Hvorfor sliter barna våre?

Transkript

1 Hvem eier vitenskapen? Kronikk av lege Audun Myskja HELSEMAGASINET VITENSKAP & FORNUFT Nr årgang. Løssalg 75 kr Hvorfor sliter barna våre? Årsaker og løsninger til lærevansker Epigenetikk: Dine gener er ikke din skjebne! Avisene: Lavt nivå i kostholdsdebatten Lavkarbomat: Feite vafler til frokost RETURUKE 33 INTERPRESS NORGE ERNÆRING PEDAGOGIKK FORSKNING PSYKOLOGI HELSEPOLITIKK EVOLUSJON

2 Utgiver: Stiftelsen vitenskap & fornuft (SVOF) Bjerkelundsveien 8 B, 1358 Jar Org.nr. Enhetsregisteret Redaksjon: Ansvarlig redaktør Dag Viljen Poleszynski (dag@vof.no) Redaktør Anne Lene Johnsen (annelene@vof.no) Redaktør Iver Mysterud (iver@vof.no) Fagjournalist Kenn Hallstensen (kenn@vof.no) Fagjournalist Johnny Laupsa Borge (johnny@vof.no) Layout: Therese Ødegård (therese@vof.no) Logistikk/salg: Gry Dalen (gry@vof.no) Annonser: Kenn Hallstensen (kenn@vof.no) Maskot: Tim Newlin, Danmark: timtim.com Trykk: A/S UnitedPress, Riga, Latvia. Abonnementsservice: Database Partner AS Postboks Bekkestua Tlf.: E post: vof@dbpartner.no Distribusjon løssalg: Interpress Norge A/S 2000 Lillestrøm no.no Biblioteker kan bestille abonnement fra: NBF Tidsskriftformidlingen v/anders Abrahamsen Tlf.: /faks: E post: anders.abrahamsen@ norskbibliotekforening.no Nettside: norskbibliotekforening.no Foreninger/ organisasjoner/bedrifter: Kontakt redaktør Anne Lene Johnsen eller DB Partner for avtale om grupperabatt.!"#$%&'%(')*+,-#$%&*..'/)%0.1 VOF inngår i Stiftelsen vitenskap og fornuft (SVOF), som ønsker å utbre forståelsen for vitenskap, fakta og fornuft på områder som ernæring, medisin, psykologi, trening, helsepolitikk og alternative terapier. SVOF er registrert i Stiftelsesregisteret og Enhetsregisteret med org.nr &&%&#*/)%0.1 VOF tar kun inn annonser som er forenlig med stiftelsens mål. Produkter det annonseres for, må oppfylle krav om etisk standard, økologiske hensyn og være i tråd med en evolusjonær tilnærming til ernæring og helse. Skrive for oss? Kontakt redaktør Anne Lene Johnsen på annelene@vof.no for retningslinjer. Helsemagasinet VOF Alt innhold er VOFs eiendom. Bruk eller gjengivelse av materiell kun etter avtale med ansvarlig redaktør. Paradigmeskifte i ernæringsdebatten? Avisene følger debatten om lavkarbo /høyfettkosthold, men holder sjelden faglig mål. Vi kommenterer et intervju i Aftenposten med den svenske legen Andreas Eenfeldt og viser hvordan journalisten søker å torpedere hans faglig baserte budskap med hersketeknikker. Enda verre blir det når VG setter fokus på lavkarbokosthold. 15. juni publiserte de!"#$%&'#"$()$*+,-./+-0123*$4)#'$5"&6%789#":; 1 Her presenteres en representativ <='#"%>5#?%#$@A("$B$CBD$9#"%(=#"$#"$&=7#"AE<#7$()$%?F=5&=6$(6$AF?6$FA$'M$3#%7#=$ halvparten ønsker å gå ned i vekt, og litt under 40 % av disse har vurdert å slanke seg )#'$#='"#7$5(%7@(?';$.?F=7$'&%%#$AF?67#$)#"$#==$BGH$?FA5F"I('&#77J$)#=%$<='#"$BB$K$ foretrakk statlige råd. Det må være pinlig for myndighetene at tre ganger så mange heller spiser mer fett og mindre karbohydrat enn å gå kronisk sultne på deres høykarbokosthold. Årsaken er trolig at de som forsøker lavkarbo, går mer ned i vekt enn dem som spiser lite og magert. L&$%#"$M"F)$7&?$F7$'#=$6"8#='#$#"5E#==#?%#=$()$F7$*%7#&=F?'#"IF%#"7#*$5(%7@(?'$#"$I#%7J$ M>"#"$7&?$#7$9F"F'&6)#%5&M7#$@A("$*#5%9#"7#=#*$7A&=6#%$7&?$N$&==">))#$7&'?&6#"#$M#&?; En som ligger an til å gjøre avbikt, er ernæringsprofessor Wenche Frölich. Hun siteres i VG$M("$N$@F$%F67O$*P<$)N$@F$5F"I(@8'"F7#"$M("$N$M("I"#==#$M#77$(6$9"(7#&=#";$P#77#$ #"$"#=$I&(5E#)&;*$Q7%F6=#7$#"$M#&?J$=(#$#=@A#"$?R"#I(5$&$I&(5E#)&$#??#"$#"=R"&=6$5F=$ bekrefte. S<=$%5F?$(6%N$@F$<77F?7$F7$#=$*5#7(%#7&?%7F='$#"$'#7$%F))#$%()$=N"$#=$'&FI#7&5#"$MN"$ M>?&=6*$(6$F7$'#7$*#"$6F=%5#$MF"?&6$M("$5"(99#=*;$06E#=$6F?7;$P&FI#7&%5$5#7(FT&'(%#$5F=$ være livstruende, men en diettindusert, forbigående ketose som følge av å redusere inntaket av karbohydrater, er ufarlig. Vi venter spent på hennes dementi. L/U$ #"$ M8?7$ 7&?$ "F='#=$ FA$ &=7#"#%%F=7$ %7(MM;$ '&%5<7#"#%$ N"%F5#"$ 7&?$ lærevansker. Vi håper at leserne studerer temaet for å være rustet til høstens skole og studiestart: Før man kan få bukt med lærevansker, må man tenke og handle årsaksrettet! Elever er ikke evneveike selv om de ikke liker matte, og det er ikke sikkert at ekstraundervisning har noen effekt. Vi ser på grunnleggende årsaker som feilernæring, )F7AF"#F??#"6&#"J$)F=6?#='#$%F)%8=J$&55#W&=@&I#"7#$"#X#5%#"$M"F$IF"='())#=$(6$)8#$ annet som må få en løsning før man klarer å absorbere ny kunnskap. L&$)&==#"$()$5<"%$&$#"=R"&=6$9N$,5&=(=$V9F$-#%("7$&$YF$3<T&FJ$,?&TF=7#J$&$)N=#'%%5&M7#7$ august/september. Der fokuserer vi på vitaminer og mineraler, gjør praktiske øvelser, trener sammen, lager lavkarbomat, hygger oss rundt bordet og nyter vitamin D fra sola og elektroner fra føtter på spansk jord. SF$#=$!=$(6$%(?"&5$%())#"Z Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør Kilder: 1. Åsebø S, Hanstad I. VG-undersøkelse: Halve Norge vil ned i vekt. Eksperter advarer: Ligg unna ekstremdietten. KARBOKRIGEN. VG 15. juni: l 3

3 VOF 2011/4 Ingredienser Vår matfotograf Agurtxane Concellon (37) er spansk statsborger, men har siden 2007 bodd i Eidfjord, en liten bygd innerst i Hardangerfjorden. Før dette tilbrakte hun halve livet i 8,#+",'"%2)A1.,)A9+)!*90%,*%)-.*.(,#?)')*,%)6,;) E%+%,%)9*0#++%*)A9+)!%()'++%+)(,#?!")0%!'(+)') Spania. Agur har arbeidet som frilans fotograf og (,#?!")0%!'(+%,)')6**%)6,; Tim Newlin, arkitekten fra California ble i 1976 headhuntet til en kreativ lederstilling for en stor Disney produksjon basert i København. Han jobbet senere med magasin, reklame og viten!"#$%&'(%)*%(+'+(%,)-.,)/%,%)!"#+0'+#1'!"%)-., &#(2)/%,%),%"&#3%45,6%,2)7#,&!4%,()8.,!"+'+(! senter og Københavns universitet. Tim har skre 1%*).()'&&9!*,%,*)/%,%)4#,+%4:"%,2).()*%(+'+(%+%) hans er publisert i en rekke magasiner, bøker og 1'*%+!"#$%&'(%)*'0!!",'-*%,;)<6)===;*'3*'3;>.3)?++%!)*9!%+vis av tegninger til fri, privat benyttelse. Siden har en søkbar database og et tegne og fargeleggingsverktøy som gjør at brukerne kan tilpasse tegningene etter egne ønsker. Dag Viljen Poleszynski (f. 1946) Økonom fra BI (Oslo 1969) og MSc og MBA fra USA (Madison ), cand. scient. ernæring (Universitetet i Oslo 1986) og dr.philos. (Institutt for sosiologi, Tromsø 1999). Dag deltok i å stifte Norsk forening for helhetsmedisin (NFHM), Fritt helsevalg (FHV) og Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS). Dag har publisert over 900 artikler og bidratt til utgivelse av 45 bøker om alt fra energipolitikk til freds og forbruksforskning, alternativ medisin og ernæring. Dag har drevet med svømming, turn og skyver p.t. jern, kjører slalåm og spiller bridge. Anne Lene Johnsen (f. 1968) Handelsøkonom /MBM fra Oslo Handelshøyskole/BI (1993) og studerer p.t. psykologi online ved Argosy University, i USA. Hun er bl.a. opptatt av mental, kognitiv og emosjonell utvikling og hvordan man kan få bedre psykisk balanse og helse blant annet ved hjelp av kosthold, læring og andre livsstilsvalg. Anne Lene arrangerer kurs om lese og skrivevansker (se Hjernefabrik "%+;+.@2)A#,)9*('**)/%,%)4:"%,).3)AB%,+%*,'3).()'+*%&&'(%+!C *,%+'+().()1#,)')/%,%)6,)-#!*)$.$9&D,1'*%+!"#$%&'()!$#&*'!*)') Dagbladet Magasinet. 4 l Helsemagasinet VOF l MAI 2011

