Forsterket skjermet enhet for personer med demenssykdom og utfordrende adferd

Transkript

1 Økernhjemmet Lindeberg sykehjem (Bilder: hjemmeside Oslo kommune) Tjenestedesign Rapport fra studietur med tema: Forsterket skjermet enhet for personer med demenssykdom og utfordrende adferd En studietur gjennomført november 2014 i regi av Tromsø kommune etter tilsagn om boligsosiale kompetansemidler fra Husbanken.

2 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn for studieturen... 2 Beskrivelse av dagens forsterket skjermet enhet i Tromsø kommune... 2 Hensikt og mål... 2 Deltakere... 3 Navn og kontaktinformasjon:... 3 Program november november... 4 Økern hjemmet... 4 Bilder fra turen... 6 Lindeberg sykehjem... 8 Bilder fra turen Sansehage og aktivitetsrom Fellesareal forsterket skjermet enhet Tjenestedesign «Mitt siste hjem» Diskusjon erfaringer fra studieturen Inne areal og fysisk utforming Uteareal og aktivitetstilbud Fokus på systematisk kompetansearbeid og kvalitetssikret omsorgsarbeid Differensierte sengeplasser i sykehjem Brukergruppe ved avdelingene og personale/bemanning Bruk av GPS Tjenestedesign Avsluttende bemerkninger

3 Innledning Bakgrunn for studieturen Demensomsorg er en av de store utfordringene i pleie- og omsorgstjenesten. Demensplan og Årsbudsjett 2013 i Tromsø kommune beskriver dagens situasjon og fremtidens utfordringer. De viser en økende forekomst av demens og økende behov for plasser i forsterket skjermet avdeling. Enkelte pasienter med demenssykdom har mer utfordrende adferd enn andre og kan ikke ivaretas i en vanlig skjermet demensavdeling. Tromsø kommune har en egen forsterket skjermet avdeling, avdeling Strimmelen ved omsorgstjenesten Jadeveien. De senere årene har det vist seg at denne avdelingen ikke har tilstrekkelig kapasitet og fysisk utforming for å ivareta pasientene med stor grad av utfordrende atferd. Tromsø kommune søkte og fikk i 2013 midler av Husbanken til å utvikle kompetanse innen tema botilbud for spesielt utsatte grupper. Én av disse gruppene spesifiseres å være personer med demens og utfordrende adferd. Midlene ble overført til 2014 og studieturen ble gjennomført november Beskrivelse av dagens forsterket skjermet enhet i Tromsø kommune I dag har Tromsø kommune avdeling Strimmelen med 5 plasser, som for 10 år siden ble skilt ut fra ei demensavdeling. Det er tatt ei stue, kjøkken og vaktrom til denne nye avdelinga. Disse lokalitetene har for så vidt fungert bra i en periode før Våren 2012 var det behov for spesiell skjerming av en enkelt pasient i avdelingen. Det ble bygd om, hvor en del av stua/korridor ble brukt til skjermingsgang. Inne i dette lå også vaktrom og avdelingsleder sitt kontor, som er en lite heldig kombinasjon. Fellesarealet ble da begrenset for de øvrige pasientene som kan være meget urolige og vandrende og trenger arealer. Disse har kun en liten fellesstue hvor både personell og pasienter må oppholde seg. Avdelingen har små pasientrom (17 kvm), trang korridor, lite fellesareal og begrenset tilgang til uteareal. Dagens lokaliteter er ikke optimale og er lite tilpasset denne pasientgruppen. Helse- og omsorgstjenesten i kommunen opplever etter samhandlingsreformen at pasientene er mye dårligere ved utskrivning fra spesialisthelsetjenesten. De som ikke får tilbud om plass i forsterket skjermet enhet får tilbud på en ordinær skjermet enhet ved andre sykehjem i kommunen. Disse sykehjemmene leier inn ekstra bemanning direkte knyttet opp til den aktuelle pasient. Hensikt og mål Studieturens mål var å innhente erfaringer med planlegging og gjennomføring av forsterket skjermet enhet for personer med demens og utfordrende adferd. Vi ønsket å samle kommunalt ansatte fra ulike nivå i organisasjonen med ulikt ansvar og kompetanse innen demensomsorg, og gi dem en mulighet til å innhente kunnskap fra andre kommuner innen valgt tema. Personer med annen relevant tilknytning til demensomsorgen ble også vurdert til å bli med. 2

