Undersøkelse av forekomst av karanteneskadegjøreren Monilinia fructicola i importert frukt og norsk fruktproduksjon 2012

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr Undersøkelse av forekomst av karanteneskadegjøreren Monilinia fructicola i importert og norsk produksjon 2012 Gunn Mari Strømeng, May Bente Brurberg, Kari Ørstad og Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse

2

3

4

5 Forord Undersøkelser av forekomst av Monilinia fructicola i Norge i 2012 ble foretatt av Bioforsk Plantehelse på oppdrag fra og i samarbeid med Mattilsynet. Håkon Petter Brække og Kari Romstad ved Mattilsynets hovedkontor har hatt det overordnede ansvaret gjennomføringen av OK-programmet. Prøvene ble tatt ut av planteinspektører ved Mattilsynets distriktskontorer. Ved Bioforsk Plantehelse ble prøvene mottatt og registrert i Planteklinikken av Kari Ørstad og Erling Fløistad. Gunn Mari Strømeng hadde ansvar for isolering og morfologiske undersøkelser, og Trude Slørstad bidro i det tekniske arbeidet i forbindelse med dette. May Bente Brurberg var ansvarlig for de molekylære analysene, og testingen ble utført av Monica Skogen. Ås, 10. juni 2013 Gunn Mari Strømeng

6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsene Livssyklus hos Monilinia spp Symptomer Undersøkelser av plantemateriale for Monilinia fructicola Generelt om uttak og analyse av plantemateriale Prøver fra importert av Prunus spp Resultater Prøver av plantemateriale av Prunus spp. og Malus fra norske produsenter, planteskoler og hagesentre Resultater 9 3. Vekstrate og morfologi hos innsamlede Monilinia-isolater Måling av vekst og beskrivelse av morfologi i renkulturer på kunstig næringsmedium Resultater Oppsummering og konklusjoner Referanser

7 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for undersøkelsene Monilinia fructicola er av EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) oppført på liste A2 (EPPO 2012). Dette innebærer at den er funnet i EPPO-regionen, men ikke er utbredt og at det anbefales at medlemsland regulerer den. I forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (FOR ) er fructicola listet som karanteneskadegjører i vedlegg 1. Dette betyr at det er forbudt å introdusere og spre denne skadegjøreren i Norge. fructicola er etablert i områder i Nord- og Sør-Amerika, Australia, New Zealand, Asia (blant annet Kina, Japan, India) og Afrika (Nigeria, Zimbabwe (EPPO 2009, EFSA Panel on Plant Health 2011). Den er vanlig forekommende først og fremst på stein (Prunus-arter), men kan også infisere vertplanter i slektene Malus og Pyrus, og enkeltfunn er også gjort på planter i andre slekter, blant annet i drue (Vitis vinifera) (EFSA Panel on Plant Health 2011). I Europa er laxa (grå monilia) mest vanlig på stein, mens en annen art, fructigena (gul monilia) er mest vanlig på kjerne (Sekse 2007). I tillegg er arten polystroma funnet i enkelte land i Sentral- Europa (EFSA Panel on Plant Health 2011, EPPO 2012). fructicola ble oppdaget på fersken (Prunus persica) i Frankrike i 2001, og dette var det første funnet av denne skadegjøreren i Europa (EPPO 2002). Siden er det gjort funn i en rekke europeiske land: Italia, Polen, Romania, Serbia, Slovenia, Spania, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike (EPPO Reporting Service ( ), EFSA Panel on Plant Health 2011). I Europa har fructicola i mange tilfeller vært funnet på Prunus-arter som fersken, aprikos (P. armeniaca), nektarin (P. persica var. nectarina), plomme (P. ), søtkirsebær (P. avium) og surkirsebær (P. cerasus), men den er også i noen tilfeller funnet på eple (Malus ), pære (Pyrus communis) og bjørnebær (Rubus fruticosus). At fructicola anses som en farlig skadegjører, skyldes flere forhold. EFSA Panel on Plant Health (2011) rapporterte at med en introduksjon og etablering av fructicola vil denne kunne utkonkurrere laxa, noe som har skjedd i USA. fructicola vokser fortere og sporulerer mer enn laxa (EFSA Panel on Plant Health 2011). Videre er det kjønnede stadiet av soppen vanlig forekommende, mens det hos laxa bare forekommer sporadisk (EPPO/CABI 1997). Kjønnet formering bidrar til større genetisk variasjon og dermed til større tilpasningsevne hos soppen, noe som blant annet kan ha betydning for utvikling av resistens mot fungicider. 3

