Digitale planbestemmelser og 3D arealplan Erling Tronsmoen, Vianova Systems AS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Digitale planbestemmelser og 3D arealplan Erling Tronsmoen, Vianova Systems AS"

Ragnhild Askeland
7 år siden
Visninger:

1 Digitale planbestemmelser og 3D arealplan Erling Tronsmoen, Vianova Systems AS

2 Eksempler 1. Konstruksjon av handlingsrom 2. Hallsteinsgård i Trondheim Detaljregulering boligområde 3. Nyhavna i Trondheim Kommunedelplan byutvikling 4. Sandvika Wøyen, Bærum Detaljregulering vegprosjekt

3 Konstruksjon av handlingsrom - Horisontal avgrensning Horisontal avgrensning; Byggegrense Regulerte høydelinjer Vertikal avgrensning; Maks.høyde; Regulert høyde Punkthøydebestemmelser Tekst fra bestemmelser. Min. Høyde Sjelden oppgitt. Hentet fra vertniv. 1

4 Konstruksjon av handlingsrom Horisontal avgrensning Lage polygoner Gi polygoner høyde Skape volum «Extrude» av polygoner til volum.

5 Konstruksjon av handlingsrom Horisontal avgrensning Lage polygoner Gi polygoner høyde Skape volum «Extrude» av polygoner til volum.

6 Konstruksjon av handlingsrom Horisontal avgrensning Lage polygoner Gi polygoner høyde Skape volum «Extrude» av polygoner til volum.

Hallsteingård Planen inneholder 950 boenheter. Illustrasjonsplanen for området viser ca.600 leiligheter og ca. 350 rekkehus / kjedede eneboliger.

7 Hallsteingård Planen inneholder 950 boenheter. Illustrasjonsplanen for området viser ca.600 leiligheter og ca. 350 rekkehus / kjedede eneboliger. Planen foreslår også en ny barnehage og tilrettelegger for at dagens våningshus ved gårdsanlegget kan benyttes som bydelshus. Det reguleres også en mulighet for ny ungdomsskole i bydelen, som kan bygges når Sjetne skole ikke har kapasitet til flere elever

8 Hallsteingaard

9 Hallsteingård

10 Hallsteingård

11 Hallsteingård - Frisiktssone RpSikringssone Frisikt begrenser handlingsrommet

12 Nyhavna Hensikten med kommunedelplanen er å sikre overordnede, langsiktige strategier og rammer for en omdanning av Nyhavna fra industrihavn til sentrumsformål, samtidig som langsiktige behov for havnevirksomhet blir ivaretatt.

13 Nyhavna

14 Nyhavna

15 Nyhavna

16 Nyhavna

17 Nyhavna

18 Nyhavna

19 Nyhavna Tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 kan bare settes i gang når arealet inngår i detaljreguleringsplan som er i tråd med kommunedelplanen. Det skal utarbeides en samlet reguleringsplan for hvert av delområdene 1-10.

20 Sandvika Wøyen Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS

21 Sandvika Wøyen Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS

22 Sandvika Wøyen Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS

23 Tunnel Prinsipp H190_1 Andre sikringssoner (restriksjonssone for tiltak på og under terreng): Omfatter sikringssone for vegtunnel med kjørebane, havarilommer, rømningsveger, nisjer og bergrom for teknisk utstyr. Hensynssone H190_1 har en utstrekning på 10 meter under og på hver side av regulert volum for veg, samt opp til og på terreng. Hensynssone H190_1 for betongtunneler og andre konstruksjoner under terreng er sammenfallende med regulert vegareal i horisontalplanet og har en utstrekning på 10 meter under regulert volum for veg. Illustrasjoner fra Statens vegvesen

Tiltak som kan forringe tunnelens stabilitet, skade tunnelen eller tunnelinnredningen (for eksempel boring i grunnen,

24 Tunnel Prinsipp H190_2 Andre sikringssoner (sikringssone for tiltak på og under terreng): Omfatter sikringssone for vegtunnel utenfor H190_1. Tiltak som kan forringe tunnelens stabilitet, skade tunnelen eller tunnelinnredningen (for eksempel boring i grunnen, sjaktdriving, sprengning, peleramming, spunting eller injeksjon) kan ikke iverksettes uten spesiell tillatelse fra Statens vegvesen, med mindre tiltaket har en utstrekning i dypet som ikke berører H190_1. Illustrasjoner fra Statens vegvesen

25 Tunnel Illustrasjoner fra Statens vegvesen

26 Tunnel utforming av tverrsnittet rektangulært / sirkulært. Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS

27 Sandvika Wøien Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS

28 Sandvika Wøyen Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS

29 Sandvika Wøyen Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS

30 Broer og andre konstruksjoner som går ned i bakken Hvordan sikre volum under bakken for disse. Som regel peler man ned til fjell, men i reguleringsfasen har man ikke nøyaktig oversikt over hvor fjellet er. Hvor dypt skal man da sikre arealet? Løses ved at man legger på en sikringssone / hensynssone i plan Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS

31 Sikringssone på toppen av vegarealene? Sikringssone på toppen av vegen for å sikre at evt. utbytting ikke kommer i konflikt med nødvendig høyde for kjøretøy osv. Bygging på lokk Sikre høyde under broer «Kjørekasse» lages i forbindelse med prosjektering av tunneler.

32 Andre soner Flomsoner i 3D? Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS

33 Bygninger som skal rives Grunnlagsmodeller for illustrasjoner fra Statens vegvesen, bearbeidet av Vianova Systems AS

35 Foreløpige oppsummeringer Regulering i grunn for komplekse tuneller er ønskelig og vil dekke et behov. Bruk handlingsrom / mulighetsrom til det volumet tunellen med tilhørende konstruksjoner og sikring krever. Bruk et "restriksjonsvolum" for det volumet en legger restriksjoner på. Bruk "bokser" framfor tuber (enklere å konstruere og håndtere). Regulering av rom for peler, søyler og spunt i grunnen under eksempelvis bruer oppfattes som komplisert og lite nødvendig. Tilsvarende ser en heller ikke behov for å regulere veg generelt i 3D (under og over kjørebanen). Oppnår i stor grad det samme ved å avgrense mulighetsrommet for andre anlegg som kan komme i konflikt med vegen. Modellering av flom er viktig for å gi riktige hensynssoner - men ikke nødvendig i selve planen. Ser ikke behov for planlagt terreng i samferdselsplaner.

36 Konstruksjon av mulighetsrom. Mulighetsrom utgjør i praksis ett byggegrensevolum Byggegrenser Det kan angis hvilke deler av tomten som tillates bebygget. Dette gjøres med hus symboler som i bestemmelsene fastsettes å være bindende, linje som definerer planlagt bebyggelse eller med byggegrenser. Bebyggelsen må i tilfelle plasseres innenfor grensene. Det kan også bestemmes at bygningers fasade skal ligge i byggegrensen. Der hvor det ikke er fastsatt andre grenser i reguleringsplan, skal kommunen påse at veglovens byggegrenser blir fulgt. Veglovens byggegrenser innebærer at bebyggelsen ikke kan plasseres nærmere vegens senterlinje enn det vegloven fastsetter for de enkelte vegklasser Dette gjelder også omtalen av særskilt byggegrense i strandsonen langs sjø (jf. 1-8). Når det gjelder innløsning og erstatning er det ingen endringer i forhold til pbl 1985.

37 Ytterligere utbygging tillates ikke For K2 gjelder følgende: Eksisterende bygg er regulert med nåværende plassering, utforming og høyde, og ytterligere utbygging tillates ikke.

Like dokumenter

Digitale romlige reguleringsplaner med bestemmelser

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Digitale romlige reguleringsplaner med bestemmelser Hilde Johansen Bakken, KMD Tor Gunnar Øverli, Asplan Viak Ålesund 8. mars 2016 Tiltakene i plansatsingen 2015-2016