064/10 Kommunedelplan for Oppvekst utlegging til offentlig ettersyn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "064/10 Kommunedelplan for Oppvekst utlegging til offentlig ettersyn"

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedato: Møtested: Flerbrukshuset, golfbanen Møtetid: Kl. 08:00 OBS! MØTETIDSPUNKT Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 062/10 Godkjenning av møtebok 063/10 Delegerte saker i perioden 064/10 Kommunedelplan for Oppvekst utlegging til offentlig ettersyn 065/10 Kommunedelplan for Helse utlegging til offentlig ettersyn 066/10 Søknad fra Kongsvinger kommune om deltakelse i prosjektet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) 067/10 Økonomisk støtte til vandreforestillingen Spor 068/10 Søknad om fritak for eiendomsskatt - Kongsvinger tannklinikk 28/ /10 Søknad om fritak fra eiendomsskatt - studenthuset Storgata 39-41, 73/210 Kongsvinger, ARVE BONES ordfører/sign

2 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 VWA Saksansv. : Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 10/1981 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Møtebok fra og Rådmannens INNSTILLING Møteboka fra og godkjennes.

3 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 10/1980 Delegerte saker i perioden Til orientering: DFS. 267/10: SKOLESKYSS SKOLEÅRET 2010/2011 Ut fra de opplysningene som foreligger i saken, gjør Kongsvinger kommune følgende vedtak: Eleven innvilges fri skoleskyss fra 1. november 2010 til 1. april Vedtaket kan påklages innen tre uker, jfr. Forvaltningslovens 29 første ledd. En eventuell klage bes framsettes skriftlig overfor kommunen, som deretter skal behandle denne før en eventuell oversendelse til klageinstans. (Fylkesmannen i Hedmark). DFS. 268/10: SKOLESKYSS SKOLEÅRET 2010/2011 DFS. 286/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 b, vedtas det herved at søker, født , innvilges parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse nr. 436 utløper den Det pliktes å gi kommunen beskjed dersom situasjonen endrer seg i perioden. DFS. 287/10: Permisjon fra undervisningsstilling Jo Raabe innvilges permisjon uten lønn fra undervisningsstilling ved Holt ungdomsskole i tiden Seinest tre måneder før permisjonstida utløper, det vil si innen 1. mai 2011, må Raabe gi skriftlig tilbakemelding på om han returnerer til undervisningsstilling eller levere oppsigelse. Denne meldingen sendes rektor ved Holt ungdomsskole. DFS. 288/10: Boligtilskudd 2009

4 Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det innvilges ett boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Utbedre bad Viss ikke arbeidet er utført innen faller tilsagnet bort. Det vil bli tatt pant i boligen for tilskuddet. Tilskuddet avskrives med 5% for hvert fullførte år etter utbetalingen. Tilskuddet vil bli utbetalt etter at arbeidet er utført. Kommunen vil foreta en befaring når arbeidet er avsluttet. Denne befaringen er kun en sjekk av at tilskuddet er benyttet til hva det er søkt om, og ingen fagteknisk sjekk av arbeidet. Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 289/10: UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG. GNR. 17 BNR. 15 BØRSLUNGVEGEN 245 HJEMMELSHAVER: BJØRN RICHARD SÆTHER Utslippssøknad i forbindelse med innleggelse av vannklosett og dusj ved bygging av nytt uthus tilhørende fritidsbolig på eiendommen gnr. 17 bnr. 15, Børslungvegen 245, 2210 Granli godkjennes på følgende vilkår: Avløpsvannet fra vannklosett og dusj føres til tett tank, våtvolum min. 3m. Avløpsanlegget utføres i henhold til prosjektert anlegg. Utslippstillatelsen omfatter utslipp tilsvarende 1 fritidsbolig, 1,0 pe. Avløpsanlegget kommer innunder ordning med tvungen slamtømming av slamavskillere i kommunen. Slamavskilleren og infiltrasjonsanlegget skal utføres i henhold til beskrivelse i tidligere forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg av , punktene 4. slamavskiller og 5. infiltrasjon. Før arbeidene settes i gang må det foreligge byggetillatelse for utførelse av avløpsanlegget. Saksbehandlingsgebyret etter forurensningsloven må innbetales før arbeidene settes i gang. Vedtaket er hjemlet i forurensningsforskriften av , Kapittel 12 Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra boliger, hytter og lignende DFS. 290/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 a, vedtas det herved at søker, født , innvilges parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse nr. 437 utløper den

5 Det pliktes å gi kommunen beskjed dersom situasjonen endrer seg i perioden. DFS. 291/10: Boligtilskudd 2009 Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den , K-sak 31/03 den og husbankens retningslinjer fattes følgende vedtak: Det innvilges kommunalt startlån, stort kr ,-, med tillegg av omkostninger til tilpasning av enebolig. Lånetilsagnet er gyldig i 6 måneder fra vedtaksdato. Lånet kan utbetales etter at kommunen har fått sikkerhet for sitt lån og søker må gi kommunen 1. prioritets pant i boligen. Lånevilkår: Vilkårene for lånet er de samme som til enhver tid gjelder i forholdet mellom Husbanken og kommunen, med tillegg av 0,25% rente. Med hensyn til lånevilkårene vil disse bli å avtale ved utstedelse av lånedokumenter. Boligtilskudd: Det innvilges boligtilskudd til tilpasning, stort kr ,-, til utbedring av bolig. Tilskuddsvilkår: Før tilskuddet kan utbetales må det foreligge nødvendig tilskuddsavtale i undertegnet stand. Av denne vil det fremgå at tilskuddet avskrives med 5% pr. fullførte år regnet fra utbetalingsdato. Overdras boligen til ny eier i tilskuddets avskrivningsperiode, kan gjenstående tilskudd bli krevd tilbakebetalt, eventuelt gjøres rente- og avdragspliktig. Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 292/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 293/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 a, finner vi ikke grunnlag for å innvilge parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Søknaden avslås. Begrunnelse for avslaget er: 1. At det ikke er fremvist tilstrekkelige konkrete behov for parkeringslette, verken på bosted, arbeidssted eller ved andre aktiviteter. 2. Søkeren benytter ikke rullestol/hjelpemidler ved forflytning. 3. Søkeren har tilstrekkelig gangdistanse.

6 4. Kommunelegen har hatt saken til vurdering, og mener at de medisinske årsakene ikke er tilstrekkelige til at søkeren faller inn under forskriften for å få parkeringstillatelse for forflytningshemmede. DFS. 295/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 296/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 297/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 298/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 299/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 300/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort.

7 DFS. 301/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 302/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 303/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 304/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 305/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 306/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 307/10: Boligtilskudd 2009

8 Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det gis avslag på søknaden om boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Etterisolere leilighet Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 308/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 309/10: Boligtilskudd 2009 Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det innvilges ett boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Fjerne vegg til veggteppe Viss ikke arbeidet er utført innen faller tilsagnet bort. Tilskuddet vil bli utbetalt etter at arbeidet er utført. Kommunen vil foreta en befaring når arbeidet er avsluttet. Denne befaringen er kun en sjekk av at tilskuddet er benyttet til hva det er søkt om, og ingen fagteknisk sjekk av arbeidet. Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 310/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 311/10: Boligtilskudd Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det innvilges ett boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Nytt elektrisk anlegg, flytte dusj fra kjeller til 1. etg. Viss ikke arbeidet er utført innen faller tilsagnet bort.

9 Tilskuddet vil bli utbetalt etter at arbeidet er utført. Kommunen vil foreta en befaring når arbeidet er avsluttet. Denne befaringen er kun en sjekk av at tilskuddet er benyttet til hva det er søkt om, og ingen fagteknisk sjekk av arbeidet. Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 313/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 314/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 315/10: ANSETTELSE AV REKTOR VED HOLT UNGDOMSSKOLE Ut fra en helhetlig vurdering ansettes følgende til 100% fast stilling som rektor ved Holt ungdomsskole: Søker nr 2, Jørgen Bo Gundersen Dersom Jørgen Bo Gundersen takker nei, tilbys stillingen til søker nr 3, Janne Herseth. DFS. 316/10: Avslag på søknad om skolestart på Langeland skole Søknaden om at eleven kan start sin skolegang på Langeland skole høsten 2010 i stedet for Marikollen skole imøtekommes ikke. DFS. 317/10: SKOLETILGHØRIGHET Søknaden om å få gå på Tråstad ungdomsskole avslås med begrunnelse i opplæringslovas 8-1. Det er ikke lenger fritt skolevalg i Kongsvinger kommune og eleven får skoleplass i den skolekretsen han sokner til Verken søknaden fra mor eller uttalelsen fra barnevernet tilsier at det er særskilte grunner til at eleven skal gå på en annen skole enn den han tilhører. Klageadgang:

10 Vedtaket om skoletilhørighet er et enkeltvedtak, jfr forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra tidspunktet foresatte har mottatt brevet. En eventuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen oversendes Kongsvinger kommune, Tråstad ungdomsskole v/rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. DFS. 318/10: Skoletilhørighet elev født Det gjøres derfor et nytt vedtak: Eleven, som i dag går i 5. klasse ved Sander skole/sør-odal, må fra høsten 2010 begynne på Marikollen skole der hun egentlig hører til. DFS. 319/10: Skoletilhørighet elev født Det gjøres derfor nytt vedtak: Eleven, som i dag går i 4. klasse ved Sander skole/sør-odal, må fra høsten 2010 begynne på Marikollen skole der han egentlig hører til. DFS. 321/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 322/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 323/10: Søknad om utsatt skolestart Med bakgrunn i ovenstående innvilges utsatt skolestart for skoleåret 2010/2011. Skolestart vil finne sted i august DFS. 324/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 325/10: Skolefri

11 Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 326/10: Forskrift om fettholdig avløpsvann i Kongsvinger kommune - høring Forslag til lokal Forskrift om fettholdig avløpsvann i Kongsvinger kommune datert med forslag til søknadsskjema sendes ut på høring til berørte institusjoner og organer, samt kunngjøres i lokalaviser og på kommunens hjemmeside. Forskriften er hjemlet i Forurensningsforskriftens 15A-4. Frist for å komme med uttalelse settes til 14. juni DFS. 327/10: Spesialpedagogiske tiltak Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 328/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 330/10: DISPENSASJON FRA BYGGEAVSTAND VEG. KONGEVEGEN G.NR. 27 B.NR. 201, KONGEVEGEN 55 Meldte tiltak godkjennes. Det gis dispensasjon fra veglovens 29 om byggeavstand med følgende omfang og anmerkning: Bygningstype: Godkjent byggeavstand fra midt veg: Anmerkninger: Garasje Inntil 8,00 meter Oppstår det skade på bygningsdelen det er gitt dispensasjon for, som følge av normalt vegvedlikehold, vil ikke skaden bli erstattet. Det samme gjelder skader grunnet vannavrenning fra vegområdet.

12 DFS. 331/10: Ambulerende skjenkebevilling, Hanestad Skakland Kim Holm Slaastad gis ambulerende skjenkebevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Skjenkested: Hanestad, Skakkland 636, 2219 Brandval Arrangement: Wild West temafest Dato: Skjenketid: Kl kl Antall gjester: 100 Bevillingen er gitt i medhold av Alkoholloven 4-5: Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til en bestemt person eller skjenkested og kan tillate at en eller flere av disse bevillingene blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for deltakere i sluttede selskap. 7-1 For bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyret er fastsatt til kr 250,- og tilfaller kommunen. Økonomikontoret sender regning. Beløpet bes innbetalt innen forfallsdato. For senere anledninger ber vi om at søknad om ambulerende skjenkebevilling sendes oss senest 3 uker før arrangementet skal finne sted på grunn av saksbehandlingstid. DFS. 332/10: PERMISJON FRA DEN PLIKTIGE OPPLÆRINGEN Eleven får permisjon for å dra på ferietur uke Opplæringslova Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Ta kontakt med skolen angående opplæringstilbudet i permisjonstiden. Fronter vil være til god hjelp for å følge opp undervisningen. GOD TUR! 3-41 (opplæringslova) Frå og med 8.årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.

13 Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand. For inntil 14 skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på vitnemålet: a) dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar. b) Innvilga permisjon etter opplæringslova Vedtaket om permisjon fra den pliktige opplæringa er et enkeltvedtak, jfr forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra tidspunktet foresatte har mottatt brevet. En evnetuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen oversendes Kongsvinger kommune, Tråstad ungdomsskole v/rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Klageadgang: Vedtaket om permisjon fra den pliktige opplæringenl er et enkeltvedtak, jfr forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra tidspunktet foresatte har mottatt brevet. En eventuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen oversendes Kongsvinger kommune, Tråstad ungdomsskole v/rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. DFS. 333/10: Jurist/teamleder 100% Fast - Helseenheten Siri Elisabeth Nygaard Hansen tilbys 100% fast stilling som jurist og teamleder i Tildelingsteamet fra DFS. 334/10: Boligtilskudd 2010 Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det innvilges ett boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Kjøp av materialer til tak, drenering og vinduer. Viss ikke arbeidet er utført innen faller tilsagnet bort. Tilskuddet vil bli utbetalt etter at arbeidet er utført. Kommunen vil foreta en befaring når arbeidet er avsluttet. Denne befaringen er kun en sjekk av at tilskuddet er benyttet til hva det er søkt om, og ingen fagteknisk sjekk av arbeidet. Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 336/10: Boligtilskudd 2009 Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det gis avslag på søknaden om kommunalt boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Tilpasse veranda-trapp

14 Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 337/10: Boligtilskudd Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det innvilges ett boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Etterisolere og bytte utvendig vegg Viss ikke arbeidet er utført innen faller tilsagnet bort. Tilskuddet vil bli utbetalt etter at arbeidet er utført. Kommunen vil foreta en befaring når arbeidet er avsluttet. Denne befaringen er kun en sjekk av at tilskuddet er benyttet til hva det er søkt om, og ingen fagteknisk sjekk av arbeidet. Tilskuddsvilkår: Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 338/10: Boligtilskudd 2009 Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det innvilges ett boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Utbedring av bad Viss ikke arbeidet er utført innen faller tilsagnet bort. Tilskuddet vil bli utbetalt etter at arbeidet er utført. Kommunen vil foreta en befaring når arbeidet er avsluttet. Denne befaringen er kun en sjekk av at tilskuddet er benyttet til hva det er søkt om, og ingen fagteknisk sjekk av arbeidet. Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 339/10: Serverings- og skjenkebevilling - Fru Balchens Inspirasjon AS Hans Petter Bråthen gis leilighetsvis skjenkebevilling for skjenking av øl og vin. Periode: 14. mai 2010 Skjenkested : Fru Balchen`s Inspirasjon AS Skjenketid: Kl kl Antall: 50

15 Bevillingen er gitt i medhold av alkohollovens 1-6, 2. ledd: Bevilling til salg av annet enn nevnt i første ledd og skjenking av alkoholholdig drikk kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. I følge kommunens alkoholpolitiske retningslinjer pkt. 7 er det delegert fra kommunestyret til administrasjonen å fatte vedtak etter denne bestemmelsen. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling. Kommunens bevillingsmyndighet fastsetter gebyret for bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning, maks sats kr ,-. Faktura pålydende kr. 500,- blir sendt i eget brev. DFS. 341/10: Boligtilskudd 2008 Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det gis avslag på søknaden om boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Kjøpe og montere varmepumpe Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 342/10: SØKNAD OM FRITAK FRA VURDERING MED KARAKTER I NORSK SIDEMÅL Eleven fritas fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Grunnlag 3-22 i forskrift til opplæringslova. Punkt a) Dysleksi Klageadgang: Vedtaket om fritak fra vurdering i norsk sidemål er et enkeltvedtak, jfr forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra tidspunktet foresatte har mottatt brevet. En eventuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen oversendes Kongsvinger kommune, Tråstad ungdomsskole v/rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. DFS. 343/10: Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Kongsvinger kommune Med hjemmel i matrikkelforskriften 18 legges forslaget til ny kommunal Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning slik det fremgår av vedlegg 1 ut til høring. Frist for å komme med uttalelse settes til 14. juni DFS. 345/10: Serveringsbevilling - Coop Mega kafè

16 Coop Romerike BA (org. nr ) gis inntil videre serveringsbevilling for serveringsstedet Coop Mega Kafè, Jernbanegata 6, 2211 Kongsvinger. Som daglig leder godkjennes Nina Brenden, f DFS. 346/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. Fraværet for turen vil bli slettet fra terminkort. DFS. 347/10: Ambulerende skjenkebevilling - Politihøgskolen utdanningssenter - Sæter Politihøgskolens utdanningssenter Kongsvinger gis ambulerende skjenkebevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Skjenkested: Politihøgskolens kantine, Kongsvinger Arrangement: Oslo politidistrikt, avslutningsmiddag etter 3 dagerskurs Dato: 27. mai 2010 Skjenketid: Kl. 18 kl Antall gjester: 35 Bevillingen er gitt i medhold av Alkoholloven 4-5: Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til en bestemt person eller skjenkested og kan tillate at en eller flere av disse bevillingene blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for deltakere i sluttede selskap. 7-1 For bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyret er fastsatt til kr 250,- og tilfaller kommunen. Økonomikontoret sender regning. Beløpet bes innbetalt innen forfallsdato. For senere anledninger ber vi om at søknad om ambulerende skjenkebevilling sendes oss senest 3 uker før arrangementet skal finne sted på grunn av saksbehandlingstid. DFS. 348/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende.

17 DFS. 349/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 350/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 351/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 353/10: Ambulerende skjenkebevilling - Politihøgskolen utdanningssenter - Sæter Politihøgskolens utdanningssenter gis ambulerende skjenkebevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Skjenkested: Politihøgskolens kantine Arrangement: Avslutningsmiddag, hovedinstruktør konferanse hund Dato: 22. juni 2010 Skjenketid: Kl kl Antall gjester: 40 Bevillingen er gitt i medhold av Alkoholloven 4-5: Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til en bestemt person eller skjenkested og kan tillate at en eller flere av disse bevillingene blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for deltakere i sluttede selskap. 7-1 For bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyret er fastsatt til kr 250,- og tilfaller kommunen. Økonomikontoret sender regning. Beløpet bes innbetalt innen forfallsdato. DFS. 354/10: Bibliotek- konsulent 50% Fast - Kongsvinger kommune I stillingen som konsulent i 50% stilling i Kongsvinger kommune med arbeidsted fortiden Kongsvinger bibliotek tilsettes Nina Noreen.

18 Dersom hun takker nei til stillingen tilbys denne Suzana Shabani-Kantarevic evic. DFS. 355/10: Startlån Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den , K-sak 31/03 den og husbankens retningslinjer fattes følgende vedtak: Det gis avslag på søknaden om kommunalt startlån, stort kr ,-, med tillegg av omkostninger til kjøp av enebolig. Dette begrunnes med at det ikke er dokumentert en høy nok inntekt til og betjene lån og ordinært livsopphold Kommunen forbeholder seg retten til og godkjenne bolig som det legges inn bud på. Lånetilsagnet er gyldig i 6 måneder fra vedtaksdato. Lånet kan utbetales etter at kommunen har fått sikkerhet for sitt lån og søker må gi kommunen 1. prioritets pant i boligen. Lånevilkår: Vilkårene for lånet er de samme som til enhver tid gjelder i forholdet mellom Husbanken og kommunen, med tillegg av 0,25% rente. Med hensyn til lånevilkårene vil disse bli å avtale ved utstedelse av lånedokumenter. Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 356/10: Ambulerende skjenkebevilling - Politihøgskolen utdanningssenter - Sæter Politihøgskolens utdanningssenter gis ambulerende skjenkebevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Skjenkested: Politihøgskolens kantine Arrangement: Avslutning kurs beredskapstroppen Dato: 11. juni 2010 Skjenketid: Kl kl Antall gjester: Ca. 40 Bevillingen er gitt i medhold av Alkoholloven 4-5: Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til en bestemt person eller skjenkested og kan tillate at en eller flere av disse bevillingene blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for deltakere i sluttede selskap. 7-1 For bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret.

19 Gebyret er fastsatt til kr 250,- og tilfaller kommunen. Økonomikontoret sender regning. Beløpet bes innbetalt innen forfallsdato. For senere anledninger ber vi om at søknad om ambulerende skjenkebevilling sendes oss senest 3 uker før arrangementet skal finne sted på grunn av saksbehandlingstid. DFS. 357/10: Ambulerende skjenkebevilling, Sentrum videregående skole Round Table v/ken Wangerud gis ambulerende skjenkebevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Skjenkested: Sentrum videregående skole, kantinen Arrangement: Lukket arrangement Dato: 12. juni 2010 Skjenketid: Kl kl Antall gjester: 180 Bevillingen er gitt i medhold av Alkoholloven 4-5: Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til en bestemt person eller skjenkested og kan tillate at en eller flere av disse bevillingene blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for deltakere i sluttede selskap. 7-1 For bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyret er fastsatt til kr 250,- og tilfaller kommunen. Økonomikontoret sender regning. Beløpet bes innbetalt innen forfallsdato. For senere anledninger ber vi om at søknad om ambulerende skjenkebevilling sendes oss senest 3 uker før arrangementet skal finne sted på grunn av saksbehandlingstid. DFS. 359/10: Søknad om ekstra ressurser etter Opplæringslovens 5.1 Med bakgrunn i ovenstående gjøres følgende vedtak om spesialpedagogiske tiltak: Tidsperiode: Skoleåret Omfang: Inntil 266 klokketimer lærerstøtte Inntil 608 klokketimer med assistent Innhold: Jfr sakkyndig vurdering Organisering: Fleksibel organisering DFS. 360/10: Moderasjon i Brandval barnehage 2010 Barnet innvilges moderasjon i barnehagesatsen fra til , og har rett til moderasjon etter samme sats som søskenmoderasjon for 2. barn. Endres

20 inntekten i perioden det er gitt moderasjon, skal det gis melding om dette til barnehagen. Dette er et enkeltvedtak etter Forvaltningslovens 2, 1.ledd, b. Vedtaket kan påklages jfr Forvaltningslovens 28. Fristen for klagen er 3 uker etter at De forventes å ha fått vedtaket. Nærmere opplysninger om klageadgangen kan De få ved henvendelse til Kongsvinger kommune. DFS. 361/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 362/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 363/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 364/10: Serveringsbeviling - Charlis kebab house Kongsvinger Charlis Kebabhouse Kongsvinger gis inntil videre serveringsbevilling i lokaler i Brugata 22, 2212 Kongsvinger Som styrer godkjennes Imran Ahmed, og som stedfortreder Mushtap Ahmed. DFS. 365/10: Ansettelse lærling - helsefagarbeider Malin Stenmark innstilles til lærlingplass i Kongsvinger kommune fra med læreplass ved ved Roverudhjemmet første lærlingår. DFS. 366/10: Ansettelse av lærling - Barne- og ungdomsarbeider Innstilling: Kine Johnsrud Nybråten innstilles til lærlingplass i Kongsvinger kommune fra til med læreplass i Myrulla barnehage første lærlingår. Thea Haugerud Dyrøy innstilles til lærlingplass i Kongsvinger kommune fra med læreplass første året i Marikollen barnehage.

21 DFS. 367/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 368/10: Søknad om særskilt tilrettelagt voksenopplæring Det innvilges inntil 6 timer pr uke ved GIV skoleåret med særlig vekt på lese- og skriveopplæring. Vedtaket kan endres når sakkyndig vurdering foreligger. DFS. 369/10: Utvidet tid på skriftlig eksamen Det fattes følgende enkeltvedtak: Avhengig av hvilket fag eleven vil bli prøvd i, får hun tilrettelegging i form av utvidet tid på skriftlig eksamen på én 1 time. Dersom faget blir matematikk får eleven 25 minutter utvidet tid på delprøve 1 og 35 minutter på delprøve 2. Ved norsk eller engelsk vil eleven få utvidet tid med én 1 time. Enkeltvedtak kan påklages etter forvaltningsloven. DFS. 370/10: Serverings-/skjenkebevilling - Vinger Hotelldrift AS Vinger Hotelldrift AS (orgnr ) gis inntil videre serveringsbevilling for serveringsstedet Kongsvinger Friluftsrestaurant, Liermoen, 2210 Granli. Som daglig leder godkjennes Arnt R. Mikalsen, f DFS. 371/10: Søknad om tilleggsressurser etter Opplæringslovens 5-1. Med bakgrunn i ovenstående fattes følgende vedtak om spesialpedagogiske ressurser: Innhold: Omfang: Jfr sakkyndig vurdering Inntil 85 timer med pedagog Inntil 170 timer med assistent Tidsperiode: Høsthalvåret 2010 Organisering: Fleksibel DFS. 373/10: Serverings- og skjenkebevilling - Fru Balchens Inspirasjon AS Inger Texmo gis leilighetsvis skjenkebevilling for skjenking av øl og vin.

22 Periode: 5. juni 2010 Skjenkested : Fru Balchens Inspirasjon AS Arrangement: Liv i Leiren Skjenketid: Kl kl Antall: Ca Bevillingen er gitt i medhold av alkohollovens 1-6, 2. ledd: Bevilling til salg av annet enn nevnt i første ledd og skjenking av alkoholholdig drikk kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. I følge kommunens alkoholpolitiske retningslinjer pkt. 7 er det delegert fra kommunestyret til administrasjonen å fatte vedtak etter denne bestemmelsen. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling. Kommunens bevillingsmyndighet fastsetter gebyret for bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning, maks sats kr ,-. Faktura pålydende kr. 500,- blir sendt i eget brev. DFS. 374/10: PERMISJON FRA DEN PLIKTIGE OPPLÆRINGEN Eleven får permisjon for å dra på ferietur f.o.m t.o.m Opplæringslova Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Ta kontakt med skolen angående opplæringstilbudet i permisjonstiden. Fronter vil være til god hjelp for å følge opp undervisningen. GOD TUR! 3-41 (opplæringslova) Frå og med 8.årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand. For inntil 14 skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på vitnemålet: c) dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar. d) Innvilga permisjon etter opplæringslova Klageadgang: Vedtaket om permisjon fra den pliktige opplæringenl er et enkeltvedtak, jfr forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra tidspunktet foresatte har mottatt brevet. En eventuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen oversendes Kongsvinger kommune, Tråstad ungdomsskole v/rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. DFS. 377/10: Skoleskyss skoleåret 2010/2011

23 Ut fra de opplysninger som foreligger i saken, opprettholder Kongsvinger kommune det tidligere vedtaket: Søknaden om fri skoleskyss for eleven, avslås. DFS. 378/10: Nytt vegnavn på Brødbøl *Del av Brødbølfossvegen tildeles nytt vegnavn med adressenavnkode 2868 Det nye vegnavnet blir Utgårdsvegen. DFS. 379/10: UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG. GNR. 14 BNR. 1 GJERMSHUSVEGEN 85 HJEMMELSHAVER: ALF ROGER HANSEN Utslippssøknad for nytt våningshus på landbrukseiendom gnr. 14 bnr. 1, Gjermshusvegen Granli godkjennes på følgende vilkår: Avløpsvannet føres via 4,0 m³, 3 kamret slamavskiller til infiltrasjonsanlegg. Fordeling over infiltrasjonsflaten skjer ved bruk av pumpekum for støtbelastning av infiltrasjonsrørene. Infiltrasjonsgrøfter 3 stk a 15 meter,totalt 45 meter. Infiltrasjonsrør (fordelingsrør) har dimensjon 32 mm. Infiltrasjonsanlegget utføres i henhold til prosjektert anlegg. Utslippstillatelsen omfatter utslipp fra 1 bolig som utgjør inmntil 5 pe totalt. Slamavskilleren og infiltrasjonsanlegget skal utføres i henhold til beskrivelse i tidligere forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg av , punktene 4. slamavskiller og 5. infiltrasjon. Før arbeidene settes i gang må det foreligge byggetillatelse for utførelse av avløpsanlegget. Saksbehandlingsgebyret etter forurensningsforskriften må innbetales før arbeidene settes i gang. Vedtaket er hjemlet i forurensningsforskriften av , Kapittel 12 Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus,hytter og lignende. DFS. 380/10: Vedtak om ressurser til spesialpedagogiske tiltak Med bakgrunn i ovenstående gjøres følgende vedtak om spesialpedagogiske tiltak: Innhold: Jfr sakkyndig vurdering Varighet: Skoleåret 2010/2011 Organisering: Fleksibel

24 Omfang: Inntil 380 årstimer med pedagog Inntil 570 årstimer med assistent DFS. 381/10: Skolegang ved Langeland skole Ut fra de opplysninger som foreligger i søknaden, kan eleven fortsette på Langeland skole ut Det blir ikke aktuelt å forlenge vedtaket utover Kostnader til eventuell skoleskyss betales av foresatte. Vedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages. Klagefristen er 3 uker. En evenetuell klage sendes Langeland skole. DFS. 382/10: Ambulerende skjenkebevilling - Lunderbye Nor (Kulturparken Nor) Kulturhaven Private Museum A/S gis ambulerende skjenkebevilling for skjenking av øl og vin. Skjenkested: Lunderbye Nor (Kulturparken Nor) Arrangement: Åpningsarranmgement m/herborg Kråkevik juni 2010 Håvard Gimse, Lise Fjeldstad 13. juni 2010 Skjenketid: Kl kl Antall gjester: personer Bevillingen er gitt i medhold av Alkoholloven 4-5: Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til en bestemt person eller skjenkested og kan tillate at en eller flere av disse bevillingene blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for deltakere i sluttede selskap. 7-1 For bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyret er fastsatt til kr 250,- og tilfaller kommunen. Økonomikontoret sender regning. Beløpet bes innbetalt innen forfallsdato. DFS. 383/10: Vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens 5.7 Med bakgrunn i ovenstående gjøres følgende vedtak for barnehageåret 2010/2011: Innhold: Jfr sakkyndig vurdering Organisering: Fleksibel Omfang: Inntil 190 årstimer spesialpedagogisk hjelp Varighet: Barnehageåret 2010/2011

25 DFS. 385/10: Vedtak om spesialpedagogisk tiltak etter Opplæringslovens 5.7. Med bakgrunn i ovennevnte forhold fatets følgende vedtak: Organisering: Fleksibel Tidsperiode: Barnehageåret Innhold: Jfr sakkyndig vurdering Omfang: Inntil 10 timer i uka spesialpedagogisk hjelp DFS. 386/10: Søknad om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens 5.7 Med bakgrunn i ovenstående gjøres følgende vedtak om spesialpedagogisk hjelp: Organisering: Fleksibelt Innhold: Jfr sakkyndig vurdering Omfang: Inntil 5 t/u Tidsperiode: Barnehageåret DFS. 387/10: Søknad om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens 5.7 Med bakgrunn i ovenstående gjøres følgende vedtak for spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens 5.7: Innhold: Jfr sakkyndig vurdering Tidsperiode: Barnehageåret Omfang: Inntil 5,5 t pr uke Inntil 5 t pr uke assistent Organisering: Fleksibelt DFS. 388/10: Spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens 5.7 Med bakgrunn i ovenstående fattes følgende vedtak: Innhold: Jfr sakkyndig vurdering Organisering: Fleksibel Tidsperiode: Barnehageåret Omfang: En daglig økt med norskopplæring (ca 30 minutter) samt løpende evaluering og oppfølging av sosial utvikling. DFS. 389/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 a, vedtas det herved at søker, født , innvilges parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse nr. 438 utløper den Det pliktes å gi kommunen beskjed dersom situasjonen endrer seg i perioden. DFS. 390/10: Vedtak om spesialundervisning

26 Eleven skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse innenfor alle fagområder så nært opp mot det aldersadekvate som mulig. Han vil få 10 timer spesialundervisning samt assistent i den resterende skoletiden. Undervisninga vil foregå i klassen, i gruppe med 3 4 elever og i enetimer. Vedtaket gjelder fram til og med skoleåret 2013/2014 dersom vesentlige endringer ikke skjer. DFS. 392/10: OM SPESIALUNDERVISNING Eleven vil få spesialundervisning 4 timer per uke. Timene vil knyttes til norsk og matematikk. Spesialundervisningen vil foregå i klassen eller i gruppe med 4 5 elever. Trinnet er forsterket med assistent som også vil være der for eleven. Klageadgang: Vedtaket om spesialundervisning er et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra det tidspunktet klager/foresatte har mottatt brevet. Jf. Fvl. 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen sendes til Langeland skole. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. DFS. 393/10: OM SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK SKOLEÅRET 2010/11 Eleven tildeles en ressurs på 5 lærertimer/uke på ei gruppe med en annen elev. Resten av den tiden som eleven er på skolen, disponerer hun en assistent enten alene eller sammen med en eller to andre elever. Det er behov for å drive mye ADL-trening i disse timene. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spes.ped.koordinator og ses derfor som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. Uteskolen kan fra tid til annen også vurderes til å være et aktuelt tilbud. DFS. 394/10: Startlån Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den , K-sak 31/03 den og husbankens retningslinjer fattes følgende vedtak: Det innvilges kommunalt startlån, stort kr ,-, med tillegg av omkostninger til bygging av enebolig. Kommunen forbeholder seg retten til og godkjenne bolig som det legges inn bud på. Lånetilsagnet er gyldig i 6 måneder fra vedtaksdato. Lånet kan utbetales etter at kommunen har fått sikkerhet for sitt lån og søker må gi kommunen 1. prioritets pant i boligen. Lånevilkår: Vilkårene for lånet er de samme som til enhver tid gjelder i forholdet mellom Husbanken og kommunen, med tillegg av 0,25% rente. Med hensyn til lånevilkårene vil disse bli å avtale ved utstedelse av lånedokumenter. Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes.

27 DFS. 396/10: Psykolog 100% Fast - Kongsvinger kommune Agneta Danhlin innstilling til stillingen som psykolog fra DFS. 400/10: MELDING OM TILRETTELEGGING SKOLEÅRET 2010/11 Tiltak: Eleven tildeles en ressurs på 3 t/uke på ei øremerket mattegruppe med tre andre elever. Resten av den tiden som eleven er på skolen disponerer hun en assistent enten alene eller sammen med en eller to andre elever. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spes.ped.koordinator. DFS. 401/10: OM TILRETTELEGGING SKOLEÅRET 2010/11 Vedtak: TILRETTELEGGING: Eleven tildeles ingen egen lærerressurs, men det vil være en assistent tilstede hele uka. Assistenten kan han i perioder ha alene, dele med en eller to andre elever. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spespedkoordinator. Uteskolen bør vurderes som en del av tilretteleggingen kommende år. Øvrig tilrettelegging vil Martin få via de andre styrkingstimene som finnes på trinnet. DFS. 403/10: Startlån Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den , K-sak 31/03 den og husbankens retningslinjer fattes følgende vedtak: Det gis avslag på søknaden om kommunalt startlån, stort kr ,-, med tillegg av omkostninger til kjøp av leilighet. Dette begrunnes med at søker ikke har en varig og sikker inntekt, samt at han ikke har en inntekt som er høy nok til og dekke lån og husleie i tillegg til livsopphold. Klageadgang: Vedtaket kan påklages. Klagefristen er tre uker fra vedtaksdato. En eventuell klage skal være skriftlig og den må begrunnes. Det må videre fremgå av klagen hvilken endring som ønskes. DFS. 404/10: Vedtak om spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles en ressurs på 6 t/uke med egen lærer. Resten av den tiden som eleven er på skolen disponerer han en assistent. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spespedkoordinator og sees derfor som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. DFS. 405/10: Vedtak spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles en ressurs på 6 t/uke med egen lærer. Resten av tiden eleven er på skolen disponerer han assistent. Assistenten står under veiledning av spes.ped.koordinator og kontaktlærer. Denne ressursen ses derfor på som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. DFS. 406/10: Melding om tilrettelegging skoleåret 2010/11

28 Tilrettelegging: Eleven tildeles ingen spesiell timeressurs med egen lærer, men bør henges på de kursene som arrangeres på trinnet. I tillegg disponerer eleven en assistent hele uka sammen med to andre elever. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spes.ped.koordinator og ses derfor som en del av det tilrettelagte tilbudet. DFS. 411/10: Vedtak om spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11 Eleven blir tildelt 5 t/u på ei gruppe med 3 andre elever. Han vil dessuten kunne disponere en assistent resten av tiden sammen med en annen elev. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spespedkoordinator og ses derfor som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. DFS. 414/10: Vedtak om spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles ingen spesiell timeressurs med egen lærer, men kan henges på de kursene som arrangeres på trinnet. I tillegg disponerer eleven en assistent hele uka sammen med to andre elever. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spes.ped.koordinator og ses derfor som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. DFS. 415/10: Vedtak om spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles ingen spesiell timeressurs med egen lærer, men bør henges på de kursene som arrangeres på trinnet. I tillegg disponerer eleven en assistent hele uka sammen med to andre elever. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spes.ped.koordinator og ses derfor som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. DFS. 416/10: OM SPESIALPEDAGOGISK TILTAK Eleven vil få spesialpedagogisk hjelp i hele skoletiden. Trinnlærer, spesialpedagog, assistenter og fysioterapeut samarbeider om et helhetlig, spesialpedagogisk opplegg for eleven. Samhandling med elever fra andre trinn gjelder for eksempel gym, kjøkken og Beitogruppa. Eleven vil få spesialpedagogisk hjelp i klassen, i gruppe med 2 3 elever, enetimer. Han vil ha assistent i hele skoletiden. Klageadgang: Vedtaket om spesialundervisning er et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra det tidspunktet klager/foresatte har mottatt brevet. Jf. Fvl. 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen sendes til Langeland skole v/rektor.. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. DFS. 417/10: Vedtak om spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11

29 Eleven tildeles en ressurs på 7 t/u med en lærer. Timene kan hvis mulig brukes på ei gruppe med noen få andre elever. Det er også aktuelt å delta på de kursene som arrangeres på trinnet. I tillegg disponerer eleven en assistent 25 t/ uke sammen med to andre elever. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spespedkoordinator og sees derfor som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. DFS. 419/10: Melding om tilrettelegging skoleåret 2010/11 Vedtak: TILRETTELEGGING: Eleven tildeles en ressurs på 4 t/uke sammen med to andre elever på ei gruppe som spesielt trener i forhold til leseprosessen. Ut over dette vil eleven også nyte godt av de andre timene som trinnet disponerer til annen kursing /styrking. Assistenten vil også hjelpe eleven når hun er tilstede. DFS. 420/10: Melding om tilrettelegging skoleåret 2010/11 Tilrettelegging: Eleven tildeles en ressurs på 4 t/uke sammen med to andre elever på ei gruppe som spesielt trener i forhold til leseprosessen. Ut over dette vil eleven også nyte godt av de andre timene som trinnet disponerer til annen kursing /styrking. Assistenten vil også hjelpe eleven når hun er tilstede. DFS. 421/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 422/10: Vedtak om spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles en ressurs på 6 t/uke med egen lærer. Resten av den tiden som eleven er på skolen disponerer han en assistent. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spes.ped.koordinator og ses derfor som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. DFS. 423/10: Vedtak om spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles en ressurs på 4 t/uke sammen med to andre elever på ei gruppe som spesielt trener i forhold til leseprosessen. Ut over dette vil eleven også nyte godt av de andre timene som trinnet disponerer til annen kursing /styrking. Assistenten vil også hjelpe eleven når hun er tilstede. DFS. 424/10: Vedtak om logopedtiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles en ressurs på 1 t/uke alene til taletrening med logoped. Logopeden fordeler tiden i passende økter gjennom uka. Logopeden kan også veilede assistenter som kan drive slik trening. DFS. 425/10: Vedtak om logopedtiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles en ressurs på 1,5 t/uke alene til taletrening med logoped. Logopeden fordeler tiden i passende økter gjennom uka.

