..., ENTOMOLOGISK FORENINC BIND IX - HEFTE I. Cabala fraxini, L, tun_net'irtroms fylke. Av Hj. YunW

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "...,... 224 NORS@ ENTOMOLOGISK FORENINC ... 289 BIND IX - HEFTE 3-4 - I. Cabala fraxini, L, tun_net'irtroms fylke. Av Hj. YunW"

Transkript

1 ENTOMOLOGISK FORENINC - I ** Inmote Reared h m l52...., Cabala fraxini, L, tun_net'irtroms fylke. Av Hj. YunW Enas Lund.....?'.2+:',: Norska agromyeider. Av' NiIs~Ryd6n FaunisMoal Noha on NO&,!" Dragon-flik By AudEnn TJsnneland Bhunistical Notea on Norwegian Dragon-flies By 237 Audflnn ~enneland....s...%... Eoleopterologbke bidrag VII; 'Av Andrens S-d Dle norweglsdhen Arten der Gattung Meotion Mnh. ei Rey (Col. 8taphJ. Von Andreas Strand Lepidopbra new to Noma? INoct., (Jsom,). By Wfb Knaben...: Amelding 19. mal iebruar Perwaalfa... a60 In memorlllm... Bolmllmeldelser...,... BIND IX - HEFTE 3-4

2 NORSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT vil sa ~ln hovedoppgave 1 A fremme det etitomoiogiske atudium 1 vart land og danne et bhdeledd mellom de interewer& Seknad om opptagelm i foredngen sendea tll formamen. MdlemskonYngenten er for tlden kc pr. Br. Ah medlemmer itlr tidsskriftat graus tilseodt. For fkke-medlemmer og i bokhnndelen. aelges komplette bind for en prls beregnet etkr kr. 8.m pr 48 slder. Enkelb hefter selges lkke. Arbelder mom makes fnnhtt I NET skal Innwndes til redakteren 8om maskinskrevet rnanuskrlpt i trykkterdlg stand. eller reltelssr i korrekturen porn belaster tryknlngskonhn uforholdsmesralg, vil bli deblterb iorfatkren. Avhandlingene brar loctrlnnwis omfabte nye iakttagelser, og forbttnren er selv ansvarlig for riwgheten av disse. Sbrre arbelder skrives engelsk, Ran& ellsr tysk. Bare unntagekesvis mobs arbeider ph nor& rned resnm4 pa ebl av disse sprlk. Fortatteren bm la en sprftkmann gjennomga rnanu~kripbt t r dab innsendes. Rdaksjonen iorbehomer seg H la dette torfalteren# bekostnlng, n&r den flnaer det ndvendlp. Illustraajoner og tabeller begreuses ti1 det absolutt nadvendlge, og plaasen hvor disse skal innfayes 1 teksten avmerkas i manuskriptek Tskstflgurer bm bgne~ i etek med tosj. Alle illustrasjoner reap. tabeller nnmmereres fortlmpende og tomynes med kort, klsr takst. Fortagnelsa over benytteb Htteratur aetbee M slur i manuskriptet. Litteraturtortegneltmn ordnes altabetisk sttar torfakrnavn, og under dy~e i k~wnologiak orden. Ettar tortatternavn settaaavbandllngens trykkear 1 parsntes, derfl: avhandlingens Uttel, event. tidsskrjmts tlttel, bha og sidehen%isnlng. I teksbn henvises ti1 lltbraturfortegoeleen ved h angl toflatterem navn og BykkeAr; hvie forfatbren har utgita flere avhandllnger 1 samme hr, nummeres disse rned a, b, o osv. TI1 veiledning for aetteren skal brukes felgende tagn: helfsts typer, med dobbelt sbrek under; halvfete rned enkelb sbrek, sp e rr a t mad prikket Ilnje og kursiu rned bslgelinje. Forlatteren PBr 50 ssrtrykk gratis. Onskes ytterligers smrtrykk, mk beaulung Innsendea sarnrnen rned manuskriptet. Dst henmtilles tll rorfatbeterna at de ved angivelse av den geograrske udbredelser av norske a* nytter den Inndellng i faunlsklske omrider Born er utarbeideb av A-Strand, NET, Bd. VI, side 208 o. tlg. NORSK ENTOMOLOGISK FORENINGS STYRE OG TJENEBTEMENN Formann... Cand. real. E~AONALLD SUNDBY, ~mtformann.... 0verhrer OLAV KTALHIIM, Zooloaiek labomtorium. Bljndern Cappelens pt. 8 a, Oslo Sekrettsr Cand. real. ALE BAKKE, Zoologlek Mu~uaraurn, Oslo 46 Styrets varamenn Konservator N~LS KNAB~, Zoologisk Museum, Oslo 46 Konmrvator ASTBID LBKEN. Zoologisk Museum, Ualverstteht 1 Bergen ' Kasaerer...., Ingenbr MAQNE OPBEIM, Frognem. 58, Odo Redaktar Rst.museumsbestyrer,fmrstekonservator Red.-komit DhWbut91r 1 dr. IBw R. NATVI~, llogisk Museum, Oslo 4 i ' -,,I _ ' LEI^ R. NATVIG, Profwmr dr. ER O K L A ~ :'.-,aand:reel. R. Sprrosr,.#I.' - - Fsrsbkonservgtor dr.:l~w B. NAT'Y~~

3 THOR HIORTH SCH0YEN 70 Ar den r. mai $955 Administrerende teder av Statens Ptantevern 03 Gestyrer av den zooto3iske avdetins Redaktnr av Norsk Entomoto3isL Tidsskrift f933-g.51 titesnes dette hefte

4

5 Thor Hiorth Schsyen 70 Ar. At Thor Scheryen den 1. mai 1955 fylte 70 br, og i henhdd ti1 loven om aldersgrense skal tre tipbake som sjef for Statens Plantevern, kommer nok temmelig uventet for hans kolleger som daglig omghes ham. Selv har han alltid hatt en viss uvilje mot offentlig feiring og omtale, og han har gjerne serrget for at de store dager er forbigbtt i stillhet. Denne gang unngbr han imidlertid ikke at vi pb denne plass ernsker b minnes den fremragende innsats han gjennom et livs arbeid har ydet ph en av entomologiens viktigste fronter. I 1908 ble det opprettet en egen konservatomtilling for insektsamlingen ved Zoologisk museum. Den unge Thor Scheryen som ble ansatt i denne stilling, fikk som sin ferrste oppgave 5 forest& overflytningen av insektsamlingene ti1 Teryen. Zoologisk museum var det ferrste av de planlagte museumsbygg ph Teryen, og alt arbeid ble lagt i fi skape en vakker skuesamling, som kunne vekke publikums interesse og tjene som reklame for de videre museumsanlegg. Fra denne tid stammer Scheryens samling av biologiske insektgrupper, som fremdeles pryder den norske sal. Alt materiale skaffet Schrayen seg ved innsamling og klekning, og gruppenes vakre og nitide utferrelse vitner om den saklige n0yaktighet og kunstneriske utferrelse som alltid har karakterisert hans arbeider. I 1913 ble Scheryen utnevnt ti1 statsentomolog, og i de ferrste br mhtte han fungere bbde som entomolog og mykolog. Da en egen stilling som statsmykolog ble opprettet i 1919, fikk Scheryen riktignok mer anledning ti1 & konsentrere seg om entomologien, men da han var alene, uten kontorhjelp, ble oppgaven, med besvarelse av hundrer av foresperrsler og mange tjenestereiser rundt i landet, krevende nok. Under hans ledelse er imidlertid institusjonen stadig utvidet, bkde hva bibliotek, instrumentarium og persondl angir, og den omfatter nu med ekstra-assistenter i alt 6 personer. I 1949

6 ble Schayen utnevnt ti1 administrerende leder av samtlige avdelinger av Statens Plantevern. Ved siden av sin hovedstilling har Schayen i grene vsert ekstralserer ved Norges Landbrukshagskole i plantesykdommer forbrsaket av skadedyr, og likeledes ekstralserer i samme fag ved Landbruksakademiet i Oslo Han fremsatte forslag om og utarbeidet den norske plantesykdomslov av 1916, og har senere vsert oppnevnt som medlem (resp. formann) av en lang rekke offentlige komitber vedrarende sparsrngl om skadedyr, plantesykdommer, fuglefredning m. m. I grene var han redaktar av Norsk Entomologisk Tidsskrift, og han var referent av norsk plantesykdomslitteratur i >>Nordisk Jordbruksforskningcc i Schayen har i grenes lap foretatt en rekke studiereiser ti1 forskjellige land, han har vsert en flittig deltaker i Nordiske plantevernskonferanser og i Nordiske Jordbruksforskeres Forenings kongresser. I 1950 var han norsk delegert ved Internas jonal plantevernkonf eranse i Haag, og f lere ganger har han vsert offisiell utsending i sprarsmal vedrarende faget. Man skulle tro at de mange stillinger og det krevende komitbarbeid helt mgtte beslaglegge sin mann, men Schayen har ogsb fgtt tid ti1 en stor faglig produksjon. Blant hans braker nevnes: >>De almindeligste skadeinsekter paa landbruksplantenecc (1921), >>Zoologi for Landbruksskolencc (1931) ag, sammen med I. Jarstad, >>Sykdommer og skadedyr p% jordbruksvekstercc (1936), >>Skadedyr og sykdommer i fruktog bserhagencc (1942), og >>Skadedyr og sykdommer pb granneakvekstenecc (1949). I Landbruksdirektrarens brsberetninger har han utgitt: >>Beretning om skadeinsekter og plantesykdommer i land- og havebruketcc i kene Fra og med 1922 ti har beretningene hatt titelen: >>Melding om skadeinsekter i jord- og hagebrukcc. I skogdirektarens innberetninger har han utgitt: >>Om skadeinsekter og snyltesopp pb skogtrsernecc i grene Fra og med 1920 ti1 og med 1947 har han fortsatt beretningene under noe varierende titler, de heter nu: >>Melding om skadeinsekter p$ skogtrsernecc. I serien >Statens planteverns flygeskriftercc har Schayen f lere bidrag, likeledes publikasjoner i >>Fauna((, >Naturencc, >>Norges dyrelivcc, >>Nytt Magasin for Naturvidenskapernecc, >>Norsk Entomologisk Tidsskriftcc, >>Norsk Pelsdyrbladcc, foruten i en rekke tidsskrifter for hagebruk, landhruk og skogbruk og utallige meddelelser i dagspressen. Han er ogsb entomologisk medarbeider i,aschehougs konversasjonsleksikoncc og >>Norsk hagebruksleksikoncc. I 1935 ble

7 Scheryen kalt ti1 korresponderende medlem av Suomen Hyonteistieteellinen Seura, Helsinki. Scheryens fagkunnskap og erfaring har i stor utstrekning ogsb vzert lagt beslag pb av fagkolleger og studerende, og alltid har han tatt seg tid ti1 b sette seg grundig inn i det foreli~ggende spcarsmbl ag bistb med rbd og did. N t vi derfor bringer ham en hyldest for hva han har utrettet, er takken ikke bare rettet ti1 den dyktige fagmann, men ogsb ti1 den elskverdige og hjelpsomme kollega. Norsk Entomologisk Forening stbr i szerskilt gjeld ti1 Scheryen for hans innsats som mangebrig redaktor av vbrt tidsskriht. Vi onsker ham fortsatt god helse og arbeidsglede, og vi haper han i de komende k vil delta i foreningens moter like flittig som han hittil har gjort. Leif R. Natvig.