4 Tilsagnsbrevet fra Husbanken presiserer formålet med de tildelte midlene: «Det skal opprettes en flerfaglig arbeidsgruppe som skal utvikle kompetanse om byggets ulike brukergrupper, tilbudet og forhold knyttet til boligen som arbeidsplass samt kompetanse vedrørende planlegging, prosjektering og fremdrift i byggesak. Kompetanseheving skal blant annet oppnås ved studietur.» Deltakere Gruppen som reiste var sammensatt av 4 enhetsledere ved sykehjem, 2 avdelingsledere ved spesialiserte demensavdelinger, 1 representant fra Utviklingssenteret for sykehjem i Troms, 1 rådgiver ved Byrådsavdeling for helse og omsorg med ansvar for prosjekt om pårørende, og 1 rådgiver med ansvar for ulike helsebyggprosjekter i kommunen. 1 representant fra demensforeningen Tromsø måtte avlyse få dager i forveien. Navn og kontaktinformasjon: Enhetsleder - Kvaløysletta sykehjem Enhetsleder - Omsorgstjenesten Jadeveien Enhetsleder Sør-Tromsøya sykehjem Enhetsleder Kroken sykehjem Bogruppekoordinator - Sør-Tromsøya sykehjem Avdelingsleder ved Strimmelen - Omsorgstjenesten Jadeveien Reiseleder og Rådgiver/prosjektleder - Byrådsavdeling for helse og omsorg Rådgiver/prosjektleder Byrådsavdeling for helse og omsorg Fagutviklingssykepleier - Kroken sykehjem og Utviklingssenteret for sykehjem i Troms Wigdis Anitha Olsen Astrid Nermo Johan Robertsen Jan Erik Risvik Elena Karlsen Sølvi Elverland Silje Folkvord Vivi Ann Johnsen Kirsti Hagen wigdis.anitha.olsen@tromso.kommune.no Tlf: astrid.nermo@tromso.kommune.no Tlf: johan.robertsen@tromso.kommune.no Tlf: jan.erik.risvik@tromso.kommune.no Tlf: elena.karlsen@tromso.kommune.no Tlf: solvi.elverland@tromso.kommune.no Tlf: silje.folkvord@tromso.kommune.no Tlf: vivi.ann.johnsen@tromso.kommune.no Tlf: kirsti.hagen@tromso.kommune.no Tlf:

5 Program 19. november Kl. 1900: Felles middag ved restaurant Delicatessen. 20. november Kl 0900: taxi fra Hotell Vulkan Grünerløkka til Økern Kl 0930: Presentasjon forsterket skjermet enhet Økern sykehjem v/katrine Selnes Kl 1130: lunsj Økern Kl 1230: Taxi fra Økern til Lindeberg KL 1300: Presentasjon forsterket skjermet enhet Lindeberg sykehjem v/cicilie Torp Kl 1500: Middag Lindeberg Kl 16-17: Presentasjon av tjenestedesign «Mitt siste hjem» v/åsne Kydland og Emilie S. Olsen. Møterom Lindeberg sykehjem. Økern hjemmet Informasjon er hentet fra Oslo kommunes hjemmeside og er utdrag fra informasjonsbrosjyren til Økern (syke)hjem: Høsten 2009 flyttet Økern sykehjem fra gamle lokaler og inn i det tidligere aldershjemmet som var blitt pusset opp og restaurert. Bygningen, som er fra 1955, er på ett plan, og er tegnet av den kjente arkitekten Sverre Fehn. Økern sykehjem har 56 plasser for personer med demenssykdom. Plassene er fordelt på to avdelinger, avdeling Øst og avdeling Vest. Hver avdeling ligger rundt en lukket atriumshage med trær, blomster, gangveier og basseng. Økern sykehjem ble utnevnt til LOTTE-sykehjem av byråden i februar Konseptet er oppkalt etter Lotte plejehjem i København og man har bl.a. fokus på; å øke medbestemmelse/innflytelse fra pasientene når det gjelder aktivitet, søvn og ernæring, å øke tilgjengeligheten til ansatte og redusere isolasjon hos pasientene, å hjemliggjøre sykehjemmet og bedre trivselen. Utviklingsarbeid Sykehjemmet har arbeidet aktivt med å kvalitetssikre tjenestene i flere år. Vi var ett av de første sykehjemmene i landet som etablerte en forsterket skjermet enhet for demensrammede med store atferdsavvik. På den måten har vi bidratt til å utvikle dette tilbudet. Dette arbeidet er dokumentert i boken Toleranse og ferdighet. Enheten har vært i drift siden 1999 og kan vise til gode resultater. I tillegg har erindringsterapi vært ett av våre satsningsområder. Vi har blant annet opprettet et erindringsbibliotek som blir mye brukt. 4