30 DFS. 426/10: OM SPESIALPEDAGOGISK TILTAK. Eleven vil følge vanlig undervisning, men med tett oppfølging i forhold tilmotiveringssamtaler og tilbakemeldinger fra kontaktlærer og assistent. Konkret skal det skapes trygghet og forutsigbarhet i skolehverdagen. Han skal få hjelp til å mestre konflikter ved å skape gode sosiale relasjoner med de andre elevene på trinnet. Det skal opprettholdes god faglig utvikling. Eleven skal bruke PC som skriveredskap. Spesialundervisningen vil foregå i klassen, i gruppe med ca 15 elever og i enetimer. Assistent vil være der eleven er. DFS. 428/10: Vedtak om logopedtiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles en ressurs 2 t/uke sammen med 1 annen elev til taleflyttrening med logoped. Logopeden fordeler tiden i passende økter gjennom uka. DFS. 429/10: Melding om logopedhjelp skoleåret 2010/11 Opplæringstilbudet er basert på et enkeltvedtak som kan påklages etter Forvaltningslovens bestemmelser 28. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunktet meldingen er mottatt, jfr 29 i Forvaltningsloven. En eventuell klage må begrunnes skriftlig i følge Forvaltningslovens 32 og sendes til rektor. Endelig klageinstans er Fylkesmannen i Hedmark, Utdanningsavdelingen. 18 i Forvaltningsloven gir rett til innsyn i sakens dokumenter. DFS. 430/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 a, vedtas det herved at søker, født , innvilges parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse nr. 439 utløper den Det pliktes å gi kommunen beskjed dersom situasjonen endrer seg i perioden. DFS. 431/10: Melding om tilrettelegging skoleåret 2010/11 Tilrettelegging: Eleven tildeles 4 t/u til lesetrening sammen med fire andre elever. Ellers får hun annen tilrettelegging via de andre styrking- og assistenttimer som er på trinnet. DFS. 433/10: Vedtak om spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles en ressurs på 2 t/uke med logoped sammen med en annen elev. Dessuten er det øremerket 4 t/u til arbeid i norsk og matte på ei gruppe med 4 andre elever. En assistent som er på trinnet vil også være disponibel i deler av dagen. Uteskoletilbudet vil også kunne være et aktuelt tilbud.

31 DFS. 435/10: Melding om tilrettelegging skoleåret 2010/11 Tilrettelegging: Eleven tildeles en ressurs på 2 t/uke sammen med logoped på ei gruppe med en annen elev. Han tildeles også 3 t/u på ei norsk2 gruppe sammen med to andre elever. DFS. 436/10: Melding om tilrettelegging skoleåret 2010/11 Tilrettelegging: Eleven tildeles en ressurs på 4 t/uke på ei lesegruppe med fire andre elever, og 2 t/u på ei mattegruppe med en annen elev. Uteskoletilbudet er i tillegg et høyst aktuelt tilbud. DFS. 437/10: Vedtak om spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles en ressurs på 4 t/uke på ei lesegruppe med fire andre elever, og 2 t/u på ei mattegruppe med en annen elev. Resten av den tiden som eleven er på skolen disponerer han en assistent, enten alene eller sammen med en annen elev. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spes.ped.koordinator og sees derfor som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. Uteskoletilbudet er et høyst aktuelt tilbud for eleven. DFS. 438/10: Vedtak om spesialpedagogiske tiltak skoleåret 2010/11 Eleven tildeles en ressurs på 2 t/uke med egen lærer. Resten av den tiden som eleven er på skolen disponerer han en assistent, enten alene eller sammen med en annen elev. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spes.ped.koordinator og sees derfor som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. DFS. 439/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 a, vedtas det herved at søker, født , innvilges parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse nr. 440 utløper den Det pliktes å gi kommunen beskjed dersom situasjonen endrer seg i perioden. DFS. 440/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 b, vedtas det herved at søker, født , innvilges parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse nr. 441 utløper den Det pliktes å gi kommunen beskjed dersom situasjonen endrer seg i perioden. DFS. 442/10: Ambulerende skjenkebevilling - Four Horseman MC

32 Gunn Britt Nordhagen gis ambulerende skjenkebevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Skjenkested: Four Horsemen MC sine lokaler, Brandval Arrangement: Lukket selskap med innbudte gjester Dato: 16. og 17. juli 2010 Skjenketid: Fra kl. 12, gruppe 1 og 2, fra kl. 13. gruppe 3 til kl for alle gruppene Antall gjester:ca Bevillingen er gitt i medhold av Alkoholloven 4-5: Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til en bestemt person eller skjenkested og kan tillate at en eller flere av disse bevillingene blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for deltakere i sluttede selskap. 7-1 For bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyret er fastsatt til kr 250,- og tilfaller kommunen. Økonomikontoret sender regning. Beløpet bes innbetalt innen forfallsdato. DFS. 444/10: Ambulerende skjenkebevilling - Gamle Øvrebyen vel Gamle Øvrebyen Vel v/geir Hagerud gis leilighetsvis skjenkebevilling for skjenking av øl og vin. Periode: 5/ Skjenkested : Herdahl parken i Øvrebyen Arrangement: Liv i Leiren Skjenketid: Antall: Bevillingen er gitt i medhold av alkohollovens 1-6, 2. ledd: Bevilling til salg av annet enn nevnt i første ledd og skjenking av alkoholholdig drikk kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. I følge kommunens alkoholpolitiske retningslinjer pkt. 7 er det delegert fra kommunestyret til administrasjonen å fatte vedtak etter denne bestemmelsen. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling. Kommunens bevillingsmyndighet fastsetter gebyret for bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning, maks sats kr ,-. DFS. 445/10: Ambulerende skjenkebevilling - Coop Romerike BA (Mega kafè) Coop Romerike BA, Mega Kafê, Kongsvinger gis leilighetsvis skjenkebevilling for skjenking av øl.

33 Periode: 11. juni 11. juli 2010 Skjenkested : Mega Kafè, Jernbanegata 6 + uteservering Arrangement: Fotball VM og Kongsvingerdagen Skjenketid: Kl for perioden og kl den 17/ Antall: Ca. 40 Bevillingen er gitt i medhold av alkohollovens 1-6, 2. ledd: Bevilling til salg av annet enn nevnt i første ledd og skjenking av alkoholholdig drikk kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. I følge kommunens alkoholpolitiske retningslinjer pkt. 7 er det delegert fra kommunestyret til administrasjonen å fatte vedtak etter denne bestemmelsen. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling. Kommunens bevillingsmyndighet fastsetter gebyret for bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning, maks sats kr ,-. DFS. 446/10: Søknad om spesialundervisning i henhold til Opplæringslovens 5.1. Med bakgrunn i ovenstående fattes følgende vedtak: Innhold: Jfr sakkyndig vurdering Tidsperiode: Skoleåret Organisering: Fleksibel Omfang: Inntil 190 årstimer spesialundervisning Inntil 570 årstimer med assistent DFS. 448/10: OM SPESIALUNDERVISNING : Eleven vil følge vanlig undervisning i timer per uke. Han vil få spesialundervisning resten av skoletiden. Undervisningen vil bli gitt i klassen, i gruppe med 2-6 elever og i enetimer. Opplæringen sikter mot å utvikle lese- og skriveferdigheten, matematiske ferdigheter samt sosiale - og motoriske ferdigheter. Eleven skal følge den individuelle opplæringsplanen. Klageadgang: Vedtaket om spesialundervisning er et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra det tidspunktet klager/foresatte har mottatt brevet. Jf. Fvl. 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen sendes til Langeland skole v/rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. DFS. 449/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 450/10: Permisjon fra pliktig opplæring

34 Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 451/10: Søknad om spesialpedagogiske ressurser i henhold til Opplæringslovens 5.1 Med bakgrunn i ovenstående gjøres følgende vedtak: Innhold: Jfr sakkyndig vurdering Organisering: Fleksibelt Tidsperiode: Skoleåret Omfang: Inntil 570 årstimer med pedagog Inntil 570 årstimer med assistent DFS. 452/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 454/10: MELDING OM TILRETTELEGGING Vedtak: TILRETTELEGGING Eleven tildeles 4 t/u til lesetrening sammen med fire andre elever. Ellers får hun annen tilrettelegging via de andre styrking- og assistenttimer som er på trinnet. Uteskoleopplegget kan også være et aktuelt tilbud. DFS. 455/10: OM SPESIALUNDERVISNING Eleven skal ha undervisning i mindre grupper i økter 4 dager i uken. Undervisningen skal være tilpasset hans ytenivå. Spesialundervisningen vil foregå ellers i klassen, i klassen med to lærere, i gruppe med 4 6 elever eller enetimer. Eleven skal ellers følge den vedlagte individuelle opplæringsplanen. DFS. 456/10: Boligtilskudd 2009 Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det innvilges ett boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Bygge på bad i 1. etg. Viss ikke arbeidet er utført innen faller tilsagnet bort. Tilskuddet vil bli utbetalt etter at arbeidet er utført. Kommunen vil foreta en befaring når arbeidet er avsluttet. Denne befaringen er kun en sjekk av at tilskuddet er benyttet til hva det er søkt om, og ingen fagteknisk sjekk av arbeidet.

35 DFS. 457/10: PERMISJON FRA DEN PLIKTIGE OPPLÆRINGEN Eleven får permisjon for å dra på ferietur f.o.m t.o.m Opplæringslova Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Ta kontakt med skolen angående opplæringstilbudet i permisjonstiden. Fronter vil være til god hjelp for å følge opp undervisningen. GOD TUR! 3-41 (opplæringslova) Frå og med 8.årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand. For inntil 14 skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på vitnemålet: e) dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar. f) Innvilga permisjon etter opplæringslova Klageadgang: Vedtaket om permisjon fra den pliktige opplæringenl er et enkeltvedtak, jfr forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra tidspunktet foresatte har mottatt brevet. En eventuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen oversendes Kongsvinger kommune, Tråstad ungdomsskole v/rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. DFS. 458/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 b, vedtas det herved at søker, født , innvilges parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse nr. 442 utløper den Det pliktes å gi kommunen beskjed dersom situasjonen endrer seg i perioden. DFS. 460/10: PERMISJON FRA DEN PLIKTIGE OPPLÆRINGEN Eleven får permisjon for å dra på ferietur f.o.m t.o.m Opplæringslova Permisjon frå den pliktige opplæringa

36 Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Ta kontakt med skolen angående opplæringstilbudet i permisjonstiden. Fronter vil være til god hjelp for å følge opp undervisningen. GOD TUR! 3-41 (opplæringslova) Frå og med 8.årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand. For inntil 14 skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på vitnemålet: g) dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar. h) Innvilga permisjon etter opplæringslova Klageadgang: Vedtaket om permisjon fra den pliktige opplæringenl er et enkeltvedtak, jfr forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra tidspunktet foresatte har mottatt brevet. En eventuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen oversendes Kongsvinger kommune, Tråstad ungdomsskole v/rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. DFS. 461/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 a finner vi ikke grunnlag for å innvilge parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Søknaden avslås. Begrunnelse for avslaget er: 5. At det ikke er fremvist tilstrekkelige konkrete behov for parkeringslette, verken på bosted, arbeidssted eller ved andre aktiviteter. 6. Søkeren benytter ikke hjelpemidler ved forflytning. 7. Kommunelegen mener at de medisinske årsakene ikke gjør at søkeren faller inn under forskriften for å få parkeringstillatelse for forflytningshemmede. DFS. 462/10: Boligtilskudd 2010 Med hjemmel i kommunestyrets vedtak i sak 55/95 den og Husbankens retningslinjer, fattes følgende vedtak: Det innvilges ett boligtilskudd, stort kr ,-, til følgende tiltak: Utbedre kloakkanlegg Viss ikke arbeidet er utført innen faller tilsagnet bort.

37 Tilskuddet vil bli utbetalt etter at arbeidet er utført. Kommunen vil foreta en befaring når arbeidet er avsluttet. Denne befaringen er kun en sjekk av at tilskuddet er benyttet til hva det er søkt om, og ingen fagteknisk sjekk av arbeidet. DFS. 463/10: Søknad om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens 5.7. Med bakgrunn i ovenstående gjøes følgende vedtak: Innhold: Jfr sakkyndig vurdering Organisering: Fleksibel Omfang: Inntil 2 x 30 minutter pr uke Tidsperiode: Barnehageåret DFS. 464/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 465/10: SKOLESKYSS SKOLEÅRET 2010/2011 Ut fra de opplysninger som foreligger i saken, opprettholder Kongsvinger kommune sitt tidligere vedtak: Eleven innvilges fri skoleskyss fra 1. november 2010 til 1. april DFS. 466/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 a, vedtas det herved at søker, født , innvilges parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse nr. 443 utløper den Det pliktes å gi kommunen beskjed dersom situasjonen endrer seg i perioden. DFS. 467/10: Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Etter forskrift om parkering for forflytningshemmede 2 a, vedtas det herved at søker, født , innvilges parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Parkeringstillatelse nr. 444 utløper den Det pliktes å gi kommunen beskjed dersom situasjonen endrer seg i perioden. DFS. 468/10: Vedtak om ressurser til spesialundervining

38 Eleven vil følge vanlig undervisning i timer per uke. Han vil få 10 timer med spesialundervisning per uke. Undervisninga vil foregå i klassen, i gruppe med 2-4 elever og i enetimer. Trinnet er forsterket med assistent. Undervisninga tar sikte på å utvikle språket, matematikk, sosiale og motoriske ferdigheter. Eleven skal følge den individuelle opplæringsplanen. Klageadgang: Vedtaket om spesialundervisning er et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens 2. Vedtaket kan påklages, med en klagefrist på tre uker, regnet fra det tidspunktet klager/foresatte har mottatt brevet. Jf. Fvl. 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig med en presis begrunnelse over hva det klages på. Klagen sendes til Langeland skole v/rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.. Rektor DFS. 469/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende. DFS. 470/10: Vedtak om NO2 og annen tilrettelegging skoleåret 2010/11 Eleven tildeles 3 t/u til NO2 sammen med to andre elever, ellers ingen egen lærerressurs, men hun vil nyte godt av de styrkingstiltak som gjøres på trinnet. Det er også en assistent til rådighet seks timer i uka, som kan hjelpe til med å gjennomgå tekster og å strukturere arbeidet. DFS. 472/10: Vedtak om tilrettelagte tiltak skoleåret 2010/11 Tiltak: Eleven tildeles ingen spesiell timeressurs med egen lærer, men bør henges på de kursene som arrangeres på trinnet. I tillegg disponerer eleven en assistent hele uka sammen med to andre elever. Assistenten får veiledning av kontaktlærer og spes.ped.koordinator og sees derfor som en del av det spesialpedagogiske tilbudet. DFS. 473/10: Permisjon fra pliktig opplæring Eleven får permisjon f.o.m t.o.m Permisjonen er gitt i henhold til 2-11 i Opplæringsloven. Når permisjon er gitt avkorter dette retten til grunnskoleopplæring tilsvarende.

39 Rådmannens INNSTILLING Delegerte saker tas til orientering

40 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst /10 PRA Formannskap /10 PRA Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.: 09/2972 Kommunedelplan for Oppvekst utlegging til offentlig ettersyn Vedlegg: Kommunedelplan for oppvekst høringsutkast Sluttrapport fra Agenda Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet 29.april 2010 planprogrammet og vedtok følgende satsingsområder for kommunedelplan Oppvekst: 1 Helhetlig tjenestetilbud 2 Læringsutbytte 3 Kompetanse og rekruttering 4 Barnehage- og skolestruktur Med bakgrunn i vedtaket for planprogrammet har administrasjonen jobbet videre med å ferdigstille et utkast til kommunedelplan for Oppvekst ( ). For satsingsområde fire - Barnehage- og skolestruktur - foreligger rapport fra Agenda (vedlagt). Planutkastet bekrefter overordnede målsettinger/ styringskort og føringer fra perspektivnotat Innenfor hvert av de fire satsingsområdene foreslås de viktigste målene for utviklingen av områdene i perioden med tilhørende strategier for å nå målene. I høringen legges det opp til at det er disse målene og strategiene som er gjenstand for innspill. Etter høringsrunden 29. juni 31. august 2010 vil det presenteres endelig forslag til mål og strategier til vedtak i kommunestyret. Teksten for øvrig er administrasjonen ansvarlig for, og den skal underbygge valg av mål og strategier. I planen er det i tillegg til referanser og vedlegg, brukt linking. Det betyr at det ved å trykke på link kommer dokument som underbygger den aktuelle teksten. Dette egner seg godt å prøve ut i forbindelse med at det i høringsrunden legges opp til bred, nettbasert høring. Det blir laget en egen kommunikasjonsstategi for begge kommunedelplanene. Planarbeidet med kommunedelplan Oppvekst og kommunedelplan Helse har gått parallelt. Det har vært koordinert og samkjørt også faglig jevnfør folkehelseperspektivet. Blant annet har det vært felles møte med repr. fra fylkesnivå om sammenhengen og oppbyggingen av planene.

41 Vurdering: Kommunedelplanlegging er både prosess og resultater i et produkt som skal gi føringer for kommunenes videre utvikling. Utkastet til kommunedelplan for Oppvekst bærer preg av at det allerede er styringssystem ut fra styringskort og årlig kvalitetsrapportering. Kursen er tildels vedtatt, blant annet i Læringspolitisk strategi og Kvalitetssystem for oppvekst , vedtatt 29. april 2010 og perspektivnotat , som skal behandles i kommunestyret 17. juni Samtidig inneholder kommunedelplanen flere perspektiv og mer langsiktighet. Utkastet til kommunedelplan for Oppvekst bygger, foruten på en omfattende analyse i Agenda-rapporten, på mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt 1. oktober Dette betyr at planen er sett særlig opp mot kommunedelplan Helse som er utviklet parallelt, men at også samfunnsdelens mål har vært med underveis. Rådmannen inviterer politikere, innbyggere, organisasjoner, nabokommuner og fylkesnivå og andre interessenter til debatt og innspill i forhold til mål og strategier i planforslaget. Invitasjonen til ungdommen er særlig tilrettelagt ved bruk av sosiale medier. Rådmannens INNSTILLING 1. Formannskapet i egenskap av kommuneplanutvalg mener at foreliggende utkast til Kommunedelplan for Oppvekst for Kongsvinger , danner et godt grunnlag for offentlig debatt om og innspill til kommunens langsiktige utvikling av oppvekstområdet. 2. I samsvar med plan- og bygningsloven legges planen ut til offentlig ettersyn i perioden 29. juni 31.august 2010.

42 2010 [Skriv inn forfatternavn] Kommunedelplan for Oppvekst Høringsutkast 29.juni august 2010

43 Innhold 1 Innledning Oppbygging av planen Status og utfordringer Helhetlig tjenestetilbud Utfordringer Mål og strategier i forhold til et helhetlig tjenestetilbud Læringsutbytte Utfordringer Mål og strategier i forhold til læringsutbytte Kompetanse og rekruttering Utfordringer Mål og strategier i forhold til kompetanse og rekruttering Barnehage- og skolestruktur Utfordringer Mål og strategier i forhold til barnehage- og skolestruktur Referanseliste Side 2

44 Sammendrag På kommunens nettside har oppvekst overskrifta Kongsvinger den gode oppvekstkommunen. I Strategidokumentet er visjonen å gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge til vinnere i en verden med økt globalisering. Visjon Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i en verden med økt globalisering I gjeldende styringskort for oppvekst, er det særlig fokus på gode læringsresultater, nulltoleranse for ugyldig fravær, full barnehagedekning og å gi tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er rom for alle og blikk for den enkelte. Det vil si å lage et tilbud som gir alle muligheter i forhold til sine evner og forutsetninger. Utkastet til plan har i forlengelsen av planprogrammet fire satsingsområder med mål og strategier under hvert område. 1. Helhetlig tjenestetilbud 2. Læringsutbytte 3. Kompetanse og rekruttering 4. Barnehage- og skolestrukturen Første del gir en status i form av en swot-analyse som gir begrunnelse for å velge satsingsområder. Det er valgt fire satsingsområder med forslag til mål og strategier innenfor hvert satsingsområde. Områdene griper tett inn i hverandre. Område 1 og 3 inneholder forutsetninger for å lykkes på område 2 Læringsutbytte, som er området innen oppvekst der resultatene måles. Område 4 legger premisser for likeverdighet både for eksempel i forhold til barnehageplass til alle som ønsker det når de ønsker det, og like god faglighet rundt alle elevene på ungdomstrinnet. 1. Helhetlig tjenestetilbud Tilbudet er i planen visualisert ved oppvekststigen. Under dette satsingsområdet kommer særlig betydningen av et samordnet tjenestetilbud som Barn og ungeenheten representerer, fram. Tidlig innsats, brukermedvirkning og sømløse overganger er hovedstrategier. Mål i forhold til et helhetlig tjenestetilbud Kongsvinger skal gi tjenester på riktig nivå til brukerne og utnytte kommunens ressurser på en mest mulig effektiv måte Kongsvinger skal øke brukermedvirkningen Side 3

45 2. Læringsutbytte I dette satsingsområdet inngår strategier for å hindre drop out. Læringsutbytte ligger også som mål i styringskortet. Det ligger også inne strategi om å se utover grunnskolealder ved å inkludere førskole- og voksenalder. Mål i forhold til læringsutbytte Læringsresultatene i Kongsvinger skal høynes til landsgjennomsnittet Kongsvinger skal øke andel innbyggere med utdannelse fra videregående skole og universitets- og høgskolenivå 3. Kompetanse og rekruttering Å kvalifisere, beholde og rekruttere ligger inne som strategier. Det må en mer utfyllende kartlegging, analyse og planarbeid til før prioriteringer av tiltak og økonomiske konsekvenser kan vedtas i forhold til dette satsingsområdet. Mål i forhold til kompetanse og rekruttering Kongsvinger skal ha nødvendig kompetanse for å gi et likeverdig og tilpasset oppveksttilbud i tråd med vedtatte mål og styringsdokumenter Kongsvinger skal bidra til at utdanningsnivået i regionen høynes 4. Barnehage- og skolestrukturen Mål i forhold til barnehage- og skolestruktur Kongsvinger skal ha en oppvekststruktur som tar utgangspunkt i likeverdighet, optimalt læringsutbytte, best mulig ressursutnytting, nærmiljøeffekt og fritidstilbud Det anbefales følgende strategier: o o o o o Ungdomstrinnet: Øke kapasiteten på Holt ungdomsskole med to paralleller slik at Austmarka og Roverud overføres til Holt. Tråstad opprettholdes med uendret kapasitet. Barnetrinnet: Ingen strukturendring Det utredes Oppvekst- og ressurssenter på Langeland Barnehagene: Kontinuerlig vurdering av kapasitet og samtidig med kapasitetsøkning vurdere sanering av gamle avdelinger / barnehager. Oppruste eksisterende bygningsmasse i forhold til dokumentert etterslep på vedlikeholdssida. Side 4

46 1 INNLEDNING 1.1 Oppbygging av planen Det er de fire satsingsområdene fra vedtatt planprogram som danner kapitlene i dette kommunedelplanutkastet (høringsutkast). Helhetlig tjenestetilbud Læringsutbytte Kompetanse og rekruttering Barnehage- og skolestruktur Innenfor hvert av satsningsområdene er det blitt utarbeidet mål og strategier for hvordan utfordringene og oppgavene skal løses. -Figuren til høyre illustrerer sammenhengen mellom høringsutkastet og økonomiplanog budsjettarbeidet. - Høringsutkastet har et 12 års perspektiv og planen skal rulleres hvert fjerde år. Gjennom den offentlige høringen inviterer kommunen til en offentlig debatt om det er de riktige målene og strategiene kommunen skal fokusere på i planperioden ( ). -I november skal kommunestyret vedta kommunedelplanen. Vedtatte mål og strategier skal konkretiseres ytterligere gjennom et handlingsprogram, som skal ligge til grunn for økonomiplanen herunder styringskortene ( ). -Endelig vedtak av økonomiplanen og årsbudsjettet skjer i desember Kapitlene er bygget opp ved at første del peker på utfordringene innenfor hvert område. Så følger målsettinger som uttrykker hvilke forbedringer som kan svare på utfordringene. Etter hvert mål følger strategier i forhold til hvordan målet kan nås. I forbindelse med at Læringspolitisk strategi ( ) ble vedtatt, er dette arbeidet allerede påbegynt. Noen strategier vil derfor være nye, mens andre er videreføring av det som er påbegynt innenfor oppvekst. Å etablere Barn- og ungeenheten er ett eksempel på noe som er godt i gang, og som videreføres som strategi i forhold til tverrfaglighet og tidlig innsats. De fire satsningsområdene er på mange måter overlappende. Det er for eksempel umulig å tenke læringsutbytte uten at det involverer kompetanse. Det anbefales derfor lesing av Agenda-rapporten som er lagt ved, ikke bare i forhold til Skole- og barnehagestruktur, men som grunnlag for alle satsningsområdene. Side 5

47 I høringsrunden vil innspillene i forhold til mål og strategier danne grunnlag for den endelige planen. Da vil strategier prioriteres, og de som blir endelige, vil danne grunnlag for politiske vedtak. Dette blir vedtak som gir budsjettmessige og innovasjonsmessige konsekvenser for oppvekstområdet. Det betyr at det videre blir utarbeidet et overordnet handlingsprogram og et handlingsprogram for hver enhet for å iverksette planen. I forlengelsen av endelig oppvekstplan skal det lages årlig tiltaksplan på kommunenivå. Videre skal enhetene ved sine styringskort og tiltaksplaner iverksette strategiene i den daglige praksis. 1.2 Status og utfordringer Kommunedelplanen skal gi oversikt og legge til rette for helhetlig styring av oppvekstområdet, og den skal legges til grunn for å videreutvikle oppveksttilbudet i Kongsvinger kommune. Den 29. april 2010 vedtok kommunestyret planprogrammet for kommunedelplanen, kvalitetsrapporten for 2009 og Læringspolitisk strategi og Kvalitetssystem for oppvekst Dette - sammen med perspektivnotatet og Agendarapporten datert 13. mai er lagt til grunn ved utarbeidelsen av høringsutkastet av kommunedelplanen. Skoler, barnehager og hjelpe- og støttetjenester til barn og unge utgjør oppvekstområdet i kommunen. Samtidig er sammenhengen mot samfunn, kultur, helse/ nav og fritidstilbud tydelig. I plansammenheng er det en forutsetning å være klar over alle disse sammenhengene, samtidig som selve planen omhandler det avgrensede oppvekstområdet med et hovedfokus på læringsmandatet. Det er definert hvilke tjenester som skal ytes til barn og unge ved Barnehageloven, Opplæringsloven, Barnevernloven og Helseloven. Barnehagetilbudet består av private og kommunale barnehager. De private barnehagene er ikke underlagt den kommunale styringsmodellen. Planutkastet legger likevel opp til tilbud om samarbeid og utvikling av felles forståelse for kvalitet for barnehagene. Kommunedelplanutkastet legger opp til Livslang læring jfr. Stortingsmelding : og ingen stod igjen og hang. For at de unge skal lykkes, er gode overganger og samarbeidsformer mellom rådgivingstjenesten, grunnskole og videregående skole en forutsetning. Men selv dette hjelper bare i begrenset grad, dersom ikke forholdene ligger til rette for hjelp og støtte i livets begynnelse, og at de unge har faglige resultater og motivasjon som grunnlag for å lykkes videre etter grunnskolen. Framlegg fra fylkesnivå v/ Tore Gregersen, fylkesskolesjef for videregående opplæring viser en tydelig sammenheng mellom resultater fra grunnskolen, ugyldig fravær og gjennomføring av videregående skole. Dette er førende for styringskortet for oppvekst fram til Folkehelseperspektivet er viktig for oppvekst. Samarbeidet med helsesektoren for å videreutvikle dette i Kongsvinger, vil få høy prioritet. Gagns menneske i heim og samfunn, jevnfør skolens formålsparagraf, forutsetter å vite hvordan og så ha evne til å Side 6

48 ta ansvar for egen helse. Referer Kommunedelplan helse, forebygging helsefremmende tiltak. I forlengelsen av IS-1/2010 rundskrivet fra Helsedirektoratet, planlegges det å utarbeide en folkehelseplan i kommunen der oppvekst blant annet vil bidra med helsestasjonstilbudet og skolehelsetjenesten. I forhold til levevaner er foresatte en felles målgruppe for helse og oppvekst. Som utgangspunkt for å identifisere ståsted og utfordringer i Kongsvinger-samfunnet, er det mange kjente indikatorer. Arbeidsledighet, unge uføre, frafall i videregående er alle indikatorer på at utfordringene er mange. Satsingsområdene, mål og strategier som følger av planen, er svar på hvordan utfordringene kan møtes de neste ti årene. Optimismen i forhold til oppvekst ligger i (ref Birkemo og Bonesrønning 2006) at effektive skoler er effektive for alle elevene - uavhengig av elevens sosiale bakgrunn, etnisitet, skolestørrelse og foreldreinvolvering. Det som har størst betydning, er at man utnytter det handlingsrommet man faktisk har. Slik kan alle gode krefter forsterke det beste i skolen på en slik måte at skolen kan kompensere for sosiale forskjeller. Swot-analysen som følger, er lagt til grunn ved utarbeidelse av kommunedelplanutkastet. Analysen gir i stikkordsform en oversikt over tenkelige styrker, svakheter, trusler og muligheter. Bildet som gis, sier noe om balansen mellom utfordringer og forutsetningene for å gå videre. Målet er å opprettholde det som kommunen er god på i dag (styrker), iverksette tiltak på de områder hvor det er avdekket et forbedringspotensiale (svakheter), være åpne for alternative måter i forhold til dagens oppgaveløsning (muligheter) og unngå /påvirke det som kan true kommunens målsettinger (trusler). Sagt på en annen måte: Mulighetene kan møte svakhetene og med riktige tiltak fjerne dem. Side 7

49 Styrker Muligheter Alle fagstillinger innenfor virksomhetsområdet er besatt med godkjent utdannet personell Produktiviteten er god jfr. produktivitetsindeksen. Alle enheter innenfor virksomhetsområdet har vist god omstillingsevne Kommunal barnehagegaranti er bedre enn sentral garanti Høy brukertilfredshet. Barnehager over landsgjennomsnittet Kongsvinger kommune har en organisering som sikrer felles ledelse av oppvekstområdet Kongsvinger kommune har store og praktiske uteområder som innbyr til et mangfold av aktiviteter Kongsvinger kommune tilbyr skoler og barnehager i nærmiljøet Alle kommunale bygg/virksomheter skal være Rasismefri sone Svakheter Bedre samordning av tilbud på tvers av enheter Være konkurransedyktige mht. rekruttering Bedre tverrfaglig utnyttelse av tilgjengelig kompetanse på tvers av enheter Satse mer på tidlig intervensjon Bedre utnyttelsen av ikt som verktøy Fokusere på ytterligere forbedring av de psykososiale miljøene i skoler og barnehager Bedre samordning av kompetansebygging på tvers av enheter Utvikle samarbeidet med høgskolesenteret, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer Styrke det regionale samarbeidet Bedre brukertilfredsheten ved å forbedre SFOkvalitet og skysstilbudet Styrke samarbeid med frivilligheten og organisasjoner Utnytte nærmiljøeffekten rundt skoler og barnehager Bedre samordning mot Helse i forhold til folkehelseperspektivet/forebygging Bedre samordning mot kultur i forhold til tilbud til barn og unge i form av forebyggende fritidstilbud. Trusler Muligheter for tilpasset opplæring er varierende Enhetene er for svake i dialogen med foreldre, slik at foreldreengasjementet blir for lite Kommunen har ikke en god nok tilrettelegging for overganger mellom hjem, barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole Ulike skolestørrelser og infrastruktur gir store utfordringer i forhold til å kunne tilby et likeverdig opplæringstilbud til alle elever For ensidige læringsarenaer Ikke gode nok etablerte prosesser for tidlig identifisering av problemer hos det enkelte barn Generelt lavt utdanningsnivå i Glåmdalsregionen Høye kostnader og dårlig kvalitet på skysstilbudet Mangel på kvalifisert personell Økonomiske rammebetingelser En negativ dreining i levekårsforskjeller mellom ulike grupperinger i samfunnet Stor arbeidsledighet, mange i gruppen under 25 år. En befolkningsutvikling som gir en gradvis reduksjon i barnetallet i kommunen Dårlig folkehelse representert ved for eksempel rusproblematikk og psykososiale problemer. Geografiske begrensninger i forhold til full utnyttelse av dagens ikt løsninger Forholdsvis gamle bygningsmasser som ikke tilfredsstiller nye krav til innemiljø og moderne læringsmiljøer, samt lengre tids etterslep i forhold til generelt driftsvedlikehold Frafall i videregående opplæring Læringsresultater under landsgjennomsnitt Store utfordringer innenfor barnevernområdet Side 8

50 2 HELHETLIG TJENESTETILBUD 2.1 Utfordringer Å utforme et tjenestetilbud som preges av sammenhenger og helhet, samtidig som tilpassethet og riktig ressursbruk ivaretas, betyr å få til en balanse mellom overordnet styring og lokalt mangfold i enhetene. Ulike lovverk og oppdelte budsjett innbyr tradisjonelt sett ikke til å utnytte muligheter ved å løse oppgaver helhetlig. Mål om å gi et likeverdig, tilpasset, effektivt og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud krever derfor å videreutvikle samhandling på tvers, med et særlig fokus på overganger (strategidokumentet). Utfordringer i gruppa barn og unge må tydeligere enn til nå kobles opp mot utfordringer i foreldregruppa, jevnfør levekår. Utfordringer i foreldregruppa er utfordringer som barn og unge er en del av. Hva menes med et tilpasset oppveksttilbud? Jo mindre tilpasset det ordinære tilbudet er, jo større blir behovet for særtjenester. Når for mange får definert et individuelt hjelpebehov, kan det bety at det blir for lite igjen til de som har de største behovene. Utfordringen er å ha ressursbalanse mellom tilbudet til alle og særtilbud til noen. Det må være rom for både å forebygge og løse de akutte utfordringene. For å få til en slik balanse vil det handle om kortsiktige og langsiktige prioriteringer. I oppvekststigen, se neste side, er oppveksttilbudet til barn og unge illustrert. Det ordinære tilbudet er trinnene i stigen som alle skal klatre. I tillegg er det rekkverk for de som trenger hjelp og støtte. Oppvekststigen må ha stødige trinn og solide rekkverk. Det enkelte barn må settes i sentrum for sin vekst og læring når det går i stigen. Dette innebærer flere fokus; barnets evner, interesser, bakgrunn og sosiale ferdigheter. Det er en utfordring å etablere et tverrfaglig hjelpe- og støttesystem som er avbyråkratisert, robust og nært og i minst mulig grad avhengig av enkelte fagpersoner. Det handler om å snu en tradisjonell og fagdelt måte å jobbe på. Det handler om å få til en ny type samvirke på tvers av faggrenser. Det handler om å utvide handlingsrommet i forhold til et lovverk som i utgangspunktet ikke legger opp til grenseoverskridende hjelpetjenester. Taushetsplikten er et eksempel på at lovverket tradisjonelt er tolket til hinder for samarbeid til beste for barn og unge. Ved organisering av Barn- og ungeenheten er det lagt til rette for tverrfaglig tjenesteproduksjon. Målene til enheten er formulert slik: Etablering av enheten skal bety en positiv forskjell for barn og unge som har behov for kommunale hjelpe- og støttetjenester. Dette skal skje ved: Å sørge for tidlig og riktig innsats til utsatte barn og unge og deres foresatte. Å gi tjenester som oppfattes som helhetlige for brukeren og hvor brukeren selv spiller en aktiv rolle. Å tilby hjelpe- og støttetjenester der barn og unge er i skoler og barnehager. Å utgjøre et lavterskeltilbud samtidig som lovpålagte oppgaver ivaretas Å ta i bruk og videreutvikle tverrfaglig kompetanse og arbeidsmetoder. Side 9

51 Å ha en tjenesteproduksjon som utføres av kompetente og motiverte medarbeidere med fokus på samarbeid og resultater. Progresjonen i oppvekstløpet er illustrert ved oppvekststigen. Oppveksttrappa i Bodø kommune har vært inspirasjonskilden. Stigen illustrerer livsløpet fra fødsel til voksen alder. Trinnene er aldersbestemt og viser at barna møter ulike tjenester fra oppvekstsektoren. Målet er at stigen er så solid at hver enkelt med sine evner og forutsetninger klarer å klatre. - Starten er før 0 år i form av svangerskapskontroll, første trinn er helsestasjon og barnehagetilbud. Andre trinn har bla. barnetrinn, skolehelsetjeneste. - Trinnene er solide ved at de innholder obligatoriske tilbud til alle, og ved at de skal ha tilpasning for å favne bredt. Prosjekter og tiltak innenfor det ordinære tilbudet skal gjøre at det som tilbys, skal passe stadig bedre til stadig flere. - I en ideell verden hadde denne stigen vært god nok, men i den virkelige verden er det nødvendig med rekkverk på stigen. Noen barn og familier trenger hjelp og støtte i kortere eller lengre perioder. Slik hjelp er frivillig og kan mottas enkeltvis eller i en større sammenheng. Strategien er at dersom slik hjelp er riktig hjelp og gis tidsnok, vil mange komme oppover i stigen til riktig tid. - Mange av kommunedelplanens mål og strategier handler om å bygge trygge, brede trinn i stigen ved å gi hjelp og støtte. Rekkverket til venstre (tiltak for alle) er tilpasset hjelp og støtte når noen trenger det. Denne strategien vil ikke gjøre et rekkverk på andre siden overflødig. - Noen har i følge lovverket individuelle rettigheter som ivaretas ved enkeltvedtak og individuelle tiltaksplaner. Dette er et rekkverk som noen må bruke, men som strategien som ligger i tiltak for alle, kan innvirke på. Dersom rekkverket til venstre er godt nok vil dette føre til at rekkverket til høyre også blir godt nok for de som trenger det. - En annen strategi for å bygge en solid stige, er å sikre at overgangene representerer kontinuitet for de som skal over i nytt trinn. Kommunedelplanen fokuserer mye på tidlig og riktig innsats. Ansvaret for læringstilbudet ligger hos rektorer og styrere. Barn- og ungeenheten er nærmeste medarbeider for å få til tilpassethet. Fra å utrede, søke og vente er den nye strategien å gå i gang umiddelbart. Det krever at det forenes faglighet og blikk for god praksis i skoler og barnehager ved at interne og eksterne krefter jobber mot samme mål. Dette er en viktig videreføring mot realisering av målet om tidlig innsats. Sentrale føringer har flerfaglig innsats som virkemiddel i forhold til mål om tidlig innsats og forebygging. Man vet at tidlige erfaringer har stor betydning for barnets senere Side 10

