Mediepedagogisk tidsskrift # 1 januar årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mediepedagogisk tidsskrift # 1 januar 2011 10. årgang"

Transkript

1 Innhold [tilt] Mediepedagogisk tidsskrift # 1 januar årgang Roy Søbstad [ U t g i t t a v L a n d s l a g e t f o r m e d i e u n d e r v i s n i n g ] w w w. l m u. n o

2 Leiaren har ordet Kjære lesar. I 2011 markerer LMU 40-årsjubileum! Går ein attende til 1970-talet, fantest det ikkje mediefag i norsk skule slik vi har det no. Ein del skular hadde film som valfag, noko som ofte var totimarsfag med eller utan karakter. I 1971 starta entusiastiske lærarar eit filmlærarlag. Dette var opptakten til Landslaget for medieundervisning, som vart namnet på laget etter nokre år, i og med at ein etter kvart også fokuserte på andre medium enn berre film. Mykje har skjedd med mediefag og medieemne i skulen i løpet av 40 år. I Noreg kjem det tydeleg fram i grunnopplæringa sine læreplanar i Kunnskapsløftet at me lever i det digitale mediesamfunnet. Me finn ei rekkje mediefaglege kompetansemål i dei aller fleste læreplanar i grunnskulen. I den vidaregåande skulen gjeld det same. I tillegg har me der både det yrkesfaglege utdanningsprogrammet medium og kommunikasjon, og programfaget medie- og informasjonskunnskap, som ligg på utdanningsprogram for studiespesialisering. Samanlikna med andre land i Europa er fokus på mediesamfunnet sterkare i våre læreplanar enn andre stader. Det tyder at ein heil del born og ungdom i norsk skule skal få gode kunnskapar om og få utvikla solid kompetanse i ulike sider ved media, både teoretisk og praktisk. Frå 1971 har LMU først og fremst engasjert seg i utviklinga av ulike mediefag og medieemne i skulen, og i kursing av lærarar. Laget har mykje å vera stolt av! Det har vore viktig å arbeida med at ikkje spriket vert for stort mellom lærarane sin kompetanse på mediefeltet og det elevane har krav på. 40-årsjubiléet i år vert mellom anna markert på den årvisse landskonferansen for medielærarar i Bergen 11. mai. I jubileumsåret vil nettstaden få nytt uttrykk. Namnet Landslaget for medieundervisning vert endra til Mediepedagogene. Styret vonar at jubiléumsåret 2011 vil syna eit sterkt engasjement for mediefag og medieemne i norsk skule, slik tradisjonen no har vore i 40 år! Voss i januar-11 Elisabeth Sølvberg Aase styreleiar [ t i l t ] # L e d e r S i d e 1

3 dvoted nedlagt nytt tilbud kommer i stedet! av Per Terje Naalsund Den nordiske nettsiden for unge filmskapere, dvoted, ble like etter nyttår lagt ned. Siden 2004 har nettsiden vært et sted der filminteresserte kunne vise sine egne filmer, få faglige kommentarer fra andre, diskutere og få råd fra etablerte filmskapere. Samarbeidet landene i mellom introduserte dessuten ungdommer for en nordisk filmtradisjon, som de kunne gjøre seg kjent med og utnytte i sin egen utvikling. Selve nedleggelsen kom brått på for de involverte i prosjektet, som nettopp hadde ført nettsiden over på en ny plattform og fortsatt hadde en del nye funksjoner de skulle introdusere for filmskaperne. Den norske redaktøren, Maida Hals, forteller at det ikke var mange, svært aktive norske brukere av tjenesten. Det viktigste for dem var allikevel ikke antallet, men selve idéen om at enhver ungdom med lyst og vilje til å lage film, uansett hvor de bodde, skulle kunne finne et fellesskap og få profesjonelle tips og gode kontakter fra hele Norden. Akkurat det nordiske samarbeidet vil nok savnes. I et så lite land som Norge burde vi kunne knytte bånd tidlig utenfor landegrensene, sier hun. Hun har likevel stor tro på den nye tjenesten, som særlig skal gjøre det lettere for brukerne å komme i kontakt med den delen av filmbransjen som rekrutterer nye talenter. Tettere kontakt mellom filmskapere og filmmiljøer dvoted var finansiert av de skandinaviske filminstuttene, Islands filmsenter, den finske skolekinosatsningen og Nordisk ministerråd. Allerede i mai ble det bestemt at prosjektet skulle legges ned, men det har både vært satset på å få nye brukere og foregått mange samtaler om videre samarbeid og nasjonale løsninger siden da. Nå er det klart at Finland og Norge vil utvikle sine egne nettjenester som bygger på erfaringene fra dvoted. Grunnen til at dvoted ble nedlagt var at tjensten hadde for få brukere i forhold til ressursene som ble investert i prosjektet og ikke minst at vi ønsker å erstatte selve konseptet, der en nordisk redaksjon kommuniserte med brukerne med et kon- [ t i l t ] # N e t t S i d e 1