6 Sykehjemmets avdelinger 2 avdelinger. Hver avdeling består av fire små enheter med 5 8 pasienter i hver enhet. 6 enheter er ordinære skjermede enheter og 2 er forsterket skjermede enheter. Tilbud ved sykehjemmet Dagsenter er et tilbud på dagtid til de som er friske nok til å bo hjemme. Sykehjem er en boform som er beregnet for de som har vanskelig for å få dekket sine grunnleggende behov i eget hjem, og som har behov for pleie, omsorg og behandling, men som ikke trenger opphold i sykehus. Skjermet enhet er et tilbud til personer med en demenssykdom hvor målet er at man skal oppleve en meningsfull og trygg hverdag gjennom et målrettet, individuelt tilbud hvor man får utnyttet sine ressurser. Forsterket skjermet enhet er et tilbud til personer med demens med spesielle omsorgsbehov hvor målet er at man skal oppleve individuell omsorg, ro og forutsigbarhet og en meningsfull hverdag. Andre tilbud til sykehjemmets beboere I tillegg til tilbudet ved hver boavdeling har sykehjemmet tilbud om legetjeneste, laboratorietjenester, tannlege, fagutviklingssykepleier, fysioterapi, ergoterapi, fotterapi, frisør, aromamassasje, prestetjeneste, erindringsrom, husdyr, aktivitør og miljøterapeut utdannet musikkterapeut i ½ stilling. Sykehjemmet har større fellesarrangementer hver måned og på hver avdeling/enhet foregår det ulike aktiviteter på formiddag og ettermiddag som man kan ta del i. Hver avdeling har egen aktivitetsplan. Informasjonsbrosjyre tilgjengelig på hjemmesiden til Oslo kommune: 9/Internett%20%28SYE%29/Dokumenter/Velkommen%20til%20%C3%98kern%20sykehje m% pdf 5

7 Bilder fra turen 6

8 - atrium med fisk i basseng - Utsiktsterasse (sommerkafé for pasienter og pårørende) - dør personalrom pasientrom - 7

9 - lysbrytere samlet - GPS koblet mot smarttelefon Lindeberg sykehjem Informasjon er hentet fra hjemmesiden til Oslo kommune: Sykehjemmet har 177 sengeplasser og syv avdelinger fordelt på to fløyer. Avdelingene har ulike brukergrupper; 1 langtidsavdeling, 1 psykiatrisk avdeling uten aldersbegrensning, 1 skjermet avdeling for demente, 3 somatiske avdelinger, 1 forsterket skjermet enhet for demente, og 1 trygghetsavdeling. Et omsorgssenter er tilknyttet sykehjemmet som har en serviceavdeling med kantine/kiosk, samt kjøkken, vaskeri og renhold. I tillegg er det en egen fagavdeling hvor lege, fysioterapeut, fotterapeut, merkantilt personell, frisør, ergoterapeut og prest hører til. Miljøtiltak Den «gyldne spaserstokk er en aktivitet for å få beboerne opp på beina og ut å gå. Sølvistien er en fin runde å gå, og det er premiering til to tilfeldige som har gått runden. Trekkingen skjer tilfeldig så alle som har gått har en sjanse til å vinne. Hver måned kommer også et skriv "Nytt fra hagen vår". Her kan beboerne lese om måneden vi er i og hva som skjer i hagen. På terrasse-/utescenen holdes flere kultur- og musikkarrangementer i løpet av året. Lindeberg omsorgssenter er kjent for sine varierte kulturkvelder. Det er laget et eget kulturprogram som omhandler både dagsarrangementer, temadager og kulturkvelder. Dette programmet kommer to ganger i året, til jul og til sommeren. Underholdning utover programmet skjer også. Dette blir informert om på oppslagstavler på omsorgshjemmet. Vi er opptatt av å få livet utenfor inn i omsorgssenteret. Venneforeningen og frivillige er aktive aktører i dette arbeidet. Aktivitørene lager spennende temadager og andre arrangementer både inne og ute. Alle beboere får tilbud om aktiviteter. De ansatte jobber etter en modell som heter Aktiv omsorg. Det er også laget en aktivitetsplan som omhandler alle avdelingene på omsorgssenteret. Lindeberg omsorgssenter er spesielt opptatt av beboerne. De skal oppleve at omsorgssenteret og avdelingen der de bor er et hjem med mye varme, gode lukter og stor aktivitet. Det arrangeres kulturinnslag i fellesarealet og i stuene på de ulike avdelingene. 8