4 xx xxxx xxxxxxxx FASTE SPALTER Iver Mysterud (f. 1966) er dr.philos. i biologi fra UiO i 2005 på avhandligen Mennesket og moderne evolusjonsteori (Gyldendal Akademisk, 2003). Han er særlig interessert i evolusjonsteoriens relevans for å forstå menneskets atferd og fysiologi/medisin. Iver er også opptatt av hvordan nye miljøfaktorer i et evolusjonært perspektiv bidrar til fysiske sykdommer og atferdsproblemer. Han har skrevet og,%0'(%,*)/%,%)4:"%,).()*#&&,'"%)#,*'"&%,)$6)+.,!").()%+(%&!";) Han elsker friluftsliv og trening og er ivrig mosjonist på ski (langrenn) og sykkel (terreng). Kenn Hallstensen (f. 1966) er ingeniør innen administrativ databehandling (1991) og studert ernæring ved Høgskolen i Harstad (kosthold, ernæring og ortomolekylær medisin, 2003). I 2002!*#,*%*)A#+)?,3#%*)F#*)GE2)!.3)A.&0%,)"9,!).3) «steinalderkosthold» og har høstet erfaringer fra mer enn personer som har fulgt dette kostholdet. Kenn er bl.a. opptatt av trening og har vært aktiv innen fotball, styrkeløfting og kroppsbygging. Han jobber også med kosthold for toppidrettsutøvere og er blant annet kostholdsansvarlig for Tippeligaklubbene Strømsgodset og Odd Grenland. Johnny Laupsa Borge (f. 1968) har tverrfaglig cand.mag. (Universitetet i Bergen), p.t. ernæringsrådgiver ved Medisinsk Helsesenter AS i Ulvik, en privat klinikk for årsaksrettet behandling mot kroniske lidelser vha. ernæring, akupunktur og nevrofeedback. Johnny underviser på universitet/høgskoler om matvarekunnskap, matkultur og ernæring, holder kurs om matkultur, ernæringskvalitet, helse og økologisk landbruk og foredlings og konserveringsmetoder. Johnny var fagjournalist i Mat & helse fra 2002 til mai 2010 og er utdannet fjellfører og tindevegleder med internasjonal godkjenning. Stig Bruset (f. 1955) Lege, spes. allmennmedisin ved Lierskogen Helsesenter. Stig har skrevet en rekke artikler og bøker, blant annet Helse på grønn resept og vil bidra med en fast spalte om problemstillinger fra sin allmennpraksis. Han har drevet med judo på høyt nivå og driver allsidig trening blant annet på eget institutt. 3%0*'4*5*6*)( (f. 1960) Lege dr.med., driver privat legepraksis i Sandvika i Bærum. Hun har utgitt salgssuksessene Frisk med lavkarbo Nytt liv med riktig mat og Frisk med lavkarbo. 100 oppskrifter (med Gunn Karin E#"#,'#!!%+@;)E.?%)%,)HI8!) andre faste spaltist og skriver om klinisk praksis med lavkarbokosthold. l 5

5 Fra innboksen Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk. VG vektklubb Jeg har slitt med noe overvekt og meldte meg inn i VG vektklubb (VK) for å få råd og veiledning. Etter å ha gått ned 20 kg på lavkalorikost ble det umulig å gå ned ett gram til av en resterende overvekt på 8 10 kg. Jeg hadde gått på 1300 kcal i to år, og det var frustrerende å fortsette. Da vekta begynte å gå opp igjen, var det svært demotiverende. I vektklubben kan man i Tett på NETT stille kost /treningsfaglige spørsmål til eksperter. En av den heter Christian Drevon. Jeg abonnerer på VOF og leste artikkelen om kokosfett. Flere medlemmer i VK spør om kokosfett er bra for helsa og snakker om effekten av laurinsyre, men Drevon er meget avvisende til at kokosfett er bra for noe som helst. Får inntrykk av at det er helseskadelig og gir økt kolesterol. Hvorfor er det så steile bastioner i ulike kostholdsmiljøer? Når man registrerer hvordan folk sliter med vektproblemer, burde man forstå at noe er galt med kostholdet. Det skal både styrke og enorm psyke til for å leve på 1300 kcal over år og forsøke å trene i tillegg... Når kommer VOFs vektklubb med en tillitvekkende og vitenskapelig tilnærming til kost og vektreduksjon? Rikki VOF: Gratulerer med vekttap og for et veldig forståelig hjertesukk! Du er ikke alene om disse tankene, og mange deler dine erfaringer. Du har funnet fram til noe av det helt sentrale: Når de vanlige rådene ikke virker, må noe være galt! Visst er det forvirrende så lenge ulike maktpersoner insisterer på å fremme egne synspunkter istedenfor å se på hva som er logisk, vitenskapelig fundert og vist ved utallige kliniske eksempler. Professor Christian Drevon har en hel del oppfatninger som VOF ikke deler. Du har kanskje lest våre artikler om kolesterol og mettet fett? I VOF skriver vi en hel del om trening, og vi anbefaler blant annet den siste boka til Gary Taubes (Why we get fat and what to do about it), som vi anmeldte i VOF 3/2011. Her forklarer han enkelt hvorfor kaloritellings og treningsmodellen ikke virker og hva som fysiologisk skjer i kroppen. Han beskriver også historien bak det som har ført til at vi i dag er blitt over!"##"$%&'%(&!"%)*#$+,-%.%/"+"%$.,+%*(%0'&% lavkalorislanking innebærer. VOF arrangerer kurs i Spania og tar der opp prinsippene for både kosthold og trening kanskje har du en mulighet til å bli med til høsten? Vi skal også holde kurs på Dr. Holms Hotell på Geilo. Dessuten driver VOFs Kenn Hallstensen vektklubben EATClub (se no/1% 0"+% 02"33"4% #,% -"$% 566"#% /"+"% muligheter for å lære mer. ALJ Oppskrifter på nøttebrød og rosinbrød 7&))% 8*+% "$% )2"39"56$% :!&-% ;% 0&+% abonnert på Mat & helse siden 2003 og har nå gått over til VOF. Masse interessant og inspirerende stoff! Men jeg har spørsmål angående to oppskrifter som har stått i bladet. Først Nøttebrød (VOF nr. 3/2010, s. 57): I tillagnings -"!"6%#$,+%-"$%<3&!%6=$$"6"%$.!%56$%3"!% og bland sammen med kornet, brødbitene, bakepulveret og muskat. Men i ingredienslisten står det ingenting om brødbiter Så til Rosinbrød (VOF nr , s. 91): Har bakt dette, og det ble greit nok, men det er jo mer et sukkerbrød med så mye erytritol (2 dl). Så jeg lurer på om det egentlig skal være mindre søtt i det det er foreslått som brød til sylte? Ellers må jeg få rose sidene Hverdagsmat da går det an å få lagt om kostholdet uten for mye tid til leting etter oppskrifter! Kjersti Sveen Reinsby. VOF: Her var det beklageligvis sneket seg inn feil. Når det gjelder nøttebrødet, stammer oppskriften fra Jan >?&@6."?#).A%B"(%0&+%+"-.("+$%$")#$"64% men dessverre ble en uredigert versjon brukt. Brødbitene skal brukes til å strø i formen, som like gjerne kan smøres med meierismør. Er helt enig med deg når det gjelder mengden Sukrin. Mengdene ble til pga. en demokratisk prosess i vennekretsen. KH Lavkarbo og kolesterol Har gått på lavkarbokost i tre år, men kolesterolet mitt har gått oppover hele tiden. Er litt stressa for tiden, for nå har det gått opp til 9,6 mmol/l, og legen min vil sette meg på tabletter. Hva syntes dere, har hørt at det ikke er #,%:+&%3"6AAA%C&+%2*%$&$$%/=$"%.%)&88"6%*(% er glad i yoghurt og fete oster. Har dere noen råd til meg? Setter veldig stor pris på svar, takk! Har forresten bladet fast fra dere, supert bra! Jorunn Dahlen 6 l Helsemagasinet VOF l MAI 2011

6 VOF: Fortsett som du stevner, men ta gjerne i tillegg tilskudd av vitaminer og mineraler (se annet leserinnlegg). Den danske forskeren Uffe Ravnskov har i sin nyeste bok Et højt kolesteroltal er nyttigt (Forlaget Hovedland, 2010, se dokumentert at særlig kvinner med høyt blodkolesterol lever lengre enn dem som har et lavt nivå (under 4 mmol/l). Basert på dette bør du fortsette med dine feite *#$"+% *(% /=$"%.% )&88"64% *(% 0D#)% 9,% &$% fettinntaket bør være på minst 65 % av energien. Husk forresten på at stress kan øke kroppens kolesterolproduksjon. Dessuten kan et forhøyet kolesterolnivå også være en markør for en.68")#2*6% "!!"+%.6/&33&#2*6#$.!#$&6-4% noe som bør undersøkes nærmere. Det kan også være lurt å forsøke en periode helt uten melkeprodukter (bortsett fra klaret smør) og heller bruke andre feite matvarer for å se om dette har noen effekt. DVP Jordingslaken i tordenvær Takk for masse interessante artikler i VOF, forøvrig det beste bladet jeg noen gang har vært borti! Det er med stor interesse jeg leser om jording og har greid å få tak i sandaler med lærsåler. Så lurer jeg på: Hva med jording (f.eks. jordingslaken) i tordenvær, er det farlig? Grete Bauck Hamar VOF: Firmaet HealthTech Sciences AS i Bergen ( com) er importør av jordingsproduktene i Norge, og vi har vært i kontakt 3"-% 5+3&"$#% 8&(&6#'&+!.("4% 70*3&#% Lettbrus Hva er det egentlig lettbrus som PepsiMax gjør med kroppen? Jeg føler meg mye bedre etter å ha byttet ut 3 liter PepsiMax med 3 liter vann om dagen. Brusmisbruker VOF: Gratulerer med å ha kvittet deg med Pepsi! Alle pattedyr er evolusjonært tilpasset rent vann, som verken er tilsatt sukker eller syntetiske søtningsmidler. I Norge har de /"#$"% $.!(&6(% $.!% (+&$.#4% +"6$% '&66% 8+&% springen. Hvorfor bruke penger på PepsiMax eller liknende produkter? PepsiMax ( org/wiki/pepsi) er vann tilsatt karbondioksid, fargestoff, de syntetiske søtstoffene aspartam (inneholder aminosyra fenylalanin) og acesulfam Følg oss på K, fosforsyre og sitronsyre, natriumcitrat og aromastoffer (blant annet koffein). Vi trenger ingen av disse tilsetningsstoffene, som for mange kan være helseskadelige. Pepsi og liknende drikker er sure og gir etseskader på tennene (ph = ca. 2,5). Noen reagerer på aspartam, andre på fosforsyre, andre igjen på koffein, som for enkelte gir et energikick med senere nedtur. Jeg kan anbefale Janet Starr Hulls bok Sweet poison (Far Hills, NJ: New Horizon Press, 2001); lær om hvordan verdens mest populære syntetiske søtstoff tar livet av *##<A% ED% 566"+% "6% D8F!!"6-"% &+$.))"!% om PepsiMax på org/wiki/pepsi_max VOF l 7

