ULVIK HERAD ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Transkript

1 ULVIK HERAD ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedteke i HST-sak 41/

2 INNHALD 1. INNLEIING 1.1 Planprosess 2. OMTALE AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Nasjonalt 2.2 Lokalt 3. ALKOHOLPOLITISKE MÅL OG STRATEGIAR 3.1 Lokale mål 3.2 Hovudmål 3.3 Delmål 4. RAMMER FOR UTØVINGA AV SALS- OG SKJENKELØYVE I ULVIK. 4.1 Førebyggjande tiltak 4.2 Retningsliner for salsløyve. 4.3 Løyve til tilverking for sal i eiga verksemd. 4.4 Retningsliner - generelt for alle skjenkeløyve 4.5 Bevilling for tilverking av alkohol gr.1 og Ambulerande skjenkeløyve. 4.7 Løyve i einskildhøve. 4.8 Gebyr for sal og skjenking. 5. DELEGASJON 6. KONTROLL MED SAL OG SKJENKELØYVE 6.1 Skjenkekontroll 6.2 Reaksjonsreglement 2

3 1. INNLEIING. Etter 1-7d i Lov om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v. heretter Alkl - skal kommunen utarbeida ein alkoholpolitisk handlingsplan. Planen skal gjere klårt kva som er heradet sine alkoholpolitiske hovudmål og delmål og dei verkemiddel som vert nytta for å nå måla. Helsedirektoratet rår til at kommunane utarbeider ein rusmiddelpolitisk handlingsplan som også omhandlar førebygging, alle rusmidlar og individretta tiltak heimla i Lov om folkehelsearbeid og helse- og oms.tjenestelova ( 3-1) begge nye lovar som gjeld frå , og at alkoholpolitisk handlingsplan vert utarbeidd som ein del av ein slik overordna plan. Det er utarbeidd ein eigen rettleiar for ein slik plan sjå vedleggsliste. Planen her er avgrensa til å gjelda rammer for - heradet si handsaming av søknader om fornying av løyve for ny løyveperiode evt. - handsaming av nye løyve og avvik frå generelle vilkår i einskildhøve i perioden Heradet sin løyvepraksis m.o.t. skjenkeløyve for einskildhøve (Alkl 1-6, 2. ledd) og - ambulerande skjenkeløyve (Alkl 4-5) - Kontroll med sals- og skjenkeløyve. - Verknader ved brot på reglar som gjeld sal og skjenking av alkoholhaldig drikk. Planen vil gjelda for inneverande valperiode og slik også vera retningsgjevande for søknader om fornying av sals- og skjenkeløyve. Planen kan når som helst utvidast til å omfatte t.d. individretta tiltak og meir konkretiserte planar for førebyggjande arbeid t.d. deltaking i prosjekt ansvarleg vertskap. 1.1 Planprosess Gjeldande handlingsplan vart vedteke i Ulvik heradsstyre i 2008 HST-sak 024/08. Alkoholpolitisk plan bør handsamast i kvar heradsstyreperiode, då den skal fortelja noko om dei alkoholpolitiske hovudmåla og delmåla heradet legg til grunn for sin praksis i løyvesaker. 2. Omtale av rusmiddelsituasjonen. 2.1 Nasjonalt I motsetnad til utviklinga i ei rekkje andre europeiske land, har alkoholbruken i Noreg auka jamt dei seinare åra. For heile landet er talet på skjenkestader tredobla i perioden 1980 til Dei siste 10 åra har talet på skjenkestader auka med 16%. Lov om folkehelsearbeid tok til å gjelda frå Kommunen pliktar etter lova gjennom alle sine aktivitetar og ansvars- og verkeområde å fremja folkehelse. Ansvaret ligg ikkje på helsesektoren åleine. Kommunen si forvaltning av alkohollova er viktig i denne samanhengen fordi praktiseringa av lova har avgjerande verknad for innbyggjarane sin tilgang på og dermed konsum av alkoholhaldig drikk. Alkohollova sin føremålsparagraf - 1-1: Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. 3

