Nerder i nord 24. Studentlivet på toppen av kloden. Studenter trues med ulovlig utkastelse 10. Vafler og sadomasochisme 36

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 9. APRIL APRIL 2013 Nerder i nord 24 Studentlivet på toppen av kloden Studenter trues med ulovlig utkastelse 10 Vafler og sadomasochisme 36

2 2 INNHOLD NTNU UiA UiS Varmt og kaldt Det er tøffe tider i mediabransjen. Der er skrekkmeldingar, oppseiingar og desperate redaktørar over heile fjøla. Opplaga fell og overskriftene blir stadig villare. Me freistar derfor å koma utviklinga i møte og skrive om sex. Du høyrde rett: sex. Og ikkje berre av den uskuldige arten som flaue ungdomskolelærarar fortel om. Halvgjort er ugjort, som Ivar Aasen sa, så me slår like greitt til med ein saftig reportasje om BDSM. Det syner seg at det er eit sprekt miljø for slikt i Trondheim. Og dei er, trass tabuen, ganske ålreite menneske, om enn litt meir nysgjerrige enn kvarmannen. Og så er det over frå det heite til det kalde: Ein av journalistane våre har vore nordpå og skrive om livet i Norges gløymde provins, Svalbard. Dette er eit område som no går gjennom ein renessanse grunna petroleumsressursane nordpå. Svalbard freistar med studiar i arktisk geofysikk og biologi. Det er truleg eit område som ikkje vil vera til å kjenne att om ti-femten år. I det heile teke lever me i brytningstida. Trondheimsvêret greier aldri heilt å finne ut kva det vil, og dei siste vekene har vore mest ein berg-og-dalbane med snø på toppane og sludd på botn. Det er fritt for å bli vêrsjuk, men sakte kryp den is- og snøfrie tilværa på oss. I mellomtida kan du vera sikker på at Under Dusken alltid kjem med nytt studentstoff annankvar tysdag. Vel bekome, det er vår. leder 08 85% 5% 10% 16,66% 73,33% 10% 3,33% 86,66% 10% Fag med mindre enn 10 studiepoeng Fag med studiepoeng Fag med studiepoeng (Alle 10% dekkes av mastergraden på 30 sp.) Flere fag, mer arbeid NTNU kjører sitt eget mastergradsløp ved ingeniørutdanningen. 03 Nyhetskommentar: Diskriminerende kjønnspoeng 05 Siden sist 06 Nyhet: Ulikt arbeid for en ingeniørutdanning 08 Nyhet: Kjønnspoeng: Jenter er ikke to poeng dårligere enn gutter 10 Nyhet: Ila Gårdsdrift driver rovdrift på studenter 12 Nyhet: Ny NTNUI-koie i sommer 13 Nyhet: Husvertordninga kan legges ned 16 Internasjonalt: 15 år etter fredsavtalen i Irland 18 Dagsorden: SV vil fjerne monarkiet 20 Debatt 21 6 på Campus 22 Kronikk 24 Aktualitet: Studentliv på Svalbard 32 Portrett: Torstein Lerhol 36 Småreportasje: BDSM 38 Sidespor: Snackshylleblues 39 Anslag 40 Kulturkommentar: Rennesteinspoesi og lenestolsantropologi 41 Kulturprofil: TYIN 42 Kultur: Satser videre på nett 43 Kultur: Fra ni til seks institutt ved HF 43 Kultur: Gunstig grøntfor 46 Kulturtegn: Grønne lesebrett 49 Anmeldelser 50 Anmeldelser 52 Kulturkalenderen 53 Kalendernyhet: Teater om relasjoner Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim Tlf: E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Emil Henry Flakk tlf: GJENGSJEF Benedicte Midthaug Torsvik tlf: NESTLEDER Anniken Strandskogen Hofgaard tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: REPORTASJEREDAKTØR Line Brox tlf: KULTURREDAKTØR Kristoffer Myklebust Svendsen tlf: GRAFISK ANSVARLIG Joakim C. Stoltz tlf: FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: SALGSKOORDINATOR Kristin Mürer Stemland tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Ida Annie Lyche tlf: ØKONOMI- og distribusjons ansvarlig Erland Årstøl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Simen August Askeland tlf: JOURNALISTER Weronica Heggvik, Marianne Rotihaug, Vilde Sødem-Karlsen, Johannes Jakobsen, Kyrre Sandve Ryeng, Egil Lillehaug, Heidi Elisabeth Larsen, Hege Sjøvik, Fredrik Schjefstad, Peder Moan Hasselknippe, Emil Øversveen, Ida Lyche, Sarai Folkestad, Ida Johanne Jønsberg, Marte Ingebrigtsen, Hanna Malene Lindberg, Silje Vollan og Helene Mariussen. FOTOGRAFER Adrian Nielsen, Eivind Sandodden Kise, Mads Oftedal Schwencke, Tora Alexandersen, Silje Krager, Helene Mariussen, Ida Kristine Holm, Øyvor Karevoll, Sandra Larsson og Eirik Indergaard. ILLUSTRATØRER Kristoffer Wigen, Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Kanutte Torsteinsdottir Næss, Evita Lill Bergstad, Håvard Karlsen og Simen August Askeland. GRAFISKE MEDARBEIDERE Pernille Marie Bjarkøy (Nyhet), Alice Gudem (Reportasje) og Kristina Jakobsen (Kultur) ANNONSE OG MARKEDSFØRING Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, Synne Marie Sollie, Kristina Kleppestø, Kristin Ødegaard og Kristin Mürer Stemland KORREKTUR Markus Tobiassen, Line Hammeren, Bjørn Grimsmo, Krista Lien Indrehus og Anders Havdal Tangenes OMSLAG Helene Mariussen Imagination is the beginning of creation. You imagine what you desire, you will what you imagine and at last you create what you will George Bernard Shaw f facebook.com/underdusken twitter.com/underdusken l Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Kristoffer Wigen Diskriminerende lokkemat Når kjønnspoeng har blitt jentepoeng, blir guttene tapere i utdanningskampen. For å endre tradisjoner i høyere utdanning bør man heller markedsføre attraktive karrieremuligheter for begge kjønn. Vilde Sødem-Karlsen Journalist kommentar Ønsket om å endre tradisjon og trend innenfor høyere utdanning i Norge har lenge vært øverst på dagsorden for flere utdanningsinstitusjoner. Kjønnspoeng er en rekrutteringsform som i hovedsak ble innført for å motivere søkere av det underrepresenterte kjønn til å søke studier med skjev kjønnsfordeling. Jenter har i dag nærmere 150 forskjellige studier som vil gi dem kjønnspoeng, hovedsakelig ingeniørstudier. Til sammenlikning får gutter kjønnspoeng i to tilfeller: ved veterinær- og dyrepleierutdanningen ved Norges Veterinærhøgskole. Med tanke på at det er flere utdannelser, og enda flere yrker, hvor menn er underrepresentert, tyder det på at menn er nedprioritert i kampen om å endre tradisjoner og skjevfordelinger innenfor akademia. Kjønnspoeng har i realiteten blitt jentepoeng. Ifølge SSBs studiestatistikker kan de fleste utdanningsinstitusjoner i dag vise til en overvekt av jenter ved utdannelser innenfor helse og omsorg, humaniora, pedagogikk og samfunnsfag. Statistikkene viser også at rundt 60 prosent av de som tar høyere utdanning er jenter. Da jenter har fått en såpass stor fordel ved fag der gutter er overrepresentert, ville det vært naturlig at gutter får samme behandling når de søker på studier der det motsatte er tilfellet. Kjønnspoeng skal være et tiltak for begge kjønn, og når dette ikke er tilfellet kan man like godt avvikle hele ordningen. I tillegg til å være både kjønnsdiskriminerende og ufullstendig gjennomført, skaper kjønnspoeng en situasjon der en dyktig student kan bli utkonkurrert av en student som har prestert på et lavere nivå. Utdanningsinstitusjonene kan miste de flinkeste studentene, og de flinkeste studentene kan miste studieplassen fordi en mindre flink student blir kvotert inn i systemet. På grunn av den store skjevfordelingen av kjønnspoeng er det guttene som kommer dårligst ut i denne situasjonen. Man bør få sin fortjente skoleplass ene og alene på grunn av sine prestasjoner, ikke på grunn av kjønn. I dag velger jenter og gutter studier etter hva de mener er spennende og etter hvilke karrieremuligheter som finnes. Det er ikke mange som baserer resten av sin karriere på et studium fordi de får to ekstra studiepoeng. For å endre trend og tradisjon må man tenke nytt, og kjønnspoeng vil ikke være det avgjørende leddet for å få rekrutteringen til å gå på skinner. Å endre markedsføringen av de forskjellige studiene og sette fokus på hva du kan jobbe med etter fullført studium kan være en alternativ løsning. Å friste med attraktive og spennende karrieremuligheter for både gutter og jenter, istedenfor å lokke med to usle studiepoeng, vil øke interessen til jenter og gutter som skal ut i studielivet langt mer.

4 Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Nå får jeg 480 kroner i avslag! Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF -Fordi mennesker skal smile Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til 2007 resepsjonen@tannklinikken.net Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 Studere på Svalbard? Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi Søknadsfrist: 15. april Mer info: Foto: Nils Petter Dale

5 5 Flest stryker i distriktene UD FOR Siden SIST: Tre av ti lærerstudenter dropper ut En gruppe forskere som har evaluert den nye grunnskolelærerutdanningen fra 2010 er sterkt bekymret for rekrutteringen til læreryrket. Norge vil mangle flere tusen lærere om få år, skriver Aftenposten. Økningen i tallet som velger grunnskolelærerutdanningen er mindre enn den nasjonale studentøkningen, samtidig som frafallet fra utdanningen er stort, sier forskerne i den nye rapporten. Tallene i rapporten viser blant annet at 30,3 prosent av studentene som startet på lærerstudiene i Norge i 2010 hadde sluttet etter 2 år. Det er ingenting som heter at «jeg skulle bare». Man skal aldri gå fra eiendelene sine, det er de samme reglene som gjelder rundt i hele verden. Det er like mange folk her som på en togstasjon. Marit Grønning-Moe Fagleder i byggsikring ved NTNU om pc-tyveriene på campus-bibliotekene til Dusken.no. Høgskolen i Narvik har den høyeste strykprosenten av alle høyskolene i Norge, med en strykprosent på nærmere 14 prosent. På stryktoppen ligger også 4 andre distrikts-høyskoler. Alle de 5 utdanningsinstitusjonene med lavest strykprosent ligger i enten Oslo eller Bergen, og høyskolen Westerdals har den laveste strykprosenten med 0,8. Det er en generel skjevhet ved at flere studenter søker seg til læresteder i sentrale strøk, og dette får konsekvenser for hva slags studenter man får, sier forsker Per Olaf Aamodt ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning til Universitetsavisa millioner kroner hvert år i en tiårsperiode har Kunnskapsdepartementet bevilget til NTNU for å bøte på plassmangelen på Dragvoll. Dette er imidlertid nok en midlertidig løsning. Blir Dragvoll kjøpesenter? Trondheim Kommune ser på mulighetene for at Dragvoll kan bli kjøpesenter, hvis en éncampus-plan blir vedtatt, skriver Universitetsavisa. Kjøpesenteret blir da sammen med hundrevis av nye boliger en ny bydel i Trondheim, som en løsning på den voldsomme befolkningsveksten som er forventet i tiden framover. Dette er et av alternativene som kommer fram i en mulighetsstudie for Dragvoll, gjort på oppdrag for Trondheim Kommune og NTNU. Foto: Linda Haugen/Dusken.no 75 år siden Dessuten er det tredje gang vi har en kineser som foredragsholder, så formannen behøver ikke å yppe sig i den anledning. Men det viste sig iallfall at det trakk hus. Da mr. Hsiao-Min. S. Lay besteg katetret, viste det sig at han talte på et engelsk som det vilde ha vært nokså vanskelig å forstå, hvis man hadde hørt noe av det. Som det var, henfalt man i betydelig utstrekning til stille idretter som bondsjakk, medinabrikker o.l. 25 år siden Jeg trodde alle politimenn i Trondheim hadde bart? Vel, det er ganske mange. En har nesten skulderbred. Han har funnet opp en egen bartevoks. Jeg har aldri hatt skjegg eller bart. Nå er jeg jo også såpass gammel at jeg foretrekker å være glattbarbert, og jeg holder meg til slips og jakke. Jeg er ingen varm tilhenger av genserdemokratiet. 10 år siden Realfagsstudent Bringsli jobber som søppelmann hjemme i Kristiansund om sommeren, og legger seg opp en pen liten sum før studieåret begynner. Han synes det er litt smakløst å klage på dårlig råd i kjølvannet av ISFiT... Jeg tror nok det er mange som prioriterer øl foran andre ting, men det er jo dyrt. Femti kroner for en halvliter er nesten kriminelt, sier han. Klær har han også et avslappet forhold til. Siden jeg ikke drikker, krabber jeg lite, ergo blir ikke klærne slitt, fleiper han.