7 LESERBREV Aksnes. Han forteller at jording med 5+3&"$#% 9+*-D)$"+%.))"% "+% 8&+!.(%.% tordenvær fordi kabelen som går ut av bygget, er skjermet slik at den ikke trekker til seg eventuelle lyn. I tillegg er det en ekstra sikkerhetsfunksjon i trykknappen som går inn på lakenet og kutter ledningsevnen umiddelbart ved overspenning. IM Sukrin Først takk for et fantastisk blad med masse interessant og lærerikt stoff! Som jeg har lest, vil ikke Sukrin føre til blodsukkerstigning, og dermed heller ikke utskillelse av insulin? Har hørt at hjernen oppfatter alt som smaker søtt som sukker, enten det heter vanlig hvitt sukker eller Sukrin, og at bukspyttkjertelen da vil starte produksjonen av insulin uansett hvilket søtstoff man inntar. Stemmer dette? Sissel VOF: Vi har ikke sett noen studier som viser økt blodsukker etter inntak av Sukrin (erytritol), stevia eller tilsvarende produkter, men har fått tips om at det kan tenkes å skje. Vi kommer til å teste dette selv og dessuten søke i litteraturen og vil komme tilbake til saken. I mellomtiden tyder våre erfaringer på at Sukrin er et langt bedre søtningsalternativ enn sukrose og fruktose, selv om noen med mage og tarmproblemer også kan reagere på sukkeralkoholer inkludert Sukrin. Det beste rådet er derfor fortsatt å venne seg av med at alt på død og liv skal smake så søtt DVP Glutamin og kreft Jeg leste i en artikkel om at kreftceller trenger aminosyren L glutamin for å vokse, er dette tilfellet? Er ikke glutamin det tynntarmen trenger for å virke? Se lenken no/vis/art/2006_4/artikler/kreftglutamin. Thomas Ølstad Matinntak/tilskudd etter trening Hva anbefaler dere av matinntak/ tilskudd etter trening? Anbefalingene spriker, og det er ikke lett å bli klok av dem. Det virker som det er enighet om å ta tilskudd av protein, spesielt etter styrketrening (tar cirka 30 gram myseprotein etter trening). Verre er det når det gjelder fett og karbohydrater. Har forstått det slik at karbohydrater, gjennom sin påvirkning av insulin, er nødvendig for sikre utnyttelse/opptak av protein/aminosyrer. Samtidig kan vel insulin hemme produksjonen av veksthormoner og testosteron? Spises bare protein, vil det vel brukes til energi framfor muskeloppbygging? Derfor bør man vel også tilføre karbohydrater og/eller fett i tillegg? Jeg trener styrke og intervalltrening annenhver gang. Målet mitt er først og fremst muskeloppbygging og fettforbrenning, og ikke nødvendigvis raskest mulig restitusjon. (Jeg trener tre ganger i uka.) Hva anbefaler dere når det gjelder inntak av karbohydrater og fett? Eivind Berg VOF: Kroppen bruker gjennomsnittlig mer enn 48 timer på å restituere seg til neste harde økt, og da er det ikke sikkert man har nytte av spesielle strategier etter trening. Det viktigste er å spise godt sammensatt kosthold med VOF: Takk for interessant lenke med artikkel datert 26. februar Som du skriver, er glutamin en aminosyre med en rekke anvendelser i kroppen det brukes til å lage signalstoffer i 02"+6"6% #*3% GHIH% JKL&3.6*:D$F+&$1% og glutamat, nukleotider som inngår i DNA (genomet), bidrar til å opprettholde og gjenoppbygge muskelvev etter trening og utløser veksthormon fra hypofysen ved inntak på ca. 2 g på tom mage. Artikkelen du viser til, er interes #&6$A%>+"8$M"!!"+%$+"6("+%/"+"%6N+.6(# stoffer enn glutamin for å vokse, særlig glukose. Glutamin kan nedbrytes til OL)"$*(!D$&+&$4% #*3%.66(,+%.% >+":#% syklus (det oksygenkrevende stoffskiftet). En særlig egnet strategi ved kreft vil være å innta lite glukose (sukker) og mye fett, siden kreftceller ikke kan bruke ketonlegemer eller fettsyrer i sin energiforsyning. Kreftceller er feit animalsk mat og grønnsaker. Det sikrer tilstrekkelig energi og byggesteiner for full restitusjon til neste harde treningsøkt. Produksjonen av stresshormoner under trening undertrykker sultfølelsen, og derfor er ikke mat det første man har lyst på rett etter en hard treningsøkt. Når sultfølelsen kommer tilbake, er det lurt å spise, men vær oppmerksom på at kroppens overkompensasjon kan gjøre deg fysen på ekstra karbohydrater. Tilskudd av lettopptakelige karbohydrater er generelt lite smart for alle som ikke driver konkurranseidrett (og kanskje heller ikke mange av dem), og som oftest har hovedfokus på å bli kvitt *'"+/=-.(%8"$$A Hvis du øker treningsmengden og frekvensen, kan det være nyttig å ta tilskudd av proteintilskudd etter trening. Studier har vist at ca. 12 g essensielle aminosyrer eller ca. 20 g myseprotein er tilstrekkelig. Skulle du ha ekstra stor muskelmasse, kan inntaket økes noe. Husk at protein også påvirker utskillelsen av insulin, og siden insulinmengden som trengs for å frakte aminosyrene inn i muskelcellene er liten, er det oftest unødvendig å ta tilskudd av karbohydrater sammen med protein for å bygge muskler. KH dessuten dominert av det anaerobe stoffskiftet, og her kan verken ketoner, fettsyrer eller glutamin brukes. Det er kjent at store doser vitamin C kan tas opp i kreftcellene og føre til celledød. Siden glukose er et forstadium til vitamin C (som dannes i mange dyr og planter) og de to molekylene bruker samme transportmekanisme inn i cellene, er det gunstig å spise lavkarbo /høyfettkosthold ved mange typer kreft. Det kan også se ut til at man ikke bør ta tilskudd av aminosyra glutamin ved kreft, men en hypotese som kunne vært interessant å teste i dyreforsøk, er hvorvidt en kombinasjon av høyfettkosthold og tilskudd av glutamin kan motvirke avmagring av kreftpasienter samtidig som kreftveksten stagges. Dette temaet kommer vi utvilsomt tilbake til, og vi mottar gjerne tips om ny kunnskap på området. DVP 8 l Helsemagasinet VOF l MAI 2011

8 Fra allmennpraksis Dårlig immunsystem TEKST STIG BRUSET Foto SHUTTERSTOCK Lise har vært en gjenganger på legekontoret og er plaget av hyppige infeksjoner. Hun har stadig feber, vondt i halsen, infeksjoner i urinveiene og tarmene med diaré og vondt i magen. Denne gangen kommer hun igjen med symptomer på forkjølelse og tette bihuler. Hennes stadige sykefravær har også blitt et problem for arbeidsgiveren, som må betale lønn for henne sykefravær. Fraværet overstiger sjelden 16 dager, som er den lovfestede perioden der arbeidsgiver må dekke alle kostnader. Arbeidsgiveren har anbefalt at vi søker NAV om fritak for arbeidsgiverperioden på grunn av kroniske helseplager. Lise har hun tatt en del tilskudd av vitaminer og brukt solhatt for å forebygge og behandle infeksjonene uten særlig god effekt. Nå er hun skikkelig fortvilet over situasjonen og ønsker henvisning til spesialist. Etter en samtale blir vi enige om å gjøre en grundig undersøkelse hos meg som fastlege før hun eventuelt blir henvist videre. Hennes tilbakevendende feberepisoder gjør at allergi er lite sannsynlig, men vi bestemmer oss for å starte med en allergiutredning som inkluderer en hudprikketest og i tillegg blodprøver for å undersøke immunapparatet og ernæringstilstanden. Noen vitaminer og mineraler er spesielt viktige for et optimalt immunsystem, blant annet vitamin A, E, D og C i tillegg til mineralene sink og selen. Analyse av vitamin C er ikke del av tilbudet hos standard laboratorier i Norge, så denne prøven må sendes til utlandet, i dette tilfellet Tyskland. I og med at vitaminet er vannløselig med begrenset lagring i kroppen, vil den målte verdien være avhengig av inntaket det siste døgnet. Allerede under avlesingen av prikketesten etter 15 minutter på kontoret fant vi en reaksjon på hvete, og vi tok derfor også blodprøver for å undersøke om hun var disponert for cøliaki. Etter to uker hadde vi fått svar på prøvene, og jeg kunne fortelle at vi 0&--"% (2*+$% /"+"%.6$"+"##&6$"% 8D66% som kunne forklare hennes dårlige immunsystem. For det første manglet 0D6% /"+"% '.)$.("% 6N+.6(##$*88"+4% inkludert de fettløselige vitaminene A og D, som begge er viktige for et velfungerende immunsystem. Hun hadde også lave verdier av sink. Dette kunne tyde på et mangelfullt opptak i tarmen, og siden hennes cøliakiprøver var positive, kunne det forklare hvorfor tarmen hennes ikke fungerte normalt og at hun hadde mye plager med fordøyelsen. Sist, men ikke minst viktig, fant vi ut at hun hadde svært lave verdier av IgA. Dette er en klasse immunglobuliner som er viktige for slimhinneforsvaret der de inngår i førstelinjeforsvaret mot infeksjoner. Lave verdier av dette viktige immunglobulinet gjør at bakterier, virus og andre skadelige mikrober lettere passerer gjennom slimhinnene og kommer inn i kroppen. Omkring en av 500 personer i Norge har mangel på IgA, noe som skyldes arvelige faktorer og kan ha en forbindelse med cøliaki. Problemet "+% &$% -"$%.))"% 566"#% 6*"6% #9"#.5))% behandling mot slik mangel, men de andre problemene kan man gjøre noe med. For endelig å fastlå om hun hadde cøliaki anbefales å ta en gastroskopi, men dette ønsket hun ikke, da hun kvidde seg for å få en slange ned gjennom halsen. I stedet startet hun på en diett helt uten hvete og gluten i tillegg til kosttilskudd og betaglukaner. Sistnevnte er stoffer utvunnet av matvarer og som stimulerer slimhinneforsvaret. På denne måten ville vi forsøke å styrke de andre delene av immunforsvaret for å kompensere for IgA mangelen. P6-"+%6"#$"%)*6#D!$&#2*6%5+"%D)"+% seinere følte hun seg mye bedre. Magesmertene og diareen var borte, og hun hadde mer energi. Hun hadde også hatt tilløp til infeksjoner uten at disse hadde ført til at hun ble syk og fraværende fra jobb. Naturlig nok var hun godt fornøyd, og hun hadde med en hilsen fra arbeidsgiveren, som også var glad for at vi hadde funnet ut av hva som feilte henne og at hun var blitt friskere. VOF Lege/naturlege Stig Bruset er spes. allmennmedisin. Lierskogen Legekontor har egne treningslokaler. l 9