4 Kommunen pliktar å leggja føremålet med lova til grunn for sin praktisering av lova sine reglar m.a. å søkja og redusere/avgrensa forbruket av alkoholhaldige drikkevarer. Det er imidlertid ulike og sterkt motstridande oppfatningar om korleis føremål med lova etterlevast og oppfyllast på best mogeleg vis. Lova skal ivareta fleire kryssande omsyn på den eine sida er alkoholhaldig drikk ein lovleg vare som ein ynskjer skal vere tilgjengeleg samstundes som ein skal avgrense skadeverknadene som bruk av denne varen fører med seg. Planen tek difor som utgangspunkt at alkohol er ei lovleg omsetjeleg vara der lokalsamfunnet er gjeve fullmakt til å regulera omsetjingsformene gjenom lokale vedtak. Omsynet bak dette er at lokal politisk styring skal påverka omsetjinga for å nå dei overordna føremåla med alkohollova, jfr lova Lokalt Statistikk på lokalt nivå er uviss. Folketalet er lågt og hotella er mange. Registrert forbruk i reiselivsnæringa vil påverke omsetnadstala for heile heradet på eit slikt vis at gjennomsnittstala vert uvisse når dei vert nytta på innbyggjarane. For ein mindre kommune vil handelslekkasje dvs. innbyggjarar handlar alkoholhaldig drikk utanfor heimekommunen bli registrert i den kommune der varen vert kjøpt/utskjenkt. På den andre sida kan ein tenkja seg at ein sterk lokal tradisjon med ølbrygging og siderproduksjon bidreg til eit høgare alkoholkonsum enn gjennomsnittet for landet sine innbyggjarar. Når det gjeld konsum av alkohol utskjenkt på skjenkestader og importert alkohol t.d. tax-free-sal kan ein vel rekne med at dette ligg på nivå med lendet elles 3. Alkoholpolitiske mål og strategiar. Denne planen vil ikkje omhandla førebyggjande og kurative tiltak. Planen vil skissere eit sett av reglar som skal gjelda for heradet sin utøving av mynde i samband med innvilging og oppfølging av sals- og skjenkeløyve dvs. rammer for sals- og skjenkenæringa. Sentralt i utforminga av desse rammene er målsetnaden om å avgrensa omsetjinga av alkoholhaldige drikkevarer ut frå tanken om at der er ein samanheng mellom samla omsetnad av alkoholhaldig drikk og dei individuelle og samfunnsmessige skadeverknadane som følgja av bruk. For å nå dette målet kan heradet stille ulike typar vilkår for utøvinga av løyvet. Desse vilkåra vert utdjupa under. 3.1 Lokale mål Det er viktig å sikra ei heilskapleg integrering av planen i heradet. Ein føresetnad for å løysa problem som knyter seg til alkohol og all rusbruk, er tverrfagleg og tverretatleg samarbeid. Det kan hindra at rusmiddelpolitikken blir avgrensa til næringspolitikk og/eller arbeid i helse- og sosialtenesta med dei som treng behandling. Mål, strategiar og tiltak på rusmiddelområdet omfattar alt kommunalt planarbeid, helsetenesta, skule, kultur- og organisasjonsarbeid m.m. Utover dette ligg følgjande prinsippielle målsetjingar til grunn for Ulvik herad sin alkoholpolitikk: 3.2. Hovudmål 1. Etablere eit sett med reglar og rutiner for heradet si handsaming av sals- og skjenkesaker i samsvar med gjeldande lover og føresegner og kontroll med at utøvinga av sals- og skjenkeløyve skal gå føre seg i trygge former. Næringa må sikrast tryggleik og rammer som ho kan rekna med gjeld også i framtida. Det skal leggjast vekt på samarbeid med sals- og skjenkenæringa for å sikra 4