6 6 N TOPPSAK Ingeniørutdanning: NTNU-studenter må jobbe mest NTNU kjører sitt eget mastergradsløp ved ingeniørutdanningene. For studentene betyr dette mer arbeid og flere eksamener, men ikke nødvendigvis større læringsutbytte. studiepoeng Tekst: ILLUS.: Hege Sjøvik Marianne Rotihaug ud@underdusken.no Joakim C. Stoltz Mari Åmellem Brøto tar master i Ingeniørgeologi ved NTNU. Bacheloren i Geologi og geofysikk har hun tatt ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun var ikke ukjent med at det var mye å gjøre ved ingeniørutdanningene ved NTNU, likevel var overgangen et sjokk. Den største utfordringen var å ha fire fag hvert semester, i stedet for tre slik jeg hadde ved UiO, sier hun. Mindre læringsutbytte Brøto merker forskjell på de som har bacheloren fra NTNU og andre universiteter. De som har bachelor fra NTNU kan ikke nødvendigvis mer, men de er mer tekniske. UiO har mer bredde i fagene sine, sier hun. Brøto mener pensummengden ved NTNUs 7,5 poengs-fag tilsvarer det UiO har til sine 10 poengs-fag. For henne og andre studenter betyr fire fag dermed både en ekstra eksamen, flere forelesninger og mer pensum. Dette kommer ikke studentene til gode, ifølge Brøto. Jeg opplever at arbeidsmengden er større, men at læringsutbyttet blir mindre. Det ekstra tidspresset gjør at man ikke rekker å få en dybdeforståelse av det man lærer, sier hun. Ressurskrevende Prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad ved NTNU er positiv til 7,5 poengs-fagene. Hun forteller at NTNU har valgt å ha 4 emner for å dekke flere ulike tema i løpet av et semester. Det krever ekstra ressurser i eksamenstiden fordi studentene må gjennom flere eksamener. Vi har likevel valgt denne løsningen fordi vi ser store fordeler med det, sier hun. Kjeldstad forteller at 7,5 poengsfagene i tillegg gjør det lettere for studentene å velge mellom flere fagområder uten å ha problemer med å få det til å å gå opp med 30 studiepoeng i semesteret. Hun mener at arbeidsmengden er tilpasset emnestørrelsen. Vi har tilpasset arbeidsmengden til hva vi mener er riktig for et 7,5 poengsfag. Hvordan UiO og andre universiteter vurderer dette kan jeg ikke kommentere, sier hun. Ingeniørstudent Brøto mener det ville vært mange fordeler med en mer lik oppbygning av studiene mellom universitetene. Ved overflyttingen til NTNU ble det mye ekstraarbeid for å dokumentere bakgrunnen hennes fra UiO. Sammenlignet med søkerne fra NTNU hadde jeg for få fag. For å få godkjent utdanningen min måtte jeg sende med både emnebeskrivelser og pensumlister, sier hun. Arbeidsmengden for stor? Læringsmiljøundersøkelsen fra 2012 viser at studentene ved UiO og NTNU i snitt bruker tilnærmet like mye tid på studiene. Resultatene påpeker imidlertid store forskjeller innad i universitetene. Studentene ved NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og informatikk (IME) og Fakultet for arkitekt og billedkunst (AB) vurderer i større grad enn andre fakulteter arbeidsmengden som for stor. Fag- og forskningspolitisk nestleder Sondre Jahr Nygaard ved Studenttinget mener at forskjellige arbeidsmetoder hos studentene gir utslag i hvorvidt de klarer å henge med i studieløpet. Det er opp til NTNU å legge til rette for et godt arbeids- og læringsmiljø slik at alle studentene får en tilnærmet lik ukentlig studieprogresjon, sier han. Ukentlig arbeidsbelastning ved NTNU ligger i snitt på 32 timer, mens de ved Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi ligger på 37 timer. Dette er innenfor rammene Studenttinget har satt på 40 uketimer. Dette tilsier at 7,5 poengs-fagene ved NTNU ikke gir noe betydelig utslag på arbeidsmengden, sier Nygaard. Følger ikke rammeplanen Avdelingsdirektør Fredrik Dalen Tennøe i Kunnskapsdepartementet legger vekt på at hver enkelt institusjon selv har ansvaret for å utforme sitt eget innhold i de enkelte programmenes studieplaner. Hvor mange undervisningstimer hvert studiepoeng tilsvarer, og hvor mye selvstudium og aktivitet som påregnes studenten, vil variere fra utdanning til utdanning, forteller Tennøe. Kunnskapsdepartementet har for enkelte utdanninger fastsatt nasjonale rammeplaner som universitetene må forholde seg til. De andre universitetene er bygget opp med en treårig bachelor fulgt av en toårig master. NTNUs sivilingeniørgrad er en femårig integrert master, derfor følger de ikke rammeplanen som krever at fagene skal være på minimum 10 studiepoeng de første 3 studieårene. Kan ikke sove i timen NTNU har lange tradisjoner og mye historie når det gjelder ingeniørutdanningene, og har utdannet sivilingeniører i over 100 år. Nygaard forteller at utdanningen på denne tiden har utviklet seg, og at NTNUs studenter er meget attraktive kandidater i arbeidslivet. Det betyr ikke at man skal legge hodet på puta og se seg fornøyd med resultatet. Bristen i kvalitetssikringssystemet som Nokuts sakkyndige komité påpekte i februar, viste at vi ikke kan sove i timen, sier han. UD LIKER 7,5 poengs-fag: Prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU ser store fordeler med små fag, selv om det krever ekstra ressurser. (Foto: Gorm Kallestad/ScanpixNTNU Info)

7 7 NTNU UiA Uis kommentar 85% 16,66% 3,33% Johannes Jakobsen Journalist 5% 73,33% 86,66% 10% 10% 10% Gjør det enklere Ulikhet ved universitetene Ved NTNU gir 85 prosent av fagene i sivilingeniørgraden i petroleumsteknologi 7,5 studiepoeng. Dette er representativt for store deler av gradene ved Gløshaugen. I sivilingeniørgraden petroleums-teknologi er faget Matematikk 1 et av de fagene som gir 7,5 studiepoeng. Dette faget har et pensum på 601 sider. Til sammenligning har petroleumsgraden N Fag med mindre enn 10 studiepoeng Fag med studiepoeng Fag med studiepoeng (Alle 10% dekkes av mastergraden på 30 sp.) fakta om: STUDIEPOENG 1 studiepoeng skal tilsvare mellom effektive arbeidstimer 30 studiepoeng tilsvarer dermed mellom 37.5 og 45 timer i uka. I løpet av et semester blir dette mellom 750 og 900 timer ved Universitetet i Stavanger (UiS) et matematikkfag hvor pensumet er på 592 sider, men studentene sitter igjen med 10 studiepoeng etter gjennomført eksamen. I sivilingeniørgraden industriell økonomi og teknologiledelse undervises det også i Matematikk 1 ved NTNU. Ved Universitetet i Agder (UiA) har de også sivilingeniørgraden industriell økonomi og teknologiledelse, med faget Matematikk 1. De har 462 sider pensum, men får 10 studiepoeng. Dyrere med flere fag Utdanningsdirektør Kristoffer Henrichsen ved UiS hevder grunnene til at de opererer hovedsakelig med fag som gir ti studiepoeng er historisk betinget og har bare gode erfaringer. Vi har hatt fag som gir ti studiepoeng i lang tid og synes dette er greie størrelser å forholde seg til, forteller han. Henrichsen legger vekt på de økonomiske sidene. Jeg vil tro at desto flere emner man har, jo dyrere blir det, forteller han. Vil ha større emner Prorektor Inga Bostad ved UiO mener det er mer praktisk med mange fag som gir ti studiepoeng. Vi velger å ha mange fag som gir ti studipoengpoeng fordi dette gir større fleksibilitet for studenter som vil bytte mellom fakulteter, men også for studenter som vil utenlands, forteller Bostad. Videre mener Bostad at de gjerne skulle hatt flere større fag for å lette den administrative jobben for ansatte og studenter. Vi skulle gjerne hatt flere større fag siden det blir mindre administrativt arbeid og færre eksamener på studentene, sier hun. UD I Norge er det staten som setter rammer for hvor stor frihet universitetene skal ha til å ta egne avgjørelser. Målet med dette er å sørge for at høyere utdanning er så standardisert som mulig. Slik unngår man store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene. I dag har universitetene selv mulighet til å definere hvor mange poeng hvert fag gir. Men er denne ordningen den beste? Et av målene med kvalitetsreformen var økt internasjonalisering for å gjøre det enklere for studenter å søke seg til utlandet. Da burde det også være enkelt å bytte universitet hvis man ønsker å videreutdanne seg et annet sted. Noe er prinsipielt galt når studenter med bachelor fra andre universiteter i Norge må gjennom en lang prosess, fordi poenguttellingen per fag varierer fra sted til sted. Det er ikke minst et problem når fag som ved Universitetet i Oslo gir 10 poeng har mindre pensum enn fag som gir 7,5 poeng ved NTNU. Det er ikke nødvendigvis sideantall som er det avgjørende for den totale arbeidsmengden, men om studenter ved NTNU må forberede seg til fire eksamener hvor hvert fag har større pensum enn UiOs tre, er det vanskelig ikke å konkludere med at NTNU-studenter har et vanskeligere utdanningsløp. Det er svært positivt at universiteter har frie rammer på visse områder, men det må sørges for at det ikke blir store variasjoner i utdanningsløpet. Her må universitetene i samarbeid med staten vurdere muligheten for å nedfelle strengere retningslinjer for poengsystemet. Slik kan det bli mer attraktivt å studere over hele landet.

8 8 N TOPPSAK Ikke to poeng dårligere enn gutter NTNU har siden 90-tallet gitt jenter to ekstra poeng ved opptak til de fleste sivilingeniørstudiene de tilbyr. Nå vil Studenttinget avvikle ordningen som de mener diskriminerer mannlige søkere. STIGMATISERENDE: Sivilingeniørstudent Wenche Christenssen ved NTNU har fått kommentarer om at hun har blitt tatt opp på grunn av at hun er jente. kjønnspoeng Tekst: FOTO: ILLUS.: Peder Moan Hasselknippe pedhassel@underdusken.no Tora Alexandersen Joakim C. Stoltz Kjønnspoeng har lenge vært et tema på Studenttinget ved NTNU, og rett før påske gikk det inn for å avvikle ordningen. Leder Simon Utseth Sandvåg synes at poengfordelingen er urettferdig. Vi mener at den diskriminerer det kjønnet som er godt representert ved et studium, og at søkere som kanskje er bedre kvalifisert mister plassen fordi det andre kjønnet mottar to ekstra poeng. De som er best kvalifisert bør få studieplass, sier han. Mer enn kvalifiserte Målet med kjønnspoeng er å jevne ut ubalanse i studier som har stor andel av ett kjønn. Kjønnspoeng deles ut ved en rekke studiesteder i Norge, blant andre ved NTNU der kvinnelige søkere til sivilingeniørutdanningene mottar de to poengene. Det er ikke behov for ordningen da jentene ikke er to poeng dårligere enn guttene, men faktisk har hakket høyere karaktersnitt fra videregående, sier Utseth Sandvåg. Allerede i februar gikk Tekna Studentene, studentgruppen for den landsomfattende fagforeningen for sivilingeniører, inn for å avvikle ordningen. Markedsføringsleder Wenche Christenssen ved Tekna Studentene ved NTNU er glad for at Studenttinget følger opp. Vi ønsker at det heller skal satses på andre tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønn. Selv ser jeg mer etter hvilke muligheter et studium gir meg, enn hvor jeg er «ønsket», sier Jeg selv ser mer etter hvilke muligheter et studium gir meg, enn hvor jeg er «ønsket». Wenche Christenssen Sivilingeniørstudent ved NTNU hun. Wenche Christenssen sier at kjønnspoeng faktisk kan ha negative virkninger for jentene som blir tatt opp. Det kan føles stigmatiserende å få to ekstra poeng på grunn av at man er jente. Jeg har selv blitt møtt med kommentarer der det blir påpekt at jeg har fått plass fordi jeg er jente, sier hun. Hun er ikke den eneste. Det er spesielt mange flinke jenter som går på studier med høye inntakskrav, slik som industriell økonomi og teknologiledelse, som forteller om det samme, sier hun. Kritikk fra jenteprosjekt Utseth Sandvåg trekker fram flere prosjekter som NTNU allerede bruker for å rekruttere jenter til teknologistudiene. Kanskje er det naturlig at datateknikk og elektronikk tiltrekker seg flere gutter enn jenter. Da må man heller gjøre det man kan for å gjøre fagene interessante gjennom flere gode tiltak som Jenteprosjektet Ada og Jentedagen, sier han. Jenteprosjektet Ada er et prosjekt ved Fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME-fakultetet) ved NTNU, og har som mål å bidra til at det utdannes flere kvinnelige sivilingeniører derfra.

9 9 Prosjektleder Nina Kotte forteller at IME-fakultetet allerede investerer store beløp i dette prosjektet. Hun er sterkt uenig i ønsket om å avvikle kjønnspoengene. NTNU har jobbet intenst med markedsføring mot; og rekruttering av; jenter til teknologiutdanningene i år og er blant de beste i Europa. Likevel ser vi at poengene er nødvendige og effektive i arbeidet mot en jevnere kjønnsfordeling, sier hun. Kotte mener likevel at det er nåværende jenter på studiene som har en av de viktigste rollene i rekrutteringen av nye, kvinnelige studenter. Dersom man ikke kjenner noen som studerer sivilingeniør, så vil det være fjerntliggende å tenke tanken på å søke det selv. De som vurderer å søke, trenger å se at det er helt vanlige jenter, akkurat som dem, som studerer tekniske fag, sier hun. Oppdrag utført? Simon Utseth Sandvåg er enig i at kjønnspoengene er et effektivt tiltak, 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% men mener at de ved mange studieretninger har nådd målet. Han viser til studier som Industriell kjemi- og bioteknologi og Industriell design, der kjønnspoeng har blitt avviklet som følge av balanse i andelen jenter og gutter. Han mener at det er flere studieretninger som bør følge etter. Kjønnspoengene ble innført som et midlertidig tiltak, og vi mener at det er veldig uheldig at poengene benyttes på studier der jenter i flere år har utgjort 30 til 40 prosent av møtte studenter (ved immatrikulering, journ. anm.), sier han. Utseth Sandvåg sier at de er åpne for at man i første omgang kun ser på enkelte studier som bør avskaffe kjønnspoeng. Primært ønsker vi å fjerne det helt, men vi mener i hvert fall at NTNU må avvikle poengene der andelen har vært jevnt høy over de siste årene. Denne grensen mener vi bør gå ved 20 prosent. For vår del må man ikke oppnå fordeling for at det skal være likestilt, sier han. Kotte er enig i at man i framtiden bør følge med på utviklingen hos de enkelte studieretningene, men stiller seg kritisk til Studenttingets grenser. Det er viktig å se det i det langsiktige perspektivet, hvorvidt en utvikling kun er et blaff eller en del av en vedvarende utvikling. Energi og miljø, som tidligere het elkraft, har en høy jenteandel i dag, men har tradisjonelt vært et veldig mannsdominert miljø, sier hun. Kotte mener også at man får et feilaktig bilde av balansen når Studenttinget ser på jenteandelen ved immatrikuleringen, da de faktiske søkertallene til studiene er langt lavere. Dersom man fjerner kjønnspoengene så forsvinner balansen mellom gutter og jenter i klassen også. I år hadde Nanoteknologi 26 prosent kvinnelige søkere, mens blant de NTNU tok opp utgjorde jentene 46 prosent. Dette skyldes i stor grad poengene, sier hun. UD Opptak ved bygg- og miljøteknikk MIN STUDIETID Kristin Skogen Lund Administrerende direktør i NHO Bachelor i International Studies and Business Administration fra University of Oregon i USA og Master of Business Administration ved INSEAD i Frankrike Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg skulle opprinnelig studere økonomi i Oregon, men fant ut at samfunnsfagene var mer interessante, så da skiftet jeg til International Studies underveis. Jeg var veldig akademisk på den tiden og ikke spesielt kommersiell, så det var egentlig et paradoks at jeg endte med å ta en MBA og fordype meg i økonomi likevel. Hva er ditt beste studieminne? Jeg blomstret opp i det amerikanske systemet med varierte fag og hyppig feedback. Det var først her jeg virkelig fikk tak i den indre motivasjonen og studerte ut fra interesse og ikke bare plikt. Jeg husker særlig samfunnsøkonomi, økonomisk historie og spansk som morsomme fag. Da jeg fikk karakterene etter første termin, gikk jeg til administrasjonen og meldte fra at de hadde gjort en feil for jeg kunne ikke tro at jeg hadde gjort det såpass bra. Hva er ditt verste studieminne? Det var et sjokk å begynne på Insead, og nå var overraskelsen motsatt; tross iherdig jobbing fikk jeg svært middelmådige karakterer. Insead ble likevel et fantastisk år med stort læreutbytte og mange internasjonale venner jeg fortsatt holder tett kontakt med. Hvordan var du som student? Jeg var god til å pugge og disiplinert nok til å holde meg på et jevnt høyt nivå. Det hjalp med et amerikansk system med prøver og innleveringer hver uke. Ellers var jeg også svært sosial og gikk sjelden glipp av en fest. Det er også en viktig side av studietiden! Antall kvinnelige søkere (prosentvis ift. menn) Antall kvinner som ble tatt opp (prosentvis ift. menn) Har du noen råd til dagens studenter? Det første jeg vil si til studentene er at alle har styrker og fortrinn lær deg hva dine er og spill på dem. Dessuten vil jeg oppfordre til å velge annerledes. Næringslivet trenger mange ulike typer kompetanse. Studenter som kombinerer faglig tyngde med språk og kulturkompetanse, etterspørres i et stadig mer internasjonalisert arbeidsliv. Kilder: Samordna opptak, Studenttinget Av Ida Annie Lyche / Foto: Berit Roald