8 En risikoanalyse gjennomført for fructicola i EU-regionen konkluderte med at sannsynligheten for at den kunne komme inn med plantemateriale til dyrking, eller med importert til konsum, var svært sannsynlig (EFSA Panel on Plant Health 2011). Det ble også konkludert med at det var stor sannsynlighet for at den ville etablere seg både fordi miljøbetingelsene er til stede, og fordi det er stor utbredelse av vertplanter. Med bakgrunn i dette ønsket Mattilsynet å undersøke om fructicola finnes i norsk produksjon, eller i plantemateriale til produksjon i planteskoler og hagesentre her i landet. Videre var det ønskelig å undersøke om import av frisk til konsum medfører en fare for å introdusere fructicola til Norge Livssyklus hos Monilinia spp. Livssyklusen hos Monilinia-artene som er vanlige i Norge og den til fructicola er nokså lik, bortsett fra at det kjønna stadiet opptrer ofte hos fructicola, men bare sporadisk hos laxa og fructigena (aldri funnet i Norge). Soppene overvintrer i mumier (på bakken eller på trærne) eller i infiserte greiner (Stensvand et al. 2001). Om våren dannes det konidier (ukjønna sporer) som spres med vind, vann, og insekter til blomster og. Fruktlegemene (apothecier) til fructicola dannes om våren på mumier som har overvintra på bakken. Fra disse dannes det ascosporer (kjønna sporer) som spres på samme måte som konidier. Konidier og ascosporer kan infisere blomster og, og herfra kan det så dannes nye generasjoner med konidier som igjen kan infisere utover i sesongen. Konidier og ascosporer dannes i fuktig vær, og soppene trenger perioder med fritt vann for å kunne infisere (EPPO/CABI 1997). Angrep er derfor mest alvorlig i sesonger med mye nedbør. laxa angriper plomme og kirsebær og kan forårsake symptomer både på blomster, skudd og (det finnes også en egen form; laxa f. sp. mali som angriper blomster og sporer i eple). Infiserte blomster visner, men faller ikke av. Soppen kan vokse fra blomsten og ned gjennom stilken og herfra angripe hele skuddet. Skudd kan også infiseres via stilken på mumifisert som blir hengende på trærne. Karanteneskadegjøreren fructicola kan i likhet med laxa infisere både blomster, skudd og. fructigena trenger derimot svekket vev for å kunne infisere (insektskade e.l.), og angriper som regel bare selve en, først og fremst eple, pære og plomme, men også kirsebær. Frukt kan også smittes ved direkte kontakt med infisert, noe som er særlig viktig under lagring. 4

9 1.3. Symptomer Alle artene forårsaker en brun råte på. I fuktig vær utvikles puter av konidier på ene. Disse er i hovedsak gråfarget hos laxa og fructicola og mer gulhvite hos fructigena (EPPO/CABI 1997). Infiserte er vil tørke inn (bli mumifiserte). Når infeksjon av skjer nær opp til høsting, kan det utvikles lagerråte. Infiserte blomster blir brune og visner. Dersom soppen vokser ned gjennom blomsterstilken, kan en i fuktig vær se sporehoper på stilkene. Infeksjon i skudd kan gi brune, innsunkne områder, og i fuktig vær kan konidiehoper dannes også her. Siden fructicola forårsaker de samme symptomene som de to andre artene, er det nødvendig med morfologiske og molekylære analyser for å kunne diagnostisere denne skadegjøreren (EPPO/CABI 1997). 2. Undersøkelser av plantemateriale for Monilinia fructicola 2.1. Generelt om uttak og analyse av plantemateriale Det ble bestemt at det skulle tas ut prøver av og annet plantemateriale fra Prunus-arter fordi det er innen denne slekten en finner de viktigste vertplantene. På grunn av at det var veldig lite Monilinia i hagene i 2012, ble det imidlertid også tatt inn noen prøver av Malus (eple). Prøver ble tatt ut fra importert, hos produsenter, samt noe i planteskoler og hagesentre. Analyse av prøvene ble utført i henhold til EPPOs Diagnostic Protocol PM 7/18 (2) (2009). Skadegjøreren ble isolert fra verten på kunstig næringsmedium, og deretter identifisert ved hjelp av real-time PCR med arts-spesifikke primere og prober (van Brouwershaven et al. 2010). Denne analysen skiller fructicola fra artene fructigena, laxa og polystroma (men ikke de tre sistnevnte artene fra hverandre). Innsamlede isolater ble også undersøkt morfologisk; vekstrate og utseende i kultur, samt eventuell sporulering og sporestørrelse, i følge EPPOs protokoll (EPPO 2009) Prøver fra importert av Prunus spp. I perioden 16. januar til 18. juni 2012 mottok Bioforsk Plantehelse 17 prøver av fra partier av importert Prunus spp. til analyse for karanteneskadegjøreren fructicola (Tabell 1). Fruktene hadde generelt lite symptomer ved mottak. Samtlige prøver ble derfor inkubert i 5