5 gjenomføring av dei tiltaka som vert nedfelte i planen samstundes som mål 2 og 3 vert tilstrekkeleg ivaretekne. 2. Utforme alkoholpolitikken slik at innbyggjarane vert sikra eit tilbod på fritida som stimulerer til å planleggje og tilbringe fritida i Ulvik. Heradet kan på det viset fremja sosialt samvære mellom innbyggjarane samstundes som den lokale edruskapsstoda vert ivareteken. 3. Ulvik herad skal både politisk og administrativt ta omsyn til og medvite støtta haldningsskapande arbeid innan det alkoholpolitiske og rusførebyggjande området. 4. Utøva alkoholpolitikken slik at einskildsaker vert handsama i samsvar med lovkrav og god forvaltningsskikk Delmål: 1. Det vert ikkje gjeve løyve til skjenking i einskildhøve (både jfr. 1-6, 2. ledd (einskildhøve), 4-2 og 4-4 (ordinære sals- og skjenkeløyve der born og vaksne saman er målgruppe og til tilskipingar av idretts- og friluftsmessig karakter eller andre tilskipingar der alkohol ikkje høyrer heime og der ein kan få ei uheldig kopling mellom alkohol og aktivitet (t.d. bil-, båt- og motortilskipingar). 2. Det vert oppretthalde 2 ambulerande skjenkeløyve som heradet leiger ut etter søknad. 3. Ulvik herad skal stå tilslutta interkommunal alkoholkontrollteneste slik det går fram av tidlegare avtale mellom Ulvik herad og Kvam herad om alkoholkontrollteneste. 1 Ulvik herad skal i kontrollarbeidet leggja særleg vekt på samarbeid med og informasjon til sals- og skjenkenæringa. 4. Alkoholpolitisk plan skal takast opp til ny vurdering innan juni Rammer for utøvinga av sals- og skjenkeløyve i Ulvik. 4.1 Førebyggjande tiltak Problem som knyter seg til rusmiddelbruk, oppstår i eit samspel mellom individ, rusmiddel og tilhøve i samfunnet. Skal samfunnet lukkast i å unngå dei problema som rusmiddelbruk kan føra med seg, må ein førebyggja på alle dei ulike arenaene innbyggjarane ferdast i, som heim, skule, fritidsarenaene og arbeidsplassen. Denne planen avgrensar seg til å regulera korleis tilgangen til legale rusmiddel skal vera. 1 Her er fjerna målsetnaden om samordning av rammer mellom kommunane. Dette målet har i praksis synt seg vanskeleg å gjkennomføra og vert difor fjerna. 5

6 4.2 Retningsliner for salsløyve. Generelt for alle salsløyva: Alkohollova 3-7 sin generelle regel om salstider: Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. I tillegg gjev lova den einskilde kommune høve til å fastsetja særskilt salstider slik: Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl på hverdager, og etter kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Dvs. at den einskilde kommune kan fastsetja maksimalgrenser for sal av alkohol gr. 1 til mellom kl. 08:00 og kl. 20:00 på kvardagar og til mellom kl 18:00 og kl 18:00 på dagar før søn- og helligdag. I Ulvik har ein i førre periode praktisert salstider i samsvar med lova si maksimalgrense. Ordninga har fungert. Det er får søknader i løpet av året om utviding av skjenketider for einskilde høve. Slike vert normalt også innvilga. Det vert i planen lagt opp til uendra salstider. - Sal av alkohol gr.1 kan berre skje innanfor desse tider: Mandag til fredag kl til kl Dagen før Kr. Himmelfartsdag kl til kl Laurdag og dagar før heilagdagar kl til kl Sal- og utlevering av alkohol gr.1 skal ikkje skje på søn- og heilagdagar, 1. og 17. mai og valdagar for stortingsval, fylkestingsval, kommuneval og folkeavstemming vedteken ved lov. For alle salsløyva gjeld: - For løyva vert det å betala eit årleg gebyr med heimel i Alkl Løyvehavar pliktar til ei kvar tid å kjenna dei reglar som gjeld for løyvet og gje melding til løyvemynde om endringar i driftkonsept jfr. Alkl 3-1, 2. ledd og sentrale personar/eigarforhold m.v, jf. Alkl Løyvet kan inndragast dersom - andre godkjenningar for verksemda ikkje lenger gjeld, eller ved brot på reglar som vert handheva av Mattilsyn, Arbeidstilsyn, Tollvesenet eller brannforskrifter - løyvehavar og sentrale personar ikkje stettar vandelskrava jf. 1-7 b og c, - verksemda ikkje svarar for skatt og avgifter eller eller - bryt andre relevante lover. - Verksemda ikkje sender inn oppgåve som grunnlag for fastsetting av årleg gebyr eller ikkje betalar gebyr til fastsett frist. 6