10 10 N NYHET De har ikke lov til å kaste oss ut Studenter holdt tilbake husleie på grunn av store mugg- og vannskader på leiligheten. Da fikk de beskjed om å flytte ut på tre dagers varsel av utleier Ila Gårdsdrift. BOLIG Tekst: FOTO: Marie Sigstad marisig@underdusken.no Eivind Sandodden Kise Student Anne V. Erichsen ved Fotofagskolen forteller at leiligheten har hatt store mugg- og vannskader siden de flyttet inn, men at huseier ikke har gjort noe med problemet til tross for gjentatte klager. Det drypper hele tiden fra en sprekk i taket på kjøkkenet, til tross for at det er en etasje over oss. I en periode i høst med mye regn, ble en 10-litersbøtte fylt opp med skittent vann i løpet av en helg. Badet må vaskes fritt for mugg hele tiden. En av oss har astma og har blitt verre i pusten av forholdene, sier hun. Låste seg inn med utkastelsesordre Sammen med studentene Marianne Berg Nilsen, Anne Marit Stabforsmo og Ann Kristin Smalsundmo flyttet Erichsen inn i leiligheten på Ila i august i fjor, som er leid ut av Ila Gårdsdrift AS. På grunn av de store skadene og manglene ved leiligheten valgte de å holde tilbake husleien for februar og mars, etter å ha rådført seg med advokat. Dette falt ikke i god jord hos utleieren. I påskeferien fikk vi et selvkomponert brev med «purring/inkassovarsel», noe som ikke er lov, hvor det stod at vi hadde en uke på oss til å betale husleie for februar, mars, april og til og med mai. Hvis ikke ble vi kastet ut, sier Erichsen. Studentene aksepterte ikke inkassokravet, og dette resulterte i at utleier låste seg inn i leiligheten uten forvarsel og hengte opp en utkastelsesordre til dem. De måtte flytte ut i løpet av helgen etter påske. De har ikke lov til å kaste oss ut, og alle sier det er galskap. Det eneste vi kan gjøre er å advare andre studenter mot Ila Gårdsdrift. Politiet kan dessverre gjøre lite med saken, men det er rart at de får lov til å holde på med å tjene penger på rovdrift av studenter, sier Erichsen. Har flere svin på skogen Ila Gårdsdrift AS har drevet med utleie siden 1960-tallet, og er en stor aktør i byens leiemarked, med rundt åtti hybler. De har fått mye kritikk for utleiepraksisen sin, og har tapt flere saker i tingretten. Senest i høst skrev Under Dusken en sak om studenten Håvard Berg-Nilsen, som ble lagt i bakken og kastet ut av samme utleier. Han har nå tatt saken videre og fått medhold i Husleietvistutvalget. De har tatt tingene mine, blant annet en tv og et stereoanlegg, som jeg ikke fikk med meg da jeg måtte flytte ut på dagen, med beskjed om at jeg vil få dem tilbake etter at jeg hadde betalte det jeg skyldte. Husleietvistutvalget har gitt meg medhold i saken og de har et erstatningskrav på kroner, forteller han. Ila Gårdsdrift har imidlertid nektet å utbetale pengene, og har nå tatt saken videre til tingretten. De har aldri operert med depositumskonto til studentene de leier ut til, men ber leietakerne overføre pengene til en privat konto. Berg-Nilsen har ikke fått tilbake depositumet på 5000 kroner. Ila Gårdsdrift ser imidlertid ikke problemet med ordningen. Jeg kan skjønne det om du skal ha depositum på kroner, men med så lite som vi tar så skjønner jeg ikke vitsen, sa Arne John Johnsen i Ila Gårdsdrift AS til Aftenposten i august Rett til å holde tilbake husleie Advokatfullmektig Tarjei Magnus Hugaas ved Advokathuset Trondheim har bistått studentene i saken. Han forteller at de har rett til å holde tilbake en forholdsmessig stor del av husleien ved store mangler. Ved store mugg- og vannskader, slik tilfellet er her, kan leietakerne holde tilbake husleie som kompenserer for leilighetens mangler, sier han. Hugaas forteller at studentene kan holde tilbake en måneds husleie eller kreve tilbakebetaling av depositumet fordi det ikke er krevet inn på lovlig vis. Det er forbudt at utleier bruker en privat konto til depositum, disse pengene skal inn på en egen depositumskonto som er opprettet sammen med leietakerne, sier han. Forbudt å kaste ut studentene Han sier at hvis utleieren er uenig i kravet til studentene, kan de sette inn husleien på en egen konto som ikke er tilgjengelig for huseieren, men som viser at de vil betale når manglene er rettet opp i. Ifølge husleieloven kan ikke studentene da bli kastet ut på grunnlag av at de ikke har betalt husleie. Det er uansett forbudt av utleier å fysisk kaste dem ut og skifte lås. Utleier har ikke noe som helst grunnlag for det i dette tilfellet. Da må de kontakte politiet, sier han. Hugaas forteller at studentene har krav på å få tilbake ekstrakostnader, for eksempel for hotellutgifter, ved en ulovlig utkastelse. Det er et stort problem at utleiere ikke forholder seg til gjeldende lover og regler, sier han. UD Det har ikke lyktes Under Dusken å komme i kontakt med Ila Gårdsdrift AS.

11 11 SalMar ASA er et helintegrert oppdrettsselskap fra rognproduksjon til foredlet produkt. Vår aktivitet er i 5 fylker i Midt- og Nord-Norge. Selskapet har i dag 660 ansatte og omsatte i 2011 for NOK 3,8 mrd. Hovedkontoret er lokalisert på selskapets slakteri og foredlingsanlegg på Frøya. For mer informasjon, gå inn på SalMar Farming AS er datterselskap av SalMar ASA og driver sjøbasert matfiskproduksjon i Midt-Norge. SalMar Farming AS produserte i 2011 ca tonn laks og har ca. 180 ansatte fordelt på tre regioner. SalMar Farming AS er delt i 3 regioner i Midt-Norge, sør (Nordmøre), midt (Frøya Hitra), nord (Fosen Nord Trøndelag), og til hver region søker vi etter kandidater til: DRIFTSLEDER TRAINEE MATFISK Traineene skal inngå som en del av det operative laget på matfiskanleggene, og anleggets driftsleder vil følge tett opp stillingen. Det vil være et differensiert opplæringsprogram for den enkelte som settes opp sammen med driftsleder og regionleder avhengig av erfaring og kvalifikasjoner. Lengden på programmet vil også være differensiert basert på den enkelte kandidats utvikling og fremgang, samt behovet for driftsledere i SalMar Farming. Viktige elementer/arbeidsoppgaver i et slikt program vil være: Personal og HMS ledelse Organisering og oppfølging av den daglige driften på anleggene Følge opp fór, fóringsstrategier og fóringsanlegg Produksjons og kvalitetsoppfølging av fisk Gjennomføring av individkontroller/vektregistreringer Daglig oppfølging av bedriftens kvalitetssystem Daglig oppfølging av produksjonsstyringsverktøyet FishTalk Delta aktivt i planlegging og gjennomføring av store arbeidsoperasjoner som sortering/splitting og avlusing Journalføring og rapportering Delta i arbeidet med utarbeidelse og oppfølging av budsjetter for lokalitet både biologi og økonomi Møteledelse på lokalitet, samt deltakelse på driftsledermøter i regionen etter behov Bidra til utvikling av både lokaliteten og SalMar Farming AS Viktige kvalifikasjoner: Har ambisjoner og er sulten på å utvikle både seg selv og sine lederegenskaper Evne til å jobbe både selvstendig og i samarbeid (helhetstenkende) Stå på vilje og arbeidskapasitet Strukturert og systematisk Resultatorientert Relevant/høyere utdanning og/eller erfaring fra akvakultur Tidligere ledererfaring kan kompensere for manglende erfaring fra akvakultur ADVARER ANDRE: Studentene Marianne, Anne, og Anne Marit samler opp vann som renner fra en sprekk i taket på kjøkkenet deres. ILA MAT: Ila Gårdsdrift leier ut mange hybler i dette bygget, og Osloveien 12, hvor jentene bor, er en av dem. Vi kan tilby: Konkurransedyktige betingelser Bonusordning Vi har bruk ferr dæ Pensjons- og forsikringsordninger Utfordrende arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter i et resultatorientert og ekspanderende miljø Aktuelle kommuner vil være: Namsos, Flatanger, Roan, Osen, Åfjord, Trondheim, Bjugn, Ørland, Hitra, Frøya, Snillfjord, Hemne, Smøla, Halsa, Aure, Kristiansund Vi har bruk ferr dæ Ytterligere informasjon om stillingene kan gis av regionleder sør Øystein Kjønhaug (tlf ), regionleder midt Øyvind Olausen (tlf ) eller regionleder nord Bjørn Ivan Espnes (tlf ) Søknad og CV sendes trainee@salmar.no, innen 1. mai Vi har bruk ferr dæ Vi har bruk ferr dæ

12 12 N NYHET Ny NTNUI-koie i sommer Det er 41 år siden NTNUI bygget en helt ny koie. I sommer trenger ledelsen for koiene hjelp av studenter med byggingen. NTNUI-KOIENE Tekst: FOTO: Weronica Heggvik werohegg@underdusken.no Silje Krager Ledelsen for NTNUI Koiene er godt i gang med å planlegge byggingen av en ny koie. Stakkslettbua, en koie som ligger på Vinjeøra i Hemne kommune, er i dårlig forfatning og skal derfor erstattes av en helt ny koie. Leder Kristoffer Slåttsveen for NTNUI Koiene jobber nå med å rekruttere studenter til byggingen av koia i sommer overnattinger i 2012 NTNUI Koiene er godt brukt av studenter som liker hytteturer og en tur bort fra studiene. Koiene NTNUI stiller til disposisjon er i bruk hver helg, både i semesterene og i feriene. I 2012 var det hele 8700 overnattinger på koiene, og så langt i år ligger tallet på 2500 overnattinger. Koiene er mest populære på høsten og da er pågangen ekstra stor, men etterspørselen på koiene er stor året rundt, forteller Slåttsveen. Koiene er vært i bruk i mange år, og den første hytta kom allerede i Det er forskjellig forfatning på koiene, og noen av dem er gamle. Koiene er imidlertid utstyrt med det man trenger til overnatting, og kan leies av NTNUIs medlemmer. Dette er ikke første gangen koiegruppa bygger en ny hytte, men det er 41 år siden sist og koia som ble bygget da var Taagaabukoia som ligger i Gauldal. Trenger engasjerte studenter I sommer begynner byggingen på Stakkslettbua, og Koiegruppa har satt seg et mål om å få den ferdig på fire uker. Byggingen begynner de to første ukene i sommerferien og fortsetter de to siste ukene i ferien. Ledelsen har spart opp midler, har en egenkapital og har fått støtte fra hovedstyret i NTNUI. Alle inntektene Koiegruppa har kommer fra å ha leid ut koiene til studentene, forteller Slåttsveen. Nå som de har kommet langt med planleggingen, mangler de studenter som kan hjelpe til med byggingen av den nye koia i sommer. Vi er avhengige av at studenter kan hjelpe til for at vi skal komme i VINJEØRA: Kart over området hvor Stakkslettbua ligger, som skal bygges på nytt. mål, og prøver å rekruttere studenter til byggingen, sier Slåttsveen. Ifølge hjemmesiden til NTNUIkoiene er Stakkslettbua en av de ti mest populære koiene som er i bruk. For at det skal være mulig å fortsette og bruke koia må den bygges på nytt. Etterspørselen på koiene er stor året rundt. Kristoffer Slåttsveen Leder for NTNUI-koiene Fornøyd med tilbudet Student Magnus Olsvik ved NTNU skal på en sosial tur og planlegger sin første koietur. Olsvik forteller at han synes tilbudet er veldig bra. Det er fint å kunne dra på bokhandelen Akademika og bare bestille seg en tur for en billig penge, sier studenten. Selv har ikke Olsvik store forventninger til standarden på koia, men håper at de som har vært der før han har ryddet godt etter seg. Han forteller at nå som han vet hvor lett det er å leie, kommer han til å dra på flere koieturer etter denne. Jeg har bestemt meg for at jeg skal bruke koiene oftere, sier Olsvik. UD TRENGER FOLK: Leder Kristoffer Slåttsveen for NTNUI-Koiene håper at flere studenter vil være med på byggingen i sommer.

