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.
Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
DetaljerSykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder
40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerRÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015
RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold
OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er
DetaljerArbeidsmiljø Neadalen
Jan Erik Ingebrigtsen Arbeidsmiljø Neadalen Kvalitetssikring og vitenskapeliggjøring av og med praksis Rapport 2015 Rapport 2010 Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) i Midt-Norge Forord Undersøkelsen
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerBlå Kors undersøkelsen 2008
Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne
DetaljerUtviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004
Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk,
Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i engelsk for til. Det presenteres også fylkesvise endringer
DetaljerI dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.
Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen
DetaljerMyten om spreke nordmenn står for fall
Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.
Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat
DetaljerNordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging
Nordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging August 2018 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Definisjoner og data fra Statistisk sentralbyrå vedrørende
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerUføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerLevekårsundersøkelsen i Dovre 2013
Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013 Levekår i Dovre 2009 1130 personer invitert til å delta. 531 besvarte undersøkelsen. Svarprosent: 47% 2013 1500 personer invitert til å delta. 991 besvarte undersøkelsen.
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Nordland 2013
Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor
DetaljerFolkehelseutfordringer i Trøndelag
Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerFolkehelseprofiler og statistikkbanker: informasjonsredskaper fra FHI. Heidi Lyshol Avdeling for helse og ulikhet 2019
Folkehelseprofiler og statistikkbanker: informasjonsredskaper fra FHI Heidi Lyshol Avdeling for helse og ulikhet 2019 Disposisjon: Lov om folkehelsearbeid Datagrunnlag Hvordan presenteres statistikken?
DetaljerVedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel
Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:
DetaljerLILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LILLEHAMMER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerGSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger
DetaljerLOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LOM KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).
DetaljerDeres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no
OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter
DetaljerInnhold Bakgrunn og innledning... 4 Datamaterialet... 5 Datainnsamling og koblinger... 5 Svarprosent og skjevhet i materialet...
1 Innhold Bakgrunn og innledning... 4 Datamaterialet... 5 Datainnsamling og koblinger... 5 Svarprosent og skjevhet i materialet... 7 Foreløpige analyser forbehold og justeringer... 8 Utvalgte resultater...
Detaljer10. Tidsbruk blant aleneboende
Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn
DetaljerMarkedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012
Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser
Detaljer1Voksne i grunnskoleopplæring
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent
DetaljerOMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman
OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt
Detaljeri videregående opplæring
Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882
Detaljer8. Idrett som sosial aktivitet
Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det
DetaljerLivsstil og helse i Lørenskog kommune 2018
Livsstil og helse i Lørenskog kommune 2018 Figurliste Figur 1: Feilmarginer... 3 Figur 2: Fordeling bakgrunnsvariabler.... 4 Figur 3: Hvordan er helsa di nå? N=1668.... 7 Figur 4: Selvopplevd helse i Lørenskog
DetaljerZmarta Groups Lånebarometer Q1/Q2 2016
Zmarta Groups Lånebarometer Q1/Q2 2016 Dette er andre utgave av Zmartas Lånebarometer. Lånebarometeret har som formål å gi en dypere forståelse av markedet for forbrukslån i Norge. Lånebarometeret ble
DetaljerUførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
Detaljer