52 utvikling sosialt, emosjonelt og kognitivt. De senere års forskning på sped- og småbarns psykiske helse har blitt viet større interesse i flere fagdisipliner deriblant det spesialpedagogiske fagfeltet. Tidlig identifisering av risikobarn basert på forskningsbasert kunnskapsgrunnlag er svært viktig. Kongsvinger kommune har kompetanse og kunnskap slik at man gjennom systematisk kartlegging i svangerskapet eller barnets første leveår (for eksempel ved bruk av EPDS, ASQ og hjelpetiltak eks. Marte Meo) har mulighet for å fange opp og hjelpe langt flere barn enn tidligere. Et eksempel på tiltak kan være å etablere mødregrupper i ulike former i forbindelse med svangerskap og første leveår Kommunehelseloven pålegger alle kommuner å ha en helsesøstertjeneste som skal sørge for at gravide, barn og ungdom opp til 20 år skal få helsetjenester etter lavterskelprinsippet i forhold til forebyggende og helsefremmende arbeid. Innenfor dette ligger tverrfaglig eller helhetlig tjenestetilbud som en viktig del av arbeidet. I politisk plattform for flertallsregjeringen (Soria Moria-2 erklæringen) heter det i kapittel 9 at regjeringen vil bygge ut lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten og helsestasjonene for å kunne behandle barn og unge på et tidlig tidspunkt. Tyvstart for alle var et kommunalt prosjekt knyttet til begynneropplæringen på 1. og 2. trinn skoleåret Tyvstarten er vedtatt videreført i oppvekst som praktiske tiltak og med en felles forståelse av hva som ligger i begrepet tyvstart knyttet mot tidlig innsats og forebygging. Å ha tilbud som er tilstrekkelig fristende til at usunne alternativ som vold, rus og dropout blir vraket, er å forebygge. Slik forebygging må etableres på tvers i kommunen og sammen med frivilligheten, foreldregruppa og barn og unge. Hvis de gode tilbudene favner vidt og er uavhengig av foresattes økonomi, vil det innebære at rekrutteringen til for eksempel rusmiljø kan forhindres. Tiltak som barnevernvakt (ikke lovpålagt tilbud) og SFO-tilbud som er et frivillig tilbud, ligger inne i oppveksttilbudet allerede. Det er knyttet forventninger om mer forebygging inn i oppvekst ved at forebyggende rustiltak og samarbeid om fritidstilbud for ungdom er planlagt. Sammenhenger er så viktig i seg selv at det kan være en utfordring å fronte hovedmandatet i oppvekst, som er læring. Innen oppvekst er likeverdig opplæring og samarbeidet med hjemmet hovedsøyler. Kommunen har plikt til å gi opplæringstilbud også til voksne. Med lavt utdanningsnivå, høy arbeidsledighet og frafallet fra videregående opplæring er dette et område som vil kreve større innsats og mer ressurser fra kommunen i årene framover. Dette er rettighetsbaserte tilbud ut fra Opplæringsloven: St.meld. 16 ( ) - Livslang læring og St. meld. 44 ( ) Utdanningslinja legger føringer for læring livet ut og peker på den tilretteleggingen som kommunen skal stå for i denne sammenhengen. Tilbudet er hjemlet i opplæringsloven kapittel 4A Opplæring spesielt organisert for voksne. Tilbudet gis nå i regi av GIV (Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter). Det betyr at opplæringen er organisert regionalt. Side 11

53 Som loven viser er voksne i opplæringssammenheng ei sammensatt gruppe. Dette byr på utfordringer i forhold til forutsigbarhet både i forhold til antall som ønsker tilbud, og hvilke tilbud som det er behov for. For voksne er kvalifisering et tema som berører både lav utdanningsnivå og arbeidsledighet. Gruppa som faller utenfor i videregående opplæring, er en del av utfordringen fordi de etter at rettigheter i videregående-systemet er oppbrukt, igjen blir kommunens ansvar. Innbyggere i videregående alder som kommer til kommunen uten å kunne norsk, er også et kommunalt ansvar. Det er krav for å komme inn på videregående opplæring som denne gruppen ikke oppfyller. Innføringsklasse i samarbeid med fylket er en mulighet for å imøtekomme dette. Alt i alt tilsier dette stadig større utfordringer innenfor voksenopplæringen. Brukere som medskapere av kvalitet er en viktig forutsetning for å kunne gi tilpassede tjenester og for å videreutvikle tjenestetilbudet. Ikke minst gjelder dette for å få til de gode overgangene som når alder tilsier det, skal finne sted. Brukerrådene er viktige organ for å samordne tilbakemeldinger i forhold til kvalitet i tilbudene. Dialogprinsippet som styringsverktøy i kommunen er også i en slik sammenheng verdifullt. 2.2 Mål og strategier i forhold til et helhetlig tjenestetilbud Kongsvinger skal gi tjenester på riktig nivå til brukerne og utnytte kommunens ressurser på en mest mulig effektiv måte Hvordan: o o o o Opprettholde felles barnehageopptak gjennom hele året for å oppfylle lokal barnehagegaranti Balansere forebyggende innsats for mange og gode særtilbud til noen Etablere tidlig og tilpasset innsats på tvers av etater ved å utvikle systemer og rutiner som identifiserer og fanger opp utsatte barn og unge tidligst mulig Gjennomføre ressursforskyving mot forebyggende tiltak Kongsvinger skal øke brukermedvirkningen Hvordan: o o Utvikle barnehagene og skolene til å bli naturlige og attraktive møteplasser i og utenom kjernetid Fornye form og innhold i samarbeidet med foresatte i skolene og barnehagene og i dialog med brukerne generelt Kongsvinger skal ha gode og sømløse overganger fra hjem via barnehage og grunnskolen til videregående skole Hvordan: o o o Etablere forpliktende rutiner Gjennomføre kartlegging i basisfag fra trinn Opprette ei mappe pr elev i kommunen der innsyn reguleres på tvers av tjenesteproduksjonen ved tilganger (Feidegodkjenning) Side 12

54 3 LÆRINGSUTBYTTE 3.1 Utfordringer Det er en utfordring å lage strategi for utvikling av oppvekstkvaliteten som er nok framtidsrettet, blant annet i forhold til teknologi og digitale verktøy. Utviklingen går raskt, og den verden som elevene skal forberedes på, må ha særlig fokus i forhold til at kunnskap på mange måter har blitt ferskvare. Det er krav om å ta hensyn til og ta vare på elevenes forskjellighet; slik at hver elev kan være i sentrum for læring uavhengig av bakgrunn, faglig ballast og sosiale ferdigheter. Dette betyr at elevene skal oppleve maksimalt læringstrykk. I Kongsvinger er læringstrykk definert som kriterier som kan etterprøves i hvilken grad de er til stede i et læringsmiljø. Tradisjonelt er det slik at elevenes tilværelse har vært regulert av klassen, timeplanen, læringsarenaen og fagene. Skolen i samfunnet og nærmiljøfaktoren har ikke fått like mye oppmerksomhet. En skole og barnehage som er aktiv i samtida og engasjerer utover åpningstida, vil kunne åpne for mennesker som vil ta møteplassen i bruk og gjøre noe sammen. Læringsutbytte er også et resultat av felles opplevelser - og gode holdninger dannes ikke i ensomhet. Tradisjonelt har elever jobbet med læringsstoff der læreren i ettertid har sjekket om eleven har tilegnet seg stoffet en kontroll av stoffet er lest, ikke om innholdet er forstått. Elevene er avhengig av god underveisvurdering for å lære dvs vurdering for læring. Utfordringene er mange og sammensatte. Et par eksempler: Dataområdet omfatter både teknologi/ utstyr i skoler og barnehager, kompetanse i personale og tilgang på utstyr hjemme samt holdninger og kompetanse hos foreldrene. Forskning viser at foresattes forventninger er signifikant i forhold til elevenes læringsutbytte. Foresatte i skoler og barnehager er i alle sammenhenger de som går igjen i statistikkene ellers i kommunen i forhold til utdanningsnivå, økonomi, helse, arbeidsledighet osv. Hvordan kan skoler og barnehager slik sentrale føringer sier - utjevne sosiale forskjeller? Foresattes forventninger kan ingen andre overta, men hva med tilgang til utstyr og i forhold til ekstra hjelp og støtte og like muligheter for å delta i fritidsaktiviteter? Er det slik at tiltak må målrettes mot barn og foreldre eller bare mot barn i forhold til å bidra til å bryte sosiale uønskede sirkler? I visjonen for oppvekst Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i en verden med økt globalisering ligger erkjennelsen om en verden der globalisering blir en stadig større del av nærmiljøet og av den enkelte unges virkeområde. Å studere i utlandet er vanlig. I 2008/2009 var det norske studenter i utlandet. Flerkulturelle møter skjer ikke lenger ved spesielle arrangementer, men i skolehverdagen, på bussen og i butikken. Språkkompetanse blir en stadig viktigere nøkkel for å lykkes. Denne erkjennelsen må kobles opp mot et språkfokus som må starte i barnehagen. En stor utfordring er å etablere tjenestetilbud som i sin tilpassethet favner bredt nok. Det vil si for eksempel å skape et tilbud som gjør at guttene lykkes i like stor grad som jentene. Det er dobbelt så mange gutter som jenter som faller fra videregående opplæring. Det vil si at læringsarenaer ikke er der for de som ikke lærer i et tradisjonelt teoretisk system? Side 13

55 Antall diagnoser generelt hos barn og unge har vært økende. Et eksempel: 3-5% av barn under 18 år har diagnosen ADHD. Problematikk knyttet til uro er særlig gjeldende for gutter. I befolkningen er det (i følge Folkehelseinstituttet) dobbelt så mange gutter som jenter som har diagnosen ADHD. Unge voksne med ADHD fullfører sjeldnere en utdannelse og mister oftere jobben enn jevnaldrene. Undersøkelser tyder også på at ADHD-diagnosen gir økt risiko for stoffmisbruk og kriminalitet. Blant innsatte i norske fengsler har mange dessuten diagnoser knyttet til lese- og skriveproblematikk. At stadig flere barn i barnehage- og skolesystemet har diagnoser, skaper behov for tett samarbeid med helsesystemene. Sammenholder man bare denne gruppen barn med diagnose, mot størrelsen på gruppen som er utsatt for mobbing, 5% på landsbasis ved siste undersøkelse, ser en at en liten gruppe utsatte barn får svært mye oppmerksomhet. Derfor må utfordringene som henger sammen med diagnoser, framover ses på som et område som krever oppmerksomhet i stadig større grad. I skolesystemet vil blant annet alternative læringsarenaer og individuell tilrettelegging være god behandling for godt læringsutbytte. Elevenes rett til gode fysiske og psykiske miljøer som fremmer helse, trivsel og læring er sikret gjennom 9a i Opplæringsloven. Dette betyr at skolenes fysiske strukturer må planlegges, bygges og drives i samsvar med de faglige normene som ligger til grunn for at elevene skal ha gode arbeidsmiljøer. Likeledes skal elevene oppleve trygghet og sosial tilhørighet, og mobbing, diskriminering, vold eller rasisme skal forebygges. Skolen skal resolutt gripe inn dersom slike forhold likevel skjer. Skolene skal aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å sikre at kravene i 9a oppfylles. I vedtatte strategidokument for læring står det at Kongsvinger skal overføre elever med gode resultater og med lærelysten i behold til videregående skoler. I strategidokumentet står det: Fordi det betyr å legge grunnlaget for selvgående samfunnsborgere som har både utdanning og danning. Å starte tidlig nok vises i oppvekststigen at det er før fødsel. I barnehagene vil innføring av læringsperspektivet ikke bety å konkurrere med leken. Derimot vil et forsterket fokus på struktur og fag være en målrettet start for et godt læringsutbytte for det enkelte barn. Med full barnehagedekning vil det være en ambisjon å få alle med og starte tilpasset opplæring allerede i barnehagen. Kanskje er påvirkningen på det som skjer i videregående opplæring begrenset fra et kommunalt ståsted, men å forsterke innsatsen før skolestart dvs. i barnehagen er en viktig arena for en kommune som tenker tidlig innsats. Dette vil kreve en fornying av planene i barnehagene. Innen oppvekstområdet er det forskningsresultater i rikt mon. Problemet i skolen har i noen grad ikke vært å vite hva en skal gjøre, men å gjøre det en vet? Jevnfør eksempelvis forskning rundt læringsutbytte og spesialundervisning. Mye av endringskravet til skolene har kommet som reformer. Endringer har skjedd i større eller mindre grad, og det har utviklet seg et ikke alltid planlagt mangfold. Utviklingen av barnehagene har også i stor grad vært sentralt styrt. Lokal utvikling har i stor grad vært knyttet til prosjekter og forsøk. Side 14

56 Utfordringen er å flytte innovasjon til praksisarenaen, slik at forskningsresultater får direkte konsekvens for læringsutbytte. Utfordringen blir ut fra lokal vurdering å finne fram til en mest mulig virksom praksis slik at endring blir lokalt forankret. Aksjonsforskning er et eksempel på en metode i forhold til å oppnå ønsket og rask forbedring fordi den er relatert til hverdagen og skjer der barna er. All planlagt endring starter med å se hvordan ting er, og hvordan det burde være. Det kan være en evne som noen har, eller det kan være tillært. Å løfte innenfra krever i tillegg til å se, kompetanse på metode og tid. Innovasjon kan også være et spørsmål om mot til å utvide handlingsrommet. En kultur for endring krever både refleksjon og nye handlingsmønstre. Styringsmodellen i Kongsvinger har mål i styringskort på kommune og enhetsnivå. Det betyr at områder for innovasjon må identifiseres på begge nivåer, men at resultatene direkte skal angå tilbudet til barn og unge. Eksempler på områder for innovasjon kan være knyttet til nye samarbeidspartnere for enheten, skolen som organisasjon, eller nybrottsarbeid i samarbeid med videregående skole. Innovasjonsfokus kan sammen med fokus på kompetanse og rekruttering, legge til rette for økt satsing på et mer lokalt styrt og kontinuerlig forbedringsfokus samtidig som kommunalt nivå holder tak i kursen. En egen stortingsmelding om ungdomstrinnet legges frem våren I meldingen skal man blant annet vurdere: Endringer i fag- og timefordelingen på ungdomstrinnet Hvordan få til en mer praktisk og virkelighetsnær opplæring som motiverer flere elever Vurdere tiltak om opplæring for grupper med særskilte behov og for minoritetsspråklige som kan rettes spesielt inn mot ungdomstrinnet. 3.2 Mål og strategier i forhold til læringsutbytte Læringsresultatene i Kongsvinger skal høynes til landsgjennomsnittet Hvordan: o o o o o o Opplæringen kjennetegnes av høyt læringstrykk og tilpasset opplæring Ha nulltoleranse for ugyldig fravær Styrke læringsutbytte i barnehagene ved å se på planer og praksis i et slikt perspektiv Datautstyr som landsgjennomsnittet og økt fokus på ikt som basisferdighet Høy fagkompetanse rundt elevene Kongsvinger skal ha gode og varierte læringsarenaer Side 15

57 Kongsvinger skal øke andel innbyggere med utdannelse fra videregående skole og universitets- og høgskolenivå Hvordan: o o Samarbeide om tilbud med regionen og utdanningsinstitusjoner Videreutvikle tilbudet som gis ved GIV (Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter) Side 16

58 4 KOMPETANSE OG REKRUTTERING 4.1 Utfordringer Det er en utfordring kontinuerlig å bygge nødvendig kompetanse for fagpersonell og ledere. Rekruttering av fagfolk skjer i konkurranse med andre kommuner som ønsker samme type kompetanse. Det regionale samarbeidet og samarbeid med universitet, høgskoler og forskningsmiljø er helt nødvendig for å lykkes med utfordringene knyttet til kompetansebygging. Utfordringen med å beholde og bygge kompetanse er knyttet til hvorfor, hvem, hva og hvordan. Hvorfor er det avgjørende å ha gode lærere, pedagogiske ledere i barnehagen, gode ledere på alle nivå og komplementær fagkompetanse rundt barn og unge? Våren 2008 fikk Kunnskapsdepartmentet utarbeidet en systematisk oversikt over hvilke kompetanser hos lærere som førte til læring hos barn og unge. Relasjonskompetanse læreren må ha kompetanse til å inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev. Regelledelseskompetanse læreren må i kraft av sin posisjon lede undervisningen gjennom å være en synlig leder. Over tid må læreren opptre slik at elevene selv lærer å formulere regler og følge dem. Didaktikkompetanse læreren må både ha generell didaktisk kompetanse når det gjelder innhold i undervisningen generelt, og i det enkelte fag spesielt. Det er viktig å kunne variere arbeidsmetoder. Det siste indikerer at med tanke på elevenes læringsutbytte, så er skolens muligheter til å få tak i kvalifisert arbeidskraft essensielt. Modellen viser hvordan ledelse og lærerfaktoren virker inn på elevenes prestasjoner. Modellen er gjengitt med tillatelse av Jan Merok Paulsen. Side 17

59 I barnehagen er det foruten leder de pedagogiske ledere som har ansvaret for kvaliteten i opplegget. Dersom avdelingene ledes av personer uten pedagogisk kompetanse, kan det bety at tilbudet ikke er pedagogisk forankret. Innen oppvekstsektoren er det behov for spisskompetanse. Å forebygge, avdekke og bidra med tidlig innsats og å kunne gi tilpasset tilbud, er nært knyttet opp mot kompetanse. Noen barn og unge krever sammensatte tilbud som må forankres i spesiell fagkompetanse. Ved kompetansesentra og hos andre samarbeidspartnere forventes gjennomføring på kommunenivå som fordrer høy grad av spesialisering. Uten intern kompetanse vil kjøp av tjenester representere et alternativ som ofte er dyrt og lite forutsigbart. I Barn- og ungeenheten forventes å finne spisskompetanse på tvers av fagmiljøene. Spisskompetanse betyr i denne sammenhengen kompetanse som utfyller, og som representerer et høyere kompetansenivå enn i skoler og barnehager. Hvem som skal kompetanseheves, må bygge på behov ut fra alderssammensetning. I Kongsvinger viser tall som bygger på 2010-personale i skoler og barnehager at de neste 10 årene vil kreve at pedagogiske ledere eller pedagoger skal erstattes. I tillegg kommer sentrale krav til kompetanse jfr. Utdanningsdirektoratets rundskriv som må løses lokalt. Det vil også være behov for å erstatte kompetanse fordi folk flytter. Tabell 1: Prognoser for personellavgang Pedagiske ledere i barnehage: år år Pedagoger i skolen: 62 år år Tabellen viser antall pedagogiske ledere i barnehager/pedagoger i skolene som oppnår 62 eller 67 år fram til 2020 basert på dagens ansattlister. Analyse internt i hver enhet og på tvers av enheter er nødvendig for å planlegge kompetanseheving innenfor oppvekst. Både bred kompetanse og spesiell kompetanse for å dekke satsinger som kommunen ønsker spesielt, for eksempel språkkompetanse som en konsekvens av fokus på globalisering. I tillegg til fagkompetanse er områder som ikt, klasseledelse, kompetanse i forhold til å møte flerkulturell rikdom og foreldresamarbeid avgjørende for et godt opplæringstilbud. Viktig kompetanse for de få er rådgiverkompetanse et eksempel på. Denne kompetansen blir sårbar dersom den blir personifisert ved enkeltperson(er). Det er en utfordring å ha denne kompetansen på skolen uavhengig av om en person forsvinner. Riktig sammensetning av profesjoner i oppvekst er en utfordring. Tverrfaglighet og tilfang av utfyllende profesjoner i skoler og barnehager vil måtte være et tema i en Side 18

60 kompetanseplan. Barn- og ungeenhetens sammensetning vil måtte være i endring ut fra det behovet som utfordringene framover tilsier. Personlige ønsker om utdanning må inngå i enhetens totale prioritering for å bli med i et kommunalt kompetansehevingsprogram. Det er en særlig utfordring å etablere et lokalt tilbud med kvalitet til lederne innen oppvekst ut fra at de er få og behovet for kompetanseheving er individuelt. For lederutdanning finnes sentrale program (BI, UiO og Høgskolen på Hamar), og i tillegg vil regionale tilbud være en naturlig arena for slike tilbud. Uten å fokusere på lederne vil ikke en plan for kompetanseheving innen oppvekst være fullstendig, ut fra den betydning ledelse er påvist å ha også for læringsutbytte. Det er en utfordring å gi inspektører og ledere av team lederkompetanse da disse ikke favnes av den ordinære lederopplæringa. Hvordan kompetanseheving skal gis, krever planlegging og systematisk gjennomføring. Den store utfordringen ligger i å gi etter- og videreutdanningstilbud til personale som samtidig skulle vært sammen med barna i skoler og barnehager. Risikoen er stor for at kvalifisering av personale samtidig forringer kvaliteten i tilbudet til barna betydelig fordi det er vanskelig å finne egnet vikar. I tillegg blir ordningen dyr fordi både vikar og lærer skal lønnes. At det ikke er et langsiktig kompetansehevningsprogram, og at det ikke er lokale midler avsatt til kompetanseheving for oppvekst, byr på åpenbare utfordringer. Ut fra kartlegging og analyse vil det være nødvendig med et kortsiktig og et mer langsiktig perspektiv på kompetanse. Ambisjonsnivået og prioriteringer innenfor oppvekst vil avhenge av økonomien som knyttes til området "Kompetanse og rekruttering". Utfordringen er at sentrale midler som fulgte Kunnskapsløftet opphørte etter innføringsperioden på tre år i De sentrale midlene kanaliseres nå i stor grad via det høyere utdanningssystemet - dvs. universitet og høgskoler. Dette setter igjen store krav til kommunene om å frigi lærere og sørge for vikar for å kunne benytte tilbudet. Tilbudet er rettet mot enkeltlærere. Midler som blir kanalisert til kommunene i Glåmdalsregionen benyttes ved at det lages program i samarbeid med Høgskolen på Rasta slik at tilbudet gis til grupper. 4.2 Mål og strategier i forhold til kompetanse og rekruttering Kongsvinger skal ha nødvendig kompetanse for å gi et likeverdig og tilpasset oppveksttilbud i tråd med vedtatte mål og styringsdokumenter Hvordan: o o Lage plan for å sikre kompetanseheving som bygger på analyse av framtidig kompetansebehov i skoler, barnehager, i Barn- og ungeenheten og ledelse på flere nivåer Satse på innovasjonskompetanse for å bedre oppveksttilbudet Side 19

61 Kongsvinger skal ha virkemidler som kan konkurrere i forhold til å beholde og rekruttere høyt kvalifisert personale. Hvordan: o o o o o o Ha bredde og høyt nivå på fagmiljø og videreutvikle samhandling på tvers Ha fokus på å utvikle lærende organisasjoner Ha særlige tiltak for å beholde og rekruttere spisskompetanse Markedsføre kommunen inn mot høgere utdanningsinstitusjoner Tilby lærlinge - /praksisplasser Innføre veiledning av nyutdannede lærere Kongsvinger skal bidra til at utdanningsnivået i regionen høynes Hvordan: o o Kongsvinger skal videreutvikle samarbeidet med regionen og høyere utdanningsinstitusjoner Inngå forpliktende avtaler Side 20

62 5 BARNEHAGE- OG SKOLESTRUKTUR 5.1 Utfordringer Et av de største dilemmaer er å ha en struktur der ressurser til bygninger og ressurser til innhold til sammen utgjør best mulige kvalitet. Norge er et bevis på at en ikke kan kjøpe seg til god læring jfr. forskning og læringsresultater eks PISA-undersøkelsen. Ut fra forskning om læring er det ingen universell oppskrift på hvordan lykkes som skole- og barnehageeier. Det må finnes løsninger ut fra lokale forutsetninger, men mange forhold som spiller inn på hva som er en god skole og barnehage, er vel kjent. Agenda-rapporten ligger til grunn for å foreslå en framtidig skole- og barnehagestruktur i Kongsvinger. Universell utforming (uu) - I likhet med mange andre kommuner rundt om i landet, sliter også Kongsvinger med eldre offentlige bygg som ble satt opp i en tid da tilgjengelighet ikke var noe tema. Alle kommunale bygg er kartlagt med tanke på uu. Kommunen innarbeider konklusjonen av kartleggingen i vedlikeholds- og investeringsplaner. Kommunen gjennomfører tiltak i forhold til budsjett der det ligger til rette for å lage gode løsninger til uu, samtidig som det foretas større vedlikehold og rehabiliteringer. Ved nybygg og større ombygninger på eksisterende bygningsmasse som går inn under investeringer, blir uu innarbeidet i planene. Det er en utfordring med variert bygningsmasse og uteområder som har stort etterslep på vedlikeholdssida. Omfanget av denne utfordringen vil avhenge av hvilken barnehageog skolestruktur som blir valgt. I tillegg er barnehagers og skolers bygningsstrukturer lite fleksible i forhold å kunne utnytte kapasiteten maksimalt. Ved kommende utbygginger er det viktig å legge til rette for en fleksibel arealbruk. Organisering betyr antall enheter, men også organisering innen den enkelte enhet. Ytre størrelse er en ramme, men det er også fullt mulig å lage små skoler innen den store skolen for eksempel. Læringsarenaer er vanskelig å tilpasse nok uten at en ser på tvers av skolekretser. Erfaring tilsier at det ikke lar seg gjøre å imøtekomme individuelle behov godt nok uten at flere skoler samarbeider. Tilgang til spesialrom derimot må finnes lokalt. Å planlegge for heldagsskole med matservering, oppvekstsenter for å imøtekomme helhetlig behov og å se på utearealet særskilt i forhold til fokus på fysisk fostring og folkehelse, må gjelde alle enheter. Skal skoler og barnehager være attraktive møteplasser, må det legges til rette for sambruk i den videre planleggingen av læringsarenaer. Å ha omgivelser som stimulerer til aktiv læring hos elever med forskjellige behov, er en utfordring fordi de fleste enhetene ikke er tidsriktige og funksjonelle for noen gjelder dette i kombinasjon med plassmangel. Ensidig romløsning med tradisjonelle klasserom vanskeliggjør å utnytte organisering som pedagogisk virkemiddel og å utnytte kompetansen/ voksenkapasiteten fullt ut. Målet må være omgivelser som er verd å ta vare på og bidrar til lærelyst. Å prioritere i forhold til et utgangspunkt der behovene er store, krever både strakstiltak og langsiktighet slik at grep som gjøres, inngår i en endelig plan. Utfordringene som ligger i likeverdig faglighet rundt alle elever og tilgang på vikarer og hjelp og støtte fra eksternt hjelpeapparat, har klar sammenheng med antall enheter. Tilbakemeldinger fra brukerundersøkelsen viser at det er varierende tilfredshet med innholdet i SFO-tilbudet. Det er en utfordring å videreutvikle god kvalitet i SFO-tilbudet Side 21

63 samtidig som prisnivået er stabilt og likt på alle barneskolene, også de minste. Kvaliteten omfatter ikke bare de fysiske lokalene og innholdet i tilbudet, men også kompetansen blant de ansatte. Tilbud om gratis leksehjelp etter skoletid vil også kunne innvirke på SFO. Opplæringsbegrepet har endret seg de senere år og omfatter også tilbud til barn og unge utover ordinær skoletid. Heldagsskolen er på vei inn, og kommunen må etablere ordninger med et innhold som dekker behov for brukerne etter skoletid. I en slik forbindelse er det mange fordeler ved at tilbudet organiseres i oppvekstsentre der skole og barnehage samarbeider med hverandre og ulike lag og organisasjoner. I kommundelplanutkastet legges det opp til at en vil berede for heldagsskole og oppvekstsentre. En elevgruppe som krever mye tilrettelegging er de sterkt funksjonshemmede barna, både bygningsmessig og kompetansemessig. Det er det klare fordeler med å samle tilbudet et sted i kommunen. Et slikt tilbud vil kunne være et sted for utvikling av spisskompetanse og et ressurssenter i faglig sammenheng. Langeland er et sted med mulighet for å etablere et slikt tilbud samtidig som trangboddheten ved skolen kan løses. I løpet av 2014 ønsker kommunen å igangsette et prosjekt som omhandler etablering/utvikling av et ressurssenter på Langeland. I den forbindelse er det naturlig å etablere et samspill/samarbeid mellom skolen, barnehagene og ressurssenteret. Tabell 2: Investeringer og midlertidige tiltak for skolene i perioden Investering i perioden Tråstad , Holt , ,- Roverud ,- Brandval ,- Langeland ,- Midlertidige tiltak i perioden Langeland ,- Marikollen ,- De midlertidige tiltakene ved Langeland er å oppgradere læringsmiljøet ved å øke disponibelt areal. Ved Marikollen er det behov for å øke lagerkapasiteten. I tabellen er det tatt hensyn til det påviste etterslepet når det gjelder vedlikehold av skolene. Tilstrekkelig og fleksibel kapasitet i barnehagene er en utfordring. Kongsvinger kommune har i de senere år gradvis bygget ut kapasiteten og økt dekningsgraden fra 71% (2004) til 90% (2009). Rådmannen har nå lagt fram et forslag om å bygge en ny barnehage i Kongsvinger sentrum for å fjerne midlertidigheten og dekke behovet for barnehageplasser framover. Dette vil dekke behovet forutsatt at antall barn pr avdeling Side 22

64 består, lokal barnehagegaranti opprettholdes og befolkningsøkningen fortsetter som hittil. Ved 1% vekst vil ytterligere kapasitetsbehov oppstå i Areal- og bemanningsnorm er ikke lenger sentralt styrt. Nåværende bemanningsnorm er den såkalte Kongsvinger-normen som innebærer at det er tatt inn ett ekstra barn pr avdeling utover normen. Dette var et innsparingstiltak som samtidig har bidratt til å skaffe full barnehagedekning. Det må fastsettes en lokal bemanningsnorm og arealnorm for barnehagene som setter en ramme for kapasiteten, men innenfor denne må det tilstrebes en fleksibel utnyttelse av kapasitet på tvers av alder og med kapasitet som ivaretar et varierende behov for plasser. Å forbedre kvalitet er en kontinuerlig utfordring. I brukerundersøkelsen januar 2010 skåret barnehagene best av alle de kommunale tjenestene og høyere enn landsgjennomsnittet. Utgangspunktet for å videreutvikle kvaliteten i barnehagene er derfor det beste. Barnehagedriften i Kongsvinger er effektiv og koster i 2009 kr 530 pr innbygger. Dette er et av de rimeligste tilbudene pr innbygger i landet og skyldes effektiv drift med lav timepris. Nytt sentralt finansieringssystem for barnehagene gjør at tildelingssystemet i kommunen vil måtte vurderes på nytt. Skolene har en utfordring på kapasitetssida med en kombinasjon av over og underkapasitet. Barneskolene ute i distriktet vil få stadig større overkapasitet, men nedleggelse av en eller flere av distriktsskolene betyr at sentrum vil måtte utbygges samtidig som skyss og investeringer vil bli høye. Dette gjør at en ikke bør vurdere nedlegging av barneskoler nå. Ved enkelte av sentrumsskolene vil det bli trangere uten at kapasiteten samlet for disse vil måtte utvides, og en utnyttelse av den totale kapasiteten gjennom fleksible kretsgrenser vil løse disse utfordringene. Flytting av reiseelevene fra Marikollen til Vennersberg og økning av lagerkapasitet er aktuelle alternativer for å avlaste Marikollens plassproblemer, mens Langeland må øke sitt disponible areal. Side 23

65 Tabell 3: Gjennomsnittlig antall elever pr årstrinn i ungdomsskolene prognose nettoflytting 0 alternativet 100 l u k rs å r p rn a b l ta n a itlig n s m o n je G Austmarka Roverud Holt Tråstad Elever i dag Årstall (angir det året skoleåret starter) Prognosene viser en nedgang i elevtallet på Austmarka og Roverud. Dette gjør at fagmiljøene blir små, og det er ikke dokumentasjon som viser at små miljøer har de beste læringsresultater eller er mobbefrie. Det er heller ikke slik at elever som har gått på Roverud eller Austmarka har bedre fullføringsprosent på videregående enn elever fra de to ungdomsskolene i sentrum (ref. elevresultater for grunnskole videregående i Glåmdalsregionen). Samtidig er det behov for å øke den fysiske kapasiteten for ungdomsskolene i sentrum. Det er derfor naturlig å se utbyggingsbehovet i sentrum i sammenheng med utviklingen på Austmarka og Roverud og samle ungdomstrinnet mer enn i dag. Tema i varslet stortingsmelding om innholdet i ungdomsskolen vil det bli svært krevende å oppfylle i en liten elevmasse. Å samle ungdomstrinnet vil gi et godt utgangspunkt for likeverdighet ved bredere faglig kompetanse hos lærerne, et videre spekter av læremidler og god ressursutnyttelse. En viktig faktor er nærhet til de videregående skolene med tanke på videreutvikling av faget utdanningsvalg. En ser også at de små miljøene er mer sårbare i forhold til å skaffe kvalifiserte vikarer. Hjelpetjenestene vil videre få økt kapasitet ved å jobbe mot færre enheter enn i dag. Alt i alt gir dette bedre forutsetninger for å øke læringsutbyttet på ungdomstrinnet. 5.2 Mål og strategier i forhold til barnehage- og skolestruktur Kongsvinger skal ha en oppvekststruktur som tar utgangspunkt i likeverdighet, optimalt læringsutbytte, best mulig ressursutnytting, nærmiljøeffekt og fritidstilbud Hvordan: o o Vurdere barnehagekapasiteten kontinuerlig Løpende vurdering og sanering av eldre barnehager ved ny utbygging Side 24

66 o o o Videreutvikle kvalitetssystemet for barnehagene Gjennomføre lokale utbedringstiltak på eksisterende bygningsmasse og utemiljø ut fra prioriterte planer Revidere modell for ressurstildeling til skolene Kongsvinger skal legge opp til en oppvekststruktur som er framtidsrettet Hvordan: o o o o Opprettholde og fornye barnehagestrukturen Opprettholde barnetrinnstrukturen Opprette oppvekst- og ressurssenter på Langeland Øke den fysiske kapasiteten og likeverdigheten på ungdomstrinnet gjennom følgende alternativer: 1. Ha to ungdomsskoler Tråstad og Holt med utbygging av Holt slik at den også kan ta imot elever fra Roverud og Austmarka 2. En ungdomsskole som vil romme alle ungdomsskoleelever i kommunen Rådmannen vil ut fra analysene i Agendarapporten fremme forslag 1 som det beste alternativet. Side 25

67 6 REFERANSELISTE Eksterne referanser Lov om barneverntjenester (Barnehageloven) av og Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringslova) av , og Barnehageloven av og Lov om Helsetjenesten i kommunen (Kommunehelsetjenesteloven) av og St.melding. 47 ( ) Samhandlingsreformen St. melding. 44 ( ) Utdanningslinja St. melding. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen St. melding. 11 ( ) Læreren, Rollen og utdanning St. melding. 31 ( ) Kvalitet i skolen St. melding. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring St.meld. 16 ( ) Respekt for et sunnere Norge også kalt folkehelsemeldingen NOU (2009:18) Rett til læring NOU (1998:18) Bruk for alle Avtale mellom kunnskapsdepartementet og KS om veiledning av nytilsatte nyutdannede pedagoger i barnehage og skolen, datert 5.februar 2009 Regjeringens strategi for forebygging Utdanningsspeilet (2008) Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2010 (IS-1/2010 Rundskriv) Habilitering av barn og unge ( ) handlingsplan Ungdomsundersøkelsen i 2009 i Hedmark, datert 7. mai 2010 Elevresultater for grunnskole videregående i Glåmdalsregionen, 21. januar Birkemo og Bonesrønning (2006) Kan skolen forbedres? Lokale referanser Styringskortet for oppvekst , vedtatt Planprogrammet, vedtatt 29.april 2010 Side 26

68 Læringspolitisk strategi , vedtatt 29.april 2010 Kvalitetssystem for Oppvekst ,vedtatt 29.april 2010 Kommunedelplanutkast for Helse, datert Ruspolitisk handlingsplan, vedtatt Tidlig innsats: Prosjektrapport Tyvstart tidlig innsats, datert april 2010 Sluttrapporten fra Agenda Utredning av ulike modeller for skole- og barnehagestruktur, datert 13. mai 2010 Levekårsindikatorer for Kongsvinger, datert 31. mai 2010 ( spindelvevet ) Fordeling av ansatte i barnehager og skoler etter alder, datert Utvikling av brukergrupper og konsekvenser, NAV, datert 18.mai 2010 Læringstrykk Side 27

69 Agenda Kaupang Kongsvinger kommune Utredning av ulike modeller for skole- og barnehagestruktur SLUTTRAPPORT 13. mai 2010 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik firmapost@agenda.no Tel Organisasjonsnr NO Bankkontonr Fax

70 Agenda Kaupang Oppdragsgiver Kongsvinger kommune Rapportnr 6872 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Utredning av ulike modeller for skole- og barnehagestruktur Finn Arthur Forstrøm Bjørn Brox Dato 13. mai

71 Skole- og barnehagestruktur Innhold 1 BAKGRUNN, ARBEIDSOPPLEGG OG VIKTIGE FORUTSETNINGER HVA SKAL UTREDNINGEN BRUKES TIL PROSESS SENTRALE FORUTSETNINGER DISPONERING AV RAPPORTEN 9 2 DAGENS BARNEHAGESTRUKTUR OG KONKRETE PLANER FREMOVER BARNEHAGENE I DAG TILBUD OG ETTERSPØRSEL PROGNOSE FOR BARNEHAGEBEHOVET PLANLAGT KAPASITET BEHOVSDEKNING MED PLANLAGT UTBYGGING FORRETNINGSMESSIGE TILTAK FOR Å ØKE KAPASITETEN OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 23 3 DAGENS SKOLE OG SKOLESTRUKTUR SKOLENE I DAG DAGENS STRUKTUR I MØTE MED FREMTIDEN KAPASITETSMESSIG OPPSUMMERING 42 4 ALTERNATIVE STRUKTURER UTVELGELSE EN AVVEINING MELLOM FLERE FORHOLD VALG AV STRUKTURALTERNATIVER SOM VI SER NÆRMERE PÅ ANDRE AKTUELLE STRUKTURTEMA 51 5 VURDERING AV DE ULIKE, ALTERNATIVE STRUKTURENE FORUTSETNINGER FOR VURDERINGER AV DE ALTERNATIVE STRUKTURENE ALTERNATIV 1 TO UNGDOMSSKOLER ALTERNATIV 2 EN UNGDOMSSKOLE SAMMENLIGNING MELLOM DE ULIKE ALTERNATIVENE 62 6 ANBEFALINGER 63 7 VEDLEGG VEDLEGG 1: KARTLEGGING AV SKOLEKAPASITET VEDLEGG 2: NOTAT VEDR. MULIGHET FOR UTVIDELSE AV KAPASITET VED MARIKOLLEN OG LANGELAND VEDLEGG 3 FORUTSETNINGER FOR BEREGNING AV DE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER VEDLEGG 4. INVESTERINGSANSLAG FOR DE ULIKE STRUKTURALTERNATIVENE 69 R6872 3

72 Agenda Kaupang Forord Agenda Kaupang har vært engasjert av Kongsvinger kommune for å utrede ulike modeller for skole- og barnehagestruktur. En utredning som skal inngå i planprogrammet, som er første del av arbeidet med kommunedelplanen for virksomhetsområdet oppvekst. Finn Arthur Forstrøm og Bjørn Arthur Brox har skrevet rapporten, med førstnevnte som prosjektleder og sistnevnte med ansvaret for kvalitetssikringen av arbeidet. Arbeidet er gjort i nært samarbeid med oppnevnt prosjektgruppe. Selv om utredningen er drøftet i prosjektgruppen, står de konkrete forslagene som fremkommer i rapporten for konsulentens regning alene. Høvik, 13. mai 2010 Agenda Kaupang 4