13 13 FINT TILBUD: Husvertene har mye å si for det gode bomiljøet på studentbyene, mener sosialkoordinator Antoine Sevillano hos International Student Union Husverter kan erstattes av frivillige Dagens husvertordningen evalueres i disse dager av SiT Bolig. Kutt i betalte husverter og flere frivillige kan bli resultatet. HUSVERTENE Tekst: BILDE: Fredrik Schjefstad fresch@underdusken.no Anette Morvik Robberstad Sosialkoordinator Antoine Sevillano hos International Student Union (ISU) forteller at husvertordningen bidrar til det gode sosiale miljøet på studentbyene Moholt og Steinan. De fleste studentene som benytter seg av husverttilbudet setter veldig pris på det, og vil bli skuffet om ordningen kuttes ned, sier han. Fornøyd med dagens ordning Sevillano håper husvertordningen fortsetter på samme måte, og ble selv gledelig overrasket da han først ankom Moholt studentby. Utvekslingsstudentene setter pris på velkomsten og informasjonen ved ankomst. Husvertene gjør en bra jobb i å hjelpe studentene og de internasjonale foreningene, sier han. Sevillano mener at tilbud som for eksempel Café M er et flott sted å sosialiseres og bli kjent på. Der organiserer Studentsamskipsnaden i Trondheim (SiT) med hjelp av husvertene arrangementer som International Food Festival. Kaféen er et bra tilbud drevet av husvertene. ISU og de andre internasjonale studentorganisasjonene benytter seg ofte av den til både møter, valg og sosiale arrangementer som filmvisning, sier han. Ikke umiddelbar nedbemanning Boligdirektør Terje Bostad i SiT sier den pågående evalueringen gjelder endring i arbeidsinnhold og hva slags utvikling man ønsker for bomiljøet. Den eventuelle omorganiseringen av ordningen skal ikke konkluderes før til sommeren og det er for tidlig å kommentere eventuelle endringer i husvertordningen, sier Bostad. Bostad mener at husvertene følger opp bokollektivene på en bra måte og trekker fram Teknobyen som eksempel på et vellykket beboerutvalg. På Teknobyen er det 116 beboere som deler kjøkken. Dette krever mye organisering. Her har man et leieboerutvalg og selv om det er basert på frivillighet har det fungert bra. SiT er opptatt av at bomiljøet skal være godt og at ressursene blir brukt der det behøves, sier Bostad. Vanskelig å finne frivillige Sevillano er skeptisk til en økt frivillig ordning. Hvis virksomheten skal baseres på frivillighet tror jeg de vil få problemer med å finne studenter som er villige til å bruke så mye tid på et slikt ansvar, særlig ved konflikthåndtering mellom beboerne, sier han. Sevillano tror det er enklere å få frivillige til å gjøre positivt ladet arbeid, og at en god erstatning for husvertene vil ta tid. Særlig på Moholt bor de fleste der i kortere perioder, og det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan de kan hjelpe de andre beboerne på en like bra måte som de ansatte husvertene gjør, sier han. UD N FAKTA OM: Husvertordningen Består av 20 husverter og 2 teamledere på Moholt og Steinan, der de fleste er studenter. Husvertenes arbeidsoppgaver: Mottak av internasjonale studenter Besøk og informasjon til nye beboere Sosiale arrangementer Drifte kafé/aktivitetshus Leie av utstyr Håndtering av konfliktsaker Gi ulike typer informasjon til beboerne

14 Nå har vi studentrabatt 50 % rabatt hos tannlegen 50 % Toppen Tannhelsesenter har åpnet på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- Bestill time på Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim Åpent fra I Bestill time på Rosenborg Reklame TRTA0011 Er du interessert i samspillet mellom teknologiutvikling og samfunn? Søk på masterprogrammet i STS (Science and Technology Studies) Dette masterprogrammet gir deg kompetanse til å analysere innovasjon, teknologi og politikk; eksempelvis på klima-, energi- og miljøområdet, i forbindelse med bioteknologi, knyttet til sosiale medier og dataspill mm. Vår master kvalifiserer deg til å arbeide med entreprenørskap, analyse- og utredningsarbeid, politikkutvikling, kunnskapsledelse og innovasjon innenfor næringslivet, i mediebedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning. Les mer på Søk via Søknadsweb. Frist 15.april Kontakt: Senter for teknologi og samfunn/kult Lotte Sæther lotte.saether@ntnu.no Nora Levold nora.levold@ntnu.no Det humanistiske fakultet Høgskolen i Vestfold tilbyr en rekke profesjons- og fagutdanninger på bachelormaster- og phdnivå.hive driver også forsknings- og oppdragsvirksomhet for næringsliv og offentlig forvaltning. HiVe har 4000 studenter, over 50 studietilbud og ca. 450 ansatte fusjonerer vi med Høgskolen i Buskerud Doctoral research fellow - Ph.D-stiPenDiat The Faculty of Technology and Maritime Sciences, Department of Micro and Nano Systems Engineering at Vestfold University College ( is seeking applicants for a 3 year PhD Project on the characterization of silicon solar cell wafers which have been cut with diamond wire saws. Ref nr. 13/13. Application deadline is Fully advertised at

15 STUDENTS WANTED! Simula is an internationally recognized research laboratory located at Fornebu. Our main objective is to create knowledge about fundamental scientific challenges that are of genuine value for society. We are seeking talented students at the late Bachelor or early Master's level who are looking for Master's projects within the fields of communication systems, scientific computing and software engineering; exciting and useful summer internships in research groups and spin-off companies; a future research career or an arena to develop innovative concepts. We offer: Excellent working conditions and interaction with world-leading researchers, strong connections to industry, potential employments opportunities with spin-off companies, scientific/educational collaboration with UCSD and associated potential research visits, well-paid summer internships under close supervision, canteen subsidy and free public transport in Oslo. How to reach us: recruiting@simula.no Visiting adress: Martin Linges vei 17, Fornebu Mailing adress: P.O.Box 125, 1325 Lysaker, Norway

16 16 INTERNAtional N A good friday for an agreement 15 years after a peace treaty was signed in Northern Ireland, the country has moved forward. But different experiences provide young people with different views of how peaceful the country is today. northern ireland Tekst: FOTO: Kyrre Sandve Ryeng kyrryen@underdusken.no Evita Lill Bergstad The conflict in Northern Ireland stemmed from the conflict between Catholic nationalists who wanted the country to become a part of Ireland and Protestant unionists who wanted it to remain a part of the United Kingdom. Foreign correspondent Geir Svardal in Adresseavisen explains that the conflict has been handled in an entirely new way after the agreement was signed, which has put the country forward. Shared power between Catholics and Protestants is one example. Northern Ireland, or the «northern part of Ireland» as the nationalists say, is in constant development. The country is not the same as it was for fifteen years ago. N FACTS: THE TROUBLES «The Troubles» is the most common term to describe the conflict between Catholic nationalists and Protestant unionists in Northern Ireland The unionists want Northern Ireland to remain a part of the United Kingdom, while the nationalists want it to become a part of Ireland The Good Friday Agreement has its name from the day it was signed in A country in development However, although Svardal sees Northern Ireland rapidly changing, he thinks it has a long way to go. According to him it could take decades, and would imply unpopular decisions affecting both sides. I do not think that Belfast will be a completely «normal» city until the wall paintings and the flags in Falls Road and Shankell Road (the first being a predominantly Catholic street and the latter being a Protestant street, journ. note) are removed. Such is a bold statement that would cause massive opposition, but it is necessary. Svardal says that violent incidents still occur, but that the groups performing these acts are marginal groups of activists trying to «trigger the DNA» of Northern Ireland. He explains that these groups try to use politics to disguise pure criminality. As long as these acts are seen as purely criminal, and not politically motivated, I doubt there will be any disruption of the peace in Northern Ireland. Believes in a united Ireland According to him, the level of conflict is in decline, as the former activists are becoming more political instead of violent. At the same time, he explains that the new generation feel less bound to the conflict than their parents were. The next general election will be the first to have voters who have not been directly affected by the conflict. One of the things the agreement makes possible, is a future referendum where citizens of Northern Ireland can vote whether to be a part of the United Kingdom or Ireland. Svardal says that as the Catholics become the majority in Northern Ireland, the voters will be inclined to vote for a unification with the south. I believe that Northern Ireland will be integrated to Ireland within the next 25 years. UD While I wanted to go out and play in the street with my friends and enjoy my birthday, I was locked indoors instead, watching riots and bloodshed from my bedroom window Paul Malone student

17 17 Verden Rundt UiO åpner opp for asylstudenter I oktober i fjor foreslo Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) en prøveordning hvor studenter som har blitt utvist fra studiene i hjemlandet sitt på grunn av politiske årsaker, får fullføre utdanningen i Norge. Det er planlagt at 30 forfulgte studenter fra Zimbabwe og Hviterussland får komme til Norge, og disse skal fordeles på læresteder rundt om i landet, skriver Universitas. Universitetet i Oslo har sagt seg villige til å ta imot fire eller fem av dem. Digital undervisning i klasserom Paul Malone Politics and Criminology graduate Paul Malone from the University of Ulster is pleased with the intention of the agreement. But he says that the conflict is still in the background, however on a much smaller scale than before. There are gun and bomb attacks in the country every other day, so it would be fair to say that not much has changed since the Good Friday Agreement. The Agreement itself is a great idea, but it has proved difficult to implement the controversial strands of it. Malone says that it still can be very difficult to make friends with people from the other side of the conflict. I live in an area which is around 90 percent Catholic, so the first time I met people from the other part was when I attended university. He recalls that his birthday parties as a kid used to be in the middle of the marching season. Malone explains that the traditional marches by activists caused serious rioting in his neighbourhood. While I wanted to go out and play in the street with my friends and enjoy my birthday, I was locked indoors instead, watching riots and bloodshed from my bedroom window. Michael Graham Peace and conflict graduate Michael Graham from the University of Ulster thinks the agreement was a step in the right direction that remains relevant today. He says that power sharing is a step in the right direction made by the Good Friday Agreement. Nobody thought that the unionists and republicans would cooperate in running the country. But despite the positive sides of power sharing, Graham points out that it is difficult for new political parties to be established without taking either a nationalist or unionist side, as seats in the parliament are divided between these two strands. The problem with this power sharing is that it creates a zero-sum game in which one side of the conflict demands to get exactly the same as the other does in all cases. Graham says that the greatest challenges for peace in Northern Ireland in the future will be the question of shared identity and socio-economic inequality. It is not difficult for me to make friends with someone from the other side of the conflict as I come from a middle-class family, but if I came from a deprived area I would probably give a different answer. Emma Taylor International Politics graduate Emma Taylor from the University of Ulster thinks the agreement was vital to make peace in Northern Ireland at the time. However, she does not have any strong opinions about it, as she was a child when it was signed. I can remember the agreement being posted out to every house, and I am pretty sure that I may have looked through it. However, I would not have known what it meant at the time. She explains that she grew up in a mixed area, which made her get in touch with people from both sides from both sides of the conflict. I never got a sense of «us» and «them». They were simply just my friends. Taylor says that the greatest challenges for Northern Ireland is that the political system is unable to renew itself, while young people move abroad because they do not feel that there is a future for them in the country. Many people think that leaving the country is their only option. I certainly have that feeling, she says. «The Minerva Project», med Ben Nelson i spissen, vil starte et helt nytt universitet hvor studentene får undervisning fra Minerva-professorer fra hele verden gjennom pc-skjermen, skriver Inside Higher Ed. Studentene skal imidlertid samles i vanlige klasserom med pc-ene sine, og det første universitetet er planlagt i San Fransisco. Prosjektet trenger mange millioner kroner, professorer og nok studenter for at universitetet kan starte opp høsten I tillegg må de utvikle en programvare som kan undervise studentene like godt som vanlig undervisning eller bedre. Walmart på campus Verden største dagligvareforhandler, Walmart, begynner å etablere seg ved universitetene, skriver Inside Higher Ed. Walmart åpnet sin første butikk på campusen til University of Arkansas i Fayetteville i USA i januar Nå har Walmart annonsert at de vil åpne en ny forretning ved Arizona State University i slutten av mai. En talskvinne for Walmart mener at tilstedeværelsen på campus er en fin mulighet til å bringe lave priser til studenter og samtidig nå ut til nye kunder..