10 Forsterket skjermet enhet Enheten har åtte plasser, samt en akuttplass. Disse plassene er et tilbud til personer med demens som har et adferdsavvik i form av aggresjon, motorisk eller verbal utagering og uro, samt ukritisk opptreden som ikke er forenelig med opphold på andre avdelinger. Avdelingen er skjermet med lukkede dører og lite møbler og lignende, da disse beboerne trenger ro og lite stimuli med mulighet for skjerming. De ansatte arbeider etter primærsykepleiemodellen hvor hver beboer har sin primærpleier, som naturlig også blir den nærmeste kontakten med de pårørende. Vi ser på de pårørende som en meget viktig samarbeidspartner i vår utøvelse av den tilrettelagte, helhetlige sykepleien til hver enkelt beboer, og gode rutiner sikrer dette. Beboerne skal være utredet og ha fått diagnosen demens, eventuelt med psykiatriske tilleggslidelser. Målsetningen er å ivareta beboernes grunnleggende behov i forhold til rettssikkerhet, trygghet, respekt og medbestemmelse. Når en beboer ikke lenger kan nyttiggjøre seg tilbudet i avdelingen, blir han/hun overflyttet til annen egnet avdeling. Overflyttingen gjøres i samarbeid med tilsynslegen. Ved avdelingen er det sykepleiere, hjelpepleiere, pleieassistenter, aktivitør og renholder. Flere har videreutdanning innen psykiatri. Personlig egnethet vektlegges. Arbeidsmiljøet bærer preg av en mild humor og faglig dyktige medarbeidere som samarbeider godt. Informasjon tilgjengelig på Oslo kommunes hjemmeside: /article html 9

11 F Bilder fra turen Sansehage og aktivitetsrom 10

12 Fellesareal forsterket skjermet enhet Sykehjemmet skal flytte inn i nye bygninger. Personalet så frem til å flytte inn i lokaliteter med bedre fysisk utforming. Vi bemerket oss løsninger for fysisk utforming de allerede hadde, bl.a. runde håndtak, bruk av grind etter pasientens ønske og fargevalg. Sansestimuli ble kontrollert ved fysisk utforming og miljøterapi (bl.a. dukken på bildet). Tjenestedesign «Mitt siste hjem» Artikkel er hentet direkte fra hjemmesiden til arkitektur- og designhøgskolen Oslo: Studentprosjekt implementert på sykehjem AHO-studenter har utviklet et system som tilrettelegger for en tydeligere fordeling av arbeidsoppgavene til sykehjemsansatte, slik at de får mer tid med beboerne. Nylig presenterte de prosjektet Mitt siste hjem på en innovasjonsmesse i Stockholm. Marit Støylen, Åsne Kydland og Emilie Strømmen Olsen har laget en visualisering av hvordan ansatte på sykehjem kan samarbeide bedre for at beboerne skal få et godt siste hjem. - Gjennom observasjon og workshops med de ansatte på Attendo Paulus sykehjem oppdaget vi flere områder med potensial for forbedring. For eksempel mente de ansatte at den viktigste 11

