EN KRISTEN STATSMANN OG VERDEN

Transkript

1 EN KRISTEN STATSMANN OG VERDEN Fi statsmenn er gjennom de siste irtiere blitt d omtalt, diskutert, kritisert og bakvasket som Nasjonalist-Chinas president, Chiang Kai-shek. Av flere grunner. Helst er han blitt kritisert for va~~styre og korrupsjon de irene fra da han var det sarnlede Chinas leder. Det siste var vel verdens knuseude dom over ham, hans styre og I~zren, da det liele br@t sam~nen under Mao Tsitungs framstorming og seier etter siste verdenskrig. Her ble rittenskapen og elendigheten helt ut ipenbart, sa verden. Selv 112, flere ir etter, dukker dette sp@kelset igjen og igjen opp i norsk presse, radio og tidsskrifter. Det ko~nlner ofte som et innskudd eller en bisetning ti1 noe annet Inan vil ha fram. Uten kommentar. Og da 11ar ting, hide gode og onde, lett for i bli over eller underdin~ensjonert. Det son1 her skrives, er pi ingen mite tenkt so111 noe forsvar for Chiang. Nir arene er gitt, og han er borte, vil andre i seklenes rolige l@p kunne se tilbake og felle dommen. Men kan llende var det godt for oss alle allerede ni 2 sette oss ned en liten stund og helt rolig se tilbake pi Chiangs tid i det halve irhundre som ligger bak oss. For et lnenneske mi d@mmes og bed@mmes satt inn i den tid det levet i, og i det lands ramme livet ble levet. Tilbakeblikk China har en skreven historie som gir 2000 %r tilbake f@r Kristi f@dsel. Legendehistorien enda 1000 ir lenger tilbake. I dag er vi snart 2000 ir etter Kristi f@dsel. Si China er et av de eldste kulturland som har overlevet tiden - og lever videre.

2 Andre kulturlancl, som f. eks. det gamle Egypt, er gitt under. Helt opp ti1 revolnsjonen som kulininerte i , var China et keiserrike, styrt av skiftende dynastier. Noen hersket et par hundre 2r, noen flere irhundrer, andre ferre. Dynastiene srnuldret helst ned og falt saminen av seg selv, fordi de ritnet opp iililefra ved umoral, korrupsjon og intriger osv. Tilslutt i-amlet det gamle riket helt ved en siste liten keiser uten evne ti1 i styre i det hele tatt. hlen ogsi her her vi huske at i de skiftende dynastiers rekker var der mange dyktige keisere, store statsmenil som alltid vil lyse i landets historie. Chinas dynastitid endte ined det mandsjuriske ( ). Og det var igrunnen den siste keiserinne - Den gamle bnddha - sorn veltet det. En ineget begavet og uhyre interessant person soin vi ikke her har tid i gi nzrmere inn pi. Har noen interesse av 2 lese om henne, si har Pearl Ruck skilclret denne dame i sin meget interessante bok <(Den siste keiserinnen. Hun satte i sin alderdo~n pi den gainle dragetrone en ung ureformkeiser.. Men det var bare en xstrimannu. Hun styrte fortsatt kjemperiket fra sitt sornn~erpalass i Den forbudte by. En kjempesum, unge, nye fraillskrittsveni~lige menn omkring den unge keiser bevilget ti1 i bygge landet en moderne flite lor, tok hun selv hind om. Brukte pengene ti1 i lage en skjpinn marinorbit for i en av de store kunstige sjpiene i Den forbudte by... Den stir der den dag i dag ined sine kjpilige marmorhaller, bueganger og festsaler soln et u~inne otn den gainle keiserinne. Sjpien ligger like ved sominerpalasset. I de kjpilige bueganger og haller i det bunnfaste inarmorskip var det deilig i tilbringe hete sommerdager. Den gamle dames siste raseri for i fi alt fremmed og alle ntlendinsene ut av landet, var bokseropprpiret i iret Det var dette urgamle keiserriket, dette utlevde dynastisystem, repltblikkens grunillegger, Sun Yat-sen, greidcle 2 velte. Rerrolusjonen var fullbyrdet i China var blitt en republikk. Men en slik koloss med irtuseners historie, snur man ikke ps en natt. Et land som rekner med irhundrer der vi rekner med ir, kan en ikke uten videre kaste inn i Vestens eller USA's ferdiglagte politiske stpipeskje og si: Vzrsigod, slik skal du bli over-

