Prosjektdirektiv forprosjekt ELIN-helsestasjon (ELIN-h)

Transkript

1 forprosjekt ELIN-helsestasjon (ELIN-h) Utvikling av helsefaglig innholdsstandard og struktur for elektronisk informasjonsutveksling i helsestasjonstjenesten i kommunene

2 Godkjent av: Side 2 av 11 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Bakgrunn Tilpasset BIT-prosjektmetodikk Avgrensning Aktører ved elektronisk samhandling i helsestasjonstjenesten i kommunene Mål og resultatkrav Hovedmål forprosjekt Hovedmål hovedprosjekt Budsjettrammer Risikovurderinger Samordning med andre prosjekter og aktiviteter Prosjektorganisering og ansvarsfordeling Prosjektansvarlige Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppen Redaksjonsutvalg Milepælsplan forprosjektet 2009 ( ) Planlegging, oppfølging og statusrapportering Endringskontroll og versjonsstyring Prosjektadministrative rutiner Akseptansekriterier Rettigheter og taushetserklæringer Signatur

3 Godkjent av: Side 3 av Innledning Norsk Sykepleierforbund og Stavanger kommune har tatt initiativ til å opprette et prosjekt for elektronisk informasjonsutveksling mellom helsestasjonstjenesten, fastleger og spesialisthelsetjenesten, ELIN-h-prosjektet. Hovedmålet for prosjektet er å bidra til mer samhandling og bedre tilgang på nødvendig helseinformasjon. Prosjektet skal deles inn i et forprosjekt og et hovedprosjekt. I forprosjektet skal informasjonsbehov og -flyt kartlegges. I tillegg skal faglige krav til innhold, struktur og presentasjon av informasjonen som skal utveksles beskrives. Dette skal resultere i nasjonale meldingsstandarder og kravspesifikasjoner. I hovedprosjektet skal resultatene fra forprosjektet implementeres i leverandørsystemene, samt at løsningene skal testes, godkjennes og piloteres. Prosjektet skal gjennomføres med samme metodikk som ELIN-k-prosjektet. Prosjektet er et bidrag til flere overordnete strategier som; myndighetenes strategi for IKT i helsesektoren, Samspill 2.0, KS strategi og handlingsplan for IKT i helse og omsorg, NSFs ehelsestrategi. Alle disse strategiene omhandler behov og tiltak for økt og bedre informasjonsutveksling. 1.1 Bakgrunn Helsestasjons- og skolehelsetjenestens samfunnsmandat er å drive helsefremmende og forebyggende arbeid til gravide, og barn og unge fra 0 20 år. I fødselsomsorgen har helsestasjonen en viktig rolle med hensyn til å etablere tidlig kontakt, samt gi foreldre tilpasset informasjon, støtte og veiledning. I den sammenheng er helsestasjonen avhengig av å motta nødvendig helseinformasjon så tidlig som mulig. Slik informasjon er i dag ikke tilgjengelig før lenge etter at mor og barn har kommet hjem fra fødeavdelingen, og utgjør dermed et problem for tjenesteutøvelsen. Dette kan bedres gjennom elektroniske virkemidler. Det fødes i underkant av barn hvert år i Norge. Barseltiden på sykehus har gått sterkt ned, og gjennomsnittlig liggetid i barselavdeling er ca. tre dager for førstegangsfødende, og to dager for flergangsfødende. Det betyr at de kommunale helsestasjonene må gi mere og tidligere oppfølging enn før. Dette krever tilgang til riktig og tilstrekkelig informasjon så snart mor og barn er skrevet ut fra sykehus, slik at forsvarlig oppfølging kan skje. Per i dag er det ingen helsestasjoner som mottar fødselsmeldinger elektronisk, og få mottar epikriser elektronisk. Det kan flere uker før nødvendig informasjon er tilgjengelig. Forløp for overføring av nyfødte til helsestasjon er derfor velegnet for etablering av elektronisk samhandling. Argumentene for dette er flere: Juridisk er det ikke noen hindringer for at løsningen kan etableres, og den vil ikke skape behov for endring av gjeldende lovverk. Infrastruktur er i ferd med å komme på plass: o Fødeavdelingene er pålagt å sende elektroniske meldinger til medisinsk fødselsregister, så avdelingene og journalsystemene deres tilpasses derfor til elektronisk meldingsutveksling. o Barneavdelingene benytter ordinære EPJ-system som også er tilpasset til elektroniske meldingsutveksling o Leverandørene av journalsystemene på helsestasjonene leverer elektronisk meldingsutveksling på andre områder, og helsestasjonssystemene er i større og mindre grad klare til å motta elektroniske epikriser. o Norsk helsenett er etablert, og kommunene vil i økende grad knytte seg til bl.a. i forbindelse med omlegging av den landsdekkende Sysvak-løsningen. Motivasjonen for å etablere og ta i bruk en elektronisk løsning er stor både på avsender- og mottakersiden; o Kortere liggetid på fødeavdelingen skaper behov for raskere oppfølging fra helsesøster og/eller jordmor. o o Elektronisk overføring vil gå raskere enn dagens postgang En elektronisk løsning vil redusere manuelt arbeid med papirer på begge sider, og redusere manuell registrering på helsestasjonene 3

4 Godkjent av: Side 4 av 11 o Nye retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn, retningslinjer for oppfølging av vekt og lengde samt amming, tilsier at helsesøster skal i kontakt med den nyfødte og familien på et tidligere tidspunkt. I dag kan det ta flere uker fra fødsel og til helsestasjonen mottar fødselsmelding/epikrise. De første kontaktene baseres dermed på manglende eller mangelfulle opplysninger om barnet, noe som er uheldig faglig sett. o En elektronisk løsning vil redusere fare for overføringsfeil eller feiltolkning av meldingsinnhold o En elektronisk løsning vil på sikt legge bedre til rette for beslutningsstøtte i mottakssystemene Gevinstpotensialet er tilstede; o økonomisk ved redusert tidsbruk på produksjon, sending, mottak og registrering av fødselsmeldinger o kvalitetsmessig ved raskere oppfølging av nyfødte Volumet er tilstrekkelig; o Løsningen vil kunne omfatte omtrent alle nyfødte i Norge Elektronisk informasjonsutveksling i helsestasjon vil bidra til forbedringer i tjenestetilbudet, muligheter for økt og bedre samhandling mellom tjenester og tjenestenivå og mer effektiv ressursutnyttelse. I dag er det ikke utarbeidet meldingsstandarder for fødselsepikriser som skal sendes til helsestasjonen. Det er heller ikke hittil foretatt en analyse og vurdering av helsestasjonenes informasjonsbehov og -flyt. Norsk Sykepleierforbund og Stavanger kommune ønsker derfor å sette dette på dagsorden gjennom å etablere ELIN-h-prosjektet. 1.2 Tilpasset BIT-prosjektmetodikk Innovasjon Norge har utviklet en prosjektmetode som kalles BIT. BIT står for bransjespesifikke IKTløsninger. Dette er et samarbeid mellom bransjen og bransjens viktigste IKT-leverandører. Bransjen kan i denne sammenhengen defineres som helsestasjonstjenesten i kommunene. I BIT-prosjektene er målgruppen aktører med like funksjonsbehov slik som helsestasjonstjenesten. Det vektlegges brukerstyrte prosjekter, dvs. at brukerne definerer og spesifiserer behovene, og er eiere og drivere av prosjektene, og at leverandørene utvikler løsningene på bakgrunn av førstnevnte. Det anses å være et stort lønnsomhetspotensial ved å samordne funksjonsforbedringer og utvikling. Finansieringen er som oftest et spleiselag mellom aktørene. Leverandørene eier løsningene, og kan utligne eventuelle kostnader til utvikling og implementering mot salg av løsningene både nasjonalt og internasjonalt. Det skal inngås avtaler mellom aktørene for å bidra til forpliktende samarbeid. En tilpasset BIT-prosjektmetodikk 1 for helsestasjonstjenesten består av: Forprosjekt, kartlegging av leverandører, funksjonskrav spesifikasjon og valg av leverandører Hovedprosjekt, utvikling, drifting og pilotimplementering Det skal etableres aktive brukergrupper for å følge opp og bidra til videre utvikling. ELIN-h vil representere alle interessenter når den gode -meldingene og kravspesifikasjonene skal utvikles og implementeres gjennom samarbeid med Stavanger kommune, KS, spesialisthelsetjenesten, Landsgruppen av helsesøstre NSF, Jordmorforbundet NSF, Jordmorforeningen og Dnlf. ELIN-h tar initiativ til å etablere denne forankringen. ELIN-h tar også ansvar for samarbeid med Innovasjon Norge og Helsedirektoratet. Offentlig forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) skal benyttes. I ELIN-h-prosjektet vil start- og forprosjektet samordnes. 1 Hele BIT-prosjektmetodikken består av fem faser; Startprosjekt, kartlegging av leverandører og funksjonskrav spesifikasjon Forprosjekt med bl.a. valg av leverandører Hovedprosjekt, utvikling, drifting og pilotimplementering Videreutviklings- og effektiv anvendelsesprosjekter Spredning av bransjeløsninger, med blant annet støtte til implementering i den enkelte bedrift 4

5 Godkjent av: Side 5 av Avgrensning Prosjektet avgrenses til å dreie seg om meldinger knyttet til elektronisk pasientjournal (EPJ) og tiden etter fødsel, og skal kun dreie seg om samhandlingspartnere som helsestasjon, fastleger og sykehus. I første rekke vil det bli arbeidet med fødselsepikrise, samt epikrise fra barneavdelinger til helsestasjoner. Andre informasjonsbehov vil bli vurdert ut i fra en analyse av informasjonsflyten i overgangen mellom tjenestene og omfanget i prosjektet. Det vil bli tatt utgangspunkt i veileder for helsestasjons- og skoletjenesten i kommunene (2003), kravspesifikasjon for EPJ i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2001), helsekort for gravide, samt andre nasjonale standarder, kravspesifikasjoner, veiledere og dokumenter som berører denne informasjonsutvekslingen. I tillegg ønsker prosjektet å sikre mest mulig gjenbruk av allerede utviklede løsninger, og vil derfor vurdere om disse er egnet for bruk i barselforløpet. 1.4 Aktører ved elektronisk samhandling i helsestasjonstjenesten i kommunene Figuren under illustrerer de ulike aktørene helsestasjonstjenesten samarbeider med. Det er mange virksomheter og yrkesgrupper som samhandler i forhold til brukerne/pasientene både på tvers av nivåene og innenfor de enkelte nivåene i helsesektoren. Dette er helsesøstre, jordmødre, barnesykepleiere, leger m.v. Figuren er ikke uttømmende. 5

6 Godkjent av: Side 6 av Aktuelle IKT-leverandører Følgende IKT-leverandører er aktuelle i samhandlingsprosessen for å sikre mange til mange kommunikasjon: IKT-leverandør System Område Infodoc AS Infodoc Helsestasjon/fastleger Profdoc Norge AS Winmed Helsestasjon/fastleger Hove Medical Systems AS System X Fastleger VismaUnique AS HSPro Helsestasjon Imatis Imatis Natus og Doculive Sykehus føde/barsel/barneavdeling Siemens Doculive og Obstretics Sykehus føde/barsel Clinsoft AS Partus Sykehus føde/barsel DIPS ASA DIPS har integrasjon mot Partus Sykehus føde/barsel/barneavdeling Kommunikasjonsleverandører kommer i tillegg. 2.0 Mål og resultatkrav Det overordnete målet med ELIN-h-prosjektet er å sikre brukeren/pasienten helhetlige forløp i helseog omsorgskjeden gjennom elektronisk mange til mange kommunikasjon. For å kunne nå målet må alle IKT-systemer som benyttes innen sektoren basere meldingsutvekslingen på felles standarder, faglig innhold og felles struktur, samt at løsningene må være brukervennlige og funksjonelle. Prosjektet organiseres i et forprosjekt og et påfølgende hovedprosjekt. Det vil bli vurdert om et spredningsprosjekt bør inngå, etter modell av for eksempel Samspillkommuneprosjektene, eller som en del av det nasjonale meldingsløftet. Forprosjektets tidsramme er Hovedmål forprosjekt Hovedmålet for forprosjektet er å kartlegge, beskrive og koordinere de helsefaglige krav til elektronisk kommunikasjon mellom helsestasjonstjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten både når det gjelder helsefaglig innhold og struktur, samt brukervennlighet og funksjonelle krav. Det ansees som svært viktig å skape konsensus om det ovennevnte slik at man kan nå fram til omforente nasjonale standarder Delmål forprosjektet Det skilles mellom organisatoriske og faglige mål. Organisatoriske mål: 1. Avklare og avgrense oppgaven 2. Avklare prosjektmetodikk (tilpasninger til ELIN-prosjektmetodikken Innovasjon Norge) 3. Avklare prosjektorganisasjon, aktører, roller og bemanning 4. Informere om og forankre prosjektet hos aktuelle aktører/interessenter 5. Avklare samordning mot utvikling av elektronisk helsekort for gravide og andre aktiviteter på området. 6. Ivareta høringsprosesser i forhold til de gode -meldinger, samt en mindre høring vedrørende kravspesifikasjoner i forhold til funksjonalitet, presentasjon og brukervennlighet. 7. Utforme informasjonsstrategi for å forankre prosjektet og dets resultater blant helsepersonell. Faglige mål: 1. Kartlegge informasjonsbehov og utarbeide informasjonsmodell 2. Helsefaglig innhold og struktur - utvikle de gode -meldinger. Herunder å avklare hvilke meldinger det er behov for. Det tas utgangspunkt i eksisterende meldingsstandarder, kravspesifikasjoner og andre relevante dokumenter. Prioriteringer av meldingene. Veiledninger for utvikling og implementering utarbeides av KITH. Følgende oppgaver må gjennomføres; 6

7 Godkjent av: Side 7 av 11 a. Organisering av arbeidsgrupper b. Avklare hvilke meldinger som skal benyttes samt prioritering av disse. c. Utarbeide meldinger d. Intern kvalitetssikring e. Høring f. Ferdigstille meldingene. 3. Utarbeide kravspesifikasjoner for meldingsfunksjonalitet, presentasjon og brukervennlighet i IKT-løsningene for hver meldingstype. a. Organisere arbeidsgrupper b. Utarbeide kravspesifikasjoner for hver meldingstype samt en for generell funksjonalitet og presentasjon. c. Gjennomføre intern kvalitetssikring d. Ivareta en mindre høringsprosess e. Ferdigstille kravspesifikasjonen 4. Utarbeide testmateriale a. Lage testmateriale til test og godkjenningsordningen i samarbeid med KITH b. Intern kvalitetssikring 5. Utarbeide faglige retningslinjer for implementering og bruk av meldingene a. Organisere arbeidsgrupper b. Utarbeide faglige retningslinjer c. Intern kvalitetssikring 2.2 Hovedmål hovedprosjekt I hovedprosjektet skal ELIN-h i samarbeid med KITH og evt. andre sørge for at meldingene implementeres i leverandørsystemene, testes og piloteres, samt sikre korrekt anvendelse. Plan for hovedprosjektet skal foreligge innen Hovedprosjektets tidsramme er foreløpig Tentativt forslag til hovedprosjektets delmål I det følgende listes foreløpige delmål opp: 1. Inngå bindende utviklingsavtaler med leverandørene 2. Evaluering av leverandørenes design/løsningsforslag 3. Justere kravspesifikasjoner og meldingsstandarder 4. Implementering i leverandørsystemene 5. Test og godkjenning av løsningene herunder også forløpstest 6. Velge ut piloter 7. Inngå avtaler med disse. 8. Opplæring av systembrukerne 9. Pilotutprøving 10. Evaluering/justering 11. Prosjektrapport Dette vil trolig gjennomgå endringer på bakgrunn av en mer detaljert vurdering og utredning. 3.0 Budsjettrammer Forprosjektet estimeres til kr Dette dreier seg om utgifter til prosjektleder fra NSF, rådgivning fra KITH og evt. andre, frikjøp av personell fra kommuner og helseforetak, samt forarbeid og møter med leverandører. Dette er finansiert av NSF, Stavanger kommune, Hdir, og Innovasjon Norge. 7

8 Godkjent av: Side 8 av 11 ELIN-h utarbeider detaljert budsjett og finansieringsplan for forprosjekt og hovedprosjekt. ELIN-h utformer søknader om tilskudd. Det forutsettes en kostnadsdeling mellom prosjektet og leverandørene i hovedprosjektet ved utvikling og implementering av meldingene i IKT-systemene. I tillegg må KS og Nasjonal IKT bidra til finansieringen. 4.0 Risikovurderinger 1. Sikre at viktige aktører engasjerer seg og tar ansvar i prosjektet. Tiltak: Informere og opprette tidlig kontakt med disse. (KS, Nasjonal IKT/RHF og andre aktuelle fagorganisasjoner og aktuelle leverandører.) 2. Risiko for at prosjektet kan overlappe andre prosjekter på området. Tiltak: Avgrensning og ansvars-/oppgavefordeling i samarbeid med Hdir, KS, Nasjonal IKT, KITH og NST 3. Risiko for at meldingene ikke blir implementert i leverandørsystemene. Kritisk suksessfaktor er økonomi. Tiltak: Skaffe finansiering og bidra til kostnadsdeling mellom impliserte parter. 4. Risiko for at meldingene ikke blir tatt i bruk etter at de er implementert. Tiltak: Sikre at meldingene dekker behovene, at funksjonaliteten er brukervennlig, samt informere om bruken av dem. KS, NSF, Hdir, KITH, NST er viktige samarbeidspartnere for å bidra til spredning av informasjon. 5. Risiko for utilsiktede hendelser ved implementering og bruk av funksjonaliteten i IKTsystemene. Tiltak: Funksjonaliteten skal gjennom en test- og godkjenningsordning før den settes i produksjon. Også arbeidsprosesser som følger av funksjonaliteten må testes og godkjennes for å unngå fare for feil bruk eller mulig misforståelse av innhold. 6. Risiko for at helseinformasjon kan forsvinne pga manglende fødselsnummer. Tiltak: Arbeide for at fødselsnummer eller alternativt at et entydig hjelpenummer som kan brukes på tvers av virksomheter blir etablert så tidlig som mulig etter fødselen. Samarbeid med Semicolon-prosjektet og KITH. 7. Brudd på regler om behandling av person-/helseopplysninger. Tiltak: Juridiske forhold og løsningsstrategier for behandling av personopplysninger i forbindelse med sending og mottak av elektroniske meldinger må avklares. 5.0 Samordning med andre prosjekter og aktiviteter Prosjektet skal samarbeide med tilgrensende prosjekter og aktiviteter på området. Gjennom samarbeid med KITH skal også samordning og gjenbruk av nasjonale meldingsstandarder og kravspesifikasjoner sikres. KITH skal utvikle de tekniske meldingsformatene, bistå med utforming av den gode meldingene, kravspesifikasjoner, utvikling av definisjoner/definisjonskataloger, samt utvikle tekniske veiledninger for leverandørene. KITH har ved standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) ansvaret for meldingsstandarder, og skal kvalitetssikre disse. KITH skal også være samarbeidsaktør i forbindelse med kontakt med de ulike journal- og kommunikasjonsleverandørene i forbindelse med implementering, test og godkjenning. KITH/ SSP har også ansvaret for at det lages gode beskrivelser av de aktuelle standardene, meldingstypene og kravspesifikasjonene, og at disse formidles ut til alle aktuelle aktører. Det vil videre være nødvendig å søke samarbeid med prosjekt for elektronisk helsekort for gravide, samt Semicolon-prosjektet som er et forskningsprosjekt for interoperabilitet i offentlig tjenesteproduksjon, der man bl.a. ser på fødsels- og navnedialogen. Det er videre nødvendig å samarbeide med ELIN-s-prosjektet, ELIN-a-prosjektet og Meldingsløftet der disse har krysningspunkter ift. ELIN-h-prosjektet Andre viktige oppgaver som bør vies oppmerksomhet, men som ikke skal ligge under ELIN-h er; Juridiske implikasjoner mht. sending og mottak av elektroniske meldinger Informasjonsstruktur Sikkerhetsløsninger Evaluering Følgeforskning 8

9 Godkjent av: Side 9 av Prosjektorganisering og ansvarsfordeling Prosjektet organiseres med prosjektansvarlig, styringsgruppe, prosjektgruppe og redaksjonsutvalg/referansegruppe. Organisasjonskartet ser slik ut; 6.1 Prosjektansvarlige Prosjektansvarlige er Norsk Sykepleierforbund og Stavanger kommune. Stavanger kommune representerer både brukere og eiere av IKT-løsningene i helsestasjoner. Norsk Sykepleierforbund representerer brukerne på et faglig nivå. Norsk Sykepleierforbund skal gjennom dette prosjektet koordinere aktivitetene for kommunene i prosjektet. Prosjektet er bidrag til myndighetenes Samspill 2.0 strategi, som skal innfri nasjonale målsetninger om et helhetlig pasient- og brukerforløp. Prosjektansvarlige har ansvar for: Godkjennelse av prosjektets direktiv, plan og omfang. Behandling og godkjennelse av større endringer i prosjektets omfang. 6.2 Styringsgruppe Styringsgruppen har ansvar for Godkjennelse av prosjektets resultater ved hver milepæl. Informere om og forankre prosjektet i aktuelle aktører (brukere og systemeiere). Se til at de rette personellressurser og økonomiske ressurser avgis til prosjektet. Følgende aktører oppnevnes i styringsgruppen: NSF KS Stavanger kommune Hdir Nasjonal IKT Den norske lægeforening Innovasjon Norge (observatørstatus) 6.3 Prosjektleder NSF Prosjektleders ansvar i prosessen er: Ledelse av prosjektet og prosjektgruppen 9

10 Godkjent av: Side 10 av 11 Å forberede og planlegge møter i styringsgruppen Å sørge for prosjektets løpende styring og fremdrift, inkl. regnskap, budsjett og statusrapportering til styringsgruppen Å tilføre nødvendig metodikk og kompetanse for prosessen Å utarbeide informasjonsstrategi og iverksette tiltak Å bidra til at kvalitetssikring av endelig resultat blir gjennomført. Å utarbeide prosjektdirektiv og plan for hovedprosjektet i samarbeid med prosjektansvarlig 6.4 Prosjektgruppen Har ansvar for utarbeidelse av alle resultater og delresultater knyttet til meldinger, kravspesifikasjoner og retningslinjer. Det vil bli sikret bred representasjon i arbeidsgruppen. Prosjektgruppen skal bestå av representanter fra sykehus og helsestasjon med yrkesgrupper som helsesøstre, jordmødre og leger. 6.5 Redaksjonsutvalg Skal kvalitetssikre meldinger, kravspesifikasjoner og retningslinjer for bruk av meldingene. Representantene må ha høy kompetanse på området. Følgende kompetanse må være representert IKT-faglig Helsesøster Jordmor Barnesykepleier Lege Jurist Forskningsfaglig 7.0 Milepælsplan forprosjektet 2009 ( ) I det følgende presenteres milepælsplaner både for forprosjektet og hovedprosjektet. Aktivitet Samordning mot andre tilgrensende prosjekter Informasjon og forankring Informasjonsmodell, de gode meldinger innhold/struktur Ivareta høringsprosesser, justere meldingene Kravspesifikasjon/funksjonalitet/presentasjon/brukervennlighet Ivareta høringsprosesser, justere kravspesifikasjonene Utarbeide faglige retningslinjer og testmateriale Utforme informasjonsstrategi Ferdigstille forprosjektrapport 8.0 Planlegging, oppfølging og statusrapportering Statusrapporter leveres styringsgruppen senest en uke før styringsgruppens møter. 8.1 Endringskontroll og versjonsstyring Følgende dokumenter skal underlegges formell endringskontroll og versjonsstyring: /plan Prosjektets budsjett Prosjektrapport 10

11 Godkjent av: Side 11 av Prosjektadministrative rutiner Prosjektets administrative rutiner utover prosjektoppfølging skal generelt holdes på et minimum. Prosjektet skal ha et maskinelt arkiv under kontroll av prosjektleder. Arkivene skal omfatte: (alle versjoner) Prosjektrapport (alle versjoner) Møteinnkallinger og referater Vedtak i styringsgruppen Statusrapporter til styringsgruppen Referater fra styringsgruppens møter Problem/mulighetslister og andre arbeidsdokumenter 8.3 Akseptansekriterier Tilslutning og forankring av forslag i deltakende virksomheter. Forprosjektrapport m/overordnet plan danner tilstrekkelig grunnlag for prioritering og beslutning om igangsetting av videre tiltak. 8.4 Rettigheter og taushetserklæringer Alle parter som deltar i prosjektet forplikter seg til å overholde de restriksjoner som gjelder ved tilgang til taushetsbelagt informasjon og rettighetsbeskyttet dokumentasjon. Prosjektets resultater skal være åpent tilgjengelig for alle interesserte. 8.5 Signatur et er gjennomgått og godkjent av prosjektansvarlige. 11