13 oppgaven var å tilbringe tid med de eldre, men i en hektisk hverdag gjør uklare roller at man lett kan feilprioritere. Det blir gjerne til at man først gjør de mer synlige og praktiske oppgavene, sier Åsne Kydland og Marit Støylen. Synliggjøring av oppgaver Studentene utviklet blant annet en sirkel inndelt i fire områder: Aktivitet og samvær, Mat og omsorg, Omgivelser og hygiene, og Oversikt og medisin. Sirkelen henger på vaktrommet på sykehjemmet, og de ansatte har på seg buttons som viser hvilket ansvarsområde de jobber på den dagen. - På den måten har de ansatte bedre oversikt over hvem som gjør hva, slik at alle oppgaver blir gjort, også de som ikke er mest synlige. Det blir mindre stress og masing på hverandre, og en smidigere arbeidshverdag med mulighet til å planlegge arbeidsdagen i forkant. Det kommer beboerne til gode, sier Emilie Strømmen Olsen. Populært bidrag Fra starten av har studentene samarbeidet med helse- og omsorgsforetaket Attendo. De var i forrige uke i Sverige for å presentere Mitt siste hjem på Attendos innovasjonsmesse i Sverige. Markedsansvarlig Geir Hansen sier at bidraget ble tatt svært godt imot. - Innovasjon i omsorg er et satsningsområde - ikke bare med fokus på velferdsteknologi, men også på organisering. Derfor vekket prosjektet interesse blant flere i Stockholm. Dette er spennende, studentene har kommet opp med et system som fungerer veldig godt. Han sier at det var noe skepsis i starten til hva tjenestedesign-studenter kunne bidra med på sykehjemmet. 12

14 - Denne type fag er vanligvis ikke brukt i helsevesenet, men det er nok det som gjør at de ser ting på en ny måte. På en klinikk i USA har de ansatt tjenestedesignere i staben, kanskje er det framtiden også her til lands, sier Hansen. Systemet er fortsatt i bruk på skjermet demensavdeling ved Attendo Paulus sykehjem, og testes ut på en annen avdeling frem til sommeren. Studentene jobbet med prosjektet Mitt siste hjem høsten 2012 som en del av kurset Systemorientert design ved AHO. Artikkelreferanse: ( Diskusjon erfaringer fra studieturen I løpet av studieturen diskuterte gruppen det som ble presentert. I tillegg møttes gruppen én uke etter turen for å diskutere hva vi hadde lært i forhold til målene for turen. Ulike tema ble tatt opp og vi vil nå gjengi hovedpunktene. Inne areal og fysisk utforming Alle deltakerne er positive til at Økern hadde større inne areal enn sykehjemmene i Tromsø. Det var høyt under taket, brede korridorer, og flere sittegrupper/mindre stuer. De hadde også fleksible løsninger for å kunne avgrense deler av arealet med dører. Alt foregikk på bakkeplan. De hadde utformet bygget både trivelig og hensiktsmessig, bl.a. med tanke på praktiske løsninger, vinduer og belysning, farge- og materialvalg m.m. I tillegg var avdelingene ved Økern bygd sammen i en sirkel. Dette gjorde at pasientene kunne følge korridoren og komme tilbake til sin avdeling. De fikk større mulighet til å bevege seg fritt innad bygget og ut i atrium/terrasse samtidig som det var personale i nærheten. Bygget fremstod mer som ett hjem med ulike deler. Beboere ved forsterket skjermet enhet ble overført til andre enheter ved hjemmet når behovet for skjerming avtok. Deltakerne beskriver det som en utfordring i Tromsø at pasienter med store hjelpebehov overflyttes mellom avdelinger, og dermed mellom bygninger og personalgrupper, når behovet for skjerming endres. Uteareal og aktivitetstilbud Tromsø kommune har mindre sansehager/atrier ved noen av sine enheter. Sansehagen på Lindeberg samt elementer ved atriene til Økernhjemmet bemerkes positivt av deltakerne. Elementer som størrelse på utearealet, selve hagen, skigard istedenfor gjerde og dyr i hagen vektlegges. Det bemerkes at disse tilbudene innebærer mye arbeid og vedlikehold. Lindeberg hadde frivillige som deltok i arbeidet og som tok stort ansvar for ulike aktivitetstilbud ved hjemmet. Eksempel på hvem som kunne involveres var pårørende og studenter/elever ved hage/gartner skole. Aktivitør hadde et overordnet ansvar og hadde etter eget initiativ søkt og fått midler til sansehagen fra ulike kilder. Ressurser var viktig, men ikke nødvendigvis kommunale. Deltakere poengterer at hager i Tromsø vil måtte tilpasses klima og årstider, og at eventuelle nye elementer til sansehager/atrier bør vurderes nøye. 13