73 Skole- og barnehagestruktur R6872 5

74 Agenda Kaupang 1 Bakgrunn, arbeidsopplegg og viktige forutsetninger 1.1 Hva skal utredningen brukes til Med bakgrunn i kommuneplan for Kongsvinger og vedtak i formannskapet (FS-098/09) er det igangsatt en planprosess for å få vedtatt kommunedelplan for virksomhetsområdet Oppvekst, bestående av skoler, barnehager og Barn- og ungeenheten, som favner hjelpe- og støttetjenester til utsatte barn og unge. Som første del av arbeidet med kommunedelplan er det laget et planprogram som er vedtatt i kommunestyret i april. Deretter er arbeidet med selve kommunedelplanen igangsatt. Planen legges ut på høring i juni og skal vedtas i november. Utredning av ulike modeller for skole- og barnehagestrukturen (dvs. denne utredningen) er en hovedsak i planarbeidet. 1.2 Prosess Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av: Unni Strøm, kommunalsjef for oppvekst (leder) Hege Nordby, rådmannens stab Tone Johnsen, rådmannens stab Jørn Glomnes, Kongsvinger kommunale eiendomsenhet (KKE) Torgeir Seteråsen, KKE Per Erik Rastad, rådmannens stab Det er i alt gjennomført tre møter i prosjektgruppen i løpet av planperioden. Representantene fra KKE deltok ikke på det første oppstartsmøtet. I tillegg til prosjektgruppemedlemmene har et uvalg av ledere og tillitsvalgte fra sektoren gitt svært nyttige synspunkter om hvordan ulike strukturer best ligger til rette for å få best kvalitet i to av møtene. 1.3 Sentrale forutsetninger Ved vurdering av fremtidig skole- og barnehagestruktur er prognoser som viser hvor mange barn det er i ulike aldersgrupper i ulike deler av kommuner, den mest sentrale forutsetningen Befolkningsprognoser Kommunen har utarbeidet prognoser for befolkningsutviklingen i to alternativer 1 : 1 % vekst Alternativet er utarbeidet med utgangspunkt i gjeldende kommuneplan , hvor kommunestyret ønsker 1 % vekst pr. år frem mot Det betyr at nettoflyttingen er kalibrert til å gi en befolkningsvekst på 1 % pr. år i prognoseperioden. Dette krever en innflytting på over 200 personer pr. år. Nettofly 1 Vi har gjennomgående gitt de ulike prognosealternativene følgende navn: 1 % vekst (alternativ 2) og nettofly (nettoflytting, alternativ 1) 6

75 Skole- og barnehagestruktur Alternativet er utarbeidet for å ha et referansealternativ. Her er nettoflyttingen satt til gjennomsnittet for perioden , som utgjør 29 pr. år. Dette for å gi en pekepinn på hvordan det vil gå med befolkningstallet hvis utviklingen følger historien. Begge prognosene er utarbeidet med utgangspunkt i befolkningen pr For første prognoseår (2009) ble nettoflyttingen i begge alternativene styrt til å treffe en antatt folkemengde pr Figuren viser prognosealternativene. Blå er alternativ 1 (1 % vekst) og rød er alternativ 2 (referansealternativet). Figur 1-1: Prognose, befolkningen totalt. Prognosealternativene 1 % vekst og nettofly (her angitt som referanse) I tråd med formannskapets vedtak er begge prognosealternativene lagt til grunn ved dimensjonering av ulike tjenester. Siden innflyttere gjerne er unge i etableringsfasen, gir dette seg veldig store utslag for hvor mange barn det blir i barnehagealder, barneskolealder og ungdomsskolealder. For å illustrere dette viser vi i de neste figurene: Utviklingen av gjennomsnittlig antall barn/ungdom pr. årskull de siste 10 årene kombinert med en utvikling ut fra prognose nettofly (det laveste prognosealternativet) Forskjellen i gjennomsnittlig antall barn/ungdom pr. årskull mellom prognosene med 1 % vekst og nettofly R6872 7

76 Agenda Kaupang l u k rs å r p rn a b l ta n a itlig n s m o n je G Gjennomsnittlig antall elever pr årstrinn - totalt i kommunen. Fra og med 2010, prognose nettofly Førskoletrinn Barneskoletrinn Undomskoletrinn Årstall (angir det året skoleåret starter) Figur 1-2: Gjennomsnittlig antall barn/ungdom pr. årskull de siste 10 årene kombinert med en utvikling ut fra prognose nettofly Fra figuren ser vi bl.a. følgende: Størrelsen på både førskole-, barneskole- og ungdomsskolekullene er redusert fra 2005 frem til i dag. Førskolekullene helt fra 2000 og barneskolekullene fra 2002 I perioden var det en stor økning i ungdomsskolekullene. En økning som vi senere skal se bidro til å sprenge kapasiteten til ungdomsskolene i sentrum Historisk sett lave førskolekull i dag gjør at barneskolekullene blir mindre fremover (når de som i dag er i førskolealder går i skolen), til tross for at størrelsen på førskolekullene flater ut i dette prognosealternativet. Selv om tallmaterialet indikerer at det er en viss netto innflytting av barn i alle aldre i Kongsvinger, ser vi at vedvarende lave førskole- og barneskolekull på sikt også gir lavere kull i ungdomsskolen. 8

77 Skole- og barnehagestruktur Forskjell mellom prognose 1% vekst og nettofly l u k rs å r p rn a b l ta n a itlig n s m o n je G Førskoletrinn Barneskoletrinn Undomskoletrinn Årstall (angir det året skoleåret starter) Figur 1-3: Forskjellen i gjennomsnittlig antall barn/ungdom pr. årskull mellom prognose 1 % vekst og prognose nettofly Fra figuren ser vi at forskjellene mellom prognosene øker over tid og er størst for de yngste barna. Dette illustrerer også noe av usikkerheten generelt: den blir større jo lengre frem i tid en går Andre sentrale forutsetninger Kapasitet i dagens skoler og barnehager er svært sentrale premisser. Disse er sentrale tema i kapittel 2 (barnehager) og kapittel 3 (skoler). De sentrale forutsetningene for beregning/vurdering av alternative skolestrukturer er lagt som første avsnitt av kapitlet der dette er tema (kapittel 5). 1.4 Disponering av rapporten Rapporten er disponert på følgende måte: Kapittel 2 omhandler viktige forhold omkring forventet utvikling av etterspørsel etter barnehageplasser og kapasitet Kapittel 3-5 er i hovedsak viet skoletilbudet I kapittel 3 ser vi på forholdet mellom forventet utvikling av antall elever og kapasitet pr. skole med dagens skolestruktur I kapittel 4 velger vi ut alternative strukturer til dagens struktur Kapittel 5 er en konsekvensvurdering av de valgte strukturene i forhold til dagens struktur I kapittel 6 kommer anbefalingene R6872 9

78 Agenda Kaupang 2 Dagens barnehagestruktur og konkrete planer fremover I dette kapitlet skal vi se på dimensjoneringen av barnehagehagetilbudet. Vi skal også ta opp noen forretningsmessige spørsmål rundt barnehageutbyggingen. Behovet for barnehageplasser avhenger av to faktorer: Befolkningsutviklingen i kommunen Andelen av familiene som ønsker plass i barnehage Den forventede etterspørselen er produktet av antall barn og forventet andel etterspørsel i alle aldersgruppene 1-5 år. Denne må sammenlignes med kapasiteten. Kapasiteten avhenger av to faktorer: Kapasiteten i dagens barnehager Kommunens planer om nedlegging og åpning av plasser Disse faktorene vil bli gjennomgått i resten av kapitlet. Konklusjonen er at Kongsvinger ser ut til å ha tilstrekkelig dekning med de planer for utbygging som foreligger. Det er viktig å avvente faktisk befolkningsutvikling for å unngå tomme plasser og unødvendige kostnader. 2.1 Barnehagene i dag tilbud og etterspørsel Pr var det ifølge KOSTRA 777 barn med barnehageplass i Kongsvinger kommune. Antallet barnehagebarn har økt med 81 siden Omtrent 300 av barna går i private barnehager. Familiebarnehager er ikke et tilbud i Kongsvinger for tiden. Noen få barn går i åpen barnehage. Tallene fremgår av tabellen under. Tabell 2-1: Antall barn med barnehagetilbud i Kongsvinger. Kilde: KOSTRA Barn med barnehagetilbud Barn med barnehageplass i kommu Barn med barnehageplass i private Sum Barn med plass i familiebarnehage Barn med plass i åpen barnehage Totalt antall barn i barnehage Det er det ordinære barnehagetilbudet vi skal planlegge. Det er viktig å planlegge separat for store og små barn. Det er småbarnsplasser som har størst økning i etterspørselen. Plasser for små barn koster omtrent det dobbelte av plasser for store barn. I Kongsvinger har antall småbarn 0-2 år i barnehage økt fra 179 i 2004 til 282 i Tall for hvert år fremgår av tabellen under. 10

79 Skole- og barnehagestruktur Tabell 2-2: Antall barn med barnehageplass fordelt på alder i Kongsvinger. Kilde: KOSTRA Barn i barnehage etter aldre åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass åringer med barnehageplass Totalt år år Mens antallet barn i barnehage har økt de siste fem årene, så har antall barn i målgruppen blitt færre. Antallet barn 0-5 år er redusert fra til 998 siden Antallet småbarn 0-2 år har holdt seg konstant. Tall for hvert år fremgår av tabellen under. Tabell 2-3: Antall barn som bor i Kongsvinger, ulike aldersgrupper Alder 0-2 år Alder 3-6 år Alder 0-5 år Synkende barnetall og økende antall barnehagebarn de siste årene betyr at dekningsgraden har økt. I 2004 var 71 % av barn 1-5 år i barnehage i Kongsvinger. Pr var 90 % i barnehage. Tall for hver aldersklasse og år fremgår av tabellen under. Tabell 2-4: Andel barn (dekningsgrad) med barnehageplass. Kilde: KOSTRA Dekningsgrader åringer med barnehageplass 3 % 3 % 4 % 8 % 12 % 8 % 1 åringer med barnehageplass 43 % 50 % 50 % 66 % 62 % 70 % 2 åringer med barnehageplass 58 % 65 % 68 % 77 % 85 % 91 % 3 åringer med barnehageplass 74 % 85 % 89 % 90 % 93 % 97 % 4 åringer med barnehageplass 86 % 87 % 96 % 97 % 94 % 98 % 5 åringer med barnehageplass 89 % 92 % 97 % 98 % 101 % 96 % 6 åringer med barnehageplass 2 % 1 % 0 % 0 % 1 % 2 % Totalt 1 5 år 71 % 77 % 81 % 86 % 88 % 90 % I dag har Kongsvinger ni barnehager: fem kommunale og fire private. Tre barnehager ligger i utkantene i kommunen (Roverud, Austmarka og Brandval), resten ligger i Kongsvinger. Barnehagene er for det meste ganske store, rundt 70 barn/fem avdelinger i gjennomsnitt. Tabellen under viser antall barn i hver barnehage pr R

80 Agenda Kaupang Tabell 2-5: Barnehagenes størrelse i Kongsvinger pr Kilde: barnehagenes årsmeldinger Kapasitet for hver barnehage Det er avgjørende for planleggingen å ha en tydelig oppfatning om kapasiteten i dagens barnehagetilbud. Kapasiteten i barnehagene er avhengig av to faktorer: Barnehagens areal. Det kreves fire kvadratmeter lekeareal for barn over tre år, og 5,3 kvadratmeter for mindre barn. Alle barnehager godkjennes for et visst antall barn på grunnlag av lekearealet Kommunens bemanningsnormer og budsjetter. Det er ikke sikkert at kommunen ønsker, eller har råd til, å ta inn så mange barn som barnehagen er godkjent for. Det kan f.eks. mangle budsjett til full bemanning. De fleste kommuner har en norm for bemanning pr. barn som også er med og styrer volumet Kongsvinger har ikke tydelige kapasitetsgrenser for sine eksisterende barnehager. I praksis er det bemanningsnormene som ser ut til å være de viktigste grensene. Dagens inntak av 777 barn er gjort på grunnlag av følgende bemanningsnorm: Småbarnsavdeling: 10 barn 0-3 år pr. tre ansatte/en pedagog Storbarnsavdeling: 19 barn 3-5 år pr. tre ansatte/en pedagog Denne normen kalles Kongsvingernormen. Denne normen er ikke politisk vedtatt, men er tatt i bruk administrativt de siste årene for å skaffe full barnehagedekning. Den ordinære normen i Kongsvinger har vært ni små barn og 18 store barn pr. avdeling ( norsk standard de siste 20 år). I denne analysen har vi valgt å legge årsmeldingene for 2009 til grunn som kapasitet for hver barnehage. Dette er det mest håndfaste tallet vi har. Etter de opplysningene vi har fått er alle barnehagene fulle. I Brandval barnehage er kapasiteten midlertidig økt med 15 plasser over tre år etter Pr var det midlertidige avdelinger ved Vangen barnehage (18 store plasser 2 ) og Vinger/Amundheimen/Toppen (13 småbarnsplasser). 2 Netto økning var egentlig 10 småbarnsplasser. Fordi lokalene ikke var egnet for småbarn, var det en avdeling med store barn som ble flyttet dit. 12

81 Skole- og barnehagestruktur 2.2 Prognose for barnehagebehovet Kommunen planlegger på grunnlag av to alternative forutsetninger: Nettoflytting: Samme befolkningsvekst som observert de siste årene Vekst 1 %: 1 % vekst i folketallet årlig Kommunen har levert ferdige, ettårige befolkningsprognoser pr. skolekrets. Det er ikke levert noen garanti til brukerne om å få plass i barnehagen i egen skolekrets. Det viktigste målet i planen er å sikre tilstrekkelig barnehagedekning på kommunenivå. Antall barn 0 6 år etter to alternativer Det er barnehagebarn i alle aldre fra 0 til 6 år (utsatt skolestart). Det er få barn i barnehage under ett år og over fem år. Prognosene må likevel fange opp alle disse syv årskullene. Etter alternativet nettoflytting reduseres antall barn i førskolealder fra i 2009 til i Både antallet barn under tre år og over tre år blir færre. Antallet småbarn øker svakt til 2015, men faller mye etter det. Antallet store barn er stabilt til 2016 og faller en del mot Tall for hvert år fremgår av figuren under. Tabell 2-6: Prognose antall barn i ulike aldersgrupper. Alternativ netto flytting Alder 0-2 år Alder 3-6 år Alder 0-6 år Etter alternativet 1 % vekst øker antallet barn i førskolealder med omtrent 200 innen Både store og små barn øker med 100 barn. Mesteparten av veksten skjer fra 2011 til Tall for hvert år fremgår av figuren under. Tabell 2-7: Prognose antall barn i ulike aldersgrupper. Alternativ 1 % vekst Alder 0-2 år Alder 3-6 år Alder 0-6 år Dekningsgrad Vi har sett at dekningsgraden for barnehage i aldersgruppen 1-5 år i Kongsvinger har økt fra 71 % i 2004 til 90 % i Dekningsgraden nærmer seg 100 % i de øverste aldersgruppene. Vi forutsetter følgende dekningsgrader i prognosene: Under ett år: Andelen vil ligge konstant på 10 %. Andelen lå på 8 % i Den har ikke steget de siste årene. Det er lite som tyder på at mange foreldre vil ønske barnehageplass for barn under ett år Ettåringer og toåringer: Andelen barnehagebarn har steget hvert år i disse aldersgruppene. Vi tror andelen barnehagebarn vil nærme seg 100 %, men det vil kanskje ta mer enn 10 år R

82 Agenda Kaupang Treåringer: Øker mot 100 % Fireåringer og femåringer: Vil ligge på 100 %, eller svært nær. Av forsiktighetshensyn forutsetter vi 100 % dekning i denne gruppen Samlet sett gir dette er økning av dekningsgraden i gruppen 1-5 år fra 90 % i 2009 til 98 % i Utviklingen er nærmere beskrevet i tabellen under. Tabell 2-8: Forutsatt utvikling av dekningsgrader fremover i tid Prognose utvikling av dekningsgrader åringer 8 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 1 åringer 70 % 70 % 72 % 76 % 80 % 84 % 88 % 92 % 2 åringer 91 % 92 % 93 % 94 % 95 % 96 % 97 % 98 % 3 åringer 97 % 97 % 97 % 98 % 98 % 98 % 99 % 99 % 4 åringer 98 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 5 åringer 96 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 6 åringer 2 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % Totalt 1 5 år 90 % 92 % 93 % 94 % 94 % 96 % 97 % 98 % Tabellen viser at dekningsgraden for barn 1-2 år antas å øke fra 80 til 95 %. Dekningen for de større barna øker fra 97 til 100 %. Barn i barnehage Alternativ 1, Nettoflytting: Antall barn i barnehage ligger stabilt rundt 800 i perioden frem mot Det er en midlertidig topp på 839 i Antallet småbarnsplasser vil øke fra 282 i 2009 til maksimalt 320. Antallet store barn vil heller ikke være høyere i 2021 enn i dag. Men antallet vil variere mellom dagens nivå på ca. 500 og opp til ca Tall for hvert år fremgår av figuren under. Tabell 2-9: Beregnet antall barn med behov for barnehageplass. Prognosealternativ 1, Nettoflytting Alternativ 1 Nettoflytting åringer åringer åringer åringer åringer åringer åringer Totalt år år Alternativ 2, 1 % vekst: Antallet barn i barnehage vil stige hvert år fra 777 i 2009 til 990 i 2021, altså med mer enn 200 plasser. Antallet småbarn øker med omtrent 100, det samme gjør de store barna. Mer detaljerte tall fremgår av figuren under. 14

83 Skole- og barnehagestruktur Tabell 2-10: Beregnet antall barn med behov for barnehageplass. Prognosealternativ 2, 1 % vekst. Alternativ 2 1% vekst åringer åringer åringer åringer åringer åringer åringer Totalt år år Planlagt kapasitet Vi har slått fast at dagens barnehagetilbud har en kapasitet på 775 barn, tilsvarende det faktiske antallet barn i barnehagene pr Det er flere kjente faktorer som påvirker barnehagekapasiteten i årene fremover: Ny barnehage. Rådmannen har lagt frem forslag om å bygge en ny barnehage i Kongsvinger sentrum. I denne analysen forutsetter vi at det bygges tre avdelinger for barn 0-2 år og tre avdelinger for barn 3-5 år. Vi forutsetter at Kongsvingernormen legges til grunn for opptaket. Det medfører 30 plasser for barn 0-2 år og 57 plasser for barn 3-6 år. Vi forutsetter at barnehagen er i drift pr Nedleggelse av midlertidige plasser. Det er opprettet fire midlertidige avdelinger i de kommunale barnehagene. Vi forutsetter at disse legges ned når den nye barnehagen står ferdig, altså i Dette gjelder følgende plasser: 15 store barn i Brandval barnehage 13 små barn i Vinger/Amundheimet/Toppen 19 store barn i Vangen barnehage Vi forutsetter at én ny plass gir ett nytt barn i barnehagen. I gjennomsnitt opptar barna i dagens tilbud 0,93 plasser hver. Oppholdstiden har økt de siste årene på grunn av stadig lavere pris. Den vil antakelig nærme seg 100 %. Med disse forutsetningene øker barnehagekapasiteten i Kongsvinger med 55 barn, fra dagens 775 til 830 barn i løpet av de neste to årene. Det blir 18 flere små barn og 37 flere store barnehagebarn. Kapasiteten vil være konstant i resten av planperioden. Tall for hver barnehage fremgår av figuren under. R

84 Agenda Kaupang Tabell 2-11: Antall barnehageplasser fordelt pr. aldersgruppe og barnehage Barnehagebarn 0 2 år Austmarka Brandval Eskoleia Lia Marikollen Myrulla Ny barnehage Sentrum/Langeland Sentrum/Lunden Vangen Vinger/Amundheimet Vinger/Vennersberg Sum barnehagebarn 0 2 år Barnehagebarn 3 6 år Austmarka Brandval Eskoleia Lia Marikollen Myrulla Ny barnehage Sentrum/Langeland Sentrum/Lunden Vangen Vinger/Amundheimet Vinger/Vennersberg Sum barnehagebarn 3 6 år Sum barnehagebarn 0 6 år Status bygningsmessig Så langt har vi snakket om kapasitet i barnehagene. I tabellen nedenfor vises areal, byggeår samt tilstand for byggene. 16

85 Skole- og barnehagestruktur Tabell 2-12: Areal, byggeår, tilstand 3 og tomteareal pr. barnehagebygg. Kilde: KKE Det er ikke utarbeidet noen konkrete planer for bygningsmessige ubedringer. Dette betyr at det ikke foreligger noen grundig kvalifisert vurdering av hvilke tiltak som skal til for å bringe skoleanleggene opp på et akseptabelt nivå 4. Ut fra angivelse av bygningsmessig tilstand ser vi imidlertid at det er et etterslep når det gjelder vedlikehold av barnehagebygningene, og at dette særlig gjelder de eldste byggene. 2.4 Behovsdekning med planlagt utbygging I dette kapitlet trekkes konklusjonene om barnehagekapasiteten i planperioden. Konklusjonen avhenger av hvilke befolkningsprognoser som slår til. Hvis alternativet nettoflytting slår til, har Kongsvinger dekket behovet for barnehageplasser med den utbyggingen som er planlagt. Hvis folketallet vokser med 1 % i året, vil det mangle plass til 160 barn i Tallene fremgår av figuren under. 3 0 = Topp/meget bra 1 = Brukbar/bra. Ikke helt topp standard, men fremdeles bra. Nødvendig med mindre reparasjoner, forebyggende v.hold opprettholder tilstand God utførelse, normalt gode materialer, godt vedlikeholdt 2 = Tvilsom Middels store skader, store reparasjoner nødvendig Dårlig utførelse og/eller dårlige materialer og/eller dårlig vedlikehold Tilfredsstiller kun byggeforskrifter som gjaldt da huset ble bygd. 4 Heller ikke grove anslag, som det fremgår av rapporten når det gjelder skolebyggene. R

86 Agenda Kaupang 1200 Barnehagetilbud og etterspørsel i Kongsvinger Barn Innbyggere 0 6 år, nettoflytting Etterspørsel 0 6 år, nettoflytting Etterspørsel 0 6 år, 1% vekst Kapasitet barn 0 6 år Figur 2-1: Forholdet mellom etterspørsel (to prognosealternativer), kapasitet og antall barn totalt. 0-6 år Figuren over viser samlet kapasitet og etterspørsel i aldersgruppen 0-6 år. Vi ser at taket nås så vidt rundt 2016 i alternativet nettoflytting. Det er viktig å se spesielt på småbarnsplassene, som inntil nå har vært mangelvare. Agenda Kaupangs analyse viser at antallet småbarnsplasser vil holde de første årene i perioden, hvis alternativet nettoflytting slår til. Rundt 2014 vil det bli for få plasser. Mankoen vil ligge rundt 30 plasser i noen få år. På slutten av perioden vil behovet igjen være dekket. Hvis folketallet stiger med 2 %, vil det være for få plasser allerede i I dette alternativet øker mankoen til omtrent 100 plasser i Mer detaljerte tall fremgår av figuren under. 18

87 Skole- og barnehagestruktur 600 Barnehagekapasitet og etterspørsel 0 2 år Barn Innbyggere 0 2 år, nettoflytting Etterspørsel 0 2 år, nettoflytting Etterspørsel 0 2 år, 1% vekst Kapasitet barn 0 2 år Figur 2-2: Etterspørsel etter barnehager 0-2 år og kapasitet i Kongsvinger kommune pr hvert år. To alternative befolkningsprognoser Hvis vi ser på barn i alderen 3-6 år, så er kapasiteten bedre. I alternativet nettoflytting blir det overskudd på plasser alle år, bortsett fra i Hvis folketallet vokser med 1 %, vil det bli underskudd på plasser i hele perioden, men bare dramatisk fra Det vil mangle 50 plasser i 2021 i dette alternativet. Mer detaljerte tall fremgår av figuren under. R

88 Agenda Kaupang 700 Barnehagekapasitet 3 6 år og etterspørsel Barn Innbyggere 3 6 år, nettoflytting Etterspørsel 3 6 år, nettoflytting Etterspørsel 3 6 år, 1% vekst Kapasitet barn 3 6 år Figur 2-3: Barnehagekapasitet og etterspørsel i Kongsvinger kommune pr hvert år. To alternative befolkningsprognoser. 3-6 år 2.5 Forretningsmessige tiltak for å øke kapasiteten I dag leverer Kongsvinger barnehagetjenester med lave kostnader. Høy kapasitetsutnyttelse bidrar til å holde kostnadene nede. Det er flere forretningsmessige tiltak som kan iverksettes for å støtte denne målsettingen Dagens kostnadsnivå Barnehagedriften i Kongsvinger er effektiv. Barnehagetjenesten kostet kommunen 9,1 millioner kroner i 2009, dvs. ca. kr 530 pr. innbygger. Dette er et av de rimeligste tilbudene i landet pr. innbygger. Nettokostnaden i barnehagene utgjør ca. kr pr. innbygger i alderen 1-5 år. Figuren under viser hvordan utgiftene fordeler seg mellom ordinært barnehagetilbud, drift av lokaler og ekstrautgifter til funksjonshemmede. Kostnadene er sammenlignet med et knippe sammenlignbare kommuner. Figuren viser at det er spesielt det ordinære tilbudet som er billig. 20

89 Skole- og barnehagestruktur Netto driftsutgifter til barnehageformål pr barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen Kroner pr barn Kongsvinger 09 Nannestad 09 Holmestrand 09 Grimstad 09 Nord-Odal 09 Vestre Toten 09 Styrket barnehagetilbud Førskolelokaler og skyss' Opphold og stimulering Elverum 09 Figur 2-4: Netto driftsutgifter til barnehager i Kongsvinger og andre kommuner 5. Kilde: KOSTRA Årsaken til de lave kostnadene er ikke lav dekning, men effektiv drift. Det mest interessante målet for effektivitet i barnehagesektoren er netto kostnad pr. korrigerte oppholdstime (timer for barn under tre år teller dobbelt). Antall oppholdstimer pr. barn i førskolealder er på linje med sammenligningskommunene (22 timer pr. uke). Det er timeprisen som er lav. Kommunens nettokostnad pr. time var kr 4 i Det er bare rundt 60 % av landsgjennomsnittet. Tallene fremgår av figuren under. 5 Tall mangler for Elverum R

90 Agenda Kaupang Netto kostnad for kommunen oppdelt på to årsaker; Tilbud i form av gjennomsnittlig antall justerte ukentlige oppholdstimer per barn i alderen 1-5. Kommunale kostnader; kroner per justert oppholdstime 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Kong sving er 09 Nann estad 09 Korrigerte oppholdstimer per barn i alderen 1-5 år 26,8 27,1 28,0 26,7 0,0 24,0 28,4 26,7 Kommunal kostnad per korrigerte oppholdstime 4,0 2,5 4,6 7,1 0,0 4,4 0,0 6,3 Holm estra nd 09 Grim stad 09 Nord- Odal 09 Vestr e Toten 09 Elver um 09 Land et 08 Figur 2-5: Kostnadsdrivere i barnehagetilbudet i Kongsvinger og andre kommuner 6. Kilde: KOSTRA Budsjettmodellen Det er ikke opplagt hvilken kapasitet barnehagene i Kongsvinger har i dag. Det kan tenkes at en del barnehager har mindre belegg enn barnehagene er godkjent for (etter lekearealet). Enkelte barnehager kan kanskje også øke kapasiteten med mindre kostnadskrevende tiltak, slik som målrettet utbygging av lekeareal eller utegrupper. Kommunen opplyser at erfaringen med utegruppe i Brandval barnehage er positiv. Det er viktig at kommunens styringssystem motiverer barnehagelederne til å utnytte kapasiteten best mulig. Alle nivåene i ledelsen bør trekke i samme retning. Budsjettmodellen i barnehagesektoren er viktig i denne sammenhengen. Modellen bør motivere lederne til å ta inn flest mulig barn. Pengene bør følge barnet. En modell med stykkprisfinansiering vil premiere høyt belegg. Modellen bør ha en faglig forankring. Stykkprisen bør være basert på de vedtatte bemanningsnormene i kommunen. Agenda Kaupang har god erfaring med denne tankegangen. Røyken kommune innførte stykkprisfinansierte kommunale barnehager i Det økte oppfinnsomheten hos styrerne Bemanningsnormene Det er ikke vedtatt en tydelig norm for bemanning i barnehagene i Kongsvinger, etter hva vi forstår. Etter Agenda Kaupangs vurdering er dette et overordnet spørsmål i tjenesten som med fordel kan besluttes i kommunestyret. Over 90 % av utgiftene i barnehagedriften er lønn. Bemanningsnormene er helt avgjørende for kostnadsnivået i tjenesten. De fleste vil vel også mene at bemanningsnormene er svært viktige for kvaliteten på barnehagetjenesten. Det er to ulike normer i bruk i kommunen: normalnormen og Kongsvingernormen. Ingen av dem er politisk vedtatt, slik vi forstår det. 6 Tall mangler for Nord Odal og delvis for Elverum 22

91 Skole- og barnehagestruktur Normalnormen er én ansatt på seks store barn/standardbarn. Barn under tre år teller dobbelt. Dvs. avdelinger for store barn med tre ansatte og 18 barn. Dvs. småbarnsavdelinger med tre ansatte og ni barn. Dette er den normen de fleste kommuner har drevet etter de siste 20 årene. Kongsvingernormen er tøffere for de ansatte. Den går ut på å ta inn ett barn ekstra pr. avdeling. Dvs. 10 småbarn på tre ansatte og 19 store barn på tre ansatte. I snitt gir dette 6,5 standardbarn pr. ansatt. Denne normen har vært i bruk i Kongsvinger de siste årene for å redusere driftskostnadene. Siden bemanningsnormen er avgjørende for kapasiteten i barnehagene, har dette innsparingstiltaket bidratt til å skaffe full barnehagedekning. I moderne, kommersielle barnehager (og i enkelte kommuner) har man gått enda lenger. Agenda Kaupang kjenner til modeller med én ansatt på syv barn. Da organiseres avdelingene slik: 14 småbarn har fire ansatte, hvorav to pedagoger. 28 store barn har fire ansatte, hvorav to pedagoger. Disse normene har meget stor betydning for samlede kostnader i barnehagene. Økning fra seks til syv barn pr. voksen utgjør inntil 15 % reduksjon i netto kostnader pr. avdeling. 2.6 Oppsummering og konklusjoner Kongsvinger kommune har de senere årene gradvis bygget ut kapasiteten innenfor barnehagene. Dette har gjort det mulig å øke dekningsgraden (andel av barna som går i barnehage) for barn i aldersgruppen 1-5 år fra 71 % til 90 % fra 2004 til Antall barn i førskolealder er i samme periode redusert. Denne utbyggingen har i noen grad vært ad hoc-preget og gjør bl.a. at man har etablert midlertidige avdelinger i fire av de kommunale barnehagene. Rådmannen har lagt frem forslag om å bygge en ny barnehage i Kongsvinger sentrum. Denne utbyggingen av barnehagekapasiteten vil gjøre det mulig å dekke behovet for barnehageplasser fremover og samtidig sanere de midlertidige plassene gitt følgende forutsetninger: At en opprettholder arealnormen - som i realiteten er en bemanningsnorm - vedr. antall barn pr. avdeling på det nivået man har i dag (Kongsvingernormen) 7 At en ikke gjør barnehagegarantien geografisk, men at det gjelder tilbud i kommunen At en ikke lykkes med å øke befolkningen som ønsket (alternativ 1 % vekst), men for en befolkningsutvikling som i referansealternativet (alternativ nettofly). Dersom en får til veksten, viser denne prognosen at en vil behov for å bygge ut kapasiteten videre fra og med 2012 Det er viktig å avvente faktisk befolkningsutvikling for å unngå tomme plasser og unødvendige kostnader. Oppdatering av prognoser blir derfor viktig i årene som kommer. Dette gjelder kapasitet. I tillegg er det et etterslep vedrørende det bygningsmessige vedlikeholdet i de eldste byggene. 7 Den går ut på å ta inn ett barn ekstra pr. avdeling i forhold til normalnormen. Dvs. 10 småbarn på tre ansatte og 19 store barn pr. tre ansatte. R

92 Agenda Kaupang Ikke alle avdelinger i barnehagene kan automatisk brukes som småbarnsavdelinger pga. behov for stellerom etc. Siden det er sannsynlig at en vil få en økt dekningsgrad for ettåringer i barnehage, er det en risiko for at en får en kombinasjon av tilstrekkelig total kapasitet, men mangel på plasser som er tilrettelagt for småbarn. Ved utbygging av den nye barnehagen i sentrum samt senere eventuelle senere utbygginger, er det derfor viktig å legge til rette for mulighet for fleksibilitet når det gjelder bruk av areal til ulike aldersgrupper innenfor barnehagen. I tillegg er det viktig å få en utforming som gir grunnlag for god driftsøkonomi. Et eksempel på dette, som ofte brukes i moderne kommersielle barnehager, er å bygge avdelinger dimensjonert for 28 store eller 14 små barn, for å legge til rette for en bemanningsnorm på syv store barn pr. ansatt. 24

93 Skole- og barnehagestruktur 3 Dagens skole og skolestruktur 3.1 Skolene i dag Status bygningsmessig I tabellen nedenfor vises areal, byggeår samt tilstand for byggene. Tabell 3-1: Areal, byggeår, tilstand 8 og tomteareal pr. skolebygg. Kilde: KKE Det er ikke utarbeidet noen konkrete planer for bygningsmessige ubedringer. Dette betyr at det ikke foreligger noen grundig kvalifisert vurdering av hvilke tiltak som skal til for å bringe skoleanleggene opp på et akseptabelt nivå. Det understrekes derfor at beskrivelsene av nødvendig rehabiliteringstiltak for å få skolene opp til et akseptabelt nivå (minimum nivå 1) med beløpsanslag som følger 9, er svært grove og ikke brukbare som f.eks. grunnlag for angivesle av nødvendig rehabiliteringsbehov for skolene fremover. 8 0 = Topp/ meget bra 1 = Brukbar/bra. Ikke helt topp standard, men fremdeles bra. Nødvendig med mindre reparasjoner, forebyggende v.hold opprettholder tilstand God utførelse, normalt gode materialer, godt vedlikeholdt 2 = Tvilsom Middels store skader, store reparasjoner nødvendig Dårlig utførelse og/eller dårlige materialer og/eller dårlig vedlikehold Tilfredsstiller kun byggeforskrifter som gjaldt da huset ble bygd. 9 som er gjort av KKE i forbindelse med dette prosjektet R

94 Agenda Kaupang Tabell 3-2: Beskrivelse av hvilke tiltak som må til for å få skolene opp til et akseptabelt nivå bygningsanslag med grovt kostnadsanslag. Skole Beskrivelse Grovt kostnadsanslag ekskl. oppgrad. ENØK Brandval Større investeringer er nye vinduer, dører og golvbelegg samt adkomst u.u. i blokk A, B, C og D. Oppgradering gymbygg. (Oppgradering ENØK). 6 millioner kroner Roverud Større investeringer er nye vinduer, dører og golvbelegg, oppgradering ventilasjon og brannsikring. (Oppgradering ENØK). 5 millioner kroner Tråstad Større investeringer er nye dører og golvbelegg, oppgradering ventilasjon og brannsikring samt sikring av betongkonstruksjoner. (Oppgradering ENØK). 10 millioner kroner Austmarka Større investeringer er nye vinduer, dører og golvbelegg, heis, oppgradering ventilasjon og nytt golv på grunn gammel del samt sløydrom. (Oppgradering ENØK). 5 millioner kroner Holt Større investeringer er nye vinduer, dører og golvbelegg, oppgradering ventilasjon og brannsikring. (Oppgradering ENØK). 10 millioner kroner Langeland Større investeringer er nytt golvbelegg og oppgradering ventilasjon. (Oppgradering ENØK). 1 million kroner Vennersberg Større investeringer er nytt golvbelegg, oppgradering ventilasjon og brannsikring samt takkonstruksjon. (Oppgradering ENØK). 4 millioner kroner Totalt 41 millioner kroner Det understrekes at anslaget (uten oppgradering ENØK) på 41 millioner kroner er utgifter for å bringe skolene opp på en bygningsmessig akseptabel standard dvs. et uttrykk for størrelsesorden på etterslepet når det gjelder vedlikehold av bygningene. Her er ikke utearealene tatt med. Det sier ikke noe om; fremtidige behov for vedlikehold, om lokalene er godt tilrettelagt for å drive skole etter dagens pedagogiske prinsipper eller ei, arealene er tilstrekkelig store nok til å kunne ha det antall elever ved skolen som kapasitetstallene tilsier. De to siste problemstillingene bringer vi videre i neste avsnitt, som skal ta for seg kapasitet. 26

95 Skole- og barnehagestruktur Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Før klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse i loven ble tatt bort da opplæringsloven ble endret , var kapasitetsbegrepet gjerne knyttet opp mot at hver klasse skulle ha et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. En opererte da gjerne med en teoretisk kapasitet; som tok utgangspunkt i at klassene var fylt helt opp, dvs. at man hadde 28 elever i hver klasse på barnetrinnet og 30 elever i hver klasse på ungdomstrinnet. De gjeldende sentrale styringsdokumentene uttrykker imidlertid nå at elevene bør tilhøre basisgrupper med elever. Krav om tilpasset undervisning og ulikhet i læringsstrategier innebærer at elevene bør ha undervisning i vekslende gruppestørrelser, og det er også behov for arbeidsplasser for individuelt arbeid. Det betyr at skolene bør ha både store og små rom til disposisjon i stedet for en rekke vanlige klasserom som er likt innredet. De nye læreplanene innebærer med andre ord andre krav enn da skolene ble bygget. Skoler som blir bygget i dag, har derfor andre romløsninger enn tradisjonelle skoler. Dette betyr at tidligere definerte kapasitetsgrenser med utgangspunkt i klasser kan være upresise. Etter en diskusjon om ulike kapasitetsnormer og begreper i prosjektgruppen, er vi likevel falt tilbake til en beskrivelse med utgangspunkt i den teoriske kapasiteten 10 ; definert i form av praktisk kapasitet. Praktisk kapasitet planleggingsnormen Den praktiske kapasiteten angir en kapasitet som gir hver klasse et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. Forskjellen mellom den teoretiske og den praktiske kapasiteten er at vi ved angivelse av den praktiske kapasiteten tar hensyn til: at antall barn pr. trinn ikke er like Dette gjør at gjennomsnittlig antall elever pr. klasse er klart lavere en delingstallet på 28 for barnetrinnet og 30 for ungdomstrinnet Inneværende skoleår varierer gjennomsnittlig klassestørrelse på barnetrinnet fra 17 på Austmarka til 24 på Marikollen (barnetrinnet) og fra 13 på Austmarka til 29 på Tråstad (ungdomstrinnet) at rommene rent fysisk sett alltid er store nok til å ha 28 eller 30 elever pr. klasse Det stabile nivået av antall elever bør ikke overstige den praktiske kapasiteten. Skolene kan klare å huse noen flere elever en den praktiske kapasiteten i en overgangsperiode. Dette betyr i praksis at en må ta i bruk spesialrom til klasserom etc. Hvor stor denne overkapasiteten er, vil variere fra skole til skole avhengig bl.a. av omfanget av spesialrom. Ulikheter vedrørende dette kommer i noen grad frem i merknadskolonnen for hver skole i tabellene som er lagt til vedlegg 1. Her går det også frem at skolene i ulik grad har egne spesialrom til IKT, mat og helse, bibliotek/mediatek, kunst og håndverk (2), kroppsøving, naturfag/biologi og musikk. Beregnet kapasitet pr. skole Angivelse av kapasitetsgrensene er viktig, men samtidig svært vanskelig - og i noen grad basert på skjønn. 10 Som tar utgangspunkt i fulle klasser på alle trinn ut fra gamle klassedelingsregler. R