9 Kronikk I denne spalta publiserer vi kronikker med faglig tyngde. Audun Myskja er en av pionerene innen helhetlig medisinsk tenkning. Allmennlege Jørgen Skavlan tok i Aftenposten 4. mars 2011 et kraftig oppgjør med den alternative bølgen. Som reaksjon skrev overlege Audun Myskja en kommentar som Aftenposten ikke ønsket å trykke. Denne gjengis her med utfyllende fotnoter. TEKST AUDUN MYSKJA FOTO SHUTTERSTOCK Hvem eier VITENSKAPEN? I kronikken Vitenskap og tarmskylling, trykket i Aftenposten 4. mars 2011, 1 tar allmennlege Jørgen Skavlan et oppgjør med den alternative bølgen innen medisinen. Han framstiller denne som en jungel av tarmskyllinger og krystaller og den alternative tradisjonen som en stagnerende, kommersiell og ikke minst reduksjonistisk tradisjon. Skavlan mener den alternative bølgen er en massiv kommersiell industri med dresskledde menn i bakgrunnen. Jeg har stor forståelse for Skavlans indignasjon i møte med et felt som kan virke forvirrende og spekulativt for utenforstående. Det er ikke vanskelig å se mange utvekster og feilkilder i et dårlig regulert marked, et fagfelt som spriker i mange retninger. Jeg er også på linje med hans betoning av behovet for vitenskapelig utforskning og at vår tid og framtiden trenger å være preget av en åpen, fordomsfri utforskning av virkeligheten. Overleverte, fasttømrede tradisjoner, autoriteter som gir forhåndsbestemte svar, trenger å vike for en utforskning av virksomme elementer i terapeutiske tiltak, der mennesker trenger hjelp for sykdom og plager. Jeg er også enig i at all kommersialisering rundt den terapeutiske relasjonen trenger å vurderes nøye. Godtroende? Samtidig er ikke den halvparten av den norske befolkningen som tyr til komplementære og alternative metoder, en utgruppe av godtroende individer, like lite som alternative behandlere, ofte med fem års utdanning og utstrakt etterutdanning innen sitt fagområde, er kyniske lurendreiere. All forskning på komplementær og alternativ medisin, gjengitt i min bok På vei mot en integrert medisin, 2 viser at brukerne av komplementær og alternativ behandling er bedre utdannet enn gjennomsnittsbefolkningen. Langt fra å berike seg på syke mennesker er faktisk alternative behandlere blant de nyfattige i dagens Norge, i motsetning til Skavlan og andre leger som arbeider innenfor det rådende paradigmet. Jeg har levd omgitt av alternative behandlere i over tretti år og sett de ofrene enkeltpersoner gjør sosialt og økonomisk for å vie seg alternativ behandling, åndelig praksis og økologisk livsstil. Skavlan fokuserer på de mest negative utvekstene i et av de viktigste samfunnsfenomenene de siste tre tiårene, frakjenner disse initiativene enhver verdi, bortsett fra det kunnskapsba #"+$"% L% D$"6% &$% 0&6% -"56"+"+% 0'&% -"$% kunnskapsbaserte i denne sammenheng skal bety. Han neglisjerer da de mange bidragene i helsevesenet til eksisterende viten og som faktisk har kommet fra de alternative miljøene. Selv om en forsker oppdaget forholdet mellom frie radikaler og antioksidanter på 1950 tallet, var det naturmedisinere som dro fram viten om betydningen av antioksidanter. Jeg var selv på 70 tallet vitne til legers hånlatter over påstander om at grønnsaker i kosten kunne påvirke risikoen for sykdom og påstander om at antiok 10 l Helsemagasinet VOF l JULI 2011

10 sidanter kunne ha helseeffekt. Modige forskere drar fram viktig viten i utkanten av det rådende paradigmet. Et eksempel er den kjente biologen Bruce Lipton, som 30. april besøkte Norge i regi av Alternativt Nettverk et av de mange tegn på det alternative miljøets =6#)"% *3%,% 566"% -.&!*(9D6)$"+% 3"-% moderne vitenskap. Hva er vitenskap? Skavlans kronikk reiser spørsmålet: Hva er vitenskap? Selv om Skavlan hevder å representere åpenhet og undring, opptrer han i praksis med en lukket, skråsikker holdning ovenfor et så mangslungent fenomen som komplementær og alternativ behandling. Han inviterer ikke til dialog om det som mange forstår som selve kjennetegnet på en vitenskapelig holdning: Hvordan virkeligheten er bygd opp, og hva som virker. I stedet gir han seg selv retten til å avfeie alt som ikke passer inn i hans verdensbilde fordi han har plassert seg selv som den som representerer Vitenskapen. De som nærmer seg virkeligheten på en annen måte enn ham, har han rett til å avfeie som useriøse sjarlataner som bare er ute etter å loppe andre for penger. Det er vanskelig å forestille seg en annen (+D99"%.%#&38D66"$%#*3%'.!!"%566"%#"(% i å bli trakassert på en slik måte. Skavlans kronikk reiser spørsmålet om hvem som eier retten til å vurdere hvem som arbeider innen en vitenskapelig ramme. Innen medisin, sykepleie, psykologi, fysioterapi og andre kjernegrupper i helsevesenet foregår det store og viktige debatter om vitenskapelig metode og hva slags viten som skal erkjennes som gyldig. Det siste tiåret har det kommet en økende erkjennelse av at ikke alle spørsmål innen sykdom og helse lar seg rettferdig besvare med store, randomiserte og kontrollerte studier. Plassen tillater ikke at jeg går i detalj på denne debatten, men dette er en debatt som også er like levende innen forskning på komplementær og alternativ behandling som innen konvensjonell medisin. Jeg har for eksempel selv utført en liten studie med dybdeintervjuer av 30 kreftpasienter som viste at de ikke på den måten leger ofte tror, er ute etter behandling som kurerer kreft når de søker alternativer. Mange er ute etter en personlig utvikling. Andre er ute etter å forstå symptomene sine og noen etter verktøy for å mestre plager. Det er nedverdigende og uvitenskapelig å framstille brukerne og utøverne av alternativ behandling en bloc som bakstrevere, fortapt i historiens dødvann. Utøverne danner i stigende grad fagorganisasjoner og arrangerer kongresser for å formidle den nyeste empiriske viten innen fagfeltet. I mine fagbøker har jeg dratt fram oppdatert forskning innen feltet, for eksempel representert ved databasen Natural Standard, 3 der ny forskning på komplementær og alternativ behandling oppdateres daglig for å komme utøverne og deres pasienter til gode. Intet vitenskapsmonopol Vitenskap er ikke en gitt størrelse som l 11