18 18 N DAGSORDEN Sjakk matt Sosialistisk Venstreparti (SV) foreslår å endre grunnloven slik at Norge blir en republikk. Stortingsrepresentant Hallgeir Langeland mener dagens system er utdatert og prinsipielt feil. Tekst: Heidi Elisabeth Larsen Illustrasjon: Mari Synnøve Opheim Gjertsen Intervju med Hallgeir Langeland Stortingsrepresentant (SV) Rett før påske ble det fremmet en rekke grunnlovsforslag i Stortinget. Sammen med partifelle Snorre Valen ønsker du å avskaffe monarkiet i Norge. Hvorfor ønsker du at Norge skal bli en republikk? Jeg vil starte med å si at kong Harald er helt konge. Mitt ønske om å avskaffe monarkiet i Norge har ingenting personlig med de kongelige å gjøre. Det handler først og fremst om prinsipielle årsaker. Jeg mener det er feil at de kongelige blir født inn en stilling og arver makt. Selv om det i teorien er mulig å velge bort tronen, har det aldri blitt gjort. Som tronarving følger det med et enormt forventningspress, og et slikt valg ville nok fått store konsekvenser for kongefamilien. Jeg mener monarkiet er et utdatert system som ikke passer inn i vår tid. Vi må følge med i utviklingen, og i det moderne Norge er det kun rett og rimelig at de som styrer landet vårt blir valgt demokratisk. Selv om Kongen ikke har særlig politisk makt, er han en viktig representant for Norge. Hva er de største fordelene ved å innføre republikk for det norske folk? Dersom vi innfører republikk i Norge vil vi få et langt mer demokratisk system, der velgerne i større grad får bestemme hvem som skal styre landet vårt. Folket vil få mer makt, og demokratiet vil dermed bli mer rettferdig. Det er selvfølgelig det norske folk som skal bestemme om de vil avskaffe monarkiet, og en endring i grunnloven må derfor avgjøres ved folkeavstemning. Hvordan ser du for deg en eventuell organisering av Norge dersom vi hadde blitt en republikk? Jeg ønsker stort sett å beholde systemet slik som det er i dag, bare uten kongen. Hvis Norge avskaffer monarkiet, synes jeg republikkmodellene til Finland og Island er gode eksempler som vi kan følge. Jeg ønsker ikke at Norge skal bli slik som USA eller Russland, der makten i stor grad er sentralisert hos presidenten. Men akkurat hvordan den norske republikken skal utformes, er noe som må utredes grundig. Så du ser ikke for deg at presidenten skal få mer makt enn det statsministeren vår har i dag? Nei, på ingen måte. Hele poenget med å innføre republikk er å gi mer makt til folket, det er de som skal bestemme. Det er derfor jeg ser for meg at Norge følger i Finlands og Islands fotspor, hvor republikken sprer makten rettferdig. Hvorfor tror du SV har foreslått innføring av republikk i Norge hele 13 ganger uten å lykkes? Kongehuset er veldig populært i Norge, og mange ser opp til de kongelige. Derfor er det mange politikere som ønsker republikk i Norge, som holder kjeft i frykt for negativ omtale. De er populister. Under sist utredning stemte kun 17 av rundt 100 for innføring av republikk. Jeg er imidlertid sikker på at det er langt flere som egentlig ønsker å stemme for. Derfor er det veldig viktig å skape en åpen debatt om dette. Noen mener Kongehuset sløser og bruker opp norske skattepenger. Er du enig i dette? Det er ingen hemmelighet at kongehuset bruker skattepengene våre, og det er nok ingen tvil om at dette forbruket vil bli redusert dersom vi avskaffer monarkiet. Men hvor mye penger de kongelige bruker er ikke noe jeg ønsker å legge meg bort i, og det er ikke dette debatten handler om.

19 19 De kongelige er viktige ambassadører for Norge, både hjemme og i utlandet. Synes du de gjør en dårlig jobb? Absolutt ikke. Som sagt har jeg ingenting imot de kongelige eller det de driver med. Det er selve systemet jeg mener er prinsipielt feil. Jeg synes Kongehuset presenterer Norge på en god måte og bidrar til å skape et mer inkluderende samfunn. Da Hadia Tajik ble kulturminister, uttalte for eksempel kong Harald at det var på tide, og det synes jeg er flott. Mange av de kongelige er også engasjert i hjelpearbeid, og de utfører mange gode handlinger. Hva skal kongen gjøre hvis han plutselig ikke er Konge lenger? Da kan han bruke pensjonen og fritiden sin på å seile, jakte og kose seg enda mer. Da blir han som folk flest, med de samme rettighetene, og med større valgfrihet til kunne oppføre seg akkurat slik han vil. UD

20 20 Debatt Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: Frist: onsdag 17. April Er ikke et «nei» nok? Illustrasjon: Simen August Askeland Rettsbeskyttelse Violeta Lozano Botellero Kollektivt forfattet innad i Amnesty International Studentnettverk, Trondheim. En ung mann og en ung kvinne møtes på en fest. Han var sjarmerende, hun flørtet tilbake. Hun ble med ham på rommet selv om hun nølte. Da de kom fram begynte han å ta av henne klærene. Hun roper «hold opp, stopp!». Han har sex med henne likevel. De fleste ville ha karakterisert en slik situasjon som en voldtekt, men kvinnen ville i etterkant oppdage at mannen ikke kan straffeforfølges for voldtekt fordi han ikke utøvde vold. Vi i Amnesty Internationals studentnettverk mener at menneskerettskonvensjonens definisjon av voldtekt bør ligge til grunn i voldtekssaker, altså at fornærmede er voldtatt så lenge det ikke ble gitt uttrykk for samtykke. Kun med et slikt utgangspunt kan kvinner få tilstrekkelig rettsbeskyttelse i slike sedelighetssaker. Per dags dato blir de fleste voldtekter i Norge ikke anmeldt, kun 16 prosent av anmeldelsene anses som egnet for rettsforfølgelse, og 36 prosent av rettsakene ender med at siktede blir frifunnet. Amnesty sin analyse av hvordan Norge håndterer problematikken rundt voldtekt har avdekket ulike svakheter i norsk rettspraksis som forklarer denne store andelen henlagte saker. Den rettslige definisjonen av voldtekt bør være mer samstemt med menneskerettighetskonvensjonens definisjon for å gi kvinner sterkere rettssikkerhet nettopp i de tilfeller hvor de ikke utsettes for vold. Temaet er spesielt relevant for studenter siden nesten 75 prosent av voldtektsofrene er under 30 år, og overgriperen vanligvis er noen kvinnen kjenner fra før. De fleste voldtekter finner sted sent på natten i forbindelse med fest og høyt alkoholkonsum. Kombinasjonen av pene klær, festligheter og det å ha vært beruset når voldtekten fant sted fører dermed ofte til at den fornærmede føler en sterk skyldfølelse hvis slike faktorer blir brukt mot henne i en eventuell politietterforskning. Pene klær og et festlig humør kan tolkes som rent seksulle signaler av en beruset mann til tross for en annen intensjon fra kvinnens side. I slike situasjoner er det spesielt viktig at mannen forvisser seg om at kvinnen faktisk ønsker intim kontakt grunnet at kvinnens evne til å yte verbal og ikkeverbal motstand er redusert på grunn av alkoholen. Selv om revisjoner av norsk lov gradvis har økt kvinners rettsbeskyttelse i slike saker, er det fortsatt slik at det i skyldsspørsmålet må bevises voldelige hensikter fra siktedes side. Amnesty er imot at kvinner skal diskrimineres og spesielt imot kjønnsbetinget vold. Styrkeforskjellen mellom menn og kvinner innebærer at en kvinne oftest er mottaker av mellomkjønnlig vold, og risiko for voldsutøvelse var derfor implisitt i den situasjonen over hvor kvinnen ble voldtatt til tross for at hun ikke ble

21 A corpse is meat gone bad. Well and what s cheese? Corpse of milk. James Joyce ( ) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/ underdusken 6 på CAMPUS Daniel Osen 2. året, Fysikk og matematikk, NTNU 1. Hvordan synes du det fungerer med 7,5 poengsfag? 2. Er det for mye jobb med fire fag i semesteret? 3. Ville du heller hatt færre fag med flere studiepoeng, som er vanlig praksis ved andre universiteter? Marte Venstad 1. året, Maskin, NTNU Christian De Jonge Ingeniørvitenskap i IKT, NTNU Folk: Hva skal du i ferien, da? Jeg: Ingenting. For det er det som er luksus med ferie. Å gjøre ingenting med god Spiller Yatzy på hytta og stemningen en meget bra. Kastet og reaksjonen var «Dette er ikke hus. Dette er Glemte polet, men vant vinlotteriet på jobben. Påsken er Blå himmel og påskesol på Oppdal. Forventningen om å arbeide med masteroppgaven på hytta er satt på vent 1. Jeg synes det burde vært 15 poeng på noen av fagene. 2. Det hadde nok vært bedre med tre fag i semesteret. 3. Ja. 1. Helt greit. 2. Noen ganger ja, men det gjør det lettere å jobbe strukturert. 3. Ja, jeg ville gitt det et forsøk. 1. Greit, jeg har lite erfaring fra 10-poengsfag og lignende. 2. Nei, der går fint. 3. Ja. Liker at når jeg googlet «pirum» var en av google-annonsene Anne Guri Ratvik Master i fysisk planlegging, NTNU Kristin Bakka 1. året, Fysikk og matematikk, NTNU Marius Dahle Leiros 1. året, Fysikk og matematikk, NTNU Av og til lurer jeg på om ønsket om en karriere innen forskning og akademia er motivert av en eller anna form for selvpining. Fikk kapret den eneste plassen i forelesningssalen med strøm! Feirer. 1. Greit. 2. I utgangspunktet ikke, men det er flere fag som har større arbeidsmengde enn 7,5 poeng kanskje burde ha. 3. Nei, egentlig ikke. 1. Jeg synes fagbelastningen er riktig, men det hadde nok vært bedre om vi hadde samme system som de andre universitetene. Det hadde gjort koordinering enklere og skapt en helhet. Derimot har jeg hørt at flere universiteter i utlandet har samme system som oss, så det burde bli tatt i betraktning om man tenker på å endre på systemet. 2. Nei, det synes jeg ikke. 3. Det er vanskelig å teste så mye som flere poeng innebærer på en eksamen. Om man bare får deler av et pensum på eksamen, er det veldig dumt for de som har lest alt sammen. 1. Det fungerer helt greit. Det er vanskelig å si for meg etter kun ett semester, men det er greit så langt. 2. Det er mye jobb, men ikke for mye. Jeg vil ikke streve etter å måtte gjøre minst mulig. 3. Ikke for min del. Jeg hadde ikke hatt noe i mot det, folk skal få velge selv. Sitter en kar i bowlingsko og en sykkeltrøye på biblioteket. #gløshaugen Trodde planleggingsdag var noe grunnskolelærere brukte som unnskyldning for å pleie bakrusen første arbeidsdag. Professorer også. #fri Ønsker meg en mann med bart. Trodde jeg hadde flytta til riktig by da? Han hakke dukka opp enda...

22 22 M KRONIKK Folkesjelas frivillige side Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss Frivillighet Nathalie Jonkers SAIH Trondheim Visste du at Trondheim er studiebyen med flest frivillige studentorganisasjoner? Det er selvsagt ikke været som trekker flest studenter hit, men blant annet det gode studentmiljøet som Trondheim har ryktet å ha. Et godt miljø kommer fra alle de ulike studentorganisasjonene en kan engasjere seg i. Det å være frivillig kan hjelpe til med å skape trivsel og samhold i en ellers studiefokusert hverdag. Flere store studier viser en klar sammenheng mellom frivillighet og velvære. En studie av Peggy A.Thoits og Lyndi N.Hewitt viser at frivillig arbeid oppfyller ulike sider som gir velbehag. Dette inkluderer lykke, selvtillit, fysisk helse og livstilfredshet. Men hvem er det som har størst mulighet for å bli med i en organisasjon? Det er blant annet mennesker som tar høyere utdanning og føler at de vil påvirke et samfunn i større grad enn kun med utdanning. Et håndfast bevis er ISFiT, hvor både nære og langveisfarende studenter kommer for å lære mer om store internasjonale temaer og hvordan en selv kan bruke denne kunnskapen i praksis. Målet er å skape en bedre verden for morgendagens ledere samtidig som man samarbeider med studenter fra alle verdens hjørner. Men hva blir det neste, nå som ISFiT er over? Å bli frivillig er som tidligere påpekt en fantastisk mulighet til å bli kjent med nye og spennende mennesker med de samme interessene som deg, samtidig som dere sikter inn mot et felles mål. Samhold og et godt miljø er en av grunnsteinene i en frivillig organisasjon. Det finnes mange engasjerte studenter der ute, men fortsatt er det alt for mange som ikke blir hørt. I Zimbabwe ble det utvist 187 studenter mellom 2006 og 2010 som følge av politisk aktivisme. Over 1000 studenter i samme land ble arrestert for å ha ytret sine meninger om et mer demokratisk samfunn. Engasjerte studenter er blant de første til å reagere når et samfunn utvikler seg i feil retning. Når en utdanningsinstitusjon med staten bak spakene utviser og arresterer studenter, blir de som skal overta samfunnet tvunget til taushet. Studentengasjementet blir stoppet og studentene blir nektet videre utdanning. SAIH og NSO har prøvd å gjøre noe med dette gjennom å opprette en prøveordning for politisk utviste studenter i andre land. Målet med kampanjen er å gi utviste og engasjerte studenter en sjanse til å fullføre utdanningen sin i Norge. Ved hjelp av god frivillig innsats har vi klart å få ledelsen i NTNU til å signere et opprop for politisk utviste studenter. Det er fortsatt et stykke å gå for å få inn en slik prøveordning, men det viser at utdanningsinstitusjoner i Norge er villige til å hjelpe studenter i andre land så lenge vi samler oss og viser dem hvor, hvem og hva. Så: Uansett hvor fornøyd du er med valg av studiet kan det til tider bli litt mye. Hvis det eneste du bruker tid og krefter på er skolearbeid kan selv den mest herdede student miste gløden. Som medlem av en frivillig organisasjon får du noe annet å fokusere på, et lite avbrekk fra det obligatoriske. Ikke minst er det en ypperlig mulighet til å få litt praktisk erfaring som kan være gull verdt når man skal starte jobbjakten, det er ikke alltid bare karakterene som teller. Trondheim er en flott studieby, og det er ikke bare på grunn av skoler, billig studentpils og alt annet byen har å by på. Trondheim kryr også av studentorganisasjoner og engasjerte folk. Vi unge får stadig høre at det er vi som er framtiden, og en dag er det også vår tur til å ta over og å forme samfunnet. La oss begynne nå!