7 4.3 Løyve til tilverking for sal i eiga verksemd. Alkohollova 3-1 er endra med verknad frå slik at det kan innvilgast kommunalt løyve til import og tilverking av alkoholhaldig drikk gr. 1 (dvs. inntil 4,7 volumprosent) for sal i eiga verksemd Alkl. 3-1, 3. ledd. Salsløyve kan ikkje utøvast saman med skjenkeløyve i same lokale. Tilverking for sal på grunnlag av kommunal løyve kan ikkje utøvast i same anlegg som tilverking etter lova sitt kapittel 6 ( 3-1, 7. ledd). Handsaming av søknader om tilverking for sal i eiga verksemd vert handsama i samsvar med reglane i alkohollova og gjeldande delegasjonsreglement. 4.4 Retningsliner - generelt for alle skjenkeløyve Alkohollova 4-4 sin generelle regel om skjenketider: Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til I tillegg gjev lova den einskilde kommune høve til å fastsetja særskilt skjenketider slik: Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Dvs. at den einskilde kommune kan fastsetja maksimalgrenser for skjenking av alkohol gr. 1 og 2 til mellom kl. 06:00 og 03:00 (alle dagar) og for alkohol gr. 3 til til mellom kl. 13:00 og 03:00 (også alle dagar). I Ulvik har ein i førre periode praktisert skjenketider der skjenketida startar jfr. lova sin generelle regel og vert avslutta noko tidlegare enn lova si maksimalgrense. Det er også gjort eit skilje mellom kvardag og fredag/laurdag. Ordninga har fungert. Det er får søknader i løpet av året om utviding av skjenketider for einskilde høve. Slike vert normalt også innvilga utan ekstra kostnader for søkjar. Det vert i planen lagt opp til uendra skjenketider. Tidl. plan hadde reglar om verksemda si opningstid. Opningstider var regulert i serveringslova. Serveringslova er endra og har ikkje lengre eigne reglar om opningstid. Den einskilde kommune kan no regulere dette gjennom å vedta eiga forskrift. Utan slik forskrift kan ein serveringsstad halde ope heile døgeret. Skjenking av alkohol gr. 1, 2 og 3 kan skje innafor desse tider: Sundag til og med torsdag Alkohol gr.1 og 2 kl til kl Alkohol gr.3 kl til kl Skjenketid på uteområde: Same skjenketid som for skjenkestaden sine inneområde. På kvardagar før beveglege helligdagar vert skjenketid som fredag/laurdag. Fredag og laurdag Alkohol gr.1 og 2 kl til kl Alkohol gr.3 kl til kl Skjenketid på uteområde: Same skjenketid som for skjenkestaden sine inneområde. Elles gjeld at: 7

8 I tillegg til skjenketida har gjestene ein ½ time til å drikke ut utskjenkt alkoholhaldig drikk, som er skjenkt ut før utløpet av skjenketida. Det kan søkjast om utviding av skjenketid for einskilde høve jfr. reglane i alkohollova 4-4, 3. ledd. For att desse reglane skal nyttast og for å avgrense dei mot dei generelle skjenketidene 2 må dei kunne knytast til særskilte høve. Særskilte høve vert definert som: Festivalar, tilskipingar som går føre seg over 2 el. fleire dagar, private tilskipingar t.d. bryllaup, jubileum og andre tilskipingar etter ei konkret vurdering. Tilfeldig konsert el. anna form for underhaldning gjev i seg sjølv ikkje grunnlag for utviding av rammene. Same reglar vert lagt til grunn for utviding av skjenkeområde for einskildhøve jfr. Alkl. 4-2, 4. avsnitt. Dei same skjenketidene gjeld for ambulerande skjenkeløyve (Alkl 4-5) og for skjenking ved einskildhøve (Alkl. 1-6, 2. ledd) men utan høve til å utvide skjenketidene ut over dei generelle skjenketidene for næringa: Grunngjeving: Næringa har særskilt kompetanse og praksis m.o.t. å praktisere alkohollova sine reglar. Det er ikkje rimeleg at ein privat tilskipar skal kunne oppnå meir gunstige rammer for skjenking av alkoholhaldig drikk enn det serverings- og skjenkenæringa til ei kvar tid har. Dersom ein privat tilskipar ynskjer å skjenke alkoholhaldig drikk ut over dei generelle skjeketidene, kan han få det ved å inngå avtale med ei verksemd som har løyve og ved at denne søkjer utvida rammer for einskildhøve for det definerte føremålet jfr. reglane i avsnittet over. For alle skjenkeløyva gjeld: - For løyva vert det å betala eit årleg gebyr med heimel i Alkl Alle sals- og skjenkestader skal utarbeide eige internkontrollsystem for handtering av alkoholhaldig drikk etter reglane i forskriftene til lova kap. 8. Desse skal vere utarbeidd og godkjent av løyvemynde seinast 4 mnd. etter at løyve er innvilga. - Løyvehavar pliktar til ei kvar tid å kjenna dei reglar som gjeld for løyvet og gje melding til løyvemynde om endringar i driftkonsept jfr. Alkl 4.2, 4. ledd og sentrale personar/eigarforhold m.v, jf. Alkl Løyvet kan inndragast dersom - andre godkjenningar for verksemda ikkje lenger gjeld, eller ved brot på reglar som vert handheva av Mattilsyn, Arbeidstilsyn, Tollvesenet eller brannvernet - løyvehavar og sentrale personar ikkje stettar vandelskrava jf. 1-7 b og c, - verksemda ikkje svarar for skatt og avgifter eller - bryt andre lover som har samanheng med alkohollova sitt føremål. - Verksemda ikkje sender inn oppgåve som grunnlag for fastsetting av årleg gebyr eller ikkje betalar gebyr til fastsett frist. 2 Dersom alle søknader om utvida rammer vert innvilga, er det ingen hensikt i å vedta reglar som inneber avgrensingar i høve til lova sine maksimalrammer. 8