11 KRONIKK Det alvorlige med Randis synspunkter, gjengitt i Aftenposten, er at han opptrer som om spørsmålet om healing virker er avklart med negativt resultat. en gruppe fagpersoner kan ta monopol på. Det er en holdning til virkelighe $"64%"$%=6#)"%*3%0"!"%$.-"6%,%566"%D$% hvordan verden henger sammen, og 8*+% 0"!#"'"#"6"$#% -"!%,% 566"% D$% 0'&% som faktisk hjelper den enkelte pasienten. I vitenskapelige miljøer blomstrer undring, utforskning, heftige debatter, viktige funn og nye spørsmål. Jeg har fått oppleve slike levende miljøer i min karriere innen sykehusmedisin og allmennpraksis, i forskningen om sammenhengen mellom kultur og helse, i doktorgradsarbeidet med musikk som terapi i helsevesenet og i utforskningen av alternativ behandling. Egne erfaringer og stadige oppdateringer på forskningslitteraturen går hånd i hånd også i de mange oppegående miljøene som utforsker alternativ behandling. Veien mot en integrert medisin lar seg ikke stoppe, den drives fram av menneskers behov for hjelp når de har plager. Mennesker vil over tid gå dit de 8&)$.#)%566"+%02"!9"6A%E"6%=#$"++.)#)"% forfatteren Franz Kafka 4 ( ) skal ha uttal at virkelighet er det som virker, og erfaringene fra mine 35 år i helsevesenet har vist sannheten i dette utsagnet. Min egen erfaring innen integrert medisin peker i stigende grad i retning av at legevitenskapen ( vanlig medisin ) er best på å kurere og reparere sykdom. Komplementær og alternativ behandling rommer metoder som kan hjelpe brukerne i et presset helsevesen å forebygge og mestre sykdom. Vi trenger det beste av begge verdener! Dogmatisk tryllekunstner Et intervju med den amerikanske tryllekunstneren James Randi 5 (f. 1928) i Aftenposten 18. mars fulgte opp frontalangrepet på healing og andre alternative terapier.. Randi var invitert av Human Etisk forbund, som arrangerte forestillinger i Oslo, Trondheim og Bergen mars Han har gjort det til en livsoppgave å bekjempe det han kaller kvakksalveri, med healing #*3% 0*'"-5"6-"6A% I!&6$% &66"$% 0&+% han utlovd en belønning på en million dollar til den som klarer å bevis sine [ ] paranormale evner. Når Skavlan og Randi kjører sine angrep i vitenskapens navn, plikter de faktisk å opptre vitenskapelig. Vitenskap er ikke ett enkelt funn eller standpunkt, heller en holdning til virkeligheten. Denne holdningen forplikter blant annet til å utforske også det en ikke forstår med et åpent sinn, og til å dokumentere sine påstander. Gjør Skavlan og Randi dette i spørsmålet om healing? Så vidt jeg kan se, har begge allerede gjort opp sin mening Randi opptrer sågar som en moderne korsfarer i kamp mot en yrkesgruppe som utøver lovlig virksomhet. Det alvorlige med Randis synspunkter, gjengitt i Aftenposten, er at han opptrer som om spørsmålet om healing virker er avklart med negativt resultat. Dette er en tilsnikelse. I mine bøker På vei mot en integrert medisin 7 og Finn din indre kraft 8 har jeg referert utdrag fra en stor og kom pleks forskningslitteratur om healing og andre alternative terapier. Dokumentasjon på healing For å ta et eksempel har den amerikanske psykiateren og forskeren Daniel Benor 9 (f. 1941) viet 30 år av sin karriere til å samle forskning på healing i en rekke bøker og oversiktsartikler. Før vi kan avgjøre om healing virker, 3,%'.%566"%D$%0'&%'.+)6.6(%"+4%*(%8*+% hvem. Benors dokumentasjon virker overbevisende, og jeg har til gode å se Skavlans vitenskapelige kritikk av denne. De metodene som brukes for å avgjøre om blodtrykksmidler virker, trenger ikke å være de beste til å påvise hva healing gir mennesker. Eksempelvis viser mine egne intervjuer med mennesker som har prøvd healing, at de søker helt andre virkninger enn det Randi og Skavlan tror mange er ute etter, eksempelvis åndelige behov. Når dokumentert velstående personer som Skavlan 10 og Randi i vitenskapens navn angriper healere for å berike seg på syke mennesker bekostning, plikter de å dokumentere sine påstander. Den viten jeg har funnet på dette området, angir at healere stort sett tjener lite, *(% &$% -"% /"#$"% :+D)"+"% :"$&!"+% #3,% #D33"+%;%#"!'%*3%"6%#"!'#&($%'.!%566"% unntak. 11 Det står enhver fritt å mene noe om healing og annen behandling. Men hvis en faktisk er ute å bekjempe, heller enn å forstå (som Randi), og kommer med emosjonelle beskyldninger heller enn med vitenskapelig metode (som Skavlan), er det ikke vitenskap som målbæres. VOF Audun Myskja er lege og doktorand og har utgitt en rekke bøker innen komplementær medisin. Sammen med sin kone Reidun Myskja driver han Senter for livshjelp på Ski. Se Kilder: Oslo: Fagbokforlaget Født Randall James Hamilton Zwinge, jf Bergen: Fagbokforlaget, Oslo: Stenersen forlag, Benor.html 10. Ifølge hadde Skavlan i 2009 en skattbar inntekt på kr 3,2 millioner. 11. Snåsamannen Joralf Gjerstad representerer et unntak etter salgssuksessen av biografien Snåsamennen: kraften som helbreder av Ingar Sletten Kolloens biografi (Oslo: Gyldendal 2009; jf. do?produktid= ), som ga ham 1,9 mil-!"#$%&'"'"$$(%)('"'*++,'-#('(".!"/%&%')&'*++0+++'1' '"'4&%(5 12 l Helsemagasinet VOF l JULI 2011

12 Mine hjertesaker Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS) ble stiftet 19. juni 2007 for å hjelpe personer som lider av plager eller sykdommer som følge av et for høyt inntak av sukker og andre karbohydrater. Foreningen har nå vel 1100 medlemmer. Debatten om lavkarbokosthold har gått i bølger siden 1970 og skjøt ny fart for 9-10 år siden. I 2006 var tiden moden for å lansere en ideell!"#$%&%'()*(+$#),$-+$#("'(.$'!"./(!"#(0(12$.,$(3$4(5"4(6%5/$#(0(7%%$( et kosthold mer i pakt med menneskets genetiske arv. TEKST DAG VILJEN POLESZYNSKI FOTO PRIVAT Kostreform for bedre folkehelse Ideen til å danne en ernæringsforening som vektlegger lavkarbokosthold i et evolusjonært perspektiv ble unnfanget etter at undertegnede skrev om diabetes, sukkersykdommer/overvekt generelt og lavkarbokosthold i Mat&helse i Høsten 2005 samlet jeg informasjon om Norges diabetesforbund (NDF) og fant at de tilrådde sine medlemmer et kosthold dominert av karbohydrater det samme kostholdet som enten hadde forårsaket eller opprettholdt deres sykdom. Tanken om en ny forening Ideen om å danne en ny forening oppstod etter diskusjon med Lillehammer læreren Sjur Magnus, som i desember 2001 ble innlagt på fylkessykehuset på Stord med høyt blodsukker og diagnosen diabetes type 2. Der ble han satt på 90 i.e. insulin per dag for å normalisere blodsukkeret og ble bedt om å følge kostrådene til Norges diabetesforbund. Sjur Magnus gikk kraftig opp i vekt etter å ha begynt med insulin og ble interessert i hvordan kostholdet påvirket sykdommen. Han kastet seg over bøkene til blant andre indremedisineren Fedon Lindberg 1, legen Robert C. Atkins 2 ( ) den svenske ernæringsfysiologen Fredrik Paulún. 3 Våren 2003 hadde han lært så mye om diabetes at han la om til et kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Q$$"+% 5+"% -&("+ 4 kuttet han ut all insulin fordi fastende blodsukker var normalt. Sjur møtte likevel ingen begeistring fra sykehuslegene eller NDF. Tvert imot advarte de ham mot å spise lite karbohydrater og spådde at han snart ble syk igjen. 5 Han ble støttet av Fedon Lindberg, 6 som imøtegikk NDFs argumenter. Ekspertspådommene slo ikke til: I løpet av et år mistet han cirka 28 kg og følte seg som et nytt menneske. Sjur har til dags dato beholdt god helse og er like slank og frisk. Flere erfaringer Høsten 2006 intervjuet jeg sykepleier Hannemor Hultqvist 7 om hennes erfaringer med å følge et lavkarbokosthold mot sin type 2 diabetes og hennes multihandikappede sønn. 8 Begge baserte #"(% 9,% R"-*6% S.6-:"+(#% +,-% *(% 5))% betydelig bedre helse; Hultqvist reduserte insulindosen fra 120 i.e. per dag til null på ca. 9 måneder. Et intervju med fysiologen Victoria Telle Hjellset diskuterte utfordringene til foreldre av barn med diabetes type 1. 9 Hun fulgte rådene til den polske!"("6% B&6% >?&#T."?#). 10 om å spise mye fett for å lindre diabetes type 1 11 og erfarte gode resultater for sønnen og egen vekt. Samarbeid med NDF? I 2006 var jeg jevnlig i kontakt med Sjur Magnus og foreslo på høsten at vi tok initiativ til å danne en alternativ diabetesforening for å hjelpe folk til å legge om kostholdet og redusere bruken av insulin og medikamenter. Vi inviterte til en diskusjonsgruppe 26. oktober i Oslo med Victoria Telle Hjellset, Marianne Sylvana Haug Lunde og Fedon Lindberg og ble enige om å videreføre forslaget. Den 10. november tilbød vi i brev til Diabetesforeningen 12 vår ekspertise på lavkarbokosthold under deres fane. Her la vi fram vårt ønske om å utvide tilbudet for sukkersyke og framla våre betingelser for å virke innenfor NDFs paraply. Brevet var signert av 12 personer på vegne av Gruppe for diabetes og insulinresistens. Forslaget ble fulgt opp 13. november på vegne av 20 personer i en e post hvor vi foreslo å utvide tilbudet til [NDFs] medlemmer til å inkludere kosthold med lite karbohydrater og mer fett for de som ønsker å gjøre seg mindre avhengig av insulin og medikamenter. NDFs Gro Holstad svarte med å invitere oss til et møte 19. desember.%uer#%!*)&!"+a%c"+%3=$$"%5+"%8+&%',+% gruppe 13 og seks fra NDF. 14 Da NDF ikke ville inkludere lavkarbokosthold i sine tilbud, konkluderte vi at vi måtte opprette en forening som kunne ivareta våre interesser. Stiftelsen av KOS I arbeidet med å opprette en ny forening vokste kontaktnettet snart til over 100 personer. Våren 2007 bestemte vi oss for stifte foreningen 19. juni i Oslo i forbindelse med et fagmøte om lavkarbohydratkosthold 15 hvor l Helsemagasinet VOF l JULI 2011