23 VISSTE DU AT TRONDHEIM HAR EN EGEN STUDENTNETTAVIS? Dusken.no er den nye flermediale nettavisen for, av og om studentene i Trondheim, og integrerer både tekst, lyd og video. Vi holder deg daglig oppdatert på det aller siste innen studenttilværelsen i Trondheim, alt fra de ferskeste nyhetene til helgens råeste konsertopplevelser. KLIKK DEG INN PÅ DUSKEN.NO I DAG! F facebook.com/dusken.no instagram.com/dusken_no L twitter.com/dusken_no

24 24 Reportasje

25 25 Arktiske ambisjoner Blant 3000 isbjørner og 2000 snøscootere har verdens nordligste studenter satt kursen mot framtidens polare utfordringer. TEKST: Aksel Borgen FOTO: Helene Mariussen

26 26 R AKTUALITET RÅNER: Nicolai Greakers største høydepunkt var da han kjøpte seg snøscooter. Nedturen kom da han ødela den samme dag. Med rifla på ryggen og pakket inn fra topp til tå har Nicolai Greakers stø kurs oppover isbreen. Speedometeret på snøscooteren nærmer seg 80 kilometer i timen. Under Duskens journalist, som nettopp har satt seg på en snøscooter for første gang, sliter med å holde følge med Nicolai som spinner avgårde. Snøscooterne freser fremover som hissige veps, to sorte flekker i det helhvite fjellandskapet. Lyden av motor og lukten av bensin er det eneste som forstyrrer stillheten her ute i ingenmannsland. TERMOKOPP OG PERMAFROST. Vi befinner oss på Spitsbergen, den største av øyene i øygruppen Svalbard. Vi er nærmere Nordpolen enn Trondheim. På stedet nordmenn flest kjenner som en innfelt rute i værmeldingen på tv er hjem til verdens nordligste minibank, bluesfestival og verdens nordligste utdanningsinstitusjon. Vi slår vel barneskolen med noen hundre meter, sier informasjonssjef Eva Therese Jenssen ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og humrer. Hun står inne i varmen i den moderne bygningen som huser UNIS. Rundt oss flyr studenter kledt i ullsokker og skibukser med termokoppen i hånden og laptopen under armen. En av dem er Nicolai Greaker. Egentlig er han bygg- og miljøteknikkstudent ved NTNU, men siden august har han vært på utveksling i Longyearbyen for å studere arktisk teknologi ved UNIS. Hvert semester legger rundt 250 studenter studiene sine hit. Hvorfor i all verden gjør de det? Fordi det ikke finnes noe universitet på Nordpolen, sier Nicolai muntert. Vi har parkert snøscooterne på en høyde. I horisonten kan vi ane et glimt av solen som så vidt karrer seg over fjelltoppene fra sør. Nicolai drar en termos opp fra sekken. Det tar ikke mange minutter før kaffen blir kald. Jeg har alltid vært eventyrlysten, og liker å dra til steder folk flest ikke drar til. En professor nevnte UNIS under en forelesning, og jeg tente umiddelbart på ideen, sier Nicolai. Det er det flere og flere som gjør. POLARE EKSPERTER. På de 20 årene vi har eksistert har vi vokst betydelig, og vi opplever stadig større pågang fra studenter som vil søke seg til UNIS, forteller Ole Arve Misund. Han er direktør ved UNIS. De tilbyr undervisning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, i tillegg til å drive omfattende forskning. Ved UNIS får man en unik opplæring i de arktiske dimensjonene innenfor en rekke fagkretser, sier Misund. Universitetssenteret skal utdanne morgendagens polare eksperter. Det blir man ikke av å bare lese teori. Opp mot halvparten av undervisningstiden tilbringer studentene utenfor varmen i UNIS-bygget, ute i Svalbards ville natur. Her skal de få «hands on research experience». For mange av studentene er det første gang de smaker på forskning. Vi tar med studentene fra klasserommet og innover dalene, opp i fjellene og ut på fjordene. Her finner man for eksempel samme type geologiske strukturer som i havbunnen i Barentshavet. Studentene kan formelig lukte oljen av skiferen, sier Misund. Er det tomt for det du planla til middag i butikken må du finne på noe annet. Nicolai Greaker Student ved UNIS PÅ TOPPEN AV KLODEN. «Vakkert», «storslagent», «incredible», «breathtaking». Superlativene fosser frem når studentene skal beskrive studiestedet sitt. I en spørreundersøkelse blant tidligere studenter omtalte nesten alle studentene oppholdet deres på UNIS som «awesome». Bak balaclavaen og alpinbrillene som dekker ansiktet til Nicolai er han ikke noe mindre entusiastisk. Jeg liker at det er så uhøytidelig her, du kan lukte bål og stikke på byen i sportsklær uten at noen bryr seg, sier Nicolai. På vei tilbake fra scooterutflukten svinger Nicolai en tur innom Svalbardbutikken. Longyearbyen har firefem sportsbutikker, men bare én dagligvarehandel. Den er avhengig av forbindelse til fastlandet for å fylle hyllene. Melken kommer bare hvis flyet kan lande. Man må tilpasse seg for å leve på Svalbard. Man kan ikke være kresen. Er det tomt for det du planla

27 27 BRAKKEFEST: Over halvparten av studentene ved UNIS er internasjonale. På brakkekjøkkenet går praten på engelsk. til middag i butikken, må du finne på noe annet, sier Nicolai. FEST OG FJELL. Det er onsdag kveld. I andre etasje i brakke ti sitter en gjeng på kjøkkenet og spiser nachos og nipper rødvin. Studentboligene, eller brakkene, skiller seg ikke stort fra de på fastlandet. Her er laminerte gulv, gårsdagens oppvask og aldri nok bestikk. Jeg tror det er en spesiell type studenter som tiltrekkes av UNIS. De fleste er veldig engasjerte og vet hva de vil. Du havner ikke helt her oppe tilfeldig, sier Cathrine Pedersen. På kjøkkenet summer det på engelsk med aksenter fra alle verdenshjørner. Praten går litt om morgendagens hyttetur, men mest om gårsdagens brakkefest. De fniser, ler og rødmer. Studentene kan prise seg lykkelige over det lave skatte- og avgiftsnivået, som gjør at man får kjøpt en halvliter for en tier på Nordpolet, som det heter. Nattdyrene har det også moro på Svalbard. Når det bor 24 venner i hver brakke er det alltid noe som skjer. Vi er en veldig sosial gjeng, sier Cathrine. Forskjellen fra studenter flest ligger heller i dagen derpå. Mens øltåken ennå ligger tett over fastlandsstudentene drar mange av UNIS-studentene ut på tur. Når du våkner og ser hvor fint det er ute orker du ikke ligge inne fyllesyk, sier Cathrine. For selv om billig øl er gøy, er det turmulighetene de fleste trekker frem når de snakker om fritidsaktiviteter. Du skal bare ned trappen fra hybelen før du kan spenne på deg skiene og forsvinne ut i villmarken. Dropper du en forelesning i Trondheim er det fordi du er lat eller trøtt. Dropper du en forelesning her er det fordi det er finvær og du vil ut på tur, sier Nicolai. FURET, VÆRBITT. Mye av undervisningen og fritiden til studentene ved UNIS foregår ute i naturen. Med Svalbards barske klima byr det på utfordringer. Ved semesterstart må alle studenter gjennom et sikkerhetskurs. Det er mange farer på UFORMELT: Jeg liker at det er så uhøytidelig her, du kan lukte bål og stikke på byen i sportsklær uten at noen bryr seg, forteller student Nicolai Greaker. Sans for ordspill: I Longyearbyen ligger verdens nordligste vinmonopol. R Svalbard Svalbard har rundt 2500 innbyggere, hvorav tre fjerdedeler bor i Longyearbyen. Er en del av kongeriket Norge, men alle nasjoner som har underskrevet Svalbardtraktaten har rett til å drive økonomisk virksomhet i øygruppen. Var tidligere et gruvesamfunn, men i dag er forskning og turisme viktige næringer ved siden av gruvedriften. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) ble grunnlagt i 1993, og driver med forskning og undervisning på universitetsnivå. UNIS underviser rundt 250 studenter i semesteret, og har 20 fulltidsprofessorer, 21 assistentprofessorer og 170 gjesteforelesere.

28 28 AKTUALITET R KLORER SEG FAST: På påler i permafrosten står bygget som huser verdens nordligste universitetssenter. POLART PARADIS: Professor Lars Grande dro til Svalbard første gang i Jeg ble så forelsket at jeg ikke klarte å dra, forteller han. Vi er nok en av få utdanningsinstitusjoner som låner ut våpen til studentene Eva Therese Jenssen Informasjonssjef ved UNIS Svalbard. Isbjørnfaren er det som opptar de fleste. Det er ekstreme forhold her oppe, og vi mennesker må oppføre oss deretter. Det er langt til folk, og derfor legger vi stor vekt på sikkerhet og beredskap. Vi lærer studentene hvordan de skal kle seg, hvordan de skal klare seg ved dårlig vær og hvordan de skal forholde seg hvis de møter på isbjørn, sier direktør Misund. På sikkerhetskurset lærer de blant annet om snøskred, værskifter, kulde og viktigheten av å være bevæpnet. Vi er nok en av få utdanningsinstitusjoner som låner ut våpen til studentene, sier Eva Therese Jenssen. Informasjonssjefen står i den svære logistikkhallen til UNIS. De såkalte velferdsriflene står oppstilt langs veggen. Her er overlevelsesdrakter, hjelmer, nødpeilesendere og nødcamputstyr. Mennesker er underlegne på Svalbard, dette er det hvite polardyrets rike. I 1995 ble en ubevæpnet 22 år gammel kvinne fra Oslo drept under en utflukt fra Longyearbyen. For to år siden ble en 17 år gammel britisk gutt på studietur drept av isbjørnen. Å oppsøke isbjørn er ikke lov, og dersom man støter på bjørn skal man trekke seg unna, eventuelt skremme den vekk med varselskudd. Å skyte isbjørn er forbudt, det er absolutt siste utvei, forklarer Jenssen. Det blir heldigvis som oftest bare med kurset. Til noens store skuffelse. Alle er opptatt av bjørnen, men ingen av studentene vi snakker med har sett en. En student ble en gang spurt «Where s the Polar Bear Zoo?». Og når jeg forteller hvor jeg bor er standardspørsmålet alltid om jeg har sett isbjørn. De blir like skuffet hver gang jeg forteller at nei, det har jeg ikke, sier Nicolai. Folk blir like skuffet hver gang jeg forteller at nei, jeg har ikke sett isbjørn. Nicolai Greaker Student ved UNIS EN KJÆRLIGHETSHISTORIE. En av dem som sørger for studentenes arktiske utdanning er professor i geoteknikk Lars Grande. Da NTNU-professoren besøkte Svalbard for første gang i 1997 i forbindelse med et masterprosjekt, ble han trollbundet. Jeg ble så forelsket at jeg ikke klarte å dra, forteller Grande. Siden 1997 har han hatt flere opphold på øygruppen, og i 2004 fikk han en ettårig stilling ved UNIS og flyttet opp fra Trondheim. Nå ALLTID BEREDT: Å studere på Svalbard er ikke risikofritt.

29 29 Det er så deilig å sitte på verandaen og vifte med tærne. Lars Grande Professor i geoteknikk ved UNIS tilbringer han en måned i Longyearbyen hvert år. Det er et avslappet miljø her oppe. Det er misunnelsesverdig for en gammel professor å få komme opp hit, klarne hodet og bare jobbe med fag, sier professoren. Her er han i sitt eldorado. Det er så deilig å sitte på verandaen min og vifte med tærne mens jeg ser på solnedgangen, sier han med lengsel i stemmen og smiler. Grande tror både han og studentene får mye igjen for å tilbringe tid på UNIS. Jeg tar studentene med ut i kulda og viser dem hva som ligger bak teoriene de lærer om, sier professoren. Runa Ekrem går bachelor i biologi på NTNU, og er et halvt år på utveksling til UNIS. Hun synes den største forskjellen fra Trondheim er Longyearbyens størrelse og beliggenhet. Det blir litt folkehøyskolestemning. Vi bor i en boble og glemmer verden utenfor. Men jeg vil ikke si at vi bor isolert, i hvert fall ikke i negativ forstand, sier Runa. Runa er med å arrangere «Friday Gathering». Hver fredag klokken fire samles studentene til quiz, musikk og billig øl i kantinen på UNIS. Det hender professorene sniker seg med. Fredagssamlingene er den beste måten å få tilbakemelding på undervisning på. Jeg slipper alt styret med kvalitetssikring og skjemaer. Etter noen øl blir studentene mye ærligere, sier professor Grande og ler. ET LITE STYKKE VERDEN. Det kan virke utrolig at nordmenn finner veien opp hit. Enda mer utrolig er det at studenter og forskere fra hele verden tiltrekkes av det lille øysamfunnet. Vi er svært populære blant internasjonale NÆR NATUREN: Fra klasserommene på UNIS har biologistudent Runa Ekrem fri utsikt ut i den arktiske villmarken. studenter. Nærmere 60 prosent av studentene har en annen nasjonalitet enn norsk, sier direktør Misund. UNIS ønsker en fordeling der halvparten av studentene er norske, men sliter med å rekruttere nok nordmenn til å opprettholde balansegangen. Professor Grande er overbevist om at et utvekslingsopphold på Svalbard er mye mer givende enn mange av de andre alternativene studentene har. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor man skal dra på utveksling til en badestrand i Australia for å bo med andre nordmenn og bare ha det gøy. Du får et mye bedre internasjonalt nettverk her, når du deler telt med en tysker, enn når du surfer i California med en haug andre nordmenn, sier Grande med alvor i blikket. KALD SKULDER. Svalbard var fra begynnelsen av 1900-tallet et gruvesamfunn. Frem til 2002 var det gruveselskapet Store Norske som eide og drev hele samfunnet i Longyearbyen. I dag sitter ordfører Christin Kristoffersen (Ap) med makten. Det er Sysselmannen som har politimyndigheten i øygruppen. I den arktiske ørkenen der folk flest eier en rifle er det han som er sheriff og sørger for at det ikke blir helt vill vest. Og det gjør Sysselmannen tydeligvis bra: Longyearbyen har færre anmeldte lovbrudd enn fastlandet per innbygger. Her er husdørene åpne og bilnøklene står alltid i tenningen. Det er ikke så mye poeng i å stjele noe her, du kommer ingen vei med det uansett. Jeg har vært bortreist i tre uker uten engang å låse døren, sier ordfører Kristoffersen. I Statistisk sentralbyrås publikasjon «Dette er Svalbard» beskrives innbyggerne som sunne, friske, kulturelle og lesende. Om lag 20 prosent av befolkningen byttes ut hvert år. Den nye tilførselen av folk «i sin beste alder» tilfører lokalsamfunnet en helt spesiell dynamikk, ifølge Kristoffersen. Vi er et friskt og arbeidsført samfunn, vi har et HJERTE AV SVALBARD: Longyearbyen er hjem til de aller fleste fastboende i øygruppen.