10 fuktkammer ved 21±2 C. Før inkubering ble halvparten av ene overflatedesinfisert (30 sek i 70% etanol, etterfulgt av 90 sek i natriumhypokloritt). Dersom det ikke var mange er i prøvene, ble alt materialet inkubert, men i noen tilfeller inneholdt prøvene for mange er til at vi kunne inkubere alle, og da ble omtrent 40 er per prøve inkubert for aprikos, fersken og plomme, og omtrent 80 er per prøve for morell. I inkuberingsperioden ble ene regelmessig inspisert for vekst av Monilinia. Ved framvekst av Monilinia sp. ble det isolert på kunstig næringsmedium (PDA; potetdekstrose-agar). Fruktene forble inkubert i opptil fire uker før de eventuelt ble betraktet som negative for Monilinia. På dette tidspunktet var ene som regel helt overvokst av andre sopparter Resultater I tre av de 17 prøvene fant vi vekst av Monilinia i løpet av inkuberingsperioden (Tabell 1, Figur 1). I én av disse prøvene var det noe symptomer på ene før inkuberingen, mens i de to andre prøvene så ene helt friske ut. Soppisolater fra de tre prøvene, og i tillegg skinn med sopp fra to av prøvene (den tredje var totalt overvokst av annen sopp og måtte kastes) ble analysert med PCR. Analysen viste at soppene fra to av de tre prøvene var positive for karanteneskadegjøreren fructicola ( og ), mens den tredje var positiv for laxa/fructigena/polystroma (000480) (Tabell 1). I sistnevnte var det mye Monilinia i ene (etter ni dagers inkubering var det Monilinia på 44% av ene), men i de to prøvene med fructicola var det mindre forekomst (12,5 og 2% for henholdsvis morell og plomme etter 10 dager). Av andre sopper var det generelt for alle prøvene Penicillium sp. som dominerte, men Botrytis cinerea (gråskimmel), Alternaria sp., gjærsopp og kulemuggsopp var også ofte til stede i prøvene. Det var også andre, uidentifiserte sopper til stede i mindre grad. 6

11 Tabell 1. Prøver av importert (Prunus spp.) testet for Monilinia fructicola i Bioforsk Journalnr. Planteart Opphavsland Tatt ut hos P. armeniaca P. Sør Afrika Sør-Afrika P. avium Chile BAMAgruppen P. Sør-Afrika Adams Fruit BAMAgruppen BAMAgruppen P P P. Sør-Afrika Chile Chile P. persica Chile BAMAgruppen BAMAgruppen BAMAgruppen Botolfsen Bernh Import P. avium USA Inter A/L P. avium USA BAMAgruppen P. avium USA BAMAgruppen P. avium Tyrkia Adams Fruit P. Spania Adams Fruit P. avium Tyrkia Inter A/L P. armeniaca Hellas *Positiv for fructigena/laxa/polystroma Inter A/L Dato mottatt Sympt. v/ mottak Vekst av Monilinia i inkub. periode 16/1 Nei Nei - 25/1 Nei Nei - 31/1 Sopp på mange er Nei - 29/2 Nei Nei - 21/3 Nei Nei - 9/5 Nei Nei - 9/5 Nei Nei - 15/5 Nei Nei - 15/5 Nei Nei - 7/6 Nei Nei - 7/6 Nei Nei - 14/6 Brune flekker på mange er Ja Res. PCR Positiv for fructicola 14/6 Nei Ja Positiv for fructicola 18/6 Nei Ja Negativ for 18/6 Nei - 7