13 Første leder av KOS, Sjur Magnus. personer deltok. På stiftelsesmøtet deltok 35 personer, som vedtok å kalle foreningen Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS). Vedtektenes 1 løs slik: Foreningen skal bidra til bedre folkehelse ved å gi råd om årsaksrettet forebygging og behandling av sukkersykdommer, inkludert diabetes type 1 og type 2, overvekt og andre sykdommer/følgetilstander forbundet med insulinresistens eller metabolsk syndrom. Et viktig virkemiddel for å nå foreningens formål om best mulig blodsukkerkontroll og redusere risikoen for følgesykdommer er å legge om til et kosthold som inneholder en stor andel ferske, naturlige matvarer med et begrenset innhold av karbohydrater generelt, og spesielt til karbohydrater med lav glykemisk belastning. Dette vil bidra til at mange kan redusere eller slutte med insulin og/eller tabletter. Akronymet KOS ble foreslått av meg, som i et foredrag om foreningens grunnlag viste til Hippokrates ( f.kr.), legekunstens far, som skal ha levd på den greske øya Kos. Hans motto ble vårt: La din mat være din medisin, og la din medisin være din mat. Hensikten med formuleringen sukkersykdommer var å presisere at KOS favner videre enn overvekt og diabetes. Lavkarbokosthold kan bidra til å motvirke og helbrede/lindre alle Nyvalgt leder av KOS, Terje Sandberg. sykdommer/plager forårsaket/vedlikeholdt av høyglykemisk mat, inkludert kreft, psykiske lidelser, immunsvikt, mage og tarmsykdommer. Ambisjonene KOS ønsker å bidra til bedre folkehelse ved å informere pasienter og andre om betydningen av forebyggende medisin og kostomlegging. Foreningen fun ("+"+% #*3% "$%,9"6$% 8*+D3% 0'*+% /"+"% samles under samme paraply: Lite karbohydrater kan bety alt fra et kosthold med energiprosent i form av bønner, linser, frukt, grønnsaker, bær og grove kornprodukter til et kosthold med omkring 85 energiprosent fett og så lite karbohydrat som 4 5 energiprosent. KOS mottar ingen økonomisk støtte fra kommersielle aktører i andre former enn som gaver uten bindinger. Vi prioriterer ingen samarbeidspartnere, men formidler alternativer til medlemmer og andre som søker hjelp, slik at de selv kan velge sin foretrukne vei til helse. Målet er å bidra til en omlegging av kostholdet slik at det passer menneskets genetiske arv, for derfor å motvirke ikke bare diabetes, men alle de minst 100 sykdommene/lidelsene som skyldes at vi spiser feil. 16 Logg deg inn på nettsidene til KOS (kostreform. no) og bidra i kampen for en bedre folkehelse! VOF Ernæringsfysiolog og dr.philos. Dag Viljen Poleszynski tok i 2006 initiativ til å opprette Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS). Tidligere (1988) var han med på å stifte Norsk forening for helhetsmedisin (NFHM) og deltok i 1996 i opprettelsen av Fritt helsevalg (FHV). Kilder: 1. Lindberg FA. Naturlig slank med kost i balanse. Oslo: Gyldendal Forlag AS, Atkins RC. Dr. Atkins nye slankerevolusjon. Oslo: Forlaget WEM3, Paulún F. Alt om fettförbrenning. Finland: Arkmedia, Poleszynski DV. Trosset ekspertene sluttet med insulin etter fire dager! Mat & helse 2006; 1: Poleszynski DV. Diabetesforbundet anbefaler insulin framfor riktig kosthold. Mat & helse 2006; 1: Lindberg F. Slår i hjel mange myter. Mat & helse 2006; 1: Poleszynski DV. Insulinfri etter 15 år som diabetiker! Mat & helse 2006; 10: Poleszynski DV. Multihandikappede Thomas lever lavglykemisk. Mat & helse 2006; 10: Poleszynski DV. Hjelp! Mitt barn har diabetes. Mat&helse 2006; 12: ''789:$"%8;)"'<='>?@!"A;)"'B5'C#-#'#D("-E;5' Warszawa, PL: Wydawnictwo WGP, Poleszynski DV. Kan ungdomsdiabetes helbredes? Mat&helse 2006; 12: Brevet ble sendt 10. november 2006 til Norges Diabetesforbund v/generalsekretær Bjørnar Allgot, ass. generalsekretær Gro Holstad, leder Anne Mette Liavaag og nestleder Linda Granlund. 13. Undertegnede, dr.med. Sofie Hexeberg, lærer Sjur Magnus og diabetessykepleier Hege Borhaughøgda. 14. Bjørnar Allgot, Gro Holstad, medisinsk rådgiver, dr.med. professor Trond Jensen, klinisk ernæringsfysiolog Anne Marie Aas, informasjonssekretær Kari Aasen, og informasjonskonsulent Linn Frenningsmoen. 15. Møtet ble arrangert av Jørn Kristensen, daglig leder i Possibilities AS. 16. Poleszynski DV, Mysterud I. Sukker en snikende fare. Oslo: Gyldendal Forlag AS, l 11

14 Medieblikk Skal vi tro på det vi leser og hører? Mediene er fulle av feil fra forskning, logiske brister og ufullstendig informasjon. Vi setter søkelys på noe av dette. Herskerteknikker mot fakta om lavkarbokosthold 8"/-4$%+)52"%$%(,0()+(4$%%$5/$+($++$#(9$#$(4&..&"%$#(0#5( evolusjon er optimalt tilpasset et kosthold med lite karbo- 1:3#)+$#;(5<#.&'()*(3$%(+:,$%(5"4(7%%$5(&(/"#%("'(56+5)/$#;( er blitt så massiv at tilhengerne av høykarbokosthold må ty til herskerteknikker for å opprettholde folks tro på at de har rett. TEKST DAG VILJEN POLESZYNSKI FOTO SHUTTERSTOCK Det er kanskje for mye å forvente at journalister og redaktører i ledende media skal framstille argumentene i ernæringsdebatten på en balansert måte. De er jo ikke trent i forskningsmetode, og aviser og store deler av den kulørte ukepressa virker å være mest opptatt av overskrifter som selger, ikke av sannhetsgehalten i budskapet -"% 8+"33"+A% V"-."+% /"#$% 0*!-"+% #"(% til etablerte oppfatninger av hva som er sunt eller skadelig å spise, og for å underbygge dette brukes velkjente herskerteknikker og overskrifter som ufarliggjør andre standpunkter. Et slående eksempel er et intervju i Aftenposten 5. juni 1 med den svenske legen Andreas Eenfeldt, som besøkte Norge 26. april og samlet 300 lydhøre entusiaster på Hotel Continental i Oslo i forbindelse med lansering av sin nye bok Matrevolusjonen. 2 Eenfeldt er spesialist i allmennmedisin og er ansvarlig for Sveriges mest besøkte nettside, 3 som siden starten i 2007 har hatt mer enn 7,5 millioner besøk. Boka nedvurderes Intervjueren bruker en rekke metoder #*3%9"+#*6.5#"+.6(%&'%#$&6-9D6)$"+%.% stedet for å vise til kjente mekanismer, tillegger Eenfeldt meninger han ikke har, kommer med udokumenterte påstander, skaper begrepsforvirring ved å framstille motsetninger som ikke 566"#% J3&6(!"6-"% 6F&6#"+14% D$"!&$"+% gjengivelse av bokas dokumentasjon, gir ingen forklaring på mekanismer som viser at lavkarbo /høyfettkosthold er helsefremmende, utelater anerkjent forskning som støtter bokas konklusjoner, tilbakeholder relevante opplysninger og bruker haloeffekten for å øke troverdigheten til motdebattantene. Det første som slår den som leser avisoppslaget over to sider, er overskriften Den store karbo krigen. Krig er noe helt annet enn en faglig uenighet og ulike fortolkninger av Har Drevon klinisk erfaring med pasienter med overvekt, og har han gjennomført noen studier med høyfettkosthold? studier. Men her legges vekt på å få fram motsetninger, ikke fakta som de to motpartene i debatten burde være enige om, slik som hvilke virkningen ulike matvarer har på konsentrasjonen av glukose (sukker) og insulin i blodet. Hvilke virkninger har brød sammenliknet med egg og bacon? Hvilke mekanismer er kjent fra faglitteraturen for å forklare for eksempel overvekt, diabetes, hjerte og karsykdom og kreft? Dokumentasjon av fakta er tilsynelatende uinteressant i journalistikk som dette det virker snarere som poenget er å få fram meninger og karakteristikker av aktørene i debat $"64% #!.)% &$% )*6#$+D"+"+% )*6/.)$% *(% -+&3&%#"!'%-"+%-"$%.))"%566"#A [ ] Slik bygges artikkelen Intervjuet begynner med et subtilt eller dårlig tilslørt forsøk på å diskreditere Eenfeldt, støttet av ladede ord og utsagn som skal gi assosiasjoner blant annet til religion og som derved svekker hans troverdighet, som for eksempel (mine uthevninger) at [Eenfeldt] er lege, forfatter og den som nå leder!"#$"%&'('$$)* i korstoget for mer fett og mindre karbohydrater i kostholdet. Ernæringsprofessor Christian Drevon, som særlig arbeidet med fedmeproblematikk vet å sette Eenfeldt på plass og kommenterer Eenfeldts innledning slik: Vås. Dette er populisme av verste skuffe. Han [Drevon] er lei av at mediene hopper på populistiske kostholdsprofeter og er skeptisk til Eenfeldts evangelium. Haloeffekten betyr bruk av en anerkjent tittel som professor og å legge vekt på at han særlig har arbeidet 2 l Helsemagasinet VOF l DES. 2010

15 med fedmeproblematikk. Journalisten kunne ha trukket fram studier og annen dokumentasjon som Eenfeldt legger fram i sin bok og bedt Drevon om å kommentere disse. Har Drevon klinisk erfaring med pasienter med overvekt, og har han gjennomført noen studier med høyfettkosthold? I stedet nevnes ordet populisme to ganger i samme avsnitt, tydeligvis for å få fram at Eenfeldt ikke har noe faglig dekning, men driver publikumsfrieri. Drevon tillegger senere i intervjuet Q"68"!-$% 9+*5$$3*$.'"$% #*3% '.)$.(#$"% drivkraft for hans virksomhet: Folk som Eenfeldt fremmer hårreisende påstander og er markedsførere som ikke er forpliktet av annet enn sin bankkonto og legger til: Vi som er forskere, er forpliktet av det som er dokumenterbart, påpeker Drevon. Journalisten unnlater å nevne at Christian Drevon ikke bare er ansatt som professor i ernæring med lønn fra staten (dvs. betalt av skattebetalerne), men også driver næringsvirksomhet ved siden av sitt statlige fulltidsengasjement. Tar man en titt i skattelis $"6"4%566"+%3&6%8=!("6-" 4 Christian Andre Drevon Tall fra Inntekt Formue Skatt Her hadde det vært av interesse å vite hvordan Drevon kan ha en nettoinntekt som langt overskrider det man kan tjene som professor. Ved å logge seg inn på Brønnøysundregiste +"$%566"+%3&6%&$%E+"'*6%;%'"-%#.-"6% av å være statsansatt professor også er personlig næringsdrivende. Han oppgir likevel sin e postadresse ved Universitetet i Oslo. 5,6 Ifølge Dagens Næringsliv varierte en vanlig professorlønn på Norges Handelshøgskole i 2010 mellom kr og , 7 mens 88 % av professorene ved Universitetet i Oslo tjente fast mellom kr og Tre hadde maksimallønn på kr Drevon må følgelig i 2009 minst ha tjent netto kr ved siden av det skattebetalerne yter, brutto trolig langt mer. På folkemunne kalles utsagn som ovenfor å kaste stein l 3