3 tatt for at vi skal kunne godta deg, akseptere deg og ta deg opp i virt gode samfunn! Nei, hverken i USA's eller Vestens stopeskje passet kolossen. Riket ble heller aldri noengang voks Vestens fingre fikk forme. Sun Yat-sen d@de i F@r han d@de, hadde han utpekt den unge h;erf@rer Chiang Kai-shek ti1 sin ettermann. Og det var Chiang som da fikk samlet det s@nderslitte riket under en sentralledelse. Fullbyrdet det ved sitr store felttog fra s@r ti1 nord i landet. Han endte som seierherre i Peking ir Men tok Nanking i sentral-china ti1 sin hovedstad. Der fikk han ogsi reise et stort lnaosoleum for den balsamerte Sun Yat-sen. Han ligger i en kiste med glasslokk som Lenin i krypten pi Den rode plass i Moskva. Dette felttoget var noe av en bragd. Og er for alltid skrevet inn i Chinas historie sofn et minne over en stor hrerf@rer. For Chiang er kriger - mer soldat enn han er statsmann... Omforming og oppbygging Si skulle da koloss pi 450 millioner mennesker (dette var i 1928, i dag rekner man med millioner) litt etter hvert omformes ti1 et demokratisk samfunn. Og det var ikke lett for den unge president Chiang Kai-shek. Vanskeligst var vel alle de reaksjonrere kreftene i landet - mange gamle store ledere som mente de var vel si godt skikket ti1 i vzre president. Derfor tok det tid - tok irtiere. Og den vestlige verden kunne ikke forsti det hele. Szrlig USA, hvor man raste avsted med 100 km i timen. Folket i China ville vente endel ir og clukter pi mannen. For man sier i China: aer mannen god, vil ogsi hans styre bli g0dt.u En slik ting blir man heller ikke klar over pi noen timer. Vi kan nevne noen reformer fra disse irene. F@rst innferingen av et moderne skolevesen. Gjennom keiserdynastiene var skolene private. Dvs. folk som hadde rid ti1 det, slo seg sammen og hyrte en lzrer for barna sine. Dermed fikk de lite bemidlede og de fattiges barn ingen sjanse ti1 i f i skole- 7 - Nomk Tidsskrift for Minjon. - If. 97

4 gang. Dette vendte Chiang opp ned pi. ~Men vansken for ham In. h. t. dette kom da foreldrene forsto at alle barna deres skulle lf skole - ogsi jentene. At en eller to i flokken fikk skolegang, var jo fint. Disse kunne da lese verdien pi pengesedlene og sommen pi rekninger, si ingen bedro dem. Men resten av flokken beh@vde ikke somle vekk tiden med skolegang og b@ker... Det tok irtiere i vinne over denne b@yg. Og uviljen 110s foreldrene var pi langt naer overvunnet da Chiang ble styrtet i Analfabetismen var fremdeles stor. Det er sikkert bedre ni i Folkerepublikken, for folket er nok mer redd Mao enn Chiang.. Og s@ndagen i China koin med Chiang, slik den kom ti1 Det romerske riket ved keiser Constantin. Den kom ikke si langt soln ti1 clet jevne folk, slik er den fremdeles ikke kommet i Nasjonalist China pi Taiwan. Men for i 2 en begynnelse, bestemte han at alle skoler skulle ha fri s$ndagen, alle regjeringskontorer, banker og andre offentlige kontorer. Dette var noe helt nytt. Og det var igrunnen det f$rste streif av kristendommen innover det store folk. Jeg mener som kom fra presidentstolen. Og ~ned irene tok s@ndagen likevel ti1 i innarbeide seg i folket. Ikke si tneget som en kristen dag, men soln en hviledag. Fotbindingen ble med Chiang forbudt ved lov. Det f@rste store korstog mot denne fryktelige skikk i landet ble lansert av misjonaerene. Da Chiang ko~n ti1 makten, st@ttet han oss helt ut i dette. Og dekretet fra presidentens bord var strengt... Ogsi dette tok tid - tok irtiere. Selv da vi matte forlate landet sammen med Chiang f@r 1950, ble fotbinding enda praktisert i bortgjemte daler og bygder i innlandet. Ni el- det nok slutt. Eller tempelrenselsen. Det var vigsomt. Men folket ropte ti1 Ilovedstaden: I7i har ikke skolebygg ti1 alle barna, og heller ikke penger i bygge for! Rens templene, og bruk deml var beskjeden de fikk tilbake. Det var forferdelig! Og fullbyrdelsen av ordren eller tillatelsen avhang i h@y grad av de lokale embetstnenn - mandarinene pi stedet. Men jeg vet om byer derinne i landet hvor jeg arbeidet, hvor mandarinen sendte soldatene pi gudene. De slo rep om halsen pi disse veldige kolosser st@pt av leire og rev dem ned fra altrene. Ofte bleke av redsel nir 98