15 Åpenhet i forhold til å invitere folk inn til sykehjemmet istedenfor å lukke omverdenen ute bemerkes positivt av deltakere. Terrassen på Økern og hagen på Lindeberg ble brukt til større fellesarrangement som inviterte inn pasienter, dagsenterbrukere og pårørende. Fokus på systematisk kompetansearbeid og kvalitetssikret omsorgsarbeid Enhetsleder og avdelingsleder ved avdeling Strimmelen kjenner igjen mye av grunnlaget for drift og terapeutisk arbeid ved Økern hjemmet. Ved oppstart av tilbudet i Tromsø var ansatte på avd. Strimmelen på hospitering på Økern sykehjem. Alle sykehjemmene i Tromsø kjenner og noen bruker Terapeutisk Mestring av Vold (TMV) i sine enheter. TMV ble poengtert som et viktig hjelpemiddel ved Økern forsterket skjermet enhet. Teknikken hjalp personale til å bli trygge og sikre i jobben sin. Dette bidro til trygghet og ro i avdelingen. Skjermingsrom ble veldig sjeldent brukt (cirka 1 gang i året) men var en trygghet for personalet å ha tilgjengelig ved behov. Selnes viste til sammensatte grunner for endring i pasientgruppens behov for skjerming men poengterte betydningen av TMV for personalgruppen. De to sykehjemmene hadde forankret personsentrert omsorg og valgt modeller/teoretisk forankring forskjellig fra Tromsø. Lotte-sykehjems modellen lå til grunn for både Økern og Lindeberg. Økern beskrev god nytte av å bruke Dementia Care Mapping (DCM). VIPS ble også nevnt å ha vært en del av grunnlaget for systemene de har etablert i dag. Lindeberg hadde ulike erfaringer ved bruk av VIPS/DCM. Noen moment ved kompetanseheving vektlegger studiedeltakere spesifikt. De to sykehjemmene i Oslo hadde mer systematisk fokus på opplæring og fagutvikling i personsentrert omsorg enn i Tromsø. Økern bar preg av å ha en solid basis-struktur for kompetanseheving. De hadde fokus på å ivareta grunnleggende verdigrunnlag i personsentrert arbeid. Personalet hadde jevnlig ulike møtefora hvor de diskuterte pasientsituasjoner og planla behandling. I tillegg hadde de ansatte et målrettet tilbud om kurs i løpet av året. Marthe Meo-metoden ble benyttet både ved Økern og Lindeberg, og ble omtalt som et nyttig verktøy for personalet til å lære av utfordrende situasjoner i omsorgsarbeidet. I tillegg nevner enkelte deltakere at tydelig/målrettet ledelse nok har vært et viktig moment i utarbeidelsen av velfungerende tilbud vi fikk presentert. Ledelse som holder fokus på kompetanseutvikling og følger det opp over tid omtales som viktig. Differensierte sengeplasser i sykehjem Oslo kommune vekter bemanning/antall ansatte per seng i sykehjemmene. F.eks. Økern sykehjem vektet sengeplassene ved forsterket skjermet 1, 51 og ordinære skjermede plasser 0,84. Lindeberg vektet forsterket skjermede plasser 1,6 og somatiske sengeplasser 0,7. Bør Tromsø også differensiere sengeplassene ut fra antall ansatte? Hvordan differensiere uten at vektingen på ordinære somatiske sengeplasser blir for lav? 0,7 poengteres av enkelte deltakere som lav vekting i forhold til hva de erfarer er nødvendig. Brukergruppe ved avdelingene og personale/bemanning Alle pasientene ved Økern hadde demens som grunnlidelse, men kunne ha psykiatriske tilleggsdiagnoser. Utformingen av Økern ga fleksible løsninger for bemanning ved de ulike avdelingene - personalet kunne lettere gå mellom avdelingene og hjelpe til der det trengtes. 14