9 4.5 Bevilling for tilverking av alkohol gr.1 og 2. Jfr. Alkl 4-2, 3 ledd kan skjenkebevilling utvidast til å omfatta - tilverking av alkoholhaldig drikk som ikkje er brennevin (dvs. gr. 1 og 2) - og til innførsel av slik alkoholhaldig drikk som løyvet gjeld for skjenking i egen verksemd (dvs. gr. 1, 2 og 3). Tilverking på grunnlag av kommunalt løyve knytt til eit skjenkeløyve, kan ikkje utøvast i same anlegg som tilverking etter lova sitt kapittel 6 ( 4-2, 5 ledd). Søknad om slik tilverking vert å handsama i samsvar med reglane i alkohollova og gjeldande delegasjonsreglement. 4.6 Ambulerande skjenkeløyve. Det er i Ulvik oppretta 2 ambulerande skjenkeløyve som kan tildelast etter søknad i samsvar med Alkl 4-5. Slikt løyve kan berre tildelast for einskildhøve ved skjenking til deltakarar i slutta lag. Slutta lag : Ein slutta krins av personar som er danna før skjenkinga tek til og som er samla i eit nærare definert lokale for eit definert føremål t.d. bryllaup, jubileum. Krinsen av personar må ikkje vere open for utanforståande og deltakarane må ha ein tilknyting til den som inviterer til selskap. Medlemsmøte, klubbar med avgrensa medlemsskap og det at deltakarane har same arbeidsstad/arbeidsgjevar er ikkje tilstrekkjeleg til å koma inn under nemninga slutta lag. Ved tvil om tolkinga av nemninga, må løyvemynde etter eige skjønn avgjere om tilskipinga kjem inn under nemninga. Det vil då vere viktig å finne ei avgrensing til det som elles må reknast som ei offentleg tilskiping t.d. dans, salsmesse, opning av utstilling el.l. Ein vil elles leggja vekt på at skjenkinga el. tilgang til lokale som skjenkinga skal skje i er vederlagsfri eller at ein ikkje på anna indirekte vis betalar for alkoholhaldig drikk. Jfr. Alkl 8-9 er det i lokale der det vert drive serveringsverksemd eit generelt forbod mot å drikke eller servere/skjenke alkoholhaldig drikk utan at det er gjeve løyve til det med visse unnatak - for eigar/leigar av lokale og - for privatperson som leiger eller låner eit forsamlingslokale eller eit lokale som til vanleg er tilgjengeleg for ålmenta for eit einskild høve når lokalet vert nytta som alternativ til eigen heim. For ambulerande løyve skal det betalast eit gebyr etter reglane i Alkl. 7-1, forskriftene kap. 6 og pkt. 4.8 i plan. Om skjenketid for ambulerande skjenkeløyve sjå under avsnittet 4.4: Generelt for alle skjenkeløyve. Ved søknad om ambulerande skjenkeløyve er sakshandsaminga og krav til løyvesøkjar forenkla i høve til søknader om ordinære løyve. Søknad om ambulerande løyve vert å handsama som einskildsaker i samsvar med reglane i alkohollova, og gjeldande delegasjonsreglement. Av omsyn til ei forsvarleg sakshandsaming vil søknader som kjem inn seinare enn 10 dagar før løyvet er tenkt nytta ikkje verta handsama. 9

10 4.7 Løyve i einskildhøve. Med heimel i alkohollova 1-6, 3.ledd kan det innvilgast løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk for eit einskild bestemt høve. Slikt løyve vert nytta når vilkåra til slutta lag ikkje er oppfylt typisk når ein privat person, eit lag eller ein organisasjon skipar til offentleg dans eller anna tilskiping der det vert kravd vederlag for å delta. For einskildløyve skal det betalast eit gebyr etter reglane i Alkl. 7-1, forskriftene kap. 6 og pkt. 4.8 i plan. Avgifta er gradert. Om skjenketid for einskildløyve og andre vilkår for løyve sjå under avsnittet 3.3, pkt. 1: Delmål og 4.4: Generelt for alle skjenkeløyve. Søknad om skjenkeløyve for einskildhøve vert å handsama i samsvar med reglane i alkohollova og gjeldande delegasjonsreglement. Av omsyn til ei forsvarleg sakshandsaming vil søknader som kjem inn seinare enn 10 dagar før løyvet er tenkt nytta ikkje verta handsama. 4.8 Gebyr for sal og skjenking. Kommunen skal med heimel i alkohollova 7-1 og forskriftene kap. 6 om løyvegebyr fastsetje gebyr for sals- og skjenkjeløyve. Kapittel 6 (sjå vedlegg) i forskrifta tek for seg utrekningsmåten, gebyrsatsane og minstegebyret. Ut over minstegebyret skal det batalast ein gebyrsats rekna ut etter omsetnadsvolum i liter for dei 3 alkoholklassane. Gebyret skal sikra kommunen ei viss dekning av utgifter til handsaming og administrering av av løyvesaker og utgifter som følgjer med kontroll av løyve. Satsane i gebyrforskrifta vart endra frå Nye satsar (endring av satsar i parentes): Sal: kr 0,18 (+ kr 0,01) pr vareliter for alkoholhaldig drikk i gruppe 1. Skjenking: kr 0,36 (+ kr 0,02) pr vareliter for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 kr 0,99 (+ kr. 0,05) pr vareliter for alkoholhaldig drikk i gruppe 2 kr 3,24 (+ kr 0,17) pr vareliter for alkoholhaldig drikk i gruppe 3 Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1 350,- (+ kr 150.-) for sal og kr (+ kr 500.-) for skjenking. Ambulerande løyve: kr 280 (+ kr. 30.-). Løyvemynde kan i særskilte høve setja fastsetja eit lågare løyvegebyr. Skjenkeløyve for einskildhøve (Alkl 1-6, 3 ledd) er avgiftsmessig likestilt med eit alminneleg løyve. Forskrifta seier då at heradet kan krevje kr 4 000,- for kvart einskildløyve. Kr vil i mange høve verta oppfatta som urimeleg for ei elles mindre offentleg tilskiping t.d. literaturkveld. Det er difor innarbeidd ein praksis i Ulvik at løyvegebyr for einskildhøve vert sett ut frå talet på deltakarar på tilskipinga. 10

11 Det vert i planperioden lagt til grunn at ein i Ulvik skal følgja dei tilrådde satsane i forskriftene for ordinære løyve og ambulerande skjenkeløyve. Gebyr for einskildløyve vert justert med 12% (avrunda) for planperioden slik gamle satsar i parentes: Tilskiping med inntil 100 deltakarar: Kr 670,- (kr ) Tilskiping med inntil 250 deltakarar: Kr 1 340,- (kr ) Tilskiping med over 250 deltakar. Kr 3 920,- (kr ) 5. DELEGASJON. Sidan planen sist vart vedteke er lova endra slik at mynde i alle saker etter alkohollova inkludert sjølve løyvesaka og inndraging av løyve no kan delegerast etter dei generelle delegasjonsreglane i kommunelova. Tidlegare kunne kommunestyret ikkje delegera sjølve løyvesaka og difor heller ikkje inndraging av løyve. Ein er ukjent med i kva for omfang denne utvida delegasjonen er teke i bruk i andre kommunar. Helsedirektoratet har heller ingen oversikt. Frå media er ein kjent med at løyvesaker vert handsama av kommunen sitt høgaste organ. Det er elles eit viktig prinsipp i lova at den gjev høve til og legg stor vekt på kunnskap om lokale tilhøve og kommunalt sjølvstyre. Det vert difor ikkje gjort framlegg om endringar på dette punktet etter at lova er endra. Løyvesaker og saker om inndraging av løyve er ofte saker med saksdokument som er unnateke innsyn. Med eit delegasjonsvedtak i ryggen vil ein kunne yte betre og raskare service overfor søkjarane/næringa. Med heradstyret sin vedtekne alkoholpolitiske handlingsplan som rettesnor for administrasjonen bør grunnlaget for delegasjon vere til stades. Det vil vidare vere administrasjonen si plikt å ta opp saker som lov og forskrift evt. alkoholpolitisk plan ikkje gjev klåre svar på til det organet som har delegert sitt mynde dvs. heradstyret. Parten/søkjaren er gjennom sin klagerett og innsynsrett ytterlegare sikra. Heradstyret vil verta informert om alle vedtak etter delegert mynde med kopi av vedtak/løyvedokument. Det vert difor gjort framlegg om at alt mynde etter Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. vert delegert til administrasjonen v/rådmannen. Rådmannen kan delegere mynde vidare etter reglar om intern delegasjon. Ein slik delegasjon inneber at søknader om fornying av løyve vert handsama fortløpande og i dette høvet raskare enn ei handsaming av alle søknadene som samlesak i septembermøte. 6. KONTROLL MED SALS- OG SKJENKELØYVE. 6.1 Skjenkekontroll Jfr. Alkl 1-9 ligg det til kommunen som løyvemynde å kontrollere utøvinga av kommunalt løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk, salg av alkoholhaldig drikk gr. 1 og statlig løyve etter 5-3 første ledd (befalsmesser). Det er vidare gjeve utfyllande reglar i forskriftene kap. 9 om kontroll med sals- og skjenkeløyve.- sjå vedlegg. 11

12 Ulvik herad har i ei årrekkje kjøpt kontrolltenester gjennom eit samarbeid med Sals- og skjenkekonteollen i Kvam herad. 11 kommunar samarbeider om ordninga i tillegg til hardangerkommunane Samnanger, Vaksdal, Fusa og Aurland.. Denne ordninga - har sikra gode kontrollar m.a. gjennom høg og stabil kompetanse og kjennskap til lokale tilhøve. - gjev tilbod om eit samarbeid/nettverk og referansar mot andre komunari spørsmål knytt til sal og skjenking av alkohoplhaldig drikk - bringer vidare viktig / oppdetert informasjon til sals- og skjenkestadene gjennom generelt informasjonsarbeid (kommunen si plikt jfr. forskrifta. 9-2) og kurs med høve til å gjennmføre kunnskapsprøve (Alkl 1-7c, 3. ledd). Kontrollane vert gjennomførte med 2 personar etter fastlagde rutinar og vert repportert tilbake til oppdragsommunen gjennom eigne kontrollrapportar. Ved brot på løyvevilkåra vert det sendt eigen tilleggsrapport gjennom sals- og skjenkekontrollen. Ambulerande skjenkeløyve, skjenkeløyve for einskildhøve og tilskipingar med utvida skjenketid eller skjenkeområde vert kontrollert. Det skal gjennomførast minimum 1 kontroll pr. sals-/skjenkestad pr år. Samla tal kontrollar pr år i kommunen skal svare til talet på faste sals- og skjenkeløyve x 3. Med 11 skjenkeløyve og 3 salsløyve (pr. juni 2012) vert minimum tal kontrollar i året 14 x 3 =42 kontrollar. Sentrumsnære hotel med eit variert tilbod/tilbod til ulike aldersgrupper vl få fleire årlege kontrollar enn eit selskapslokale som berre er i bruk ved spesielle høve. Både skjenke- og salsstader vert kontrollert oftare inn mot helgar og høgtider. Ein er godt nøgd med kontrollordninga, og legg opp til at ein skal halda fram i ordninga. Kravet i lov og forskrift om eit eige kontrollutval for saker etter alkohollova er fjerna. Utvalet var meint som eit samarbeidsutval mellom løyvemynde og sals- og skjenkenæringa særleg i saker som gjeld reaksjonar etter brot på reglar for sal og skjenking. Formannskapet + ein representant for næringa har fungert som kontrollutval. Utvalet kan også forvekslast med eit anna og viktigare kommunalt kontrollutval. Det særskilte kontrollutvalet i saker etter alkohollova fell difor bort. Ein ser ikkje behov for eit særskilt kontrollutval i løyvesaker. Næringa er gjennom sakshandsamingsreglane og sin partsstatus jfr. Fvl. tilstrekkjeleg sikra til å koma til ordet og å bli høyrt. 6.2 Reaksjonsreglement. Det har ikkje vore iverksett reaksjon mot sals- eller skjenkeløyve i perioden som følgje av brot på alkohollova eller reglar som følgjer av denne. Det vert gjort framlegg om endringar i reglane for at dei skal verta meir presise. Løyvehavar kan klage ein reaksjon/sanksjon inn til fylkesmannen og evt. ta ut sivilrettslag sak. Det følgjer ikkje av lova at ein klage har oppsetjande verknad. Dette vert vurdert konkret i kvar sak. Ved brot på gjeldande vilkår for tildeling av løyve og utøving av løyve gjeld følgjande reaksjonsreglement: 12

13 1. Ved brot på alkohollova vert det ved fyrste gongs brot normalt reagert med ei skriftleg åtvaring til løyvehavar. Ved grove brot der løyvehavar har utvist stor aktløyse, kan det ved første gongs brot reagerast med inndraging straks i inntil 1 mnd. 2. Som alvorleg brot vert rekna: brot på aldersgrense for sal og skjenking, brot på sals- og skjenketider sal eller skjenking til openbart rusa person eller skjenking slik at vedkomande vert openbart rusa. 3. Ved fleire ikkje alvorlege brot brot kan løyvet verta inndrege straks inntil 1 månad. Alternativt kan løyvet inndragast kvardagar eller fredag og laurdag i inntil 1 mnd. 4. Ved 2 gongs el. fleire alvorlege brot kan løyvet inndragast inntil 3 månader. I særlege høve og dersom det er utvist stor aktløyse, kan løyve inndragast for resten av løyveperioden. 13

14 Vedlegg. - LOV nr 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven). - Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. sist ajourført med verknad frå Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m nr Lov om folkehelsearbeid nr

15 Kapittel 6. Bevillingsgebyr 6-1. Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk Gebyret skal betales etter følgende satser: Salg: - 0,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: - 0,36 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-0,99 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,24 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1350 for salg og kr 4000 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 280 pr. gang. 0 Endret ved forskrift 8 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012) Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. 15

16 Kapittel 8. Internkontroll 8-1. For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av alkoholloven overholdes, jf. alkoholloven 1-1, skal innehavere av salgs- og skjenkebevillinger føre internkontroll med den virksomhet som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Bestemmelsene i kapitlet her gjelder tilsvarende for virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk i forbindelse med privat innførsel. Første ledd gjelder ikke for innehavere av ambulerende skjenkebevilling etter alkoholloven 4-5. For bevilling gitt etter alkoholloven 1-6 annet ledd, siste punktum kan det gjøres unntak fra plikten etter første ledd når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til stedets størrelse. 0 Endret ved forskrifter 19 juni 2009 nr. 690 (i kraft 1 juli 2009), 8 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012) I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i bevillingen, alkoholloven og i bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å overholde krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndigheten. Internkontrollen innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal 1. ha oversikt over krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 2. sørge for at ansatte i virksomheten har tilstrekkelige kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten, herunder kravene til internkontroll, 3. ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt, 4. ha rutiner for å sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 5. ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik, 6. foreta systematisk og regelmessig gjennomgang av internkontrollen. Kapittel 9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger 9-1. Kommunen har ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og statlig 16

17 bevilling etter alkoholloven 5-3 første ledd, herunder for kontroll med føring av internkontroll etter kapittel 8 i forskriften her Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas Kommunen er ansvarlig for at de som skal foreta kontroll ved salgs- og skjenkestedene (kontrollørene) får den nødvendige opplæring for å kunne ivareta sine oppgaver Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kommunen skal sikre at kontrollen til enhver tid er rettet mot de forhold som synes hensiktsmessige etter en vurdering av de lokale forhold Kontrollen av salgs- og skjenkesteder kan foregå åpent eller anonymt. Etter utført kontroll skal kontrolløren alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet Skriftlig rapport sendes snarest mulig og innen en uke til salgs- eller skjenkestedet med adgang for bevillingshaveren til å uttale seg innen to uker. Rapportene sendes bevillingsmyndigheten. Rapporter fra steder med statlig bevilling skal sendes via kommunal bevillingsmyndighet. Salgs- eller skjenkestedets uttalelse til rapporten skal følge med Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder Innenfor rammen av denne forskrift kan kommunen fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene. 17