12 Figur 1. Vekst av Monilinia sp. i prøve av importert søtkirsebær i juni 2012 etter inkubering i høy luftfuktighet ved 21 C i tre dager (ene var symptomfrie ved start av inkubering, isolatet testet senere positivt for fructigena/laxa/polystroma i PCR-analyse). Bildet til høyre er nærbilde av en infisert. Foto: G. Strømeng Prøver av plantemateriale av Prunus spp. og Malus fra norske produsenter, planteskoler og hagesentre Fra slutten av juli begynte vi å få inn prøver av Prunus spp. fra produksjonen i Norge. I juli fikk vi inn seks prøver, i august 21 prøver, i september 37 prøver, i oktober åtte prøver og i november fem prøver (Tabell 2). Prøvene besto for det meste av greiner og skudd med blad, men av og til var også noe inkludert i prøvene, og sent på året var det mest kvist med knopper i prøvene. Fire prøver inneholdt bare. Det kom inn 67 prøver av Prunus spp. (søt- og surkirsebær, plomme, fersken) og ti prøver av Malus (eple). I utgangspunktet skulle vi konsentrere oss om Prunus-arter, men på grunn av veldig lite Monilinia-smitte i Prunus spp. i 2012 ble Mattilsynet og Bioforsk enige om at vi kunne ta ut noen prøver fra eple også, fordi målet var å samle mest mulig Monilinia-isolater. Alt plantemateriale (eller et representativt utvalg dersom det var veldig mye) ble inkubert i fuktkammer og inspisert regelmessig for vekst av Monilinia sp. på samme måte som prøvene fra importen. Generelt var det en god del bitterråte-sopp (Colletotrichum acutatum) i prøvene, særlig på bladene. For øvrig fant vi blant annet Penicillium sp., Cladosporium sp., Phomopsis sp., B. cinerea, Fusarium sp., Alternaria sp. og gjærsopp i plantematerialet. 8

13 Resultater I 13 av de 77 prøvene ble det funnet Monilinia sp. (Tabell 2). Vi fant Monilinia sp. kun på. I de fleste prøvene som inneholdt var det generelt veldig få (2-5 er), og vi fant Monilinia sp. på alle ene. For tolv av disse prøvene lyktes vi i å isolere Monilinia sp. på PDA, og ett isolat fra hver prøve ble valgt ut til testing med PCR. Tre av prøvene var fra plomme, to fra eple, og resten var fra søt- og surkirsebær. Samtlige av isolatene testet positivt for fructigena/laxa/polystroma i den molekylære analysen (Tabell 2). Monilinia sp. fra én av prøvene vokste ikke på PDA, og ble fort overvokst av annen sopp på plantematerialet, slik at vi ikke fikk identifisert denne til art. Tabell 2. Prøver av (Prunus spp. og Malus ) fra produsenter, planteskoler og hagesentre i Norge tatt ut i 2012 til analyse for Monilinia fructicola. Bioforsk Journal nr. Plantedel Neg /2 31/7 På På Neg. - 31/7 Nei Nei Planteart P. avium Grein, Uttatt hos (som oppgitt ved innsending) N. R. Vambheim, 5730 Ulvik P. avium Grein H. Gjerde, 5730 Ulvik P. avium Grein, A. Aarekol, 5730 Ulvik P. avium Grein Hjeltnes Videreg. Skule, 5730 Ulvik P. avium Grein B. Fleten, 5730 Ulvik P. avium Grein B. Fleten, 5730 Ulvik P. avium Frukt T. Larssen, 5773 Hovland P. avium Grein Meland, 5773 Hovland Grein R. N. Sekse, 5773 Hovland Gardsnr./ bruksnr. (dersom oppgitt) Dato mottatt 70/3 31/7 På Sympt. v/ mottak Vekst av Monilinia i inkub. periode På 66/5 31/7 Nei Nei - Res. PCR 70/1 31/7 Nei Nei - 70/1 31/7 Nei Nei - 84/10 2/8 Nei Nei - 87/2 2/8 Nei Nei - 84/3 2/8 Nei Nei - 9

14 Tabell 2 forts. Bioforsk Journal nr Plantedel Neg /26 7/8 Ja Ja Neg. - 15/8 Nei Nei /8 På På Neg. - 16/8 På På Neg. - 28/8 Nei Nei Planteart Uttatt hos (som oppgitt ved innsending) P. avium Grein S. Børve, 5773 Hovland P. avium Grein, Bioforsk Vest Ullensvang, P. avium Grein Bioforsk Vest Ullensvang, P. avium Grein O. Opedal, P. avium Frukt Opedal, P. P. P. P. Grein, Grein Grein, Grein, H. Lund, H. Lutro, I. Eidnes, V. Jåstad, Prunus sp. Grein J. Lutro, Prunus sp. Grein A. Lutro, Prunus sp. Grein K. K. Nedrevåg, Prunus sp. Grein L. Handal, Gardsnr./ bruksnr. (dersom oppgitt) Dato mottatt Sympt. v/ mottak Vekst av Monilinia i inkub. periode 80/1 2/8 Nei Nei - - 3/8 På På - 3/8 Nei Nei - - 7/8 Nei Nei - Res. PCR - 15/8 Nei Nei /8 Nei Nei /8 Nei Nei /8 Nei Nei - 10

15 Tabell 2 forts. Bioforsk Journal nr Plantedel Neg. Ikke analysert /9 Ja Ja Neg. - 11/9 Nei Nei Planteart Uttatt hos (som oppgitt ved innsending) Prunus sp Grein A. Lutro, Prunus sp Grein, H. Midnes, Prunus sp. Grein, Lutro Gard v/ H. Midnes, Prunus sp Grein Lutro Gard v/ H. Midnes, Prunus sp Grein Tveit, P. avium Skudd Grimstad Planteskole P. avium Skudd Grimstad Planteskole P. Frukt Sagaplant P. avium Skudd Klingsheim Planteskole P. avium Skudd Klingsheim Planteskole P. avium Skudd Klingsheim Planteskole P. avium Skudd Amund Måge, 5776 Nå P. avium Skudd Øystein Hauso Pugerud, 5777 Grimo Gardsnr./ bruksnr. (dersom oppgitt) Dato mottatt Sympt. v/ mottak Vekst av Monilinia i inkub. periode - 28/8 Nei Nei /8 På - 28/8 På På På - 28/8 Nei Nei /8 Nei Nei - - 5/9 Nei Nei - - 5/9 Nei Nei - Res. PCR - 11/9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei - 11

16 Tabell 2 forts. Bioforsk Journal nr Plantedel /9 Ja Ja Neg. - 13/9 Nei Nei Planteart Uttatt hos (som oppgitt ved innsending) P. avium Skudd Knut Byrkjenes Hauso, 5777 Grimo P. avium Skudd Knut Byrkjenes Hauso, 5777 Grimo P. Skudd Olav K. Hauso, 5777 Grimo Skudd Jarle Haustveit, 5777 Grimo P. avium Skudd Eirik Førde, 5776 Nå P. avium Skudd Turid Måge, 5776 Nå P. avium Skudd Turid Måge, 5776 Nå Skudd John Otto Svalheim, 5776 Nå Prunus sp. Frukt Lier Bygdetun P. Skudd Fjeld Hagebruk P. Skudd Fjeld Hagebruk P. Skudd Fjeld Hagebruk P. Skudd Fjeld Hagebruk P. avium Skudd Fjeld Hagebruk P. avium Skudd Steinlis Hagesenter Gardsnr./ bruksnr. (dersom oppgitt) Dato mottatt Sympt. v/ mottak Vekst av Monilinia i inkub. periode - 12/9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei - Res. PCR - 13/9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei - 12

17 Tabell 2 forts. Bioforsk Journal nr Plantedel /9 Nei På Neg. - 21/9 Nei Nei Planteart P. P. armeniaca Skudd Skudd Uttatt hos (som oppgitt ved innsending) Oddernes Gartneri Randesund Planteskole Skudd Mikkal Lothe, 5778 Utne P. avium Skudd Sjur Olai Reinsnos, 5778 Utne P. Skudd Olav Utne, 5778 Utne P. avium Skudd Hardanger Folkemuseu m5778 Utne P. Skudd Ingunn Van Etten, 5777 Grimo P. avium Skudd Ingunn Van Etten, 5777 Grimo Skudd Tomas Hesthamar, 5778 Utne Skudd, Jakob Dyrkolbotn, 5778 Utne P. avium Skudd Hallvard Langesæter, 5777 Grimo Skudd Arne P. Bleie, 5778 Utne P. avium Skudd Spanne Plantesalg v/ Nils Sandvik P. Skudd Spanne Plantesalg v/ Nils Sandvik Gardsnr./ bruksnr. (dersom oppgitt) Dato mottatt 13 Sympt. v/ mottak Vekst av Monilinia i inkub. periode - 19/9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei - Res. PCR - 21/9 Nei Nei /9 Nei Nei /9 Nei Nei - Prunus sp. Kvist Norplant - 2/10 Nei Nei - Prunus sp. Kvist Kjell Ivar Schia - 16/10 Nei Ja Neg.

18 Tabell 2 forts. Bioforsk Journal nr Plantedel Planteart Uttatt hos (som oppgitt ved innsending) Prunus sp. Kvist Plantebørsen Brødrene Bergem P. avium Kvist Solveig Melstveit, 5778 Utne P. avium Kvist Svartveit It Rådgjeving og prosjektleiing 5778 Utne Kvist, Tore Ramsøy, 5778 Utne P. avium Kvist Sjur Ove Lothe, 5778 Utne P. avium Kvist Torleiv Bøyum, 5778 Utne Prunus sp. Kvist Martha K. Haugen Malus sp. Kvist Kjell Ove Aanesen, Kvist Asbjørn Lutro, - 29/10 På På Neg. - 26/10 Nei Nei Prunus sp. Kvist Jon Ystanes, Prunus sp. Kvist Vaktmesterteneste Hardanger Arnfinn Opedal, * Positiv for fructigena/laxa/polystroma Gardsnr./ bruksnr. (dersom oppgitt) Dato mottatt Sympt. v/ mottak Vekst av Monilinia i inkub. periode Res. PCR - 16/10 Nei Nei /10 Nei Nei /10 Nei Nei /10 Nei Nei - - 1/11 Nei Nei - - 1/11 Nei Nei - - 1/11 Nei Nei - - 1/11 Nei Nei - - 1/11 Nei Nei - 14

19 3. Vekstrate og morfologi hos innsamlede Monilinia-isolater 3.1. Måling av vekst og beskrivelse av morfologi i renkulturer på kunstig næringsmedium Vekstraten hos 11 av isolatene, inkludert de to fructicola-isolatene, ble undersøkt i henhold til EPPO (2009); det vil si hvert isolat ble overført til PDA (to replikater) og inkubert i ti dager ved 22 C med 12 timer nær-uv lys ( nm) og 12 timer mørke per døgn. Veksten ble målt som diameter på koloni to til tre ganger i løper av inkuberingsperioden. Ved avslutning av undersøkelsen ble utseende på koloniene vurdert; farge, vekstform og menge sporulering. Lengde og bredde på sporene hos isolatene som sporulerte ble også målt Resultater fructicola-isolatene vokste raskest; 12,8 og 13,0 mm per døgn (Tabell 3). Isolatene og vokste 10,3 og 11 mm i diameter per døgn, mens resten av isolatene vokste langsommere, fra 6,8 til 7,8 mm per døgn. De to isolatene som hadde middels vekst var også lyse i fargen som fructicola-isolatene, mens resten av isolatene var grå til mørk grå. fructicola-isolatene sporulerte rikelig, mens det siste isolatet fra importert kun sporulerte litt (Tabell 3). Ingen av de andre isolatene sporulerte. Sporemålingene viste at sporene fra de tre importprøvene (Tabell 4) lå innenfor størrelsen som er oppgitt for fructicola og laxa (EPPO 2009). 15