96 Agenda Kaupang Fastsettelsen av planleggingsnormen er gjort gjennom følgende prosess: 1. En dialog med hver skole, der praktisk kapasitet angitt som smertegrensen er definert av den enkelte enhet. Oppsummeringen fra dette arbeidet er lagt til vedlegg 1 2. En korrigering av kommunalsjef med stab. Er bl.a. gjort for å utjevne noe ulike premisser lagt til grunn i første runde. Samtidlig ble det laget utkast til antall elever pr. skole som utgjør smertegrensen 3. En dialog med ledergruppen Ut fra foreliggende prosess om skolebygg og de angitte definisjonene 11 er vi kommet frem til kapasitetsgrenser slik det går frem av neste tabell. Tabell 3-3: Kapasitet i antall elever pr. skole inneværende skoleår Skole Praktisk kapasitet Austmarka 139 Brandval 170 Langeland 390 Marikollen 375 Roverud 300 Vennersberg 400 Holt 220 Tråstad 240 Totalt 2234 Problemstillinger vedr. tolkning av kapasitetsgrensene Krav om tilpasset undervisning og ulikhet i læringsstrategier innebærer som sagt andre krav enn tidligere. Skoler som blir bygget i dag, har derfor andre romløsninger enn tradisjonelle skoler. Dette betyr at de definerte grensene kan være upresise, da skolene i noe ulik grad er fleksible, har areal til grupperom, lager, fasiliteter for tilsatte, garderober med dusjmuligheter, tilfredsstillende toaletter, personalrom m/tekjøkken. Når det gjelder forholdet mellom barneskoler og ungdomsskoler, har sistnevnte flere spesialrom, mens en har noe færre timer pr. uke på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. I en presset situasjon vil derfor skoler med ungdomstrinn ha noe mer spillerom når det gjelder bruk av spesialrom til klasserom, mens en på barnetrinnet i større grad enn ungdomstrinnet gjennom god timeplanlegging kan utnytte arealet til flere enn én klasse. Den sistnevnte muligheten blir gradvis redusert når timetallet på barnetrinnet øker Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Konklusjon i forhold til praktisk kapasitet ut fra elevtall inneværende skoleår er vist i neste figur. 11 Foreløpig og bare angitt med praktisk kapasitet. 28

97 Skole- og barnehagestruktur Antall elever totalt i skolene - skoleåret 2009/10 i forhold til praktisk kapasitet. Praktisk kapasitet er sum av elever og ledig kapasitet Austmarka Brandval Langeland Marikollen Roverud Vennersberg Holt Tråstad Ledig kapasitet Elever Skole Figur 3-1: Antall elever skoleåret 2009/10 i forhold til praktisk kapasitet. Kilde vedr. antall elever: GIS. Fra figuren ser vi følgende: Begge ungdomsskolene (Holt og Tråstad) ligger i overkant av praktisk kapasitet Antall elever ved barneskolene og de kombinerte skolene (Austmarka og Roverud) ligger under praktisk kapasitet Ledig kapasitet finnes først og fremst på Vennersberg, Roverud og Brandval Det kan settes spørsmålstegn ved om kommunen kan forutsette at det finnes kapasitet ved dagens privatskole. Dersom privatskolen ikke hadde gitt tilbud inneværende skoleår, ville de fleste elevene gått på skolen på Roverud. Den ledige kapasiteten ved denne skolen ville i så fall vært redusert til 17 (53 elever ved privatskolen). 3.2 Dagens struktur i møte med fremtiden kapasitetsmessig Figur 3.1 viste hvordan kapasitetssituasjonen er akkurat nå. I dette avsnittet skal vi se på utviklingen over tid, både historisk og ikke minst i tiden fremover. Utviklingen fremover beskrives i dette avsnittet på bakgrunn av befolkningsprognosene. Da det alltid vil være usikkerhet knyttet til prognosene, tar vi i tillegg til prognosene med en fremskriving uten flytting basert på antall elever som går ved hver skole i dag og antall innbyggere pr. krets i førskolealder pr Prognosene er utarbeidet pr. skolekrets, der Lundersæter (hvor det i dag drives privatskole) er en krets. For barneskolene har vi derfor forutsatt at alle innenfor denne kretsen og en viss andel av barna 12 i Brandval og Roverud får tilbud ved denne private skolen. Dette fremgår i mer detalj i tabellen nedenfor. 12 Beregnet at fra antall barn som går ved de ulike kretsene i dag. R

98 Agenda Kaupang Tabell 3-4: Forutsetninger for beregninger av hvilke elever som går ved hvilke barneskoler i de ulike prognosealternativene. Dagens struktur Det er imidlertid et åpent spørsmål om kommunen kan planlegge kapasiteten i den offentlige skolen ut fra slike forutsetninger. Vi har derfor i tillegg tatt med vurdering av elevtallsutvikling i forhold til kapasitet, uten privatskole. I dette tilfellet har vi forutsatt at elevene får tilbudet ved Roverud skole. På tilsvarende måte følger forutsetningene om hvilke elever som går ved hvilke ungdomsskoler i neste tabell. Her er andelen elever fra Marikollen krets som går på Tråstad (skysskolen), beregnet ut fra andel som busses m.m. Tabell 3-5: Forutsetninger for beregninger av hvilke elever som går ved hvilke ungdomsskoler i de ulike prognosealternativene. Dagens struktur 30

99 Skole- og barnehagestruktur Skolene totalt 2500 Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet 2000 lt ta to r e v le e l ta n A Elevtall til 2009, etter uten flytting Elever, prog nettofly Elever, prog 1% vekst Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-2: Elevtallsutvikling i forhold til praktisk kapasitet og smertegrensen. Kommunen totalt Fra figuren ser vi følgende: Antall elever er gradvis redusert fra 2004 (2 131) til 2009 (2 003) Antall elever har samlet ligget under praktisk kapasitet i hele denne perioden Med uendret kapasitet innebærer dette at den ledige kapasiteten ved skolene totalt har økt med ca. 130, fra ca. 100 i 2004 til ca. 230 inneværende skoleår Nivået vil fortsette å synke i tiden fremover dersom en ikke får netto innflytting av barn i aktuell alder Den forutsatte netto innflyttingen av skolebarn som kommunen forventer skal komme de neste årene i de ulike prognosealternativene, vil imidlertid føre til at: Antall skolebarn ikke reduseres like mye ut fra prognosen nettofly Til en økning av antall skolebarn fra og med2013 ut fra prognosen med 1 % vekst. Med dette alternativet vil antall skolebarn totalt bli ca i 2021, på nivå med antall elever i ca. 100 under praktisk kapasitet I resten av avsnittet vises tilsvarende vurdering pr. skole etter at vi i neste figur viser forholdet mellom prognose og kapasitet, dersom vi forutsetter at elevene ikke får tilbud ved privatskolen. R

100 Agenda Kaupang Holder kapasiteten hvis privatskoletilbudet blir borte? Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r v e le l e ta n A Elevtall til 2009, etter uten flytting Elever, prog nettofly med Lundersæter Elever, prog 1% vekst med Lundersæter Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-3: Elevtallsutvikling i forhold til praktisk kapasitet og smertegrensen. Kommunen totalt. Alle elevene (også de som sokner til den private skolen og får tilbud i den offentlige skolen) Fra figuren ser vi at antall elever (med elevgrunnlaget fra privatskolen) vil være høyere enn det som fremgikk av den forrige figuren. Dette betyr at avstanden totalt mellom praktisk kapasitet og antall elever ut fra prognosene vil bli mindre enn den vil bli dersom privatskoletilbudet fortsetter, og ble ca. 60 med det høyeste prognosealternativet i Som vi senere skal se vil ikke spørsmålet om eventuell kapasitet for privatskoleelever bidra til at kommunen får kapasitetsproblemer, fordi en må se kapasiteten pr. krets. Her vil det fremgå at Roverud - som de aller fleste av elevene ved privatskolen ville gått på - har kapasitet i dag og tiden fremover til å overta elevene fra privatskolen ut fra begge prognosealternativene. 32

101 Skole- og barnehagestruktur Austmarka barne- og ungdomsskole Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r e v le e l ta n A Elevtall til og med 2009, deretter uten flytting Elever, prognose nettofly Elever, prognose 1% årlig vekst Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-4: Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet. Austmarka Fra figuren ser vi følgende: Antall elever totalt har ligget stabilt på ca. 120 elever fra 2004 til i dag, knapt 20 elever under den praktiske kapasiteten Siden førskolekullene i kretsen er mindre enn dagens skolekull, vil nivået reduseres ned mot drøyt 100 om fem-seks år dersom en ikke får en netto inneller utflytting av barn i aktuell alder Den forutsatte netto utflyttingen 13 av skolebarn i henhold til prognosene vil bringe elevtallet videre ned mot ca. 80 i Deretter tilsier prognosene ytterligere nedgang mot +/- 60 i slutten av perioden Dette gjør at det blir romslig på skolen og at en etter hvert må vurdere om antall elever pr. trinn er tilstrekkelig for å opprettholde et faglig godt nok tilbud, særlig på ungdomstrinnet - spesielt sett i forhold til utgiften pr. elev som vil øke dersom en får en slik utvikling 13 Eller er det problem i forholdet mellom hvilke innbyggere i aktuelle alder som er folkeregistret i kretsen (dvs. grunnlaget for prognosen) og de som faktisk går på skolen R

102 Agenda Kaupang Brandval skole Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r e v le e l ta n A Elevtall til og med 2009, deretter uten flytting Elever, prognose nettofly Elever, prognose 1% årlig vekst Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-5: Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet. Brandval skole Fra figuren ser vi følgende: Antall elever er, etter en topp i skoleåret 2006/07, blitt gradvis redusert ned mot et nivå på 112 elever i dag Nivået vil ytterligere reduseres i tiden fremover dersom en ikke får netto inneller utflytting av barn i aktuell alder Prognosene forutsetter netto utflytting 14 av ca. 20 skolebarn fremover. Dette vil bringe antall elever ned mot totalt ca. 50 i slutten av perioden Dette gjør at det blir romslig på skolen og at en etter hvert må vurdere om antall elever pr. trinn er tilstrekkelig for å opprettholde et faglig godt nok tilbud dersom prognosene slår til. Særlig sett i forhold til utgiften pr. elev, som vil øke dersom en får en slik utvikling 14 Eller er det problem i forholdet mellom hvilke innbyggere i aktuelle alder som er folkeregistret i kretsen (dvs. grunnlaget for prognosen) og de som faktisk går på skolen 34

103 Skole- og barnehagestruktur Langeland skole Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r e v le e l ta n A Elevtall til og med 2009, deretter uten flytting Elever, prognose nettofly Elever, prognose 1% årlig vekst Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-6: Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet. Langeland skole Fra figuren ser vi følgende: Antall elever er, etter en topp i skoleåret 2005/06 på 390 elever, vært relativt stabilt rundt 355 frem til inneværende skoleår, da det er steget til 370, ca. 20 elever under praktisk kapasitet Uten netto innflytting vil nivået igjen synke fremover og være ca. 330 i 2015/16 Ut fra prognosen nettofly vil antall elever i tiden fremover ligge mellom 360 til 380, dvs. i underkant av praktisk kapasitet Prognosen 1 % vekst vil føre til at antall elever vedvarende vil ligge over den praktiske kapasiteten. Dette vil føre til at skolen enten må avlastes (ved kretsgrenseendringer) eller bygges ut Utviklingen her vil måtte følges nøye, da eventuelle kretsendringer først vil virke gradvis (bør helst unngå å flytte elever som er begynt på skolen) En annen grunn til å følge utviklingen svært nøye er at det er svært liten kapasitet utover praktisk kapasitet, siden skolen nesten ikke har spesialrom som ikke inngår i grunnlaget for kapasitetsberegningene. I tillegg gjør behov for tilretting for elever med spesielle behov kapasiteten ytterlige presset. Skal elevtallet økes utover dagens nivå, vil det derfor være behov for kapasitetsmessig økning slik det skisseres i vedlegg 2. R

104 Agenda Kaupang Marikollen barneskole Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r e v le e l ta n A Elevtall til og med 2009, deretter uten flytting Elever, prognose nettofly Elever, prognose 1% årlig vekst Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-7: Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet. Marikollen barneskole Fra figuren ser vi følgende: Antall elever har ligget mellom 330 og 350 i perioden fra 2005 frem til i dag, elever under den praktiske kapasiteten Ut fra prognosealternativ nettofly vil antall barn forsette å ligge stabilt på dette nivået frem mot 2020 Med prognosealternativet 1 % årlig vekst vil antall elever vokse og krysse grensen for praktisk kapasitet i 2019 Dersom dette prognosealternativet slår til og en på et senere tidspunkt ser at antall elever vil ligge stabilt over praktisk kapasitet, vil skolen enten måtte avlastes (ved kretsgrenseendringer) eller bygges ut Marikollen har ikke mye areal som ikke inngår som grunnlag for kapasitetsberegningene. Går elevtallet over den praktiske kapasitetsgrensen, vil det fort være behov for kapasitetsmessig økning. I tillegg vil behov for tilretting for elever med spesielle behov om et par år gjøre kapasiteten ytterlige presset. Hvordan dette kan foretas, har en begynt å tenke på. Foreløpig oppsummering av denne prosessen er lagt til vedlegg 2. 36

105 Skole- og barnehagestruktur Roverud barne- og ungdomsskole Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r e v le e l ta n A Elevtall til og med 2009, deretter uten flytting Elever, prognose nettofly Elever, prognose 1% årlig vekst Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-8: Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet. Roverud barne- og ungdomsskole Fra figuren ser vi følgende: Antall elever er gradvis redusert fra 2004 til antallet i dag på 230 elever, som er 70 elever under praktisk kapasitet Ut fra prognosealternativ nettofly vil nedgangen forsette ned mot et nivå på ca. 180 elever mot slutten av perioden Med prognosealternativet 1 % vekst vil en etter en nedgang ned mot ca. 200 elever få en oppgang til ca. 215 elever i slutten av perioden Reduksjonene ut fra prognosene vil føre til at overkapasiteten kapasitetsmessig øker Ved reduksjon i barnetallet bør en stille spørsmål om det faglige tilbudet blir godt nok, særlig sett i forhold til utgiften pr. elev, som vil øke dersom elevtallet blir lite Roverud skole vil ut fra prognosene likevel være såpass stor at det i mindre grad enn for Brandval (selv om Brandval bare er barneskole) og Austmarka er naturlig å reise disse problemstillingene Har Roverud kapasitet hvis privatskolen legges ned? I neste figur har vi forutsatt at privatskolen er nedlagt og at disse elevene i stedet begynner på Roverud fra og med neste skoleår. Fra figuren ser vi at Roverud er stor nok kapasitetsmessig til å ta imot elevene som i dag går på privatskolen, og at en slik endring vil styrke skolen elevmessig slik at argumentasjonen knyttet til småskalaulemper blir ytterlige svekket. R

106 Agenda Kaupang Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r v e le l e ta n A Elevtall til og med 2009, deretter uten flytting Elever, prognose nettofly med Lundersæter Elever, prognose 1% årlig vekst med Lundersæter Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-9: Elevtallsutvikling (inkl. elever som går på privatskolen) i forhold til kapasitet. Roverud barne- og ungdomsskole Vennersberg Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r e v le e l ta n A Elevtall til og med 2009, deretter uten flytting Elever, prognose nettofly Elever, prognose 1% årlig vekst Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-10: Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet. Vennersberg Fra figuren ser vi følgende: 38

107 Skole- og barnehagestruktur Antall elever var på et nivå på ca. 340 frem til toppåret skoleåret 2007/08. De to siste årene er antallet redusert slik at antall elever i dag er 310, 90 elever under praktisk kapasitet Nivået vil bli ytterlige redusert i tiden fremover dersom en ikke får netto innflytting av barn i aktuell alder - og ende opp på ca. 280 i Den forutsatte netto innflyttingen i prognosealternativene vil gi et stabilt elevtall (nettofly) eller økende elevtall (1 % vekst) Selv i det høyeste alternativet vil elevtallet ikke overstige den praktiske kapasiteten i løpet av prognoseperioden Holt ungdomsskole Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r e v le e l ta n A Elevtall til og med 2009, deretter uten flytting Elever, prognose nettofly Elever, prognose 1% årlig vekst Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-11: Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet. Holt ungdomsskole Fra figuren ser vi følgende: Antall elever har ligget fra 20 til drøyt 40 elever over den praktiske kapasiteten fra 2004 og frem til i dag Et stabilt antall elever over praktisk kapasitet innebærer enten at kapasiteten er satt for lavt eller at skolen burde vært avlastet kapasitetsmessig eller bygget ut Prognosene fremover viser at antall elever vil øke ytterligere, og at forskjellene mellom prognosene bare gir en indikasjon på hvor mye en bør bygge ut skolen (dersom kapasitetstallene er riktige), da vi senere skal se at avlastning fra Tråstad er lite aktuelt R

108 Agenda Kaupang Tråstad ungdomsskole Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet lt ta to r e v le e l ta n A Elevtall til og med 2009, deretter uten flytting Elever, prognose nettofly Elever, prognose 1% årlig vekst Praktisk kapasitet Årstall skoleåret starter Figur 3-12: Elevtallsutvikling i forhold til kapasitet. Tråstad ungdomsskole Fra figuren ser vi følgende: Antall elever har vært mellom 260 og 270 frem til nå, dvs. 20 til 30 elever over praktisk kapasitet Et stabilt antall elever over praktisk kapasitet innebærer enten at kapasiteten er satt for lavt eller at skolen burde vært avlastet kapasitetsmessig eller bygget ut. Prognosene fremover viser at toppen er nådd og at en ikke lenger vil ligge vedvarende over praktisk kapasitet, selv ut fra det høyeste prognosealternativet Dette innebærer at det ikke lenger er behov for kapasitetsmessig utbygging av skolen ut fra prognosen Som vi tidligere har redegjort er det imidlertid behov for renovering for å få skolenivået opp på akseptabel standard Oppsummering vedr. kapasitetsmessig utbygging av skolekapasiteten Konklusjon i forholdet mellom praktisk kapasitet og beregnet elevtall ut fra prognosene er vist for to utvalgte år i de to neste figurene. 40

109 Skole- og barnehagestruktur Figurene skal forstås på følgende måte, med tall for Marikollen skole for skoleåret 2015/16 som eksempel: Ut fra prognosen nettofly vil det være 331 elever ved skolen Dersom prognosen 1 % vekst legges til grunn, vil det være 25 flere elever ved skolen, dvs. totalt 356 elever Ledig kapasitet med prognosen 1 % vekst vil være 19 elever, mens kapasiteten er 375 elever (antall elever på ledig kapasitet på 19) Med den laveste prognosen (netto fly) vil den ledige kapasiteten være 25 elever større, dvs. 46 elever 500 Antall elever i skolene ut fra prognosene - skoleåret 2015/16 i forhold til praktisk kapasitet. Praktisk kapasitet er sum av elever og ledig kapasitet Austmarka Brandval Langeland Marikollen Roverud Vennersberg Holt Tråstad Ledig kapasitet Elever i tillegg prognose 1% Elever prognose netto fly Skole Figur 3-13: Antall elever (ut fra prognose) skoleåret 2015/16 i forhold til praktisk kapasitet Fra figuren ser vi følgende: Antall elever ved Holt ungdomsskole vil uten avlastning eller påbygging ligge betydelig over praktisk kapasitet (60 75 elever, avhengig av prognosealternativ) Elevtallet ved Langeland vil overstige praktisk kapasitet med 15 elever dersom prognosealternativet med 1 % vekst slår til Tilstrekkelig kapasitet ved de andre skolene Relativt sett best plass ved Brandval, Roverud 15 og Austmarka Det er relativt sett små avstander mellom barneskolene i sentrum. Samlet vil disse skolene (Langeland, Marikollen og Vennersberg) ha en ledig kapasitet på 60 elever dersom høyeste prognosealternativ slår til. En kan dermed unngå utbygging av 15 Tilstrekkelig til eventuelt å overta tilbudet ved privatskolen i tillegg, dersom denne blir lagt ned (42 elever ut fra prognosene her) R

110 Agenda Kaupang Langeland 16 dersom noen av elevene i kretsen får skoletilbud ved en av de to andre skolene, f.eks. gjennom kretsjusteringer. Den samlede ledige kapasiteten på 60 elever ved sentrumskolene er imidlertid ikke tilstrekkelig stort til at en kan overta elevene fra én eller flere av distriktsskolene. Antall elever i skolene ut fra prognosene - skoleåret 2021/22 i forhold til praktisk kapasitet. Praktisk kapasitet er sum av elever og ledig kapasitet Austmarka Brandval Langeland Marikollen Roverud Vennersberg Holt Tråstad Ledig kapasitet Elever i tillegg prognose 1% Elever prognose netto fly Skole Figur 3-14: Antall elever (ut fra prognose) skoleåret 2021/22 i forhold til praktisk kapasitet Fra figuren ser vi at bildet har endret seg på følgende måte fra 2015 til 2021 ut fra prognosene: Manglende kapasitet ved Holt ungdomsskole stiger ytterligere. Manglende mulighet for Tråstad til å avlaste Holt gjør at utvidelse av kapasiteten på ungdomsskolen ikke er at spørsmål om det må gjøres, men hvordan, på hvilke tidspunkt og i hvilket omfang Trangboddheten øker ved Langeland og Marikollen Kapasitetsproblemene kan ikke løses gjennom kretsreguleringer i sentrum dersom det høyeste prognosealternativet slår til 3.3 Oppsummering Det er avgjørende for planleggingen å ha en tydelig oppfatning om kapasiteten i dagens skoler. Kongsvinger har ikke tydelige kapasitetsgrenser for sine skoler. Gjennom dette prosjektet har en gjennom en prosess kommet frem til kapasitetsgrenser som er brukt som utgangspunkt for vurderingen av behov for utbygging av kapasitet, endring av struktur eller justeringer av opptaksområder. Gjennomgangen her viser at det er mest kritisk å vurdere kapasitetsgrensene for Holt og Tråstad ungdomsskole samt å vurdere hvilke tiltak som på enklest måte kan øke kapasiteten, gitt akseptabel standard. I vedlegg 2 er det skissert hvordan dette kan gjøres ved Marikollen og Langeland. 16 Som vi tidligere har angitt har skolen svært liten mulighet til å ha et elevtall over praktisk kapasitet. 42

111 Skole- og barnehagestruktur Slike tiltak bør sammen med behov for rehabilitering av skolene og barnehagene 17 innarbeides i en plan for utvikling og bevaring av bygningsmassen i Kongsvinger. En plan som KKE jobber med. Med utgangspunkt i disse kapasitetsgrensene og befolkningsprognosene kan en trekke følgende konklusjoner vedr. ungdomsskolene: Det er i dag behov for å øke kapasiteten innenfor ungdomsskolen i sentrum Prognosene basert på dagens kretsinndeling tilsier en utbygging av Holt med én parallell Synkende elevtall (se figuren nedenfor for prognose nettofly) ved ungdomstrinnet på Austmarka og i noen grad på Roverud gjør at en bør vurdere om antall elever pr. trinn er tilstrekkelig for å opprettholde et faglig godt nok tilbud. Særlig sett i forhold til utgiften pr. elev, som vil øke dersom en får en slik utvikling Under prosessen i dette prosjektet så langt er det satt spørsmålstegn ved hvor godt egnet ungdomsskolene i sentrum er til å drive pedagogisk virksomhet etter dagens og morgendagens prinsipper. Det er derfor naturlig å vurdere en felles ungdomsskole når kapasiteten likevel bør bygges ut Prognosen for antall elever pr. skole ut fra laveste prognosealternativ som følger i figuren nedenfor, viser imidlertid at antall elever totalt for Holt og Tråstad ikke vil overstige dagens nivå (ca. 175 pr. trinn i dag) og at antall elever ved de andre skolene med ungdomsskoletilbud vil gå ned. Dette innebærer at en bør gå en runde til vedr. kapasiteten for ungdomsskolene i sentrum før en konkluderer med at kapasiteten der er for liten; eventuelt bør en finne frem til eventuelle tiltak som gjør det mulig å utvide kapasiteten med begrensede ressurser. 100 Gjennomsnittlig antall elever pr årstrinn i ungdomsskolene - prognose nettofly 0 - alternativet l u k rs å r p rn a b l ta n a itlig n s m o n je G Austmarka Roverud Holt Tråstad Elever i dag Årstall (angir det året skoleåret starter) Figur 3-15: Gjennomsnittlig antall elever pr. trinn i ungdomsskolen pr. skole. Prognose nettofly. 17 og behov for andre bygg R

112 Agenda Kaupang For barneskolene er det totalt sett ledig kapasitet ved barneskolene i sentrum de nærmeste fem-seks årene. Trangboddhet ved Langeland kan enten løses gjennom kretsjusteringer eller ved å gjøre begrensede utbygginger for å øke kapasiteten som antydes i vedlegg 2. Kapasiteten ved sentrumsskolene er imidlertid ikke tilstrekkelig stor til at en kan overta elevene fra én eller flere av distriktsskolene i denne tidsperioden. Dette innebærer at det ikke er behov for å gjøre strukturendringer innenfor barneskolen, i hvert fall de første fem-seks årene. Etter dette er det mer usikkert og avhengig av hvilke prognoser som slår til. En har imidlertid tid til å se an utviklingen her. Dette innebærer at det blir svært viktig å oppdatere befolkingsprognosene i årene som kommer. 44

113 Skole- og barnehagestruktur 4 Alternative strukturer 4.1 Utvelgelse en avveining mellom flere forhold Utvelgelse av alternative skolestrukturer er gjort ut fra en avveining av følgende vurderinger: Kvalitative aspekter Legger til rette for det beste læringsutbyttet Nærmiljøeffekt Økonomiske og kapasitetsmessige aspekter Driftsøkonomiske forhold Behov for ny kapasitet, investeringer I resten av dette avsnittet angir vi generelle betraktninger omkring de kvalitative aspektene og mer konkrete momenter knyttet til de økonomiske aspektene. De kapasitetsmessige betraktningene var hovedtema i kapittel Læringsutbyttet og likeverdighet Norsk og internasjonal forskning gir ingen holdepunkter for å hevde at verken størrelsen på skolene eller utformingen av skoleanlegget er avgjørende for oppnåelse av skolens målsettinger knyttet til læringsutbytte og likeverdighet. De viktigste grupper av faktorer som bidrar til godt faglig utbytte hos elevene, er først og fremst egenskaper ved det sosiale miljø i klassen og skolen, ved undervisningen og skolen som institusjon. Skoler med godt faglig utbytte kjennetegnes ved: Gjensidig respekt, prososial atferd og det å følge sosiale regler At undervisningen er preget av systematikk, struktur, faglig fokus, hyppig vurdering, vekt på hjemmearbeid, vekt på elevaktiviteter samt høye forventninger til elevene Kollektiv holdning blant personalet, god kontakt med aktive foreldre samt rektor, som spiller en aktiv lederrolle blant personalet Følgende kan likevel sies generelt vedr. fordeler 18 ved store og små skoler. Fordeler med store skoler: Bredere fagmiljø Alternativer når ting låser seg, mellom elever eller mellom elever og lærere Fordeler med mindre skoler: Oversiktlig, nært og trygt Mindre avstand hjem skole = mindre skyssing Større lærertetthet = mer tid til oppfølging fra lærer Det er likevel en diskusjon om hvor lite og hvor stort et læremiljø bør være. Det er startet en diskusjon om dette lokalt. Resultatet av denne diskusjonen kommer vi nærmere tilbake til under vurderingen av de aktuelle alternativene. 18 Som relativt sett kan oppfattes som ulemper for den andre kategorien skole. F.eks. at en ulempe ved store skoler at de er mindre oversiktlige, ikke så stor nærhet. R

114 Agenda Kaupang Ett forhold er imidlertid viktig å trekke frem her, nemlig at det går en nedre grense vedr. antall elever på ungdomstrinnet for å: kunne opprettholde et faglig godt nok tilbud og for at elevene skal ved de små skolene skal ha likeverdighet vedr. tilbud om bredde i fagkretsen mv. 25 elever (åtte-ni pr. trinn) ble antydet som en grense ut fra erfaring med 32 på Austmarka tidligere. Da var det lite å spille på Nærmiljøeffekt Endring av skolestruktur vil alltid gi negative virkninger for lokalsamfunnet som mister sitt tilbud på ulike trinn. Dels direkte ved at skolebarna og mulige lokale arbeidsplasser blir borte fra lokalsamfunnet, dels indirekte ved ulike typer ringvirkninger, som f.eks. at: fritidsaktiviteter, inkl. besøk hos venner, i større grad lokaliseres til den nye, store skolen, med bl.a. økt behov for skyssing, som igjen øker tidsklemma for foreldre og en redusert mulighet for å få oppslutning av lokale barne- og ungdomsaktiviteter som resultat Dersom en skole legges helt ned, står lokalsamfunnet i fare for å miste skolen som fysisk base for aktiviteter på kveldstid, som valglokale og som sentralt samlingspunkt og identitet for området Driftsøkonomiske forhold Ulike driftsøkonomiske forhold, ulik andel av elever med spesielle behov samt forskjeller mellom barne- og ungdomstrinn gjør at utgiftene pr. elev varierer mellom skolene. I figuren nedenfor er dette vist i form av utgifter pr. elev. 46

115 Skole- og barnehagestruktur 140,0 Midler pr. elev til grunnskoleundervisning, vår ,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Tråstad Holt Roverud Austmarka Brandval Langeland Marikollen Vennersberg Alle Skolelokaler 35,9 30,5 25,0 29,0 28,2 15,9 27,3 29,8 27,0 Skyss 4,2 0,2 6,0 6,1 5,7 0,8 1,7 0,1 2,4 SFO 0,0 0,0 1,8 1,5 2,0 2,1 1,4 0,4 1,1 Grunnskoleundervisning 72,8 62,6 72,7 82,2 75,9 56,0 56,7 60,2 64,4 Figur 4-1: Tildelte midler 19 pr. elev pr. skole. Våren 2010/ budsjett Tall i 1000 kroner. Fra figuren ser vi at utgiftene til skolelokaler er store 20. De påvirkbare drifts- og vedlikeholdskostnadene 21, som vil bli påvirket dersom en skole legges ned, er langt lavere. Størrelsesorden på disse (ut fra regnskap 2009) finnes i neste tabell. Tabell 4-1: Utgifter til drift- og vedlikehold. Totalt i kroner og i kroner pr. elev. Regnskap Ressursene til grunnskoleundervisning - som i all hovedsak er lønn til pedagoger - tildeles skolene ut fra en lang rekke kriterier. I neste figur er disse oppsummert i syv hovedgrupper pr. elev og angitt i kroner. 19 Inkl. midler knyttet til gjesteelever og til mottaksklasse som ikke inngår i ressurstildelingsmodellen 20 Under diskusjon i prosjektgruppen kom det frem at de påviste forskjellene mellom skolene ikke er reelle. Siden forskjellene er med som grunnlag for budsjettet, er de likevel tatt med er. Så får en heller ta denne kommentaren som et innspill til den pågående diskusjonen om hva som skal inngå i budsjettgrunnlaget. 21 Som til dels er kostnader til formålet innenfor skolens budsjett og dels er hos KKE. R

116 Agenda Kaupang 90,0 80,0 Midler pr. elev til grunnskoleundervisning, vår ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 10,0 Tråstad Holt Roverud Austmarka Brandval Langeland Marikollen Vennersberg Alle Gjesteelever 3,4 0,0 7,7 5,5 2,1 0,9 1,1 0,0 2,1 Justeringer 0,9 0,2 0,4 8,2 5,0 0,5 0,0 0,9 0,7 Morsmål\No2`mottak 2,6 1,3 0,5 0,0 0,0 3,9 1,1 4,9 2,2 Redusert leseplikt lærere 1,1 0,5 0,7 0,9 0,5 0,6 0,9 0,9 0,8 Store klasser 17,0 6,0 7,2 0,0 4,8 2,9 10,8 8,7 7,8 Pr klasse 32,2 37,2 40,5 52,1 49,4 34,5 30,5 34,1 36,4 Pr elev 17,3 17,4 15,7 15,6 14,1 12,5 12,4 12,5 14,4 Figur 4-2: Utgifter pr elev til grunnskoleundervisning i 1000 kroner, Oppdelt pr. hovedgruppe av tildelingskriterier. Budsjett 2010 Fra figuren ser vi at hoveddelen av ressursen fordeles pr. klasse, gjennom en kompensasjon for store klasser eller gjennom justeringer. Uten at vi har foretatt en helhetlig evaluering av tildelingsmodellen, vil vi stille spørsmålstegn både vedr. kompleksiteten, hvorvidt de brukte kriteriene i tilstrekkelig grad gir uttrykk for forskjeller i utgiftsnivå pr. elev mellom skolene (store justeringer, dobling av klasseressurser med klasser over 24 elever, ingen tildeling til elever med svært store behov) og hvorvidt kriteriene er objektive. 22 I tillegg stiller vi spørsmål ved om hvorvidt mangelen på elevinnretningen på tildelingen henger sammen med diskusjonen omkring kapasitetsgrensene i skolen. Utformingen av modellen gjør at vi ikke bruker modellen som grunnlag for å beregne virkningen av endringer i skolestruktur slik vi pleier å gjøre når vi foretar beregninger av strukturendringer. Som sagt er mer enn 90 % av utgiftene til grunnskoleundervisning lønn til pedagoger/- assistenter/ped. ledelse. For å synliggjøre hvilke forhold/utgifter som varierer mellom ulike strukturer, skal vi i de to neste figurene vise en oppdeling av ressursene til pedagoger/assistenter/ped. ledelse i følgende fem kategorier, denne gang målt i antall årsverk 23 pr. elev. Minstetimetall er ressurser til at hver klasse har én lærer i hver time det foregår undervisning Ikke ressurser til 1.-klasse utover dette 22 Bruk av gjennomsnittlig lønnsnivå pr. skole for tildeling av store deler av ressurser, samtidig som rektor har stor påvirking på hvem som ansettes. Riktignok svært vanlig brukt. 23 Antall årsverk er hentet fra GSI og inkluderer antall assistentstillinger ved at antall assistentstillinger er vekslet inn i 0,5 pedagogstillinger. 48

117 Skole- og barnehagestruktur Ressurser til spesialundervisning/minoritetselever er den ressursen som skolene fikk til minoritetslever (norsk og morsmålsundervisning) på grunnlag av enkeltvedtak samt den delen som brukes til spesialundervisning (GSI-tall) Adm. ressurs er ressursen skolene har behov for til administrative og pedagogiske lederoppgaver ut fra sentrale overenskomster Ressursen beregnet pr. kombinert skole er fordelt på barne- og ungdomstrinnet ut fra elevtall Sentralt avtalebaserte timer utgjøres her bare av timer som er formelt definert i det sentrale regelverket Timer til kontaktlærer, totimers ramme pr. klasse til u-skolen og to årstimer pr. elev til byrdefull undersvisning og redusert leseplikt for lærere over 55/60 år er de viktigste Timer som kommunen fritt kan fordele, er rammetimene kommunen tildeler den enkelte skole i tillegg til rammetimene etter regelverket angitt i de fire punktene ovenfor. Dette brukes blant annet til tilrettelagt undervisning, ulike funksjoner som ikke inngår ovenfor (f.eks. IKT) og nødvendig klassedeling i praktiske fag Årsverk pr 100 elever 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Barnetrinnet Langeland Austmarka B Roverud B Vennersberg Marikollen Brandval totalt Andre timer som kommunen fritt kan fordele 0,4 2,3 1,6 1,7 2,8 3,6 1,8 Adm ressurs 0,5 0,9 0,7 0,4 0,4 0,6 0,5 Sentralt/ avtalebaserte timer 0,7 0,8 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 Spes und/ Minoritetselever 2,5 0,5 1,5 1,5 0,9 0,9 1,5 Minstetimetall 4,5 5,7 5,5 4,5 4,1 4,4 4,6 Figur 4-3: Årsverk pr. elev. Barneskolene, skoleåret 2009/2010. Pr. kategori ut fra regelverket Fra figuren ser vi blant annet følgende: En bruker i gjennomsnitt 4,6 årsverk pr. 100 elever til minstetimetall på barntrinnet, dvs. ressurser til at hver klasse har én lærer i hver time Variasjon mellom skolene skyldes i hovedsak ulik størrelse på klassene Lavest ligger Marikollen med 4,1 årsverk pr. 100 elever, mens Austmarka ligger høyest med 5,7 årsverk Variasjon i ressurser til adm. ressurs 24 skyldes størrelsen på skolen 24 Her er beregnet ressurs til formålet ved de kombinerte skolene fordelt på barne- og ungdomstrinn ut fra elevtallet. R

118 Agenda Kaupang Marikollen og Vennersberg minst, Austmarka mest Variasjonen mellom skolene til spesialundervisning/minioritetselever varierer mye mellom skolene. Ressursen tildeles til elever med spesielle behov og er, i hvert fall i prinsippet, knyttet til enkeltelever og er ikke strukturavhengig Skolene hadde i gjennomsnitt 1,8 årsverk pr. 100 elever til rådighet i form av ressurser utover minimum etter regelverket Årsverk pr. 100 elever 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Austmarka U Roverud U Holt Tråstad Ungdomstrinnet totalt Alle skolene Andre timer som kommunen fritt kan fordele 2,0 0,5 3,6 1,8 2,3 2,0 Adm ressurs 1,0 0,8 0,6 0,6 0,6 0,6 Sentralt/ avtalebaserte timer 1,7 1,2 1,0 1,1 1,1 0,8 Spes und/ Minoritetselever 0,8 4,3 1,3 2,8 2,3 1,7 Minstetimetall 10,6 6,2 5,0 4,5 5,3 4,8 Figur 4-4: Rammetimer pr. elev. Ungdomsskolene, skoleåret 2009/2010. Pr. kategori ut fra regelverket Fra figuren ser vi blant annet følgende: En bruker i gjennomsnitt 4,8 årsverk pr. 100 elever til minstetimetall på ungdomstrinnet, dvs. ressurser til at hver klasse har én lærer i hver time Variasjon mellom skolene skyldes i hovedsak ulik størrelse på klassene Lavest ligger Tråstad med 4,5 årsverk pr. 100 elever, mens Austmarka ligger høyest med hele 10,6 årsverk Variasjon i ressurser til adm. ressurs 25 skyldes størrelsen på skolen Holt og Tråstad minst, Austmarka mest Variasjonen mellom skolene til spesialundervisning/minioritetselever varierer mye mellom skolene. Ressursen tildeles til elever med spesielle behov og er, i hvert fall i prinsippet, knyttet til enkeltelever og er ikke strukturavhengig. Skolene hadde i gjennomsnitt har 2,3 årsverk pr. 100 elever til rådighet i form av ressurser utover minimum etter regelverket 25 Her er beregnet ressurs til formålet ved de kombinerte skolene fordelt på barne- og ungdomstrinn ut fra elevtallet. 50