8 Oversikt over foredragene ved 9. nordiske entomologmste. Butovitsch, Victor: Sk~ogsento~m~oBogien och dess betydelse i de Nmordiska landerna... Clayhills, Thomas H.: O,m en fortecknin,g over macrolepidoptera i provinsen Nylandima... Ekholm, Svante: Vinglangdsfluktuationer under samma vegetatilon~sperilo~d... Hac,lcman, W.: Om taxonomiska karaktarers variabilitet hos in,sekterna... Holst-Christensen, P.: Om Bygniqgen og Udviklingen af Haarene bos den nyklaekkede Larve af Cochlidion limacodes Hufn. (Med 10 Lpsbilleder)... Kangas, Es~ko: Om Agrilz~s viridis-fomerna och deras biobogi... Krogerus, Harry: NQra synpunkter p% forandringarna i Finlands fjarilfauna under de senaste decennierna... Krogerus, Rolf: Solljuset som ekologisk faktor for insekterna.. Larsen, Ossian: Tryc'ksinnesorgan hos vattenhemipterer... Lekander, Bertil: En ny metod for bekampning av under bark levande insekter... - Margborrarnas upptradande i tallskcg efter angrep av barratande fjarillarver... Petemen, B. Beier: Under,s.ogelser af generationsforlebet hos Dendroctonus micans Ku'g. i Danmark... Saalas, Uunio: Minnen fdn en entomolagisk resa ti1 Turkestan for 57 $r se'dan... Schje'lderup-Ebbe, Th,orleif: Despoti-utfoldelse hos insekter... Stermer, Leif: De eldste kjente arthropoder... Tambs-Lyche, Helene: Unders~kelser over den norske bladlusfauna...

9 Det niende nordiske entomologmmrt et i Oslo juli Under det 8. nordiske Entomologmertet i K~benhavn 1950 innbrad Norsk Entomologisk Forening ti1 det 9. nordiske Entomologmertet i Oslo Norsk Entomologisk Forening nedsatte ferlgende komiteer : Hovedkomitk : amanuensis Arne Semb Johansson (formann), museulmsbestyrer dr. L. R. Natvig, statsentomolog T. H. Scheryen, professor dr. F. 0kland; finanskomitk: amanuensis Jac. Fjelldalen (formann), trelasthandler Eilert Sundt, direkterr Reidar Brekke ; innkvarteringskomitk: overlarer 0. Kvalheim (formann), assistent P. Bergan, cand. mag. B. Christiansen; festkomitk: dr. Natvig, (formann), cand. real. A. Bakke, prof. 0kland; ekskursjonskomitk: konservator N. Knaben (formann), ingenierr M. Opheim, kontorsjef A. Strand; damekomitk: lektor fru M. 0kland (formann), fru K. I. Natvig, fru E. Semb Johansson. Cand. real. Ragnhild Sundby var mertets sekretar og amanuensis Jac. Fjelldalen kasserer. Tidspunktet for Entomologmertet ble etter konferanse med arrangerrene for Jordbruksforskerkongressen i Kerbenhavn fastlagt ti1 dagene juli, og det forelerpige program ble utsendt 10. februar Det endelige program ble utsendt ca. 20. juni Etter pb- og avmeldinger ble det samlede deltakerantall 102, 13 fra Danmark, 25 fra Finnland, 23 fra Sverige og 40 fra Norge, dessuten deltok dr. Curtis W. Sabrovsky, Washington D. C., U. S. A. i mertet. Alle mertene ble holdt i Urbygningen, Universitetet. Deltakerlisten sk slik ut Danmark: 1. Feddersen, Tage, overlaege, Traneg%rdsvej 27, Hellerup. 2. Haarlrav, Niels, mag. scient., Den kgl. Vet. og Landbohejskole, Zool. lab., Biilowsvej 13, Krabenhavn V. 3. Hansen, Victor, hrajesteretsdommer, dr. phil., I. E. Ohlsensgade 4 11, Krabenhavn Hansen, Astrid, fru, I. E. Ohlsensgade 4 11, Krabenhavn 0.

10 118 Niende nordiske entomo2ogmote 5. Holst-Christensen, P., dr. phil., Sophus Schandorphsvej 16, Kgs. Lyngby. 6. Johnsen, Palle, mag.sc., Sophienborg, Hillernd. 7. Juul, Knud, laxer, Provstebakken 24, Hasle, Aarhus. 8. Kryger, Else, fru, Toreby pr. Flintinge, Lolland. 9. Petersen, B. Beier, forstkandidat, Zool. lab., Kgl. Vet. og Landbohojskole, Biilowsvej 13, Kebenhavn. 10. Petersen, A. Beier, fru, Zool. lab., Kgl. Vet. og Landbohnjskole, Biilowsvej 13, Kabenhavn. 11. Tuxen, S. L., dr. phil., Zoologisk Museum, Knbenhavn. 12. Zimsen, Bente, cand. mag., Engelskborgvej 61, Kgs. Lyngby. 13. Zimsen, Ella, konservator, Engelskborgvej 61, Kgs. Lyngby. Finnland : 14. Clayhills, Thomas H., forstmastare, Brkdo, Helsingfors. 15. Ekholm, Svante, agronorn, Storsvangen 15 b, Helsingfors. 16. Frey, Richard, Univ. Zo6iogiska us em-, Helsingfors. 17. Hackman, Walter, dr. Parkgatan 5, Helsingfors. 18. Hellen, Wolter, fil. mag., Aurorag. 18, Helsingfors. 19. HellBn, Mary, fru, Aurorag. 18, Helsingfors. 20. Kangas, Esko, professor, Pihlajatie 49, Helsinki. 21. Kivirikko, Erkki, fil. kand., Nervanderink. 11. D. 18, HeLinki. 22. mvirikko, Eila, fru, Nervanderink. 11. D. 18, Helsinki. 23. Kontuniemi, Tahvo, lektor, Koskelantie 42, F. 46, Helsinki. 24. Krogerus, Harry, fil. dr., Mannerheimvagen 25 A, Helsingfors. 25. Krogerus, Rolf, fil. dr., Kasavngatan 2, Helsingfors. 26. Krogerus, Ruth, fru, Kasavngatan 2, Helsingfors. 27. Lankiala, Eero, dr. med., Runebergink. 47 A, Helsinki. 28. Lankiala, Elssi, fru, Runebergink. 47B, Helsinki. 29. Lindeberg, Einar, Oy Novoplastik Ab., Stockholmsgt. 13, Hslsingf ors. 30. Lindeberg, Laila, fru, Oy Novoplastik Ab., Stockholmsgt. 13, Hslsingfors. 31. Nybom, Ola, dypl. ekon., Imatrankoski. 32. Nybom, Marita, fru, Imatrankoski. 33. Saalas, Uunio, professor dr., Annankatu 29 A, Helsinki. 34. Thuneberg, Erik, l~ge, Joretseno. 35. Thuneberg, Marita, fru, Joretseno. 36. v. Schantz, Max, fil. kand., Dragonvagen 8, Helsingfors. 37. v. Schantz, Hillevi, fru, ~Dragonv%gen 8, Helsingfors. 38. Wellenius, Otto, overlakare, Valborgsvagen 1 A, 6, Helsingfors- Tolo. Sverige: 39. finder, Kjell, fil. dr., Danmaksgatan 4 e, Linkoping. 40. Ander, Barbro, fru, Danmarksgatan 4 e, Linknping. 41. Brinck, Per, docent, Zoologiska imtitutionen, Lund. 42. Butovitsch, Victor, professor dr., Statens skogforskningsinstitut, Experirnentalfqltet. 43. Butovi~sch, Lisa, fru, Statens skogforskningsinstitut, Experimentalfaltet. 44. Forsslund, K.-H., docent, Experimentalfiiltet. 45. LarsBn, Ossian, docent, Bahusvagen 4, Lund. 46. LarsBn, fru, BohusvZgen 4, Lund. 47. Leiler, Tor-Erik, postekspeditnr, Kammakargatan 29, nb, Stockholm C.

11 Niende nordiske entomologm0te Leiler, Karin, fru, Karnrnakargatan 29, nb, StockhoLm C. 49. Lekander, Bertil, fil. dr., Statens skogforskningsinstitut, Experimentalfaltet. 50. Lindroth, Carl H., professor dr., Vintergatan 2 B, Lund. 51. Ringdahl, Oscar, fil. dr., M. Giilichsg. 9, Halsingborg. 52. Ringdahl, Anna, fru, Giilichsg. 9, HaLsingborg. 53. Ryberg, Olof, fil. dr., lektor, Alnarps lantbruks- mejeri och tradgardsinstitut, Akarp. 54. Rydbn, Nils, overlarare, Skhneg. 9, Halsingborg. 55. Sjoberg, Oscar, prov.lak., Box 2234, Falun. 56. Sjoberg, Elsa, fru, Box 2234, Falun. 57. Strid, Olof, direktar, Yasagatan 46, Stockholm. 58. Strid, Gulli, fru, Vasagatan 46, Stockholm. 59. Svemson, Ingvar, jqm., Fack 47, Osterslov. 60. Tornquist, Frans, ing., Fonsiikrings A.B. Hama, Sltockholm. 61. Wilson, Hans, ing., Forsakrings A. B. Hansa, Stockholm. Norge: 62. Bakke, Alf, cand. mag., Eilert Sundtsgt , Oslo. 63. Bakke, Sylvia, laererinne, fru, Eilert Sundtsgt. 28 II, Oslo. 64. Bergan, Per, cand. real., Zoologisk laboratorium, Blindern, Oslo. 65. Christiansen, Bengt, cand. mag., Zoologisk laboratorium, Blindern, Oslo. 66. Fjelddalen, Jac., amanuensis, Statens plantevern, Zoologisk Museum, Oslo Grude-Nielsen, M. 'A., fabrikkeier, >Kronen<<, Jeloy, Moss. 68. Grude-NieLsen, fru, >>Kronen<<, Jelay, Moss. 69. Hammerstad, Marit, cand. real., Zoologisk laboratorim, Blindern, Oslo. 70. Heintz, Anatol, professor dr., Prestevn. 84, Blommenholm. 71. Heintz, fru, Prestevn. 84, Blommenholm. 72. Holgersen, Holger, konse~ator, Stavanger Museum. 73. Holgersen, Gunvor, fru, Stavanger Museum. 74. Jensen, Fritz, buntmaker, Postboks 139, Stavanger. 75. Jemien, fru, Postboks 139, Stavanger. 76. Johansson, Arne Bem'b, amanuensis, Zoologisk laboratorium, Blindern, Oslo. 77. Johansson, Eva, cand. psykol., fru, Zoologisk laboratorium, Blindern, Oslo. 78. Knaben, Nils, konservator, Rektorhaugen 9 A, Oslo. 79. Lysdal, Eugen, lektor, Askim. 80. Uken, Astrid, konse~ator, Zoologisk Museum, Universitetet, Bergen. Lome, Leif, journalist, Skiringssal, Sandefjord. Natvig, Leif R., kst. museumsbestyrer, dr., Zoologisk Museum, Oslo. Natvig, Karen Inger, fru, Holtegt. 25, Oslo. Natvig, Signe Marie, frk., Holtegt. 25, Oslo. Nielsen, Arne, lege, Langgt. 19, Sandnes. Nielsen, Tore, Langgt. 19, Sandnes. Opheim, Magne, ingenier, Frognemn. 58, Oslo. Sandemose, Aksel, forfatter, KjarkeLvik, Riser. Sandemoee, Eva, fru, Kjarkelvik, Riwr. Schjelderup-Ebbe, Thorleif, professor dr., Eilert Sundtsgt. 11, Oslo. Schoyen, T. H., statsentomolog, Statens plantevern, Zoologisk Museum, Oslo.

12 120 Niende nordiske entornologm0te Strand, Andrees, kontorsjef, Melumvn. 38, Rea, Oslo. Strand, Ruth, fru, Melumvn. 38, Raa, Oslo. Starmer, Leif, professor dr., Mogens Thorsens gt. 2, Oslo. Stormer, fru, Mogens Thorsens gt. 2, Oslo. Sundby, Ragnhild, cand. real., Zoologisk laboratorium, Blindern, Oslo. Sundt, Eilert, trelasthandler, Myrvold st. Tambs-Lyche, Helene, cand. real., E~olog~sk stasjon, Espegrend. Vik, Anders, laxer, Elverum. (akland, Fridthjof, professor dr., Duehaugvn. 6, U.H., Oslo. (akland, Mia, lektor, fru, Duehaugvn. 6, U.H., Oslo. lessuten deltok: Sabrosky, Curtis W., Dr., Bureau of Entomology and Plant Quarantine, Wa~shington 25, D.C., U.S.A. I enkelte av tllstelningene deltok: 103. Werner, Torborg, fru, Pilestredet 38, Oslo Svensson senior, Sverige Strid jr., Vasagatan 46, Stockholm Strid jr., Vasagatan 46, Stockholm Lindeberg, Finland. Tirsdag 7. juli. Mratets Bpning fant sted i Universitetets gamle festsal kl. 11. Formannen i hovedkomitken, amanuensis A. Semb Johansson ransket velkommen, og redegjorde for foreningens arrangement av Entomologmertet. Deretter ble det brakt fram hilsener fra Entomologisk Forening, Krabenhavn ved dr. S. L. Tuxen, fra Entomologiska Foreningen, Helsingfors ved professor R. Frey, fremfrart ved amanuensis W. Hellkn, fra Suomen Hyonteistieteellinen Seura ved professor E. Kangas og Entomologiska Sallskapet, Lund ved professor dr. C. Lindroth. Formannen takket for hilsnene. Ti1 mratets president ble valgt professor dr. C. H. Lindroth, ti1 visepresident statsentomolog T. H. Scheryen og ti1 sekretzr ved fellesmratene cand. mag. A. Bakke. Deretter holdt professor dr. V. B u t o v i t s c h foredrag om >>Skogsentomologien och dess betydelse i de nordiska ianderna<<. Den praktiska entomologiens utveckling under de sista decennierna uppvisar djupghende och betydelsefulla forandringar s%val p% den biologiska forskningens som ocksa pa bekampningsmetodikens omrc%.de. Om utforskningen av en skadeinsekts biologi tidigare inskrankte sig till att klarlagga de viktigaste dragen i individens levnadssatt, s5 ar numera icke individen, utan mangden av individer, d.v.s. populationen, foremlll for forskningen. Man soker erhalla en grundlig kannedom om utvecklingen av en skadeinsekt och dess naringsvaxt under en gradationsperiod, d.v.s. fore, under och efter en massforokning. En motsvarande forandring gor sig ocksa gallande vid bekampandet av skadeinsekterna. I motsats till tidigare Btgarder, som i huvudsak

13 Niende nordiske entomologmete 121 bestodo i att bekampa insekterna pb det stalle, dar de v,id ett visst tillfalle upptrada, eller som blott inskrankte sig till ett passivt forsvar, soker man numera inrikta sina stravanden p% att i mojligaste man undanroja forutsattningarna for uppkomsten av en massforokning eller att genom andamalsenliga Atgarder mot kronislkt upptradand'e skadeinsekter nedbringa dessas numerar till en for skogsbruket betydelse- 16s storlek. De akut upptradan.de, primara skadeinsekternas verksamhet i rle nordiska landerna ar ej s& phfallande so'm i lan'derna med varmare klimat. Dessa insekter spela emell'ertid en betydande roll aven i de nordeuropeiska skcgarna. Barrskogarna utsattas namligen ej sallan for forodande angrep,p.av bl. a. tallmataren (Bupalus piniarius), tallflyet (Panolis flanznzea), tallsteklarna (Diprion pini och sertifer), tallspinnaren (Detzdrolinzus pini), barrskogsnunnan (Lymantria n~onachai, spinnars'te,klarna (Cephaleiiz abietis och arvensis) och granagstek1,arna (Lygaeonematus abietb och subavcticus). I liivskogarna harja ekvecklaren (Tortrix viridana), frostmatarna (Operophthera brumata och boreata), lindmhtaren (Hibernia defoliaria), fjallbjorkmataren (Oporitzin autz~mnata), videspinnaren (Stilpnotia salicis), bokspinnaren (Dasychira pudibunda) m. fl. Dessa insekter fororsaka mycket betydande skador genom att deis doda de angripna traden, dels minska deras tillvaxt. Dessa 'skador t'e sig emellertlid solm relativt lindri~ga jamfor,t med de forluster, s m de kroniska skadegorarna Brligen risamka skogsbruket. De kroniska insekterna aro ej eller endast i r,inga grad beroende av klimatet. Daremot ar deras le~nad~ssatt anpassat till skogsmaonens atgarder. Skogssk6tseln ar oohs& den faktor, s'olm reglerar deras numerar i skogen. I ett ordnat skogsbruk med Arliga avverkningar och regelbundet aterkommande galkingar ar mangden av de kroniska skadeinsekterna visserligen underkestad mindre variationer men i det stora hela dock tamligen konstant. Orsaken ar att d'et i ett adant s-kogsbruk varje Br finns nastan samma mangd huggningsavfall, samma antal stubbar och lika stor procent torkande trad elier m.a.0. samma mangd yngelmaterial. Harigenom sattes en grans for vidare okning av insektsstammen, ooh individantalet av de arter, som utveckla sig p% dylikt material, regleras av sig sjalv. Situationen forandras emellertid rarlikalt om en stark okning av yngelmojlikheterna intraffar, vilket Br fallet efter stormfallning, skogsbrand, snobrott, overnormal avverkning, omfattande skogsodling o. dyl. Den ursprungliga populationen borjar da hastigt Bka och med den dkadornas omfattning. Faran av en sldan plotsligt uppkommen okn,ing kan bli, att insekterna i brist p& liggande yngelmaterial kasta sig over d'en sthende skogen. Under sldana omstandigheter forvandlas vissa insektarter fr&n sekundara till primara skadegorare. Som exempel harp& kan namnas granbarkborren (Ips typographus), som i Norge, Finl'and och Sverige anstaller store skador i medelalders och aldre granbesand. Bland de mest farliga kroniska skadegorarna bora i forsta hand namnas : i skogsodlinga r : snytbeggen (H ylo bius abietis), bastborrarna ffiuastes - ate-r och cztnicularius J. ollonborrarna fmelolontha melolontha och hippocastanii, pingborren (Rhizotrogz~s solstitialis) ooh tradgardsborren (Phgllopertha horticola) ; i bestand: margborrarna (Blastophagus piniperda bch minor), granbarkborren (ips-typographus) och en he1 del andra barkborrar, vivlar och langhorningar. De forut olmtalade sholgsinsekterna tillfoga trad och plantor i huvudsak fysiologiska skador. Det finns en annan, icke obetydlig

14 122 Niende nordiske entomologmote grupp skadegorare, sorn specialiserat sig p% att forstora virke antlngen pti saende eller fallda trad i sk~ogen eller i bradgardar eller slutligen i forarbetat virke. Dessa tekniska skadegorare Bsamka skogsmannen, &gverksagaren, travaruhandlaren och husagaren Brligen mycket kannbara f orluster. PB runtvirke i skogen kan i detta sammanhang i forsta hand namnas: tallbocken (Monoohamm ator), vedsteklarna (Szrex spp.), bastflugor (Dendromyxa spp.), lgnghorningar (Saperda, Clytus, Plagmnotw, Xylotrechus). vedborrar (Trypodendron spp., Hylecoetus) m. fl. Annu storre betydelse ekonomiskt sett tillkommer de tekni~ska skadegorare, sorn utvecklas 1 &gad vara och spesiellt i forarbetat virke. Viktigast bland dessa ar husbocken (Hylotrupes bajulus), en synnerligen farlig vinkesforstorare, sorn i Danmark, sodra Norge, sodra och sydostra Sverige samt 1 vissa delar av Aland fororsakar mycket ibetydande forluster. Enligt en uppskattning av 1952 Brs husbocksutredning beraknas kostnaderna for sanering och reparation av husbocksangripna bygnader i Sverige till miljoner kronor. Andra virkesforstorande insekter, sksom tragnagare (AnoMum punctotum och pertinax, Xestobium rufovzllosum), eksplintbaggen (Lyctus spp.) och vissa buprestider aro i fraga om skadegorelsens frekvens, omfattning och intensitet mindre farliga an husbocken, deras skadlilga verksamhet ar dock betydande och bor lcke underskattas. Skoaslnsekternas verksamhet be~rhsas el blott tlll fvsioloaisk och teknisg s~kadegorelse. En del arter-fungerarwnamligen som overforare av tradsiukdomar och pi% sb sett tillfogar skaasbruket rmvcket kannbara forluster. ulunda overfora almsplintborrarna (~oolytus spp.) vid utovandet av sitt naringsgnag den fruktade almsjslkan (Ophostom ulmi) fx6n sjuka till friska trad. Denna sjukdom, sorn i Holland decimerat almbestdrndet med icke mindre an 96 %, har for nhgra %r sedan konstaterats i Sverige. Ett liknande samband r%der mellan blaytesvampar och vissa barkborrearter, vilka senare tjana sorn sporspridare. Sarskilt farliga 1 detta avlseende aro mlndre margborren (Blastophagus minor) och skarptandade barkborren (Ips acuminatus). Stockblgnaden innebar i och for sig ingen nedsattning av virkets hallfasthet eller andra tekniska egenskaper; den betraktas emellertid som ett allvarligt skonhetsfel och medfor en avsevlrd prisnedsattning. Forluster genom insektdblayta kunna bli mycket kannbara: Stora Kopparberg AB forlorar exempelvis Arligen ca 1 miljon kronor, enbart p% grund av stoakbklnad i talltimmer. Organisationen av skogsentomologisk forskning i de nordiska landerna uppvisar avsevarda olikheter. I Danmark ar den knuten till Veterinar- ooh Lantbrukshogskolan i Kopenhamn, dar aven undervisningen i amnet meddelas. Skogsentomologien ar icke representerad vid den Danska skog.sfors6ksanstalten. Daremot bedrives forskninaen rorande virkesf~rzorande insekter vid Statens ~kadedjurslaboratorium i Springforbi. I Finland bedrives den skoasentomoloaiska forskninaen dels 6d Helsingfors universitets zoologiska institution, dels vid FO&- liga forskningsanstaltens skogsskotselavdelning. PA senaste tiden ha i Finland aven de virkesforstorande insekterna upptagits som foremhl for forskning vid Lantbruksforsoksanstalten i Dickursby. I Sverige ar skogsentumologisk forskning bunden vid Statens skogsforsknings?nstitut; undervisningen daremot meddelas vid Skogshogskolan. I Norge ar skogsentomologien som forskningsgren ej representerad vid nkgin av de norska forskningsinstitutioner. (Autoref.). Fordraget ble etterfulgt av fargefilmen.>>snyltgaster i skogen. cc

15 Niende nordiske entornologm0te 123 Etter en samle t fo tografering pk Universitetstrappen ble deltakerne i Entomologmertet ernsket velkommen av Oslo by ved en tilstelning i Rkdhuset. Foruten de to seksjoner, Coleopterologi og Lepidopterologi som var satt opp pk det forel~pige program ble det holdt f ellesforedrag. K1. 17"-19 : ~ellesforedrag under ledelse av professor dr. Lindroth. Som sekretzr fungerte cand. mag. Alf Bakke. Det ble holdt ferlgende f oredrag : Fil. dr. R o 1 f K r o g e r u s : >>Sollj8uset som ekologisk faktor for insekterna.cc IX de i foredraget framforda synpunkterna, experimentresultaten, argumenten och dutsatserna komma att ingb i ett storre ekologiskt arbete, isom ar under frmstallning, lamnas har endast en mycket summarisk resyme av foredraget. Foredragets utgbngspunkt var den tydliga dygnsrytmik, som nastan alla insekter visa och som uppenbarligen star i samband med so1,strblningen, dess intensitet och solstr%larnas riktning. Talrika exempel gavs p% denna rytmik. S~ar~~gheten att losa frhgan 0111 ~dstrblningens verkning ligger i att kunna Mlla rsar de tre ekologiska faktorerna temperatur, ljus och relativ luftfuktighet. Genom att konstruera vissa ljusfilterapparater, vilka i foredraget narmare beskrevos, har detta, avensom eliminationen av de ovriga faktorerna utom de ultravioletta strblarna, blivit mojligt. Genom en enkel aktometer har olika arters beteende i forhallande till str%lande ljus blivit unders~kt. Ett vigtigt resultat ar att djurens skototaxi stbr i direkt forhbllande till pigmentationens grad, sblunda att de svagast pigmenterade djuren aro mest positivt skototaktiska eller negativt fototaktiska. Parallelforeteelser i naturen omnamndes. Genom en serie forsok med de ovannamnda ljusfilterapparaterna, vi:ka i foredraget framfordes, har det lyckats fowdragsh&llaren ajtt p%wsa de fotokemiskt verksamma spektralstrtllarnas odewd~gra inverkan p% framfor allt svagt pigmenterade insekter och sblunda fa en giltig forklaring pb dylika insekters uppenbara skotofili i naturen. (Autoref.) Cand. real. H e 1 e n e T a m b s - L y c h e : >>Underserkelser over den norske bladlusf auna. cc Bladlusfaunaen i Norge er lite kjent. Det som er publisert om bladlus mb sakes i eldre oversiktsverker over insektfaunaen og som spredte enkeltfunn i utenlandsk litteratur. H. Strom (1762) og 0. F. Muller (1776) nevner en del arter, men Nullers liste er fra Danmark-Norge uten nermere lokalitetsangivelse. J. C. Fabricius beskriver to nye arter i sin >>Reise nach Nonvegencc Disse artene er ikke funnet igjen her i landet. Det er mulig at den ene av dem, Aphis hypochoeridis fra Hypochoeris radicata, er id~entisk med Dactynotus hypochoeridis beskrevet av Hille Ris Lambers fra Holland i Fabricius' beskrivelse nevnes ikke av Hille Ris Larnbers ag heller ikke av C. BGrner i >>Europae Centralis Aphidescc 1952.

16 126 Niende nordiske entomologmarte Aftenen var fri. For damene var det forste dag arrangert sightseeing ti1 'Jigelandsanlegget, Kon-Ti%i, Fram, Vikingeskipene og Folkemuseet hvor det ble servert kaffe og kaker. Onsdag 8. juli. K1. 10 var motets deltakere invitert ti1 Universitetets Museer ph Toyen: Museumsbestyrer dr. Natvig onsket velkomunen og ga en kort redegjorelse for Zoologisk Museums og samlingenes historie. Motets deltakere besb derph de nye utstillinger, og entomologene f ikk anledning ti1 H gjore narmere studier i magasinsamlingene. Etterpb var det arrangert en smorbrodlunsj ph museet, bekostet av Edin & Co. (Bayer Plantevernmidler). K1. 16" var det fellesforedrag under ledelse av professor dr. Lindroth. Dr. W a 1 t e r H a c k m a n : >>Om taxonomiska karaktiirers variabilitet hos insekterna.cc Hsrvid berordes forst i korthet ett antal habituella karaktarer dsom fargteckning, struktur hos kitinytor, vlngrlbbforgrening etc. Sedan behandlades frkgan om de hanliga kopulationsorganens variabilitet. Sasom exempel p% stark individuell variabilitet namndes sackmalen Coleophora virgaureae Stt. Trenne extrema varianter 1 fr%ga am aedeagus-tandning demomtrerades. Betrufande geografisk variabilitet hos genitalapparaten inom Lepidoptera hhvisades till G. Warneckes och E. Haafs arbeten. Vidare framholls att s%gorganet hos tenthridiniderna synes variera i ytterst rriga grad inom arten. Sarskilt d% det galler partenogentiska nematiner kan detta sattas i samband med en snav begransning av artbegreppet. En partenogentisk ant kan ej defineras som en niaturlig enhet 1 samma mening som en bisexuell art. Hos polytypiska bisexuella arter utbredda over stora omrgden far man rakna med att vilken artdiagnostisk karaktar som helst kan uppvisa en bdydande variation. De fltersta lederna i kedjan av raoer inom arten kunna rent genotypiskt skilja sig fr$n varandra lika mycket som tvenne sympatriska narsaende arter. (Ikutoref.) Etter foredraget oppstod det en livlig diskusjon. I diskusjonen deltok : Hojesteretsdcmmer dr. Victor Hansen, konservator Holger Holgersen, jagm. Ingvar Svensson, kontorsjef Andreas Strand, docent K. H. Forslund, larer Knud Juul, lektor dr. Olof Ryberg, dr. S. L. Tuxen, professor Esko Kangas. Konservator A s t r i 'd L 0 k e n demonstrerte >>The Unit Systemcc. Professor dr. phil. S c h j e 1 d e r u p - E b b e : >>Despotiutfoldelse hos insekter.cc

17 Niende nordiske entomologmete Foredragsholderen klargjorde fe& noen begreper og erfaringer anglende despotisme hos heyere dpr enn insdktene. AY for ca. 20 Ir siden har han i aoen av sine mhaindlinger anvendt betegnelsene fysiologisk og psykohgisk despotisme (de to hovedformer) og gjentok n% i dette foredrag sine definisjoner av dem og gav eksempler 'p% deres uffoldelse hos pattedyr og fugler. Deretter nevnte han og definerte de to hos disse dyr forekommende faste figurer i dm psykologiijke despotisme, nemlig den rebtlinjede despotisme og trekantdespotismen, salter mm ~Suhjelderup-Ebbe forlengst har oppdaget, ford has fugler, siden hos patbedyr. S% gikk foredragsholderen i foredraget over ti1 insektene. Det viser seg at has en del av dem finnes fysiologisk- (= avlivnings) daqmtisme og hos noen ags8 psykologisk. Fysiologisk despoti ser mam hos rovinsekher, altsl hos de insekter mm lever av andre, levende dyr, iberegnet egg. Jakt eller averlisting - som fornesten ogd er en form for jakt - aves ofte av rovinsekiter overfor byttet. Foradragsholderen gav sei eksempler pa insekter som oppviser Pysiologi~sk despoti: maurlevens lame, eyenstiklterlamer, Vesp vulgaris, cg nevnte lspere, svemmere, flyvere og omfrlde-avsskere som alle kan st$ i den fysiologiske despotismes qeneste. Formalet for rovinsekiter er oftest selve fangsten av et annat dyr lsom da brutkes ti1 de ferstes arnaering, men hos andre (snylkehvepser) egglegning i andre insekters egg, lamer eller pupper og demed nedbryting av ventenes avkom. Denne giste form kan kalles fysiologisk med sikte pi eget avkoms ernaering i frerntiden. Ved fysiologisk deapoti kan f. eks. hos rovbiller og mange mdre insekter inntredende biomstendigheter virke forstyrrende p% despokismen. Det er da andre instinkter som kan bli mer rhdende. Foredragsholderen henwte for & belyse dette mrmere ti1 sin bok )>Liv, reaksjoner jog socidagi hos en flerhet insektercc, Fellestrykk A.S., Oslo 1953, s Ybterst interassant er den psykologiske deapotisme hos insekter, hm en temmelig stor gruppe av dem, men som allikevel mangler hos svaert mange insektsformer. Mens den fysiologiske despotisme bare g%r ut pa, ved hjeb av andre dyrs undergang I skaffe Beg eller avkommet ernrering, omfatter den psykologiske despatime mtrin bkie i psykologilak og sosiologisk henseende og kommer ofte, am enn ikke alltid, ti1 & minne mer om fremskredne ordninger i et mennerjkekulturmmfunn. I sine lavere utfoldelser er irnidlertid Wktenes psykologiske despotisme temrnelig brutal, idet den f. eks. omfatter fiullstendige utsltetelser av individer, forholdsregler som 9Ir de alvorligste felger for disse. Foredragsholderen behandlet som eksemipel utkastelsen av droner hos Apk mellifica om hesten. Han talte videre om de kjente ting, kamper mellom maursorter og om ekehjontens hner som strider seg imellom, videre om Ateucw mer og dens fjernelse av artsfellers ))pillercc. Foredragsholderen fortsatte: )>Nu vil jeg nevne de fineste ag eleganteste former for psykologisk despotisme hos inseluter. Jeg har beskranet en av diwe former i en norsk avis 1944 og senere flere av dm i den insektboken jeg utsendte i Ar, og jeg gjer krav p%, at alle disse saker er helt nye kjensgjerninger for vitenskapen. I de eksempler som aka1 gjennomgbes vil man se despatisme med avgjort rangordning (hieranki) onellom individene. Disse h n (fm 1943 og senere) er for mrig blitt mvnt offentlig for vitenskapen av insektforskenen professor ved Turins universitet L. Pardi. Han orntalte dem bl. a. i Paris i 1950 i sitt foredrag ~Rangordning hos hvimellme dyrcc,

18 128 Niende nordiske entomologm0te holdt etter innbydelse av Rockefeller Foundation og Dentre National de la Recherche Scientifique. Han dvelte her sterkt bl. a. ved mine undersakelser over hierarki hos Luc%lia caesar L. og min sitadfestebe av iallfall leilighetsvis o~pptredende utovende eiendcmsrett hos Formzca rufa L. Det sosiologiske hos Lucalia var: Det lykkes meg i 1943 ovenfor Tretten % konstatere, at av 10 Lz~cilia caesar drev stadig den ene de 9 andre bort, n%r det gjaldt fede eller sitteplass, og selv ble den ikke fordrevet av noen av dem. Dette m% sikkert tyde p% at det var hierarki ti1 stede hos disse dyrene. Av de andre fluene innbyrdes var det noen som iordrev, og andre som ble fordrevet. I Vardal iakttok jeg - ogs& i noe liknende hos en del fluer, spesielt en Lucalaa caesar (a) i dens oppfarsel overfor 3 av sine artsfeller og en gr% flue (likes% stor) av en annen slekt. Den gr% var redd for og lot seg fordrive av alle de andre 4, a fordrev stadig ag lett 2 av sine artsfeller, men bare seigt den tredje, og den kom stadig igjen. Det var allilkevel tydelig hvem som hadde overmakten av de to. I sum: Det var forskjell p% disse 5 fluers sosiale stilling. Psykologisk virkende despot1 (hierarki)- liknende hayere dyrs - mhtte vaere ti1 stede. Seigt fordrivelige og lett fordrivelige undertrykte har fullstendig homologi ti1 tilstanden hos pattedyr og fugler. I 1946 observerte jeg 2 Lucilia caesar, 1 gr% flue og 1 Calliphora erythrocephala Meig. i deres relasjoner seg imellom. Sted: ved Frognerkilen, Oslo. De 2 Lucalaa fordrev den grl fluen. Calltphora fordrev derimot de 2 Lucilia. Disse ting hendte gang pl gang, s% det var virke1:g et fast sosialt system som rgdde Fluer pl bjernekjeks i Fhberg. iav disse fordrev 1 Sarcophaga, men mildt 2 Lucilia flere ganger. Strengere fordrev den samme Sarcophaga en Calliphura erythrocephala, som tydeligvis hadde meget >)respektcc for den. Sarcophagaen var en smule mindre enn spyfluen. Det lot seg alts% konstatere sosiale relasjoner mellom individer tilherende 3 forskjellige flueslekter. Foredragsholderen meddelte videre at han i 1947 ogs% fikk stadfestet et slags hierarki i flere tilfeller mellom humler pl den ene side og Musca domestica L. og andre fluer pl den annen side. Alltid var da Bombus den ledende, og fluene de undertrykte. Professor Pardi har i tre meget interessante avhandlinger om Polistes-hvepser, den farste utkommet i Bologna 1946, piivist ))dominazionecc (dvs. hierarki) hos disse dyr. Han holdt foredrag ogs% om denne tingen ved det nevrrte mete i Paris Han hadde kunnet plvise trekant-despoti hos Polistes. Foredragsholderen avsluttet foredraget med % beskrive et par tilfeller av psykologisk despoti hos Forn?aca rufa L. fra 31. juli 1943 i Vardal (nevnt av Schjelderup-Ebbe i hans bok om insekter fra 1953). Han hadde sittet og iakttatt en strom av Formica rufa som stadig passerte opp og ned langs en tykk granstamme. S% la han et stybke fett pb stammen et sted, hvor det skulle antas at maur snart ville legge veien sin. Fettet ble funnet av en maur (a) som befelte det og straks gav seg ti1 $. spise av det. En annen maur (b) s$ at a fant det og ville dele med den. Men da jaget a b med kraft~ge bevegelser av forlemmene. B var en god del mindre enn a og tok ikke igjen, men forsvarrt. A viste seg dledes som en ))utavendecc despot overfor b, og b spilte det vikende dyrs rolle. Samme dag senere iakttok han p% samme tre og ved hjelp av en ny fettklump akkurat den tilsvarende tildragelse med to andre maur

19 Niende nordiske entornologmete 129 av den samme art, ogs$ en litt starre og en litt mindre, og med samme resultat: den starre drev den mindre vekk, etter at den ferste hadde tatt fettklumpen. Det hele viser eksistensen av ut~vende >>eiendomsrett<< hos denne maursorten. (Autoref.) Om aftenen var de utenlandske deltakerne gjester hos norske entomologer. For damene var det denne dag arrangert besrak i Nasjonalgalleriet med omvisning av museumslektor Astrid Liberg. Torsdag 9. juli. Seksjonen for Coleopterologi holdt mote kl. 10 under ledelse av heryesterettsdommer dr. phil. Victor Hansen. Sekret ~ var r konservator Holgersen. Hrayesterettsdommer V. Hansen innledet mertet med en kort redegjerrelse for nradvendigheten av en ny nordisk coleopterkatalog. Den forrige, Catalogus Coleopterorum Dania et Fennoscandiae, som ble trykt i 1939, er nb temmelig foreldet. Dels er det siden den tid kommet ti1 en lang rekke arter, dels er artenes ubbredelse etter hvert blitt betydelig bdre kjent, og ti1 dels har olgsd de enkelte land nb en annen inndeling i faunistiske omrgder enn de som ble brukt i katalogen av Fralgende resolusjon, som ble besluttet forelegt fellesmertet senere samme dag, ble enstemmig vedtatt: RESOLUSJON vedtatt ved det niende nordiske enton~ologw~~te,i Oslo juli Den pb initiativ av det fjerde entomologmerte i Oslo 1933 publiserte Catalogus Coleopterorum Daniae et Fennoscandiae av 1939, som bbde i og utenfor Norden har hatt overordentlig stor betydning ab vel for den teoretiske som for den praktiske coleopterologi, er nb meget foreldet, og en ny katalog er derfor sterkt pbkrevet. 2. Entomologmratet har derfor nedsatt et utvalg av representanter for hvert av de fire land ti1 utarbeidelse av et manuskri'pt ti1 en ny katalog. 3. Entomologmertet uttaler sin forh'bpning om at det vil lykkes utvalget b skaffe fram de n~dvendige erkonomiske midler ti1 publikasjon av katalogen. Deretter holdtes ferlgende f oredrag : Professor fil. dr. E s k o K a n g a s : >>Om Agrilus viridis former och deres biologi.cc

20 130 Niende nordiske entomologmete Foredragaren redogjorde till forst for de Agrilus viridis-skador pb olika tradslag, som han varit tillfalle att iakttaga. De ovantade och mycket uppseendevackande skadorna, som efter andra varldskriget upptradde i Sydtysklands bakskogar, hava enligt foredr. ksikt i forsta hand drabbat till foljd av stark avverkning fysiologiskt forsvagade trad samt %tminstone senare aven alldeles friska trad. Traden hava nsmligen ej kunnat *fordraga de stora och plotsliga dorandringar i deras miljo i skogen, vilka fororsakats av avverkningen (jmfr Kanjgas 1946, s , ). I dessa skogar har Agrilus vmdis forekommit p% bok ofta t.0.m. som enda skadegorare och i samma trad flera (Atminstone 3) &r i foljd. I Elinland har foredr. konstaterat Agrilus vzri&is-skadegorelse p% bjork, senast i ett planterat masurbjorkrbest%nd i Sodra Finland [U (N): Tuusula], var han funnit arten upptrada ratt ofta aven i fullt friska livskraftiga trad. Arten upptradde i XnBgavarande bjorkar i allmanhet som enda skadegorare och i sam'ma trad t.0.m. mer an 5 %r i foljd. Skadan hade blivit s% allvarlig att vart fjarde trad inom omridet for skadegorelsen (over halften av besthdet) drabbats darav. Agrilus virtdis forekommer i Finland dock vanligash pa sag (Salix caprea) samt stundam aven pb andra Salixarter. I samband med en undersijkning av salgens fortorkningsprocess (Kangas 1942, s , ) samt aven senare har foredr. konstaterat att arten salg for det mesta tillsammans med mhga andra skadegorare och i allmanhet endast i trad s m pb ett eller annat satt skadats, i samma trad flera &r % rad anda tills det slutligen fortorkar. I Agrilus wiridis' upptradande p& de tre ifrzigavarande tradslagen (bok, bjork, salg) kan faststallas allts% vissa biologiska olikheter. PA salg syntes arten upptrada oftast pl trad i mycket dbrligt skickt, t.0.m. i doda trad medan dess forekomst syntes avtaga ju friskare och livskraftigare trad det var fraga om. P% bjork och bok daremot var angreppen pa de svagaste traden sallsynta. Av bok syntes arten foredraga endast nilgot forsvagade trad framom alldeles friska och s$dana i mycket d%ligt skickt. Av ~bjork &ter valde arten i huvudsaken fullt friska trad, t.0.m. &i att mhnget trad kunde overvinna skadorna odh tillfriskna. DB det s%lunda syntes foreligga olikheter i biologiskt avseende mellan de pb de tre ifrzigavarande tradslagen forekommande Agrilus uiridis-populationerna, och d& aven redan Ratzeburg (1839) beskrivit den frh bok uppfodda Agrilus viridis som en fr%n huvudformen avvikande tv& npa fomner under namnet ab. nocivus Ratz. och ab. fagi Ratz., tyoktes det foreligga skal att underkasta den sm kht s& m&ngforaniga arten Agrilus viridis systematisk gnanskning. Flera av dess former hava redan nu blivit upphoijda till egna arter, sb t. ex. 4. cmnmuluis Obenb. (rubicola Ab.), vars larv lever i Rosa-arter, A. paludicola Krog., som lever som larv p% Betula nana. Dessutom var den av foredr. tidigare fr&n bjork beskrivna Agrilus-lamen, som tydligt skiljer sig f&n Agrilus viridi-9-larver frbn salg (Kangas 1947), agnad att rikta uppmarksamheten gb de nu p% bjork antraffade larverna, av vilka aven ilmagines uppfotts. Slunda foretogs en morfologisk jamforelse av larver p% bak, bjork och salg. Av jamforelsen framgick att vissa olikheter hos de ifragavarande larverna kunna konstateras, bl. a. i frhga om mundelarna, sarskilt underlappens byggnad, prothorax' ytstruktur 0.s.v. D% t. ex. de synnerligen svbrskilda larverna av Pbsodes-slaktets arter (Kanlgas 1934) uppvisa alldeles motsvarande olikheter som Agrilus wiridi.9-lamerna f&n de olika tradslagen, synes det vana skal att fort&tta klarlsiggandet av de ovannamda oli,kheternas

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 STAVANGER MUSEUM 1877 1927. 8de mars 1927 er det 50 aar siden Stavanger Museum blev besluttet oprettet og Museforeningen i Stavanger blev stiftet.

Detaljer

Prioriterade järvprover från Jämtland

Prioriterade järvprover från Jämtland SEP0004879 Ind882 Hane 12.03.2009 A Voksen hane, men ikke identifisert tidligere Hona? Sekret (Jerv) SEP0004885 Ind884 Hona 21.05.2009 A Voksen hona SEP0006612 Ind884 Hona 11.06.2009 A SEP0006613 Ind884

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Alkoholpolitik i förändring:

Alkoholpolitik i förändring: Alkoholpolitik i förändring: från dryckerna till drickandet i fokus Bengt Ekdahl ValueMerge Consulting - hjälper företag att förstå sina kunder Drickandets utveckling i Sverige 1997-2003 Totalkonsumtionens

Detaljer

Störande ljus vid vägarbeten om natten

Störande ljus vid vägarbeten om natten Störande ljus vid vägarbeten om natten Referat fra møtet 13. mai 2005, Arlanda Deltagande: Tommy Bäckström Vägverket Jan-Erik Elg Vägverket Morten Hafting Vegdirektoratet Anita Ihs VTI Erik Randrup Vejdirektoratet

Detaljer

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 Høst/haust 2013 Tid: 6. desember kl. 09:00-15:00 (6 timer). Lesesal B Sophus

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

fruktskog 28. og 29. mai På Nedre Opsal gård i Lier

fruktskog 28. og 29. mai På Nedre Opsal gård i Lier Kurs i planlegging og etablering av fruktskog 28. og 29. mai På Nedre Opsal gård i Lier Kurset er for alle som ønsker å lære mer om permakultur-/bærekraftig design i praksis. Vi vil lede deg gjennom praktiske

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

NEO BRUKSANVISNING KÄYTTÖOHJE USER GUIDE

NEO BRUKSANVISNING KÄYTTÖOHJE USER GUIDE NEO BRUKSANVISNING KÄYTTÖOHJE USER GUIDE NO/DK: side 1 8 SV: sida 9 16 FI: sivu 17 24 GB/AU: page 25 32 1 5 2 3 4 6 7 1 Indikator for dagsenking 2 Ønsket Temperatur 3 Indikator for varmeavgivelse 4 Indikator

Detaljer

Rev.nr 150318. Vertikalmarkis / Vertikalmarkise

Rev.nr 150318. Vertikalmarkis / Vertikalmarkise Rev.nr 150318 Vertikalmarkis / Vertikalmarkise A2 Brytplatta inkl skruv A3 Brytrulle A4 Bandlås Båndlås A6 Bandknopp Båndklokke A8 3,5x9,5 mm A10 3,5x25 mm 4st A2 - A10 gäller enbart markiser med banduppdrag

Detaljer

For 3. gang arrangerer jeg Kurs i Permagrønnsaker (i samarbeid med Nyttevekstforening i Trondheim og Norsk Permakulturforeningen)

For 3. gang arrangerer jeg Kurs i Permagrønnsaker (i samarbeid med Nyttevekstforening i Trondheim og Norsk Permakulturforeningen) For 3. gang arrangerer jeg Kurs i Permagrønnsaker (i samarbeid med Nyttevekstforening i Trondheim og Norsk Permakulturforeningen) Når: 13. 15. mai 2016 Sted: Den spiselige hagen, Malvikveien 418, 7563

Detaljer

Lykke til med I.andsmøtet.

Lykke til med I.andsmøtet. NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk

Detaljer

Kulturreisen opplev Nordland oktober 2014. Signe Pahle daglig leder

Kulturreisen opplev Nordland oktober 2014. Signe Pahle daglig leder Kulturreisen opplev Nordland oktober 2014 Signe Pahle daglig leder Film og Reiseliv Filmfond Nord Regionalt filmfond eid av Nordland og Finnmark fylkeskommune. - Finansiere filmproduksjoner mot at de kommer

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS UTFORDRINGEN IDAG 3 829 flyktninger venter på bosted Kommunene har gjort en stor innsats i bosettingsarbeidet

Detaljer

Vektorvärda funktioner

Vektorvärda funktioner Vektorvärda funktioner En vektorvärd funktion är en funktion som ger en vektor som svar. Exempel på en sådan är en parametriserad kurva som r(t) = (t, t 2 ), 0 t 1, som beskriver kurvan y = x 2 då 0 x

Detaljer

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Botanisk hage 200 år Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Hagens første år 1814 1844 1811: Universitetet i Oslo ble grunnlagt. 1812: UiO fikk Tøyen hovedgård i gave av Frederik 6. 1813:

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENING

NORSK GEOLOGISK FORENING NORSK GEOLOGISK TIDSSKR[FT 36 NORSK GEOLOGISK FORENING Møte 362, torsdag 10. november 1955. Til stede 38 medlemmer, 16 gjester. Følgende innv lg ble godkjent: 391 PerFredrik Trøften, bergingeniør. cjo

Detaljer

Foredrag torsdag 14. oktober

Foredrag torsdag 14. oktober Foredrag torsdag 14. oktober ÅPNING Åpning av NTFs landsmøte og Nordental 2004 Åpningstale NTFs president Carl Christian Blich Kunstnerisk innslag Ingrid Bjørnov Prisutdelinger Over til fagprogrammet Leder

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Snodden. NO: Øvelser. SE: Övningar. DK: Øvelser. Med Snodden kan du styrke det meste av kroppen. Meget godt egnet for stavgang/dobbelttak

Snodden. NO: Øvelser. SE: Övningar. DK: Øvelser. Med Snodden kan du styrke det meste av kroppen. Meget godt egnet for stavgang/dobbelttak Snodden NO: Øvelser Med Snodden kan du styrke det meste av kroppen. Meget godt egnet for stavgang/dobbelttak trening. SE: Övningar Med Snodden kan du stärka det mesta av kroppen. Mycket bra för stavgång/

Detaljer

Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna?

Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna? Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna? Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge Vad betyder ett familjeperspektiv? Praktik:

Detaljer

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad Maria Gripe Tordivelen flyr i skumringen Oversatt av Tove Gravem Smestad Forfatteromtale: Maria Gripe (1923-2007) skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker. Hun var en produktiv og svært prisbelønnet forfatter,

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 240726 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H0K 3/36 (2006.01) H0K 3/42 (2006.01) H0K 3/46 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.03.17 (80)

Detaljer

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 Internasjonale tester har løftet opp spørsmålet om hva god matematikkundervisning

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Si hei til Terese! Hun er vikar i

Si hei til Terese! Hun er vikar i Har du lyst å «like» oss på Facebook? www.facebook.com/sjomannskirken.dubai facebook.com/sjomannskirken.dubai www.sjomannskirken.no/dubai www.svenskakyrkan.se/dubai Tlf.: 04-33 700 62 Mob.: 050 6535631

Detaljer

Bruksanvisning / Bruksanvisning. Bord. Bord. Madrid. Item. No. 6010-1125

Bruksanvisning / Bruksanvisning. Bord. Bord. Madrid. Item. No. 6010-1125 Bruksanvisning / Bruksanvisning Bord Bord Madrid SE NO Item. No. 6010-1125 SE Tack för att du valt att köpa en produkt från Rusta! Läs igenom hela bruksanvisningen innan montering och användning! Bord

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2311023 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. G09F 17/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.02.17 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Kopi til: Marit Due Langaas, Knut Grefstad, ledere og sekretærer i Utvalg 32 i de andre NVF landene,

Kopi til: Marit Due Langaas, Knut Grefstad, ledere og sekretærer i Utvalg 32 i de andre NVF landene, Møtereferat Møte: Utvalg for Bruer Tid Tirsdag, 13. april 2010, Møte: kl. 18.00 til 20.00 Sted SAS Radisson Bryggen, Bergen Møteleder: Referent: Tilstede: Morten Wright Hansen Olav Lahus Kurt Arild Solaas

Detaljer

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Regelverket i Danmark og Sverige 1. Danmark Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Kapitaldekningsreglene i Danmark innebærer at pengeinstitutter (banker) ved

Detaljer

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad Det nordiske perspektivet i læreplanen Bodil Aurstad Det nordiske språkfellesskap i en skumringstime? Forståelsen av skandinavisk (dansk, norsk og svensk) har blitt dårligere de siste 30 år. Forståelsen

Detaljer

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 1 af 9 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 NYHEDER I WINTP...4 Import af Holdbetegnelser...5 Import af Fagregister...6 Import af Blokregister...9 2 af 9 Tplan versjon 28.2 og sommeren 2006 Til mine

Detaljer

100 METER Sigurd Amundsen 12,5 Larvik / Fram 11. oktober 1908 Sigurd Amundsen 12,2 Larvik / Fram jun 1909. Gustav Sørensen 11,7 Porsgrunn 18.

100 METER Sigurd Amundsen 12,5 Larvik / Fram 11. oktober 1908 Sigurd Amundsen 12,2 Larvik / Fram jun 1909. Gustav Sørensen 11,7 Porsgrunn 18. 4 KLUBBREKORDENES UTVIKLING LARVIK TURN MENN 100 METER Sigurd Amundsen 12,5 Larvik / Fram 11. oktober 1908 Sigurd Amundsen 12,2 Larvik / Fram jun 1909 Hermann Nilsen 12,1 Larvik / Lovisenlund 29. juni

Detaljer

2013-03-11. Insamling och analys av kvantitativa data"

2013-03-11. Insamling och analys av kvantitativa data Insamling och analys av kvantitativa data" - Innehållsanalyser och enkäter. Exempel från forskningen. " " " "Anders Olof Larsson" " "a.o.larsson@media.uio.no" " "andersoloflarsson.se" 1 Disposition" Analysenheter,

Detaljer

2-årsrapport 2011-2013

2-årsrapport 2011-2013 2-årsrapport 2011-2013 Land: Island Året 2006 ble en ny fagplan for sosionomutdanningen vedtatt. I stedet for den fire årige utdanningen som har eksistert i 25 år ble utdanningsforløpet fem årig; tre årig

Detaljer

Testrapport. Alexander Welin, Kristian Johannessen, Snorre Olimstad, Michael Krog, Lena Sandvik Hovedprosjekt av Team Rubberduck 30.05.

Testrapport. Alexander Welin, Kristian Johannessen, Snorre Olimstad, Michael Krog, Lena Sandvik Hovedprosjekt av Team Rubberduck 30.05. 2012 Testrapport Alexander Welin, Kristian Johannessen, Snorre Olimstad, Michael Krog, Lena Sandvik Hovedprosjekt av Team Rubberduck 30.05.2012 Forord Dette dokumentet er beregnet for sensor. Dokumentet

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Forord Ruth Vatvedt Fjeld og Marit Hovdenak Kilde: Nordiske Studier i Leksikografi 12, 2013, s. 5-8 Rapport fra Konferanse om leksikografi i Norden, Oslo

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

lost av de mesta arv1ngarna. '

lost av de mesta arv1ngarna. ' PROTOKOLLL 1664. 6/10 1664 KKDERUD Sven Bjornsson och E11n Bjornsdotter 1 Hog stamt Bengt och 011e 1 Kaderod ang. 1 1/2 ob. 2 pb. som Bengt och hans syster hade kopt av deras syster Kari Bjbrnsdotter.

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

K4GBLAPFQE A A. En komites endeligt? Eskild Jensen: Enkelte hovedtrekk ved det norske kredittsystem. Kritisk KringsjS, Enquete om prisntviklingen ihfe

K4GBLAPFQE A A. En komites endeligt? Eskild Jensen: Enkelte hovedtrekk ved det norske kredittsystem. Kritisk KringsjS, Enquete om prisntviklingen ihfe sar K4GBLPFQE - m En komites endeligt? 3 < jk Eskild Jensen: Enkelte hovedtrekk ved det norske kredittsystem 4 k "" mpi, i ""< I DETTE N U M M E R : v K Kritisk KringsjS, 12 Enquete om prisntviklingen

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Additions Kitchen. Culturing Life

Additions Kitchen. Culturing Life Additions Kitchen Culturing Life Culturing Life DA De mange års beskæftigelse med livsrummet, køkken, udforskningen af gentagne handlinger og nye teknologier bringer os til stadighed frem til spørgsmål,

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

Designvejledning. Papirlinie

Designvejledning. Papirlinie Designvejledning Papirlinie Grafisk design: kühnel Tekst: Charlotte Sten Jacobsen Køge Kommune December 2002 4 Indhold 1 Brevpapir 6 Stregsystemet 6 Fortrykt brevpapir 6 Afsenderinformation 6 Typografi

Detaljer

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt

Detaljer

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005 Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt 24-25 Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig

Detaljer

Elmåledagene 27. og 28. oktober 2009. Elmåling Hva har skjedd siden sist? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristin H.

Elmåledagene 27. og 28. oktober 2009. Elmåling Hva har skjedd siden sist? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristin H. Elmåledagene 27. og 28. oktober 2009 Elmåling Hva har skjedd siden sist? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristin H. Lind Agenda Hva har skjedd siden sist? Nye forskrifter i Sverige

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 40 dag 1 1. En vare koster 70 kroner. Hva vil varen koste dersom prisen økes med 1000 %? A) 140 kr B) 700 kr C) 707 kr D) 770 kr E) 70000 kr 2. Per er vaktmester

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Ridehus av Semullit. Bygg på lag med naturen

Ridehus av Semullit. Bygg på lag med naturen Ridehus av Bygg på lag med naturen Ridhus med bättre Ridehus klimat och med akustik bedre klima og akustikk Kraven på ett ridhus är är många. Det ska tåla en tuff Kravene miljö, men til et också ridehus

Detaljer

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Katalog 75 J. C. C. Dahl To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Kjære bokvenn. Denne gang presenteres kun en utgivelse, nemlig J. C Dahls verk om norges stavkirker fra 1837, Denkmale einer

Detaljer

U i O: Universitetet i Oslo

U i O: Universitetet i Oslo U i O: Universitetet i Oslo Til de medisinske fakultetet i Norden Eric K. Femströms stiftelse, Lund I henhold til vedlagte adresseliste Dato: 23.10.2012 Deres ref.: Vår ref.: 2012/12724 GRYKOLBJ Utlysning-

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Referat arsmete - Jomfruslettfjell loypelag

Referat arsmete - Jomfruslettfjell loypelag Referat arsmete - Jomfruslettfjell loypelag Tidspunkt: Lordag 4. oktober 2014 kl 17.00 Sted: Gamlestolen fjellstue Tilstede, fra interimsstyret: Erik Wilmar (Gamlestolen), Formann Hanne Werner (Gamlestolen),

Detaljer

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT

NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT NoRsK GEoLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING SJETTE BIND (AARGA NG ENE 1920 OG 1921) KRISTIAN la 1922 A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI ANDEHSEN, O. INDHOLD En kort meddelelse om geologiske iakttagelser

Detaljer

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ .VELKOMMEN TIL TROMSØI Delegerte og gjester til Norges Døveforbunds landsmøte 1980 ønskes velkommen til Tromsø. Jeg håper landsmøtet vil bli vellykket

Detaljer

Godt lydmiljø i barnehage og skole Hvordan skape universelt utformede læringsarenaer, en veiledning og ressursoversikt Samarbeidspartnere

Godt lydmiljø i barnehage og skole Hvordan skape universelt utformede læringsarenaer, en veiledning og ressursoversikt Samarbeidspartnere Godt lydmiljø i barnehage og skole Hvordan skape universelt utformede læringsarenaer, en veiledning og ressursoversikt Arne Vik, Program for Audiografutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag Samarbeidspartnere

Detaljer

PIONÉRMAIL. juni :: 2014. PK för att utrustas för församlingsplantering i Helsingborg.

PIONÉRMAIL. juni :: 2014. PK för att utrustas för församlingsplantering i Helsingborg. PIONÉRMAIL juni :: 2014 Inkludere, utruste og utsende LEDET AV GUD TIL HELSINGBORG Hej vänner Vi är som ni säkert vet nu på väg att flytta till Helsingborg. Detta har vi upplevt vart Guds suveräna ledning.

Detaljer

10.Nordiske kongress i Faglig veiledning. 3. og 5. november 2010 Scandic Hotel Hamar

10.Nordiske kongress i Faglig veiledning. 3. og 5. november 2010 Scandic Hotel Hamar 10.Nordiske kongress i Faglig veiledning 3. og 5. november 2010 Scandic Hotel Hamar ARRANGEMENTETS HJEMMESIDE: http://www.sykepleierforbundet.no/konferanser VELKOMMEN Nærvær, refleksjon og estetikk i mangfoldets

Detaljer

R-ØST. Informasjonsblad for AALESUND ØST ROTARY KLUBB Klubb nr. 12703 - Distrikt 2280 Mars 2010

R-ØST. Informasjonsblad for AALESUND ØST ROTARY KLUBB Klubb nr. 12703 - Distrikt 2280 Mars 2010 1 R-ØST NR. 36 Til torskeaften. Informasjonsblad for AALESUND ØST ROTARY KLUBB Klubb nr. 12703 - Distrikt 2280 Mars 2010 For torsken, for torsken, for torsken Får være en ekte norske en, en norsk en. Og

Detaljer

REFERAT FRA GENERALFORSAMLING 19 MARS 2003

REFERAT FRA GENERALFORSAMLING 19 MARS 2003 Hellvikskog Vel v/formann Bjørn E. Busk Trollveien 46 1450 Nesoddtangen Tel. 66 91 50 78 www.hellvikskog.nesodden.net REFERAT FRA GENERALFORSAMLING 19 MARS 2003 Tid: Kl. 19:15 Sted: Hellviktangen Tilstede:

Detaljer

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 MØTEREFERAT OSJEKT: Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget REFERAT FRA: Møte i faggrupper MØTE NR.: STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 Til stede Pål Kirkeby Ulf Rønneberg Einar Tafjord

Detaljer

FÄLTBOK. Roll: Fotograf Patientresa: Inge 82 år. Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland

FÄLTBOK. Roll: Fotograf Patientresa: Inge 82 år. Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland FÄLTBOK Roll: Fotograf Patientresa: Inge 82 år Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland PERSONAS: Inge 82 år Namn Inge Ålder 82 år Sjukdomshistorik

Detaljer

Innkalling til Årsmøte 2015 Teknologihistorisk Gruppe (THG) - Tekna Oslo avdeling

Innkalling til Årsmøte 2015 Teknologihistorisk Gruppe (THG) - Tekna Oslo avdeling Innkalling til Årsmøte 2015 Teknologihistorisk Gruppe () - Tekna Oslo avdeling Dagsorden Tid og sted Styret ønsker alle medlemmer av velkommen til årsmøtet! Onsdag 25. mars 2015 kl. 1600 Norsk Konstituering

Detaljer

AGARICA Veiledning til forfattere

AGARICA Veiledning til forfattere AGARICA Veiledning til forfattere Tidsskriftet Agarica publiserer fagfellevurderte (og poenggivende) originalartikler innen ulike aspekter av mykologi, med hovedfokus på fungistikk og taksonomi. Ulike

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

8 coloris 8 farben 8 colori 8 colores

8 coloris 8 farben 8 colori 8 colores strobe 8 coloris 8 farben 8 colori 8 colores Grey Fusion Highlight Flex 2620 Blaze 2604 Extreme 2606 Ignite 2603 Spark 2621 Rapid 2614 Force 2605 Plasma 2619 Egnet for kontorer, butikker, skoler, høyskoler

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

Øvelser/Övningar. Abilica PumpSet TRENING MED MENING TRANING MED MENING. abilica.com

Øvelser/Övningar. Abilica PumpSet TRENING MED MENING TRANING MED MENING. abilica.com Øvelser/Övningar : TRENING MED MENING TRANING MED MENING abilica.com Pump trening kom inn på treningssentre på midten av 90-tallet, og er en treningstrend som har kommet for å bli. Grunnen til det er at

Detaljer

BSAB systemet er koblet til AMA beskrivelser til forskællige deler inom byggprocessen. AMA står for Allmän Material och Arbetsbeskrivning.

BSAB systemet er koblet til AMA beskrivelser til forskællige deler inom byggprocessen. AMA står for Allmän Material och Arbetsbeskrivning. FOKUS I BIM med BSAB Kort beskrivelse af Svensk Byggtjänst projekt Fokus I der BSAB klasifikationssystem og AMA beskrivelser og udførendeløsninger kobles til en aktiv BIM model. Det svenske BSAB system

Detaljer

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder

Detaljer

- 1 - (7) VID SAMARBETSORGANISATIONEN DE NORDISKE HOSPITALS LEGE s KONGRESS 2009 DEN 21 NOVEMBER I KÖPENHAMN

- 1 - (7) VID SAMARBETSORGANISATIONEN DE NORDISKE HOSPITALS LEGE s KONGRESS 2009 DEN 21 NOVEMBER I KÖPENHAMN - 1 - (7) MOTION NR 1 VID SAMARBETSORGANISATIONEN DE NORDISKE HOSPITALS LEGE s KONGRESS 2009 DEN 21 NOVEMBER I KÖPENHAMN KONTINGENT Den nuvarande kontingenten (se Verksamhetsberättelsen för 2007-2008)

Detaljer

Bilaga 2. Vedlegg 2. Stadga. Innledende bestemmelser. Denna stadga innehåller narmare bestemmelser. Sverige. snarest mulig.

Bilaga 2. Vedlegg 2. Stadga. Innledende bestemmelser. Denna stadga innehåller narmare bestemmelser. Sverige. snarest mulig. I Vedlegg 2 Bilaga 2 Vedtekter Stadga for Norsk-svenske reinbeitenemnden og for Svensk-norska renbetesnåmnden och Norsk-svenske overprøvingsnemnden Svensk-norska overprovningsnamnden Innledende bestemmelser

Detaljer

FÄLTBOK. Roll: Fotograf Patientresa: Ove 87 år. Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland

FÄLTBOK. Roll: Fotograf Patientresa: Ove 87 år. Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland FÄLTBOK Roll: Fotograf Patientresa: Ove 87 år Text & grafisk form: Haris Kadic / Koya studio, Olga Sabirova Höjerström / Landstinget i Värmland PERSONAS: Ove 87 år Namn Ove Ålder 87 år Sjukdomshistorik

Detaljer

Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland

Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland Evalueringen av Norges vitensenter i sammandrag Vitensenterkonferensen, Oslo, 11.11.2009 De regionale vitensentrene i

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

R1 99901-20052010 SWING

R1 99901-20052010 SWING R1 99901-20052010 SWING A B C D E F G x 9 K3-08001 Ø12x60 x 15 K3-04030 Ø10 (Ø20) 9 K3-06003 Ø10x60 x 11 H2-20505 x 11 H2-20506 x 12 K3-04095 A16 (Ø26) H I J K L M x 11 R1-63500 M16x40 0 22,5 x 1 H3-35920

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 9 Hvordan er været? Dette kapittelet handler om forskjellige typer vær og om måneder og årstider. Norge er et langstrakt

Detaljer

Generalforsamling. Tirsdag 3. mai 2016. kl. 11.00 på Sundhaugen skysstasjon i Åmot. Saksliste Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen.

Generalforsamling. Tirsdag 3. mai 2016. kl. 11.00 på Sundhaugen skysstasjon i Åmot. Saksliste Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen. Generalforsamling Tirsdag 3. mai 2016 kl. 11.00 på Sundhaugen skysstasjon i Åmot Saksliste Sak 1 Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen. Sak 2 Årsberetning for 2015. Se vedlegg. Sak 3 Regnskap

Detaljer

Studietur om Fjällko til Jämtland 11./12. 13. mars 2009

Studietur om Fjällko til Jämtland 11./12. 13. mars 2009 1 Studietur om Fjällko til Jämtland 11./12. 13. mars 2009 Avlslaget for STN og fylkesmannens landbruksavdelinger i Sør- og Nord-Trøndelag, Oppland, Hedmark og Møre & Romsdal står bak Informasjonsprosjektet

Detaljer

Pressemelding 1. september 2015

Pressemelding 1. september 2015 Pressemelding 1. september 2015 Kulturminnedagene i Porsanger 2015 Kulturminnedagene i Norge er en del av de europeiske Kulturminnedagene (European Heritage Days), med aktiviteter i hele Europa. Det er

Detaljer

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2002

RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN 2002 Birkenes & Lillesand Sportsskytterlag Boks 47 4791 Lillesand Svein Bratberg tlf 371184 brats@online.no Stevne nummer 10013 1FGMR Flakkeloner 20.05.02 Stevneleder: Arne Myrland RESULTATLISTE FOR PINSESMELLEN

Detaljer

insektgruppene, medlemmenes egen side for kontakt medlemmene seg

insektgruppene, medlemmenes egen side for kontakt medlemmene seg Herved presenteres det forste nummer av et nytt medlemshefte som Norsk Entomologisk Forening vil utgi. Disse heftene vil bli sendt gratis ti1 alle norske medlemmer. Porelapig er det tatt sikte p& & utgi

Detaljer

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd Mødegruppe Arbejdsudvalget under Embedsmandskomiteen for Miljøspørgsmål, AU Mødetid 16. juni 2015 Mødested København, NMRS sreferat Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel +45 3396

Detaljer

Ulf Lunde (møteleder), Nils Petter Sjøholt, Martin Nilsen, Yngve Hansen, Willy Adolfsen, Sverre Riska og Svein Danielsen (observatør)

Ulf Lunde (møteleder), Nils Petter Sjøholt, Martin Nilsen, Yngve Hansen, Willy Adolfsen, Sverre Riska og Svein Danielsen (observatør) Møte nr. 6-2010 Emne Referat Hovedstyremøte, PROFO Møtetidspunkt Lørdag 14.08.10 kl 1130 1800 Søndag 15.08.10 kl 1130-1300 Møtested Kreftforeningen,Tønsberg/ Quality Hotell Tønsberg Referent Andreas Hole

Detaljer

ANDRE DIKTOVERSETTELSER AV JAN ERIK VOLD

ANDRE DIKTOVERSETTELSER AV JAN ERIK VOLD ANDRE DIKTOVERSETTELSER AV JAN ERIK VOLD William Carlos Williams: love (1969, 2012) Robert Creeley: Alt er vann/om du ser lenge nok (1972) Bob Dylan: Damer i regn (1977, 2005) Frank O Hara: Solen ute på

Detaljer

De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder

De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder De Olympiske Leker i Stockholm i 1912 Av Fredrik C. Schreuder På IOC s kongress i Berlin ble det 28. mai 1909 fattet beslutning om at de femte Olympiske Leker i 1912 skulle tildeles Sveriges hovedstad

Detaljer