20 Tabell 3. Vekstrate, og morfologisk karakteristikk av kolonier av Monilinia spp. etter 10 dager på PDA ved 22 C og 12 timer nær-uv-lys/12 timer mørke per døgn. Isolat fra journalnr. Art Vekst-rate (mm per døgn) Kolonifarge Rosettvekst Sporulering fructicola 12,8 Gulhvit Nei Rikelig fructicola 13,0 Gulhvit Nei Rikelig fructigena/ laxa/polystroma fructigena/ laxa/polystroma fructigena/ laxa/polystroma fructigena/ laxa/polystroma fructigena/ laxa/polystroma fructigena/ laxa/polystroma fructigena/ laxa/polystroma fructigena/ laxa/polystroma fructigena/ laxa/polystroma 7,4 Mørk grå Ja Noe 7,3 Mørk grå Ja Nei 7,5 Grå Ja Nei 7,7 Mørk grå Ja Nei 7,8 Grå Nei Nei 10,3 Gulhvit Nei Nei 11,0 Gulhvit Ja Nei 7,6 Mørk grå Nei Nei 6,8 Mørk grå Nei Nei Tabell 4. Lengde og bredde (µm) på sporer av Monilinia spp. på PDA (gjennomsnittsmålinger av 25 sporer per isolat, minste og største i parentes). Isolat fra journalnr. Lengde (min-maks) Bredde (min-maks) ,1 (10,2 16,3) 8,3 (6,3 10,4) ,7 (9,3 14,7) 7,6 (6,5 10,0) ,6 (10,0 13,7) 7,8 (6,1 9,4) 16

21 4. Oppsummering og konklusjoner I dette arbeidet har vi undersøkt forekomst av Monilinia sp. på importert og i prøver fra norsk produksjon. Vi fant fructicola i to prøver av importert, men ikke i fra norsk produksjon. fructicola-isolatene var litt annerledes enn de øvrige Monilinia-isolatene på PDA, særlig ved at de sporulerte rikelig, men dette er ikke en sikker måte å identifisere fructicola på fordi utseende på koloniene og morfologiske karakterer kan variere. Den molekylære analysen (real-time PCR) fungerte godt og var helt nødvendig for å identifisere karanteneskadegjøreren i denne undersøkelsen. Relativt få prøver ble undersøkt; bare 17 fra import og 77 fra norsk produksjon. I tillegg var det generelt lite forekomst av Monilinia i Prunus-arter i hagene i 2012, slik at vi fikk samlet inn svært få isolater. For den norske produksjonen og omsetningen av trær er denne undersøkelsen for lite omfattende til å kunne si noe sikkert om tilstedeværelse av fructicola i Norge. I forbindelse med en masteroppgave ved UMB i 2007 ble om lag 100 Monilinia-isolater samlet inn fra i ulike regioner i Norge, og samtlige ble identifisert molekylært som fructigena eller laxa (Sekse 2007). Så langt er det dermed ikke gjort noen funn i produksjonen i Norge. Vi fant fructicola i to av prøvene (12%) av importert, hvorav den ene prøven ikke viste symptomer ved uttak. Dette indikerer at det neppe er uvanlig at denne soppen følger med importert av Prunus spp. til Norge. En risikoanalyse utarbeidet for fructicola av EFSA Panel on Plant Health konkluderte med at spredning av skadegjøreren med plantemateriale og inn i EU er veldig sannsynlig (EFSA Panel on Plant Health 2011). Når fructicola følger importert i juni, noe som var tilfelle med disse funnene, er det også mer sannsynlig at den kan spre seg til produksjonen enn om soppen hadde kommet inn i landet med importert på vinteren. 17

22 5. Referanser van Brouwershaven, I. R., L. Bruil, G. C. van Leeuwen & L. F. F. Kox A realtime (TaqMan) PCR assay to differentiate Monilinia fructicola from other brown rot fungi in fruit crops. Plant Pathology 59: EFSA Panel on Plant Health (PLH) Pest risk assessment of Monilinia fructicola for the EU territory and identification and evaluation of risk management options. EFSA Journal 9 (4): s. EPPO/CABI (1997). Data sheets on quarantine pests, Monilinia fructicola. In: Quarantine Pests for Europe. 2nd edition. Edited by Smith I., McNamara D.G., Scott P.R., Holderness CABI International, Wallingford, UK s. EPPO First report of Monilinia fructicola in France. EPPO Reporting Service 2002, no. 1: 6-7. EPPO Monilinia fructicola, diagnostic protocol PM 7/18(2). EPPO Bulletin 39: EPPO EPPO A2 List of pests recommended for regulation as quarantine pests. Sekse, L Morfologisk og molekylær karakterisering av artar av Monilinia i norsk produksjon. Masteroppgave, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås. 76 s. Stensvand, A., V. Talgø & J. Børve Seasonal patterns in conidia production of Monilinia laxa from mummified fruits, blighted spurs, and flowers of sweet cherry. Gartenbauwissenschaft 66: