L86~ 6u!uaJo.::l )js!6010w01u3 )jsjon. Jal~DlRlasul _

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "L86~ 6u!uaJo.::l )js!6010w01u3 )jsjon. Jal~DlRlasul _"

Transkript

1 L86~ 6u!uaJo.::l )js!6010w01u3 )jsjon Jal~DlRlasul a)lsjon_

2 "NORSKE INSEKTTABELLER" er en serie norsksprakiige bestemmeisestabeiier over iandets insektfauna. Tabeiiene kommer ut uregelmessig og vii bii gjort kjent gjennom "INSEKTNYTT". Foreningens mediemmer oppfordres tii a bidra stoff. Bidrag kan sendes Sigmund Hagvar, Nors institutt for skogforskning, 1432 As-NLH. Retnlngsiinjer er gitt pa bakre omsiag. ~ Denne tabeiien er tii saigs hos foreningens distribut~r, Jac. Fjeiddaien, Postboks 70, 1432 As-NLH. Pris: Mediemmer kr. 10,-, ikke-mediemmer kr. 20,

3 BESTEMMELSESTABELL FOR NORSKE NETTVINGER (PLANIPENNIA), KAMELHALSFLUER (RAPHIDIOPTERA) OG MUDDERFLUER (MEGALOPTERA) AV UTA GREVE Universitetet i Bergen Zoologisk Museum. Entomologisk samling Bergen, november 1987

4

5 Innledning Mudderfluer/MEGALOPTERA, Kame1halsfluer/RAPHIDIOPTERA og Egentlige nettvinger/planipennia ble tidligere (frem til 1965) regnet som en orden. Den het Neuroptera(=Nettvinger). 1 dag er den tidligere Neuroptera ordenen delt i tre separate ordener med de latinske navnene Megaloptera. Raphidioptera og Planipennia. Planipennia er altsa nettvinger i restriktiv forstand (Neuroptera s.str.(=sensu strictu» "Neuropteroidea" (endelsen - iodea nyttes vanligvis for overfamilie) brukes av Aspock. Aspock og Holzel (1980) som en samlebetegnelse for disse tre ordenene. Den viktigste litteraturkilden for disse gruppene er Die Neuropteren Europas. Vol. 1 og 11 (se og litteraturlisten). som kom ut i Verket omfatter alle de tre ordenene og har med det aller meste som har v~rt skrevet om bade europeiske og norske arter. like ned til norske trivialnavn. BBkene er dessverre meget dyre og derti 1 skrevet pa tysk. sa de er derfor i kke 11 ke tilgjengelig for alle. Martin Meinander (1962) skrev et bind om Neuropf~ro.aea (nr.13), serien Fauna Fennica. hvor de fleste norske artcf er omtalt publiserte Meinander ogsa en stbrre revision pa verdensbasis over familien Coniopterygidae. Videre er det utkommet et bind over arter med vannlevende larver i serien Freshwater Biological Association-Scientific Publications No startet ogsa et eget tidsskrift med navnet Neuroptera International som inneholder art,kler om nettvinger. kamelhalsfluer, mudderfluer og egentlige Den siste listen over norske arter var Catalogus Neuropterorum et Mecopterorum Norvegiae skrevet av Bo Tjeder i Norsk Entomologisk Tidsskrift/ Denne listen omfatter ogsa Skorpionfluer og SnBnebbfluer - se Norske Insektstabeller No Dr. h.c. Bo Tjeder, Lund, er en verdenskjent autoritet pa

6 2 ~ a Fig. 1. a) Prognath hode (Rophidio sp.) b) Ortognath hode (Hemerobiidae) b a ~~..::...../ \ = c b d Fig. 2. 0) Ord. Raphidioptera / Imago. b) Ord. Raphidioptera / Larve. c) Ord. Megaloptera / Imago. d) Ord. Megaloptera / Larve

7 3 nettvinger, og hans vennlige hjelp gjennom alle ar kan ikke vurderes hoyt nok. Forfatteren har selv skrevet endel artikler om nettvinger, mudderfluer og kamelhalsfluer i NET (Norsk Entomologisk Tidskrift) fra 1965 og utover. Konklusjonene i tabellene er ikke bare basert pa publikasjoner, men ogsa pa et stort upublisert materiale. Forfatteren vii gjerne se mere materiale fra spesiellt More og Romsdal. Hedmark, Nord-Trondelag og de tre nordligste fylkene. BRUK AV TABELLEN Denne tabellen gjelder bare imagines-(de voksne individer). ikke larver eller pupper. Tabellen kan for noen slekter bare brukes for hanner. Vingeribbene gir gode kjennetegn for bestemmelse til slektsgrupper og til endel arter. Vingefigurer bar derfor studeres noye. Tidligere litteratur nyttet mye vingeribber, men for artsbestemmelse er ikke dette tilstrekkelig. Endel arter kan bare bestemmes pa karakterer i genitalia. Woen fargekarakterer er gode, andre blekes pa tort materiale og noen er ikke si_bile i sprit. Nyklekkete individer er bleke, og genital;... ka,... ViEre svakt sklerotisert. En del slike individer kan ikke be~temmes. Fangst og prepareri~g av nettvinger. Nettvinger kan fanges med en vanlig insekthov, men en slaghov til bruk i forskjellig vegetasjon er langt bedre. Nettvingene flyr lite og ma of test bankes ut av vegetasjonen. Nedbanking pa plastflak 0.1. gar ti 1 en viss grad; noen nettvinger "legger seg dode". dvs. pa siden. og kan plukkes med hand. Vanskel igheten er at de l,gner blad og forsvinner blant bladmaterialet. Andre nettvinger flyr fort opp etter nedbanking, og til disse er en slaghov bedre. I regnvat vegetasjon blir fangsten liten, idet de lette nettvingene blir hengende pa blad eller kvister. j Malaisefeller og lysfeller kan gi gode nettvingefangster.

8 4 Det er en smaksak om en vil oppbevare nettvinger t0rre eller pa sprit. Unntakene er Familien Coniopterygidae og ordenen Mudderfluer. disse skal pa sprit! Det er vanskeligere a se genitalia pa t0rt materiale fordi vingene dekker ned langs kroppen. En kan selvfolgelig spenne ut vingene som pa sommerfugler, men det er mye arbeid. Naling gjores midt gjennom Thorax (forkroppen). Naling og artsbestemmelse krever lupe med godt lys. Neuropteroidea kan deles etter folgende karakterer: 1. Ortognath hode (Se Fig. 1.s.2). hodet danner en tilnrermet rett vinkel med kroppens lengdeakse. Likedannete tarsledd hos alle unntatt Familien Coniopterygidae. (Denne familien inneho1der bare sma arter med kritthvite vinger). Prothorax er ikke for1enget. Hunner uten 1eggebrodd (ovipositor). El1ers varierende i form og storrelse Orden P1anipennia (Egentlige nettvinger)s.5. Prognath hode (Se Fig.1.s.2), hodet er strukket fremover i kroppens 1engdeakse Prothorax sterkt for1enget. Land1evende 1arver (Fig.2.s.2). Hunner med 1angt 1eggeror. 3. tars1edd utvidet. Enhet1ig utseende (Fig. 2.s.2) Orden Raphidioptera (Kamelhalsfluer)s.35 Prothorax ikke forlenget. Insekter med morke vinger og morkt ribbenett. 4. tarsledd utvidet. Enhetlig utseende (Fig. 2.s.2) Orden Megaloptera (Mudderf1uer)s.36

9 Ordenen PLANIPENNIA, "EGENTLIGE NETTVINGER", 5 Ytre bygning Caput-(Hodet) kan variere i utforming, som oftest rundaktig med bitende munnde1er. Mandib1ene er oftest asymmetriske og kraftige. Maxi11arpa1pen har fem 1edd, 1abialpa1pen tre. Fasettoynene er store. punktoyne - ocelli - finnes hos noen grupper og arter. men mangler hos andrc. Fo1erne=antennene er variable, men oftest tradformete. enten moniliforme - (hvor 1eddene er noe innsn6rt i hver ende, per1ebands1edd) e11er filiforme - (hvor 1eddene er 1ikedannet. sylindriske og b1ir som en jevn trad). Hos noen er det en tyde1ig ko11e i spissen. og hos en fami1ie som ikke kjennes fra Skandinavia er det fj~rformete antenner. Pro-, meso- og meta-thorax - (Forkroppen), Pro. meso og metathorax (de tre forkroppsde1ene) er ve1utvik1ete. og det forste er bevege1ig. Det er utvik1ete vingepar med rikt forgrenet vingenett. tak1agte over ryggen. Reduksjon av bakvinger kan i reonl to Vi~ge"tho1des Jllt'ekomme (noen uten1andske arter er vinge1ose). Costalfe1tet - omradet av vingen me110m costa (forkanten) og r subcosta (den neste 1engderibben) har enten 1-2 (Fam.Coniopterygidae). e11er som of test mange tverr-ribber. Gaffe1greningene ved vingekanten er karakteristiske. og de er s~r1ig utvik1et i vingens bakkant. NB! Gaffe1grenete ribber mangler hos Coniopterygidae. I rege1 er det mange tverr-ribber. ofte anordnet i skrarekker. ogsa her er et viktig unntak. Fami1ien Coniopterygidae som har meget forenk1et ribbenett. A11e gangben har to k1or. og hos norske og nordiske arter er benparene utvik1et som gangben med fem tars1edd. (Unntak fra I I rege1en er kne1ernettvingene som ikke finnes hos oss).

10 6 Abdomen - (Bakkroppen). I regel kan en se de fleste segmentene. sammensmeltninger forekommer mellom segment 8. 9 og 10 i vekslende grad. Sklerotiseringen er ogsa variabel. Starrelsen pa de forskjellige artene innenfor denne ordenen varierer fra ganske sma insekter med en forvingelengde 2 mm til store insekter med forvingelengde lengre enn 40 mm. Alle arter i familien Coniopterygidae er utstyrt med et hvitt vokslag som dekker vinger. kropp og ellers deler av kroppen. Nskkel til familier 1. Sma insekter, vingespennet lik eller mindre enn 5 mm. Uten mange gaffelgrenete ribber. Kropp. vinger og ofte hodet dekket av et kritthvitt (NBi ikke gulhvitt) vokslag. Dette forsvinner helt pa spritmaterialet i Hodet er bra sklerotisert. mens kroppen er svakt sklerotisert. Lange antenner hvcr antall ledd er varierende. ogsa ofte innenfor arten. Slanke ben med fem tarsledd Coniopterygidae s.9. Starre og mlndre insekter, men forvingelengde med fa unntak mer enn 5 mm. Gaffelgrenete ribber rundt store eller mindre deler av vlngekant. spesielt fra vingesplss og langs bakkant mot vingeroten. Den minste nettvinge kjent fra Skandinavia utenom Conlopterygldae er Psectra dlptera (Hemerobi idae) hvor lengcien er ca. 3 mm (med velutvlklet gaffelgrener). Den er funnet i Sverige Store insekter med korte antenner med tydelig klubbe ytterst. De l~gner overfladisk vann-nymfer (oraen Odonata). Vingelengde mn: i!yrl'leleonidae s r,j a u r 1 " ve r 11

11 7 Storre og mi ndre i nsekter med tradformete antenner. 3. Merk! I Mellom- og Sor-Europa finnes en annen familie, Ascalaphidae - "Sommerfuglnettvinger", som har lange. (~kroppslengden) tradformete antenner med en avsatt kolle ytterst. De skiller seg fra "Maurlover" pa harete kropp. stralende vingefarger. forskjellig (bredere) vingeform. og de er dagflyvere med meget hurtig flukt. 3. R - se Fig. 3(s.8) er sik-sakformet med mange tverrgrener. s Antennene har innbyrdes like, sylindriske ledd (filiforme). Middelstore. til store arter (noen blir nesten sa store som maurlover). Gule, lyst gronne eller morkere gronne arter. Noen har svarte flekker og tegninger. (Brune arter i Sor- Sverige).... Chrysopidae s.15 "Gulloyne" R omtrent rett. R er dessuten sammensmeltet med R. Se s s 1 Fig. 4(s.8). Antennene er med mange like ledd (moniliforme). Ingen gronne arter hos oss, men ellers varierer fargene i brunt. gult. gratt ti 1 nesten helsvarte. Varierende stllrrelse Stor art med lyse vinger som er tydelig flekkete, opptil 26 mm. Orangebrunt hode og morkebrune anten... t.lldel ig tilspissete sigdvinger med meget tett ribben~tt. Larven lever semiakvatisk i fuktig mose 0.1. i vann- og elvekanter. og de voksne finnes derfor n~r hovellge steder for larvene. Med punktoyne (ocelli)... Osmylidae "Vannmaurlover" Osmylus fulvicephalus (Scopol i. 1763) "Vannmaurloven" er den eneste art i Europa. Den er funnet i Bohuslan i Sverige. og det er derfor mulig at den kunne finnes hos oss. Vingelengde mm. Stort sett mindre arter. Forvingelengde oppti 1 16 mm. ocelli. Ut en

12 8 ~- dae F" 3. Chrysopl /. 4 Hemerobius sp. _ og. vkw Fog.. vlogo Fig. 5. Sisyra sp. - vinge Fig. 6. a=coniopterygidae - hode. b=tegehode m/snabel. c=psocoptera. hode og vinge. d=psyllidae vinge. e=coccoidea c! - vinge og F=Aleyrodidae - vinge b e~ E-) f B d c,':; "" If '" ~ a

13 9 5. Subcosta nar ikke ut i vingespissen. Fig. 5(s.8). Ikke gaffelgrener i vingeforkant. og nesten uten tverr-ribber for- og bak-vinger. M"rke art er med akvatiske larver. Sma arter.... Sisyridae s.22 "Svampefluer" Subcosta l"per helt ut i vingespissen-. Mange tverr-ribber i forvingene og bra med gaffelgrener. Varierende farge og st"rrelse Fig. 4(s.8) Hemerobiidae s.23. Fam. Con1opterygidae "M1dd-hver" Middl"vene har vokskjertler som produserer den vokslignende substansen som dekker store deler av kroppen. ytre del av beina unntatt. Noen arter har helt. andre delvis reduserte vinger. Vokslaget er lysende hvitt. og middl"ver er derfor lett A se i felt. De ligner imidlertid noen andre smainsekter - se under. Middl"ver skal fikseres pa sprit. og pa sprit forsvinner vokslaget. T"rre midd10ver skrumper sterkt inn fordi sklerotiseringen er svak. Hunner av visse slekter ka~ bestemmes til art..kke F0lgende smainsekter minner overfladisk om middl"ver: 1. Ord.Hemiptera Fam.Aleyrodldae "Mellus". Mellusene har hvitt vokslag. Ribbenettet og munndelene (m.tegesnabel) er anderledes (Fig. 6.s.8).. 2. Ord.Hemiptera Fam.Psyllidae "Sugere". Antenner. ribbenett og munndeler (tegesnabel) er anderledes (Fig. 6.s.8). 3. Ord. Hemi ptera Over. fam. Coccoi dea "Skjo 1d 1us"d'o. Noen arter har hanner m/vokslag. Anderledes ribbenett og munndeler (m.tegesnabel) (Fig. 6.s.8). 4. Ord.Psocoptera "Stovlus" Anderledes ribbenett. Hos Psocoptera er frons oppsvulmet imotsetning til hos midd10ver (Fig. 6.s.8)..

14 10 7 ~.e Fig. 7. Conwentzia sp. - vinge ~','I\~ ~~ 9 "-, ~ Fig. Fig. 8. Conwentzia psociformis.cj- genitalia 9. Conwentzia pineticola. cj genitalia ~. rr Fig. M Cl 10. Aleuropteryx - bakvinge M Fig. 11. Coniopteryx for- og bak-vinge ~ C 2 Fig. 12. Aleuropteryx - forvinge # ~ ~ Fig. 13. Semidalis - bakvinge Fig. 14. Parasemidalis bakvinge

15 11 Middl~ver flyr lite, men tar til vingene nar de blir forstyrret. De kan v~re vanskelige a fa oye pa nar de ligger ur~rlige i en hvit hov. og de flyr plutselig opp. Hittil er det funnet 9 arter fordelt pa 5 slekter Norge. En sjette slekt er tatt i Sverige. (Den er med tabellen under). Larvene er rovdyr og spiser mest midd. For detaljerte beskrivelser av norske (og utenlandske) arter se Meinander (1972). Nekkel til slekter og arter. 1. Normale forvinger, men reduserte bakvinger, Sl.Cowentzia se Fig. 7(s.10) 2. Begge vingepar normalt utviklet Hanner C.psociformis - kan skilles fra C.pineticola (se under) pa genitalia. se Fig.8/9(s.10). Antenneledd Hunner har flere enn 36 antenneledd (antallet vari~rer 36-43) Conwentzia psociformis (c"rtis,1834) fra Vanligvis i lovskog, ogsa i blandingsskog. Hanner C.pineticola - kan skilles fra C.psociformis pa genitalia Fig. 8/9(s.10). Antenneledd Hunner har antenneledd C.pineticola (Enderlein,1905) Vanligvis i barskog, ogsa i blandingsskog. Conwentzia hunner med 36 antenneledd er "tvilsomme". Slekten Conwentzia er den eneste av vare Coniopterygidae slekter hvor vingene ikke er normalt utviklete. Det kjennes imidlertid Conwentzia arter med fullt utviklete vinger. 3. M og C laper tett ved hverandre fra vingerot og langt ut 1 mot vingekant, i bakvingen, Fig. 10(s.10) M og C laper tett sammen bare basalt i bakvingen, 1 Fig. 11 (s.lo).. 5.

16 , 12 Fig. 15. Coniopteryx d'd', genitalia......" ': :.:.: I",I J I.~.' ' a., ',:~'".. b : :.":.::::; ~ EYdJ a+b=coniopteryx borealis. lateratt. ventralt A0A ~ c d c+d=c. esbenpeterseni. lateratt. ventralt ~ J e f e+f=c.parthenia u ~~ :'~':i;~ ~ ; :.:~.. h C?:.<:.. g g+h=c.tineiformis, lateratt.ventratt $ a j) b ' ~ 1/ / I. f Fig. 16. Coniopteryx,99genitalia a=coniopteryx sp" b=c.parthenia

17 13 4. C - leper ganske rett ut i vingekanten av 2 forvingen. Helieoeonis lutea (Wallengren.1871 ) C med kraftig knekk i ytre del - Fig. 12(s.10) 2.. S1. A1europteryx Sl.Aleuropteryx har en art i Sverige. A.loewii, Klapalek,1894 og en annen art, A.juniperi. Ohm.1968 er tatt iengland. 5. M forgrenet i bakvingen. Fig.13(s.10) 6. M er ikke forgrenet i bakvingen. Fig. II(s.10) Tverribben mellom C og r~ treffer ~I etter forgreningen (i 1 begge vingepar). Fig. 13 (s.10). Semidalis aleyrodiformis (Stephens, 1836). Tverr-ribben mel10m C og M treffer M fer forgreningen 1 (i begge vingepar). Fig. 14(s.10)..... Parasemi da 1is fusei penn i s (Reuter 1894) 7. Slekten Coniopteryx F01gende fi re arter er fun net i Norge: 1. C. borellis TJeder, 190 3: 2. C e s ben pete r s e nit j e der ; 3 C. Pl.l.t" ~'"" c..w\. i a (Navas & Mareet, 1910) og 4.C.tineiformis Cu~tis, 1834 (C.pygmaea Ender1ein har fei1aktig vrert nyttet som navn pa C.parthenia).. Hannene kan ski11es pa genitalia. se Fig. 15 (s.12). Hunnene av 1.2 og 4 kan ikke ski11es fra hverandre. Hunner av C.parthenia har skaftete gonapofyser i motsetning ti1 1,2 og 4. Oette er hos oss dessuten den eneste barskogsarten i slekten. Fig. 16 (s.12). Oet er kjent en art ti1 i Sverige. C.haematiea Me1aeh1an, 1868 (=C.tu11greni Tjeder, 1930). en 1iten art pi eik - se Meinander Arter i denne slekten regnes blandt de vanske1igere a bestemme.

18 , 14 Utbr,d,l., 1 Nor;, - M1dd16v,r (+)=sjelden e1ler meget sje1den Slekt/Art Sor-Norge Midt-Norge Nord-Norge ( M&R. ST, rjt) Conwentzia psociformis + C.pineticola + + (+ ) He1icoconis lutea Coniopteryx borea1is (+) C.esbenpeterseni + C.parthenia +? + C. t i nei formi s Semida1is a1eyrodiformis + Parasemida1is fusci~ (+) (+) ( Fam.Myrme1eonidae "Maur1ever" Maur10vene er vare storste nettvinger og vingespennet hos enkelte individer kan na over 80 mm. Individstorre1sen varierer endel og lengre syd i Europa finnes det storre arter enn vare. Pa verdensbasis er dette en stor og viktig nettvingefami1ie. Maur10ver vll ha torre og varme lokaliteter og det er nok grunnen til at bare noen fa arter finnes i Skandinavia. Vare maurlovers 1arver fanger sma-insekter, mest maur, fangstgroper som de graver med hodet i sand e11er 10s jord. bunnen av den kjegleformete gropen ligger maur10velarven skjult, og bare hodet med de kraftige kjevene stikker frem. Kjevene griper smadyr som kravler over kanten av gropen og s sklir ned de glatte og 10se sidene. Nnen utenlandske arter har larver som jakter fritt uten a grave grop. A1le maur10velarver kan forovrig bevege seg ganske hurtig. Store larvegroper kan bli en 5-7 cm i dlameter. Voksne maurlover flyr lite, og helst i skumrlngen. hvile ligger vingene langs kroppen - se forsiden. Nekke1 ti1 slekt~r og arter 1. Med flekkete vinger. Forvingelengde mm Euroleon Euroleon nostras (Fourcroy,1785) Kjennes fra Got1and. Gotska sandoen og Oland samt tatt pa lokaliteter i Danmark. ViI neppe bli funnet hos oss.

19 15 Med helt klare vinger Mindre art. Forvingelengde alltid mindre enn 35 mm (fra 25-35mm). Hannens bakvinger har ved basis en klubbeformet utvekst med korte. beyde har pa spissen =axillarpelott Myrmeleon bore (Tjeder, 1941) (Syn.Grocus bore Tjeder) MERK! I Nord-Europa er denne arten bare funnet pa havstrender. Hos oss kjennes den fra noen fa lokaliteter langs Oslofjorden. Larvene legger fangstgropene helt fritt pa sandstrender. Na er slike steder ofte badestrender eller fri-omrader og larvene er sterkt utsatt ved at gropene blir edelagt og larven sultes ut, eller at larven drepes direkte. Maurlevelarver er forsvunnet fra mange gamle loka 1i teter. Sterre art-forvingelengde i regel mellom mm. Hanner uten axillarpelott (se over) Myrmeleon formicarius (L.1767) Larvene av denne arten plasserer fangstgropene under overheng, stener 0.1. og de er 1angt mi ndre utsatt enn r~. bore. Utbredelse 1 Norge - Maurlever (+)=sjeldne eller meget ~jeldne Slekt/art Ser-Norge I'li dt-norg e No..d-Norge (M&R.ST,tJT) Myrmeleon bore (+) Myrmeleon formicarius (+) Fam. ChrYsopidae "Gulleyne" Gulleynene er middels til store nettvingearter. Individsterrelsen innenfor noen arter varierer endel. Oynene har sterk metallglans hos levende dyr - derav navnet - men glansen forsvinner bade hos tert og spritfiksert materiale. De sikre artskarakterene er of test genitalia, men uten disseksjon kan ikke disse brukes. En del forskjeller i farge og flekkmbnster er stabile og kan nyttes bade pa tert og spritfiksert materiale.

20 16, a Fig. 17. a=nineta vittata, b=nineta flava, ~... ~ ai'fbit Fig. 19. Detaljfigurer av Fig. 18. Nineta flavae! costa, a=chrysotropia ciliata. - basisdel av forvinge b=chrysopa sp. a b ~ ~~Ark Fig. 20. a=chrysoper!a camea - basis QV ~ forvinge hos normalt individ. b=c.carnea - \ tverr-ribben treffer mediancellens spiss c d (uvanlig), c=cunctochrysa a/bolineata - normalt individ, d=c.a/bolineata -individ med unormal firkantet mediancelle (uvanlig) adbej Fig. 21. a=vanlig klo, b=klo med utvidet basis

21 17 Fargemessig fa11er vare arter i to grupper: 1. Gu1e el1er 1yst gronne arter med hoyst noen fa svarte og/e11er rode f1 ekker pa hod et. 2. Morkere gronne arter med mange svarte f1ekker e11er svart fargetegning over storre de1er av kroppen. Slekten Nothochrysa har rodbrune arter. men nordgrensen er Syd- Sverige. (Se imidlertid under slekten Chrysoper1a under). Hitti1 er fjorten arter funnet i Norge. de f1este i Sor-Norge. Nekke1 t11 arter 1. Store. 1ysegule/b1ekgronne gu110yne med vingespenn opp ti1 40 mm. He1t uf1ekkete hoder. M og R loper tett sammen s bakvingene, men smelter ikke sammen. Oette kan v~re i vanske11g a se l Mandib1er symmetriske med en liten tann pa hver (se og under 4.) Arter av varierende storre1se. bare en nar op~ mot 40 mm vingespenn. (Denne har tyde1ige svarte f1ekker pa hodet!). Noen er farget som 1. andre morkere gronne m~cl. v... erende -, svart monster. ~1 09 R smeltet sammen et kort S~ykl<e ved s basis av bakvingene. Med unntak for sl.chrysotropia har alle arter usymmetriske mandib1er. dvs. bare en 1iten tann pa venstre mandibe Forste antenne1edd dobbe1t sa 1angt som bredt Fig. 17(s.16) Ni neta vi ttata (Wesmae ) Forste antenneledd omtrent like bredt som 1angt Fig. 17(s.16) En tyde1ig knekk pa costa ikke 1angt fra basis av forvingen, se Fig. 18 (s.16). Etter knekken sma1ner costa1fe1tet. A11e ribber 1yst gronne (Knekken er mindre tyde1ig hos hunner) tj.f1ava (Scopo1i. 1763)

22 18 Costa uten knekk. Hos utfargete individer er tverr-ribbene i costalfe1tet de1vis svarte Nineta inpunctata (Reuter.1894) (MERK! Hunner av N.f1ava og N.inpunctata kan ikke skil1es pa genitalia slik som hanner og de er lett a forveksle. N.inpunctata er en meget sje1den art i he1e Fenno-Skandia). 4. Forkant av vingen-costa- tett besatt med lange har som star rett opp. Andre Gul10yne som har korte har som 1igger, langs costa. Fig. 19(s.16). (NB! Harene faller dessverre 1ett av, srerlig om insektene har ligget dode en stund fer innsamling/fiksering). Hanner har sterkt forlengete genitalia, i motsetning til andre arter. Uf1ekket. 1ysegul/gronn. liten. art med mm i vingespenn. Svarte tverr-ribber i costalfeltet. (Slekten Chrysotropia har i likhet med, 'ekten Nineta(over) symmetriske mandibler)..... Chrysotropia ciliata (Wesmael,1841 ) Forkant av vlngen med har som ligger 1angs costa. Slektene Chrysopa, Anisochrysa, Cunctochrysa og Chrysoperla. Behandles i det videre fel1es i denne nokkelen. 5. Uten svart fargetegning ~ller svart flekk me110m basis av antennene Med liten. svart flekk eller storre tegning, ofte som et ~ kryss mellom basis av antennene Basal tverr-ribbe mellom R og M utenfor spissen av s 1+2 intramediancellen i forvingen - se pa Fig. 20(s.16)... NB! Hos enkelte individer nar tverr-ribben akkurat til spissen av me~iancellen, men disse er sjeldne (Fig. 20,5.16). Noen morke. flekker som varierer fra individ til individ pa siden av hodet. endei rod-brun farge forekommer ogsa her. Liten art, vingespenn mm Crysoperla carnea (Stephens,1836)

23 19 Dette er var vanligste art. utbredd (antagelig delvis med menneskets hje1p) over det meste av 1andet. Arten finnes na spredd over he1e jorden. og har vrert nyttig i bio10gisk bekjempning av skadedyr. Chrysoperla - navnet pa slekten (tidl. het den Chrysopa) er uheldig fordi det kan forveksles med arten Chrysopa perla - se under. Et nyttet synonym er ogsa C.vulgaris. Flere former er beskrevet og det er nok sannsynlig at arten med tiden vil bli de lt i f1ere. MERK! Imagines av arten overvintrer og disse individene skifter til rodbrun farge om hosten. Om varen. nar individene igjen blir aktive. blir fargen lysegronn. Rodbrune individer ma ikke forveksles med slekten Nothochrysa - (se s. 9). Basal tverr-ribbe mellom R og M gar forbi spissen av s 1+2 intramediancellen - se Fig. 20(s.16) Gult hode med rode flekker eller tegninger pa siden genae - Liten svart f1ekk ved basis av costa. Liten. lysegronn art som b1 ir blekgu1 som tbrr mm vingespenn. Utvidete k1ar ved basis se Fig. 21(s.16).. Anisochrysa flavifrons (Brauer.1850) (B1eke. torre individer uten har pa costa kan minne om Chrysotropia ciliata). B1ekgront hode med tyde1ig svart f1ekk pa hver s,de av c1ypeus. Uten flekk ved basis av costa. Ti1J.~\S Wlo\orke tverr-ribber. Utvidete klor (som over). Litte" art - som over Cunctochrysa a 1bol i neata (Ki 11 ington. 1935) 8. Den svarte tegningen mellom antennene er stor og minner om en II x " 9. Bare en liten svart f1ekk mellom antennene Grann sub-costa. Hodets svarte tegning bak antennene danner nesten al1tid en 1ukket sirkel Fig. 22 (s.20). Noen fa individer kan ha en tegning med apen sirke1. dvs. som neste art. Middels stor. vingespenn mm.. Chrysota per1a (Synonym C.chrysops) L.1758) (L.1758)

24 20 a Fig. 22. a=chrysopa perla - normal fargetegning, b=c.dorsalis - normal fargetegning. c=c.abbreviata #) a ~ Fig. 24. Vinge Hemerobiidae. pilene viser grener til R s b ~ == Fig. 23. a=micromus - JONingebasis, b=hemerobius - foningebasis c, ~ ~ Fig. 25. Drepanopteryx phalaenoides omriss av foninge ~... ~----..:.. Fig. 26. Wesmaefius foningebasis 1 ~ Fig. 27. Micromus d' genitalia (Iateralt) Fig. 28. Symperobius d' genitalia (Iateralt)

25 21 I MERKI Mu1ig navneforveks1ing - se under C.carnea over. Navnet feres gjerne som C.per1a (L.) sensu Schneider. Ved siden av C.carnea den gu1leyeart som har sterst utbrede1se hos oss. Er ikke funnet i de to nord1igste fy1kene. Sub-costa svart. Bakhodets tegning danner ingen 1ukket sirke1 som ovenfor. (Meget sje1den 1ukket). Midde1s stor art. vingespenn mm. Ellers merkegrenn svart. farget som C.per1a. Fig. 22(s.20) Chrysopa dorsalis (Burmeister.1839) 10. Andre antenne1edd med merk. n~rmest svart ring 11. Andre antenne1edd ensfarget~resten av antenne1eddet Bakhodet (vertex) med to svarte f1ekker rett bak antennene. Dessuten en buet. svart/merk tegning et stykke bak disse pa tvers av hodet. Fig. 22 (s. 20). V~r. imid1ertid oppmerksom pa at 1. thorax 1edd kan skju1e denne tegningen he1t e11er de1vis om hodet er beyet opp. K1er utvidet ved basis. Fig. 21(s.16). Liten art. vingespenn omkring 26-Z+ mm Merk grenn C.cU. breviata (Cvr1:is.1834) Vertex med f1ekker bak antennene - som over - M~'" uten den buete tegningen - K1er uten utvide1se ved b~si~. vingespenn mm. Fig. 21(s.16) C.phy110chroma (Wesmae1,1841) 12. Costa med tyde1ig (men ofte 1iten) svart e11er merkebrun f1ekk ved basis. Midde1s store arter 13. Costa uten f1ekk ved basis. Stor art Abdomen glinsende svart. En svart f1ekk pa hver genae, en svart f1ekk pa siden av c1upeus. med f1ekken me110m antennene a 5. Vingespenn mm AnisoChrtSa ventralis Curtis,1834) Abdomen grenn, e11ers som over A.prasina (Burmeister,1839) MERKI A.prasina var tid1igere regnet som en form av A.ventra1is. Det er bare hanner som kan ski11es pa genitalia. Nyk1ekkete og ikke utfargete hunner er ikke mu1ig a bestemme.

26 Costa uten f1ekk ved basis. En svart f1ekk foran hver antenne. ellers med f1ekker som under 13. = tota1t 7 f1ekker (se navnet). 1 rege1 er de syv f1ekkene store og tyde1ige. Arten varierer i storre1se. vingespenn fra mm - dvs. den eneste Chrysopa art som b1ir sa stor som Nineta artene (se over). J Chrysopa septempunctata (Wesmae1.1841) (1 Me110m-Europa er det fun net uf1ekkete individer av C.septempunctata. og slike individer vi11e i nokke1en ga ut som sl-nineta. Uf1ekkete individer er enna ikke funnet i Skandinavia). t Utbredelse Norge - Gu110yne (+)=sje1dne e11er meget sje1dne Slekt/Art Sor-Norge ~Ii d t-no rge Nord-Norge (r<l&r.st,nt) Nineta flava + N. i npunctata ( +) N. vittata + ( + ) Chrysotropia ciliata + Chrysoper1a carne1 + + ( +) Chrysopa abbreviata ( + )? ( +) i C.dorsalis ( + ) - C.phy110chroma + - C.perla + + ( + ) J C.septempunctata + Anisochrysa f1avifrons ( + ) A.prasina + A.ventra1is + ( + ) Cunctochrysa a1bo1ineata + Ut fra det vi i dag kjenner ti1 utbrede1sen av Gu110yne i Norden. er det lite sannsyn1ig a finne f1ere arter i Norge. Fam. S1syr1dae "Svampef1uer" Sma. temme1ig morke nettvinger som forekommer n~r elver og vann hvor 1arvene lever akvatisk. Gaffe1grener i vingespiss og ytterste del av bakre vingekant. Fig. 5 (s.8). Larvene erna:rer seg hovedsake1ig pa ferskvannssvamp og dette har gitt gruppen norsk navn. Vinger 'led mot 5 mm i lengde. En slekt. Sisyra. er

27 23 kjent i Europa. To arter i Norge, ytterl igere to er kjent fra 5kandinavia og er tatt med i artsn0kkelen. Nyklekkete, ikke utfargete individer kan volde problemer. 5ammenlign genitalia J t f.eks: El1iott (1977). N"kkel ti 1 arter 1. Helt tydelige skygger/flekker ved tverr-ribber som virker tykkere. og ved gaffelforgreningene. Helt m0rke antenner 5.dalii (McLachlan.1866) Uten flekker eller skygger pa vingene ved tverr-ribbene. dvs. et ensfarget, m0rkt ribbe-nett Helt svarte antenner.. 5.fuscata (Fabricius,1793) Den eneste art som er vanlig hos oss. De 1s lyse antenner pissen av antennen helt lys. ellers svartbrun... S.terminalis (Curtis,1854) Funnet i Finland og Sverige. De to forste antenneleddene er m0rke, ellers al1e ledd lyse, mot spissen noe morkere ledd S.jutlandica Esben-Petersen,19l5 Danmark. Finland og Sverige. Utbredelse i Norge - Svampefluer (+)=sjelden eller meget sjelden Slekt/Art S0r-Norge Midt-Norge Nord-Norge ( ~1 &R, ST, NT) Sisyra dalii (+) S.fuscata Fam. Hemerobiidae IBladlus10ver" Familien teller 27 arter i Norge og her flest arter innenfor ordenen Planipennia hos oss. Noen av artene er vidt spredt og ma regnes blandt vare vanligste nettvinger, andre er kjent bare fra en eller noen fa lokaliteter. Slekten Hemerobius har noen

28 24 arter som er vriene a ski11e. og hunner av f1ere arter er ganske like. Ikke utfargete individer vo1der prob1emer. Vingenettet kan brukes i ski11e slektene fra hverandre. Fargene varierer fra 1ysegu1e arter. via gratt ti1 he1t merke arter. I noen slekter forekommer "former" som er merke. na!rmest svarte. De f1este arter er re1ativt sma. Vinge1engden varierer fra den 1i11e Psectra diptera hvor 1engden av vingene er som hos fami1ien Coniopterygidae(dvs. rundt 3 mm). og opp ti1 16 mm hos den sterste arten. N.kke1 t11 slekter og noen arter Arter som er a1ene i slekten taes med i denne nekke1en. 1. Forvingen uten den buete. "tilbake1epende" tverr-ribben ved vingebasis i costa1fe1tet. Fig. 23 (s.20). (Dette er ikke a11tid 1ett i se, Forvingen med "ti1bake1epende" tverr-ribbe. Fig. 23(s.20) Forvinge med to grener til R Liten art Psectra m/ s (Psectra diptera (Burmeister.1839)-kjent fra Sverige Vlngelengde ca mm. To former. en med de1vis reduserte bakvinger. en med to norma1e vingepar). Forvinge med tre e11er f1ere grener ti1 R (Fig. 24.s.20). s Sl.Micromus s Brun. stor art med tyde1ig tilspissete "sigd"vinger. Fig. 25 (s.20). Med meget tett ribbenett i forvingen Drephanopteryx pha1aenoidesl.1758) "Det visne b1ad" Van1ige. avrundete vinger som kan va!re mer e11er mindre spisse. men ikke som Fig. 25(s.20) 4. Bakvinger med to rekker skrattsti11te tverr-ribber 5. Bakvinger med heyst 1 tverr-ribbe i omridet hvor ytre tverr-ribbe rekke sku11e va!rt. heyst 2 tverr-ribber rekke. Noen individer mangler he1t tverr-ribber i indre

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

-orsre -I sertta6eller

-orsre -I sertta6eller -orsre -I sertta6eller ~ l:.i Vannteger unntatt buksv0mmere (Corixidae) (, I Harold Gjerde & Sigmund Hâgvor Norsk Entomolgisk Forening 1985 "~ORSKE INSEKTTABELLER" er en serie norsksprlkliqe bestemmelsestabeller

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

PERUVIANSK NAKENHUND

PERUVIANSK NAKENHUND Gruppe: 5 FCI rasenr: 310 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 25.04.2004 PERUVIANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 Gruppe: 5 FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 PODENCO IBICENCO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Bunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson

Bunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson de svømmer raskt når de blir forstyrret gjeller langs bakkroppen som er i konstant bevegelse tre lange, tynne haletråder (kan være

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Østfolds glassvinger (Lepidoptera)

Østfolds glassvinger (Lepidoptera) Østfolds glassvinger (Lepidoptera) GRO REIERSEN O. AASE & THOR JAN OLSEN Aase, G.R.O. & Olsen, T.J. Østfolds glassvinger (Lepidoptera). Natur i Østfold 19(1):116-120. Glassvinger er rasktflygende, vepselignende

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

~ Stankelbein. ~ (Diptera, Tipulidae) Trend Hefsvang ~~ ~) ~ ~ Norsk Entomolgisk Forening 1986

~ Stankelbein. ~ (Diptera, Tipulidae) Trend Hefsvang ~~ ~) ~ ~ Norsk Entomolgisk Forening 1986 -NorsRe ~ Stankelbein ~ (Diptera, Tipulidae) ; "" ~ ~~ ~) ~ ~ Trend Hefsvang ~ Norsk Entomolgisk Forening 1986 "NORSKE I",SEKTTABELLflt besterrunelsesta Tabellene komner kjent gjennom "I~;SE1{'T":V"I"T'

Detaljer

ENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012

ENGELSK BULLDOG. Gruppe: 2. FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012 Gruppe: 2 FCI rasenr: 149 FCI dato: 24.03.2004 NKK dato: 1.10.2012 ENGELSK BULLDOG Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

MAREMMA. Gruppe: 1. FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9

MAREMMA. Gruppe: 1. FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9 Gruppe: 1 FCI rasenr: 201 FCI dato: 27.11.198 9 MAREMMA Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 1 FCIs RASENR.:

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din.

Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. HVORDAN TA MÅL AV HESTERYGGEN Av Kari Grundvig, 30. juli 2015 Her er en bruksanvisning for hvordan du kan måle hesteryggen din. Det du trenger er: En fleksilinjal (fås bl a i bokhandel) Et stort stykke

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

www.albumark.com Varianter Norgeskatalogen 2 v2 VARIANTER NORGESKATALOGEN Dobbelfot (D40) Sprukket plate (D16) Oppgravert hjørne (D34)

www.albumark.com Varianter Norgeskatalogen 2 v2 VARIANTER NORGESKATALOGEN Dobbelfot (D40) Sprukket plate (D16) Oppgravert hjørne (D34) 1 v1 Dobbelfot (D40) 4a v1 Apostrof etter FIRE (15) 2 v1 Fargeflekker i øyet Madonna (2) 4a v2 Sprukket plate (D16) 1 v2 4a v3 Avkuttet n.h. hjørnet (95) Dobbel perle i merkekant n.h. hjørnet (68) 2 v2

Detaljer

00000 91663 LINA GARNNAMN

00000 91663 LINA GARNNAMN 00000 91663 LINA GARNNAMN Versjon 1 91663 TOPP & JAKKE TIL BARN & DAME GARNKVALITET Lina (68 % Bomull 32 % Lin. Nøste ca. 50 g = 100 m) STRIKKEFASTHET Ca. 19-20 m og 26-27 p glattstr/mønster på p nr. 4.5

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Frankering og computer-nettverk

Frankering og computer-nettverk 318 Frankering og computer-nettverk Øystein J. Rødseth Universitetet i Bergen Beskrivelse av oppgaven. I denne oppgaven vil du bruke kombinatorikk, tallteori og muligens også litt analyse. Oppgaven er

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 Gruppe: 7 FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 GORDON SETTER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Suveren krokingsprosent

Suveren krokingsprosent L-rigg K ystfluer bundet på en enkeltkrok, typisk i str. 8 2, gir en veldig lav landingsrate uansett hvor skarpe de er og Jens hvilken produsent som har laget Bursell dem. Så enkelt kan det sies. Tekst

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA

91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA 91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA A C B Versjon 2 91252 ENGEL & NISSE MED DINGLENDE BEN GARNKVALITET Molly (100 % Akryl. Nøste ca. 50 g = 50 m) Tindra (100 % Akryl. Nøste ca. 50 g = 90 m) Glittra

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE Øvelse 1: Fellessitt 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand,

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Kjenner du denne fuglen? Se svaret nedenfor, eller finn det ut ved hjelp av denne boken. Sandlo (Charadius hiaticula) (S).

Kjenner du denne fuglen? Se svaret nedenfor, eller finn det ut ved hjelp av denne boken. Sandlo (Charadius hiaticula) (S). Kjenner du denne fuglen? Se svaret nedenfor, eller finn det ut ved hjelp av denne boken. Sandlo (Charadius hiaticula) (S). 7 GJENKJENN FUGLENE Hvordan boka skal brukes Boka er en samlet introduksjon til

Detaljer

3. Stikk den korte enden av klipset (A) inn i snittet du skar på den brune tuben, og før en av senterringene over der igjen.

3. Stikk den korte enden av klipset (A) inn i snittet du skar på den brune tuben, og før en av senterringene over der igjen. MONTERING AV MODELLRAKETT Utstyr: - Deler til Modellrakett - Limpistol - Tapetkniv - Saks - Linjal - Tape - Underlag - Utstyr til dekorasjon - Beskyttelsesvatt - Plugg til tenner - Rakettmotor - Penn/Blyant

Detaljer

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK Teglstein: FORMAT & FORBAND Tekst: Murmester Øyvind Buset, Wienerberger AS Illustrasjoner: Ø.B/Wienerberger, BMC/Daas Baksteen, H.Yggeseth+O.J.Røysland/Mur-Sentret Akkurat som musikk har teglflaten noen

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 237066 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E06C 1/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Smygere Hesperiidae. har vi 10.

Smygere Hesperiidae. har vi 10. Smygere Hesperiidae Smygerne skiller seg fra de øvrige dagsommerfuglene ved det brede hodet der antennefestene er plassert langt fra hverandre. Dette har gitt familien det danske navnet «bredpander». I

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

Viking Vår Ugle 1422-1 Design: Tove Kirkenær og Kari H. Ødegaard

Viking Vår Ugle 1422-1 Design: Tove Kirkenær og Kari H. Ødegaard Viking Vår Ugle 1422-1 Størrelse: Ferdig måler ugla ca. 40 cm i høyden og er ca. 76 cm i omkrets. Lyse blått nr. 420, 3 nøster. Blålilla nr. 467, 1 nøste. Marineblått nr. 426, 1 nøste. Hvitt nr. 400, 1

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 3 FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 CESKY TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 Gruppe: 6 FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 PLOTT Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag.

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. 273 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dalegarn skal brukes til Dalegarns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Norm for Frimo H0e-moduler. 2009/1

Norm for Frimo H0e-moduler. 2009/1 Norm for Frimo H0e-moduler. 2009/1 Frimo-normen er en forenkling og presisering av Fremo-Norge sitt normforslag for H0m og H0e moduler. Det er tre vesentlige forskjeller fra Fremo-Norge sin norm. Først

Detaljer

Lagertelt 9 m2monteringsanvisning

Lagertelt 9 m2monteringsanvisning Lagertelt 9 m2monteringsanvisning BESKRIVELSE MODELLNR. 3 m x 3 m x 2,4 m Shed-in-a-Box - Grå 70333 ANBEFALT VERKTØY ELLER 11 mm Les HELE anvisningen før monteringen påbegynnes. Denne beskyttelsen MÅ forankres

Detaljer

RHODESIAN RIDGEBACK. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999

RHODESIAN RIDGEBACK. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999 RHODESIAN RIDGEBACK Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. Frg 5: 2641 Beige melert Frg 6: 3461 Brun melert Frg 7: 6662 Sjøgrønn

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. Frg 5: 2641 Beige melert Frg 6: 3461 Brun melert Frg 7: 6662 Sjøgrønn 232 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C 91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C B D A K H I J G F C Versjon 1 91298 ISKIOSK GARNKVALITET Soft Cotton (100 % Bomull. Nøste ca. 50 g = 80 m) Mini Bomull (100 % Bomull. Nøste ca. 10 g = 34 m) GARNALTERNATIV

Detaljer

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 Gruppe: 9 FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 GRIFFON BELGE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!!

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! my baby carrier BRUKSANVISNING NORSK Integrert nakkestøtte OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! Integrert bærestykkeforlenger... > ADVARSLER! ADVARSEL: Du kan miste likevekten på grunn av

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Norske ståltrykkmerker: Kong Olav V kronemerker ståltrykk, del 3

Norske ståltrykkmerker: Kong Olav V kronemerker ståltrykk, del 3 Norske ståltrykkmerker: Kong Olav V kronemerker ståltrykk, del 3 11.5 NK 644 5,00 kr gråfiolett i nyanser Utgivelsesdato: 10. februar 1970. Kunstner og gravør: Knut Løkke-Sørensen Trykk: Ståltrykk på M1

Detaljer

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7005 TRONDHEIM P 0036-04 13.02.2004 Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim OBDUKSJONSRAPPORT

Detaljer

SMARTE SKYVEDØRSGARDEROBER - La deg inspirere! kvalitet

SMARTE SKYVEDØRSGARDEROBER - La deg inspirere! kvalitet SMARTE SKYVEDØRSGARDEROBER - La deg inspirere! kvalitet kvalitet BoMann-kvalitet er vårt nye kvalitetsstempel som forteller deg at dette er et høykvalitetsprodukt. Vi har valgt å satse på de beste: Norscan,

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene.

Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene. Hår og hårtap Håret betyr mye for hvordan vi oppfatter oss selv og andre. Hårets struktur Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene. Hårets form varierer fra tykke, krøllete

Detaljer

91077 RAGGI SOFT COTTON

91077 RAGGI SOFT COTTON 91077 RAGGI SOFT COTTON A B D C Versjon 1 91077 DØRSTOPPER ELLER KOSEDYR GARNKVALITET (A,C,D) Raggi (70 % Ull Superwash, 30 % Polyamid. Nøste ca. 100 g = 150 m) GARNALTERNATIV (A,C,D) Gästrike 4 tr, Vinga

Detaljer

Ca. 54(58)62(64)66(70) cm. Plaggets mål Ca. 19(21)25(29)33(37) cm. Underermslengde inkl. oppbrett. Ca. 17½(22)26½(26½)31(31) cm

Ca. 54(58)62(64)66(70) cm. Plaggets mål Ca. 19(21)25(29)33(37) cm. Underermslengde inkl. oppbrett. Ca. 17½(22)26½(26½)31(31) cm 91360 nova Versjon 1 91360 Jakke og kjole med heklede ruter GARNKVALITET Nova (100 % Bomull. Nøste ca. 50 g = 170 m) GARNALTERNATIV Mio, Baby Pascal, Gästrike 2 tr, Järbo 8/4, Skrållan, Mini Bomull STØRRELSER

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Fem fine penalhus til skolestart

Fem fine penalhus til skolestart Fem fine penalhus til skolestart nødvendige remedier: Til skolesekken hører det også et pennalhus, og hvorfor ikke lage det selv? Vi har designet to sjarmerende utgaver som får deg til å trekke på smilebåndet.

Detaljer

UNDERSØKT I UV-LYS. (Oppdatert i september 2013) Per Åge Sørum

UNDERSØKT I UV-LYS. (Oppdatert i september 2013) Per Åge Sørum UNDERSØKT I UV-LYS (Oppdatert i september 2013) Per Åge Sørum NK 1741 NORSK KUNST IV Frimerkene har to typer reaksjon på UV-lys, med henholdsvis lys (gulaktig) og mørk (svakt rødlig) bakside. Egentlig

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Maur Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter

Detaljer