16 MEDIEBLIKK mens man selv sitter i glasshus. Ellers presenterer ikke Eenfeldt noe evangelium, men oppsummerer resultater av årtiers forskning. Bruken av ord som profet og evangelium tar oppmerksomheten bort fra dette og leder tanken hen på religiøs virksomhet. Utelatt vitenskap Intervjueren unnlater å nevne at Eenfeldts bok inneholder 18½ siders vitenskapelig dokumentasjon. Hans oversikter viser tallrike kontrollerte studier hvor forskere har sammenliknet virkningene av ulike varianter lavkarbokosthold med konvensjonelt kosthold. De har målt parametre som vektnedgang, konsentrasjonen av glukose i blodet, glykosylert hemoglobin (HbA 1c ), betennelse, triglyserider, blodtrykk, metabolsk syndrom og vektreduksjon. Samtlige oversikter viser &$%-"$%#$*+"%/"+$&!!"$%&'%#"!'%3*-"+&$"% (dvs. ikke optimale) forsøk gir bedre resultater enn et konvensjonelt kosthold med mye karbohydrat. Når Eenfeldt kommenterer at faglige feiltolkninger kan ligge til grunn for fettfobien og påstander om &$% 3&6% 566"+% )!&+"% #&33"60"6("+% mellom fettinntak og ulike helseproblemer, blir han kontant avvist av Drevon: Tull, sier han, for I tusenvis av år har menneskeheten levd av dyrkede karbohydrater. I tillegg at det har gjort oss stadig eldre, er det bærekraftig i fremtiden. Det vil et ressurskrevende kosthold basert på dyrekjøtt Andreas Eenfeldt Spesialist i allmennmedisin Andreas Eenfeldt driver privat D&9);";'"'79&!;(9.'#/'%&'F!"(('%$'9G'HG%&"/%;'-%;('"$$I@(%!;%;- rike lavkarboleger. Han lanserte en norsk versjon av sin nye bok Matrevolusjonen på Hotel Continental i Oslo 26. april og samlet vel 300 entusiastiske tilhørere til et godt forberedt foredrag. Vi skrev i VOF nr.4 en notis om boka, som ifølge hans blogg den 12. juni ble bestemt trykket opp i 3. opplag. De første bøkene er allerede solgt i Sverige, og vi ønsker ham lykke til med salget av boka i Norge. På Eenfeldts blogg kan man laste ned foredrag i Powerpoint og følge debatten om lavkarbokosthold i Sverige. Den 26. juni logget vi inn på kostdoktorn.se, som startet i desember 20007, og noterte oss at vi var besøkende nr millioner! 'C%&'J$$%;'-@%'"$(%&%;;9$(';(#KK='F4.%'#-'?G#&'-9$')9$'K4')LMD(')LM(('K&9'#);%&' som går på beite og introduksjonskurs i lavkarbo med oppskrifter. Boka til Andreas Eenfeldt ble lansert av Lille Måne Forlag AS på konferansen i Oslo 26. april. Den er på 255 sider innbundet og kan bestilles fra no for NOK 349. ikke være. W% -"$$"% D$#&(6"$% 566"#% :,-"% 8&)$& feil og logiske feil i tillegg til en hånlig tone som burde være en ernæringsprofessor uverdig. Paleopatologer forskere som er opptatt av sykdomsmønsteret i fortidsmiljøet har vist at levealderen og den allmenne helsetilstanden ble betydelig lavere etter at våre forgjengere begynte å spise korn. Forskning har også vist at tradisjonelle folkegrupper generelt har lengre levealder enn gjennomsnittet ikke bare i dagens fattige land, men også i visse industriland som for eksempel Russland. 8 Drevons påstander har følgelig ikke støtte i faglitteraturen. Drevon har åpenbart heller ikke lest Simon Fairlies veldokumenterte bok om kjøtt, 9 som ikke er funnet å være årsak verken til kreft eller andre sykdommer. Kjøtt er heller ingen stor faktor i klimasammenheng. Det ser heller ikke ut til at Drevon har for #$,$$% &$% -"% /"#$"% #*3% &+(D3"6$"+"+% for høyfettkosthold, ikke ønsker å øke inntaket av kjøtt, bare av fett. Hadde Drevon satt seg inn i slike argumenter, ville han neppe uttalt seg like skråsikkert om klimavirkningene av et optimalt landbruk basert på animalia. Ingen evolusjonær forståelse Drevons kommentarer viser at han ikke har forstått hvordan menneskets gener har vært formet i fortidsmiljøet. Genetisk er vår art nesten identisk med våre forgjengere som levde for titusener av år siden, lenge før kornjordbruket tok til. Genetiske endringer som kunne gjort oss optimalt tilpasset et høyt inntak av stivelse, har ganske enkelt ikke skjedd fordi våre gener ikke kan ha blitt endret så mye i løpet av de siste årtusen. Menneskets hormonsystem er derfor fortsatt optimalt tilpasset lavkarbokosthold, noe man kan slutte fordi vi bare har ett hormon kan senke blodsukkeret: insulin. Vi er imidlertid utrustet med fem hormoner som kan øke eller opprettholde blodsukkeret: adrenalin, noradrenalin, kortisol, glukagon og veksthormon. Evolusjons 4 l Helsemagasinet VOF l DES. 2010

17 forskere mener at vårt hormonsystem er resultat av millioner av års samspill med det miljøet våre forgjengere levde i. Estimater viser at våre forgjengere daglig bare inntok g lavglykemiske karbohydratkilder. Det laveste tallet er representativt for istidene og det høyest i mellomistidene. 10,11,12 W% /"+"% 3.!!.*6"+%,+% #9.#$"% ',+"% forgjengere verken stivelsesholdige kornprodukter, genetisk manipulerte *(%#=$"%8+D)$"+4%+&856"+$%#D))"+4%)&)"+% eller søtsaker. Dette gjorde at de som var best tilpasset et kosthold med lite karbohydrater, overlevde bedre enn andre, noe som blant annet gjenspeiles i vår hormonelle utrustning. Dette gjorde også at hjernen er godt tilpasset ketonlegemer, som kan erstatte 2/3 av all bruk av glukose, mens musklene effektivt kan basere seg på fettsyrer som energikilde. 15 I stedet for å kommentere studier som Eenfeldt presenterer om sammenhengen mellom fedme og kosthold, hevder Drevon at den amerikanske fedmen skyldes at De og vi rører seg for lite og spiser for mye fordi de har for stor tilgang på smakfull mat. Det handler rett og slett om at vi spiser for mye i forhold til det vi forbruker Drevon hevder videre at det ikke 566"#%-*)D3"6$&#2*6%9,%&$%!&')&+:* dietter har noe fortrinn ved at de fører til mindre matinntak: Det blir sagt, men er ikke dokumentert, og legger til at du får nøyaktig samme effekt om du kutter ut fett eller karbohydrater. Dette er også feil: Drevon ser nemlig suverent bort fra tallrike studier som blant annet er oppsummert av Eenfeldt og vitenskapsjournalisten Gary Taubes 13 før ham. Disse viser klart at lavkarbodiett/høyfettkosthold virker slankende, noe et kosthold dominert av karbohydrater ikke gjør. Forskere har dessuten påpekt at fedmebølgen i USA har skjedd i tiden etter at myndighetene begynte å anbefale et kosthold med mye karbohydrater og lite fett, et råd som befolkningen stort sett har etterlevd. 14 Ekspert på idrettskosthold Drevon bruker haloeffekten når han hevder at hvis du er opptatt av å kunne yte og prestere fysisk, så er det [lavkarbokosthold] ikke noe å gå på. Med lavkarbodiett er du helt tom etter 40 minutter. Dette temaet har han tydeligvis enten ikke greie på, eller så underslår han at det er utført en rekke kontrollerte studier som viser at det er mulig å oppnå gode, ofte langt bedre idrettsprestasjoner, dersom man kutter ned på inntaket av karbohydrater. En ny, veldokumentert bok av forskerne Jeff Volek, PhD, og dr.med. Stephen D. Phinney 15 bekrefter nettopp dette: De summerer opp forskning de selv og andre har utført i løpet av de siste 35 åra med idrettsutøvere fra amatør til elitenivå. I boka dokumenterer de at et kosthold med lite karbohydrat fungerer bedre enn et kosthold med mye karbohydrat dersom man ønsker best mulig fysisk utfoldelse. Tenk selv! Man kan lure på hvorfor etablerte eksperter som ernæringsprofessorene Drevon, Pedersen og Norum er så lite villige til å endre standpunkt tross overbevisende dokumentasjon på at de i årtier har tatt feil. Et svar på det kan være at det krever en god porsjon selvtillit å endre standpunkt, og mange blir blinde for egne oppfatninger man har holdt lenge og klarer ikke å tenke utenfor boksen. En annen årsak til at de har behov for å ty til nedlatende bemerkninger og herskerteknikker, er kanskje at de føler seg på gyngende faglig grunn? Motstand mot endring Som vitenskapsteoretikeren, dr. i fysikk Thomas S. Kuhn ( ) postulerte i sin berømte bok The +,%-.,-%)/'0/+.1)*,12./%)#'!-,1'*, 16 blir paradigmeskifter gjerne motarbeidet med nebb og klør. De som lanserer et nytt paradigme innenfor et fagfelt, [ ] En annen årsak til at de har behov for å ty til nedlatende bemerkninger og herskerteknikker, er kanskje at de føler seg på gyngende faglig grunn? blir utestengt, kritisert og ofte latter!.((2*+$% &'% -"3% #*3% 0&+% -"56"+$% -"$% rådende paradigmet. Et paradigme -"56"+"#% 0"+% #*3% <D6.'"+#"!$% &6"+ )2"6$"%'.$"6#)&9"!.(%3,!%#*3%-"56"+"+% modellproblemer og løsninger til en faggruppe. Er det ikke snart på tide,% 566"% "6% :"-+"% -"56.#2*6% 9,% 0'&% "$% sunt kosthold innebærer for vår art Homo sapiens sapiens (det tenkende mennesket), eller har sukkerforgiftning lammet statlige ernæringseksperters tankeevne i en slik grad at de ikke klarer å svare på selv det enkle spørsmålet: Hva er vår art best tilpasset å spise? VOF Kilder: 1. Kirkebøen SE. Den store karbo-krigen. Aftenposten 5. juni 2011: Oslo: Lille Måne Forlag AS, 2011; jf. vår anmeldelse i mai 2011: jsp?orgnr= c.a.drevon@basalmed.uio.no Eaton BS, Cordain L, Lindeberg S. Evolutionary health promotion: A consideration of common counterarguments. Preventive Medicine 2002; 34: Fairlie S. Meat. A benign extravagance. White River Junction, VT: Chelsea Green Publishing Company, Colagiuri S, Miller JB. The carnivore connection evolutionary aspects of insulin resistance. European Journal of Clinical Nutrition 2002; 56: Miller JC, Colagiuri S. The carnivore connection: cietary carbohydrate in the evolution of NIDDM. Diabetologica 1994; 37: Ovennevnte studier er sitert i Poleszynski DV. Mysterud I, Lindberg FA, Bruset SA. Myndighetenes ernæringsråd bør revideres. Tidsskr nor legeforen 2009; 22; 129: Taubes G. Good calories. Bad calories. New York: Alfred A. Knopf, Poleszynski DV. USAs myndigheter gir dårlige kostråd. VOF 2010; oktober: Volek J, Phinney DS. The art and science of low carbohydrate living. USA: Beyond Obesity, LLC, Kan kjøpes via Kuhn TS. The strukcture of scientific revolutions. 2. utvidete utgave. London, UK: The University of Chicago Press, Ltd., l 5

18 NYHETER Lavkarbolegen Annika Dahlqvist har fått tilbake jobben Mange er blitt kjent med den svenske legen Annika Dahlqvist publisering av bøker om lavkarbo-/høyfettkosthold på norsk. Hun ble rikskjendis i Sverige etter å ha fått sparken på grunn av 1$%%$5(/"5+#03("'(1)#(,-A.&5$#+(9$#$(A$5+5$.'$#$("4(+$4)$+C TEKST DAG VILJEN POLESZYNSKI BJORGUL.COM I en pressemelding fra hennes norske forlegger Lille Måne Forlag AS kan vi lese at Annika Dahlqvist mistet jobben på det kommunale legesenteret i Sundsvall kommune da debatten om lavkarbo herjet som verst. Hun var tidligere blitt truet med taushet da hun jobbet ved et privat legesenter fordi hun anbefalte sine pasienter å spise mye fett å lite karbohydrat. Jeg sa opp min stilling som lege, og begynte med bøker, blogging og forelesninger i stedet, sier Annika Dahlqvist, som er spesialist i allmennmedisin. Hun ble anmeldt til Socialstyrelsen av to dietetikere som mente at hun som lege ikke kunne anbefale et slikt kosthold. Etter en lengre utredning måtte imidlertid Socialstyrelsen bekrefte at -"$% 8&)$.#)% 566"#% '.$"6#)&9"!.(% #$=$$"% og dokumentasjon for at et kosthold med mye fett og lite karbohydrat, som i Sverige bruker akronymet LCHF etter den engelske betegnelsen (Low Carb High Fat). VOF foretrekker å kalle det som -"6%9*!#)"%!"("6%B&6%>?&@6."?#).%8*+% omkring 40 år siden formulerte som optimalernæring, for et lavkarbo / høyfettkosthold. Navnet skjemmer imidlertid ingen, det viktigste er at folk får med seg budskapet. ;%E"$%'&+%"$$"+%&$%2"(%5))%#$=$$"%8+&% Socialstyrelsen at kostholdsdebatten engasjerte en hel svensk befolkning, og totalt har vi solgt kanskje en halv million bøker til sammen. Min kokebok alene har solgt minst eksemplarer, forteller Annika Dahlqvist. I Norge opplyser kostholdsforlaget Lille Måne at Annika Dahlqvist har solgt til sammen cirka bøker og er en av de mest leste lavkarboforfatterne. Her hjemme er imidlertid Annika forbigått av VOFs spaltist -+A3"-A% X*5"% C"Y":"+(4% #*3% 3"-% sine to bøker har passert noe slikt som bøker i totalt salg. Er en matrevolusjon underveis? Antikolesterolkampanjer og sterke krefter i margarinindustrien til tross spiser svenskene mer smør enn noen gang. I Sverige har smørsalget økt kraftig de siste årene, og også i Norge er salget av fete meieriprodukter J#3=+4%/=$"4%+=33"1%=)"6-"A%E"$$"%"+% stikk i strid med de rådene som myndighetenes gir i begge land. Statlige oppnevnte ernæringseksperter er så godt samkjørt i Norden at de har valgt nøkkelhullsmerking som hjelp til forbrukerne for å velge sunne matvarer. 1 Kriteriet for å oppnå en slik statlig anbefaling er at produktene i sin matvaregruppe inneholder lite fett, sukker og salt. Det betyr at også frossenpizza har fått slik merking, et produkt som stort sett består av blodsukker og insulinforhøyende stivelse. I Sverige kostet kostholdsdebatten Annika Dahlqvist jobben. Blant annet 5))% 0D6%.6("6% /"+"% '&)$"+% 9,%!"(" vakten, men nå er hun altså tatt inn i varmen igjen. Jeg er enig med legesenteret i Stöde om at å jobbe i halv stilling som familielege. Det skal bli spennende og godt å komme i gang som praktiserende lege igjen, for jeg vet jo at lavkarbo er bra medisin, sier Annika Dahlqvist. VOF ønsker den modige lavkarbospesialisten Annika Dahlqvist lykke til i sin nye funksjon som lege og ser fram til at også norske myndigheter en gang i framtiden kommer til å forstå at man for eksempel ikke trenger karbohydrater for å forbrenne fett og protein, noe ernæringsprofessor ved Universitetet i Stavanger Wenche Frölich er sitert å hevde i VG nylig. 2 Her uttalte hun også at et kosthold uten karbohydrater fører til ketose, hvilket er korrekt, men også at dette er det samme som når en diabetiker før føling og at dette er ganske farlig for kroppen på sikt. Som mange andre eksperter blottlegger hun her sin uvitenhet. Lykke til, Annika! Vi trenger deg i kampen mot norske bedrevitere og eksperter som selv lever på brødmat og tror at det er det eneste saliggjørende. Annikas blogg: Annikas e-post: Annika.dahlqvist@ telia.com Kilder: 1. Poleszynski DV. Nøkkelhull bare tull? VOF 2010; oktober: Åsebø, S, Hanstad I. Halve Norge vil ned i vekt. Eksperter advarer: Ligg unna ekstremdiettene. VG 15. juni 2011: l Helsemagasinet VOF l DES. 2010

19 SKOLE OG UTDANNING 2 l Helsemagasinet VOF l JULI 2011

20 Eksplosjon av lese- og skrivevansker, atferdsproblemer og manglende læring: Hvorfor så vanskelig? TEKST ANNE LENE JOHNSEN FOTO SHUTTERSTOCK 8,2 prosent av elevene i grunnskolen får spesialundervisning, 1 og 3 15 prosent velger bort videregående opplæring 2. Legger vi til dem som fullfører, men med stryk, er vi oppe i nesten 1/3 av alle elevene. Professor Torleiv Høien fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har uttalt at en av fem går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok til å klare seg i arbeidslivet. 3 Avisene er fulle av historier om problemene i skolen og ifølge en undersøkelse fra 2006 har en tredjedel av voksne 6*+-3"66%"6%!"#"8"+-.(0"$%#*3%"+%-"56"+$% som utilstrekkelig med tanke på lesekravene i dagens arbeids og hverdagsliv. 4 Det skyldes på at det er for mange assistenter i skolen, for mange elever i klassene eller for dårlig lærerutdanning. Vi hører om at spesialpedagogikken ikke virker. Rektorer blir sendt på kurs. Politikere til +"$$"!"(("+%3"+%8*+%F+)"#8&(%8*+-.%/"+"%.))"% orker teoridelen i skolen. Tross dette fokuset på lærervansker, tross en sosial enighet om at det er viktig å kunne lese og skrive og ta imot læring og tross politisk enighet om at skole er viktig, #!.$"+%#$&-.(%/"+"%:&+64%D6("%*(%'*)#6"%3"-% en eller annen form for lære og/eller konsentrasjonsvanske. Hvorfor virker ikke tiltakene? Hvorfor hjelper ikke spesialundervisninga? Hvorfor sitter ikke barna stille og hører etter og lærer seg det skoleplanen sier de skal? Er barna våre blitt dummere, er pensum blitt vanskeligere eller er lærerne blitt latere? Har vi gått glipp av noe? Det er naturlig for mennesker å lære. Det er meningen at vi skal være i stand til å utvikle en bevisst tankeprosess, viljestyrte handlinger, språk, bevegelser, klare å analysere og nyttiggjøre oss informasjon og huske saker og ting. Når dette ikke skjer, må det være noe galt. Som det er innenfor mange andre av livets områder: Hvis vi skal løse et problem, er det lurt å se på hva som er årsaken til problemet. Elever som sliter i et fag, har rett til å få tilrettelagt undervisning. Denne tilrettelegginga består imidlertid ofte av at de får et begrenset faginnhold, men ikke hjelp til å mestre faget. Istedenfor å akseptere at /"+"% *(% /"+"% &'% :&+6&% ',+"% 8&!!"+% D$"68*+% og går glipp av læring og utvikling, la oss 566"%D$%0'&%#*3%!.(("+%D6-"+%*(%+"$$"%9,% årsakene. Kilder: 1. Dysleksiforbundet: no/no/politikk/norge+gj%c3%b8r+det+bedre+p%c3 %A5+PISA+unders%C3%B8kelsen+og+flere+f%C3% A5r+spesialundervisning.9UFRrWWk.ips 2. Markussen, E. Bortvalg av videregående opplæring. Magasinet Voksne for Barn 01/ outs/240106?pp=1 3. Professor Torleiv Høien om Lese og skrivevansker i skolen. watch?v=ahrrcowpx7k 4. Leseferdighet i voksenbefolkningen.sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen. Fra lesesenteret.uis.no/forskning/leseundersoekelser/all/ skjult_all/article html l 3