30 30 AKTUALITET R SOLFEST: Etter fire måneder med mørketid roper ordføreren og barna solen tilbake. STORBYFØLELSE: Ordfører i Longyearbyen Christin Kristoffersen har aldri en ledig helg. Det er helt intenst, som downtown New York. én-til-én forhold mellom antall innbyggere og utførte årsverk, forteller ordføreren. Men de som faller utenom får en kald skulder av staten. På Svalbard gjelder ikke helse- og omsorgsloven, og man kan ikke få trygdeytelser. Blir man avhengig av offentlig støtte blir man sendt rett til fastlandet. Vi er ikke et livsløpssamfunn, og vi ønsker ikke å bli det. Her er du først og fremst for å jobbe, eller studere, forklarer Kristoffersen. Du blir utrolig lite starstruck av å bo i Longyearbyen. Christin Kristoffersen Ordfører i Longyearbyen ISKALDT NEW YORK. Det er ikke lett å forestille seg hvor langt nord Svalbard befinner seg. Fra Trondheim til Longyearbyen er det like langt som fra Oslo til Milano. Når flyet fra fastlandet forlater norskekysten gjenstår en drøy time over det ubarmhjertige Barentshavet før sørspissen av Spitsbergen kommer til syne. Midtvinters er Svalbard bare forbundet med fastlandet med fire ukentlige ruteflyvninger og et par lasteskipankomster. Ordføreren føler seg ikke utenfor resten av verden, til tross for sin isolerte beliggenhet. Nei, sammenlignet med mange andre samfunn tror jeg vi er mer sentrum enn periferi. Vi har stadig delegasjoner på besøk, som Hillary Clinton og Ban Ki-moon, og kjente artister står i kø for å ha konserter her. Du blir utrolig lite «starstruck» av å bo i Longyearbyen, sier Kristoffersen. Innbyggertall sier ingenting om en småbys virkelige størrelse. Skal vi tro de lokale viser Longyearbyen metropolske tendenser. Terskelen over sosial aktivitet er så lav, og vi har et stort frivillig samfunn der dugnadsånden står sterkt. Det skjer så utrolig mye her, jeg har aldri en ledig helg. Det er helt intenst, som downtown New York, sier Kristoffersen lattermildt. Hun gir studentene litt av æren for det gode miljøet i lokalsamfunnet. Studentene har ikke lov til å opprette egne studentforeninger, slik at de heller bidrar i de foreningene som allerede eksisterer. Og de er superflinke til å engasjere seg for Longyearbyen, sier Kristoffersen. JAKTEN PÅ SOL. Årsmiddeltemperaturen i Longyearbyen er minus 4 grader. Det er mildt sammenlignet med andre områder på samme breddegrad. Seksti prosent av landarealet er dekket av isbreer, permafrosten stikker 500 meter dypt. Fjordene og havområdene nord og øst på Svalbard er islagt rundt tre fjerdedeler av året, mens fjordene på vestsiden, der Longyearbyen ligger, kan være isfrie store deler av vinteren. På Svalbard handler mye om været. Man merker værendringer lett her oppe. Folk er opptatt av isen. Det blir veldig mye prat om is, og veldig lite prat om fotball, sier Nicolai. Fra slutten av oktober og fire måneder fremover er det mørketid i Longyearbyen. Solen er gjerrig 78 grader nord. Dagene går fra korte til sorte, og midt på vinteren er det bekmørkt døgnet rundt, hvis ikke nordlyset eller månen lyser opp. Som nordlending trodde jeg at jeg var vant til dette med mørketid, men den er ekstra tung her oppe, sier ordfører Kristoffersen. Nicolai synes mørketid er greit. For en uke siden så han solen for første gang på fire måneder. Vi var en gjeng som dro ut på tur for å finne solen. Da vi kom høyt nok til at solstrålene traff oss brøt hele gjengen ut i vill jubel, sier Nicolai og ler idet han Det blir veldig mye prat om is og veldig lite prat om fotball. Nicolai Greaker Student ved UNIS skjønner hvor merkelig det kanskje høres ut. Kalenderen viser 8. mars. På fastlandet er det kvinnedag, her oppe blir det nevnt i en bisetning. I dag returnerer nemlig sollyset til Longyearbyen. Lokale og besøkende er samlet utenfor kirken. Barnehagebarna er utkledt i gult, ordføreren roper solen frem, alle de fremmøtte synger solsanger. Det er første gang siden 2005 det ikke er overskyet på solfestdagen. Runa er i ekstase. Jeg skjønte ikke helt denne entusiasmen for solens tilbakekomst, men da jeg kom ut var plassen plutselig fylt med solskinn. Jeg ble bare stående og se på solen, jeg var et eneste stort glis, sier Runa mens hun stråler om kapp med solen. Snart snus alt på hodet. Allerede halvannen måned senere begynner fire måneder med midnattssol. BITT AV BASILLEN. Det er vanskelig å få de vi møter til å si noe negativt om livet på Svalbard. Det de tilslutt graver frem er bagateller som å alltid drasse på riflen når man er på tur, at fersk frukt er dyrere og mindre tilgjengelig, og at lyset eller mangelen på det forstyrrer døgnrytmen. Av og til er det kaldt, men det er visst en del av sjarmen. Man venner seg til det. Svalbardsyndromet kaller de det. Når du først har slått deg ned her slipper ikke Svalbard taket så lett. Det er vanskelig å si hvorfor man ikke klarer å forlate stedet, men den sosiale stemningen og dynamikken blant innbyggerne er helt unik, sier ordfører Christin. Det går med Nicolai som det går med de fleste. Planen var et år, nå er han allerede i gang med planleggingen av år nummer to. Runa har heller ikke tenkt å la det bli med ett semester. Jeg vil definitivt tilbake på masternivå, jeg trives veldig godt her. Bare skoleveien i seg selv er jo en opplevelse, nesten hver morgen blir jeg slått av hvor vakkert det er her, sier hun og smiler forsiktig. På kjøkkenet i brakke ti er det ingen som vil tenke på semesterslutt i juni. Det er ikke eksamen som bekymrer dem. Det er vissheten om at de skal forlate Svalbard. Jeg gruer meg til å dra herfra, sier Cathrine alvorlig. Ute viser gradestokken fireogtyve isblå grader. UD

31 INNE I VARMEN: Direktør Ole Arve Misund ved UNIS. BLÅTIME: Skoleveien i seg selv er jo en opplevelse, sier student Runa Ekrem. GAMMEL TRADISJON: For at ikke gruvearbeiderne skulle skitne til inne var det obligatorisk å ta av seg skoene i offentlige bygg, en tradisjon som er videreført til i dag. NÅR NETTENE BLIR LANGE: På grensen til villmarken ligger de gamle gruvearbeiderboligene som nå huser studenter.

32 32 R Portrett

33 33 Politisk tungvekter Torstein Lerhol er 26 år, veier 17 kg og ligger i rulleseng. Men det er liksom ikke så viktig. TEKST: Hanna Malene Lindberg FOTO: Ida Kristine Holm R HVEM ER: Torstein Lerhol Født mai, 1986 i Vang i Valdres. Lektor i historie. Sentralstyremedlem i senterungdommen. Driver bloggen «Et meningsfylt liv». Lider av spinal muskelatrofi (SMA) som fører til muskelsvinn. Lever livet bundet til en rulleseng. Torstein har rullet ut i gangen for å ta oss i mot. Han sier hei, vi utfører en type håndhilsen, selv om hendene hans ikke beveger seg stort. Han bruker en spake til å kjøre den elektriske rullesengen foran oss inn i stua uten å måtte forsere en eneste terskel. DU ER HVA DU GJØR. Torstein fikk diagnosen spinal muskelatrofi bare åtte måneder gammel. Denne sykdommen fører til kraftig muskelsvinn, og legene forespeilte at han ikke ville leve i mer enn et par år. Nå er han 26. Jeg er ikke noe mirakelbarn, hevder Torstein. Han gir æren for at han kan føre det livet han gjør til medisinske fremskritt og velferdsstaten Norge. Selv om han ikke har en kropp som fungerer helt som den skal, har han et velfungerende hode, og en gane som gjerne tar i mot det lille ekstra. Alt som er fett er godt. Han er usedvanlig glad i fløte, rømme og smør, og er ikke uenig når jeg spør om det er dette som holder ham gående i en hektisk hverdag. Han er også en dreven whiskey-drikker, på tross av at han må innta væsken ved hjelp av sugerør. Med stor appetitt er han fortsatt mindre enn de fleste, 150 cm høy og med en vekt på kun 17 kg. Liggende på rullesengen med påklistra Senterpartiet-logo får han likevel gjennomført mer enn nok til å ha et meningsfylt liv. Torstein har tidligere hevdet at han godt kunne tenke seg å jobbe for NAV, og når jeg påpeker at dette kanskje ikke er den jobben folk flest drømmer om sier han stille: Det er jo hva du gjør det til. Mannen som snakker med meg er først og fremst positiv. At han er «hemma», som han selv omtaler seg på twitter-kontoen sin, tenker man ikke så mye over i samtalen, der hodet tross alt er den drivende kraften. Jeg lurer likevel på om han som samfunnsengasjert med store fysiske vansker blir provosert av andre som ikke klarer å finne sin plass i samfunnet. Av og til. Enkelte har helt legitime unnskyldninger, men det er mange som ikke har det. Da må man ta seg sammen og gjøre det beste ut av enhver situasjon. Og det gjør Torstein. Det er lov å syte, men det er veldig lite hensiktsmessig. Det er liksom lite fruktbart. TORSTEIN LERHOL MULIGHETENES MANN. Torstein har tidligere uttalt at funksjonshemmede kan syte mye. Men når jeg lurer på om han synes alle burde være like handlekraftige som ham, kommer det et mer avdempet og diplomatisk svar enn ventet. Alle må være som de føler for. Når jeg prater for forsamlinger sier jeg at det er lov å syte, men det er veldig lite hensiktsmessig. Det er liksom lite fruktbart. Selv har han lært seg å ikke dvele ved sykdommen, ikke la den være det som definerer ham som person. Med et velfungerende hode er det mye man kan finne på. Enhver person har muligheter, uansett. Men man må være fantasifull. Og så må man tørre å gripe dem. Torstein hevder det ikke er noe særskilt som motiverer ham på de tyngre dagene utover positiv tenkning. Hans personlige mantra er å se muligheter og utfordringer framfor begrensninger. Hva er den største utfordringen i din hverdag?

34 34 PORTRETT R Torstein tenker seg om en stund før han svarer. Kanskje tid. Tiden skulle strukket til lenger. DEN KONFLIKTSKY POLITIKEREN. Jeg må bare ta en telefon, bryter Torstein inn. Telefonen har han liggende på toppen av øret, men det er ingen som svarer i den andre enden. Assistenten fjerner den og legger den på bordet der meldinger tikker inn med jevne mellomrom under hele intervjuet. Kort etter påskeferien er han allerede tilbake i arbeidsmodus. Senterpartiets landsmøte starter på torsdag, og som styremedlem i Senterungdommen er han en selvskreven deltaker. Det er mye Senterungdommen ønsker å få gjennom, og folkeavstemning om EØS og lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) nevnes som viktige fanesaker. Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste han selv benytter seg av. Han er arbeidsleder for ti personlige assistenter som jobber på skift døgnet rundt, så privatliv blir det ikke mye plass til. Men han klager ikke. Det blir en vanesak. Torstein har vært aktiv i Senterpartiet siden han var 19 år. Det var ikke tilfeldighetene som styrte han til det politiske partiet. Det skyldtes vel mest nei til EU, og tradisjon. Han er oppvokst i Valdres, hvor Sp i lang tid har hatt stor oppslutning. I tillegg er begge foreldrene hans aktive medlemmer i partiet. Flertallet Sp hadde i Valdres er nå fortid, noe Torstein jobber for å endre. Han har ingen planer om å bli den nye Navarsete, men har håp om å klatre oppover rangstigen til Sp. Min største drøm er å bli heltidspolitiker, enten i regjeringen eller på Stortinget. Som politisk aktiv og stadig mer profilert i media kan det oppfattes som motstridende at Torstein har blitt beskrevet som konfliktsky. Han forteller at det er todelt; han er ikke fåmælt når det kommer til politikken, men kan kanskje være litt sky på hjemmebane. Jeg har vært mer konfliktsky overfor mine nærmeste. For å bli en god og tydelig sjef for assistentene mine har jeg jobbet med å bli flinkere til å ta opp problemer. De er fysisk fanga av samfunnet, mens jeg er fysisk innestengt av min egen kropp. TORSTEIN LERHOL FENGSLET I EGEN KROPP. Torstein jobber for tiden som samfunnsfagslærer på voksenopplæringen på Lilleby. Til sommeren flytter han hjem til Valdres for å starte sin egen bedrift som foredragsholder. Det er noe han har drevet med en stund, men han skal nå starte opp på mer profesjonell basis. Nylig holdt han et foredrag for 25 innsatte på Slidreøya fengsel. Jeg prøvde å sammenligne situasjonen vår. De er fysisk fanga av samfunnet, mens jeg er fysisk innestengt av min egen kropp. Men det betyr ikke at vi trenger å føle oss fanga av den grunn. Jeg lar ikke mitt utseende og min kropp hindre meg i å gjøre noe med livet mitt. På samme måte har de innsatte fortsatt muligheter når de slipper ut. Muligheter til å åpne nye dører i livet sitt. Han innser at verken de fengselsdømte eller han har mulighet til å gjøre akkurat hva de vil. Men det betyr ikke at løpet er kjørt. Er det noen muligheter du er stengt ute fra som du gjerne skulle hatt? Hvis jeg hadde vært normal, hadde jeg vært i forsvaret og satset på en karriere der. Han begrunner dette med en interesse i militærpolitikk. Å forsvare Norges suverenitet, samt å kunne bidra til militæroperasjoner, virker meningsfullt for Torstein. I tillegg er jeg ganske god til å kommandere. Nå er Torstein lærer isteden. Og politiker. Og foredragsholder. Målet hans med jobben er å endre holdninger: Få mennesker til å innse hvilket potensiale de er i besittelse av. Da jeg holdt foredrag i fengselet, snakket jeg foran 25 fanger. Hvis jeg klarte å nå to av dem, er jeg fornøyd. Jeg ganske god til å kommandere. TORSTEIN LERHOL COCAKOLIKER. Torstein er usedvanlig glad i cola, noe innredningen i leiligheten hans vitner til. WHISKEY WITH STRAW. Kjøkkenet er ikke usedvanlig, men både søppelkassa og kjøkkenbenken vitner om hans leskedrikkepreferanser.

35 35 EN RULLENDE EVOLUSJON. Holdningsendringer skjer sakte og over tid. Torstein tror folk har endret hvordan de ser på ham etter at han ble mer profilert og synlig i samfunnet. De ser mer person og mindre rullestol. Jeg lurer på om han mener man burde jobbe mer med hvordan samfunnet ser på de som faller på siden av det normale. Torstein tror ikke det er et satsningsområde i så måte. Jeg tror samfunnet vil endre seg over tid uansett. Alt handler om holdningsendringer. Jo flere funksjonshemmede som er synlige i samfunnet og i det politiske livet, desto mer vil holdningene endre seg. Det er på en måte en evolusjon. Føler du at du bidrar til denne evolusjonen? En liten del, kanskje Torstein arbeider for forandring på flere arenaer. Til helgen får han svar på om landsmøtet til Sp vil høre på det Senterungdommen har å si. På veien ut ønsker jeg ham lykke til og lurer på om han tror Senterungdommen får gjennomslag for sakene sine. Vi får se, det blir vel kanskje 50/50, sier Torstein. Men det er da ikke så ille? Nei, det er absolutt noe. Selv om Torstein er usedvanlig positiv er denne stadfestningen mer moderert enn det som viser seg å være nødvendig: Senterungdommen har i helgen fått gjennomslag for alle sakene sine på landsmøtet, og det er en glad og fornøyd Torstein som godkjenner sitatsjekken i bilen på vei hjem. UD TIDSKLEMMA. På dørkarmen til stua henger det en klokke. Den skulle helst hatt litt flere timer, mener Torstein.

36 36 R Småreportasje Tvang og trygghet BDSM er seksuell tortur og orgier i store, mørke kjellere. Eller? TEKST: Marte Ingebrigtsen FOTO: Mads Oftedal Schwencke Brystvorteklyper: Frykt i BDSM er en av mine tenningspunkter, sier Thomas. Rollespill. Mona foretrekker å dominere. Stein definerer seg først og fremst som underdanig. J eg skal skrive sak om BDSM og har fått nummeret til sekretæren i BDSMforeninga Sol & Måne. «Når kan det passe å ta det intervjuet om BDSM,» skriver jeg i en sms. Sender. Herregud. Hva om ingen vet at han driver med BDSM og han har en stor og viktig jobb der telefonen hans ligger gjenglemt på et møterom så hvem som helst kan finne den? Hva om han blir sur og ikke vil stille opp i intervjuet likevel? Jeg ser for meg at medlemmene i ei BDSM-forening er godt voksne og skikkelig spesielle typer. Kanskje møtes de i en svær kjeller der det henger kjetting fra taket, og sexleker, pisker og tau ligger strødd utover gulvet. Orgie. Jeg får svar på meldinga etter få minutter, vi avtaler å møtes fredag kveld hjemme hos en i foreninga. «Kanskje hun har en kjeller,» tenker jeg. BDSM. Forkortelsen «BDSM» har flere betydninger. BD står for «bondage» og «dicipline», DS for «dominance» og «submission» (underkastelse), SM for «sadism» og «masochism». Hovedmomenter i BDSM er et spill med makt og smerte. Utover dette kan BDSM være veldig mye forskjellig. Mens det for noen bare handler om hvem som har kontroll i senga, kan det omfatte rollespill og sexlek for andre. Enkelte tar det så langt at de lever i rollene sine konstant. Ifølge Norsk forening for sadomasochister og fetishister, SMil Norge, er det trolig mellom 5 og 20 prosent av befolkningen som har lyster og interesser som kan kalles sadomasochistiske. BDSM er med andre ord slett ikke noe uvanlig. UT AV SKAPET. Mona, som huser intervjuet, bor i en lys ettromsleilighet. På kjøkkenbenken står det nystekte vafler. I den hvite sofaen sitter Thomas og Stein, som også er medlemmer av Sol & Måne. Alle tre er i tjueårene. De har helt vanlige klær og ser generelt ut som helt vanlige folk.når vi skal ta bilder, går Mona inn på badet for å skifte. Når hun kommer ut igjen, er hun nesten ikke til å kjenne igjen. Fra å se ut som ei helt vanlig dame, kunne hun nå gått rett inn på rollelista i en femdomporno. Stein kler av seg og trekker ned bokseren bak, rumpa hans er full av blåmerker og røde linjer. Alle tre har hentet fram forskjellige sexleker: pisker i alle tenkelige fasonger, håndjern, blindfold... Mona henter brystvorteklypene som ligger på bordet. Vær så snill å ikke fest de helt ytterst, sier Stein. Han står helt rolig mens hun fester dem helt ytterst på brystvortene hans. Jeg og fotografen ser på hverandre, begge to ler nervøst. Hun liker det, og det gjør han og. NORMALE. Tilbake i sivil setter hun seg godt tilbake mellom sofaputene. Vi er egentlig overraskende normale, sier Thomas. En gang fortalte hun meg at hesten hadde vært ulydig og da spylte hun ballene til hesten med kaldt vann. Foreninga består av alle typer mennesker. Med unntak av folk som er dømt for vold eller seksuelle overgrep, er alle interesserte velkomne. Mona forteller at de fleste medlemmene er mellom 20 og 30 år. Vi er stolte av miljøet vårt. Vi er veldig mange studenter, sier hun. Mens både Mona og Thomas har vært med i flere år, kom Stein over foreninga på nettet for ett år siden. Jeg måtte lete lenge før jeg fant den, sier han. Han forteller at han alltid har hatt interesse for BDSM. Det er et mirakel at det tok så lang tid, for jeg har egentlig visst om det siden jeg var sju år. Den første jenta jeg var forelska i på ungdomsskolen var ridepike. En gang fortalte hun meg at hesten hadde vært ulydig og da spylte hun ballene til hesten med kaldt vann, sier Stein. FORDOMMER.Da Mona meldte seg inn, var det fordi hun følte det var noe som manglet som hun ikke helt klarte å sette fingeren på. Jeg likte litt kinky sex, men BDSM så jeg for meg handlet om lakk og lær, at det var ganske drøyt. Jeg likte vel ikke sånt. Da hun dro på treff i Sol & Måne bare for moro skyld, fant hun fort ut at BDSM var noe for henne. Jeg tenkte med en gang at dette var meg. Dette er hjemmet mitt. Kult. Alle tre er åpne om at de liker BDSM og har fortalt om det til vennene sine. Det er det ikke alle som gjør. Langt ifra alle er åpne om det. Vi er kanskje et spesielt utvalg sånn sett, sier Thomas. Thomas forteller at det er enkelte i foreninga som STEIN BDSM-er

37 37 Håndjern og vafler. Begge fristende ingredienser for en BDSM-er. Jeg tenkte med en gang at dette var meg. Dette er hjemmet mitt. MONA BDSM-er aldri har fortalt noen utenfor om hva de driver med. Medlemslistene er hemmelige, og på fester er det et festreglement som innebærer taushetsplikt. Thomas og Mona forteller at de oftest blir møtt med åpenhet og nysgjerrighet når de forteller om BDSM. Likevel opplever de noen fordommer. Jeg vet at det har blitt snakket bak ryggen min. Det var en som prøvde å sjekke meg opp og så fikk han beskjed om at «hold deg unna, for hun er skummel», sier Mona. MAKTBALANSE. Mange forbinder BDSM med ekstreme seksuelle handlinger som involverer skade og ydmykelse. Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Det er veldig variert hva folk liker, noen synes det er kjempegøy å gå rundt i lakk og lær hele dagen, andre synes bare det er krydder i hverdagen, sier Mona. Thomas mener først og fremst det handler om makt. Den underliggende dynamikken er en slags maktspenning, sier han. Stein påpeker at det også er en viss maktbalanse i tradisjonell sex. I BDSM eksperimenter man med å øke den makta i forskjellige retninger eller snu den, sier han. Mona nikker. Det var en venn av meg som sa det veldig fint. Han tror BDSM-ere bare har et ekstra behov for stimuli, på samme måte som ekstremsportutøvere må gå lengre for å få adrenalin, sier hun. SEXLEK. Sol & Måne driver primært med tre ting. For det første skal de være en sosial møteplass for folk med interesse for BDSM. Det andre fokusområdet er opplysning. Utad driver de mye med spredning av infomasjon om hva BDSM er, og innad arrangerer de foredrag og workshops for å fremme tryggere BDSM. I tillegg arrangeres det interne fester. Festene er kanskje først og fremst en arena der folk kan kle seg som de vil og utfolde seg blant folk de stoler på og føler seg trygge med, sier Mona. Thomas forteller at det er lite alkohol involvert. Faktisk er det nulltoleranse for fyll på disse festene. BDSM kan være en risikofylt aktivitet og da er det greit å være klar i hodet, legger Mona til. De forteller at festene stor sett begynner som en hvilken som helst annen. Helt til noen finner på at de skal gjøre noe. Det blir en del flørting og både seksuell og ikke-seksuell lek, sier Thomas. Man finner seg gjerne en «lekepartner». Mona forteller at det både er dem som er i faste forhold og noen som bare har det litt moro. Det er ikke nødvendigvis noe seriøst, forteller hun. Men det er sjelden folk faktisk har sex på disse festene. Mitt inntrykk er at hvis folk finner tonen på fest og begynner å leke, tar de turen hjem hvis de vil ha sex, sier Thomas. GRENSER. De tre tror ikke BDSM-ere nødvendigvis er mer seksuelle eller sexfikserte enn andre. Selv om jeg synes det er kjempegøy å piske folk så betyr ikke det at jeg liker å gjøre det hvor som helst med hvem som helst, når som helst, sier Mona. Likevel snakker de kanskje mer før, under og etter sex enn mange. Det er utrolig viktig å ha de riktige rammene når man driver med noe som er så risikofylt som BDSM. Thomas sammenlikner det med en berg- og dalbane: Du skal være trygg samtidig som du er redd. De andre er enige. Jeg føler en trygghet fordi jeg vet at jeg har grenser. Innenfor de kan jeg gjøre hva jeg vil. Hvis du skal pushe grenser er det viktig å vite akkurat hvor disse grensene går og hvordan partneren vil reagere. Jeg må stole på at personen sier ifra hvis noe er feil, og at jeg får et «stopp» hvis ting går skikkelig galt, sier Mona. Som i all sex, er det viktig at partneren din faktisk liker det, forteller de. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at den submissive skal like de spesifikke handlingene. For eksempel er det mange underdanige som ikke liker smerte, men som lar seg «spanke» fordi det gleder den dominante, eller fordi det skaper en følelse av maktubalanse. Ganske enkelt, det er først når du får den underdanige til å gjøre noe den virkelig ikke liker det blir ordentlig underkastelse. Da er det genuint, sier Stein. UD Ydmyket. Ydmykelse er en stor del av BDSM, og du blir jo egentlig ikke skikkelig ydmyket hvis ingen ser det. Piskeslag. Den rusen du får ved makt kan være berusende på en ikkeseksuell måte.

38 38 R SIDESPOR sidespor Snackshylleblues Det var ikke skjebnen som framskyndte Feite-Pers død. FEITE-PER HADDE VÆRT PÅ BUTIKKEN. Lurt på hva han skulle spise til lunsj. Skulle han gå for den sunne linje, eller kose seg med fleskeost i fonduegryta? Feite-Per valgte den sunne linje. Etter årevis med anbefalinger fra legen. Og instagram. Valget landet på vaniljekesam med rørte bær. «Pjuh», tenkte Feite-Per da han trasket forbi snackshyllene uten å røre så mye som en baconsvorpakke. FEITE-PER FIKK ENDELIG betalt for seg i kassa. Så godt det var å komme seg ut av butikken på fem minutter. Ingen store kurver fulle av snacks, sjokkis og friterte peanøttsmørboller dyppet i sirup. «Vaniljekesam og rørte bær». Det klang herlig i Feite-Pers digre hode. Endelig skulle han mingle seg inn i verdenen til kostholdseksperter og bloggbabes. Blid og fornøyd vendte han nesen hjemover med en liten pose bestående av de små, sunne kaloriene. Han ville komme seg raskt hjem og være sunn. Føle antioksidantene detoksifisere basillene og gjærsoppen som etter årevis med sukker og konserveringsmidler hadde tatt bolig i Feite-Pers vel så korpulente kropp. Han løp oppover helvetesbakkene til svetten rant og pusten brøt den unge mannens aldri så lille lydmur. «JEG SKAL HJEM - NÅ!» Feite-Per løp videre over veien, overrasket over følelsen av sin egen puls. Lykkelig var han, men desverre uvitende om at den sykkelglade naboen hans hadde tatt hjelmen fatt og kastet seg på sykkelsetet akkurat idet Feite-Per svingte inn til nabolaget. SKVIIIIS. Syklisten bråbremset foran fallende, fleskete Feite-Per. Hjulet traff posen med kesam og bær: En sprut kesam traff Feite-Per i øyet. Han skulle uttrykke et stort «aai», men idet han åpnet munnen fløy et flott, stort, umodnet jordbær ned i halsen hans. Og satte seg der. FEITE-PER BLE KVALT av sunnheten. Hans første helsemessig riktige valg på mange år. Valgets kvaler endte i renskjæret fiasko. Hadde han valgt den feite fondueosten ville uhellet aldri endt i slik en tragedie. Syklisten hadde stått ved hans side med hjelmen i hånden til sykebilen ankom, men ingenting kunne redde Feite-Pers liv. «Det ville bli for tungt» hadde sykepleieren sagt. TEKST: Line Brox I LUSTRASJON: Simen August Askeland Med den blomsterdekorerte hjelmen i hånden, forbauset og sjokkert over ulykken som nettopp hadde funnet sted, gikk det et lys opp for den tightskledde mannen idet han så den svette, fleskete mannen bli båret inn i den spesialbestilte store bilen. «Å vinne over livet, om det så tar det fra deg. Beundringsverdig. Svett, lykkelig og pulserende vil jammen jeg også dø» tenkte han stille. Samme dag fikk kona blomster av sin sykkelentusiastiske mann. Mannen hun ikke hadde fått så mye som en klem av på tjue år.