5 guden stupte nesegrus i det harde golv og gikk i mange beter. Men nir alt st$vet la seg, og intet hadde hendt, lo de unge i uniformer, og gikk pi neste gud med stor iver. Og templene i China er alle solide, gode bygg. Det ble fine klasserom under gode, tette tak. Etter det jeg selv si i China gjennom disse irene, var dette med i rive gunnen vekk under den urgamle tenlpeltilbedelse i landet. Men, sier du kanhende, det var ikke fint av Chiang i gj$re dette selv om han var en kristen! Det er jo rene religionseorf@lgelsel Han si det ikke slik. For jeg husker et dekret Era hans bord som hle slitt opp pi alle husvegger. Der skriver han bl. a. at det ikke var riktig at disse jordgudene skulle sitte i byens beste hus, mens barna ikke hadde et klasserom engang...ogjeg si inenn som leste det, nikke ti1 hverandre. Enige! Men noen ble mektig vrede - gikk bort og rids10 om hvordan inan kunne skafre en slik mann av veien... De ~ussiske ridgivere De russiske ridgivere som Sun Yat-sen hadde kalt ti1 landet, sendte Chiang tilbake igjen like etter han kom ti1 makten. I spissen for disse var den kjente Borodin. Men det var allerede forsent. Den r$de szd var sidd i unge sinn i skoler og universiteter - en utsid som senere skulle bzre hundre foll... Og det skjebnesvangre var at noen av lederne i hzren og landets styre, soln var smittet av den rede ideologi, skilte lag med Chiang. Gikk ti1 venstre. Der begynte det kinesiske kommunistparti. Og det var kjernen ti1 den rede hzr som senere erobret landet. Blant disse nlenn var noen av de som ni leder landet, de fleste jev~~gamle med Chiang. For i nevne noen: Chu-tell, Ho-lung <<Elvedragen~, som jeg selv 11ar mett personlip der langt inne i China for mange ir siden ni, Chou-En-lai, Mao Tsi-tung og mange andre. Disse menn, selv om de var meget imot det, kunne ikke hindre at Chiang sendte ridgiverne hjem. Dog svor de: De kommer tilhake en dag! Og tilbake kom de. Dette var kjernen ti1 hzren som dro ti1 venstre, og ble Chiangs fiender og hans hodepine alle dager i landet. Han sloss med dem 99

6 alle ir. Tilsist forsto de at de ville bli knust. Da tok de ut pi den lange marsj gjennom hele Vest-China og opp ti1 en bortgjemt liten by, Yenan i provinsen Shensi. Her levet, virket og xformerter de seg under hele siste verdenskrig. Etter den kom de sterke tilbake og begynte sitt felttog fra nord mot s@r - felttoget som feide president Chiang og hans f@lge mot havet, og senere over havet - ti1 Taiwan. Noe av det Chiangs regime opp gjennom alle ir, helt ti1 ni, er blitt mest kritisert for, er korrupsjonen i landets styre og stell. At han ikke kunne f i has pi noe slikt? Og det er sant - korrupsjonen var stor i landet gjennom alle ir. Ingen vil nekte det. Og den har ogsi som en ond skygge fulgt regjeringen over ti1 Taiwan - om enn i mye mindre grad enn over pi fastlandet. Men ogsi her kunne det kan hende vxre riktig 3 gi litt stille i d#rene. Ingen vil unnskylde Chiang og hans styre, ~ninst vi som fikk leve i det gamle China den tid han styrte der. Dog, la oss ogsi her se litt tilbake i historien. I det gamle Keiser-China vi foran har talt om, fikk en nyansatt embetsmann en svxrt beskjeden fast I#nn. Det ble aldri sagt offentlig, aldri h@yt, likevel var det underforstitt: Det du ellers trenger, fir du skaffe deg pi annen visl Derfor knurret man aldri over den lave faste l@nn. Embetsmannen, stor eller liten, visste at det fantes tllsen veier han kunne skaffe resten pi. Og var han en h@y embetsmann, kunne han sskrapea en he1 del av mannen under seg. Denne igjen av neste osv. Derfra bar vi ordtaket i det gamle China: ade store fiskene spiser de smi, de smi fiskene spiser reker, og rekene spiser j0rd.n Si ti1 og med den klunsne bondegutten som passet mandarinens ridehest, hadde sjanser ti1 litt sjordu. For ogsi hans l@nn var liten. Derfor hadde de ogsi dette ordet i uyamenx - mandarinens embetsbolig -: delv om vinteren svetter s@ylene.a Med asvetten mente man at i embetsbolig.en dryppet det noe pi alle ved alle irstider. Eller de sa: Fjerde-sekretzr har to tenner mer enn

7 annen-sekretzr. Dvs. en fjerdemann mitte aarbeidex mer for i fi inn dette ekstra enn en ferstemann. Noe som dette - etter irtnsener - rydder man heller ikke bort i en generasjon. Chiang si det. Og var streng. Jeg vet at flere ganger var hans liv i fare, fordi han hadde ryddet vekk en h@y embetsmann siden denne var mer opptatt av a% slikke s@ylenex en11 sin oppgave. Der smalt mange nakkeskudd de irene i China, og menn rned god utdannelse bide fra USA og Europa ble slengt i en tidlig g+av fordi hendene deres ikke var rene. Se, dette er ikke oppskrevet i vire erindringer her i Europa, eller i Vesten for@vrig. Heller ikke da Chiang fikk en av de st@rste menil i China rned seg i bilen sin etter en konferanse, og kj@rte vekk rned ham. Ingen har sett ham siden. Mannen var korrupt hva Chiang fors@kte i bygge opp. Ikke alltid greitt. Mange av de menn med skitne hender var slike som hadde hjulpet Chiang ti1 makten, sdtt ved hans side og kjempet sammen rned ham ti1 den store seier i Ni de fikk det roligere, trengte de flere penger. Og en betrodd stilling ga dem ogsi n@kler ti1 landets store pengeskap. De forsynte seg. Til og rned hans egen svoger, T, V. Sung, som var bide utenriks- og statsminister en tid. Hans kister var godt fylte, da han ved tilbaketrekkingen kom seg ti1 Hongkong, og senere over ti1 USA, hvor han lever rned sin familie i dag. Jeg har ikke m@tt en eneste kineser pi Taiwan som har noe godt i si om denne ustore, mann i dag, selv om han er madame Chiangs egen bror.. Hadde Chiang fitt tid - for tiden teller mer i China enn i noe annet land pi jorden - tror jeg han etter hvert ville fitt en ende pi det. Ugraset fir en ikke ut av en slik stor og gammel iker pi en dag eller to. Det har dype r@tter. Og jeg er pi ingen mite si optimistisk at jeg tror det slettes ikke finnes korrupsjon i Det r@de China. Ogsi de som styrer der i dag, er etterkommere av et dynasti-china med urgamle lover som aldri har vzrt nedskrevet. Bare skrevet i sinnene generasjon etter generasjon. En he1 del h@rer vi jo der vi lever like ved bambusteppet. Men slike ting mi jo for all del skjules derinne i Folkerepublikken hvor det ikke engang lenger finnes fluer... Og vire delegasjoner pi

8 ell hurtigtur gjennom landet tror det. Og forkynnei- det i hjemlandet her i Vesten og i USA. Og folket tror det. Men en sped r@st fra en iriisjonzr kan hende, en person soin hele livet har levet rister man bare pi hodet av. Den fgrste guvern@ren Chiang sendte over ti1 Taiwan for i overta $ya etter japanerne ved krigens slutt, ble skutt pi presidentens orclre fordi inannen istedenfor i tenke pi folket, tok ti1 seg av $yas skatter... Det var en stor mann, en mann meget betrodd hos presidenten. Det er hva Chiang er: en grenseperson. Han er planken over Era dynastitiden ti1 republikken - deinokratiet. Han lever bide i keisertiden og i republikken. Ser bide bakover og framover. Seiler nok enda med for tnye last Era det gamle. Han er pi en mite bide keiser og president, despot og deinokrat. Folkelig, men samtidig kald og fjern soin marmor- biten ti1 keiserinnen i Den forbudte by i Peking... Historien hadde utpekt ham ti1 en.overgangsmanna i det gamle riket. En opprydder, en veirydder... Ti1 dette fikk han bare 20 ir. Og liva er vel det i et rike ~ned en historie pi en 5000 ir? Clzinng son? statsmann Chiang er og blir kriger. Han er mer soldat enn statstnann. Og kan hende bedre som offiser enn president. Han er hzrfgrer - en av Chinas store. En strateg. Fryktl@s. En mann ~ned hjernen klarest i de farligste og mest kritiske slag. Liker fremdeles gevzret bedre enn scepteret. Han laget aldri noen tronsal i sitt palass i Nanking. Heller ikke pi bondeghden som ni er hans residens pi Taiwan. I dag, n%r lian blir lei av kontorluften i hovedstaden Taipei, tar flyet lians, dung-mei-ling, (Madame Chiangs pikenavn), ham over Kinmen (Quimoy), gullporten. Da er han like inne ved Chinakysten. I klarvzr ser han over. Derover kan han bli et par dager. Vandrer om i det indre steinverden Gibraltar.

9 Her er lian hje~iime - her blandt blankpuste kanoner, mitraljeser og andre skytevipen. Og nir hans jethzr larmer over hodet hans, da smiler den gamle <Tiger>. Chiang og Pste~r Ingen statsmann i Bsteil har tatt et si klart, ilrrrmest steilt standpunkt ti1 koinmunisinen som Chiang. Men si er det heller ingen annen statsinann i Bsten soin kjenner de r@de og deres taktikk slik pi nzrt hold soin denne mann. Her er han komproinisl@s, steil og kalcl. Fm f@rste stund etter krigen, cia USA sendte &larshall ti1 China for i megle mellom Chiang og Mao med Chou En-lai som blaos mellommann, var Chiang ubgiyelig. Enten overgivelse, elier brudd. Dette enten-eller kunile USA ikke forsti. Og de <<br@tn med Chiang. Sa at det framstormende parti var et reforlnpart med nytt blod som burcle f2 sin vei i riket, fi sin plass og sin sjanse. Det fikk sin plass og sin sjanse. Kesnltatet kjenner vi i dag. Si den gangen iallfall ved konferansebordet i Chungking i China, si Chiang klarere enn cle utenlandske statsmenn. Hadde USA den gangen, som ni pi Taiwan, stgittet Chiang gikonoinisk og militzrt, ville historiens gang blitt en annen. Man ser det ni, illen det skal helst ikke snakkes om. Og alle ir senere har Chiang vzrt like steil nir clet gjelcler kommunismen. Den boken han skrev for endel ir siden - nmin Eemogtyveirige kamp mot kommunismenu - er bade interessant og opplysende lesning. Grunnet dette steile standpunkt ti1 de r@cle, har Chiang lite sympati blant de andre store statsmenn i dag. For blant dem alle er det en valen leflen med koinmunisinen. Szrlig har Chiang hatt uhyre vanskelig for i forsti Nehrus standpunkt her. Han har alltid hatt stor respekt for lnanllen Nehru, og satt pris pi den store nabo i Bsten - India. Men Nehrus halansepolitikk n%r det gjaldt kommuniststyret i Peking, har Chiang allticl vzrt redd. Det er ikke ofte Chiang trer fram for mikrofonene og taler - ti1 verden. Men to av de gangene han har gjort det disse 10 ir jeg har vzrt pi Taiwan, var det for i advare

10 India. Men India lyttet ikke. Hvorfor lytte ti1 en Era en mann som har mistet sitt land - som er i landflyktighet?... Ingen stat kan i lengden eksistere med en aggressiv kommuniststat som nabo, sa Chiang. Vekten la han pi aggressiu. Disse siste mineder har vi opplevd at Chiang hadde rett. Og det er mulighet for at atigeren>>s aksjer i India har steget aldri si lite. Indonesias Sukarno har ikke mye godt i si om Chiang som staumann. Men si seiler ogsi denne mann sitt store skip sterkt ti1 venstre. Filippinene er jo Nasjonalist-China venner med. Men styret der synes det er altfor mange kinesere Og si dette at de formerer seg i slike mengder... Japan er i knipe nir det gjelder Chiang. Landet har diplomatisk forbindelse med Taiwan. Men samtidig vil de gjerne ha det store China som marked for sin eksport, som er landets eksistensbetingelse. Chiang som kristen Det f@rste Chiang fikk bygge etter han trakk ut av sitt China og ant tilflukt pi Taiwan, var en kirke. Det var i grunnen en gave fra venner. Den ble bygd i parken som omgir den store, gamle bondegirden utenfor hovedstaden, Taipei, hvor han fikk sin residens. Det er en enkel kirke - i metodistisk stil. For han er metodist. Det var Sung Mei-ling som han ble gift med. Hun er Era et gammelt kristent hjem i Shanghai, og det sies at hennes mor satte som betingelse at generalen skulle bli d@pt f@r datteren ble gitt ham. Si det er kan hende rett som noen bruker i si det: Chiang agikk over ti1 kristendommenx. Vi vet bare at han i den tiden han styrte det store China, ipent bekjente at han var en kristen. Alle visste det. Det samme gj@r han pi Taiwan. Hans nzrmeste venner, ogsi amerikanere n% forteller oss at han hver morgen bruker en he1 time ti1 meditasjon, bibellesning og b@nn. Den time fir ingen forstyrre. Og han stir tidlig opp, si han astjelerr ikke denne time Era sin arbeidstid. Og de som har sett presidentens bibler, sier de er meget slitte. Han har sin egen prest i den kirke han har bygd. Den er %pen for regjeringsmedlemmer og for hans og madames nzre

11 venner. Fremmede kan sake om adgangskort - tillatelse ti1 & komme. For der er streng vakt. Ble det etter det ble oppdaget at blant flyktningene var det spioner som var kommet ti1 Taiwan med det spesielle oppdrag i myrde presidenten. Denne mann y)nsker inisjonene og inisjonzrene velkomne ti1 oya, som n& har 11 millioner kinesere. Og misjonene kan fi lov i drive middelskoler, gymnas og universiteter som de ensker. Si nettopp ni er det en stor tid slik pi eya. Men Chiang er ogsi konfucianer. Gir det an for ham, sier du, hvis han vil vzre en kristen? Han er konfucianer i den forstand at han vil gjenopplive denne store lzrers moralsystem og etiske krav ti1 et menneskes livsfpirsel. Det vil igjen si barns og ungdoms forhold ti1 herskeren, ti1 lzreren, ti1 foreldre og foresatte. Xrbedighetsprinsippet. Dernest de voksnes ansvar i samfunnet. Her er ingen tilbedelse av mannen, bare en gjenoppstien av hans morallzre. Herte inne i China, og har hert det ni pi Taiwan: Hvis Chiang er en kristen, hvorfor utrydder han da ikke buddhismen, muhammedanismen og andre ikke-kristne religioner i landet sitt? Det er utlendinger - kristne - som spar slik. Se, det gir dog ikke an1 I presidentens regjering inne i China, og likedan ni pi Taiwan finner vi mange innflytelsesrike, ramstiende buddhister og muhammedanere. Pi Taiwan rekner vi med at der ni er 4 % kristne (katolikker og protestanter). Resten av befolkningen borer ti1 de ikke-kristne religioner, eller herer ikke ti1 noe i det hele tatt. Husker at inne i China, for mange ir siden, tenkte Chiang pi i innfere kristendomsundervisning i folkeskolen. Men med ett var buddhistene der og forlangte det samme. Si han mitte droppe det. Tailvans skoler er fremdeles religionslese. Men sendagene har de fri. De kan komme ti1 moter. - - Chiang Kai-shek er snart 75 ir. Vi som kjenner ham, og som tross hans vankanter som vi alle har, er glad i ham, skulle dog enske at han enda engang fikk st& pi den store frontbalkongen av sitt palass i Nanking, og bli tiljublet av sine millioner. 105