4 Den store forandringen blir at siden nå vil drives av de som jobber med talentutvikling sept der vi i langt større grad inkluderer de reelle filmmiljøene i landet, forklarer Mia Lindrup ved Norsk filminstitutt. Vi støtter nå utviklingen av norsk pilot fordi vi har tro på grunnidéen om en møteplass på nettet for unge filmskapere. Vi ønsker imidlertid å gjøre de regionale aktørene til eiere og ansvarlige for driften. Til nå er Mediefabrikken i Akershus, Filmkraft Rogaland, Midtnorsk filmsenter, Filmverkstedet i Oppland og Amandusfestivalen med på utviklingen av piloten, og vi ønsker å få med de andre regionale filmsentrene også, forteller hun. Det nye nettstedet Anders Fristad Rudolph ved Mediefabrikken i Akershus er prosjektleder for utviklingen av denne piloten. Han forteller at det nettstedet vil ligne mye på det gamle, men at det vil få nytt navn. Oppstart vil være ved månedsskiftet mars/april. Mentorordningen, som mange av brukerne satte stor pris på, vil bli videreført, og det skal fortsatt være et sted der filmskapere viser fram filmene sine og kommenterer og diskuterer med hverandre. Den store forandringen blir at siden nå vil drives av de som jobber med talentutvikling. De vil kunne bruke siden til å fortelle om det de driver med og informere om kurs, verksteder, mentorprogrammer, festivaler, støtteordninger og utlån av utstyr. Og siden vil kunne gi disse en mulighet til å knytte profesjonelle bånd til brukerne. Det er også en tanke om at et slikt samarbeid mellom de regionale filmtilbudene vil kunne styrke relasjonene mellom dem og bidra til å utvikling av det enkelte tilbudet rettet mot unge filmskapere rundt om i landet. Flere brukere? dvoted var i utgangspunktet helt i forkant av utviklingen av sosiale medier på nettet. Da den første prosjektlederen, Cecilie Stranger-Thorsen, reiste rundt og forsøkte å få på plass finansieringen av prosjektet i 2004 fantes ikke youtube og facebook. Dvoted måtte derfor utvikle mange funksjoner som siden er blitt selvsagte for et sosialt medie. Det var derfor vanskelig å forklare hva dvoted skulle bli og få samarbeidspartnerne til å skjønne at ungdom kom til å sette pris på nettsteder der de kunne publisere filmer og diskutere med hverandre. Hun tror derfor at det skal være mulig å skape langt større brukeraktivitet i dag selv på et nasjonalt plan, enn man klarte med det nordiske dvoted, bare man fortsetter å være på høyden med utviklingen av sosiale tjenestene på nettet. Det gjelder å senke terskelen for deltakelse på en måte som gjør det enkelt og uforpliktende å delta, sier hun. Man kan følge utviklingen av den nye norske «unge-filmskapersiden» gjennom dvoteds facebook-side. [ t i l t ] # N e t t S i d e 2

5 Fra nachspiel til ferdig tegneserie Av Roy Søbstad For tiden jobber jeg med en lengre serie som heter «Ulvene i korridoren». Den skal etter planen komme ut som album på Jippi Forlag i løpet av Skal jeg fortelle om hvordan jeg jobber, er det naturlig å ta utgangspunkt i den. Jeg er ganske sikker på at det finnes akkurat like mange måter å lage tegneserier på som det finnes serieskapere. Noen bruker mye tid på manus og skisser. Andre angriper tegnepapiret med tusj og dødsforakt uten å kladde først. Noen bruker dyrt datautstyr. Andre klarer seg med kopipapir og filtpenn. Det finnes ingen riktig eller gal måte å gjøre dette på. Likevel skal man alltid lytte til erfarne seriefolk. Det mest spesielle med akkurat min måte å lage tegneserier på, er kanskje hvor omstendelig og tidkrevende den er. Men den fungerer, i hvert fall for meg, og det har den gjort i mange år. Idéen Alt begynner nødvendigvis med en idé. Dessverre kan jeg ikke gi noen oppskrift på hvordan man kommer opp med gode idéer. Selv for folk som lever av å finne på ting, er det vrient å forklare hvordan de gjør det. Selvsagt finnes det teknikker for brainstorming og slikt, men for noen av oss er blanke ark aller mest en kilde til angst. Mine idéer kommer gjerne mens jeg egentlig gjør noe helt annet. Mange av historiene mine har begynt på do, i dusjen eller i kjedelige møter. Idéer kan også trigges av samtaler jeg overhører eller noe jeg zapper innom på TV. Egnes eller andres opplevelser kan selvsagt også være godt stoff. Det viktigste er kanskje å gjenkjenne en god idé når man får en. Det er også viktig å ikke glemme den. Å ha en notatblokk ved sengekanten kan derfor være lurt. Akkurat «Ulvene i korridoren» begynte med et nachspiel. Det var ikke mitt nachspiel, men naboens. Selv om jeg ble brutalt [ t i l t ] # Te g n e s e r i e r S i d e 1

6 De første bildene som dukket opp i hodet mitt denne natten, var av lange, mørke korridorer i et stort og øde kontorlandskap. vekket av det, prøvde jeg for en gangs skyld å ikke bli sint og gjøre slikt sinte naboer gjerne gjør. I stedet dyttet jeg på plass et par ørepropper og begynte å dikte opp en historie. Det å dikte, å la tankene bare flyte sine egne veier, har hjulpet meg til å få sove helt siden jeg var liten gutt. De første bildene som dukket opp i hodet mitt denne natten, var av lange, mørke korridorer i et stort og øde kontorlandskap. Og jeg så for meg en mann som hadde låst seg inne på et av kontorene. Øynene hans var vidåpne og han svettet. Noen eller noe utenfor døren gjorde ham vettskremt. Og jeg så for meg en flokk med ulver, en sydende, gråsvart masse av strittende pels, hvite tenner og lysende øyne. De jaget rundt i korridorene på hvileløs jakt etter bytte. [ t i l t ] # Te g n e s e r i e r S i d e 2

7 Det var noe ved dette skumle og absurde bildet som festet seg hos meg. En historie var det ikke ennå, men det kunne være utgangspunktet for en. Det var en idé. Skissene Dagen etter nachspielet var jeg trøtt, og jeg var grinete på naboen. Men jeg hadde også dette bildet jeg ikke kunne slutte å tenke på. Snart følte jeg meg nærmest tvunget til å feste det til papiret. Jeg tegnet det jeg så for meg, fort og gærn t, med fargeblyanter. På toppen av arket skrev jeg «Ulvene i korridoren» med store bokstaver. Plutselig hadde jeg noe som så ut som forsiden på et blad. Å tegne forsiden før man har en historie, er selvsagt å begynne i feil ende. Men noen ganger er det bra å gjøre ting bare fordi det føles riktig. Det gjør arbeidet morsommere og mindre forutsigbart. Etter det utviklet ting seg raskt. Mannen på kontoret ble gradvis tydeligere for meg. Jeg fant ut hvem han var, hvordan han hadde havnet i denne situasjonen og, ikke minst, hva disse ulvene hadde i et kontorbygg å gjøre. Snart så jeg for meg muligheter for både humor og horror, og kanskje til og med satire. En begynnelse, et midtparti og en slutt tok så smått form. Idéen begynte å ligne på en historie. I denne fasen bruker jeg alltid mye papir. Ark på ark fylles med tanker, innfall og uleselig dialog. De som husker dagbøkene til han gærne morderen i Seven, har et brukbart bilde av hvordan skribleriene mine ser ut. Det gjelder å fange tankene på papiret før de blir borte for alltid. Her kommer notatblokken på sengekanten godt med. Innimellom all skriblingen begynner dessuten personskisser å dukke opp. Ikke bare hovedpersonen må få sine tydelige karakteristika, men også galleriet av bipersoner rundt ham. I akkurat denne historien er alle, naturlig nok, preget av å ha en blodtørstig ulveflokk som en del av arbeidsmiljøet. En engstelig mann blir utstyrt med elektrisk hår og ville øyne. En iskald dame blir spiss og kantete med svarte klær. En upålitelig type skjeler så mye at det er umulig å få øyekontakt med ham. Av alle fasene i den omstendelige prosessen det er å lage tegneserier, er skisse- og idéfasen kanskje den mest spennende. Da er idéene like nye og friske for deg som de forhåpentligvis vil være for leseren. Mye av jobben som gjenstår, er av den mer håndverksmessige typen. [ t i l t ] # Te g n e s e r i e r S i d e

8 I akkurat denne historien er alle, naturlig nok, preget av å ha en blodtørstig ulveflokk som en del av arbeids miljøet Et slags manus Før eller siden når man det stadiet hvor man må prøve å systematisere materialet som har hopet seg opp. Det er på tide å gi kaoset en form å finne ut hvilke biter som passer sammen og hvilke som nådeløst må kuttes. Det er på tide å lage manus. Siden jeg både skriver og tegner «Ulvene i korridoren», så jeg ingen grunn til å skrive det ut i tekstform. I stedet satte jeg i gang med et skissemanus. I skissemanuset får historien for første gang form som en tegneserie. Scener brytes opp i sider og ruter, dialog blir lagt i munnen på figurer og figurene begynner å interagere med hverandre. Om tegningene på dette stadiet er av strekmann[tilt] # Te g n e s e r i e r Side

9 Det er på tide å gi kaoset form å finne ut hvilke biter som passer sammen og hvilke som nådeløst må kuttes kvalitet, spiller ingen rolle. Poenget er å lage noe det går an å lese. Og leser man gjennom serien noen ganger, ser man snart hva som fungerer og hva som må endres. Dessuten er et skissemanus noe man kan vise til andre. Siden jeg er så heldig å kjenne en erfaren og nidkjær tegneserieredaktør, sendte jeg selvsagt serien min til ham. Og Erik Falk sa seg ikke bare villig til å gi ut serien på Jippi Forlag, men ga meg også en lang liste med innspill til forbedringer. At jeg valgte å ignorere det meste av det han sa, betyr ikke at det ikke var verdifullt. Å måtte argumentere for de valgene man har gjort, er alltid nyttig. Man blir nødt til å begrunne og klargjøre valgene sine like mye for seg selv som for den man diskuterer med. Etter noen runder mellom Erik og meg, satt jeg igjen med et 36 sider langt skissemanus. Det er akkurat like langt som Donaldbladene var da jeg vokste opp. Jeg tok det som enda et tegn på at jeg var inne på noe riktig. Rentegning Noe av det jeg liker best med å lage tegneserier, er variasjonen. Man får være både forfatter, regissør og illustratør. Går man lei av å skrive, kan man alltids tegne litt. Blir man lei av å tegne, kan man begynne på tusjingen. Derfor bruker jeg ikke skissemanuset som mer enn en røff guide til hvordan det ferdige resultatet skal bli. Det bør være rom for å improvisere underveis. Når jeg finner frem A3-arkene, er ting likevel i ferd med å finne sin endelige form. Det store formatet gir mer boltreplass for både tekst og tegning. Siden «Ulvene i korridoren» ikke skal trykkes i farger, er det spesielt viktig at sidene får en jevn fordeling av svarte og hvite flater. Det må til for at de skal få visuell [ t i l t ] # Te g n e s e r i e r S i d e

10 punch og fungere som velbalanserte helheter. Som så ofte før, bruker jeg derfor det gamle trickset med å kle hovedpersonen i svart skjorte. Siden han opptrer i stort sett alle rutene, faller svart/hvitt-fordelingen på plass nesten av seg selv. Disse A3-sidene danner så grunnlaget for originalene. Jeg setter meg ned ved mitt gamle lysbord, legger et finere tegnepapir over siden og tegner av. Det lure med å bruke lysbord er at man kan overføre tegningene som de er, tilføre nye ting eller lage noe helt nytt. Er man for eksempel ikke fornøyd med bakgrunnen i en rute, er det bare å legge inn en ny. Vil man bytte plass på to figurer som snakker sammen, er det en smal sak å speilvende dem. Faren med lysbordet er at man mister spontaniteten og at tegningene blir stive og livløse. En del av mine egne serier bærer dessverre preg av akkurat det. Et av grepene jeg har tatt for å unngå at tegningene mine rammes av rigor mortis, er å droppe linjalen. Skjeve linjer og omtrentlig perspektiv har ofte mer sjarm og liv enn det tilsynelatende perfekte. Det eneste jeg anstrenger meg for å få på linje, er teksten i boblene. Til det bruker jeg et linjert ark som jeg legger mellom arket og lysbordet. 1. Skissen 2. Rentegning [ t i l t ] # Te g n e s e r i e r S i d e

11 3. Tusjing Tusjing og ferdiggjøring Siden jeg verken har et nymotens digitalt tegnebrett eller er stø nok på hånden til å bruke pensel, tusjer jeg seriene mine med pennesplitt. Akkurat som beste- og oldeforeldrene våre gjorde på skolen, setter jeg en metalltupp fast i en blyantformet holder, dypper den i flytende tusj og tegner med den. Det fine med pennesplitten er at den gjør det enkelt å få variasjon og dynamikk i streken. Bruker man svakt trykk og lite tusj, blir streken tynn. Trykker man hardt og bruker mye tusj, blir streken tykk. Har man først fått følelelsen for hvordan man oppnår den effekten man ønsker, trenger ikke blyantstrekene å være mer enn et omtrentlig utgangspunkt å improvisere over. Tusjingen blir en mulighet til å leke seg. Og jeg er overbevist om at det vil vises på det ferdige resultatet at man har hatt det morsomt under arbeidet. Å lage tegneserier handler altså mye om håndverk. Likevel er det til syvende og sist én eneste ting som teller: At man klarer å formidle idéene sine til leseren. Hvis leseren ikke forstår hva som skjer i en rute eller sliter med å tyde hva du har skrevet, vil han eller hun miste flyten i lesingen. Og hvis leserens tålmodighet stadig blir utfordret av slurvete håndverk, kommer han eller hun neppe til å synes at serien din er noe bra. Da spiller det ingen rolle hvor gode idéer du begynte med. Skuffelsen Når jeg skriver dette, gjenstår det fremdeles mye arbeid før «Ulvene i korridoren» kan scannes og sendes til trykking. På pulten min ligger det 36 sider lange skissemanuset, 12 grovtegnede sider i A3, sju rentegnede og fire ferdigtusjede sider (hvorav en skal tegnes om) og en mengde skisser og notater. Den ikke uvesentlige slutten på historien blir stadig skrevet om. Det er med andre ord en god stund til jeg kan holde det ferdige [ t i l t ] # Te g n e s e r i e r S i d e

12 albumet i hånden. Likevel vet jeg allerede nå at det vil føles som en liten skuffelse. Historien vil ikke lenger føles spesielt original eller smart. Tegningene ble langt fra så dynamiske og levende som jeg hadde sett for meg. Og måtte virkelig den sexsekvensen være så lang og omstendelig? Da er det bare én ting å gjøre: Å begynne jakten på den neste idéen. Den ikke uvesentlige slutten på historien blir stadig skrevet om [ t i l t ] # Te g n e s e r i e r S i d e

13 Roy Søbstad (f. 1971) har lang erfaring som tegneserieskaper. Han har blant annet laget serier til bladene M, Rocky og Forresten. I tillegg har han bidratt i en rekke antologier, blitt oversatt til svensk og vært nominert til Sproingprisen for beste norske serie. En større samlebok, «Roy Søbstad Tegneserier », ble gitt ut av Jippi Forlag i Albumet «Ulvene i korridoren» kommer på samme forlag i Roy Søbstad jobber også som grafisk formgiver, illustratør og skribent. Hjemmeside: [ t i l t ] # Te g n e s e r i e r S i d e

14 Å arbeide med digital historiefortelling som uttrykksform på ungdomstrinnet - Men æ kan jo itj lag ei fortelling, æ e itj nåkka flink te å skriv! Av Runa Jupskås Gutten som ikke synes han er flink til å skrive, er elev på niende trinn på Charlottenlund ungdomsskole, og de samme ordene har nok vært på manges lepper verden over. At gutten det her er snakk om er en flink og arbeidsom gutt er det ikke tvil om, men hans vanskeligheter med rettskriving har skadet selvtilliten såpass at han ikke lenger ser poenget med å skrive. Heldigvis er det andre måter å fortelle på... Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter er med kunnskapsløftet blitt en av de 5 grunnleggende ferdighetene sammen med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter (Kunnskapsdepartementet 2006), og i skolesammenheng kan nå elevene utforske flere nye måter å jobbe på og slik kunne utvikle og velge andre uttrykksformer enn det de har vært vant til. Likevel skriver Søren Langager (2002) at det ennå er mange lærere som kvier seg for å dra med seg digitale verktøy inn i skolen. Lenge har det stått et skille mellom skole- og hjemmebruk av medieprodukter som vanskelig har latt seg forene. En annen grunn til et lite fokus på digitale ferdigheter har kanskje vært tilgangen på datamaskiner, for ennå har ikke ungdomsskoleelever hver sin laptop slik elevene i videregående skole har. Men på noen skoler har de kommet langt når det gjelder opplæring i og pedagogisk bruk av digitale verktøy. På Charlottenlund ungdomskole i Trondheim er de ikke er redde for å åpne dørene for nyere teknologi. Jeg vil med utgangspunkt i egne observasjoner og samtaler med lærere på Charlottenlund vise i hvilke sammenhenger det kan være hensiktsmessig å ta i bruk digital historiefortelling som uttrykksform og til slutt vil jeg vise at verktøyet egner seg spesielt godt i tilpasset opplæring for elever som har problemer med å uttrykke seg skriftlig. [ t i l t ] # D i g i t a l e f o r t e l l i n g e r S i d e 1

15 Charlottenlund ungdomsskole har utarbeidet en egen progresjonsplan for elevenes arbeid med digitale sammensatte tekster. Planen er tilgjengelig på skolens hjemmesider. trondheim.kommune. no/charlotu/ Prosjekter/LN/ LNside4.htm DST Hva er det? Begrepet digital historiefortelling kan romme alle fortellinger som blir til eller presenteres ved bruk av digitale hjelpemidler. Begrepet er en norsk variant av fenomenet digital storytelling som opprinnelig kommer fra USA, nærmere bestemt Center for Digital Storytelling (CDS) i California. Det er varierende «regler» for gjennomføring av en digital historiefortelling. Da CDS arrangerte den første workshopen i 1993, opererte de med bestemte retningslinjer til fortellingenes innhold og form. At fortelleren brukte egen fortellerstemme og fortalte en personlig fortelling med et omfang på ord, var bare noen av disse (Lindstad Næss 2007:5 7). Etter hvert som fenomenet spredte seg og flere har tatt det i bruk, er det skapt flere ulike maler og varianter innenfor arbeidet med digitale historiefortellinger. Universitetet i Agder opererer med fire grunnleggende elementer for å få til en virkningsfull digital historiefortelling: Innledningen skal fengsle lytteren. For at noen skal ha lyst til å høre resten av historien må innledningen være både interessant og spennende. Fortellingen skal ha en tydelig struktur med innledning, hoveddel og avslutning. Personene i fortellingen skal gjøres levende gjennom tydelige og livaktige beskrivelser. Historien skal ha personlig stemme og perspektiv. Dette vil si at man må gjøre materialet til sitt eget, en må bruke språket og fortelle fra sitt ståsted. Sistnevnte er er kanskje det viktigste kjennetegnet på denne måten å fortelle på. Den digitale historiefortellingen på Charlottenlund blir kalt digital fortelling eller DST, en forkortelse som kommer fra det amerikanske navnet (Digital Storytelling). I arbeidet med DST skal elevene først og fremst fortelle en fortelling ved å bruke bilder og lyd. Det legges vekt på at det skal være en personlig fortelling, noe som er nært dem og berører dem. «Det er noe med å få blikket opp, og se litt mot stjernene, lage noe elevene blir berørt av og opplever som meningsfylt,» forteller en av lærerne deres, Ane Opdøl Kopreitan. Gjennom sjangeren digital historiefortelling må eleven engasjere seg personlig i stoffet, og gjøre det til sitt eget. På denne måten hjelper sjangeren elevene å ikke bare reprodusere kunnskap, men reflektere, ta relevante valg, og sette sammen kunnskap på nye måter. «Fra et sosiokulturelt synspunkt handler læring blant annet om å bearbeide kunnskapsstoff og å kunne bruke dette i nye kontekster» (Kibsgaard Sjøhelle 2009:237). Det er akkurat det en gjør når man arbeider med digitale historiefortellinger. [ t i l t ] # D i g i t a l e f o r t e l l i n g e r S i d e 2

16 Hvordan bruke DST i skolen? På Charlottenlund har de valgt å bruke DST aktivt i undervisningen, og de begynner med verktøyopplæring allerede i åttende klasse. Ved å kjøre kurs i Windows Moviemaker blir elevene godt rustet i programvaren slik at de senere kan fokusere på innholdet. I verktøyopplæringen inngår også sjangerlære, det vil si de ulike elementene som må være på plass for at det skal bli et godt uttrykk, forklarer Anita Normann, som har lang erfaring i å bruke verktøyet. DST er ofte et tverrfaglig prosjekt som går over en periode på omtrent to uker. «Når det planlegges undervisning på skolen er vi er opptatt av å tenke over hva vi ønsker å tilby elevene i neste periode. Hvordan elevene bør være gruppert, hvilke lærerkrefter vi trenger og hvilke basiskompetanser/ferdigheter som må være på plass for at vi skal kunne gjøre det. Og så grupperer vi oss deretter». Det de skal gjøre gir altså føringen på hvordan organiseringen blir. «Man må ha et tett teamsamarbeid for å få til det der. Hvis man da tenker mitt fag, mine elever, mine timer, så klarer man ikke det,» forteller Normann. Opplæringen i fortelling som sjanger skjer innenfor fagene norsk og engelsk. Et annet felt som inngår i verktøyopplæring er bruk av bilder, altså bildebehandling. Det er og sentralt i norskfaget, spesielt under hovedemnet sammensatte tekster, men også innenfor kunst og håndtverk. Det å produsere lydmessige kulisser til en DST går inn i musikkfaget hvor elevene har fått opplæring i programvaren Audacity. Det som handler om formidling, altså det retoriske, går innenfor norskfaget. Språklig uttale går inn under fremmedspråk. Det er utarbeidet en treårig produksjonsplan hvor det tydelig går fram hva man skal arbeide med på de ulike trinnene. Mens de i åttende klasse har fokus på verktøy, får niende klasse oppdrag og tiende selvvalgte prosjekter. Vurdering er også en del av denne planen. «Det er jo ikke alltid at planer følges da, men i teamet vårt har vi fulgt planen ganske tett», forklarer Normann. Organisering av elevenes arbeid På Charlottenlund begynte hele perioden med å finne en historie. Elevene kunne velge mellom to oppgaver, og begge oppgavene de arbeidet med hadde en subjektiv ordlyd. Elevene skulle enten fortelle den gode fortelling fra sitt liv til elever i Zambia, eller dele sin beste leseopplevelse- boka jeg elsket, med klassen og læreren. I begge oppgavene har eleven gitte mottakere, noe som er avgjørende for å kunne rette framstillingen sin mot noen. Når elevene hadde bestemt seg for oppgave og fått en ide om hva de skulle skrive om, skulle de skrive et manus. Et poeng med manuset var at elevene skulle skrive [ t i l t ] # D i g i t a l e f o r t e l l i n g e r S i d e

17 Uttrykk Digitale sammensatte tekster innhold Tema (Hva skal formidles?) sjanger Aktuelle sjangertrekk (f.eks. for fortelling) Verktøy Bilder (analyse, redigering) Verktøy Lyd (bruk av stemme, musikk) Verktøy Redigerinsprogram (f.eks. MovieMaker) fag Ulike fag fag Norsk fag Engelsk fag K&Hverk fag Norsk fag Norsk, Engelsk Fr.språk fag Musikk fag Tverrfaglig Skjematisk oversikt over forholdet mellom verktøy og uttrykk, og hvordan ulike fag kan bidra i verktøyopplæringa opp mot uttrykket sammensatte tekster generelt (Charlottenlund skole) for seg selv, for å gjøre det enklere å fortelle med egne ord. Flere valgte derfor å skrive manus på dialekt. Etter hvert skulle en dreiebok utvikles. En dreiebok tar utgangspunkt i manus og inneholder alt som skal være med i produksjonen. Den består av både tekst og enkle arbeidstegninger og hvert bilde bør inneholde informasjon om bildeutsnitt. I en filmproduksjon vil kameravinkler og kamerabevegelser være essensielt å ha med i dreieboken, men ettersom DST kun bruker stillbilder utelukkes dette ved unntak av eventuelle zoomer som man vil legge inn i redigeringsfasen, for å få mer bevegelse i bildet. Dette var første gang dreiebok var obligatorisk, og jeg ga elevene en kort gjennomgang av hensikten og gjennomføringen. I tillegg til produktet og arbeidstegninger, skulle elevene også skrive en logg som besto av spørsmål rundt selve produksjonen, men fremfor alt spørsmål som krevde egne tanker og refleksjoner rundt hele prosessen for å vise lærerne at det var faglig innhold og dybde i arbeidet. Elevene fikk utdelt ark med spørsmål for å komme i gang der de måtte tenke over hva de ville fortelle, hvorfor de ville fortelle dette, og begrunnelser for hvilke bilder og eventuelt hvilken musikk som var brukt. Etter at produksjonen var ferdig skulle elevene forklare hvordan de opplevde arbeidet med DST. Da skulle de reflektere over om de synes uttrykket var hensiktsmessig i forhold til det de ville fortelle, hva som fungerte bra og hva de burde gjort annerledes. [ t i l t ] # D i g i t a l e f o r t e l l i n g e r S i d e

18 Det ville være vanskelig å si at læringsutbyttet med DST er større enn når en jobber på andre måter. Siden disse elevene også skulle ha formell vurdering på arbeidet sitt, var det laget et vurderingsskjema som omhandlet både fortelling, valg av bilder, musikk, lyd, samt helheten. Dette skjemaet var gjennomgått med elevene. Skjemaet ble laget med tanke på hva elevene skulle legge vekt på i læringsprosessen, da for å gjøre elevene oppmerksomme på hvordan de ble vurdert. Skjemaet fungerte dermed som støttende stillas for elevene under produksjonen, og de kunne stille relevante spørsmål til lærerne på bakgrunn av vurderingsskjemaet for å få underveisvurdering basert på kjente kriterier for kvalitet. (Vurderingsskjemaene som ble brukt, er lagt ved i slutten av artikkelen. Red anm.) Dagrun Kibsgaard Sjøhelle har i boka Sammensatte tekster skrevet om veiledning og vurdering av elevenes digitale fortellinger, og jeg må si meg enig i mange av konklusjonene hun trekker med hensyn til vurdering. Hun skriver at det nok er enklest å vurdere digitale fortellinger målt med norskfaglige kriterier ettersom faget har flere målformuleringer knyttet til emnet sammensatte tekster og at det nok blir vanskeligere å måle kunnskapsutbyttet i for eksempel samfunnsfag, da spesielt med tanke på den omfattende tidsbruken ved et slikt arbeid (Kibsgaard Sjøhelle 2010:37-38). Hvorfor arbeide med DST? Det vil være vanskelig å si at læringsutbyttet med DST er større enn når en jobber på andre måter. Men det er positivt at elevene får nok et uttrykk å bruke, og slik får variasjon i både undervisning og arbeidsmåter. At en kan bruke metoden i forhold til språkkompetansen i fremmedspråk er også en interessant innfallsvinkel, som jeg vil komme tilbake til. «Det handler jo om å motivere elevene, før var det noen som ble motiverte bare ved få bruke data, men det er blitt så vanlig at nå er det ikke så mange som blir motivert bare av det lenger,» forteller Normann. På Charlottenlund får elevene i enkelte sammenhenger lov til å velge uttrykk selv. Da samarbeider de, og er ofte mer motiverte til å få arbeidet gjort. «Egen innstilling til å jobbe med DST tror jeg er ganske utslagsgivende for forarbeidsfasen og hvor godt de får det til,» slår Normann fast. Det har vært prøvd ut flere måter å jobbe med forarbeidsfasen på. Elevene var blant annet blitt brukt som sparringpartnere for hverandres ideer. Da delte de førsteutkastet med hverandre, og ga respons i grupper på hva som var bra, både på innhold og språk i tillegg til at de stilte hverandre spørsmål. Også her er det snakk om stillasbygging. Ifølge Normann så fungerer dette bra for mange elever, men mindre bra for noen. Og det er vel [ t i l t ] # D i g i t a l e f o r t e l l i n g e r S i d e

19 akkurat dette som er så omdiskutert, at det er vanskelig, om ikke umulig å finne den metoden som fungerer for alle elevene i en gruppe. Man må selv se an hvordan man vil legge opp undervisningen i forhold til elevene. I samtale med Normann ble jeg også klar over hvor stort det faglige utbyttet i fremmedspråk kan være. «Jeg synes at DST befinner seg i den felles biten mellom teknologi, pedagogikk og faglig innhold». Videre forteller hun at hun ofte strever med å få nok utvikling og vurdering på muntligsiden i både engelsk og fransk. Slik blir digitale historiefortellinger både en en mulighet for lærere å få flere produkter å vurdere, men ikke minst også for eleven selv i forhold til å utvikle seg språklig sett. «Når elevene sitter og gjør opptak og hører seg selv snakke, ligger det utrolig mye læring i det, så jeg synes ut i fra det, at det er vel verdt». Minuset er at når noe skjærer seg teknisk så går det enda mer tid, og motivasjonen faller. «DST er som alle andre ting vi driver med i skolen. Når elever ikke er motiverte, da er alt trasig og tungvindt». Hva sier L06 i forhold til DST? Med Kunnskapsløftet fikk digitale ferdigheter en større plass i skolen, og er nå en av de fem grunnleggende ferdighetene. Skolen må få øynene opp for at det åpner for uendelige muligheter å ha god teknologiforståelse. Disse mulighetene må skolen nå ta inn i varmen, slik at elevene opparbeider de kunnskapene de trenger for å kunne uttrykke seg på flere måter enn de tradisjonelle, muntlig og skriftlig. Ved å gå inn i kompetansemålene for hvert årstrinn ser man at sammensatte tekster har fått et større fokus enn tidligere. Elevene skal etter sjuende årstrinn blant annet kunne «lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy». Etter tiende årstrinn skal elevene både kunne «tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster, bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster, og vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder» (Kunnskapsdepartementet 2006). Ved å definere sammensatte tekster som et område med egne kompetansemål i norskfaget, vitner Kunnskapsløftet om en utvidet tekstforståelse der ikke bare verbalteksten er viktig, men også tekster der mening blir uttrykket gjennom andre semiotiske ressurser. Det er slike tekster barn og unge omgir seg med og det er viktig at de både kan tolke, forstå og bruke dem selv. Ikke [ t i l t ] # D i g i t a l e f o r t e l l i n g e r S i d e

20 Vi ser, skaper og formidler mening gjennom sammensatte tekster hver dag minst er det viktig at elevene får opplæring i dette på skolen, og ikke kun treffer disse multimodalitetene i fritiden. Vi ser, skaper og formidler mening gjennom sammensatte tekster hver dag, og det er på høy tid at skolen ikke lenger er preget av monomodalitet, men heller lærer elevene opp til å se hvordan de ulike modalitetene kan utdype og utvide hverandre hverandre (Løvland 2006). Ved å velge DST som arbeidsform får elevene selv fortelle en fortelling, samle inn bilder og andre estetiske uttrykk og sette dette sammen ved hjelp av digitale verktøy. For å kunne lage et godt produkt må elevene reflektere over hvordan de vil bruke lyd, språk og bilder for å kunne nå ut til sitt publikum. Slik kan de vurdere hvordan de vil skape og presentere egne meningsuttrykk. Digital historiefortelling som tilpasset opplæring? I min periode på Charlottenlund valgte jeg mot slutten av første uka å følge en bestemt elev, i motsetning til hele elevgruppen. Grunnen til at jeg valgte akkurat denne eleven var at han hadde lese og skrivevansker og hadde liten tro på at han kunne skrive en fortelling. Jeg ville se hvordan eleven brukte DST som hjelpemiddel for å fortelle en historie, som han vanligvis ville hatt problemer med å fortelle skriftlig. Eksempel på en digital historiefortelling fra Charlottenlund ungdomsskole. «Cissi Klein. En tragedie» Laget av tre elever ved skolen. Gutten jeg fulgte fikk diagnosen dysleksi i overgangen mellom barneskolen og ungdomskolen, og har en pc fra hjelpemiddelsentralen som han er flittig bruker av. I samtale med lærerne fikk jeg forklart at han var en gutt som jobbet tregt med skolearbeid, som ofte uttrykker usikkerhet når han skal jobbe individuelt og som stadig er avhengig av bekreftelser på at han har forstått alt riktig. Jeg merket fort at han var svært dyktig teknisk, og slik hadde opparbeidet seg en fin posisjon i klassen ved å hjelpe andre. Samtidig som det tok mye av tiden hans å hjelpe andre, var dette noe han trivdes med og som styrket selvtilliten hans. Det var altså når han skulle skrive at sperrene dukket opp, med en gang han hørte ordet fortelling stivnet han helt. Normann var enig i mine observasjoner: «For elever som strever med skrivingen sin, tror jeg at DST kan være et velfungerende godt alternativt uttrykk for å formidle kunnskap». For akkurat denne gutten var det viktig å få hjelp med manuset. Han trengte mye oppmuntring og forsikringer om at manuset skulle være hans hjelpemiddel i arbeidet med å utvikle en historie, at det ikke fantes noen fasit på oppgaven og at rettskriving ikke var nødvendig. Han skrev manuset slik han ville sagt det muntlig, noe som gjorde det lettere for ham å slappe av og fokusere på det han ville fortelle. Manuset ble etter fire dagers arbeid seende slik ut: [ t i l t ] # D i g i t a l e f o r t e l l i n g e r S i d e

Denne filmen er viktig!

Denne filmen er viktig! Tittel: Sinna Mann Regi: Anita Killi Manus: Anita Killi etter en bildebok av Gro Dahle Produksjon: Trollfilm Spilletid: 20 min. Utgiver: Norsk filminstitutt Bonus: Filmen Tornehekken (13 min) og veiledningsbok.

Detaljer

Fra nachspiel. Akkurat «Ulvene i korridoren» begynte med et nachspiel. Det var ikke mitt nachspiel, men naboens. Selv om jeg ble brutalt

Fra nachspiel. Akkurat «Ulvene i korridoren» begynte med et nachspiel. Det var ikke mitt nachspiel, men naboens. Selv om jeg ble brutalt Fra nachspiel til ferdig tegneserie Av Roy Søbstad For tiden jobber jeg med en lengre serie som heter «Ulvene i korridoren». Den skal etter planen komme ut som album på Jippi Forlag i løpet av 2011. Skal

Detaljer

Å arbeide med digital historiefortelling som uttrykksform på ungdomstrinnet - Men æ kan jo itj lag ei fortelling, æ e itj nåkka flink te å skriv!

Å arbeide med digital historiefortelling som uttrykksform på ungdomstrinnet - Men æ kan jo itj lag ei fortelling, æ e itj nåkka flink te å skriv! Å arbeide med digital historiefortelling som uttrykksform på ungdomstrinnet - Men æ kan jo itj lag ei fortelling, æ e itj nåkka flink te å skriv! Av Runa Jupskås Gutten som ikke synes han er flink til

Detaljer

Innhold. Første utkast. 39 Fra nachspiel til ferdig tegneserie Artikkel skrevet for [tilt] nr. 1/2011. 47 Forsideutkast. 50 Skisser og notater

Innhold. Første utkast. 39 Fra nachspiel til ferdig tegneserie Artikkel skrevet for [tilt] nr. 1/2011. 47 Forsideutkast. 50 Skisser og notater Bonusmateriale Innhold 3 Ulvene i korridoren Første utkast 39 Fra nachspiel til ferdig tegneserie Artikkel skrevet for [tilt] nr. 1/2011 47 Forsideutkast 50 Skisser og notater 62 Alternative versjoner

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Rapport prosjekt til fordypning

Rapport prosjekt til fordypning Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen ! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen LNU konferansen! Tromsø, 2015!!!! Anita Normann! Program for lærerutdanning, NTNU! DST er akkurat som et Kinderegg. Du får tre ting på en gang.!!

Detaljer

- et tverrfaglig temaarbeid. Tema: Hus, kulturarv og identitet - hvordan folk i elevenes nærmiljø har bodd og levd.

- et tverrfaglig temaarbeid. Tema: Hus, kulturarv og identitet - hvordan folk i elevenes nærmiljø har bodd og levd. Et FoU prosjekt gjennomført i 9. klasse på Skarpengland skole våren 2006. av Tor Jarle Wergeland institutt for kunst og håndverk HiA Digital fortelling - et tverrfaglig temaarbeid Tema: Hus, kulturarv

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis

1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis 1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis Dette er ikkje ein teikneserie Kva er ein teikneserie? «sidestillede billedlige og andre

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

av en skjønnlitterær tekst, som gir mulighet til å visualisere de fortellertekniske aspektene.

av en skjønnlitterær tekst, som gir mulighet til å visualisere de fortellertekniske aspektene. Boktrailer Kompetansemål Muntlig kommunikasjon Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Undervisningsopplegg knyttet til

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Prosjektevaluering 2014

Prosjektevaluering 2014 Prosjektevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Dramatisering av Skinnotten Periode: uke 13-25 1. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Etter bokstavprosjektet startet vi opp med samtaler og en

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult Eksamen 21.05.2015 NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel Bruk

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 Syng og sans med kort! Det startet med at William på to år kom hjem fra barnehagen og sang «Bæ, bæ, lille lam» til et illustrert sangkort. En genial idé, tenkte

Detaljer

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: fylles ut av eksamenskontoret FAGKODE: fylles ut av eksamenskontoret VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer