NY MODELL FOR DELTIDSOPPLÆRING

Transkript

1 NY MODELL FOR DELTIDSOPPLÆRING Foreldreopplæring Barn under opplæringspliktig alder Tilbud til søsken Deltidsopplæring Elevkurs KODA Nettverkskurs for lærere Rådgiving, veiledning Prosessleder Hilde Sundve Jordheim

2 Innhold 1 Innledning 3 2 Elevgrunnlaget 4 3 En fornyet og styrket deltidsopplæring Modellen Økt læringsutbytte Forvaltning Pedagogisk arbeid Analyse av elevgruppene Kompetanseutvikling Opplæring Kartlegging og vurdering Sosialpedagogiske møtearenaer Avtalefestet samarbeid med kommuner og hjemmeskoler Tilgrensede tjenester Foreldreopplæring Tilbud til søsken Barn under opplæringspliktig alder Elevkurs KODA Nettverkskurs for lærere 3.5.7Rådgivning og veiledning 3.6 Lokalisering og fysiske rammer Statped sør-øst Statped nord Areal- og funksjonsprogram Page 2 of 41

3 1. Innledning Statped har gjennom oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet (Udir) S 01-13, datert , fått klare føringer for arbeidet med å utvikle en styrket statlig deltidsopplæring for hørselshemmete elever i grunnskolen. Som det er foreskrevet i oppdragsbrevet, er det utviklet en plan for arbeidet. Planen er justert etter Udirs merknader framsatt i brev datert , referanse 2013/4019, jf. vedlegg 1. Det er også utviklet en kommunikasjonsplan for arbeidet, se vedlegg 2. Utviklingsarbeidet ledes av prosessleder Hilde Sundve Jordheim som også er rektor ved Hunstad skole. Som utgangspunkt for arbeidet, ble det i forbindelse med planarbeidet utarbeidet en foreløpig skisse til ny modell for deltidsopplæringen, se vedlegg 3. Prosessleder har brukt denne modellskissen som utgangspunkt for drøftinger med ledere og fagpersoner i Statped og ulike brukergrupper som blir berørt av utviklingsarbeidet. Målet har vært å få fram innspill, refleksjoner og eventuelt nye idéer til styrkingstiltak både fra fagfolk og berørte brukergruppe. Prosessleder har reist i alle de fire regionene i Statped og møtt lærere, konsulenter/rådgivere, ledere, foreldre og elever. Saken har vært presentert i alle de regionale brukerrådene, i Nasjonalt Brukerråd, i Nasjonalt samarbeidsråd, i komitéen for tegnspråkopplæringen i Norge (TOFF), i Statpeds rektorgruppe, IDF Hovedkontoret og Statped IDF. Det er et omfattende arbeid som er gjennomført for å få en så bred medvirkning som mulig i vurderingene av forslaget til ulike forbedringstiltak. Det har i all hovedsak vært god tilslutning til den faglige tenkningen i modellskissen. Alle miljøene har berømmet grunntenkningen med å utvikle og gjøre selve opplæringstilbudet mer presist og målrettet for hver enkelt elev samtidig som en skaper større sammenheng mellom de ulike statlige tjenestene til elever, foreldre, søsken, lærere og eventuelt andre fagpersoner. Det har også vært gode tilbakemeldingen om å gi tilbud til CODA, etablere sosiale møteplasser og satse på fjernundervisning som et supplement til deltidsopplæringen som fysisk skal foregå på en alternativ opplæringsarena i statlig regi. Når det gjelder målsettingen om økt læringsutbytte for elevene er dette Page 3 of 41

4 også blitt bifalt. I noen miljø er det spesielt blitt framhevet betydningen av de sosiale møteplassene både med hensyn til å styrke elevenes muligheter til å bruke tegnspråk og utvikle gode nettverk med jevnaldrende hørselshemmete elever. Det er blitt presisert at det sosialpedagogiske fokuset ikke må nedtones på grunn av økt fokus på læringsutbytte. Det har imidlertid vært en del diskusjoner både blant ansatte i Statped, blant elever og foreldre i regionene Statped sør-øst, Statped midt og Statped nord og i brukerorganisasjonene om hvor i regionene deltidsopplæringen vil bli fysisk plassert. Det har i løpet av januar-februar2014 blitt gjennomført totalt 4 dagsamlinger for foreldre i regionene Statped nord, Statped midt og Statped sør-øst. Direktør i Statped, regionsdirektører, skolefaglig ansvarlig og prosessleder har vært til stede på alle samlingene for å gi informasjoner og svare på spørsmål. På noen av samlingene har også andre ansatte i hørselsavdelingene deltatt. Samlingene har vært nyttige for å få fram presiseringer og avklaringer, samtidig som det er kommet viktige og nyttige innspill til utviklingsarbeidet direkte fra foreldrene. I kjølvannet av foreldresamlingene er det også kommet fram saker vedrørende enkeltbrukere som det har vært behov for å gripe fatt i umiddelbart på grunn av åpenbare lovbrudd vedrørende brukerrettigheter. I Statped vest har det ikke vært gjennomført tilsvarende samlinger, dette skyldes at situasjonen i Statped vest er mer avklart både i forhold til lokalisering og tjenestetilbud. Dette skyldes avtalene som ble undertegnet i januar 2013 mellom staten og kommunen gjennomføringen av en helhetlig modell for heltids-, deltids- og kurselever. Lokaliseringsspørsmålet vil bli drøftet senere i dette dokumentet. 2. Elevgrunnlaget I prosessarbeidet er det utarbeidet oversikter over elevgrunnlaget i de ulike regionene som per dags dato får deltidsopplæring i Statped. Det er totalt 152 elever som er inne i deltidsopplæring per januar Eleven representerer 86 kommuner og 119 grunnskoler. En nærmere gjennomgang av tallgrunnlaget viser hvilke faglige utfordringer en står overfor. Av 152 elever er det 75 elever som får opplæring etter 2-6 og 73 som får opplæring etter 5-1. Det har over tid skjedd enn endring i elevgrunnlaget i forhold til hvor Page 4 of 41

5 mange som har opplæring etter gruppen utgjør kun 50% av det totale elevgrunnlaget. Det er videre også viktig å merke seg at over 50% av 2-6 elevene har vedtak om spesialundervisning, noe som ytterligere forsterker de pedagogiske utfordringene i opplæringen. Dersom en ser nærmere på fordeling av elevene på trinn vil det i løpet av de neste 3 årene totalt gå ut 47 elever. Spørsmålet er da om det vil være en tilsvarende innsøking av deltidselever i perioden. Dette vil ha noe å si for dimensjonering av tjenestetilbudene. Når 2-6 elevene fordeles på trinn, ser en hvor små og sårbare disse tegnspråklige elevmiljøene er og at det er behov for å ta særlige hensyn for å sikre at disse eleven får et tilfredsstillende tegnspråklig læringsmiljø. Undersøkelser i forhold til sakkyndighetsarbeidet viser behov for et mer presist arbeid i forhold til sakkyndighetsarbeid, enkeltvedtak og oppfølging i forhold til ulike opplæring etter ulike læreplaner; Læreplaner for døveog sterkt tunghørte etter Kunnskapsløftet og opplæring etter individuell opplæringsplan. Faktagrunnlaget som framkommer gjennom disse oversiktene bør vurderes opp mot Hendars forskningsarbeider om hørselshemmete elevers læringsutbytte sett ut fra enkeltvedtak om språkopplæring og eventuelt behov for spesialundervisning. Page 5 of 41

6 Note1: 2-6: Elever som har rett til opplæring i og på tegnspråk Note 2: 5-1: Elver som har vedtak om tegnspråklig opplæring eventuelt tegn til tale gjennom spesialundervisning Page 6 of 41

7 Page 7 of 41

8 3. En fornyet og styrket deltidsopplæring Ut fra prosessarbeidet som er gjennomført i løpet av høsten 2013, legges med dette fram et helhetlig forslag til ny modell for en styrket deltidsopplæring for hørselshemmete elever i Statped. Forslaget baserer seg på målformuleringer om at deltidsopplæringen skal kvalitetsforbedres. I følge Meld.St.18 ( ) skal deltidsmodellen styrkes lik at den «blir bedre, får et større omfang og når flere»; Jf. Meld. St.18 ( ) s Modellen Forslaget til en forsterket modell for deltidsopplæringen i statlig regi konsentrerer innsatsen om 4 hovedområder: Forvalting, pedagogisk arbeid, tilgrensende tjenester og lokalisering og fysiske rammer. Foreslåtte tiltak innenfor de ulike områdene vil enten direkte eller indirekte påvirke elevenes læringsmiljø og læringsresultater. Arbeidet innenfor de ulike områdene vil gjensidig påvirke hverandre. Satsingen på forvaltning og pedagogisk arbeid vil antakeligvis ha størst direkte innvirkning på elevenes læringsutbytte. Læringsutbytte er lagt inn i modellen som det sentrale midtpunkt for alle arbeidsområdene. Begrepet læringsutbytte skal framstå som kvalitetsmerket for deltidsopplæringen. Deltidsopplæringen skal gjøre en forskjell i læringsarbeidet for elevene og alle innsatsfaktorene skal være rettet inn mot økt læring og mestring. Page 8 of 41

9 Lokalisering - Statped sør-øst, vest, midt og nord Areal - og funksjonsprogram Sakkyndig vurd Enkeltvedtak ( 2.6, 5.1, 2.8) Samarbeidsavtaler Forsvarlig system Fysiske rammer Forvaltning Målet for en fornyet deltidsopplæring er at elevene skal oppnå bedre læringsresultater i basisfagene. Økt læringsutbytte er et ufravikelig kvalitetskrav i arbeidet. Dette kvalitetskravet er begrunnet ut fra de nasjonale føringer for utviklingen av norsk skole, men baserer seg også på forskningsarbeidene til Ola Hendar vedrørende læringsresultater til hørselshemmete elever født i perioden , jf. Hendar og Lundberg (2010) og Hendar (2012). Det er viktig å merke seg at Hendars undersøkelser viser at hørselshemmete elever gjennomsnittlig ikke oppnår samme resultater som andre elever i norsk skole. Funksjonsnedsetting er en variabel som skolene ikke klarer å utjevne tilfredsstillende. Dersom elever ut over hørselshemmingen har en eller flere tilleggsvansker, øker avstanden til hørende barn ytterligere med hensyn til gjen- Læringsutbytte Søsken KODA Barn under oppl.pliktig alder Ulike Elevkurs Foreldreopplæring Nettverkskurs lærere Utredning, rådgiving, veiledning Tilgrensende tjenester Pedagogisk arbeid Didaktikk Profesjonelle lærende fellesskap De 4 læreplanene Tilpasset opplæring Kartlegging Evaluering Fjernundervisning Hørselsfaglig og pedagogisk bistand til kommunnene 3.2 Økt læringsutbytte Page 9 of 41

10 nomsnittlig læringsutbytte. Variabler som familiebakgrunn, kjønn og minoritetsstatus er også utslagsgivende for hørselshemmete elevers læringsresultater, slik dette også er utslagsgivende faktorer for hørende barn. Ut fra foreldrenes svar i Hendars undersøkelser viser resultatene at elever som får opplæringen etter 2.6 i opplæringsloven og som ikke har tilleggsvansker, skårer gjennomsnittlig på samme nivå som andre elever i Norge. Det samme gjelder hørselshemmete elever som ikke har opplæring etter 2.6 eller 5.1 i opplæringsloven. Hørselshemmete elever som har tidlig kommunikasjonsstart (tale/tegn), skårer bedre på nasjonale prøver enn elever som har senere kommunikasjonsstart. Det bør også vises til Frostads forsknings som får fram at det ikke kun er det den språklige undervisningssituasjonen som kan være årsaken til lavere prestasjonsnivå hos hørselshemmete elever; jf. Frostad (1998). Frostad framhever at søkelyset må rettes mot flere ulike faktorer i elevenes læringsmiljø og den pedagogiske tilretteleggingen. I arbeidet med å utvikle en styrket modell for deltidsopplæringen skal fokuset på elevenes læringsutbytte være overordnet. Tiltakene skal gjøre en forskjell, og det skal kunne dokumenteres at deltidsopplæringen gir elevene et løft i læringsarbeidet. Dette innebærer at alle tiltak som iverksettes skal være dedikerte og presise i forhold til økt læringsutbytte. Dette vil innebære endringer i fagmiljøene i forhold til forvaltning, prioriteringer, innsatsfaktorer og kompetanseutvikling. Deltidsopplæringen skal kjennetegnes av ambisiøse målsettinger, for å sikre at elevene får utnyttet sitt læringspotensial. 3.3 Forvaltning I følge Meld. St. 18 ( ) skal deltidsopplæringen i Statped anses som en alternativ opplæringsarena. Det står videre i meldingen at «Elevene har fortsatt alle rettigheter og kommunen fortsatt alle plikter når en elev får tilbud om deltidsopplæring ved et kompetansesenter. Opplæringstilbudet må dermed være i samsvar med kravene til offentlig grunnskoleopplæring i opplæringsloven med forskrifter, herunder det pedagogiske innholdet- og den organisatoriske tilretteleggingen.» Page 10 of 41

11 Rundskriv Udir gir føringer for bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen. Disse retningslinjene vil være sentrale ved organisering og utvikling av deltidsopplæringen for hørselshemmete elever. En alternativ opplæringsarena karakteriseres ved at en eller flere elever mottar opplæringen sin på et annet sted enn nærskolens område. I følge opplæringsloven kan en elev etter søknad tas inn på en annen skole enn nærskolen; jf. opplæringsloven 8-1. Det er tre prinsipp som er sentrale ved organisering av opplæringen: Likeverdsprinsippet, prinsippet om inkludering og prinsippet om tilpasset opplæring. Likeverdsprinsippet handler om at alle elever skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og anlegg i et inkluderende læringsmiljø, Jf. Lærplanverket for Kunnskapsløfte, s. 5. Inkluderingsprinsippet innebærer at alle elever har rett til å tilhøre en klasse/basisgruppe og inkluderes i læringsfellesskapet med individuelle tilpasninger; jf. opplæringsloven 1-1, 8-1 og 8-2. Opplæringsloven 3-1 gir klare føringer for tilpasser opplæring «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.» Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære undervisningen. Alle elever har rett til å gå på nærskolen. Det skal fattes enkeltvedtak om elevens skoleplassering. Foreldrene kan søke eleven inn på en annen skole enn nærskolen. Skoleeier skal da fatte enkeltvedtak der det tas stilling til søknaden. Alle elever har rett til å tilhøre en klasse/basisgruppe som skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. Elevene kan vanligvis ikke organiseres i klasse/basisgruppe etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. For deler av opplæringen kan elevene deles inn i andre grupper etter behov; jf. opplæringslovens 8-2. I opplæringsloven 2-3 gis det åpning for at skoleeier/skolen kan bruke andre opplæringsarenaer for en kortere tid for klassen/basisgruppen. Aktivitetene det legges opp til må være knyttet til kompetansemål i læreplanene for fag. Dette ses på som en del av lærerens tilpassede opplæring. Opplæringsloven 8-2 gir ikke hjemmel for å ta enkeltelever ut av opplæringen for ene-undervisning eller opplæring på en annen opplæringsarena. Page 11 of 41

12 Det er bestemmelser i opplæringsloven som gir adgang til å bruke en annen opplæringsarena enn nærskolen for elever med behov for særskilt språkopplæring; jf. opplæringsloven 2-8, for elever med rett til tegnspråkopplæring; jf. opplæringsloven 2-6, for elever med finsk-kvensk bakgrunn med rett til finsk opplæring når skolen ikke har egnet undervisningspersonale; jf. forskrift til opplæringsloven 7-1 og for elever med rett til opplæring på samisk utenfor samisk distrikt etter 6-2 i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven 7-1. Det er også muligheter for bruk av alternative opplæringsarenaer etter forskrift til opplæringsloven 1-14 for elever på ungdomstrinnet som får tilbud om enkelte fag fra videregående opplæring. Det er viktig å merke seg at det ikke er tilstrekkelig med kun foreldrenes samtykke til plassering av eleven på en alternativ opplæringsarena. Det rettslige grunnlaget for å ta elever ut av klassen/basisgruppen i hele eller deler av opplæringen og over i alternative opplæringsarenaer er enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5-1. Enkeltvedtaket skal gjøres av hensynet til elevens beste og elevens forsvarlige utbytte av opplæringen. Når spesialundervisningen foregår på en alternativ opplæringsarena, skal enkeltvedtaket om spesialundervisning også omfatte vedtak om alternativ opplæringsarena. Ved vedtak om opplæring på en alternativ opplæringsarena skal det begrunnes hvorfor dette anses som et forsvarlig opplæringstilbud for eleven. Det skal også framgå tydelig av vedtaket hvordan forholdet er mellom opplæringen på den alternative opplæringsarenaen og den ordinære opplæringen/spesialundervisningen på skolen. Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om innholdet i opplæringen, organisering av opplæringen, omfanget av spesialundervisningen og kompetansen til den som gjennomfører opplæringen; jf. Rundskriv Udir punkt og Udirs veileder til opplæringsloven kapittel 5 om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det gis forholdsvis detaljerte føringer av hva enkeltvedteket skal inneholde i forhold til opplæring på en alternativ opplæringsarena. Det skal utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP) som er i samsvar med enkeltvedtaket. Det er svært viktig med god kommunikasjonsflyt og strukturerte samarbeidsrutiner mellom de ansatte ved de ulike opplæringsarenaene: «Det er viktig med en helhetlig tilnærming til elevens opplæring Page 12 of 41

13 slik at en opplæring på den alternative arenaen blir en del av helheten og ikke et fragment som ikke harmoniseres med den øvrige opplæringen eleven får.»; jf. Rundskriv Udir punkt Det er en forutsetning for opplæring på en alternativ opplæringsarena at det foreligger en avtale om bistand til gjennomføring av opplæringen mellom skoleeier og den alternative opplæringsarenaen. Skoleeier kan ikke overføre sitt ansvar for opplæringen til den alternative opplæringsarenaen. Rundskriv Udir skisserer følgende punkt som avtalen bør inneholde: «- hvilke arbeidsoppgaver tiltaket skal bistå skolen med - Rammene for oppgavene tiltaket skal utføre, antall elever og varighet - Kontakten mellom skolen og tiltaket, herunder pliktene til de ansvarlige for den alternative opplæringsarenaen, skoleeier, rektor og lærer - Hvordan kravene til forsvarlig tilsyn med elevene skal ivaretas - Krav om politiattest fra de som er i kontakt med eleven - Handlingsplikt etter opplæringsloven 9a-3 (2) dersom eleven utsettes for krenkende uttrykk og oppførsel - Plikt til å varsle barnevernet ved bekymring etter opplæringsloven 15-3» Rundskriv Udir understreker en rekke forhold ved en alternativ opplæringsarena som må være ivaretatt og i samsvar med opplæringslovens kvalitative og kvantitative krav og til elevens enkeltvedtak om spesialundervisning. Det understrekes spesielt at rektors ansvar for opplæringen på den alternative opplæringsarenaen er tilsvarende ansvaret for opplæringen på nærskolen. Kapittel 6 i rundskrivet viser til en rekke sentrale forhold som skal ivaretas når eleven får opplæring på en alternativ opplæringsarena: Elevens rett til skole- og gruppetilhørighet, forsvarlig tilsyn, innhenting av politiattest, et godt fysisk og psykososialt miljø, ordensreglement, særlig bruk av tvang, undervisningspersonalets kompetanse, opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, elevvurdering, kontakt med hjemmet, gratis opplæring, ulykkesforsikring og andre rettigheter. Page 13 of 41

14 Når deltidsopplæringen skal reguleres etter regelverket for en alternativ opplæringsarena, vil det forvaltningsmessig være behov for større justeringer eventuelt endringer i forhold til den forvaltningspraksis som det hittil har vært tradisjon for å ha. Oppsummerende anbefalinger Følgende sentrale punkt må ivaretas i endringsarbeidet: På samme måte som kommunene skal ha et forsvarlig system vil dette kreve at den alternative opplæringsarenaen har et forsvarlig system som kan dokumentere de krav til kvalitet som stilles en alternativ opplæringsarena; Jf. opplæringslovens Gjennom et funksjonelt forsvarlig system vil også Statped på en systematisk måte kunne dokumentere overfor den enkelte skoleeier kvaliteten på tjenestetilbudet som den enkelte elev får gjennom deltidsopplæringen. Forvaltningsmessig må det innskjerpinger i forhold til innsøking av elever til deltidsopplæringen i regi av Statped: 1. All innsøking skal baserer seg på sakkyndig vurdering fra PPT i kommunen. Den sakkyndige vurderingen skal tydelig beskriver elevenes behov for hørselsfaglig oppfølging og opplæring etter opplæringslovens 2.6 og/eller 5.1. Behovet for deltidsopplæring ved Statpeds alternative opplæringsarena må beskrives i den sakkyndige vurderingen. 2. Det skal gjøres enkeltvedtak i kommunen for hver enkelt elev. Vedtaket skal beskrive behovet for opplæring i og på tegnspråk ( 2.6) og/eller spesialundervisning ( 5.1) med behov for tegnspråklig opplæring og eventuelle andre spesialpedagogiske behov. Vedtaket skal spesifikt omhandle behovet for opplæring på en alternativ opplæringsarena. Det rettslige grunnlaget for å ta eleven ut av klassen/gruppen skal være tydelig avklart med beskrivelse av hvorfor det er forsvarlig og hvordan en skal sikre sammenhengen mellom opplæringen i bostedsskolen og på den alternative opplæringsarenaen. Enkeltvedtaket skal inneholde detaljerte føringer om opplæringen på den alternative opplæringsarenaen både om innhold, organisering og omfang og om kompetansen til den som gjennomfører opplæringen. Page 14 of 41

15 3. Elever med rett til opplæring etter opplæringslovens 5.1 skal ha en individuell opplæringsplan (IOP) som også skal følges opp på den alternative opplæringsarenaen. Det skal lages individuelle avtaler for hver enkelt elev om samarbeidet mellom Statped og kommunen om opplæringen. Avtalen skal inneholde beskrivelse av oppgavene, varighet, oppgave- og ansvarsfordeling og forsvarlighet m.m. Det må utarbeides egne avtalemaler i Statped som ivaretar de kravene som stilles til samarbeidet mellom stat og kommune i slike saker. Det vil være behov for rutinemessige forbedringer i det statlige systemet både for forvaltningsmessig og faglig oppfølging av elevenes sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak og IOPer og de individuelle samarbeidsavtalene. Det bør etableres et sentralt inntakssystem for å sikre en forsvarlig og likeverdig forvaltning internt i Statped. Regionene er representert i det sentrale oppdragsteamet. Systemet for sentral oppdragshåndteringen evalueres etter ett år. Statped må utarbeide egne informasjonstiltak for intern og ekstern informasjonsformidling om 1. hva som menes med en alternativ opplæringsarena for hørselshemmete elever i Statpeds regi 2. hva et enkeltvedtak om deltidsopplæring i statlig regi må inneholde av bestemmelser 3. hva et avtalekonsept mellom kommuner og de alternative opplæringsarenaene i Statped innebærer 4. hvordan oppdragshåndteringen i Statped er organisert 5. hvilke tjenester som gis på Statped alternative opplæringsarenaer 3.4 Pedagogisk arbeid Page 15 of 41

16 For å etablere en styrket deltidsopplæring for døve og sterkt tunghørte elever på Statpeds alternative opplæringsarenaer foreslås det en rekke utviklingsrettede tiltak som har direkte eller indirekte innvirkning på det pedagogiske arbeidet overfor elevene. Utviklingstiltakene kan grupperes på følgende måte: 1. Analyse av elevgruppene med vedtak etter opplæringslovens 2-6 og/eller Kompetanseutvikling av personalet 3. Innholdet i opplæringen 4. Kartlegging og vurdering av læringsresultat 5. Opprettelse av språklige utviklende sosialpedagogiske møteplasser 6. Avtalefestet og økt faglig samarbeid mellom lærere på hjemmeskolen og lærerne i deltidsopplæringen Systematiske forbedringer på alle disse områdene i forhold til dagens praksis vil kunne føre til et kvalitativt bedre opplæringstilbud for elevene og som bør føre til økt læringsutbytte Analyse av elevgruppene I oppdragsbrevet fra Udir er det framhevet betydningen av å «rendyrke» elevgruppen som skal ha opplæring etter 2-6 og 5-1: «I arbeidet med ny plan for deltidsopplæring, er det viktig at Statped vurderer gruppen som får deltid i dag for å se om der er elever i deltidstilbudet som heller burde fått et annet og mer tilpasset kurstilbud/sosiale møteplasser. Dette for å «rendyrke» gruppen som skal få et tilbud om deltidsopplæring etter 2-6 og 5-1, og styrke tilbud til elever som har behov for andre kurs og sosiale/språklige møteplasser.» Ordningen med deltidsopplæring for døve og sterkt tunghørte elever har sitt utspring i elever med vedtak etter opplæringsloven 2-6 med opplæring i og på tegnspråk. Målsettingen med deltidsopplæringen var å gi elever med tegnspråk som førstespråk muligheter til å samles i et tegnspråklig læringsmiljø med spisskompetente fagfolk og få deler av opplæringen sin der. Dette på bakgrunn av kommunenes manglende muligheter til å gi elevene et slikt læringsmiljø. Etter hvert ble det Page 16 of 41

17 åpnet opp for at elever med vedtak om tegnspråklig opplæring etter 5-1 også kunne ta del i denne læringsarenaen. Tallmaterialet som er framkommet gjennom prosessarbeidet, viser at det ikke lenger er slik at elevgruppen med vedtak etter oppl.l. 2-6 er i flertall eller utgjør «grunnmuren» i opplæringen. Det kan være flere årsaker til dette, men den teknologiske utviklingen av Cochleaimplantat er en hovedårsak til endringene i elevenes behov. I landsmålestokk er disse to elevgruppene omtrent av samme størrelse og i flere av regionene er elevgruppen med vedtak etter 5-1 i flertall. I dag får disse elevene opplæring samlet i samme elevgruppe. Det er den tegnspråklige opplæringen som er fellesfaktoren for elevene og som utgjør «limet» i arbeidet. Det er likevel forholdsvis store pedagogiske utordringer å gi presis og målrettet undervisning til en elevgruppe der elevene skal ha opplæring etter ulike læreplaner. Behovet for differensiering av det pedagogiske innholdet og ikke minst metodikken synes åpenbar. I den grad elever med vedtak etter oppl.l. 2-6 er i mindretall kan det på sikt bli vanskelig å sikre disse elevene et tilfredsstillende tegnspråklig læringsmiljø, der de skal ha opplæring i og på tegnspråk, dersom ikke det foretas en tydeligere differensiering av opplæringstilbudet. Behovet for differensiering er i prosessarbeidet prøvd illustrert gjennom følgende lysark: Page 17 of 41

18 Page 18 of 41

19 De to elevgruppene skal ha opplæring etter to forskjellige læreplansystemer, og det anbefales derfor at en i en framtidig deltidsopplæring i mye større grad analyserer de sakkyndige vurderingene, enkeltvedtakene og IOP-ene og tilpasser og differensierer undervisningen i tråd med elevens behov. De to elevgruppene vil i deler av undervisningsarbeidet fortsatt ha utbytte av å få opplæring på samme arena på grunn av språkarbeidet og det visualiserende pedagogiske arbeidet. Analysearbeidet kan føre til at det også blir justeringer både i sakkyndighetsarbeidet og enkeltvedtakene, som igjen kan føre til behov for å endre tjenestilbudet for enkeltelever. Oppsummerende anbefalinger Det gjennomføres analyse av alle enkeltvedtak og sakkyndige vurderinger til elever som per dags dato får deltidsopplæring etter oppl.l. 2-6 og/eller 5-1, og opplæringen differensieres etter analyseresultatene basert på nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Statped om den enkelte elev. Det utarbeides ulike nasjonale kursopplegg for elever som i større grad vil profitere på kurstilbud enn primært en tegnspråklig opplæring i deltidsopplæringen. Elevkursene kan tilrettelegges i tilknytning til den samme arenaen som deltidsopplæringen arrangeres på, for å dra veksler på den fagkompetansen som er der, og eventuelt de sosialpedagogiske møteplassene som utvikles der Kompetanseutvikling Å sikre en forsvarlig opplæring i og på tegnspråk krever høy grad av spisskompetanse hos personalet både innenfor de hørselsfaglige, tegnspråklige og spesialpedagogiske områder. Dette er kompetanser det tar tid å bygge opp, og representerer slik sett en viss sårbarhet, dersom en ikke har gode planer for kompetanseutvikling og for rekruttering av kompetanser. Når 3 av de 4 statlige grunnskolene for døve og sterkt tunghørte elever avvikles innen , kan dette representere en ytterligere risiko for tap av kompetanser innenfor disse fagområdene. Erfaringsmessig vet vi også hvor vanskelig det er for kommunene å imøtekomme kompetansekravene for opplæring etter oppl.l Det er også derfor Statped har en spesiell forpliktelse til å bistå kommunene i Page 19 of 41

20 opplæringen av elever som har rett til tegnspråklig opplæring etter oppl.l. 2-6 og 5-1, samt bidra med kompetanseutviklende tiltak. Dersom deltidsopplæringen skal styrkes er et viktig virkemiddel å drive fram kompetanseutviklende tiltak for personalgruppene både i stat og kommune. En styrking av deltidsopplæringen med mål om økt læringsutbytte for eleven vil kreve at Statped i opplæring av eleven kan stille med kombinasjoner av ulike kompetanser som f.eks. formell grunnskolelærerkompetanse/lektorkompetanse med høy tegnspråkfaglig og spesialpedagogisk kompetanse. Det vil kreve at Statped overfor mange av disse elevene bør bruke av spisskompetansene innen ulike fagområder i Statped og som samlet sett kan bidra til gode kompenserende tiltak i opplæringen av elevene. Det bør utvikles profesjonelle lærende fellesskap av pedagoger som underviser døve og sterkt tunghørte elever, på tvers av regionene. Statped må ha høy profesjonell kapasitet i deltidsopplæringen. Forskning viser at høy faglig kompetanse kombinert med profesjonell utøvelse av læreryrket har direkte innvirkning på elevens læringsutbytte. En viktig del av dette arbeidet vil være å få fram dokumenterte fakta om elevenes læringsresultater og se behovet for å gjøre endringer i det pedagogiske arbeidet, slik at det berører hver enkelt lærers undervisning og får konsekvenser for hver enkelt elevs læringsutbytte. Dette bør gjelde både pedagogene i Statped og pedagogene ved den enkelte elevs hjemmeskole. Internt i Statped bør det vurderes å iverksettes et kompetanseutviklingsarbeid basert på tenkningen blant annet i Hatties (2012) «Visible learning for teachers». Dette vil kunne føre til dynamiske prosesser med involvering av lærere og ledere om et felles mål om bedre undervisningspraksis og økt læring for elevene. Det er svært viktig at lærergruppene i Statped er oppdatert med hensyn til nyere internasjonal forskning om effektiv undervisning og læring. Spesielt viktig vil det være å hente opp nye forskningsbaserte hørselsfaglige arbeider, og se disse i relasjon til etablert undervisningspraksis og eventuelt behovet for å endre praksis. Oppsummerende anbefalinger Det anbefales å opprette profesjonelle lærende fellesskap for pedagoger som underviser deltidselevene. Målet er å utvikle hverandre som profesjonelle pedagoger for hørselshemmete elever i et stadig mer presist pedagogisk arbeid med hensyn til elevens behov for Page 20 of 41

21 tilrettelegginger og tilpassinger og som gir elevene et dokumentert læringsutbytte. Det bør lages en organisering og systematikk for dette arbeidet både lokalt og på tvers av regionene. Arbeidet bør ta opp i seg systematikken for profesjonelt utviklingsarbeid som blant annet er beskrevet i Hattie (2011) «Visible Learning for Teachers: Maximizing Impact on Learning». Det anbefales å utarbeide en statusoversikt over eksisterende formell kompetanse hos de pedagogene som per i dag underviser deltidselevene. Som en oppfølging av dette arbeidet, utarbeides det en kompetanse- og rekrutteringsplan for å sikre at Statped har et solid fagmiljø med spisskompetanser innen hørselsfaglig oppfølging og undervisning av døve og sterkt tunghørte elever Opplæringen Behovet for en mer presis og tilrettelagt deltidsopplæring for hver enkelt elev, vil innebære at en også vurderer mer nøye i samarbeid med hjemmeskolen hvilke læringsmål som skal dekkes i deltidsopplæringen og hvilke læringsmål som sikres i bostedsskolen. Det kan være mange måter å løse dette på, men for å få en større systematikk og forutsigbarhet i arbeidet anbefales det at det utvikles modulbaserte læreplaner for de ulike trinnene i de fire læreplanene for døve og sterkt tunghørte elever. Det lages årshjul for de ulike læreplanene og trinnene, slik at det blir enklere å avklare med hjemmeskolen hvilke læringsmål som skal vektlegges når eleven får opplæring på den alternative opplæringsarenaen. For å styrke opplæringen i periodene mellom deltidsoppholdene, bør det opprettes fjernundervisning i alle regionene. Dette vil kunne fungere som et forsterkende supplerende tiltak og kan på en effektiv måte bidra til kompetanseoverføring både overfor elever og lærere i kommunene. Fjernundervisning vil også kunne brukes for å etablere og vedlikeholde faglige- og sosial nettverk for elever, foreldre og lærere. A.C. Møller skole har drevet et større utviklingsprosjekt med fjernundervisning. Det er viktig å høste av kompetansen og erfaringen i Statped midt og av andre erfaringer som er gjort med fjernundervisning i andre regioner i Statped. Elevene på ungdomstrinnet er en sårbar gruppe og elevtallsoversikten viser at dette er små læringsmiljø. Det anbefales derfor at det gjennomføres noen felles deltidsuker for elever fra Page 21 of 41

22 alle regionene i Statped. Målet er å gi ungdommene tilbud om tegnspråkopplæring i et større tegnspråklig miljø og muligheter til å etablere sosiale nettverk på tvers av landsdelene. Det er et forholdsvis stort etterspørsel fra lærere som underviser i elevenes bostedsskoler, etter kunnskapsoverføring om hvordan en bør undervise døve og sterkt tunghørte barn. Det gis forholdsvis mye veiledning om dette fagområdet i dag fra Statped, men det bør likevel vurderes å utgi pedagogisk metodehåndbøker relatert til de ulike fagplanene. Statped bør ta initiativet til et slikt arbeid som både kan gi prinsipielle overordnede råd om undervisning av døve elever og konkrete veiledninger rettet inn mot sentrale områder av de ulike læreplanene for døve og sterkt tunghørte og eventuelt andre aktuelle læreplaner i Kunnskapsløftet. Oppsummerende anbefalinger Det bør utvikles modulbaserte læreplaner for de ulike trinnene etter de fire læreplanene for døve og sterkt tunghørte elever. Det bør opprettes fjernundervisning i alle regionene. Det bør gis noen landsdekkende felles deltidsuker for elever på ungdomstrinnet fra alle regionene. Det bør utvikles pedagogiske metodehåndbøker for undervisning av døve og sterkt tunghørte elever Kartlegging og vurdering Hovedmålet for en styrket deltidsopplæring er økt læringsutbytte for elevene. Læringsutbytte må kunne måles etter klare målformuleringer. For å kunne ha dokumentert kunnskap om elevenes læringsutbytte, må det utvikles effektive systemer for å måle og arkivere læringsresultater. Tilgangen til læringsresultatene må kunne legges inn i krypterte digitaliserte arkivsystemer som både lærerne i Statped og lærerne i kommunen har tilgang til. Læringsresultater skal være tema på samarbeidsmøter, fagmøter, ansvarsgruppemøter og andre aktuelle fora for vurdering av utbytte av deltidsopplæringen og behovet for justeringer i opplæringen. Statped bør sette i gang et arbeid Page 22 of 41

23 snarest for å vurdere ulike registreringssystemer som er på markedet og eventuelt tilpasse systemene til arbeidet i deltidsopplæringen. Det kan også være aktuelt å vurdere ulike metoder for observasjonsarbeid for å kunne vurdere hvilke læringsstrategier døve og sterkt tunghørte elever bruker og hvilken grad av måloppnåelse de har. Kartleggingsmateriell som er utviklet for oppfølging av hørende elever, passer ofte ikke til kartlegging og vurdering av hørselshemmete elever. Statped har over flere år arbeidet med utvikling av kartleggingsmateriell for vurdering av språkferdigheter, språkmiljø og livskvalitet for døve og sterkt tunghørte barn og unge. Materiellet «På vei til å bli en god leser» må profileres bedre og brukes systematisk i læringsarbeidet. Etter hvert som andre deler av materialet blir ferdig, må det profileres som gode virkemidler til bedre læring. Det er også behov for å vurdere annet kartleggingsmateriell som er på markedet i dag, for å finne ut hvilket materiale som er godt egnet til bruk overfor hørselshemmete elever. Oppsummerende anbefalinger Statped bør utvikle effektive systemer for å måle og arkivere læringsresultater. Statped bør vurdere ulike registreringssystemer som er på markedet og tilpasse systemene til arbeidet i deltidsopplæringen. Statped bør vurdere ulike metoder for observasjonsarbeid for å kunne vurdere hvilke læringsstrategier døve og sterkt tunghørte elever bruker og hvilken grad av måloppnåelse de har. Kartleggingsmateriell utarbeidet i Statped tilpasset arbeid med døve og sterkt tunghørte elever må profileres bedre og brukes systematisk i læringsarbeidet Sosialpedagogiske møteplasser En viktig målsetting ved å bli tilmeldt deltidsopplæringen er ofte at elevene har behov for å komme inn i et tegnspråklig og sosialt fellesskap. Mulighetene for å møte andre elever i samme situasjon Page 23 of 41

24 er både identitetsskapende og sosialiserende, og for de fleste oppleves dette som en svært meningsfullt og sentral del av deltidsopplæring. Gjennom tegnspråklige og sosiale møteplasser utvikles selvtillit, trygghet, tilhørighet og glede. Betydningen av det sosialpedagogiske arbeidet må ikke undervurderes, tvert imot kan det være behov for å etablere et mer systematisk arbeid i forhold til samspill og relasjoner mellom hørselshemmete barn og unge. Dette arbeidet bør også ses i sammenheng på tvers av regionene i Statped, slik at det kan etableres en felles standard for dette arbeidet. Det er også viktig at Statped vurderer de sosialpedagogiske satsingstiltakene ut fra kommunenes behov for bistand på dette fagområdet. Oppsummerende anbefalinger Det anbefales å utarbeide en sosialpedagogisk læreplan for deltidsopplæringen tilrettelagt for ulike trinn i opplæringen. Dette arbeidet skal også ses i sammenheng med tilsvarende arbeid innenfor elevkurstilbudet. Det bør vurderes å utvikle materiell tilpasset bruk i sosialpedagogisk arbeid for hørselshemmete elever Avtalefestet samarbeid med kommuner og hjemmeskoler En viktig del av en styrket deltidsmodell vil være et mer formalisert samarbeid mellom Statped og kommunene/hjemmeskolen. Det er behov for et styrket samarbeid mellom lærerne i deltidsopplæring, rådgiverne og lærerne ved hjemmeskolen. I den nye modellen vil dette bli tydelig formalisert gjennom individuelle samarbeidsavtaler for hver enkelt elev. Det vil gi alle parter større rom til deltakelse på samarbeidsmøter, ulike fagmøter, ansvarsgruppemøter m.m. I forhold til en større sammenheng i opplæringsløpet for den enkelte elev, kan dette samarbeidet være helt avgjørende. En annen og viktig side av dette arbeidet er Statpeds plikt til å være proaktiv og bistå kommuner som har ansvar for hørselshemmede elever og som bygger opp egne heltid- og deltidstilbud til elever i sin egen kommune eventuelt i et interkommunalt samarbeid. Nyhetsmeldingen fra Kunnskapsdepartementet datert understreket dette ansvaret tydelig: «Statped skal aktivt søke samarbeid med kommunale skoler for en gjensidig styrking av det kommunale heltidstilbudet Page 24 of 41

25 og det statlige deltidstilbudet. Statped skal også stimulere til samarbeid mellom kommuner. De skal gi særskilt bistand til kommuner som bygger opp tilrettelagte tilbud til hørselshemmede der også elever fra omkringliggende kommuner kan få opplæring.» Dette arbeidet må utvikles i tett samarbeid mellom lærere og rådgivere internt i Statped og i god interaksjon med de aktuelle kommunene. Et slikt arbeid vil også kunne ha konsekvenser for hvordan Statpeds deltidsopplæring skal tilrettelegges og tilpasses for elever som tilhører kommuner som klarer å bygge opp høy kvalitet i sitt eget tjenestetilbud til egen elever. Oppsummerende anbefalinger Det utarbeides avtalemaler som tar høyde for tett faglig samarbeid mellom rådgivere i Statped, lærere i deltidsopplæringen og lærere i elevenes bostedsskoler. Det utarbeides planer for samarbeid mellom Statped og kommuner som kan tilrettelegge for interkommunale opplæringstilbud for tegnspråklige elever. Konkretisering av ulike innsatsfaktorer må komme tydelig fram i planene 3.5 Tilgrensede tjenester I oppdragsbrevet fra Udir er det framhevet at organiseringen av deltidsopplæringen på alternative opplæringsarenaer vil gi klare faglige fordeler: «Deltidsopplæringen vil sammen med andre tjenester utgjøre et helhetlig tilbud og lagt til den regionale ledelsen for hørselsfaglige tilbud». Gjennom prosessarbeidet er dette blitt forsterket. Både ansatte, brukerrepresentanter og enkeltforeldre har nærmest unisont forsterket betydningen av at de ulike tjenestetilbudene ses i sammenheng og pulserer i takt med deltidsopplæringen for den enkelte elev. Det har derfor også vært nødvendig å vurdere hvilke tjenestetilbud dette dreier seg om og hvordan de ulike tjenestilbudene kan bidra til å forsterke deltidsopplæringen og læringsutbytte for elevene. Figuren nedenfor illustrerer disse sammenhengene. Page 25 of 41

26 Foreldreopplæring Barn under opplæringspliktig alder Tilbud til søsken Deltidsopplæring Elevkurs KODA Nettverkskurs for lærere Rådgiving, veiledning Foreldreopplæring Tegnspråkopplæringen for foreldre «Se mitt språk» er et 40 ukers opplæringsprogram for foreldre til barn som har rett til opplæring i og på tegnspråk. Tilbudet er sammensatt av to hoveddeler; en del med tegnspråkopplæring og en del med ulike hørsels- og skolefaglige tema, samt om ulike rettigheter for elever og foreldre. Foreldreopplæringen er i dag koordinert med deltidsopplæringen, slik at både foreldre og elever kan få opplæring ved et kompetansesenter samtidig. Det er fremmet ønsker om at tilretteleggingen av foreldreopplæringen skjer i et tettere samarbeid med deltidsopplæringen, slik at foreldrene i enda større grad kan følge opp sine egne barn med hensyn til hva barna lærer og opplever i deltidsopplæringen. Det er også kommet forslag om at disse to opplæringene må lokaliseres til samme sted, slik at det kan være muligheter for noen felles tegnspråklige møtepunkter mellom foreldre- og elevgruppene. Dette innebærer at det må etableres et tettere samarbeid mellom ansatte i Staped om innholdet i tegnspråkopplæringen og deltidsopplæringen. Page 26 of 41

27 Veiledning og rådgivning på disse to arenaene framstår også som svært sentrale tiltak i arbeidet. Det etterspørres mer veiledning både fra foreldre og lærere fra kommunene for å få et mer korrekt grunnlag for kvalifiserte valg av for eksempel opplæring og utdanning, språkkode, omfang av deltidsopplæring, prioritering av språkmiljø og sosiale nettverk m.m. En forsterket sammenheng mellom tegnspråkopplæringen for foreldre og deltidsopplæringen for elevene vil sannsynligvis øke kvaliteten i deltidsopplæringen og øke læringsutbytte for elevene. Vi har forskningsbasert kunnskap om at foreldres engasjement i barnas opplæring virker positivt inn på barnas læringsutbytte, og lignende korrelasjoner finnes også mellom god kommunikasjons- og samspillsferdigheter mellom barn og voksne og økt læringsutbytte Tilbud til søsken I prosessarbeidet har det vært tydelige innspill fra foreldre i alle regioner at søsken bør få tilbud om systematisk opplæring i tegnspråk og hva det vil si å være hørselshemmet. Det blir framhevet at søsken er en svært sentral del av elevenes liv og bidrar vesentlig i familiens språklige og sosiale miljø. Søsken kan ha en avgjørende rolle i det språklige og sosiale samspillet og bidra til å gjøre en forskjell om den døve opplever ensomhet, ekskludering og isolasjon eller å være inkludert i et utviklende og likeverdig fellesskap. Det er likevel viktig å fremheve at søskens behov for tjenester ikke primært må ses ut fra at de er en ressurs i familien, men at de har særegne behov for oppfølging og opplæring i sine relasjoner til døve eller sterkt tunghørte medlemmer i familien. Foreldre har gjennom prosessarbeidet påpekt hvor viktig det er at søsken gis tjenester utover en ren tilsynstjeneste som gis til små søsken, når foreldre deltar i tegnspråkopplæringen Barn under opplæringspliktig alder De ulike regionene i Statped har ulike tradisjoner for tilbud til døve eller sterkt tunghørte barn under opplæringspliktig alder. Tilbudene har også varierte over tid ut fra økonomiske rammer, personalmessige ressurser og lokaler ved sentrene. Det er forskningsmessig belegg for å hevde at tidligspråklig innsats er helt nødvendig for å sikre døve og sterkt tunghørte barn en god språklig utvikling og en god læringsprogresjon. En ny og forsterket modell for deltidsopplæringen bør også omfatte barn under opplæringspliktig alder. Page 27 of 41

28 Selv om dette arbeidsområdet ikke er omtalt i Udirs oppdragsbrev om deltidsopplæringen, er det likevel nødvendig å påpeke at tidlig innsats overfor hørselshemmete barn er helt avgjørende for gode læringsresultater i grunnskolen. Forsinket språkutvikling er vanskelig å innhente og vi vet at dette setter sitt preg på opplæring fra 1. trinn i grunnskolen Elevkurs Det vises til punkt ovenfor der det ut fra analyser av elevgruppene anbefales å videreutvikle tilbudene om kurs for hørselshemmete elever i regi av Statped knyttet til arenaene for deltidsopplæring. Statped har i dag to regioner som gir kurstilbud til elever som karakteriseres som tunghørte. Elevgruppene framstår ikke alltid som homogene i forhold til hørselstap, og elevene har ulike behov for oppfølging. Det viser seg at regionene definerer elevene som deltar på ulike kurs noe ulikt, og det er derfor behov for en gjennomgang av begrepsbruk og definisjoner, samtidig som kurstilbudene vurderes og eventuelt revideres mer i tråd med de ulike elevgruppenes behov KODA CODA, Children of Deaf Adult, er en internasjonal fellesbetegnelse på hørende personer fra hjem der en eller begge foreldrene er døve. KODA, Kids of Deaf Adult, er hørende personer under 18 år som har en eller to døve foreldre. Døve foreldre er foreldre som er sosialt og/eller medisinsk sett døve eller sterkt tunghørte. De er vanligvis bimodalt tospråklige, det vil si tegnspråkbrukere (ofte primært) og tale/skriftspråkbrukere (sekundært/primært) Det er lite dokumentert forskning på norske codaers oppvekstforhold og livsbetingelser. Deres tospråklighet er et fraværende kunnskapsfelt og kun direkte erfaring med individer i denne gruppen har til nå gitt enkeltpersoner kunnskap om dette fagfeltet. Det er etablert et nordisk nettverk for Coda. Nettverket har faglige relasjoner til deler av de hørselsfaglige miljøene i Statped. Opplæringslovens 2-6 har formuleringer som også kan gjøres gjeldende for KODA: «Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har Page 28 of 41

29 rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter.» «KODA»-barn er, som alle andre barn, personer som både er en ressurs for andre barn og personer som kan ha behov for støtte. Ressursen ligger i at de kan være gode bimodalt tospråklige modeller. I den rollen kan de bidra til utvikling og utvidelse av et ellers lite språkmiljø. De kan også gi kompetanse om slik tospråklighet til de faginstansene som skal legge til rette for en tospråklig utvikling for barn og unge. «KODA»-barns behov for oppfølging kan være av pedagogisk karakter ved at barnet trenger en språkarena der tegnspråk praktiseres og der det gis systematisk opplæring i tegnspråk. Barnas behov kan også knyttes til en sårbarhet i forhold til å utvikle hvert av de to førstespråkene godt nok. Her er det forventet å finne store individuelle forskjeller. Det er naturlig at Statped gir disse barn muligheter til systematisk oppfølging av et profesjonelt fagmiljø Nettverkskurs for lærere Lærere i kommunene som har ansvar for elever som skal ha opplæring etter oppl.l. 2-6 har som oftest stort behov for kompetanseutvikling både hørselsfaglig og tegnspråklig. Det tilbys nettverkskurs for lærere i alle regionene, men de er innholdsmessige noe ulike og kursene gis i ulikt omfang. Det er behov for å samordne dette arbeidet mer og gjøre kursene enda mer koordinert med elevenes deltidsopplæring. Kompetente lærere er en særdeles viktig faktor for økt læringsutbytte. Kursene bør være på samme arena som deltidsopplæringen slik at det er lett tilgang til praksisfeltet og muligheter for observasjon og refleksjoner i undervisningsarbeidet for døve og sterkt tunghørte elever Rådgiving og veiledning Intensjonene både i Meld. St. 18 ( ) presiserer at Statpeds rådgivnings- og veiledningstjeneste overfor kommuner og fylkeskommuner skal styrkes og utvikles. Statpeds arbeid Page 29 of 41

30 skal bidra til at kommunene blir i stand til å gi et kvalitativt bedre tilbud til elevene. For å nå disse målene vil det være sterkt behov for et bedre samarbeid mellom rådgiverne og lærerne i regionene. Det vil også innebære en større satsing på etter- og videreutdanning for veiledere og rådgivere i Statped, slik at de holdes oppdatert både om den faglige og forvaltningsmessige delen av utviklingsområdene. Oppsummerende anbefalinger Det anbefales et tettere samarbeid mellom lærere og rådgivere i arbeidet med å tilrettelegge tegnspråkopplæring for foreldre og deltidsopplæring for elever, slik at tjenestetilbudene framstår som mer helhetlige innholdsmessig og organisatorisk for foreldrene og elevene. Det anbefales at Statped utvikler kursopplegg for søsken som gis i et begrenset antall dager per år. Kursene bør innholdsmessig omfatte tegnspråkopplæring og hørselsfaglige tema, samt deltakelse på etablerte sosialpedagogiske arenaer for hørselshemmete barn og unge. Det bør undersøkes hvilke juridisk rettigheter som kan knyttes til et slikt tilbud Det anbefales at Statped foretar en gjennomgang av de tilbudene som i dag gis til døve og sterkt tunghørte barn under opplæringspliktig alder med formål om å utvikle et likeverdig tjenestetilbud til denne gruppen barn i alle regioner. Det anbefales at Statped utreder flere ulike kurstilbud for hørselshemmete elever ut fra deres behov for hørselsfaglig, tegnspråklig og sosialpedagogisk oppfølging. Det anbefales at Statped utvikler kurstilbud til KODA knyttet til den tegnspråklige opplæringsarenaen for deltidselever, eventuelt at det tilbys deltidsopplæring for disse elevene. Det anbefales det at Statped lager en felles modulbasert læreplan for nettverkskurs for lærere til deltidselevene. Det bør utvikles en modulbasert læreplan for hørselsfaglige tema og en for tegnspråkopplæring. Det bør tilstrebes en utforming av læreplanene, slik at de modulbaserte kursene kan være studiepoenggivende for lærerne. 3.6 Lokalisering og fysiske rammer Deltidsopplæringen i Statped i dag tilbys døve og sterkt tunghørte elever i tre regioner: Statped sør-øst ved Skådalen skole for hørselshemmete og i Holmestrand (ved tidligere Nedre Gausen Page 30 of 41