119 Skole- og barnehagestruktur Oppsummering Det er relativt sett større forskjeller i ressursbruk pr. elev mellom de små skolene på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Dvs. at det fra et kostnadsmessig synspunkt er viktigere å se nærmere på strukturen i ungdomsskolen enn i barneskolen. Dagens modell for tildeling av ressurser mellom skolene er meget uoversiktlig, preget av lappverk og ikke egnet som grunnlag for å beregne endring av struktur. Den bør endres. I mangel av egnet modell vil vi bruke endring i ressurser en må bruke etter regelverket som grunnlag for å vurdere forskjellene mellom ulike strukturer. 4.2 Valg av strukturalternativer som vi ser nærmere på Barnetrinnet Følgende forhold gjør at vi ikke velger å se på endringer i strukturen på barnetrinnet gitt de foreliggende prognosene: Ingen store forskjeller i driftsøkonomi pr. skole mellom skolene Prognosene viser at distriktsskolene det er aktuelt å legge ned, vil få stadig større overkapasitet, mens det vil bli trangere om plassen i sentrumsskolene - uten at kapasiteten for disse samlet vil måtte utvides. Nedleggelse av distriktsskolene vil derfor trolig bety utbygging av en av sentrumsskolene Uten ytterligere beregninger kan vi fastslå at besparelsene driftsøkonomisk ved nedlegging av én eller flere av distriktsskolene neppe overgår økte investerings- og skysskostnader. Tar vi hensyn til de tidligere beskrevne, negative nærmiljøeffektene ved nedleggelse, blir samfunnsregnskapet totalt sett negativ. Dette gjør at en ikke bør ta belastningen det gir å vurdere nedlegging av én eller flere av distriktsskolene nå Ungdomstrinnet Disse forholdene gjør det aktuelt å vurdere følgende alternative strukturer i forhold til dagens: Alternativ 1. To skoler med tilbud på ungdomstrinnet Til dels store forskjeller i driftsøkonomi mellom de store og små skolene Synkende elevtall ved ungdomstrinnet på Austmarka og i noen grad på Roverud gjør det uvisst om det faglige tilbudet blir godt nok. Likeverdigheten i tilbudet til elevene. En eventuell utbygging/modernisering av sentrumsskolene vil gjøre forskjellene så store at tilbudet også må gjelde elevene ved Roverud og Austmarka Nærmiljøeffektene er ikke like viktige når det gjelder ungdomsskolen Alternativ 2. Én skole på ungdomstrinnet Under prosessen i dette prosjektet så langt er det stilt spørsmål ved om hvor godt egnet ungdomsskolene i sentrum er til å drive pedagogisk virksomhet etter dagens og morgendagens prinsipper. Det er derfor naturlig å vurdere en felles ungdomsskole når kapasiteten likevel bør bygges ut 4.3 Andre aktuelle strukturtema Oppvekstsenter Prognosene viser, som vi har sett tidligere, nedgang i elevtallet ved de to minste skolene, Brandval og Austmarka. Dette vil gi ledig bygningsmessig kapasitet ved to av R

120 Agenda Kaupang skolene. En ledig kapasitet som vil bli relativt stor dersom en gjennom strukturendringer legger ned ungdomstrinnet ved Austmarka og kanskje på sikt gjør Brandval om til en 1-4 skole. Mindre enheter gjør samling av skole og barnehage i et oppvekstsenter aktuelt som virkemiddel. Ikke for å få til økonomisk besparelse 26, men for å få til blant annet felles samlingspunkt og større, mer berikende miljø for barn og ansatte. Gjennom den foreløpige drøftingen er det kommet frem følgende momenter for og imot et oppvekstsenter. Argumenter for: Kan skolen være mer enn skole? Foreldrene er opptatt av slikt samarbeid Ikke fremmed tanke med felles barnehage og barneskole. Har prøvd oppvekstsenter før Det er ikke så forskjellig det vi driver på med. Den nye rammeplanen er tilpasset den nye læreplanen. Det er naturlig med et tett samarbeid. Gode overganger, sammenhengende læringsløp Skolen og barnehagen må ligge på samme sted. Ellers blir det vanskelig Argumenter imot Samarbeid med barnehagen om opptaket i førsteklasse. Men for øvrig må skole få være skole og barnehage skal være barnehage Kan nok også fungere med en viss avstand mellom skolen og barnehagen. Samarbeidet barnehage-skole er veldig bra som det er Overgangen barnehage-skole blir helt utvasket og skolen mister den pondusen /viktigheten vi strever etter å oppnå allerede fra starten av Skal skolen være bærebjelken i lokalsamfunnet? Eller skal skolen få lov til å være skole? En eventuell heldagsskole- tankegang dreier seg om skolebarn altså fra 6-års alder. det er bedre med en god barnehage og en god skole enn et halvgodt oppvekstsenter Oppvekstsenter er prøvd før. Hvorfor fungerte det ikke da? Hva er annerledes nå? Tilrettelagte tilbud for barn med spesielle behov 27 Dette avsnittet inneholder informasjon ment som oppspill til en diskusjon omkring mulig endring av organisering for tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. Lovgrunnlag Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova), trådte i kraft 1. august Den forutsetter at alle barn i grunnskolepliktig alder skal gå på den skolen de bostedsmessig tilhører uansett individuelle forutsetninger. Slik gjøres det i Kongsvinger i dag. 26 erfaringer fra en rekke andre kommuner tilsier at det ikke er stordriftsfordeler ved å drifte barnehage og skole sammen i et oppvekstsenter 27 Mye av innholdet i dette avsnittet er hentet fra rapporten Langemyr skole - Skole for hvem og hvor etter 1. august 2011? datert 29. april En rapport utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe i Grimstad kommune for å vurdere ulike alternativ for fremtidig organisering av opplæringen av elever med nedsatt funksjonsevne. 52

121 Skole- og barnehagestruktur I en veiledning fra Utdanningsdirektoratet fremgår det at loven likevel ikke er til hinder for at en elev i særlige tilfeller får tilbud om bedre opplegg et annet sted enn det som er mulig å få til ved den ordinære hjemmeskolen. Et slikt tilbud kan imidlertid ikke fremsettes uten at det er foretatt en forsvarlig sakkyndig vurdering av saken. Slike valg kan være vanskelige, og det er viktig at kommunen/fylkeskommunen ikke utsetter den enkelte part for et utilbørlig press i denne sammenheng. Siden loven forutsetter at en har rett til å få tilbud ved sin nærskole, må et eventuelt særskilt tilbud fremsettes som et tilbud som foreldre kan velge eller ikke velge å bruke. Ulike alternativer Til inspirasjon har vi nedenfor listet opp hvordan ni ulike kommuner har organisert sitt tilbud til elever med nedsatt funksjonsevne: Arendal har bygd opp Asdal skole som kommunens skole og ressurssenter for elever med nedsatt funksjonsevne Asker har egne spesialavdelinger ved Arnestad, Blakstad, Hvalstad barneskoler og Vollen ungdomsskole Bærum har Haug skole og ressurssenter som kommunens senter for elever med nedsatt funksjonsevne Drammen har et interkommunalt samarbeid med syv andre omkringliggende kommuner om å drive Frydenhaug som grunnskole for elever med nedsatt funksjonsevne Kristiansand har egen spesialavdeling ved Hellemyr skole. Krossen skole har siden 2000 organisert seg som en inkluderende nærskole med basisgrupper og vanlig opplæringsorganisering og ikke skilt ut en egen avdeling for elever med nedsatt funksjonsevne Mandal har egen avdeling ved Furulunden skole. Skolen tar også imot gjesteelever fra samarbeidende kommuner Moss har Jeløy skole som kommunal spesialskole. Den holder til i et flertjenesteanlegg i byen - sammen med andre skolevirksomheter Skedsmo har utviklet et senter på Strømmen med en virksomhetsprofil som bl.a. også inneholder logopedtjenester og spesialundervisning for voksne Søgne har en egen spesialavdeling ved Nygård skole Forhold mellom barnebolig/avlastningstilbud og undervisningstilbud I noen tilfeller vil det være glidende overganger i forhold til hva som er opplæring og hva som er tiltak i forhold til pleie og omsorg. Elever med nedsatt funksjonsevne vil kunne få verdifull stimuli, kontakt og opplæring gjennom daglig stell, ved berøring, ved bevegelsestrening og kommunikasjon på ulike måter m.m. Dersom en går inn for å opprette et særskilt tilbud for nedsatt funksjonshemmede, bør en vurdere nærhet til der flere av barna enten bor permanent eller har et avlastningstilbud. Dels av kostnadsmessige årsaker 28, men først og fremst for å redusere avstander (transport er ofte svært belastende) og redusere antall voksne som har 28 Dette vil kunne ha betydning for kommunens mulighet for å få statlig tilskudd under ordningen tilskudd til svært ressurskrevende brukere. R

122 Agenda Kaupang kontakt med barna ved at det gir grunnlag for en felles organisering av pleie- og omsorgstilbudet på dagtid i skolen med tilbud som gis ellers. Fordeler og ulemper Svakheter som på generell basis kan finnes ved tilbudet ved nærskolen: Mangler relevant pedagogisk kompetanse og inkluderende holdninger Har ikke gode nok tilrettelagte opplæringstilbud. Helhetlige og utprøvde spesialpedagogiske systemer mangler og lærerne har vanligvis verken erfaring eller utdannelse til å kunne gi elever med nedsatt funksjonsevne et optimalt utbytte av opplæringen Skolene er verken bygningsmessig eller funksjonelt tilrettelagt for elever med nedsatt psykisk og/eller fysisk funksjonsevne. Dersom en får det til, blir det dyrt og vil kunne begrense elevkapasiteten Har altfor knappe økonomiske ressurser til spesialpedagogisk opplæringsvirksomhet i forhold til de utfordringer skolen møter Har lærere som er for travelt opptatt med krevende oppfølgingsoppgaver av elever og et mangfold av utfordringer Ikke evner å inkludere elever med nedsatt funksjonsevne - en meget stor andel av disse elevene og elever med lærevansker er ensomme på nærskolen, og en svært liten del av spesialelevene er sammen med jevnaldrende i friminuttene og på SFO Ikke evner å forhindre erting og mobbing av elever med nedsatt funksjonsevne Argumenter for at elever med nedsatt funksjonsevne bør inkluderes i nærskolen, slik det gjøres i Kongsvinger i dag: Alle elever bør være sammen med sitt trinn uavhengig av funksjonsdyktighet Inkludering må være en naturlig del av fellesskapet man tilhører på samme alder. Det er ikke nok at man bare er på samme skole, fellesskapet bør være så nært som mulig Egen avdeling ved nærskolen kan medføre at elever med nedsatt funksjonsevne kan komme nærmere elever på sitt trinn. En slik ordning kan også frata elever å ha samhørighet med sitt trinn dersom ikke en inkluderende praksis blir gjennomført Det er viktig at lovens intensjon om inkludering (uansett funksjonsdyktighet) på årstrinn blir ivaretatt. Alle elever i grunnskolepliktig alder har rett til å bli inkludert ved sin nærskole, knyttet til sitt årstrinn og få tilpasset opplæring 54

123 Skole- og barnehagestruktur 5 Vurdering av de ulike, alternative strukturene 5.1 Forutsetninger for vurderinger av de alternative strukturene Hovedtilnærming For å kunne vurdere hvilke struktur som er best er det nødvendig å ta utgangspunkt i helt konkrete alternative strukturer, slik vi har angitt i kapittel 4. Ulike strukturer bør, som gjengitt i kapittel 4, både plukkes ut og vurderes at fra både kvalitative, økonomiske og kapasitetsmessige aspekter. De viktigste aspektene, de kvalitative, kan ikke vurderes løsrevet fra de økonomiske. Denne utfordringen er løst ved å vurdere forskjellen i mulighet til å få til en god faglig kvalitet på skole mellom dagens og de alternative strukturene, gitt samme økonomiske premisser. Siden den viktigste ressursen 29 er pedagogressursen, vil vi uttrykke den økonomiske ressursen i form av pedagogårsverk. Skal vi gi de alternative strukturene de samme økonomiske premissene, betyr det at summen av årlige driftsutgifter og investeringsutgifter må bli like stor for de ulike alternativene. Når vi skal synliggjøre denne forskjellen mellom strukturalternativene i form av pedagogårsverk, betyr dette at vi veksler inn forskjeller i andre utgifter i forskjeller i pedagogårsverk. Dette gjøres konkret ved at netto kostnader for skyss-, FDV- og investeringskostnader er vekslet inn i pedagogårsverk og gjør at det er ulik mengde årsverk som inngår i de ulike alternativene. Den noe ulike mengden av pedagogårsverk kan anvendes mer eller mindre effektivt, avhengig av struktur. Dette framstilles ved å se på hvor store deler av ressursen som må brukes til å ha en lærer i hver time i hver klasse, til adm. for hvert strukturalternativ og hvor store deler av ressursen skolen har til rådighet utover dette. Størrelsen på denne ressursen er helt avgjørende for hvordan skolen er i stand til å fungere. Hvert alternativ er vurdert marginalt i forhold til alternativet dagens struktur, 0- alternativet. Årsverkene i dagens struktur (0-alternativet) innenfor ungdomsskolene for inneværende skoleår (bli framstilt pr. elev i figur 4.4) er vist i tabellen nedenfor. 29 Som også utgjør nesten hele kostnaden i skolen om vi ser bort fra de bygningsrelaterte utgiftene. R

124 Agenda Kaupang Tabell 5-1: Antall pedagogårsverk skoleåret 2009/10 på ungdomstrinnet inndelt i kategorier samt antall årsverk pr. 100 elever for ungdomstrinnet totalt. De mer spesifikke forutsetningene for disse beregningene følger i vedlegg 3, mens grunnlaget for forskjellen i investeringer mellom alternativene er lagt til vedlegg 4. På bakgrunn av forskjellene i investeringer som framkommer i vedlegg 4 og vurderinger omkring hvor stor alternativverdi skoler som ikke vil bli benyttet som skole har, har vi anslått netto forskjeller i investeringer mellom alternativ 1 og 2 og basisalternativet (alt 0) til henholdsvis ca. 28 og ca. 130 millioner kroner, slik det framgår av neste tabell. Tabell 5-2: Anslag forskjeller mellom alternativ 1 og 2 og basisalternativet Det understrekes at dette er svært usikre tall som bør kvalitetssikres i den videre prosessen Hvilke konsekvenser som er vurdert på ulike nivå Hvert alternativ til dagens struktur innenfor ungdomskolen er omtalt i hvert sitt avsnitt. Omtalene inneholder en kort redegjørelse for hva de ulike alternativene er, hvor mange det vil være pr. skole i forhold til kapasiteten, økonomiske konsekvenser i forhold til alternativet reduksjon styrking, en kort beskrivelse av hvor gjennomførbart alternativet er å gjennomføre 30 samt en kort oppsummering av sterke og svake sider ved dette alternativet sammenlignet med alternativet dagens struktur. Avsnitt 5.4 inneholder en kort vurdering av de ulike alternativene i forhold til hverandre. 5.2 Alternativ 1 to ungdomsskoler Beskrivelse Alternativ 1 avviker fra alternativet dagens struktur på følgende måte: Følgende strukturelle endringer 30 Her definert i forhold til om det er fysisk plass ikke om det f.eks. er gjennomførbart politisk 56

125 Skole- og barnehagestruktur U-trinnet på Austmarka og Roverud nedlegges, overføres til sentrumsskolene Antall elever og klasser Tabell 5-3: Antall elever, antall klasser for inneværende skoleår. Alternativ 1 i forhold til alternativ 0 Fra tabellen ser vi blant annet følgende: Antall elever som bytter skole, er totalt 121 elever Antall klasser på ungdomstrinnet vil øke ved Holt skole med fire klasser, mens antall klasser totalt sett - hvis det hadde vært gjennomført inneværende skoleår - ville bli redusert med tre Betydning for ressursdisponering og investeringsbehov Disse tallene har følgende betydning for ressursdisponering og investeringsbehovet: Reduksjon i antall klasser innebærer at færre årsverk blir bundet til å ha en lærer i klassen For å sjekke omfanget av en slik reduksjon har vi også beregnet dette over tid. Denne beregningen viser en variasjon fra 1 til 3 klasser, med 2 som et gjennomsnitt. Dette er lagt til grunn i beregningene. Siden sentrumsskolene på ungdomstrinnet er mer enn fullt utnyttet, vil en måtte foreta en utbygging av kapasiteten som også gir plass til elevene fra Austmarka og Roverud Kostnadsmessige konsekvenser Forskjellen mellom alternativ 1 og dagens struktur (alternativ 0) når det gjelder størrelse og fordeling av pedagogressurser, gitt samme økonomiske forutsetninger, er vist i neste figur. 31 Er her beregnet ut fra dette er Holt, selv en både kan tenke seg at det blir Tråstad, eller en deling R

126 Agenda Kaupang Antall lærerårsverk i ungdomsskolen totalt skoleåret 2009/10 Ulike alternativ i forhold til dagens struktur 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alternativ 0 Alternativ 1 Ressurser utover minimum etter regelverket 15,0 15,4 Adm ressurs 4,2 3,3 Sentralt/ avtalebaserte timer 7,1 6,3 Spes und/ Minoritetselever 14,6 14,6 Minstetimetall 33,9 31,3 Alternativ Figur 5-1: Antall lærerårsverk for ungdomstrinnet ved alle skolene, skoleåret 2009/10. Alternativ 1 sammenlignet med dagens struktur Fra figuren ser vi følgende 32 : Ressurser til minstetimetall, sentralt avtalebaserte timer og adm. ressurs er, pga. strukturelle endringer, redusert med totalt 4,3 årsverk Økte endrede kostnader til FDV, skyss og investeringskostnader, vist i neste avsnitt, vekslet inn i pedagogårsverk gjør at det er totalt 3,9 årsverk færre enn i alternativet dagens struktur Dette gjør at ressurser utover minimum (andre timer som kommunen fritt kan fordele) totalt bare øker med 0,4 stillinger Netto endring av skyss-, FDV- og investeringskostnader Tabell 5-4: Årlig beregnede endringer i FDV kostnader, investeringskostnader og skysskostnader i forhold til dagens struktur. (alternativ 0 og alternativet reduksjon styrking ). 32 Med dagens ressurstildelingsmodell gir det lite mening å forsøke en fordeling pr. skole 58

127 Skole- og barnehagestruktur Netto kostnader beregnet til 2,1 millioner kroner, slik det går fram av tabellen, er vekslet inn i pedagogårsverk og gjør at det er 3,9 færre årsverk totalt enn i alternativet dagens struktur. Vi har forutsatt at alle som bytter skolested (121), må skysses Siden Roverud og Austmarka skoler fortsatt brukes, har vi ikke forutsatt endring i de totale FDV kostnadene Gjennomføring Kan gjennomføres når en har gjennomført utbygging av skolekapasiteten Forhold som taler for dette alternativet i forhold til dagens struktur Ressurser utover minimum etter regelverket øker marginalt (0,4 stillinger) Bredere fagmiljø Alternativer når ting låser seg, mellom elever eller mellom elever og lærere Blir et bedre fagmiljø med større skoler. Blir litt tynt med 11 elever på trinnet. Men det blir kanskje litt tidlig å skysses til byen Forhold som taler imot dette alternativet i forhold til alternativet dagens struktur Nedleggelse av skoletilbud skaper uro Mindre nærhet Mange elever må skysses fra nærmiljøet Noe av tilhørligheten til lokalsamfunnet forsvinner Hvor tidlig bør ungene skysses til sentrum? Både ja og nei når det gjelder å finne venner på store skoler. Kan være vanskelig der også 5.3 Alternativ 2 en ungdomsskole Beskrivelse Alternativ 2 avviker fra alternativ dagens struktur på følgende måte: Følgende strukturelle endringer U-trinnet samles på en felles nybygd ungdomsskole Antall elever og klasser Tabell 5-5: Antall elever, antall klasser for inneværende skoleår. Alternativ 2 i forhold til alternativ 0 R

128 Agenda Kaupang Fra tabellen ser vi blant annet følgende: Antall klasser på ungdomstrinnet totalt sett, hvis det hadde vært gjennomført inneværende skoleår, ville bli redusert med tre klasser Reduksjon i antall klasser innebærer at færre årsverk blir bundet til å ha en lærer i klassen, noe som har stor betydning for ressursdisponeringen. For å sjekke omfanget om en slik reduksjon har vi også beregnet dette over tid. Disse beregningene viser at tre er et godt estimat også som et gjennomsnitt. Dette er lagt til grunn i beregningene Kostnadsmessige konsekvenser Forskjellen mellom alternativ 2 og dagens struktur (alternativ 0) når det gjelder størrelse og fordeling av pedagogressurser, gitt samme økonomiske forutsetninger, er vist i neste figur. Antall lærerårsverk i ungdomsskolen totalt skoleåret 2009/10 Ulike alternativ i forhold til dagens struktur 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alternativ 0 Alternativ 2 Ressurser utover minimum etter regelverket 15,0 12,8 Adm ressurs 4,2 2,9 Sentralt/ avtalebaserte timer 7,1 5,9 Spes und/ Minoritetselever 14,6 14,6 Minstetimetall 33,9 30,0 Alternativ Figur 5-2: Antall lærerårsak for ungdomstrinnet ved alle skolene, skoleåret 2009/10. Alternativ 2 sammenlignet med dagens struktur Fra figuren ser vi følgende: Ressurser til minstetimetall, sentralt avtalebaserte timer og adm. ressurs er, pga. strukturelle endringer, redusert med totalt 6,4 årsverk i forhold til dagens struktur Økte endrede kostnader til skyss og investeringskostnader, vist i neste avsnitt, vekslet inn i pedagogårsverk gjør at det er totalt 8,6 årsverk færre enn i alternativet dagens struktur Dette gjør at ressurser utover minimum (andre timer som kommunen fritt kan fordele) blir 2,2 færre enn alternativet dagens struktur 60

129 Skole- og barnehagestruktur Netto endring av skyss-, FDV- og investeringskostnader Tabell 5-6: Årlig beregnede endringer i FDV kostnader, investeringskostnader og skysskostnader i forhold til dagens struktur Netto kostnader beregnet til 4,6 millioner kroner, slik det går fram av tabellen, er vekslet inn i pedagogårsverk og gjør at det er 14,3 færre årsverk totalt enn i alternativet dagens struktur. Vi har forutsatt at elevene som i dag går på Austmarka og Roverud (121), må skysses, mens de øvrige ikke trenger ekstraskyss Vi har forutsatt at det netto vil gis en besparelse i FDV-kostnader på kr pr. år, som er omtrent halvparten av det som ble brukt ved Tråstad i Gjennomføring Kan gjennomføres når en har gjennomført utbygging av ny skole Forhold som taler for dette alternativet i forhold til alternativ 1 33 Flere valgmuligheter for elevene Bedre fagmiljøer for lærerne Vil utnytte spesialrom bedre i en skole med flere enn tre paralleller Tror skolemiljøet blir bedre på store skoler - lettere å finne kamerater, mindre marginalisering Vil heller ha én ny skole enn to skoler man flikker på 600 elever er ikke noen veldig stor skole. Uheldig at miljøene skilles etter siden av elva. Kan kanskje være godt med en felles byskole Forhold som taler imot dette alternativet i forhold til alternativet 1 Ressurser utover minimum etter regelverket blir redusert med drøyt 2 årsverk Må kanskje sette i verk ekstra tiltak for elever med adferdsvansker? Vi ville samle alle elevene på en plass Tror problemet med å finne kamerater på andre siden av elva er en myte. De klarer å finne hverandre uansett På hvilken siden av elven skal den nye skolen bygges? Blir mange ringvirkninger 33 Mer naturlig å gjøre en vurdering av fordeler og ulemper i dette alternativet i forhold til alternativ 1. R

130 Agenda Kaupang 5.4 Sammenligning mellom de ulike alternativene I avsnitt 5.2 og 5.3 har vi redegjort for de ulike alternativene relativt detaljert. Denne sammenligningen innskrenker seg til å se hvordan nøkkelressursen, pedagogressursen, fordelt etter formål for skolene samlet vil variere i de ulike alternativene, dersom de ulike alternativene hadde blitt implementert inneværende skoleår. Antall lærerårsverk i ungdomsskolen totalt skoleåret 2009/10 Ulike alternativ i forhold til dagens struktur 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Ressurser utover minimum etter regelverket 15,0 15,4 12,8 Adm ressurs 4,2 3,3 2,9 Sentralt/ avtalebaserte timer 7,1 6,3 5,9 Spes und/ Minoritetselever 14,6 14,6 14,6 Minstetimetall 33,9 31,3 30,0 Alternativ Figur 5-3: Antall lærerårsverk totalt på ungdomstrinnet skoleåret 2009/10. Dagens struktur sammenlignet med alternativ 1 og 2 Fra figurene ser vi at det er noe ulikt antall årsverk totalt i de ulike alternativene. Dette skyldes at det er forskjell i netto kostnader til skyss og investeringskostnader mellom de ulike alternativene, forskjeller som er vekslet inn i pedagogårsverk til kr stykket. Det understrekes at disse beregningene er svært foreløpige, bør etterprøves og at det bl.a. kan diskuteres om hvorvidt ungdomsskolen skal belastes alle investeringene slik vi gjør her. De foreløpige beregningene viser at alternativ 1 er det alternativet som kommer best ut økonomisk (flest pedagogressurser utover minimum etter regelverket). Dette forholdet må vurderes sammen med de kvalitative momentene listet opp under hvert av de to avsnittene i den videre prosessen. 62

131 Skole- og barnehagestruktur 6 Anbefalinger På basis av prosessen gjennom dette prosjektet vil Agenda Kaupang komme med følgende råd i den videre planprosessen. Befolkningsprognoser og kapasitetsnormer Omfang av utbygging av ny kapasitet fremover vil avhenge av befolkningsutviklingen og hvilke standardkrav en til enhver tid har. Vi vil derfor sterkt anbefale at en foretar hyppige oppdateringer av befolkningsprognoser og tar tak i problemstillingene omkring bemanningsnormer i barnehagen og hvor mange elever det er plass til i skolen. I tillegg bør det rettes fokus på tiltak som på en relativt sett rimelig måte kan utvide kapasiteten med god standard. Det er viktig at slike tiltak tas inn i en plan for utvikling av bygningsmassen sammen med behov for rehabilitering, slik at det fremstår som et enda bedre alternativ i forhold til erstatning med nybygg. Hyppige prognoser er også svært viktig som virkemiddel for å være treffsikker dersom en skal bruke et tiltak som endring av kretsgrenser for å slippe utbygging av skolekapasitet unødvendig. Endringer av kretsgrenser er et tiltak som er svært upopulært, og derfor eventuelt må underbygges med svært god begrunnelse og dokumentasjon. Barnehager Gjennomfør den planlagte utbyggingen av barnehage i sentrum. Gjør deretter nye kapasitetsvurderinger når det foreligger nye prognoser. Ved utbygging av den nye barnehagen i sentrum, samt eventuelle utbygginger senere, er det viktig å legge til rette for mulighet for fleksibilitet når det gjelder bruk av areal til ulike aldersgrupper innenfor barnehagen. I tillegg er det viktig å få en utforming som gir grunnlag for god driftsøkonomi. Barneskolene For barneskolene er det totalt sett ledig kapasitet ved barneskolene i sentrum de nærmeste fem-seks årene. Trangboddhet ved Langeland kan enten løses gjennom kretsjusteringer eller ved å gjøre begrensede utbygginger for å øke kapasiteten. Kapasiteten ved sentrumsskolene er imidlertid ikke tilstrekkelig stor til at en kan overta elevene fra én eller flere av distriktsskolene i denne tidsperioden. Dette innebærer at det verken er behov for eller fornuftig å gjøre strukturendringer innenfor barneskolen, i hvert fall ikke de første fem-seks årene. Etter dette er det mer usikkert og avhengig av hvilke prognoser som slår til. En har imidlertid tid til å se an utviklingen her. Ungdomsskolene Det er i dag behov for å øke kapasiteten innenfor ungdomsskolen i sentrum. Prognosene basert på dagens kretsinndeling tilsier en utbygging av Holt med én parallell Synkende elevtall ved ungdomstrinnet på Austmarka og i noen grad på Roverud gjør at en bør vurdere om antall elever pr. trinn er tilstrekkelig for å opprettholde et faglig godt nok tilbud. Særlig sett i forhold til utgiften pr. elev, som vil øke dersom en får en slik utvikling R

132 Agenda Kaupang Under prosessen i dette prosjektet så langt er det stilt spørsmål ved hvor godt egnet ungdomsskolene i sentrum er til å drive pedagogisk virksomhet i etter dagens og morgendagens prinsipper. Det er derfor naturlig å vurdere en felles ungdomsskole når kapasiteten likevel bør bygges ut Prognosen for antall elever pr. skole ut fra laveste prognosealternativ viser imidlertid at antall elever totalt for Holt og Tråstad ikke vil overstige dagens nivå (ca. 175 pr. trinn) og at antall elever ved de andre skolene med ungdomsskoletilbud vil gå ned. Dette innebærer at en bør gå en runde til vedr. kapasiteten for ungdomsskolene i sentrum før en konkluderer med at kapasiteten der er for liten; eventuelt bør man finne frem til eventuelle tiltak som gjør det mulig å utvide kapasiteten med begrensede ressurser. Når en eventuelt velger å bygge ut ungdomsskolekapasiteten, er det viktig å legge både økonomiske og kvalitative vurderinger til grunn. Vurderinger og beregninger som fremgår av kapittel 5 i denne rapporten, kan brukes som inspirasjon, men grunnlaget for de økonomiske beregningene må kvalitetssikres og debatten omkring de kvalitative aspektene må fortsette. Andre strukturtiltak Det er i dag usikkert om tilbudet til elever med nedsatt funksjonsevne er organisert på best mulig måte. I avsnitt er det innhentet bakgrunnsstoff, egnet som grunnlag for en diskusjon av dette viktige temaet. Andre tema Under arbeidets gang har vi funnet at dagens modell for tildeling av ressurser mellom skolene er uoversiktiglig og preget av lappverk. Rådet er at en utarbeider en ny, enklere modell gjennom en involverende prosess med involverte parter. 64

133 Skole- og barnehagestruktur 7 Vedlegg 7.1 Vedlegg 1: Kartlegging av skolekapasitet Kartleggingen ble gjennomført april 2010 av to av medlemmene i prosjektgruppen. Følgende premisser er viktig når en ser på tabellene - først pr. skole og deretter oppsummert for alle skolene: NB: Smertegrensen er definert av den enkelte enhet og er ikke overprøvet av rådgiverne Alle skolene betoner at elever med stor grad av tilrettelegging vil kunne medføre reduksjon av kapasiteten De ulike spesialrommene ved den enkelte enhet varierer sterkt i størrelse slik at ikke alle kan konverteres til klasserom Pr. skole R

134 Agenda Kaupang 66

135 Skole- og barnehagestruktur Samletabell for alle skolene R

136 Agenda Kaupang 7.2 Vedlegg 2: Notat vedr. mulighet for utvidelse av kapasitet ved Marikollen og Langeland Referat fra møtet kommunalsjef Unni Strøm hadde med enhetslederne Bjørn Solhaug (Marikollen skole) og Øyvind Torgersen (Langeland skole) 4. mai Marikollen skole Marikollen har en smertegrense på 375 elever. Det er elevtallutviklingen som styrer en eventuell utvidelse av bygningsmassen Ved en eventuell utvidelse må det vurderes om det er muligheter for å etablere grupperom som har kapasitet til ca. 15 elever Alle reiseelevene, med unntak av elevene med nedslagsfelt vest for Marikollen (retning Galterud), skal etter hvert tilhøre Vennersberg skolekrets. Bjørn tenker ut hvordan dette skal gjennomføres. Pr. i dag utgjør dette ca. 75 elever Det er behov for kosmetisk skjerming, som betyr at det blir foretatt noen justeringer av eksisterende vegger Strakstiltak for å øke lagerkapasiteten etablere et prosjekt hvor det utredes etablering av et lagerbygg Langeland skole Strakstiltak for å øke kapasiteten/m 2 etablere et prosjekt for å oppgradere læringsmiljøet i forhold til nødvendig grupperom og riktig bruk av spesialrom. Øke lærerarbeidsplasser fra ca. 3 m 2 til ca. 6 m 2. Skolen må ha lagerplass bl.a. for å imøtekomme krav til sikkerhet Etter gjennomført strakstiltak vil Langeland ha en smertegrense på 418 elever 7.3 Vedlegg 3 Forutsetninger for beregning av de økonomiske forutsetninger Generelt er kostnadene for hvert alternativ vurdert marginalt i forhold til alternativet dagens struktur Endring av behovet for pedagogårsverk i ulike strukturer er i utgangspunktet gjort ut fra regelverket for et skoleår, slik det framgår av Figur 4-4 Det er imidlertid også vurdert over flere år ved å ta for seg prognoser framover og kontrollberegnet gjennom bruk av kommunens ressurstildelingsmodell Endring skysskostnader Anslag vedr. andel av de som må bytte skolested som må skysses Kr pr. elev for de som trenger skyss ut fra erfaringstall Endring i FDV-kostnader Gjøres gjennom en vurdering av endring av de påvirkbare drifs- og vedlikeholdsutgiftene slik de framgikk av Tabell 4-1 Salgsverdi En frigjøring til alternativ bruk av selve lokalene vil ha relativt liten verdi, siden skolebygg er bygget spesielt for formålet. 68

137 Skole- og barnehagestruktur Det som derimot er viktig for kostnadene er at kommunen slipper FDV kostnadene knyttet til bygget ved at det enten tas til bruk til andre formål eller avhendes. Når det gjelder verdi av tomt er dette ikke sett på som noen verdi Endring i investeringskostnader Forutsetninger i mer detalj er angitt i neste avsnitt Forutsetninger for omgjøring fra investeringer til årlige investeringskostander Årlige investeringskostnader er beregnet ut fra minimumsavdrag som kommunene benytter ved lån til investeringer og som forenklet medfører at lån til skolebygg nedbetales over 40 år. Rentene er gjennomsnittet per år av sum renteutgifter. Det gir årlige investeringskostnader på 3,3% av investerings størrelse. Ulike investeringsbehov i ulike strukturer Ideelt sett burde en sett på hvilke investeringer som er nødvendig i bygg, utstyr i år framover for hvert av alternativene framover, da det må stilles samme krav til bygningsmessig standard i de ulike alternativene. I mangel av en slik oversikt må vi stille oss følgende spørsmål: (1) Hvilke nødvendige investeringer må gjøres i tiden framover dersom en velger å beholde dagens struktur? Dette gjelder investeringer som en må anta kan vil ligge til grunn for å gjennomføre de neste årene dersom en gjennom kostnadsreduksjonsprogrammet klarer å skaffe seg det handlingsrommet som er nødvendig for å få en sunn kommuneøkonomi (2) Hvilke av investeringene angitt i punkt 1 slipper en å gjøre i den aktuelle alternative strukturen og hvilke nye investeringsbehov (i hovedsak pga. økt kapasitet, eller ombygging til nye type bruk) oppstår i den alternative strukturen som en ikke ville fått med forsette med dagens struktur? Det er med andre ord bare der investeringsbehovet for de ulike alternativene avviker fra dagens struktur at vi vurderer forskjeller i framtidige investeringskostnader. Vurderinger av f.eks. effekt av utsettelse av nødvendige investeringsbehov er ikke strukturavhengig og er derfor ikke vurdert her. Denne vurderingen følger i vedlegg Vedlegg 4. Investeringsanslag for de ulike strukturalternativene Som grunnlag for å vurdere forskjellene i investeringer mellom de ulike strukturalternativene er det i forbindlese med dette prosjektet blitt utarbeidet grove investeringsanslag for utbygging av ny ungdomsskole på Holt. For alle alternativene kan nåværende bygninger inngå i behovsoversikten etter opprusting. En opprustning som nå (2010) er beregnet til10 millioner kroner. R

138 Agenda Kaupang Dagens struktur (0-alternativet) Forutsetninger: 260 elever Figur 7-1 Overslag arealbehov og investeringer. Utbygging av ny skole på Holt, dagens struktur 70

139 Skole- og barnehagestruktur Alternativ 1 to ungdomsskoler Forutsetninger: Ved sammenslåing av elever fra Holt, Austmarka og Roverud Holt: 260 elever, Austmarka 37 elever, Roverud 78 elever = 375 elever Klassedelingstall: 27 elever Figur 7-2 Overslag arealbehov og investeringer. Utbygging av ny skole på Holt, alternativ 1. R

140 Agenda Kaupang Alternativ 2 en ungdomsskole Forutsetninger: Ved sammenslåing av samtlige ungdomsskolelever i kommunen. Tråstad: 260 elever, Holt: 260 elever, Austmarka: 37 elever, Roverud: 78 elever = 635 elever Delingstall: 27 elever pr klasse Figur 7-3 Overslag arealbehov og investeringer. Utbygging av ny skole på Holt, alternativ 1. 72

141 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg /10 OEG Formannskap /10 OEG Saksansv.: Grethe Løken Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.: 09/2968 Kommunedelplan for Helse utlegging til offentlig ettersyn Vedlegg: Kommunedelplan for Helse høringssdokument Demens 2010 sluttdokument Utredning Leon gruppa sluttdokument Utredning i forhold til kommunedelplan for helse lindrende omsorg Utredning kompetanse sluttdokument Presentasjon gråsonebrukere Dokumentliste: Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Agendarapporten Nye Roverudhjemmet sluttrapport Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet 29. april 2010 planprogrammet, og vedtok følgende satsingsområder for kommunedelplan Helse: LEON Folkehelse Kompetanseutvikling Med bakgrunn i vedtaket for planprogrammet, har administrasjonen arbeidet videre med å ferdigstille et utkast til kommunedelplan for Helse ( ). For virksomhetsområdet foreligger to rapporter fra Agenda Utredning & Utvikling. Den første rapporten tar for seg hele virksomhetsområdet Helse. Den andre rapporten tar spesielt for seg omstillingen av Roverudhjemmet fra en institusjon med kun langtidsplasser, til en institusjon med 24 kortidsplasser og 17 plasser for personer med en demensdiagnose. Innenfor hvert av de tre satsingsområdene foreslås de viktigste målene for utvikling i perioden, med tilhørende strategier for å nå målene. I høringen legges det opp til at det er disse målene og strategiene som er gjenstand for innspill. Etter høringsrunden 29. juni 31. august 2010, vil det presenteres endelige forslag til mål og strategier til vedtak i kommunestyret. Teksten for øvrig er administrasjonen ansvarlig for, og den skal underbygge valg av mål og strategier. Det lages en egen kommunikasjonsstategi for kommunedelplanene for Helse og Oppvekst. Planarbeidet med kommunedelplan Oppvekst og kommunedelplan Helse har gått parallelt. Det har vært koordinert og samkjørt også faglig jevnfør folkehelseperspektivet. Blant annet har det vært felles møte med repr. fra fylkesnivå om sammenhengen og oppbyggingen av planene.

142 Vurdering: Kommunedelplanlegging er både prosess og resultater i et produkt som skal gi føringer for kommunenes videre utvikling. Utkastet til kommunedelplan for Helse, bærer preg av at det allerede er styringssystem ut fra styringskort og årlig kvalitetsrapportering. Samtidig inneholder kommunedelplanen flere perspektiv og mer langsiktighet. Utkastet til kommunedelplan for Helse bygger, foruten på en omfattende analyse i Agenda-rapporten, på mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt 1. oktober Dette betyr at planen er sett særlig opp mot kommunedelplan Oppvekst som er utviklet parallelt, men at også samfunnsdelens mål har vært med underveis. Rådmannen inviterer politikere, innbyggere, organisasjoner, nabokommuner, fylkesnivå og andre interessenter til debatt og innspill i forhold til mål og strategier i planforslaget. Rådmannens INNSTILLING 1. Formannskapet i egenskap av kommuneplanutvalg mener at foreliggende utkast til Kommunedelplan for Helse for Kongsvinger , danner et godt grunnlag for offentlig debatt om og innspill til kommunens langsiktige utvikling av helseområdet. 2. I samsvar med plan- og bygningsloven legges planen ut til offentlig ettersyn i perioden 29. juni 31.august 2010.

143 2010 Kommunedelplan for Helse Høringsutkast 29.juni august

144 Innhold 1 Innledning Status og utfordringer Laveste effektive omsorgsnivå LEON Utfordringer Helse- og omsorgstrappa Spesielle utfordringer Demens Palliasjon/kreftomsorg Brukere med flere diagnoser/gråsoneproblematikk Innovasjon Mål og strategier for LEON Folkehelse Utfordringer Særtrekk ved helsefremmede og forebyggende arbeid Helsefremmende vs. forebyggende arbeid Primærforebyggende, sekundærforebyggende og tertiærforebyggende arbeid Mål og strategier for folkehelse Kompetanseutvikling Utfordringer Mål og strategier for kompetanseutvikling Referanseliste

145 Sammendrag Gjeldende styringskort for virksomhetsområde Helse tydeliggjør en dreining mot hjemmebaserte tjenester og innsats for folkehelse. Utkastet til kommunedelplan for Helse har i forlengelsen av vedtatt planprogram tre satsingsområder med mål og strategier under hvert område: LEON Laveste Effektive Omsorgsnivå Folkehelse Kompetanseutvikling Første del gir en status i form av en swot-analyse som gir begrunnelse for å velge satsingsområder. I forhold til de tre satsningsområdene med forslag til mål og strategier griper områdene tett inn i hverandre. I kommunedelplanutkastet utgjør LEON den overordnede og prinsipielle tilretteleggingen av virksomhetsområdets kjernevirksomhet. LEON-prinsippet er i planutkastet visualisert ved helse- og omsorgstrappa. Essensen i strategiene er fokus på brukers egenmestringsevne og dreining mot hjemmebaserte tjenester. Mål LEON: Kongsvinger kommune skal etablere helse- og omsorgstrapp ved å dreie innsatsen mot hjemmebasert tjenesteyting og bruk av helsefremmende og forebyggende tiltak Kongsvinger kommune skal gi tjenester på riktig nivå og sørge for god ressursutnyttelse ved å utnytte alle trinn i helse- og omsorgstrappa Folkehelse er et nytt område som skal utvikles og er en forutsetning for å kunne lykkes med LEON-prinsippet. Hovedstrategien er å utarbeide en folkehelseplan for Kongsvinger. Mål Folkehelse: Kongsvinger skal ha en tydelig helsefremmende og forebyggende innsats Kompetanse er en innsatsfaktor som skal styrke fag, ledelse, innovasjon og samhandlingsevne. Mål kompetanse: Kongsvinger kommune skal ha nødvendig generalist- og spesialistkompetanse for å gi et tilpasset tilbud Kongsvinger kommune skal øke og bedre sitt samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner, universiteter, helseforetak og andre det er relevant og samarbeide med 3

146 1 INNLEDNING Kapitlene er bygget opp ved at første del peker på utfordringene innenfor hvert område. Så følger målsettinger som uttrykker hvilke forbedringer som kan svare på utfordringene. Etter hvert mål følger strategier i forhold til hvordan målet kan nås. Utfordringer, mål og strategier ses i tilknytning til de 3 satsningsområdene som er fastslått i planprogrammet: Laveste effektive omsorgsnivå LEON Folkehelse og forebygging Kompetanseutvikling De 3 områdene er ofte overlappende det er vanskelig å tenke seg en dreining mot mer folkehelsearbeid uten at kompetansen er på plass. -Figuren til høyre illustrerer sammenhengen mellom høringsutkastet og økonomiplan- og budsjettarbeidet. - Høringsutkastet har et 12 års perspektiv og planen skal rulleres hvert fjerde år. Gjennom den offentlige høringen inviterer kommunen til en offentlig debatt om det er de riktige målene og strategiene kommunen skal fokusere på i planperioden ( ). -I november skal kommunestyret vedta kommunedelplanen. Vedtatte mål og strategier skal konkretiseres ytterligere gjennom et handlingsprogram, som skal ligge til grunn for økonomiplanen herunder styringskortene ( ). Dette blir vedtak som gir budsjettmessige og innovasjonsmessige konsekvenser for helseområdet. -Endelig vedtak av økonomiplanen og budsjettet skjer i desember Vedtatt plan vil gi føringer for den enkelte virksomhet knyttet til gjennomføringen det er her de viktige endringene vil finne sted. 1.1 Status og utfordringer Kommunedelplanen skal gi oversikt og legge til rette for helhetlig styring av helseområdet og den skal legges til grunn for å videreutvikle helsetilbudet i Kongsvinger kommune. Kommunen har ansvar for viktige tjenester til syke, eldre og funksjonshemmede, og for å drive forebyggende helsearbeid. Det dreier seg om hjemmebaserte tjenester og institusjon, helsesøstertjeneste, legetjenester, aktiviseringstiltak og forebyggende 4

147 virksomhet. Bakgrunnen for behovene er ofte og finne i et komplekst sykdomsbilde. Tjenestevirksomheten er økonomisk omfattende og utgjør i % av kommunens budsjett. De økonomiske rammevilkårene er stramme. Den overordnede utfordringen for virksomhetsområdet er å ta de grepene som bidrar til at de 3 satsningsområdene på en riktig måte virker i sammenheng med hverandre, samtidig som det sikres at driften er i samsvar med bevilgede ressurser. Det er gjennomført en kartlegging som vises i nedenstående SWOT-analyse. Målet vil være å opprettholde det kommunen er god på i dag (styrkene), iverksette tiltak på de områder hvor det er avdekket et forbedringspotensiale (svakheter), være åpne for alternative måter i forhold til dagens oppgaveløsning (muligheter) og unngå/omgå/ påvirke det som kan true kommunens målsetninger (trusler). Styrker Kongsvinger kommune har bred kompetanse innenfor de fleste områder Kongsvinger kommune driver godt forebyggende helsearbeid bl.a. innenfor jordmortjenesten, helsestasjonen, skolehelsetjenesten og smittevern Kongsvinger kommune har gode sykehjem med kvalifisert personell Kongsvinger kommune har et av sine sykehjem som er ISO - sertifisert Bygningsmassen for institusjoner og bygninger er generelt god Det er god samhandling mellom lokalsykehuset og Helsetjenesten God produktivitet Generell høy brukertilfredshet jfr. gjennomførte brukerundersøkelser i 2009 God tilgang og tilsøking av svensk kvalifisert arbeidskraft Alle kommunale bygg/virksomheter skal være Rasismefri sone Svakheter Utnytter ikke i tilstrekkelig grad de laveste trinn innenfor helsetrappen Dagens drift og fokus er for institusjonsbasert For lite samhandling på tvers av virksomhetsområder i egen kommune Muligheter Ta i bruk flere tilbud i de lavere trinn i helsetrappen =LEON Øke andel forebyggende hjemmebesøk hos eldre over 75 år Økt grad av samarbeid med andre kommuner Bedre samhandling og fordeling av oppgaver mellom Helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Videreutvikle tildelingspraksisen Tilrettelegge for økt samarbeid med høgskoler, forskningsinstitusjoner og andre Benytte seg av og initiere til kunnskapsbasert (evidence-based) praksis Økt bruk av IKT, Smarthusløsninger, installasjon av heiser i boligblokker, slik at brukergrupper får bedre tilpasset egen livssituasjon Ytterligere utvikling av det forebyggende arbeidet Etablere flere organiserte dag-, kultur- og aktivitetstilbud for funksjonshemmede og eldre Bedre samordning mot Oppvekst i forhold til folkehelseperspektivet/forebygging Trusler Tilgang på kvalifisert personell Høyt sykefravær innenfor enkelte tjenesteområder Merforbruk i forhold til bevilgede budsjettrammer Kraftig økning av aldersgruppen år 5

148 Kulturforskjeller mellom Helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten For lite utviklet kunnskapsbasert praksis ved forskning For få tilpassede boliger for enkelte brukergrupper En negativ dreining i levekårsforskjeller mellom ulike grupperinger i samfunnet For lite fokus på folkehelse representert ved for eksempel rusproblematikk og psykososiale problemer Stor arbeidsledighet, mange i gruppen under 25 år Drifts- og ressursanalysen som ble gjort høsten 2008/vinteren 2009(Agenda-rapporten) viste at kostnadsnivået til pleie- og omsorgstjenester i Kongsvinger kommune er på et noe høyt nivå. Kostnadsnivået kan ikke forklares med en enkelt årsak, men henger trolig sammen med mange ulike forhold. Det er klare indikasjoner på at pleie- og omsorgstjenestene i kommunen har et relativt høyt nivå på flere av kommunens tjenester. Når det gjelder tjenester til eldre, har kommunen et noe høyt kostnadsnivå til institusjonstjenester. Videre tyder det på at kostnadene i ordinære hjemmetjenester er noe lavere. Det er høye kostnader til psykisk helsearbeid og til funksjonshemmede (fysisk handicappede og utviklingshemmede). Sykefraværet har vært og er gjennomgående høyt innenfor deler av virksomhetsområdet. Tabellen under viser den økonomiske ressursfordelingen mellom institusjoner og hjemmetjenester belyst ved KOSTRA-tall, og ambisjonsnivå i virksomhetsområdets gjeldende styringskort viser hvordan økonomisk ressursinnsats ønskes dreid(nettodriftsbudsjett til pleie- og omsorgstjenester): Tabell 1: Økonomisk resssursinnsats dreining mot hjemmebaserte tjenester KOSTRA Kongsvinger 2009 KOSTRA-gruppe Ambisjon i styringskort Kongsvinger Ambisjon i styringskort Kongsvinger 46% 51% 50% 55% Samhandlingsreformen, vedtatt av Stortinget i april 2010, påpeker 3 hovedutfordringer: pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok - tjenestene er fragmenterte. tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utfordring og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne Tilknyttet planarbeidet og i tråd med vedtatt planprogram er det gjort 5 interne utredninger om: LEON-prinsippet o o o Demens Lindrende omsorg og behandling Ansvarsfastsettelse i forhold til dobbeltdiagnoser/gråsoneproblematikk Kompetanse 6

149 Utredningene ligger til grunn for høringsutkastet og er vedlagt. 7

150 2 LAVESTE EFFEKTIVE OMSORGSNIVÅ LEON Figur: Helse- og omsorgstrappa en visualisering av tiltakskjeden: Forebygende og helsefremmende tiltak gjelder for hele befolkningen i Kongsvinger samfunnet. Samhandling mellom ulike tjenestenivåer, anvendelse av frivillighet og samarbeid med og bistand fra pårørende er avgjørende for å lykkes, jfr. Rekkverket i trappa. 2.1 Utfordringer Fordelingen av ressurser mellom de ulike trinnene i helse- og omsorgstrappa er avgjørende for effektiv utnyttelse av LEON-prinsippet. Prinsippet innebærer at behandling og tjenestetilpassning skal skje på Lavest Effektive Omsorgsnivå. Helse- og omsorgstrappa illustrerer ulike nivåer i tjenestene. Hvordan disse er dimensjonert og fungerer er avgjørende for både kvalitet for brukerne og kostnadseffektiv utnyttelse av de kommunale ressursene. Det er av overordnet viktighet at brukere gis tilbud så langt ned i helsetrappa som mulig, og riktig i forhold til behov. I praksis gjelder dette alle kategorier brukere - uavhengig av diagnose. Det legges vekt på at brukerne skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, og at man skal kunne bevege seg mellom nivåene på en fleksibel måte, og at det i anvendelsen av trappa fokuseres på mestring, muligheter og forebygging. Det forebyggende og helsefremmende perspektivet må implementeres i forhold til grupper og individer i hele tiltakskjeden som trappa representerer. Trappa viser til en sammenheng der økende behov møtes med økende tjenestetilbud. Rett anvendelse av helse- og omsorgstrappa er betinget av god samhandling, riktig kompetanse og tjenestevalg, samt forebyggende og helsefremmende tiltak som retter seg mot personer i alle aldersgrupper og med ulike behov og forutsetninger. LEON- prinsippet er både mål og strategi 8

151 Dersom LEON-prinsippet og dreining av tjenestetiltak fra de øverste trinn til de laveste trinn skal kunne gjennomføres, forutsetter dette en styrking i resurser på trinn i trappa under langtidsplass i sykehjem Helse- og omsorgstrappa Forebyggende trinn: I dette trinn bør det etableres forebyggende og helsefremmende tiltak til alle aldersgrupper og brukergrupper etter en vurdering og prioritering av tiltak. Trinnet kan ideelt sett omfatte kommunale tiltak fra mange ulike enheter, og tiltak utført ved hjelp av frivillige. Trinnet kan også omfatte tiltak i samarbeid med andre kommuner, andre samarbeidspartnere eller eksempelvis lokalsykehuset. Fysioterapeuter og ergoterapeuter har god kompetanse i forhold til forebyggende og helsefremmende tiltak spesielt i forhold til fysisk miljø, trivsel og aktivitet. De har i stor grad friskfokus. Eksempel på tiltak som kan iverksettes: fallforebyggende tiltak som forebygger skade med ev. varig nedsatt funksjonsnivå. I dette trinn bør det utvikles aktivitetstiltak for forholdsvis friske grupper som et helsefremmende tiltak. Aktivitetstiltak, arbeidstiltak Aktivitetstiltak og arbeidstiltak kan legges på ulike trinn i trappa avhengig av hvilken brukergruppe tiltaket retter seg mot. Tiltaket kan legges som et helsefremmende tiltak i det nederste trinnet som et tilbud til forholdsvis friske mennesker. Et slikt tiltak for eldre kan med fordel drives ved hjelp frivillige resurser. Dersom et aktiviseringstiltak skal driftes med kommunale ressurser, bør dette tiltak rettes mot brukere med redusert helse som et forebyggende tiltak for å redusere utvikling av sykdom. Ergoterapi og fysioterapi Ergoterapi og fysioterapi er tjenester som bør ha mulighet til å arbeide forebyggende med tidlig intervenering. Ergo- og fysioterapitiltak kan iverksettes for å opprettholde mulighet til egenomsorg, eller redusere behov for annen tjeneste før tiltak som eksempelvis hjemmesykepleie iverksettes. Kommunen har i dag knappe ressurser i faggruppene. Det bør vurderes om det i samarbeid med helseforetak er hensiktsmessig å etablere et lærings- og mestringssenter, som bør bli en del av kommunens tjenestetilbud. Oppgavene kan omfatte bl.a. kurstilbud og selvhjelpsgrupper, mestringskurs og innføringskurs for likemenn. Hjemmesykepleie/ boveiledning, miljøarbeid. Hjemmebaserte tjenester inkludert HDO - vil med en dreining fra tiltak i de øverste trinn i trappa til de lavere trinn møte et økende press på tjenesten. Dette forutsetter at 9

152 trinnet styrkes. Dette forsterkes ytterligere i forhold til en stor økning av yngre eldre i aldersgruppen fra år. Omsorgslønn Omsorgslønn skal gi en økonomisk ytelse til personer som yter særlig tyngende omsorgsarbeid over tid, og stimulere til fortsatt innsats. Ordningen er et viktig incitament til opprettholdelse av privat tjenesteyting. Det er viktig å opprettholde mulighet for tildeling av omsorgslønn. Det kan være hensiktsmessig å tildele mindre ytelser til flere mottakere. Dette kan stimulere flere til å yte en innsats. Omsorgslønn kan tildeles i forhold til alle brukergrupper. Omsorgslønn kan lette presset på hjemmebaserte tjenester, og er et kostnadseffektivt tiltak. Omsorgsboliger med hjemmetjenester Tiltaket virker helsefremmende og forebygger behov for tjenester. Befolkningsutvikling i forhold til eldre for de kommende år kan indikere at det vil bli behov for flere omsorgsboliger. Det kan imidlertid virke som om flere ønsker å beholde den bolig de har framfor å flytte til omsorgsbolig uten bemanning. Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å etablere egne omsorgsboliger for eldre rusmisbrukere. Det finnes i dag omsorgsboliger med stedfast bemanning i perioder av døgnet, for eksempel dag og kveld. Disse boliger blir nærmest å betrakte som soner eller avdelinger med fast bemanning. En slik organisering vil være mest hensiktsmessig på arenaer med flere brukere med moderat bistandsbehov, eller for få brukere med omfattende og kompliserte bistandsbehov. Tjenestetiltak organisert som bofelleskap uten fast bemanning er ikke lagt inn som eget trinn i trappa Omsorgsboliger med heldøgns bemanning - HDO Dersom Kongsvinger kommune skal kunne redusere antall langtidsplasser i institusjon, ha god effekt av korttidsplasser og bruke LEON-prinsippet i tiltakskjeden, forutsetter dette en styrkning av heldøgns omsorgstjenester i HDO. Omsorgsboliger med samlokalisering av brukere gir effektiv utnyttelse av ressurser i hjemmebasert tjenester. Tiltaket virker helsefremmende og forebygger behov for tjenester høyere i trappa. HDO - leiligheter for eldre vil erstatte langtidsplasser i sykehjem når flere langtidsplasser gjøres om til korttidsplasser. HDO-tiltaket skal kunne gi et tilbud til personer med omfattende behov for hjelp, som er avhengig av nær tilgang på bistand 24 timer i døgnet. Brukere i HDO må også kunne nyttegjøre seg tiltaket og boligen over tid. Brukerne med tjeneste i HDO bør i mindre grad være i behov for medisinsk faglig kompetanse. HDO er i mindre grad egnet for brukere med en langtkommet demenssykdom. Grunnen til dette er at våre HDO-bygg ikke bygningsmessig er tilpasset denne målgruppen. Behovet for hjemmebaserte tjenester til brukere med demenssykdom vil øke, herunder også behov for heldøgnsomsorg i HDO. Det er usikkert hvorvidt det er hensiktsmessig å 10

153 gi brukere med demens et tilbud i HDO. Dette avhenger av funksjonsnivå hos den enkelte demente bruker som eventuelt får plass i HDO. og muligheten for å kunne fungere i HDO. HDO bør ideelt sett kunne møte en økende grad av bistandsbehov hos brukerne. Et større antall HDO- plasser samlet på samme sted med nært samarbeid til ordinære hjemmetjenester, gir en fleksibilitet og god effektivitet ved at en har flere brukere med ulik grad av bistandsbehov. Økende bistandsbehov ved HDO, kvalifiserer ikke i seg selv til tjenestetilbud på et høyere nivå i trappa. Det er faglige begrunnelser for behov av tiltak på et høyere nivå i tjenestetrappa. Bemanningsfaktorer ved institusjoner hensyntar et generelt høyt bistandsbehov hos brukergruppen. Det er nødvendig å utarbeide styringssystemer som gjør det mulig å vurdere tildelt tjenesteomfang i forhold til ressursrammer i hjemmebaserte tjenester, herunder også HDO. Tjenestebehov til HDO brukere vil øke når andre heldøgnstilbud reduseres. I praksis bør HDO-tilbudet utøkes så langt det praktisk er råd. Dette vil gi hjemmetjenestene en mer fleksibel og effektiv arena å imøtekomme behov til brukere med omfattende bistandsbehov. Det arbeides med planer om å øke HDO-tilbudet fra 2013 ved å bygge ut Holttunet. Det blir nødvendig å øke resurstilgangen i hjemmetjenestene når behovet for tjeneste i dette trinn øker. Det er nødvendig med en stor grad av fleksibilitet mellom avdelinger i enhetene, mellom enhetene (for eksempel i forhold til geografiske grenser) i forhold til kapasitet og ressursbruk. Sykehjem, korttid, avlastning, opptrening Dersom flere brukere skal kunne bo lenger i eget hjem, er dette avhengig av at en har tilstrekkelig med korttidsplasser som et midlertidig forsterket helsetiltak. Utfordringen blir å få dette til, og holde plassene operative som nettopp korttidsplasser. Tilgjengeligheten til sykehjemstilbudet bestemmes først og fremst av tilbudet av korttidsplasser, i mindre grad av den samlede sykehjemsdekningen. Det er en høy andel av utskrivningene som skjer fra korttidsplassene: i perioden mai 2009 til mai 2010 var det 21 utskrivninger fra langtidsplass, mens det var 320 fra korttidsopphold det utgjør 94%. Den gjennomsnittlige liggetiden på langtidsplasser er 2,05 år. Endringen av Roverudhjemmet med en omlegging til 24 korttidsplasser, vil i alt gi kommunen 30 korttidsplasser, og enda større tilgjengelighet til sykehjemstilbudet. Korttidsplasser er viktig for å få til et fleksibelt og varierende tjenestetilbud og bidrar til at den enkelte kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Den overordnede hensikt med korttidsplasser er å hjelpe den enkelte til å nå sitt optimale funksjonsnivå. Sett i lys av dette har korttidsopphold i sykehjem en forebyggende virkning; oppholdene kan være primær-, sekundær- og tertiærforebyggende(for nærmere forklaring vises til 3.1.3) 11

154 Det er avgjørende at korttidsplassene kombineres med fleksibel og riktig bruk av HDOtilbudet, som vil utgjøre en større samlet del av kommunens langtidsopphold innen heldøgns pleie- og omsorg. Behandling som tidligere ble gjort i sykehus, utføres nå i større grad i hjemmet og på sykehjem. Eksempler på dette er hjemmedialyse og respiratorbehandling. Sykehjem langtids- ordinære plasser og spesialplasser. Færre sykehjemsplasser i kommunen vil gjøre det nødvendig å bruke sykehjemmene til brukere med omfattende behov for tjeneste. Sykehjem er et tiltak for personer som har helse-/funksjonssvikt og/eller mental/kognitivt svikt som medfører behov for varig heldøgns pleie- og omsorgstjenester, og som har behov for varig medisinsk behandling og tverrfaglig oppfølging, omsorg og pleie. Tilbudet av plasser for heldøgns omsorg må ses på som den samlede kapasitet av HDO og sykehjem Tabell 2: Utvikling av kombinert dekningsgrad: HDO og sykehjem Utvikling samlet dekningsrad heldøgns omsorgstjenester i prosent av befolkningen 80+ år Befolkning Dekningsgrad ,7 23,7 23,4 24,7 24,2 24,3 24,2 24,5 24,3 23,8 23,2 Holt HDO Austbo HDO Roverudhjemmet Langelandhjemmet Holttunet HDO 14 NKS Skyrud demenssenter Antall plasser totalt Tabellen viser at dekningsgraden er relativt stabil. Det er i tabellen markert en økning av 14 HDOplasser i 2013 ved Holttunet. For 2010 viser antall plasser det som faktisk er i bruk pr I 2011 er potensialet tatt i bruk Antall plasser for personer med demens vil i 2011 være 71, dvs 51 % av det totale antall sykehjemsplasser. Tilsvarende prosentandel for KORTA-gruppe 8 var ,9%, mens den for landet unntatt Oslo utgjorde 23,4%, også i I 2009 utgjorde Kongsvinger andel av korttidsplasser 9,7%, for KOSTRA-gruppe 8 var tilsvarende prosentandel 15,5%, mens landet unntatt Oslo utgjorde 14,5%. I 2011 Kongsvinger ha en prosentandel for korttidsplasser på 21,5% av antall plasser i sykehjem, eller 14,85 av alle heldøgnsplassene. Legetjenesten i sykehjem og HDO Det er behov for økt tilgjengelighet for legetjenester i sykehjem og HDO. Graden av tilstedeværelse skal utnyttes fullt ut i sykehjem. HDO har ikke tilsynslegeordning. Dette er ikke i dag en del av fastlegeordningen i form av bistillinger, og kan derfor ikke pålegges fastlegene. Derfor må det ses på andre muligheter for å styrke legetilsynet. Kommunen ser på muligheten for på sikt å ansette en lege i fast stilling knyttet mot disse tjenesteområdene Innbyggere med minoritetsbakgrunn 12

155 Det er utfordringer med hensyn til språkproblemer og kulturell forståelse. Det er en kompetanseutfordring å kunne avklare og forstå minoritetenes forventninger til helsetjenestene, og å legge til rette for individuelt tilpassede tjenester. Minoritetene er en sammensatt gruppe; spredningen i språk og kultur er stor. Utfordringer for tjenestene er reell brukermedvirkning og gode individuelle planer - spesielt hvis norsk språk, mattradisjon, religionsutøvelse og kulturtradisjon oppleves vanskelig å forholde seg til. Personer med innvandrerbakgrunn bør benyttes som en ressurs i tilnærming og forståelse. Frivillighet er et godt utgangspunkt for felles møteplasser. Det er viktig for riktig behandling, men også viktig for en god livskvalitet og som forebyggende tilbud for å hindre ensomhet, utrygghet og depresjoner. Et samarbeid mellom kommunen og frivillige enkeltpersoner og organisasjoner vil gi den beste løsningen. Også ved å bruke minoritetsgruppenes ressurser og kompetanse til å berike lokalsamfunnet. 2.2 Spesielle utfordringer Demens Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder. Demens medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring i adferd. Tilstanden fører til redusert evne til egenomsorg. Sykdommen forverrer seg over tid og den syke blir mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Sykdomsforløpet kan vare fra 2 20 år. Gjennomsnittlig 12 år. Demenssykdom er den hyppigste årsak til innleggelse i sykehjem i Norge. Det finnes ingen effektiv forebyggende -eller kurativ behandling for noen av demenssykdommene. De fleste er over 65 år.ca. 60 % av de med demens bor i eget hjem, hvor av halvparten regnes å være ukjent for helsevesenet. Ca. 40 % av de med demens bor i institusjon / trenger heldøgnstilbud. Tabell 3:Forekomst av demens i befolkningen De fleste studier nasjonalt og internasjonalt har funnet en slik forekomst av demens: Alder i år Før 65 år Prosentvis forekomst 30 pr innbygger mellom 45 og 64 år år 0,9 % år 2,1 % år 6,1 % år 17,6 % år 31,7 % År ,7 % 13

156 Tabell 4 :Forventet antall personer med demens i Kongsvinger Befolkningsutvikling i Kongsvinger kommune i aldersgruppen 65 år og eldre Årstall/alder år år år år år År Antall personer med demens Antall personer med demens i behov av heldøgnstilbud(ca 40 % trenger heldøgnstilbud) Tabellen viser forventet antall personer med demens i Kongsvinger, basert på alderssammensetning og tilgjengelige studier for forekomst av demenssykdommer Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens påpeker forsiktighet ved tolkning av tallene. Uansett presenterer tabellen en utfordring det er viktig å møte riktig. Utredning og diagnostisering Tidlig utredning og diagnostikk er viktig, og gir pasient, pårørende og hjelpeapparat en realistisk mulighet til planlegging og iverksetting av nødvendige tiltak, samtidig som det muliggjør konkret informasjonsarbeid. Ansvaret for utredning og diagnostikk av demens ligger i primærhelsetjenesten. Diagnostisering og utredning forutsetter samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten. Koordineringen av arbeidet med demens legges til tildelingsteamet og det opprettes stilling som demenskoordinator. Oppgaver tilknyttet tildelingsteamet: Å bistå fastlegene med utredningsarbeidet som grunnlag for diagnostisering Å utarbeide oppfølgingsoppgaver, særlig for hjemmeboende personer med demens Å bistå i vedtaksprosessen ved vurdering av behov og tildeling av tjenester Å bidra med undervisning og veiledning av personell og pårørende. Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å gi det beste tilbudet til personer med demens. Det er de samme forventninger til de, som til andre om å bo hjemme lengst mulig. Dette antas å være best for den enkelte, forutsatt bistand i hjemmet. Dette er utfordrende, da personer med demens har problemer med å huske og tilpasse seg 14

157 hjemmetjenestens rutiner. Det er vanskelig for pasienten å forholde seg til stadig nye tjenesteytere. Mange bor alene og er overlatt til seg selv de fleste timer av døgnet. Et stort antall av tjenestemottakere i hjemmebaserte tjenester og sykehjem er og vil være personer med demens. Det finnes ingen spesiell organisering for personer med demens innen hjemmebaserte tjenester. Disse brukerne vil være hjemmeboende i store deler av sykdomsperioden og de vil være i behov for ulike typer omsorgstilbud i helse- og omsorgstrappa. Opprettelse av arbeidslag på demens i hver sone av hjemmebaserte tjenester vil være et tiltak for å få til et tett, hensiktsmessig og smidig samarbeid mellom samarbeidspartnere i demensomsorgen i Kongsvinger. Hovedaktørene i dette samarbeidet vil være som skissert under. Figur: Hovedaktører i samarbeidet i forhold til en person med demens Fastlege Pårørende Korttidsplass Hjemmebasert omsorg Pasient Dagsenter Tildelingsteam Ergo og fysioterapi Skissen viser viktige personer og tilbud rundt pasienten. Med et godt samarbeid vil pasient og pårørende oppleve at hverdagen er trygg og bærer preg av kontinuitet. Det tverrfaglige samarbeidet er en styrke i utredning og omsorg. Dagtilbud til personer med demens drives 2 dager i uken. Dette bør utvides til 5 dager i uken, og økes til 3 dager i uken høsten Tilbudet virker avlastende for pårørende, bidrar til at den enkelte kan bo lenger hjemme og utsetter behov for langtidsplass i institusjon. Dagtilbud er gunstig for ernæring og opprettholdelse av egenmestringsevne. Heldøgnstilbudet til personer med demens må planlegges nøye. Arbeidet med dette må starte 2010 og basere seg på vurdering av føringene som ligger i forslaget til demensplan som er laget i forbindelse med kommunedelplanen. Særlig viktig vil det være å øke korttidstilbudet for å nå målsetningen om å kunne bo lenger i eget hjem. Fra høsten 2010 disponerer kommunen 59 plasser for demens, i tillegg foreslås det å opprette 12 plasser på Langelandhjemmet, for pasienter med en demensdiagnose og en somatisk tilleggsdiagnose. 15

158 Der er tre grupper innen demensomsorgen som vil ha særskilte behov. Det er yngre personer med demens, personer med utfordrende adferd og personer med utviklingshemming og demens. For yngre personer med demens vil en prinsipielt kunne følge den samme tilretteleggingen som til personer med demens for øvrig, men en må konkret vurdere tilrettelegging av botilbud og samarbeidsmodeller med regionale helseforetak og kommuner. Diagnostisering av demens hos yngre kan være vanskelig og kan ta lang tid (2 ½ år). Ansvaret for utredning og diagnostikk ligger hos spesialisthelsetjenesten. Det er viktig med en lokal kontaktperson når diagnose er satt Personer med demens med særlig utfordrende adferd vil øke når antall eldre med demens øker. Det vil si at behovet for forsterkede plasser vil bli større og interkommunalt samarbeid vil være hensiktsmessig Undersøkelser sier at risikoen for utvikling av demens hos utviklingshemmede er tilsvarende befolkningen for øvrig. Det er imidlertid en klar oppfatning at Downs syndrom øker risikoen for utvikling av demens av Alzheimer type. Flere med utviklingshemming lever opp og blir gamle. Dette medfører at vi får flere eldre med utviklingshemming som utvikler demens. I likhet med andre personer med demens vil det være behov for tilrettelagte tilbud i heldøgns pleie og omsorg, samt kunnskap om utredning og diagnostikk. Ut fra dagens brukere i Kongsvinger kommune, vil personer med utviklingshemming og demens variere noe framover. I dag er det 5 personer med sykehjemsbehov, hvorav 2 har demens Kommunen må utvikle sin kompetanse i forhold utredning og diagnostikk av demens hos personer med utviklingshemming. Dette må skje i nært samarbeid med Aktivitet- og bistandsenheten. Personer med utviklingshemming og demens som trenger heldøgnstjeneste grunnet demens, skal tilbys den samme individuelle tilrettelegging som personer med demens for øvrig. Dette betinger at sykehjem øker sin kompetanse i forhold til utviklingshemming og demens. Pårørende er i de fleste tilfeller ektefeller og voksne barn og deres behov og belastning varier. Å være familieomsorgsgiver for en person med demens øker risikoen for helseskader, noe som kan dokumenteres. Yngre omsorgsgivere, i første rekke kvinner, velger deltidsarbeid eller førtidspensjon for å kunne ivareta den syke. Dette får økonomiske konsekvenser. Pårørendes rolle må vies oppmerksomhet skal en nå prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå. Straks en person har fått en demensdiagnose bør det opprettes kontakt med en person i omsorgstjenesten som har fagkunnskaper om demens. En sammenhengende og differensiert demensomsorg både i og utenfor institusjon vil bedre kvalitet og ressursutnyttelse. Å få til kontinuitet i hjemmebaserte tjenester med faste personer, tilpassede boliger med tilbud om 24 timer tilsyn og fast bemanning og krav til minimum kunnskap betyr høyere funksjonsnivå, mindre bruk av medisiner, større trygghet og antatt større grad av livskvalitet for den syke og dens pårørende. 16

159 2.2.2 Palliasjon/kreftomsorg Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (European Association for Palliative Care, EAPC, og verdens helseorganisasjon, WHO.) På grunn av en voksende og stadig eldre befolkning øker antall kreftpasienter i landet. Befolkningsprognoser for , tilsier en stor økning i aldersgruppen 67 år+. I følge kreftregisteret ble nye krefttilfeller diagnostisert i Vel halvparten av disse tilfellene ble påvist hos pasienter som var 70 år eller eldre. Moderne kreftbehandling vil medføre at flere pasienter lever lengre med sin sykdom. Mange kreftpasienter har også andre sykdommer i tillegg til kreftsykdommen som fører ti ofte til at behandlingen og omsorgen blir mer komplisert. Disse forhold vil føre til at antall pasienter med behov for palliativ behandling, pleie og omsorg vil øke. I dag betegnes samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten i Kongsvinger og spesialisthelsetjenesten (sykehuset innlandet Kongsvinger) som tilfredstillende. Kommunen kontakter sykehuset ved behov, og sykehuset melder kommunen om aktuelle pasienter. Kommunen har ingen fast kontaktperson som sykehuset kan henvende seg til i forhold til palliativ pleie/kreftomsorg. Det blir ofte rent tilfeldig hvem som blir primærkontakt, og mye viktig informasjon kan ha lett gå tapt. Sykehuset ønsker at kommunehelsetjenesten mer aktivt tar kontakt ved usikkerhet/behov rundt palliativ pleie. Samarbeidsmøter mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste i forhold til palliativ pleie, forekommer ikke i dag. Informasjonsutveksling er ofte for mangelfull, mange pasienter hadde vært spart innleggelse dersom dette hadde vært bedre. Samarbeid med ulike faggrupper innad i kommunen fungerer tilfredsstillende. Å få til et godt og kontinuerlig samarbeid med fastleger oppleves ofte som utfordrende, det er kun avtalt et møte årlig hvor den enkelte bruker i hjemmebasert diskuteres hos sin fastlege. 17

160 En oversikt over kompetanse på palliasjon/kreftomsorg i kommunen viser kun 1 sykepleier som har videreutdanning innenfor kreftomsorg (2 sykepleiere er under utdanning). Kun 3 hjelpepleiere har denne utdannelsen. Palliativ pleie krever kontinuerlig fagoppdatering. Det vil derfor bli utarbeidet en egen plan for palliasjon/kreftomsorg, der det er nødvendig å etablere koordinatorfunksjon og palliativt team som samarbeider tett med sykehuset. Det palliative arbeidet i kommunen bør ledes av en sykepleier med spesialkompetanse. Denne koordinatoren kan ha hovedansvar for kontakt med spesialisthelsetjenesten og samarbeidende faggrupper. Koordinatoren bør ha arbeidsplass på Langelandhjemmet i tilknytning til spesielt tilrettelagt avdelig der. Hver enhet bør ha minimum en sykepleier med spesialutdanning innen paliasjon/kreftomsorg. Disse utgjør et ressursnettverk og skal kunne ha ambulerende praksis. I stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen-trekkes palliativt arbeid fram som innsatssområde. Utfordringen i forhold til spesialteam knyttes også til ressurssituasjonen: det er ikke mulig å etablere team som bare arbeider med sitt spesialfelt, de må samtidig drive ordinær tjenesteyting Brukere med flere diagnoser/gråsoneproblematikk Det er til dels uavklarte forhold når det gjelder brukere som har flere diagnoser hva skal være bestemmende for plassering av hovedansvar for tjenesten? Skal hovedansvaret for tjenesten alltid ligge på én enhet? Hva skal ligge til grunn for plassering av ansvar på en bestemt enhet? Hvilket lovverk skal veie tyngst når ulike lovverk aktualiseres, for eksempel barnevernsloven og sosialtjenesteloven? Hvor langt skal særtjenestene innenfor psykiatri, rusomsorg og tjenester for utviklingshemmede strekke seg, for eksempel når brukerne får betydelig alderdomssvekkelser? Tildelingsteamet må ha en sentral rolle i utformingen av det helhetlige tilbudet for den enkelte bruker. Når en bruker har flere diagnoser, skal den diagnosen som utløser det største hjelpe- og oppfølgingsbehovet være avgjørende for hvilken enhet som skal gis hovedansvaret for 18

161 brukeren. Dette betyr ikke at det bare er en enhet som skal gå inn med tjenester, men det er riktig at hovedansvaret plasseres hos én enhet. Brukere som har flere diagnoser eller faller inn under kategorien gråsonebrukere, dvs brukere uten diagnose og med stort hjelpebehov, bør få tilbud om individuell plan (IP). Den personlige koordinatoren sitter i enheten som får tildelt hovedansvaret for brukeren. Når brukerne har behov for tjenester på de høyeste trinnene i helsetrappa, vil det være andre årsaker enn den opprinnelige diagnosen som utløser dette behovet. Det er da naturlig at de behandles på lik linje som andre søkere. Etablere fast samarbeidsforum for representanter fra Psykiatri, Barn- og ungeenheten, Akt og Bistand, Helse, hjemmebaserte tjenester og sykehjemmene hvis funksjon er å drøfte aktuelle problemstillinger og utfordringer knyttet til samarbeid Innovasjon Det er regjeringens mål at Norge skal bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap, jmfr St.meld 20 - Vilje til forskning. Tre strukturelle områder skal prioriteres: Internasjonalisering skal være et gjennomgående perspektiv i forskningspolitikken. Grunnforskning skal fortsatt være en hovedprioritering. Regjeringen vil satse på forskningsbasert innovasjon og nyskapning. Økt forskningsinnsats henger nært sammen med utviklingen mot mer kunnskapsbaserte samfunn. Fremveksten av nye fag- og teknologiområder krever konkrete nasjonale satsinger. Mer kunnskap og forskningsinnsats må til for å bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer som økt verdiskapning, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, demokratisk deltakelse, rettferdig fordeling og en langsiktig bærekraftig utvikling Innovasjon betyr at noe er nytt, men for at det skal være en innovasjon, må det som er nytt utvikles og tas i bruk. Det er ulike innovasjonstyper: prosessinnovasjon og organisatorisk innovasjon som betyr at man jobber smartere og organiserer tjenestekjeder bedre. Produktinnovasjon vil si at man utvikler eller modifiserer produkter eller tjenester. I stortingsmelding nr. 7( ), Et nyskapende og bærekraftig Norge, er innovasjon i helsesektoren et viktig område. Det påpekes at styrket innovasjonsevne vil gi økt verdiskapning ved hjelp av bedre løsninger for pasientene og bedre ressursutnyttelse. I stortingsmelding nr.47( ) understrekes det at forskning, innovasjon og utvikling bør skje i samspill med Fou-miljøer, næringsliv og offentlig sektor, fordi et 19

162 utviklingssamarbeid av varer og tjenester innen helsesektoren lykkes best i et slikt samspill. Utfordringer Det er viktig at kommunen er i stand til å nyttiggjøre seg erfaringer fra utviklingsarbeid og forskning. Det er en erkjennelse at innovasjoner ikke utvikles i isolasjon. En innovasjonsstrategi må bygges opp med innovasjonskompetanse og tilretteleggingsevne som gjør det mulig å få til den rette, langsiktige samhandling med ulike aktører, kunnskapsdeling og læring innad i kommuneorganisasjonen. Et innovasjonssystem kan virke både regionalt og nasjonalt. Samhandlingsreformen setter krav til kommunehelsetjenesten på flere områder. Det krever kunnskap om dataprogrammer, ressurser til opplæring og oppfølging av nye versjoner. I praksis blir det viktig å knytte seg til elektroniske nettverk som muliggjør samhandling og meldingsoverføring mellom aktører på områder som journalføring, rapportering, informasjonsdeling, medikamenthåndtering, sykemeldinger og fagstøtte. Dette er også viktig i forhold til kvalitetssikring og dokumentasjon. Andre former for samhandling vil også være gjenstand for utvikling og nytenking. 2.3 Mål og strategier for LEON Mål: Kongsvinger kommune skal etablere helse- og omsorgstrapp ved å dreie innsatsen mot hjemmebasert tjenesteyting og ved bruk av helsefremmende og forebyggende tiltak Hvordan: Opprette, dimensjonere og differensiere korttidsplasser for at bruker skal nå/bibeholde sitt optimale funksjonsnivå Legge til rette for tverrenhetlig og tverrfaglig kompetanseutnyttelse med fokus på brukers egenmestringsevne og muligheter Styrke dagtilbud i samarbeid med frivillige Styrke dagtilbud for brukere med store/moderate bistandsbehov Sikre at tildelingsteamet er kompetansemessig relevant oppdatert og sammensatt og ha internkontrollsystem som sikrer tjenestekvalitet Mål: Kongsvinger kommune skal gi tjenester på riktig nivå og sørge for god ressursutnyttelse ved å utnytte alle trinn i helse- og omsorgstrappa Hvordan: Utforme tjenestetiltak i samspill med formelle tjenester, organisert frivillig innsats og brukers eget nettverk 20

163 Utvikle felles begrepssett og verktøy som gjør det mulig å vurdere tildelt tjenesteomfang i forhold til resurssrammer i alle hjemmebaserte tjenester inkludert HDO Informasjonsutveksling mellom og innen kommunehelsetjenesten og med spesialisthelsetjenesten skal i hovedsak skje elektronisk. Vurdere og realisere muligheter innenfor eksisterende boligmasse med tanke på universell utforming 1 ( Deltakelse i boligsosialt handlingsprogram sammen med Husbanken) Legge til rette for egenomsorg ved bruk av velferdsteknologi Legge til rette faglig og organisatorisk og gjøre det mulig å flytte ressurser mellom avdelinger og enheter (for eksempel i forhold til geografiske grenser) når behov oppstår Styrke innovasjonsevnen 1 Definisjon: Universell utforming betyr at alle mennesker uansett alder og funksjonsevne skal på likeverdig måte kunne bruke de samme bygde omgivelsene. Forventet svar fra Husbanken om deltakelse i programmet foreligger medio juni 2010,. 21

164 3 FOLKEHELSE 3.1 Utfordringer Om folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i en befolkning. Folkehelsearbeidet er et felles ansvar: alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer på politisk, administrativt og faglig plan har ansvar for å fremme folkehelsen. Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak, og konkrete tiltak må planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter, og planer og tiltak må evalueres i forhold til effekten på helsa. Figuren under viser en prinsipiell framstilling av helsefremmende og forebyggende arbeid; det er viktig å heve faktorer og tiltak i forhold til den horisontale linjen. Helsefremmende tiltak Forebyggende tiltak Figuren er hentet fra Peter F. Hjort Særtrekk ved helsefremmede og forebyggende arbeid Helsefremmende og forebyggende arbeid har særtrekk som gjør det vesensforskjellig fra behandling av syke. Disse særtrekkene er i seg selv utfordrende: Det tar ofte svært lang tid fra man iverksetter et tiltak og til resultatene kommer. Tiden kan variere fra måneder til ti-år Når resultatene (omsider) kommer, synes de ikke. Resultatet er der, men i kraft av at noe galt ikke skjedde, d.v.s. at sykdom, skade eller lyte ikke inntraff 22

165 Folkehelsearbeidet må i stor grad iverksettes utenfor helsevesenet Det er andre enn de som investerer i tiltak, som høster gevinstene; gevinstene hentes oftest ut i 2.linjetjenesten, mens arbeidet drives i andre sektorer. Dette tar samhandlingsreformen sikte på å gjøre noe med Tiltakene (folkehelsearbeidet) dreier seg om politikk og politiske prioriteringer Helsefremmende vs. forebyggende arbeid helsefremmende tiltak: tiltakene er gjerne svært uspesifikke eller indirekte og i stor grad avhengig av nasjonale trender. Tiltakene har også gjerne et svært langt tidsperspektiv. Må være solid forankret i kommunale planer. Ofte er tiltakene også av mer strukturell art. Eksempel: trygge nærmiljøer, boligstruktur, gang- og sykkelstier sykdomsforebyggende tiltak: tiltakene er gjerne mer spesifikke og direkte og i noe mindre grad avhengig av politiske trender. Tiltakene kan også sies oftere å ha et kortere tidsperspektiv. Tiltakene er ofte av mer pedagogisk art. Eksempel: holdningskampanjer mot røyking, vaksinasjoner Primærforebyggende, sekundærforebyggende og tertiærforebyggende arbeid Det primærforebyggende arbeidet består i tiltak som iverksettes før sykdom, skade eller lyte har oppstått i en befolkning. Følgelig vet vi heller ikke hvem som egentlig vil dra nytte av tiltaket. Målet er å oppnå god helseadferd, være frisk og unngå sykdom og skade Det sekundærforebyggende helsearbeidet består i å begrense allerede oppstått skade, f. eks. hindre komplikasjoner eller senvirkninger til sykdom og forebygge tilbakefall. Tertiærforebyggende arbeid er ofte synonymt med rehabilitering eller sosialmedisinske tiltak. Man tar for gitt at sykdom, skade eller lyte er etablert, men ønsker allikevel å legge forholdene til rette for et godt videre liv. Mange av tiltakene for funksjonshemmede, personer med langvarige psykiatriske lidelser og eldre består i slike tertiærforebyggende tiltak. Målsetningen er at man lærer å leve med problemene, men hindre forverring. En satsning på folkehelse og forebygging innebærer at det forebyggende arbeidet styrkes innen alle tjenestetyper, og at innsatsen prioriteres mot de områdene hvor forebygging har størst effekt. Dette betinger også at virksomhetsområdet har en omforent forståelse av begrepet, og at arbeidet med dette tilpasses den enkelte tjeneste, slik at det på ulike måter og i ulike enheter kan omsettes i praksis. Arenaer for helsefremming og forebygging bør ideelt sett være alle steder der innbyggere i kommunen lever og oppholder seg som i hjemmet, barnehager, skoler, arbeidsplasser, bomiljøet og nærmiljøet. 23

166 Generelt må kommunen som helhet arbeide med tiltak og påvirkning av befolkningen så vel som tiltak rettet mot risiko i miljø, blant grupper, og på individnivå Det å fremme folkehelse betinger et samvirke mellom flere kommunal aktører og eksterne partnere. Det må legges til rette for trygge oppvekstvilkår, like muligheter til utvikling og fremme sunne levevaner i befolkningen. Viktige sektorer er plan, miljø, samferdsel, vei, bolig NAV, utdanning og forskning. Det betinger at det som utgangspunkt for arbeidet foreligger en god oversikt over og forståelse for sammenhengen mellom - innbyggernes helsetilstand og levekår, utdanning og arbeid, næringsstruktur, befolkningsstruktur og beskyttende faktorer som for eksempel fullført videregående skole, nettverk, trivsel, tilhørighet og selvfølelse. Når denne kunnskap foreligger kan tiltak vurderes, prioriteres og iverksettes. Vurdering og prioritering skal sikre tiltak i forhold til behov for kortsiktig eller langsiktig effekt. Tverrsektorielt samarbeid er avgjørende for å lykkes. Levekårsdata forteller at kommunen har utfordringer inn det helsefremmende arbeidet: Figuren over viser hvordan kommunen avviker fra landsnitt og fylke ved indikatorer som har betydning for folkehelsen. Verdier utenfor den blå ringen uttrykker resultat som er dårligere enn landet for øvrig, mens verdier utenfor den grønne sirkelen viser resultat i forhold til Hedmark fylke. Som grunnlag for folkehelsearbeidet er det viktig at det stilles en oppdatert kommunediagnose. 24

167 3.2 Mål og strategier for folkehelse Mål: Kongsvinger skal ha en tydelig helsefremmende og forebyggende innsats Hvordan Ha oversikt over faktorer som påvirker helsetilstanden og har betydning for folkehelsearbeidet Utarbeide folkehelseplan for Kongsvinger Inngå forpliktende partnerskap for forebyggende helsearbeid Samhandle med helseforetak og andre kommuner 25

168 4 KOMPETANSEUTVIKLING 4.1 Utfordringer Det er en utfordring å kontinuerlig bygge nødvendig kompetanse for fagpersonell og ledere. Rekruttering av fagfolk skjer i konkurranse med andre kommuner som ønsker samme type kompetanse. Det regionale samarbeidet og samarbeid med Universitet, høgskoler og forskningsmiljø, er helt nødvendig for å lykkes med utfordringene knyttet til kompetansebygging. Utfordringen med å beholde og bygge kompetanse er knyttet til hvorfor, hvem, hva og hvordan. Innen virksomhetsområde Helse er det behov for spisskompetanse. Å forebygge, og å kunne gi et riktig tilbud, er nært knyttet opp mot kompetanse. Enkelte brukere krever sammensatte tilbud som må forankres i spesiell fagkompetanse. Ved kompetansesentra og hos andre samarbeidspartnere forventes gjennomføring på kommunenivå som fordrer høy grad av spesialisering. Innenfor hele virksomhetsområdet kreves det i økende grad generalist-og spesialistkompetanse. Spisskompetanse betyr i denne sammenhengen f.eks videreutdanning innenfor demenssykepleie, kreftomsorg, folkehelse og ergo- og fysioterapi. Hvem som skal kompetanseheves må bygge på behov ut fra alderssammensetning, og etterspurt kompetanse. I Kongsvinger viser tall som bygger på 2010-personale innenfor virksomhetsområdet at vi de neste 10 årene har en rekrutteringsutfordring. I tillegg kommer sentrale krav til kompetanse jfr. Kompetanseløftet i regi av Helsedirektoratet via Fylkesmannen. Det vil også være behov for å erstatte kompetanse fordi folk flytter. Noen i seniorgruppen (60+)kan velge tidlig pensjonering. Tabell 5 :Prognoser for personellavgang Ansatte eldre enn 55 år Ansatte eldre enn 60år 130 personer, 93,7 årsverk 67 personer, 46 årsverk Spesialkompetanse 2 spesialfysioterapeuter 9 spesial hjelpepleiere 6 spesialsykepleiere Spesialkompetanse 4 spesialsykepleiere Helsefag-, omsorgfagarbeidere og hjelpepleiere med kompetanse innen demens, rehabilitering og kreftomsorg Det er viktig å ha oversikt over kompetansebeholdningen, hvilken kompetanse det er behov for fremover, samt når og hvordan denne skal rekrutteres og anvendes. Analyse internt i hver enhet og på tvers av enheter er nødvendig for å planlegge kompetanseheving innenfor virksomhetsområdet Helse. Både generalist og spesialistkompetanse er viktige satsninger for å dekke kompetanse kommunen ønsker spesielt, for eksempel demens, kreftomsorg og folkehelse. 26

169 Tverrfaglighet og tilfang av utfyllende profesjoner i Helse er tema i en kompetanseplan. Personlige ønsker om utdanning må inngå i enhetens totale prioritering for å bli med i et kommunalt kompetansehevingsprogram. Skolering av ledere er en nasjonal satsning og er forankret gjennom St.meld. 25 ( ), Omsorgsplan Uten å fokusere på lederne vil ikke en plan for kompetanseheving innen Helse være fullstendig, ut fra den betydning ledelse er påvist å ha. For å motivere til lederutdannig er det en forutsetning at utdanningene gir studiepoeng. Det må utarbeides et overordnet og langsiktig kompetansehevningsprogram. Pr i dag er det ikke tilstrekkelig midler avsatt til kompetanseheving innenfor Helse, og det byr på åpenbare utfordringer. Det er også knyttet store utfordringer til kompetanseheving da ansatte i tjenestene går i tredelt turnus. Ut fra kartlegging og analyse vil det være nødvendig med et kortsiktig og et mer langsiktig perspektiv på kompetanse. Ambisjonsnivået og prioriteringer innenfor Helse, er avhengig av økonomien som knyttes til området "Kompetanse og rekruttering". Satsing på lærlinger/lærlingeordningen er et viktig rekrutteringstiltak i årene som kommer. En av kommunens utfordringer i planperioden er den høye andelen av personer i aldersgruppen år. Dette kan bety at sektoren må styrkes med flere fagstillinger ut over naturlig avgang. Levekår og kommunehelseprofil må hensyntas når man skal vurdere fremtidig behov for å motta kommunale tjenester. På lang sikt er målet at færre får livsstilsykdommer slik at færre blir pasienter. 4.2 Mål og strategier for kompetanseutvikling Mål: Kongsvinger kommune skal ha nødvendig generalist- og spesialistkompetanse for å gi et tilpasset tilbud Hvordan Utarbeide kompetanseplan for å styrke spesialistkompetansen i forhold til demens, kreftomsorg og folkehelse. Satse på innovasjonskompetanse for å bedre helsetilbudet Utvikle lederkompetanse Mål: Kongsvinger kommune skal øke og bedre sitt samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner, universiteter, helseforetak og andre det er relevant og samarbeide med Hvordan Inngå gjensidige og forpliktende avtaler om hospitering i sykehus og andre relevante tjenestesteder 27

170 Inngå prosjektsamarbeid med høyskole og Seksjon for medisinsk etikk ved UiO for å bygge etisk kompetanse og sikre etisk refleksjon Initiere forskningsprosjekter i forhold til kunnskapsbasert praksis 28

171 5 REFERANSELISTE Demensplan 2015 Den gode dagen, Helse og omsorgsdepartementet, 2007 Rapport, Glemsk, men ikke glemt, Sosial og helsedirektoratet, 2007 Stortingsmelding nr. 7( ), Et nyskapende og bærekraftig Norge, Nærings- og Handelsdepartementet Stortingsmelding nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening, Helse og omsorgsdepartementet Stortingsmelding nr. 16( ), Resept for et sunnere Norge, Helsedepartementet Stortingsmelding nr. 50 ( ), Handlingsplan for eldreomsorgen, Sosial- og helsedepartementet Stortingsmelding nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet Stortingsmelding nr 20 ( ), Vilje til forskning, Utdannings- og forskningsdepartementet NOU 1998:18, Det er bruk for alle, Sosial- og Helsedepartementet Rundskriv 1998:18 Styrking av folkehelsearbeidet i Kommunene Stortingsmelding 16 Resept for et sunnere Norge - folkehelsepolitikken Rundskriv IS-1/2010 Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2010 Sluttrapport fra Agenda, Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene, 4. januar 2010 Sluttrapport fra Agenda, Nye Roverudhjemmet, 7.mai 2010 Planprogram, kommunedelplan for Helse, Kommunedelplan for Oppvekst, høringsutkast Utredning LEON rapport fra arbeidsgruppe, Kongsvinger kommune 2010 Utredning demens rapport fra arbeidsgruppe, Kongsvinger kommune 2010 Utredning kompetanse rapport fra arbeidsgruppe, Kongsvinger kommune 2010 Utredning lindrende omsorg - rapport fra arbeidsgruppe, Kongsvinger kommune 2010 Utredning flerdiagnosebrukere/ gråsonebrukere - rapport fra arbeidsgruppe, Kongsvinger kommune

172 i Kongsvinger kommune Utredning av tilrettelegging av tjenester og tiltak for personer med demens i perioden

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 VWA. Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 VWA. Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 01.03.2011 021/11 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 11/3429 Delegerte saker i perioden Til orientering:

Detaljer

Delegerte saker i perioden

Delegerte saker i perioden KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 09.10.2012 059/12 HRA Saksansv.: Hilde Margrethe Randen Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 12/3114 Delegerte saker i perioden

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 VWA. Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 VWA. Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 15.02.2011 009/11 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 11/2211 Delegerte saker i perioden Til orientering:

Detaljer

124/09 Rådhuskvartalet - godkjenning skissestudie - ramme for det videre arbeid (Saken ettersendes)

124/09 Rådhuskvartalet - godkjenning skissestudie - ramme for det videre arbeid (Saken ettersendes) KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedato: 01.12.2009 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 15:30 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Delegerte saker i perioden

Delegerte saker i perioden KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 24.09.2013 046/13 LSOE Saksansv.: Lena S. Sørli Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 13/2410 Delegerte saker i perioden Til orientering:

Detaljer

Delegerte saker i perioden

Delegerte saker i perioden KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 23.10.2012 064/12 LSOE Saksansv.: Lena S. Sørli Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 12/3195 Delegerte saker i perioden Til orientering:

Detaljer

045/10 Kongsvinger kommunes regnskap, årsberetning og årsmelding 2009

045/10 Kongsvinger kommunes regnskap, årsberetning og årsmelding 2009 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedato: 25.05.2010 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Delegerte saker i perioden

Delegerte saker i perioden KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 25.09.2012 055/12 HRA Saksansv.: Hilde Margrethe Randen Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 12/3039 Delegerte saker i perioden

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 05.04.2011 033/11 VWA. Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 05.04.2011 033/11 VWA. Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 05.04.2011 033/11 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 11/3996 Delegerte saker i perioden Til orientering:

Detaljer

074/10 NY VARSLINGSORDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 075/10 SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER - KONGSVINGER KOMMUNE

074/10 NY VARSLINGSORDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 075/10 SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER - KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedato: 31.08.2010 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Svein Engelstad, Odd Henning Dypvik og Steinar Amundsen. Randi Ryan, Anne Rikvold Jess og Åse Wisløff Nilssen

Svein Engelstad, Odd Henning Dypvik og Steinar Amundsen. Randi Ryan, Anne Rikvold Jess og Åse Wisløff Nilssen KONGSVINGER KOMMUNE MØTEBOK FOR FORMANNSKAP Møtedato: 20.04.2010 Møtetid: 16:30 20.45 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 027/10-037/10 Innkallingsmåte: Forfall: Vararepresentanter: Orientering:

Detaljer

Delegerte saker i perioden

Delegerte saker i perioden KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 11.09.2012 049/12 HRA Saksansv.: Hilde Margrethe Randen Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 12/2891 Delegerte saker i perioden

Detaljer

Møtedato: Møtetid: 16: Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 001/10-004/10. Arve Bones Svein Engelstad Margrethe Haarr

Møtedato: Møtetid: 16: Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 001/10-004/10. Arve Bones Svein Engelstad Margrethe Haarr KONGSVINGER KOMMUNE MØTEBOK FOR FORMANNSKAP Møtedato: 19.01.2010 Møtetid: 16:30 19.30 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 001/10-004/10 Innkallingsmåte: Forfall: Skriftlig Ingen Vararepresentanter:

Detaljer

Delegerte saker i perioden

Delegerte saker i perioden KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 11.06.2013 030/13 HRA Saksansv.: Hilde Margrethe Randen Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 13/1529 Delegerte saker i perioden

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG Møtedato: 04.03.2009 Møtested: Rådhuset lille festsal Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 80 80 12. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Vedtatt 23.04.2014, jf. 2 11 i opplæringsloven. 1 Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen,

Detaljer

DØNNA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet.

DØNNA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. DØNNA KOMMUNE Møtested: Møtedato: 17.03.2009 Tid: 09.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): * tilstede: (autokorr.) Behandlede saker:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/14 14/548 SKJENKEBEVILLING SCANDINAVIE SANDNESSJØEN AS

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/14 14/548 SKJENKEBEVILLING SCANDINAVIE SANDNESSJØEN AS MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona. Arbeidsmøte skolestruktur Møtedato: 11.03.2014 Tid: 12:00-15:30. 15.30 Ordinært formannskapsmøte Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer

Detaljer

3. Vurdering av permisjonssøknader Det må vurderes om eleven totalt sett får en forsvarlig grunnskoleopplæring dersom søknaden om permisjon innvilges.

3. Vurdering av permisjonssøknader Det må vurderes om eleven totalt sett får en forsvarlig grunnskoleopplæring dersom søknaden om permisjon innvilges. Permisjon for elever i bergensskolen 1. Målgruppe og innhold Bergensstandarden for behandling av søknader om permisjon fra opplæringen omfatter alle elever i de kommunale grunnskolene i Bergen kommune.

Detaljer

Rundskriv. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett BERGEN KOMMUNE. Rundskriv nr.: Dato: 14. august 2017 Saksnr.: Saksbehandler:

Rundskriv. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett BERGEN KOMMUNE. Rundskriv nr.: Dato: 14. august 2017 Saksnr.: Saksbehandler: BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Rundskriv Rundskriv nr.: Dato: 14. august 2017 Saksnr.: 201700010-19 Saksbehandler: JAEI Emnekode: ESARK-20 Til administrasjonene Revisjon:

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

Delegerte saker i perioden

Delegerte saker i perioden KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 10.04.2012 019/12 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 12/1236 Delegerte saker i perioden Til orientering:

Detaljer

Møtedato: 10.03.2009 Møtetid: 16:30 19.00. Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 021/09-031/09. Oddbjørn Vassli og Karin Nagell Moen

Møtedato: 10.03.2009 Møtetid: 16:30 19.00. Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 021/09-031/09. Oddbjørn Vassli og Karin Nagell Moen KONGSVINGER KOMMUNE MØTEBOK FOR FORMANNSKAP Møtedato: 10.03.2009 Møtetid: 16:30 19.00 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 021/09-031/09 Innkallingsmåte: Forfall: Vararepresentanter: Fra administrasjonen

Detaljer

KOLIBRI RESTAURANT AS - KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID

KOLIBRI RESTAURANT AS - KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 24.07.2008 Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskap

Møteprotokoll for Formannskap EIDSBERG KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskap Møtedato: 26.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 15:00 Til stede Medlemmer: Berit Langenes Mysen, Erik M. Unaas, Inger Lise Floeng, Jan Fredrik

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG Møtedato: 27.05.2009 Møtested: Møteplassen Dagsenter Holt Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 80 80 36. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 28.01. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Møtedato: 02.03.2010 Møtetid: 16:30 20:00. Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 009/10-017/10

Møtedato: 02.03.2010 Møtetid: 16:30 20:00. Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 009/10-017/10 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEBOK FOR FORMANNSKAP Møtedato: 02.03.2010 Møtetid: 16:30 20:00 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 009/10-017/10 Innkallingsmåte: Forfall: Vararepresentanter: Orientering:

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 16.06.2015 Møtested: Rådhus IA Telefonmøte Tidspunkt: 09:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013 Pr. 01.01.2013 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.01.2013 Tidspunkt for

Detaljer

Møteinnkalling. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor.

Møteinnkalling. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Folk Møtested: Rollag kommunehus, Møterom 2 Dato: 03.06.2014 Tidspunkt: 19:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Rissa Møtested: Telefonmøte Møtedato: Tid: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Rissa Møtested: Telefonmøte Møtedato: Tid: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Rissa Møtested: Telefonmøte Møtedato: 12.12.2017 Tid: 09:00 Forfall meldes på elektronisk skjema: https://www.rissa.kommune.no/politikk. Servicetorget sørger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Turi Berg Clausen, ADM Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 05/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Turi Berg Clausen, ADM Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 05/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Turi Berg Clausen, ADM Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 05/02787-009 KAROLINE KAABER, FRØVIK GÅRD - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karoline

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. desember 2018 kl. 13.15 PDF-versjon 9. januar 2019 04.12.2018 nr. 1802 Forskrift

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl

HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Møtested: Rådhuset Møtedato: 24.11.2008 Tid: Kl. 09.00 HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn PROTOKOLL Formannskapet Tilstede var: Eva D. Husby Gunnar Mauseth Roy Mienna for Siv O. Gamst Geir A. Iversen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG

MØTEPROTOKOLL FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG KONGSVINGER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG Møtedato: 04.03.2009 Møtetid: 18:00 20:00 Møtested: Rådhuset lille festsal Saksnr.: 001/09-006/09 Innkallingsmåte: Forfall: Vararepresentanter:

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Formannskap. Saksliste

Tilleggsinnkalling for Formannskap. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Formannskap Møtedato: 26.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 15:00 Saksnr Tittel Saksliste 15/23 Kultur Cafe - Søknad om serverings- og skjenkebevilling

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG Møtedato: 14.04.2010 Møtested: Rådhuset - Rådstua Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 80 80 36. Varamedlemmer møter

Detaljer

Permisjon fra pliktig opplæring. En veiledning for Farsundskolen

Permisjon fra pliktig opplæring. En veiledning for Farsundskolen Permisjon fra pliktig opplæring En veiledning for Farsundskolen Farsund kommune 2009 Ifølge Farsund kommunes delegasjonsreglement er det rektor som fatter enkeltvedtak om permisjon fra den pliktige opplæringen

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 86/14 14/349 DISPENSASJON FRA HUNDELOVEN

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 86/14 14/349 DISPENSASJON FRA HUNDELOVEN Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Skriftlig saksbehandling innen 10.07.2014 kl. 14.00 Møtedato: 10.07.2014 Klokkeslett: Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no. SAKSLISTE

Detaljer

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget MØTE NR. 2/2005 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 22.02.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.00 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Johnny Stenersen AP, leder Magne Medlie KrF Anne

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Vedtatt i Tromsø kommunestyre 31. mars 2004 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel

MØTEINNKALLING. Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet MØTEINNKALLING 26.04.12/TOA Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 47/12 12/36 286 KIWI 543 MYSEN - SALGSBEVILLING

Detaljer

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling Nord-Aurdal kommune Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling 1 Alkoholpolitisk handlingsplan for Nord-Aurdal kommune Formål I henhold

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 jfr. 13 forv.l Rundskriv Rundskriv nr.: 3/2015 Dato: 6. januar 2015 Saksnr.: 201500011-3 Saksbehandler: LIAG Emnekode:

Detaljer

Permisjon fra pliktig opplæring

Permisjon fra pliktig opplæring Permisjon fra pliktig opplæring En veiledning for Verranskolen Verran kommune 2015 I følge Verran kommunes delegasjonsreglement er det rektor som fatter enkeltvedtak om permisjon fra den pliktige opplæringen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Turi Berg Clausen, ADM Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 04/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Turi Berg Clausen, ADM Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 04/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Turi Berg Clausen, ADM Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 04/00370-002 PUB 1 - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR PERIODEN JUNI 2004 TIL 01.07.2008 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Pub 1

Detaljer

Forskrift om skolekretsgrenser i Elverum kommune

Forskrift om skolekretsgrenser i Elverum kommune Forskrift om skolekretsgrenser i Elverum kommune Fastsatt av Elverum kommunestyre november 2018 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 8-1.

Detaljer

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret 08.12.16 Kap 1. Generelle bestemmelser 1 Bevillingsreglementet til Bø kommune skal bidra til å oppfylle alkohollovens formål om å begrense

Detaljer

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 5/2009 Dato: 7. januar 2009 Saksnr.: 200900009-5 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til administrasjonene SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/1154. Formannskapet 22.06.2015

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/1154. Formannskapet 22.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 15/1154 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 22.06.2015 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - SSP AVD. UPPER CRUST/POINT HAUGESUND

Detaljer

P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Møtedato: 10.06.2015 Fra kl. 09.00 Møtested: Formannskapssalen, 2. etg., Rådhuset Fra saknr.: 17/15 Til saknr.: 24/15 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom 1. etg. Møtedato: Tid: 0900

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom 1. etg. Møtedato: Tid: 0900 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom 1. etg. Møtedato: 09.10.2013 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf 78985320. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer RANDABERG KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 2016-2020 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 22.06.2016 RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retningslinjer 2016-2020 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Formannskap Møtedato: 09.07.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 10:00-11:00 e-postmøte Saksnr Tittel Saksliste 15/50 Momarken Travbane - Food Republic AS - Skjenkebevilling

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 02.10.2012 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 02.10.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 02.10.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 12/194

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 12/194 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 12/194 DELEGASJONSSAKER 2012 Rådmannens forslag til vedtak: De fremlagte sakene avgjort av administrasjonen tas til orientering.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Turi Berg Clausen, ADM Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 10/1213-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Turi Berg Clausen, ADM Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 10/1213-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Turi Berg Clausen, ADM Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 10/1213-2 LOVISENBERG FAMILIECAMPING - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 17.02.2014 kl. 10:00 i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag E. Ysland Lars Selven Laila B. Åsmul Olav Sterten Johan Westad - ikke meldt forfall Arne Grønningen Torgeir Tangvik

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag E. Ysland Lars Selven Laila B. Åsmul Olav Sterten Johan Westad - ikke meldt forfall Arne Grønningen Torgeir Tangvik Agdenes kommune MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 22.08.2007 Tid: kl. 13.00-14.15 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Innkalling sendt: 15.08.07

Detaljer

Skolens forventninger

Skolens forventninger Skolens forventninger SKOLEDAGEN fra til 1. time 0815 0900 2. time 0900 0945 Friminutt 0945 0955 3. time 0955 1040 Matpause: 1040 1055 Midttime 1055 1115 4. time 1115 1200 5. time 1205 1250 6. time 1255

Detaljer

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset møterom Dønnamannen. Møtedato: 17.03.2009 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 02/2011 Dato: 4. januar 2011 Saksnr.: 201100004-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til skolene SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

Detaljer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune utkast Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider for

Detaljer

DELEGASJON TIL RÅDMANNEN

DELEGASJON TIL RÅDMANNEN DELEGASJON TIL RÅDMANNEN 1. DELEGASJON ETTER KOMMUNELOVENS 23 nr. 4 1.1 Delegasjon til rådmannen er gitt med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4. Den aktuelle bestemmelsen lyder: "Kommunalt og fylkeskommunalt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET REN RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: 05.02.2009 Tid: Kl. 10.00 - kl. 13.00 Til stede i møtet: Medlemmer: Gry Lønrusten, Geir Byggstøyl, Unni

Detaljer

FORSKRIFT OM SKOLEKRETSGRENSER ELVERUM

FORSKRIFT OM SKOLEKRETSGRENSER ELVERUM FORSKRIFT OM SKOLEKRETSGRENSER KOMMUNE Hjemmel: Forslag til tekst: Fastsatt av Elverum kommunestyre november 2018 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Måsøy kommune har som målsetting å redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholvarer.

Måsøy kommune har som målsetting å redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholvarer. ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MÅSØY KOMMUNE FOR PERIODEN 2016-2020 Vedtatt av kommunestyret 03.03.16 sak 1/16 Revidert av kommunestyret 08.12.16 sak 67/16 Utarbeidet med hjemmel i alkoholloven av 2.06.1989

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf Espenes Ordfører AP Ronny Nordahl Varaordfører AP Vigdis Sæbbe Medlem SV

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf Espenes Ordfører AP Ronny Nordahl Varaordfører AP Vigdis Sæbbe Medlem SV Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 10.06.2009 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf

Detaljer

Delegerte saker i perioden

Delegerte saker i perioden KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 29.01.2013 007/13 LSOE Saksansv.: Lena S. Sørli Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 13/288 Delegerte saker i perioden Til orientering:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 48/13 13/1696 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - HOTEL SANDNESSJØEN AS

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 48/13 13/1696 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - HOTEL SANDNESSJØEN AS Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.09.2013 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Formannskap

HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Formannskap HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Møterommet på Herøy folkebibliotek Møtedato: 30.06.2009 Fra kl: 12.45 Til: 13.20 Til stede på møtet Medlemmer: Arnt-Frode Jensen unntatt sak 62/09 Laila

Detaljer

MØTEBOK. Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Møtested: Kantina på rådhuset Møtedato: 26.05.04 Tid: 10.

MØTEBOK. Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Møtested: Kantina på rådhuset Møtedato: 26.05.04 Tid: 10. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Møtested: Kantina på rådhuset Møtedato: 26.05.04 Tid: 10.00 MØTEBOK Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Levin Mikkelsen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke

Detaljer

Formannskapets medlemmer

Formannskapets medlemmer Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 28.01.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven. Skiptvet kommune

Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven. Skiptvet kommune Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven Skiptvet kommune 2016 2019 Vedtatt av kommunestyret xxxxx i sak xxx kjell/rådmann/alkoholloven/retningslinjer for bevillinger 1 Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 Rundskriv Rundskriv nr.: 02/ 2012 Dato: 17. januar 2012 Saksnr.: 201200020-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til

Detaljer

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Bakgrunn. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen angir de alkoholpolitiske hovedmål og delmål

Detaljer

Arve Haug, Trond Hiller, Linda Hansen, Karen E. H. Jakobsen, Arnfinn Holand. Saken unntatt off i hht Off.h.lovens 13, K.lovens 31

Arve Haug, Trond Hiller, Linda Hansen, Karen E. H. Jakobsen, Arnfinn Holand. Saken unntatt off i hht Off.h.lovens 13, K.lovens 31 LEKA KOMMUNE MØTEBOK FORMANNSKAP Møtested: Dato: Tid: Lekatun 08.06.11 1115-1615 Til stede: Forfall: Arve Haug, Trond Hiller, Linda Hansen, Karen E. H. Jakobsen, Arnfinn Holand Møtende vara: Forfall vara:

Detaljer

MØTEBOK FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG. Møtedato: Møtetid: 18:00 19:00. Møtested: Rådstua Saksnr.: 018/10-020/10

MØTEBOK FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG. Møtedato: Møtetid: 18:00 19:00. Møtested: Rådstua Saksnr.: 018/10-020/10 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEBOK FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG Møtedato: 16.06.2010 Møtetid: 18:00 19:00 Møtested: Rådstua Saksnr.: 018/10-020/10 Innkallingsmåte: Forfall: Vararepresentanter: Orientering:

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget MØTE NR. 1/2015 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.02.2015 Tid: Fra kl.: 10:00 - til kl.: 10:10 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Robert Wilhelmsen Nestleder Maria Aksberg

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for helse- og sosial

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for helse- og sosial Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for helse- og sosial Møtested: Lille Haldde, Alta helsesenter Møtedato: 17.01.2017 Tid: 10:00-12:00 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jensen Kristin

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Telefonmøte, Telefonmøte Dato: 29.10.2014 Tidspunkt: 11:30

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Telefonmøte, Telefonmøte Dato: 29.10.2014 Tidspunkt: 11:30 Møteinnkalling Nordreisa formannskap Utvalg: Møtested: Telefonmøte, Telefonmøte Dato: 29.10.2014 Tidspunkt: 11:30 Deltakelse på telefonmøte: Kl. 11:30 - Ring 800 88 860 (fra utlandet: +47 23 18 45 00)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET REN RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: 04.03.2010 Tid: Kl. 09.00 - kl. 15.10 Til stede i møtet: Medlemmer: Norvald Illevold, Gry Lønrusten, Unni

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Formannskap Møtedato: 30.06.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 12:00-12:30 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Erik

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - DEN GLADE DAME CAFE

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - DEN GLADE DAME CAFE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Tønder Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17 Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2024 Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet 1 INNLEDNING... 2 2 MÅLSETTING... 2 3 RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSPOLITIKKEN I FET

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Berlevåg kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen : 07.02.2012 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Møtested: Formannskapsalen Møtedato: Tid:

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Møtested: Formannskapsalen Møtedato: Tid: Kragerø kommune MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det møtte følgende 9 representanter: Faste medlemmer: Henning

Detaljer

Porsanger kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: Tid: 09:00

Porsanger kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 26.03.2015 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr e-post:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1 Saksbehandler: Jane Holoen ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSREGLEMENT 2016-2020, SAMT ENDRING AV REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET - GAUSDAL KOMMUNE.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2014 Tid: kl. kl 1200. Alice Normi, Margoth Fallsen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2014 Tid: kl. kl 1200. Alice Normi, Margoth Fallsen Lebesby kommune MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2014 Tid: kl. kl 1200 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Stine Akselsen, Bjørn Pedersen, Marte

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL. Av 9 medlemmer møtte 9 medregnet møtende vararepresentanter. SAKLISTE

VEDTAKSPROTOKOLL. Av 9 medlemmer møtte 9 medregnet møtende vararepresentanter. SAKLISTE EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet 02.05.12/TOA VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Erik Mogens Unaas Nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG. Møtested: Møteplassen Dagsenter Holt Saksnr.: 011/09-014/09

MØTEPROTOKOLL FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG. Møtested: Møteplassen Dagsenter Holt Saksnr.: 011/09-014/09 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG Møtedato: 27.05.2009 Møtetid: 18:00 21.00 Møtested: Møteplassen Dagsenter Holt Saksnr.: 011/09-014/09 Innkallingsmåte: Forfall: Vararepresentanter:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Møterom, Rådhuset Møtedato: 09.03.2017 Tid: 11:00-15:30 Til stede på møtet: Medlemmer: Hans Vintervold (AP), Isak V. Busch (AP), Bjørn Salvesen (SV), Anne Grethe Beck

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Rissa Formannskap Møtested: Blåheia, Rissa Rådhus Dato: Tid: 09:00-12:00

Møteprotokoll. Utvalg: Rissa Formannskap Møtested: Blåheia, Rissa Rådhus Dato: Tid: 09:00-12:00 Møteprotokoll Utvalg: Rissa Formannskap Møtested: Blåheia, Rissa Rådhus Dato: 24.11.2016 Tid: 09:00-12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Ove Vollan Leder RI-HØ Liv Darell Nestleder

Detaljer

Fellestjenester / Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Siv Hansen, tlf.

Fellestjenester / Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Siv Hansen, tlf. Rennesøy kommune 1 av 1 Vår dato Vår referanse Fellestjenester 28.06.2016 15/01162-24 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Siv Hansen, tlf. Rogaland Brann og Redning IKS Jærveien 107 4318 SANDNES

Detaljer