16 Erfaringen til deltakerne fra botilbudene i Tromsø er at avdelingene ligger mer separat og at personalet er knyttet opp mot hver avdeling. Ved endret behov for bemanning er innleie av ekstra personal vanlig. Gir utforming av bygget og sirkulasjon/fleksibilitet i bemanningen på tvers av avdelinger nye muligheter i.f.t. dette? Økern hadde i tillegg til helsepersonell også renholderne innregnet som en del av miljøet (ikke pleiearbeidet). Denne idéen sier enkelte deltakere er interessant å ta med i egen organisering. Lindeberg hadde ulike poster med ulike brukergrupper. Flere av deltakerne synes løsningen med en egen avdeling for pasienter med psykiatrisk diagnose som grunnlidelse er interessant. Lindeberg hadde også en egen avdeling med fysioterapi/ergoterapi m.m. Flere av deltakerne vurderer dette som fordelaktig og kan tenke seg større tilgang til disse tjenestene i Tromsø. Både Økern og Lindeberg beskrev erfaring med personale med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Oslo kommune har hatt et særskilt fokus på språkopplæring noe de beskriver som nyttig. De poengterte nytten av å ha personale med kjennskap til andre språk og kulturer når flere pasienter etter hvert har annen bakgrunn enn norsk. Bruk av GPS Bruken av GPS ved sykehjemmene beskrives som interessant av alle deltakerne på turen. De er samtidig opptatt av at bruken skal være forsvarlig. Både Økern og Lindeberg benyttet GPS når pasienten gikk god for det. Det ble under besøket ikke spesifisert detaljer rundt bruken av GPS, etiske hensyn m.m. Studiegruppen er interessert i å få oversendt mer informasjon om hvordan Oslo kommune gir føringer for bruk av GPS og er i kontakt med Lindeberg. Tjenestedesign Åsne Kydland og Emilie S. Olsen presenterte tjenestedesignet Mitt siste hjem. Tjenestedesignet vi fikk presentert viste en prosess i personalgruppen for å finne bedre system for det daglige omsorgsarbeidet. Prosessarbeidet var velkjent for turdeltakerne. Flere vektla imidlertid at Åsne og Emilie brukte seg selv og egne teknikker som elementer i prosessarbeidet på en spennende måte. Flere vektla metodens positive innvirkning på ansvarliggjøring av personalet. Deltakergruppen stilte flere spørsmål til hvordan tjenestedesignet kunne brukes i Tromsø: Bør en slik prosess gjøres på hver arbeidsplass? Kan vi implementere modeller kommet frem til i prosesser på andre avdelinger? Hva er annerledes i prosessen beskrevet av Åsne og Emilie kontra andre design? (f.eks. LEAN) Bør vi benytte oss av det presenterte designet i Tromsø på et senere tidspunkt? Boenheter ved Sør-Tromsøya sykehjem benytter i dag fargekodesystem i det daglige omsorgsarbeidet. Det minner om designet som ble presentert, men Mitt siste hjem var mer detaljert. De to representantene i gruppa fra dette sykehjemmet mener det vil være interessant å utvikle systemet ved hjelp av de presenterte idéene. 15

17 Avsluttende bemerkninger Deltakerne vektlegger ulike erfaringer fra studieturen som interessante for temaet planlegging og gjennomføring av forsterket skjermet enhet. Diskusjonen viser refleksjoner rundt relevante forhold ved demensomsorgen i Tromsø i dag og områder som bør fokuseres mer på i det samlede tilbudet. Forsterkede skjermede enheter er en forlengelse av tilbudet ved skjermede enheter og ordinære sykehjemsenheter. Tilbudet må sees i sammenheng. I fortsettelsen bør kommunens system for demensomsorg og behovet for en forsterket skjermet enhet kartlegges. Nye sykehjem er under planlegging i Tromsø kommune. Dette gir muligheter til å tilpasse fysisk utforming og system for personalarbeidet før/ved oppstart av et botilbud. I utarbeidelsen av nye botilbud ser gruppen det som viktig at kompetansen vi har tilgjengelig innad kommunens ansatte blir brukt. Andre ressurspersoner innen feltet demensomsorg og utfordrende adferd bør også involveres. I forkant av studieturen ble en orientering utført for å finne frem til de mest relevante reisemålene. Ulike personer og nettverk ble kontaktet. Orienteringen viser flere nettverk som en tilgjengelig ressurs ved utvikling av forsterket skjermet enheter i kommunen. Nettverk vi kan innhente hjelp fra er f.eks. private aktører innen demensomsorg i Norge, alderspsykiatrisk sengepost og andre avdelinger ved psykiatrisk sykehus, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Utviklingssenteret for sykehjem/hjemmetjenester i Troms, forskningsnettverket rundt demens og demensomsorg ved UiT Norges arktiske Universitet, og Demensforeningen i Tromsø. Nettverk i andre kommuner og andre land kan også komme godt med. Publikasjoner/litteratur fra ulike land har fokus på fysisk utforming av botilbud til personer med demens (ref: bibliotekstjenesten til Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse). Tromsø kommune